Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for omsorg og helse Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Kl Leder for frisklivssentralen, Lene Martinsen Østby vil holde en kort presentasjon i starten av møtet. Det vil i møtet bli gitt informasjon om gjennomføring av vedtaket om praktisk bistand rengjøring. Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: OH-1/14 EVALUERING FRISKLIVSSENTRALEN OH-2/14 FERIETILSKUDD FOR FUNKSJONSHEMMEDE OH-3/14 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - DINO'S PUB AS OH-4/14 ENDRINGER I ALKOHOLREGELVERKET HØRING OH-5/14 SKJENKETIDER I SKI KOMMUNE Ski, Knut Tønnes Steenersen leder

2 Side Møteprotokoll Utvalg for omsorg og helse OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Sakliste OH-30/13 OPPFØLGING AV VERDIGHETSGARANTIEN OH-31/13 FYSIOTERAPIHJEMLER I SKI KOMMUNE OH-32/13 SAMARBEIDSAVTALE - SKIFORENINGEN OH-33/13 EVALUERING AV HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER OH-34/13 PRAKTISK BISTAND - RENGJØRING OH-35/13 DEMENSPLAN - SKI KOMMUNE OH-36/13 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN OH-37/13 ORIENTERINGSSAK - FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT NAV SKI - STYRING OG SAMARBEID

3 Protokoll Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Knut Tønnes Steenersen FRP Nestleder Gudmund Arnljot Nyrud H Medlem Amara Butt Forfall H Medlem Kristine Borthen Forfall H Medlem Wencke H. Wiik H Medlem Jacob Wilhelm Karikoski PP Medlem Odd Jørgen Steen AP Medlem Bodil Alvestad AP Medlem Per Alexander Bratsberg AP Medlem Anne Grethe Slåtten AP Medlem Bård Egil Hogstad SV Varamedlem Åse Kirkerød (KRF) Kristine Borthen H Varamedlem Trude Connie Nilsen (FRP) Amara Butt H 11 av 11 representanter til stede i møtet. Protokollen fra møte ble godkjent i møtet. Fra administrasjonen møtte kommunalsjef Eli Thomassen, Mona Wiger, Line Stenerud, Aino Bunæs, Nina Ansethmoen, Roar Sivertsen, Kristian Seiersten og Iren Hagen Dokumenter som ble delt ut i møtet: - Utskrivningsklare pasienter og venteliste til sykehjem - Rapport fra NAV Ski - Melding om vedtak fra eldrerådets behandling av sakene. - Melding om vedtak fra rådet for likestillings behandling av sakene. OH-29/13 BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN Forslag til vedtak: 1. Budsjett og handlingsplan, inkl. økonomiplan, for vedtas i samsvar med hovedoversikter i Forslag til budsjett og handlingsplan , kapittel 5 og vedlegg 1. Herunder: a. Driftsbudsjett på netto ramme for virksomhetene b. Investeringsbudsjett på brutto prosjektramme 2. Handlingsplan for oppfølging av Ski kommuneplan i økonomiplanperioden vedtas som vist i Forslag til budsjett og handlingsplan , kapittel 4. a. Overordnet målkart vedtas i samsvar med Forslag til budsjett og handlingsplan , kapittel Lån, kapittel 5: a. Det tas opp lån i 2014 på inntil 250,4 mill. kroner til investeringsformål. b. Det tas opp startlån i 2014 på 70 mill. kroner til videre utlån. 4. Kommunale gebyrer fastsettes slik det fremgår av Forslag til budsjett og handlingsplan , vedlegg Ved utskrivning av skatt nyttes Stortingets fastsatte maksimale satser. Side 2

4 Utvalg for omsorg og helses behandling: Odd Jørgen Steen (AP) fremmet følgende forslag: «Utvalg for omsorg og helse tar saken til orientering.» Votering: Steens forslag tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Utvalg for omsorg og helse tar saken til orientering. OH-30/13 OPPFØLGING AV VERDIGHETSGARANTIEN Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Utvalg for omsorg og helses behandling: Vedtak: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Utvalg for omsorg og helses vedtak er: Saken tas til orientering. OH-31/13 FYSIOTERAPIHJEMLER I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Utvalg for omsorg og helses behandling : Anne Grethe Slåtten (AP) fremmet følgende forslag: «Saken utsettes.» Votering: Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Saken utsettes. Utvalg for omsorg og helses behandling: Vedtak: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Utvalg for omsorg og helses vedtak er: Saken tas til orientering. Side 3

5 OH-32/13 SAMARBEIDSAVTALE - SKIFORENINGEN Forslag til vedtak: Samarbeidsavtale med Skiforeningen vedtas med følgende punkter: 1. Økningen i årlige driftskostnader på kr ,- innarbeides i ØP fra Tilskuddsbeløpet utgjør for 2014 kr ,-. Beløpet reguleres årlig med 3 %. 2. Avskrivning til fornying av maskiner og utstyr på kr ,- innarbeides i ØP fra 2014 og reguleres årlig med 3 %. 3. Punkt 1 og 2 forutsetter at likelydende avtale vedtas i Oppegård kommune. Utvalg for omsorg og helses behandling: Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Samarbeidsavtale med Skiforeningen vedtas med følgende punkter: 1. Økningen i årlige driftskostnader på kr ,- innarbeides i ØP fra Tilskuddsbeløpet utgjør for 2014 kr ,-. Beløpet reguleres årlig med 3 %. 2. Avskrivning til fornying av maskiner og utstyr på kr ,- innarbeides i ØP fra 2014 og reguleres årlig med 3 %. 3. Punkt 1 og 2 forutsetter at likelydende avtale vedtas i Oppegård kommune. OH-33/13 EVALUERING AV HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER Forslag til vedtak: 1. Evalueringen tas til orientering. 2. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner evalueres igjen om to år. Utvalg for omsorg og helses behandling: Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Utvalg for omsorg og helses innstilling til kommunestyret: 1. Evalueringen tas til orientering. 2. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner evalueres igjen om to år. OH-34/13 PRAKTISK BISTAND - RENGJØRING Forslag til vedtak: Dagens praktisering hvor tjenesten praktisk bistand rengjøring i hovedsak ytes hver 3.uke, videreføres. Utvalg for omsorg og helses behandling: Odd Jørgen Steen (AP) fremmet på vegne av AP og FRP følgende forslag: «Tjenesten praktisk bistand ytes ut fra brukers behov med en antatt norm på hver 14. dag.» Side 4

6 Vedtak: Forslag til vedtak ble satt opp mot fellesforslaget fra AP og H og fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. Høyre, KRF, PP og SV tar partimessig forbehold. Utvalg for omsorg og helses vedtak er: Tjenesten praktisk bistand ytes ut fra brukers behov med en antatt norm på hver 14. dag. OH-35/13 DEMENSPLAN - SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Demensplan Ski kommune , godkjennes. 2. Handlingsplandelen må vurderes i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. Utvalg for omsorg og helses behandling: Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Utvalg for omsorg og helses innstilling til kommunestyret: 1. Demensplan Ski kommune , godkjennes. 2. Handlingsplandelen må vurderes i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen. OH-36/13 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Forslag til vedtak: Den boligsosiale handlingsplanen med tilhørende handlingsdel vedtas. Utvalg for omsorg og helses behandling: Per Alexander Bratsberg (AP) fremmet følgende forslag: «Utvalg for omsorg og helse ønsker sak 36/13 utsatt for tydeligere språk i handlings/tiltaks delen av planen.» Votering: Utsettelsesforslaget fra Bratsberg tiltres enstemmig. Saken ble utsatt. Side 5

7 OH-37/13 ORIENTERINGSSAK - FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT NAV SKI - STYRING OG SAMARBEID Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Utvalg for omsorg og helses behandling: Vedtak: Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Utvalg for omsorg og helses vedtak er: Saken tas til orientering. Side 6

8 Ski kommune 2013 Utskrivningsklare pasienter fra sykehus og venteliste til sykehjem Antall PLO- meldinger ( A + E) Antall PLO -meld 2012 Antall PLO -meld 2013 Antall meldinger om utskrivningsklar pasient Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

9 Kommentar: Det er per , 16 pasienter tilhørende Ski kommune, innlagt i sykehus. Av de 16 som er inneliggende pr , er foreløpig 8 personer meldt med mulig behov for tidsbegrenset opphold i sykehjem. Det er ingen brukere som ligger på "overliggerdøgn" fra desember til januar i påvente av korttidsplass. Økningen av antall UK meldte fra 2012 til 2013 er vanskelig for oss å forklare. Det kan skyldes at pasienter skrives ut tidligere enn før, i dårligere helsetilstand og med hyppigere reinnleggelser. Av de som er meldt innlagt sykehus i desember har 4 bruker vært meldt innlagt 2 ganger. Vi har pr i dag liten mulighet til å gi forebyggende korttidsopphold til hjemmeboende, noe som igjen kan medføre flere innleggelser enn tidligere. Hittil i år- utskrevet til: Hjem Mottak Korttid

10 "Overliggerdøgn" Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Antall overliggerdøgn 2012 Antall overliggerdøgn 2013 Kommentar: Antall overliggerdøgn i 2013 har en stor økning, dette skyldes blant annet at Ahus var i grønn beredskap i 5 (6) perioder, hvorav den ene varte i ca 1 uke. Siste beredskap var i uke 27/28. I denne perioden ble pasienter skrevet ut tidligere, og var dårligere enn de vanligvis er. Dette har resultert i at de har hatt behov for tidsbegrenset opphold i sykehjem lenger. Utover dette så ser vi at korttidsplasser er belagt med brukere som venter på langtidsplasser og dermed låser disse plassene for inntak fra sykehus. Venteliste til korttidsopphold: Korttid/rehab/avlastning 2012 Korttid/rehab/avlastning 2013

11 På grunn av kjøpeplasser på Granås har ventelisten på korttidsplass gått noe ned i en periode juni/juli/august Kapasitet korttidsplasser: Plasser definert som korttid: Korttid belagt med langtidsventere 10 0 Av de planlagte 55 korttidsplassene er 6 plasser rehab, 13 plasser mottak, 8 er rullerende korttidsplasser, 28 er ordinære korttidsplasser(inkludert de 4 ekstra plassene på Finstadtunet).

12 Fritt brukervalg praktisk bistand til rengjøring, oppstart fra februar Antall brukerer som har valgt privat leverandør: Vedtakstimer 6 pr uke fritt brukervalg, tallene er gjennomsnitt for den aktuelle måneden: ,00 40,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,

13 Saksbehandler: Lene Martinsen Østby Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 13/455-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 1/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 2/ Utvalg for omsorg og helse 1/ Formannskapet / Kommunestyret / EVALUERING FRISKLIVSSENTRALEN Forslag til vedtak: Evaluering av Frisklivssentralen tas til orientering Ingress/hovedbudskap: (saknr. 64/11) vedtok kommunestyre at Frisklivssentralen skulle videreføres i ordinær drift med leder i 100 % fast stilling. Lønns- og driftsmidler på kr ,- ble innarbeidet i budsjett- og handlingsplan SP la inn tilleggsforslag om at ordningen skulle evalueres innen utgangen av 2013, dette ble enstemmig vedtatt. Saksopplysninger: Frisklivssentralen i Ski kommune ble startet under prosjekt fysisk aktivitet i april Fra er Frisklivssentralen driftet som et fast tiltak. Frisklivssentralen har per i dag to ansatte: leder i 100 % fast stilling og frisklivskonsulent i 20 % fast stilling. Frisklivssentralen jobber for varig endring av levevaner og for å forebygge livsstilssykdommer. Hovedområdene er fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt. Per i dag har Frisklivssentralen følgende tiltak: Frisklivsresept, katalogen: Aktiviteter for alle, Aktiv på dagtid, Kurs (kosthold, alkohol, snus- og røykeslutt, mestring av belastning) og Liv og røre. Tiltakene er beskrevet ytterligere i vedlagt evaluering. Vurdering: Livsstilssykdommer øker i befolkningen, samtidig som vi lever lenger enn tidligere. Satsningen på forebyggende tiltak blir viktig i årene fremover. Frisklivssentralen jobber med forskjellige målgrupper og per i dag ligger hovedfokus på personer over 18 år. I januar 2014 settes Liv og røre i gang, som et tilbud til overvektige barn i klasse og deres foreldre. Frisklivssentralen er et sentralt koordinerende ledd innen forebygging i Ski kommune og samarbeider med flere avdelinger på tvers av virksomheter. Det er ønske og behov for å utvide tilbudet ved Frisklivssentralen, spesielt med tanke på barn og eldre. Det er utfordrende å evaluere virkningen av tiltakene, da dette krever gode systemer, god struktur og mye tid. Deltakerne som deltar i de forskjellige tiltakene har svært forskjellige utgangspunkt, noe som gjør det vanskelig å bruke én målemetode for å se resultat. Frisklivssentralen og Aktiv på dagtid samarbeider tett om å tilrettelegge aktivitetstilbudet best mulig for innbyggerne i Ski kommune. Ved flere anledninger har dette samarbeidet blitt trekt frem som et godt eksempel på fylkes- og nasjonalt nivå. Mange Frisklivssentraler driver eget aktivitetstilbud i tillegg til Aktiv på dagtid, dette ser vi ikke behov for i Ski. Det Aktiv på dagtid Ski klarer å skape med kr ,- i driftstilskudd, er et variert, tilrettelagt, populært og kjent aktivitetstilbud med faglig dyktige instruktører. Side 2

14 3 I disse dager jobber Frisklivssentralen med å sette sammen en ressursgruppe, bestående av bla.: Kommuneoverlege, Virksomhetsleder Samhandlingsenheten, Avdelingsleder Friskliv og rehabilitering og leder Frisklivssentralen. Disse skal sikre videre fremdrift og kvalitet, samt å avklare satsningsområder til Frisklivssentralen i Ski kommune. I forbindelse med opprettelse av forebyggende senter Finstadtun, deltar Frisklivssentralen i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa jobber med å planlegge hvilke tiltak/grupper som skal benytte seg av lokalene ved det nye senteret. Treningslokalene, varmtvannsbassenget og uteområdet kan bli en viktig arena for flere tiltak i frisklivssentralen, både for barn, voksne og eldre. Økonomiske konsekvenser: Frisklivssentralen har per i dag et driftsbudsjett på kr ,-, dette innebærer også lønn til leder. I tillegg ligger lønn til 20 % stilling fysisk aktivitet (frisklivskonsulent) under Frisklivssentralen. Aktiv på dagtid får fast tilskudd på kr ,- per år. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Sykdommer knyttet til helseatferd medfører både direkte og indirekte et betydelig velferdstap gjennom tap av leveår med god livskvalitet, tap av arbeidskraft og store kostnader til behandling i helsevesenet. Helsedirektoratet beskriver at en person som er fysisk inaktiv, røyker og er overvektig kan forvente et tap på leveår med god livskvalitet. Ved å fremme fysisk aktivitet og forebygge røyking og overvekt vil samfunnsgevinsten være på 7,5-12,5 mill. per person som unngår dette. Gode og sunne levevaner for innbyggerne i Ski kommune er en langtidsinvestering. Ved å videreføre helsefremmende og forebyggende tiltak kan man etter hvert se resultat som lavere sykefravær, mindre medisinbruk, mindre behov for helsetjenester og støtteordninger, sykehus- og sykehjemsinnleggelser, mindre tap av arbeidskraft, friskere innbyggere og bedre livskvalitet. Konklusjon: Evaluering av Frisklivssentralen tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Evaluering Frisklivssentralen Eldrerådets behandling : Eldrerådets behandling blir delt ut i møtet. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling blir delt ut i møtet.

15 Saksbehandler: Per Arne Larsen Arkiv: 223 H01 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 2/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 3/ Utvalg for omsorg og helse 2/ Kommunestyret / FERIETILSKUDD FOR FUNKSJONSHEMMEDE Forslag til vedtak: 1. Evalueringen av ordningen med ferietilskudd for funksjonshemmede tas til orientering. 2. Nye kriterier for tildeling av ferietilskudd for ledsagere til funksjonshemmede vedtas. 3. Den nye ordningen med ferietilskudd evalueres neste gang høsten Ingress/hovedbudskap: Kommunestyret vedtok å gjeninnføre ferietilskuddet for funksjonshemmede, i sak 116/11 i Det ble samtidig vedtatt at ordningen skulle evalueres høsten Ferietilskuddet ble gjeninnført med relativt strenge kriterier der de med de største behov skulle kunne ytes ferietilskudd. I kriteriene er dette knyttet til personlig økonomi, nettverk og hjelpebehov. Saksopplysninger: Ordningen med ferietilskudd for funksjonshemmede har vært praktisert i Ski kommune i en årrekke. Målgruppen var opprinnelig mennesker med utviklingshemming. Senere ble ordingen utvidet til å gjelde alle personer med en funksjonshemming, uavhengig av alder og boform, og som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Tilskuddet har gått til dekning av ledsagers reise-, kost- og oppholdsdutgifter for ferie inntil 1 ukes varighet. I forbindelse med behandlingen av økonomiplanen vedtok kommunestyret å avvikle ordningen og å trekke inn de kronene som var satt til formålet. Det ble imidlertid fram til 2011 funnet inndekning i forbindelse med behandling av årsregnskapene. Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandlingen av kommunestyretsak 57/11, årsregnskap 2010, følgene oversendelsesforslag: «Rådmannen bes fremme egen sak om ferietilskudd for funksjonshemmede i forbindlese med økonomiplanen for saken må inneholde kriterier for tildeling av midler.» Det ble fremmet ny sak for kommunestyret, sak nr 116/11 den med følgende vedtak: 1. Det avsettes kr til ferietilskudd for funksjonshemmede. Beløpet innarbeides i Budsjett og handlingsplan Tilskuddet tildeles i henhold til vedlagte kriterier. Ordningen evalueres høsten Følgende tilleggsforslag ble vedtatt: «De ovennevnte kriteriene kan fravikes dersom tungtveiene hensyn tilsier at ferietilskudd likevel bør innvilges». Tildelinger 2012: I 2012 søkte 20 personer tilskuddet. Av disse var det 5 som fylte kriteriene, og fikk innvilget tilskudd. De 15 som ikke fylte kriteriene hadde en netto formue som overskred beløpsgrensen på kr Side 4

16 5 Samlet tildelt beløp i 2012 var kr Høyeste innvilgede beløp var kr , mens laveste var kr Tildelinger i 2013: Antall søkere i 2013 var redusert til 5, hvorav 3 fikk innvilget tilskudd, mens 2 fikk avslag da netto formue oversteg beløpsgrensen på kr Samlet tildelt beløp var kr , henholdsvis kr , kr og kr Det ble ingen av årene gjort unntak fra kriteriene, da ingen tungtveiende grunner tilsa dette. Antall innvilgende saker både i 2012 og 2013 har vært lave. Søkermassen ble redusert fra 20 søkere i 2012 til 5 søkere i Det er i hovedsak grensen for netto formue på kr som resulterer i mange avslag i 2012 (15 av i alt 20 søkere), og som sannsynlig begrenser søkermassen og reduserer antall innvilgede saker ytterligere i 2013 (3 av 5 søkere). Dette gjør det nødvendig å se på og justere opp de grensene for personlig økonomi som er satt. Vurdering: Det er et mål at midlene skal benyttes, og at flere skal nyte godt av tilskuddet. Svært få har mottatt tilskudd i 2012 og Sist år var det samlede tildelte beløpet på under kr fordelte seg på kun 3 av 5 søkere som fylte kriteriene. For å få til en bedre utnyttelse av tilskuddet foreslås det noen endringer i kriteriene (vedlegg 1 og 2). Det foreslås også å endre kriteriene til kun å omfatte utgifter til ledsagers reise-, kost- og oppholdsutgifter og ikke utgifter som omfatter den funksjonshemmede selv. Inntekt Inntektsnivået foreslås hevet fra 2,5 G til 3 G ( ,-), slik at noen flere kan kvalifisere for ordningen. Formue Innenfor dagens kriterier omfatter formue både eiendom og ubundne (oppsparte) midler. Formue i form av eiendom, bil e.l kan ikke omsettes til penger til ferie. I kriteriene bør det derfor fremkomme at formuen beregnes i henhold til ubunden kapital. Samtidig er det forskjell mellom de som bor i egen bolig, og de som bor i institusjon. For de av søkerne som bor i egen bolig, er oppsparte midler gjerne tenkt som «buffer» dersom kjøleskap, TV eller komfyr ryker. For personer som bor på institusjon / sykehjem vil det ikke være behov for å spare midler til formål som nevnt ovenfor. Formuegrensen foreslås derfor hevet til kr for de som bor i egen bolig, og settes til kr for de som bor i sykehjem / institusjon. Samtidig presiseres det at formuen knyttes opp mot ubunden kapital (bankinnskudd). Kriteriene foreslås endret tilsvarende på dette punktet. Satser og varighet Dagens kriterier angir ingen øvre grense på hva tilskuddet kan utgjøre annet enn å regulere kost og losjiutgifter og reisens varighet. I de nye kriteriene foreslås det at det settes et øvre tak på dekningen av den enkelte ledsagers utgifter til kr pr. år. Det foreslås videre å fjerne kravet om at reisen må foregå innenfor en tidsperiode på 1 uke. Familiemedlemmer I henhold til dagens kriterier, ytes ikke tilskudd til dekking av utgifter til nære familiemedlemmer (dvs ektefelle, foreldre, barn og søsken). Det kan være grunner for at et familiemedlem både kan og bør være ledsager. Slike grunner kan være at det er vanskelig å skaffe ledsager, at et familiemedlem er den eneste som ønskes som ledsager, eller at det er behov for spesiell kjennskap til denne personens sykdom eller funksjonshemmingen.

17 Det foreslås derfor at tilskuddet også kan dekke ledsagerutgiftene der det er familiemedlemmer som er ledsagere. Ferie og aktiviteter Begrepet ferie kan med fordel utvides til å gjelde andre typer aktiviteter som helgeturer o.l Regnskap For å tydeliggjøre at det skal fremlegges regnskap for diponeringen av midlene er dette innarbeidet under vilkårene for tilskudd. Økonomiske konsekvenser: Ingen utover det som ligger innen dagens ramme. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Nei Konklusjon: Rådmannen anbefaler at forslag til vedtak godkjennes. 6 Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Kriterier og vilkår for tildeling av ferietilskudd for funksjonshemmede, av 2011 b) Nye kriterier og vilkår for tildeling av ferietilskudd for ledsager(e) til funksjonshemmede, av Eldrerådets behandling : Eldrerådets behandling blir delt ut i møtet. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling blir delt ut i møtet.

18 Saksbehandler: Arne Rønhovde Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 3/ SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING - DINO'S PUB AS Forslag til vedtak: 1. Ghasim Kannerziwse gis alminnelig bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent ved Dinos Pub AS, Idrettsveien 1, 1400 Ski. 2. Bevillingen gjelder både inne- og uteservering, og gjelder ut inneværende periode. 3. Administrasjonen godkjenner styrer og stedfortreder. Ingress/hovedbudskap: Eier har valgt å etablere et AS for drift av etablissemanget, og får derved navnet Dinos Pub AS. Endringen i driftsform medfører at det må søkes om ny skjenkebevilling for stedet. Saksopplysninger: Det vises til søknad fra Kannerziwse via ny kontaktperson Ann-Elisabeth Nilsen, Myrveien 41, 1406 Ski datert Det har dessverre av ulike årsaker tatt lang tid å få saken brakt fram til politisk behandling, men bedriften er gitt midlertidig skjenkebevilling i tidligere selskaps navn fram til politisk behandling. Vurdering: Alle papirer og attester er nå i orden, og det er intet å anføre til at stedet skal få alminnelig bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent ut inneværende periode. Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke vurdert Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som ligger i saksmappen: Søknad om skjenkebevilgning Side 7

19 Saksbehandler: Arne Rønhovde Arkiv: U60 &13 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 4/ ENDRINGER I ALKOHOLREGELVERKET - HØRING Forslag til vedtak: a) Ski kommune ser positiv på forslaget til endringer i alkoholloven med tilhørende forskrift, og mener dette vil bidra positivt til at salgs- og skjenkebevillinger vil følge Ski kommunenes holdning til at disse bevillingene skal være «lett å få lett å miste». b) Ski kommune mener at det foreslåtte prikkbelastningssystemet og det foreslåtte nivået på reaksjoner er passe strengt, og vil bidra positivt til en mer rettferdig alkoholpolitikk. c) Ski kommune er ening i departementets vurdering av at det vil virke kunstig å ikke ta inn bestemmelser om gjentatt narkotikaomsetning i prikkbelastningssystemet. Her mener Ski kommune at gjentatt narkotikaomsetning (minst to rapporter) bør føre til 8 prikker. d) Ski kommune er enig i at skjenking av mindreårige, brudd på bistandsplikten, brudd på forsvarlighetsplikten og hindring av, eller forsøk på hindring av kontroll skal ilegges 8 prikker. e) Ski kommune er også ening i at brudd på bestemmelsene om salgs- og skjenketider skal sanksjoneres like hardt som skjenking av åpenbart beruset person og skjenking av alkoholholdig drikk med mer enn 22% alkohol til personer mellom 18 og 20 år. f) Det bør stilles krav om sen skjenkekontroll til serveringssteder som har åpent etter kl Ski kommune mener at flertallet av kontrollene bør foretas i de tre siste timene av åpningstiden for disse etablissementene. Flertallet av kontrollene bør foretas enten fredag kveld/natt til lørdag eller lørdag kveld/natt til søndag. g) Ski kommune støtter også forslaget om at det alltid skal være to kontrollør, og at disse skal ha bestått tilpasset prøve i alkoholloven. h) Ski kommune sier seg enig i omleggingen av gebyrene, slik at søknadsgebyret for bevillingssøknader blir på 8.000,- kroner, og at omsetningsgebyret justeres tilsvarende slik at totale kostnader for bevillingshavere ikke økes på grunn av omleggingen. i) Ski kommune er også enig i at økte utgifter til opplæring av kontrollører bør gi en heving på 10 % av den delen av gebyret som ikke er knyttet til søknadsbehandling, (i praksis den nye omsetningsavgiften) og at sene kontroller vil føre til en ytterligere økning på 5 % av samme gebyr. Ingress/hovedbudskap: Helse- og omsorgsdepartementet (HO) ber i høring med frist 17. januar 2014 om kommunens syn på forslag til endringer i alkoholloven med forskrifter. Forslagene er en videreføring av Melding St 30( ) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Endringene som foreslås gjelder hovedsakelig innføring av «prikktildelingssystem» som reaksjon på overtredelser, og økte krav om kontroll med salgs- og skjenkebevillinger. Side 8

20 Saksopplysninger: Forslagene til endringer i alkohollovens bestemmelser: 1) Det innføres normerte regler for inndragning av bevilling etter et «prikktildelingssystem» der alvorligheten av overtredelsene tilsier hvor mange prikker den enkelte overtredelse skal få. De mest alvorlige overtredelsene belastes med 8 prikker, og systemet legger ellers opp til å ellers kunne bruke 4, 2 eller 1 prikk. 8 prikker fører til inndragelse. 9 2) Økte krav til kontroll med salgs- og skjenkebevillinger. Det innføres krav om at kontrollørene skal bestå kunnskapsprøven i alkoholloven, at det alltid skal være minst to kontrollører i kontroller, og at flere kontroller skal finne sted i løpet av de tre siste timene av skjenketiden. Det er en del områder der departementet ber særskilt om høringsinstansenes syn. I forslag til vedtak besvares alle de punkter der departementet i høringen ber spesielt om vurderinger fra høringsinstansene. Generelle saksopplysninger. Forslag til endring i lov 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven). 1-8 annet ledd skal lyde: Departementet fastsetter i forskrift nærmere bestemmelser om inndragning av bevillinger etter første ledd, herunder standardiserte reaksjoner for ulike typer overtredelser. 7-1 skal lyde: For bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 og til skjenking av alkoholholdig drikk skal det betales et søknadsgebyr og et årlig omsetningsgebyr som beregnes i forhold til forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Departementet gir forskrifter om gebyrsatser og innbetaling av gebyrene. For bevilling som gjelder skjenking ved en bestemt anledning og ambulerende bevilling, kan departementet bestemme en særskilt gebyrsats. Bevillingsmyndigheten fastsetter gebyret. Gebyrene tilfaller kommunen, med unntak av gebyr for bevilling etter 5-2 og 5-3 annet ledd, som tilfaller staten (gebyr Vinmonopolet). Endringene i forskrift 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk er mer omfattende, og ligger som vedlegg til saken. Departementet ønsker å innføre normerte regler i form av et prikkbelastningssystem for inndragning av bevillinger og innføre strengere krav til kontroll av salgs- og skjenkebevillinger. Det ønskes å innføre et system, lik det man har for trafikkforseelser, for å få en mer enhetlig og lik praksis over hele landet. Systemet bygger videre på variasjon i prikkbelastninger etter grovheten på overtredelsene i forhold til lov/forskrift, der for eksempel skjenking av mindreårige eller hindring av kontroll belastes med 8 prikker, skjenking av åpenbart påvirkede belastes med 4 prikker, to prikker for konsum av medbrakt alkohol og en prikk for brudd på kravet om alkoholfrie alternativer. 8 prikker vil føre til inndragning av bevilling for en uke. Når det gjelder å øke kravene til kontroll med salgs- og skjenkebevillinger, vil departementet at det innføres krav om tilpasset kunnskapsprøve i alkoholloven for å kunne utføre kontroll, og at kommunene blir ansvarlig for opplæring og gjennomføring av dette. Videre foreslås det at det alltid skal være to kontrollører under en kontroll, og at minst en tredel av kontrollene skal skje mot slutten av skjenketiden særlig på skjenkesteder som har åpent etter kl

21 10 Departementet kommer også med forslag til mindre forskriftendringer knyttet til kunnskapsprøven, og foreslår også en endring der deler av omsetningsgebyret legges til et søknadsgebyr. Departementet vil ikke foreslå en generell økning av gebyrene, men ber høringsinstansene om å komme med innspill på om gebyrene ligger på riktig nivå. Departementet vil likevel foreslå at dersom det innføres krav om to kontrollører, vil en heving av bevillingsgebyret kunne økes med 10 %, og ytterligere 5% dersom det også innføres krav om sen kontroll. Prikkbelastningssystemet: Ordningen legges til nye punkter i kapittel 10 i forskriften som ligger som vedlegg. Det foreslås at hver prikktildeling anses som en avgjørelse i forvaltningsmessig stand, det vil si at det ikke fattes enkeltvedtak med klagerett. Selve vedtaket om inndragning etter 8 prikker vil fortsatt være et enkeltvedtak, og følge ordinære saksbehandlingsregler i kommunen. Det skal sendes en skriftlig orientering til bevillingshaver om at det er tildelt prikk(er), og kommunen plikter ikke å saksbehandle eventuelle innsigelser mot prikktildelingen. Eventuelle innsigelser vil følge saken hvis det senere skal fattes vedtak om inndragning. Det foreslås at prikker følger systemet i 3 år, og at dersom bevillingshaver oppnår 8 prikker i løpet av treårsperioden, skal kommunestyret inndra bevillingen for en uke. (Har kommunestyret delegert dette til rådmannen eller et utvalg som hos oss, er det utvalget som fatter vedtak). Det er også tatt inn en regel om særlige forhold som kan gjøre at kommunen gir færre eller flere prikker enn normen tilsier. Inndragning følger for øvrig samme regler som i dag men det presiseres også at dersom prikktildeling danner grunnlag for inndragning, bør kommunen iverksette vedtak om inndragning innen fire uker etter vedtaksdato. Dette kan føre til at kommunen ikke kan avvente en eventuell klagebehandling hos Fylkesmannen. Ny 10.4 sikrer kommunens rett til å inndra bevilling for resten av perioden i svært alvorlige tilfelle. Kontrollkravene skjerpes. Det skal fortsatt foretas tre ganger så mange kontroller årlig som det er gitt bevillinger, og kommunen er fortsatt ansvarlig for å avholde kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere. Nytt er at kontrollørene også skal ha bestått en tilpasset kunnskapsprøver, og her er det kommunen som er ansvarlig for at kontrollørene får nødvendig opplæring i alkoholloven, kontrollmetoder og rapportskriving for å kunne ivareta sine oppgaver. For skjenkesteder med åpningstid etter kl , skal minst en av kontrollene foretas i løpet av de tre siste åpningstimene og den skal gjennomføres enten fredag kveld/natt til lørdag eller lørdag kveld/natt til søndag. I tillegg skal det alltid være minst to kontrollører. Søknadsgebyr foreslås satt til kr for salgs og skjenkebevillinger. Det foreslås at dette samordnes med dagens omsetningsgebyr, og at satsene for omsetningsgebyrene justeres i forhold til søknadsgebyret. Det er ikke intensjonen å øke de samlede gebyrene for bransjen men en riktigere fordeling mellom de ulike bevillingshaverne. Dette kan også være en måte å forhindre at det spekuleres i å «bytte eier» for bevillingshavere. Da vil bevillingshaver selv bære kostnadene ved dette. Høringsnotatet inneholder også en vurdering av eventuelle reaksjoner mot ansatte i næringen. For eksempel å kunne bøtelegge en bartender som skjenker en tydelig beruset person. Bevillingsmyndigheten har ikke kompetanse ut over det å tildele og eventuelt inndra bevilling, og det vil være store rettssikkerhetsmessige utfordringer knyttet til det å gi bevillingsmyndigheten kompetanse til å rette reaksjoner mot andre personer enn den bevillingen er rettet til. Det anbefales heller at kommunen vurderer å anmelde grove brudd på alkoholloven til politiet.

22 11 Økonomiske konsekvenser: Ingen Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Kap. 7.2 i høringen: Forslag til forskrift om endringer i forskrift 8. juni nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk mv.

23 Saksbehandler: Arne Rønhovde Arkiv: U63 &13 Arkivsaksnr.: 14/56-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 5/ SKJENKETIDER I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Ingress/hovedbudskap: Leder av utvalg for omsorg og helse har bedt om at det fremlegges sak om skjenketider i Ski kommune. Saken legges frem for behandling forut for eventuell utsending til høring. Saksopplysninger: Ski kommune har, utledet av alkoholloven av 2. juni 1989 og serveringsloven av 13.juni 1997, vedtatt 3 kommunale forskrifter som omhandler skjenketider/ åpningstider for serveringssteder: 1. Forskrift om skjenketider for omsetning av alkoholholdige drikker mv., av Forskrift om skjenketider for omsetning av alkoholholdige drikker mv. ved uteservering, av Forskrift om åpningstider for serveringssteder, av Alkoholloven har følgende bestemmelser om åpnings-, salgs- og skjenketider i 4.4: «Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl til Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl til Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking i forhold til det som følger av første ledd. Fastsatt skjenketid kan utvides for en enkelt anledning. Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 er forbudt mellom kl og Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl og Tiden for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 til overnattingsgjester uten hensyn til begrensningene i denne paragraf.» Dette innebærer at skjenkesteder for alkoholholdige drikker kan skjenke fram til hvis kommunen bestemmer det. Åpningstiden kan settes til maks 30 min etter avsluttet skjenketid. I alkoholloven skilles det ikke på inne- og ute-servering. Tabellen under viser skjenketidene som er vedtatt for Ski kommune og innenfor hvilket tidsrom alkoholloven tillater skjenking. Side 2

24 3 Skjenketider: Skjenketider etter kommunal bevilling i Ski kommune Skjenketider som loven åpner for Brennevin- hverdager Brennevin- søn/helligd *) Øl og vin - hverdager Øl og vin søn/helligd *) Lovens bestemmelse. Ikke egen kommunal bevilling. Uteservering: Brennevin, man-torsd og søn/helligd Brennevin, fre - lør Øl og vin, man- tors Øl og vin, søn/ helligd Øl og vin, fre-lør Skjenketider uteservering i Ski kommune I forskrift om åpningstider for serveringssteder, Ski kommune, Akershus heter det at serveringssteder med skjenkebevilling skal holde lukket fra til En endring av kommunal forskrift for skjenketider vil kunne medføre at forskrift om åpningstider for serveringssteder også må endres. Vurdering: Rådmannen vurderer at utvalget kan velge mellom ulike vedtak som: 1. Saken tas til orientering. Dagens bestemmelser opprettholdes. 2. Innskrenkninger/utvidelser av skjenketider på hele eller deler av bestemmelsene, innefor rammen av det som alkoholloven tillater jfr. tabellen over. Eventuelle endringer av kommunale forskrifter for skjenking av alkoholholdige drikker, må jfr. fvl. kap VII, sendes ut på høring til berørte parter. Rådmannen anbefaler at det innhentes høringsuttalelser fra politi og næringsliv. I tillegg kan andre interessenter og berørte, sende inn høringsuttalelser. Høringen vil bli annonsert på kommunens nettside og i lokalavis. Høringsfristen bør være minimum 6 uker. Ved endring av forskrift kan følgende fremdrift påregnes: Saken sendes ut på høring: 17. januar Høringsfrist: 7. mars Til 2.gangs behandling i utvalg for omsorg og helse: 9. april.

25 4 Økonomiske konsekvenser: Ikke vurdert. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ikke vurdert Konklusjon: Eventuelle endringer av dagens forskrifter om skjenketider/ åpningstider for serveringssteder i Ski kommune, sendes ut på høring før de legges frem for endelig politisk behandling. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Forskrift om skjenketider for omsetning av alkoholholdige drikker mv., av b) Forskrift om skjenketider for omsetning av alkoholholdige drikker mv. ved uteservering, av c) Forskrift om åpningstider for serveringssteder, av d) Delegering til utvalg for omsorg og helse

26 EVALUERING Leder Frisklivssentralen Lene Martinsen Østby

27 Innhold 1.0 TILBAKEBLIKK PROSJEKT FYSISK AKTIVITET FRISKLIVSSENTRALEN SKI FRISKLIVSSENTRALEN SKI ORGANISERING, LOKALISERING ANSATTE MARKEDSFØRING TILTAK PER Frisklivsresept Aktiv på dagtid Liv og røre (oppstart 2014) Kurs Katalogen: Aktiviteter for alle FRISKLIVFOLLO VEIEN VIDERE

28 1.0 Tilbakeblikk 1.1 Prosjekt fysisk aktivitet I august 2010 ble det ansatt prosjektleder i 100 % stilling i prosjekt fysisk aktivitet. Målet med prosjektet var å lage en plan for hvordan man skulle få inaktive/lite aktive innbyggere til å øke sitt aktivitetsnivå. Prosjektet varte fra Tidlig i prosjektet ble det laget en katalog som samlet aktivitetene i Ski kommune: Aktiviteter for alle. Prosjektleder fikk ansvar for å evaluere Aktiv på dagtid Ski og (saknr. 109/10) vedtok kommunestyret at Aktiv på dagtid skulle innarbeides i budsjett- og handlingsplan med kr ,- i driftsmidler. Det blir laget en samarbeidsavtale mellom Ski kommune/frisklivssentralen og Ski IL Alliansen om Aktiv på dagtid. Denne avtalen setter klare rammer for ansvarsområdene i Aktiv på dagtid. Deretter startet planlegging av oppstart av Frisklivssentral i Ski kommune. Det blir satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra rehabiliteringsavdelingen, NAV, Kultur og fritid, Frivilligsentralen og Aktiv på dagtid. I april 2011 ble Frisklivssentralen startet opp som en del av prosjekt fysisk aktivitet. Tiltaket frisklivsresept settes i gang, der leger og NAV kunne henvise personer over 18 år med livsstilsykdom/fare for å utvikle livsstilsykdom. Frisklivssentralen Ski var på dette tidspunkt lokalisert på et lite kontor i 3. etg. i Ski rådhus. I 2011 er fokus forankring, organisering, kartlegging, hospitering, skape samarbeid og markedsføring av tiltaket. Det ble tidlig etablert samarbeid med Aktiv på dagtid, fastleger og NAV. Det kom mange positive tilbakemeldinger på at Ski kommune satser på forebyggende tiltak. Fra oppstart av frisklivsresept i april 2011 til ble det henvist 79 personer. Det blir satt i gang to røykesluttkurs for Follo-innbyggere vinter/vår 2011, med gode resultater. Ved det ene kurset fullfører 9 av 12 personer kurset, og 8 personer er røykfri ved kursslutt. Det viser seg at 5 fortsatt er røykfri 9 måneder etter kurset. Det ble også gjennom ført et kostholdskurs. I 2011 ble all journalføring gjort for hånd. Vi ser en klar indikasjon på at den viktigste årsaken til henvisning med frisklivsresept er: overvekt. Personene som blir henvist har ofte sammensatte problemer (saknr. 64/11) vedtok kommunestyret at Frisklivssentralen skulle videreføres i ordinær drift med leder i 100 % fast stilling. Lønns- og driftsmidler på kr ,- ble innarbeidet i budsjett og handlingsplan Frisklivssentralen Ski starter Frisklivssentralen i ordinær drift. Leder av Frisklivssentralen går ut i svangerskapspermisjon i desember 2011, og vikar blir ansatt i 100 % stilling. I 2012 ble det henvist 43 personer med frisklivsresept. Vi ser en nedgang i henvisninger og ser en mulig sammenheng med at vikar var delvis sykmeldt gjennom året, samtidig som hun var sykmeldt sammenhengende over en tre måneders periode. Noen av Frisklivssentralens oppgaver blir i denne perioden utført av andre, men store deler blir stående stille. Det ble avholdt et kostholdskurs i Katalogen: Aktiviteter for alle ble oppdatert, og samarbeidet med Aktiv på dagtid ble opprettholdt. Det skjer en del endringer i timeplanen til Aktiv på dagtid, da vi ser at det er vanskelig å få tak i den yngre aldersgruppen. 2

29 I løpet av 2012 blir Frisklivssentralen i omorganiseringen lagt inn i en ny avdeling og virksomhet: Virksomhet Samhandlingsenheten - avd. friskliv og rehabilitering. I 2012 får Frisklivssentralen midler fra Helsedirektoratet til å gjennomføre prosjekt: Friskliv for utvalgte grupper. Prosjektet er delt i tre satsningsområder: forebygge overvekt hos barn, forbygge kols og diabetes type 2 hos voksne og forebygge funksjonsfall hos eldre. Det blir utarbeidet en handlingsplan på hvert av områdene, der behov, økonomiske konsekvenser, forankring, eksisterende tilbud og forslag til tiltak blir beskrevet. Prosjektet varte ut juni Frisklivssentralen ser ingen mulighet til å opprette tiltak til alle tre målgruppene uten økte ressurser, og velger derfor å satse på tiltak for barn med overvekt. 2.0 Frisklivssentralen Ski Organisering, lokalisering I desember 2012 ble Frisklivssentralen flyttet fra Ski rådhus til Waldemarhøy, sammen med Frivilligsentralen og Seniorkontakt. Waldemarhøy ligger sentralt i Ski og er meget godt egnet til utførelse av samtaler med deltakere, møter og kurs. Sentralen består per i dag av leder i 100 % fast stilling og frisklivskonsulent i 20 % fast stilling. Leder ved sentralen har ansvar for organisering, administrering, gjennomføring av tiltak, markedsføring, samt å holde kurs. Personal- og økonomisk ansvar ligger hos avdelingsleder for avd. Friskliv og rehabilitering og folkehelsekoordinator. Innen utgang av 2013 blir det satt ned en ressursgruppe for Frisklivssentralen. Dette for å sikre at Frisklivssentralens tiltak drives forsvarlig, at vi følger gjeldene lover i forhold til journalføring og oppfølging, og at det er enighet om hva Frisklivssentralens satsningsområder skal være. 2.2 Ansatte Kine Aileen Haug Fysioterapeut Frisklivskonsulent 20 % Lene Martinsen Østby Fysisk aktivitet og helserådgiver Leder Frisklivssentralen 100 % 3

30 2.3 Markedsføring Markedsføring av tiltak i Frisklivssentralen skjer på Ski kommune sin hjemmeside, Ski-boksen (intranett), Facebook og Østlandets blad. Det er trykt opp brosjyrer på de forskjellige tiltakene som distribueres ut til samarbeidspartnere og relevante aktører. 2.4 Tiltak per Frisklivsresept Tiltaket er for personer over 18 år, som bor i ski kommune, som står i fare for å få/har livsstilssykdom. Deltakerne mottar individuell oppfølging i samtale fra oppstart og inntil 12 måneder. I første samtale kartlegger vi deltakers situasjon og hjelper vedkommende til å sette opp mål og en plan for endring. I oppfølgingsperioden kan deltaker benytte seg av aktivitetene i Aktiv på dagtid. De vil motta tilbud om å delta på kurs innen: kosthold, snus- og røykeslutt, mestring av depresjon, mestring av belastning og alkohol. Frisklivssentralen var tidlig i 2013 innom hvert enkelt legesenter og informerte om frisklivsresept. Lege er entusiastiske og positive til tiltaket, men de innrømmer at de glemmer at det finnes. Det viser seg at tiltaket må markedsføres ofte, som en påminnelse til de som kan henvise. Alle legekontorene har fått utdelt reseptblokker. Til d.d. i 2013 har ca. 50 personer blitt henvist med frisklivsresept. Det blir henvist mange med problemer i forhold til overvekt, psykiske lidelser, muskel og skjelettlidelser, diabetes type 2 og annet som er relatert til livsstil. Vi bruker samtalemetoden Motiverende intervju som er en samarbeidsrettet samtalestil som har til formål å styrke en persons egen motivasjon og engasjement i forhold til å gjøre endringer. Det er deltakers tanker og følelser som står i sentrum og de kan dermed bestemme sin egen fremtid. Tilbakemeldinger fra deltakerne viser at de lærer enkle grep til å leve sunnere. De lærer hvordan de kan bli mer aktive, og hvilke aktiviteter som finns i Ski kommune. Mange er ikke klar over at Ski kommune f.eks. har et tilbud som Aktiv på dagtid. Flere henvisere gir også uttrykk for at de er fornøyd med tiltaket, og at det fint å ha et sted å henvise til. Frisklivssentralen står ovenfor en utfordring når det gjelder å markedsføre tiltaket ovenfor henvisere. Da det er vanskelig og skape tillitt til en sentral der det kun er 120 % stilling. Frisklivssentralen har evaluert hyppigheten av oppfølgingssamtaler med deltakere, og kommet frem til at noen deltakere trenger tettere oppfølging enn vi har mulighet til å gi 4

31 dem. Samtalene er tidkrevende. Det viser seg ofte at deltakerne har store og sammensatte problemer, som kan være et vanskelig utgangspunkt når det gjelder å endre på livsstil. Livsstilsendring er krevende for mange og det er vanskelig å kartlegge hva deltakerne faktisk bør ta tak i først. Vi møter mange forskjellige utfordringer som for eksempel: NAV henviser personer som er utenfor arbeid, som er svært lite motivert til å gjøre noe med situasjonen. Deltakerne bruker Frisklivsresept som et tiltak/aktivitet, slik at de sikrer stønad fra NAV. Deltakerne kan være lite samarbeidsvillige og lite motivert til å ta tak i ting. Fastleger henviser personer som har vært gjennom mange instanser for å få til endring, men forsøkene har vært mindre vellykket. Frisklivsresept er siste forsøk. Deltakere er lite motivert til å gjøre noe med egen situasjon, og de forventer at vi skal komme med oppskriften til hvordan dette skal gjøres. Deltakere møter ikke til avtalt tid. Deltakere med mange og sammensatte problemer. Spesielt er det en utfordring mtp psykiske plager. Ski kommune har ikke lavterskeltilbud innen psykisk helse. Per i dag må personer sende søknad til bestillerkontoret for å få vedtak til behandling i miljøarbeidertjenesten. Målet med frisklivsresept er å få deltakerne til å endre livsstil. Da det til nå har vært ulike dokumentasjonsmetoder og vurderinger av hvilke parametre som er relevant har det ikke vært mulig å fremstille data for de som har deltatt. Testing og dokumentasjon gjøres på veldig mange forksjellige måter. Frisklivssentralen Ski ser ikke mulighet til å utføre dette på nåværende tidspunkt, pga at det er tids- og ressurskrevende, og det krever utstyr Aktiv på dagtid Tiltaket er for personer over 18 år, som bor i Ski kommune og mottar stønad fra NAV. I ski har vi også åpent for kommunes pensjonister. Konseptet Aktiv på dagtid eies av Akershus idrettskrets, det driftes av Ski IL alliansen og finansieres av Ski kommune og Akershus idrettskrets. I 2012 hadde Aktiv på dagtid totalt 159 deltakere. Det var totalt 5394 deltakelser på timene i løpet av året. Tilbudet har per i dag 21 treningstimer i løpet av en uke. De mest populære timene er vanngym i varmtvannsbasseng og sirkeltrening. Instruktørene i Aktiv på dagtid er innleid fra et fysikalsk institutt (Plexusklinikken) og gjør en formidabel innsats. Det er svært viktig med fagpersoner i dette tilbudet, da det er mange som benytter seg av tilbudet som sliter både fysisk og psykisk. Det er svært sjeldent vi må avlyse timer, da instruktørene bytter seg i mellom ved sykdom. Instruktørene er faglig dyktige og gir deltakerne i Aktiv på dagtid er bredt spekter av aktiviteter. Nytt i 2013 er at vi har satt i gang et samarbeid med Friskis & svettis slik at deltakere i Aktiv på dagtid kan delta på deres aktiviteter 3 kvelder i uka. Vi får svært mange gode tilbakemeldinger fra deltakerne, om at timene er bra og at timeplanen er variert. Utfordringene vi vil jobbe videre med er å få inn flere unge i tilbudet og markedsføre tilbudet slik at målgruppen blir kjent med tilbudet. 5

32 Timeplanen til Aktiv på dagtid: Se mer på: Tilbakemeldinger fra to Aktiv på dagtid-deltakere: Hei! Vil bare få takke for et fantastisk tilbud. Jeg er med på vanngym 2 dager i uka på Dagbo. Dette er første form for trening jeg har kunnet gjennomføre uten for store smerter i leddene etterpå. Det er ikke bare det at det er godt å komme uti det varme vannet, men kanskje like mye det å kunne prate med andre likesinnede og le sammen. Det er godt å ha profesjonelle til å trene oss og som etter hvert kjenner oss og plagene våre og derfor kan geleide oss gjennom øvelsene på en god måte. Tusen takk igjen (med et ønske om at man fortsetter å gi støtte til Aktiv på dagtid og dermed begrenser plager vi har og forebygger en bedre helse for oss alle). Hei. Denne høsten har jeg kunnet benytte "aktiv på dagtid" og kan ikke få fullrost tilbudet. Når man har vært yrkesaktiv frem til en alder av 62 år, er det ikke bare lett å skulle fylle dagene med positive og 6

33 helseforebyggende aktiviteter. Dette tiltaket har gitt meg mye fysisk og psykisk glede. Jeg har benyttet meg av Dagbo og Zumba. Fin variasjon og godt for "mine vondter". Jeg må likevel få fremheve vår danseinstruktør på puls. Her er det mye inspirasjon å hente. Tusen takk til alle som står på for AKTIV PÅ DAGTID Liv og røre (oppstart 2014) I prosjekt: Friskliv for utvalgte grupper ble det avdekket at det er behov for et tiltak til barn med overvekt i Ski kommune. Helsesøstrene spesielt har lenge ønsket dette, særlig etter det ble innført veiing av barn i 1. og 3. klasse. I prosjektet ble det hentet informasjon fra mange andre kommuner og spesialisthelsetjenester når det gjelder tiltak for overvektige barn. Noen av suksesskriteriene er tverrfaglig samarbeid, involvering av foreldre og hyppig oppfølging og målinger på flere områder enn vekt. Dette har vi lagt vekt på i Liv og røre. Liv og røre et tilbud til barn med overvekt i klasse og deres foreldre. Barn og foreldre får ukentlig oppfølging fra januar-desember Familiene blir fulgt tett det første året og deretter vil det være samlinger og veiing/måling de neste fire årene. Dette for å se på effekten over tid. Barna er aktive hver uke, foreldrene er aktive annenhver uke og deltar i veiledning annenhver uke. Inklusjonskriteriene er at barna må ha en iso-kmi over 25 (alder og kjønnsjustert kroppsmasseindeks) og at minst en av foreldrene deltar. Vi tilbyr varierte aktiviteter for barna som: klatring, svømming/vannlek, aking, uteaktivtet, kampsport mm. Foreldreveiledningen vil ta for seg: Fysisk aktivitet, kosthold, motivasjon, endring, grensesetting og samspill. Hovedmålet med prosjektet: forebygge sykdom som følge av livsstil endring i kosthold og økt fysisk aktivitet medfører vektstabilisering for barn i vekst Delmål: Foreldre og barn lærer strategier for endring. Foreldre og barn opplever glede gjennom samspill i fysisk aktivitet. Foreldre og barn introduseres for ulike aktivitetsmuligheter i kommunen, både organisert og egenaktivitet. Foreldre og barn lærer om kosthold og bruker rådene aktivt. Familiene lærer om familiedynamikk, grensesetting og samspill foreldre/barn. Målene vi har satt er nøye gjennomtenkt, da flere som har prøvd lignende prosjekt tidligere har hatt mål om at barna skal ned i vekt. Barn i denne aldersgruppen er i vekst og et mål om at barna skal ned i vekt er vell ambisiøst. Vi velger å se på iso-kmi da det gir et mer helhetlig bilde fordi det tar hensyn til både høyde og vekt. 7

34 Liv og røre er forankret i Frisklivssentralen, men er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt i Ski kommune. Samarbeidet består av Frisklivssentralen, skolehelsetjenesten, hjelperen og rehabilitering. Vi er totalt seks personer fra Ski kommune som skal jobbe i dette prosjektet: tre fysioterapeuter, én fysisk aktivitet- og helserådgiver, én psykiatrisk sykepleier og én helsesøster. Frisklivssentralen har mottatt kr ,- i prosjektmidler fra Helsedirektoratet. Midlene skal brukes til: å leie inn ernæringskompetanse, aktiviteter, utstyr og trykking av brosjyrer/materiell. Det tverrfaglig teamet jobber med å utvikle et kartleggings-/testverktøy innen psykisk helse, fysisk aktivitet og kosthold. Barna kommer til å bli veid/målt og testet regelmessig (gjennom fem år), slik at vi kan se endring og resultater på forskjellige arenaer Kurs I 2013 har FrisklivFollo holdt følgende kurs: Bra mat-kostholdskurs Snus- og røykesluttkurs Alkohol: Kutt ned, kutt ut KIB-kurs (kurs i mestring av belastning) Diabetesforebyggende kurs Katalogen: Aktiviteter for alle Katalogen skal gi befolkningen en oversikt over aktivitetstilbudene som finnes i kommunen, med hovedfokus på aktiviteter som er åpne for alle og har en lav pris. Katalogen tar for seg tilbud til barn, ungdom, voksne og eldre, samt aktiviteter for funksjonshemmede og spesielt tilrettelagte grupper. Katalogen tar for seg aktiviteter i regi av kommunen, lag, foreninger og private aktører. En oversikt over treningssentrene og idrettslagene finnes også her, samt turforslag. Katalogen oppdateres vår og høst og ligger tilgjengelig for alle på: Frisklivssentralen har fått mange gode tilbakemeldinger på at katalogen er oversiktlig og fin, og at den blir brukt av fastleger, fysioterapeuter, psykisk helseteam, NAV og andre. 2.5 FrisklivFollo I forbindelse med Prosjekt Samhandlingsreformen i Follo ble det etablert et pilotprosjekt frisklivs-, lærings- og mestringsutvikler i Follo. Oppgavene til vedkommende var å utvikle frisklivstilbudet i Follo, samt å se på hva vi kunne samarbeide om interkommunalt. Per i dag har disse Follo-kommune Frisklivssentral: Ski kommune (120 % fast stilling) 8

35 Oppegård kommune (200 % fast stilling) Ås kommune (100 % fast stilling) Enebakk kommune (100 % fast stilling) Nesodden kommune (100 % fast stilling) Frogn kommune (100 % fast stilling) Vestby kommune har foreløpig ingen Frisklivssentral. Komiteen fra helse- og omsorgsutvalget og flere RO-ledere i Vestby kommune kommer hit til Ski kommune De vil se hvordan Frisklivssentralen er organisert og drives her, da de vurderer å opprette Frisklivssentral i Vestby kommune. I september 2012 blir det dannet et FrisklivFollo-nettverk. Vi møtes ca. hver 8. uke for å opprettholde og videreutvikle det interkommunale samarbeidet. I nettverket kan vi diskutere oppgaver, metoder, prosedyrer, dokumentasjon, samarbeid og evaluering med mer. Det interkommunale samarbeidet har gitt innbyggerne i regionen tilbud som hver enkelt kommune vanskelig ville fått til alene fordi vi samlet har bedre og bredere erfaring og kompetanse nå har gruppen bestått av fysioterapeuter, sykepleiere med master i folkehelse og folkehelsevitenskap, fysisk aktivitet- og helserådgiver og klinisk ernæringsfysiolog. Denne spredningen i kompetanse blir avgjørende også for videreutvikling av tilbudene i FrisklivFollo. Et eksempel på interkommunal samarbeid er gjennomføringen av diabetesforebyggende kurs i 2013, der alle frisklivskoordinatorene i Follo-kommunene bidro med sin kompetanse. 9

36 På dette kurset målte vi blant annet vekt, BMI og diabetesrisiko (se: Tabellen under viser tall fra 1. og 2. måling (det er fire måneder mellom 1. og 2. måling). Resultatene viser en klar nedgang i vekt og BMI og en redusert risiko for å utvikle diabetes type 2. Navn 1. måling 2. måling 1. måling 2. måling 1. måling 2. måling Kg Kg BMI BMI Dd.risk Db.risk Person 1 101,9 98,7 30,2 28, Person 2 90,4 88,6 38,4 37,6 - - Person 3 96,5 88,9 31,7 28, Person 4 107,7 107, Person ,6 36,2 33,