Slik blir kunnskap til kvalitet

Transkript

1 Slik blir kunnskap til kvalitet Strategi for kunnskapsbasert praksis i Sykehuset Innlandet HF Innhold Mandatet... 1 Representasjon og arbeidsform... 2 Målgruppe... 2 Vår visjon... 2 Verdier... 2 Kunnskapsbasert praksis... 2 Dagens situasjon... 4 Regionalt ansvar... 5 Strategiske mål... 6 Våre virkemidler i strategiperioden... 7 Ledelse Utdanning Kompetanseutvikling Forskning Innovasjon Kunnskapsoppsummeringer... 8 Bruk av teknologi... 8 Kvalitetssystemer Organisering Merknader... 8 Konkretisering av virkemidler handlingsplan... 8 Mandatet Avdeling for kunnskapsstøtte har fått i oppdrag å utarbeide en strategi for kunnskapsbasert praksis i Sykehuset Innlandet HF. Strategien skal være i tråd med behov i SI og med mandatet for Forslag til Strategi for KBP Dato:

2 regionsfunksjon kunnskapsstøtte og kunnskapsgrunnlag fra Helse Sør Øst. SI forventes å være modell for hvordan kunnskapsstøtte og kunnskapsbasert praksis kan drives frem i et foretak, og å være pådriver for arbeidet i hele Helse Sør Øst. Representasjon og arbeidsform En arbeidsgruppe utarbeidet forslag Strategi for kunnskapsbasert praksis i Sykehuset Innlandet HF (heretter SI). Strategigruppens sammensetning har vært en representant fra hver divisjon, utnevnt av divisjonsdirektør: Åste Renolen, Divisjon Lillehammer, Kari Mette Vika, Divisjon Gjøvik, Eirik Sandberg, Divisjon Kongsvinger, Knut Hestad, Divisjon Psykisk helsevern, Cecilia Tomter, Divisjon Medisinsk service, Henrik Faarup og Geir Kristoffersen, Divisjon Prehospitale tjenester, Jørn Isaksen, Divisjon HabRehab, Agneta Dalbakk, Divisjon Tynset, Hanne Sofie Myhren, Divisjon Elverum Hamar. Divisjon Eiendom og internservice har valgt å ikke vært representert. Monica Stolt Pedersen fra Avdeling for kunnskapsstøtte var prosessveileder og Øystein Eiring, avdelingssjef Avdeling for kunnskapsstøtte ledet arbeidet. Strategien har deretter vært behandlet i en Referansegruppe bestående av Torgeir Strøm, Rolf Kulstad, Knut Hestad, Roar Halvorsen, Liv Haugli, Toril Heggen Munk/Per Rasmussen, Ragnhild Wulfsberg, Jens Christian Laursen, Grethe Hvithammer og Elin Opheim. Målgruppe Den primære målgruppen for strategien er ledere på alle nivåer i SI. Ledelse er viktig for å skape en bevissthet omkring, og heve kunnskapen om, å arbeide kunnskapsbasert. Ledelse er viktig også for å skape god sammenheng mellom mål og virkemidler. Den sekundære målgruppen er alle ansatte i SI. Hver medarbeider har ansvar for å forbedre egen praksis og sørge for at praksis som angår pasienten er i tråd med beste kunnskap og med pasientens preferanser. Vår visjon Beste kunnskap pasientens preferanser SI skal gå foran i regionen i arbeidet med å etablere og videreutvikle nødvendige strukturer, prosesser, kompetanse og kapasitet som understøtter kunnskapsbasert praksis og kvalitetsforbedringsarbeid. Verdier Respekt Likeverd mellom alle involverte Trygghet Åpenhet om faglig praksis Kvalitet Faglige fellesskap Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis er å bedre kvaliteten på helsetjenester gjennom å integrere pasienters preferanser med kunnskap fra forskning, kunnskap og forståelse fra pasienten, og fra helsepersonell. Tradisjonen inkluderer et spekter av modeller og verktøy. SI har siden 2005 arbeidet aktivt og strategisk med kunnskapsbasert praksis, blant annet synliggjort ved opprettelsen av Avdeling for kunnskapsstøtte i Avdelingen koordinerer felles initiativer i SI på området kunnskapsbasert praksis. Styret i SI vedtok i januar 2013 at SI påtar seg det regionale ansvaret for å støtte kunnskapsgrunnlag og kunnskapsstøtte i hele Helse Sør Øst. Forslag til Strategi for KBP Dato:

3 Arbeidsformer innen kunnskapsbasert praksis har vokst frem de siste tre tiårene. I førstegenerasjons kunnskapsbasert praksis arbeider hver enkelt helsepersonell etter en modell med følgende trinn: 1. Refleksjon omkring egen praksis, 2. Formulere spørsmål, 3. Søke etter litteratur, 4. Kritisk granske funn, 5. Iverksette tiltak i praksis og 6. Evaluere tiltakene. Dette er en arbeidskrevende modell som er lite egnet for raske kunnskapsbehov. Samtidig utgjør arbeidsformen viktig grunnkompetanse for å kunne benytte raskere verktøy riktig. Andre generasjons kunnskapsbasert praksis er å utvikle og benytte felles formulert praksis, basert på pasientenes kunnskap og preferanser, og kunnskap fra forskning, helsepersonell og pasient. Slik felles praksis integreres i normerende dokumenter som retningslinjer, fagprosedyrer, behandlingslinjer eller veiledende behandlingsplaner. I dette arbeidet benytter SI det internasjonale AGREE verktøyet, og sørger for at de normerende dokumentene innholdsmessig og for brukerne henger godt sammen. Dokumentene beskriver den faglige praksis ansatte i SI i regelen skal følge. Tredje generasjons kunnskapsbasert praksis tar utgangspunkt i samvalg der pasient og helsepersonell sammen går gjennom relevant kunnskap og finner frem til det valg som best samsvarer med pasientens preferanser. I slik praksis kan pasient og helsepersonell benytte moderne beslutningsstøtteverktøy som tydeliggjør alternativene som eksisterer, kriteriene som er viktige for pasienten, hvordan pasienten vurderer de ulike kriteriene opp mot hverandre, og hvor sannsynlig ulike konsekvenser av alternativene er. Alle tre generasjonene er levende og relevante for SI, og alle involverer alle beste kunnskap og pasientens preferanser. Med "kunnskap" mener vi kunnskap fra helsepersonell, pasient, forskning og andre kilder som er relevant når pasient og helsepersonell tar og gjennomfører beslutninger. Med "beste" mener vi den beste tilgjengelige kunnskapen på det tidspunkt beslutninger tas. Kunnskapen skal så langt mulig adressere hele behovet, og usikker kunnskap benyttes dersom det er den beste vi har. Med "preferanser" mener vi ønsker, mål og motivasjon "hva som er viktig for pasienten" og "hva som betyr mest for pasienten" i beslutninger og forløp. Eksempelvis vil en kvinne med tidlig brystkreft som står foran valget mellom enten mastektomi eller brystbevarende kirurgi kombinert med stråleterapi, kunne vekte fordeler og ulemper ved de to alternativene på en måte som er forskjellig fra hva en annen kvinne gjør. Kunnskapsbasert praksis eksisterer i en kontekst der lovverk og knappe ressurser også vil være styrende. Kunnskapsbasert praksis er avhengig av tilgang til nødvendige kunnskapskilder, og brukervennlige IKT løsninger. Den er også avhengig av tilstrekkelig opplæring herunder ferdigheter, kunnskaper og holdninger. Forslag til Strategi for KBP Dato:

4 Figur 1: En modell for sammenhenger mellom kunnskapsbasert praksis og øvrig kvalitetsarbeid. Kunnskapsbasert praksis inkluderer både målrettede, kvalitetsforbedrende tiltak som adresserer problemer, og en tilgjengelig struktur der verktøy og ressurser er tilgjengelige for daglig bruk. Dagens situasjon Vi vet fra både internasjonale og norske undersøkelser at det hyppig eksisterer et gap mellom anbefalt praksis og hva vi i helsetjenesten faktisk gjør. Variasjon indikerer ofte suboptimal praksis. Kunnskapen vi bruker handler ikke alltid om det som er viktigst for pasienter, det kan være utfordrende å innhente pasienters preferanser, bruk av forskningskunnskap for den enkelte pasient kan være problematisk, og fremstillingene av kunnskap foreligger ofte i et lite beslutningsvennlig format. I sum er utfordringsbildet et gap mellom dagens situasjon, og en bedre praksis eksplisitt basert på pasientens preferanser og beste kunnskap. Målet om en mer kunnskapsbasert praksis bør være sammenfallende for triaden av kvalitetsarbeid: kunnskapsbasert praksis, kvalitetsforbedringsarbeid, og pasientsikkerhetsarbeid, på alle nivåer i organisasjonen. Tilbakemelding fra alle divisjoner viser at hovedinntrykket er at mange ansatte kan noe om kunnskapsbasert praksis, men det er svært store variasjoner og et klart forbedringspotensial. De som har bidratt inn i arbeidet med å lage kunnskapsbaserte prosedyrer har gjennomgående et høyere kompetansenivå, og fungerer i dag som en kunnskapsressurs for resten av de ansatte. Arbeidet er tidkrevende og involverer for få personer. Det har blitt stilt spørsmål om hvorvidt man bør arbeide kunnskapsbasert eller ikke, og det er uklart for mange av de ansatte hva som ligger i begrepet. Divisjonene bygger i stor grad opp egen kompetanse gjennom fagseminarer, kurs, og internundervisning, og ved at de ansatte diskuterer med kollegaer. Det eksisterer gode initiativer Forslag til Strategi for KBP Dato:

5 hos enkelte avdelinger og enkelte personer, men det er et savn at det ikke foreligger tilstrekkelig klare, sentrale føringer fra SI. Å arbeide kunnskapsbasert oppleves ofte som vanskelig i praksis, det er lite tid og også lite refleksjon omkring temaet. De ansatte benytter fagprosedyrer, retningslinjer, veiledende behandlingsplaner og behandlingslinjer som kilder til kunnskap. Leger bruker gjerne UpToDate, NEL og Cochrane. Sykepleiere bruker i større grad overordnede og lokale prosedyrer, men innhenter også kunnskap fra kilder i Kunnskapsegget, spesielt ved revidering eller utarbeiding av lokale fagdokumenter. Rapportering av egne feil og uønskede hendelser i SI sitt avvikssystem, bruk av GTT (Global Trigger Tool), og kollegaers erfaring, er også kunnskapskilder. Mange mangler kunnskaper i kritisk vurdering av forskning. Kliniske valg baserer helsepersonell i SI på samtaler med kolleger, nedfelt og ikke nedfelt lokal praksis, egne fagprosedyrer, retningslinjer, studier og metoder fra utlandet. Ved manglende prosedyrer går mange til andre avdelinger i SI eller til Oslo Universitetssykehus. De ansatte benytter bibliotektjenesten når de utvikler kunnskapsbaserte fagprosedyrer og i utdanningsøyemed. I tillegg til tilbakemeldingene fra divisjonene supplerer følgende fakta bildet: SI har fått i oppdrag å innføre mini HTA (Health Technology Assessment en metode for å kunne vurdere medisinsk, økonomisk, sosial og etisk implikasjon av innføring av ny medisinsk teknologi før den tas i bruk), utvikling av behandlingslinjer for kreft og utarbeide implementeringsplaner for retningslinjer. Pasientinformasjon utarbeides i dag som hjelp til pasienter som skal gjennomgå prosedyrer. Det meste utarbeides i klinikkene og mer omfattende pasientinformasjon er en del av behandlingslinjene og pasientforløpene. Det er behov for mer systematisk og koordinert arbeid med pasientinformasjon. SI har i dag ikke beslutningsstøtteverktøy for pasienter. SI er ledende i regionen på kunnskapsbaserte, veiledende behandlingsplaner for sykepleien. Per dato er 80 av 110 relevante planer kunnskapsbaserte. 28 fagprosedyrer i SI utvikles i øyeblikket i tråd med kunnskapsbasert metodikk og vil være felles for hele foretaket. 3 er ferdigstilte så langt i år. 11 behandlingslinjer er ferdigstilte, og to er i gang. Behandlingslinjer for bryst, lunge og kolorektalkreft er bestilt av Helse Sør Øst men er ikke i gang. Regionalt ansvar SI har gjennom styrevedtak i Sak nr påtatt seg et spesielt ansvar for kunnskapsgrunnlag og kunnskapsstøtte i Helse Sør Øst. Ansvaret ble lagt til Avdeling for kunnskapsstøtte. Styrevedtaket innebærer et ja til forespørsel fra Helse Sør Øst om SI ville påta seg regionalt ansvar innen rammen av Plan for strategisk utvikling i Helse Sør Øst, punkt 2.3 Kunnskapsbasert praksis. Funksjonen er beskrevet i Oppdrags og bestillerdokumentet for 2013 og SI skal i Årlig melding rapportere på at I videreutviklingen av arbeidet med kunnskapsgrunnlag og kunnskapsstøtte, jf. Plan for strategisk utvikling , kapittel 2.3 Kunnskapsbasert praksis, har Sykehuset Innlandet bidratt til å koordinere og understøtte det regionale arbeidet i Helse Sør Øst. I grunnlagsdokumentet for styrevedtaket ble følgende konkretiseringer av mandatet lagt til grunn for den regionale funksjonen: Forslag til Strategi for KBP Dato:

6 Koordinering av biblioteksarbeid i Helse Sør Øst. SI skal bidra til høyere kvalitet på litteratursøk og mer effektiv ressursutnyttelse ved å koordinere bibliotekarenes arbeide gjennom en felles, kvalitetssikret prosess. Deling og tilgjengeliggjøring. SI skal bidra til å etablere helseinformatiske løsninger som sikrer deling, tilgjengeliggjøring og integrasjon av kunnskapsgrunnlag for helsetjenester. Vi skal bidra til nye og brukervennlige løsninger for formidling av kunnskap, som for eksempel Kunnskapsegget. Metodeutvikling. SI skal ha landsledende ekspertise på å innhente et pasientsentrert grunnlag for beslutninger. Vi skal utvikle verktøy som svarer på pasienter, pårørende og klinikeres behov for støtte i vanskelige beslutninger, basert på kunnskap om alternativene, og pasienters preferanser. Brukermedvirkning. SI skal bidra til systematisk bruk av kunnskap i praksis gjennom å supplere tradisjonelle implementeringsmodeller fra samvalgs tradisjonen. Gjennom nye løsninger skal vi muliggjøre at pasienter kan være drivere for hvilken kunnskap som skal utvikles, innhentes og brukes. Implementering. SI skal bidra til å øke bevisstheten om behovet for en mer kunnskapsbasert praksis, som er en forutsetning for implementering. Kompetanseheving. SI skal heve kompetansen i å innhente, dele og bruke kunnskap i Helse Sør Øst, slik at tjenestene holder høyere kvalitet og innebærer mer effektiv bruk av ressurser, eksempelvis gjennom kurs. Integrasjon av kunnskapsverktøy. SI skal bidra til at kunnskapsgrunnlag og kunnskapsstøtte integreres i verktøy, som for eksempel faglige prosedyrer, behandlingslinjer og veiledende behandlingsplaner. Verktøyene skal henge godt sammen både i form og innhold og sikre kunnskapsbasert praksis. Strategiske mål Det skal være samsvar mellom målene i den regionale funksjonen og hvordan SI arbeider i eget foretak med kunnskapsbasert praksis. Dette skal realiseres gjennom følgende mål: Ansatte har tilgang til nødvendige kunnskapsressurser og får møtt sine kunnskapsbehov inkludert litteratursøk Ansatte har kunnskap og grunnleggende ferdigheter innenfor første andre og tredjegenerasjons kunnskapsbasert praksis Alle fagprosedyrer, behandlingslinjer, veiledende behandlingsplaner, pasientinformasjon og samvalgsverktøy er kunnskapsbaserte Verktøy for kunnskapsbasert praksis er tatt i bruk Fagprosedyrer, behandlingslinjer, veiledende behandlingsplaner og pasientinformasjon er åpent tilgjengelige Det er avsatt ressurser i klinikken til forbedringsarbeid og kompetanseoppbygging innen rammen av kunnskapsbasert praksis Kvalitetsarbeidet er basert på systematisk innhentet kunnskap, på kompetanse i kunnskapsbasert praksis og tilpasset enkeltpasienter Forslag til Strategi for KBP Dato:

7 Ansatte benytter samvalgsmodell og vektlegger pasientens preferanser SI er blant de fremste i landet i å ta i bruk og utvikle ny teknologi som bringer kunnskap og beslutningsstøtte helt frem til pasientmøtet SI er med og driver frem regionale og nasjonale initiativer innenfor kunnskapsbasert praksis Våre virkemidler i strategiperioden I kapittel 8 i Nasjonal helseplan ( ) er det et uttalt mål at norsk helsetjeneste skal arbeide kunnskapsbasert. Virkemidlene er ledelse, utdanning, kompetanseutvikling, forskning, innovasjon, kunnskapsoppsummeringer, bruk av teknologi og kvalitetssystemer. Vi legger i det følgende også inn et eget punkt om organisering. Ledelse. Kunnskapsbasert praksis forankres hos og etterspørres av ledere på alle nivåer. Ledere i SI har et overordnet ansvar for kvalitet på praksis i egen divisjon, avdeling eller enhet. Kunnskapsbasert praksis er en integrert del av kvalitetsbegrepet i SI. Ledere på alle nivåer skal ha kunnskap om kunnskapsbasert praksis, og hvordan det henger sammen med kvalitetsforbedrings og pasientsikkerhetsarbeid. Kunnskapsbasert praksis skal aktivt benyttes i planer og rammeverk som SI arbeider etter. Dette skal tydeliggjøres ved informasjonsdeling, økonomiske rammer og organisering av arbeidet. Det skal være fokus på god læringskultur og ansattes kompetanse innenfor implementering må styrkes slik at god praksis kan tilflyte hele helseforetaket. Utdanning. Høgskolene skal aktivt inviteres i arbeidet med å sikre kunnskapsbasert praksis. Samarbeid med helsefaglige utdanningsinstitusjoner er viktig både for praksis og for en best mulig samkjørt utdanning med praksisfeltets behov og for at praksisfeltet skal være i front. Personale i SI med spesialutdanning (for eksempel masterutdanning) må brukes aktivt for at dette skal kunne oppfylles. Kompetanseutvikling.. Det er behov for gode, felles opplæringsprogrammer. Tilpassede undervisningsplaner skal gi kompetanse i kunnskapsbasert praksis og være knyttet til reelle arbeidssituasjoner. Dyktige fagpersoner bør ikke tas ut av klinikk, men bidra i relevante sammenhenger i tillegg til klinisk arbeid. Bibliotektjenesten bør være tydelig tilstede i klinikken og bidra til enkel tilgang til kunnskap. Helsepersonell bør kunne mer om forskningsmetoder og statistikk for å kunne kritisk vurdere forskningslitteratur. Refleksjon og nysgjerrighet er viktige områder som må dyrkes frem hos alle personalgrupper. Stabsområde HR skal bidra aktivt til å fremme kunnskapsbasert praksis gjennom tiltak i foretakets HR strategi der dette er relevant. Forskning. Det må legges til rette for brobygging mellom forskning og klinisk praksis. Et samarbeid mellom forskning og kunnskapsbasert praksis bør tilstrebes. Forskere kan gi viktige bidrag til både første andre og tredje generasjons kunnskapsbasert praksis. En skal aktivt forsøke å trekke forskere inn som bidragsytere på spesifikke ledd i arbeidsprosessene, i utviklingen av verktøy for en mer kunnskapsbasert praksis. Styrking av forskning i tråd med gjeldende forskningsstrategi i SI vil kunne bidra til høyere kompetanse i kunnskapsbasert praksis. Innovasjon. SI har opprettet Innolab en tjeneste som også utvikler nye kunnskapsverktøy beregnet på ansatte i SI. Både behovs og forskningsdrevet innovasjon kan bidra til en mer kunnskapsbasert praksis herunder implementering. SI kan både videreutvikle og nyutvikle relevant teknologi. Forslag til Strategi for KBP Dato:

8 Kunnskapsoppsummeringer Alle litteratursøk og kunnskapsoppsummeringer innhentet i SI skal holde høy kvalitet. Beslutningsgrunnlag som utvikles i SI skal være tuftet på hva som er viktig for pasienter, skal adressere helheten av beslutningen, og skal være innhentet ressurseffektivt. Vi skal utvikle kunnskaps og beslutningsgrunnlag godt koordinert med andre foretak, i kvalitetssikrede, dokumenterte prosesser, og alle ferdige kunnskapsgrunnlag skal deles åpent over internett. SI skal forbedre sin metodikk slik at våre produkter er godt egnet som beslutningsgrunnlag ved vanskelige valg pasienter og fagfolk står oppe i. Bruk av teknologi. Rask tilgang til beslutningsstøtteverktøy er en forutsetning for kunnskapsbasert praksis. SI bør ha kunnskapsverktøy som er godt integrert med hverandre og med øvrige IKTsystemer. Integrasjon omfatter tekniske løsninger, arbeidsflyt, innhold og kommunikasjon. Bibliotektjenestens systemer skal legge til rette for kunnskapshåndteringen. Kvalitetssystemer. Fagprosedyrer, behandlingslinjer og veiledende behandlingsplaner i SI skal være kunnskapsbaserte og i størst mulig grad gjelde hele foretaket. Vi skal gjøre maksimal bruk av kvalitetsvurderte fagprosedyrer fra andre helseforetak gjennom Nasjonalt nettverk for prosedyrer. Organisering. Divisjonenes arbeid med kunnskapsbasert praksis skal understøttes av Avdeling for kunnskapsstøtte, som bidrar med opplæring, og støtte til utvikling og bruk av kunnskapsverktøy og kunnskapsressurser. Ressurspersoner i divisjonene skal inngå i et nettverk for kunnskapsbaser praksis i SI, koordinert av Avdeling for kunnskapsstøtte. Ressurspersonene skal sikre samarbeid rundt kunnskapsbasert praksis mellom sykehusene og faggrupper. Avdelingens tilbud skal være godt kjent i foretaket, i pasientorganisasjoner, og i befolkningen generelt. Merknader Tidsperiode for strategien er korrigert fra til Konkretisering av virkemidler handlingsplan Handlingsplan inkludert budsjett utvikles av Avdeling for kunnskapsstøtte og fremlegges Ledergruppa årlig. Forslag til Strategi for KBP Dato: