U t m a r k s k o m m u n e n e s S a m m e n s l u t n i n g USS

Transkript

1 Å R S M E L D I N G U t m a r k s k o m m u n e n e s S a m m e n s l u t n i n g USS

2 «USS hovedoppgave er å ivareta medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter.» Dette er Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) USS hovedoppgave er å ivareta medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter. Organisasjonen har derfor en bred formålsparagraf, som følges opp av et mer konkret arbeidsprogram. Organisasjonen bistår kommunene i spørsmål bl.a. om forvaltning av utmark, forvaltning av rovdyr og forholdet mellom sentrale og lokale myndigheter i saker om vern av land og vann. Også lokale myndigheters rolle i alt regelverk om arealdisponering, så som naturmangfoldloven, plan- og bygningsloven, fjelloven, vannressursloven m.v. er spørsmål USS er sterkt involvert i. USS er videre et talerør overfor sentrale myndigheter og media, og gjør det mulig for kommunene å opptre samlet overfor disse. USS ble stiftet 4. mars 1996 av 40 kommuner. Ved utgangen av 2013 hadde USS 88 medlemskommuner fra 16 fylker. Medlemsmassen strekker seg fra Hægebostad kommune i sør til Kvalsund kommune i nord. Organisasjonen er bygget opp slik: Landsmøtet Landsmøtet er USS øverste organ, og holdes en gang i året. Alle medlemskommuner har rett til å delta. Landsstyret Landsstyret består av en representant fra hvert fylke og leder valgt av landsmøtet. Valg av landsstyremedlem med personlig vararepresentant foretas av medlemskommunene innen hvert fylke på årsmøtet. Arbeidsutvalg Arbeidsutvalget består av fem medlemmer. Leder velges av landsmøtet og fire medlemmer velges av og blant landsstyremedlemmene. Arbeidsutvalget skal ha medlemmer av begge kjønn og fra ulike landsdeler. Sekretariatet Sekretariatet har ansvar for innkalling til landsmøtet, landsstyremøter og arbeidsutvalgsmøter og står for den daglige korrespondansen. Sekretariatet utfører ellers de oppgaver det blir pålagt av USS organer. Sekretariatet yter juridisk bistand til organisasjonen og de enkelte medlemskommuner. 2 USS årsmelding 2013

3 innhold Lederen har ordet... 4 Aktuelle saker Rovdyr... 5 Motorferdsel... 6 Verneområdeforvaltning... 6 Økosystemtjenester... 7 Arealforvaltning og regionale planer for villrein og bygdeutvikling... 7 Mineralkommuner... 8 Organisasjonssaker... 9 Informasjonsvirksomhet... 9 Medlemskommunene... 9 Landsmøtet Landsstyret Arbeidsutvalget Valgkomité Mineralkommunene og mineralutvalget (arbeidsutvalg) Sekretariatet Regnskap Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Budsjett USS årsmelding

4 LEDEREN HAR ORDET Ved utgangen av 2013 er 88 kommuner over hele landet medlemmer i USS. Det er medlemsrekord! Organisasjonen har eksistert i 18 år som interesseorganisasjon for utmarksrelaterte saker. På landsmøtet i 2013 ble organisasjonens vedtekter modernisert med en del endringer, særlig hva gjelder valg av tillitsvalgte. Heretter skal lederen velges direkte på landsmøtet. Det har også i 2013 vært mye aktivitet i USS med mange viktige saker på dagsorden. Mange høringsuttalelser er behandlet og sendt til de respektive høringsinstansene. I 2013 ble også arbeidet med mineralforekomster i kommunene satt på dagsorden. Mineralkommunene ble stiftet 2. september 2013, og det ble i stiftelsesmøtet oppnevnt et arbeidsutvalg for Mineralkommunene. Det er i tillegg avholdt to seminarer om dette temaet, med god oppslutning. Mineralutvinning opptar mange kommuner og mineraler er en betydelig ressurs i hele Norge. Begrepet mineraler og Mineralkommunenes arbeidsområde er omfattende og dekker byggeråstoffer (pukk, grus mv.), naturstein, industrimineraler, energimineraler og metalliske malmer, både i gruvedrift og dagbrudd. Det er avholdt møter med Miljøverndepartementet samt andre organisasjoner. Formålet med disse møtene er å få gjensidig informasjon samt å forsøke å påvirke i viktige saker USS er opptatt av. Vi registrerer at flere av våre synspunkter blir hørt. Miljøvernminister Solhjell gjestet landsmøte 2013 og det ble arrangert paneldebatt mellom stortingsrepresentanter. USS har også vært aktive i forbindelse med stortingsvalget. USS hadde en gjennomgang av alle programutkastene til partiene, og vi uttalte oss til partienes programforslag i USS relaterte saker. Vi fikk ny regjering i høst og ny politikk skal utformes. Det blir derfor viktig å søke kontakt med den nye regjeringen samt Stortinget da regjeringen nå er en mindretallsregjering. Det er mange saker som vil komme til behandling i regjeringen og Stortinget i tiden som kommer som USS aktivt må forsøke å påvirke i vår retning. Nye beslutninger i rovdyrforvaltningen i vårt naboland Sverige vil også få stor betydning for rovdyrsituasjonen i Norge, særlig mot grensa. Det er derfor viktig å ha god kontakt med vårt naboland i disse spørsmålene. Landsstyret har diskutert et nærmere samarbeid med aktuelle organisasjoner i Sverige. Jeg vil takke sekretariatet vårt for flott utført jobb. Takk til medlemmene våre samt landsstyrets medlemmer og arbeidsutvalg for et godt samarbeid. Jeg ønsker alle lykke til med året som har begynt, og hvor mange viktige USS saker står på dagsorden. Knut J. Herland Leder 4 USS årsmelding 2013

5 AKTUELLE SAKER Nedenfor gis en kort orientering om de viktigste sakene USS har arbeidet med i Orienteringen er ikke uttømmende, men gir et innblikk i hva organisasjonen har prioritert. Landsmøtet legger gjennom budsjett og arbeidsprogram rammene for virksomheten fra år til år. Innblikk i den løpende virksomheten i USS fås gjennom USS-nytt som legges ut på hjemmesidene og ved å følge organisasjonens Facebook-profil. Rovdyr USS er opptatt av en rovviltforvaltning med lavest mulig konfliktnivå og best mulig balanse mellom hensynet til rovviltbestander, beitebruk og andre samfunnshensyn. USS er særlig opptatt av å ivareta grunnlaget for utmarksbasert beitenæring, som et viktig næringsgrunnlag i mange utmarkskommuner og med viktig bidrag til ivaretakelsen av kulturlandskapet. Foto: Ingrid Apollon I 2013 har oppfølging av rovviltforlikets forutsetning om en tydeligere soneinndeling mellom beiteområder og yngleområder for rovvilt vært særlig aktuelt. I rovviltforliket står det at det ikke skal være rovdyr som utgjør skadepotensial i prioriterte beiteområder og i kalvingsområder for tamrein, og rovviltforvaltningen skal utøves slik at det ikke er behov for beitenekt i prioriterte beiteområder. Mattilsynet fremholdt i mars 2013 at få områder kan anses som prioriterte beiteområder uten forekomst av rovvilt, og at det var en uakseptabel risiko for dårlig dyrevelferd også i disse områdene. Landbruksdepartementet har også kritisert miljøforvaltningen for ikke å trekke inn landbruksfaglige vurderinger i rovviltforvaltningen. USS har vært enig i kritikken av at det ikke i tilstrekkelig grad er gitt prioritet til beiteinteressene i prioriterte beiteområder, og at soneinndelingen har vært for svak. USS har blant annet uttalt seg om behovet for økt uttak av rovvilt i forkant av beitesesongen i nærheten av viktige beiteområder, og gitt innspill til ulvesoneutvalgets rapport som var på høring i USS har ikke tatt stilling for eller imot ulvesone, men under forutsetning av fortsatt ulvesone støtter USS utvalgsflertallets syn om at grenserevir må telles inn i det norske bestandsmålet, og at det skal være raskere uttak av ulv utenfor sonen. USS støtter videre forslaget om kompensasjonsordninger til kommuner med familiegrupper av ulv. Miljøverndepartementet har i 2013 fastsatt instruks om tidsfrister for behandling av søknader og klager for rovviltsaker. Dette er positivt. Mange medlemskommuner i USS har vært opptatt av at søknads- og klagebehandling i saker om skadefelling, lisensfelling og kvotejakt må avgjøres mens saken fortsatt har aktualitet. I rettsapparatet har landbruksorganisasjonene prøvd en prinsipiell sak om erstatning for tap av husdyr. Landbruksnæringen vant frem i lagmannsretten i et viktig spørsmål om rovvilterstatning for den andel dyr som ikke lar seg gjenfinne i utmarka. USS er enig i at det er viktig å sikre retten til full erstatning for skade og tap til rovvilt. Leder Knut Herland har i 2013 representert USS i Kontaktutvalget for rovviltforvaltning, og han har vært nestleder for dette utvalget. Utvalget har hatt 2 møter i 2013, herunder en studietur til Sverige. USS årsmelding

6 AKTUELLE SAKER Foto: Ingrid Apollon MOTORFERDSEL Etter mange år med stillstand i saken om lokal forvaltning av motorferdselen, har det i 2013 skjedd mye. Den rødgrønne regjeringen foreslo i mars å innføre en ny forsøksordning for fire nye år med adgang til å etablere rekreasjonsløyper. 40 kommuner skulle få delta i forsøket etter søknad. Videre at det skulle åpnes for tilførselsløyper fra grensekommunene til det svenske løypenettet. USS uttalte seg kritisk til å iverksette enda en forsøksordning, og mente det var tilstrekkelige erfaringer fra første forsøk til å gå videre med et lovarbeid. Videre at det var svært uheldig å videreføre en situasjon med ulike forvaltningsregimer mellom kommuner. I mai fremmet regjeringen forslag til ny forskrift for forsøksordningen, og forutsetninger for tilførselsløyper til Sverige. USS avgav høringsuttalelse, og oppfordret også flest mulig medlemskommuner til å søke om å få være med i det nye forsøket. USS mente det var viktig at en ny forsøksordning ville bestå av et mest mulig representativt utvalg av kommuner. 108 kommuner søkte om å få delta. Med ny regjering etter stortingsvalget ble det varslet ny skuterpolitikk med lokal forvaltning av skuterferdselen. I første omgang gikk regjeringen vekk fra at forsøksordningen skulle begrenses til 40 kommuner, og det ble åpnet for at alle de 108 kommunene som hadde søkt, skulle få anledning til å delta inntil et nytt regelverk for lokal forvaltning av motorferdselen var på plass. USS har ment at regjeringen i stedet bør prioritere å iverksette nødvendige lovendringer for lokal forvaltning over i mer ordnede former, slik det nå er lovet. Når kommunene skal overta forvaltningen av motorferdselen er det videre ønskelig at det føres tilstrekkelig kontroll med at den motorferdselsforvaltningen som er bestemt lokalt blir overholdt. USS har påpekt at det er behov for god og effektiv kontroll for å hindre ulovlig kjøring, og uttalte seg kritisk til at den nye regjeringen kuttet i bevilgningene til dette i statsbudsjettet for VERNEOMRÅDEFORVALTNING USS jobber for at den lokale forvaltingsmodellen for verneområdene sikrer lokal medvirkning, og at viktige avveiinger innenfor verneforskriftene gjøres lokalt. USS mener statlige klageinstanser bør være tilbakeholdne med å påklage vedtak fattet lokalt, så lenge vedtak ligger innenfor det handlingsrommet verneforskriften gir adgang til. Selv om mange av de lokale vedtakene blir stadfestet av overordnet klageinstans, vil lokal forvaltning få mer begrenset betydning og iverksettelsen av vedtakene vil bli forsinket dersom staten går aktivt inn og overprøver de lokale avveiingene. I 2013 endret Miljøverndepartementet vedtektene for alle nasjonalparkstyrene på et viktig punkt, da styrene fikk adgang til å delegere til forvalteren å treffe vedtak i alle saker som gjelder søknad om dispensasjon fra verneforskriftens bestemmelser om ferdsel. Dette skjedde etter innspill fra både USS og mange verneområdestyrer, som opplevde at nasjonalparkstyrets tid i for stor grad gikk med til saksbehandling av enkeltsaker fremfor mer overordnede forvaltningsoppgaver. USS satte pris på at dette ble fulgt opp av miljømyndighetene, og mener denne endringen bidrar til en mer effektiv saksbehandling og frigjøring av tid for verneområdestyrene til mer sentrale og overordnede forvaltningsoppgaver. 6 USS årsmelding 2013

7 AKTUELLE SAKER USS har også påpekt at det bør klargjøres en tydelig ansvars- og oppgavefordeling mellom SNO og verneområdestyrene. Ved vedtakelsen av naturoppsynsloven ble det i sin tid påpekt at loven og SNOs virksomhet måtte tilpasses nye forvaltningsregimer, og at det ved opprettelse av et nytt forvaltningsorgan er viktig å foreta en hensiktsmessig grensedragning. USS er opptatt av at beslutninger om skjøtsel, informasjon og tilrettelegging er en naturlig del av verneområdestyrenes forvaltningsoppgaver. ØKOSYSTEMTJENESTER USS har i 2013 fulgt arbeidet med NOU 2013:10 Naturens goder - om verdien av økosystemtjenester, og har skrevet høringsuttalelse til denne utredningen. Spørsmål om verdsettelse av naturens tjenester er svært relevant for mange USS-saker, herunder spørsmål om betaling for bruk av natur og incentiver for vern. Mange av forslagene fra utvalget er relevant ved både mineralutvinning, energiutbygging, verneområder, rovviltforvaltning m.m., som er blant de temaer som er berørt i uttalelsen fra USS. AREALFORVALTNING OG REGIONALE PLANER FOR VILLREIN OG BYGDEUTVIKLING USS er opptatt av å ivareta den lokale arealmyndigheten. USS har det siste året særlig fulgt debatten om de regionale planene for villrein og bygdeutvikling, og har hatt på trykk kronikk i Gudbrandsdølen Dagningen og Kommunal Rapport om dette. USS har støttet opprettelsen av et tvisteløsningsorgan mellom stat og kommune, og i regjeringsplattformen til den nye regjeringen ble det også lovt at et slikt organ skal opprettes. Foto: Ingrid Apollon USS årsmelding

8 AKTUELLE SAKER MINERALKOMMUNER Mineralutvinning og gruvedrift er et viktig utmarksspørsmål. I løpet av året 2013 har ordfører i Sør-Varanger, Cecilie Hansen, sammen med landsstyret tatt initiativ til å samle mineralkommuner i USS. Det ble avholdt et seminar i Tromsø 9. april 2013, der sytten kommuner fra de tre nordligste fylkene deltok, i tillegg til Nome kommune i Telemark. Under USS sitt landsmøte april ble det vedtatt en resolusjon med følgende tekst: «Landsmøtet ber derfor Landsstyret ta ytterligere initiativ til en samling av mineralkommunenes interesser.» Mineralkommunene ble stiftet 2. september 2013 av fjorten ordførere. Det ble nedsatt et arbeidsutvalg med fire medlemmer, to fra det nordafjelske, en fra det østafjelske og en fra det vestafjelske. Mineralkommunene har allerede blitt anerkjent av bransjeorganisasjonen Norsk Bergindustri, som et talerør for mineralkommuner. Sekretariatet har deltatt på konferanser om mineralspørsmål i Trondheim og Oslo, og har bidratt med foredrag og innspill i debatter under disse. Videre har USS arrangert tre mineralseminarer, med godt oppmøte, og innlegg bl.a. fra daværende statssekretær i Nærings- og handelsdepartementet og fra fagpersoner ved Norges Geologiske Undersøkelse. I året som har gått har det vært særlig fokus på bruk av statlig plan, når kommuner sier nei til å regulere til mineralutvinningsformål. USS har fastholdt at denne reguleringsretten og arealmyndigheten må ligge lokalt. Videre har Økosystemtjenesteutvalget, som la fram sin utredning i august 2013, påpekt at mineralnæringen er en av de næringer der det bør utredes en grunnrenteskatt. USS vil jobbe videre med et forslag om en lokal kompensasjon og en andel av verdiskapingen til de kommuner som blir berørt av mineralutvinning. Som en følge av at USS nå jobber med mineralspørsmål, har USS fått flere nye medlemmer, og det ble dermed satt ny medlemsrekord i Foto: Ingrid Apollon Foto: Ingrid Apollon 8 USS årsmelding 2013

9 OrganisasjonSSAKER Informasjonsvirksomhet Mesteparten av USS informasjonsvirksomhet både eksternt og overfor medlemskommunene skjer på våre hjemmesider: På hjemmesidene oppdateres faglige artikler om USS-relevante tema, hvorav deler av fagartiklene er forbeholdt USS sine medlemskommuner på egne medlemssider. Det ble i 2013 publisert 44 USS-nytt om aktuelle nyheter og temaer. På hjemmesidene har også USS en nyhetsfeed som formidler dagens aktuelle mediesaker som berører forvaltning av utmarksressurser. USS-nytt og annen informasjon om aktuelle saker blir også publisert på vår Facebook-profil. Medlemskommunene Det bærende grunnlaget for USS virksomhet og gjennomslagskraft er medlemskommunene. Organisasjonens mulighet for å nå frem i aktuelle saker avhenger av en bred oppslutning fra kommuner med berørte utmarksområder. I år har USS også fått flere medlemskommuner i Finnmark. Organisasjonen har hatt følgende medlemmer i 2013: Organisasjonen har hatt følgende medlemmer i 2012: Østfold Aremark, Eidsberg, Rakkestad Hedmark Alvdal, Elverum, Engerdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal, Trysil, Tynset, Våler, Åmot Oppland Dovre, Lesja, Lom, Nord-Fron, Ringebu, Sel, Skjåk, Sør-Fron, Vang, Vestre Slidre, Vågå Buskerud Flå, Hol, Nore og Uvdal, Rollag, Sigdal Telemark Hjartdal, Nome, Tinn, Tokke, Vinje Aust-Agder Bygland, Bykle, Valle, Åmli Vest-Agder Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Åseral Rogaland Forsand, Hjelmeland, Suldal Hordaland Eidfjord, Odda, Ullensvang, Ulvik Sogn og Fjordane Luster Møre og Romsdal Nesset, Norddal, Rauma, Smøla, Sunndal, Surnadal Sør-Trøndelag Holtålen, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros, Selbu, Tydal Nord-Trøndelag Lierne, Meråker, Namsskogan, Røyrvik, Snåsa, Stjørdal Nordland Ballangen, Beiarn, Fauske, Gildeskål, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Rana, Saltdal, Sørfold, Vefsn Troms Bardu, Kåfjord, Målselv, Storfjord Finnmark Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Sør-Varanger USS årsmelding

10 10 USS årsmelding 2013 Bilder fra landsmøtet i Stjørdal, 2013.

11 OrganisasjonSSAKER Landsmøtet USS avholdt sitt landsmøte april på Rica Hell Hotell i Stjørdal. 116 delegater og 18 foredragsholdere og gjester deltok på møtet. Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell innledet for landsmøtet om regjeringens syn på USS saker. Stortingsrepresentantene Lars Egeland (SV), Siri Meling (H), Erling Sande (Sp), Oskar Grimstad (Frp), Tor Arne Strøm (Ap) og Lars Egeland (SV) stilte i politisk paneldebatt på landsmøtet. Jan Erling Klausen, forsker på NIBR holdt foredrag lokaldemokratiets stilling særlig om forvaltningsdomstol som tvisteløsningsorgan mellom stat og kommune og Paul Olai-Olsen ga landsmøtet engasjerende reiseskildringer fra sine reiser over hele verden. I tillegg holdt direktør Janne Sollie, DN foredrag om «Naturmangfold og klima kan vi ta vare på begge? og Bengt Fasteraune, ordfører i Dovre orienterte om nasjonalparkkommunene. Sekretariatet holdt faglige foredrag om USS-aktuelle saker. Foto: Ingrid Apollon Ordinære organisasjonssaker for landsmøtet ble behandlet, og etter at det var gjort en total gjennomgang av vedtektene ble det vedtatt nye vedtekter for USS. Landsmøtet vedtok også en enstemmig resolusjon: «Motorferdsel i utmark Landsmøtet ser positivt på at Regjeringen har varslet endringer i gjeldende regelverk for bruk av snøscooter, etter at saken har ligget i dødvannet en årrekke. USS har i mange år bedt om en demokratisering av motorferdselen ved å innlemme den i plan- og bygningsloven, og hvor bruk av snøscooter blir avveid i lokale, konkrete interesseavveininger sammen med all annen arealbruk. Gjennom statlige planretningslinjer, statlig arealplan og innsigelsesinstituttet har staten likevel en samlet kontroll over arealforvaltningen og uinnskrenket adgang til å ivareta nødvendige regionale og nasjonale interesser. Den avveiningen loven bygger på mellom det lokaldemokratiske nivå og staten virker tilfredsstillende på andre samfunnssektorer. Landsmøtet beklager at Regjeringen, etter mange års vellykkede prøveprosjekt, grundige evalueringer og syv års betenkningstid, fortsatt skyver det prinsipielle spørsmålet om å innlemme motorferdselen i den generelle areallovgivningen ut i tid. Landsmøtet er kritisk til de varslede endringer, som i hovedsak er en iverksetting av et nytt prøveprosjekt for noen få kommuner. Landsmøtet anser likevel Regjeringens forslag som et skritt i riktig retning og imøteser at prøveordningen gjøres permanent og gjeldende for alle kommuner i landet. Lokal forvaltning av verneområder Reformen med lokal forvaltning av store verneområder har styrket både lokaldemokratiet og naturvernet. Landsmøtet finner det imidlertid nødvendig at oppgavefordelingen mellom statlige organer og områdestyrene snarest endres i tråd med den nye forvaltningsreformen, slik at områdestyrene gis myndighet og mulighet til en reell lokal forvaltning. Det krever blant annet at grensesnittet mellom SNOs, fjellstyrenes og områdestyrenes arbeidsoppgaver for så vidt gjelder skjøtsel, informasjon og tilrettelegging endres og at enklere forvaltningsoppgaver delegeres til forvaltningssekretariatene. En videre vekst i SNO bør ikke skje uten at en slik grenseoppgang foretas. USS årsmelding

12 OrganisasjonSSAKER Foto: Ingrid Apollon Kommuner og mineralforekomster Regjeringen har nylig presentert sin mineralstrategi, som avdekker enorme mineralforekomster og store potensielle verdier i utmarkskommuner, spredt over hele landet. Som ledd i sin mineralstrategi varsler Regjeringen bruk av statlig arealplan i de tilfelle kommuner med verdifulle forekomster av ulike grunner ikke ønsker mineralutvinning. Landsmøtet vil vise til at et samlet politikerpanel på landsmøtet ga sin tilslutning til følgende grunnprinsipper ved naturressursutnyttelse: Kommuner som avstår verdifulle naturressurser til storsamfunnet har en legitim rett til en andel av verdiskapingen Kommunen er arealplanmyndighet, og bare når viktige regionale eller nasjonale hensyn krever det bør denne myndigheten overtas av staten Det er Landsmøtets syn at verken mineralloven av 2009 eller Regjeringens mineralstrategi ivaretar de berørte kommuners behov for nødvendig deltakelse i konsesjonsprosessene, samordning av infrastrukturtiltak og andel av den samlede verdiskapingen. Landsmøtet ber derfor Landsstyret ta ytterligere initiativ til en samling av mineralkommunenes interesser. Gjerdeplikt for jernbanen Det er et fundamentalt rettsprinsipp at grunneiere som må avstå grunn til infrastrukturtiltak har rett på erstatning for de ulemper som følger av inngrepet. Høyesterett har i Dovrebanesaken kommet til at selv om grunneierne ikke har fått erstatning kan Jernbaneverket ikke forpliktes til å holde gjerder - slik det var forutsatt i skjønnene og avtalene med kommunene. Høyesterett mener at forpliktelsen ikke går lenger enn at departementet selv kan vurdere behovet for gjerder. - Ved vedtakelsen av jernbaneloven i 1992 ble det ikke funnet nødvendig med en lovbestemmelse om gjerdeplikt fordi dette vil følge av avtale eller skjønn. Når Høyesterett har kommet til at avtaler og skjønn ikke gir grunnlag for gjerdeplikt in natura, kun erstatning, ber Landsmøtet om at jernbaneloven endres slik at Jernbaneverket blir forpliktet til å gjerde langs landets jernbaner der det er behov av hensyn til folk og dyr. Rovdyr Ifølge rovviltforliket skal det ikke være rovdyr som utgjør skadepotensial i prioriterte beiteområder og i kalvingsområder for tamrein. Rovviltforvaltningen skal utøves slik at det ikke er behov for beitenekt i prioriterte beiteområder. Mattilsynet har fremholdt at få områder kan anses som prioriterte beiteområder uten forekomst av rovvilt, og at dette uten flere uttak av rovvilt skaper en uakseptabel risiko for dårlig dyrevelferd. Uten økt rovviltuttak varsler Mattilsynet beitenekt i prioriterte beiteområder, noe som vil være i strid med rovviltforliket. Landsmøtet ber regjeringen etterkomme Mattilsynets anmodning om økt rovviltuttak i forkant av årets beitesesong og kalvingstid for tamrein. Landsmøtet krever at miljøforvaltningen iverksetter store nok ekstraordinære uttak når rovdyrbestanden er over bestandsmålet. Samerettsutvalg II Lokal forvaltning av utmarka gjennom innføring av Fjelloven i Nordland og Troms har helt siden stiftelsen vært en sentral sak for USS. Saken ble lagt til utredning i Samerettsutvalg II, hvor et bredt flertall støttet forslaget om en modell med lokal forvaltning gjennom interkommunale organer. Siden innstillingen forelå i 2007, har det ikke skjedd noe. Landsmøtet etterlyser oppfølging av flertallsforslaget.» 12 USS årsmelding 2013

13 Landsstyret Landsstyrets representanter etter valgene i fylkesmøtene på landsmøtet: Fylke Representanter: Mob Epost Østfold Kommunestyremedlem kjherlan@online.no Knut Herland, Eidsberg Hedmark Kommunestyremedlem Jan Lie, Rakkestad (vara) Formannskapsmedlem Terje Hoffstad, Stor-Elvdal jank-lie@online.no jan.lie@rakkestad.kommune.no terje.hoffstad@hotmail.com Ordfører Lars Erik Hyllvang, Engerdal (vara) lars.erik.hyllvang@engerdal.kommune.no Oppland Varaordfører Anita Sletten Nuvstad, Sel anita.sletten.nuvstad@sel.kommune.no Ordfører Lars Kvissel, Vestre Slidre (vara) lars.kvissel@vestre-slidre.kommune.no Buskerud Ordfører Dag Lislien, Rollag dag.lislien@rollag.kommune.no Formannskapsmedlem sigrid@ilsoy.com Sigrid Simensen Ilsøy (vara) Telemark Ordfører Steinar Bergsland, Tinn steinar.bergsland@tinn.kommune.no Ordfører Hilde Alice Vågslid, Tokke (vara) hilde.alice.vagslid@tokke.kommune.no Aust-Agder Kommunestyremedlem hemingfh@gmail.com Heming F. Hansen Ordfører Reidar Saga, Åmli reidar.saga@amli.kommune.no Vest-Agder Arna Berg, Åseral arna.berg@aseral.kommune.no Formannskapsmedlem thorjorgen.tjorhom@sirakvina.no Thor Jørgen Tjørhom, Sirdal (vara) Rogaland Ordførar Torkel Myklebust, Suldal torkel.myklebust@suldal.kommune.no Varaordførar Håkon Helgøy (vara) hakon.helgoy@hjelmeland.kommune.no Hordaland Ordfører Solfrid Borge, Ullensvang solfrid.borge@ullensvang.herad.no Ordfører John Opdal, Odda (vara) john.opdal@odda.kommune.no Sogn og Fjordane Kommunestyremedlem olaug.hoyheim@politikar.luster.kommune.no Olaug Høyheim, Luster Ordfører Ivar Kvalen, Luster (vara) ivar.kvalen@luster.kommune.no Møre og Romsdal Kommunestyremedlem gboeklep@hotmail.com Gunhild Bøklep Bøe, Surnadal Ordfører Roger Magne Osen, Smøla (vara) roger.magne.osen@smola.kommune.no Sør-Trøndelag Formannskapsmedlem annehaave@yahoo.no Anne Haave, Selbu Kommunestyremedl. Gro Anette Kirkhus jazzgro@hotmail.com Hågensen, Selbu (vara) Nord-Trøndelag Ordfører Bård Langsåvold, Meråker bard.langsavold@meraker.kommune.no Ordfører Vigdis Hjulstad Belbo, Snåsa (vara) vigdis.hjulstad.belbo@snasa.kommune.no Nordland Stortingsrepresentant kjell.idar.juvik@stortinget.no Kjell Idar Juvik Varaordfører Siv Mossleth, sivmos@online.no Saltdal (vara) Troms Ordfører Arne Nysted, Bardu arne.nysted@bardu.kommune.no Ordfører Sigmund Steinnes Storfjord (vara) sigmund.steinnes@storfjord.kommune.no USS årsmelding

14 OrganisasjonSSAKER Foto: Ingrid Apollon Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget har hatt følgende sammensetning etter landsmøtet: Kommunestyremedlem Knut Herland, Eidsberg, leder Ordfører Solfrid Borge, nestleder Stortingsrepresentant Kjell Idar Juvik, Hemnes Ordfører Dag Lislien, Rollag Formannskapsmedlem Anne Haave, Selbu Østfold Hordaland Nordland Buskerud Sør-Trøndelag Valgkomité Dag Rønning, Engerdal (valgt for ett år på landsmøtet i 2013 for å erstatte Terje Hoffstad som ble valgt inn i landsstyret) Oddvar Bjørnsen, Bardu (gjenvalgt for tre nye år på landsmøtet i 2012) Margit Smeland, Åmli (gjenvalgt for tre nye år på landsmøtet i 2013) Mineralutvalget Cecilie Hansen, Sør-Varanger, leder Stian Brekkvassmo, Namsskogan Rolf Jonas Hurlen, Nesset Bjørg Tveito Lundefaret, Nome Varamedlemmer: Anne Toril Eriksen Balto, Karasjok Kai Henriksen, Rana Trine L. Danielsen, Hjelmeland Tor Helge Flåto, Tinn Sekretariatet USS sekretariat har fra stiftelsen ligget til advokatene Caroline Lund og Stein Erik Stinessen. De to advokatene er partnere i Advokatfirmaet Lund & Co DA. Advokatfirmaet Lund & Co er et privatpraktiserende advokatfirma som har spesialisert seg på blant annet energi-, miljø- og naturressursrett, fast eiendoms rettsforhold, og forvaltningsrett. Partnerne Stein Erik Stinessen, Caroline Lund og Ulf Larsen som alle er advokater med møterett i Høyesterett har mangeårig praksis både i rettspolitisk arbeid, prosedyre og forhandlinger. Lund & Co har for tiden 22 ansatte og flere av firmaets advokater og advokatfullmektiger bistår i arbeidet for USS. I 2013 har sekretariatsarbeidet i hovedsak vært utført av advokatene Stein Erik Stinessen, Caroline Lund, Tine Larsen og Karianne Aamdal Lundgaard. Den daglige medlemskontakten har vært ivaretatt av organisasjonskoordinator Vigdis Ekeland. 14 USS årsmelding 2013

15 Landsstyrets sommermøte i Nordland, hvor landsstyret besøkte kommunene Mo i Rana, Hemnes og Haltfjelldal, samt Storuman kommune i Sverige. USS årsmelding

16 RESULTATREGNSKAP pr Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Inntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT ( ) ( ) FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad 0 0 Sum finanskostnader 0 0 NETTO FINANSPOSTER ORDINÆRT RESULTAT ( ) ( ) ÅRSRESULTAT ( ) ( ) OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital 4 ( ) ( ) SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER ( ) ( ) 16 USS årsmelding 2013

17 BALANSE pr Note EIENDELER Omløpsmidler Filmprosjekt Filmprosjekt 262 USS Motkonto filmprosjekt 262 USS ( ) ( ) Sum filmprosjektet (141) (141) Fordringer Kundefordringer (800) Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD USS årsmelding

18 NOTER 2013 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Selskapet har videre fulgt relevante bestemmelser i Norsk Regnskaps Standard utarbeidet av Norsk Regnskaps Stiftelse. De regnskapsprinsipper som er gjengitt i regnskapslovens kapittel 4 om grunnleggende prinsipper og god regnskapsskikk og kapittel 5 om vurderingsregler er ikke gjengitt i denne innledende noten om regnskapsprinsipper dersom det ikke foreligger forhold ved regnskapsposten eller prinsippene og vurderingsreglene som fordrer en presisering (valgadgang mv). Unntaksreglene i regnskapsloven for små foretak er anvendt der annet ikke er angitt spesielt. Presiseringer mht regnskapsprinsipper Anleggsmidler Lineære avskrivninger over driftsmidlenes forventede økonomiske levetid er lagt til grunn ved beregning av avskrivningsbeløp. Inntektsføring Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Andelen av salgsinntekter som knytter seg til fremtidige serviceytelser, balanseføres som uopptjent inntekt ved salget og inntektsføres deretter i takt med levering av ytelsene. Pensjonsforpliktelser Selskapet er ikke pliktig å tegne pensjonsavtale. Note 1 Inntekter Seminaravgift Medlemskontingent Landsmøte Tilskudd Sum Inntekter Medlemskontingenten er USS hovedinntektskilde, og utgjør kr pr. medlemskommune. Landsmøte Inntektene stammer fra deltakeravgift fra medlemskommunene på USS landsmøte. Inntektene motsvares av utgifter som er henført under USS organisasjonskostnader. Note 2 Lønnskostnad Organisasjonen har hatt 0 årsverk i regnskapsåret. Spesifikasjon av lønnskostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Totalt USS årsmelding 2013

19 Ytelser til ledende personer og revisor Styreleder Styremedlemmer Revisjonshonorar, som består av: Revisjon Andre tjenester Samlet honorar til revisor Note 3 Annen driftskostnad I denne posten ligger bl. a. utgifter i forbindelse med landsmøtet, alle landsstyremøter, arbeidsutvalgsmøter og seminarer, samt utgifter til sekretariat, juridisk bistand, trykking, data mv. Note 4 Annen egenkapital Annen egenkapital Sum egenkapital Pr Tilført fra årsresultat 0 0 Årets underskudd ( ) ( ) Andre transaksjoner 0 0 Pr Note 5 Filmprosjekt Filmprosjekt 262 USS Motkonto filmprosjekt 262 USS ( ) ( ) DnB Filmprosjekt Sum Filmprosjekt 0 0 USS er av initiativtakerne til filmprosjektet «Skal Norge gro igjen?» anmodet om å stå som søker av bidrag til finansieringen av prosjektet. Bevilgede midler blir plassert på egen konto for filmprosjektet, og midlene er øremerket dette formålet fullt ut. Filmprosjektet er en programserie for norsk TV som tar sikte på å synliggjøre endringer i kulturlandskapet og konsekvenser av pågående endringer. Ingen aktivitet i USS årsmelding

20 Note 6 Andre fordringer Oppgjørskonto merverdiavgift Sum andre fordringer Note 7 Bankinnskudd, kontanter o.l. Skattetrekkinnskudd utgjør pr i år kr og utgjorde pr i fjor kr USS årsmelding 2013

21 REVISJONSBERETNING USS årsmelding

22 REVISJONSBERETNING 22 USS årsmelding 2013

23 BUDSJETT Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Driftsinntekter Driftsinntekter Inntekter Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT (28 000) ( ) Finansinntekter Annen renteinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Sum finanskostnader SUM FINANSPOSTER RESULTAT ( ) USS årsmelding

24 Lyngenfjorden, med deler av Lyngsalpene. Kåfjord kommune, Troms fylke. Foto: Willy Haraldsen / NTB scanpix «Utmarkskommunenes Sammenslutning skal arbeide for å fremme medlemskommunenes interesser i utmarksspørsmål av enhver karakter. Utmarkskommunenes Sammenslutning skal søke å styrke det lokale selvstyret i saker om forvaltning av utmark og bedre samspillet mellom hensynet til natur- og miljøvern og lokal næringsutvikling. Utmarkskommunenes Sammenslutnings arbeid skal skje innenfor de rammer en bærekraftig utvikling og livskraftige lokalsamfunn tilsier.» U t m a r k s k o m m u n e n e s S a m m e n s l u t n i n g USS Sekretariat: Advokatfirmaet Lund & Co DA Postboks 1148 Sentrum, 0104 Oslo Tlf Faks