KRISTIANSUND KOMMUNE

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 35 MØTE NR.: 05/8 TID: :00 STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING FOR Utviklingsutvalget SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL PS 05/28 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA UTVIKLINGSUTVALGETS MØTE REFERANSE 033 PS 05/29 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR AVERØY, FREI OG KRISTIANSUND 144 PS 05/30 FISKERIPLANEN 033 PS 05/31 STRATEGISK PLAN FOR OLJEUTVALGETS ARBEID - OLJEPLANEN 210

2 Side 2 av 35 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 05/60/10193/ Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget /28 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA UTVIKLINGSUTVALGETS MØTE KRISTIANSUND KOMMUNE MØTEPROTOKOLL UTVALG: UTVIKLINGSUTVALGET MØTENR.: 05/7 MØTEDATO: MØTESTED: FORMANNSKAPSSALEN, FRA SAKNR.: PS 05/25 TIL SAKNR.: PS 05/27 AV UTVALGETS MEDLEMMER/VARAMEDLEMMER MØTTE 9. FØLGENDE MEDLEMMER MØTTE : Erik Aasprong, Ove Todal, Sigrun Mokkelbost, Sven Erik Olsen, Lisa Skaret FØLGENDE VARAMEDLEMMER MØTTE : Merethe Frøseth, Kjell Neergaard, Asbjørn Jordahl, Eskild Bunes Olsen FRA ADMINISTRASJONEN MØTTE: Kommunalsjef Helge A. Carlsen, plansjef Geir Aakvik, idrettskonsulent Georg Hammer, bysekretær Eldbjørg Hogstad SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE

3 Side 3 av 35 PS 05/25 OS GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA UTVIKLINGSUTVALGETS MØTE Orientering om barnevernsamarbeidet mellom Kristiansund, Averøy og Frei (KAF-samarbeidet). 2. Orientering fra møte med Helse Nordmøre og Romsdal HF 3. Orientering/drøfting av kjøpesenterplaner ved flyplasskrysset 033 PS 05/26 PS 05/27 4. Orientering fra møte med Avinor vedr. reguleringsplan for flyplassområdet og konsesjonssøknad for videre flyplassdrift. 5. Orientering om legionella KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV FOR FREI OG KRISTIANSUND FORSLAG OM KARTLEGGING AV FERDSELSHINDRE I STRANDSONEN 143 K00 PS 05/25 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA UTVIKLINGSUTVALGETS MØTE UTVIKLINGSUTVALGET Saknr: PS 05/25 Saksbeh: Eldbjørg Hogstad Arkivsaknr: 05/60- Møtedato: Arkivkode: 033 Brev av: Det er redegjort for saken i skriv av I samsvar med innstillingen gjorde utviklingsutvalget følgende enstemmige VEDTAK Møteprotokoll fra utviklingsutvalgets møte godkjennes. ORIENTERINGSSAKER 1. Orientering om barnevernsamarbeidet mellom Kristiansund, Averøy og Frei (KAF-samarbeidet). Prosjektleder Berit Roll Elgsaas var invitert for å orientere. Dette prosjektet var opprinnelig initiert av Orkidé. De ansatte i barneverntjenesten har vært involvert fra dag en. Fylket har bidratt med kr i skjønnsmidler. Det er nå nedsatt styringsgruppe og prosjektleder i 100% stilling. KAF-samarbeidet betyr et større fagmiljø og mulig spesialisering. Det skal fremmes en sak til politisk behandling i løpet av høsten.

4 Side 4 av 35 Les mer på: www. Kristiansund.no/kaf 2. Orientering fra møte med Helse Nordmøre og Romsdal HF Kommunalsjef Helge A. Carlsen orienterte og delte ut referat fra møtet. Det skal utarbeides et strategidokument i løpet av september. (Behandles i foretaket i november). Utviklingsutvalget berammer ekstra møte for å behandle dokumentet. 3. Orientering/drøfting av kjøpesenterplaner ved flyplasskrysset Plansjef Geir Aakvik orienterte. Området er regulert og kan benyttes til denne type aktivitet. 4. Orientering fra møte med Avinor vedr. reguleringsplan for flyplassområdet og konsesjonssøknad for videre flyplassdrift. Plansjef Geir Aakvik orienterte. Det utarbeides reguleringsplan for ny fremtidig flyplass med en banelengde på meter. Dette kan skje ved ubetydelige naturinngrep. 5. Orientering om legionella Kommunalsjef Helge A. Carlsen orienterte om det meget tidkrevende arbeidet som har pågått fra sensommeren og frem til nå etter funn av legionella bakterier på Rokilde og Karihola barnehage. Etter omfattende prøver og rengjøring er nå alt i orden. PS 05/26 KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV FOR FREI OG KRISTIANSUND UTVIKLINGSUTVALGET Saknr: PS 05/26 Saksbeh: Petter Ingeberg Arkivsaknr: 05/1707- Møtedato: Arkivkode: 143 Brev av: Rådmannen har redegjort for saken i skriv av Vedlegg merket 3 (egentlig 2) ble delt ut på møtet. Følgende tema ble debattert: Motorsportsenter og fremdrift i saken. Viktig å holde kontakten med aktørene på området. Travbane og motorsport en dårlig kombinasjon. Området regulert til motorsport må ikke etableres på bekostning av mulige utvidelser for flyplassen og øvrige næringsplaner. Fiskeplasser for funksjonshemmede må følges opp. Anlegg for sjøsport må følges opp. I samsvar med rådmannens innstilling gjorde utviklingsutvalget følgende enstemmige VEDTAK Kommunedelplan for fysisk aktivitet og friluftsliv for Frei og Kristiansund legges ut til offentlig ettersyn etter PBL 27.1.

5 Side 5 av 35 PS 05/27 FORSLAG OM KARTLEGGING AV FERDSELSHINDRE I STRANDSONEN UTVIKLINGSUTVALGET Saknr: PS 05/27 Saksbeh: Geir H. Aakvik Arkivsaknr: 05/1696- Møtedato: Arkivkode: K00 Brev av: Rådmannen har redegjort for saken i skriv av På vegne av Arbeiderpartiet foreslo Sven Erik Olsen at Asbjørn Jordahl blir politisk representant i arbeidsgruppa med Sven Erik Olsen som vararepresentant. På vegne av Fremskrittspartiet og Høyre foreslo Ove Todal at Erik Aasprong blir politisk representant i arbeidsgruppa med Sigrun Mokkelbost som vararepresentant. De foreslåtte ble enstemmig valgt. I samsvar med rådmannens innstilling og personforslag, gjorde utviklingsutvalget følgende enstemmige VEDTAK 1. Det gjennomføres en kartlegging av ferdselhindre i strandsonen i Frei og Kristiansund. Prosjektet forutsettes gjennomført som et fellesprosjekt og med forbehold om at søknad om statlige tilskuddsmidler på kr blir innvilget for hver av kommunene. Rådmannen gis fullmakt til å engasjere en kartlegger til å forestå selve kartleggingen. 2. Som politisk representant i arbeidsgruppa oppnevnes: Asbjørn Jordahl med Sven Erik Olsen som vararepresentant og Erik Aasprong med Sigrun Mokkelbost som vararepresentant Kristiansund utviklingsutvalg, Erik Aasprong leder Ove Todal Sven Erik Olsen Eldbjørg Hogstad bysekretær ETTER DAGSORDEN Ove Todal viste til invitasjon til befaring på området for Motorsportsenter, der bare han møtte. Ingen støyproblemer i området. Det er ønskelig å forskyve området som reguleres til formålet til beste for alle parter. Dette er mulig ved revidering av arealplanen ved ny utlegging.

6 Side 6 av 35 Erik Aasprong orienterte fra arbeidsmøte i Molde der Høgskolesaken stod på dagsorden. Fylkesdirektøren følger opp saken for å få en mulig høgskoleavdeling i Kristiansund. Forslag til VEDTAK Møteprotokoll fra utviklingsutvalgets møte godkjennes. Erik Aasprong leder Eldbjørg Hogstad bysekretær

7 Side 7 av 35 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 04/1210/10145/ Christine Reitan Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget /29 STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR AVERØY, FREI OG KRISTIANSUND Bakgrunn Det er utarbeidet forslag til strategisk næringsplan for Averøy, Frei og Kristiansund og forslag til behandlingsprosess, gjennomføring, rulleringer m.m. Forslagene er nå oversendt fra styringsgruppen til kommunene Averøy, Frei og Kristiansund for behandling med frist 5. oktober Begge dokumentene er vedlagt saken. Strategisk næringsplan for Averøy, Frei og Kristiansund I front på Nordmøre - Strategisk næringsplan for Averøy, Frei og Kristiansund ( ), strategisk del er et dokument på totalt 7 sider. Planen tar for seg en kort definisjon av nåsituasjonen og en identifisering av hovedutfordringene i KAF-området. Ut fra dette grunnlaget er det definert visjon og mål som igjen er operasjonalisert i måleindikatorer fram mot Svaret på hvordan disse målene skal nås, gis i form av fem næringsnøytrale strategier. Behandlingsprosess m.m. Det er foreslått en behandlingsprosess som inneholder følgende momenter: - Første gangs behandling av planforslaget herunder politisk prosess i kommunene, næringsorganisasjonenes prosess og offentlig høring. - Hovedrullering av strategisk næringsplan (hvert 4. år) - Rullering av planens handlingsplan (årlig) - Gjennomføring av planen herunder forslag om opprettelse av et næringspolitisk råd med ansvar for oppfølging av planen. Rådmannens merknader Styringsgruppens forslag til strategisk næringsplan og behandlingsprosess er i all hovedsak bygd på råd som er kommet fra de to samlingene som er avholdt i prosessen. En samling på Vikaneset i april med ca 40 deltakere og en samling i Kristiansund med ca 20 deltakere. Rådmannen har ingen ytterligere bemerkninger til strategisk næringsplan eller beslutningsprosess og foreslår følgende vedtak: Forslag til VEDTAK

8 Side 8 av 35 Kristiansund kommune gir sin tilslutning til styringsgruppens forslag til strategisk næringsplan for Averøy, Frei og Kristiansund. Kristiansund kommune gir sin tilslutning til styringsgruppens forslag til første gangs behandling av planforslaget og ber om at den oppsatte framdriftsplan for første gangs behandling av planforslaget følges. Kristiansund kommune gir sin tilslutning til styringsgruppens forslag vedrørende hovedrullering av strategisk næringsplan hvert 4. år under ledelse av en valgt styringsgruppe. Kristiansund kommune gir sin tilslutning til en årlig rullering av handlingsplan under ledelse av et næringspolitisk råd/arbeidsgruppe. Kristiansund kommune gir sin tilslutning til at det opprettes et næringspolitisk råd/arbeidsutvalg med ansvar for å følge opp planen. Anton Monge Rådmann Helge A. Carlsen Kommunalsjef

9 Side 9 av 35 I FRONT PÅ NORDMØRE Strategisk Næringsplan for Averøy, Frei og Kristiansund Strategisk del Et samarbeidsprosjekt mellom Averøy kommune, Frei kommune, Kristiansund kommune, Averøy næringsforum og Kristiansund og omegn vekst. 6. september 2005

10 Side 10 av 35 0 Innledning Hva er en strategisk næringsplan Strategisk planlegging er to ting; en arbeidsform og et plandokument. Arbeidsopplegget kjennetegnes i første rekke av bred deltakelse hvor ulike miljø og enkeltpersoner møtes i et forpliktende samarbeid. Plandokumentet er kortfattet, målrettet og handlingsorientert. For å oppnå best resultat av sin ressursinnsats, er man avhengig av å vite hvor man skal dvs. kjenne målet og ha en visjon over hvilken retning man skal gå mot. For å kunne bruke de riktige virkemidlene er man også avhengig av å vite hvor man befinner seg i øyeblikket og identifisere trender for fremtiden. Se Fig.1. Fig.1 Nåsituasjon Trender Strategier Visjon Hvorfor strategisk næringsplan Formålet med en felles regional strategisk næringsplan er å utarbeide en omforent og regionalt forankret næringspolitisk plattform for regionen Averøy, Frei og Kristiansund heretter kalt KAF-området. I dette ligger det at det skal utarbeides langsiktige mål og strategier for det næringspolitiske arbeidet i området som politikere, offentlig forvaltning og næringslivet er enige om, og som fungerer som utgangspunkt for konkrete satsningsområder og samarbeidsprosjekter både regionalt og lokalt. KAF-området utgjør en sammenhengende småbyregion rundt Kristiansund med et tett integrert bo- og arbeidsmarked. Spesielt mellom kommunene Frei og Kristiansund. Atlanterhavstunnelen vil bidra til en ytterligere integrering mellom kommunene. Nedenfor er vist noen hovedtall for området: Kommuner Areal Befolkning Arbeidsplasser Sysselsatte km 2 pr Kristiansund Averøy Frei KAF-området Kilde: SSB Arbeidsformen Ved utformingen av planen har det vært arrangert i alt to strategiverksteder under ledelse av ekstern prosessveileder. Verkstedene samlet sentrale personer fra næringslivet, regionale institusjoner, administrasjonene og politisk nivå i de tre kommunene. I det første verkstedet deltok vel 40 personer og i det andre deltok vel 20 personer. Ved verkstedene

11 Side 11 av 35 var det også innledninger i tillegg til gruppearbeid. Plandokumentet bygger i sin helhet på konklusjonene fra disse verkstedene. Arbeidsformen er valgt ut fra en erkjennelse av at prosessen med å utvikle en næringsplan på mange måter er minst like viktig som selve plandokumentet. 1 Regionens utgangspunkt og hovedutfordringer Utgangspunkt KAF-området har med sin nærhet til havet lange tradisjoner i tilknytning til fiskeri og havbruk. Som en følge av dette eksisterer det også et bredt miljø innen maritim virksomhet, utstyrsleverandører, logistikk, transport og kompetanse. Regionen har definerte næringsklynger innen segmentene sjømat og maritim virksomhet 1. Nærheten til havet har i nyere tid også gitt regionen et godt utgangspunkt i forhold til olje- og gassutvinningen i Norskehavet. Kristiansund er Midt-Norges oljeby med et bredt tilbud av tjenester til oljevirksomheten innen forsyning, transport, logistikk, utstyrs- og vedlikeholdsleverandører, kompetanse, driftsmiljø og annen service. I tillegg til de to store næringene har landbruk vært en viktig næring for regionen. Selv om en kan forvente nedgang i sysselsettingen fremover, vil landbruket likevel fortsatt være viktig for bosetting og sysselsetting. Det eksisterer egne omfattende landbruksplaner i Averøy og Frei, og landbruket tas ikke spesielt opp i strategisk næringsplan. Reiseliv er både i tilknytning til landbruk og ellers blitt en viktig næring for regionen. Spesielt er det et potensial i forhold til den spennende naturen og kulturen som regionen har. Innen byggog entreprenørvirksomhet har også regionen et bredt miljø og viktige bedrifter. For sysselsettingen er varehandel, privat og offentlig tjenesteyting viktig. Mange nyetableringer på varehandel og service vil utvikle KAF-området som handels- og servicesenter. Nordmøre har totalt en stabil befolkning, med tendenser til tilbakegang. KAF-området har en moderat økning i befolkningen, spesielt knyttet til Frei. Alderssammensetningen av befolkningen er tilnærmet normal. Andre undersøkelser (Jørgen Amdam) viser at Kristiansundsregionen mister 16-18% av ungdomskullene, noe som også er tendensen i de andre byregionene i Møre og Romsdal. Utfordringer Regional utviklingsanalyse for Nordmøre (Agenda Utredning & Utvikling, 2004) viser de viktigste utfordringene på Nordmøre og i KAF-området. Den største utfordringen som KAF-området har med tanke på befolkningssammensetning, er at vi har en relativt lav andel av befolkningen med høyere utdanning. Der ligger vi under byer og regioner som det er naturlig for oss å sammenlikne oss med. Spesielt er det Kristiansund som bykommune som ikke blir den kompetansemotoren for regionen som Molde og Ålesund er for sine regioner. Regional utviklingsanalyse for Nordmøre har en enkel modellfremskriving som viser et bortfall av 1000 arbeidsplasser frem mot 2020 for Nordmøre som følge av omstilling i jordbruk, fiske og industri. KAF-området har pr i dag netto utpendling av arbeidskraft selv om Kristiansund har netto innpendling. Dette er en hovedutfordring for KAF-området 1 Basert på tall fra 2002

12 Side 12 av 35 det behøves vekst i antall arbeidsplasser, og spesielt arbeidsplasser som også kan virke fristende for den gruppen av befolkningen vi behøver en større andel av. Nemlig yngre arbeidstakere med høyere utdanning. Her ligger det et potensial fremover med tanke på den store andelen eldre arbeidstakere som i løpet av få år trer ut av arbeidslivet. Dette gir rom for en rekruttering av nye og yngre arbeidstakere og ny kompetanse, spesielt i offentlig sektor. Trendene fremover viser en vekst i varehandel og service, noe som er av stor betydning for attraktivitet og for sysselsetting og verdiskaping. I tillegg forventes det vekst i kompetansebaserte næringer. Dette gir muligheter, men er også en utfordring sett i forhold til at noen av disse næringene også kan karakteriseres som storbynæringer. Dette gjelder innen kultur, finans, kreative yrker m.m. I prosessen med utformingen av strategisk næringsplan er hovedutfordringene blitt identifisert og konkretisert til å gjelde: Visjon Hvordan styrke eksisterende næringsklynger? Hvordan få økt nyskapning i regionen? Hvordan tiltrekke kompetanse til regionen? Hvordan tiltrekke risikokapital til regionen? Hvordan bedre infrastrukturen og arealforvaltningen i regionen? Hvordan utvikle de riktige holdningen i og til regionen? 2 Visjon og mål I FRONT PÅ NORDMØRE! KAF-området skal være en spydspiss for en positiv utvikling på Nordmøre og skal fremstå som en optimistisk og nyskapende region med sterke og innovative fagmiljøer innen prioriterte næringsklynger. Mål Senter for petroleumsnæringen i Norskehavet. Senter i en ledende sjømatregion. Senter for et av Norges ledende reisemål. Senter for kompetanseutvikling på Nordmøre. Ledende region innen innovasjon og nyskaping basert på regionens ressursfortrinn. Et offentlig og privat servicetilbud som gjør regionen til en attraktiv etableringsplass for privatpersoner og bedrifter. Måleindikatorer mot flere arbeidsplasser Økning i verdiskapning pr innbygger Økning i antall bedriftsetableringer innen næringsklyngene

13 Side 13 av 35 Økning i FoU-investeringer pr innbygger Økning i andel av befolkningen med høyere utdanning til å nå landsgjennomsnittet. Økning i andel av befolkningen under 35 år. 3 Strategidel Bakgrunn for strategiene Den strategiske delen er i to trinn: Styrking av de sentrale næringsklyngene o Petroleum og energi o Marin sektor o Kultur og reiseliv o Handel og service.gjennom å fokusere på Næringsnøytrale strategier o Tilrettelegging av for gründere og innovasjon o Utvikling av kompetansen i regionen o Tilgang på risikokapital o Utvikling av infrastruktur og arealutnyttelse o Skape felles positive holdninger i og til regionen De næringsnøytrale strategiene peker også på områder som har en egen verdi. For eksempel er økt nyskaping ønskelig og positivt uavhengig av om det kommer innen næringsklyngene eller ikke. Men en anser det som mer sannsynlig å få til nyskaping innen allerede etablerte miljøer og fokuserer følgelig primært på disse. Følgende strategier er pekt ut som viktige for å nå visjon og mål: Strategi for tilrettelegging for gründere og innovasjon Arena for innovasjon og gründere som gjennom nettverksbygging og mentorer skal bidra til innovasjon i eksisterende bedrifter, gründerhjelp, påvirkning av rammebetingelser og oppfølging av Ungt Entreprenørskap. Trainee-ordning hvor flere bedrifter og offentlige instanser sammen eller hver for seg oppretter trainee-stillinger for nyutdannede. Støtte opp under og videreutvikle eksisterende innovasjonsarenaer i regionen. Utnytte sentrale/statlige program for innovasjon, bl.a. næringshageprogrammet og industriinkubatorprogrammet. Samle ressurser og slå sammen miljø for å sikre fokus. Etablering av relevante nettverk, spesielt samarbeidstiltak og utviklingsprosjekt innen olje og fiskerinæringene. Strategi for utvikling av kompetansen i regionen

14 Side 14 av 35 Arbeide tett opp mot regionale og statlige myndigheter for å få en stabil forankring av studiesenteret i Kristiansund. Jobbe for en videreutvikling og markedsføring av studiesenteret i Kristiansund. Jobbe for en videreutvikling av gode tilbud innen videregående skole og teknisk fagskole. Etablere kompetansenettverk. Jobbe for å få lokalisert studiesenteret i sentrum med tilhørende fasiliteter knyttet opp mot kultur- og fritidstilbud. Få næringslivet på banen sammen med kommunene for å definere kompetansebehov, tilby studentoppgaver m.m. Etablere kontakt med kompetansemiljø både i og utenfor eget fylke med formål å matche næringslivets behov. Stimulere bedrifter og offentlige instanser til bruk av FoU og til å rekruttere kompetanse. Jobbe for å få tilført statlige arbeidsplasser i regionen. Jobbe for å få etablert en avdeling av Møreforsking i regionen. Strategi for tilgang på risikokapital Etablere en kanal/arena for innhenting av forskningsmidler. Satse på prosjekter innen statlige satsningsområder. Jobbe strategisk ift. offentlig finansiering. Motivere til bruk av kapital til risikoprosjekter. Lokale forretningsutviklere som lykkes verdsettes og motiveres til å reinvestere i nye prosjekter og bedrifter i regionen. Satse på en videre oppbygging av finansielle muskler i regionen o Investeringsselskap o Banker o Private investorer Strategi for utvikling av infrastruktur og arealutnyttelse Arbeide for en realisering av Atlanterhavstunnelen i løpet av Arbeide for hyppigere fergeavganger og nattferge mellom Kristiansund sentrum og Bremsnes i Averøy frem til at Atlanterhavstunnelen er realisert. Arbeide for forlengelse av rullebanen på Kvernberget flyplass for å møte framtidige krav. Intensivere samarbeidet gjennom Kristiansund og Nordmøre havn for å skape et konkurransedyktig havnetilbud i regionen. Stimulere til tett samarbeid mellom næringsforeningene i regionen og til at det blir skapt konkurransedyktige sammenslutninger for best mulig å ivareta medlemmenes interesser. Arbeide for en optimal utnyttelse av felles tilgjengelige næringsarealer der brukernes/bedriftens behov og konkurransekraft blir satt i fokus. Jobbe for bedrede veiforbindelser internt og inn og ut av KAF-området. Sørge for en rask behandling av arealplaner og byggesaker. Arbeide for fastlandsforbindelse mellom Kristiansund og Tustna/Aure. Arbeide for en rasjonell og hensiktsmessig arealforvaltning.

15 Side 15 av 35 Arbeide for at miljøhensyn prioriteres. Strategi for å skape felles positive holdninger i og til KAF-området Dyrke de positive nyhetene og de positive kvalitetene i KAF-området og på denne måten bidra til å skape gode holdninger og skape en mulighetskultur. SNOR-tenkning i praksis (SamarbeidendeNyskapendeOptimistRaus). Etablere holdningsskapende nettverk også utenfor KAF-området. Markedsføre KAF-området i fylket og landet. Være positive til andres framgang motarbeide misunnelse. Arbeide for at Tidens Krav, TV-nordvest og NRK som de viktigste media i regionen skal bidra til positive holdninger til regionen ved å ha tilstrekkelig fokus på det en lykkes med og på gladnyhetene. Utnytte de kommunale informasjonskanalene (internett, avis). Stimulere til nettverksbygging i næringslivet for å skape en kultur for og aktiv holdning til næringsutvikling.

16 Side 16 av 35 Behandlingsprosess for Strategisk næringsplan 1 Målsetting: Behandlingsprosessen for Strategisk næringsplan må ha som mål å sikre delaktighet og eierskap til planen og på denne måten sørge for gjennomføringskraft. Det skilles mellom første gangs behandling og hovedrevisjon av samlet plan og årlig rullering av handlingsprogrammet. Det legges ikke opp til at planen skal undergis samme omfattende og formelle behandlingsmåte som en kommunedelplan etter Plan- og bygningslovens bestemmelser. 2 Første gangs behandling av planforslaget: Politisk prosess: 1. Styringsgruppens anbefalte planforslag oversendes kommunene til behandling 2. Etter forutgående saksforberedelse og innstilling fra rådmannen (felles saksframlegg) forelegges planforslaget til behandling i formannskap og eventuelt kommunens faste planutvalg. 3. Planforslaget med eventuelle endringsforslag etter politisk behandling, jfr. punkt 2, behandles av styringsgruppen og sendes ut på offentlig høring 4. Innkomne merknader/endringsforslag forelegges styringsgruppen for eventuell innarbeiding i planforslaget. 5. Endelig planforslag oversendes kommunene til behandling. 6. Saksforberedelse med rådmannens innstilling (felles saksframlegg) forelegges formannskap/kommunens faste planutvalg til behandling og forslag til vedtak i kommunestyret. 7. Endelig og omforent planforslag vedtas i kommunestyrene. Næringsorganisasjonenes behandlingsprosess: 1. Næringsorganisasjonene behandler planforslaget som høringsinstans, jfr. punkt 3 foran. 2. Styret i næringsforeningene bestemmer hvor omfattende den interne behandlingen i næringsorganisasjonene skal være. 3. Samlet behandling i næringsorganisasjonene må skje innenfor den fristen som er satt for den offentlige høringen. Behandling av planforslaget i andre lokale og regionale instanser: 1. Styringsgruppen tar stilling til hvilke andre lokale og regionale aktører som skal høres. 2. Høringsinstanser kan her være - Møre og Romsdal fylke i forhold til Regionalt Utviklingsprogram - Orkidé for eventuell samordning og felles prioritering av tiltak - Nordmøre Næringsråd for mulig samarbeid gjennom felles prosjekter - Bølgen Næringshage - Bonde- og småbrukerlagene i KAF-området - Lokale fiskarlag - Andre - Åpen offentlig høring

17 Side 17 av 35 Forslag til framdriftsplan før første gangs behandling av planforslaget: Handling Styringsgruppens anbefalte forslag oversendes kommunene til behandling Behandling av planforslaget i formannskap/planutvalget Ny behandling av styringsgruppen der en tar stilling til kommunenes behandling Behandlet forslag sendes ut på høring med frist for merknader/endringsforslag Ny behandling av planforslaget i styringsgruppa der en tar stilling til innkomne merknader/endringsforslag. Behandling av omforent forslag til plan i formannskapet/kommunens faste planutvalg Endelig og omforent planforslag godkjennes av kommunestyret Tidsfrist Innen 6. september 2005 Innen 5. oktober oktober 2005 kl oktober 2005 med frist til 10. november 18. november 2005 kl 9-11 I løpet av desember måned 2005 I løpet av desember måned a) Hovedrullering av Strategisk næringsplan for KAF: 1. Det foreslås at det skjer en hovedrevisjon av samlet plan hvert 4. år 2. Prosessen bestemmes av ny styringsgruppe som oppnevnes av kommunene og næringsorganisasjonene. 3. Behandling av revidert planforslag skjer på samme måte som for første gangs behandling. 3b) Årlig rullering av planens handlingsprogram: 1. Det legges opp til årlig rullering av handlingsprogrammet 2. Det arrangeres en samling med aktuelle aktører som verksted for prioriteringer av tiltak 3. Arbeidsutvalget står som teknisk arrangør for samling beskrevet i punkt 2 4. Arbeidsutvalget fremmer forslag til revidert handlingsprogram overfor kommunene og næringsaktørene 5. Handlingsprogrammet forelegges styret for næringsforeningene til uttalelse før endelig behandling i arbeidsutvalget. 6. Arbeidsutvalgets forslag til handlingsprogram oversendes kommunene til behandling. 7. Omforent handlingsprogram godkjennes av formannskap/planutvalg i KAFkommunene.

18 Side 18 av 35 4 Gjennomføring av planen: Det opprettes et næringspolitisk råd i KAF-området som består av rådmann og ordfører i kommunene samt daglig leder og styrerepresentant i næringsforeningene (Kom vekst og Averøy Næringsforum). Rådet tillegges ansvaret for: - oppfølging av planen - sørge for nødvendige politiske vedtak i deltakerkommunene når det gjelder enkelttiltak og prosjekter i handlingsprogrammet - følge opp igangsatte prosjekt og tiltak Sekretariat for arbeidsutvalget legges til: - En av kommunene eller en av næringsforeningene. Styringsgruppen, september 2005

19 Side 19 av 35 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 05/255/10147/ Christine Reitan Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget /30 FISKERIPLANEN STRATEGISK PLAN FOR FISKERIUTVALGETS VIDERE ARBEID Fiskeriutvalget i Kristiansund har utarbeidet en strategi for det langsiktige politiske arbeidet i forhold til marin sektor. Strategien er kalt Fiskeriplanen. Fiskeriplanen har en strategisk langsiktig del ( ) som er vedlagt saken. I tillegg er det utarbeidet en tiltaksdel ( ) for å følge opp strategiene. Fra fiskeriutvalget sin side er det ønskelig at Fiskeriplanen forankres som Kristiansund kommune sin strategi i marin sektor og saken er følgelig sendt til videre behandling i kommunen. Forslag til VEDTAK Utviklingsutvalget gir sin tilslutning til fiskeriutvalgets forslag til Fiskeriplan, strategisk del ( ). Anton Monge Rådmann Helge A. Carlsen Kommunalsjef

20 Side 20 av 35 Fiskeriplan Strategisk del Kristiansund kommune v/fiskeriutvalget Kristiansund, september 2005

21 Side 21 av Innledning Fiskeriutvalget har utarbeidet en strategi for Kristiansund kommunes videre fiskeripolitiske arbeid, kalt Fiskeriplanen. Med fiskeri menes her også annen marin virksomhet som bl.a. havbruk og næring knyttet opp mot marin virksomhet. Dette er kompetansebedrifter, utstyrsleverandører m.fl. Planen er utarbeidet av fiskeriutvalget våren I arbeidet er det blitt lagt vekt på å samkjøre arbeidet i forhold til det pågående arbeidet med utarbeidelse av Strategisk næringsplan for Kristiansund, Frei og Averøy. I tillegg er det blitt fokusert på at prosessen må sikre et fortsatt godt samarbeid mot andre kommuner og næringslivet. Fiskeriutvalget mener det er viktig at partene enes om de strategiske hovedmålene, og at arbeidet for å oppnå visjonen og målene har størst mulighet for å lykkes gjennom samarbeid. Fiskeriplanen skal beskrive de langsiktige målene for det fiskeripolitiske arbeidet for Kristiansund kommune og hvilke strategier som ligger til grunn for å nå målene. Fiskeriplanen har i utgangspunkt en tidshorisont mot og er ment å være det overordnede styringsverktøyet for kommunens politiske og administrative fiskerirettede arbeid. De prioriterte innsatsområdene har imidlertid en noe kortere tidshorisont da disse går på konkrete tiltak som må gjøres for at målene skal nås. Langsiktigheten i tiltakene vil variere, og det anbefales at tiltaksdelen rulleres hvert 2. år. Denne rulleringen skjer internt i fiskeriutvalget. I forbindelse med denne rulleringen, bør det også utarbeides en ny SWOTanalyse, dvs. hvert 2. år. Tiltaksdelen må videre ha en klar forståelse av hvilke roller de ulike aktørene har. Det må klargjøres hvilke økonomiske ressurser som er nødvendige for gjennomføringen og som kommunen(e) og samarbeidspartnerne må forplikte seg til å stille til disposisjon. Samtidig må det avklares i hvilken grad og på hvilken måte det lokale næringslivet kan forventes å stille opp i gjennomføringsfasen. I arbeidet med fiskeriplanen, har det vært viktig å fokusere på hvor vi er og hva som rører seg, dvs. rammebetingelsene. Videre har vi fokusert på hvor vi vil, dvs. visjon og målbilde, for derigjennom å finne svaret på hvordan vi skal nå dit gjennom samarbeid med hvilke aktører og prioriterte innsatsområder. Dette kan illustreres ved hjelp av modellen under. Visjon Rammebetingelser -Utvikling - Trender -SWOT Målbilde Målgrupper Prioriterte innsatsområder

22 Side 22 av Rammebetingelser I tillegg til de politisk bestemte rammebetingelsene som kan skifte etter varierende politiske flertall, er rammebetingelsene som bestemmes internasjonalt avgjørende for fiskeri- og havbruksnæringen. Globalisering av markedet og produksjonen gir næringen store utfordringer og muligheter. Nasjonalt, men også internasjonalt er det en sentralisering av næringen inn i større konsern med konsentrert eierskap. Hvor solid og allsidig næringsklyngen er i regionen, hvor stor andel FoU-virksomhet som drives i næringen og hvor sterke kompetansemiljøene som eksisterer er også en del av rammebetingelsene. Trendene for hva markedet vil ha av sjømatprodukter og andre marine produkter framover er tvetydig. På den ene siden søker forbrukeren kvalitet i form av ferskt råstoff som er sporbart. På den annen side søker forbrukeren billig mat. SWOT-analysen i vedlegg 1, peker på de samme utfordringer og muligheter som en ser i rammebetingelsene og trendene. En SWOT-analyse identifiserer de mest klare styrkene (S), svakhetene (W), mulighetene (O) og truslene (T). 3. Visjon Visjon Kristiansund skal bli senteret i en ledende sjøm atregion Beskrivelse av visjonen: Kristiansund som signaliserer et nært fokus og definerer hvem vi er. skal bli som sier at vi er offensive og viser handelkraft senteret i en ledende som sier at vi ønsker en posisjon og er ambisiøse sjømat som sier hva som er innholdsfokuset; mat fra sjøen -region som sier at vi samarbeider i og for regionen

23 Side 23 av Mål Kristiansund som logistikknutepunkt og totalleverandør av tjenester for fiskeri- og havbruksnæringen - I Kristiansund og i nærregionen skal det tilbys et komplett produkt- og tjenestetilbud til fiskeri- og havbruksnæringen. Dvs. at det kun unntaksvis skal være behov for aktører å gå utenfor regionen for å tilgang på produkter og tjenester. Kristiansund som fiskeri- og sjømatbyen - Kristiansund og nærregionen skal i folks bevissthet ha en merkevare knyttet til fiskeri, sjømat og annen marin næring. Kristiansund som et ledende cluster innen biprodukthåndtering - Kristiansund og nærregionen skal være i front når det gjelder biprodukthåndtering. Dvs. å ha ledende bedrifter og kompetanse innen segmentet. Ytre Nordmøre som en samlet region med et felles budskap innen fiskeri og havbruk - Ytre Nordmøre skal være en region som innen marin virksomhet jobber i samarbeid med hverandre og der produkter og tjenester utfyller hverandre slik at regionen utvikler seg positivt som en sjømatregion. Det overordnede målbildet illustreres gjennom følgende avisartikkel fra Dagens Næringsliv 12. mars Fiskeribyen Kristiansund ikke bare historie Artikkel i Dagens Næringsliv 12. mars 2012 For bare noen få år siden var Fiskeribyen Kristiansund ikke annet enn et historisk begrep. Nå har den stridige byen ytterst i havet atter en gang reist seg og fremstår som Fiskeribyen hva har skjedd? Langsiktig, målrettet satsning på infrastruktur og nettverk. Satsningen i 2005 på biprodukt var godt timet. Bentneset for lite i 2007, oppbyggingen på Stavneset nødvendig. Averøy er nå oppdrettssenteret på Vestlandet. Ved bevisst satsning har byen gitt bedrifter anledning til å utvikle seg innen nyskapende virksomhet. Avfall er blitt til ressurs både til for, mat, energi og medisin. Kystfisket er fortsatt oppegående Nordmørstorsken er blitt merkevare. Ikke minst med god hjelp av sjømatfestivalen i juni som både tar for seg klippfisktradisjon og annen sjømat. Det biomarine kompetansesenteret har etter åpningen i 2010 nå blitt et anerkjent miljø innen biomarin forskning. Senteret huser i dag 200 studenter, derav 50 utenlandske. Det spennende samarbeidet med bedriftene i utdanningsløpet var avgjørende for at jeg dro hit, sier chilenske Paulo Dario. På oppdrettsiden har Aure blitt stor pga. utnyttingen av spillvarme. Spesielt stor på Kveite. Gode redermiljø på Smøla og Averøy pga. strategisk samarbeid på eiersiden.

24 Side 24 av Målgrupper Målgruppene som er definert regnes som nøkkelaktører for å nå visjonen. Nøkkelaktørene er delt i to grupper: Aktører som skal bidra til å nå visjonen direkte på fiskerispråket kan disse defineres som fiskene som skal gå i garnet. o Herunder næringsaktører som etablerer virksomhet, driver nyskaping, markedsfører, kjøper tjenester m.m og FoU-institusjoner eller andre kompetansemiljø som etablerer virksomhet eller prosjekt m.m. Aktører som i samarbeid med kommunen skal bidra til å nå visjonen indirekte gjennom tilrettelegging på fiskerispråket kan disse defineres som fiskerne som skal hjelpe oss med å sette og røkte garnene. o Herunder næringsaktører, offentlige myndigheter, FoU-institusjoner, kompetansemiljø og kommuner. 6. Videre arbeid Fiskeriplanen tas opp til ny vurdering hvert 4. år. Strategideles skal behandles i utviklingsutvalget og bystyret. Tiltaksdelen skal være detaljert og beskrive tiltak/prosjekter som sluttbehandles i fiskeriutvalget. Dersom tiltakene medfører behov for økonomiske bevilgninger, må også tiltakene behandles i sammenheng med budsjettbehandling. Tiltaksdelen rulleres hvert 2. år med utgangspunkt i gjeldende Fiskeriplan.

25 Side 25 av 35 Vedlegg: SWOT-analyse 2 : Positivt/nåtid Strength - Politisk vilje - Infrastruktur - Ressurspersoner/engasjement - Mangfoldig fagmiljø - Historie/tradisjon - Møteplasser - Ett komplett miljø (Brønnbåt) - Kompetanse (FoU i bedrifter) - Lokalt eierskap - Endringsvilje - Sterke organisasjoner - Gründere - Kompetanse og kunnskap - Konkurransedyktige bedrifter Positivt/framtid Opportunities - Godt videregående tilbud => potensial for høgere utd. - Ta tak i unike ideer - Samarbeid/nettverk - Det vil alltid være behov for mat - Fornybare ressurser - Innovasjon - Eksterne miljø - Omlandet - Fiskeribasen - Infrastrukturen (havn, flyplass, ) - Merkevarebygging, historie og tradisjon - Media - Oppkjøp og strukturendringer Negativt/nåtid Weaknesses - Kapitalmangel - Gründermangel - Svake nettverk - Lite lokalt eierskap - Små og kapitalsvake bedrifter - Ikke høgskoleutd. - Lav status - Fornøyd med status quo - Mangel på markedskunnskap - Defensiv - Lite engasjement fra media Negativt/framtid Threats - Ikke gjøre noe status quo (Ta det rolig tygg Toy) - Rammebetingelser - Utflytting av produksjon - Oppkjøp og strukturendringer - Rekruttering - Kapitalmangel (lokal kapital) - Nedleggelse av videregående utd.tilbud - Media 2 SWOT-analysen er gjennomført på en work-shop i samarbeid mellom fiskeriutvalget og inviterte representanter fra næringslivet, kommuner, fylket og utdanningsinstitusjoner.

26 Side 26 av 35 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 05/165/10169/ Ellen Engdahl Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Utviklingsutvalget /31 OLJEPLANEN STRATEGISK PLAN FOR OLJEUTVALGETS VIDERE ARBEID Oljeutvalget i Kristiansund har utarbeidet en strategi Oljeplanen som skal være overordnet i det langsiktige politiske arbeidet for Kristiansunds rolle i olje- og gassvirksomheten i regionen. Oljeplanen har en strategisk del ( ) som følger vedlagt. I tillegg er det under utarbeidelse en tiltaksdel med kortere tidshorisont ( ) som beskriver hvilke tiltak som prioriteres for å følge opp strategiene. Oljeutvalget ønsker at Oljeplanen forankres som Kristiansund kommune sin strategi for det videre arbeidet innen olje&gass og saken sendes til videre behandling i kommunen. Forslag til VEDTAK Utviklingsutvalget gir sin tilslutning til oljeutvalgets forslag til Oljeplan, Strategisk del Anton Monge Rådmann Helge A. Carlsen Kommunalsjef

27 Side 27 av 35 Oljeplan Strategisk del Kristiansund kommune Oljeutvalget Kristiansund, september 2005 Oljeutvalget Arnt A. Wærnes Leder H Per Astrid Berit Kristian Brevik Tønnesen Ø yen H A A Jan Egil Ellen Engdahl Øie sek nretær

28 Side 28 av Innledning Oljeutvalget i Kristiansund kommune ble etablert allerede i 1970 med det formål å arbeide for at Kristiansund skulle bli valgt som sted for forsyningsbase i forbindelse med at sokkelen nord for 62. breddegrad ble åpnet for letevirksomhet. Oljeutvalget er et politisk utvalg som består av 5 politikere valgt av driftsutvalget i Kristiansund kommune. Næringsavdelingen er sekretariat. Utvalget arbeider på flere plan, både politisk i forhold til rammebetingelser og nasjonale virkninger for oljebransjen, nettverksbygging og informasjonsutveksling med offentlige myndigheter, oljeselskap og leverandørindustri. Oljeutvalget har utarbeidet en strategi for Kristiansund kommunes videre oljepolitiske arbeid, kalt Oljeplanen (OP). Strategien er utarbeidet av oljeutvalget våren Oljeutvalget mener det er viktig å diskutere med samarbeidspartnerne de strategiske hovedmålene for at arbeidet for å oppnå visjonen og målene har størst mulighet for å lykkes gjennom samarbeid. OP inngår som en del av felles strategisk næringsplan for Kristiansund, Averøy og Frei som utarbeides samtidig. Oljeplanen skal beskrive de langsiktige målene for det oljepolitiske arbeidet for Kristiansund kommune og hvilke strategier som ligger til grunn for å nå målene. Oljeplanen har i utgangspunkt en tidshorisont mot og er ment å være det overordnede styringsverktøyet for kommunens politiske og administrative oljerettede arbeid. En egen tiltaksdel skal utarbeides og beskrive de konkrete tiltak som gjøres for at målene skal nås. De prioriterte innsatsområdene vil ha en kortere tidshorisont der noen også vil ha et langsiktig preg. Det anbefales at tiltaksdelen rulleres hvert 2. år internt i oljeutvalget. Handlingsprogrammet må ha en klar forståelse av hvilke roller de ulike aktørene har. Det må klargjøres hvilke økonomiske ressurser som er nødvendige for gjennomføringen og som kommunen(e) og samarbeidspartnerne må forplikte seg til å stille til disposisjon. Samtidig må det avklares i hvilken grad og på hvilken måte det lokale næringslivet kan forventes å stille opp i gjennomføringsfasen. 2. Ståsted Kristiansund har i dag en viktig rolle innen olje- og gassvirksomheten for Norskehavet som hovedsalig er knyttet til : Driftsorganisasjoner Forsynings- og logistikktjenester Helikoptertransport Leverandør- og serviceindustri

29 Side 29 av 35 For eksisterende og vedtatte felt er Kristiansunds rolle betydelig: KRISTIANSUND - Midt-Norges oljeby 8 F orsyn ing D riftsorg. H eliport Draugen ( 93) Kristiansund Kristiansund Kristiansund Heidrun ( 95) K ristiansund Stjørdal Kristiansund N orne ( 97) Sandnessjøen Harstad Brønnøysund N jord ( 97) Kristiansund Kristiansund Kristiansund Åsgard ( 99) Kristiansund Stjørdal Kristiansund M ikke l ( 03) Kristin ( 05) Kristiansund Stjørdal Kristiansund Ormen Lange K ristia nsund K ristiansun d K ristiansu nd Landanlegg Aukra ( 07) A/S Norske Shell er operator for Draugen, Hydro er operator for Njord, og Statoil er operatør for Heidrun, Norne, Åsgard og Kristin. Kristin-feltet kommer snart i produksjon. Hydro er utbyggingsoperatør for Ormen Lange hvor A/S Norske Shell overtar som driftsoperatør i Gassen ilandføres i rør for behandling i landanlegg på Nyhamna i Aukra kommune før den eksporteres videre i rør til Storbritannia. Gass fra Heidrun ilandføres til Statoils prosessanlegg på Tjeldbergodden i Aure kommune hvor den går inn i metanolproduksjon. Statoil har planer om utvidelse av metanolproduksjonen og bygging av gasskraftverk. Kristiansund ligger derved i kort avstand mellom to ilandføringssteder for naturgass. I tillegg er det i dag mange olje- og gassfunn i Norskehavet av ulik størrelse hvor noen har konkrete utbyggingsplaner, noen er små/marginale og ligger nært eksisterende feltinstallasjoner, andre felt ligger langt unna og må avventes til det er bygget ut transportløsninger i området. Aktuelle prosjekter nå er Tyrihans med Statoil som operatør, Hydro med Njord Satelitter som skal knyttes til Njord, Skarv hvor BP er operatør og Shell som er operatør for Onyx som ble funnet i Kristiansund er tyngdepunktet i Midt-Norge vedrørende forsyning og logistikk. Det er to driftsmiljø etablert, som i varierende omfang deler driftsoppgavene med selskapenes sentrale driftsmiljø i Stavanger og Bergen. Det er etablert en bred leverandørindustri i Kristiansundsregionen som i hovedsak er rettet mot den daglige operasjonelle oljevirksomheten. Helikoptertrafikken fra Kvernberget er viktig for både trafikk og rutetilbud på flyplassen samt en grunnpilar i oljeaktiviteten i Kristiansund. Oljevirksomheten utgjør i dag den viktigste næringsgrenen for Kristiansund med grovt beregnet 1000 årsverk som tilsvarer rundt 12 % av arbeidsstyrken. Anslagsvis bedrifter er oljerettet. Dette medfører at regionen er sårbar for svingninger i oljevirksomheten. Hovedkontorene for de mindre og større selskapene er hovedsakelig etablert i Stavanger, Bergen, Oslo og til dels Trondheim, der Stavanger har hovedtyngden av oljeselskap og servicebedrifter. Etableringene i Kristiansund utgjøres i stor grad av avdelinger, filialer eller ved representanter, noe som gir lave utslag på offisiell statistikk om oljevirksomheten i regionen.

30 Side 30 av 35 Et oljemiljø og en oljeby innehar mer enn oljeselskap og leverandører. Over tid er det opparbeidet et allsidig oljerelatert miljø: o Nasjonale oljekonferanser (spes. Desemberkonferansen) o Petropolen (nettverksforum for oljebransjen i regionen) o Oljerettet utdanning (Bachelorgrad i Petroleumslogistikk i regi av Høgskolen i Molde, Kristiansund videregående skole med både videregående tilbud og Teknisk Fagskole) o Petroteket (Oljerettet leverandørmesse ) o Petrosenteret (Midt-Norsk Dokumentasjonssenter for olje og gass) o Knudtzon Senteret AS (Petroleumsrettet Industri-inkubator med Statoil som morbedrift) o Nettverk Kristiansund (Samarbeid mellom oljeselskap og leverandørbedrifter) o Midt-Norsk Oljeavis (Kristiansund kommune er i redaksjonskomiteen) Kristiansund er en del av en sterk oljeregion hvor oljeaksen i sørlige Midt-Norge går langs kysten fra Aukra i sør, Kristiansund, Tjeldbergodden, Orkdal, Trondheim, Stjørdal og Verdal. 3. Utviklingstrekk - Olje- og gassvirksomheten flytter gradvis nordover fra Nordsjøen til vårt område - Positive fremtidsutsikter med langsiktig tidshorisont - Oljeprisen vil trolig være relativt høy - For tiden er det god tilgang på leteareal - Norskehavet er et uttalt kjerneområde for flere oljeselskap - Midt-Norge vil kunne fungere som en port nordover for Lofoten/Barentshavet - Aktiviteten vil øke innen: o Subsea-virksomhet (feltutbygginger/brønner) o Vedlikehold og modifikasjoner o Ilandføring av gass i nærområdet - Teknologiutviklingen skjer raskt, og både olje og gass kan transporteres stadig lengre før den behandles - Utviklingen innen IKT medfører at stadig flere funksjoner flyttes fra offshore til land - Norge har en innovativ og konkurransedyktig leverandørindustri - Miljøene for forskning og utvikling har større fokus på anvendt forskning og samarbeid med bedrifter som gir lettere adgang til forskningsmiljøene, spes. i Trondheim (Sintef/NTNU/Marintek/Statoil). - Oljevirksomheten er internasjonal og lokale bedrifter som oppnår kontrakter lokalt har mulighet for å bli med sine kunder ut i verden - Oppkjøp og fusjoner i bransjen både nasjonalt og internasjonalt medfører sentralisering av funksjoner og beslutninger - Uavhengige oljeselskap/operatører kommer inn i Norskehavet, og som følge av at de har mindre egne organisasjoner kjøper de mer eksterne tjenester Kontraktsfilosofi går i bølgedaler, dvs. det svinger mellom større komplette kontrakter versus oppdelte mindre kontrakter - Lav andel oljerettede bedrifter med lokale eiere - Politisk engasjement for ilandføring av nye funn til regionen - Sterk fokus på HMS Helse, Miljø og Sikkerhet (eksempelvis beredskapsbase(r))

31 Side 31 av SWOT-analyse Kristiansund Positivt/nåtid Strengths - Strategisk geografisk plassering med nærhet til feltene o Lavere transportkostnader! o Tids- og kostnadseffektive løsninger - Utviklet infrastruktur o Oljeselskap o Forsyningsbaser/havnetilbud o Heliport o Flyplass o Leverandør- og serviceindustri o Bysamfunn tilpasset oljeindustriens krav og behov - Sterkt nettverk politisk og næringsmessig - Etablerte oljeselskap tydelig på Norskehavet og Kristiansunds rolle - Godt posisjonert ift. kommende undervannsaktiviteter o Verksteder og lagringshaller for utstyr for Statoil og Shell o FMC etablerer egen subsea base - Nærhet til Tjeldbergodden og Aukra - Variert selskapsstruktur etablert - Bredt oljemiljø: konferanser/messe/senter - Nasjonalt petroleumsrettet høyskoletilbud og videregående utdanning - Tett samarbeid med fylket/regional forankring - Byens attraktivitet som regionsenter, etableringsog bosted øker med betydelige investeringer i samferdsel, oppvekst-, opplevelses- og handelstilbud. Positivt/fremtid Opportunities Negativt/nåtid Weaknesses - For få : o oljeselskap etablert o kompetansetunge arbeidsplasser, spesielt mhp. ingeniørmiljø o lokaleide bedrifter - Høyskoletilbud ikke tilstrekkelig - For lite kjent for: o de mindre og nye oljeselskapene o bredden av næringslivet o allmennheten nasjonalt Negativt/framtid Threats - Økt fokus (Nye funn/økt leting) - Norskehavet er et sterkt voksende subsea-marked - Nye etableringer som følge av subsea senter Kristiansund - Vedlikehold og modifikasjoner offshore og på land er et sterkt voksende marked - Etablerte oljeselskap styrker sine driftsenheter - Samdrift av flere felt styrker tilstedeværende selskaps muligheter for større lokal tyngde Nye oljeselskap etablerer driftsenhet - Leverandør- og serviceindustri følger etter nordover, ref. FMC s beslutning - Gassbruk i nærregionen - Bedre samarbeid vil kunne gi større slagkraft i viktige saker - Porten til Barentshavet - Fjerning av installasjoner vil trolig bli mer aktuelt etter denne strategiperioden - Sentralisering av funksjoner i bransjen hvor beslutningene blir fjernere fra produksjonen - Leverandør- og serviceindustri følger ikke etter produksjonen nordover - Begrenset skipsoverhalingskapasitet lokalt - Mangel på riktig kompetanse (rekruttering/utdanning) - Endringer i politiske rammebetingelser for letevirksomhet og utvinning Oppsummert Kristiansund kommune har en sterk opparbeidet infrastruktur, et sterkt nettverk og kunnskap om oljevirksomheten som er fordelaktig etter som oljeaktiviteten i Nordsjøen går ned og aktiviteten i Norskehavet øker. Økt aktivitet i Barentshavet vil kunne gi midt-norske

32 Side 32 av 35 leverandører nye muligheter. Aktiviteten i vårt område vil trolig være høy i strategiperioden med fokus på utbygginger av nye felt på havbunnen (subsea) samt vedlikehold og modifikasjoner på eksisterende installasjoner. Relevante utdanningstilbud og styrking av tekniske fagmiljø vil være sentralt. 5. Visjon og mål Visjon Befeste Kristiansund som Midt- Norges Oljeby! Mål Videreutvikle Kristiansund som operasjonelt senter for olje- og gassvirksomheten i Norskehavet Begrepet Midt-Norges Oljeby er benyttet over lang tid og er godt innarbeidet. Beskrivelse av visjonen: Befeste Kristiansund som Midt-Norges Oljeby! Befeste - utvikle og forsterke en posisjon som til en viss grad er oppnådd. Kristiansund -beskriver hvem dette gjelder og signaliserer et nært fokus, et eierskap til hvem vi er. - tankestrek underbygger relasjonen mellom Kristiansund og - ja det er oljebyen i Midt- Norge! som Midt-Norges - beskriver hvor Kristiansund skal ha en rolle Oljeby! - beskriver hva vi skal være - olje = petroleum = alt fra olje via kondensat til gass. - by = en by/region som skal inneha et komplett privat og offentlig tjenestekonsept - utropstegn indikerer fakta/påstand