MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/11 11/110 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE

Transkript

1 Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Hamnvik Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Idè prosjektet v/erik H. Melby MØTEINNKALLING Bård Michalsen redaktør i Harstad Tidende SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/11 11/110 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE /11 11/111 REFERATER TIL MØTE /11 11/77 SATSER FOR ØKONOMISK STØNAD TIL LIVSOPPHOLD (SOSIALHJELP) I IBESTAD KOMMUNE 4/11 10/557 SALG AV "VERKSTEDSEKSJONEN" TILHØRENDE IBESTAD KOMPETANSESENTER 5/11 11/6 SØKNAD OM Å KJØPE TILLEGGSPARSELL I BUSSEVIKA 6/11 11/81 BUDSJETTREGULERING NR 1/2011 7/11 10/303 BOSETTING AV FLERE ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER

2 8/11 10/208 SØKNAD OM GARANTI FOR LÅN - IBESTAD EIENDOM AS 9/11 11/113 IBESTAD KULTURHUS KONTROLL AV PROSJEKTET "UTBYGGING AV IBESTAD KULTURHUS" 10/11 09/517 ÅRNES BOLIGFELT - TOMTER/OPPARBEIDELSE (A) 11/11 09/517 ÅRNES BOLIGFELT - TOMTER/OPPARBEIDELSE (B) 12/11 09/517 ÅRNES BOLIGFELT - TOMTER/OPPARBEIDELSE (C) 13/11 10/679 ETABLERING AV FRILUFTSRÅD FOR KOMMUNENE I SØR-TROMS 14/11 10/680 STRATEGIPLAN FOR SØR-TROMS REGIONRÅD SØR-TROMS 2020 Hamnvik, Marit Johansen ordfører

3 Sak 1/11 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Saksbehandler: Bjørg Frantzen Steen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/110 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/11 Kommunestyre Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte godkjennes. Vedlegg: Protokoll fra møte foreligger til godkjenning. Saksutredning: Side 3 av 54

4 Sak 2/11 REFERATER TIL MØTE Saksbehandler: Bjørg Frantzen Steen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/111 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/11 Kommunestyre Rådmannens innstilling: Referatene tas til orientering. Vedlegg: 1. Protokoll fra møte i Ibestad formannskap Protokoll fra møte i Ibestad formannskap Protokoll fra møte i Ibestad formannskap Protokoll fra møte i Ibestad formannskap Sak 37/11, vedtak i Ibestad formannskap IBESTAD GOLFKLUBB GARANTI FOR SPILLEMIDLER 6. Rapport Astafjordprosjektet fase III 7. Brev angående Renovasjonsavgift for fritidsbebyggelse i Ibestad kommune, datert og Kontrollrapport 2010 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Ibestad kommune, datert Saksutredning: Side 4 av 54

5 Sak 3/11 SATSER FOR ØKONOMISK STØNAD TIL LIVSOPPHOLD (SOSIALHJELP) I IBESTAD KOMMUNE Saksbehandler: Eli Skog Arkiv: F01 Arkivsaksnr.: 11/77 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/11 Formannskap /11 Kommunestyre Rådmannens innstilling: Ibestad kommune legger til grunn Statlige veiledende retningslinjer for utmåling av økonomisk stønad til livsopphold ved beregning av økonomisk stønad til livsopphold. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 36/11 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Ibestad kommune legger til grunn Statlige veiledende retningslinjer for utmåling av økonomisk stønad til livsopphold ved beregning av økonomisk stønad til livsopphold. Vedlegg: Saksutredning: Gjennom lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen har kommunen ansvar for å bedre levekårene for vanskeligstilte. Kommunen skal bl.a. fremme sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet og bidra til sosial og økonomisk trygghet. I dette plikter kommunen også å sørge for at det gis forsvarlige tjenester, heri også forsvarlig stønad til livsopphold. Tidligere erfaringer viste at det var stor forskjell på stønadsnivået i ulike kommuner og at det var ulik praksis på hva som skal regnes som inntekt. På denne bakgrunn ga sosial- og helsedepartementet 13.februar 2001 rettledende retningslinjer for utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Retningslinjene er omtalt i rundskriv I-34/2001. Ny lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen trådte i kraft fra 1. januar Reglene om økonomisk stønad til livsopphold er videreført med samme innhold som sosialtjenesteloven, og rundskriv I 34/2001. Retningslinjene sier også hvilke utgifter som skal legges til grunn ved beregning av stønad. Loven understreker likevel at det skal foretas en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle ved beregning av stønad, jf. 18 i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Satsene i statlige veiledende retningslinjer må derfor ses på som veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves. Side 5 av 54

6 Sak 3/11 Veiledende retningslinjer fra staten har vært prisjustert i 2002, 2004, 2006, 2007, 2008, 2009 og Satsene for livsopphold til barn ble i 2002 hevet utover prisstigningen. Videre ble satsene i 2007 og 2009 hevet med 5 prosent utover prisstigningen. Satsene for 2010 og 2011 er prisjustert i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i nasjonalbudsjettet for 2010 og 2011, hhv. 1,8 % og 1,75 %. Når det gjelder satser for utmåling av økonomisk stønad (sosialhjelp) i Ibestad har kommunestyret, i møte , gjort følgende vedtak: Ibestad kommune slutter seg til de statlige retningslinjer for utmåling av sosialhjelp Ibestad kommune beholder nåværende sats for enslige Sosialtjenesten har rett og plikt til fortsatt å bruke skjønn ved utmåling av sosialhjelp. Alle alminnelige inntektsformer, inkludert barnetrygd, bidrag og kontantstøtte skal tas med i beregningen ved utmåling av sosialstøtte. Bakgrunn for at kommunestyret har vedtatt egen sats for enslige er at på tidspunkt for behandling av saken hadde Ibestad kommune høyere sats for enslige enn sats som var anbefalt fra staten. Sats for enslig i Ibestad kommune var kr 4.140, mens veiledende sats fra staten var kr Etter at NAV kontoret ble etablert ser vi at det er utviklet praksis, uvisst hvor lenge, ved at stønad, også til enslige, beregnes etter veiledende retningslinjer fra staten. Sats for enslig i Ibestad kommune har ikke vært justert etter kommunestyrets vedtak og er dermed fortsatt kr 4.140, mens veiledende sats fra staten er kr fra 1. januar Rådmannens vurdering: Det er fortsatt opp til hver enkelt kommune å bestemme stønadsnivået Etter at staten ga veiledende retningslinjer for beregning av økonomisk stønad har stadig flere kommuner vedtatt at veiledende retningslinjer skal legges til grunn for beregning av stønad. I Troms fylke følger alle kommuner, med unntak av Ibestad kommune, statens veiledende retningslinjer. Ibestad kommune har hatt veiledende normer for stønad til livsopphold i mange år. Men forut for kommunestyrevedtak var siste justering Det vil si at ved å vedta egne satser for økonomisk stønad er det risiko for at satsene ikke blir justert fordi saken ikke blir tatt opp til årlig vurdering. Innbyggerne i Ibestad får dermed utbetalt lavere stønad til livsopphold enn øvrige innbyggere i fylket. Ibestad kommune kan velge å fortsatt ha egne satser for stønad til livsopphold for enslige, og også for ektepar/samboere, person i bofellesskap og barn. Men det forutsetter at satsene må tas opp til vurdering og eventuell justering hver år. En konsekvens av å beholde egne satser, som er lavere enn statens satser, vil være at kommunen ikke vil få medhold fra Fylkesmannen i Troms i klagesaker. Ved å vedta statlige veiledende retningslinjer for utmåling av økonomisk stønad til livsopphold vil satsene følge statlig justeringer av satsene og det er da ikke nødvendig for kommunen å Side 6 av 54

7 Sak 3/11 foreta årlig vurdering. Samtidig sikres likebehandling, slik at innbyggerne i Ibestad får samme grunnlag for beregning av økonomisk stønad til livsopphold som innbyggerne i fylket og landet for øvrig. Vedtaket får ingen økonomiske konsekvenser for kommunen ut fra den praksis som har vært. Side 7 av 54

8 Sak 4/11 SALG AV "VERKSTEDSEKSJONEN" TILHØRENDE IBESTAD KOMPETANSESENTER Saksbehandler: Helge Høve Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 10/557 Saksnr.: Utvalg Møtedato 22/11 Formannskap /11 Formannskap /11 Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Ibestad kommunestyre vedtar å selge verkstedseksjonen ved Ibestad kompetansesenter til ASVO Ibestad AS til takstpris. 2. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre salget. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 22/11 Behandling: Saken utsettes. Vedtak: Saken utsettes Behandling/vedtak i Formannskap den sak 32/11 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Ibestad kommunestyre vedtar å selge verkstedseksjonen ved Ibestad kompetansesenter til ASVO Ibestad AS til takstpris. 2. Rådmannen får fullmakt til å gjennomføre salget. Side 8 av 54

9 Sak 4/11 Vedlegg: 1. Brev av fra ASVO Ibestad AS Saksutredning: ASVO Ibestad AS ønsker å kjøpe verkstedseksjonen der de i dag driver vaskeri. Bygningsmassen utgjør ca 380 m2. Bedriften betaler i dag en husleie på kroner pr. år. I tillegg har kommunen hatt ansvaret for vintervedlikeholdet i området. Jeg har stor forståelse for at bedriften vil kjøpe bygningen der de har investert og installert maskiner og foretatt bygningsmessige tilpassninger. Når bedriften i tillegg er 100% eid av Ibestad kommune, ser jeg ikke noen hinder for at bygningsmassen blir solgt. Det er imidlertid noen forhold som må avklares ved et salg. For det første ligger det et tilfluktsrom inne i det arealet som kjøpes. Rådmannen har vært i kontakt med Sivilforsvaret om tilfluktsrommet. Sivilforsvaret svarer at det er kurant å selge en bygning som inneholder tilfluktsrom med da går ansvaret for vedlikehold, utstyr og kontroll over på ny eier. Sivilforsvaret ser gjerne at tilfluktsrom blir brukt slik at det dermed vedlikeholdes. ASVO Ibestad er gjort kjent med Sivilforsvarets krav om vedlikehold og har samtykket i å overta bygget med dette vilkår. Inntak for strøm og data til hele bygningen skjer i det areal som ønskes kjøp, noe som betyr at kommunen må sikre seg adgang til dette samt ventilasjonsanlegg (kompressor). Dette er forhold som vil bli regulert i en kontrakt. Det er også et vaskerom i det aktuelle areal som brukes av kommunens rengjøringspersonell. Det må også finnes en løsning for dette. Salget vil omfatte en passende tomt rund bygningen og adgang til bygningen over kommunens eiendom. Eiendommen bør selges til takstpris. Side 9 av 54

10 Sak 5/11 SØKNAD OM Å KJØPE TILLEGGSPARSELL I BUSSEVIKA Saksbehandler: Johan-Harald Gamnes Arkiv: G/BNR 107/41 Arkivsaksnr.: 11/6 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/11 Formannskap /11 Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet vedtar å selge et areal på ca 3,5 da til A.Paulsen& Sønner AS. 2. Rådmann får fullmakt til å forhandle om salg og inngå avtale om pris og betingelser. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 13/11 Behandling: Omforent tillegg til pkt 1: Arealet skal skjermes for innsyn mot veg etter nærmere avtale mellom partene. Rådmannens innstilling med omforent tillegg ble enstemmig vedtatt Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Formannskapet vedtar å selge et areal på ca 3,5 da til A.Paulsen& Sønner AS. Arealet skal skjermes for innsyn mot veg etter nærmere avtale mellom partene. 2. Rådmann får fullmakt til å forhandle om salg og inngå avtale om pris og betingelser. Vedlegg: Søknad med kart Saksutredning: A.Paulsen& Sønner AS har søkt om å få kjøpe parsell fra eiendommen gnr107 bnr41 i Bussevika, som Ibestad kommune eier. Parsellen som ønskes kjøpt har et areal på ca 3,5 da. Ut fra beliggenhet og utforming av parsellen, så ligger denne uhensiktsmessig til i forhold til utnyttelse, da den ligger avskåret fra resten av eiendommen gnr 107 bnr 41.Ibestad kommune benytter ikke eiendommen i dag. A.Paulsen& Sønner AS har oppgitt at det omsøkte areal vil bli benyttet til lager av grus, pukk og containere. Rådmannen tilrår at det forhandles om pris og betingelser. Side 10 av 54

11 Sak 6/11 BUDSJETTREGULERING NR 1/2011 Saksbehandler: Helge Høve Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 11/81 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/11 Formannskap /11 Kommunestyre Rådmannens innstilling: 1. Ibestad kommunestyre vedtar at det skal være felles styrer for barnehagene i Hamnvik og Ånstad. 2. Ibestad kommunestyre vedtar følgende rammeendringer: Rådmann økt inntekt kr Oppvekst - redusert utgift PRO - økt inntekt Helse - redusert utgift PNU - redusert utgift Disponeres til: Rådmann/oppvekst - inntektstap nedlegging asylmottak kr Rådmann -tiltak arkiv NAV -krisesenter PRO -aktivitør/støttekontakter Felles finanser -dekning underskudd Behandling/vedtak i Formannskap den sak 38/11 Behandling: Rådmannens innstilling falt med 3 mot 3 stemmer (Marit Johansen, Agnes Normann og Janne Helgesen stemte imot). Formannskapets innstilling til kommunestyret: Uten innstilling. Side 11 av 54

12 Sak 6/11 Vedlegg: Ingen Saksutredning: 1. Budsjett 2011 Budsjett 2011 ble vedtatt blant annet ved at dekning for å opprettholde aktivitørstilling og støttekontakter ble henvist til dekning i første budsjettregulering. I tillegg blir asylmottaket nedlagt fra For å oppnå en formell balanse i budsjettet må følgende utgifter/inntektstap dekkes inn: Inntektstap nedlegging av asylmottak (ca) kr Manglende dekning til krisesentertiltak, Jfr. k.styresak 71/ Budsjettvedtaket o Opprettholde aktivitørstilling o Opprettholde støttekontakter I tillegg må vi budsjettere med dekning av underskudd fra 2009 på kr, jfr. det som er skrevet under pkt. 2. Jeg bruker betegnelsen formell balanse og henviser til regnskapsresultatet for 2010 da det er grunn til å anta at drar med oss et merforbruk til Rådmannen kan ikke unnlate å nevne at i 2012 blir det en ytterligere reduksjon på ca kr da vi får helårsvirkning av nedlegging av asylmottaket. Jeg vil også henvise til det som står i økonomiplan om endring av inntektssystemet: Ibestad kommune er den kommunen i landet som taper forholdsvis mest på omlegging av inntektssystemet. Inntektstapet utgjør ca 3,1 mill. kr. Tapet vil slå sterkere inn fra 2012 enn i Som om ikke dette var nok så har Statsarkivet hatt ettersyn på kommunens arkiv og arkivsystem. Kommunen har fått flere pålegg både i form av nye og bedre rutiner og fysisk forbedring av arkivene. Her er det etterslep og pålegg helt tilbake fra 1992 som ikke er fulgt opp. Det vil ikke være mulig å lukke påleggene uten at det bevilges ressurser både til personell og til fysisk ombygging/tilrettelegging av fjernarkiv. For å ha noen mulighet til å lukke avvikene foreslår jeg at det bevilges kr til kjøp av tjenester. Beløpet er et foreløpig anslag og kan være for lite. I tillegg må et bevilges et beløp over investeringsbudsjettet for bygningsmessige tiltak i arkivene. Dette vil jeg komme tilbake til i en senere sak. Det har vært en større utfordring enn ventet å redusere antall sykehjemsplasser med 2 til 34. Hittil i år har antall plasser variert mellom 34 og 38 uten at det har medført vesentlig merforbruk. Vi må likevel forsøke en periode til før målet gis opp. Dersom målet på 34 plasser ikke nås vil det medføre utgifter i form av at ekstra personell må settes inn. Til sammen er det behov for å dekke merutgifter/mindreinntekter på kroner. Side 12 av 54

13 Sak 6/11 2. Regnskap 2010 Regnskapet er enda ikke formelt godkjent av revisor så jeg må ta forbehold om det. Regnskapet viser et regnskapsmessig underskudd på kr. I tilegg er det imidlertid en del regnskapsmessige transaksjoner som forbedrer regnskapsresultatet i betydelig grad. Etter rådmannens mening må følgende tas med for å få fram det reelle resultatet: Regnskapsmessig underskudd kr Inntektsføring av momskompensasjon fra Investering (inntektsføring av momskompensasjon faller gradvis bort fra 2010) Inntektsføring premieavvik pensjon (må dekkes i 2011) Integreringstilskudd enslige mindreårige flyktninger (tilskudd for et helt år) Det betyr at det reelle underskudd er ca 3 mill. kr. I tillegg betalte kommunen minsteavdrag på lån som er ca 2 mill. kr mindre enn opprinnelige avdragsplan, men i tråd med minsteavdragsbestemmelsene. Utfordringen er at dette merforbruk drar vi med oss til 2011 dersom ikke tiltak blir satt i verk. En del tiltak er iverksatt, blant annet: Anbud pensjon Anbud skade og personforsikring Flere nye innkjøpsavtaler Avtale energi (35 øre pr kwh for 50% av leveransen/50% flytende) Andre tiltak i budsjettet, blant annet besparelse gatelys Da regnskapsresultatet viste underskudd, så kunne vi ikke å dekke underskuddet på kr fra 2009 fra et disposisjonsfond som forutsatt. Det betyr at dette underskudd må dekkes i regnskapet for Det må budsjetteres inn, hvis ikke risikerer vi å havne på ROBEK-lista ganske snart. 3. Tiltak Rådmannen har siden 2009 påpekt at Ibestad kommune har et for høyt driftsnivå og at enten måtte utgiftene reduseres eller så måtte inntektene økes. Rådmannen har blant annet foreslått følgende tiltak som ikke er blitt vedtatt: Ny skole- og barnehagestruktur Innføring av eiendomsskatt Mindre tiltak som: o Nedlegging av aktivitørstillinger o Nedlegging av støttekontaktstillinger o Delvis slukking av gatelys. Rådmannen kan ikke forslå tiltak som kommunestyret nylig har forkastet. Eventuelle forslag må i så fall komme fra kommunestyret selv. Side 13 av 54

14 Sak 6/11 Jeg vil ikke legge skjul på at det er en krevende oppgave å finne nye tiltak. Jeg har sammen med seksjonslederne kommet fram til å foreslå følgende tiltak for å få en formell balanse: 3.1. Rådmann - konsesjonskraft Ibestad kommune tar ut konsesjonskraft fra Forsåkraftverkene og selger konsesjonskraften tilbake til Hålogaland Kraft. Prisen på konsesjonskraften følger spotprisen. Hittil har spotprisen vært svært høy øre pr kwh. Det er grunn til å tro at prisen fortsatt blir høy og da vi tar ut mest konsesjonskraft i vinterhalvåret vil vi dersom vi forutsetter en snittpris på ca 43 øre kunne øke inntekt fra salg av konsesjonskraft med kr til kr i Oppvekst endring barnehageorganisering Rådmannen vil legge fram til drøfting 3 alternativer til endring av barnehageorganisering i forhold til dagens situasjon: A. Struktur med felles styrer og fortsatt 4 avdelinger B. Struktur med felles styrer og 3 avdelinger i Hamnvik. C. Struktur med felles styrer og 2 avdelinger i Hamnvik og 1 avdeling på Ånstad. Bemanning i henhold til barnehageloven. Alle barnehager har en styrer med minst 35% administrasjonstid. I Ibestad beregner vi ca. 33% administrasjonstid pr. avdeling. Hver avdeling skal ha 1 pedagogisk leder og 2 assistenter. Det er plass til 18 barn/plasser i hver avdeling. Barn under 3 år beregnes som 2 barn/plasser inntil det året de fyller 3 år jfr. barnehageloven. Vi har i dag: 1 styrer med 100% administrasjonstid (3 avd.), 2 pedagogiske ledere med førskolelærerutdanning og 1 ped. leder med barnevernsfaglig bakgrunn mangler dermed 1 pedagogisk leder. En av de ped.lederne som er i Ånstad barnehage har en adm.tid på 33%. ca 7,5 årsverk fast tilsatte assistenter. ca 2,5 årsverk med assistentvikarer Plassbehov og antall barn: Hamnvik barnehage har 18 x 3 plasser= 54 plasser. Pr. dato er det 48 plasser opptatt av barn. Dvs. en ledighet på 6 plasser. Ånstad barnehage har 18 plasser, og pr dato er det 12 plasser opptatt. Dvs. en ledighet på 6 plasser. Totalt 12 plasser ledig. Rådmannens vurderinger: I og med at det i inneværende barnehageår kun er en ledighet på totalt 12 barnehageplasser, så vil det ikke være aktuelt å vurdere punktene B og C, da dette ville innebære oppsigelse av plasser. Det er beregnet at ytterligere 8 plasser blir ledig fra høsten i og med at 6 åringene går over i skolen. Det er imidlertid allerede nå tildelt plass til 2 barn under 3 år som opptar 4 plasser. Prognosene for neste barnehageår tilsier at det vil bli ca.16 plasser ledig. Dette tallet er ikke tilstrekkelig til at ei avdeling legges ned (min 18 plasser). Dermed ser det ut til at for å Side 14 av 54

15 Sak 6/11 unngå at plasser blir sagt opp samt at det kan tildeles barnehageplass på dagen, så ansees løsningene etter punktene B og C uaktuelle også neste barnehageår. Den eneste alternative løsningen vil da kunne være alternativ A. Denne løsningen vil innebære en besparelse ved å redusere adm.ress. på 33% som nå er tillagt ped. leder i Ånstad barnehage - ca kr. Rådmannen anser ikke dette for å endre barnehagestrukturen og vil derfor forslå at det blir en felles styrer for Hamnvik barnehage og Ånstad barnehage fra neste barnehageår. Besparelsen blir dermed kr i Oppvekst - spesialundervisning Utgiftene til spesialundervisningen Andørja Montessoriskole kan reduseres med kr sett på bakgrunn av ressurstildelingene Oppvekst - tilskudd til SFO/barnehage Budsjettposten er beregnet til hjelp for foreldre for å få dekket plass i barnehage/sfo eller andre støttetiltak til det beste for barnet. Kommunen vil praktisere mer prinsippet spleiselag når det gjelder dekning av slike hjelpetiltak. Tanken med spleiselag er at foresatte skal betale en del av nevnte utgifter. En slik ordning i tillegg til reduserte tiltak vil kunne gi en innsparing på kr Oppvekst reduksjon kulturmidler Kulturmidler er ikke lovpålagt og jeg foreslår å redusere samlede kulturmidler fra kroner til kr PRO - vederlag beboere på sykehjemmet Regnskapet for 2010 viser merinntekt som medfører at inntektsposten kan økes med kroner. Det er da tatt hensyn til redusert plasser til 34. Dette betyr ingen økning av betalingssatsene som fastsettes av staten Helse - besparelse drift bil Legebilen ble i fjor kjøpt etter utløp av leasingperiode. Dette medfører lavere utgifter dersom vi unngår eks. motorhavari. Biler er i bra strand og utgiftene kan reduseres med kroner Helse ny legedekning Fra 1. januar 2011 er det ansatt kommuneoverlege og vi arbeider med å rekruttere kommunelege 2. Dersom vi lykkes med det vil det medføre betydelig besparelser i form av vikarleger og bruk av vikarbyrå. Kommuneoverlege har anslått besparelsen til minst kr. Det er likevel en betydelig grad av usikkerhet med denne besparelse PNU kommunale veier Jeg foreslår å redusere sommervedlikehold på kommunale veger med kr til Det betyr at det blir svært redusert sommervedlikehold på de kommunale veier. 4. Oppsummering/konklusjon Som det framgår er de økte utgifter/reduserte inntekter langt sikrere enn dekningen. Flere av de foreslåtte dekninger er høyst usikre og kan vise seg ikke å være reelle. Side 15 av 54

16 Sak 6/11 Regnskap 2010 er nettopp ferdig og seksjonslederne har ikke fått tid til å analysere hva det betyr for driften i Vi må i den sammenheng ta med at budsjettforslaget i utgangspunktet er sterkt presset. Selv om det er inngått avtale om strømleveranse kan det likevel ligge an til merforbruk. Bare det faktum at det har vært en meget kald vinter hittil øker forbruket sterkt. I fjor var merforbruket på strøm på over 1,5 mill. kr. Rådmannen vil snart legge fram en status- og budsjettkontroll som vil gi en del svar på hvor realistisk budsjettet er. Faktorer som at vi har et underskudd fra 2010 å dekke, reduserte inntekter gjennom endringer i inntektssystemet, regnskapsresultat 2010, redusert avdragsbetaling gjør at det ikke vil være tilstrekkelig tiltak for å oppnå budsjettbalanse som foreslås i denne sak. Rådmannen har tidligere ved flere anledninger uttalt at vi må redusere driftsnivået/øke inntektene med 3 4 mill. kroner. Jeg vil på samme måte som ved innledninga til budsjettbehandlinga i kommunestyret henvise til analysefirma Econ sin analyse av 5 kommuner i Vesterålen som over lang tid har vært på ROBEK-lista på grunn av økonomisk ubalanse. Econ illustrerer situasjonen slik i en artikkel: Forestill deg at du er ute på en fjelltur og får gnagsår opp den første bakken. Vil du vente med å finne fram gnagsårplasteret? For å unngå at gnagsåret ender opp i en kronisk betennelse må det handles raskt. Dette gjelder også i kommuner i økonomisk ubalanse. Dessverre er ansvarsfraskrivelse en for vanlig holdning blant lokalpolitikere, spesielt i kommuner som er oppført i ROBEK-registeret. En vedvarende økonomisk ubalanse innebærer oppbygging av framtidig gjeldsforpliktelse. Dette bidrar til at den økonomiske handlefriheten avtar over tid og det oppstår en destruktiv runddans der taperne er bestemor på pleiehjemmet og barna på skolebenken. Side 16 av 54

17 Sak 7/11 BOSETTING AV FLERE ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Saksbehandler: Helge Høve Arkiv: F31 Arkivsaksnr.: 10/303 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/11 Formannskap /11 Kommunestyre Rådmannens innstilling: Ibestad kommune bosetter ikke flere EN flyktninger i Behandling/vedtak i Formannskap den sak 34/11 Behandling: Forslag fra Arne Ekman: Ibestad kommune bosetter foreløpig ikke flere EM flyktninger. Forslag ble vedtatt med 3 mot 3 stemmer (ordfører, Arne Ekman og Janne Helgesen stemte for forslaget). Forslag fra Dag Brustind: 2. Formannskapet inviterer eier og daglig ledelse ved Ibestad mottak til dialog om fremtidig drift ved Ibestad Mottak. Vedtatt med 4 mot 2 stemmer. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Ibestad kommune bosetter foreløpig ikke flere EM flyktninger. 2. Formannskapet inviterer eier og daglig ledelse ved Ibestad mottak til dialog om fremtidig drift ved Ibestad Mottak. Vedlegg: Ingen Saksutredning: Innledning Eier og daglig ledelse ved Ibestad Mottak har tatt kontakt med rådmannen for å finne muligheter for å beholde arbeidsplassene som blir borte når asylmottaket legges ned fra 1. juni. Innspillet går ut på å bosette flere enslige mindreårige enn de 13 kommunestyret har vedtatt og da i privat regi. Dersom dette blir aktuelt, kan det dannes et nytt driftsselskap som kan eies av GTP Mottak AS og ansatte. Det kan være aktuelt å leie lokaler av kommunen der asylmottaket Side 17 av 54

18 Sak 7/11 er nå, men dette er ikke avklart. Motivet for henvendelsen er å bevare arbeidsplasser. Det er nå 16 ansatte i hele og mindre stillinger ved Ibestad Mottak til sammen 13 årsverk som mister jobben når mottaket legges ned. Av disse er det kun en som pendler til kommunen. 7-8 av de ansatte har ikke jobb å gå til når mottaket stenges. For å svare på henvendelse må kommunestyret ta stilling til om Ibestad kommune skal bosette flere enslige mindreårige flyktninger. Blir svaret nei så er dette ikke aktuelt. Dersom kommunestyret svarer ja må kommunen bestemme om bosettinga skal skje i kommunalt eller privat regi. Bosetting av flere enslige mindreårige (EM) flyktninger Kommunestyret har vedtatt å bosette inntil 13 enslige EM flyktninger. Hittil er 3 bosatt (det kommer snart 3-4 til) og det er ansatt personale for å følge disse opp. Disse skal bo i et bofellesskap ved at Doktorgården blir ombygd til formålet. Inntil ombygginga er ferdig må kommunen leie hus til de bosatte. Det er ansatt 12 personer i bofellesskapet (ca 10 årsverk). Det er all grunn til å anta at det vil komme henvendelse fra IMDi om bosetting av flere EM flyktninger. Den beste erfaring for å vurdere ytterligere bosetting vil være erfaring fra de som allerede er bosatt. Derfor burde kommunen ha erfaring over en viss tid kanskje 1 til 2 år før vi tok stilling til å bosette flere. Basert på denne henvendelse må kommunen ta stilling til ytterligere bosetting før vi har fått særlig erfaring med bosetting. Det er alltid vanskelig å ta stilling til en sak med lite erfaringsgrunnlag da kan avgjørelsen bli feil. På den annen side vil ytterligere bosetting av EM flyktninger gi flere arbeidsplasser. Kommunal eller privat drift av EM bosetting I motsetting til asylmottak er det kommunen som bosetter EM flyktninger. Det er imidlertid ikke noe formelle hinder for at kommunen inngår avtale med en privat aktør om å stå for deler av bosettinga. Kommunen må under alle omstendigheter ha ansvaret for alt som ligger til barnevernet og skole. Det private selskapet vil ha arbeidsgiveransvar for de ansatte og ha ansvar for botrening, tilpassning til samfunnet og tilsyn. En avtale om drift av bosetting med en privat aktør vil være ganske komplisert både fordi det er mange forskjellige tilskuddsordninger og kommunen må uansett ha ansvar for deler av bosettinga. Rådmannen er kjent med at Tromsø kommune forsøkte å inngå avtale med en privat aktør om bosetting, men at forhandlingene strandet på uenighet om økonomiske forhold. Det er imidlertid noen større bykommuner som har inngått avtale med private om fosterhjem og institusjonsplasser for EM. Bosetting av EM flyktninger både i et kommunalt mottak og i et privat mottak vil kunne medføre en viss form for dobbeltadministrasjon. Dersom det blir aktuelt med å bosette EM i et privat bofellesskap og dermed kjøpe tjenester, må kommunen følge Lov om offentlige anskaffelser. Det vil bety at kommunen ikke kan velge leverandør ut fra lokal tilknytning. En slik anbudsrunde kan medføre at hvilket som helst selskap kan få anbudet. Det er flere private aktører på banen som allerede har tilbydd sine tjenester for kommunen. Bosetting av flere EM flyktninger vil trolig medføre at Ibestad kommune må øke stillingsressursen ved barnevernet. Side 18 av 54

19 Sak 7/11 Rådmannens vurdering Formelt sett kunne saken kun ha dreiet seg om spørsmålet om å bosette flere EM flyktninger nå, men et ja til å bosette flere ville medført at vi også måtte ta stilling til en privat drift av bosetting. Jeg har derfor også utredet privat drift. Asylmottaket i Ibestad har fått de aller beste skyssmål fra flere hold eks. UDI og politiet. Både eiere og ansatte har klart å løse oppgaven med å etablere et mottak på kort tid og få til en god drift. De ansatte har opparbeidet seg en betydelig kompetanse i arbeid med EM flyktninger som kan være verdigfull eks. bosetting av flyktninger. Det er også fullt mulig å bosette flere EM flyktninger i det kommunale bofellesskapet. Saken dreier seg derfor om vi skal bosette flere EM flyktninger som gir flere arbeidsplasser eks. til de som blir arbeidsledige når asylmottaket legges ned. Arbeidsplassene kan komme i privat aller kommunal regi. Ibestad kommunestyre har vært offensiv gjennom å legge til rette for oppretting av asylmottak og bosetting av EM flyktninger. Derfor kan det ligge til rette for en fortsatt offensiv holdning ved å bosette flere EM flyktninger. Det er gode argumenter for å bosette flere EM flyktninger, men som en samlet vurdering vil jeg tilrå at kommunen på nåværende tidspunkt ikke bosetter flere EM flyktninger før vi har fått mer erfaring med driften. Skikkelig erfaring får vi ikke før vi tar i bruk Doktorgården og får erfaring med drift og økonomi. Side 19 av 54

20 Sak 8/11 SØKNAD OM GARANTI FOR LÅN - IBESTAD EIENDOM AS Saksbehandler: Helge Høve Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 10/208 Saksnr.: Utvalg Møtedato 23/11 Formannskap /11 Formannskap /11 Kommunestyre Rådmannens innstilling: Ibestad kommune stiller selvskyldnerkausjon for et lån på inntil 8 mill. kroner til Ibestad Eiendom AS med tillegg av 10 % av den til enhver gjenstående hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet som nedbetales over 30 år. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 23/11 Behandling: Saken utsettes. Vedtak: Saken utsettes. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 33/11 Behandling: Rådmannen endret innstilling slik at garantien økes til 20 mill. kr som omsøkt fra Ibestad Eiendom. Rådmannens endrede innstilling vedtatt enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Ibestad kommune stiller selvskyldnerkausjon for et lån på inntil 20 mill. kroner til Ibestad Eiendom AS med tillegg av 10 % av den til enhver gjenstående hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet som nedbetales over 30 år. Side 20 av 54

21 Sak 8/11 Vedlegg: 1. Søknad av 7. februar Saksutredning: Ibestad Eiendom søker i brev av om garanti for låneopptak på inntil 20 mill. kr for oppføring av 10 boligenheter, jfr. vedlegg. Det er svært positivt at Ibestad Eiendom starter bygging av flere boliger. Rådmannen har registrert at flere boliger i kommunen er omsatt og tatt i bruk. I Hamnvik-området er det svært lite boliger til leie. Kommunen har rekruttert og skal rekruttere flere nye medarbeidere som kan ha behov for bolig. I forbindelse med etablering av bofellesskap for mindreårige flyktninger er det ansatt mange nye medarbeidere som kan flytte til kommunen. Kommunen må ha ledige boliger både for å kunne rekruttere nye medarbeidere og får å få vekst i befolkninga. Så lenge boligmarkedet ikke fungerer ved at boligprisen på nybygg synker kraftig straks boligen er ferdig, må kommunen gjennom Ibestad Eiendom være en aktiv aktør for å sikre tilstrekkelig antall boliger gjennom å ha et antall attraktive boliger for utleie. Ibestad Eiendom har ved årsskiftet en langsiktig gjeld på vel 8,6 mill. kroner. Bedriften disponerer 44 boenheter for utleie og 43 er utleid pr. i dag. Ibestad Eiendom opplyser at husleien i de nye boligene foreløpig er stipulert til kr for de minste og kr pr. måned for de største. Rådmannen har ikke oversikt over det generelle behov for boliger. Når det gjelder kommunalt ansatte, er det allerede et behov som ikke er dekket, og det er all grunn til å anta at det vil være et behov den nærmeste tida også. Ut fra det behovet rådmann har registrert, er det behov for boliger i Hamnvik-området. I forbindelse med at Doktorgården ombygges til bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger mister vi flere boenheter i Hamnvik. Rådmannen arbeider for øvrig med en sak om boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet der Husbanken gir betydelige tilskudd. Men slike boliger vil komme i tillegg til de planlagte boliger som denne sak omhandler. Jeg ser klart behovet for boliger i Hamnvik og bygging av en 4-mannsbolig kan være et godt alternativ så lenge det ikke satses på kjøp og rehabilitering av eksisterende boliger. Kommunestyret påtar seg en betydelig risiko ved å gi garanti for et så stort lån og det er derfor viktig at bygging av boliger skjer etter behov og ikke etter andre kriterier. Rådmannen fortsetter derfor at Ibestad Eiendom har foretatt en kartlegging av behovet for å leie som grunnlag for beslutninga om å bygge boligene. Rådmannen anser husleien for å være rimelig ut fra boligmarkedet og leiepriser i kommunen. Ibestad Eiendom planlegger å bygge boligene etappevis noe rådmannen støtter. Rådmannen vil ikke tilrå å gi garanti i denne omgang for de boliger som skal bygges i 2012 da det vil være god tid til å ta dette opp senere uten at det forsinker framdriften. Jeg vil tilrå at kommunestyret i første omgang gir garanti for en 4-mannsbolig i Hamnvik. Som det framgår av søknaden er boligene ikke prosjektert enda og da er kostnadene ikke eksakte. Jeg vil tilrå at kommunestyret gir en garanti på inntil 8 mill. kr for disse 4-mannsboligene som er i tråd med søknaden. Side 21 av 54

22 Sak 9/11 IBESTAD KULTURHUS KONTROLL AV PROSJEKTET "UTBYGGING AV IBESTAD KULTURHUS" Saksbehandler: Bjørg Frantzen Steen Arkiv: 614 &58 Arkivsaksnr.: 11/113 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/11 Kommunestyre Rådmannens innstilling: Vedlegg: Melding om vedtak i kontrollutvalget Saksutredning: Henviser til kommunestyresak 54/10, den , der saken ble vedtatt oversendt kontrollutvalget. Kontrollutvalget har behandlet saken, jfr. vedlegg. Side 22 av 54

23 Sak 10/11 ÅRNES BOLIGFELT - TOMTER/OPPARBEIDELSE (A) Saksbehandler: Helge Høve Arkiv: 220 Arkivsaksnr.: 09/517 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/11 Formannskap /11 Formannskap /11 Formannskap /11 Kommunestyre Rådmannens innstilling: Ibestad kommune krever ikke refusjon for opparbeidelse av tomt til byggherre A i Årnes boligfelt. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 7/11 Behandling: Erik Roll ble vedtatt inhabil og fratrådte. Bjørnar Johansen tiltrådte. Vedtak: Saken ble utsatt og det må utarbeides 3 separate saker. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken ble utsatt og det må utarbeides 3 separate saker. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 15/11 Behandling: Saken utsettes. Vedtak: Saken utsettes. Side 23 av 54

24 Sak 10/11 Behandling/vedtak i Formannskap den sak 25/11 Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Ibestad kommune krever ikke refusjon for opparbeidelse av tomt til byggherre A i Årnes boligfelt. Vedlegg: Dokumenter i saken: 1. Formannskapssak 69/02 og kommunestyresak 55/02 2. Kommunestyresak 21/07 3. Brev av fra byggherre A 4. Brev av til byggherre A. Saksutredning: 1. Innledning Rådmannen utarbeidet først et notat om saken som ble lagt fram for formannskapet som drøftingssak i møte hvor det ble protokollert: Erik Roll ble vedtatt inhabil i saken og fratrådte. Rådmannen hadde utarbeidet et notat av om saken. Etter en grundig drøfting sluttet formannskapet seg til rådmannens konklusjon i saken om ikke å kreve refusjon for de tre tomter som er tildelt i feltet. I siste kommunestyre ble det spurt om saken og ordfører svarte at dersom kommunestyret ønsket det vil det bli lagt fram for behandling i kommunestyret. Rådmannen fulgte dette opp med å utarbeide en sak til formannskapet. I formannskapets møte ble det bestemt ikke å behandle saken da formannskapet ønsket å få framlagt 3 separate saker da det gjelder 3 byggherrer. Rådmannen vil ikke legge skjul på at dette har vært en tidkrevende prosess både å finne fram i gamle dokumenter og å legge fram saken i flere runder til politisk behandling. Det er likevel ikke mulig å skille sakene helt da likhetsprinsippet som er et grunnleggende prinsipp for all kommunal saksbehandling også må gjelde i denne sak. Sakene har flere likhetstrekk. Sakene må sees i sammenheng og jeg har i min konklusjon dratt noen sammenligninger som medfører at lesserne må se alle sakene i sammenheng. Omtrent alle vedtak, korrespondanse i sakene er skjedd før nåværende rådmann og nåværende leder PNU tiltrådte og da det kan være gjort muntlige avtaler som jeg ikke har kjennskap til, kan det være informasjon i denne sak som jeg ikke kjenner. Den generelle delen av saken blir identisk i alle sakene. Vedleggene til den generelle delen blir bare vedlagt i denne sak. Ut fra det er sakens realiteter som er interessant og ikke hvem som er byggherre, har jeg anonymisert byggherrene med å bruke betegnelsene byggherre A, B og C for de 3 tomtene som er bebygd. Det samme gjelder vedleggene. Side 24 av 54

25 Sak 10/11 Jeg forholder meg til formannskapets konklusjon da formannskapet drøftet saken grundig. Det er heller ikke kommet fram annen informasjon i ettertid som endrer min oppfatning. 2. Bakgrunn for saken Etablering av boligfeltet har flere ganger vært gjenstand for spørsmål, drøfting og informasjon i formannskapet. Jeg har derfor funnet det nødvendig med en gjennomgang av prosessen rundt etablering av boligfeltet spesielt refusjon av tomtekostnader. Jeg vil konkludere med at etablering av et boligfelt i Hamnvik har vært et godt tiltak bare det faktum at det er/blir oppført 3 nye boliger er særdeles positivt for kommunen. I tillegg vil kommune ha et antall byggeklare tomter for salg. Jeg vil holde selve opparbeidelsen og forhold til entreprenør utenfor da det vil komme et eget byggeregnskap når byggeprosjektet er helt ferdig. 3. Byggeregnskap Jeg registrerer at finansiering av hele utbyggingen er i en investeringspost. Kostnadene for opparbeidelse av et boligfelt skal fordeles på minst 3 kostnadsbærere: Avløp Vannverk Øvrig infrastruktur (veier, gatelys, overvann, parkering, lekeplasser etc.) Dette fordi det skal være forskjellige dekning av kostnadene. Avløp skal inngå i selvkostregnskapet for avløp. Det er ikke etablert et selvkostregnskap for VAR (Vann, Avløp og Renovasjon) som kommunen plikter å ha. Rådmann har etablert kontakt med ekstern kompetanse slik at vi kan starte et arbeid med å etablere et slikt regnskap. Et selvkostregnskap skal blant annet gi grunnlag for å beregne avgift for VAR-området. Seksjonsleder PNU har i samarbeid med regnskapskonsulent fått i oppdrag å utarbeide et opplegg for selvkostregnskap. Vann er noe mer komplisert da vannforsyning i Hamnvik leveres av et privat andelslag. Det er derfor i utgangspunktet andelslaget som skal dekke kostnadene med vann til boligfeltet og kreve det inn hos abonnentene på samme måte som kommunen skal gjøre. Så vidt jeg har registrert er det ikke gjort noe avtale med andelslaget om hvordan kommunens kostnader til vannforsyning skal dekkes. Seksjonsleder PNU har tatt kontakt med andelslaget for å få til en avtale. Etter rådmannens mening burde en slik avtale ha vært inngått før opparbeidelse av feltet startet. Vanligvis betaler alle abonnenter en tilkoblingsavgift for vann og avløp. Jeg kjenner ikke til om vassverket har noe regulativ for tilkoblingsavgift. Ibestad kommune har et regulativ for tilkoblingsavgift for vann og avløp. Kommunestyrets vedtak fra 2002 med ordlyd: Med gratis tomt menes at kommunens tilrettelegging i forhold til vann, vei og kloakk, er vederlagsfri har jeg fått opplyst er blitt tolket slik at det medfører at byggherren likevel skal betale tilkoblingsavgift for vann og kloakk. Det er derfor i ettertid sendt faktura for tilkobling til kommunalt avløp for de 3 tomtene som er bebygd eller under bygging. Kostnader til avløp og vann for Årnes boligfelt skal spesifiseres og trekkes ut når tomtekostnad skal beregnes. Avløp skal inngå i et avløpsregnskap og vann skal dekkes av Ibestad Vassverk Side 25 av 54

26 Sak 10/11 AL. Øvrige tomtekostnader kan kommunen fritt avgjøre hvordan de skal dekkes. Kommunestyret har i møte vedtatt pris for opparbeidelse av tomtene. 4. Salg av tomter/tilskudd til boligbygging Min gjennomgang viser at på dette område kunne det ha vært gjort et grundigere forarbeid både med hensyn til klare vedtak og avklaring i korrespondanse med tomtesøkere. Jeg ser at mangelfullt forarbeid har skapt både usikkerhet og uklarhet om tomtekostnad og tilskudd til boligbygging. Etter at kommunestyret nå har vedtatt regler for tilskudd til boligbygging vil det ikke oppstå problemer omkring framtidige byggesaker når tomteprisen/refusjon for opparbeidelseskostnader er politisk vedtatt. De tre tomtene som er solgt må imidlertid behandles etter de regler som gjaldt på søknadstidspunktet. Jeg har hatt en gjennomgang av saken og har funnet følgende: Formannskapssak 69/ I saksutredningen står det: Gratis tomt i kommunale boligfelt Dette er en ordning som har vært gjeldende lenge. Ordningen antas å ha sin begrunnelse i at reguleringen nettopp er gjort for at kommunen ønsker å legge til rette for boligbygging i noen bestemte områder, og slik at stimuleringen best oppnås gjennom gratis tomter. Vedtak: 1. Formannskapet ber rådmannen legge fram forslag til reglement for tilskuddsordninger som skal stimulere boligbygging. Reglementet skal baseres på følgende tilskuddsordninger: Gratis tomt i kommunale boligfelt. Med gratis tomt menes at kommunens tilrettelegging i forhold til vann, vei og kloakk, er vederlagsfri. Tilskudd på kr ved bygging utenfor regulert boligfelt. 2. Formannskapet ber rådmannen fremme forslag til endringer i reglementet for tilskudd til private kloakker, slik at dette endres bare til å gjelde oppgradering/reparasjon av eksisterende kloakker og nye kloakker til eksisterende bebyggelse. Kommunestyresak 55/ Rådmannen fulgte opp vedtaket og la fram forslag til reglement for tilskudd for boligbygging i Ibestad kommune. Kommunestyre vedtok reglementet med et par justeringer. Det vedtatte reglement er vedlagt. Gjennom den politiske behandling kom formuleringen om at midlene skal kun benyttes til førstegangs etablering. Det ble ikke i vedtaket nærmere spesifisert hvordan begrepet førstegangs etablering skal tolkes og jeg har heller ikke funnet noe skriftig materiale på hvordan dette skulle tolkes. Her oppstår en vesentlig uklarhet; hva menes med førstegangs etablering? Punktet er en begrensning i hvem som kan få tilskudd. Etter min mening kan en sannsynlig tolkning være - det kan ikke gis tilskudd til noen som har eid hus tidligere i Ibestad kommune. En slik tolkning kan være problematisk da jeg antar at hensikten med bestemmelsen kan være å få nye innbyggere til å flytte til Ibestad. Dersom vilkåret innbærer at det ikke gis tilskudd til noen som har eid hus tidligere, så vil en slik tolkning medføre at det ikke gis tilskudd til en tilflytter som har eid hus i en annen kommune. Det kan ikke være ulik tolkning av Side 26 av 54

27 Sak 10/11 bestemmelsen for de som har eid hus tidligere enten det er i Ibestad eller i en annen kommune. Igjen, sannsynligvis, antar jeg at hensikten med vedtaket var at det innebærer at kjøper flytter til kommunen, men det går ikke klart fram. Problemstillinga kan sågar trekkes til om en familie som i mange år har bodd i en leid bolig er etablert, og at kjøp og bygging av nytt hus vil være andregangs etablering. Kommunestyresak 53/ (behandling av regnskap 2006) Det ble under behandlingen fremmet følgende forslag: Byggetilskudd kr kr Ibestad kommune har i lengre tid hatt en ordning med kr i grunnmurstilskudd/evt. gratis tomt i kommunale byggefelt. Som erstatning for dette forelås følgende: De 5 første byggeprosjektene som settes i gang, innvilges et engangstilskudd på kr utenfor offentlig byggefelt/gratis tomt + kr i byggefelt. Vilkår for tildeling som tidligere, men øvre grense alder på søker økes til 40 år. Det kan synes som om at det har oppstått et tolkningsproblem da setningen Som erstatning for dette forslås følgende: ikke er kommet med i vedtaket. Jeg har forstått fra tidligere leder av PNU at administrasjonen har forholdt jeg til protokollen og ikke det som sto i forslaget. Det er en ganske vesentlig forskjell. I henhold til forslaget er hele pkt. 2 i reglementet opphevet og erstattet med et forslag som begrenser tilskuddet til de 5 første byggeprosjekter, et fast tilskuddsbeløp for tomt/opparbeidelse av tomt og så øvre aldersgrense på søker. Dersom vi forholder oss til protokollen så kan det tolkes som om at vedtaket er et tillegg til det vedtatte reglement da dette medfører en økning i tilskuddet på spesielle betingelser. Det kan også problematiseres om aldersgrensen. Ofte bygger par sammen og de står begge ansvarlig for prosjektet. Hva dersom en av søkerne er under 40 år og en over 40 år, vil de da være tilskuddsberettiget? Jeg kjenner ikke til at dette har vært en aktuell problemstilling. I overskriften til forslaget står det Byggetilskudd kr kr noe som gjør meg usikker på om jeg har fått med alle tidligere vedtak om tilskuddsordninga. Det er det jeg kan finne om boligtilskudd. Kort oppsummert tror jeg at regelverket har vært slik: h Før 2002 alle fikk gratis tomt (dersom kommunen var eier) og gratis opparbeidelse av tomta (det går ikke noe fram om påkoblingsavgift). h Fra 2002 kom det et reglement der det ble stilt visse vilkår blant annet at midlene kun skal benyttes til førstegangs etablering. h Fra 2007 kom det en ny endring, jfr. ovenfor. Side 27 av 54

28 Sak 10/11 Overdragelsesbetingelser for de 3 tomtene, som er bygget/under bygging, må vurderes ut fra vedtakene og det regelverk som gjaldt på søknadstidspunktet. Jeg har funnet følgende om tildeling: Byggherre A I brev av søker byggherre A om tildeling av tomt. I brev av tildeles byggherren tomt nr A3. Her står det at kommunen vil bekoste framføring av veg, vann og avløp til tomta. Tomten er tildelt basert på regelverket fra Jeg vet ikke om det er reist spørsmål om dette er førstegangs etablering. Konklusjon: Både byggherre A og C har vært etablert i egen bolig tidligere den ene i kommunen og den andre utenfor Ibestad kommune. Byggherre A har bodd i kommunen og byggherre C flytter til kommunen. Jeg kan ikke se at det er mulig å behandle de forskjellig. Begge har søkt om tomt før betingelsen om alder kom inn i regelverket. Det framgår rimelig klart i tildelingsbrevene at kommunen skal bekoste veg, vann og avløp og da antar jeg at det menes at de ikke skal betale noe for framføring av vei, vann og avløp. Min konklusjon er at det er så mange uklarheter omkring disse tre boligene at jeg foreslår at kommunen legger temaet om refusjon for opparbeidelse av tomt bort. Nye byggherrer i Årnes boligfelt vil bli omfattet av det nye regelverket. Erfaringen kommunen må trekke fra denne sak er at både vedtak om tilskudd må være presise, og at det i all korrespondanse må henvises til regelverket. Side 28 av 54

29 Sak 11/11 ÅRNES BOLIGFELT - TOMTER/OPPARBEIDELSE (B) Saksbehandler: Helge Høve Arkiv: 220 Arkivsaksnr.: 09/517 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/11 Formannskap /11 Formannskap /11 Formannskap Rådmannens innstilling: Ibestad kommune krever ikke refusjon for opparbeidelse av tomt til byggherre B i Årnes boligfelt. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 7/11 Behandling: Erik Roll ble vedtatt inhabil og fratrådte. Bjørnar Johansen tiltrådte. Vedtak: Saken ble utsatt og det må utarbeides 3 separate saker. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken ble utsatt og det må utarbeides 3 separate saker. Behandling/vedtak i Formannskap den sak 16/11 Behandling: Saken utsettes. Vedtak: Saken utsettes. Side 29 av 54

30 Sak 11/11 Behandling/vedtak i Formannskap den sak 26/11 Behandling: Rådmannens innstilling ble vedtatt mot 2 stemmer, Siv N. Henriksen og Dag Brustind. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Ibestad kommune krever ikke refusjon for opparbeidelse av tomt til byggherre B i Årnes boligfelt. Vedlegg: Dokumenter i saken: 1. Formannskapssak 69/02 og kommunestyresak 55/02 (vedlagt i sak A) 2. Kommunestyresak 21/07 (vedlagt i sak A) Vedlagte dokumenter: 1. Brev av fra byggherre B. 2. Brev av til byggherre B. 3. Brev av fra byggherre B brev av fra byggherre B. 5. Brev av til byggherre B. Saksutredning: 1. Innledning Rådmannen utarbeidet først et notat om saken som ble lagt fram for formannskapet som drøftingssak i møte hvor det ble protokollert: Erik Roll ble vedtatt inhabil i saken og fratrådte. Rådmannen hadde utarbeidet et notat av om saken. Etter en grundig drøfting sluttet formannskapet seg til rådmannens konklusjon i saken om ikke å kreve refusjon for de tre tomter som er tildelt i feltet. I siste kommunestyre ble det spurt om saken og ordfører svarte at dersom kommunestyret ønsket det vil det bli lagt fram for behandling i kommunestyret. Rådmannen fulgte dette opp med å utarbeide en sak til formannskapet. I formannskapets møte ble det bestemt ikke å behandle saken da formannskapet ønsket å få framlagt 3 separate saker da det gjelder 3 byggherrer. Rådmannen vil ikke legge skjul på at dette har vært en tidkrevende prosess både å finne fram i gamle dokumenter og å legge fram saken i flere runder til politisk behandling. Det er likevel ikke mulig å skille sakene helt da likhetsprinsippet som er et grunnleggende prinsipp for all kommunal saksbehandling også må gjelde i denne sak. Sakene har flere likhetstrekk. Sakene må sees i sammenheng og jeg har i min konklusjon dratt noen sammenligninger som medfører at lesserne må se alle sakene i sammenheng. Side 30 av 54