den kulturelle skolesekken kultuvrralaš skuvlalávka 1 grunnskolen

Transkript

1 grunnskolen den kulturelle skolesekken kultuvrralaš skuvlalávka 1

2 Kunst og kultur beriker oss som mennesker Den kulturelle skolesekken er det viktigste tiltaket for å utvikle Troms som kulturfylke. Her legger vi fundamentet for framtiden. Unger helt fra 6-årsalderen kan delta i det store mangfoldet innenfor kunst- og kulturfeltet, noe som gir impulser, opplevelser, kunnskap og erfaringer. Gjennom kulturopplevelser får vi muligheten til å utvide forståelsen av både oss selv og andre. Det beriker våre liv, gir kunnskap om vår egen kulturarv og gir oss blikk for morgendagens kunstuttrykk. 2

3 I løpet av skoleåret er det hele 76 ulike produksjoner som skal på skoleturneer. I tillegg kommer kommunenes egne skolesekkaktiviteter. Med Stortingsmelding nr 8, : Kulturell skulesekk for framtida, gikk Den kulturelle skolesekken fra prosjekt til varig aktivitet. I kommunene skal Den kulturelle skolesekken fungere som en lokal motor innenfor det kreative feltet. Den kulturelle skolesekken skal være et planmessig, men vitalt samspill mellom kultur- og skolesektor. Troms er et mangfoldig fylke hvor flere nasjonaliteter og kulturer møtes, og det er en ressurs for oss. Det legges vekt på det samiske og kvenske, samtidig som programtilbud knyttes til nordområdene mot øst. Vi skal huske at Den kulturelle skolesekken også er arena for formidling av de andre nasjonale minoritetskulturer. Den kulturelle skolesekken skal gi barn og unge samme tilgang til kunst og kultur som voksne. Den skal være for alle, og den skal virke uavhengig av sosiale, kulturelle og økonomiske skiller i samfunnet. En rekke kunstnere fra vår egen region og fra inn- og utland deltar årlig i samspill med skoleelever i fylket vårt. I denne dialogen skjer en unik utveksling mellom kunstneren, eleven og læreren. Den kulturelle skolesekken skal være med på å gjøre rommet større, den skal gjøre en forskjell. Lykke til med nytt kulturelt skoleår! Pia Svensgaard fylkesråd for kultur og næring 3

4 Endringer og nye utfordringer På en aktiv dag deltar mer enn 2000 skoleelever i Troms og på Svalbard i et programtilbud fra Den kulturelle skolesekken (DKS). Tenker man seg landet som helthet, og at hele bredden av kunst- og kulturuttrykkene skal være representert gjennom hele skoleåret, forstår man virkelig omfanget av dette nasjonale programmet. Det er et ambisiøst program, og det er et stort system som skal utvikles og fungere godt. DKS i Troms har vokst, og som en følge av det vil vi nå gjennomføre enkelte endringer i måten å organisere tilbudet. Avtaler med kommunene Det skal inngås avtaler mellom kommunene og fylkeskommunen med klargjøring av rolle- og oppgavefordeling innenfor DKS. Kommunen må sikre at det er avsatt tilstrekkelig med ressurser til arbeidet med DKS. Lokalt skal DKS være tuftet på samarbeid mellom kulturog skolesektor. Organisering av programtilbudet Det skal lages nye 3-årige planer i kommunene, i den forbindelse skal det innføres en felles mal for Troms som kommunene kan tilpasse egen virksomhet. Det vil også bli innført elektronisk rapporteringsmal. Det skal opprettes et fast programtilbud til alle skoleelever innenfor musikk og scenekunst. Til utvalgte klassetrinn tildeles litteratur, film og visuell kunst. Kommunen vil på nettsiden få oversikt over hvilke produksjoner som er tilbudt deres skoler innenfor det faste programtilbudet. Kommunene vil bli kontaktet så snart oversikten foreligger. Bestillingsordningen opprettholdes i tillegg til det faste programtilbudet. Fra flyttes ansvaret for kjøp av produksjoner/lokal organisering av dette til den enkelte kommune, men for vil det være en overgangsordning der fylkeskommunen organiserer bestillingstilbudet etter kommunenes bestilling. Det avsettes en ekstra pengepott til bestillingstilbudene etter samme fordelingsnøkkel som kvalitetsmidlene. Kommunene vil selv kunne prioritere innenfor avsetningen for egen kommune. I katalogen er bestillingstilbudene avmerket. Opplysninger om egenandeler finnes på Prøveordningen med midler til kunstnermøter og workshops videreføres i Evaluering og kommunikasjon på nett I løpet av ett år har vi gått over til papirløst system og nettbruk i DKS. Alle skoler og kommunekontakter har nå brukertilgang til nettsiden Skolene legger inn timeplaner og elevtall, og kan benytte evaluering på nett for å gi tilbakemelding på programtilbudet via DKS. Dette har vært et omfattende arbeid for både skoler, kommunekontakter og DKSadministrasjonen, men også en investering som gjør kommunikasjonen lettere, og informasjonen til enhver tid oppdatert. Programkatalog I programkatalogen presenteres smakebiter av produksjonene som tilbys skoleelever i Troms og på Svalbard i skoleåret Fullstendig informasjon om produksjonene se Der finner man også kontaktinformasjon for skoler og institusjoner. Videre vil alle skolebesøk/forestillinger være å finne registrert under den enkelte skole så snart turneene er lagt. Vi ønsker velkommen til nytt skoleår. Marianne Bremnes daglig leder Kultur i Troms Marianne Pettersen fylkeskoordinator Forsidefoto: Ingun Mæhlum Layout, grafisk design og -produksjon: Hipp Hurra! as 4

5 Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing i regi av Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet, finansiert av spillemidler. Elevene skal i sitt nærmiljø få oppleve profesjonelt formidlet litteratur, film, musikk, scenekunst, kulturarv og visuell kunst. De skal også delta og bidra selv. På regionalt nivå samarbeider Troms fylkeskommune og Fylkesmannen om realisering av målene for DKS. Fylkeskommunen skal sikre det kunstneriske innhold i tiltaket, og skal årlig lage et program som tilbys kommunene. I hver kommune er det etablert et nettverk som arbeider med den lokale utviklingen av DKS. Hver kommune har en kommunekontakt. Kommunekontakten samordner og planlegger aktiviteten i kommunen i samråd med representanter fra det lokale skole- og kulturfeltet. DKS er forankret i den generelle delen av læreplanen, og i kunst- og kulturfagene. Tilbudet som sendes ut til skolene via Kultur i Troms, skal bidra til at elevene i grunnskolen får tilgang til et profesjonelt kunst- og kulturtilbud der de bor. Det vil være skolens oppgave å utvikle en helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av læringsmålene. Kommunene har som skoleeier ansvar for å sikre kompetanseutvikling knyttet til kunst- og kulturtilbudene i skolen. Innhold Film... 6 Kulturarv Kulturbussen i Sør-Troms.. 16 Kunstarter i samspill Litteratur Musikk Scenekunst Visuell kunst, design og arkitektur Nasjonale mål for Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken skal medvirke til at alle elever i skolen får et profesjonelt kulturtilbud. Den kulturelle skolesekken skal legge til rette for at elever i skolen lettere skal få tilgang til og gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst og kulturuttrykk av alle slag. Den kulturelle skolesekken skal bidra til en helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. Målsetting for Troms I tillegg til nasjonale mål, skal man i Troms ivareta hensynet til regional identitet, herunder sikre tilgang på samisk kunst- og kulturuttrykk, og vektlegge mangfold knyttet til nordområdene. 5

6 Film Foto: 6 Erik Aavatsmark/Rubicon TV

7 Film» Kautokeino-opprøret - Guovdageainnu-stuimmit Skolekino Produsent Turné Målgruppe Varighet Språk RUBICON FILM&KINO U + VGS 1 t 36 minutter Kino/bygdekino Samisk, tekstet på norsk Kautokeino-opprøret er en film om foranledningen til opprøret som omfattet over 50 samer i Samene drepte lensmannen og handelsmannen i Kautokeino, og slo ned både prest og andre beboere. I rettsaken etterpå ble sytten kvinner og elleve menn dømt. To av opprørerne ble halshugd. Inspirert av den svenske predikanten Læstadius etablerer samene sin egen handelsvirksomhet og religiøse virksomhet. For handelsmannen i Kautokeino og presten betyr dette sviktende økonomisk omsetning og tomme kirker. Presten svarer med å få hovedmennene bak virksomheten arrestert, og selve eksistensgrunnlaget for samene lammes. Rettsaken som følger med idømmelse av lengre fengelsopphold for enkelte og betaling av rettsomkostninger, får samene til å gjøre opprør mot myndighetene. Regissøren Nils Gaup har arbeidet med denne filmen helt siden 1970-tallet. Han sier om filmen: Filmen skal kunne sees på som en sannferdig rekonstruksjon av årsaken til Kautokeino-opprøret Foranledningen er viktigst, ikke selve mordet Filmen skulle ikke være en Hollywood-aktig heltehistorie Kautokeino-opprøret kan gi oss innsikt i aktuelle politiske konflikter Filmen har et budskap om hvor viktig det er å akseptere og forstå folks egen tro Statsarkivet i Tromsø og Samisk arkiv, som har bidratt med kildemateriale til filmen, har laget en nettutstilling egnet til bruk i skolen. Dette er en ressurs vi anbefaler skolene å bruke. FILM&KINO har utarbeidet filmstudieark, se 7

8 » Digital videoproduksjon Praktisk kurs i filmproduksjon Produsent Filmhuset Tvibit Målgruppe 9. klasse Varighet 3 eller 4-dagerskurs Antall elever 25 Klasserom Dette er et kurs som skal gi elevene en kortfattet opplæring i filmproduksjon av digital video. Elevene skal produsere fiksjonskortfilmer der de selv er sentrale aktører, og der de deltar i alle ledd av innspilling og produksjon. Fra filmhuset Tvibit kommer to filmskapere som skal instruere og jobbe sammen med elevene. Instruktørene har med seg alt av påkrevd teknisk utstyr. For mer informasjon om Tvibit se Mobilfilmere Filmkurs med mobiltelefon Produsent Sant og Usant as Målgruppe 9. klasse Varighet 1 skoledag Antall elever 20 Klasserom Under kurset Mobilfilmere skal elever lære å lage film ved hjelp av mobiltelefon. Kurset ledes av filmskaperne Martin Edelsteen og Hanne Larsen. Elevene vil få veiledning i produksjon av kortfilmer laget med mobiltelefon, de skal også lage egne filmer, og sammen med filmskaperne skal de drøfte etiske problemstillinger knyttet til det å legge ut egne filmer på internett. Elevene blir delt i grupper der hver gruppe får utdelt et manus som de sammen skal fullføre med replikker og karakterer. Ut fra dette skal de starte filmarbeidet. Location for opptakene er på skolens område. Kurset avsluttes med filmvisning. Mobiltelefoner følger med. Foto: Tvibit Foto: Cesilie Tanderø 8

9 Film» Prøver du å være morsom, eller? Filmvisning med filmformidler Produsent Tromsø Internasjonale Filmfestival - TIFF Målgruppe 9. klasse + VGS Varighet 90 minutter Antall elever 30 Auditoruim Humor er en viktig del i nesten alle filmer. Ikke all humor er like vellykket, og hvorfor er det slik? Dere får besøk av en filmformidler fra TIFF som presenterer filmklipp fra et utvalg av genrer. Vi ser spesielt på hvordan humor fungerer innenfor de ulike genrene. Vi vil vise at humor ikke er noe som er forbeholdt bare komedie-genren, men at det også er et viktig element i mer seriøse genrer. Vi jobber med de grunnleggende forskjellene innenfor de ulike genrene - og vil diskutere hva som er god humor og hva som ikke er det. Et tema for frisk debatt! Filmformidler har lang erfaring fra filminnspilling og vil selv fortelle innspillingsprosessen av kjente filmer med humor i, bl.a. Svidd Neger og Grabben i graven bredvid. Fra filmen Svidd neger. 9

10 » Animasjonsverksted Kurs i stop-motion teknikk Produsent Stein Bjørn Målgruppe 3-5. klasse Varighet 1 skoledag Antall elever 10 Klasserom Med videokamera og datamaskin skal også de yngre elevene få prøve seg som filmskapere. Sammen med kursholder Stein Bjørn skal de lage morsomme og korte animasjonsfilmer. Skuespillerne lages av duplo- eller leirefigurer som plasseres inn i bakgrunner som elevene selv lager. De utarbeider idé og storyboard, lager bakgrunner og gjør opptak. Så skal filmen klippes og lydlegges før det er klart for premiere. Formidler Stein Bjørn. Bestillings tilbud!» Supernova Møte med regissør Morten Hovland Bestillings tilbud! Filmprodusent Mariann Bjelle & Terje Kongsrud Målgruppe 5-7. klasse Varighet 1 t 30 minutter Antall elever 30 Klasserom som kan blendes noe Periode Uke 4 og 5, 2009 De er på en strand. Pappa leser i et blad der det står at jorda blir borte i en supernova-eksplosjon. Gutten begynner å spørre og stiller de spørsmålene voksne har sluttet å undre seg over. Snart er spørsmålene blitt for store... Supernova er en kortfilm for barn, laget av filmregissør Morten Hovland. Hovland bruker eksempler fra Supernova og andre filmproduksjoner, og i dialog med elevene tar han dem med på den spennende reisen en filmproduksjon er, fra idé til ferdig produksjon. Filmvisning. Foto: Stein Bjørn Illustrasjonsfoto 10

11 Film» Film i undervisningen Vil du bruke film i undervisninga? Kjøp av film Den enkelte skole skole Bestillings tilbud! Norsk filminstitutt tilbyr en rekke kvalitetsfilmer for barn og unge som har rettigheter for bruk i undervisningen. Her finnes både dokumentar- og fiksjonsfilm, både kortog spillefilm. Filmer som er egna for bruk i skolen og som er rettighetsklarert finner du i en egen skolekatalog på filmbutikken/skole/. Katalogen er delt inn etter fag og emne, og inneholder filmer fra barnetrinnet til videregående skole. Katalogen blir oppdatert hver gang Norsk filminstitutt får inn en ny film, eller en film er tom på lager. Utsnitt fra plakat fra Norsk Filminstitutt 11

12 Kulturarv Foto: 12 Olav Austlid. Kulturstien Skallan - Rå, Kvæfjord

13 Kulturarv Kulturarv Hver kommune i Troms inngår i en museumsregion der skolene i den enkelte kommune skal kunne benytte seg av formidlingstilbudet fra regionmuseet. Museene er regionale kompetansesentra, og de er de fremste til å formidle lokal og regional kulturarv. Museene utvikler formidlingstilbud for barn og unge som er tilpasset undervisningsemner i skoleverket. Deler av museenes tilbud til barn og unge benyttes i DKS og inngår i den lokale delen av DKS-planen i kommunen. Ofte ser vi at transportkostnader for elever virker som et hinder for å delta i museumstilbudet. Den lokale skolesekken kan prioritere midler til transport for å sikre at museums- og kulturarvtilbudet kan benyttes. Det vil hvert år finnes tilbud for kulturarvproduksjoner som kommunene kan bestille, men i hovedsak er oppgaven med kulturarvformidling lagt til museene. I har vi prioritert to produksjoner fra Norges Husflidslag: Spinnekroken Vi lager tråd og tau og Med kvass kniv i rått tre Gjør et spikk. Kulturminneåret 2009 skal markeres i DKS Troms med en egen kulturarvproduksjon som tilbys alle kommuner høsten

14 Oversikt over museer: De kulturhistoriske museene Nord-Troms Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen: Nord-Troms Museum Bjørklysvingen 13, 9152 Sørkjosen Telefon Tromsø-området Polarmuseet i Tromsø Søndre Tollbodgt. 11, 9259 Tromsø Telefon Perspektivet museum Storgata 95, 9252 Tromsø Telefon Tromsø Museum Universitetsmuseet Lars Thørings veg 10, N-9037 Tromsø Telefon Midt-Troms Balsfjord, Målselv, Bardu, Lenvik, Sørreisa, Dyrøy, Berg, Torsken og Tranøy: Midt-Troms Museum 9321 Moen Telefon Sør-Troms Salangen, Lavangen, Ibestad, Skånland, Bjarkøy, Kvæfjord, Harstad og Gratangen. Nordnorsk Fartøyvernsenter og Indre Sør-Troms museum 9470 Gratangen Telefon Sør Troms Museum, avdeling Trondenes Historiske Senter Trondenesveien 122, 9404 Harstad Telefon Sør-Troms Museum, avdeling Trastad Samlinger 9475 Borkenes Telefon For nærmere informasjon, se museenes egne nettsteder eller ta kontakt med det enkelte museum. 14

15 Kulturarv» Spinnekroken Vi lager tråd og tau Verksted» Med kvass kniv i rått tre Gjør et spikk Spikkeaktivitet med gjenstandsutstilling Produsent Målgruppe Varighet Antall elever Norges Husflidslag 4-7. klasse 2 skoletimer 15 elever, 2 grupper Klasserom eller ute Bestillings tilbud! Produsent Målgruppe Varighet Antall elever Bestillings tilbud! Norges Husflidslag 5-7. klasse 2 skoletimer 15 elever, 2 grupper Uterom som laavu, evt klasserom Skogen er full av emner til ulike redskaper. I dette prosjektet skal vi ut og finne emnet til en spinnekrok. Spinnekroken er et av de eldste spinneredskap vi kjenner. Den har vært brukt over hele verden. Vi kjenner til at det ble spunnet ull, lindebast og hamp på spinnekroken, og videre at den ble brukt til å spinne innslagsgarn til grena med så sent som i Etter en kort historisk gjennomgang og demonstrasjon av hvordan man lager spinnekroken, vil dere kunne gå i gang med å lage en egen spinnekrok og deretter prøve den ut. Vi skal lage tråd og tau ved å spinne med ulike materialer. Dette er en kampanje som skal formidle kultur og spre spikkeglede! Spikking er en gammel og mye brukt teknikk som er i ferd med å gå i glemmeboka. Nå vil vi trekke spikkingen fram igjen. Det er bare fantasien som setter begrensninger! Vi har medbragte kniver og trevirke og skal sammen med dere spikke enkle bruksgjenstander. Formidler: Petra-Mari Linaker, husflidskonsulent. Formidler: Petra-Mari Linaker, husflidskonsulent. Foto: Susanne Nordeng Foto: Norges Husflidslag 15

16 Kulturbussen i Sør-Troms Foto: 16 Kristin Risan

17 Kulturbussen i Sør-Troms» Kulturbussen i Sør-Troms Kulturbussen i Sør-Troms er en mobil bibliotek- og formidlingstjeneste, eid av Troms fylkeskommune. Fra årsskiftet 2008 ble Kulturbussen slått sammen med Den kulturelle skolesekken (DKS) og Musikk i Troms, til sammen utgjør de tre enhetene Kultur i Troms. Kulturbussen er primært et tilbud til barn og unge i grunnskolen, men også barnehager og voksne benytter seg av bibliotektilbudet. Den enkelte skole mottar tilbud fra Kulturbussen direkte. Utfyllende informasjon om tilbudene, se: De fleste tilbudene foregår i bussen. Kontaktperson for Kulturbussen: Anne G. Lehn tlf: / E-post: kulturbussen@tromsfylke.no Kjøreruta er tilpasset grunnskolenes årsplan. Kulturbussen benyttes til kulturformidling innenfor litteratur, visuell kunst, musikk og kulturarv. På denne måten fungerer Kulturbussen som formidlingsarena for både norsk og samisk historie, språk, kunst og kultur. 17

18 » Nordnorsk Vitensenter Produsent Nordnorsk Vitensenter Varighet minutter Antall elever 12 Region Skoler i Sør-Troms mottar tilbud Periode Uke 44 Kontaktinfo Kulturbussen Samisk stjernehimmel Målgruppe 1-4. klasse Gymsal Mennesket har i uminnelige tider sett opp på stjernene. I tidligere tider, da det ikke var radio og TV til å holde folk inne om kveldene og ingen gatelys fjernet svake stjerner, ble det laget ulike figurer og historier til stjernene. Denne gangen knytter vi den samiske kulturen til stjernehimmelen, og vi får høre fortellingen om Den store jakten. Astandarden og bretting av sol Målgruppe 5-7. klasse Gjennomgang av matematikken bak Astandarden for papir, og bruk av disse til å brette sol. For å få en sol lages flere stjerner i ulike størrelser som limes på hverandre. Intet forarbeid påkrevet, men elevene må kunne bruke linjal til å måle lengde.» En reise i joikens verden Konsert og workshop med Lena Susanne Gaup Produsent Riddu Riđđu Senter for nordlige folk Målgruppe U Varighet 2 x 45 minutter Antall elever 12 Periode Vår 2009 Gjennom denne kombinerte konserten og workshopen vil dere få kjenneskap til ulike samiske joiketradisjoner, satt inn i en kulturell kontekst. Videre - joikens estetikk og joiketekster, historikk om hvordan joiken har vært brukt og hvordan den brukes i dag, og geografiske variasjoner. Eller, hvordan kan joik brukes til sjekking? Elevene vil også lære én eller flere joiker. Lena Susanne Gaup er fra Kauotokeino. Hun har lang erfaring som joiker og er vokst opp med joik som naturlig del av oppveksten. Lena har jobbet mye med formidling, bl.a. som prosjektleder for Indigenous Youth Camp siden Illustrasjonsfoto Foto: Frederik Lennert 18

19 Kulturbussen i Sør-Troms» Arvid Hanssen. Forfattermøte Produsent Troms fylkesbibliotek i samarbeid med Arne-Ivar Hanssen og Roy-Frode Løvland Målgruppe 3. klasse/9. klasse Varighet 1 skoletime Antall elever 1 klasse Periode Vår 2009/uke 39 Arne Ivar Hanssen og Roy-Frode Løvland har laget en forestilling om landsdelens store dikter, Arvid Hanssen. De presenterer dikterens liv og hans tekster, som delvis er tonesatt og akkompagnert med gitar. Arne Ivar Hanssen er forfatter, journalist og daglig leder av Arvid Hanssen dokumentasjonssenteret i Dyrøy. Roy-Frode Løvland er lærer, forfatter og musiker.» Drømmesteder og knallkuler Kreativ skriving med Anne Bjørkli Produsent Anne Bjørkli Målgruppe Fra 5. klasse Varighet Fra 2 skoletimer til en hel skoledag Antall elever 15 Skrivekurset starter med en kort presentasjon av eget forfatterskap, med avsatt tid til spørsmål og dialog, gjerne med fokus på skriveprosessen, for eksempel hvordan får man ideer, og hvordan følger man dem opp? Resten av tida går med til spontane skriveøkter, med påfølgende gjennomgang og tilbakemelding. Resultatene skal ikke bli prikkfrie, det kan de jo vanskelig bli på så kort tid, men det legges vekt på å øve opp kreativitet og spontanitet i skrivinga. Anne Bjørkli er forfatter og skriver bøker for barn og unge. Foto: Arvid Hanssens minnestiftelse Foto: Forfatter Anne Bjørkli 19

20 » Landart Et nytt møte med naturen, utendørsprosjekt Produsent Troms fylkeskultursenter og Trondheim kunstmuseum Målgruppe 5. klasse Varighet 5 skoletimer Antall elever 30 Periode Mai/juni 2009 Friareal i gangavstand fra skolen Som barn er vi flinke til å ta i bruk naturen når vi leker. Noen kunstnere bruker også naturen når de lager kunst. I dette prosjektet kommer en kunstner på besøk til skolen. Han forteller hvordan dere kan lage kunst ute i naturen. Utstyrt med hagesaks bøtter og tau får dere et nytt møte med naturen og muligheten til å lage et spennede kunstverk av naturlige ting. Vi tar oss god tid og spiser matpakken ute og arranger utstilling, der vi ser på de ferdige kunstverkene.» Spinnekroken Vi lager tråd og tau Verksted Produsent Norges Husflidslag Målgruppe 4-7. klasse Varighet 2 skoletimer Antall elever 15 elever, 2 grupper Periode Mai/juni 2009 Klasserom eller ute Skogen er full av emner til ulike redskaper. I dette prosjektet skal vi ut og finne emnet til en spinnekrok. Spinnekroken er et av de eldste spinneredskap vi kjenner. Den har vært brukt over hele verden. Vi kjenner til at det ble spunnet ull, lindebast og hamp på spinnekroken, og videre at den ble brukt til å spinne innslagsgarn til grena med så sent som i Etter en kort historisk gjennomgang og demonstrasjon av hvordan man lager spinnekroken, vil dere kunne gå i gang med å lage en egen spinnekrok og deretter prøve den ut. Vi skal lage tråd og tau ved å spinne med ulike materialer. Formidler: Petra-Mari Linaker, husflidskonsulent. Foto: Stein-Erik Hansen Foto: Susanne Nordeng 20

21 Kulturbussen i Sør-Troms» Skattekisten Designutstilling i historisk perspektiv Produsent Nordnorsk Kunstmuseum Målgruppe U Varighet 2 skoletimer Antall elever 15 Kulturbussen Dagens smykkekunstnere og designere lager arbeid som engasjerer, provoserer og gleder. Gjennom utstillingen Skattekisten legger vi opp til at dere skal få kunnskap som både beriker fantasiliv og kanskje reviderer synet på hva kunsthåndverk og design kan være. Med Skattekisten ønsker vi å vekke interesse for norsk og internasjonal smykkekunst/design fra tallet frem til i dag. Utstillingen består av både smykker og andre designgjenstander fra 1800-tallet og frem til i dag. De er laget av norske og internasjonale kunstnere som Konrad Mehus, Arne Korsmo, Arne Jacobsen, Philippe Starck m. fl. Med formidler.» Ved bålet Inga Juuso og Harald Skullerud Produsent Kristin Sevaldsen, Kulturmenyen i Oppland og Rikskonsertene Målgruppe 1-3. klasse Varighet 45 minutter Antall elever 15 Kulturbussen Periode Høst 2008, uke 36 I denne forestillingen møter østlandsgutten Harald en dame med navn Inga. Hun bruker mer fargerike klær enn de Harald har, og snakker litt annerledes, men det mest spennende er når hun synger Inga Juuso fra Alta er ansatt som fylkesjoiker i landsdelsmusikerordningen ved Kultur i Troms. Hun holder konserter, arbeider med formidling av samisk joik og kultur i skoleverket, samtidig som hun også arbeider som freelance musiker med hele Norden som arbeidsfelt. Juuso er inspirert av musikk fra ulike kulturer, spesielt musikk som er beslektet med joik, og har samarbeidet med musikere fra alle verdenshjørner. I denne forestillingen samarbeider hun med Harald Skullerud. Han har bakgrunn fra utøvende musikk og undervsining. Haralds instrument er trommer og perkusjonsinstrumenter i alle former og størrelser. Foto: Nordnorsk Kunstmuseum Foto: Famefotografene 21

22 Kunstarter i samspill 22 Foto: Heidi Nordmo

23 Kunstarter i samspill» Snyforming Med sny som materiale Produsent Heidi Nordmo Målgruppe 5-7. klasse Varighet 1 dag Antall elever 30 Ute i skolens nærmiljø i snøsesongen Snyforming i skolen er et prosjekt som søker å skape samspill mellom kunstformidling og folkehelse, og hvor man også ønsker å skape en positiv vinterformidling. Her skal skoleelever kunne lage sine kunstverk i sny. Målet er å formidle ideer om hvordan snyforming kan gjøres ved at elever og lærere selv deltar i prosessen. Snyforming gir grobunn for samarbeid, kreativitet og fysisk utfoldelse. Tilbudet vil gå til utvalgte folkehelsekommuner. Den kommer hvert år. Noen ganger ofte, noen ganger lenge, og noen ganger så lenge og så ofte at folk synes det blir absolutt nok. Det er snyen vi snakker om. 23

24 » Et kreativt hus Ditt eget kreative rom Produsent Målgruppe Varighet Antall elever A:rt Gymsal 10. klasse + VGS 1 dag med oppfølging 10 elever pr gruppe A:rt Gymsal, Harstad Bestillings tilbud! Dette er et kombinert opplevelses- og workshoptilbud der A:rt Gymsal skreddersyr et program for den enkelte elevgruppe. Besøket starter med mottakelse og vandring rundt i bygget med en formidler. Dere skal få presentert hvordan det kreative miljøet fungerer og hvordan selve bygningen er en sentral del av konseptet A:rt Gymsal. Deretter gjennomføres mini-workshops med én av kunstnerne/kulturaktørene, evt to. Workshop vil bestå av en praktisk oppgave, og en samling til slutt for faglig refleksjon over temaet, og om videre arbeid for klassen. Påbygning I: Oppfølgingsbesøk fra A:rt Gymsal på skolen etter en uke. Skolen avtaler tidspunkt med A:rt Gymsal. Påbygning II: Vi følger din idé, og gjør kreative umuligheter til virkelighet. Dette er ytterligere et oppfølgingsbesøk fra A:rt Gymsal for dere som ønsker å se tilbudet i sammenheng med yrkesvalg. Foto: Einar Nymoen 24

25 Kunstarter i samspill» Tvekamp! En scenekampforestilling i norrøne skaldekvad med utgangspunkt i den tradisjonelle holmgangen Produsent Målgruppe Varighet Antall elever Turnékompaniet og Turnéorganisasjonen for Hedemark 5-7. klasse 40 minutter 150 forestilling, 40 workshop Gymsal Grimm er kakse, og lovmann på det lokale tinget. På den siste tingsdagen dukker det opp en fremmedkar med et spesielt smykke om halsen, og en konflikt bygger seg opp. Du blir vitne til en dramatisk tvekamp mellom den svekne Ragne og hans onkel Grimm. Teksten, som fremføres mellom sverdslagene har sagalitteraturen som ideal. Dette er en vikingkamp som utføres som en ufarlig og befriende lek. Etter forestillingen er det tilbud om workshop med bruk av sverd og skjold, og selvsagt også skaldekvad. Medvirkende: Inga-Live Kippersund og Anders Kippersund» Kunststykket Kunstverksted med omvendt inkludering Produsent Målgruppe Varighet Antall elever Trastad Samlinger klasse 3 dager 2-4 elever Trastad Samlinger, verksted Kunststykket er et pilotprosjekt, og handler om å lage gode og forutsigbare rammer, om å gjøre noe sammen, og om å fylle rammene med kunstnerisk aktivitet. I Kunststykket lager vi et verksted: en møteplass for elever med tilretteleggingsbehov, deres medelever og lærere. Kunstnerne kan veksle, men arenaen skal alltid være den samme. Alle som deltar skal ha en aktiv rolle. Det å være med i Kunststykket skal oppleves som trygt, positivt og skapende. Tilbys utvalgte skoler i pilotperioden. Tema: Visuell kunst. Formidler: Anita Jakobsen Foto: Jonas Jeremiassen Tomter Foto: Anita Jakobsen 25

26 » Speedmonster Teknologi og designverksted Produsent Målgruppe Varighet Antall elever Nordnorsk Vitensenter 5. klasse 1 dag 1 klasse Klasserom Bestillings tilbud! Hva er et speedmonster? Noe som ser skrekkelig ut og som beveger seg lynraskt? Nå kan elevene få lage det de mener er et virkelig speedmonster. Her skal teknologi og design møtes, og gi innblikk i hvordan et leketøy som dette utvikles og produseres. Selve elevarbeidet ledes av en deigner/formgiver i samarbeid med læreren. Forutsetningen for å delta i verkstedet er at lærerne deltar i et dagskurs i regi av Nordnorsk Vitensenter. I kurset gis det opplæring i leketøyshistorie, leketøysteknologi, mekanikk, design og designprosessen. Lærerne skal også lage et speedmonster. Forutsatt deltakelse fra flere skoler vil lærerkursene avholdes i flere regioner. Med formidler. Foto: Vitensenteret 26

27 Kunstarter i samspill» Heavykatten Musikk og poesi Produsent Turnéorganisasjonen Hedmark Målgruppe 5-7. klasse Varighet 35 minutter Antall elever 150 Periode Uke 19 Gymsal eller mediatek Øva, øva, øva. Det er ikkje greitt når heavybandet manglar trommis og gitaristen ikkje dukkar opp. Og når han først kjem har han hovudet fullt av figurar! Vi er i øvingsrommet til eit band som ønskjer å spela tøff heavy-musikk. Men det er ikkje enkelt å spela tøff musikk når dei ikkje har ein som kan spela på det flotte trommesettet. Dette er eit musikalsk møte med Heavykatten, Discodansemusa og Pinnsvinet Phillip. Medvirkende: Roald Kaldestad, musikar og barnebokforfattar, Roy Ole Førland, musiker og og komponist, Stig Sandbakk, musikar, studioteknikar og låtskrivar.» Tryllefløyten Miniopera Produsent Målgruppe Varighet Antall elever KulturHuset i Tromsø 5-7. klasse 45 minutter, 2 pr dag avhengig av amfi Kulturhus med stemt flygel Prins Tamino får i oppdrag av Nattens dronning å befri hennes datter Pamina fra den onde trollmannen Sarastro. Med seg får Tamino fuglefangeren Papageno. Etterhvert kommer det frem at det er Nattens dronning som er ond, ikke Sarastro. Slik kjenner vi handlingen i Tryllefløyten, en av Wolfgang Amadeus Mozarts mest kjente og mest spilte operaer i verden. Fortelleren tar oss inn i en fengende og spennende historie. Og sammen med de musikalske utøverne, alle kjent fra nasjonale og internasjonale operascener, får vi her oppleve hele rekken av musikalske høydepunkter. Medvirkende: Jon Kristian Gaare Blix, forteller, Sergej Osadchjuk, piano, Anne Lise Sollied og Carlo Vincenzo Allemano, vokal. Illustrasjon: Ella K. Okstad Illustrasjonsfoto 27

28 Litteratur 28 Illustrasjon Danser med ulver av Reidar Kjelsen

29 Litteratur» Damer og demoner En forestilling for de som tror at bøker ikke er tøft Produsent Reidar Kjelsen Målgruppe 5-7. klasse Varighet 1 skoletime Antall elever 60 Skolen Forfattere kan oppføre seg akkurat slik de vil. Jeg brøler så høyt jeg kan og hopper rundt på pultene før du vet ordet av det. Jeg lar dere ta del i mine erfaringer med hvor slemme damer kan være! Jeg kommer til å ta opp en av guttene fra salen og dumpe han live foran resten av klassen. Jeg presenterer barnebøkene mine, som er blant de dristigste i verden, og viser frem skisser og originalillustrasjoner. Høydepunktet i timen blir gjerne når jeg tegner monster på flipover etter deres egne beskrivelser. Som bøkene mine, er forestillingen spesielt rettet mot gutter som tror at bøker ikke er tøft. Men det er også fare for at jenter kan få latterkrampe. 29

30 » Møt en ungdomsbokforfatter Forfattermøte med Ingelin Røssland Produsent Lenvik folkebibliotek i samarbeid med Fagforum Midt-Troms Målgruppe 8-9. klasse Varighet 1 skoletime Antall elever 1 klasse Klasserom eller skolebibliotek Periode Uke 42 Region Kommunene i Midt-Troms Ingelin Røssland (f. 1976) er ein ung og profilert ungdomsbokforfattar. For ungdomsromanen Handgranateple (2006), fekk hun U-prisen i Forfattaren les og fortel om eige forfattarskap. Det er fint om elevane har vore innom og på førehand og tenkt igjennom spørsmål. Bøker som er særlig fine å lesa og diskutera i klassen er Kunsten å inhalera og Handgranateple. At elevar og lærarar er førebudde og motivert er nøkkelen til å få mest mulig ut av besøket! Elevane vil også få eit lynkurs i dramaturgi og lure tips til korleis dei med enkle grep kan skriva meir effektive og spanande historiar.» Når du møter en fektemester, vis ham sverdet ditt Diktdager for ungdom med Eva Jensen Produsent Målgruppe Varighet Antall elever Norsk forfattersentrum, avd. Nord-Norge 8. klasse 4 skoletimer 1 klasse Klasserom Dette er eit diktkurs for ungdom med ein diktar som lærar. Kurset tilbyr introduksjonsforelesing om dikt, fine skriveoppgåver, og respons/gjennomgang. Opplegget høver godt for: Lærarar med diktskrekk. Elevar som hatar dikt. Alle som liker å lese. Kan for eksempel inngå som del av fagdagar i norsk. Eva Jensen er forfattar og har gitt ut bøker for barn, ungdom og vaksne. Foto: Joar E. M. Klette Illustrasjon: Inger Lise Belsvik. Fra boka Alle i Alta kan 30

31 Litteratur» Kreativ skriving Skrivekurs med Kirsti Blom Produsent Norsk forfattersentrum, avd. Nord-Norge Målgruppe 8. klasse Varighet 4 skoletimer Antall elever 20 Klasserom Fantasien er vår største muskel, og med den kan vi reise i tid og rom, og til og med leve oss inn i andre menneskers hoder. Med fantasien og skriveevnen kan vi skifte kjønn i teksten, vi kan skifte alder, vi kan med andre ord trene og gjøre bruk av vår evne til innlevelse. Kirsti Blom ønsker å bidra til og vekke glede over å lese og å skrive, og å forklare magien i at ut fra alfabetets 29 bokstaver kan alle historier fortelles, ikke minst våre egne. Skrivekurset avsluttes med at Kirsti Blom eller elevene selv leser opp tekstene. Denne opplesningsdelen gjør skriveprosessen kollektiv, og som regel blir alle imponerte over hva klassen som helhet og enkeltelevene har skapt.» Mangfold humor, barndom, musikk Kreativ skriving med Eivor Bergum Produsent Norsk forfattersentrum, avd. Nord-Norge Målgruppe klasse Varighet 1 skoledag Antall elever 20 Klasserom eller skolebibliotek Døvhet, hyperaktivitet, jugoslaviske krigsfanger, homofili, lengsel/fravær, dette er sakskompleks som er representativt for Bergums forfatterskap. Diktsamlingene hennes har tilknytning til det nordnorske, der fins humor, der er anknytning til musikkreferanser, og der er barndommen. Humor, barndom og musikk er begreper hun sammenfatter i sitt forfatterskap. Eivor Bergum skriver både for barn, ungdom og voksne. Kirsti Blom er forfatter og kunstfotograf. Foto: Cappelen Damm Foto: Musikk i Troms 31

32 » Haikutronics Haikuverksted og konsert» Arvid Hanssen. Forfattermøte Produsent Truls Horvei og Roy Ole Førland Målgruppe U + VGS Varighet 1 skoledag Antall elever 16 Skolen Region Uke 40: Bardu, Lenangen, Storfjord og Kåfjord Uke 42: VGS i Troms Produsent Målgruppe Varighet Antall elever Troms fylkesbibliotek i samarbeid med Arne-Ivar Hanssen og Roy-Frode Løvland 3. klasse/9. klasse 1 skoletime 1 klasse Skolen Bestillings tilbud! Haikutronics er et møte mellom én manns stemme og en annens i tonesatt forestillingsevne, en sammensmelting av ord og musikk; Haiku, der Roy Ole Førland kler inn Truls Horveis haikudikt i melodiøs elektronika, klipper opp ord som gjentas, svøper de inn i behagelige, meditative rytmer. Haiku er et dikt på tre korte linjer med opprinnelse i Japan. Haiku er konkret, upretensiøs og fanger det flyktige øyeblikket. Forfatter og poet Truls Horvei og musiker og komponist Roy Ole Førland tar elevene med inn i denne diktformen, og sammen lager de haikudikt. Programmet avsluttes med en konsert på skolen, der elevene presenterer haikudiktene. Arne Ivar Hanssen og Roy-Frode Løvland har laget en forestilling om landsdelens store dikter, Arvid Hanssen. De presenterer dikterens liv og hans tekster, som delvis er tonesatt og akkompagnert med gitar. Arne Ivar Hanssen er forfatter, journalist og daglig leder av Arvid Hanssen dokumentasjonssenteret i Dyrøy. Roy-Frode Løvland er lærer, forfatter og musiker. Foto: Haikutronics Foto: Arvid Hanssens minnestiftelse 32

33 Litteratur» Russisk forfatter, norsk forteller Forfatter- og fortellermøte Produsent Antall elever Periode Region Kontaktinfo Møte med Jelena Antropova Målgruppe 2-3. klasse Varighet 3 skoletimer Språk Norsk/russisk Troms fylkesbibliotek 1 klasse 30. september, 1. og 2. oktober Tromsø, Skjervøy, Karlsøy aud.taga@tromsfylke.no Dette er et møte med forfatteren Jelena Antropova fra Arkhangelsk. Hun har skrevet flere fortellinger for barn, en av dem er Eventyret om den kinesiske stråhatt, som er overstatt til norsk. Dette er ei festlig fortelling om en sjølgod stråhatt. Forteller Kari Lydersen tar elevene med inn i fortellinga om stråhatten, som er illustrert av Ekaterina Sedatsjeva. Illustrasjonene presenteres på roll-up er, og Lydersen bruker disse mens hun forteller. Elvene lærer seg noen russiske ord underveis, og etterpå deltar de i tegneverksted sammen med forfatteren og fortelleren. Forfatteren leser utdrag fra fortellinga på russisk. Møte med Jelena Gabova Målgruppe 7. klasse Varighet 1 skoledag Språk Norsk/russisk/engelsk Elevene får møte den russiske forfatteren Jelena Gabova, og blir kjent med noen av hennes tekster. Gabova kommer fra Syktyvkar i republikken Komi i Russland. Hun skriver for barn og unge om vennskap, forelskelse, mobbing, universelle tema som gir gjenklang hos leserne, uansett hvor de er skrevet eller hvor leserne kommer fra. Gabovas tekster er oversatt til flere språk, blant annet til norsk, og hun har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap. Sammen med forfatteren kommer fortelleren Vibeke Trønnes Johannessen som presenterer ei av Gabovas fortellinger. På bakgrunn av fortellinga blir elevene utfordra til å lage korte dramatiseringer som framføres for resten av klassen og danner utgangspunkt for samtalen med forfatteren. Forfatteren leser på russisk fra tekster som elevene har på norsk. Foto: Trine Mellem. Forteller Kari Lydersen. 33

34 » Den aller siste drua Ord og bilder for deg med Eva Jensen» Snø, is og klima Bildefaktabok for barn med Kirsti Blom Produsent Norsk forfattersentrum, avd. Nord-Norge i samarbeid med Eva Jensen Målgruppe 2. klasse Varighet 1 skoletime Antall elever 20 Klasserom eller biblioteket Produsent Målgruppe Varighet Antall elever Norsk forfattersentrum, avd. Nord-Norge i samarbeid med Kirsti Blom 2. klasse 1 skoletime 1 klasse Klasserom, bibliotek D Den aller siste drua di delte du med meg. Du er vennen min! Du du dude-li-du! En setning som tar den som leser rett inn i historiene: noe om bokstavane, talla og fargane eller det å skape selv? Dette er en bok om livet til dyr som lever i arktiske strøk. Dette er spennende fortellinger der fiksjon og fakta harmonerer med hverandre, og der fortellingene følges med et bildespill. Kirsti Blom er forfatter og kunstfotograf, og fra tidligere kjenner vi blant annet faktabøkene hennes Fjellreven, Hvalrossen, Isbjørnen og Is, snø og bre. Eva Jensen vil lese for elevane og også la elevane lese sjølv. Ho vil òg snakke om illustrasjonane. Illustrasjon: Gry Moursund. Fra boka Tre høns på plenen og fire egg Illustrasjonsfoto - Kongsfjorden. 34

35 Litteratur» Oarvevieksá/ Vepsens sommerfest Møte med forfatter Rauni Magga Lukkari og illustratør Aino Hivand Produsent Målgruppe Varighet Antall elever Språk Rauni Magga Lukkari og Aino Hivand 1-4. klasse 1 skoletime 1 klasse Samisk/norsk Bestillings tilbud! Vepsens sommerfest er fortellingen om vepsen som inviterer insektvennene sine på blomsterfest. Vi blir kjent med forskjellige insekter og blomster fra Sápmi. Rauni Magga Lukkari og Aino Hivand leser og forteller fra bildeboka på samisk og norsk. Rauni Magga Lukkari er samisk forfatter, forlegger og journalist. Hun har gitt ut flere diktsamlinger som er oversatt til norsk av Laila Stien. Billedboka Oarvevieksá er gitt ut på Lukkaris forlag Gollegiella. Aino Hivand er samisk billedkunster og arbeider med maleri, tegning, grafikk, illustrasjon og design. Hun har skrevet teksten og illustrert billedboka Oarvevieksá. Boka kommer på norsk i løpet av 2008.» Bajándávgi/Tordenbuen Møte med forfatter Marry Áilonieida Somby Produsent Målgruppe Varighet Antall elever Språk Marry Áilonieida Somby klasse 1 skoletime 1 klasse Samisk/norsk Bestillings tilbud! Marry Áilonieida Somby leser fra og snakker om sin siste roman og sitt øvrige forfatterskap. Opplesningen vil være på samisk, samtalen med elevene vil foregå på både samisk og norsk. Marry Áilonieida Somby debuterte i 1976 med bildeboka Ámmul ja alit oarbmælli, som var den første samiske barneboken. Boken kom på norsk i 1977 med tittelen Ámmul og den blå kusinen. Siden har Somby skrevet en rekke bøker, og har dessuten jobbet med dramatikk, film, radio, musikk og billedkunst. Hun har også bred erfaring fra skolebesøk. I 2004 kom ungdoms-romanen Bajándávgi som denne produksjonen er basert på. Illustrasjon: Aino Hivand. Fra Vepsens Sommerfest. Utsnitt fra bokomslaget Tordenbuen 35

36 Musikk 36 Foto: Rikskonsertene

37 Musikk» SOLO SOLO Konsert Produsent Rikskonsertene, Roger Johansen Målgruppe 1-7. klasse Varighet 35 minutter Antall elever 200 Gymsal Periode Vår 2009 Region Nord-Troms Faren til Solo Cissokho døde våren Da skjedde det som vanligvis skjer når en griot dør. Sønnen skal overta denne viktige oppgaven, en oppgave han har vært utvalgt til siden han ble født, men som først blir et viktig skille i livet når farens død inntrer. Solo Cissokho er nå ansvarlig for en av de viktigste funksjonene i landsbyen Kassemas i Senegal - nemlig som historieforteller, rådgiver, tradisjonsbærer og inspirasjonskilde. Solos oppgave er å fortelle familiene om hele bakgrunnen for folket og familien. Dette er en del av en griots kunnskap og Solo bruker blant annet sin stemme og sitt instrument kora i arbeidet. For elevene blir dette en opplevelse på nært hold med en av verdens beste utøvere på strenginstrumentet kora (21 strenger) og med mennesket bak musikken. Solo Solo er en fascinerende fortelling formidlet av en unik utøver. 37

38 » Bassoversveis med Jørun Bøgeberg Konsert/pop/rock/roots Produsent Rikskonsertene, Roger Johansen Målgruppe 1-7. klasse Varighet 37 minutter Antall elever 200 Stor kantine/gymsal Periode Høst 2008 Region Midt-Troms Fortellingen handler om gutten Lilleputt, som egentlig er en litt mutt og lat fyr, men som har kreative krefter under huden. Lilleputt oppdager etter hvert en bassgitar som blir hans beste kamerat. Sammen drar de på reiser rundt i verden og opplever masse rart... De får rett og slett bassoversveis av og til. Disse opplevelsene blir beskrevet gjennom Jørun Bøgebergs sanger, fremført med Jørun selv og hans magiske gitarbass. Jørun Bøgeberg er en av Norges mest benyttede bassister både på plate og live gjennom mer enn 30 år. Artister som Lynni Treekrem, Jonas Fjeld, Tom Russell, Jørn Hoel, Savoy, a-ha og Anne Grete Preus, har nytt godt av Jøruns fete groover på plater og konserter. Men, i tillegg til å spille bass for andre, driver Jørun med sine egne låter og egne historier i et litt rootsy singer/songwriteraktig landskap med en litt særegen lydkulisse. Han har nemlig en bass som både er en bass og en gitar Til denne skolekonserten har Jørun med seg en spennende fortelling og et knippe nydelige låter både på norsk og engelsk. Foto: Rikskonsertene 38

39 Musikk» Rytmeeventyr Konsert og dans Produsent Rikskonsertene, Roger Johansen Målgruppe 1-7. klasse Varighet 35 minutter Antall elever 150 Gymsal/Konsertsal Periode Høst 2008 Region Sør-Troms I rytmeeventyr møter barna to utøvere som synger, danser, aktiviserer, involverer og dramatiserer. Reisen i rytmenes verden blir fortalt i en eventyrform. Dette skjer når Raymond med sin levende og åpne fortellerstil sammen med Uriels dramatiske trommer tar barna med på en fantasi- og opplevelsesreise. Alt det viktigste i livet, verdiene mine foreldre hadde, formidlet de videre til meg gjennom alle sangene og fortellingene. Jeg prøver å bringe det samme til skolebarn i Norge, presentert på vår egen måte som er preget av det fysiske, rytmiske og det melodiske, forteller Raymond Sereba på trommer og dans, og Uriel Agbré Seri, trommer.» Chang! (Bobines Melodies vol. 2) Konsert der improvisasjonen møter det visuelle! Produsent Rikskonsertene, Roger Johansen Målgruppe U Varighet 40 minutter Antall elever 250 Gymsal/konsertsal Periode Høst 2008 Region Midt/Sør-Troms Høsten 2007 fikk ungdomsskoleelever i Tromsø se den unike produksjonen Bobines Melodies fra Lyon i Frankrike. Dette var en eksperimentell jazztrio som spilte live og akkompagnerte noen kritikerroste tegneog animasjonsfilmer fra filmstudioet Folimage i Frankrike, vist i realtime på lerret under konserten. Det er stadig kombinasjonen av musikk og samples sammen med filmvisning og animasjon på lerret som utgjør grunnstammen i konserten, men denne gangen i duoformat. Møt den fabelaktige sangerinnen Lucia Recio sammen med den franske keyboardisten Xavier Garcia fra Bobines Melodies. De utgjør konserten CHANG der improvisasjonen møter det visuelle! Foto: Raymond Sereba Foto: Rikskonsertene 39

40 » Den musikalske regnbuen Konsert og workshop Produsent Rikskonsertene, Roger Johansen Målgruppe 1-7. klasse Varighet 37 minutter Stor kantine/gymsal Periode Vår 2009 Region Tromsø/Karsløy Musikk kan være som regnbuen, den kan ha mange ulike farger. Men det er ikke sikkert alle ser de samme fargene samtidig. I denne produksjonen får publikum oppleve et stort spekter av lydopplevelser. Mange av fargene i musikken er hentet fra Latin-Amerika, særlig fra Cuba og Chile, men er også farget av norsk tradisjonsmusikk. Lusiòn Medina og Carlos Jeldes kommer til skolen med hendene fulle av instrumenter, og i tillegg til å hjelpe og bære kommer de også til å trenge hjelp til å spille på dem. Men alle skal danse! Mye av musikken vi får høre under konserten har Luisòn og Carlos laget selv, men blant det ukjente vil det dukke opp mye kjent stoff. PS - det vil nok fly både norske og spanske gloser gjennom luften når disse to kommer til skolen!» Fra delta til pop Blueskonsert Produsent Rikskonsertene, Roger Johansen Målgruppe U Varighet 37 minutter Antall elever 200 Stor kantine/gymsal Periode Vår 2009 Region Sør-Troms I svært mye av musikken man hører i dag kan man spore røtter fra country, jazz, soul, funk og ikke minst blues. Begrepet blues er svært vidt og vanskelig å definere. Blues er like mye en følelse som det er en musikksjanger, og i mange tilfeller er det mer snakk om et ærlig og oppriktig uttrykk enn musikalsk briljering. Oppriktige følelser og innleving har alltid vært sett på som selve symbolet for blues, derav navnet. Navnet blues er ment å symbolisere en menneskelig sinnstilstand, en følelse med triste, bitre, depressive undertoner. I denne konserten vil våre tre glitrende utøvere vise hvor viktig bluesen har vært og fremdeles er for den rytmiske musikken som blir produsert i dag. Medvirkende er Eirik Bergene/munnspill/vokal, Tommy Kristiansen/gitar/vokal, og Olav Undeland/gitar/vokal. Foto: Rikskonsertene Foto: Lars Opstad, Rikskonsertene 40

41 Musikk» En reise i joikens verden Konsert og workshop med Lena Susanne Gaup Produsent Riddu Riđđu Senter for nordlige folk Målgruppe U+VGS Varighet 2 x 45 minutter Antall elever 25 Klasserom Periode Høst 2008 Bestillings tilbud!» Benedicte Maurseth Folkemusikkens mangfoldighet Produsent Rikskonsertene, Roger Johansen Målgruppe U Varighet 37 minutter Antall elever 200 Stor kantine/gymsal Periode Vår 2009 Region Midt- og Sør-Troms Gjennom denne kombinerte konserten og workshopen vil dere få kjenneskap til ulike samiske joiketradisjoner, satt inn i en kulturell kontekst. Videre - joikens estetikk og joiketekster, historikk om hvordan joiken har vært brukt og hvordan den brukes i dag, og geografiske variasjoner. Eller, hvordan kan joik brukes til sjekking? Elevene vil også lære én eller flere joiker. Lena Susanne Gaup er fra Kauotokeino. Hun har lang erfaring som joiker og er vokst opp med joik som naturlig del av oppveksten. Lena har jobbet mye med formidling, bl.a. som prosjektleder for Indigenous Youth Camp siden Benedicte Maurseth folkemusikalske malerier og uttrykksfulle strengelek vil danne rammen rundt denne varme konserten. Maurseth arbeider kombinert som hardingfelespiller og sanger/kveder. En sentral del av repertoaret hennes er de gamle slåttene fra Hardanger. De er ofte lyriske og mangfoldige, og mange av dem er godt bevarte. Sammen med felespilleren Knut Hamre har hun gått nye veier blant annet i sin bruk av gamle hardingfeler fra og 1700-tallet. Ved å bruke tarmstrenger og barokkbue på disse felene får hun frem en dyp og varm klang i musikken. Med på turneen har Benedicte med seg to musikere. Benedicte Maurseth ble i 2007 kåret til Årets unge folkemusiker i Norge. Foto: Frederik Lennert Foto: Rikskonsertene 41