Ny hjuldreiebenk på Grorud Se side 8

Transkript

1 verkstedarbeideren.no Nr.2 oktober Utgitt siden 1946 Utgiver: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Foto: Ove Hansen Regjeringen har talt, beredskap viktigere enn jernbane Se side 2 Kritikk til Dagbladet fra PFU Se side 3 Ny hjuldreiebenk på Grorud Se side 8 Dugnad på Solhell Se side 12

2 Verkstedarbeider`n har registrert at regjeringen har bestemt at politiets beredskapssenter skal bygges på en tomt regulert til jernbaneformål på Alnabru\ Nyland i Groruddalen. Glenn Rygh, Leder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Statsminister Jens Stoltenberg kunngjorde dette under Stortingets behandling av 22. juli kommisjonens rapport. Dette er etter vår oppfatning en svært dårlig beslutning. Beslutningen er tatt uten hensyn til advarsler både fra Jernbaneverket, lokalt næringsliv, lokale fagforeninger, LO i Oslo og LO sentralt i høringsnotat til nasjonal transportplan. I en uavhengig konsulentrapport bestilt av samferdselsdepartementet advares det også mot å stille området til disposisjon for annet enn jernbaneformål. Tomten som i dag er regulert til jernbaneformål ligger sentralt plassert mellom Alnabruterminalen og jernbaneverkstedet på Nyland. Med myndighetenes sterke ønske om dobling av godsmengden på jernbane i årene framover, samt at det også er stor mangel på oppstillingsplasser for persontog i Osloregionen virker dette som ett grep fra regjeringens side for å vise handlekraft. Bare de nye lokaltogene som settes i drift i disse dager vil kreve mange kilometer med spor i den tiden på døgnet de står stille. Hvorfor beredskapssenteret på død og liv må ligge innenfor Oslos grenser har vi forøkt å få ett svar på, men når vi ber om innsyn i justisdepartementets saksdokumenter får vi beskjed om at de er hemmeligstemplet. Vi er kjent med at eiendomsselskapet Anthon B. Nielsen har presentert et langt bedre alternativ til plassering i den nedlagte militærleiren på Lahaugmoen. For oss er det helt uforståelig at man velger ett område helt uten utvidelsesmuligheter framfor ett område som har nær sagt alt. Her i Verkstedarbeider ns redaksjon har vi, sett i lys av all prestisjekamp som tydeligvis foregår i de øvre sjikt av politi og justis lurt på om dette kan være en årsak. Oslos politimester godt sekundert av Jan Bøhler fra Oslobenken på Stortinget har påstått at det er helt nødvendig at senteret ligger plassert innenfor bygrensa, men for oss som kjenner de lokale forholdene er det helt uforståelig at en beredskap som skal dekke store deler av landets behov ikke kan ligge noen få hundre meter utafor bygrensa. Vi har som sagt søkt svar, men ikke blitt funnet verdige til det. Verkstedarbeider n er også bekymret over at NSB via sitt eiendomsselskap Rom eiendom er så hissige på klingende mynt i kassa for et tomtesalg, at de glemme å bekymre seg over Osloregionens mangel på togoppstillingsplasser. Vi synes det minner om å sage over den greina man sitter på. Redaksjonen er i denne forbindelsen fristet til å sitere en pensjonert verkstedarbeider: I Prinsensgate går det ikke tog, der går det trikk. Beredsskapsenter tar stor plass, slik det er beregnet her er det ca 30 mål 2

3 Våre medlemmer gikk til politisk streik sammen med tusenvis av fagorganiserte i vinter mot innføringen av EUs vikarbyrådirektiv. Over hundre av medlemmene deltok i en stor markering på Youngstorget og utenfor Stortinget sammen med flere tusen andre fagorganiserte Glenn Rygh, Leder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Anette Trettebergstuen som var saksordfører var invitert for å gjøre rede for Stortingets syn, og stemningen ble noe opphetet. Forsamlingen begynte å gjenta slagordet veto, veto. Stor var forbauselsen neste dag når Dagbladet slo stort opp at det hadde blitt ropt hore mot Trettebergstuen. Ingen av våre medlemmer som var der hadde hørt noe horerop, trass i at Marie Simonsen hardnakket påsto dette i en kommentarartikkel. VG fulgte opp dagen etter med en tittel adressert til oss som var der: Hold kjeft idioter. Fri Fagbevegelses journalist Torgny Hasås som også var til stede uten å ha hørt noen horerop tok tak i saken. og hans kontaktnett av journalister og fagorganiserte som var tilstede hadde heller ikke hørt disse ropene. Trettebergstuen var den eneste som hadde hørt dette blant de tilstedeværende. Hadde Dagbladets Marie Simonsen som skrev harmdirrende om dette hørt det tro? Nei, hun måtte innrømme at hun hadde sittet i varmen på Dagbladets kontorer mens dette foregikk. LO Oslo klaget inn Dagbladet for Pressens Faglige Utvalg, og de slo fast at Simonsens artikkel var kritikkverdig. De trekker spesielt fram at det i Simonsens kommentarartikkel legges fram som om hun selv var tilstede på arrangementet i avsnittet: Det er underlig å se en gjeng godt voksne menn rope hore til en ung stortingsrepresentant for at hun våger å tale dem imot. Når det gjelder Trettebergstuen og andre AP-representanter som er profilerte tilhengere av direktivet, har lokale fagorganiserte APmedlemmer uttalt at de kommer til å gå i mot deres kandidatur i nominasjonsprosessen fram mot stortingsvalget. Verkstedarbeider n ønsker dem lykke til med dette. Det er litt merkelig at vi som var der ikke hørte noen horerop, mens Marie Simonsen som ikke var tilstede hørte det Foto: Erlend Dalhaug Daae ORGAN FOR STATSBANENES VERKSTEDARBEIDERFORENING, OSLO OG JERNBANENS VERKSTEDARBEIDERES LANDSRÅD Redaktør: Glenn Rygh, Mantena Grorud tlf Medlemmer: Nils Bull, MiTrans Grorud Glenn Noss, Mantena Lodalen Svein Asgrimplass, Mantena Grorud Ove Hansen, Mantena Grorud (layout) Leder JIL Grorud Layout og trykk: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Stoff til Verkstedarbeider n kan sendes på e-post til svfgrd@mantena.no Er det noe du lurer på kan du ringe (240)86068 Rusproblem? Annonse Har du et rusproblem og ikke klarer å takle det? Har alkoholen eller pillene tatt strupetak på deg? Du kan få hjelp! Ta kontakt med AKAN-kontakt Svein Rune Jacobsen på Grorud, tlf

4 60 år er veldig lenge. Det er faktisk så lang tid at man rekker å bli gammel. Svært gammel. På den tiden rekker man som regel mye. Man kan for eksempel bo en liten stund på Hurumlandet før man drar seg mot hovedstaden. Og der inne er det mange ting man kan gjøre, når man fortsatt er ung. En ting er å bo på Økernbråten, lære seg å sykle, fiske etter damene, spille i skolekorps og tro man er flink, og ikke minst skygge unna alt som heter frisører. Man kan sågar gifte seg og flytte til Manglerud, om man ønsker. Så går det selvsagt an å skille seg, leite fram ei ny dame, prøve lykken en gang til, gjerne i Paris, og tro det går bedre denne gang. Blir tiden litt lang, er det mye interessant man kan kaste bort tiden på. Demonstrasjoner og politisk aktivitet, for eksempel. Det er jo ikke sikkert det gir mening, men man holder da på med noe. Man kan også drikke øl, og langt om lenge ramle ut døra på puben rett etter stengetid, finne igjen sykkelen sin, og forsøke å sykle hjem. Til Grünerløkka, for eksempel. Men da må man ikke sykle nedi Akerselva og sitte bakerst på trikken i etterkant og late som man ikke er våt. Man må gjerne bli tillitsvalgt og banke neven i bordet til 4 verksmesteren så telefonrøret hopper av, eller for eksempel i all enkel misforståelse beskylde verkstedsjefen for å være nazist. Man kan drepe all form for optimisme, være seg selv i det uendelige og kun se svarte hull i fremtiden, eller man kan skaffe seg venner i hopetall, ja i tusenvis, og kose seg med dem i lystig lag. Og blir laget for langtekkelig og det begynner å dra på timene utover natten, da må man passe hårstrikken sin. Og samtidig høvle tunga så den ikke blir for tjukk. Men man har venner i alle disse årene, mange, og når de en tidlig morgen står på balkongen og tar tiden på deg gjennom Sofienbergparken, og klokka runder timen, da vet man at man har venner man stoler på. Man kan ta kjøretimer med skolert lærer gjentatte ganger, gjerne med 15 års mellomrom, så kontinuiteten fortsatt er der, man kan ønske seg sykkel og ikke bruke den, eller la verden rase sammen når det kommer flekker på skjorta. Man kan la seg gjenvelge til det kjedsommelige, og til og med ta i mot rosende ord fra fiktive venner, eller la seg lure til Operaen, hvis man da ikke har sovnet fra hele greia og lar seg avsløre av hva man har hørt på Spotify. Alt dette rekker man på 60 år. Dag-Arne Johansen

5 Glenn har her mottatt den innrammede originalen til tegningen som er på motsatt side. Det var gode kolleger i smia som ga Svein Asgrimplass oppdraget å illustrere den mye omtalte sykkelturen. Etter at Verkstedarbeider n skrev om vår lokale Blomster Finn i den gamle smia og hans flotte geranier, har avleggere derfra spredd seg i verkstedet. Glenn Rygh, Leder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Bryteravdelinga har også blitt begunstiget med avleggere fra den flittige hobbygartneren. Effekten har også spredd seg på yttersiden av bygningen, noe Bobbo i vakta gjorde redaksjonen oppmerksom på. Etter tips fra ham var vi nede og undersøkte saken, og ganske riktig, på baksiden av vakta sto det en flott Foto: Dag-Arne Johansen Ved vakta har det blitt en åker av solsikker. Gartneren Atle Dehlen er litt sjenert så han ville ikke komme ut av vakta for å bli fotografert solsikkeåker i full blomst. Da vi spurte om hvem som hadde fått dette til, henviste han til pippippenes omsorgsfulle venn Atle Dehlen eller Pølsa som han kalles mellom venner. Atle har i mange år hatt glede og hygge i sin noe ensomme tilværelse i vaktbua av og drive foring av våre små venner. Det er de minste Atles hjerte brenner for og han har til tider hevet stemmen når skjæra og andre uinviterte har tatt for seg i matfatet. Atles små venner har helt åpenbart bestemt seg for å betale tilbake for hans gjestfrihet, og som de små gartnere de åpenbart er har de plantet ferdig gjødslete solsikkefrø rett på siden av hans arbeidsplass. Verkstedarbeider n vil kalle dette en lykkelig 5 symbiose og et vellykket tilskudd til vårt allerede gode arbeidsmiljø. Takk for innsatsen. Foto: Ove Hansen Hans Martin Dahlum nyter godt av et hyggeligere arbeidsmiljø i bryteravdelingen

6 Gerhard Prøsch pensjonert verkstedarbeider På 70-tallet ble det fortalt en historie på verkstedet som vi lo en del av. På verkstedet jobbet flere Flinterudbrødre, alle dugandes folk, bl.a. Lars som var leder i JIL i mange år. Noen av Flinterudbrødrene skulle finne seg arbeid etter krigen, men det var dårlig med arbeid rundt Kongsvinger. Dermed, etter hva historien forteller, satte et par av dem seg på en stakavogn. De ville stake seg nedover mot byen og finne arbeid. Når de nærmet seg Lillestrøm ropte den ene: «Nå ser jeg Oslo!» Men dessverre de måtte enda stake seg videre oppover Sagdalen for så å komme seg til Verkstedet Grorud. Der fikk de jobb. Etter den tid har Oslo vokst med mer enn 50% og det lille NSBverkstedet på Kongsvinger ble nedlagt for mer enn 30 år siden. Nå skrives det i avisene at kommunene rundt Oslo skal vokse med et par hundre tusen i løpet av de neste 20 år. Det må bety enda mer tilflytting. Alle ønsker seg arbeid, men jeg vet ikke om alle ønsker å flytte fra sin oppvekstby eller -bygd for å bo i tette sentra eller i blokker i drabantbyer på Østlandet. Så hvorfor får vi denne konsentrasjonen av folk? Har ikke politikerne styring? Ingen ser muligheten av å endre på denne utviklingen. Ett spørsmål blir stilt: Til hvilke kommuner skal denne tilstrømningen sluses? Til kommuner sør, vest eller nord for Oslo. Nei, politikerne har ikke styring fordi det er de store selskapene (les kapitalen) som styrer utviklingen. Vi andre må følge med på lasset. Og når politikerne har en mulighet for å styre utviklingen, velger de feil. Direktoratet for Kriminalomsorg flyttes til Lillestrøm, det største vekstsenteret. Hvorfor ikke til Kongsvinger? At kapitalen styrer, vises på mange områder. Hvorfor ble Elkem solgt til utlandet? Jo, Hagen i Orkla tjente på det. Mest demokrati har en på allmannamøter. Etter som beslutninger flyttes vekk fra golvet minker demokratiet til fordel for enkeltpersoner og deres interesser. EU er et eksempel på en politisk sammenslåing der politikk styres langt fra folk. Nå ser vi resultatet: Flere land innenfor EU murrer og krever større innflytelse. I hvert enkelt land igjen vokser opinionen mot kravene om nedbygging av velferden og mangel på arbeid. Samtidig sitter finanseliten på trilliarder av Euro. Rene onkel Skrue. Krisa i EU er blitt et resultat av lave lønninger og svake fagorganisasjoner. Å bygge ned statlige utgifter og redusere lønninger og pensjoner har vært et feilgrep. Det innrømmer nå flere økonomieksperter. EØS er den avtalen som binder Norge til EU. Den er udemokratisk og dynamisk. Det vil si at vi ikke har noen kontroll over den. I høst er det nominasjoner av folk til Stortinget. Finn fram til de folka som er mot EØS og stem dem inn på tinget! Det er et lite skritt i retning av et styrket demokrati. Gerhard J. Prøsch EØS-motstander og pensjonert. Var det en slik gutta brukte for å komme seg til Oslo...? 6 Foto: Ove Hansen

7 Kathrine Gonella Industrivernleder Grorud Ja, da er vi i gang igjen. Dette har vi mest ihuga ventet på leeeenge. Det er jo veldig deilig og bruke kroppen litt, bli skikkelig svett og sliten. Mange mener vel at det er å overdrive. Dette er og blir bare slitsomt og ikke minst en jentegreie. La meg få avkrefte dette en gang for alle, dette er kjempetrening for alle som ønsker og bevege litt på seg. Dette er ikke farlig, eller skummelt. Vi beveger kroppen i takt med musikk, verken mer eller mindre. Vi bruker latter musklene aller mest og det er jo sunt!!! Vi som sleper, oss opp på trening i kantina hver tirsdag er kanskje ikke like elegante som vår instruktør, men vi mener hardnakka at det er ikke mye forskjell, kanskje noe mer stiv i lemmer, men vi gjør så godt vi kan, og vi kan mye!!! Her er det full innsats Spøk til side, det er mange liter svette som ligger igjen etter endt trening. Og som jeg har nevnt en gang før er dette et knall tiltak som ALLE kan være med på. Her er det bare å snøre på seg skoa og ha et lite snev av treningsiver så er DU i gang. Foto: Dag-Arne Johansen Så da ses vi tirsdag på kantina kl Hilsen De som synes det er godt å bevege seg. For de som ønsker seg vinterferie ved Skeikampen, er det viktig å huske søknadsfristen for trekningen 15. desember Når det gjelder på andre tidspunkt for leie, er det mulig å bestille tre måneder før leie. Søknadsfrist for påske er 15. januar 7 Foto: Dag-Arne Johansen

8 Ove Hansen tekst og foto Den nye hjuldreiebenken er på plass. Stein Tore Skarsbø kan fortelle at det startet i begynnelsen av 2010, etter en del frem og tilbake og at det ble sendt ut konkurransegrunnlag til tre tilbydere. Leverandøren ble valgt i mars 2011, og nå kommer det nydreide hjul ut av den. Skarsbø kan også fortelle at den totale budsjettramma er på 18,5 mill. kr. Dette er for benken og alle ombygninger og endringer rundt den nye benken for at det hele skal fungere som det skal, slik som spor, svingskiver, port og så videre. Håvard Løe er den som er operatør da vi skulle se på den nye investeringen. Håvard liker tydeligvis den nye benken godt og innrømmer at utviklingen stadig går fremover. Han forteller også at den nye benken har et veldig lavt støynivå. Vi har vært bortom plassen og sett det er gjort mye arbeide i forkant, som graving, støping og fundamentering, montering av transportbånd for frakting av spon, dette båndet transporterer ut spon fra både den nye og den gamle hjuldreiebenken. Vi er med på dreiingen av et hjul og følger med på prosessen: først triller hjulet inn i maskinen via sporet og en dreieskive, så dreies en liten flate på toppen av flensen, slik at rullene som hjulet holdes fast med, og som sørger for at hjulet skal ha en ren flate slik at rullene får tak. Deretter måler maskinen hjulet: diameter, radialslag, aksialslag, flenstykkelse og høyde samt flere mål, dette blir gjort automatisk og kommer opp på dataskjermen. Så er det for Håvard og stille inn type hjul, dette er programmert inn på forhånd. Selve dreieoperasjonen starter, med et grovkutt og et finkutt av banen, så blir profilen dreid fra begge sider, det blir stående igjen en liten kant i midten som blir valset ned av rullene som trekker hjulet rundt, slik at flensen får riktig profil. Til slutt blir hjulet målt på nytt, en rapport blir skrevet ut med mål både før og etter dreiing. Så triller hjulet ut på den andre siden av maskinen. Platen eller gulvet i maskinen stiller seg på skrå under dreiing slik at spon 8

9 Håvard kan fortelle at dreieoperasjonen på hjulskiver er litt raskere i den gamle maskinen, men da må målene tas i tillegg, altså manuelt. Men det er mulig å dreie bremskiver i den samme operasjonen som hjulskiver, og da blir det tidsbesparelsen vesentlig. Håvard Løe fagarbeider Grorud faller ned på transportbåndet og blir fraktet vekk, dette gjør også at operatøren slipper å tråkke i spon inne i benken når det for eksempel skal byttes dreieverktøy. Den nye benken er av merket Hegenscheidt, dette er også merket på den gamle maskinen, som er produsert i 1981, så vi må bare håpe at den nye er av like bra kvalitet som den gamle. Vi gratulerer Mantena Grorud med den nye benken, som vi håper vil være med på å trygge arbeidsplassene på Grorud. Den gamle benken er fortsatt i drift Det er nå vedtatt at Mantena overtar MiTrans ved årsskiftet. Det som i dag er MiTrans blir i sin helhet underlagt verkstedsjefen på Grorud via lokale produksjonssjefer på Hamar og Grorud. Foto: Ove Hansen Foreningene og de tillitsvalgte i MiTrans er i dialog med ledelsen om detaljene ved overtakelsen. Ledelsen har vært tydelige på at de ser ingen overtallighet i forbindelse med prosessen. De ansatte i MiTrans vil bli virksomhetsoverdratt, og brev til alle vil bli sendt om dette. En del detaljer rundt prosessen er fortsatt noe uklare og det vil derfor være behov for løpende dialog mellom tillitsvalgte og 9 ledelsen framover. Både de ansatte og tillitsvalgte er fornøyde med vedtaket om overtakelsen og ser fram til å ta fatt på fremtidige utfordringer iført kjeledress med Mantenas logo.

10 Den september var det dugnad på feriehjemmet Solhell. Det var et noe forsterket hyttestyre som deltok. Dugnadsgjengen var heldige med været, så det arbeidet som var planlagt ble gjennomført. Ove Hansen tekst og foto Det viktigste arbeidet som skulle utføres var utvendig på huset. Eternittplatene på to av veggene ble tatt av i vår, deretter har snekkeren satt inn nye vinduer og inngangsdør, og Petter Trønnes, Håvard Libæk, og Tor Anders Lund i full gang med maling ny panel satt på. Panelen er for øvrig av den samme typen som satt på huset opprinnelig. Alt dette ble gjort før sesongen startet slik at det var mulig å leie ut huset i sommer. Den utvendige kledningen var ferdig grunnet, så den var beskyttet mot vær og vind. Det som skulle gjøres nå, var å male den nye kledningen hvit, og fjerne resten av eternittplatene, så snekkeren kan fortsette med kledningen og sette inn nye vinduer i de to siste veggene. Til å fjerne eternittplaten ble det leid inn en lift for at arbeidet skulle bli enklere og tryggere. Når hele huset blir ferdig utvendig, kommer det til å stå frem som mye penere, så førsteinntrykket av Solhell blir slik at vi virkelig kan være stolte av feriehjemmet. Ny flaggstang av året Hyttestyret tok og en gjennomgang av resten av hyttene, for å kartlegge nødvendig vedlikehold fremover. I tillegg ble to av båtene tatt opp og lagret for vinteren. Tor Anders Lund, Petter Trønnes, Kjell-Arne Hagen, Torkil Greging, Lars Edvardsen. Her drar Torkil Greging en av båtene til vinterlagring Det ble også gjort en befaring på en del av tomten hvor tomtegrensen er noe usikker, foreningen eier en trekant ved siden av parkeringsplassen. Det ble sjekket gamle grensemerker så hyttestyret skulle være klar over hvor denne delen lav tomta ligger. Foreningen har tidligere gjort vedtak på at området skal måles opp, slik at grensene for hva foreningen eier, er sikret for fremtiden. Huset blir nesten ikke til å kjenne igjen Andre siden var ikke like flott i skrivende stund.. 10

11 Norsk jernbaneforbund avholder sitt 61.landsmøte november. Dette faller sammen med at forbundet feirer 120-årsjubileum. Det er mange viktige saker som skal opp, som verkstedarbeidernes 13delegater av 90 skal være med på å ta stilling til. Fagbevegelsen er nå i full gang med å debattere hvilke saker som skal opp på neste års LO kongress, så også Jernbaneforbundet. Blant de forslagene som skal opp, er fagbevegelsens og Norges forhold til EØS avtalen. Et forslag fra Elektropersonalet er at NJF skal fremme forslag på LO kongressen at det må utredes alternativer til EØS avtalen. De krever også på bakgrunn av at Stortinget har vedtatt å implementere vikarbyrådirektivet at hele EØS avtalen sies opp. Forbundsstyret har innstilt på første del av forslaget, men gått i mot å si opp avtalen før den er utredet. EØS avtalen er for øvrig tema innenfor de fleste LO forbund. Fagforbundets forslag er at de deler av avtalen som omhandler arbeidslivet må sies opp. Hvilket vedtak LO kongressen og NJF ender opp med gjenstår å se, men våre delegater vil i alle fall være med og sette sitt preg på debatten. Jeg har i skrivende stund ikke full oversikt over hele landet, men fra Oslo er delegatene våre: Glenn Rygh, Nils Bull, Ove Hansen, Petter Trønnes, Nils Ole Morken og Terje Borgersen. I tillegg vil våre representanter i forbundsstyret Kjell Næss og Håvard Libæk representere oss. Norsk Jernbaneforbund med 120-årsjubileét Vestbanenes Verkstedarbeiderforening med 125-årsjubileét 11

12 Om det var av äventyrslust eller nyfikenhet vet jag inte, men i somras tog vi faktiskt tåget till Stockholm igjen. Ja, faktiskt hela vägen ifrån Stavanger. Vi hade semester och vi skulle njuta några sköna dagar i min barndomsstad, Stockholm. Harald Christiernin Verkstedarbeider Mantena Stavanger Vi känner till järnvägsproblemen i Sverige, men vi tog chansen! Vi satte oss väl tillrätta och Nabotågets konduktör, Bosse, annonserade strax efter avgång med bästa småbarnspedagogstämma att: vill ni vara så bussiga å visa biljetterna när jag går förbi så blir jag jätteglad. I Karlstad skulle enligt planen ett X tåg stå och vänta och ta oss vidare till huvudstaden, trodde vi. Så vi väntade och väntade och andra med oss. När vi står där på plattform 1 i Karlstad och väntar så ser jag ett plakat på annonstavlan; det är ett meddelande från SJ: outsourcat. Uppdraget hade gått till en tysk firma, som i sin tur lagt ut det på entreprenad till ett danskt bolag! Hur gick det med oss där vi stod på plattformen i Karlstad och längtade Dörrarna stängs 30 sekunder före avgång! Vi vill göra allt vi kan för att du ska komma fram i tid när du åker med oss. Därför stänger vi tågdörrarna 30 sekunder före avgång Jag häpnade så enkelt..så genialt..en Gordisk knut och det riktiga svaret är ju alltid ett Alexanderhugg. Naturligtvis kommer aldrig tåget att komma försent om alla dörrar stängs 30 sekunder före avgång. Men här på perrongen i Karlstad, denna varma julikväll, var det bara något som inte stämde.. som fattades nää jo tåget med dörren som skall stängas 30 sekunder före avgång...! Herregud, tänkte jag, åsså låta norrmännen få en svenskevits gratis! Jag kom naturligtvis att tänka på Mikael Nybergs bok, Det stora tågrånet där han Var fanken är lokföraren? undrade Bosse. bl.a. beskriver hur ett X-2000 tåg från Stockholm till Göteborg blev stående i 6,5 timmar i stekande värme utanför Södertälje. Det var nämligen så att Banverket först måste godkänna att SJ tog ibruk ett reservtåg. Det är ju väl och bra men sen...efter att detta godkännande kom från Banverket visade det sig att den entreprenör som hade nyckeln till lokstallet inte var tillgänglig. Via jourtelefonen till ett callcenter i indien kunde man få tag på en ansvarig person i Sverige som kunde låsa upp lokstallet! När lokstallet väl var upplåst visade det sig att tåget var tvunget att genomgå en säkerhetskontroll innan det kunde tas i bruk. Eftersom SJ tycker det är dumt att ha anställd personal som kan utföra säkerhetskontroller på tågmateriel, så är ju naturligtvis detta en tjänst som SJ efter X 2000 som aldrig kom? Vi slapp ifrån med skräcken och ankom så småningom Stockholm mer normalt försenat. Returresan? Tja, den gick ganska bra förutom att en strömledningen revs mellan Karlstad och Kil. När alla var ombord och konduktören visade avgång så saknades bara en man, lokföraren. Han kom tyvärr inte med den buss som sattes in för att köra oss till Kil. Så fick han inte lov att rekvirera en taxi. Således måste bussen köra en extratur, Kil- Karlstad-Kil, bara för att hämta honom! Hur har Sverige hamnat i den här situationen? Jag fick faktiskt frågan av en person jag känner. Till råga på allt hade han även röstat på Fredrik 12

13 Fredrik Reinfeldt Sung. Vår stora sol. Reinfeldt och hans: Arbetarpartiet Nya Moderaterna. Jag svarade honom att Reinfeldt är en duktik politiker. Han har verkligen gjort allt han lovat. Han har inte svikit sina ideér. I hans retorik finns inga klasser och klasskamp. Det finns inga rika eller fattiga. I Reinfeldts retorik finns utvecklingen, utanförskapet ekonomin, forskningen, friheten, skolan och tunnelbanan till Nacka, där många av hans kompisar bor. I Reinfeldts värld avskaffas arbetslösheten genom att försämra A-kassan. Sjukdom avskaffas genom att försämra sjukersättningen. Bostadskön skall avskaffas genom avreglering. Allt detta kan vi kalla för orättfärdig fördelningspolitik. En politik som ökar klassskillnader och ökar spänningen och ofreden i samhället. Moderaterna är stolta över sin revolution, den revolutionära förändringen av det svenska samhället. Men den här gången var det inte folket som gjorde uppror, Tidlig en fredagsmorgen i September møttes fire lærlinger Stein, Magnus, Christoffer og Nicolai, to ledsagere Bjørn og Terje på Gardermoen flyplass. De skulle på lærlingetur til TBT`s verksteder i Stockholm. Terje Borgersen Hovedverneombud Mantena Lodalen Vi skulle se og oppleve en annen bedriftskultur. VD Tomm Bråten tok imot oss på sentralstasjonen i Stockholm. Der møtte vi også fire glade trøndere fra Mantena Marienborg. På denne stasjonen er det perronger i tre høyder. Det er ca 1,2 millioner reisende pr dag. Turen ut til hovedkontoret og komponentverkstedet Blåsut i Hammarby, i nærheten av Globen, gikk selvfølgelig med T-bane. En entusiastisk VD Tomm Bråten fortalte oss fakta om eierstrukturen og oppdraget TBT har i forbindelse med vedlikeholdet av ca 500 tog. Til enhver tid skal 250 være i drift. TBT har 400 ansatte. 150 av disse jobber til daglig ved Blåsut. De resterende 250 ansatte jobber ved de fire vedlikeholdsenhetene : Høgdalen, Rissen, Vellingby og Nyboda. Etter omvisningen i verkstedet på Blåsut, ble vi invitert ut på lunsj sammen med Tom og Petter. Velg selv meny, noe gutta satte pris på. Foto: Terje Borgersen 13 Etter lunsj tok Petter Karlsson oss med til Nyboda vedlikeholds vst. Der hadde de vedlikehold av tre T- banetogtyper. Der så vi blant annet på oppstallingsplassene. Alle togene står oppstallet innendørs om natten. Enten i fjellstaller eller innendørs i store haller. Dette for å unngå tagging og annet hærverk. Alle T-banetogene som TBT har vedlikeholdsansvaret for ble vasket en gang pr døgn. Petter fulgte oss tilbake til Stockholm Central. Trøtte og fornøyde sjekka vi inn på Comfort Hotel Stockholm, med avtale om middag om kvelden på restaurant Drottningshof. Trønderne og vi fra Oslo hadde en hyggelig kveld. Alle gutta møtte til frokost på hotellet i god tid før avreise. Vi kom oss hjem med fly fra Arlanda. En stor takk til TBT (Tomm Bråten og Petter Karlsson), Verkstedsforeninga på Grorud og Mantena. Lærlinger og ledsagere er kjempefornøyde med turopplegget. En herlig gjeng å reise på tur med. Interesserte lærlinger og ledsagere på TBSs verksted i Stockholm

14 Nils Bull, Nestleder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Siden vedtaket om bygging av terminalen på området hvor fotballbanen til JIL Grorud lå, har vi lurt på når arbeidene skulle settes i gang. Dette er nå i gang etter flere år med stillstand. Verkstedarbeider n har snakket med Terje Rikstad, eiendomssjefen i Bama. Han opplyser følgende: Bama bygger nytt sentrallager og administrasjonsbygg på Nyland syd. Det bygges på 32 mål. 10 mål blir nytt hovedkontor for Bama. Resten Foto: Ove Hansen blir kjølelager. 2,5 mål av bygningsmassen blir på 15 meters høyde, resten av bygningene blir mellom 7,5 og 10 meter høye. Planen er å være ferdige tidlig på våren Da blir de eksisterende fem terminalene på Økern og Ulven lagt ned. Etter å ha lest Vinghjulet nr 5/ stopper jeg ved Helsehjørnet. Når det skrives om jernbanedrift og nedsatt hørsel er det ikke til å unngå å ta for seg tida som fulgte etter ca Vi vet at kjelesmeder og andre som betjente vibrasjonsmaskiner hadde et elendig hørselvern. På denne tida startet ei ny epoke for lokomotivpersonalet. Da kom diesellokomotivene inn i vår historie. Det var noe nytt for oss fyrbøtere, -det å sitte rolig under kjøring, det gjorde vi ikke, for mellom hvert stasjonsskift skulle vi ta en kontrollrunde i maskinrommet. Oppgaven var å registrere alt unormalt, og også å tørke av motoren før overlevering til nestemann. Den første tida fikk vi ikke lov å bruke hørselvern. Vår læremester og lokkontrollør, som var vår arbeidsgivers forlengede arm, -forbød oss å bruke hørselvern -for "da kunne vi ikke høre uønskede lyder." Vel var det mye støy i maskinrommet, men spylepumpene var en av de store "synderne". Jeg husker det ble målt 119 db nær disse. Denne utålelige støyen førte til at vi skaffet oss privat hørselvern som bare måtte brukes i dølgsmål, altså uten at overordnede så det. Lokomotivpersonalets foreninger i Trondheim og Hamar så snart problemet, og en langvarig tautrekking med administrasjonen begynte. Det kan nevnes at langt om lenge fikk vi øreklokker m/varetrekk. Det vil føre for langt å nevne alle "kriger" vi deltok i den gangen, også i senere år. For å gjøre en lang historie kort er det rart å tenke på at i maskinrommet på Dl3, hvor vi tilbrakte så mye tid under kjøring der har du i dag ikke lov å oppholde deg. Dessverre har NSB vist begrenset vilje til å hjelpe hørselsskadede fra denne perioden. Flere grupper fortjener å bli nevnt, men la oss holde oss til lokomotivpersonale denne gang. De er blant pionerene innenfor støybekjempelse ved NSB. Tenk om en seriøs politiker eller avdelingsdirektør tok kontakt med Norsk Lokomotivmannsforbund og meddelte at NSB ville gi full økonomisk støtte og bistand til de som har slitt med hørselen relatert til manglende innsikt fra ledelsens 14 Foto: Leif Rennemo Norsk Jernbanemuseum side. Vi vet at problemet har vært en økonomisk belastning for mange. Som hørselsskadet blir det "sosiale mønster" svekket vesentlig for resten av livet. Det tynnes i rekkene nå, men de aller fleste lok.førere vi møter i dag innleder ofte en samtale med: Hva sa du? Hamar 10/7-12 Svein O. Gundersen, Pensjonert lokfører Uten hørselvern i maskinrommet på NOAB

15 Vi har spurt fem medlemmer som tidligere arbeidet i CargoNet om hva som har forandret ved å bli overført til Mantena Bjørn Tore Eriksen, fagarbeider: Så lenge jeg jobber skift merker jeg ikke mye forskjell, men jeg merker litt på lønna. Jeg har de samme lokale lederne og de samme arbeidsoppgavene som før.5 S og lean har riktignok ført til at det har blitt mer ryddig og trivelig rundt oss. Ledelsen i Mantena her på Grorud har jeg alltid hatt ett godt forhold til, men jeg bør vel bli litt mer forsiktig med å slenge med leppa til Stein Skarsbø nå som han har blitt sjefen min. Dag Martinsen, fagarbeider: Ryddighet, rett arbeidsordre til rett tid. Får jeg en hastejobb i dag er det mye bedre orden på papirflyten enn før. Det er også blitt mye lettere å utføre jobber for andre deler av verkstedet samt i kontorfløyen. Nå er de interne grensene to firmaer i mellom borte. Jeg føler også at vernetjenesten fungerer bedre nå som vi er i samme firma. Gunnar Thomassen, fagarbeider: Det har blitt enklere for oss i dieselavdelingen når vi er rundt i landet, for eksempel i Bergen med tilgangen til verkstedet. Som ansatt i Mantena føler vi oss mer akseptert som en del av familien, Cargo- Net hadde jo ingen egne verkstedområder der vi kom. Tonen ute har blitt mer kollegial når vi har Mantena på ryggen. Det er også blitt mye lettere å gå til kolleger med andre kunnskaper enn oss for å få råd. Arne Karl Forsbom, avdelingsleder: Jeg har nok fått noe mer å gjøre og passe på enn tidligere. Lean, 5s og rydding, men det har jo ført til en triveligere arbeidsplass. Det har nok også blitt mer fokus på planlegging enn før. Jeg føler mer trygghet i en bedrift som har fokus på verksteddrift framfor ett vanskelig godsmarked. Jobben jeg gjør er i seg selv den samme som før, men det er satt mer i system hos Mantena, blant annet med kvalitetskontroller og oppfølging. 15 Magnar Wøllo, spesialarbeider: Lønna har blitt litt bedre, men viktigere for meg er at Mantena virker som en trygg arbeidsplass. Det er entydig positivt at togvedlikeholdet i Norge er samlet i en bedrift. Mantena driver jo godt også i Sverige så det tyder på at vi er i en offensiv og dyktig bedrift. Ordet overtallighet håper jeg vi aldri mer får høre her i verkstedet.

16 Returadresse Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Mantena AS Grorud Eilert Smiths vei Oslo Telefon: Takk for den flotte blomsterhilsenen fra Verkstedarbeiderforeningen i anledning min 70-årsdag. Hilsen Harald Rinden Hjertelig takk for oppmerksomheten jeg fikk på min 70-årsdag Hilsen Bjørn Solberg Tusen takk for blomsterhilsen på min 80-årsdag. Rolf Høgvold Takk for oppmerksomheten på min 80-årsdag. Knut O. Søgård Tusen takk for blomsterhilsen til min 85-årsdag. Det er godt vi gamle ikke er glemt. Hilsen Erling Christensen Tusen takk til Mantena Lodalen for gave og blomster jeg fikk til min 60-årsdag. Vennlig hilsen Arild Follinglo Takker for all oppmerksomhet og gaver ved min avgang. Hilsen Knut Nilsen Takk for hyggelig hilsen i anledning min 60-årsdag! Med vennlig hilsen Per Lillegård Hjertelig takk for all oppmerksomhet og hyggelige hilsener i forbindelse med min 60-årsdag. Glenn Rygh Hjertelig takk for blomsterhilsen på min 90-årdag. Hilsen Harald Knutsen Tusen takk til verkstedarbeiderforeningen og alle kolleger i lokavdelingen for gaver jeg fikk på min 60-årsdag og ved min avgang. Hilsen Ole Enok Hagen I anledning 80-årsdagen min: takk for oppmerksomheten! Hjertelig hilsen Ole Johnsen Tusen takk for blomstene jeg fikk til min 80-årsdag. Hilsen Knut Kleven Takk til Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo v/velferdskomiteen, Mantena Grorud og avdeling 3843 for gaver og oppmerksomhet ved min 60-årsdag. Hilsen Svein Myhr Hjertelig takk for blomsterhilsen jeg fikk på min 70-årsdag. Sigbjørn Leonardsen Hjertelig takk for oppmerksomheten til min 70-årsdag. Jan Erik Myrvold Tusen takk til Verkstedarbeiderforeningen for blomst på min 80- årsdag. Arne Kinnsbekken Hjertelig takk for all oppmerksomhet og gaver ved min avgang. Hilsen Jens Hagen Takk for oppmerksomheten ved min 80-årsdag. Hilsen Trygve Berget Stor takk for oppmerksomheten på min 80-årsdag. Bjørn Toverud Takk for vennlig deltagelse ved Gunnar Karl Eriksens bortgang. Hilsen Steinar Eriksen m/fam, Anne K. Haugen m/fam, Bjørg Ønsker du å sette inn takkeannonse? Ring foreningskontoret på 16 tlf Eller send oss et kort. Annonsen koster ingen ting.