SWOT ANALYSE FOR LOKALISERINGSALTERNATIVER FOR VETERINÆRINSTITUTTETS REGIONALE ENHETER I NORD-NORGE Rapport fra ei arbeidsgruppe

Transkript

1 SWOT ANALYSE FOR LOKALISERINGSALTERNATIVER FOR VETERINÆRINSTITUTTETS REGIONALE ENHETER I NORD-NORGE Rapport fra ei arbeidsgruppe

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Oppdragsgivers forutsetninger og mandat Arbeidsgruppas sammensetning Ekstern bistand Arbeidsopplegg SAMMENDRAG Mandat Andre forutsetninger SWOT-analysen Muligheter for ekstern finansiering Anbefalinger UTFORDRINGER FOR VETERINÆRINSTITUTTET Samfunnsoppdraget Enkeltfaktorer som virker inn på VIs framtidige rolle Oppsummering KAP. 4 SAMTALER MED EKSTERNE OG INTERNE KONTAKTER Grunnlag for samtalene Hovedtrekk fra samtalene KAP. 5 SWOT-ANALYSEN Hva er en SWOT-analyse SWOT-analyse for VI-Harstad SWOT-analyse for VI-Tromsø VI-Harstad versus VI-Tromsø, havbruk VI-Harstad versus VI-Tromsø, arktisk biologi VI-Harstad versus VI-Tromsø, reindrift VI-Harstad versus VI-Tromsø, arktisk landbruk KAP. 6 ØKONOMI Regnskap for VINN og VI totalt for Muligheter for ekstern finansiering KAP. 7 ANBEFALINGER En oppsummering av de observasjoner som er gjort Side 1

3 7.2 VIs målsettinger for VINN Delt innstilling Flertallets forslag, Tromsø Mindretallets forslag, Harstad og Tromsø Prinsipiell bakgrunn for ulike valg av alternativer Økonomiske konsekvenser VEDLEGG VEDLEGG Side 2

4 1 INNLEDNING 1.1 Oppdragsgivers forutsetninger og mandat I oppnevningsbrevet per 21. mars 2013 presenteres Veterinærinstituttets (VI) måldokument for virksomheten i Nordområdene og et mandat (vedlegg 1). VIs Strategidokument for perioden 2010 til 2015 er også grunnlag for arbeidsgruppa. I måldokumentet understrekes at Veterinærinstituttet i Nord-Norge (VINN) skal ha sin kjernevirksomhet innenfor følgende områder i årene framover: Havbruk Arktisk biologi i sjø og på land Reindrift Arktisk landbruk Sentrale momenter i måldokumentet Måldokumentet formulerer disse målsettinger: Veterinærinstituttet i Nord-Norge skal være en sentral aktør for å løse framtidige oppgaver innen havbruk, innen arktisk biologi i sjø og på land, innen reindrift og innen tradisjonelt landbruk i Nordområdene Veterinærinstituttet i Nord-Norge skal være aktiv i arbeidet med å løse problemer relatert til miljø- og klimaendringer i Arktis Veterinærinstituttet i Nord-Norge skal være delaktig i både beredskap og forskning Veterinærinstituttet i Nord-Norge skal danne nettverk med andre kunnskapsbedrifter og næringsaktører i regionen for på best mulig måte dra nytte av disse bedriftenes kompetanse og infrastruktur Prinsipielle føringer i mandatet: Mandatet angir 3 alternativer for lokalisering av VINN: Enten Harstad eller Tromsø, eller delt løsning som i dag. Det alternativ som velges skal: Bidra til en sterk faglig og økonomisk bærekraftig utvikling i Nordområdene på lang sikt Ivareta VIs brukere Legge til grunn at aktiviteten innen blå sektor (oppdrettsvirksomhet, fiskerivirksomhet, viltlevende akvatiske dyr) utvides Legge til grunn at aktiviteten innen reindrift og arktisk landbruk opprettholdes og utvikles videre Strategiplan : Strategiplanen gir generelle retningslinjer for VIs virksomhet, men ingen spesielle føringer for gruppas oppdrag. Side 3

5 1.2. Arbeidsgruppas sammensetning Arbeidsgruppa har bestått av: Leder: Eivind Liven; tidligere veterinærdirektør Medlem og sekretær: Jorun Jarp; avdelingsdirektør ved VIs avdeling for helseovervåkning, Medlem: Torstein Steine; leder for institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Universitetet for miljø og biovitenskap Medlem: Ronny Johnerud; økonomicontroller ved VI; Ronny Johnerud erstattet Frode Granås, som har sluttet ved VI Medlem: Siw Larsen; avdelingsingeniør ved VIs regionale laboratorium i Harstad Medlem: Ketil Skår; leder for seksjon for miljø og smittetiltak ved VIs regionale laboratorium i Trondheim; Ketil Skår er representant for alle tjenestemannsorganisasjonene Medlem: Terje D. Josefsen; forsker ved VIs regionale laboratorium i Tromsø Medlem: Berit Djønne; biosikkerhetsansvarlig ved VI 1.3. Ekstern bistand Rune Johannessen i konsulentselskapet «Din utvikling, organisasjon og individ i samspill» ble engasjert som ekstern konsulent. Hensikten med å involvere eksterne krefter var å bidra til gode prosesser i arbeidsgruppa og at metodikken som ligger til grunn for SWOT-analysen ble riktig anvendt. Rune Johannessen deltok i planlegging av møtene med eksterne og interne kontakter og på et dagsmøte i etterkant av møtene. Lederen av arbeidsgruppa har hatt kontakt med Rune Johannessen under hele arbeidet Arbeidsopplegg Arbeidsgruppa har hatt forberedende møter den 10. mai og den 29. mai. For å gjøre en SWOT-analyse må det gjennomføres samtaler med både eksterne og interne instanser. Tiden var for knapp til å kunne gjennomføre samtalene før sommerferien. Derfor ble møtene i Nord-Norge avviklet i uke 34 med 2 dager i Harstad og 2 dager i Tromsø. I tillegg til møtedagene i Harstad og Tromsø har arbeidsgruppa hatt møter den 11. september, den 16. og 17. september og den 2. oktober. Frode Granås deltok på møtet den 10. mai. Leder av VINN, Geir Bornø, erstattet Siw Larsen på møtene i uke 34. Torill Mørk erstattet Terje D. Josefsen på møtet den 16. og 17. september. Side 4

6 2 SAMMENDRAG 2.1 Mandat Mandatet legger til grunn følgende målsettinger for VINN: Veterinærinstituttet i Nord-Norge skal være en sentral aktør for å løse framtidige oppgaver innen havbruk, innen arktisk biologi i sjø og på land, innen reindrift og innen tradisjonelt landbruk i Nordområdene Veterinærinstituttet i Nord-Norge skal være aktiv i arbeidet med å løse problemer relatert til miljø- og klimaendringer i Arktis Veterinærinstituttet i Nord-Norge skal være delaktig i både beredskap og forskning Veterinærinstituttet i Nord-Norge skal danne nettverk med andre kunnskapsbedrifter og næringsaktører i regionen for på best mulig måte dra nytte av disse bedriftenes kompetanse og infrastruktur VINNs kjernevirksomhet skal omfatte fagområdene havbruk, arktisk biologi i sjø og på land, reindrift og arktisk landbruk. Mandatet angir 3 alternativer for lokalisering av VINN: Todelt lokalisering med en enhet i Harstad og en i Tromsø (dagens modell) En enhet i Harstad En enhet i Tromsø 2.2 Andre forutsetninger Arbeidsgruppa har i tillegg til mandatet lagt disse forutsetninger til grunn: VIs samfunnsoppdrag vil ha økt betydning i årene som kommer; det blir økt konkurranse fra andre institusjoner Den regionale diagnostiske virksomheten vil ikke ha samme funksjon som tidligere, blant annet må FoU-virksomhet styrkes En større del av VIs virksomhet må finansieres eksternt Satsingen i Nordområdene gir VIs samfunnsoppdrag nye utfordringer Det har foregått en utstrakt kompetanseutvikling i Tromsø de senere årene 2.3 SWOT-analysen Generelt SWOT-analysen brukes for å kartlegge og analysere Organisasjonens status som del av en plan- og strategiprosess Styrkene og svakhetene ved prosesser og prosjekter Styrkene og svakhetene ved et tiltak før beslutning om iverksetting Oppsummering av samtalene Det er gjennomført samtaler med til sammen 14 eksterne instanser samt ansatte ved VI i Harstad, Tromsø og Oslo. Side 5

7 Samtalepartene er samstemte i at både VI-Harstad og VI-Tromsø er dyktige diagnostikere innen hhv. fisk og varmblodige dyr og at FoU-virksomhet er lite framtredende. Begge enheter betegnes som lite synlige i samfunnsbildet. Kontaktene med tilknytning til Harstad ønsker at VI-Harstad videreutvikles, mens de fleste kontakter i Tromsø ønsker at VINN skal samles i Tromsø. Harstad versus Tromsø Havbruk VI-Harstad har det beste grunnlaget innen havbruk med rutinediagnostikk som en kjernevirksomhet. Forutsatt at VI-Tromsø tilføres kompetanse, er grunnlaget for etablering av FoU-virksomhet større i Tromsø enn i Harstad. Arbeidsgruppas medlemmer ser ulikt på de vanskeligheter som måtte oppstå ved å flytte dagens virksomhet innen fiskehelse ved VI-Harstad til Tromsø. Det er også uenighet i gruppa om mulighetene for å komme med i inntektsgivende FoU-prosjekter i Tromsø. Arktisk biologi VI-Harstad har liten befatning med problemstillinger innen arktisk biologi, men kan bygge opp denne kompetansen. Avstanden til FoU-miljøene i Tromsø er ugunstig for å etablere nødvendig samarbeid. VI-Tromsø har gjennom deltagelse i enkelte prosjekter med andre FoU-miljøer høstet noe erfaring, og har derigjennom etablert et nettverk som kan utvikles videre. Det er enighet i arbeidsgruppa om at VI-Tromsø er best egnet til å utvikle ønsket aktivitet innen fagområdet arktisk biologi. Det er uenighet i gruppa om de reelle muligheter for inntektsgivende virksomhet i Tromsø. Reindrift VI-Tromsø utfører i dag sjukdomsdiagnostikk hos rein. VI-Harstad har ikke slik aktivitet. Det er enighet i arbeidsgruppa om at VI-Tromsø har de beste forutsetninger og muligheter for å utvikle et godt veterinærmedisinsk tilbud til reindriftsnæringen. Arktisk landbruk VI-Tromsø utfører i dag særlig sjukdomsdiagnostikk særlig hos småfe. VI-Harstad har en del aktivitet både når det gjelder svin, småfe og storfe. Arbeidsgruppa mener at både VI-Harstad og VI-Tromsø er kvalifisert til å arbeide med problemstillinger innenfor arktisk landbruk. En utdatert obduksjonssal og avstand til relevante FoU-miljøer er en ulempe for VI-Harstad. 2.4 Muligheter for ekstern finansiering Aktiviteten i nord, særlig i blå sektor og innen arktisk biologi, vil kunne gi et betydelig bidrag til FoU-virksomhet for VINN og VI totalt. Oppbygging av et forskningsmiljø vil forutsette en reell satsing. Størrelsen på satsingen vil ha betydning for hvor raskt et slikt miljø kan utvikles. Et FoU-miljø vil neppe bidra med nevneverdig inntjening før virksomheten har nådd et visst Side 6

8 omfang et visst kompetansenivå. Rekruttering av seniorpersonell, med riktig fagkompetanse og evne til å se mulighetene, vil være avgjørende. 2.5 Anbefalinger Delt innstilling Arbeidsgruppas flertall på 5 medlemmer, bestående av Terje D. Josefsen, Ketil Skår, Berit Djønne, Jorun Jarp og Eivind Liven, går inn for at VINN skal samles i Tromsø. Et mindretall i arbeidsgruppa, bestående av Siw Larsen, Torstein Steine og Ronny Johnerud, går inn for at VINN fortsatt skal være både i Harstad og Tromsø. Mindretallets alternativ legger til grunn en spesialisering og arbeidsdeling mellom de 2 steder. Flertallets alternativ; Tromsø Ved en samlet løsning i Tromsø mener flertallet at VI oppnår følgende: Bedre ressursutnyttelse og faglig utvikling ved å samle kreftene på ett sted En bonuseffekt ved å tilføre nye ressurser til et samlet VINN Tettere samarbeid/nettverk med viktige relevante kunnskapsinstitusjoner på regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå Grunnlaget for ekstern finansiering forsterkes Nye insentiver som stimulerer til egenutvikling innen hele VI Forbedret grunnlag for rekruttering av vitenskapelig personell Mindretallets alternativ; Harstad og Tromsø Ved denne kombinerte løsningen mener mindretallet at VI oppnår følgende: Aktiviteten innenfor akvakultur sikres og styrkes. Det innføres ikke en økt risiko. Det startes, eller i det minste blir forsøkt startet, forskningsaktivitet med minimal risiko innen arktiske spørsmål. Men dette vil likevel kreve en viss finansiering fra VI. Resultatet avgjør om dette blir en varig ordning. VI oppnår nærhet både til akvakulturnæringa i Nord og til det arktiske forskningsmiljøet i Tromsø. Bakgrunnen for den delte innstillingen Flertallet og mindretallet i arbeidsgruppa ser ulikt særlig på disse problemstillingene: Risikoen knyttet til overføring av dagens aktivitet ved VI-Harstad til VI-Tromsø Muligheten for ekstern finansiering i Tromsø Betydningen av å samle VINN på ett sted Økonomiske konsekvenser Ut fra forutsetningen som er lagt til grunn, blant annet erfaringene fra utbyggingen på Ås, skiller kostnadsberegningene for de 2 alternativene seg i første rekke når det gjelder oppgradering av kontorer og laboratoriene i Tromsø og bygging av en obduksjonssal i Harstad. For oppgradering av kontor og laboratorier, gir flertallets alternativ en ny kostnad Side 7

9 på ca. kr ,-, mens mindretallets alternativ antas ikke å genere nye kostnader. For obduksjonsfasiliteter er flertallets alternativ beregnet til å koste ca. kr ,-, mens mindretallets alternativ er beregnet til ca. kr ,-. Det er en del usikkerhet rundt kostnadene til oppgraderingen, især av obduksjonsfasilitetene. Mindretallets forslag innebærer ca. kr ,- mer i investeringer enn forslaget fra flertallet. 3 UTFORDRINGER FOR VETERINÆRINSTITUTTET VI står overfor utfordringer som supplerer forutsetningene oppdragsgiver har gitt for gruppas arbeid. 3.1 Samfunnsoppdraget VI er i dag en biomedisinsk beredskaps- og forskningsinstitusjon med fiskehelse, dyrehelse, dyrevelferd, mattrygghet og fôrhygiene som kjerneområder. Diagnostisk og beredskapsmessig vil tradisjonelle disipliner som patologi og infeksjonsmedisin være et viktig grunnlag, men også et nødvendig utgangspunkt for FoU-virksomhet. VI har en viktig rolle som leverandør av utredninger og risikovurderinger for myndigheter som forvalter helse hos mennesker og dyr, og derigjennom mattrygghet. Mattilsynet er en sentral bruker av VI som forvaltningsstøtteinstitusjon. VI er i en unik situasjon ved at institusjonen dekker mange kompetanseområder knyttet til helse hos dyr og mennesker. I morgendagens samfunn vil denne kompetansen bli ytterligere etterspurt. Hvilken plass VI vil ha framover, avhenger av institusjonens evne til å møte utfordringene. Det er flere institusjoner som arbeider innenfor deler av VIs kompetanseområder. VI har som målsetting å befeste og videreutvikle sin særlige kompetanse innenfor et utvidet helsebegrep der blant annet det internasjonalt aksepterte prinsippet om at «Humans and Animals-One Health» blir lagt til grunn. Prinsippet gjelder både domestiserte og viltlevende dyr. VI må i framtida tilby kvalifiserte tjenester, diagnostikk, utredninger og forskning, både til privat og offentlig sektor. Side 8

10 3.2 Enkeltfaktorer som virker inn på VIs framtidige rolle. Diagnostiske tjenester De diagnostiske rutiner vil i framtida preges både av standardisering og spesialisering. Obduksjoner vil i større grad utføres for å belyse spesielle problemer. Forsendelse av døde, store dyr over lengre avstander vil bli mindre aktuelt. Nye metoder som krever spesiell kompetanse og utstyr vil føre til at enkelte laboratorier vil utføre spesialiserte analyser. Dette gjelder også de regionale laboratorier. VI har en internasjonal sentral posisjon når det gjelder diagnostikk og kunnskapsutvikling innen fiskehelse. Blant annet har personell fra VI hatt en viktig rolle i OIEs (Office Internationale des Epizooties) utvikling av internasjonale diagnostiske standarder og internasjonale handelsbestemmelser for akvatiske dyr. Norge vil fortsatt være en nasjon med høy kompetanse innen sjømatproduksjon. Dette betyr at VIs tjenester blir ytterligere etterspurt. Miljøspørsmål spiller en stadig viktigere rolle i overvåkning av helse hos dyr og mennesker. I de sårbare nordområdene, med den pågående internasjonaliseringen, vil overvåkning miljøgifter sannsynligvis få en særlig plass. VI har i dag relevant kompetanse som bør bli tatt i bruk, og videreutviklet, i nordområdesatsingen. Regional diagnostikk versus regional FoU-virksomhet VIs regionale laboratorier er bygd opp i en tid da nærhet til den diagnostiske kompetansen, ikke minst p.g.a. transport og avstander, var viktig. De regionale laboratorier hadde en viktig beredskapsmessig rolle. Endrede transportsystemer og -rutiner, utvikling av kommunikasjonsteknologi og endringer av diagnostiske prosedyrer har ført til at den geografiske plassering ikke har samme betydning som før. Det gjelder også beredskap hvor spesialiserte analyser i mange tilfeller har tatt over for mer generelle undersøkelser. Det har tidligere vært en villet utvikling fra VIs ledelse at de regionale laboratorier hovedsakelig arbeider med rutinediagnostikk. VIs ledelse ønsker nå å involvere de regionale laboratorier mer i FoU-virksomhet relatert til egen region. Økonomi Opprinnelig var VI 100 % finansiert over statsbudsjettet, og alle tjenestene var gratis. De senere par tiår har dette endret seg. I dag kommer ca. 40 % av totalbudsjettet fra grunnbevilgninger fra departementene og Norges forskningsråd (NFR). Den øvrige delen er oppdragsfinansiert. Kravet til inntjening vil øke i årene som kommer. Morgendagens laboratorievirksomhet vil sannsynligvis skille lite mellom private og offentlige, og heller ikke være særlig opptatt av landegrenser. En institusjon som vil «vinne» det nasjonale markedet må derfor også kunne konkurrere internasjonalt. Det er lett å se at VI, som forventes å dekke Side 9

11 et vidt spekter av laboratorietjenester, vil kunne få utstrakt konkurranse fra laboratorier som rendyrker serier av analyser innenfor smale og spesialiserte områder. VIs regionale laboratorier utfører i dag analyser knyttet til nasjonale overvåkings- og kontrollprogrammer, som er forankret i EØS-avtalen. De senere årene har omfanget av kontrollprogrammene avtatt. Det er grunn til å anta at det vil skje en ytterligere reduksjon. Utviklingen i Nordområdene Oppnevningsbrevet omtaler både geopolitiske og miljømessige utviklingstrekk i Nordområdene. Norske myndigheter har klare ambisjoner når det gjelder satsingen i nord. Dette har konsekvenser for relevante nasjonale kompetanseinstitusjoner, inkludert VI. Gjennom mange år har det i Nord-Norge foregått en bred utvikling innen ulike kompetanseområder som ligger innenfor, eller grenser opp mot, VIs fagfelt. Denne utviklingen har særlig foregått i Tromsø. 3.3 Oppsummering I dette kapitlet er det pekt på følgende utfordringer: VIs samfunnsoppdrag vil ha økt betydning i årene som kommer; VI vil få økt konkurranse fra andre institusjoner, private og offentlige, nasjonale og internasjonale på sine tidligere «enemerker» Den regionale diagnostiske virksomheten vil ikke ha samme rolle og funksjon som tidligere; regionalt plasserte ressurser vil i større grad benyttes til FoU-virksomhet VI må legge til grunn at en økende del av virksomheten må finansieres eksternt ved at flere enkelttjenester betales av oppdragsgiver og ved at VI i større monn tiltrekker seg FoU-oppdrag, nasjonalt så vel som internasjonalt Den nasjonale og internasjonale utvikling i Nordområdene utgjør nye utfordringer til VIs samfunnsoppdrag. Norges internasjonalt sterke posisjon i arktiske spørsmål er en særlig utfordring Det har foregått en utstrakt kompetanseutvikling i Nord-Norge der Tromsø som universitetsby har inntatt en særlig stilling KAP. 4 SAMTALER MED EKSTERNE OG INTERNE KONTAKTER 4.1 Grunnlag for samtalene Møter med kunnskapsinstitusjoner, næringsaktører og andre interessenter ble gjennomført med utgangspunkt i noen felles problemstillinger. Spørsmålene som var grunnlag for samtalene ble utarbeidet i samråd med Rune Johannessen og, sammen med et orienteringsskriv, sendt ut til alle kontaktene på forhånd. Under samtalene med ansatte ved VI-Harstad, VI-Tromsø og VI-Oslo ble de samme spørsmålene lagt til grunn. Følgende spørsmål/problemstillinger ble drøftet under samtalene: Side 10

12 1. Hvordan oppfatter dere VIs virksomhet i Nord-Norge i dag 2. Hva er VI gode til 3. Hva kan VI bli bedre til 4. Innen hvilke områder opplever dere at flere tilbyr de samme tjenester som VI 5. Hvilke krav eller forventninger har dere til VI de neste årene 6. Hvordan ser de neste 3-5 år ut for din bedrift 7. Hvilke forventninger har dere til VIs framtidige virksomhet i Nord-Norge når det gjelder diagnostikk, rådgivning og forskning knyttet til a. egen organisasjon b. andre organisasjoner c. generelt i det nordnorske samfunn 8. Har dere en konkret oppfatning/et konkret ønske om plassering av VIs ressurser i Nord-Norge 9. Hva ville dere gjort dersom VI Nord-Norge ble lagt ned 4.2 Hovedtrekk fra samtalene Generelt Instansene arbeidsgruppa hadde samtaler med representerte et godt utvalg av samarbeidspartnere og brukere til VINN. Arbeidsgruppa opplever å ha fått et godt bilde av omgivelsenes vurdering av VINN. Noen instanser har besvart spørsmålene uten å ha deltatt på møte. En oppsummering av samtalene er presentert i vedlegg 2. VI-Harstad VI-Harstad fikk av alle kontakter god omtale som en serviceorientert og faglig kompetent enhet. Enheten beskrives som en viktig støttespiller i utviklingen av oppdrettsnæringen. Enhetens betydning for grønn sektor synes å ha mindre viktighet. Det begrensede omfang av forskningsaktivitet ble ikke oppfattet som noe problem, men FoU-virksomhet ble likevel omtalt som viktig for VI-Harstad i framtida. VI-Harstad ble beskrevet som lite synlig utenom de som bruker laboratoriet. Mattilsynets regionkontor for Nordland ga VI-Harstad svært god omtale som en pålitelig og effektiv forvaltningsstøtteenhet. Dagens og morgendagens konkurranse fra private laboratorier og mulig bortfall av nasjonale overvåkings- og kontrollprogrammer ble sagt å være en utfordring for VI-Harstad. Enheten oppfattes kommersielt uavhengig og faglig nøytral. Alle eksterne kontakter i Harstad ønsket at VI-Harstad fortsatt skulle bestå. Side 11

13 VI-Tromsø VI-Tromsø ble av alle kontakter omtalt som en faglig kompetent diagnostisk enhet, men med begrensede muligheter til å gå inn på andre områder på grunn av manglende ressurser. Enheten ble etterlyst i samfunnsdebatten. Kunnskapsinstitusjonene, blant annet Norsk Polarinstitutt, Havforskningsinstituttet (HI) og Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet (UiTø) ønsket mer samarbeid med VI- Tromsø. De ønsket å ha VIs kompetanse med i den pågående utvikling i Nordområdene. En styrking av VINN i Tromsø mente de ville være positivt for alle kunnskapsmiljøer i universitetsbyen. Norges veterinærhøgskoles seksjon for arktisk veterinærmedisin (NVH- SAV), som fra 2014 blir en del av UiTø, vil bli en samarbeidspartner og ikke en konkurrent, i følge UiTø. UiTø nevnte særlig fiskehelse, patologi og sjukdomsforståelse hos arktiske dyr som arbeidsfelt hvor de ønsket forsknings- og undervisningssamarbeid med VI-Tromsø. Reindriftsnæringen mente de ikke har hatt god nok kontakt med VI-Tromsø, og etterlyste mer aktivitet innen reinhelse, produktutvikling og fôring. Representanter for grønn sektor for øvrig pekte på rovdyrproblematikk i tillegg til de nevnte satsingsområder for reindrift. De fleste eksterne kontakter i Tromsø mente VINN burde samle sine krefter i Tromsø. Andre kommenterte lokaliseringsspørsmålet mer prinsipielt ved å peke på at splitting av små fagmiljøer er lite hensiktsmessig og at samling og konsolidering er viktig for VINN. Det ble nevnt at VI-Harstad forskningsmessig har lite å tilby. Norsk Polarinstituttet og Norsk institutt for naturforskning (NINA) ønsket VINN velkommen til Framsenteret, mens HI orienterte om at de «var på tur inn i samme bygg». VINN ble også ønsket velkommen til Holt på Tromsøya, hvor blant annet Bioforsk Nord og Norsk institutt for skog og landskap (NISK) holder til. KAP. 5 SWOT-ANALYSEN 5.1 Hva er en SWOT-analyse Generelt SWOT-analyse er et effektivt verktøy for å få en rask oversikt over indre og ytre styrker og svakheter i avdelingen/organisasjonen. De fire bokstavene «SWOT» representerer forbokstaven i de engelske ordene Strengths (styrker), Weaknesses (svakheter), Opportunities (muligheter) og Threats (trusler). SWOT-analyse gir et godt utgangspunkt for å ta beslutninger, og kan være et nyttig verktøy for å identifisere områder for forbedring. SWOT-analysen brukes for å kartlegge og analysere Organisasjonens status som del av en plan- og strategiprosess Styrkene og svakhetene ved prosesser og prosjekter Styrkene og svakhetene ved et tiltak før beslutning om iverksetting Side 12

14 Interne og eksterne faktorer SWOT-analysen beskriver situasjonen i dag og grupperer nøkkelinformasjon i 2 hovedkategorier: Interne faktorer Potensielle interne sterke sider. Sterke sider, eller styrker, er positive egenskaper, noe organisasjonen er god til og som kan gi trygghet internt i organisasjonen for å kunne nå mål. Potensielle interne svakheter. Svakheter er det organisasjonen mangler eller utfører dårlig relatert til måloppnåelsen. Eksterne faktorer Potensielle eksterne muligheter som bør ivaretas i framtiden. Potensielle eksterne trusler eller hindringer som organisasjonen kan støte på hvis man søker å realisere foreliggende muligheter. Målet for en SWOT-analyse er å identifisere de viktigste interne og eksterne faktorene som er avgjørende for å nå organisasjonens mål. De samme faktorene som for ett sett mål kan representere styrker eller muligheter, vil i en annen sammenheng kunne fremstå som svakheter eller trusler. Det anbefales at prosessen i konfliktfylte situasjoner ledes av en ekstern person. Side 13

15 5.2 SWOT-analyse for VI-Harstad SWOT Styrker HARSTAD Intern Sterkt fagmiljø, velfungerende, effektive og serviceinnstilte God innen diagnostikk og rådgivning God kjennskap til brukerne i regionen Uavhengig, stor troverdighet Gunstig lokalisering i forhold til Midt- og Sør-Troms, samt store deler av Nordland Høy ekstern inntjeningsevne Utfører akkrediterte analyser Utfører nasjonale analyser God evne til samarbeid intern i VI og utad mot andre miljøer God evne til omstilling og åpen for nye oppgaver Utvidelsesmuligheter i eksisterende lokaler Underviser studenter Muligheter Ekstern Forskning/utviklingssamarbeid med næringen, især innen blå sektor Økt salg av oppdragsaktivitet innen fiskehelse og rådgivning Nærmere samarbeid med regionale politikere og næringsliv Tettere samarbeid med VI sentralt Økt tilgang til forskningsmidler gjennom nordområdesatsingen Høyt eksternt inntjeningspotensial Svakheter Kapasitetsproblemer, spesielt på sommertid Lite tilfredsstillende obduksjonsfasiliteter for varmblodige dyr Liten kapasitet og erfaring innen varmblodige dyr Noe høy utskifting av forskere Mangel på andre relevante fagmiljøer/forskningsmiljøer i nærområdet Liten forskningsaktivitet Lite synlige i regionen. Trusler Konkurranse fra private laboratorier Bortfall av nasjonale overvåkings- og kontrollprogrammer Reduksjon i tjenestebehovet i grønn sektor Styrker Sterkt fagmiljø, velfungerende, effektive og serviceinnstilt Eksterne kontakter er samstemte i at VI-Harstad er en serviceinnstilt og faglig velfungerende enhet. God innen diagnostikk og rådgivning VI-Harstad oppfattes som god i diagnostikk og rådgivning innen sitt område. Side 14

16 God kjennskap til brukerne regionen Etter over 60 års virksomhet, har VI-Harstad god kjennskap til brukere i regionen. Uavhengig, stor troverdighet VI-Harstad blir oppfattet som uavhengig og med stor troverdighet. Gunstig lokalisering i forhold til Midt- og Sør-Troms, samt store deler av Nordland VI-Harstad har en gunstig lokalisering når det gjelder kontakt til Midt- og Sør-Troms, samt store deler av Nordland. Disse områdene har stor oppdrettsvirksomhet og har en del landbruk og reindrift. Høy ekstern inntjeningsevne VI-Harstad tjener i dag penger på blå sektor. Enheten har et eget vann- og næringsmiddellaboratorium. Utfører akkrediterte analyser VI-Harstad er per i dag akkreditert for 6 analyser. Enheten har i tillegg 8 analyser som er trukket fra akkreditering, men som når som helst kan tas opp igjen Utfører nasjonale analyser VI-Harstad utfører i dag undersøkelser for flere nasjonale programmer. Dette gjelder undersøkelser for salmonella, TSE (kugalskap, skrapesjuke) og Gyrodactylus salaris. VI-Harstad gjør en god jobb med disse programmene og ser for seg at laboratoriet i fremtida kan påta seg flere. God evne til samarbeid internt i VI og utad mot andre miljøer VI-Harstad er samlokalisert med Mattilsynets distriktskontor i Sør-Troms. VI-Harstad har et godt samarbeid med VI sentralt og VI regionalt og med brukere fra næring og forvaltning. God evne til omstilling og åpen for nye oppgaver VI-Harstad har gjennom 60 år tilstedeværelse i Nord-Norge omstilt seg til nye utfordringer og oppgaver. Arbeidsoppgavene knyttet til forvaltningsstøtten har økt og gitt større inntekter. Utvidelsesmuligheter i eksisterende lokaler VI-Harstad har mulighet for å leie lokaler i eksisterende bygningsmasse, både kontorer, laboratorier og obduksjonsfasiliteter kan gjøres større og bedre. Underviser studenter VI-Harstad underviser i dag fiskehelsebiologistudenter fra UiTø. Side 15

17 Svakheter Kapasitetsproblemer, spesielt på sommertid I perioder av året hvor det er stor pågang av prøvemateriale. I ferieavviklingen kan det bli forlenget svartid. Lite tilfredsstillende obduksjonsfasiliteter for varmblodige dyr Obduksjonssalen tilfredsstiller ikke dagens krav til smittehygiene og arbeidsmiljø. Liten kapasitet og erfaring innen varmblodige dyr VI-Harstad har i dag 1 patolog, med begrenset erfaring, som arbeider med varmblodige dyr. Noe høy utskiftning av forskere Siden 2012 er det ansatt 2 nye forskere. En forsker er i permisjon. Mangel på andre relevante fagmiljøer/forskningsmiljøer i nærområdet Harstad har høgskole, men denne er faglig sett ingen relevant samarbeidspartner. Liten forskningsaktivitet VI-Harstad har ikke hatt kapasitet til å drive særlig FoU-virksomhet, da det diagnostiske arbeidet har vært prioritert. Lite synlig i regionen Brukerne til VI-Harstad som veterinærer, bønder, meieri, oppdrettere, fiskehelsetjeneseter o.l, kjenner til VI-Harstad, men utover det er enheten lite kjent i regionen. Muligheter Forskning/utviklingssamarbeid med næringen, især innen blå sektor VI-Harstad har stort potensiale til å drive forskning innenfor blå sektor. Fiskehelsetjenester har ytret ønske om utviklingssamarbeid med VI-Harstad. Laboratoriet deltar i dag i oppdragsforskning for vaksineindustrien innen blå sektor. Denne aktiviteten kan økes. Økt salg av oppdragsaktivitet innen fiskehelse og rådgivning Det er et stort behov for oppdragsaktivitet innen blå sektor, her kan VI-Harstad tilby gode tjenester. Nærmere samarbeid med regionale politikere og næringsliv Sør-Troms regionråd, som er et politisk organ, vil kunne anbefale ulike finansieringskilder å støtte regional FoU-virksomhet. Regionrådet ønsket først og fremst at VI-Harstad blir styrket for å bli attraktive for andre miljøer. Side 16

18 Tettere samarbeid med VI sentralt På grunn av regional tilstedeværelse, godt regionalt nettverk og diagnostisk aktivitet, fiskehelse spesielt, vil VI-Harstad kunne ha et tettere samarbeide med VI sentralt. Økt tilgang til forskningsmidler gjennom Nordområdesatsingen VI-Harstad har i dag noe aktivitet innen Nordområdesatsingen og har potensiale til å få økte midler til dette i fremtiden. Høyt ekstern inntjeningspotensial Dette gjelder i første rekke blå sektor Trusler Konkurranse fra private laboratorier Andre aktører tilbyr laboratorietjenester, f. eks. innen fiskediagnostikk. Dette kan ha en negativ effekt på aktiviteten ved VI-Harstad. Bortfall av nasjonale overvåkings- og kontrollprogrammer VI-Harstad har mange nasjonale overvåkings- og kontrollprogrammer. Det er noe usikkerhet om videreføringen av disse. Reduksjon i tjenestebehovet i grønn sektor Aktiviteten innen grønn sektor reduseres i Nord-Norge. Det er lite betalingsvillighet i sektoren noe som fører til mindre aktivitet for VINN. Dette gi redusert kompetanse. Side 17

19 5.3 SWOT-analyse for VI-Tromsø SWOT TROMSØ Styrker Intern Kompetent fagmiljø, velfungerende, grundige og serviceinnstilte God innen diagnostikk og rådgivning God kjennskap til brukerne i regionen Uavhengige, stor troverdighet Gunstig lokalisering i forhold til Midtog Nord-Troms, tilgjengelig for deler av Finnmark, samt Svalbard Gode obduksjonsfasiliteter for varmblodige dyr Mange andre relevante fagmiljøer/forskningsmiljøer i nærområdet Samlokalisert med NVH-SAV Gode muligheter for rekruttering av kvalifisert personell God evne til samarbeid internt i VI og utad mot andre miljøer Utvidelsesmuligheter i eksisterende lokaler Noe forskningsaktivitet Muligheter Svakheter Få ansatte Ofte kapasitetsproblemer, sårbar Ingen kompetanse innen fiskesjukdommer Seksjonsleder plassert i Harstad Lite synlig i regionen Trusler Ekstern Utvikle forskningssamarbeid med andre institusjoner i regionen Bidra til undervisning, særlig ved UiTø Tettere samarbeid med resten av VI Økt tilgang til forskningsmidler gjennom nordområdesatsingen Økt oppdragsvirksomhet Reduksjon av tjenestebehovet i grønn sektor Styrker Kompetent fagmiljø, velfungerende, grundige og serviceinnstilte VI-Tromsø har motiverte ansatte med engasjement for samfunnsoppdraget. Personalet har vært stabilt. Side 18

20 God innen diagnostikk og rådgivning VI-Tromsø har gjennom årene bygd opp god kompetanse innen sjukdommer hos småfe, rein og ville dyr. Godt kjennskap til brukerne i regionen Stabil bemanning over mer enn 10 år gjør at alle ansatte ved VI-Tromsø har opparbeidet god lokalkunnskap og et godt nettverk. Uavhengige, stor troverdighet VI-Tromsø og VI generelt nyter stor troverdighet blant brukerne. Gunstig lokalisering i forhold til Midt- og Nord-Troms, tilgjengelig for deler av Finnmark, samt Svalbard Tromsø er et kommunikasjonsmessig senter med gode forbindelser ut i regionen. Gode obduksjonsfasiliteter for varmblodige dyr VI-Tromsø har en romslig obduksjonssal der store dyr kan tas imot. Obduksjonssalen har smittehygienisk og arbeidsmiljømessig tilfredsstillende standard. Tilsvarende fasiliteter finnes ikke andre steder i Tromsø, eller i Nord-Norge for øvrig. Mange andre relevante fagmiljøer/forskningsmiljøer i nærområdet Tromsø er et senter for forskning og utvikling, og det finnes en lang rekke fagmiljøer som er relevante for VIs virksomhet: UiTø, Norsk Polarinstitutt, NINA, HI, Nofima, Akvaplan-Niva, Bioforsk Nord og Norsk institutt for skog og landskap. Noen av disse institusjonene vil kunne stille spesiallaboratorier, f. eks. BSL 3 laboratorium, til disposisjon. Samlokalisert med NVH-SAV VI-Tromsø har delvis kompensert sin begrensede bemanning ved å være samlokalisert med NVH-SAV, som har vært en nesten ren forskningsinstitusjon, med fra 5 til 8 vitenskapelige stillinger. Samlokaliseringa har vært en styrke for VI-Tromsø. Det har gjort at fagmiljøet har blitt utvidet og beriket, og det har også gitt uttelling i form av deltagelse i forskningssamarbeid og publikasjoner. Gode muligheter for rekruttering av kvalifisert personell Tromsø er landsdelshovedstad, et kommunikasjonsmessig knutepunkt, og et senter for forskning, utdanning og utvikling i landsdelen og Nordområdene. Byen er derfor attraktiv, noe som gjør det lettere å rekruttere gode fagfolk. Side 19

21 God evne til samarbeid internt i VI og utad mot andre miljøer VI-Tromsø sine ansatte har vært stabile, og gjennom årene bygd opp god lokalkunnskap og gode nettverk både innad i VI og ut mot brukere og FoU-miljøer. Dette har resultert i faglig samarbeid og vitenskapelige publikasjoner. Utvidelsesmuligheter i eksisterende lokaler NVH-SAV blir fra 1. januar 2014 en del av UiTø. Flytting til universitetscampus er planlagt høsten Eksisterende lokaler har utvidelsesmuligheter. Når NVH-SAV forlater sine lokaler, er det rikelig plass til å flytte hele VINN inn i lokalene. Noe forskningsaktivitet Føringene for virksomheten har gitt det løpende diagnostiske arbeidet prioritet foran FoU-virksomhet. Likevel har forskerne ved VI-Tromsø deltatt i mindre prosjekter gjennom alle år, og vært med på internasjonale publikasjoner (ca. 20 i perioden ). Svakheter Få ansatte VI-Tromsøs stab består av 3 ansatte, 2 forskere og 1 ingeniør, i fulle stillinger. Ofte kapasitetsproblemer, sårbar Kapasiteten blir raskt overskredet i hektiske perioder. Sykdom og ferieavvikling er utfordrende i en så liten stab. I tillegg blir det vanskelig å utnytte personalets kompetanse på en rasjonell måte. Ingen kompetanse innen fiskesjukdommer Det er en svakhet at kompetanse innenfor fiskehelse mangler, ettersom havbruk er ei vekstnæring med økonomi til å betale for tjenester. Tromsø er også en by der det foregår forskning innenfor fisk og akvakultur, som VI-Tromsø ikke deltar i. Seksjonsleder plassert i Harstad VI-Tromsø mangler lokal leder. De 2 siste seksjonslederne har hatt base i Harstad, og dermed hatt et vanskelig utgangspunkt for å se muligheter og utvikling i Tromsø. Lite synlig i regionen VI-Tromsø er godt kjent blant brukere innenfor næring og forvaltning, men lite kjent og synlige i samfunnet forøvrig. Muligheter Utvikle forskningssamarbeid med andre institusjoner i regionen. De biologiske forskningsmiljøene i Tromsø har mange forskningsfelt hvor veterinær kompetanse er ønsket og savnet, eksempelvis akvakultur/fiskehelse, arktisk biologi Side 20

22 (miljøtoksikologi, betydning av klimaendringer, økosystemhelse) og reindrift. VI-Tromsø har på eget grunnlag muligheter for eksternfinansiert forskningsaktivitet. Bidra til undervisning, særlig ved UiTø Undervisningssamarbeid med UiTø kan utvikles, spesielt på fiskehelse. Tettere samarbeid med resten av VI Tettere samarbeid med resten av VI kan styrke VI-Tromsøs attraktivitet som samarbeidspartner i forsknings- og utviklingsprosjekter, noe som kan komme hele VI til gode. Økt tilgang til forskningsmidler gjennom Nordområdesatsingen Regjeringens nordområdesatsing har gitt økt mulighet for å få midler knyttet til forskning i Nord-Norge. Økt oppdragsvirksomhet Det er muligheter for økt oppdragsvirksomhet, særlig innen fiskehelse og reindrift. Trusler Reduksjon av tjenestebehovet i grønn sektor Det er en generell nedgang i grønn sektor i landet, og det gjelder også Nord-Norge. Det er lite betalingsvillighet i sektoren noe som fører til mindre aktivitet og redusert kompetanse. 5.4 VI-Harstad versus VI-Tromsø; havbruk Generelt Endringene i aktiviteten innen blå sektor er stor. Næringen vil vokse, og mye av den videre vekst forventes å skje i nord. Alle miljøer arbeidsgruppa hadde samtaler med poengterer at en slik vekst trenger faglig støtte, blant annet innen epidemiologi, patologi, diagnostikk og sjukdomsforståelse. En kan med stor sannsynlighet anta at en økning av oppdrettsaktiviteten vil føre til større sjukdomsproblemer og gi økte konflikter med villfiskpopulasjoner. Dette vil sannsynligvis økt aktiviteten innen VIs ansvarsområder. Vurderinger VI-Harstad har det beste grunnlaget innen havbruk med rutinediagnostikk som en kjernevirksomhet. VI-Harstad har godt fornøyde brukere innen havbruksnæringen. Enhetens utfordring er den praktiske og funksjonelle avstanden til sterke FoU-institusjoner i Nord- Norge. Forutsatt at VI-Tromsø tilføres kompetanse, er grunnlaget for etablering av diagnostikk og FoU-virksomhet, og dermed muligheter for ekstern inntjening, større i Tromsø enn i Harstad. Side 21

23 Det er en positiv holdning i Tromsømiljøet til at VINN samles i Tromsø, også når det gjelder havbruksinteressene. Konklusjon Arbeidsgruppa er enig i at VI-Harstad i dag har de beste forutsetninger innen fiskehelse. Det er uenighet om hvor lett det er å etablere tilsvarende virksomhet i Tromsø, samt om mulighetene for inntektsbringende virksomhet i Tromsø. 5.5 VI-Harstad versus VI-Tromsø; arktisk biologi Generelt Problemstillinger knyttet til arktisk biologi har betydelig plass i Nordområdesatsingen. Det er foreløpig usikkert hvor mye midler det ligger i denne satsingen, men finansieringen til potensielle samarbeidspartnere for VI er god. Miljøene i Tromsø etterspør kompetanse innenfor patologi og sjukdomsforståelse hos ville dyr, fisk og fuglearter i nordområdene. Forskningsmiljøene i Tromsø mener dette gjør VI til en interessant samarbeidspartner. Alle FoU-miljøer poengterer nærhet som en viktig faktor for samarbeid. Vurdering VI-Harstad har vært lite involvert i problemstillinger innen arktisk biologi, men kan bygge opp denne kompetansen. Avstanden til FoU-miljøene i Tromsø oppfattes ugunstig for å etablere nødvendig samarbeid. VI-Tromsø har gjennom deltagelse i enkelte prosjekter med andre FoU-miljøer, høstet noe erfaring, og har derigjennom etablert et nettverk som kan utvikles videre. VI-Tromsø har egnede obduksjonsfasiliteter. VI-Harstad har ikke obduksjonsfasiliteter som tilfredsstiller krav til smittehygiene og arbeidsmiljø. Konklusjon Det er enighet i arbeidsgruppa om at VI-Tromsø er best egnet til å utvikle aktivitet innen området arktisk biologi. 5.6 VI-Harstad versus VI-Tromsø; reindrift Generelt Reindrifta i Norge er ei samisk næring. Ca. 70 % av all tamreindrift foregår i Finnmark fylke. Reindrifta står overfor betydelige utfordringer når det gjelder arealinngrep, rovdyrforvaltning, klimaendringer og tilpassing av antall rein, særlig i deler av Finnmark. Disse utfordringene gir konsekvenser for VIs samfunnsoppdrag. Dyrevelferd og nye sjukdommer er særlig aktuelt. Reindrifta er en viktig bærer av språk og kultur i det samiske samfunnet. Norge har forpliktelser overfor reindrift som urfolksnæring. Side 22

24 Vurdering Tromsø ligger nærmere de store reindriftsområdene enn Harstad. VI-Tromsø har egnede obduksjonsfasiliteter. VI-Harstad har ikke obduksjonsfasiliteter som tilfredsstiller krav til smittehygiene og arbeidsmiljø. VI-Tromsø har siden oppstarten i 1997 hatt spesiell kompetanse innen reinsjukdommer, og har utviklet et nettverk med næringen og relevante kunnskapsinstitusjoner. Konklusjon Det er enighet i arbeidsgruppa om at VI-Tromsø har de beste forutsetninger til å utvikle et godt veterinærmedisinsk tilbud til reindriftsnæringen. 5.7 VI-Harstad versus VI-Tromsø; arktisk landbruk Generelt Begrepet «arktisk landbruk» er noe uklart. Arbeidsgruppa velger å legge til grunn at begrepet angår landbruk som befinner seg nord for polarsirkelen og at dermed landbruksproduksjonen sør i Nordland ikke inngår. Arbeidsgruppas møte med relevante institusjoner innen arktisk landbruk ga begrenset informasjon og innsikt. Tine og Nortura regionalt kunne ikke delta på møtene. Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap, understreket betydningen av at VI støtter opp om den framtidige reindriftsnæringen. Begge institusjonene pekte spesielt på rovdyrproblematikk og fôringsregimer som viktige arbeidsfelt. De var i så måte samstemte med reindriftsnæringens representant. Vurdering VI-Tromsø driver i dag særlig med sjukdomsdiagnostikk hos småfe. VI-Harstad har en del aktivitet både når gjelder svin, småfe og storfe. Kompetansen i sjukdomsdiagnostikk hos husdyr er god begge steder. VI-Harstad har, til forskjell fra VI-Tromsø, utilfredsstillende forhold når det gjelder obduksjon. VI-Tromsø ligger nært relevante kunnskapsinstitusjoner Konklusjon Arbeidsgruppa anser både VI-Harstad og VI-Tromsø kvalifisert til å arbeide med problemstillinger innenfor arktisk landbruk. VI-Harstad ligger nærmere husdyrområdene, mens VI-Tromsø har sitt fortrinn i egnede obduksjonsfasiliteter og nærhet til kunnskapsinstitusjoner. Side 23

25 KAP. 6 ØKONOMI 6.1 Regnskap for VINN og VI totalt for 2012 Følgende oversikt viser regnskapstallene for VINN og VI totalt for 2012 (i millioner kr.): 2012 Beskrivelse VI totalt Harstad Tromsø Forvaltningsstøtte Årlig bevilgning over St prp. nr. 1 fra LMD og FKD Kompetansebygging Årlig basisbevilgning fra NFR Forskning Eksternfinansierte prosjekter fra f. eks. EU, NFR og næringsfond. Prosjektene har ulik varighet, men ofte 3-5 år Oppdrag Overvåkingsprogrammer for Mattilsynet og andre oppdragsgivere. Programmene har ulik varighet. Andre inntekter Diagnostikk og analyser Ad hoc mottak Totalt inntekter Personal Faste og midlertidige stillinger Drift (minus husleie) Totale kostnader VI-Harstad Inntektene er totalt kr. 12,9 mill. fordelt på kr. 3,8 mill. i forvaltningsstøtte (29 % av de totalt inntektene), kr. 5,6 mill. i oppdrag, inklusive kr. 3,6 mill. fra de nasjonale kontroll- og overvåkingsprogrammene (43 % av inntektene) og kr. 3,6 mill. (28 % av inntektene) fra diagnostikk. Kostnadene er totalt kr. 12,9 mill., og består av lønn og personalkostnader, til sammen kr. 7,6 mill. (14 årsverk) og drift, minus husleie, kr. 3,8 mill. Husleieprisen i dag er kr. 869,- per m 2 og med et leid areal på 731 m 2 er den årlige husleie kr Dagens leiekontrakt løper fram til 1. juli 2015 og har 6 måneders oppsigelse. VI-Tromsø: Inntektene er totalt kr. 2,9 mill. fordelt på kr. 2,6 mill. (90 % av inntektene) i forvaltningsstøtte, kr. 0,1 mill. (3 % av inntektene) i oppdrag og kr. 0,2 mill. (7 % av inntektene) innen diagnostikk. Side 24

26 Kostnadene er kr. 3,6 mill., og består av lønn og personalkostnader, til sammen kr. 1,8 mill. (3 årsverk), og annen drift, minus husleie, kr. 1,3 mill. VI har leieavtale med Arnestedet Eiendom AS (tidligere Tromsø Industribygg AS). Avtalen, som har 8 måneders oppsigelse, omfatter 3 kontorer og et møterom, og løper fram til 1. april I tillegg foreligger en framleieavtale med Norges veterinærhøgskole (NVH). NVH leier disse lokalene av Arnestedet Eiendom AS. Denne avtalen blir overført til UiTø fra 2014 når NVH-SAV formelt blir overført. Den fysiske flyttingen skal skje i Årlig leiesum for VI- Tromsøs kontorlokaler er kr ,- og kr ,- for laboratorier/spesialrom. Samlet årlige leiekostnader er kr , Muligheter for ekstern finansiering Generelt Rapportens Kap. 3 behandler noen av de utfordringer VI står overfor i dag. En av disse handler om at VI, inkludert de regionale laboratorier, i større grad enn før må generere egne inntekter. Arbeidsgruppa velger å omtale inntektsmulighetene ut fra generelle betraktninger. Det er konkurranse om midler til FoU-virksomhet, og det vil ta tid å bygge opp et konkurransedyktig miljø. Næringene, og andre oppdragsgivere, forventer at VIs grunnkompetanse er på plass og dermed en forutsetning for oppdrag. En viss andel av grunnbevilgningen må derfor tilfalle de regionale enhetene for å kunne sikre et faglig grunnlag for FoU-virksomheten. En må også forvente at det i perioder, særlig i en oppstartsfase, vil måtte brukes av grunnbevilgningen for å dekke et eventuelt underskudd. Forventningene til økt ekstern inntjening vil føre til at fast ansatt personell arbeider på tidsavgrensede prosjekter. Alternativt må det ansettes personell i kortere engasjement som kan sies opp når finansieringen opphører, noe som gjør det mer krevende å bygge et sterkt forskningsmiljø. Prosjekter finansiert av NFR og EU bør også være aktuelle for VINN. Spesielt innen arktisk biologi kan muligheten for slike midler være gode. FoU-virksomhet i nord må ta utgangspunkt i de regionale mulighetene. Samarbeid med andre private og offentlige aktører bygges best ved nærhet, utvikling av nettverk og synlighet. Det øker bevisstheten om aktuelle fagområder og relevant kompetanse og gir godt grunnlag for å følge opp ideer. Sannsynligheten for ikke å lykkes dersom det ikke tas slike hensyn, er betydelig. Inntekter fra FoU-virksomhet Inntektspotensialet i FoU-sammenheng ligger i å skape sterke miljøer med anerkjent kompetanse. Inntjeningen vil være avhengig av størrelsen på staben. En større Side 25

27 forskergruppe vil være mer attraktiv, robust og selvgående enn en liten enhet. Det beste potensiale ligger trolig innen anvendt forskning for næringene, spesielt innen blå sektor der konkurransen om midlene er stor. Den vitenskapelige anerkjennelsen av slike næringsrelaterte prosjekt kan ofte være begrenset. Myndighetenes satsing innen arktisk biologi åpner for muligheter for å utvikle en nisje for arktisk veterinærmedisin/fou-virksomhet. Det politiske ansvaret for dyrehelse i ville populasjoner er delt mellom Miljøverndepartementet og næringsdepartementene. Miljødirektoratet (tidligere DN) og Mattilsynet har begge gitt uttrykk for at det er behov for kunnskap innen dette feltet. Dersom det kan løses ut midler gjennom slike programmer, vil det å være en god inntektsmulighet for VI. Diagnostikk, patologi, analyser Det utføres stadig mer screening av ulike agens, og sjukdom antas å bli en av de viktigste tapsfaktorene framover. Analyse av agens er et stadig mer konkurranseutsatt, og har lave marginer. Det er utfordrende for VI å få tilgang på materiale gjennom best pris, service eller hastighet på prøvesvar. Tilgang på diagnostisk materiale vil likevel være av grunnleggende betydning for VIs mulighet til å løse samfunnsoppdraget. VI, som en foretrukken samarbeidspartner i nord, må derfor pleie og videreutvikle sine kontakter for å sikre fortsatt tilgang på analysemateriale. Det må også være dialog med myndighetene for å se hvilke regler som bør etableres for å sikre tilgang på materiale av nasjonal betydning. VI er i dag nærmest uten konkurranse innen patologi og sjukdomsdiagnostikk for varmblodige dyr. Kompetansen innen patologi, sjukdomsforståelse og epidemiologi bør derfor være et godt grunnlag for prosjektbasert finansiering fra næringene. Betalingsvilligheten innen grønn sektor må karakteriseres som usikker. Konklusjon Aktiviteten i nord, spesielt innen blå sektor og arktisk biologi, vil kunne gi et betydelig bidrag til FoU-virksomhet for VINN og VI totalt. Disse fagområdene antas på sikt å kunne finansiere egen aktivitet, samt å bidra til økt aktivitet i andre deler av VI. Oppbygging av et forskningsmiljø innen definerte nisjer forutsetter en reell satsing. Størrelsen på satsingen vil ha betydning for hvor raskt et slikt miljø kan utvikles. Satsingen vil neppe bidra med nevneverdig inntjening før aktiviteten har nådd et visst omfang og et visst kompetansenivå. Rekruttering av seniorpersonell, med faglig kompetanse og evne til å se og utvikle mulighetene, vil være avgjørende. Side 26

28 KAP. 7 ANBEFALINGER 7.1 En oppsummering av de observasjoner som er gjort Status Både VI-Harstad og VI-Tromsø framstår som sterke fagmiljøer med stor troverdighet. Enhetene beskriver seg som effektive, samarbeidsvillige og serviceorienterte. Begge enhetene har begrensede ressurser. Tilbakemeldingene fra de eksterne kontakter, som prinsipielt beskriver VINN som solide diagnostikere med begrensede ressurser og små muligheter til å delta i utviklingsarbeid, er i samsvar med utsagn fra ansatte ved VINN. VI-Harstad har størst aktivitet innen akvakultur, mens VI-Tromsø mangler kompetanse innen dette fagområdet. VI-Harstad har ingen aktivitet innen reindrift og arktisk biologi, mens VI-Tromsø har noe aktivitet innen disse områdene. Laboratoriene ved begge enheter er i forsvarlig stand, men krever noe oppgradering for å tilfredsstille dagens krav til biosikkerhet og arbeidsmiljø. Ved VI-Harstad er obduksjonsfasilitetene svært mangelfulle. Begge enheter har utvidelsesmuligheter. Muligheter Både ved VI-Harstad og VI-Tromsø er det muligheter for å utvide virksomheten forutsatt at de får nødvendige ressurser. De nye muligheter retter seg særlig mot regional kunnskapsgenerering og FoU-virksomhet. For VI-Harstad knyttes dette til næringsliv og politiske strukturer, spesielt når det gjelder diagnostikk innen fiskehelse. For VI-Tromsø er muligheten relatert til samarbeid med sterke kunnskapsinstitusjoner, inkludert UiTø, ved å delta på likeverdig basis innen FoU-virksomhet. Både VI-Harstad og VI-Tromsø ser for seg en redusert aktivitet innen grønn sektor. VI-Harstad har i dag konkurranse fra private laboratorier innen fiskehelse. Bortfall av nasjonale kontroll- og overvåkingsprogrammer vil kunne få negativ konsekvenser for enheten i Harstad. 7.2 VIs målsettinger for VINN VIs målsettinger for arbeidet i Nord-Norge er ambisiøse. Realisering av målene vil kreve reell satsing både på kort og lang sikt. Det handler både om infrastruktur og personell. Arbeidsgruppa mener at en etappevis realisering over en 10 års periode, med godt kommuniserte delmål underveis, kan være et realistisk perspektiv. Målsettingen om å øke den eksterne finansieringen vil kreve både gode planer og ikke minst rekruttering av personell som ser utviklingsmulighetene og som evner å samarbeide med andre miljøer. Målsettingene, og de øvrige forutsetninger som oppdragsgiver har lagt til grunn for arbeidet, er grundig diskutert i arbeidsgruppa. Et hovedhensyn har vært formuleringen i mandatet om at det alternativ som velges skal «bidra mest til en sterk faglig utvikling» og gi «den mest Side 27