Hellas på vei ut av euroen?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hellas på vei ut av euroen?"

Transkript

1 Hellas på vei ut av euroen? 26. januar 2015 Med 99.8% av stemmene talt opp, ligger Syriza an til å få 149 mandater i parlamentet, 1 mandat unna rent flertall. Syriza vil nå forhandle med The Independent Greeks part, og To Potami, for å danne en flertallsregjering. Usikkerheten om regjeringsplattform er stor, og det er ikke mye de tre partiene er enige om foruten at de vil forhandle om gjeldslettelser. De første reaksjonene i markedet er at euroen svekker seg. Risikoen for at Hellas blir presset til å trekke seg fra eurosamarbeidet har økt med det klare mandatet fra velgerne om å gå i gjeldsforhandling med IMF og EU. Baksiden av eurosamarbeidet, som tvinger alt for forskjellige land sammen i en valutaunion, viser seg nå. Vi tror at jo lenger euroen vedvarer, og veksten forblir svak, så vil de politiske spenningene bare øke. At sentralbanken skal begynne å trykke penger vil kunne øke de økonomiske forskjellene, siden lavere renter og mer likviditet har en tendens til å gagne de som eier aksjer og eiendom mest. For Hellas er det åpenbart at det trengs gjeldslettelse. For landene i nord er det like åpenbart at de ikke har lyst å gi slike lettelser. De politikere som gir store lettelser til andre land, vil trolig ikke bli gjenvalgt. Når krybben er tom bites hestene sies det. Det kan bli resultatet fremover i Europa, med flere protestvalg i andre euroland. Løsningen er enten en enda tettere politisk og økonomisk union, eller å gjøre valutasamarbeidet løsere, slik at valutakursene bedre tilpasses de enkelte medlemslandene. Det er ingenting i veien for at Hellas kan gå ut av euroen og forbli medlem av EU. Det er jo både England og Sverige med fritt flytende valutaer, og Danmark med fast kurs mot euroen. Det er kun et spørsmål om politisk vilje. Noe må gjøres. Den mest sannsynlige løsningen er at Hellas får lenger tid til å betale tilbake lånene, og enda lavere renter. For å få det, må Hellas love å fortsette med sparetiltak, men med ny regjering vil det nå skje ved at de skattlegger de rikeste hardere. Blir ikke Hellas enige med IMF/EU innen 1. mars er kassen tom, og det ligger da an til at de må misligholde statsgjelden. Hellas i krise. Foreløpig liten smittefare til andre land takket være ECB Elisabeth Holvik Sjeføkonom SpareBank 1 Gruppen Kilde: SpareBank 1 og Macrobonds

2 ECB LOVER MINST MRD NYTRYKTE EURO På rentemøte torsdag i forrige uke lovet den europeiske sentralbanken (ECB) å trykke opp EUR 60 mrd hver måned, inntil inflasjonen har stabilisert seg på vei mot målet om nær 2% prisvekst på mellomlang sikt. Beløpet var litt i overkant av det markedet hadde ventet, og bidro til å løfte aksjemarkedet og presse ned renter på statsobligasjoner i Europa. Særlig viktig er det at sentralbanken lovet å fortsette å trykke penger helt til den ønskelige effekten er oppnådd. Beløpet mrd euro er summen av de månedlige kjøpene frem til september Danmark kuttet renten til -0,35% etter annonseringen fra ECB. Canada kuttet også renten forrige uke til 0,75%, og det er første rentekutt siden 2009, med henvisning til at lav oljepris vil dempe inflasjonen. I USA forventer stadig flere at sentralbanken vil skyve på tidspunktet for første renteheving. Det er priset inne kun en 50% sannsynlighet for renteøkning i oktober. Aksjemarkedet i Europa, målt ved FTSE Eurofirst 300 steg vel 5% forrige uke, og det er den sterkeste oppgangen på en uke siden Euroen har svekket seg betydelig siden ECB begynte å signalisere at de ville starte med pengetrykking i fjor høst, og bare på fredag svekket euroen seg med 0,9%. Euroen er nå på det svakeste nivået på 11 år, og mange venter at svekkelsen vil fortsette og nå paritet mot USD. I dag må en betale 1,11 USD pr euro. Forventninger om at sentralbanken skal kjøpe opp statsgjeld har presset ned renten på statsobligasjoner i Europa betydelig, og renten på en tysk 10 års statsobligasjon er nå 0,35%. Som vi skrev i månedsrapporten som ble publisert 1. desember, så ventet vi at USD ville fortsette å styrke seg, og at det ville bidra til en ytterligere svekkelse av oljeprisen. Som figuren under viser, så er det fortsatt et stykke fra dagens USD og til det langsiktige gjennomsnittet for USD siden Med videre pengetrykking fra både Japan og nå Europa venter vi at USD vil fortsette å styrke seg videre. Det kan føre til en noe lavere oljepris. Kronekursen svekket seg som vanlig mot slutten av året, og svekkelsen ble forsterket av det kraftige fallet i oljepris. Vi venter at kronen kan styrke seg noe mot euro, men forventer en videre svekkelse mot USD. Norge kan fremstå som en relativt trygg havn for kapital i en urolig verden. Det kan gi støtet til en sterkere krone utover året, når pengetrykkingen i Europa tiltar. Faren for økt kapitalinngang, i tillegg til utsikter til svakere vekst som følge av lavere oljepris, vil trolig gjøre at Norges Bank kutter renten flere ganger i løpet av året. Første rentekutt kommer allerede på neste rentemøte 19. mars. Nye signaler fra sentralbanken kan ventes i forbindelse med Årstalen 12. februar. Forvent økt volatilitet! En uheldig bieffekt av økt regulering av banker er at en har mistet den støtputen som banker representerer i perioder med markedsuro. Det ekstremt store utslaget som vi så i valutakursen til Sveits ville normalt ha blitt dempet ved at banker ville tatt noe av risikoen på egne bøker. Dette er de forhindret fra med ny bankregulering. Dermed blir svingningene større, og risikoen skyves videre til kundene. Dette er noe en må forvente vil kunne skje om andre valutaer eller markeder kommer under press. Så årets advarsel er: ta høyde for økt volatilitet og større utfallsrom! USD og oljeprisen, gjennomsnitt siden 1970 Side 2 av januar 2015

3 ECB SLÅR TIL MED KRAFTIG PENGETRYKKING! Som ventet annonserte ECB i forrige uke at de vil starte å trykke penger, på samme måte som sentralbankene i USA og England har gjort, og som Japan holder på med. ECB skal trykke opp 60 milliarder euro hver måned, ved å kjøpe opp inntil 1/3 av hvert medlemslands statsgjeld. Måler er å presse ned rentene i euroområdet, slik at investorer blir presset til å investere i aktivaer med høyere risiko, som aksjer, eiendom med mer. I tillegg vil pengetrykkingene svekke euroen, og på den måten bedre euroområdets konkurranseevne. Håpet er at pengetrykking vil øke aktiviteten i økonomien og presse opp prisveksten. Problemet er at krisen i Europa er en kombinasjon av for høy gjeld, en raskt aldrende befolkning og motvilje mot å innføre vekstfremmende reformer. Risikoen med å trykke penger er at mange land kan utsette å innføre nødvendige strukturelle reformer. Dermed blusser konflikten mellom Tyskland og de Søreuropeiske landene, inkludert Frankrike, opp igjen. Med pengetrykking utsetter en å ta tak i de underliggende problemene. Men de forsvinner neppe. Pengetrykking har bidratt til økte forskjeller mellom rike som eier aksjer og eiendommer, og de som ikke har så mye. Skulle det skje i Europa, kan de politiske spenningene bare øke de neste årene. Euroområdet: konsumprisveks Euroområdet: rente på 10 års statslån Percent Percent Prisveksten for hele euroområdet er negativ, og som figuren over til venstre viser, så er prisveksten negativ i de fleste land i euroområdet. Faren for deflasjon var utslagsgivende for at ECB nå starter å trykke penger. Den viktigste beskjeden fra sentralbanken forrige uke var at de nå har ryddet vekk de juridiske hindringer mot å trykke penger, og at de har fått med Tyskland på laget. Rentemøtet er det første som det vil bli offentliggjort møtereferat fra, og referatet vil bli offentliggjort i midten av februar. I følge Draghi var det et så stort flertall for å starte med storstilt pengetrykking nå, at de ikke trengte å stemme over beslutningen. Det var enstemmighet om at det var behov for pengetrykking, men de to tyske medlemmene av hovedstyret i ECB mente at en kunne vente. Dermed vil trolig Dragi på nytt lykkes med å roe markedets bekymring for euroen og gjeldskrisen i Eurolandene. I 2012 lovet Draghi å gjøre "Whatever it takes" for å redde euroen. Det løfte gjorde at markedet roet seg. Beregninger av markedspriser viste at investorer i 2012 trodde det var en 90% sannsynlighet for at euroen ville sprekke. I dag er denne sannsynligheten betydelig mindre, bare rundt 20%. Draghi ser nok en gang ut til å ha lykkes med sin verbale intervensjon, og denne gangen støttet av et solid program for å trykke penger helt til en får prisveksten opp. På mange måter kan en si at dette er "Whatever it takes 2". Valget i Hellas kan føre til ny uro, men foreløpig ser det ut til at Hellas blir vurdert til å være et enkelt lands problem, og ikke et felles problem for alle de Søreuropeiske landene, slik tilfellet var i Side 3 av januar 2015

4 Euroområdet: størrelse på statsgjeld, i EUR mrd EUR/USD Italia Frankrike Tyskland Spania Hellas Størrelsen og åpen slutt fikk effekt Selv om beløpet på EUR 60mrd pr måned også inneholder de allerede vedtatte EUR 10mrd pr måned i sikrede obligasjoner som ECB allerede har begynt å kjøpe, så var totalbeløpet i overkant av det som markedet forventet. ECB sier at de tar sikte på å trykke penger til september 2016, men om ikke inflasjonen da er på god vei mot målet, så vil de fortsette. Denne formuleringen som åpner for at de skal trykke penger til det får tilstrekkelig effekt var kanskje den viktigste meldingen fra ECB. Den ligner på den koblingen sentralbanken i USA gjorde, når de lovet å trykke penger helt til arbeidsledigheten var falt til et bestemt nivå. ECB har med denne formuleringen forpliktet seg til å nå et mål som markedsaktørene kan følge med på i løpende månedlig statistikk. På samme måte som arbeidsmarkedsstatistikk har vært det viktigste å følge med på i USA, vil inflasjonstall bli særlig viktig å følge med på i Europa. Både i USA og England endte sentralbankene opp med å trykke opp om lag dobbelt så mye som de opprinnelig annonserte. Med en formulering som åpner for å kunne trykke mer om ikke inflasjonen kommer opp, vil trolig markedet prise inn at også ECB vil ende opp med å trykke opp betydelig mer enn de EUR de annonserte torsdag. Med et totalt volum på statsgjeld i hele euroområdet på rundt EUR 9 000mrd, utgjør de annonserte kjøpene bare rundt 12% av totalt utestående volum. Det er med andre ord et betydelig rom for å kjøpe mer etter hvert om det skulle bli behov for det. Ved å kjøpe EUR 60 mrd hver måned, vil sentralbankens balanse øke tilbake til det nivå den var på i 2012 i sommeren Det utgjør om lag 10% av euroområdets BNP. ECBs balanse, i EUR tusen mrd ECBs utlånsundersøkelse blant banker Side 4 av januar 2015

5 Risiko knyttet til å kjøpe statsgjeld For ECB ville det å kjøpe opp statsgjeld i stor stil ha påført sentralbanken betydelig risiko. Derfor har de bestemt at det er de nasjonale sentralbankene som skal kjøpe opp nasjonal statsgjeld. Skulle et land påføre kreditorer et tap, vil de nasjonale sentralbankene måtte dekke dette tapet nesten fullt ut. Det er kun en liten del av obligasjonskjøpene som er gjenstand for risikodeling, anslått til om lag 20% av obligasjonene som blir kjøpt opp. ECB har satt et tak på hvor mye av et lands statsgjeld de kan kjøpe opp, og taket er på 33% av utestående lån. ECB vil kunne kjøpe statsobligasjoner fra et land ut fra landets bidrag til ECBs egenkapital. Dette tilsier grovt sett medlemslandenes BNP andel av euroområdets BNP. I tillegg vil ECB kjøpe obligasjoner utstedt av den Europeiske Investeringsbank, og andre europeiske institusjoner. De nasjonale sentralbanker vil kjøpe opp nasjonal gjeld med løpetid fra 2 år til 30 år. På pressekonferansen forklarte Draghi at i tilfelle et av medlemslandene skulle misligholde gjelden, så har (stort sett) alle de nasjonale sentralbankene tilstrekkelige kapitalbuffer til å tåle et slikt mislighold. Dermed er det meget lite sannsynlig at det vil bli behov for en risikodeling av et eventuelt mislighold i et medlemsland. ECB presser Hellas til fortsatt reformer ECB vil kunne kjøpe statsobligasjoner fra Hellas, gitt at de fortsetter reformprogrammet avtalt med IMF og EU's reformprogram. Siden ECB allerede har kjøpt statsobligasjoner for mer enn 33% av Hellas uteslående under Securities Markets Programme (SMP), vil de måtte vente på at en del av denne gjelden forfaller før de kan kjøpe mer. Draghi sa på pressekonferansen at de regner med at de kan kjøpe mer gresk statsgjeld i juni, etter et par store forfall, og gitt at Hellas fortsatt holder seg til reformprogrammet. Dermed bidrar ECB til å presse en ny regjering i Hellas inn i folden. Ved å love å kjøpe, bare de holder seg til reformprogrammet, bidro uttalelsen til at renten på gresk statsgjeld falt noe tilbake fredag. En ny regjering har alt å tjene på at ECB kjøper gresk statsgjeld og bidrar til å presse ned lånerentene for den greske stat. Husk at det nesten alle politiske partier i Hellas, inkludert Syrias, ønsker er gjeldslettelse, og ikke å tre ut av euroen. Hva vil effekten av pengetrykkingen være? En fordel for ECB er at de kan lære av de erfaringer som sentralbankene i USA, England og Japan har høstet etter deres pengetrykking. I England fant Martin Weale, medlem av hovedstyret i Bank of England, i en analyse ut at pengetrykking for et beløp tilsvarende 1% av BNP bidro til å løfte BNP med 0,18% og prisveksten med 0,3%. I en annen analyse fant John Williams, presidenten i San Francisco Fed, ut at pengetrykkingen i USA hadde bidratt til å redusere arbeidsledigheten i USA med 1,5 %-poeng, og hindret den amerikanske økonomi i å oppleve deflasjon. Ser en på utgangspunktet for pengetrykking i Europa, kontra USA og England, så er det en del faktorer som kan gjøre virkemiddelet mindre effektivt i Europa. For det første så er allerede rentene på europeisk statsgjeld svært lav, og om lag halvparten av det rentenivået var i USA og England når de startet sitt program for å trykke penger. For det andre så er bankers rolle mye viktigere i Europa enn de er i USA. Mens om lag 80% av bedrifter får lån fra banker, og kun 20% fra obligasjonsmarkedet, er bildet stikk motsatt i USA. I England har ulike studier vist at pengetrykking i liten grad har bidratt til økt utlån. Fortsatt er kredittveksten i euroområdet negativ for både husholdninger og bedrifter. Det er lite trolig at pengetrykking i seg selv skal få banker til å øke utlånene betydelig. Den største effekten av pengetrykking får en via valutakursen, og fra formueseffekten fra stigende aksje- og boligmarked. Med lavere eksportandel og lavere eierskap i aksje- og boligmarked i de kriserammede landene enn i for eksempel Tyskland, vil trolig sentralbankens tiltak virke mindre i Europa enn det vi så i USA og i England. Viljen til å implementere strukturelle reformer er da også vesentlig mindre i euroområdet enn i USA og England. Mario Draghi understreket på pressekonferansen at pengepolitikken kun la et fundament for vekst, og at det var strukturelle reformer som skulle løfte tilliten og optimismen slik at det ble investert mer i Europa. Side 5 av januar 2015

6 Så selv om effekten trolig vil bli liten av dagens tiltak, så var utsiktene til raskt fallende inflasjon så alvorlig at sentralbanken var presset til handling. Vi venter en videre svekkelse av euroen, og ser ikke bort fra at vi kan se paritet mellom euro og USD i løpet av året. Behov for strukturelle reformer Det underliggende problemet for Europa er en raskt aldrende befolkning, for høy gjeld og motstand mot å gjennomføre vekstfremmende reformer. De siste prognoser fra Europakommisjonen er at euroområdet kun vil vokse med 1,1% i år. Arbeidsledigheten er kun ventet å falle tilbake til 11,3%, marginalt under toppnivået under krisen i 2012 på 11,9%. Motstand mot å føre en ansvarlig politikk blant en del politikere i Europa tror jeg var hovedmotivet for at euroen ble presset gjennom, til tross for at det ikke manglet på motforestillinger. Normalt kommer en felles valuta som en avslutning av en lang politisk prosess med integrasjon og felles institusjoner. Det var ikke tilfelle i Europa. Tyskland presset til å gi fra seg egen valuta Frankrike vil kun godta en tysk gjenforening om Tyskland ofrer den tyske mark for euroen, skal den franske president Mitterand ha uttalt, i følge flere kilder 1. Tilsvarende sa den tidligere tyske presidenten von Weizacker 2, at euroen var nothing else butt the price of the reunification. Den tyske kansleren Helmut Kohl ofret med andre ord den tyske valuta for å få lov til å gjenforene Tyskland. Hvorfor var det så viktig for de andre eurolandene å bli kvitt den tyske valuta? Bundesbank avslørte andre lands økonomiske politikk Historisk har en sentralbank vært underlagt politisk kontroll, og blitt brukt til å finansiere staters budsjettunderskudd. Den tyske hyperinflasjon i mellomkrigsperioden blir ansett som hovedgrunnen til at Hitler kom til makten. For å unngå at sentralbanken på nytt kunne brukes som et politisk verktøy, ble sentralbanken i Tyskland gjort helt uavhengig av politisk kontroll etter andre verdenskrig. Sentralbanken hadde kun ett mål, og det var å sikre lav inflasjon. Det innebar at politikerne i Tyskland ble tvunget til å føre en ansvarlig politikk, i frykt for renteøkninger fra sentralbanken om pengebruken ble for høy. Den tyske sentralbank førte en meget vellykket politikk, og sikret stabil inflasjon og en sterk valutakurs. Ulempen for andre land var at den tyske valuta ble en målestokk på deres økonomiske politikk. Greide ikke Frankrike, Spania og Italia å føre en ansvarlig økonomisk politikk ble resultatet høyere inflasjon og svakere valutakurs, målt mot den tyske mark. Kjøpekraften til landets innbyggere ble svekket, målt mot Tyskland. Den tyske sentralbanken bidro dermed effektivt til å bremse politikerne i sine naboland fra å føre en for inflatorisk politikk. Ved å innlemme den tyske valuta i euroen, og underlegges et styre i den europeiske sentralbank der den tyske stemmen talte like mye som en fransk, gresk og italiensk, var nok tanken å bli kvitt den disiplinerende effekt den tyske sentralbanken hadde hatt på den økonomiske politikken i de andre medlemslandene. Euroen tilslørte andre lands økonomiske politikk På samme måten som den tyske sentralbank hadde avslørt andre lands økonomiske politikk, tilslørte euroen den. Rentene på statsgjeld falt ned mot et tysk nivå, selv for et land som Hellas, med historie for devalueringer, høy inflasjon og svak produktivitetsvekst. Grunnen var at det ble en forventning om at de sterke landene ville hjelpe de svake, til tross for at det var en no-bail-out klausul ved etableringen av euroen. Dermed fikk landene i euroområdet tilgang på rimelige lån. Med fast valutakurs og høyere inflasjon enn Tyskland, svekket konkurranseevnen seg, og landene fikk store underskudd på handels- og driftsbalansene. I starten ble underskuddet på handelsbalansen i for eksempel Hellas finansiert ved at de land med spareoverskudd, som Tyskland, lånte penger til Hellas, for at Hellas skulle ha råd til å kjøpe for eksempel tyske biler. Den økonomiske politikken var helt klart uansvarlig, men euroen bidro til å tilsløre hvor ille det sto til. I løpet av euroens levetid vokste ubalansene i euroområdet til enorme proporsjoner. Gjelden ble for høy, og bedrifter gikk konkurs fordi konkurranseevnen ble svekket. 1, blant annet Mitterands oversetter Birgitte Sauzay til Spiegel-Special Nr Die Woche September 19, Side 6 av januar 2015

7 Europa i ferd med å rebalansere Siden euroen er et fastkursregime for de land som er med, så er eneste måten enkeltland kan bedre sin konkurranseevne på å foreta en intern devaluering. Ved en intern devaluering må lønninger og priser for varer og tjenester reduseres relativt til konkurrentlandene. Først må prisene på varer og tjenester som ikke eksporteres reduseres i pris sammenlignet med varer som skal eksporteres. Det vil si at varer og tjenester som bare konsumeres i Italia, som for eksempel hårklipp, må bli relativt billigere enn eksportvarer som Fiat og Vespaer. Dernest må prisen på italienske eksportvarer falle relativt til andre europeiske eksportvarer. Det vil si at en Fiat må bli relativt billigere enn en Opel. Blir italienske eksportvarer billigere enn tyske vil italiensk eksport øke. Utfordringen i Europa i dag er at alle land i krise ønsker å gjøre den samme interne devalueringen for å bedre sin egen situasjon, og dermed reduseres kjøpekraften til innbyggerne og inntjeningen til selskapene i de fleste land samtidig. Kriselandene har fått balanse i utenrikshandelen som følge av økt eksport, men vel så viktig fordi importen har falt kraftig. 10 års lånerente til stater i euroområdet Lønnsvekst i ulike land i Europa, indeksert fra 2000 Et problem når alle gjør det samme Tyskland har i alle år hatt store overskudd på handels og driftsbalansen. Når nå kriselandene får overskudd i sine handelsbalanser, vil det si at hele euroområdet totalt får et stort overskudd på handelsbalansen. Med overskudd vil kapitalen strømme inn til euroområdet. Når euroområdet ikke investerer eksportoverskuddet i land utenfor euroområdet, vil valutakursen styrke seg. Euroområdet risikerer å ende opp som Japan, med overskudd på driftsbalansen, sterk valutakurs, fallende prisvekst og svak vekst. Skal hele euroområdet bli konkurransedyktige overfor resten av verden, må priser og lønninger i de kriserammede landene kuttes dramatisk. Det kan bli meget krevende politisk. Europa hadde vært mer tjent med ikke å ha innført euroen for alle de land som i dag er med, men heller hatt ulike fastkurstilknytninger til den tyske valutaen. En valuta skal være et hjelpemiddel til å sikre prisstabilitet, og ikke en brikke i et politisk spill. Dramaet i Hellas viser medaljens bakside, når landet er låst fast til en valutakurs som ligger langt over det som er riktig for økonomien. Europa: Handelsbalanse ulike land Euroområdet: handelsbalanse hele området Side 7 av januar 2015

8 HELLAS PÅ VEI UT AV EUROEN? Med 99.8% av stemmene talt opp, ligger Syriza an til å få 149 mandater i parlamentet. Det vil si at de mangler 1 mandater på rent flertall, og er avhengige av å få til et samarbeid med enten The Independent Greeks part, eller partiet To Potami. Syriza og Independent Greeks part skal forhandle i løpet av dagen. Med et så solid valgresultat vil det trolig raskt bli en avklaring om hvem de vil samarbeide med. Syriza fikk 36,3% av stemmene, mens den sittende statsministerens parti, New Democracy, fikk 27,8%. Det høyreekstreme partiet Golden Dawn, ble det tredje største partiet med 6,3%, fulgt av To Potami med 6,1%. Av de to potensielle regjeringspartnere, er Independent Greeks party mer nasjonalistiske og vil trekke i retning av en konfrontasjonslinje med IMF og EU. To Potami fremstår som noe mer pragmatiske, og dermed øker sannsynligheten for at Hellas blir værende i euroen hvis de blir regjeringspartner. Usikkerheten er stor, og det er ikke mye partiene er enige om foruten at de vil forhandle om gjeldslettelser. De første reaksjonene i markedet er at euroen svekker seg. Risikoen for at Hellas blir presset til å trekke seg fra eurosamarbeidet har økt betydelig med det klare mandatet fra velgerne om å gå i gjeldsforhandling med IMF og EU. Baksiden av eurosamarbeidet, som tvinger alt for forskjellige land sammen i en valutaunion, viser seg nå. Vi tror at jo lenger euroen vedvarer, og veksten forblir svak, vil de politiske spenningene bare øke. For Hellas er det åpenbart at det trengs gjeldslettelse. For landene i nord er det like åpenbart at de ikke har lyst å gi slike lettelser. De politikere som gir store lettelser til andre land, vil trolig ikke bli gjenvalgt. Når krybben er tom bites hestene sies det. Det kan bli resultatet fremover i Europa. Løsningen er å slippe Hellas ut av euroen. Det er ingenting i veien for at Hellas kan gå ut av euroen og forbli medlem av EU. Det er jo både England og Sverige med fritt flytende valutaer, og Danmark med fast kurs mot euroen. EU må regne på hva risikoen for tap er om Hellas går ut og samtidig misligholder gjelden, eller om de får bli samtidig som de får noe lettelse i betingelsene. Trolig vil det siste lønne seg, men om det er mulig politisk vil tiden vise. Lenger tid til å betale tilbake, og lavere renter er de enkleste tingene å gi etter på, samtidig som Hellas kan love å fortsette med sparetiltak, men nå i en mer sosialistisk retning der de skattlegger de rikeste hardere. Bakteppe: Etter krisen i 2008 har den greske økonomien falt 25%, arbeidsledigheten er 26% og ungdomsarbeidsledigheten er 50%. Statsgjelden har økt til 177% av BNP. Aksjemarkedet har falt med mer enn 80%, og 1 av 4 småbedrifter har gått konkurs siden Lønninger er kuttet, og skatter har økt kraftig. Med økende forventning om at Hellas kan bli presset ut av euroen, har greske innbyggere flyttet ut mer enn EUR 80 mrd til utenlandske banker, i følge tall fra den greske sentralbanken. Med deflasjon vil størrelsen på statsgjelden bare øke. Konsumprisveksten i Hellas er på -2,5%. Utviklingen er ikke bærekraftig. Hellas trenger gjeldslettelse for å komme seg på beina igjen. Hva vil Syriza? I et leserinnlegg i Financial Times i forrige uke sa Syriza leder, Alexis Tsipras, at en Syriza regjering vil balanserer statsbudsjettet, og respektere EUs krav. Men, hvordan Hellas når disse kravene og balanse i statsbudsjettet må være opp til den nye regjeringen. I følge Tsipras, vil Syriza redusere de goder som den politiske og økonomiske elite har tilranet seg, og det vil innebære økt skatt på de rikeste. Statsgjelden i Hellas har økt til 177% av BNP, og er åpenbart ikke bærekraftig. En ny regjering vil ikke be om nye lån, men heller be om å få forlenget tilbakebetalingstid, eller gjeldslettelse. Tsipras henviser til den gjeldslettelse som ble gitt til Tyskland i 1953, i forbindelse med Londonkonferansen, og ber om at det kommer en tilsvarende gjeldskonferanse nå. Å ettergi noe gjeld til Hellas, og andre gjeldstyngede land, kan bidra til å øke optimismen og vekstevnen, i følge Tsipras. Hans avsluttende innsalg i kronikken er at bare en ny regjering med et sterkt Syriza vil kunne bryte med den uheldige korrupsjon og utnytting av systemet som den politiske og økonomiske eliten har drevet med. Syriza har ikke vært i regjering og vil innebære en frisk start på en ny retning for Hellas. Den franske finansministeren har allerede støttet Syrizas krav om gjeldsforhandlinger. Dermed kan det bli en allianse av de søreuropeiske landene ledet av Frankrike, som vil etablere en praksis med gjeldslettelse. Frankrike ligger an til å bli bøtelagt av Brussel for å ikke nå de økonomiske mål som Brussel krever. Side 8 av januar 2015

9 Underskuddet på statsbudsjettet er for stort i Frankrike, og det gjøres for lite for å innføre vekstfremmede strukturelle reformer. Hvis Syriza går i forhandlinger med EU, så må de ha en plan for hva de gjør om EU sier nei. Da må de velge mellom å gå tilbake til den politikk og plan som den forrige regjering styrte etter, under veiledning av IMF. Alternativt må de misligholde gjelden, og dermed være forberedt på å tre ut av euroen. Tyskland vet at om de aksepterer vesentlige lettelser for Hellas, uten at de gjennomfører strukturelle reformer, så vil de fleste andre euroland også utsette å implementere strukturelle reformer. Det vil og være veldig lite populært blant tyske velgere. Derfor sitter det utrolig langt inne for Tyskland å gi etter for Syriza krav. Derfor er det trolig at det kommer en avtale på plass om kun mindre lettelser av gjelden. Hva er det viktigste for den nye regjeringen? Den nye regjeringen må raskt bli enige med euroområdets regjeringer og IMF om en avtale slik at den neste delen av krisepenger fra IMF/EU blir frigitt. I forkant av valget ble krisehjelpen frosset, og vil ikke bli frigitt før den nye greske regjeringen bekrefter at de vil opprettholde de krav som ligger til grunn for krisehjelpen. I følge Financial Times har Hellas kun reserver for EUR 2mrd. Hellas får i realiteten ikke lenger lån fra utenlandske private aktører, og er derfor helt avhengig av mer hjelp fra IMF/EU. Som Draghi pekte på, så vil ikke ECB kjøpe greske obligasjoner før i juni, siden ECB allerede har kjøpt opp 33% av all utestående statsgjeld. I første kvartal trenger Hellas EUR 3mrd for å dekke opp for forfall i tidligere utstedte statsobligasjoner. Greier ikke Hellas å forhandle frem en avtale med EU/IMF innen 1. mars, tror den sittende finansministeren, Gikas Hardouvelis at Hellas vil bli presset til å misligholde gjelden, og trekke seg fra kriseprogrammet. Den politiske usikkerheten og håp om skattelette fra den nye regjeringen har forverret statsfinansene i Hellas. Skatteinngangen i desember var betydelig lavere enn ventet, ettersom mange lot være å betale skatt i påvente av skatteletter fra den nye regjeringen. Fra å ha et overskudd på statsbudsjettet, før renter og avdrag, på 1,8%, har dette allerede blitt justert ned til 1,5%. Tilsvarende er anslag for BNP vekst i 2015 redusert fra 2,9% til 2,5%. Vil Hellas gå ut av euroen? Det er ikke noe den nye regjeringen ønsker. Men, når en forhandler om gjeldslettelse så kan det presse seg frem en situasjon der den greske regjeringen vurderer at det er til det beste for Hellas å gå ut av euroen. Vi tror det er mest sannsynlig at Hellas får til en avtale med de andre eurolandene om en lettelse i gjelden. Det kan skje ved at de får litt lenger tid til å betale tilbake gjelden, og at renten kan bli satt enda lavere. Rene kutt i gjelden vil sitte lenger inne, siden andre euroland da kan bli fristet til å kreve gjeldslettelser. Kanskje enda vanskeligere er det for Tyskland å gi etter på kravet om å reversere strukturelle reformer. Det er en klar risiko for at det vil bli en periode med økende kapitalutgang fra Hellas. Skulle kapitalutgangen tilta, vil regjeringen måtte innføre kapitalkontroll slik som Kypros gjorde, for å stoppe kapitalutgangen. Greier en ikke å få til en avtale, vil det føre til at Hellas går ut av euroen, og regjeringen må trykke egne penger igjen. Hellas trenger gjeldslettelse, og en svakere valuta. Det beste hadde vært å komme til enighet med kreditorene. Men, greier de ikke det, gjenstår to veldig ubehagelige valg for den nye regjeringen. Skuffe velgerne, og fortsette med samme politikk som før. Eller misligholde statsgjelden, og derigjennom tre ut av euroen. Vi får trolig svaret i løpet av første kvartal. Følg med på vårens triller Side 9 av januar 2015

10 Utviklingen i ulike markeder Norge Oslo børs siden 2000 Norge Oslo børs siden årsskiftet 10 års statsrente Norge, Euro, USA 10 års statsrente siden årsskifte 3 måneders interbankrente (NIBOR) 3 m NIBOR siden årsskifte Oljeprisen siden 2000 Oljeprisen siden årsskifte Kilde: SpareBank 1, Macrobonds Side 10 av januar 2015

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Lavere renter i frykt for sterk krone

Lavere renter i frykt for sterk krone Lavere renter i frykt for sterk krone 9. februar 2015 Torsdag holder sentralbanksjefen tale om rikets tilstand. Vi tror han vil benytte anledningen til å varsle at rentene vil bli lavere fremover. Hovedgrunnen

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 oktober 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice Det nærmer seg slutten av 2015 og den tiden av året vi ser oss tilbake og forsøker å oppsummere markedsutviklingen, og samtidig prøver å svare på hva

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

GOD START PÅ AKSJEÅRET TAKKET LAVE RENTER

GOD START PÅ AKSJEÅRET TAKKET LAVE RENTER Rentekutt i Norge 19. mars 2. mars 2015 Torsdag 19. mars er det rentemøte i Norges Bank. Vi regner med at Norges Bank vil senke renten til 1%. Sveriges Riksbank har senket styringsrenten til negativt,

Detaljer

Ingen Quick Fix i Europa

Ingen Quick Fix i Europa Ingen Quick Fix i Europa 7. april 2014 Forventninger om mer stimulering av økonomiene har bidratt til å løfte aksjemarkedene. I møte med svak vekst har myndighetene i Kina lovet å på ny øke kredittilgangen

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Mot rentekutt i Europa

Mot rentekutt i Europa Mot rentekutt i Europa 4. november 2013 Veksten var positiv i tredje kvartal for de fleste land i Europa. De store handelsunderskuddene i kriselandene er borte, og renten på statsgjeld faller. Tyskland

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

RENTEKUTT I NORGE USA

RENTEKUTT I NORGE USA RENTEKUTT I NORGE USA VENTER MED Å HEVE 7. september 2015 Utsiktene for amerikansk økonomi er gode. Ser en isolert på amerikansk økonomi kunne sentralbanken godt ha satt opp renten på neste rentemøte 17.

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus

Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Tellus Statusrapport for mai 2. juni 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Avkastningen målt i euro SKAGEN Tellus hadde en avkastning på 2,4 prosent i mai. Referanseindeksens

Detaljer

RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI

RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI RENTEKUTT UTSATT TIL JUNI 11. mai 2015 Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mai, men signaliserte at om utviklingen i norsk økonomi går som forventet så vil de kutte renten i juni. Frykt

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 1. Fast/flytende valutakurs...3 Fastvalutakurs:...3 Flytende

Detaljer

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0

Publisering 5 Uke 7. Innleveringsdato: 21. 02. 2010. Anvendt Makroøkonomi. Side 0 Publisering 5 Uke 7 Innleveringsdato: 21. 02. 2010 Anvendt Makroøkonomi Side 0 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Studer caset Rikets tilstand. Publiser dine svar på oppgavene knyttet til caset...

Detaljer

Makrokommentar. August 2014

Makrokommentar. August 2014 Makrokommentar August 2014 Volatile markeder i august Finansmarkedene var preget av geopolitisk uro, spesielt i første halvdel av august, men de hadde en positiv utvikling i siste del av måneden. I løpet

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006

Island en jaget nordatlantisk tiger. Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 23. mars 2006 Island en jaget nordatlantisk tiger Porteføljeforvalter Torgeir Høien, 2. mars 2 Generelt om den økonomiske politikken og konjunkturene Island innførte inflasjonsmål i 21. Valutakursen flyter fritt. Sentralbanken

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus Statusrapport for januar 2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/11 Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden 1. Sosial tragedie 2. Dramatiske tiltak 3. De verst utsatte 4. Forsøk på løsning

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien

SKAGEN Tellus mars 2007. Porteføljeforvalter Torgeir Høien SKAGEN Tellus s Porteføljeforvalter Torgeir Høien Investeringsfilosofien SKAGEN Tellus investerer i kredittsikre obligasjoner utstedt av myndigheter i land med sunn pengepolitikk, åpne kapitalkeder og

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9

8.3.4 Garantier for banker og finanspolitikk... 8 9.0 Konklusjon... 9 Innhold Forklar følgende begrep/utsagn:... 3 1.1... 3 Fast valutakurs... 3 Flytende valutakurs... 3 2.1... 3 Landet er i en realøkonomisk ubalanse hvor både statsbudsjettet og handelsbalansen viser underskudd...

Detaljer

Nytt rentekutt i mai eller juni

Nytt rentekutt i mai eller juni Nytt rentekutt i mai eller juni 13. april 2015 Norges Bank valgte å holde renten uendret på møtet i mars, men presenterte en ny prognose som viser at renten vil bli satt ned enten i mai eller juni. Det

Detaljer

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011

3. kv. Pressekonferanse 28. oktober 2011 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 2011 3. kv. 211 Pressekonferanse 28. oktober 211 STATENS PENSJONSFOND UTLAND TREDJE KVARTAL 211 1 Fondets markedsverdi Kvartalstall. Milliarder kroner 3 5 3 55 3 5 3 2 5 Rente Aksje 3 2 5 2 2 1 5 1 5 1 1 5

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010

NORCAP Markedsrapport. Juni 2010 NORCAP Markedsrapport Juni 2010 Utvikling i mai Mai Hittil i år Oslo Børs -10,1% -7,4% S&P 500-8,2% -2,3% FTSE All World -9,9% -7,5% FTSE Emerging -7,5% -3,2% Olje (Brent) -14,9% -3,2% NORCAP Aksjefondsp.

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

2016 et godt år i vente?

2016 et godt år i vente? 2016 et godt år i vente? Investment Strategy & Advice 2015 ble et godt år for aksjeinvestorer som hadde investert i en veldiversifisert portefølje, både som følge av positiv børsutvikling, og ikke minst

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

Europa i krise, ECB presses til pengetrykking

Europa i krise, ECB presses til pengetrykking Europa i krise, ECB presses til pengetrykking 1. september 2014 Gode utsikter for den amerikanske og britiske økonomien gjør at tidspunktet for første renteheving fra de to sentralbankene rykker nærmere.

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen

Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Sterkere dollar kan gi videre fall i oljeprisen Oljeprisen har falt 40% siden i sommer. Etterspørselen etter olje er lav, og produksjonen har økt. I tillegg har sterkere dollar bidratt til prisfallet på

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

i et norsk perspektiv

i et norsk perspektiv EU Hva nå? Utviklingen i Europa sett i et norsk perspektiv Professor Kjell A. Eliassen Senter for europeiske og asiatiske studier Handelshøyskolen l BI Seminar, Brussel 23-25 September 2011 Hovedtemaer

Detaljer

Krevende farvann. Investment Strategy & Advice Juni 2016

Krevende farvann. Investment Strategy & Advice Juni 2016 Krevende farvann Investment Strategy & Advice Vi er ikke halvveis i året enda, men for globale finansielle markeder har de siste fem månedene vært begivenhetsrike nok for et helt år. Fokuset har skiftet

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

Passer inflasjonsmålstyringen Norge?

Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Passer inflasjonsmålstyringen Norge? Hilde C. Bjørnland Universitetet i Oslo Foredrag på konferansen Samfunn og Økonomi i regi av Sparebankforeningen i Norge, Radisson SAS Plaza Hotel, 22. oktober 2004

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5

Detaljer

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående

Detaljer

Inflasjon, styringsrente og styringsmål 10.10.2006 22.02.2008 06.07.2009 18.11.2010 01.04.2012 14.08.2013 27.12.2014

Inflasjon, styringsrente og styringsmål 10.10.2006 22.02.2008 06.07.2009 18.11.2010 01.04.2012 14.08.2013 27.12.2014 Månedsrapport 4/14 Markedskommentar Inflasjonen viser seg sterkere i Norge enn mange, også Norges Bank hadde sett for seg. Markedets forventning lå på 2,5 % mens konsumpris indeksen (KPI-JAE) faktisk kunne

Detaljer

Lite konkret fra EU, rentekutt på onsdag

Lite konkret fra EU, rentekutt på onsdag Lite konkret fra EU, rentekutt på onsdag 2. juli 2012 Gode intensjoner, men vanskelig å implementere Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat uttalte Albert Einstein. På

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

US Recovery AS. Kvartalsrapport mars 2014

US Recovery AS. Kvartalsrapport mars 2014 US Recovery AS Kvartalsrapport mars 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Drift og forvaltning 5 Generelt om selskapet 6 Markedskommentar 7 2 KVARTALSRAPPORT MARS 2014 HOVEDPUNKTER

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Månedsrapport 4/13. Markedskommentar. Aksjekommentar

Månedsrapport 4/13. Markedskommentar. Aksjekommentar Månedsrapport 4/13 Markedskommentar Markedene var i mars tydelig preget av urolighetene rundt bankene på Kypros og den avventende hjelpepakken på 10 mrd euro fra EU og IMF. De forslagene som kom rundt

Detaljer

Uro i valutamarkedet, lave renter og fallende oljepris.

Uro i valutamarkedet, lave renter og fallende oljepris. Uro i valutamarkedet, lave renter og fallende oljepris. Den sveitsiske sentralbanken SCB valgte 15. Januar å gi opp det tidligere gulvet på 1,20 mellom EURCHF. Det vil i prinsippet si at de ikke lengre

Detaljer

Mot full krise i Europa

Mot full krise i Europa Mot full krise i Europa 4. juni 2012 Svak global vekst øker risikoen for bankkrise i Europa Veksten globalt bremser opp, anført av beskjeden vekst i USA, avtagende i Kina og fallende vekst i mange land

Detaljer

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal Runar Sandanger Sparebanken Møre Europa Massive likviditetstiltak ga kortsiktige resultater, men det er fremdeles dyrt og dyrere for flere

Detaljer

Mer turbulens i vente?

Mer turbulens i vente? Mer turbulens i vente? 8. april 2013 Den globale veksten ser ut til å ta seg litt opp etter et meget svakt fjerde kvartal i fjor. Veksten er imidlertid svak og ustabil. Europa er på vei inn i resesjon,

Detaljer

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI Arne Jon Isachsen Handelshøyskolen BI 12/10/ 1 Diskutere de store linjer i internasjonal politikk og internasjonal økonomi, med særlig vekt på forholdene i USA og Kina

Detaljer

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015

Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Skagen Avkastning Statusrapport desember 2015 Rentene opp mot slutten av året Desember var en travel måned for flere sentralbanker Den europeiske sentralbanken satte ned styringsrenten med 0,1 prosentpoeng

Detaljer

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010

NORCAP Markedsrapport. Mai 2010 NORCAP Markedsrapport Mai 2010 Utvikling i April Oslo Børs S&P 500 FTSE All World FTSE Emerging Olje (Brent) NORCAP Aksjefondsp. April 1,7% 0,7% -1,1% -0,4% 3,3% -1,44% Hittil i år 3,1% 6,4% 2,6% 4,7%

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE?

NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? NEGATIVE RENTER OGSÅ I NORGE? 4. april 2016 Norges Bank satte som ventet ned renten i mars, og varslet at det kan bli nullrente også i Norge. Negative renter blir diskutert i deres strategirapport, selv

Detaljer

Den europeiske sentralbanken må hjelpe Europa ved å kutte renten!

Den europeiske sentralbanken må hjelpe Europa ved å kutte renten! Den europeiske sentralbanken må hjelpe Europa ved å kutte renten! 2. november 2011 Kriseløsning med mange uavklarte spørsmål? De europeiske ledere ble på overtid enige om å utvide krisefondet, hjelpe Hellas,

Detaljer

Mer turbulens i vente i Europa

Mer turbulens i vente i Europa Mer turbulens i vente i Europa 5. september 2011 En krise i Europa rykker nærmere Med kraftig nedjusterte vekstanslag for USA og Europa forverres bank- og statsgjeldsproblemene i Europa. Rentemarkedet

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7

Dette resulterte i til dels kraftige bevegelser i rente og valutamarkedet i perioden etter annonseringen. 6,4 6,2 6 5,8 5,6 7,2 7 Månedsrapport 7/14 Den svenske Riksbanken overasket markedet Som vi omtalte i forrige månedsrapport ble markedet overasket av SSB s oljeinvesteringsundersøkelse og sentralbankens uttalelser på sist rentemøte

Detaljer

BREV TIL INVESTORENE: JANUAR 2015

BREV TIL INVESTORENE: JANUAR 2015 BREV TIL INVESTORENE: JANUAR 2015 Markedsutvikling Verdensindeksen for aksjer endte opp 1,9 % målt i norske kroner. Det var ingen entydig valutaeffekt i januar da amerikanske dollar styrket seg kraftig

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø.

OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. OPEC ingen kutt i produksjonen oljeprisen seiler sin egen sjø. Torsdag 7.11 meldte OPEC at der ikke kommer noen kutt i produksjonen fra deres side. Dette påvirker kraftig en allerede fallende oljepris,

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer