ER UNGINFO PRESENTER

Transkript

1 UNGINFO PRESENTERER

2 Møllergata 3, 0179 Oslo Tlf: Man-Fre Lør Spør oss om alt! UngInfo drives av UngOrg Barne og Ungdomsrådet i Oslo

3 1. HVA SKAL DU VELGE? Forvirra? Og usikker på hva du skal velge? Du er ikke alene! Dette er en naturlig reaksjon når man har så mye å velge mellom. Å velge veien videre kan være veldig vanskelig og forvirrende. Men da er det bra Unginfo er her så vi kan gi deg noen tips på veien. I dette heftet finner du informasjon og tips slik at valget om høyere studier kan bli lettere. Lykke til med valget ditt! HVORDAN VELGE UTDANNING? Bruk tid. Å bruke god tid på å finne ut av hva man vil, er viktig. Det er lettere å føle seg sikker på valget sitt hvis man har tatt seg god tid til å finne ut av hva som finnes og hva som passer for deg. Snakk med folk som har tatt valg tidligere. Benytt anledningen til å snakke med studenter ved universiteter og høgskoler på Åpen dag. Her har du en kjempemulighet til å tømme deg for spørsmål. Hvordan trives de på skolen? Hva har de tenkt til å gjøre etter endt utdanning? Hvorfor søkte de denne utdanningen og denne skolen? Ikke vær redd for å stille spørsmål de studentene som stiller opp bruker hele denne dagen til å svare på spørsmål fra elever. Bli kjent med deg selv. Denne delen er kanskje den viktigste. Kjenn etter hva som er viktig for deg, både med utdanningen og i jobb. Lytt til erfaringer og tips. Når du skal «bli kjent med deg selv» kan ofte foreldre, venner og andre bekjente bidra i slike spørsmål. De kjenner deg godt og kan gi ærlige tilbakemeldinger. Kjenner du kanskje noen som har studert som kan dele sine erfaringer og gi tips eller råd? Bruk tid, snakk med folk som har tatt valg tidligere, bli kjent med deg selv og lytt til erfaringer og tips.

4 ELLER VIL JEG HELST BLI FERDIG UTDANNET SÅ RASKT SOM MULIG? ELLER HAR JEG NOEN TANKER OM HVILKET FAGOMRÅDE/BRANSJE JEG ABSOLUTT IKKE VIL JOBBE INNENFOR? HVOR HAR JEG LYST TIL Å VÆRE? HVA HAR JEG LYST TIL Å HOLDE PÅ MED TIL DAGLIG? ELLER PRAKSIS? HVA ER JEG FLINK TIL? ER DET VIKTIG FOR MEG AT JEG JOBBER MED NOE SOM ER GIVENDE? ER DET VIKTIG AT JEG TJENER GODT MED PENGER? ER DET VIKTIG FOR MEG Å FÅ HJELPE ANDRE? ER DET VIKTIG FOR MEG Å VÆRE SJEF? I HVILKEN TYPE JOBB FØLER JEG AT JEG KAN FÅ MEST MULIG TILBAKE I FORHOLD TIL MINE VERDIER? HVA MÅ/BØR JEG STUDERE FOR Å JOBBE MED DETTE? FINN INFORMASJON OM MULIGHETENE

5 Bruk tiden på å skaffe deg informasjon. Når du vet hva som er viktig for deg, vet du lettere hva du skal lete etter av informasjon. Du finner mye informasjon på nett, på skolenes nettsider, på utdanningsmesser osv. Vi vil trekke frem utdanning.no og samordnaopptak.no som to gode nettsider å lete etter informasjon. Utdanning.no Utdanning.no bruker vi ofte på Unginfo når vi veileder ungdom. I søkefeltet i høyre hjørne på utdanning.no kan du søke etter interesser, som for eksempel søkeordet «dyr». Da kommer det opp en liste med alle utdanninger og yrker som har med dyr å gjøre. Der finner du informasjon om hva man kan bli/hva du bør studere for å bli det du vil, hvor mye du kan forvente å tjene og intervjuer med studenter og ansatte som har med dette å gjøre. Nettsiden er laget av Kunnskapsdepartementet og er nøytral. Samordnaopptak.no Dette er nettsiden der man søker til all offentlig høyere utdanning i Norge. Der finner du blant annet informasjon om inntaksgrenser, hvilke skoler som tilbyr hva og informasjon om hvordan du kan regne vitnemålet ditt. HVA VIL DU JOBBE MED? VS. HVA VIL DU LÆRE MER OM? Noen av oss vet hva vi vil jobbe med. Kanskje du vet at det er viktig for deg å jobbe med mennesker, eller dyr, eller media eller økonomi. Da kan man lete på nett etter hvilke utdanninger du kan ta for å få jobbe med det du har lyst til. Hvis du ikke aner hva du vil jobbe med kan du prøve å skrive ned noe du kunne tenke deg å lære mer om. Kanskje du vil lære om politikk eller foto. Hvis man vet dette, kan man søke seg inn på et studie som har med dette å gjøre, for å se om du vil fortsette med det. I løpet av studietiden utvikler du deg og kan bruke tid på å finne ut av hva du vil jobbe med, samtidig som du får deg en utdanning.

6 VELG DET DU HAR LYST TIL OG DET DU ER MEST MOTIVERT FOR! Gjør du det er det mindre sjanse for at du angrer på valget ditt senere. Alle har rett til å velge sin egen utdanning. Selv om mennesker rundt deg kan gi mange velmenende råd, så er det uansett DU som må velge hvilken utdanning DU tror vil være riktig for akkurat DEG! Husk at du kan komme innom Unginfo og snakke med oss. Vi kan sette oss ned og «tenke høyt» sammen for å sortere tankene litt. 2. SKOLESYSTEMET HVA OG HVOR VIL DU STUDERE? Når du har generell studiekompetanse kan du søke både på universitet og på høgskole. Dine interesser og ferdigheter, hvordan du liker å studere, hvor du vil bo, økonomi, og hva slags karakterer du har fra Vgs bestemmer hvilken utdanning du kan ta. Du kan studere ved universiteter, høgskoler, vitenskapelige høgskoler og private skoler og institutter. Forskjellen på slike institusjoner er ikke stor, men handler i stor grad om hvilken type utdanning du finner der og undervisningsform. Her kan du lese litt om forskjellene og likhetene ved institusjonene. Universitetet Undervisningen ved universitetene blir ofte gitt i form av forelesninger og i seminargrupper. Du står forholdsvis fritt til å legge opp studiedagene slik du selv synes er best. De fleste studiene har obligatoriske oppgaveinnleveringer i løpet av semesteret, men måten du løser oppgavene og kommer deg gjennom pensum på er som regel helt opp til deg selv. Det er vanlig at flere studenter danner kollokvier (studiegrupper) på 3-5 personer som samarbeider om å hjelpe hverandre gjennom pensum. Dette er en effektiv og sosial måte å studere på. På universitetet er det stor frihet, men det kreves også stor selvdisiplin. Dette i og med at du får mye ansvar for selv å lære pensum. Med universitetsutdanning får du sjelden en konkret yrkestittel, men du får unik kompetanse på mange viktige felt. Noen universitetsutdanninger er imidlertid profesjonsrettede. Eksempler på dette er legestudiet og psykologutdanningen.

7 Høgskoler Undervisningen på høgskolene er en kombinasjon av forelesninger, oppgaveinnleveringer, prosjekter, praksisperioder og eksamener. Det er mer obligatorisk undervisning enn på universitetene. Studentene er som regel organisert i klasser og får tett oppfølging fra lærerne. Sånn sett ligner høgskoleundervisningen mer på klasseromsundervisningen du kjenner fra videregående. Utdanningen er ofte mer yrkesrettet på høgskolene det vil si at mange av utdanningene fører til en bestemt yrkestittel. Du kan eksempel bli ingeniør, fysioterapeut, lærer, sosionom, økonom eller sykepleier. Private skoler Det finnes både offentlige og private høgskoler. Ved de offentlige er undervisningen gratis. Pensumbøker og annet materiell må man kjøpe selv. På de private høgskolene må du som regel betale skolepenger i tillegg. Ønsker du å gå på en privat høgskole, er det viktig å kontakte den aktuelle høgskolen for å sjekke priser, om de er godkjent av Lånekassen og hva slags utdanning du får for pengene. BI og Markedshøyskolen er eksempler på private skoler i Oslo. Annet Det finnes også andre typer skoler. Eksempel på dette kan være kunstskoler, IT-skoler, reiselivsskoler, skoler for hudpleie eller kosmetikk eller annen type yrkesrettede utdanninger (som for eksempel fagskoler). Studiene er ofte av kortere varighet enn et høgskole- eller universitetsstudier. Velger du en slik utdanning så er det ekstra viktig at du sjekker hva slags utdanning du får for pengene og hvilke jobbmuligheter du vil ha etter studiene. Enkeltemnestudent Dette innebærer at man får studierett til kun enkelte fagemner, i stedet for studieplass på en hel bachelorgrad. Dette kan være greit hvis du bare vil prøve deg på et emne for å finne ut av om du liker faget eller ikke, eller hvis du ikke har kommet inn på det du søkte på. Emnene man kan melde seg opp i er gjerne de som har ledige plasser etter at programstudentene har valgt hvilke fag de vil ha. Noen emner er også åpne for alle, eksempelvis ex.phil og ex.fac. Det er forskjellige frister for når man kan søke som enkeltemnestudent sjekk den aktuelle skolen for mer informasjon.

8 HVA BETYR BACHELOR? HVA SLAGS KARAKTERER FÅR MAN OG HVORDAN ER HØYERE UTDANNING BYGGET OPP? HER ER NOEN FORKLARINGER, MEN IKKE HENG DEG OPP I DETTE HVIS DU SYNES DET ER FOR VANSKELIG DU FÅR NEMLIG OGSÅ INFORMASJON OM DETTE NÅR DU STARTER SOM NY STUDENT. STUDIEPOENG OG EMNER På videregående har man fag, på høyere studier har man oftest emner. Disse emnene (fagene) er litt som videregående men man har kanskje bare 2, 3 eller 4 emner for hvert halvår. Hvert emne beregnes i studiepoeng (sp). For å gi et eksempel kan du få beskjed om at du må ha 60 studiepoeng på ett år. Hvis emnene på skolen din er verdt 10 studiepoeng hver, kan du ta tre emner det ene semesteret (30sp) og tre emner det andre semesteret (30sp) = Ett års fulltidsstudie med 60 sp. Beregningen er vanligvis 60 studiepoeng for et fullt studieår for heltidsstudenter. Dette tilsvarer beregningen i ECTS (European Credit Transfer System), med 60 credits for et studieår. I hvert av disse emnene får du en karakter. 30 sp (semester) + 30 sp (semester) = 60 sp (studieår heltid)

9 KARAKTERSYSTEM Karaktersystemet ved universiteter og høgskoler består av karakterene A, B, C, D, E og til slutt F som er strykkarakter. Denne skalaen er i tråd med ECTS (European Credit Transfer System) og er dermed lik skalaer som brukes i mange andre land. På den måten skal det være lettere å kunne studere i utlandet. I noen emner benyttes i stedet kun bestått/ikke bestått. STUDIEPROGRAM Alle definerte utdanningsløp som fører fram til avsluttende grad (årsstudium, høgskolekandidat, bachelor og master) får betegnelsen studieprogram. På videregående heter det utdanningsprogram. Når du søker på samordna opptak søker du ofte på et studieprogram. Det vil si at hvis du kommer inn på ditt valgte studieprogram som f.eks en bachelor, har du kommet inn for de tre årene en bachelor tar, og du trenger ikke å søke på nytt for hvert år slik som på videregående. GRADSSYSTEM Årsstudium 1-årig studie. Mange prøver et årsstudium for å se om de liker studiet og det kan være greit hvis man er usikker på hva man skal velge. Mange av årsstudiene på universitetene kan inngå i en bachelorgrad senere. I tillegg kan noen av dem være grunnlag for etterpå å kunne søke seg inn på en 5-årig mastergrad. Høgskolekandidat 2- eller 4-årige fulltidsstudier ved høgskole, gir tittelen høgskolekandidat. På Høgskolen i Oslo kan man for eksempel ta et to-årig fulltidsstudie og bli høgskolekandidat trafikklærer.

10 Bachelorgrad Denne oppnås vanligvis etter 3 års studier eller 180 avlagte studiepoeng. En bachelor kan tas både på universitet og høgskole. Profesjonsstudier Disse har fastlagte fagplaner over flere år innenfor et spesielt fagområde. 3-årig studium gir en bachelor, 5-årige gir en mastergrad og 6- årige studier gir egne grader. Eksempel på profesjonsstudier er medisin og jus. Mastergrad Dette er en 2-årig fordypning av bachelorgraden og noe man ofte tar etter endt bachelorgrad. Noen masterstudier er lagt opp som 5-årige profesjonsstudier med en fast oppbygning (integrerte masterstudier). Dette gjelder blant annet tannlegestudiet, jus, farmasi, teknologi og informatikk. Doktorgrad Disse studiene gjennomføres innenfor rammene av et forskerutdanningsprogram, og skal etter innføring av kvalitetsreformen gi graden Ph.D. Doktorgradskandidater som ikke har fulgt et slikt program, får graden dr.philos. Årsstudium, høgskolekandidat, bachelor, profesjonsstudie, mastergrad og doktorgrad.

11 3. ANDRE VEIER TIL GENERELL STUDIE- KOMPETANSE Hvis du har bestemt deg for å studere ved universitet eller høgskole, men ikke har generell studiekompetanse finnes det allikevel noen muligheter. For å benytte deg av disse mulighetene må du fylle visse krav. Nedenfor kan du se om noen av disse passer for deg. Ta gjerne kontakt med Unginfo hvis det er noe du lurer på. PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Du kan oppnå generell studiekompetanse etter yrkesfag ved å fullføre og bestå det som heter Påbygging til generell studiekompetanse i Vg3. Før dette må du ha fullført og bestått Vg1 og Vg2 på et yrkesfaglig utdanningsprogram eller oppnådd yrkeskompetanse med eller uten fag-/svennebrev. 23/5-REGELEN 23/5-regelen gir deg som er litt eldre og ikke har videregående opplæring en mulighet til å søke høyere utdanning. Da må du være fylt 23 i løpet av opptaksåret, og ha fem års yrkespraksis og/eller utdanning. Yrkespraksis kan være: omsorgsarbeid (for eksempel om du er hjemme med barn) militær- eller siviltjeneste lønnet arbeid Utdanning kan være: fullførte kurs i videregående opplæring folkehøgskole Fyller du kravene over til yrkespraksis og/eller utdanning, er det nok med følgende fag for å få generell studiekompetanse: norsk, engelsk, matematikk, naturfag, historie og samfunnsfag. Se mer på samordnaopptak.no

12 Dette betyr at hvis du er år og har hatt yrkespraksis eller utdanning de siste årene, kan du bruke de neste årene til å ta de fagene du mangler. Disse kan du for eksempel ta som privatist. VOKSENOPPLÆRINGEN «VOKSENRETT» Fra og med det året du fyller 25 år, har du som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke fullført videregående opplæring, etter søknad rett til gratis videregående opplæring (voksenrett). Hvis du går på videregående opplæring som voksen blir du vanligvis plassert i en klasse med andre voksne. Du kan velge utdanning innen yrkesfag eller studieforberedende og du trenger ikke ta fag du allerede har tatt. Du kan fortsatt søke hvis du ikke fyller kravene over, men da er du ikke garantert plass, og blir plassert på venteliste. Har du spørsmål om voksenopplæring, kontakt Oslo Voksenopplæring Servicesenter. Der kan du også en time for råd og veiledning. Retten gjelder også deg som er innvandrer med oppholdstillatelse og som ikke har fullført tilsvarende videregående opplæring i hjemlandet. Dersom læreplanen fastsetter en opplæringstid på mer enn tre år, har du rett til den opplæringstiden som er fastsatt i læreplanen. Sjekk ut vilbli.no for mer informasjon. Du har også rett til å få kartlagt din realkompetanse i forhold til ønsket sluttkompetanse. Du kan få starte videregående opplæring fra det nivået du er på. Karoline Kristiansens vei 8, Fyrstikktorget på Helsfyr, oslovo.no Telefon:

13 REALKOMPETANSE Er for deg som ikke har generell studiekompetanse og som fyller minst 25 år i søknadsåret. Da kan du søke om opptak på grunnlag av realkompetanse enkelte steder. Realkompetanse er all den kompetansen en person har skaffet seg gjennom lønnet eller ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller på annen måte. Hver enkelte skole vurderer hva som kvalifiserer som realkompetanse, så kontakt det aktuelle lærestedet hvis du lurer på om du er kvalifisert som realkompetansesøker. 3 er studieforberedende, gir deg generell studiekompetanse og forbereder deg til videre studier på universitet eller høyskole. De 9 andre er yrkesfaglige og du kan gå ut i jobb etter fullført videregående skole. Felles for alle studieprogrammene er fagene matte, norsk, engelsk, naturfag og samfunnsfag, men det er et mindre antall timer med teorifag på yrkesfag enn på studieforberedende. I tillegg har alle linjene egne programfag. Realkompetanse er all den kompetansen en person har skaffet seg gjennom lønnet eller ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller på annen måte.

14 4. Å TA OPP FAG PRIVATIST Hvis du har lyst til å heve snittet på vitnemålet ditt, for å komme inn på ett ønsket studie eller av andre grunner, er det fullt mulig å gjøre som privatist. Da betaler du for eksamen i fag du melder deg opp til. Man kan melde seg opp til privatisteksamen to ganger i året; fra 25. aug-15. sept, og 15. jan-1. feb. Oppmelding og mer informasjon finner du på privatistweb.no. Pr. fag betaler man en eksamensavgift. Prisen i år er på 378 kr pr. fag man tar for første gang. Hvis man skal ta opp fag fordi man vil forbedre karakteren man har i faget fra før, så er avgiften 775 kr pr. fag. Med denne avgiften betaler du bare for eksamen. Men det finnes som privatist også muligheter for undervisning i fagene. Privatskole Det finnes en rekke privatskoler hvor du kan betale for undervisning i enkeltfag eller ta hele videregående skole. Hva som tilbys, varierer fra skole til skole. Det lureste er å ta kontakt med skolen og undersøke selv. Husk å spørre om hva det koster. Fordelen med privatskoler er blant annet at du får undervisning og oppfølgning i de ulike fagene, i tillegg til å få rettet oppgaver. Hospitering Hospitering betyr at du følger undervisning i en vanlig klasse. Ta kontakt med en offentlig videregående skole som tilbyr faget du skal lese. Hør om du kan få følge undervisningen. Kanskje får du ikke rettet prøver og oppgaver, men det vil jo hjelpe bare å få være til stede og følge med i timene. Lese selv Det er fullt mulig å ta fag som privatist uten å følge noen form for undervisning. Sørg bare for å skaffe deg den godkjente læreplanen for faget. Hvordan du forbereder deg fram til eksamen, er ellers opp til deg selv.

15 Foto: Kalilo via sxc.hu

16 5. FRIÅR Er du fortsatt usikker på hva du skal velge? Husk at du nå har muligheten til å ta deg ett friår eller to. Det er ikke slik som med videregående der du må ta undervisningen innenfor en viss tid. Nå kan du faktisk vente litt før du bestemmer deg. Ved å ta et friår kan du bruke tid på å finne mer informasjon og bli bedre kjent med deg selv. Det finnes flere ting du kan bruke tiden din på. Her har vi listet opp noen av dem. Vi har informasjon om dette på våre nettsider og i senteret vårt. Husk at du kan besøke oss for mer informasjon og veiledning. FOLKEHØGSKOLE Et år på folkehøgskole omtales ofte som ditt år. Folkehøgskoler har som regel ikke eksamen, men er ment som et år der du kan konsentrere deg om en eller flere av dine personlige interesser. Dette kan være for eksempel musikk, dans, forming, drama, religion, miljøvern, foto, friluftsliv, idrett, skrivekunst eller språk. På folkehøgskole er det vanlig å bo på internat ved skolen, og for mange er dette første gangen de flytter hjemmefra. Hybelen og måltidene er inkludert i skolepengene du betaler. Folkehøgskoler kan kalles en myk overgang til livet på egenhånd. Man får ingen studiepoeng eller lignende for å gå på folkehøgskole. Men man får imidlertid 2 tilleggs poeng som regnes sammen med skolepoengene fra videregående, hvis man senere skal søke høyere utdanning ved høgskole/universitet. Prisene for skoleåret varierer etter hvilken skole du velger, men også hvilken linje du vil gå og eventuelle studieturer du er med på. Sjekk derfor den enkelte skole du er interessert i. Folkehøgskolene er godkjent av Lånekassen. Kontakt derfor Lånekassen på lanekassen.no eller tlf: for informasjon om økonomisk støtte. Et år der du kan konsentrere deg om en eller flere av dine personlige interesser. Sjekk ut folkehogskole.no

17 NYTTIGE SIDER: Folkhogskola.nu folkehøgskoler i Sverige Hojskolerne.dk folkehøgskoler i Danmark Skulin.fo folkehøgskoler på Færøyene Folkhogskolor.fi folkehøgskoler i Finland Husk: sjekk om du får støttet av Lånekassen! REISE Det finnes forskjellige måter å reise til utlandet på. Man kan dra på egen hånd eller gjennom en organisasjon eller skole. Du kan velge mellom å studere, dra på språkkurs, engasjere deg i en organisasjon i Norge der du kan dra til utlandet, være au-pair, delta på arrangementer, jobbe eller jobbe som frivillig. Unginfo har Ut i verden-brosjyrer og info på ung.info der du kan lese mer! JOBBE Å jobbe noen år kan være en fin måte å bruke tiden mens man tenker på hva man vil studere, samtidig som man tjener litt penger. På Unginfo kan du få veiledning i søknadsskrivingen og få tips til jobbjakten. Vi tilbyr også gratis individuell intervjutrening. På våre nettsider kan du også laste ned maler til CV og søknad og jobbsøkerbrosjyren «Hvordan få jobb som ung i Oslo». Å jobbe noen år kan være en måte å bruke tid på å tenke ut av hva man vil studere, samtidig som man tjener litt penger.

18 6. OPPTAK OG POENG- BEREGNING Karakterpoeng: Gjennomsnittskarakter x 10 + Realfagspoeng + Språkpoeng + Kjønnspoeng (utvalgte studier) + Poeng for opptaksprøve (utvalgte studier) = Skolepoeng (i kvote for førstegangsvitnemål) Skolepoeng (inkl. eventuelle forbedringer eller nye fag): Skolepoeng + Alderspoeng + Tilleggspoeng (for førstegangstjeneste eller folkehøgskole eller høyere utdanning) = Konkurransepoeng (i ordinær kvote)

19 KVOTE FOR FØRSTEGANGSVITNEMÅL VS. ORDINÆR KVOTE Kvote for førstegangsvitnemål er for søkere som ikke fyller mer enn 21 år i søknadsåret og som etter vanlig videregående opplæring har fått vitnemål som gir generell studiekompetanse. Ordinær kvote er for alle andre. Hvis man tar opp fag eller tar nye fag som privatist etter at man har fullført videregående skole, så søker man altså i ordinær kvote. NYTTIGE NETTSIDER Utdanning.no Her finner du informasjon om en rekke forskjellige yrker, samt utdanningsmuligheter i Norge. Du kan søke etter universiteter, høgskoler, folkehøgskoler og videregående skoler. I tillegg kan man lese yrkesintervjuer, artikler om rettigheter, studentaktiviteter ved institusjonene osv. Utdanning.no drives av Kunnskapsdepartementet. Samordnaopptak.no Samordna opptak er fellessiden hvor du søker på alle offentlige høgskoler og universiteter. Her finner du også oversikt over poenggrensene som var gjeldende for å komme inn på de forskjellige studiene ved forrige opptak. Lanekassen.no Hos Lånekassen kan du søke om stipend og studielån. Alt utbetales som lån, men hvis du består eksamen så blir deler av studielånet omgjort til stipend. Du søker om lån/stipend direkte på Lånekassens nettside. Du behøver kodene til MinID for å logge inn. Ansa.no Hvis du vil studere i utlandet kan det være lurt å ta kontakt med ANSA. De har en god oversikt over studier i utlandet, hvilke skole som er godkjent av Lånekassen og de kan gi deg gratis informasjon og veiledning. Hvis du vil studere i utlandet kan det være lurt å ta kontakt med ANSA.

20 7. HVA SKJER NÅR 1. FEBRUAR Nettsidene til Samordna Opptak åpner for registrering av nettsøknad. 1. MARS Søknadsfrist for tidlig opptak, særskilt vurdering, utenlandsk utdanning, IB, realkompetanse, Politihøgskolen. 15. APRIL Ordinær Søknadsfrist. 18. MAI Resultat av tidlig opptak. 1. JUNI Nå skal du ha mottatt omslagsark. Hvis ikke, kontakt Samordna opptak. Omslagsark skal fylles ut og returneres til det lærestedet som er oppgitt på omslagsarket. 1. JULI Frist for ettersending og omprioritering 10. JULI Siste frist for adresseendring. På nett er fristen 15. juli 20. JULI Hovedopptak. Resultatet kommer på nett. Logg deg inn hos Samordna opptak for å se om du har kommet inn. Restetorget åpner. 26. JULI Svarfrist 29. JULI Lokale etterfyllingsopptak 4. AUGUST Nasjonalt etterfyllingsopptak. Til enkelte studier kan det foretas ytterligere etterfyllingsopptak fra ca. 4 august og utover. Ca. 15 august er det studiestart!

21 UNGINFO Ung.info, Vi svarer på spørsmål omhøyere utdannelse! Vi kan snakke med deg dersom du ikke helt vet hva du skal velge og vet mye om hvilke muligheter som finnes. Du kan sende mail, ringe eller komme innom senteret vårt i Møllergata 3. Vi har alltid tid og lyst til å prate med deg! Vi vet også mye om jobbsøking og andre spørsmål. VI KAN OGSÅ HJELPE DEG MED MYE MER ENN HØYERE UTDANNELSE: Lurer du på hvordan du skal få jobb? Har du lyst til å studere i utlandet? Trenger du hjelp til å leie bolig? Trenger du en oversikt over helsetilbud for ungdom? Noe annet du lurer på? Da kan vi hjelpe deg med det også! HOS OSS KAN DU: Låne PC som du kan surfe of printe fra Låne telefon Få hjelp til alle praktiske ting du trenger Alt er gratis. Så kom innom på en kopp te eller kaffe!

22 SPØR OSS OM ALT

23 Møllergata 3, 0179 Oslo Tlf: Man-Fre Lør UngInfo drives av UngOrg Barne og Ungdomsrådet i Oslo

24 UNGINFO PRESENTERER