Nr Side NORSK LOVTIDEND. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Transkript

1 Nr Side NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 3 Utgitt 22. april 2013

2 Innhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2013 Feb. 8. Lov nr. 7 om endr. i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.) Feb. 15. Lov nr. 8 om endr. i forsinkelsesrenteloven mv. (gjennomføring av direktiv 2011/7/EU om kamp mot forseinka betaling i handelshøve) Feb. 1. Deleg. av myndighet etter lov om petroleumsvirksomhet 9 3 til Arbeidsdepartementet (Nr. 134) Feb. 8. Ikrafts. av lov 8. februar 2013 nr. 7 om endringar i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.) (Nr. 144) Feb. 8. Deleg. av myndighet til å oppnevne og gjenoppnevne medlemmer i Lotterinemnda (Nr. 153) Feb. 15. Ikrafts. av lov 15. februar 2013 nr. 8 om endringar i forsinkelsesrenteloven mv. (gjennomføring av direktiv 2011/7/EU om kamp mot forseinka betaling i handelshøve) (Nr. 173) Feb. 15. Deleg. av myndigheit etter forsinkelsesrenteloven 3a andre ledd til Finansdepartementet (Nr. 174) Feb. 15. Ikrafttr. av lov 10. august 2012 nr. 63 om endringer i luftfartsloven (Nr. 185) Feb. 15. Deleg. av Kongens myndighet etter forskrift 12. desember 2008 nr til lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet kapittel 8 om erstatning til fiskere 4 og forskrift 19. juni 2009 nr. 700 om kompensasjon til fiskere for tapt fangsttid ved lokalisering, opptak og ilandbringelse av skrap som ikke stammer fra petroleumsvirksomhet 5 til Olje- og energidepartementet (Nr. 202) Forskrifter 2013 Feb. 1. Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (Nr. 136) Feb. 4. Forskrift om register over typegodkjente jernbanekjøretøyer (Nr. 138) Feb. 6. Forskrift om satser for innfrakt av slakt (Nr. 142) Feb. 1. Forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon (Nr. 146) Jan. 31. Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Østfold (Nr. 162) Feb. 8. Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Grønlands økonomiske sone i 2013 (Nr. 168) Feb. 14. Forskrift om deltakelse og regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i (Nr. 183)... Feb. 14. Forskrift om særlige importbetingelser for visse ikke-animalske produkter fra Ghana, India og Nigeria (Nr. 196) Feb. 14. Forskrift om narkotika (narkotikaforskriften) (Nr. 199) Feb. 15. Forskrift til vergemålsloven (vergemålsforskriften) (Nr. 201) Feb. 18. Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (Nr. 203) Endringsforskrifter 2013 Jan. 28. Endr. i forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften) (Nr. 131) Feb. 1. Endr. i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler (Nr. 132) Feb. 1. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2013 (Nr. 133) Feb. 4. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (Nr. 137) Feb. 4. Endr. i forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler (Nr. 139) Feb. 4. Endr. i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr (Nr. 140) Feb. 5. Endr. i forskrift om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (Nr. 141) Feb. 7. Endr. i forskrift om endring i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger av bil (Nr. 143). 431 Feb. 8. Endr. i forskrift 11. november 1983 nr til lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. (Nr. 145)

3 Feb. 1. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer (Nr. 147) Feb. 2. Endr. i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) (Nr. 148) Feb. 4. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 149) Feb. 5. Endr. i forskrift om kontroll med, overvåkning av bluetongue og restriksjoner på forflytning av dyr som er mottakelige for bluetongue (Nr. 150) Feb. 5. Endr. i forskrift om bruk av sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål (Nr. 151) Feb. 7. Endr. i forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) (Nr. 152) Feb. 6. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen (Nr. 163) Feb. 7. Endr. i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land (Nr. 164) Feb. 8. Endr. i forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) (Nr. 165) Feb. 8. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2013 (Nr. 166) Feb. 8. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen (Nr. 167) Feb. 11. Endr. i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater og forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater (Nr. 171) Feb. 11. Endr. i forskrift om endring i forskrift om plikt til å bruke los i norske farvann (Nr. 172) Feb. 15. Endr. i inkassoforskriften (Nr. 175) Feb. 7. Endr. i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere og i forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet (merkeordninger for treemballasje og trevirke m.m.) (Nr. 176) Feb. 8. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 177) Feb. 11. Endr. i forskrift om import fra tredjestater av visse levende dyr, bier, humler og ferskt kjøtt av visse dyr (Nr. 178) Feb. 12. Endr. i forskrift om avgifter på lufthavnene til Avinor AS (Nr. 179) Feb. 12. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen Feb (Nr. 180) Endr. i forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen (Nr. 181) Feb. 14. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter sild i Nordsjøen og Skagerrak i 2013 (Nr. 182) Feb. 14. Endr. i forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. (Nr. 184) Feb. 12. Endr. i forskrift om hold av høns og kalkun (Nr. 195) Feb. 14. Endr. i forskrift om tilsyn og kontroll ved import og eksport av næringsmidler og av produkter av animalsk opprinnelse innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland (Nr. 197) Feb. 14. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fr varer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) mfl. (Nr. 198) Feb. 15. Endr. i forskrift til merverdiavgiftsloven (merverdiavgiftsforskriften) (Nr. 200) Diverse 2013 Feb. 11. Opph. av forskrift om fredning av brisling og hermetisk nedlegging av brisling og småsild (Nr. 169) Feb. 11. Opph. av forskrift om regulering av rekefiske i nordlige farvann, 0-meredianen, 65 gr. n.br. (Nr. 170) Feb. 15. Fusjon mellom Høgskolen i Finnmark og Universitetet i Tromsø (Nr. 186) Rettelser Nr. 15/2012 s (i forskrift 19. desember 2012 nr om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger) Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer m.v omslagsside 4. omslagsside

4 8. feb. Lov nr Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 22. april 2013 Nr feb. Lov nr Lov om endringar i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.) Prop.119 L ( ), Innst.128 L ( ), Lovvedtak 33 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 11. og 17. desember Fremja av Kommunal- og regionaldepartementet. Kunngjort 8. februar 2013 kl Endringar i følgjande lover: 1 Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). 2 Lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. 3 Lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova). 4 Lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsloven). I I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner skal desse endringane gjerast: 17 nr. 2 tredje punktum skal lyde: Når det er avgjort at valg som nevnt i første og annet punktum er gyldige, foretas valg av formannskap eller fylkesutvalg, ordfører eller fylkesordfører, varaordførere og kontrollutvalg for den nye valgperioden. 17 nr. 3 første punktum skal lyde: Kommunestyre og fylkesting, formannskap, fylkesutvalg og kontrollutvalg trer i funksjon fra det konstituerende møte. 29 nr. 4 skal lyde: Bestemmelsene gjelder ikke for kommunale eller fylkeskommunale foretak, jf. kapittel 11. Bestemmelsene i 30 nr. 4, 31 og 31 a og 36 til 38 a kommer likevel til anvendelse. 48 nr. 5 andre punktum skal lyde: Det skal også redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. 50 nr. 1 skal lyde: Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Det kan ikke tas opp lån etter første punktum for den delen av anskaffelseskost som tilsvarer rett til kompensasjon for merverdiavgift etter lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Det kan kun tas opp lån til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet. 50 nr. 7 bokstav b blir oppheva. Noverande bokstav c blir bokstav b. 65 nr. 3 andre punktum skal lyde: Et flertall av de ansatte ved foretaket kan kreve at inntil en femtedel av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. 68 nr. 5 blir oppheva. Noverande nr. 6 til nr. 9 blir nr. 5 til nr nr. 2 skal lyde: Daglig leder skal sørge for at foretaket drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at det er gjenstand for betryggende kontroll.

5 8. feb. Lov nr Norsk Lovtidend 77 nr. 2 skal lyde: Utelukket fra valg er ordfører, fylkesordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg, medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd eller fylkesråd, medlem og varamedlem av kommunestyrekomité og fylkestingskomité etter 10 a og ansatte i kommunen eller fylkeskommunen. 77 nr. 8 blir oppheva. Noverande nr. 9 til nr. 11 blir nr. 8 til nr. 10. Overskrifta til 80 skal lyde: 80. Innsyn og undersøkelser i selskaper 80 første ledd skal lyde: I interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6, i interkommunale styrer etter 27 og i aksjeselskaper der en kommune eller fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper direkte eller indirekte eier alle aksjer, har kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg og revisor rett til å kreve de opplysninger som finnes påkrevd for deres kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den valgte revisor for selskapet. I den utstrekning det finnes nødvendig, kan kontrollutvalget og kommunens revisor selv foreta undersøkelser i selskapet. II I lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper skal desse endringane gjerast: 18 tredje ledd blir oppheva. Noverande fjerde ledd blir tredje ledd. 20 første ledd siste punktum skal lyde: I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over selskapets samlede gjeldsbyrde og utgifter til renter og avdrag i planperioden. 20 siste ledd blir oppheva. 21 første ledd andre punktum blir oppheva. 22 skal lyde: 22. Lån, garantier og finansiell risiko Selskapet kan bare ta opp lån dersom dette er fastsatt i selskapsavtalen. Dersom selskapet skal kunne ta opp lån, skal avtalen inneholde et tak for selskapets samlede låneopptak. Selskapet kan ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk, og for å konvertere eldre lånegjeld. Det kan ikke tas opp lån etter første punktum for den delen av anskaffelseskost som tilsvarer rett til kompensasjon for merverdiavgift etter lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. Selskapet kan ta opp likviditetslån eller inngå avtale om likviditetstrekkrettighet. Dersom en av deltakerne er underlagt reglene i kommuneloven 60, skal selskapets vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre selskapet utgifter utover de fire neste budsjettår, godkjennes av departementet. Selskapets samlede lånegjeld etter andre ledd første punktum skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for selskapets samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for selskapets anleggsmidler ved siste årsskifte. Selskapets likviditetslån eller benyttet trekkrettighet etter andre ledd tredje punktum skal være gjort opp senest når årsregnskapet fastsettes. Foreligger det regnskapsunderskudd som etter økonomiplanen skal dekkes over flere år, kan løpetiden for likviditetslånet forlenges tilsvarende inndekningsperioden. Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Selskapet skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at selskapet skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Avtale i strid med bestemmelsene i første, tredje og sjette ledd er ugyldig. 27 skal lyde: 27. Selskapets regnskap Selskapet har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Det kan i selskapsavtalen bestemmes at selskapet i stedet skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper. Selskapet har bokføringsplikt etter bokføringsloven. Regnskapet og årsberetningen fastsettes av representantskapet. Styret fremlegger forslag til årsregnskap og årsberetning. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om årsregnskapet for interkommunale selskaper.

6 15. feb. Lov nr Norsk Lovtidend III I lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser skal 26 første ledd andre og tredje punktum lyde: Nemnda bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte kommunane eller fylkeskommunane. Det skal likevel vere minimum tre medlemmer i nemnda frå kvar kommune eller fylkeskommune. IV I lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. skal 4 andre ledd nr. 1 lyde: 1. statsautoriserte og registrerte revisorer, samt revisor som er ansvarlig for revisjon av regnskapet for kommune eller fylkeskommune, samt for kommunalt og fylkeskommunalt foretak, i samsvar med nærmere bestemmelser fastsatt av departementet, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner 78 nr. 8, V 1. Lova gjeld frå den tida Kongen fastset. Kongen kan setje i kraft dei enkelte føresegnene til ulik tid. 2. Endringa i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 50 nr. 1 andre punktum tek til å gjelde 1. januar Endringa i lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper 22 andre ledd andre punktum tek til å gjelde 1. januar feb. Lov nr Lov om endringar i forsinkelsesrenteloven mv. (gjennomføring av direktiv 2011/7/EU om kamp mot forseinka betaling i handelshøve) Prop.150 L ( ), Innst.100 L ( ), Lovvedtak 19 ( ). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 4. og 13. desember Fremja av Justis- og beredskapsdepartementet. Jf. EØS-avtalen vedlegg XII nr. 2 (direktiv 2011/7/EU). Kunngjort 15. februar 2013 kl Endringar i følgjande lover: 1 Lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 2 Lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp. I I lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. skal det gjerast følgjande endringar: Lovas tittel skal lyde: Lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. (forsinkelsesrenteloven) Ny 2 a skal lyde: 2 a. Særlige regler for avtaler mellom virksomheter om kjøp av varer eller tjenester Ved avtaler mellom virksomheter om kjøp av varer eller tjenester skal betalingsfristen ikke overstige 60 dager, med mindre noe annet uttrykkelig er avtalt. Skal det ved avtale som nevnt i første ledd foretas en kontrollprosedyre for å sikre at varene eller tjenestene er avtalemessige, og fordringshaveren først kan sette frem krav om betaling etter at en slik kontrollprosedyre er gjennomført, skal kontrollprosedyren ikke overstige 30 dager fra mottak av varene eller tjenestene. Dette gjelder likevel ikke dersom noe annet uttrykkelig er avtalt. Ny 2 b skal lyde: 2 b. Særlige regler for avtaler mellom virksomheter og offentlige myndigheter om kjøp av varer eller tjenester Denne paragrafen gjelder avtaler mellom virksomheter og offentlige myndigheter om kjøp av varer eller tjenester. Er skyldneren en offentlig myndighet, skal betalingsfristen ikke overstige a) 30 dager etter at skyldneren mottok faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring, b) 30 dager etter mottak av varene eller tjenestene, dersom det er uklart når faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring er mottatt, c) 30 dager etter mottak av varene eller tjenestene, dersom skyldneren mottar faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring tidligere enn varene eller tjenestene, d) 30 dager etter datoen for godkjennelse og kontroll, dersom det skal foretas en lovbestemt eller avtalebestemt kontrollprosedyre for å sikre at varene eller tjenestene er avtalemessige, og skyldneren mottar faktura eller en tilsvarende betalingsoppfordring tidligere eller samme dag som kontrollprosedyren sluttføres. Det kan settes en lengre betalingsfrist enn det som følger av andre ledd, bare dersom dette uttrykkelig er avtalt og en slik frist er saklig begrunnet ut fra de konkrete omstendighetene i avtaleforholdet. En slik lengre frist kan aldri

7 28. jan. Nr Norsk Lovtidend overstige 60 dager. Kongen kan i forskrift fastsette at betalingsfristen i andre ledd bokstav a til d kan utvides til 60 dager for visse offentlige myndigheter. Er skyldneren en offentlig myndighet, gjelder i tillegg til lovens øvrige bestemmelser følgende regler: a) Det kan ikke avtales mellom skyldneren og fordringshaveren når en faktura skal anses mottatt av skyldneren. b) En kontrollprosedyre som nevnt i andre ledd bokstav d skal ikke overstige 30 dager fra mottak av varene eller tjenestene. Dette gjelder likevel ikke dersom noe annet er uttrykkelig bestemt i avtalen eller i anbudsdokumentene. c) Det kan ikke avtales at forsinkelsesrenten som skal svares av offentlige myndigheter etter bestemmelsen her, skal være lavere enn den lovbestemte forsinkelsesrenten etter 3. 3 første ledd første punktum skal lyde: Departementet fastsetter hvert halvår størrelsen av forsinkelsesrenten til en fast prosent årlig rente, som skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle år tillagt minst åtte prosentpoeng. Ny 3 a skal lyde: 3 a. Kompensasjon for inndrivelseskostnader Når fordringshaveren kan kreve forsinkelsesrente etter 2, kan fordringshaveren også kreve en kompensasjon av skyldneren for inndrivelseskostnader tilsvarende 40 euro. Departementet kan i forskrift fastsette kompensasjonen etter første ledd i norske kroner. Reglene i paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale til skade for fordringshaveren. Departementet kan i forskrift gi regler om forholdet til inkassoloven, herunder at kompensasjonen skal komme til fradrag i erstatning for utenrettslige inndrivelseskostnader etter inkassoloven. 4 ny bokstav d skal lyde: (d) Bestemmelsene i 2 a, 2 b, 3 a og 4 a gjelder ikke når skylderen er en forbruker. 4 a skal lyde: 4 a. Anvendelse av avtaleloven 36 mv. Ved anvendelsen av avtaleloven 36 skal et vilkår eller en praksis som utelukker renter ved forsinket betaling, alltid anses urimelig. Et vilkår eller en praksis som utelukker kompensasjon for inndrivelseskostnader i samsvar med 3 a, skal presumeres å være urimelig. Retten kan etter påstand fastsette at en dom i saken skal gjelde for alle og enhver som gjør bruk av et standardvilkår eller en handelspraksis om betalingstid eller følgene av forsinket betaling. Reglene i paragrafen her kan ikke fravikes ved avtale til skade for fordringshaveren. II I lov 13. mai 1988 nr. 27 om kjøp skal 49 andre ledd nytt andre punktum lyde: Kjøperen kan ikke som følge av en slik undersøkelse utsette betalingen med mer enn 30 dager, med mindre selgeren uttrykkelig har godkjent dette. III 1. Lova gjeld frå den tid Kongen bestemmer. 2. Lova gjeld ikkje for krav som er forfalle før lova trer i kraft. 28. jan. Nr Forskrift om endring i forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 28. januar 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9 første ledd, 10 annet ledd og 15, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzb og nr. 56 (forordning (EF) nr. 282/2008). Kunngjort 5. februar 2013 kl I I forskrift 21. desember 1993 nr om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 30 (direktiv 82/711/EØF som endret ved direktiv 93/8/EØF og direktiv 97/48/EF), nr. 34 (direktiv 84/500/EØF som endret ved direktiv 2005/31/EF), nr. 36 (direktiv 85/572/EØF som endret ved direktiv 2007/19/EF og forordning (EU) nr. 10/2011), nr. 54i (direktiv 93/11/EØF), nr. 54zt (direktiv 2002/16/EF som endret ved direktiv 2004/13/EF), nr. 54zzt (forordning (EF) nr. 1935/2004), nr. 54zzw (forordning

8 28. jan. Nr Norsk Lovtidend (EF) nr. 1895/2005), nr. 54zzzb (forordning (EF) nr. 2023/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 282/2008), nr. 54zzzs (direktiv 2007/42/EF), nr. 54zzzzk (forordning (EF) nr. 450/2009), nr. 55 (forordning (EU) nr. 10/2011 som endret ved forordning (EU) nr. 321/2011 og forordning (EU) nr. 1282/2011) og nr. 56 (forordning (EF) nr. 282/2008). 2a skal lyde: 2a. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 2023/2006 om god produksjonspraksis EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzb (forordning (EF) nr. 2023/2006 som endret ved forordning (EF) nr. 282/2008) om god produksjonspraksis (GMP) for materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Ny 2d skal lyde: 2d. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 282/2008 om resirkulerte plastmaterialer og -gjenstander i kontakt med næringsmidler EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 56 (forordning (EF) nr. 282/2008) om resirkulerte plastmaterialer og - gjenstander i kontakt med næringsmidler og om endringer i forordning (EF) nr. 2023/2006 gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Endringene i punkt I trer i kraft 1. februar Forordninger Endringer som gjøres i punktet «Forordninger»: II Overskriften «Forordning (EF) nr. 2023/2006 om god produksjonspraksis (GMP) for materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler» endres til «Konsolidert forordning (EF) nr. 2023/2006 om god produksjonspraksis (GMP) for materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler». Det gjøres følgende endringer i teksten under den nye overskriften «Konsolidert forordning (EF) nr. 2023/2006 om god produksjonspraksis (GMP) for materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler»: Innledningsteksten med tilhørende konsolideringsoversikt skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 2023/2006. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret av forordning (EF) nr. 282/2008. Alle endringer av grunnrettsakten og de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzb er innarbeidet nedenfor. B Forordning (EF) nr. 2023/2006 som endret ved M1 Forordning (EF) nr. 282/2008 I vedlegget til forordning (EF) nr. 2023/2006 gjøres følgende endringer (endringene skal angis som M1 og M1, henholdsvis før og etter de enkelte endringene): 1) Etter overskriften settes følgende avsnittsoverskrift inn: M1 A. Trykkfargar M1 2) Nytt avsnitt B skal lyde: M1 B. Kvalitetstryggingssystem for plastresirkuleringsprosessar som kjem inn under forordning (EF) nr. 282/2008 om materiale og gjenstandar av resirkulert plast som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel, og om endring av forordning (EF) nr. 2023/ Det kvalitetstryggingssystemet som resirkuleraren har innført, skal gje tilstrekkeleg forsikring om at resirkuleringsprosessen sikrar at den resirkulerte plasten oppfyller krava i godkjenninga. 2. Alle faktorar, krav og føresegner som resirkuleraren har vedteke i samband med kvalitetstryggingssystemet sitt, skal dokumenterast på ein systemtatisk og ordentleg måte i form av skriftlege strategiar og framgangsmåtar.

9 28. jan. Nr Norsk Lovtidend Denne dokumentasjonen over kvalitetstryggingssystemet skal gje høve til ei einsarta tolking av kvalitetsstrategien og -framgangsmåtane, som til dømes kvalitetsprogram, planar, handbøker, registreringar og tiltak for å sikre sporing. Dokumentasjonen skal særleg innehalde: a) ei handbok for kvalitetsstrategiar med ein klar definisjon av kvalitetsmåla til resirkuleraren, organiseringa av verksemda og særleg organisasjonsstrukturen, ansvaret til den administrative leiinga og dei organisatoriske fullmaktene deira med omsyn til framstillinga av den resirkulerte plasten, b) planar for kvalitetskontroll, mellom anna for karakterisering av innsatsmateriale og resirkulert plast, kvalifikasjonane til leverandørar, prosessar for sortering, reingjering, djupreingjering, oppvarming eller alle andre delar av prosessen som verkar inn på kvaliteten til den resirkulerte plasten, medrekna valet av punkt som er avgjerande for kvalitetskontrollen av resirkulert plast, c) framgangsmåtar for forvalting og drift som er gjennomførde for å overvake og kontrollere heile resirkuleringsprosessen, medrekna inspeksjons- og kvalitetstryggingsteknikkar i alle produksjonsledd, særleg fastsetjing av kritiske grenser på dei punkta som er avgjerande for kvaliteten til den resirkulerte plasten, d) metodar for overvaking av effektiviteten til kvalitetssystemet og særleg evna til å oppnå den ønskte kvaliteten for den resirkulerte plasten, medrekna kontroll av produkt som ikkje oppfyller krava, e) prøvingar og analyseprotokollar eller alle andre vitskaplege prov som er nytta før, under eller etter framstillinga av resirkulert plast, kor ofte dei vil verte utførde og kva prøvingsutstyr som vert nytta. Det skal vere mogleg å spore tilbake kalibreringa av prøvingsutstyret, f) dei dokumentasjonsverktøya som vert nytta. M1 Følgende nye punkt settes inn etter punktet Konsolidert forordning (EU) nr. 10/2011: Forordning (EF) nr. 282/2008 Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 282/2008. Dette er grunnrettsakten. Alle endringer av grunnrettsakten og de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 56 er innarbeidet nedenfor. B Forordning (EF) nr. 282/2008 EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 56 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 282/2008 av 27. mars 2008 om materiale og gjenstandar av resirkulert plast som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel, og om endring av forordning (EF) nr. 2023/2006 KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA HAR med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1935/2004 av 27. oktober 2004 om materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler 1 og om oppheving av direktiv 80/590/EØF og direktiv 89/109/EØF, særleg artikkel 5 nr. 1, og etter å ha rådspurt Den europeiske styresmakta for næringsmiddeltryggleik («styresmakta»), og ut frå desse synsmåtane: 1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF av 20. desember 1994 om emballasje og emballasjeavfall 2 fremjar attvinning og forbrenning i avfallsforbrenningsanlegg med energiutvinning og resirkulering av emballasjeavfall. 2) I forordning (EF) nr. 1935/2004 er det fastsett allmenne prinsipp for å fjerne skilnadene mellom lovene i medlemsstatane med omsyn til materiale og gjenstandar som er i kontakt med næringsmiddel, og i artikkel 5 nr. 1) er det fastsett at det skal vedtakast særlege tiltak for grupper av materiale og gjenstandar. I medhald av den forordninga bør harmonisering av reglar om materiale og gjenstandar av resirkulert plast, prioriterast. 3) I kommisjonsdirektiv 2002/72/EF av 6. august 2002 om plastmaterialer og plastgjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler 3 er det fastsett reglar for plastmateriale og plastgjenstandar som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel. 4) Plastemballasjeavfall kan innehalde restar frå tidlegare bruk, ureinande stoff frå feilbruk og ureinande stoff frå stoff som ikkje er tillatne. Det bør difor fastsetjast særlege krav for å sikre at materiale og gjenstandar som er framstilte av resirkulert plast og som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel, oppfyller krava i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/ ) I kommisjonsforordning (EF) nr. 2023/2006 av 22. desember 2006 om god framstillingspraksis for materiale og gjenstandar som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel 4 er det fastsett reglar for god framstillingspraksis for grupper av materiale og gjenstandar som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel, som er førde opp i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1935/2004, og kombinasjonar av desse

10 28. jan. Nr Norsk Lovtidend materiala og gjenstandane eller resikulerte materiale og gjenstandar som vert nytta i desse materiala og gjenstandane. 6) Plastavfall kan handsamast mekanisk for å framstille resirkulerte materiale og gjenstandar eller det kan brytast ned til monomerar og oligomerar ved kjemisk depolymerisering. Monomerar og oligomerar som er eit resultat av kjemisk depolymerisering, bør ikkje handsamast på ein annan måte enn monomerar som er framstilte ved kjemisk syntese. Dei kjem difor inn under godkjenninga av monomerar og tilsetjingsstoff i direktiv 2002/72/EF og skal oppfylle dei spesifikasjonane og reinleikskriteria som er fastsette der. Dei vert difor ikkje omfatta av denne forordninga. 7) Avkapp og skrap frå framstillinga av plastmateriale som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel, som ikkje har vore i kontakt med næringsmiddel eller på annan måte er vortne ureina og som vert omsmelta på staden til nye produkt eller selde til tredjemann som ein del av eit kvalitetskontrollsystem i samsvar med reglane for god framstillingspraksis som er fastsette i forordning (EF) nr. 2023/2006, vert rekna som eigna for kontakt med næringsmiddel og bør ikkje kome inn under verkeområdet til denne forordninga. Alt anna avskjer og skrap frå framstillinga av plastmateriale som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel, bør kome inn under verkeområdet til denne forordninga. 8) Resirkulert plast som vert nytta bak ein funksjonell plastbarriere som definert i direktiv 2002/72/EF, bør ikkje omfattast av framgangsmåten for godkjenning i denne forordninga. Dei føresegnene som er fastsette i direktiv 2002/72/EF med omsyn til stoff som vert nytta bak ein funksjonell barriere, vert rekna som tilstrekkelege for å sikre tryggleiken også til resirkulert plast som vert nytta bak ein funksjonell barriere. 9) I direktiv 2002/72/EF er det fastsett lister over stoff som er godkjende for bruk i framstillinga av plastmateriale eller plastgjenstandar som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel. Tryggleiken til desse stoffa er vurdert og det er fastsett migrasjonsgrenser for trygg bruk av dei. For å sikre det same tryggleiksnivået for materiale og gjenstandar av resirkulert plast skal berre godkjende monomerar og tilsetjingsstoff tilsetjast den resirkulerte plasten og migrasjonsgrensene bør òg gjelde for resikulerte plastmateriale som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel. 10) I direktiv 2002/72/EF er det fastsett at det skal utferdast ei samsvarsfråsegn og utarbeidast dokumentasjon for å sikre at relevante opplysningar om trygg bruk av plastmateriale vert overførde mellom driftsansvarlege og til dei rette styresmaktene. Desse allmenne reglane gjeld òg for resirkulert plast og bør difor òg nyttast på materiale og gjenstandar av resikulert plast som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel. 11) Tryggleiken til materiale og gjenstandar av resirkulert plast kan berre sikrast ved å kombinere følgjande faktorar: eigenskapane til innsatsmateriala, sorteringseffektivitet og ein effektiv framgangsmåte for å minske ureining, alt sett i høve til kva den resirkulerte plasten skal nyttast til. Desse faktorane heng saman med kva type plast og resirkuleringsprosess som er nytta. Det er berre mogleg å vurdere alle desse aspekta saman i individuelle vurderingar av resirkuleringsprosessane, følgd av individuelle godkjenningar. 12) Tryggleiken til resirkulert plast kan berre sikrast dersom resirkuleringsprosessen gjer det mogleg å framstille resirkulert plast av reproduserbar kvalitet. Dette kan kontrollerast gjennom bruk av eit effektivt kvalitetstryggingssystem. Difor bør berre resirkulert plast frå ein resirkuleringsprosess som er styrt av eit effektivt kvalitetsstryggingssystem, bringast i omsetning. 13) I direktiv 2002/72/EF er det fastsett ei liste over monomerar og utgangsstoff som er tillatne (positivliste), som vil seie at alle andre er utelukka, for bruk i framstillinga av plastmateriale og plastgjenstandar som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel, og difor bør berre materiale og gjenstandar som oppfyller føresegnene i direktiv 2002/72/EF, nyttast i resirkuleringsprosessen. Dette kan oppnåast ved å sortere plastgjenstandane før resirkulering. For visse materiale, som til dømes polyolefin, kan det på grunn av dei fysisk-kjemiske eigenskapane deira, vere naudsynt med 100 % effektiv sortering for å sikre at den resirkulerte plasten oppfyller krava i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004. Denne sorteringseffektiviteten kan oppnåast i produktsyklusar innanfor ei lukka og kontrollert kjede. For andre materiale, til dømes PET, kan tryggleiken til den resirkulerte plasten sikrast med lågare sorteringseffektivitet ettersom han ved tidlegare bruk har vore i kontakt med næringsmiddel, som kan oppnåast med innsamlingssystem for hushaldsavfall. Den sorteringseffektiviteten som er naudsynt for kvart materiale bør fastsetjast for kvart einskilt tilfelle. 14) Plastavfall kan verte ureina av stoff frå tidlegare bruk eller tilfeldig feilbruk av plasten eller av stoff som kjem frå plast som ikkje er meint for å kome i kontakt med næringsmiddel. Ettersom det ikkje er råd å kjenne alle moglege typar ureining og ettersom ulike typar plast har ulike evner til å binde og frigjere ureiningar, er det ikkje mogleg å fastsetje eigenskapar ved sluttproduktet som skal gjelde for alle typar resirkulert plast. Ein kombinasjon av karakterisering av eigenskapane til innsatsmateriala saman med ein høveleg framgangsmåte for å fjerne moglege ureiningar er difor naudsynt for å ha kontroll med tryggleiken til sluttproduktet. 15) I den mekaniske handsaminga der plastavfallet vert malt til småbitar og reingjorde, er det svært viktig at desse ureiningane vert fjerna. Det må kunne visast at resirkuleringsprosessen effektivt kan minske den potensielle ureininga til eit nivå som ikkje utgjer ein fare for menneskehelsa. Ureiningane bør berre migrere på eit nivå som kan jamførast med eller som er godt under dei nivåa som er viste ved robustheitstestar av resirkuleringsprosessen eller ved andre høvelege analysemetodar, og bør oppfylle krava i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004. Gjennom ei tryggleiksvurdering bør det fastsetjast at resirkuleringsprosessen oppfyller desse kriteria. For materiale og gjenstandar som ikkje kan fyllast, som til dømes sprinkelkasser og

11 28. jan. Nr Norsk Lovtidend pallar, som vert handsama i produktsyklusar innanfor ei lukka og kontrollert kjede der alle steg i framstillinga, distribusjonen og bruken vert kontrollerte, kan det vere tilstrekkeleg å prove at ureining kan utelukkast når desse produkta berre vert nytta i kontakt med tørrmat som til dømes frukt og grønsaker. 16) Visse typar plastmateriale og plastgjenstandar som er framstilte av resirkulert plast, er berre eigna for å vere i kontakt med særskilde typar næringsmiddel på visse vilkår. Desse materiala og gjenstandane og høvelege vilkår for kontakt bør kartleggjast ved ei tryggleiksvurdering. 17) Skilnader mellom nasjonale lover og forskrifter med omsyn til tryggleiksvurdering og godkjenning av resirkuleringsprosessar som vert nytta i framstillinga av materiale og gjenstandar som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel, kan hindre fri rørsle for desse materiala og gjenstandane, noko som vil skape vilkår for ulik og illojal konkurranse. Det bør difor innførast ein framgangsmåte for godkjenning på grunnlag av den framgangsmåten for godkjenning som er fastsett i artikkel 9 til 12 i forordning (EF) nr. 1935/ ) Den framgangsmåten for godkjenning som er fastsett i artikkel 9 til 12 i forordning (EF) nr. 1935/2004, er meint for godkjenning av stoff. Endringar av den framgangsmåten bør innførast i denne forordninga for å tilpasse framgangsmåten for godkjenning til godkjenninga av resirkuleringsprosessar. Desse endringane gjeld særlege sakshandsamingsreglar som nemnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav n) i forordning (EF) nr. 1935/ ) Den europeiske styresmakta for næringsmiddeltryggleik («styresmakta») bør utføre ei tryggleiksvurdering av resirkuleringsprosessen. For å informere søkjaren om kva opplysningar som skal sendast inn for bruk i tryggleiksvurderinga, bør Styresmakta offentleggjere detaljerte retningslinjer for utarbeiding og innsending av søknaden. 20) Etter tryggleiksvurderinga av resirkuleringsprosessen bør det gjerast eit risikohandsamingsvedtak om denne resirkuleringsprosessen kan godkjennast eller ikkje. Det vedtaket bør gjerast i samsvar med den framgangsmåten med forskriftsutval som er nemnt i artikkel 23 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1935/2004, for å sikre eit nært samarbeid mellom medlemsstatane og Kommisjonen. 21) Resirkuleringsprosessen er spesifikk for kvart føretak med omsyn til kva parameterar som vert nytta i teknologien og prosessen. Difor bør berre spesifikke prosessar godkjennast. Den framgangsmåten for godkjenning som er fastsett i artikkel 9 til 12 i forordning (EF) nr. 1935/2004, bør tilpassast. 22) Det bør vere mogleg å nytte prosessen på ulike produksjonsstader så lenge den teknologien og dei parametrane som er omtala i søknaden og godkjenninga, vert nytta. 23) Ålmenta bør informerast om dei godkjende resirkuleringsprosessane. For dette føremålet bør det opprettast eit fellesskapsregister, som nemnt i artikkel 5 nr. 1 bokstav m) i forordning (EF) nr. 1935/2004, over resirkuleringsprosessar som er godkjende i medhald av denne forordninga, medrekna ei utgreiing om bruksområdet for den plasten som vert resirkulert etter den godkjende prosessen. 24) Medlemsstaten bør inspisere og kontrollere resirkulerings- og foredlingsanlegget. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes 5 omfattar òg offentleg kontroll av materiale som kjem i kontakt med næringsmiddel. For å kontrollere om resirkuleringsprosessen vert nytta som spesifisert i godkjenninga og for å kontrollere om eit effektivt kvalitetstryggingssystem er på plass, er det mest effektivt at dei rette styresmaktene gjennomfører revisjon av resirkuleringsanlegget. Difor bør offentlege kontrollar som vert utførde for å sikre samsvar med denne forordninga, omfatte revisjon som fastsett i artikkel 10 i forordning (EF) nr. 882/2004. Revisjonane bør gjennomførast på den mest mogleg konstnadseffektive måten med minst mogleg administrativ og økonomisk byrde for dei rette styresmaktene og dei små og mellomstore føretaka. 25) For å sikre effektiv kontroll bør medlemsstatane og Kommisjonen informerast om dei resirkulerings- eller produksjonsstadene der den godkjende resirkuleringsprosessen vert nytta. 26) Industrien bør kunne nemne på merkinga at emballasjen inneheld resirkulert plast. Forbrukarane skal likevel ikkje villeiast av merkinga med omsyn til resirkulert innhald. I EN ISO er det er fastsett reglar for merking av resirkulert plast med omsyn til innhaldet av resirkulert plast. For å sikre høveleg informasjon til forbrukarane ved merkinga av resirkulert plast, bør dei følgje dei klare reglane som er fastsette i EN ISO 14021, eller tilsvarande reglar. 27) I artikkel 16 i forordning (EF) nr. 1935/2004 er det fastsett krav om ei samsvarsfråsegn for materiale og gjenstandar. Ein foredlar av materiale og gjenstandar av resirkulert plast bør gje ei fråsegn om at han berre nyttar resirkulert plast som er framstilt ved ein godkjend prosess, og at sluttproduktet oppfyller dei fellsskapsføresegnene og nasjonale føresegnene som gjeld, særleg forordning (EF) nr. 1935/2004 og direktiv 2002/72/EF. Resirkuleraren bør gje foredlaren opplysningar om at den resirkulerte plasten er framstilt ved ein godkjend prosess og spesifisere bruksområdet for han. Difor bør ei samsvarsfråsegn sendast med både dei ferdige materiala og gjenstandane av resirkulert plast og den resirkulerte plasten. Dei allmenne opplysningane som fråsegna skal innehalde, er alt fastsette i direktiv 2002/72/EF. Denne forordninga bør difor berre spesifisere kva tilleggsopplysningar som skal gjevast om innhaldet av resirkulert plast i materiale og gjenstandar av resirkulert plast. 28) Ettersom resirkulerte materiale og gjenstandar allereie er på marknaden i medlemsstatane, bør det sikrast at overgangen til ein fellesskapsframgangsmåte for godkjenning vert smidig og ikkje forstyrrer den eksisterande marknaden for materiale og gjenstandar av resirkulert plast. Søkjarar bør få tilstrekkeleg med tid til å gjere

12 28. jan. Nr Norsk Lovtidend tilgjengeleg for styresmakta dei opplysningane som er naudsynte for tryggleiksvurderinga av den resirkulerte plasten som vert nytta i slike produkt. Det bør difor fastsetjast eit visst tidsrom («den første godkjenningsfasen») der søkjarane bør sende inn opplysningar om eksisterande resirkuleringsprosessar til styresmakta. Søknader om godkjenning av nye resirkuleringsprosessar kan òg sendast inn i løpet av den første godkjenningsfasen. Styresmakta bør straks vurdere alle søknader både om eksisterande og nye resirkuleringsprosessar som det er sendt inn tilstrekkelege opplysningar om i løpet av den første godkjenningsfasen. 29) Det må fastsetjast særlege krav til det kvalitetstryggingssystemet som vert nytta i resirkuleringsprosessane. Ettersom kvalitetstrygginga er ein del av den gode framstillingspraksisen som kjem inn under forordning (EF) nr. 2023/2006, bør dei særskilde krava til kvalitetstryggingssystemet førast opp i vedlegget til den forordninga. 30) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda og dyrehelsa 1 TEU L 338 av , s TEF L 365 av , s. 10. Direktivet sist endra ved direktiv 2005/20/EF (TEU L 70 av , s. 17). 3 TEF L 220 av , s. 18. Direktivet sist endra ved direktiv 2007/19/EF (TEU L 91 av , s. 17). 4 TEU L 384 av , s TEU L 165 av , s. 1. Retta i TEU L 191 av , s. 1). Forordninga sist endra ved kommisjonsforordning (EF) nr. 180/2008 (TEU L 56 av , s. 4). VEDTEKE DENNE FORORDNINGA: Artikkel 1 Mål og verkeområde 1. Denne forordninga skal nyttast på plastmateriale og plastgjenstandar og delar av dei som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel, som nemnt i artikkel 1 i direktiv 2002/72/EF, og som inneheld resirkulert plast (heretter kalla materiale og gjenstandar av resirkulert plast). 2. Denne forordninga skal ikkje nyttast på følgjande materiale og gjenstandar av resirkulert plast såframt dei er framstilte i samsvar med god framstillingspraksis som fastsett i forordning (EF) nr. 2023/2006: a) materiale og gjenstandar av resirkulert plast som er produserte av monomerar og utgangsstoff som er framstilte ved kjemisk polymerisering av plastmateriale og plastgjenstandar, b) materiale og gjenstandar av resirkulert plast som er framstilte av unytta avskjer og skrap frå plastproduksjon i samsvar med direktiv 2002/72/EF, og som vert resirkulerte ved produksjonsanlegget eller som vert nytta ved eit anna anlegg, c) materiale og gjenstandar av resirkulert plast der den resirkulerte plasten vert nytta bak ein funksjonell plastbarriere, som fastsett i direktiv 2002/72/EF. 3. Dei plastmateriala og plastgjenstandane som kjem inn under verkeområdet til denne forordninga, er òg omfatta av direktiv 2002/72/EF. Artikkel 2 Definisjonar 1. For føremåla med denne forordninga skal dei definisjonane som er fastsette i forordning (EF) nr. 1935/2004 og direktiv 2002/72/EF, nyttast. 2. Vidare tyder: a) «resirkuleringsprosess» ein framgangsmåte der plastavfall vert resirkulert i samsvar med definisjonen av resirkulering i nr. 7 i artikkel 3 i direktiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall. For føremålet med denne forordninga er denne termen avgrensa til prosessar der det vert framstilt resirkulert plast, b) «innsatsmateriale av plast» plastmateriale og plastgjenstandar som er samla inn og sorterte etter bruk og nytta som innsatsmateriale i ein resirkuleringsprosess, c) «produktsyklusar innanfor ei lukka og kontrollert kjede» framstillings- og distribusjonssyklusar der produkt sirkulerer innanfor eit kontrollert ombruks- og distribusjonssystem, og der det resirkulerte materialet berre kjem frå desse einingane i kjeda slik at mengda av materiale som vert utilsikta innført utanfrå, er avgrensa til det teknisk minst moglege, d) «robustheitstest» ei framsyning av kor effektivt ein resirkuleringsprosess fjernar kjemisk ureining frå plastmateriale eller plastgjenstandar, e) «foredlar» den fysiske eller juridiske personen som er ansvarleg for å sikre at krava i denne forordninga med omsyn til materiale og gjenstandar av resirkulert plast, er oppfylte i det føretaket som denne fysiske eller juridiske personen kontrollerer, f) «resirkulerar» den fysiske eller juridiske personen som er ansvarleg for å sikre at krava i denne forordninga med omsyn til resirkuleringsprosessen, er oppfylte i det føretaket som denne fysiske eller juridiske personen kontrollerer.

13 28. jan. Nr Norsk Lovtidend Artikkel 3 Krav til materiale og gjenstandar av resirkulert plast 1. Materiale og gjenstandar av resirkulert plast skal bringast i omsetning berre dersom dei innheld resirkulert plast frå ein resirkuleringsprosess som er godkjend i samsvar med denne forordninga. 2. Den godkjende resirkuleringsprosessen som er nemnd i nr. 1 i denne artikkelen, skal styrast ved hjelp av eit høveleg kvalitetstryggingssystem som sikrar at den resirkulerte plasten oppfyller dei krava som er fastsette i godkjenninga. Kvalitetstryggingssystemet skal vere i samsvar med dei nærmare reglane som er fastsette i vedlegget til forordning (EF) nr. 2023/2006. Artikkel 4 Vilkår for godkjenning av resirkuleringsprosessar For å verte godkjend må ein resirkuleringsprosess oppfylle følgjande vilkår: a) kvaliteten til innsatsmaterialet av plast skal definerast og kontrollerast i samsvar med kriterium som er fastsette på førehand og som sikrar at dei ferdige, resirkulerte plastmateriala og plastgjenstandane er i samsvar med artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004, b) innsatsmaterialet av plast skal kome frå materiale og gjenstandar av plast som er framstilte i samsvar med fellesskapsregelverket for materiale og gjenstandar av plast som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel, særleg rådsdirektiv 78/142/EØF av 30. januar 1978 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om materialer og gjenstander som inneholder vinylkloridmonomer og er beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler 1 og direktiv 2002/72/EF, c) i) innsatsmaterialet skal kome frå ein produktsyklus innanfor ei lukka og kontrollert kjede som sikrar at berre materiale og gjenstandar som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel, vert nytta og all ureining kan utelukkast, eller ii) det må visast ved ein robustheitstest eller ved andre høvelege vitskaplege prov, at prosessen gjer det mogleg å minske ureininga av innsatsmaterialet av plast til ei mengd som ikkje utgjer ein fare for menneskehelsa, d) kvaliteten til den resirkulerte plasten skal definerast og kontrollerast i samsvar med kriterium som er fastsette på førehand og som sikrar at dei ferdige materiala og gjenstandane av resirkulert plast er i samsvar med artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004, e) det skal fastsetjast bruksvilkår for den resirkulerte plasten som skal sikre at materiala og gjenstandane av resirkulert plast oppfyller artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/ TEF L 44 av , s. 15. Artikkel 5 Søknad om godkjenning av resirkuleringsprosessen og fråsegn frå styresmakta 1. Den framgangsmåten for godkjenning som er fastsett i artikkel 9 og 10 i forordning (EF) nr. 1935/2004, skal nyttast tilsvarande for godkjenning av resirkuleringsprosessar, med atterhald for dei særlege føresegnene som er fastsette i nr. 2 til 4 i denne artikkelen. 2. Den tekniske dokumentasjonen skal innehalde dei opplysningane som er nemnde i retningslinjene for tryggleiksvurdering av ein resirkuleringsprosess, som styresmakta skal offentleggjere seinast seks månader etter den datoen då denne forordninga vart kunngjord. 3. Styresmakta skal innan seks månader etter at ho har har motteke ein gyldig søknad gje ei fråsegn om resirkuleringsprosessen oppfyller vilkåra i artikkel 4 eller ikkje. 4. Dersom fråsegna er positiv til at den vurderte resirkuleringsprosessen vert godkjend, skal fråsegna frå styresmakta omfatte følgjande: a) ei kort omtale av resirkuleringsprosessen, b) eventuelle tilrådingar med omsyn til vilkår og restriksjonar for utgangmaterialet av plast, c) eventuelle tilrådingar med omsyn til vilkår og restriksjonar for resirkuleringsprossessen, d) eventuelle kriterium for karakterisering av den resirkulerte plasten, e) eventuelle tilrådingar med omsyn til vilkåra for verkeområdet til den resirkulerte plasten, f) eventuelle tilrådingar for overvaking av at resirkuleringsprosessen oppfyller vilkåra i godkjenninga. Artikkel 6 EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 56 Punkt 4 bokstav d) i protokoll 1 til EØS-avtalen skal ikke gjelde for artikkel 6 i forordningen. EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 56

14 28. jan. Nr Norsk Lovtidend Godkjenning av resirkuleringsprosessar 1. Kommisjonen skal gjere eit vedtak retta til søkjaren der han tildeler eller avslår godkjenning av resirkuleringsprosessen. Artikkel 11 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004 skal nyttast. 2. I vedtaket skal det takast omsyn til fråsegna frå styresmakta, relevante føresegner i fellesskapsretten og andre faktorar som er viktige for det aktuelle tilfellet. Dersom vedtaket ikkje er i samsvar med fråsegna frå styresmakta, skal Kommisjonen leggje fram ei grunngjeving for avvika. 3. Vedtaket om godkjenning skal omfatte følgjande: a) namnet på resirkuleringsprosessen, b) namnet og adressen til innehavaren/innehavarane av godkjenninga, c) ei kort omtale av resirkuleringsprosessen, d) eventuelle vilkår og restriksjonar for innsatsmaterialet av plast, e) eventuelle vilkår og restriksjonar for resirkuleringsprosessen, f) eventuell karakterisering av den resirkulerte plasten, g) eventuelle vilkår for verkeområdet til den resirkulerte plasten som er framstilt i resirkuleringsprosessen, h) eventuelle krav med omsyn til overvaking av at resirkuleringsprosessen oppfyller vilkåra i godkjenninga, i) datoen då godkjenninga tek til å gjelde. 4. Vedtaket om tildeling av eller avslag på godkjenninga skal offentleggjerast i Tidend for Den europeiske unionen. 5. Den godkjenninga som vert tildelt innehavaren av godkjenninga, skal gjelde i heile Fellesskapet. Den godkjende resirkuleringsprosessen skal førast opp i det registeret som er nemnt i artikkel 9 nr. 1. Artikkel 7 Plikter som følgjer av godkjenninga 1. Etter at resirkuleringsprosessen er vorten godkjend i samsvar med denne forordninga skal innehavaren av godkjenninga eller eventuelle andre driftsansvarlege som nyttar den godkjende resirkuleringsprosessen på lisens, etterleve alle vilkår og restriksjonar som er knytte til godkjenninga. Alle foredlarar som nyttar resirkulert plast frå den godkjende resirkuleringsprosessen eller eventuelle driftsansvarlege som nyttar materiale eller gjenstandar som inneheld resirkulert plast frå den godkjende resirkuleringsprosessen, skal etterleve alle vilkår og restriksjonar som er knytte til godkjenninga. 2. Innehavaren av godkjenninga eller eventuelle andre driftsansvarlege som nyttar den godkjende resirkuleringsprosessen på lisens, skal straks melde frå til Kommisjonen om alle nye vitskaplege og tekniske opplysningar som kan innverke på tryggleiksvurderinga av resirkuleringsprosessen med omsyn til menneskehelsa. Om naudsynt skal styresmakta gå gjennom vurderinga på nytt. 3. Ei godkjenning skal ikkje påverke det allmenne skadebotansvaret og strafferettslege ansvaret som ein driftsansvarleg har med omsyn til resirkuleringsprosessen, materialet eller gjenstanden som inneheld resirkulert plast frå den godkjende resirkuleringsprosessen, og næringsmiddel som er i kontakt med slike materiale eller gjenstandar. Artikkel 8 Endring, mellombels oppheving og tilbakekalling av godkjenninga av ein resirkuleringsprosess 1. Innehavaren av godkjenninga kan i samsvar med den framgansmåten som er fastsett i artikkel 5 nr. 1, søkje om ei endring av den eksisterande godkjenninga. 2. Følgjande skal vere lagd ved den søknaden som er nemnd i nr. 1: a) ei tilvising til den opprinnelege søknaden, b) teknisk dokumentasjon som inneheld dei nye opplysningane i samsvar med dei retningslinjene som er nemnde i artikkel 5 nr. 2, c) eit nytt fullstendig samandrag av den tekniske dokumentasjonen i eit standardisert format. 3. På eige initiativ eller på oppmoding frå ein medlemsstat eller Kommisjonen skal styresmakta, i samsvar med den framgangsmåten som er fastsett i artikkel 5, når han vert nytta, vurdere om fråsegna eller godkjenninga framleis er i samsvar med denne forordninga. 4. Kommisjonen skal straks undersøkje fråsegna frå styresmakta og om naudsynt førebu eit utkast til vedtak. 5. I eit utkast til vedtak som endrar godkjenninga, skal alle naudsynte endringar i bruksvilkåra og eventuelt i restriksjonane som er knytte til den godkjenninga, førast opp. 6. Der det er naudsynt skal godkjenninga endrast, mellombels opphevast eller tilbakekallast i samsvar med den framgangsmåten som er nemnd i artikkel 6. Artikkel 9 Fellesskapsregister 1. Kommisjonen skal opprette og halde ved lag eit fellesskapsregister over godkjende resirkuleringsprosessar. 2. Registeret skal gjerast tilgjengeleg for ålmenta. 3. Kvar oppføring i registeret skal innehalde dei opplysningane som er nemnde i artikkel 6 nr. 3.

15 28. jan. Nr Norsk Lovtidend Artikkel 10 Offentleg kontroll 1. Den offentlege kontrollen av eit resirkuleringsanlegg og eit foredlingsføretak skal gjerast i samsvar med dei reglane som er fastsette i forordning (EF) nr. 882/2004, og skal særleg omfatte revisjon som kontrollteknikk, som nemnt i artikkel 10 i forordning (EF) nr. 882/ I den offentlege kontrollen skal det kontrollerast at resirkuleringsprosessen tilsvarer den godkjende prosessen og at det er fastsett eit effektivt kvalitetstryggingssystem i samsvar med forordning (EF) nr. 2023/ Innehavaren av godkjenninga skal melde frå til den rette styresmakta i medlemsstaten om den resirkulerings- eller produksjonsstaden der den godkjende resirkuleringssprosessen vert nytta. Medlemsstatane skal sende dei opplysningane vidare til Kommisjonen. Produksjons- eller resirkuleringsanlegg i tredjestatar skal meldast til Kommisjonen. Kommisjonen skal gjere tilgjengeleg og ajourføre eit register over resirkuleringsanlegg i Fellesskapet og i tredjestatar. Artikkel 11 Merking av materiale og gjenstandar av resirkulert plast Ved frivillig opplysing om det resirkulerte innhaldet i materiale og gjenstandar av resirkulert plast skal dei reglane som er fastsette i ISO 14021:1999 eller tilsvarande, følgjast. Artikkel 12 Samsvarsfråsegn og dokumentasjon 1. I tillegg til krava i artikkel 9 i direktiv 2002/72/EF, skal samsvarsfråsegna for materiale og gjenstandar av resirkulert plast innehalde dei opplysningane som er fastsette i del A i vedlegg I til denne forordninga. 2. I tillegg til krava i artikkel 9 i direktiv 2002/72/EF skal samsvarsfråsegna for resirkulert plast innehalde dei opplysningane som er fastsette i del B i vedlegg I til denne forordninga. Artikkel 13 Overgangstiltak for godkjenning av resirkuleringsprosessar 1. I den første godkjenningsfasen for resirkuleringsprosessar skal den framgangsmåten som er fastsett artikkel 5, 6 og 7, nyttast med atterhald for nr. 2 til 6 i denne artikkelen. 2. Innan 18 månader etter at styresmakta har offentleggjort retningslinjene for tryggleiksvurderinga av ein resirkuleringsprosess som fastsett i artikkel 5 nr. 2, skal driftsansvarlege som søkjer godkjenning, sende inn søknad i samsvar med artikkel Kommisjonen skal gjere tilgjengeleg for ålmenta eit register over resirkuleringsprosessar som det er send inn ein gyldig søknad for i samsvar med nr Styresmakta skal gje ei fråsegn om kvar resirkuleringsprosess som det er send inn ein gyldig søknad for, i løpet av det tidsrommet som er nemnt i nr. 2 i denne artikkelen. Fristen på seks månader for å gje fråsegna i samsvar med artikkel 5 nr. 3, skal ikkje nyttast. 5. Søknader som styresmakta ikkje kunne gje ei fråsegn om fordi søkjaren ikkje har etterlevd dei fristane som er fastsette for utfyllande opplysningar i samsvar med artikkel 10 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1935/2004, skal ikkje vurderast for ei eventuell første godkjenning. 6. Innan seks månader etter at alle fråsegner som er nemnde i nr. 4, er mottekne, skal Kommisjonen sende inn til Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda og dyrehelsa for å få deira fråsegn, utkast til vedtak der han tildeler eller avslår godkjenning av resirkuleringsprosessane som er nemnde i nr. 1. Artikkel 14 Overgangstiltak for handel med og bruk av resirkulert plast 1. Handel med og bruk av resirkulert plast frå ein resirkuleringsprosess som allereie eksisterer på den datoen då denne forordninga tek til å gjelde og som ikkje er godkjend eller som det ikkje er send inn ein gyldig søknad for i samsvar med artikkel 13, skal tillatast inntil seks månader etter den datoen då dei vedtaka som er nemnde i artikkel 13 nr. 6, vert gjorde. 2. Handel med og bruk av materiale og gjenstandar av resirkulert plast frå ein resirkuleringsprosess som allereie eksisterer på den datoen då denne forordninga tek til å gjelde og som ikkje er godkjend eller som det ikkje er send inn ein gyldig søknad for i samsvar med artikkel 13, skal tillatast inntil lagra er tømde. Artikkel 15 Endring av forordning (EF) nr. 2023/2006 Vedlegget til forordning (EF) nr. 2023/2006/EF vert endra i samsvar med vedlegg II til denne forordninga.

16 28. jan. Nr Norsk Lovtidend Artikkel 16 Iverksetjing Denne forordninga tek til å gjelde 20. dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen. Artikkel 3, 9, 10 og 12 skal likevel nyttast frå den datoen då dei vedtaka som er nemnde i artikkel 13 nr. 6, vert gjorde. Inntil den datoen skal gjeldande nasjonale føresegner om materiale og gjenstandar av resirkulert plast og resirkulert plast framleis nyttast i medlemsstatane. Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane. Utferda i Brussel, 27. mars For Kommisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen VEDLEGG I DEL A Tilleggsopplysningar i samsvarsfråsegna for materiale og gjenstandar av resirkulert plast Den skriftlege fråsegna som er nemnd i artikkel 12 nr. 1, skal innehalde følgjande tilleggsopplysningar: Ei fråsegn om at berre resirkulert plast frå ein godkjend resirkuleringsprosess er nytta, saman med EFregisternummeret til den godkjende resirkuleringsprosessen. DEL B Tilleggsopplysningar i samsvarsfråsegna for resirkulert plast Den skriftlege fråsegna som er nemnd i artikkel 12 nr. 2, skal innehalde følgjande tilleggsopplysningar: 1. Ei fråsegn om at resirkuleringsprosessen er godkjend saman med EF-registernummeret til den godkjende resirkuleringsprosessen. 2. Ei fråsegn om at innsatsmaterialet av plast, resirkuleringsframgangsmåten og den resirkulerte plasten oppfyller dei spesifikasjonane som godkjenninga byggjer på. 3. Ei fråsegn om at det er oppretta eit kvalitetstryggingssystem i samsvar med avsnitt B i vedlegget til forordning (EF) nr. 2023/2006. VEDLEGG II I vedlegget til forordning (EF) nr. 2023/2006 vert det gjort følgjande endringar: 1) Etter overskrifta vert følgjande avsnittsoverskrift sett inn: A. Trykkfargar 2) Nytt avsnitt B skal lyde: B. Kvalitetstryggingssystem for plastresirkuleringsprosessar som kjem inn under forordning (EF) nr. 282/2008 om materiale og gjenstandar av resirkulert plast som er meinte for å kome i kontakt med næringsmiddel, og om endring av forordning (EF) nr. 2023/ Det kvalitetstryggingssystemet som resirkuleraren har innført, skal gje tilstrekkeleg forsikring om at resirkuleringsprosessen sikrar at den resirkulerte plasten oppfyller krava i godkjenninga. 2. Alle faktorar, krav og føresegner som resirkuleraren har vedteke i samband med kvalitetstryggingssystemet sitt, skal dokumenterast på ein systemtatisk og ordentleg måte i form av skriftlege strategiar og framgangsmåtar. Denne dokumentasjonen over kvalitetstryggingssystemet skal gje høve til ei einsarta tolking av kvalitetsstrategien og -framgangsmåtane, som til dømes kvalitetsprogram, planar, handbøker, registreringar og tiltak for å sikre sporing. Dokumentasjonen skal særleg innehalde: a) ei handbok for kvalitetsstrategiar med ein klar definisjon av kvalitetsmåla til resirkuleraren, organiseringa av verksemda og særleg organisasjonsstrukturen, ansvaret til den administrative leiinga og dei organisatoriske fullmaktene deira med omsyn til framstillinga av den resirkulerte plasten, b) planar for kvalitetskontroll, mellom anna for karakterisering av innsatsmateriale og resirkulert plast, kvalifikasjonane til leverandørar, prosessar for sortering, reingjering, djupreingjering, oppvarming eller alle andre delar av prosessen som verkar inn på kvaliteten til den resirkulerte plasten, medrekna valet av punkt som er avgjerande for kvalitetskontrollen av resirkulert plast, c) framgangsmåtar for forvalting og drift som er gjennomførde for å overvake og kontrollere heile resirkuleringsprosessen, medrekna inspeksjons- og kvalitetstryggingsteknikkar i alle produksjonsledd,

17 1. feb. Nr Norsk Lovtidend særleg fastsetjing av kritiske grenser på dei punkta som er avgjerande for kvaliteten til den resirkulerte plasten, d) metodar for overvaking av effektiviteten til kvalitetssystemet og særleg evna til å oppnå den ønskte kvaliteten for den resirkulerte plasten, medrekna kontroll av produkt som ikkje oppfyller krava, e) prøvingar og analyseprotokollar eller alle andre vitskaplege prov som er nytta før, under eller etter framstillinga av resirkulert plast, kor ofte dei vil verte utførde og kva prøvingsutstyr som vert nytta. Det skal vere mogleg å spore tilbake kalibreringa av prøvingsutstyret, f) dei dokumentasjonsverktøya som vert nytta. Endringer som gjøres i punktet «Forordninger i pdf»: Innledningsteksten under punktet «Forordninger i pdf» skal lyde: Nedenfor gjengis forordning (EF) nr. 1935/2004, forordning (EF) nr. 1895/2005, forordning (EF) nr. 2023/2006, forordning (EF) nr. 450/2009, forordning (EU) nr. 10/2011, forordning (EU) nr. 321/2011, forordning (EU) nr. 1282/2011 og forordning (EF) nr. 282/2008. Uoffisiell norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 282/2008, legges til som klikkbar pdf-fil med tilhørende overskrift sist i listen over disse. Forordning (EF) nr. 282/2008 Trykk her for å lese oversettelse av forordningen (pdf-fil): 1. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. februar 2013 med hjemmel i forskrift 16. desember 2005 nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler 74. Kunngjort 5. februar 2013 kl I I forskrift 16. desember 2005 nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler gjøres følgende endringer: I 9 Universitetet i Nordland skal nytt punkt 5 lyde: 5. Doctor philosophiae (dr.philos.). I 16 Sámi allaskuvla/samisk høgskole skal punkt 2 endres til: 2. Master, normert studietid 1 ½ 2 år. I 24 Høgskolen i Narvik skal nytt punkt 4 lyde: 4. Philosophiae doctor (ph.d.), normert studietid 3 år. 59 Høgskolen i Staffeldtsgate utgår. Nåværende blir nye I 60 Høyskolen Campus Kristiania skal punkt 3 endres til: 3. Master, normert studietid 1 ½ 2 år. 64 Mediehøgskolen Gimlekollen utgår. Nåværende blir nye I 66 NLA Høgskolen skal nytt punkt 1 under Grader lyde: 1. Høgskolekandidat, normert studietid 2 år. Endringene trer i kraft straks. II

18 1. feb. Nr Norsk Lovtidend 1. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter øyepål i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 1. februar 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, jf. forskrift 17. desember 2012 nr om regulering av fisket etter øyepål i første ledd. Kunngjort 5. februar 2013 kl I I forskrift 17. desember 2012 nr om regulering av fisket etter øyepål i 2013 gjøres følgende endring: 2 første ledd (endret) skal lyde: Uten hinder av 1 kan norske fartøy med adgang til å delta fiske og lande tonn øyepål fra og med 1. april til og med 31. oktober i I tillegg kan norske fartøy med adgang til å delta fiske og lande tonn øyepål i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV i Denne forskrift trer i kraft straks. II 1. feb. Nr Delegering av myndighet etter lov om petroleumsvirksomhet 9 3 til Arbeidsdepartementet Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 1. februar 2013 med hjemmel i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet 9 3. Fremmet av Oljeog energidepartementet. Kunngjort 5. februar 2013 kl Delegering av departementets myndighet etter lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet 9 3 til Arbeidsdepartementet. 1. feb. Nr Forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 1. februar 2013 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 13 jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1 og forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 5 2 nr. 2 bokstav a. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 14 (direktiv 85/3/EØF som endret senest ved direktiv 92/7/EØF og erstattet av direktiv 96/53/EF) og nr. 15a (direktiv 2002/7/EF). Kunngjort 8. februar 2013 kl Tillatt aksellast, boggilast og trippelboggilast for offentlig veg, tabell 1 a) Aksellasttabell Største tillatte aksellast og last fra akselkombinasjoner på veger i de forskjellige bruksklasser (Bk) er angitt i etterfølgende tabell 1. Tabell 1 Tonn Aksel/akselkombinasjon Akselavstand i m Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Aksellast (frirullende hjul) Aksellast drivaksel 11, ,30 1,79 (boggi) Last fra to aksler 1,20 1,29 (boggi) ,80 1, ,5 11,5 8,5 Under 0, Trippelboggi 1,30 1, ,00 1, Under 1, ,5 t bare på en drivaksel t på motorvogn når drivakselen har tvillingmonterte hjul og luftfjæring eller tilsvarende fjæring iht. direktiv 96/53/EF, eller når hver drivaksel har tvillingmonterte hjul og ingen av akslene overskrider 9,5 t. 3 Begge avstander. 4 En eller begge avstander. b) Fordeling av lasten i boggi eller trippelboggi I akselkombinasjoner med to eller tre aksler må ikke vekten fra noen aksel overskride den aksellast som er tillatt etter tabellen under a).

19 1. feb. Nr Norsk Lovtidend c) Buss med luftfjæring eller tilsvarende fjæring, jf. fotnote 2 til aksellasttabellen under a) Aksellasten for slik buss kan økes med 1 tonn på veger i Bk8 og høyere, dog ikke ut over 11,5 tonn på drivaksel. Boggilasten kan økes med 2 tonn, dog ikke ut over 14 tonn i Bk8 og BkT8 og 19 tonn i Bk Tillatt totalvekt for enkeltkjøretøy på offentlig veg, tabell 2 Kjøretøyvekttabell Største tillatte vekt av enkeltkjøretøy på veger i de forskjellige bruksklasser (Bk) er angitt i tabell 2. Aktuell tillatt kjøretøyvekt kan begrenses ut fra aksellasttabellen (tabell 1) eller det som er angitt i kjøretøyets vognkort. Tabell 2 Tonn Bk10 BkT8 Bk8 Bk Motorvogn med 2 aksler Motorvogn med 3 aksler Motorvogn med 4 aksler og minst 5,40 m fra første til siste aksel flere og minst 5,60 m fra første til siste aksel minst 5,80 m fra første til siste aksel Slepvogn med 2 aksler Slepvogn med 3 aksler Slepvogn med 4 aksler og flere Påhengsvogn/Semitrailer med 1 aksel Påhengsvogn/Semitrailer med 2 aksler Semitrailer med 2 aksler i avstand over 1,79 m med tvillingmonterte hjul der den siste akselen er tvangsstyrt 5 4 Påhengsvogn/Semitrailer med 3 aksler og flere Semitrailer med boggi med boggiavstand 1,30 1,79 m og en etterfølgende tvangsstyrt 5 aksel i avstand over 1,79 m, og der minst de faste akslene har tvillingmonterte hjul Dersom fotnotene 2 og/eller 3 ikke er oppfylt og/eller avstanden fra første til siste aksel er mindre enn 5,40 m, er tillatt vekt som for 3- akslet motorvogn. 2 Under forutsetning av at drivakselen har tvillingmonterte hjul og luftfjæring eller tilsvarende fjæring i henhold til direktiv 96/53/EF, eller hver drivaksel har tvillingmonterte hjul og ingen av akslene overskrider 9,5 t. 3 Under forutsetning av 2 styrende aksler der den ene kan være friksjonsstyrt (medsporende). 4 Sum aksellast. 5 Tvangsstyring er et system der tilhengerens aksler styres automatisk når vinkelen mellom lengdeakslene på bil og tilhenger endres. (Joystick- og friksjonsstyring er ikke å betrakte som tvangsstyring.) 3. Tillatt aktuell totalvekt for vogntog på offentlig veg a) Tillatt aktuell totalvekt for de forskjellige vogntog på de forskjellige bruksklasser (Bk) er oppført i tabell 3a og 3b avhengig av minsteavstanden. Med minsteavstand forstås avstanden fra bakerste aksel på motorvogn til fremste aksel på tilhenger. b) Motorvognens og tilhengerens tillatte aktuelle vekter begrenses eventuelt av aksellasttabellen, tabell 1, kjøretøyvekttabellen, tabell 2 og tillatte vekter etter vognkortet. Vogntogvekten begrenses eventuelt av tillatte vekter etter motorvognens vognkort samt andre krav som gjelder vogntogvekter i forskrift om bruk av kjøretøy. Tillatt aktuell vogntogvekt kan fordeles på kjøretøyene i vogntoget innenfor de rammer som er nevnt foran. Tabell 3a Tonn Vogntog bestående av: Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Motorvogn med Slepvogn 1 med Minsteavstand, m aksler 2 aksler 1 Mindre enn 3, ,00 og større aksler 1 Mindre enn 3, ,00 og større aksler og flere 1 Mindre enn 3, ,00 og større aksler 2 aksler 1 Mindre enn 3, ,00 til og med 3, ,70 og større aksler 1 Mindre enn 3,

20 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Tonn Vogntog bestående av: Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Motorvogn med Slepvogn 1 med Minsteavstand, m ,00 til og med 3, ,70 og større aksler og flere 1 Mindre enn 3, ,00 og større aksler og flere 2 aksler 1 Mindre enn 3, ,00 til og med 3, ,70 og større aksler og flere 1 Mindre enn 3, ,00 og større Gjelder ikke for slepvogn hvor samtlige innbyrdes akselavstander er under 3,00 m. For disse gjelder vogntogvekten som for vogntog med påhengsvogn/semitrailer med 3 aksler etter tabell 3b. Tabell 3b Tonn Vogntog bestående av: Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Motorvogn med Påhengsvogn/semitrailer Minsteavstand, m med 2 aksler 1 aksel Mindre enn 3, ,00 og større aksler Mindre enn 3, ,00 til og med 3, ,20 til og med 3, ,1 21 3,40 til og med 3, ,3 21 3,70 og større aksler i avstand Mindre enn 3, over 1,79 m, 3,00 til og med 3, aksler og flere 2 3,40 til og med 3, , ,6 24 3,70 til og med 3, , ,00 til og med 4, , ,4 24 4,30 til og med 4, , ,8 24 4,60 til og med 4, , ,3 24 4,90 til og med 5, , ,7 24 5,30 til og med 5, , ,4 24 5,70 til og med 6, , ,10 og større aksler 1 aksel Mindre enn 3, ,00 til og med 3, ,20 til og med 3, ,7 21 3,60 til og med 3, ,4 21 4,00 til og med 4, aksler Mindre enn 3, ,00 til og med 3, ,30 til og med 3, , ,4 24 3,60 til og med 3, , ,9 24 3,90 til og med 4, , ,3 24 4,10 til og med 4, , ,6 24 4,30 til og med 4, , ,9 24 4,50 til og med 4, , ,2 24 4,70 til og med 5, , ,5 24 5,20 til og med 5, ,3 24 5,70 til og med 6, ,20 og større aksler 2 aksler i avstand Mindre enn 3, over 1,79 m, 3,00 til og med 3, aksler og flere 2 3,30 til og med 3, , ,3 30,4 25,5 3,60 til og med 3, ,7 30,8 26 3,90 til og med 4, , ,2 26,5 4,20 til og med 4, ,6 27 4,50 til og med 4, ,

21 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Tonn Vogntog bestående av: Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Motorvogn med Påhengsvogn/semitrailer Minsteavstand, m med 4,80 til og med 5, ,10 til og med 5, ,40 til og med 5, ,70 og større aksler og flere 1 aksel Mindre enn 3, ,00 til og med 3, ,30 til og med 3, , ,4 23,5 3,60 til og med 3, ,9 24 3,90 til og med 4, , ,3 24 4,20 til og med 4, ,8 24 4,70 til og med 5, ,5 24 5,20 til og med 5, ,3 24 5,70 til og med 6, ,40 og større aksler Mindre enn 3, ,00 til og med 3, ,40 til og med 3, , ,7 29,7 25,6 3,80 til og med 4, , ,4 30,4 26,1 4,10 til og med 4, , ,9 26,6 4,40 til og med 4, , ,5 27 4,70 til og med 4, , ,00 til og med 5, ,30 til og med 5, ,60 og større aksler i avstand Mindre enn 3, over 1,79 m, 3,00 til og med 3, aksler og flere 2 3,40 til og med 3, , ,5 3,80 til og med 4, ,20 og større Gjelder også for slepvogn hvor samtlige innbyrdes akselavstander er under 3,00 m. 4. Tillatt kjøretøy og vogntoglengde for offentlig veg Offentlige veger har ulike største tillatte lengder. For den enkelte vegstrekning er slike lengder fastsatt i riksveglisten i pkt. 6 nedenfor og i veglister for fylkesveger og kommunale veger. a) Fra 1. januar 2007 gjelder følgende lengder for enkeltkjøretøy og vogntog: Tillatt lengde i meter Kjøretøy-/vogntogtype 19,50 m-veger 15 m-veger 12,40 m-veger Motorvogn, unntatt buss Tilhenger, unntatt semitrailer og slepvogn til bruk i 22 m tømmervogntog Motorvogn med slepvogn eller påhengsvogn 19, ,40 Motorvogn med semitrailer 17, ,40 Buss med 2 aksler 3 13,50 1, 2 13,50 1, 2 12,40 Buss med 3 aksler eller flere ,40 4 Leddbuss 3 18, ,40 Buss med slepvogn eller påhengsvogn 18, , ,40 m for buss som er innrettet for kombinert transport av personer og gods ut over bagasje og som ikke innehar nasjonalt eller internasjonalt ruteløyve. 2 For buss registrert før 9. mars 2004 er tillatt lengde 15 m. Dette gjelder til 1. januar Når buss registrert fra og med 9. mars 2004 står stille skal et vertikalt plan som tangerer kjøretøyets side (på den siden av kjøretøyet som vender ut fra sirkelen) og den ytterste sirkelradien, defineres ved å merke opp en linje på bakken. For leddbusser skal begge de to stive seksjonene plasseres parallelt med planet. Når kjøretøyet så kjører inn i sirkelen (nevnt nedenfor), må ingen del av kjøretøyet gå utenfor dette plan med mer enn 0,60 m. 4 På strekningen Fv. 63 Stigseterøra Istedalssetra (Trollstigen) kan buss med tre aksler ha lengde inntil 13,10 m når den har tvangsstyrt aksel. Dokumentasjon for at bussen har slik aksel må medbringes og kunne fremvises ved forespørsel. Dokumentasjonen skal være utstedt av enten kjøretøyets produsent eller registreringslandets veg- eller kjøretøymyndighet, være på norsk eller engelsk og omtale det konkrete kjøretøyet. Kjøringen skal kun foregå med sittende passasjerer.

22 1. feb. Nr Norsk Lovtidend For kjøretøy/vogntog som spesifisert ovenfor, gjelder i tillegg følgende: 1. Motorvogner og vogntog, unntatt vogntog spesielt innrettet for transport av tømmer og med vogntoglengde mellom 18,75 og 22 m, skal kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius Semitrailervogntog med lengde inntil 17,50 m der avstanden fra semitrailerens kingpin til svingsenteret i semitrailerens akselkombinasjon er inntil 8,15 m, anses å oppfylle sporingskravet. 2. Avstand mellom senter king-pin og semitrailerens bakerste punkt målt langs senterlinjen skal ikke overstige: 3. Den horisontalt målte avstand mellom senter king-pin og et vilkårlig punkt på semitrailerens forende må ikke overstige: 4. For vogntog bestående av motorvogn og slepvogn eller påhengsvogn, skal avstanden målt parallelt med vogntogets lengdeakse fra lastbærerens forreste punkt bak førerhuset til tilhengerens bakerste punkt minus avstanden mellom motorvognens bakerste punkt til tilhengerens forreste punkt ikke overstige: 5. For vogntog som nevnt i nr. 4 skal avstanden målt parallelt med vogntogets lengdeakse, fra lastbærerens forreste punkt bak førerhuset til tilhengerens bakerste punkt ikke overstige: 6. For vogntog nevnt i nr. 4 skal avstanden mellom bakerste aksel på motorvogn til forreste aksel på tilhenger (minsteavstand) ikke være mindre enn: 12,50 og 5,30 m 12 m 2,04 m 15,65 m 17,15 m 3 m b) Nytt pkt 7. c) Største tillatte lengder etter dette pkt, skal måles uten toleranse. 5. Tillatt kjøretøybredde for offentlig veg Største tillatte bredde for kjøretøy på offentlig veg er 2,55 m hvis ikke mindre bredde er fastsatt ved oppsetting av offentlig trafikkskilt eller i vegliste. For kjøretøy med skappåbygg fast eller avtagbart spesielt utstyrt for transport av gods ved en automatisk regulert temperatur hvor hver sidevegg inklusive isolasjon er minst 45 mm tykk, er største tillatte bredde 2,60 m på veger som ellers er tillatt for 2,55 m. Største tillatte bredder etter dette pkt skal måles uten toleranse. 6. Vegliste riksveger Østfold Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E6 1 Riksgrensen/Svinesund Akershus gr./smørbekk Bk ,50 E6 Arm til Moss lufthavn Rygge Bk ,50 E18 2 Riksgrensen/Ørje Akershus gr./brekke Bk ,50 19 Patterød X E6/Rv. 120 Moss fk. Bk ,50 21 Svinesundparken X E6 Halden X Fv. 22 Bk ,50 22 Bergenhus X Rv. 111 Akershus gr./krokedal Bk , Jonsten X E6/Fv. 118 Rakkestadsvingen XRv111 Bk , Rakkestadsvingen X Rv. 110 Bergenshus X Rv. Bk ,50 22/Fv Øra Rakkestadsvingen X Rv. 110 Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter 1 Trekkbil og slepvogn med totallengde 24 meter og kjøretøybredde 2,60 meter tillates kjørt 5,5 km etter følgende rute: E6 Riksgr. v/svinesund Svinesundparken Rv. 21 Svinesundparken X veg til Helle (Haldenteminalen). <zf> Tillatelsen gjelder bare gods som skal omlastes/samlastes fra/til jernbane eller bil ved Haldenterminalen. 2 Vogntog med totallengde 24 m, kjøretøybredde 2,60 m og totalvekt 60 tonn samt vogntog etter modulsystemet med totallende 25,25 m, kjøretøybredde 2,55 m og totalvekt 60 tonn tillates kjørt ca 5 km etter følgende rute: E 18 Riksgrensen v/ørje avkjøring Sletta terminal og retur.

23 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Akershus Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E6 Østfold gr./smørbekk Oslo gr./myrer Bk ,50 E6 Oslo gr./tangerud Hedmark gr./budalen Bk ,50 E16 Kjørbo X E18 Buskerud gr./sollihøgda Bk ,50 E16 Oppland gr./leirsjøen Lundbykrysset X E6 Bk ,50 E16 Skibakk X E6/Fv. 452 Hedmark gr./dysterud Bk ,50 E18 Østfold gr./brekka Oslo gr./mastemyr Bk ,50 E18 Oslo gr./lysaker bru Buskerud gr./padderudvann Bk ,50 4 Oslo gr./gjelleråsen Oppland gr./varpet Bk ,50 22 Hvam X E6 Østfold gr./krokedal Bk ,50 23 Vassum X E6 Buskerud gr./oslofjorden Bk , Mosesvingen X Rv. 22 Skedsmovollen X E6 Bk , Oslo gr./granfosstunnelen Lysaker X E18 Bk , Oslo gr./robsrudenga X E6 Tangen nord X Rv. 22 Bk , Arm X R 159 X Fv. 352 Solheimsv. (Robsrudenga) Bk , Oslo gr./tangerud sør Robsrud vest X Rv. 159 Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Oslo Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E6 Akershus gr./åsland Ryen Bk ,50 E6 Ryen Akershus gr./tangerud Bk ,50 E6 Arm X E6 rkj. Ryen X arm E6 Gamlebyen Bk ,50 (Svartdalstunnelen) E6 Alnabru X E6 Sørenga X E18 Bk ,50 E18 Akershus gr./mastemyr Akershus gr./lysaker bru Bk ,50 E18 Arm til Vippetangen via Skipperg. og Bk ,50 Akershusstranda E18 Vaterland X Rv. 162 Bispelokket X E18 Bk ,50 4 Sinsen S V rkj. Fagerheimgt Sinsenkysset Bk ,50 4 Sinsenkrysset Akershus/Gjelleråsen Bk , «Ring 3» Hovin X E6 Akershus Bk ,50 gr./granfosstunnelen 159 Karihaugen X E6 Akershus gr./robsrudenga Bk , «Ring 1» Vaterland øst X Rv. 4 Filipstad X E18 Bk , Økern vest X Rv. 150 Akershus gr./tangerud Bk , Trosterud X E6 Nylandskrysset X Rv. 163 Bk , Arm X 191 Kjelsrud Alna (Alfasetv. til Terminalområdet) Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Hedmark Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E6 Akershus gr./budalen Oppland gr./mjøsbrua Bk ,50 E6 Arm til Brumunddal sentrum (Nils Amblisv.) Bk ,50 E16 Akershus gr./dysterud Riksgrensen/Riksåsen Bk ,50 2 Elverum Riksgrensen Magnor Bk ,50 3 Kolomoen X E6 X pv. til Åstdalen Bk ,50 3 X pv. til Åstdalen Åsta bru S X pv. Åsta bru N Bk ,50 3 X pv. Åsta bru N X pv. til Estenvollan Bk ,50 3 X pv. til Estenvollan X pv. til Bjørkeng Bk ,50 3 X pv. til Bjørkeng Sør-Trøndelag gr./gardli Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter

24 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter 3 Arm til Alvdal sentrum (Steia) Bk ,50 25 Hamar X Fv222 Ånestad X Rv3 Bk ,50 25 Terningmoen X Rv3 Riksgrensen/Bergulvkjølen Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Oppland Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E6 Hedmark gr./mjøsbrua Sør-Trøndelag Bk ,50 gr./grønbakken E6 Mesnadalsarmen til Fv. 213 Lillehammer S Bk ,50 E6 Arm til Fv. 213 Sannom, Lillehammer N Bk ,50 E16 Buskerud gr./begnadalen Sogn og Fjordane Bk ,50 gr./fossebakken E16 Buskerud gr./eggemoen Sand X Rv. 4 Bk ,50 E16 Grulikrysset X Rv. 4 Akershus gr./leirsjøen Bk ,50 E136 Dombås krk. X E6 Møre og Romsdal Bk ,50 gr./bjørnekleiv 4 Akershus gr./varpet Mjøsbrua vest X E6 Bk ,50 15 Otta bru X E6 Sogn og Fjordane gr./oppljostunnelen Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Buskerud Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E16 Akershus gr. Oppland gr. Bk ,50 E18 Akershus gr.- Vestfold gr. Bk ,50 E134 Bangeløkka Telemark gr. Bk ,50 7 Ve Hordaland gr. Bk ,50 23 Akershus gr. Oslofjordtunnelen Kjellstad Bk ,50 35 Haug (Langebru) Styggedal X E16 Bk ,50 35 Nymoen X E16 Hov Oppland gr. Bk ,50 52 Gol Vest Sogn og Fjordane gr. Bk , Bangeløkka Brakerøya Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Vestfold Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E18 Buskerud gr. Solum Telemark gr. Bk ,50 E18 Fokserød X E18 Sandefjord lufthavn Torp Bk ,50 19 Horten ferje Undrumsdal X E18 Bk ,50 40 Revet Larvik ferje Bommestad X E18 Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Telemark Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E18 Vestfold gr. Aust-Agder gr. Bk ,50 E134 Buskerud gr.- Hordaland gr. Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter

25 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter 9 Aust-Agder gr. X E134 (Haukeli) Bk ,50 36 X E18 (Skjelsvik) X E134 (Seljord) Bk ,50 41 Aust-Agder gr. X E134 (Brunkeberg) Bk , Rugtvedt (X E18) X Tangenv. (Breviksterminalen) Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Aust-Agder Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E18 Telemark grense Vest Agder grense Bk ,50 9 Vest-Agder gr. Telemark gr. Bk ,50 41 Vest-Agder gr. Telemark gr. Bk , Øygardsdalen X Fv. 420 Vest-Agder gr. Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Vest-Agder Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E18 Aust-Agder gr. Kristiansand Bk ,50 E39 Kristiansand Rogaland gr. Bk ,50 9 Kristiansand Aust-Agder gr. Bk ,50 41 Timenes X E18 Aust-Agder gr. Bk , Aust-Agder gr. Dyreparken Bk , Kryss Rv. 41 Kjevik flyplass Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Rogaland Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E39 Vest-Agder gr./uran Bue X Fv. 504 Bk ,50 E39 Bue X Fv. 504 Stavanger Mortavika fk. Bk ,50 E39 Arsvågen fk. Hordland gr./fjon Bk ,50 E39 Hinna X Rv. 510 Boganes X Rv. 44 Bk ,50 E39 Våland sør X E39 Kiellandsmyr X Rv. 509 Bk ,50 E39 Arm Mortavika P-plass Bk ,50 E39 Arm Arsvågen P-plass Bk ,50 E39 Bue X Fv. 504 Stavanger Mortavika fk. Bk ,50 E134 Hordaland gr./fikse- Haugesund sør X Rv. 47 Bk ,50 13 Hove X E39 Hogstadkrossen Bk ,50 13 Hogstadkrossen Ims Høle krk. X Kv. Omkjøring vogntog: fv. 316 Vatnekrossen Hommeland og Fv. 508 Hommeland Høle BkT ,40 13 Høle krk. X kv. Lauvvik fk. Oanes fk. Bk ,50 Torgerkrossen X Rv13 13 Torgerkrossen X Rv. 13 Hordaland gr./uføreberget Bk ,50 42 Helleland X E39 Egersund stasjon X Rv. 44 Bk ,50 44 Jernbanev. X Rv. 42 Jærv. X Rv. 502 Bk ,50 44 Skjæveland X Fv. 325 Soma X E39 Bk ,50 44 Rampe fra Diagonalen Rkj. Boganesv. Bk ,50 47 Nygård X Rv. 518 Haugesund X E134 Bk ,50 47 Nygård X Rv. 47 Husøy hamneterminal Bk , Eie bru X Rv. 44 Eigersund ferjeterminal Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter

26 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter 509 Stangeland X Rv. 509 Soma X E39 Bk , Sømmevågen øst Sundekrossen- Kiellandsmyr X Bk ,50 E Sømmevågen X Rv. 509 Stavanger lufthavn Bk , Sømmevågen øst X Rv. 509 Hinna X E39 Bk , Nygård X Rv. 47 Helganes flyplass Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Hordaland Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E16 Sogn og Fjordane gr./gudvangen Voss nord X Rv. Bk ,50 13 E16 Voss nord X Rv. 13 Vågsbotn X E39 Bk ,50 E16 Nygårdstangen X E39 Vestre Strømkai X Fv. 585 Bk ,50 E16 Arm Sivle X E16 Stalheim/Brekke X E16 Bk ,40 (Stalheimskleiva) E16 Arm Bergen busstasjon Bergen jb.st. Bk ,50 E16 Arm til Permanenten Bk ,50 E16 Arm Pauls krk. X Rv. 555 Permanenten øst Bk ,50 E39 Rogaland gr./fjon Sandvikvåg fk. Haljem fk. Bk ,50 Vågsbotn E39 Vågsbotn Knarvik Bk ,50 E39 Knarvik Sogn og Fjordane gr./jernfjell Bk ,50 E39 Meatjønn aust X E39 Skjersholmane fk. Bk ,50 E134 Telemark gr./ståvatn Jøsendal X Rv. 13 Bk ,50 E134 Jøsendal X Rv. 13 Rogaland gr./fikse Bk ,50 E134 Haukeli X E134 Midtlæger X E134 Bk ,40 E134 Austmannali X E134 Nyastøl X E134 Bk ,40 E134 Hordaland br.st. Seljestadjuv X E134 Bk ,40 E134 Langebø sør X E134 Rullestadvatnet X E134 Bk ,50 E134 Åkrafjordtunet X arm Tjelmeland nord X kv. Bk ,50 7 Buskerud gr./ Halne Brimnes fk. Bruravik fk. Bk ,50 Granvin X Rv Rogaland gr./uføreberget Horda X E134 Bk ,50 13 Jøsendal X E134 Brimnes X Rv. 7 Bk ,50 13 Granvin X Fv. 7 Voss nord X E16 Bk ,50 13 Vinje X E16 Voss fjellandsby Bk ,50 13 Voss fjellandsby X Rv. 13 Sogn og Fjordane Bk ,50 gr./vikafjell 13 Kinsarvik X Rv. 13 Kinsarvik fk. Bk ,50 13 Brynagjelet X Rv. 13 Sverresplass X E16 Bk , Nygårdstangen X E39 Beinastaden X Fv. 561 Bk , Arm Nygårdstunnel Dokkeskjærskaien Bk , Dokkeskjærskaien Jekteviken X Fv. 555 Bk , Arm Puddefjordbrua Dokkeskjærskaien Bk , Arm Bjørndalsøyra X Fv. 558 Loddefjord N X Fv. Bk , Arm til Sartor terminal Bk , Nøstebryggen fk. X Rv. 555 Nøstet Bk , Hopskrysset X E39 Flesland Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter

27 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Sogn og Fjordane Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter Bk ,50 E16 Oppland gr./fossebakken Hordaland gr./gudvangen E39 Hordaland gr./jernfjell Oppedal fk. Lavik fk.- Bk ,50 Anda fk. Lote fk. Møre og Romsdal gr./alflotevatnet 5 Håbakken X E16 Fodnes fk. Manheller fk. Bk ,50 Fugleskjærskaia Florø 5 Kaupangsenteret X Rv. 5 Kaupanger fk. Bk ,50 5 Lærdalsøyri X Rv. 5 Lærdal fk. Bk ,50 13 Hordaland gr./vikafjellet Vangsnes fk. Hella fk. Bk ,50 15 Oppland gr./oppljostunnelen Måløy sør X Rv. 617 Bk ,50 52 Buskerud gr./eldrehaugen Borlaug X E16 Bk ,50 55 Stedje rundkjøring X Rv. 5 (Sogndal) Hella fk. Bk ,50 Dragsvik fk. 616 Måløy nord X Rv. 617 Port Måløy hamn Bk , Måløy sør X Rv. 15 Måløy nord X Rv. 616 Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Møre og Romsdal Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E39 Sogn og Fjordane gr. Folkestad Bk ,50 E39 Volda fk. Sør-Trøndelag gr. Bk ,50 E39 Arm Brastad Skorgeneset Bk ,50 E39 Arm til Molde lufthavn. Årø Bk ,50 E136 Oppland gr. Spjelkavika Bk ,50 E136 Spjelkavika Skutvika Bk ,50 70 Sør-Trøndelag Sunndalsøra Tingvoll Øygarden Bk ,50 Bergsøya Kristiansund 658 Ålesund aust Ålesund lufthavn Bk , Arm til Flatholmen Bk , Arm til Kvernberget lufthavn Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Sør-Trøndelag Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E6 Oppland grense Støren X F30 Bk ,50 E6 Støren X F30 Nord-Trøndelag grense Bk ,50 E6 Olav Trygvassonsg. Sentralstasjon Bk ,50 E6 Bakke bru V Brattørbrua Bk ,50 E6 Brattørbrua Bk ,50 E6 Brattørbrua Brattøra Tollbua Bk ,50 E6 Sentralstasjon Gryta X 706 Bk ,50 E6 Sluppen S Nidelv bru Ø Bk ,50 E39 Klett X E6 Forve X F470 Bk ,50 E39 Forve X F470 Møre og Romsdal grense/engdalen Bk ,50 3 Hedmark grense Ulsberg X E6 Bk ,50 70 Oppdal X E6 Møre og Romsdal gr./gråura Bk , Fossestuvegen X F902 Rotvoll rundkj. Bk , Steinberget rundkj. Ilaparken rundkj. Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter

28 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter 706 Sluppen bru Bk , Sluppen bru- Sluppenvegen Ø X E6 Bk , Pirbrua V rundkj. X Dyre Halses gate Bk , Havnegata N rundkj. NSB rampe Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Nord-Trøndelag Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E6 Sør-Trøndelag grense Nordland grense Bk ,50 E14 Stjørdal X E6 riksgrense Sverige Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Nordland Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter Bk ,50 E6 Nord-Trøndelag gr./smalvatnet Troms gr./gratangseidet E6 Arm Båfjellmo bru X arm Båfjellmo bru X73 Bk ,50 E6 Arm Mobekk bru X kv. Mo jernbanest. Bk ,50 E6 Arm Fauske st. Bk ,50 E6 Arm Fauske nord Fauske godst. X kv. Bk ,50 E6 Arm Fagerneskaia Bk ,50 E6 Arm Narvik Narvik st. Bk ,50 E10 Riksgrense Bjørnfjell Å parkeringsplass Bk ,50 E10 Arm Osan fk. Bk ,50 E10 Arm Moskenes fk. Bk ,50 E12 Tverrånes X E6 Umbukta riksgrense Bk ,50 12 Tverrånes X E6 Vikaåsen Toranes kai Bk ,50 73 Båfjellmo X E6 riksgrense Krutvatn Bk ,50 77 Storjord X E6 riksgrense Graddis Bk ,50 80 Fauske rkj. X E6 Bodø lufthavn Bk ,50 80 Arm Vågan fk. Bk ,50 80 Stormyra X R80 jernbanest. Bodø fk. Bk ,50 85 Bogvika X E6 Sortland nord Bk , Sommerset X E6 Sætran X E6 Bk , Nautå bru X E10 Evenes flyplass Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Troms Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E6 Nordland gr./gratangseid Finnmark gr./alteidet Bk ,50 E8 Riksgrense Galgujavri Tomasjord X F53 Bk ,50 E8 Arm til Olderbakken X E6 Bk ,50 E8 Arm Sandvikeid Ramfjordnes BkT ,50 E8 Arm Tromsdalen Ishavskatedralen Bk ,50 E8 Arm Tromsdalen X E8 arm Tromsdalen X E8 Bk ,50 E10 Nordland gr./langvatnet Nordland Bk ,50 gr./higravfjorden E10 Arm til Lilleng fk. Bk ,50 E10 Arm til Steinsland fk. Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter

29 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter 83 Kjeldsundbr V X 83 Sama rkj. F867/F83 Bk ,50 85 Gullesfjordbotn X E10 Nordland gr. Bk , Andselv X E6 Bardufoss lufthavn Bk , X E8 Trømsø lufthavn Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Finnmark Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E6 Troms gr./alteidet Kirkenes nye kai Bk ,50 E6 Arm Altagårdsskog Bukta ds-kai Bk ,50 E69 Olderfjord X E6 Honningsvåg fk. Bk ,50 E75 Riksgrense Finland/Utsjoki Vardø ds-kai Bk ,50 E75 Arm Vadsø gravpl. X E6 Vadsø ds-kai Bk ,50 E105 Bjørkheim X E6 Storskog tollstasjon Bk ,50 92 Riksgrense Karigasniemi Gievdneguoika X 93 Bk ,50 93 Gakori X E6 riksgrense Kivilompola Bk ,50 94 Skaidi X E6 Hammerfest kai Bk , Elvebakken X E6 Alta lufthavn Bk , Høybuktmoen V X E6 Kirkenes lufthavn Bk , Lakselv kryss X E6/98 Banak flyplass Bk , Nedre Neiden X E6 riksgrense Neiden Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter 7. Tømmertransport Tømmertransport med motorvogn og slepvogn kan utføres med 22 m vogntoglengde på veg som er merket 22 m i riksveglisten nedenfor og merket 22 m i veglister for fylkesveger og kommunale veger. Vogntoget må være spesielt innrettet for tømmertransport. Høyden på slepvognen må ikke være mer enn 4 m. Vogntog spesielt innrettet for transport av tømmer med vogntog lengde mellom 19,50 og 22,00 meter, skal fra plassering på linje kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius 12,50 meter og 2,00 meter. Ordningen omfatter sagtømmer, skurtømmer, rundtømmer med små dimensjoner, massevirke og slipvirke. Flis er ikke massevirke. Returgods på vogntog med lengde mellom 19,50 og 22 m er tillatt i forbindelse med tømmertransport i henhold til bestemmelsene her. Ved slik transport av returgods, skal det på forlangende godtgjøres at transporten er en returtransport ved at den forutgående tømmertransporten dokumenteres ved fraktbrev eller lignende. For transport av tømmer på vogntog innrettet for transport av tømmer mellom 21,5 og 22 meter med minst 7 aksler etter første ledd, tillates en totalvekt på 56 tonn på veg hvor dette er angitt i riksveglisten i pkt. 8 og i veglister for fylkesveg og kommunale veger. Dette gjelder ikke for vogntog innrettet for transport av tømmer som er kortere enn 21,50 meter uten last og ved transport av returgods. Tillatte lengder etter dette pkt. skal måles uten toleranse. 8. Vegliste for tømmertransport riksveger Østfold Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E6 Riksgrensen/Svinesund Akershus gr./smørbekk Bk E6 Arm til Moss lufthavn Rygge Bk E18 Riksgrensen/Ørje Akershus gr./brekke Bk Patterød X E6/Rv. 120 Moss fk. Bk Svinesundparken X E6 Halden X Fv. 22 Bk Bergenhus X Rv. 111 Akershus gr./krokedal Bk Jonsten X E6/Fv. 118 Rakkestadsvingen X Rv. 111 Bk Tillatt vogntoglengde meter

30 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter 111 Rakkestadsvingen X Rv. 110 Bergenshus X Rv. Bk /Fv Øra Rakkestadsvingen X Rv. 110 Bk Tillatt vogntoglengde meter Akershus Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E6 Østfold gr./smørbekk Oslo gr./myrer Bk E6 Oslo gr./tangerud Hedmark gr./budalen Bk E16 Kjørbo X E18 Buskerud gr./sollihøgda Bk E16 Oppland gr./leirsjøen Lundbykrysset X E6 Bk E16 Skibakk X E6/Fv. 452 Hedmark gr./dysterud Bk E18 Østfold gr./brekka Oslo gr./mastemyr Bk E18 Oslo gr./lysaker bru Buskerud gr./padderudvann Bk Oslo gr./gjelleråsen Oppland gr./varpet Bk Hvam X E6 Østfold gr./krokedal Bk Vassum X E6 Buskerud gr./oslofjorden Bk Mosesvingen X Rv22 Skedsmovollen X E6 Bk Oslo gr./granfosstunnelen Lysaker X E18 Bk Oslo gr./robsrudenga X E6 Tangen nord X Rv. 22 Bk Arm X R159 X Fv. 352 Solheimsv. (Robsrudenga) Bk Oslo gr./tangerud sør Robsrud vest X Rv. 159 Bk Tillatt vogntoglengde meter Oslo Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E6 Akershus gr./åsland Ryen Bk E6 Ryen Akershus gr./tangerud Bk E6 Arm X E6 rkj. Ryen X Arm E6 Bk Gamlebyen(Svartdalstunnelen) E6 Alnabru X E6 Sørenga X E18 Bk E18 Akershus gr./mastemyr Akershus gr./lysaker bru Bk E18 Arm til Vippetangen via Skippergata og Bk Akershusstranda E18 Vaterland X rv. 162 Bispelokket X E18 Bk ,50 4 Sinsen S V rkj. Fagerheimgt Sinsenkysset Bk ,50 4 Sinsenkrysset Akershus/Gjelleråsen Bk «Ring 3» Hovin X E6 Akershus Bk gr./granfosstunnelen 159 Karihaugen X E6 Akershus gr./robsrudenga Bk «Ring 1» Vaterland øst X Rv. 4 Filipstad X E18 Bk , Økern vest X Rv. 150 X Kv. Jernkroken Bk X Kv. Jernkroken Akershus gr./tangerud Bk , Trosterud X E6 Nylandskrysset X Rv. 163 Bk Arm X 191 Kjelsrud Alna (Alfasetv. til Terminalområdet) Bk Tillatt vogntoglengde meter

31 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Hedmark Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E6 Akershus gr./budalen Oppland gr./mjøsbrua Bk E6 Arm til Brumunddal sentrum (Nils Amblisv.) Bk E16 Akershus gr./dysterud Riksgrensen/Magnor Bk E16 Jaren X Rv. 2 Riksgrensen/Riksåsen Bk Riksgrensen Magnor Kongsvinger øst X E16 Bk Kongsvinger øst X E16 X Fv. 295 Kongevegen (Sør for Norsenga Bru) Bk X Fv. 295 Kongevegen (Sør for Norsenga Bru) X Bk avkj. Norsenga tømmerterminal 2 X avkj. Norsenga tømmerterminal Glåmbrua øst X Bk Rv. 25 (Elverum) 3 Kolomoen X E6 X pv. til Åstdalen Bk X pv. til Åstdalen Åsta bru S X pv. Åsta bru N Bk X pv. Åsta bru N X pv. til Estenvollan Bk X pv. til Estenvollan X pv. til Bjørkeng Bk X pv. til Bjørkeng Sør-Trøndelag gr./gardli Bk Arm til Alvdal sentrum (Steia) Bk Hamar X Fv. 222 Ånestad X Rv. 3 Bk Terningmoen X Rv. 3 Riksgrensen/Bergulvkjølen Bk Tillatt vogntoglengde meter Oppland Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E6 Hedmark gr./mjøsbrua Biri travbane X Fv. Bk E6 Biri travbane X Fv. Vingrom X Fv. 250 Bk E6 Vingrom X Fv. 250 Ringebu S X Fv. Brugata Bk E6 Ringebu S X Fv. Brugata Ringebu N X Bk Bjørgemogata E6 Ringebu N X Bjørgemogata Sør-Trøndelag Bk gr./grønbakken E6 Mesnadalsarmen til Fv. 213 Lillehammer S Bk E6 Arm til Fv. 213 Sannom, Lillehammer N Bk E16 Buskerud gr./begnadalen Sogn og Fjordane Bk gr./fossebakken E16 Buskerud gr./eggemoen Sand X Rv. 4 Bk E16 Grulikrysset X Rv. 4 Akershus gr./leirsjøen Bk E136 Dombås krk. X E6 X kv. til Jora industriområde Bk E136 X kv. til Jora industrområde Joramo/X kv. til Bk Brustugu E136 Joramo/X kv. til Brustugu Møre og Romsdal Bk gr./bjørnekleiv 4 Akershus gr./varpet Mjøsbrua vest X E6 Bk Otta bru X E6 Bismo X Kv. Bk Bismo X Kv. Sogn og Fjordane gr./oppljostunnelen Bk Tillatt vogntoglengde meter Buskerud Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E16 Akershus gr. Oppland gr. Bk Tillatt vogntoglengde meter

32 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E18 Akershus gr. Vestfold gr. Bk E134 Bangeløkka Telemark gr. Bk Ve Gulsvik bru øst Bk Gulsvik bru øst Gol Bk Gol Geilo Bk Geilo Hordaland gr. Bk Over Sandaker og Sætra bruer Bk Akershus gr. Oslofjordtunnelen Kjellstad Bk Haug (Langebru) Hokksund X Hellefossv. Bk Hellefossvn Hokksund bru Lerberg Bk Lerberg Vikersund N Bk Vikersund Styggedal X E16 Bk Styggedal Hønefoss sentrum (omkj.: E16/armer Bk ,50 R35) 52 Gol vest X Rv.7 Sogn og Fjordane gr. Bk , Bangeløkka X E18/E134 over Strømsø bru til X Bk kommunal veg til Holmen kai 282 Holmen bru N Holmen Bru S (Bragernesløpet) 1 Bk X rkj. ved Holmen bru Brakerøya X Rv. 283 Bk Totalvekt over 50 tonn: omkjøring via Bangeløkka Kjellstad. Vestfold Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E18 Buskerud grense Solum Telemark grense Bk E18 Fokserød X E18 Sandefjord lufthavn Torp Bk Horten ferje Undrumsdal X E18 Bk Revet Larvik ferje Bommestad X E18 Bk Tillatt vogntoglengde meter Tillatt vogntoglengde meter Telemark Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E18 Vestfold gr. Aust-Agder gr. Bk E134 Buskerud- Hordaland gr. Bk Aust-Agder gr. Tallaksbru (X E134) Bk X E18 (Skjelsvik) X Fv. 359 (Bø) Bk X Fv. 359 (Bø) X E134 (Seljord) Bk Aust-Agder gr. X E134 (Brunkeberg) Bk Rugtvedt (X E18) Tangenv. (Breviksterminalen) Bk Tillatt vogntoglengde meter Aust-Agder Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E18 Telemark grense- Vest Agder grense Bk Vest-Agder gr. Rotemo X Fv. 45 Bk Rotemo X Fv. 45 Hovden Bk Hovden Telemark grense Bk Telemark gr. Vest-Agder grense Bk Øygardsdalen X Fv. 420 Lillesand X Fv. 402 Bk Lillesand X Fv. 402 Vest-Agder grense Bk Tillatt vogntoglengde meter

33 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Vest-Agder Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E18 Aust-Agder gr. Kristiansand Bk E39 Kristiansand Lyngdal Bk E39 Lyngdal Rogaland gr. Bk Kristiansand Aust-Agder gr. Bk Timenes X E18 Aust-Agder gr. Bk Aust-Agder gr. Dyreparken Bk Kryss Rv. 41 Kjevik flyplass Bk Tillatt vogntoglengde meter Rogaland Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E39 Vest-Agder gr./uran Bue X Fv. 504 Bk E39 Bue X Fv. 504 Stavanger Mortavika fk. Bk E39 Arsvågen fk. Hordland gr./fjon Bk ,50 E39 Hinna X Rv. 510 Boganes X Rv. 44 Bk ,50 E39 Våland sør X E39 Kiellandsmyr X Rv. 509 Bk ,50 E39 Arm Mortavika P-plass Bk E39 Arm Arsvågen P-plass Bk ,50 E39 Bue X Fv. 504 Stavanger Mortavika fk. Bk E134 Hordaland gr./fikse Haugesund sør X Rv. 47 Bk ,50 13 Hove X E39 Hogstadkrossen Bk ,50 13 Hogstadkrossen Ims Høle krk. X Kv. Omkjøring vogntog: Fv. 316 Vatnekrossen Hommeland og Fv. 508 Hommeland Høle BkT ,40 13 Høle krk. X kv. Lauvvik fk. Oanes fk. Bk ,50 Torgerkrossen X Rv Torgerkrossen X Rv. 13 Hordaland gr./uføreberget Bk ,50 42 Helleland X E39 Egersund stasjon X Rv. 44 Bk ,50 44 Jernbanev. X Rv. 42 Eigerøyv. X Rv. 502 Bk ,50 44 Skjæveland X Fv. 325 Soma X E39 Bk ,50 44 Rampe fra Diagonalen Rkj. Boganesv. Bk ,50 47 Nygård X Rv. 518 Haugesund X E134 Bk ,50 47 Nygård X Rv. 47 Husøy hamneterminal Bk , Eie bru X Rv. 44 Eigersund ferjeterminal Bk , Stangeland X Rv. 509 Soma X E39 Bk , Sømmevågen øst Sundekrossen Kiellandsmyr X Bk ,50 E Sømmevågen X Rv. 509 Stavanger lufthavn Bk , Sømmevågen øst X Rv. 509 Hinna X E39 Bk , Nygård X Rv. 47 Helganes flyplass Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Hordaland Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E16 Sogn og Fjordan gr./gudvangen Voss nord X Rv. Bk ,50 13 E16 Voss nord X Rv. 13 Vågsbotn X E39 Bk E16 Nygårdstangen X E39 Vestre Strømkai X Fv. 585 Bk ,50 E16 Arm Sivle X E16 Stalheim/Brekke X E16 (Stalheimskleiva) Bk ,40 Tillatt vogntoglengde meter

34 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E16 Arm Bergen busstasjon Bergen jb.st. Bk ,50 E16 Arm til Permanenten Bk ,50 E16 Arm Pauls krk. X Rv. 555 Permanenten øst Bk ,50 E39 Rogaland gr./fjon Sandvikvåg fk. Haljem fk. Bk ,50 Vågsbotn E39 Vågsbotn Knarvik Bk E39 Knarvik Sogn og Fjordane gr./jernfjell Bk ,50 E39 Meatjønn aust X E39 Skjersholmane fk. Bk ,50 E134 Telemark gr./ståvatn Jøsendal X Rv. 13 Bk ,50 E134 Jøsendal X Rv. 13 Rogaland gr./fikse Bk ,50 E134 Haukeli X E134 Midtlæger X E134 Bk ,40 E134 Austmannali X E134 Nyastøl X E134 Bk ,40 E134 Hordaland br.st. Seljestadjuv X E134 Bk ,40 E134 Langebø sør X E134 Rullestadvatnet X E134 Bk ,50 E134 Åkrafjordtunet X arm Tjelmeland nord X kv. Bk ,50 7 Buskerud gr./ Halne Brimnes fk. Bruravik fk. Bk ,50 Granvin X Rv Rogaland gr./uføreberget Horda X E134 Bk ,50 13 Jøsendal X E134 Brimnes X Rv. 7 Bk ,50 13 Granvin X Fv. 7 Voss nord X E16 Bk Vinje X E16 Voss fjellandsby Bk ,50 13 Voss fjellandsby X Rv. 13 Sogn og Fjordane Bk ,50 gr./vikafjell 13 Kinsarvik X Rv. 13 Kinsarvik fk. Bk ,50 13 Brynagjelet X Rv. 13 Sverresplass X E16 Bk , Nygårdstangen X E39 Beinastaden X Fv. 561 Bk , Arm Nygårdstunnel Dokkeskjærskaien Bk , Dokkeskjærskaien Jekteviken X Fv. 555 Bk , Arm Puddefjordbrua Dokkeskjærskaien Bk , Arm Bjørndalsøyra X Fv. 558 Loddefjord N X Fv. Bk , Arm til Sartor terminal Bk , Nøstebryggen fk. X Rv. 555 Nøstet Bk , Hopskrysset X E39 Flesland Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Sogn og Fjordane Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter Bk ,50 E16 Oppland gr./fossebakken Hordaland gr./gudvangen E39 Hordaland gr./jernfjell Oppedal fk. Lavik fk. Bk ,50 Anda fk. Lote fk. Møre og Romsdal gr./alflotevatnet 5 Håbakken X E16 Fodnes fk. Manheller fk. Bk ,50 Fugleskjærskaia Florø 5 Kaupangsenteret X Rv. 5 Kaupanger fk. Bk ,50 5 Lærdalsøyri X Rv. 5 Lærdal fk. Bk ,50 13 Hordaland gr./vikafjellet Vangsnes fk. Hella fk. Bk ,50 15 Oppland gr./oppljostunnelen Måløy sør X Rv. 617 Bk ,50 52 Buskerud gr./eldrehaugen Borlaug X E16 Bk ,50 55 Stedje rundkjøring X Rv. 5 (Sogndal) Hella fk. Bk ,50 Dragsvik fk. 616 Måløy nord X Rv. 617 Port Måløy hamn Bk , Måløy sør X Rv. 15 Måløy nord X Rv. 616 Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter

35 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Møre og Romsdal Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E39 Sogn og Fjordane gr. Folkestad Bk E39 Volda fk. Sør-Trøndelag gr. Bk E39 Arm Brastad Skorgeneset Bk E39 Arm til Molde lufthavn, Årø Bk E136 Oppland gr. Skutvika Bk Sør-Trøndelag gr. Sunndalsøra Tingvoll Bk Øygarden Bergsøya Kristiansund 658 Ålesund aust- Ålesund lufthavn Bk Arm til Flatholmen Bk Arm til Kvernberget lufthavn Bk Tillatt vogntoglengde meter Sør-Trøndelag Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E6 Oppland grense Støren X F30 Bk E6 Støren X F30 Nord-Trøndelag grense Bk E6 Olav Trygvassonsg. Sentralstasjon Bk ,50 E6 Bakke bru V Brattørbrua Bk ,50 E6 Brattørbrua Bk ,50 E6 Brattørbrua Brattøra Tollbua Bk ,50 E6 Sentralstasjon Gryta X 706 Bk ,50 E6 Sluppen S Nidelv bru Ø Bk ,50 E39 Klett X E6 Forve X F470 Bk E39 Forve X F470 Møre og Romsdal grense/engdalen Bk Hedmark grense Ulsberg X E6 Bk Oppdal X E6 Møre og Romsdal gr./gråura Bk Fossestuvegen X F902 Rotvoll rundkj. Bk , Steinberget rundkj. Ilaparken rundkj. Bk , Sluppen bru Bk , Sluppen bru Sluppenvegen Ø X E6 Bk , Pirbrua V rundkj. X Dyre Halses gate Bk , Havnegata N rundkj. NSB rampe Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Nord-Trøndelag Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter Bk E6 Sør-Trøndelag gr. Stjørdal Skogn Vekset X Fv. 763 E6 Vekset X Fv. 763 Nordland grense Bk E14 Stjørdal X E6 riksgrense Sverige Bk Tillatt vogntoglengde meter

36 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Nordland Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E6 Nord-Trøndelag gr./smalvatnet Mo i Rana X E12 Bk E6 Mo i Rana X E12 Salten verk Bk E6 Salten verk Troms gr./gratangseidet Bk E6 Arm Båfjellmo bru X arm Båfjellmo bru X 73 Bk E6 Arm Mobekk bru X kv. Mo jernbanest Bk E6 Arm Fauske st. Bk E6 Arm Fauske nord Fauske godst. X kv. Bk E6 Arm Fagerneskaia Bk E6 Arm Narvik Narvik st. Bk E10 Riksgrense Bjørnfjell Å parkeringsplass Bk E10 Arm Osan fk. Bk E10 Arm Moskenes fk. Bk E12 Tverrånes X E6 Umbukta riksgrense Bk Tverrånes X E6 Vikaåsen Toranes kai Bk Båfjellmo X E6 riksgrense Krutvatn Bk Storjord X E6 riksgrense Graddis Bk Fauske rkj. X E6 Bodø lufthavn Bk Arm Vågan fk. Bk Stormyra X R80 jernbanest. Bodø fk. Bk Bogvika X E6 Sortland nord Bk Sommerset X E6 Sætran X E6 Bk Nautå bru X E10 Evenes flyplass Bk ,50 Tillatt vogntoglengde meter Troms Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E6 Nordland gr./gratangseid Finnmark gr./alteidet Bk E8 Riksgrense Galgujavri Tomasjord X F53 Bk E8 Arm til Olderbakken X E6 Bk E8 Arm Sandvikeid Ramfjordnes BkT ,50 E8 Arm Tromsdalen Ishavskatedralen Bk E8 Arm Tromsdalen X E8 arm Tromsdalen X E8 Bk E10 Nordland gr. /Langvatnet Nordland Bk gr./higravfjorden E10 Arm til Lilleng fk. Bk E10 Arm til Steinsland fk. Bk Kjeldsundbr V X 83 Sama rkj. F867/F83 Bk Gullesfjordbotn X E10 Nordland gr. Bk Andselv X E6 Bardufoss lufthavn Bk X E8 Trømsø lufthavn Bk Tillatt vogntoglengde meter Finnmark Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter E6 Troms gr./alteidet Kirkenes nye kai Bk E6 Arm Altagårdsskog Bukta ds-kai Bk E69 Olderfjord X E6 Honningsvåg fk. Bk E75 Riksgrense Finland/Utsjoki-Vardø ds-kai Bk E75 Arm Vadsø gravpl. X E6 Vadsø ds-kai Bk E105 Bjørkheim X E6 Storskog tollstasjon Bk Riksgrense Karigasniemi Gievdneguoikka X93 Bk Tillatt vogntoglengde meter

37 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter 93 Gakori X E6 riksgrense Kivilompola Bk Skaidi X E6 Hammerfest kai Bk Elvebakken X E6 Alta lufthavn Bk Høybuktmoen V X E6 Kirkenes lufthavn Bk Lakselv kryss X E6/98 Banak flyplass Bk Nedre Neiden X E6 riksgrense Neiden Bk Tillatt vogntoglengde meter 9. Særlige bestemmelser for modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn Fram til 1. juni 2017 gjelder i tillegg følgende særbestemmelser for modulvogntog: a) Tillatt aktuell totalvekt for modulvogntog på offentlig veg: Modulvogntog inntil 25,25m kan ha maks 60 tonn når avstanden fra første til siste aksel i vogntoget er minst 19 meter. b) Tillatte modulvogntog: Tillatte «modulvogntog» på 25,25 meter er sammensatt av kjøretøyer som ikke overstiger EUs dimensjonsgrenser som fastlagt i rådsdirektiv 96/53/EF. De aktuelle modulvogntog er: 1. Bil med utvendig lastelengde ikke over 7,82 m påkoblet en «dolly» med en semitrailer som ikke har lengde over 13,61 m. 2. Semitrailervogntog med største lengde 16,5 m påkoblet en påhengsvogn med utvendig lastelengde ikke over 7,82 m. 3. Semitrailer med vekselbeholder/container med utvendig lengde ikke over 7,82 m påkoblet en semitrailer som ikke er over 13,61 m. c) Ved bruk av modulvogntog gjelder i tillegg: 1. Sum utvendig lasteplanlengde målt bak førerhuset skal ikke overstige 21,43 m. 2. Vogntog skal ikke ha mer enn 2 ledd som vogntogets deler kan dreies om horisontalplanet. 3. Alle kjøretøyer som inngår i modulvogntog skal ha ABS-bremser. 4. Vogntog skal kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius: 12,5 og 2 m. 5. Trekking av inntil to tilhengere tillates. d) Største tillatte lengder etter dette punkt skal måles uten toleranse. e) Farlig gods, i henhold til forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods, vil ikke være tillatt å frakte med modulvogntog. 10. Vegliste riksveger for modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn Fram til 1. juni 2017 kan modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn kjøre på følgende riksveger: Vegnr. Detaljer Bruksklasse Maks. totalvekt tonn Vinter REGION NORD Finnmark E6 Karasjok X Rv. 92 Lakselv kryss X E6/Fv. Bk ,25 98 E6 X Fv. 98 Tana bru X E75 Varangerbotn Bk ,25 E6 Varangerbotn X E75 til Hurtigrutekaia i Bk ,25 Kirkenes E75 Varangerbotn X E6 Vardø kai Bk ,25 E75 Riksgrense Finland/Utsjoki Tana Bru X Fv. Bk ,25 98 Rv. 92 Riksgrensen Karigasniemi Karasjok X E6 Bk ,25 Rv. 93 Riksgrensen Finland omlastingsplass (300 Bk ,25 (Kivilompola, meter inn på norsk side) Kautokeino) Rv. 892 Lakselv kryss X E6/98 Banak flyplass Bk ,25 Rv. 893 Nedre Neiden X E6 riksgrense Neiden Bk ,25 Tillatt vogntoglengde i meter

38 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Troms E6 Olderbakken X E8 X Fv. 295 Bk ,25 E6 Olderbakken X E8/E6 Skibotnterminalen Bk ,25 E6 X Fv. 295 (Nordkjosbotn) Stormoen Bk ,25 avfallsdeponi E8 Riksgrensen Galgujavri X Rv. 862 Terjevika Bk ,25 Rv. 862 X E8 Tromsø lufthavn Bk ,25 Nordland E6 Tverrånes X E12 X Kv. Industriparkveien Bk ,25 E12 Riksgrensen Umbukta-Tverrånes X E6 Bk ,25 Rv.12 Tverrånes X E6 Vikaåsen Toranes kai Bk ,25 Rv. 73 Båfjellmo (Trofors) X E6 Riksgrense Krutvatn Bk ,25 REGION MIDT Nord- Trøndelag E6 Sør-Trøndelag grense Egge rkj. X Fv. 285 Bk ,25 E14 Stjørdal X E6 Riksgrensen Storlien Bk ,25 Sør-Trøndelag E6 Klett X E39 via omkjøringsveien Nord- Bk ,25 Trøndelag grense E39 Klett X E6 Bårdshaug X Fv. 710 Bk ,25 Rv. 706 X Kv. Maskinistgata 2 X Pir II og jernbanen Bk ,25 (Skipperg., Losg., Transittg. og Havneg.) (Privat veg) REGION SØR Vest-Agder E18 Kristiansand Aust-Agder grense Bk ,25 E39 Kristiansand kai-x E18 Bk ,25 Aust-Agder E18 Vest-Agder grense X Harebakken Fv. 410 Bk ,25 Vestfold E18 Farriseidet X E18/Fv. 303 Buskerud grense Bk ,25 Rv. 19 Undrumsdal X E18 Horten ferje Bk ,25 Rv. 40 Bommestad X E18 Revet Larvik ferje Bk ,25 Buskerud E18 Vestfold grense/skoger sør Akershus Bk ,25 grense/lierskogen E134 X E18 (Bangeløkka) X Rv. 282 Bk ,25 Rv. 282 X E134 X Kv. Kjerraten Bk ,25 Rv. 282 (Strandveien) X E18 (Brakerøya) X Kv. Kjerraten Bk ,25 REGION ØST Oslo E6 Akershus gr./åsland Akershus gr./tangerud Bk ,25 E6 X E6 Sørenga Svartdalstunnelen Ryen Bk ,25 E6 Alnabru X E6 Sørenga X E18 Bk ,25 E18 Akershus gr./lysaker bru X E6 Sørenga Bk ,25 E18 X E6 Sørenga-Bispelokket X Privat veg (Havnevegen) Bk ,25

39 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Rv. 4 X Rv. 150 Sinsen Akershus gr./gjelleråsen Bk ,25 Rv. 150 Ulvensplitten X E6 X Rv. 4 Sinsen Bk ,25 Rv. 159 Karihaugen X E6 Akershus gr./robsrudenga Bk ,25 Rv. 163 Økern vest X Rv. 150 X Kv. Jernkroken Bk ,25 Rv. 191 X Rv. 163 Nyland X E6 Trosterud m/arm til Bk ,25 Alfaset postterminal og Alnabruterminalen Akershus E6 Oslo gr./myrer Østfold gr./smørbekk Bk ,25 E6 Oslo gr./tangerud Hedmark gr./budalen Bk ,25 E16 Kjørbo X E18 X Fv. 616 Bk ,25 E16 Lundbykrysset X E6 Gardermoen flyplass Bk ,25 E16 Oslo gr./gjelleråsen Oppland gr./varpet Bk ,25 E18 Buskerud gr./padderudvann Oslo gr./lysaker Bk ,25 bru E18 Vinterbro X E6 Østfold gr./brekka Bk ,25 Rv. 2 Skibakk X E6/Fv. 452 Hedmark Bk ,25 grense/dysterud Rv. 22 Tangen Nord X Rv. 159 X Kv. Leiravegen Bk ,25 Rv. 159 Oslo gr./robsrudenga Tangen Nord X Rv. 22 Bk ,25 Rv. 163 Robsrud Vest X Rv. 159 Postterminalen, Robsrud Bk ,25 Hedmark E6 Akershus gr./budalen Oppland gr./mjøsbrua Bk ,25 E16 Akershus gr./dysterud Kongsvinger øst X Bk ,25 Rv. 2 Rv. 2 Kongsvinger øst X E16/Rv. 2 Bk ,25 Riksgrensen/Magnor Rv. 2 Kongsvinger Øst X Rv. 2/E16 Glåmbrua Øst Bk ,25 X Rv. 25 Rv. 3 Kolomoen X E6 X Rv. 25 Terningmoen Bk ,25 Rv. 3 X Rv. 25 Kv. Tiurvegen Bk ,25 (Trondheimsve gen) Rv. 25 X E6 Riksgrensen/Bergulvkjølen Bk ,25 Oppland E6 Hedmark grense/mjøsbrua X Fv. 255 Bk ,25 Rv. 4 Akershus gr./varpet Mjøsbrua Vest X E6 Bk ,25 Rv. 33 X Rv. 4 Kv. Rambekkvegen Bk ,25 Østfold E6 Akershus gr./smørbekk Riksgrensen Bk ,25 v/svinesund E18 Riksgrensen/Ørje Akershus gr./brekke Bk , Ikraftreden og overgangsbestemmelser Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 1. februar 2012 nr. 116 om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg. 4. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 4. februar 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9 første ledd, 16 og 17, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II (forordning (EU) nr. 413/2012, forordning (EU) nr. 414/2012, forordning (EU) nr. 451/2012, forordning (EU) nr. 832/2012, forordning (EU) nr. 837/2012, forordning (EU) nr. 838/2012 og forordning (EU) nr. 839/2012. Kunngjort 8. februar 2013 kl

40 4. feb. Nr Norsk Lovtidend I I forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer gjøres følgende endringer: I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes: forordning (EU) nr. 832/2012, forordning (EU) nr. 837/2012, forordning (EU) nr. 838/2012 og forordning (EU) nr. 839/2012. I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes følgende under punktet om forordning (EU) nr. 496/2011: (endret ved forordning (EU) nr. 413/2012), og under punktet om forordning (EF) nr. 554/2008: (endret ved forordning (EU) nr. 879/2010 og forordning (EU) nr. 414/2012). I 3 første ledd tilføyes følgende under punktet om forordning (EU) nr. 496/2011: (endret ved forordning (EU) nr. 413/2012), og under punktet om forordning (EF) nr. 554/2008: (endret ved forordning (EU) nr. 879/2010 og forordning (EU) nr. 414/2012). Til slutt i opplistingen i 3 første ledd skal følgende tilføyes: forordning (EU) nr. 832/2012, forordning (EU) nr. 837/2012, forordning (EU) nr. 838/2012 og forordning (EU) nr. 839/2012 Denne forskrift trer i kraft straks. II Endringer som gjøres under avsnittet «Tabeller»: Tabell nr. 2 over godkjente tilsetningsstoffer i fôrvarer etter forordning (EF) nr. 1831/2003 erstattes med konsolidert tabell: Forordninger Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»: Følgende rettsakter tilføyes: Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 832/2012: Uoffisiell versjon. Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 837/2012: Uoffisiell versjon. Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 838/2012: Uoffisiell versjon. Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 839/2012: Uoffisiell versjon. Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 413/2012: Uoffisiell versjon. Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 414/2012: Uoffisiell versjon.

41 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 451/2012: Uoffisiell versjon. 4. feb. Nr Forskrift om register over typegodkjente jernbanekjøretøyer Hjemmel: Fastsatt av Statens jernbanetilsyn 4. februar 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) 5 og 16 og forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften) 3 sjette ledd. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37dk (beslutning 2011/665/EU). Kunngjort 8. februar 2013 kl EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 37dk (beslutning 2011/665/EU av 4. oktober 2011 om det europeiske registeret over godkjente typer jernbanekjøretøyer) gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 2. Forskriften trer i kraft straks. Beslutning 2011/665/EU om det europeiske registeret over godkjente typer jernbanekjøretøyer For å lese engelsk versjon av beslutning 2011/665/EU se her: For å lese uoffisiell norsk oversettelse av beslutning 2011/665/EU se her: 4. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 4. februar 2012 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 10 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzzzzo (forordning (EU) nr. 379/2012) og nr. 54zzzzzp (forordning (EU) nr. 432/2012). Kunngjort 8. februar 2013 kl I I forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler gjøres følgende endringer: Sist i EØS-henvisningsfeltet tilføyes følgende: EØS-avtalen vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzzo (forordning (EU) nr. 379/2012) og nr. 54zzzzzp (forordning (EU) nr. 432/2012). Ny 1a skal lyde: 1a. Fellesskapsliste over tillatte helsepåstander etter artikkel 13(3) i forordning (EF) nr. 1924/2006 EØS-avtalen vedlegg II, kapittel XII nr. 54zzzzzp (forordning (EU) nr. 432/2012) om fastsettelse av en liste over tillatte helsepåstander om næringsmidler som ikke viser til redusert sykdomsrisiko eller barns utvikling og helse, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 2 skal lyde: 2. Avgjørelser av søknader om bruk av helsepåstander etter artikkel 13(5) i forordning (EF) nr. 1924/2006 EØS-avtalen vedlegg II, kapittel XII nr. 54zzzzz (forordning (EU) nr. 958/2010), nr. 54zzzzu (forordning (EU) nr. 1161/2010), nr. 54zzzzw (beslutning 2009/980/EU som endret ved beslutning 2010/770/EU), nr. 54zzzzzc (forordning (EF) nr. 984/2009), nr. 54zzzzze (forordning (EF) nr. 1025/2009), nr. 54zzzzzg (forordning (EF) nr. 1168/2009), nr. 54zzzzzh (forordning (EU) nr. 375/2010, nr. 54zzzzzi (forordning (EU) nr. 382/2010), nr. 54zzzzzj (forordning (EU) nr. 383/2010), nr. 54zzzzzo (forordning (EU) nr. 379/2012), nr. 57 (forordning (EU) nr. 432/2011), nr. 60 (forordning (EU) nr. 666/2011) og nr. 67 (forordning (EU) nr. 1171/2011) om innvilgelse og avslag på bruk av helsepåstander på næringsmidler, andre enn de som gjelder påstander om redusert sykdomsrisiko og barns utvikling og helse, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

42 4. feb. Nr Norsk Lovtidend 3 skal lyde: 3. Avgjørelser av søknader om bruk av helsepåstander etter artikkel 14 i forordning (EF) nr. 1924/2006 EØS-avtalen vedlegg II, kapittel XII nr. 54zzzzy (forordning (EF) nr. 957/2010), nr. 54zzzzv (forordning (EF) nr. 1162/2010), nr. 54zzzzzb (forordning (EF) nr. 983/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 376/2010), nr. 54zzzzzd (forordning (EF) nr. 1024/2009), nr. 54zzzzzf (forordning (EF) nr. 1167/2009), nr. 54zzzzzk (forordning (EU) nr. 384/2010), nr. 58 (forordning (EU) nr. 440/2011), nr. 59 (forordning (EU) nr. 665/2011), nr. 65 (forordning (EU) nr. 1160/2011), nr. 66 (forordning (EU) nr. 1170/2011) og nr. 71 (forordning (EU) nr. 378/2012) om innvilgelse og avslag på bruk av helsepåstander på næringsmidler som gjelder påstander om redusert sykdomsrisiko og barns utvikling og helse, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Denne forskriften trer i kraft straks. I forskriftens avsnitt «Forordninger og vedtak» tilføyes følgende: II Forordning (EU) nr. 379/2012 Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 379/2012 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakter i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzzo. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 379/2012 av 3. mai 2012 om avslag på godkjenning av visse andre helsepåstandar om næringsmiddel enn dei som viser til redusert sjukdomsrisiko og til utviklinga og helsa til barn EUROPAKOMMISJONEN HAR med tilvising til traktaten om verkemåten til Den europeiske unionen, med tilvising til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 av 20. desember 2006 om ernæringsog helsepåstander om næringsmidler, 1 særleg artikkel 18 nr. 5 og ut frå desse synsmåtane: 1) I medhald av forordning (EF) nr. 1924/2006 er helsepåstandar om næringsmiddel forbodne med mindre dei er godkjende av Kommisjonen i samsvar med den nemnde forordninga og førde opp i ei liste over påstandar som er tillatne. 2) Ved forordning (EF) nr. 1924/2006 er det òg fastsett at driftsansvarlege for næringsmiddelføretak kan sende søknader om godkjenning av helsepåstandar til den rette nasjonale styresmakta i ein medlemsstat. Den rette nasjonale styresmakta skal sende gyldige søknader vidare til Den europeiske styresmakta for næringsmiddeltryggleik (EFSA), heretter kalla «Styresmakta». 3) Etter at søknaden er motteken, skal Styresmakta straks melde frå til dei andre medlemsstatane og Kommisjonen om dette og gje ei fråsegn om den aktuelle helsepåstanden. 4) Kommisjonen skal ta omsyn til fråsegna frå Styresmakta når han tek avgjerd om godkjenning av helsepåstandar. 5) Etter ein søknad som Valio Ltd sende inn i medhald av artikkel 13 nr. 5 i forordning (EF) nr. 1924/2006, vart Styresmakta bede om å gje ei fråsegn om ein helsepåstand om verknadene av Lactobacillus rhamnosus GG (LGG) med omsyn til å halde ved lag forsvaret mot sjukdomsframkallande mikroorganismar i mage og tarm (spørsmål nr. EFSA-Q ). 2 Den påstanden som søkjaren hadde gjort framlegg om, hadde følgjande ordlyd: «Lactobacillus GG medverkar til å halde ved lag forsvaret mot sjukdomsframkallande stoff i tarmen». 6) Kommisjonen og medlemsstatane mottok 1. juni 2010 den vitskaplege fråsegna frå Styresmakta, der han konkluderte med at det på grunnlag av dei framlagde opplysningane ikkje kunne påvisast nokon årsakssamanheng mellom inntak av Lactobacillus rhamnosus GG og den påståtte verknaden. Ettersom påstanden ikkje stettar krava i forordning (EF) nr. 1924/2006, bør han difor ikkje godkjennast. 7) Etter ein søknad som Gelita AG sende inn i medhald av artikkel 13 nr. 5 i forordning (EF) nr. 1924/2006, vart Styresmakta bede om å gje ei fråsegn om ein helsepåstand om verknadene av kollagenhydrolysat med omsyn til vedlikehald av ledda (spørsmål nr. EFSA-Q ). 3 Den påstanden som søkjaren hadde gjort framlegg om, hadde følgjande ordlyd: «Karakteristisk blanding av kollagenpeptid (kollagenhydrolysat) som har gunstig fysiologisk verknad på vedlikehald av leddhelsa hjå fysisk aktive menneske». 8) Kommisjonen og medlemsstatane mottok 20. juli 2011 den vitskaplege fråsegna frå Styresmakta, der han konkluderte med at det på grunnlag av dei framlagde opplysningane ikkje kunne påvisast nokon årsakssamanheng mellom inntak av kollagenhydrolysat og den påståtte verknaden. Ettersom påstanden ikkje stettar krava i forordning (EF) nr. 1924/2006, bør han difor ikkje godkjennast. 9) Alle helsepåstandar som kjem inn under denne forordninga, er helsepåstandar i medhald av artikkel 13 nr. 1 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1924/2006 og er difor omfatta av den overgangsperioden som er fastsett i artikkel 28 nr. 5 i den same forordninga. Ettersom Styresmakta konkluderte med at det ikkje var påvist nokon årsakssamanheng mellom inntak av næringsmidla og dei høvesvise påståtte verknadene, er påstandane ikkje i

43 4. feb. Nr Norsk Lovtidend samsvar med forordning (EF) nr. 1924/2006 og vert difor ikkje omfatta av overgangsperioden som er fastsett i den artikkelen. 10) For å sikre at denne forordninga vert oppfylt fullt ut bør både driftsansvarlege for næringsmiddelføretak og dei rette nasjonale styresmaktene gjere dei tiltaka som er naudsynte for å sikre at dei helsepåstandane som er nemnde i vedlegget til denne forordninga, ikkje lenger vert nytta seinast innan seks månader etter at denne forordninga har teke til å gjelde. 11) Ved fastsetjinga av tiltaka i denne forordninga er det teke omsyn til dei kommentarane som Kommisjonen har motteke frå søkjarane og andre personar i samsvar med artikkel 16 nr. 6 i forordning (EF) nr. 12) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda og dyrehelsa og verken Europaparlamentet eller Rådet har sett seg imot dei 1 TEU L 404 av , s The EFSA Journal (2011), 9(6): The EFSA Journal (2011), 9(7):2291. VEDTEKE DENNE FORORDNINGA: Artikkel 1 1. Dei helsepåstandane som er nemnde i vedlegget til denne forordninga, skal ikkje førast opp i den EU-lista over påstandar som er tillatne, som er nemnd i artikkel 13 nr. 3 i forordning (EF) nr. 2. Dei helsepåstandane som er nemnde i nr. 1 og som vart nytta før denne forordninga tok til å gjelde, kan likevel framleis nyttast i eit tidsrom på høgst seks månader etter at denne forordninga har teke til å gjelde. Artikkel 2 Denne forordninga tek til å gjelde den 20. dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen. Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane. Utferda i Brussel, 3. mai For Kommisjonen José Manuel BARROSO President Vedlegg Avviste helsepåstandar Søknad relevante føresegner i forordning (EF) nr. 1924/2006 Artikkel 13 nr. 5 helsepåstand som byggjer på nyutvikla vitskaplege prov og/eller inneheld ei oppmoding om sikring av data som er underlagde eigedomsrett Artikkel 13 nr. 5 helsepåstand som byggjer på nyutvikla vitskaplege prov og/eller inneheld ei oppmoding om sikring av data som er underlagde eigedomsrett Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelgruppe Lactobacillus rhamnosus GG (LGG) Kollagenhydrolysat Påstand Referansenummeret til EFSA-fråsegna Lactobacillus GG medverkar Q til å halde ved lag forsvaret mot sjukdomsframkallande stoff i tarmen Karakteristisk blanding av kollagenpeptid (kollagenhydrolysat) som har gunstig fysiologisk verknad på vedlikehald av leddhelsa hjå fysisk aktive menneske Q Forordning (EU) nr. 432/2012 Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 432/2012 med de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakter i samsvar med vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzzp. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 432/2012 av 16. mai 2012 om fastsettelse av en liste over tillatte helsepåstander om næringsmidler som ikke viser til redusert sykdomsrisiko eller barns utvikling og helse

44 4. feb. Nr Norsk Lovtidend EUROPAKOMMISJONEN HAR under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1924/2006 av 20. desember 2006 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler, 1 særlig artikkel 13 nr. 3, og ut fra følgende betraktninger: 1) I henhold til artikkel 10 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1924/2006, er helsepåstander om næringsmidler forbudt med mindre de er godkjent av Kommisjonen i samsvar med nevnte forordning og oppført på listen over tillatte påstander. 2) Artikkel 13 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1924/2006 fastsetter at medlemsstatene innen 31. januar 2008 skal oversende Kommisjonen nasjonale lister over helsepåstander om næringsmidler, som nevnt i artikkel 13 nr. 1 i nevnte forordning. De nasjonale listene over påstander skal være ledsaget av vilkårene som gjelder for dem, og henvisninger til relevant vitenskapelig dokumentasjon. 3) Artikkel 13 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1924/2006 fastsetter at Kommisjonen, etter samråd med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (heretter kalt «myndigheten»), innen 31. januar 2010 skal vedta en liste over tillatte helsepåstander om næringsmidler, som nevnt i artikkel 13 nr. 1 i nevnte forordning, og alle nødvendige vilkår for bruk av disse påstandene. 4) Den 31. januar 2008 mottok Kommisjonen lister med over helsepåstander fra medlemsstatene. En undersøkelse av de nasjonale listene viste at det på grunn av mange dobbeltføringer og etter diskusjoner med medlemsstatene var nødvendig å sammenstille de nasjonale listene i en konsolidert liste over påstander som myndigheten burde gi vitenskapelig råd om, heretter kalt «den konsoliderte listen». 2 5) Den 24. juli 2008 oversendte Kommisjonen formelt til myndigheten anmodningen om en vitenskapelig uttalelse i samsvar med artikkel 13 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1924/2006, sammen med mandatet og den første delen av den konsoliderte listen. Påfølgende deler av den konsoliderte listen ble oversendt i november og desember Den konsoliderte listen ble ferdigstilt av Kommisjonen ved et tillegg, som ble oversendt til myndigheten 12. mars Noen påstander på den konsoliderte listen ble trukket tilbake av medlemsstatene før de ble vurdert av myndigheten. Konklusjonene av myndighetens vitenskapelige vurdering ble offentliggjort som uttalelser i perioden oktober 2009 til juli ) Myndighetens vurdering konkluderte med at noen av de innsendte påstandene dekket ulike påståtte virkninger eller omhandlet samme påståtte virkning. De helsepåstander som omfattes av denne forordning, kan derfor tilsvare en eller flere poster på den konsoliderte listen. 7) På grunnlag av de innsendte opplysninger konkluderte myndigheten med at det for en rekke helsepåstander er fastslått en årsakssammenheng mellom en næringsmiddelkategori, et næringsmiddel eller en av dets bestanddeler og den påståtte virkningen. Helsepåstander som er i samsvar med disse konklusjoner og med kravene i forordning (EF) nr. 1924/2006, bør godkjennes i samsvar med artikkel 13 nr. 3 i forordning (EF) nr. og inntas på en liste over tillatte helsepåstander. 8) Artikkel 13 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1924/2006 fastsetter at tillatte helsepåstander skal være ledsaget av alle nødvendige vilkår (herunder begrensninger) for bruk. Listen over tillatte påstander bør følgelig inneholde ordlyden i påstandene og særskilte vilkår for bruk av påstandene, og dersom det er relevant, vilkår for eller begrensninger på bruk og/eller en tilleggsangivelse eller -advarsel, i samsvar med reglene fastsatt i forordning (EF) nr. 1924/2006 og i tråd med myndighetens uttalelser. 9) Et av formålene med forordning (EF) nr. 1924/2006 er å sikre at helsepåstander er sannferdige, tydelige, pålitelige og nyttige for forbrukerne. Ordlyden i og måten slike påstander blir framsatt på, må derfor tas i betraktning. Dersom ordlyden i en påstand har samme betydning for forbrukerne som ordlyden i en tillatt helsepåstand fordi den viser til samme sammenheng mellom en næringsmiddelkategori, et næringsmiddel eller en av dets bestanddeler og helse, bør påstanden omfattes av de samme vilkår for bruk som en tillatt helsepåstand. 10) Kommisjonen har identifisert en rekke påstander innsendt til vurdering, som viser til virkninger av stoffer fra planter eller urter, vanligvis kalt «plantestoffer», som myndigheten ennå ikke har foretatt en vitenskapelig vurdering av. I tillegg foreligger det en rekke helsepåstander som enten fordrer en nærmere vurdering før Kommisjonen kan vurdere om de skal oppføres på listen over tillatte påstander, eller som er blitt vurdert, men som på grunn av andre berettigede faktorer ikke kan ferdigbehandles av Kommisjonen på dette tidspunkt. 11) Påstander som ikke ennå er ferdig vurdert av myndigheten eller behandlet av Kommisjonen, vil bli offentliggjort på Kommisjonens nettsted 4 og kan fortsatt brukes i henhold til artikkel 28 nr. 5 og 6 i forordning (EF) nr. 12) I henhold til artikkel 6 nr. 1 og artikkel 13 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1924/2006 skal helsepåstander være basert på allment anerkjent vitenskapelig dokumentasjon. En helsepåstand som myndigheten mener ikke har tilstrekkelig vitenskapelig belegg, ettersom det ikke er fastslått at det foreligger en årsakssammenheng mellom en næringsmiddelkategori, et næringsmiddel eller en av dets bestanddeler og den påståtte virkningen, skal følgelig ikke godkjennes. Godkjenning kan også med rette tilbakeholdes dersom helsepåstandene ikke overholder andre allmenne eller særskilte krav i forordning (EF) nr. 1924/2006, selv i tilfeller der påstanden har fått en positiv vitenskapelig vurdering av myndigheten. Helsepåstander som ikke er forenlige med allment anerkjente ernærings- og helseprinsipper, skal ikke framsettes. Myndigheten konstaterte at det er fastslått en

45 4. feb. Nr Norsk Lovtidend årsakssammenheng for en påstand 5 om virkningen av fettstoffer på normalt opptak av fettløselige vitaminer og for en annen påstand 6 om virkningen av natrium på opprettholdelsen av normal muskelfunksjon. Bruk av disse helsepåstandene vil imidlertid sende et motstridende og forvirrende budskap til forbrukerne ettersom det vil oppmuntre til bruk av disse næringsstoffene som europeiske, nasjonale og internasjonale myndigheter på grunnlag av allment anerkjent vitenskapelig dokumentasjon råder forbrukerne til å redusere inntaket av. Disse to påstandene er derfor ikke i samsvar med artikkel 3 annet ledd bokstav a) i forordning (EF) nr. 1924/2006, som fastsetter at bruken av påstander ikke skal være tvetydig eller villedende. Selv om bruk av de berørte helsepåstandene ble godkjent bare på visse vilkår og/eller ledsaget av tilleggserklæringer eller -advarsler, ville det ikke være tilstrekkelig til å hindre forvirring blant forbrukerne, og følgelig bør påstandene ikke godkjennes. 13) Denne forordning bør få anvendelse seks måneder etter den dato den trer i kraft, for å gi næringsmiddelforetakene anledning til å tilpasse seg kravene i den, herunder forbudet i artikkel 10 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1924/2006 mot helsepåstander som myndigheten har fullført vurderingen av eller Kommisjonen har ferdigbehandlet. 14) I henhold til artikkel 20 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1924/2006 skal Kommisjonen opprette og vedlikeholde et unionsregister over ernærings- og helsepåstander om næringsmidler, heretter kalt «registeret». Registeret vil inneholde alle godkjente påstander og blant annet vilkårene for bruk av påstandene. Registeret vil også inneholde en liste over helsepåstander som er avslått, og årsakene til at de ble avslått. 15) Helsepåstander som medlemsstatene har trukket tilbake, vil ikke bli inntatt på listen over avslåtte påstander i unionsregisteret. Registeret vil bli regelmessig ajourført og, alt etter som, på grunnlag av utviklingen for helsepåstander som myndighetens vurdering av og/eller Kommisjonens behandling av ennå ikke er sluttført. 16) Ved fastsettelse av tiltakene i denne forordning er det tatt behørig hensyn til de kommentarer og synspunkter Kommisjonen har mottatt fra offentligheten og berørte parter. 17) Tilsetting av stoffer eller bruk av stoffer i næringsmidler er regulert av særskilt unionsregelverk eller nasjonal lovgivning, og det samme gjelder for klassifisering av produkter som næringsmidler eller legemidler. En beslutning om en helsepåstand i henhold til forordning (EF) nr. 1924/2006 som for eksempel oppføring på listen over tillatte påstander nevnt i artikkel 13 nr. 3 i nevnte forordning, utgjør verken en tillatelse til å markedsføre det stoffet påstanden gjelder, en beslutning om hvorvidt stoffet kan brukes i næringsmidler, eller en klassifisering av et visst produkt som næringsmiddel. 18) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet har motsatt seg dem 1 EUT L 404 av , s ec.europa.eu/food/food/labellingnutrition/claims/index_en.htm. 5 Registrering ID 670 og ID 2902 på den konsoliderte listen. 6 Registrering ID 359 på den konsoliderte listen. VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Tillatte helsepåstander 1. Listen over helsepåstander som kan framsettes om næringsmidler i henhold til artikkel 13 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1924/2006, er oppført i vedlegget til denne forordning. 2. Helsepåstander nevnt i nr. 1 kan framsettes om næringsmidler i samsvar med vilkårene fastsatt i vedlegget. Artikkel 2 Ikrafttredelse og anvendelse Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 14. desember Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 16. mai For Kommisjonen José Manuel BARROSO President

46 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Næringsstoff, stoff, næringsmiddel eller næringsmiddelkategori Aktivkull Alfa-linolensyre (ALA) Arabinoxylan framstilt av hveteendosperm Fiber fra bygg Betaglukaner Betaglukaner fra havre og bygg Betain Påstand Aktivkull bidrar til å redusere produksjonen av overdreven tarmgass etter måltider ALA bidrar til å opprettholde normalt kolesterolnivå i blodet Inntak av arabinoxylan som del av et måltid bidrar til å begrense blodsukkerøkning en etter måltidet Fiber fra byggryn bidrar til å øke avføringsvolumet Betaglukaner bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet Inntak av betaglukaner fra havre eller bygg som del av et måltid bidrar til å begrense blodsukkerøkning en etter måltidet Betain bidrar til normal omsetning av homocystein Vedlegg Liste over tillatte helsepåstander Vilkår for bruk av påstanden næringsmidler som inneholder 1 g aktivkull per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved inntak av 1 g minst 30 minutter før måltidet og 1 g rett etter måltidet. til ALA i henhold til påstanden KILDE TIL OMEGA 3- FETTSYRER i vedlegget til forordning (EF) nr. Forbrukerne skal opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak på 2 g ALA. næringsmidler som minst inneholder 8 g arabinoxylan-rike (AX-rike) fibrer framstilt av hveteendosperm (minst 60 vektprosent AX) per 100 g tilgjengelige karbohydrater i en porsjonsenhet som del av et måltid. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved inntak av arabinoxylan-rike (AXrike) fibrer framstilt av hveteendosperm som en del av et måltid. næringsmidler som er rike på slike fibrer i henhold til påstanden FIBERRIK i vedlegget til forordning (EF) nr. næringsmidler som inneholder minst 1 g betaglukaner fra havre, havrekli, bygg, byggkli eller blandinger av disse kildene, per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 3 g betaglukaner fra havre, havrekli, bygg, byggkli eller blandinger av disse betaglukanene. næringsmidler som inneholder minst 4 g betaglukaner fra havre eller bygg per 30 g tilgjengelige karbohydrater per porsjonsenhet som del av et måltid. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å innta betaglukanene fra havre eller bygg som del av et måltid. næringsmidler som minst inneholder 500 g betain per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 1,5 g betanin. Vilkår og/eller begrensninger for bruk av næringsmiddelet og/eller en tilleggserklæring eller - advarsel For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at et daglig inntak av over 4 g kan gi en vesentlig økning i kolesterolnivået i EFSA Journalnummer 2011; 9(4): ; 7(9): ; 9(6): ; 9(6): ; 9(6): ; 7(9): ; 9(6):2207 Registreringsnummer på den konsoliderte listen innsendt til EFSA for vurdering 493, , 755, 757, 801, 1465, , ; 9(6): , ; 9(4):

47 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Biotin Biotin Biotin Biotin Biotin Biotin Biotin Kalsium Kalsium Kalsium Kalsium Biotin bidrar til normal energiomsetning Biotin bidrar til nervesystemets normale funksjon Biotin bidrar til normal omsetning av makronæringsstoffer Biotin bidrar til normal psykologisk funksjon Biotin bidrar til å opprettholde normalt hår Biotin bidrar til å opprettholde normale slimhinner Biotin bidrar til å opprettholde normal hud Kalsium bidrar til normal blodlevring Kalsium bidrar til normal energiomsetning Kalsium bidrar til normal muskelfunksjon Kalsium bidrar til normal nevrotransmisjon til biotin i henhold til påstanden til biotin i henhold til påstanden til biotin i henhold til påstanden til biotin i henhold til påstanden til biotin i henhold til påstanden til biotin i henhold til påstanden til biotin i henhold til påstanden til kalsium i henhold til påstanden til kalsium i henhold til påstanden til kalsium i henhold til påstanden til kalsium i henhold til påstanden blodet. 2009; 7(9): , ; 7(9): ; 7(9): ; 8(10): ; 8(10): ; 7(9): ; 8(10): ; 7(9): ; 7(9): ; 8(10): , 114, 117, , 121, , ; 7(9): , ; 7(9): ; 7(9): , 230, ; 7(9): , 230, 235

48 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Kalsium Kalsium Kalsium Kalsium Kitosan Klorid Kolin Kolin Kolin Kalsium bidrar til at fordøyelsesenzymer fungerer normalt Kalsium spiller en rolle i celledelings- og cellespesialisering sprosessen Kalsium bidrar til å opprettholde normale knokler Kalsium bidrar til å opprettholde normale tenner Karbohydratelektrolyttløsninger Karbohydratelektrolyttløsninger bidrar til å opprettholde utholdenhetsprest asjonen under langvarig utholdenhetstrening Karbohydratelektrolyttløsninger Karbohydratelektrolyttløsning er forbedrer opptaket av vann under fysisk trening Kitosan bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet Klorid bidrar til normal fordøyelse ved å produsere saltsyre i magen Kolin bidrar til normal homocysteinomsetning Kolin bidrar til normal lipidomsetning Kolin bidrar til å opprettholde til kalsium i henhold til påstanden til kalsium i henhold til påstanden til kalsium i henhold til påstanden til kalsium i henhold til påstanden For at påstanden skal kunne brukes, må karbohydrat-elektrolyttløsningen inneholde kcal/l fra karbohydrater, og minst 75 % av energien må komme fra karbohydrater som gir en høy glykemisk respons, som glukose, glukosepolymerer og sukrose. I tillegg må disse drikkene inneholde mellom 20 mmol/l (460 mg/l) og 50 mmol/l (1,150 mg/l) natrium og ha en osmolalitet på mellom mosm/kg vann. For at påstanden skal kunne brukes, må karbohydrat-elektrolyttløsningen inneholde kcal/l fra karbohydrater, og minst 75 % av energien må komme fra karbohydrater som gir en høy glykemisk respons, som glukose, glukosepolymerer og sukrose. I tillegg må disse drikkene inneholde mellom 20 mmol/l (460 mg/l) og 50 mmol/l (1,150 mg/l) natrium og ha en osmolalitet på mellom mosm/kg vann. næringsmidler som gir et daglig inntak av 3 g kitosan. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 3 g kitosan. til klorid i henhold til påstanden næringsmidler som minst inneholder 82,5 mg kolin per 100 g eller 100 ml eller per porsjon næringsmiddel. næringsmidler som minst inneholder 82,5 mg kolin per 100 g eller 100 ml eller per porsjon næringsmiddel. næringsmidler som minst inneholder Påstanden kan ikke brukes om klorid fra kilden natriumklorid 2009; 7(9): ; 8(10): ; 7(9): ; 7(9): ; 8(10): ; 9(6): ; 7(9): ; 8(10): ; 9(6): ; 9(6): , , 230, 350, 354, 2731, 3155, 4311, 4312, , 230, 231, 2731, 3099, 3155, 4311, 4312, ; 9(6): , 315, 316, 317, 319, 322, 325, 332, 408, 465, 473, 1168, 1574, 1593, 1618, 4302, ; 9(6): ; 8(10): ; 9(4): ; 9(4): ; 9(4): ; 9(6): , 1633

49 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Krom Krom Kobber Kobber Kobber Kobber Kobber Kobber Kobber Kobber Kreatin normal leverfunksjon Krom bidrar til normal omsetning av makronæringsstoffer Krom bidrar til å opprettholde normalt blodsukkernivå Kobber bidrar til å opprettholde normalt bindevev Kobber bidrar til normal energiomsetning Kobber bidrar til nervesystemets normale funksjon Kobber bidrar til normal hårpigmentering Kobber bidrar til normal transport av jern i kroppen Kobber bidrar til normal hudpigmentering Kobber bidrar til immunsystemets normale funksjon Kobber bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Kreatin øker den fysiske prestasjonen under gjentatte kraftanstrengelser under kortvarig, 82,5 mg kolin per 100 g eller 100 ml eller per porsjon næringsmiddel. til trivalent krom i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. til trivalent krom i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. til kobber i henhold til påstanden til kobber i henhold til påstanden til kobber i henhold til påstanden til kobber i henhold til påstanden til kobber i henhold til påstanden til kobber i henhold til påstanden til kobber i henhold til påstanden til kobber i henhold til påstanden næringsmidler som gir et daglig inntak av 3 g kreatin. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et Påstanden kan brukes bare for næringsmidler ment for voksne som driver høyintensiv 2010; 8(10): , 401, 4665, 4666, ; 8(10): ; 9(6): , ; 7(9): , 271, ; 7(9): ; 9(4): ; 7(9): ; 9(4): , , ; 7(9): , ; 7(9): , 270, ; 7(9): , ; 7(9): ; 9(4): , ; 7(9): , ; 9(7): , 1520, 1521, 1522, 1523, 1525, 1526, 1531, 1532, 1533, 1534, 1922, 1923, 1924

50 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Dokosaheksaensyre (DHA) Dokosaheksaensyre (DHA) Eikosapentaensyre og dokosaheksaensyre (EPA/DHA) Fluorid Folat Folat Folat Folat Folat Folat Folat høyintensiv trening DHA bidrar til å opprettholde normal hjernefunksjon DHA bidrar til å opprettholde normalt syn EPA og DHA bidrar til hjertets normale funksjon Fluorid bidrar til å opprettholde tannmineraliseringen Folat bidrar til vevsdannelse hos gravide Folat bidrar til normal aminosyresyntese Folat bidrar til normal bloddannelse Folat bidrar til normal homocysteinomse tning Folat bidrar til normal psykologisk funksjon Folat bidrar til immunsystemets normale funksjon Folat bidrar til å redusere tretthet daglig inntak av 3 g kreatin. næringsmidler som inneholder minst 40 mg DHA per 100 g og per 100 kcal/l. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 250 mg DHA. næringsmidler som inneholder minst 40 mg DHA per 100 g og per 100 kcal/l. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 250 mg DHA. til EPA og DHA i henhold til påstanden KILDE TIL OMEGA 3- FETTSYRER i vedlegget til forordning (EF) nr. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 250 mg EPA og DHA. til fluorid i henhold til påstanden til folat i henhold til påstanden til folat i henhold til påstanden til folat i henhold til påstanden til folat i henhold til påstanden til folat i henhold til påstanden til folat i henhold til påstanden trening 2010; 8(10): ; 9(4): ; 8(10): ; 9(4): ; 8(10): ; 9(4): ; 7(9): ; 8(10): ; 7(9): , 626, 631, 689, 704, 742, 3148, 690, 3151, 497, 501, 510, 513, 519, 521, 534, 540, 688, 1323, 1360, , 632, 743, 3149, 2905, 508, 510, 513, 519, 529, 540, 688, , 506, 516, 527, 538, 703, 1128, 1317, 1324, 1325, 510, 688, , 276, 338, 4238, 2010; 8(10): , ; 7(9): ; 7(9): ; 8(10): , 85, 86, ; 7(9): ; 8(10):

51 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Folat Næringsmidler med lavt eller redusert innhold av mettede fettsyrer Næringsmidler med lavt eller redusert innhold av natrium Glukomannan (konjacglukomannan) Glukomannan (konjacglukomannan) Guarkjernemel Hydroksypropylmetylcellulose (HPMC) og utmattelse Folat spiller en rolle i celledelingsproses sen Å redusere inntaket av mettede fettsyrer bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet Å redusere inntaket av natrium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk Glukomannan bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet Glukomannan bidrar til vekttap i forbindelse med inntak av energibegrenset kost Guarkjernemel bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet Inntak av hydroksypropylmetylcellulose sammen med et måltid bidrar til å begrense blodsukkerøkning til folat i henhold til påstanden til folat i henhold til påstanden næringsmidler som minst har et lavt innhold av mettede fettsyrer i henhold til påstanden LAVT INNHOLD AV METTET FETT eller redusert innhold av mettede fettsyrer i henhold til påstanden REDUSERT INNHOLD AV [NAVN PÅ NÆRINGSSTOFF] i vedlegget til forordning (EF) nr. næringsmidler som minst har et lavt innhold av natrium/salt i henhold til påstanden LAVT INNHOLD AV NATRIUM/SALT eller redusert innhold av natrium/salt i henhold til påstanden REDUSERT INNHOLD AV [NAVN PÅ NÆRINGSSTOFF] i vedlegget til forordning (EF) nr. næringsmidler som gir et daglig inntak av 4 g glukomannan. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 4 g glukomannan. næringsmidler som inneholder 1 g glukomannan per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 3 g glukomannan i tre doser à 1 g, sammen med 1 2 glass vann før måltid og i forbindelse med energiredusert kost. næringsmidler som gir et daglig inntak av 10 g guarkjernemel. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 10 g guarkjernemel. næringsmidler som inneholder 4 g HPMC per porsjonsenhet som del av et måltid. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å innta 4 g Personer med svelgevansker skal advares om kvelningsfare ved inntak med utilstrekkelige mengder væske og skal anbefales å innta stoffet med rikelige mengder væske for å sikre at det når magen. Personer med svelgevansker skal advares om kvelningsfare ved inntak med utilstrekkelige mengder væske og skal anbefales å innta stoffet med rikelige mengder væske for å sikre at det når magen. Personer med svelgevansker skal advares om kvelningsfare ved inntak med utilstrekkelige mengder væske og skal anbefales å innta stoffet med rikelige mengder væske for å sikre at det når magen. Personer med svelgevansker skal advares om kvelningsfare ved inntak med utilstrekkelige mengder væske 2009; 7(9): ; 8(10): , 195, ; 9(4): , 671, ; 9(6): , 705, 1148, 1178, 1185, ; 7(9): ; 8(10): , 1560, 3100, ; 8(10): , 1556, 3725, 2010; 8(2): ; 8(10):

52 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Hydroksypropylmetylcellulose (HPMC) Jod Jod Jod Jod Jod Jern Jern Jern Jern en etter måltidet HPMC som del av et måltid. og skal anbefales å ta inn stoffet med rikelige mengder væske for å sikre at det når magen. Hydroksypropylmetylcellulose bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet Jod bidrar til normal kognitiv funksjon Jod bidrar til normal energiomsetning Jod bidrar til nervesystemets normale funksjon Jod bidrar til å opprettholde normal hud Jod bidrar til normal produksjon av skjoldbruskhormoner og skjoldbruskkjertelens normale funksjon Jern bidrar til en normal kognitiv funksjon Jern bidrar til normal energiomsetning Jern bidrar til normal dannelse av røde blodlegemer og hemoglobin Jern bidrar til normal transport næringsmidler som gir et daglig inntak av 5 g HPMC. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 5 g HPMC. til jod i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] til jod i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] til jod i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] til jod i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] til jod i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] til jern i henhold til påstanden til jern i henhold til påstanden til jern i henhold til påstanden Personer med svelgevansker skal advares om kvelningsfare ved inntak med utilstrekkelige mengder væske og skal anbefales å innta stoffet med rikelige mengder væske for å sikre at det når magen. 2010; 8(10): ; 8(10): ; 7(9): ; 8(10): ; 8(10): ; 7(9): ; 7(9): ; 8(10): ; 7(9): ; 7(9): ; 8(10): ; 7(9): ; 8(10): ; 7(9): ; 8(10): , , , 1589, , 1589, 374, , 254, 256, 255

53 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Jern Jern Jern Laktaseenzym Laktulose Linolsyre Levende yoghurtkultur Magnesium Magnesium Magnesium av oksygen i kroppen Jern bidrar til immunsystemets normale funksjon Jern bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Jern spiller en rolle i celledelingsprosessen Laktaseenzym forbedrer laktosenedbrytingen hos personer som har vansker med å bryte ned laktose Laktulose bidrar til å påskynde passasjen gjennom tarmen Linolsyre bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet Levende kulturer i yoghurt og syrnet melk forbedrer nedbrytingen av laktose i produktet hos personer som har vansker med å fordøye laktose Magnesium bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Magnesium bidrar til elektrolyttbalansen Magnesium bidrar til normal energiomsetning til jern i henhold til påstanden til jern i henhold til påstanden til jern i henhold til påstanden til jern i henhold til påstanden kosttilskudd med en minstedose på 4500 FCC-enheter (Food Chemicals Codex) sammen med en anvisning til målgruppen om at det bør inntas med alle måltider som inneholder laktose. næringsmidler som inneholder 10 g laktulose per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved inntak av 10 g laktulose én gang daglig. næringsmidler som inneholder minst 1,5 g linolsyre per 100 g og per 100 kcal/l. Forbrukerne skal opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak på 10 g linolsyre. For at påstanden skal kunne brukes, må yoghurt eller syrnet melk inneholde minst 10 8 CFU (kolonidannende enheter) levende startkultur (Lactobacillus delbrueckii subsp. bulgaricus og Streptococcus thermophilus) per gram. til magnesium i henhold til påstanden til magnesium i henhold til påstanden til magnesium i henhold til påstanden Målgruppen skal også informeres om at laktosetoleranse varierer, og at de bør søke råd om kosttilskuddets funksjon i kostholdet. 2009; 7(9): , ; 8(10): , 374, ; 7(9): ; 7(9): ; 9(6): ; 8(10): ; 7(9): ; 9(6): , , ; 8(10): , ; 8(10): ; 7(9): ; 7(9): , 247, 248

54 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Magnesium Magnesium Magnesium Magnesium Magnesium Magnesium Magnesium Mangan Mangan Mangan Mangan Magnesium bidrar til nervesystemets normale funksjon Magnesium bidrar til normal muskelfunksjon Magnesium bidrar til normal proteinsyntese Magnesium bidrar til normal psykologisk funksjon Magnesium bidrar til å opprettholde normale knokler Magnesium bidrar til å opprettholde normale tenner Magnesium spiller en rolle i celledelingsprosessen Mangan bidrar til normal energiomsetning Mangan bidrar til å opprettholde normale knokler Mangan bidrar til normal dannelse av bindevev Mangan bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress til magnesium i henhold til påstanden til magnesium i henhold til påstanden til magnesium i henhold til påstanden til magnesium i henhold til påstanden til magnesium i henhold til påstanden til magnesium i henhold til påstanden til magnesium i henhold til påstanden til mangan i henhold til påstanden til mangan i henhold til påstanden til mangan i henhold til påstanden til mangan i henhold til påstanden 2009; 7(9): ; 7(9): ; 8(10): ; 7(9): , 380, ; 8(10): , ; 7(9): ; 7(9): ; 7(9): ; 7(9): ; 8(10): ; 7(9): ; 8(10): , ; 7(9):

55 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Måltidserstatning for vektkontroll Måltidserstatning for vektkontroll Kjøtt eller fisk Melatonin Melatonin Molybden Monascus purpureus (rød gjæret ris) Enumettede og/eller flerumettede fettsyrer Niacin Å erstatte ett måltid per dag i en energiredusert kost med en måltidserstatning bidrar til å opprettholde vekten etter vekttap Å erstatte to daglige måltider i en energiredusert kost med måltidserstatninger bidrar til vekttap. Kjøtt eller fisk bidrar til opptaket av jern når det spises sammen med andre næringsmidler som inneholder jern Melatonin bidrar til å lindre den subjektive opplevelsen av jetlag Melatonin bidrar til å redusere innsovningstiden Molybden bidrar til normal omsetning av svovelaminosyrer Monakolin K fra rød gjæret ris bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet Å erstatte mettet fett med umettet fett i kosten bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet [enumettede og flerumettede fettsyrer er umettet fett] Niacin bidrar til normal energiomsetning For at påstanden skal kunne brukes, må næringsmiddelet være i samsvar med spesifikasjonene fastsatt i direktiv 96/8/EF for næringsmidler i henhold til artikkel 1 nr. 2 bokstav b) i nevnte direktiv. For å oppnå den påståtte virkningen bør ett måltid daglig erstattes med en måltidserstatning. For at påstanden skal kunne brukes, må næringsmiddelet være i samsvar med spesifikasjonene fastsatt i direktiv 96/8/EF for næringsmidler i henhold til artikkel 1 nr. 2 bokstav b) i nevnte direktiv. For å oppnå den påståtte virkningen bør to måltider daglig erstattes med en måltidserstatning. næringsmidler som inneholder minst 50 g kjøtt eller fisk per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å innta 50 g kjøtt eller fisk sammen med næringsmidler som inneholder ikkehemjern. næringsmidler som minst inneholder 0,5 mg melatonin per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, må forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å innta minst 0,5 mg melatonin ved leggetid den første reisedagen og deretter noen dager etter ankomst til reisemålet. næringsmidler som inneholder 1 mg melatonin per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å innta 1 mg melatonin ved leggetid. til molybden i henhold til påstanden næringsmidler som gir et daglig inntak av 10 mg monakolin K fra rød gjæret ris. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 10 mg monakolin K fra preparater av rød gjæret ris. næringsmidler som er rike på umettede fettsyrer i henhold til påstanden RIK PÅ UMETTET FETT til niacin i henhold til påstanden 2010; 8(2): ; 8(2): ; 9(4): ; 8(2): ; 9(6): , 1780, ; 8(10): ; 9(7): , ; 9(4): ; 9(6): ; 7(9): ; 8(10): , 1190, 1203, 2906, 2910, , , 49, 54, 51

56 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Niacin Niacin Niacin Niacin Niacin Fiber av havre Oleinsyre Pantotensyre Pantotensyre Pantotensyre Niacin bidrar til nervesystemets normale funksjon Niacin bidrar til normal psykologisk funksjon Niacin bidrar til å opprettholde normale slimhinner Niacin bidrar til å opprettholde normal hud Niacin bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Fiber av havre bidrar til å øke avføringsvolumet Olivenoljepolyfenoler Å erstatte mettede fettsyrer i kosthold med umettede fettsyrer bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet. Oleinsyre er et umettet fett. Olivenoljepolyfenoler bidrar til å beskytte fettstoffer i blodet mot oksidativt stress Pantotensyre bidrar til normal energiomsetning Pantotensyre bidrar til normal syntese og omsetning av steroidhormoner, vitamin D og enkelte nevrotransmittere Pantotensyre bidrar til å redusere tretthet til niacin i henhold til påstanden til niacin i henhold til påstanden til niacin i henhold til påstanden til niacin i henhold til påstanden til niacin i henhold til påstanden næringsmidler som er rike på slike fibrer i henhold til påstanden FIBERRIK i vedlegget til forordning (EF) nr. næringsmidler som er rike på umettede fettsyrer i henhold til påstanden RIK PÅ UMETTET FETT olivenolje som inneholder minst 5 mg hydroksytyrosol og derivater av dette (f.eks. oleuropein-kompleks og tyrosol) per 20 g olivenolje. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 20 g olivenolje. til pantotensyre i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. til pantotensyre i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. til pantotensyre i henhold til 2009; 7(9): , ; 8(10): ; 7(9): , 52, ; 7(9): ; 8(10): ; 8(10): ; 9(6): , 48, 50, 52, ; 9(4): , 728, 729, 1302, ; 9(4): , 1638, 1639, 1696, ; 7(9): , 59, 60, 64, 171, 172, ; 7(9): ; 8(10):

57 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Pantotensyre Pektiner Pektiner Fosfor Fosfor Fosfor Fosfor Fytosteroler og fytostanoler Kalium og utmattelse Pantotensyre bidrar til normal psykologisk funksjon Pektiner bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet Inntak av pektiner sammen med et måltid bidrar til å begrense blodsukkerøkning en etter måltidet Fosfor bidrar til normal energiomsetning Fosfor bidrar til cellemembranenes normale funksjon Fosfor bidrar til å opprettholde normale knokler Fosfor bidrar til å opprettholde normale tenner Fytosteroler/- stanoler bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet Kalium bidrar til nervesystemets normale funksjon påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. til pantotensyre i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. næringsmidler som gir et daglig inntak av 6 g pektiner. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 6 g pektiner. næringsmidler som inneholder 10 g pektiner per porsjonsenhet. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å innta 10 g pektiner som del av et måltid. til fosfor i henhold til påstanden til fosfor i henhold til påstanden til fosfor i henhold til påstanden til fosfor i henhold til påstanden For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 0,8 g fytosteroler/- stanoler. til kalium i henhold til påstanden Personer med svelgevansker skal advares om kvelningsfare ved inntak med utilstrekkelige mengder væske og skal anbefales å innta stoffet med rikelige mengder væske for å sikre at det når magen. Personer med svelgevansker skal advares om kvelningsfare ved inntak med utilstrekkelige mengder væske og skal anbefales å innta stoffet med rikelige mengder væske for å sikre at det når magen. 2009; 7(9): ; 8(10): , ; 8(10): , ; 8(10): ; 7(9): , ; 7(9): ; 7(9): , ; 7(9): , ; 8(10): ; 9(6): ; 8(2): , 550, 567, 713, 1234, 1235, 1466, 1634, 1984, 2909,

58 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Kalium Kalium Proteiner Proteiner Proteiner Resistent stivelse Riboflavin (Vitamin B2) Riboflavin (Vitamin B2) Riboflavin (Vitamin B2) Riboflavin (Vitamin B2) Riboflavin (Vitamin B2) Riboflavin (Vitamin B2) Kalium bidrar til normal muskelfunksjon Kalium bidrar til å opprettholde normalt blodtrykk Proteiner bidrar til vekst i muskelmasse Proteiner bidrar til å opprettholde muskelmasse Protein bidrar til å opprettholde normale knokler Å erstatte fordøyelig stivelse med resistent stivelse i et måltid bidrar til å begrense blodsukkerøkning en etter måltidet Riboflavin bidrar til normal energiomsetning Riboflavin bidrar til nervesystemets normale funksjon Riboflavin bidrar til å opprettholde normale slimhinner Riboflavin bidrar til å opprettholde normale røde blodlegemer Riboflavin bidrar til å opprettholde normal hud Riboflavin bidrar til å opprettholde normalt syn til kalium i henhold til påstanden til kalium i henhold til påstanden til protein i henhold til påstanden PROTEINKILDE i vedlegget til forordning (EF) nr. til protein i henhold til påstanden PROTEINKILDE i vedlegget til forordning (EF) nr. til protein i henhold til påstanden PROTEINKILDE i vedlegget til forordning (EF) nr. næringsmidler der fordøyelig stivelse er erstattet med resistent stivelse slik at det endelige innholdet av resistent stivelse er minst 14 % av samlet innhold av stivelse. til riboflavin i henhold til påstanden til riboflavin i henhold til påstanden til riboflavin i henhold til påstanden til riboflavin i henhold til påstanden til riboflavin i henhold til påstanden til riboflavin i henhold til påstanden 2010; 8(2): ; 8(2): ; 8(10): ; 9(6): ; 8(10): ; 9(6): ; 8(10): ; 9(6): ; 9(4): , 417, 593, 594, 595, , 417, 593, 594, 595, ; 8(10): , 35, 36, ; 8(10): ; 8(10): ; 8(10): ; 8(10): , ; 8(10):

59 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Riboflavin (Vitamin B2) Riboflavin (Vitamin B2) Riboflavin (Vitamin B2) Rugfiber Selen Selen Selen Selen Selen Selen Sukkererstatninger, dvs. intense søtstoffer, xylitol, sorbitol, mannitol, maltitol, laktitol, isomalt, erytritol, sukralose og polydekstrose; Riboflavin bidrar til normal omsetning av jern Riboflavin bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Riboflavin bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Rugfiber bidrar til normal tarmfunksjon Selen bidrar til normal spermatogenese Selen bidrar til å opprettholde normalt hår Selen bidrar til å opprettholde normale negler Selen bidrar til immunsystemets normale funksjon Selen bidrar til skjoldbruskkjertel ens normale funksjon Selen bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Inntak av mat-/drikkevarer som inneholder <navn på sukkererstatning> i stedet for sukker 1 fører til lavere blodsukkerøkning til riboflavin i henhold til påstanden til riboflavin i henhold til påstanden til riboflavin i henhold til påstanden næringsmidler som er rike på slike fibrer i henhold til påstanden FIBERRIK i vedlegget til forordning (EF) nr. til selen i henhold til påstanden til selen i henhold til påstanden til selen i henhold til påstanden til selen i henhold til påstanden til selen i henhold til påstanden til selen i henhold til påstanden For at påstanden skal kunne brukes, må sukker i næringsmidler være erstattet med sukkererstatninger, dvs. intense søtstoffer, xylitol, sorbitol, mannitol, maltitol, laktitol, isomalt, erytritol, sukralose eller polydekstrose eller en kombinasjon av disse, slik at sukkerinnholdet i næringsmiddelet er redusert med 2010; 8(10): , ; 8(10): ; 8(10): ; 9(6): ; 7(9): ; 8(10): ; 8(10): ; 7(9): ; 8(10): ; 8(10): ; 7(9): ; 7(9): ; 8(10): ; 9(4): ; 9(6): , , 282, 286, 410, 1289, 1290, 1291, 1292, , 283, 286, 1289, 1290, 1291, 1293, 1751, 410, , 619, 669, 1590, 1762, 2903, 2908,

60 4. feb. Nr Norsk Lovtidend D-tagatose og isomaltulose Sukkererstatninger, dvs. intense søtstoffer, xylitol, sorbitol, mannitol, maltitol, laktitol, isomalt, erytritol, sukralose og polydekstrose; D- tagatose og isomaltulose Sukkerfri tyggegummi Sukkerfri tyggegummi Sukkerfri tyggegummi Sukkerfri tyggegummi med karbamid Tiamin Tiamin etter inntaket enn inntak av sukkerholdige mat-/drikkevarer Inntak av mat- /drikkevarer som inneholder <navn på sukkererstatning> i stedet for sukker, 2 bidrar til å opprettholde tannmineraliserin gen Sukkerfri tyggegummi bidrar til å opprettholde tannmineraliseringen Sukkerfri tyggegummi bidrar til å nøytralisere plakksyrer Sukkerfri tyggegummi bidrar til å redusere munntørrhet Sukkerfri tyggegummi med karbamid nøytraliserer plakksyrer mer effektivt enn sukkerfri tyggegummi uten karbamid Tiamin bidrar til normal energiomsetning Tiamin bidrar til nervesystemets normale funksjon minst så mye som angitt i påstanden REDUSERT INNHOLD AV [NAVN PÅ NÆRINGSSTOFF] i vedlegg til forordning (EF) nr. Når det gjelder D-tagatose og isomaltulose skal de erstatte tilsvarende mengder andre sukkerarter i samme forhold som angitt i påstanden REDUSERT INNHOLD AV [NAVN PÅ NÆRINGSSTOFF] i vedlegg til forordning (EF) nr. For at påstanden skal kunne brukes, skal sukker i et næringsmiddel (som senker plakk-ph til under 5,7) være erstattet med sukkererstatninger, dvs. intense søtstoffer, xylitol, sorbitol, mannitol, maltitol, laktitol, isomalt, erytritol, D-tagatose, isomaltulose, sukralose eller polydekstrose eller en kombinasjon av disse, i så store mengder at inntak av slike næringsmidler ikke senker plakk-ph til under 5,7 under inntak og i inntil 30 minutter etter inntak. Påstanden kan brukes bare på tyggegummi som er i samsvar med vilkårene for bruk av ernæringspåstanden SUKKERFRI, som oppført i vedlegget til forordning (EF) nr. Forbrukerne skal opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å tygge tyggegummien i minst 20 minutter etter inntak av mat eller drikke. Påstanden kan brukes bare på tyggegummi som er i samsvar med vilkårene for bruk av ernæringspåstanden SUKKERFRI, som oppført i vedlegget til forordning (EF) nr. Forbrukerne skal opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å tygge tyggegummien i minst 20 minutter etter inntak av mat eller drikke. Påstanden kan brukes bare på tyggegummi som er i samsvar med vilkårene for bruk av ernæringspåstanden SUKKERFRI, som oppført i vedlegget til forordning (EF) nr. Forbrukerne skal opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved å tygge tyggegummien når munnen føles tørr. Påstanden kan brukes bare på tyggegummi som er i samsvar med vilkårene for bruk av ernæringspåstanden SUKKERFRI, som oppført i vedlegget til forordning (EF) nr. For at påstanden skal kunne brukes, skal hver bit sukkerfri tyggegummi inneholde minst 20 mg karbamid. Forbrukerne skal opplyses om at tyggegummien bør tygges i minst 20 minutter etter inntak av mat eller drikke. til tiamin i henhold til påstanden til tiamin i henhold til påstanden 2011; 9(4): ; 9(6): ; 7(9): ; 9(4): ; 9(6): ; 7(9): ; 6(6): , 464, 563, 618, 647, 1182, 1591, 2907, 2921, , 1167, , , 562, ; 7(9): ; 9(4): ; 7(9): , 24, ; 7(9): , 27

61 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Tiamin Tiamin Vitamin A Vitamin A Vitamin A Vitamin A Vitamin A Vitamin A Vitamin B12 Vitamin B12 Vitamin B12 Tiamin bidrar til normal psykologisk funksjon Tiamin bidrar til hjertets normale funksjon Vitamin A bidrar til normal omsetning av jern Vitamin A bidrar til å opprettholde normale slimhinner Vitamin A bidrar til å opprettholde normal hud Vitamin A bidrar til å opprettholde normalt syn Vitamin A bidrar til immunsystemets normale funksjon Vitamin A spiller en rolle i celledelingsprosessen Vitamin B12 bidrar til normal energiomsetning Vitamin B12 bidrar til nervesystemets normale funksjon Vitamin B12 bidrar til normal homocysteinomsetning til tiamin i henhold til påstanden til tiamin i henhold til påstanden til vitamin A i henhold til påstanden til vitamin A i henhold til påstanden til vitamin A i henhold til påstanden til vitamin A i henhold til påstanden til vitamin A i henhold til påstanden til vitamin A i henhold til påstanden til vitamin B12 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. til vitamin B12 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. til vitamin B12 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning 2010; 8(10): ; 7(9): ; 7(9): ; 7(9): ; 8(10): ; 7(9): ; 8(10): ; 7(9): ; 8(10): ; 7(9): ; 9(4): ; 7(9): , , 17, 4660, , 4239, , 200, ; 7(9): , ; 8(10): , 97, 98, 100, 102, ; 8(10): , 103, 106

62 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Vitamin B12 Vitamin B12 Vitamin B12 Vitamin B12 Vitamin B12 Vitamin B6 Vitamin B6 Vitamin B6 Vitamin B6 Vitamin B6 Vitamin B6 Vitamin B12 bidrar til normal psykologisk funksjon Vitamin B12 bidrar til normal dannelse av røde blodlegemer Vitamin B12 bidrar til immunsystemets normale funksjon Vitamin B12 bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Vitamin B12 spiller en rolle i celledelingsprosessen Vitamin B6 bidrar til normal cysteinsyntese Vitamin B6 bidrar til normal energiomsetning Vitamin B6 bidrar til nervesystemets normale funksjon Vitamin B6 bidrar til normal homocysteinomsetning Vitamin B6 bidrar til normal omsetning av protein og glykogen Vitamin B6 bidrar til normal psykologisk funksjon (EF) nr. til vitamin B12 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. til vitamin B12 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. til vitamin B12 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. til vitamin B12 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. til vitamin B12 i henhold til påstanden KILDE TIL [NAVN PÅ VITAMIN] OG/ELLER [NAVN PÅ MINERAL] i vedlegget til forordning (EF) nr. til vitamin B6 i henhold til påstanden til vitamin B6 i henhold til påstanden til vitamin B6 i henhold til påstanden til vitamin B6 i henhold til påstanden til vitamin B6 i henhold til påstanden til vitamin B6 i henhold til påstanden 2010; 8(10): , 97, 98, 100, 102, ; 7(9): , ; 7(9): ; 8(10): ; 7(9): ; 8(10): , ; 8(10): ; 8(10): , ; 7(9): ; 8(10): , 76, ; 7(9): , 70, ; 8(10):

63 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Vitamin B6 Vitamin B6 Vitamin B6 Vitamin B6 Vitamin C Vitamin C Vitamin C Vitamin C Vitamin C Vitamin C Vitamin C Vitamin B6 bidrar til normal dannelse av røde blodlegemer Vitamin B6 bidrar til immunsystemets normale funksjon Vitamin B6 bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Vitamin B6 bidrar til å regulere hormonell aktivitet Vitamin C bidrar til å opprettholde immunsystemets normale funksjon under og etter intens fysisk trening Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for blodkarenes normale funksjon Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for knoklenes normale funksjon Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for bruskens normale funksjon Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for tannkjøttets normale funksjon Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for hudens normale funksjon Vitamin C bidrar til normal kollagendannelse, som har betydning for tennenes normale funksjon til vitamin B6 i henhold til påstanden til vitamin B6 i henhold til påstanden til vitamin B6 i henhold til påstanden til vitamin B6 i henhold til påstanden næringsmidler som gir et daglig inntak av 200 mg vitamin C. For at påstanden skal kunne brukes, må forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved daglig inntak av 200 mg i tillegg til det anbefalte daglige inntaket av vitamin C. til vitamin C i henhold til påstanden til vitamin C i henhold til påstanden til vitamin C i henhold til påstanden til vitamin C i henhold til påstanden til vitamin C i henhold til påstanden til vitamin C i henhold til påstanden 2009; 7(9): , 72, ; 7(9): ; 8(10): ; 7(9): ; 7(9): ; 7(9): , 131, ; 7(9): , ; 7(9): , ; 7(9): , 136, ; 7(9): , 137, ; 7(9): , 149

64 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Vitamin C Vitamin C Vitamin C Vitamin C Vitamin C Vitamin C Vitamin C Vitamin C Vitamin D Vitamin D Vitamin D Vitamin C bidrar til normal energiomsetning Vitamin C bidrar til nervesystemets normale funksjon Vitamin C bidrar til normal psykologisk funksjon Vitamin C bidrar til immunsystemets normale funksjon Vitamin C bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Vitamin C bidrar til å redusere tretthet og utmattelse Vitamin C bidrar til å gjenoppbygge den reduserte formen av vitamin E Vitamin C øker opptaket av jern Vitamin D bidrar til normalt opptak/utnyttelse av kalsium og fosfor Vitamin D bidrar til normale kalsiumnivåer i blodet Vitamin D bidrar til å opprettholde normale knokler til vitamin C i henhold til påstanden til vitamin C i henhold til påstanden til vitamin C i henhold til påstanden til vitamin C i henhold til påstanden til vitamin C i henhold til påstanden til vitamin C i henhold til påstanden til vitamin C i henhold til påstanden til vitamin C i henhold til påstanden til vitamin D i henhold til påstanden til vitamin D i henhold til påstanden til vitamin D i henhold til påstanden 2009; 7(9): ; 8(10): ; 7(9): ; 8(10): ; 7(9): ; 8(10): ; 7(9): ; 8(10): , 2334, , , 138, 143, 148, ; 8(10): , ; 8(10): ; 7(9): , ; 7(9): , 157, ; 7(9): ; 9(6): , ; 7(9): , 151, 158, 350

65 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Vitamin D Vitamin D Vitamin D Vitamin D Vitamin E Vitamin K Vitamin K Valnøtter Vann Vann Fiber fra hvetekli Vitamin D bidrar til å opprettholde normal muskelfunksjon Vitamin D bidrar til å opprettholde normale tenner Vitamin D bidrar til immunsystemets normale funksjon Vitamin D spiller en rolle i celledelingsprosessen Vitamin E bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Vitamin K bidrar til normal blodlevring Vitamin K bidrar til å opprettholde normale knokler Valnøtter bidrar til å forbedre blodkarenes elastisitet Vann bidrar til å opprettholde normal fysisk og kognitiv funksjon Vann bidrar til å opprettholde normal regulering av kroppstemperaturen Fiber fra hvetekli bidrar til å påskynde passasjen gjennom tarmen til vitamin D i henhold til påstanden til vitamin D i henhold til påstanden til vitamin D i henhold til påstanden til vitamin D i henhold til påstanden til vitamin E i henhold til påstanden til vitamin K i henhold til påstanden til vitamin K i henhold til påstanden næringsmidler som gir et daglig inntak av 30 g valnøtter. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved et daglig inntak av 30 g valnøtter. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved inntak av minst 2,0 l vann fra alle kilder per dag. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige virkningen oppnås ved inntak av minst 2,0 l vann fra alle kilder per dag. næringsmidler som er rike på slike fibrer i henhold til påstanden FIBERRIK i vedlegget til forordning (EF) nr. For at påstanden skal kunne brukes, skal forbrukerne opplyses om at den gunstige Påstanden kan brukes bare om vann som er i samsvar med direktiv 2009/54/EF og/eller 98/83/EF Påstanden kan brukes bare om vann som er i samsvar med direktiv 2009/54/EF og/eller 98/83/EF 2010; 8(2): ; 7(9): , ; 8(2): , ; 7(9): ; 8(10): , 162, ; 7 (9): , ; 7 (9): , 127, 128, ; 9(4): , ; 9(4): , 1209, 1294, ; 9(4): ; 8(10): , 839, 3067, 4699

66 4. feb. Nr Norsk Lovtidend virkningen oppnås ved et daglig inntak av 10 g fiber fra hvetekli. Fiber fra hvetekli Fiber av hvetekli 2010; 8(10): bidrar til å øke avføringsvolumet næringsmidler som er rike på slike fibrer i henhold til i påstanden FIBERRIK i vedlegget til forordning (EF) nr. Sink Sink bidrar til 2009; 7(9): normal syrebaseomsetning til sink i henhold til påstanden Sink Sink bidrar til 2010; 8(10): normal karbohydratomsetning til sink i henhold til påstanden Sink Sink bidrar til 2009; 7(9): normal kognitiv funksjon til sink i henhold til påstanden Sink Sink bidrar til 2010; 8(10): , 293, 1759 normal DNAsyntese til sink i henhold til påstanden Sink Sink bidrar til 2009; 7(9): , 300 normal fruktbarhet og reproduksjonsevne til sink i henhold til påstanden Sink Sink bidrar til 2010; 8(10): normal omsetning av makronæringsstoffer til sink i henhold til påstanden Sink Sink bidrar til 2009; 7(9): normal omsetning av fettsyrer til sink i henhold til påstanden Sink Sink bidrar til 2009; 7(9): normal omsetning av vitamin A til sink i henhold til påstanden Sink Sink bidrar til 2010; 8(10): , 4293 normal proteinsyntese til sink i henhold til påstanden Sink Sink bidrar til å 2009; 7(9): , 1756 opprettholde normale knokler til sink i henhold til påstanden Sink Sink bidrar til å 2010; 8(10):

67 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Sink Sink Sink Sink Sink Sink Sink opprettholde normalt hår Sink bidrar til å opprettholde normale negler Sink bidrar til å opprettholde normal hud Sink bidrar til å opprettholde normale testosteronnivåer i blodet Sink bidrar til å opprettholde normalt syn Sink bidrar til immunsystemets normale funksjon Sink bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress Sink spiller en rolle i celledelingsprosessen til sink i henhold til påstanden til sink i henhold til påstanden til sink i henhold til påstanden til sink i henhold til påstanden til sink i henhold til påstanden til sink i henhold til påstanden til sink i henhold til påstanden til sink i henhold til påstanden 2010; 8(10): ; 8(10): ; 8(10): ; 7(9): ; 7(9): , ; 7(9): , ; 7(9): , 293, Når det gjelder D-tagatose og isomaltulose, bør det stå «andre sukkerarter». 2 Når det gjelder D-tagatose og isomaltulose, bør det stå «andre sukkerarter». Følgende forordninger legges til i avsnittet «Forordninger og vedtak i pdf» og den innledende teksten oppdateres i samsvar med dette: Forordning (EU) nr. 379/2012 Trykk her for å lese oversettelse av forordningen: Forordning (EU) nr. 432/2012 Trykk her for å lese oversettelse av forordningen:

68 4. feb. Nr Norsk Lovtidend 4. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 4. februar 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 16, jf. delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIII nr. 13 (forordning (EU) nr. 221/2012 og forordning (EU) nr. 222/2012). Kunngjort 8. februar 2013 kl I I forskrift 30. mai 2012 nr. 512 om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningen skal følgende tilføyes etter forordning (EU) nr. 202/2012: forordning (EU) nr. 221/2012 og forordning (EU) nr. 222/ nye bokstaver p til q skal lyde: p) forordning (EU) nr. 221/2012 q) forordning (EU) nr. 222/2012 Forskriften trer i kraft straks. Forordninger I tabell 1 med tillatte stoffer i konsolidert oversettelse av forordning (EU) nr. 37/2010 gjøres følgende endringer: Tekst om klosantel erstattes med følgende tekst: II Klosantel Storfe μg/kg μg/kg μg/kg μg/kg Sau μg/kg μg/kg μg/kg μg/kg Muskel Fett Lever Nyre Muskel Fett Lever Nyre Storfe, sau 45 μg/kg Melk Midlertidig MRL utløper 1. januar 2014 Antiparasitt ære legemidler/ midler mot endoparasit ter Forordning (EU) nr. 37/2010, endret ved forordning (EU) nr. 221/2012 Tekst om triklabendazol erstattes med følgende tekst: Triklabendazol Summen av ekstraherbare rester som kan bli oksidert til ketotribendazol Alle drøvtyggere 225 μg/kg 100 μg/kg 250 μg/kg 150 μg/kg Muskel Fett Lever Nyre 10 μg/kg Melk Midlertidig MRL utløper 1. januar 2014 Forordning (EU) nr. 37/2010, endret ved forordning (EU) nr. 222/2012

69 6. feb. Nr Norsk Lovtidend 5. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 5. februar 2013 med hjemmel i lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. 2 og 10, jf. delegeringsvedtak 20. september 1985 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XVIII nr. 24 (direktiv 2008/94/EF). Kunngjort 8. februar 2013 kl I I forskrift 28. oktober 1998 nr. 999 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. gjøres følgende endringer: 1 1 nr. 2 bokstav b) skal lyde: lønn mv. til arbeidstaker som har utført arbeid i Norge for arbeidsgiver hjemmehørende i annet EØS-land, dersom det i sistnevnte land er oppstått en situasjon som nevnt i artikkel 2 (1) i direktiv 2008/94/EF. Dekning av lønn mv. skjer i henhold til norsk regelverk. 1 2 skal lyde: 1 2. Virksomhetsoverdragelse 1) Hvis virksomheten er overdratt til ny innehaver (jf. arbeidsmiljøloven kap. 16), kan arbeidstakeren likevel få lønnsgarantidekning på vanlige vilkår frem til overdragelsestidspunktet. 2) Ved utbetaling over lønnsgarantien trer staten inn i arbeidstakernes krav mot den tidligere innehaveren og dennes bo, jf. lønnsgarantiloven 6. Staten kan også rette regresskrav mot den nye arbeidsgiveren, jf. arbeidsmiljøloven 16 2 første ledd. Fremsettelse av slikt regresskrav kan påklages etter forvaltningslovens regler. Endringene trer i kraft straks. II 6. feb. Nr Forskrift om satser for innfrakt av slakt Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 6. februar 2013 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18, forskrift 19. desember 2008 nr om pristilskudd i landbrukssektoren 4 og 8 og teknisk jordbruksavtale pkt Kunngjort 8. februar 2013 kl Formål Forskriftens formål er å fastsette satser for transport av slaktedyr av storfe, gris, sau og geit for hhv. små og store slakterier. Små slakterier defineres her som slakteri med slaktevolum mindre enn tonn per år. 2. Tilskuddsatser for små slakterier Tilskuddsatsene gjelder for slakterier med slaktevolum mindre enn tonn per år. Små slakterier, tilskuddssats per dyr Slakteri Gris Småfe Storfe BERG GÅRD AS 0,00 BROVOLD AS, T. 29,26 0,00 197,17 DALPRO AS 11,41 FROLAND SLAKTERI AS 80,33 50,61 591,64 HANDELSHUSET OVE STORSLETT AS 22,72 HURRAN VILLSAU 90,99 JENS EIDE SLAKTERI AS 60,09 37,66 464,74 KÅRINGEN REINSLAKTERI 26,85 NESSEBY VILLSAUPRODUKTER BA 0,00 OLE RINGDAL AS 72,69 45,44 533,36 PRUGLHEI GÅRD AS 2,98 RØROS SLAKTERI AS 20,38 295,91 SLAKTHUSET EIDSMO DULLUM AS, AVD. OPPDAL 43,38 SLAKTHUSET EIDSMO DULLUM AS, AVD. STJØRDAL 506,29 SYLTE GÅRDSSLAKTERI AS 0,00 VIKJA AS 0,00 39,79 VINJE SLAKTERI AS 21,48 99,81 VOSS GARDSSLAKTERI AS 27,92 15,11 244,71 YTRE NORDMØRE SL. AS 378,85 ØRE VILTMOTTAK OG EIGEDOM BA 39,82 489,42

70 6. feb. Nr Norsk Lovtidend I en del kommuner er det ikke beregnet satser for innfrakt av slakt fordi det ikke er hentet dyr fra disse kommunene etter at den nye modellen for innfrakttilskudd ble tatt i bruk. Hvis det i ettertid blir leveranse fra disse kommunene, vil det bli beregnet tilskuddsatser også her. 3. Tilskuddsatser for store slakterier Tilskuddsatsene gjelder for slakterier med slaktevolum over tonn per år. Store slakterier, tilskuddsats per kommune per dyr Fylke/kommune Gris Småfe Storfe 1 ØSTFOLD 118 AREMARK 0,00 59,67 452, ASKIM 0,00 34,41 145, EIDSBERG 0,00 27,65 183, FREDRIKSTAD 0,00 55,54 298, HALDEN 0,00 44,52 361, HOBØL 0,00 0,00 0, HVALER 60,67 404, MARKER 9,96 42,70 241, MOSS 0,00 4,33 0, RAKKESTAD 0,00 36,82 251, RYGGE 0,00 11,34 0, RØMSKOG 21, RÅDE 0,00 38,72 0, SARPSBORG 0,00 42,27 280, SKIPTVET 0,00 25,69 288, SPYDEBERG 0,00 40,76 150, TRØGSTAD 14,17 28,81 137, VÅLER 0,00 40,00 0,00 2 AKERSHUS 220 ASKER 0,00 0,00 0, AURSKOG-HØLAND 0,00 0,00 0, BÆRUM 0,00 0,00 0, EIDSVOLL 0,00 0,00 0, ENEBAKK 0,00 0,00 0, FET 0,00 0,00 0, FROGN 0, GJERDRUM 0,00 0,00 0, HURDAL 0,00 0,00 0, LØRENSKOG 0,00 0,00 0, NANNESTAD 0,00 0,00 0, NES 0,00 0,00 0, NESODDEN 1,92 12,69 236, NITTEDAL 0,00 0,00 0, OPPEGÅRD 0,00 0, RÆLINGEN 0,00 0, SKEDSMO 0,00 0,00 0, SKI 0,00 0,00 0, SØRUM 0,00 0,00 0, ULLENSAKER 0,00 0,00 0, VESTBY 0,00 0,00 0, ÅS 0,00 0,00 0,00 3 OSLO 301 OSLO 0,00 0,00 0,00 4 HEDMARK 438 ALVDAL 102,41 50,13 486, EIDSKOG 22,44 36,25 249, ELVERUM 4,77 4,85 116, ENGERDAL 61,00 594, FOLLDAL 52,27 322, GRUE 30,39 31,57 245,03

71 6. feb. Nr Norsk Lovtidend Store slakterier, tilskuddsats per kommune per dyr Fylke/kommune Gris Småfe Storfe 403 HAMAR 0,00 0,00 0, KONGSVINGER 7,87 35,15 127, LØTEN 0,00 0,00 0, NORD-ODAL 0,00 0,00 0, OS 49,90 463, RENDALEN 92,12 62,58 688, RINGSAKER 0,00 0,00 0, STANGE 0,00 0,00 0, STOR-ELVDAL 71,91 37,02 434, SØR-ODAL 0,00 0,00 0, TOLGA 159,94 58,02 541, TRYSIL 37,93 39,43 396, TYNSET 168,98 42,74 454, VÅLER 12,86 30,45 208, ÅMOT 29,89 21,90 210, ÅSNES 33,12 23,55 250,03 5 OPPLAND 511 DOVRE 96,76 58,58 0, ETNEDAL 21,43 18,40 172, GAUSDAL 4,63 15,93 134, GJØVIK 0,00 0,00 0, GRAN 0,00 0,00 0, JEVNAKER 23,82 22,33 160, LESJA 104,01 65,02 135, LILLEHAMMER 0,00 0,00 0, LOM 58,44 45,65 168, LUNNER 0,00 0,00 0, NORD-AURDAL 46,42 0,00 0, NORD-FRON 36,06 35,59 0, NORDRE LAND 34,67 19,19 155, RINGEBU 27,39 30,51 149, SEL 64,54 45,86 0, SKJÅK 44,96 36,31 207, SØNDRE LAND 33,95 12,68 173, SØR-AURDAL 31,94 14,71 186, SØR-FRON 35,43 27,15 0, VANG 65,71 33,10 333, VESTRE SLIDRE 59,85 23,67 247, VESTRE TOTEN 0,00 0,00 0, VÅGÅ 86,49 51,73 0, ØSTRE TOTEN 0,00 0,00 0, ØYER 7,14 14,81 131, ØYSTRE SLIDRE 77,32 22,94 236,29 6 BUSKERUD 602 DRAMMEN 16,16 12,75 133, FLESBERG 21,30 51,70 289, FLÅ 54,75 13,74 164, GOL 51,05 0,00 0, HEMSEDAL 74,71 0,00 0, HOL 120,04 0,00 0, HOLE 35,88 22,78 159, HURUM 53,82 26,40 329, KONGSBERG 15,27 42,85 216, KRØDSHERAD 48,48 30,95 286, LIER 31,84 6,83 151, MODUM 50,06 37,20 261, NEDRE EIKER 40,85 17,91 286, NES 78,69 0,00 0,00

72 6. feb. Nr Norsk Lovtidend Store slakterier, tilskuddsats per kommune per dyr Fylke/kommune Gris Småfe Storfe 633 NORE OG UVDAL 91,22 24,03 203, RINGERIKE 24,97 23,40 194, ROLLAG 56,25 36,62 336, RØYKEN 0,00 0,00 0, SIGDAL 65,71 29,48 285, ØVRE EIKER 44,01 21,99 211, ÅL 73,95 0,00 0,00 7 VESTFOLD 719 ANDEBU 0,00 45,07 0, HOF 0,00 43,36 0, HOLMESTRAND 0,00 42,71 0, HORTEN 0,00 49,04 0, LARDAL 0,00 54,11 0, LARVIK 0,00 58,52 0, NØTTERØY 0,00 49,15 0, RE 0,00 39,97 0, SANDE 0,00 23,31 0, SANDEFJORD 0,00 56,24 0, STOKKE 0,00 57,75 0, SVELVIK 10,06 2,98 170, TJØME 43,52 0, TØNSBERG 0,00 68,96 0,00 8 TELEMARK 814 BAMBLE 23,51 71,83 282, BØ 37,64 58,61 340, DRANGEDAL 30,13 81,14 329, FYRESDAL 101,21 111,34 798, HJARTDAL 34,34 58,52 421, KRAGERØ 23,27 75,80 238, KVITESEID 90,83 74,45 514, NISSEDAL 113,16 470, NOME 24,47 59,74 266, NOTODDEN 46,13 47,99 265, PORSGRUNN 24,94 77,58 132, SAUHERAD 38,40 49,10 343, SELJORD 63,64 75,59 440, SILJAN 12,12 43,98 170, SKIEN 5,16 64,88 152, TINN 99,16 78,11 593, TOKKE 82,92 667, VINJE 109,45 73,99 695,28 9 AUST-AGDER 906 ARENDAL 63,13 153,78 538, BIRKENES 97,15 125,39 818, BYGLAND 112,14 88,13 732, BYKLE 72,37 750, EVJE OG HORNNES 86,85 89,76 527, FROLAND 62,88 159,10 602, GJERSTAD 96,53 377, GRIMSTAD 72,10 139,18 574, IVELAND 114,45 95,68 723, LILLESAND 122,21 99,36 710, RISØR 49,68 128,47 465, TVEDESTRAND 55,36 123,39 458, VALLE 87,11 884, VEGÅRSHEI 41,27 126,43 345, ÅMLI 62,16 132,14 529,91

73 6. feb. Nr Norsk Lovtidend Store slakterier, tilskuddsats per kommune per dyr Fylke/kommune Gris Småfe Storfe 10 VEST-AGDER 1027 AUDNEDAL 56,96 456, FARSUND 80,48 75,46 327, FLEKKEFJORD 37,73 50,99 197, HÆGEBOSTAD 61,89 67,13 452, KRISTIANSAND 106,93 101,81 632, KVINESDAL 41,55 46,17 234, LINDESNES 57,91 85,11 395, LYNGDAL 68,91 78,02 336, MANDAL 72,29 89,81 467, MARNARDAL 111,01 90,65 505, SIRDAL 31,60 37,52 164, SONGDALEN 96,75 110,95 551, SØGNE 126,33 106,09 566, VENNESLA 121,78 103,90 739, ÅSERAL 81,29 69,95 480,79 11 ROGALAND 1114 BJERKREIM 0,00 0,00 0, BOKN 0,00 0,00 174, EIGERSUND 0,00 0,00 0, FINNØY 10,08 21,97 193, FORSAND 0,00 0,00 0, GJESDAL 0,00 0,00 0, HAUGESUND 0,00 0,00 0, HJELMELAND 59,84 57,19 488, HÅ 0,00 0,00 0, KARMØY 9,41 19,05 159, KLEPP 0,00 0,00 0, KVITSØY 0,00 0,00 0, LUND 19,33 28,34 135, RANDABERG 0,00 0,00 0, RENNESØY 0,00 0,00 129, SANDNES 0,00 0,00 0, SAUDA 16,80 28,79 204, SOKNDAL 42,21 32,87 0, SOLA 0,00 0,00 0, STAVANGER 0,00 0,00 0, STRAND 0,00 0,00 0, SULDAL 0,00 0,00 0, TIME 0,00 0,00 0, TYSVÆR 0,00 0,00 0, UTSIRA 44,16 437, VINDAFJORD 0,00 0,00 0,00 12 HORDALAND 1247 ASKØY 145,28 144, , AUSTEVOLL 88,00 756, AUSTRHEIM 81,74 718, BERGEN 173,13 135, , BØMLO 39,13 40,00 307, EIDFJORD 56,14 479, ETNE 0,00 0,00 0, FEDJE 97, FITJAR 38,23 65,23 379, FJELL 108,22 109,26 922, FUSA 109,61 96,88 762, GRANVIN 90,99 86,63 681, JONDAL 75,31 627,47

74 6. feb. Nr Norsk Lovtidend Store slakterier, tilskuddsats per kommune per dyr Fylke/kommune Gris Småfe Storfe 1238 KVAM 104,59 83,87 757, KVINNHERAD 63,63 51,39 364, LINDÅS 81,74 75,97 627, MASFJORDEN 77,40 626, MELAND 83,42 710, MODALEN 50,26 624, ODDA 15,23 46,26 294, OS 103,24 99,72 679, OSTERØY 137,68 124, , RADØY 97,81 90,49 709, SAMNANGER 123,93 979, STORD 50,58 57,48 361, SUND 109,57 117,89 864, SVEIO 0,00 0,00 0, TYSNES 76,63 563, ULLENSVANG 44,05 58,56 499, ULVIK 74,55 703, VAKSDAL 115,49 78,91 686, VOSS 115,23 100,26 863, ØYGARDEN 175,55 135, ,45 14 SOGN OG FJORDANE 1428 ASKVOLL 6,01 27,60 177, AURLAND 84,20 46,43 417, BALESTRAND 23,07 43,51 282, BREMANGER 40,01 272, EID 20,03 25,79 149, FJALER 0,00 0,00 0, FLORA 4,80 30,14 175, FØRDE 0,00 0,00 0, GAULAR 0,00 0,00 0, GLOPPEN 14,33 19,41 147, GULEN 79,79 54,56 467, HORNINDAL 0,00 0,00 0, HYLLESTAD 33,67 277, HØYANGER 13,18 24,09 173, JØLSTER 0,00 0,00 0, LEIKANGER 58,72 51,76 477, LUSTER 63,00 44,16 455, LÆRDAL 75,69 32,33 306, NAUSTDAL 0,00 0,00 0, SELJE 33,73 44,76 381, SOGNDAL 29,72 34,47 349, SOLUND 84,03 52,09 572, STRYN 0,00 0,00 0, VIK 73,04 71,70 628, VÅGSØY 40,32 336, ÅRDAL 40,57 15 MØRE OG ROMSDAL 1547 AUKRA 117,80 92,65 881, AURE 47,78 511, AVERØY 167,52 85,20 883, EIDE 104,63 88,79 831, FRÆNA 95,93 74,17 704, GISKE 91,51 90,67 744, GJEMNES 111,15 87,30 789, HALSA 172,71 45,82 469, HARAM 58,45 573, HAREID 73,77 476,19

75 6. feb. Nr Norsk Lovtidend Store slakterier, tilskuddsats per kommune per dyr Fylke/kommune Gris Småfe Storfe 1515 HERØY 63,83 544, KRISTIANSUND 98,60 751, MIDSUND 80,35 701, MOLDE 74,61 72,08 677, NESSET 79,33 753, NORDDAL 41,33 39,33 393, RAUMA 105,97 76,77 518, RINDAL 120,56 25,99 311, SANDE 60,08 57,07 515, SANDØY 54,01 687, SKODJE 50,20 61,76 492, SMØLA 96,48 961, STORDAL 41,27 425, STRANDA 25,61 27,81 253, SULA 40,32 622, SUNNDAL 188,55 52,99 536, SURNADAL 134,99 39,44 403, SYKKYLVEN 46,72 388, TINGVOLL 158,09 65,58 668, ULSTEIN 73,57 69,40 592, VANYLVEN 36,47 45,42 385, VESTNES 68,46 55,06 531, VOLDA 39,43 36,89 338, ØRSKOG 51,67 495, ØRSTA 38,49 46,76 364, ÅLESUND 104,45 56,35 595,41 16 SØR-TRØNDELAG 1622 AGDENES 104,24 17,46 214, BJUGN 51,55 34,33 408, FRØYA 91,12 577, HEMNE 142,57 34,70 296, HITRA 62,86 531, HOLTÅLEN 30,80 327, KLÆBU 0,00 0, MALVIK 39,31 0,00 0, MELDAL 111,63 6,89 139, MELHUS 79,71 0,00 0, MIDTRE GAULDAL 77,98 0,00 0, OPPDAL 20,80 266, ORKDAL 77,50 0,00 0, OSEN 58,73 730, RENNEBU 100,38 11,41 170, RISSA 41,98 28,60 236, ROAN 56,11 600, RØROS 22,24 419, SELBU 41,43 0,00 0, SKAUN 62,52 0,00 0, SNILLFJORD 120,14 19,89 219, TRONDHEIM 47,48 0,00 0, TYDAL 65,44 28,49 302, ØRLAND 52,43 37,96 398, ÅFJORD 37,97 40,60 401,40 17 NORD-TRØNDELAG 1749 FLATANGER 8,18 54,40 581, FOSNES 47,95 92,77 936, FROSTA 18,41 18,08 93, GRONG 24,40 65,05 706, HØYLANDET 44,51 58,18 670,81

76 6. feb. Nr Norsk Lovtidend Store slakterier, tilskuddsats per kommune per dyr Fylke/kommune Gris Småfe Storfe 1756 INDERØY 0,00 23,27 253, LEKA 62,55 582, LEKSVIK 31,16 34,85 323, LEVANGER 0,00 16,87 150, LIERNE 88,76 907, MERÅKER 16,38 154, NAMDALSEID 0,00 43,53 434, NAMSOS 43,42 57,55 585, NAMSSKOGAN 38,40 498, NÆRØY 63,02 52,72 518, OVERHALLA 31,56 62,68 703, RØYRVIK 68,22 698, SNÅSA 15,74 50,28 550, STEINKJER 0,00 32,66 312, STJØRDAL 20,58 0,00 0, VERDAL 0,00 18,11 199, VERRAN 0,00 42,83 419, VIKNA 55,70 599,02 18 NORDLAND 1820 ALSTAHAUG 79,55 54,94 597, ANDØY 176,38 122, , BALLANGEN 63,42 527, BEIARN 114,46 89,71 862, BINDAL 46,89 38,84 436, BODØ 191,71 126, , BRØNNØY 0,00 0,00 0, BØ 93,65 910, DØNNA 133,78 86,72 854, EVENES 37,19 360, FAUSKE 115,86 82,52 782, FLAKSTAD 0,00 0,00 0, GILDESKÅL 201,25 151, , GRANE 25,34 28,54 279, HADSEL 70,05 52,27 533, HAMARØY 117, , HATTFJELLDAL 47,62 13,89 262, HEMNES 0,00 0,00 0, HERØY 71,31 711, LEIRFJORD 28,06 31,70 269, LURØY 94,70 66,48 634, LØDINGEN 93,26 63,79 535, MELØY 227,32 162, , MOSKENES 1805 NARVIK 35,38 46,52 362, NESNA 24,32 21,38 279, RANA 0,00 0,00 0, RØDØY 73,65 805, RØST 83, SALTDAL 84,52 69,76 682, SORTLAND 94,10 71,68 691, STEIGEN 230,07 168, , SØMNA 0,00 0,00 0, SØRFOLD 91,08 877, TJELDSUND 50,50 540, TRÆNA 67,56 0, TYSFJORD 95,27 917, VEFSN 8,13 8,14 118, VEGA 0,00 0,00 0, VESTVÅGØY 0,00 0,00 0,00

77 6. feb. Nr Norsk Lovtidend Store slakterier, tilskuddsats per kommune per dyr Fylke/kommune Gris Småfe Storfe 1816 VEVELSTAD 0,00 0,00 0, VÆRØY 1865 VÅGAN 17,43 229, ØKSNES 80,86 807,17 19 TROMS 1933 BALSFJORD 0,00 0,00 0, BARDU 0,00 0, BERG 1926 DYRØY 12,03 161, GRATANGEN 27,74 23,40 188, IBESTAD 42,04 309, KARLSØY 87,79 78,57 653, KVÆFJORD 91,11 69,12 713, KVÆNANGEN 191,59 131, , KÅFJORD 81,41 65,76 574, LAVANGEN 42,93 14,84 263, LENVIK 0,00 0,00 0, LYNGEN 46,83 36,57 346, MÅLSELV 0,00 0,00 0, NORDREISA 1,01 86,84 829, HARSTAD 86,87 59,14 581, SALANGEN 18,18 202, SKJERVØY 85,16 809, SKÅNLAND 47,07 425, STORFJORD 25,41 157, SØRREISA 0,00 0, TORSKEN 35, TRANØY 20,91 133, TROMSØ 57,94 43,80 377,50 20 FINNMARK 2012 ALTA 122,80 75,55 721, BERLEVÅG 137, BÅTSFJORD 2023 GAMVIK 2004 HAMMERFEST 72, HASVIK 182, KARASJOK 0,00 0, KAUTOKEINO 22,20 416, KVALSUND 85,06 643, LEBESBY 140, , LOPPA 2018 MÅSØY 2027 NESSEBY 73,65 628, NORDKAPP 2020 PORSANGER 20,76 190, SØR-VARANGER 230,96 154, , TANA 94,09 67,20 648, VADSØ 157,16 106, , VARDØ 214,82 140,87 I en del kommuner er det ikke beregnet satser for innfrakt av slakt fordi det ikke er hentet dyr fra disse kommunene etter at den nye modellen for innfrakttilskudd ble tatt i bruk. Hvis det i ettertid blir leveranse fra disse kommunene, vil det bli beregnet tilskuddsatser også her. 4. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar Samtidig oppheves forskrift 13. juni 2012 nr. 539 om satser for innfrakt av slakt.

78 8. feb. Nr Norsk Lovtidend 7. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om godkjenning av bil og tilhenger av bil Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 7. februar 2013 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 13, 14, 15 og 16, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. Kunngjort 8. februar 2013 kl I I forskrift 11. desember 2012 nr om endring i forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil gjøres følgende endring: Del II annet punktum skal lyde: Dog trer endringen i tabellens rad med nummerering 10 i kraft 7. februar Endringen trer i kraft straks. II 8. feb. Nr Ikraftsetjing av lov 8. februar 2013 nr. 7 om endringar i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.) Heimel: Fastsett ved kgl.res. 8. februar 2013 med heimel i lov 8. februar 2013 nr. 7 om endringar i kommunelova m.m. (eigenkontroll mv.) del V nr. 1. Fremja av Kommunal- og regionaldepartementet. Kunngjort 8. februar 2013 kl Endringane i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 17 nr. 2 og 3, 29 nr. 4, 48 nr. 5, 50 nr. 7 bokstav b, 65 nr. 3, 68 nr. 5, 71 nr. 2, 77 nr. 8 og 80 tek til å gjelde 1. juli Endringa i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 77 nr. 2 tek til å gjelde 1. november Endringane i lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper 18 tredje ledd, 20 første og siste ledd, 21 første ledd, 22 og 27 tek til å gjelde 1. januar Endringa i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser 26 første ledd tek til å gjelde 1. juli Endringa i lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. 4 andre ledd nr. 1 tek til å gjelde 1. juli feb. Nr Forskrift om endring i forskrift 11. november 1983 nr til lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 8. februar 2013, med hjemmel i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. 1 nr. 3 og 3C nr. 6. Fremmet av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Kunngjort 8. februar 2013 kl I I forskrift 11. november 1983 nr til lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer: 1 nr. 1 bokstav I skal lyde: I. Eksterne medlemmer av Klagenemnden for industrielle rettigheter. 13 skal lyde: 13. Innleie fra bemanningsforetak. Taushetsplikt mv. i tilknytning til likebehandlingsreglene. Straff Bemanningsforetak, innleier og tillitsvalgte har taushetsplikt om opplysninger mottatt i medhold av loven 3C. Opplysningene kan bare benyttes til å sikre eller undersøke overholdelse av kravet om likebehandling i loven 3B, eller til å oppfylle plikter etter loven 3C. Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne bestemmelsen straffes med bøter, jf. straffeloven 339 nr. 2. II Endringen i 1 gjelder fra ikrafttredelsen av lov 22. juni 2012 nr. 58 om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova). 13 gjelder straks.

79 1. feb. Nr Norsk Lovtidend 1. feb. Nr Forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 1. februar 2013 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 5 2 nr. 2 bokstav b. Kunngjort 12. februar 2013 kl Dispensasjon for kjøring på offentlig veg aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt Veggruppe A: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Veggruppe B: Øvrige bruer med ett kjørefelt. a) Tabell for transport hvor det kreves følge over bruer Veggruppe A Veggruppe B Akselavstand i meter Bk10 BkT8 Bk 8 Bk10 BkT8 Bk8 Aksellast Aksellast Drivaksel Boggilast 1,30 1, Boggilast 1,20 1, Trippel- 1,30 1, boggilast Trippel- 1,20 1, boggilast Trippelboggilast Under 1, Begge avstander. 2 En eller begge avstander. b) Tabell for transport uten følge over bruer Veggruppe A Veggruppe B Akselavstand i meter Bk10 BkT8 Bk 8 Bk10 BkT8 Bk8 Aksellast Aksellast Drivaksel Boggilast 1,30 1, Boggilast 1,20 1, Trippel- 1,30 1, boggilast Trippel- 1,20 1, boggilast Trippelboggilast Under 1, tonn på kun en drivaksel. 2 Begge avstander. 3 En eller begge avstander. c) Tabellen i bokstav a ovenfor brukes bare ved utstedelse av tidsbegrenset dispensasjon. Ved utstedelse av dispensasjon uten tidsbegrensning, blankettene (321) og (322), brukes tabellen i bokstav b. d) Totalvekttabell Totalvekten blir beregnet etter den totale akselavstand og etter de innbyrdes akselavstander i de enkelte akselkombinasjoner. For transporter hvor det kreves følge over bruer kan totalvekten beregnes ved å gange med forholdstallene 1,6 for veger i Veggruppe A 1,3 for veger i Veggruppe B. For transport av udelbart gods uten følge over bruer kan totalvekten beregnes ved å gange med forholdstallene 1,3 for veger i Veggruppe A 1,2 for veger i Veggruppe B. De utregnede verdier for totalvekten forhøyes til nærmeste hele tonn. Aksellasten forhøyes til nærmeste 100 kg. Ved større akselavstand enn 16 m regnes den totalvekten som svarer til 16 m.

80 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Totalvekttabell Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Akselavstand i meter ,5 27,5 1,81 2,50 18,2 18,2 18,0 14,5 10,5 2,51 2,60 18,4 18,4 18,0 14,6 10,6 2,61 2,80 18,8 18,8 18,0 14,9 10,9 2,81 3,00 19,3 19,3 18,0 15,2 11,2 3,01 3,20 19,8 19,8 18,0 15,5 11,5 3,21 3,40 20,2 20,2 20,2 15,9 11,9 3,41 3,60 20,7 20,7 20,7 16,2 12,2 3,61 3,80 21,1 21,1 21,1 16,5 12,5 3,81 4,00 21,6 21,6 21,6 16,8 12,8 4,01 4,20 22,1 22,1 22,1 17,1 13,1 4,21 4,40 22,5 22,5 22,5 17,4 13,4 4,41 4,60 23,0 23,0 23,0 17,7 13,7 4,61 4,80 23,4 23,4 23,4 18,0 14,0 4,81 5,00 23,9 23,9 23,9 18,3 14,3 5,01 5,20 24,4 24,4 24,4 18,6 14,6 5,21 5,40 24,8 24,8 24,8 19,0 15,0 5,41 5,60 25,3 25,3 25,3 19,3 15,3 5,61 5,80 25,7 25,7 25,7 19,6 15,6 5,81 6,00 26,2 26,2 26,2 19,9 15,9 6,01 6,20 26,7 26,7 26,7 20,2 16,2 6,21 6,40 27,1 27,1 27,1 20,5 16,5 6,41 6,60 27,6 27,6 27,6 20,8 16,8 6,61 6,80 28,0 28,0 28,0 21,1 17,1 6,81 7,00 28,5 28,5 28,5 21,4 17,4 7,01 7,20 29,0 28,8 28,8 21,7 17,7 7,21 7,40 29,5 29,1 29,1 22,1 18,1 7,41 7,60 30,0 29,4 29,4 22,4 18,4 7,61 7,80 30,5 29,7 29,7 22,7 18,7 7,81 8,00 31,0 30,0 30,0 23,0 19,0 8,01 8,20 31,5 30,3 30,3 23,3 19,3 8,21 8,40 32,0 30,6 30,6 23,5 19,5 8,41 8,60 32,5 30,9 30,9 23,8 19,8 8,61 8,80 33,0 31,2 31,2 24,0 20,0 8,81 9,00 33,5 31,5 31,5 24,3 20,3 9,01 9,20 34,0 31,8 31,8 24,5 20,5 9,21 9,40 34,5 32,1 32,1 24,8 20,8 9,41 9,60 35,0 32,4 32,4 25,0 21,0 9,61 9,80 35,5 32,7 32,7 25,3 21,3 9,81 10,00 36,0 33,0 33,0 25,5 21,5 10,01 10,20 36,5 33,3 33,3 25,8 21,8 10,21 10,40 37,0 33,6 33,6 26,0 22,0 10,41 10,60 37,5 33,9 33,9 26,3 22,3 10,61 10,80 38,0 34,2 34,2 26,5 22,5 10,81 11,00 38,5 34,5 34,5 26,8 22,8 11,01 11,20 39,0 34,8 34,8 27,0 23,0 11,21 11,40 39,5 35,1 35,1 27,3 23,3 11,41 11,60 40,0 35,4 35,4 27,5 23,5 11,61 11,80 40,5 35,7 35,7 27,8 23,8 11,81 12,00 41,0 36,0 36,0 28,0 24,0 12,01 12,20 41,5 36,3 36,2 28,2 24,2 12,21 12,40 42,0 36,6 36,3 28,4 24,4 12,41 12,60 42,5 36,9 36,5 28,5 24,5 12,61 12,80 43,0 37,2 36,6 28,7 24,7 12,81 13,00 43,5 37,5 36,8 28,9 24,9 13,01 13,20 44,0 37,8 36,9 29,1 25,1 13,21 13,40 44,5 38,1 37,1 29,2 25,2 13,41 13,60 45,0 38,4 37,2 29,4 25,4 13,61 13,80 45,5 38,7 37,4 29,6 25,6 13,81 14,00 46,0 39,0 37,5 29,8 25,8

81 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Akselavstand i meter ,5 27,5 14,01 14,20 46,5 39,3 37,7 29,9 25,9 14,21 14,40 47,0 39,6 37,8 30,1 26,1 14,41 14,60 47,5 39,9 38,0 30,3 26,3 14,61 14,80 48,0 40,2 38,1 30,5 26,5 14,81 15,00 48,5 40,5 38,3 30,6 26,6 15,01 15,20 49,0 40,8 38,4 30,8 26,8 15,21 15,40 49,5 41,1 38,6 31,0 27,0 15,41 15,60 50,0 41,4 38,7 31,2 27,2 15,61 15,80 50,0 41,7 38,9 31,3 27,3 15,81 16,00 50,0 42,0 39,0 31,5 27,5 e) Flere enn tre etterfølgende aksler Lasten av akselkombinasjon med flere enn tre etterfølgende aksler med innbyrdes avstander 1,20 m eller mer og av vogntoget som helhet skal hver for seg og samlet regnes ut etter de regler om totalvekt som er angitt i bokstav d ovenfor. Dersom de etterfølgende aksler har innbyrdes avstand 1,20 1,80 m, må ingen av aksellastene overstige 1/3 av angitt trippelboggilast for vegstrekningens bruksklasse i tabellene i bokstav a b ovenfor. 2. Større lengde og bredde for offentlig veg enn tillatt etter vedlegg 1 a) Største lengder og bredder for dispensasjon uten tidsbegrensning etter forskrift om bruk av kjøretøy 5 6 nr. 1. Gjelder ikke veggruppe IKKE. Motorvogn/vogntogtype Med gods Uten gods Lengde m Bredde m Lengde m Bredde m Trekkbil med plattformtilhenger som har fem eller 20 3, ,00 flere aksler med lik avstand mellom akslene, beregnet på spesielt tungt, udelbart gods (f.eks. transformator) Trekkbil med svanehalssemitrailer med styrbar aksel ,00 på semitraileren Trekkbil med svanehalssemitrailer uten styrbar aksel 20 3,25 17,50 3,00 på semitraileren Motorredskap 14 3,25 b) Største lengder og bredder for kjøring med motorredskap eller transport av ett udelbart kolli uten dispensasjon etter forskrift om bruk av kjøretøy 5 7. Gjelder ikke veggruppe IKKE. Motorvogn/vogntogtype Med gods Uten gods Lengde m Bredde Lengde Bredde Trekkbil med plattformtilhenger som har fem eller flere aksler med lik avstand mellom akslene, beregnet på spesielt tungt, udelbart gods (f.eks. transformator) Trekkbil med svanehalssemitrailer med styrbar aksel på semitraileren Trekkbil med svanehalssemitrailer uten styrbar aksel på semitraileren m m m m 20 3, , , , ,25 17,50 3,00 Motorredskap 14 3,25 Trekkbil med uttrekkbar tilhenger beregnet på transport 20 2,55 18,75 2,55 av langt, udelbart gods Trekkbil med vanlig semitrailer 20 3,25 17,50 2,55 Lastebil med slep- eller påhengsvogn 19,50 3,25 19,50 2,55 Motorvogn 12 3, ,55 3. Krav til transport med lengde mer enn 2 m over det som er tillatt etter vedlegg 1 og med større bredde enn 2,60 m a) Følgende generelle krav gjelder:

82 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Kjøringen må ikke foregå fredag mellom kl , eller fra kl lørdag eller hverdag før helligdag eller offentlig høytidsdag til kl søndag, helligdag eller offentlig høytidsdag. Politiet kan i særlig tilfelle gjøre unntak fra disse bestemmelsene. Kjøringen må heller ikke foregå på sted med stor rushtrafikk mellom kl eller mellom kl Kjøringen skal fortrinnsvis foregå i dagslys. I særlig tilfelle kan politiet påby kjøring i et annet tidsrom. Motorvogn eller vogntog skal være utstyrt med minst en varsellykt som gir blinkende gult lys til alle sider når bredden er over 2,60 m. b) Når lengden er over 6 m mer enn tillatt etter vedlegg 1, eller bredden er over 3 m, gjelder dessuten følgende: Transporten skal følges av ledsagerkjøretøy. Antallet fastsettes ved utstedelse av dispensasjon. Transportøren må skaffe til veie ledsagerkjøretøy. Til ledsaging kan bare nyttes personbil eller varebil. Vogntog og ledsagerkjøretøy skal være utstyrt med minst en varsellykt som gir blinkende gult lys til alle sider. Merking av utstikkende gods og bruk av skilt på vogntog og ledsagerkjøretøy skal være i samsvar med bestemmelsene i forskrift om bruk av kjøretøy 3 4. Politiet bestemmer om det på grunn av trafikkforholdene, transportens størrelse mv. skal lede eller overvåke transporten. Transportøren må kontakte politiet for mulig avtale om politiledsaging. 4. Vegliste riksveger Veggruppe A: Veggruppe B: Veggruppe IKKE: Veger som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt eller veger som ikke har bruer. Øvrige bruer med ett kjørefelt. Veger som det må søkes dispensasjon for i hvert enkelt tilfelle. Østfold Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E6 Riksgrensen/Svinesund Akershus gr./smørbekk Bk10 A 19,50 E6 Arm til Moss lufthavn Rygge Bk10 A 19,50 E18 Riksgrensen/Ørje Akershus gr./brekke Bk10 A 19,50 19 Patterød X E6/Rv. 120 Moss fk. Bk10 A 19,50 21 Svinesundparken X E6 Halden X Rv. 22 Bk10 A 19,50 22 Bergenhus X Rv. 111 Akershus gr./krokedal Bk10 A 19, Jonsten X E6/Fv. 118 Rakkestadsvingen X Rv. 111 Bk10 A 19, Rakkestadsvingen X Rv. 110 Bergenshus X Rv. 22/Fv. 124 Bk10 A 19, Øra Rakkestadsvingen X Rv. 110 Bk10 A 19,50 Akershus Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E6 Østfold gr./smørbekk Oslo gr./myrer Bk10 A 19,50 E6 Oslo gr./tangerud Hedmark gr./budalen Bk10 A 19,50 E16 Kjørbo X E18 Buskerud gr./sollihøgda Bk10 A 19,50 E16 Oppland gr./leirsjøen Lundbykrysset X E6 Bk10 A 19,50 E16 Skibakk X E6/Fv. 452 Hedmark gr./dysterud Bk10 A 19,50 E18 Østfold gr./brekka Oslo gr./mastemyr Bk10 A 19,50 E18 Oslo gr./lysaker bru Buskerud gr./padderudvann Bk10 A 19,50 4 Oslo gr./gjelleråsen Oppland gr./varpet Bk10 A 19,50 22 Hvam X E6 Østfold gr./krokedal Bk10 A 19,50 23 Vassum X E6 Buskerud gr./oslofjorden Bk10 A 19, Mosesvingen X Rv. 22 Skedsmovollen X E6 Bk10 A 19, Oslo gr./granfosstunnelen Lysaker X E18 Bk10 A 19, Oslo gr./robsrudenga X E6 Tangen nord X Rv. 22 Bk10 A 19,50

83 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter 159 Arm X R159 X Fv. 352 Solheimsvn (Robsrudenga) Bk10 A 19, Oslo gr./tangerud sør Robsrud vest X Rv. 159 Bk10 A 19,50 Oslo Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E6 Akershus gr./åsland Ryen Bk10 A 19,50 E6 Ryen Akershus gr./tangerud Bk10 A 19,50 E6 Arm X E6 rkj. Ryen X 190 Gamlebyen (Svartdalstunnelen) Bk10 A 19,50 E6 Alnabru X E6 Sørenga X E18 Bk10 A 19,50 E18 Akershus gr./mastemyr Akershus gr./lysaker bru Bk10 A 19,50 E18 Arm til Vippetangen via Skippergata og Akershusstranda Bk10 A 19,50 E18 Vaterland X rv. 162 Bispelokket X E18 Bk10 A 19,50 4 Sinsen S V rkj. Fagerheimgt Sinsenkysset Bk10 IKKE 19,50 4 Sinsenkrysset Akershus/Gjelleråsen Bk10 A 19, «Ring 3» Hovin X E6 Akershus gr./granfosstunnelen Bk10 A 19, Karihaugen X E6 Akershus gr./robsrudenga Bk10 A 19, «Ring 1» Vaterland øst X Rv. 4 Filipstad X E18 Bk10 IKKE 19, Økern vest X Rv. 150 Akershus gr./tangerud Bk10 A 19, Trosterud X E6 Nylandskrysset X Rv. 163 Bk10 A 19, Arm X 191 Kjelsrud Alna (Alfasetvn til Terminalområdet) Bk10 A 19,50 Hedmark Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E6 Akershus gr./budalen Oppland gr./mjøsbrua Bk10 A 19,50 E6 Arm til Brumunddal sentrum (Nils Amblisv.) Bk10 A 19,50 E16 Akershus gr./dysterud Riksgrensen/Riksåsen Bk10 A 19,50 2 Elverum Riksgrense Magnor Bk10 A 19,50 3 Kolomoen X E6 X pv. til Åstdalen Bk10 A 19,50 3 X pv. til Åstdalen Åsta bru S X pv. Åsta bru N Bk10 A 19,50 3 X pv. Åsta bru N X pv. til Estenvollan Bk10 A 19,50 3 X pv. til Estenvollan X pv. til Bjørkeng Bk10 A 19,50 3 X pv. til Bjørkeng Sør-Trøndelag gr./gardli Bk10 A 19,50 3 Arm til Alvdal sentrum (Steia) Bk10 A 19,50 25 Hamar X Fv. 222 Ånestad X Rv. 3 Bk10 A 19,50 25 Terningmoen X Rv. 3 Riksgrensen/Bergulvkjølen Bk10 A 19,50 Oppland Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E6 Hedmark gr./mjøsbrua Sør-Trøndelag gr./grønbakken Bk10 A 19,50 E6 Mesnadalsarmen til Fv. 213 Lillehammer S Bk10 A 19,50 E6 Arm til Fv. 213 Sannom, Lillehammer N Bk10 A 19,50 E16 Buskerud gr./begnadalen Sogn og Fjordane gr./fossebakken Bk 10 A 19,50 E16 Buskerud gr./eggemoen Sand X Rv. 4 Bk10 A 19,50

84 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E16 Grulikrysset X Rv. 4 Akershus gr./leirsjøen Bk10 A 19,50 E136 Dombås krk. X E6 Møre og Romsdal gr./bjørnekleiv Bk10 A 19,50 4 Akershus gr./varpet Mjøsbrua vest X E6 Bk10 A 19,50 15 Otta bru X E6 Sogn og Fjordane gr./oppljostunnelen Bk10 A 19,50 Buskerud Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E16 Akershus gr. Oppland gr./begnadalen Bk10 A 19,50 E18 Akershus gr. Vestfold gr. Bk10 A 19,50 E134 Bangeløkka Telemark gr. Bk10 A 19,50 7 Ve Hordaland gr. Bk10 A 19,50 23 Akershus gr. Oslofjordtunnelen Kjellstad Bk10 A 19,50 35 Haug (Langebru) X Hellefossvn. v/hokksund bru sør Bk10 A 19,50 35 X Hellefossvn. Hokksund bru Lerberg Bk10 IKKE 19,50 35 Lerberg Styggedal/X E16 Bk10 A 19,50 35 Styggedal Hønefoss sentrum; Omkjøring: via E16/armer Rv. Bk10 IKKE 19, Styggedal/X E16 Nymoen Hov Oppland gr. Bk10 A 19,50 52 Gol Vest Sogn og Fjordane gr. Bk10 A 19, Bangeløkka X E18/E134 X kommunal veg til Holmen kai Bk10 A 19, Holmen bru S Holmen bru N (Bragernesløpet) 1 Bk10 IKKE 19, X rkj. ved Holmen bru Brakerøya Bk10 A 19,50 1 For totalvekt over 50 tonn: Omkjøring via E18 Motorvegbrua. Vestfold Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E18 Buskerud grense Solum Telemark grense Bk10 A 19,50 E18 Fokserød X E18 Sandefjord lufthavn Torp Bk10 A 19,50 19 Horten ferje Undrumsdal X E18 Bk10 A 19,50 40 Revet Larvik ferje Bommestad X E18 Bk10 A 19,50 Telemark Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E18 Vestfold gr. Aust-Agder gr. Bk10 A 19,50 E134 Buskerud gr. Hordaland gr. Bk10 A 19,50 9 Aust-Agder gr. X E134 (Haukeli) Bk10 A 19,50 36 X E18 (Skjelsvik) X E134 (Seljord) Bk10 A 19,50 41 Aust-Agder gr. X E134 (Brunkeberg) unntatt Karlsrud- Bk10 Bk10 A B 19,50 19,50 Sundet (Sundebrui) 354 Rugtvedt (X E18) X Tangenvg (Breviksterminalen) Bk10 A 19,50

85 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Aust-Agder Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E18 Telemark grense Vest-Agder grense Bk10 A 19,50 9 Vest-Agder gr. Telemark gr. Bk10 A 19,50 41 Vest-Agder gr. Telemark gr. Bk10 A 19, Øygardsdalen X Fv. 420 Vest-Agder gr. Bk10 A 19,50 Vest-Agder Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E18 Aust-Agder gr. Kristiansand Bk10 A 19,50 E39 Kristiansand Rogaland gr. Bk10 A 19,50 9 Kristiansand Aust-Agder gr. Bk10 A 19,50 41 Timenes X E18 Aust-Agder gr. Bk10 A 19, Aust-Agder gr. Dyreparken Bk10 A 19, Kryss Rv. 41 Kjevik flyplass Bk10 A 19,50 Rogaland Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E39 Vest-Agder gr./uran Bue X Fv. 504 Bk10 A 19,50 E39 Bue X Fv. 504 Stavanger Mortavika fk. Bk10 A 19,50 E39 Arsvågen fk. Hordland gr./fjon Bk10 A 19,50 E39 Hinna X Rv. 510 Boganes X Rv. 44 Bk10 A 19,50 E39 Våland sør X E39 Kiellandsmyr X Rv. 509 Bk10 A 19,50 E39 Arm Mortavika P-plass Bk10 A 19,50 E39 Arm Arsvågen P-plass Bk10 A 19,50 E39 Bue X Fv. 504 Stavanger Mortavika fk. Bk10 A 19,50 E134 Hordaland gr./fikse Haugesund sør X Rv. 47 Bk10 A 19,50 13 Hove X E39 Hogstadkrossen Bk10 A 19,50 13 Hogstadkrossen Ims Høle krk. X Kv. Omkjøring vogntog: Fv. 316 Vatnekrossen Hommeland og Fv. 508 Hommeland Høle T8 IKKE 12,40 13 Høle krk. X kv. Lauvvuk fk. Oanes fk. Torgerkrossen X Bk10 A 19,50 Rv Torgerkrossen X Rv. 13 Hjelmeland Hordaland Bk10 IKKE 19,50 gr./uføreberget 42 Helleland X E39 Egersund stasjon X Rv. 44 Bk10 A 19,50 44 Jernbanevn X Rv. 42 Jærvn X Rv. 502 Bk10 A 19,50 44 Skjæveland X Fv. 325 Soma X E39 Bk10 A 19,50 44 Rampe fra Diagonalen Rkj. Boganesvn 47 Nygård X Rv. 518 Haugesund X E134 Bk10 A 19,50 47 Nygård X Rv. 47 Husøy hamneterminal Bk10 A 19, Eie bru X Rv. 44 Eigersund ferjeterminal Bk10 A 19, Stangeland X Rv. 509 Soma X E39 Bk10 A 19, Sømmevågen øst Sundekrossen Kiellandsmyr X E39 Bk10 A 19, Sømmevågen X Rv. 509 Stavanger lufthavn Bk10 A 19, Sømmevågen øst X Rv. 509 Hinna X E39 Bk10 A 19, Nygård X Rv. 47 Helganes flyplass Bk10 A 19,50

86 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Hordaland Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E16 Sogn og Fjordane gr./gudvangen Voss nord X Rv. 13 Bk10 A 19,50 E16 Voss nord X Rv. 13 Vågsbotn X E39 Bk10 A 19,50 E16 Nygårdstangen X E39 Vestre Strømkai X Fv. 585 Bk10 A 19,50 E16 arm Sivle X E16 Stalheim/Brekke X E16 (Stalheimskleiva) Bk10 IKKE 12,40 E16 Arm Bergen busstasjon Bergen jb.st. Bk10 A 19,50 E16 Arm til Permanenten Bk10 A 19,50 E16 Arm Pauls krk. X Rv. 555 Permanenten øst Bk10 A 19,50 E39 Rogaland gr./fjon Sandvikvåg fk. Haljem fk. Vågsbotn Bk10 A 19,50 E39 Vågsbotn Knarvik Bk10 A 19,50 E39 Knarvik Sogn og Fjordane gr./jernfjell Bk10 A 19,50 E39 Meatjønn aust X E39 Skjersholmane fk. Bk10 A 19,50 E134 Telemark gr./ståvatn Jøsendal X Rv. 13 Bk10 IKKE 19,50 E134 Jøsendal X Rv. 13 Rogaland gr./fikse Bk10 A 19,50 E134 Haukeli X E134 Midtlæger X E134 Bk10 IKKE 12,40 E134 Austmannali X E134 Nyastøl X E134 Bk10 IKKE 12,40 E134 Hordaland br.st. Seljestadjuv X E134 Bk10 IKKE 12,40 E134 Langebø sør X E134 Rullestadvatnet X E134 Bk10 IKKE 19,50 E134 Åkrafjordtunet X arm Tjelmeland nord X kv. Bk10 IKKE 19,50 7 Buskerud gr./halne Brimnes fk. Bruravik fk. Granvin X Bk10 A 19,50 Rv Rogaland gr./uføreberget Horda X E134 Bk10 IKKE 19,50 13 Jøsendal X E134 Brimnes X Rv. 7 Bk10 A 19,50 13 Granvin X Fv. 7 Voss nord X E16 Bk10 A 19,50 13 Vinje X E16 Voss fjellandsby Bk10 A 19,50 13 Voss fjellandsby X Rv. 13 Sogn og fjordane gr./vikafjell Bk10 IKKE 19,50 13 Kinsarvik X Rv. 13 Kinsarvik fk. Bk10 A 19,50 13 Brynagjelet X Rv. 13 Sverresplass X E16 Bk10 A 19, Nygårdstangen X E39 Beinastaden X Fv. 561 Bk10 A 19, Arm Nygårdstunnel Dokkeskjærskaien Bk10 A 19, Dokkeskjærskaien Jekteviken X Fv. 555 Bk10 A 19, Arm Puddefjordbrua Dokkeskjærskaien Bk10 A 19, Arm Bjørndalsøyra X Fv. 558 Loddefjord N X Fv. 197 Bk10 A 19, Arm til Sartor terminal Bk10 A 19, Nøstebryggen fk. X Rv. 555 Nøstet Bk10 A 19, Hopskrysset X E39 Flesland Bk10 A 19,50 Sogn og Fjordane Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E16 Oppland gr./fossebakken Hordaland gr./gudvangen Bk10 A 19,50 E39 Hordaland gr./jernfjell Oppedal fk. Lavik fk. Anda fk. Bk10 A 19,50 Lote fk. Møre og Romsdal gr./alflotevatnet 5 Håbakken X E16 Fodnes fk. Manheller fk. Fugleskjærskaia Bk10 A 19,50 Florø 5 Kaupangsenteret X Rv. 5 Kaupanger fk. Bk10 A 19,50 5 Lærdalsøyri X Rv. 5 Lærdal fk. Bk10 A 19,50 13 Hordaland gr./vikafjellet Vangsnes fk. Hella fk. Bk10 IKKE 19,50 15 Oppland gr./oppljostunnelen Måløy sør X Rv. 617 Bk10 A 19,50 52 Buskerud gr./eldrehaugen Borlaug X E16 Bk10 A 19,50 55 Stedje rundkjøring X Rv. 5 (Sogndal) Hella fk. Dragsvik fk. Bk10 A 19, Måløy nord X Rv. 617 Port Måløy hamn Bk10 A 19, Måløy sør X Rv. 15 Måløy nord X Rv. 616 Bk10 A 19,50

87 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Møre og Romsdal Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E39 Sogn og Fjordane gr. Folkestad Bk10 A 19,50 E39 Volda fk. Sør-Trøndelag gr. Bk10 A 19,50 E39 Arm Brastad Skorgeneset Bk10 A 19,50 E39 Arm til Molde lufthavn. Årø Bk10 A 19,50 E136 Oppland gr. Spjelkavika Bk10 A 19,50 E136 Spjelkavika Skutvika Bk10 A 19,50 70 Sør-Trøndelag Sunndalsøra Tingvoll Øygarden Bergsøya Bk10 A 19,50 Kristiansund 658 Ålesund aust Ålesund lufthavn Bk10 A 19, Arm til Flatholmen Bk10 A 19, Arm til Kvernberget lufthavn Bk10 A 19,50 Sør-Trøndelag Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E6 Oppland grense Støren X F30 Bk10 A 19,50 E6 Støren X F30 Nord-Trøndelag grense Bk10 A 19,50 E6 Olav Trygvassonsgt. Sentralstasjon Bk10 A 19,50 E6 Bakke bru V Brattørbrua Bk10 A 19,50 E6 Brattørbrua Bk6 Ikke 19,50 E6 Brattørbrua Brattøra Tollbua Bk10 A 19,50 E6 Sentralstasjon Gryta X 706 Bk10 A 19,50 E6 Sluppen S Nidelv bru Ø Bk10 A 19,50 E39 Klett X E6 Forve X F470 Bk10 A 19,50 E39 Forve X F470 Møre og Romsdal grense/engdalen Bk10 A 19,50 3 Hedmark grense Ulsberg X E6 Bk10 A 19,50 70 Oppdal X E6 Møre og Romsdal gr./gråura Bk10 A 19, Fossestuvegen X F902 Rotvoll rundkj. Bk10 A 19, Steinberget rundkj. Ilaparken rundkj. Bk10 A 19, Sluppen bru Bk10 Ikke 19, Sluppen bru Sluppenvegen Ø X E6 Bk10 A 19, Pirbrua V rundkj. X Dyre Halses gate Bk10 A 19, Havnegata n rundkj. NSB rampe Bk10 A 19,50 Nord-Trøndelag Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E6 Sør-Trøndelag grense Stjørdal Skogn Vekset X Fv. 763 Bk10 A 19,50 E6 Vekset X Fv. 763 Nordland grense Bk10 B 19,50 E6 Arm Vist Gevika Bk10 A 19,50 E14 Stjørdal X E6 riksgrense Sverige Bk10 A 19,50

88 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Nordland Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E6 Nord-Trøndelag gr./smalvatnet Mo i Rana X E12 Bk10 A 19,50 E6 Mo i Rana X E12 Rognan Bk10 A 19,50 E6 Rognan Troms gr./gratangseidet Bk10 A 19,50 E6 Arm Båfjellmo bru X arm Båfjellmo bru X 73 Bk10 A 19,50 E6 Arm Mobekk bru X kv. Mo jernbanest. Bk10 A 19,50 E6 Arm Fauske st. Bk10 A 19,50 E6 Arm Fauske nord Fauske godst. X kv. Bk10 A 19,50 E6 Arm Fagerneskaia Bk10 A 19,50 E6 Arm Narvik Narvik st. Bk10 A 19,50 E10 Riksgrense Bjørnfjell Kåkern X Fv. 810 Bk10 A 19,50 E10 Kåkern X Fv. 810 Å parkeringsplass Bk10 B 19,50 E10 Arm Osan fk. Bk10 A 19,50 E10 Arm Moskenes fk. Bk10 A 19,50 E12 Tverrånes X E6 Umbukta riksgrense Bk10 A 19,50 12 Tverrånes X E6 Vikaåsen Toranes kai Bk10 A 19,50 73 Båfjellmo X E6 Hattfjelldal Bk10 A 19,50 73 Hattfjelldal riksgrense Krutvatn Bk10 B 19,50 77 Storjord X E6 riksgrense Graddis Bk10 A 19,50 80 Fauske rkj. X E6 Bodø lufthavn Bk10 A 19,50 80 Arm Vågan fk. Bk10 A 19,50 80 Stormyra X R80 jernbanest. Bodø fk. Bk10 A 19,50 85 Bogvika X E6 Sortland nord Bk10 A 19, Sommerset X E6 Sætran X E6 Bk10 A 19, Nautå bru X E10 Evenes flyplass Bk10 A 19,50 Troms Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E6 Nordland gr./gratangseid Finnmark gr./alteidet Bk10 A 19,50 E8 Riksgrense Galgujavri Tomasjord X F53 Bk10 A 19,50 E8 Arm til Olderbakken X E6 Bk10 A 19,50 E8 Arm Sandvikeid Ramfjordnes BkT8 A 19,50 E8 Arm Tromsdalen Ishavskatedralen Bk10 A 19,50 E8 Arm Tromsdalen X E8 arm Tromsdalen X E8 Bk10 A 19,50 E10 Nordland gr./langvatnet Nordland gr./higravfjorden Bk10 A 19,50 E10 Arm til Lilleng fk. Bk10 A 19,50 E10 Arm til Steinsland fk. Bk10 A 19,50 83 Kjeldsundbr V X 83 Sama rkj. F867/F83 Bk10 A 19,50 85 Gullesfjordbotn X E10 Nordland gr. Bk10 A 19, Andselv X E6 Bardufoss lufthavn Bk10 A 19, X E8 Trømsø lufthavn Bk10 A 19,50 Finnmark Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E6 Troms gr./alteidet Kirkenes nye kai Bk10 A 19,50 E6 Tana bru Bk10 B 19,50 E6 Arm Altagårdsskog Bukta ds-kai Bk10 A 19,50

89 1. feb. Nr Norsk Lovtidend Riksveg nr. Bruksklasse Veggruppe Generelt tillatt vogntoglengde meter E69 Olderfjord X E6 Honningsvåg fk. Bk10 A 19,50 E75 Riksgrense Finland/Utsjoki Vardø ds-kai Bk10 A 19,50 E75 Samelandsbrua Bk10 B 19,50 E75 Arm Vadsø gravpl. X E6 Vadsø ds-kai Bk10 A 19,50 E105 Bjørkheim X E6 Storskog tollstasjon Bk10 A 19,50 92 Riksgrense Karigasniemi Gievdneguoikka X 93 Bk10 A 19,50 93 Gakori X E6 riksgrense Kivilompolo Bk10 A 19,50 94 Skaidi X E6 Hammerfest kai Bk10 A 19, Elvebakken X E6 Alta lufthavn Bk10 A 19, Høybuktmoen V X E6 Kirkenes lufthavn Bk10 A 19, Lakselv kryss X E6/98 Banak flyplass Bk10 A 19, Nedre Neiden X E6 riksgrense Neiden Bk10 A 19,50 5. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 1. februar 2012 nr. 117 om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon. 1. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 1. februar 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 9, 16 og 17 jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XII nr. 54zzy forordning (EU) nr. 322/2012, forordning (EU) nr. 441/2012 og forordning (EU) nr. 473/2012. Kunngjort 12. februar 2013 kl I I forskrift 18. august 2009 nr om rester av plantevernmidler i næringsmidler og fôrvarer gjøres følgende endringer: I hjemmelsfeltet tilføyes henvisning til EØS-avtalen vedlegg II, kap. XII nr. 54zzy (forordning 396/2005/EF) tilføyes: forordning (EU) nr. 322/2012, forordning (EU) nr. 441/2012 og forordning (EU) nr. 473/2012. I 1 nr. 54zzy (forordning 396/2005/EF) tilføyes: forordning (EU) nr. 322/2012, forordning (EU) nr. 441/2012 og forordning (EU) nr. 473/2012. Endringene trer i kraft straks. Forordninger II Forordning (EF) nr. 396/2005 Innledningen til forordning (EF) nr. 396/2005 skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 396/2005. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 178/2006, forordning (EF) nr. 149/2008, forordning (EF) nr. 260/2008, forordning (EF) nr. 839/2008), forordning (EF) nr 256/2009, forordning (EF) nr. 822/2009, forordning (EF) nr 1050/2009, forordning (EF) nr. 1097/ 2009, forordning (EU) nr. 304/2010, forordning (EU) nr. 459/2010, forordning (EU) nr. 600/2010, forordning (EU) nr. 750/2010, forordning (EU) nr. 765/2010, forordning (EU) nr. 893/2010, forordning (EU) nr. 310/2011, forordning (EU) nr. 460/2011, forordning (EU) nr. 508/2011, forordning (EU) nr. 520/2011, forordning (EU) nr. 524/2011, forordning (EU) nr. 559/2011, forordning (EU) nr. 812/2011, forordning (EU) nr. 813/2011, forordning (EU) nr. 978/2011, forordning (EU) nr. 270/2012, forordning (EU) nr. 322/2012, forordning (EU) nr. 441/2012 og forordning (EU) nr. 473/2012. Endringsforordningene er ikke innarbeidet i grunnforordningen, men gjengis nedenfor. I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: M25 Forordning (EU) nr. 322/2012

90 2. feb. Nr Norsk Lovtidend M26 Forordning (EU) nr. 441/2012 M27 Forordning (EU) nr. 473/2012. Etter beskrivelse av M24 settes inn: M25 Endring av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg II og vedlegg III med hensyn til grenseverdier for restmengder av plantevernmidler i eller på visse produkter. M26 Endring av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg II og vedlegg III med hensyn til grenseverdier for restmengder av plantevernmidler i eller på visse produkter. M27 Endring av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 vedlegg III med hensyn til grenseverdier for restmengder av plantevernmidler i eller på visse produkter. I oversikten over forordninger i pdf tilføyes følgende i kronologisk rekkefølge: Se her for å lese forordning (EU) nr. 322/2012: Se her for å lese forordning (EU) nr. 441/2012: Se her for å lese forordning (EU) nr. 473/2012: 2. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 2. februar 2013 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 22 5, 23 8 og Kunngjort 12. februar 2013 kl I I forskrift 26. mars 2010 nr. 488 om byggesak (byggesaksforskriften) gjøres følgende endringer: 9 1 tredje ledd skal lyde: Sentral godkjenning for ansvarsrett er frivillig for ansvarlig søker, prosjekterende, utførende og kontrollerende. 9 1 fjerde ledd oppheves. 9 1 nåværende femte og sjette ledd blir fjerde og femte ledd tredje ledd nåværende bokstav e blir bokstav d fjerde ledd nåværende bokstav e blir bokstav d siste ledd skal lyde: Kontrollen av prosjekteringen etter tredje ledd bokstav b og c og utførelsen etter fjerde ledd bokstav b, skal tilpasses den dokumenterte kvalitetssikringen. Ved godt gjennomført og dokumentert kvalitetssikring, kan kontrollen av prosjekteringen og utførelsen forenkles skal lyde: Der det etter denne forskrift 20 2 første ledd tredje punktum er gitt sentral godkjenning for ansvarlig kontrollerende, kan godkjenningen søkes forlenget med varighet frem til 1. januar skal lyde: Før pålegg etter 19 5 gis, skal eier eller den ansvarlige gis varsel på minst 3 uker til å uttale seg. I varselet skal det fremgå hvilke forhold pålegget vil inneholde og hvordan pålegget skal etterkommes skal lyde: Hvis det er fare for at bygning som nevnt i 19 1 kan bli skadet ved brann, hærverk eller lignende, eller forfallet av slike eller andre grunner er kommet så langt at bygningen ikke kan reddes dersom det ikke gripes inn umiddelbart, kan kommunen gi eier eller den ansvarlige pålegg om umiddelbare sikringstiltak for å avverge skade eller ytterligere forfall. Slikt pålegg kan gis uten forhåndsvarsel.

91 4. feb. Nr Norsk Lovtidend Endringene trer i kraft straks. II 4. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 4. februar 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 16, forskrift 22. desember 2004 nr om utøvelse av fisket i sjøen 98, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone 4 og 6 og forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn 14. Kunngjort 12. februar 2013 kl I I forskrift 22. desember 2004 nr om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endringer: 7 annet ledd (endret) skal lyde: Uten hinder av forbudet i første ledd er det tillatt å bruke slitematter, rundstropper, forsterkningsnett og fløytkuler dersom disse er utformet og montert slik som fastsatt i 8, 9 og overskriften (endret) skal lyde: Slitematte og fløytkuler 8 annet ledd (nytt) skal lyde: Det er tillatt å feste fløytkuler på inn- eller utsiden av trålposen for å kompensere for forventet negativ oppdrift. Kulene skal festes med festepunkter i posens lengderetning (N-retning). På småmasket trål skal kulene festes til slitenett/forsterkningsnett. Det skal være minst 2 meter, målt på strukket lin, mellom hver fløytkule. Hver fløytkule kan være maksimum 11 tommer i diameter. 30 (endret) skal lyde: 30. Rapportering ved fiske med faststående redskap og fløytline Fartøy som driver fiske med faststående redskap og fløytline nord for 62 N utenfor grunnlinjene, fartøy som driver garnfiske etter blåkveite nord for 62 N og fartøy som driver garnfiske etter breiflabb skal rapportere til Kystvaktsentralen (tlf ) om følgende: a) setting av redskap, og b) opphaling av redskap ved avslutning av fisket. Spesifikasjonen «Utforming og innmontering av snurrevadpose med kvadratiske masker» (Vedlegg 1) som vist til i 3 nr. 1 bokstav b (endret) skal lyde: Vedlegg 1. Spesifikasjoner for utforming og montering av kvadratmaskepose for snurrevad Innledning En snurrevadpose med kvadratiske masker kan enten være en to- eller firepanels pose. En topanelspose består av to identiske panel et overpanel og et underpanel. En firepanelspose består av identiske over- og underpanel samt to kileformete sidepanel. Det er valgfritt hvorvidt en vil bruke to- eller firepanelsposer. Forpart I fremste del av snurrevadposen skal det monteres en forlengelse med vanlige masker i polyetylen (PE), og med fri lengde over 5 masker. Trådtykkelse velges fritt. Forlengelsen skal ha en minimum maskevidde på 130 mm, og kan ha en omkrets på 80 til 120 frie masker. Maskene i forlengelsens bakpart skal maskebindes mot kvadratmaskeseksjonen, og maskene i forlengelsen skal fordeles jevnt over hele kvadratmaskeposens omkrets (kiler inkludert). Sammenføyningen mellom posens forlengelse (forpart) og resten av redskapen kan skje ved maskebinding eller ved at tau tres gjennom maskene i sammenføyningen. Ved forskjell i antall masker foran/bak sammenføyningen, skal overskytende masker fordeles jevnt over hele omkretsen, uavhengig om det maskebindes eller benyttes tau. Dersom det benyttes tau, skal tauets lengde være minimum 70 % av strak omkrets av forlengelsen. Seksjon med kvadratiske masker Panel med kvadratiske masker skal lages av flettet knuteløst nett av enten polyamid (PA), polyetylen (PE), polypropylen (PP), eller polyester (PES). Minimum maskevidde i denne seksjonen skal være 125 mm. Det skal benyttes enkel flettet tråd med tykkelse på opp til 7,5 mm for maskevidder mellom 125 og 145 mm. Ved maskevidder fra og med 145 mm og oppover kan det benyttes enkel flettet tråd med tykkelse på opptil 11mm. Overog underpanelet skal hver for seg ha en lengde på minimum 12,5 meter, og en bredde på minimum 2,5 meter og maksimum 4 meter. Uavhengig av kvadratmaskepanelenes lengde og bredde målt i meter, skal

92 5. feb. Nr Norsk Lovtidend over- og underpanelet av kvadratmasker være like i lengde og bredde, maskevidden være den samme i over og underpanelet, bredde på kvadratmaskepanelet i over- og underpanelet i form av «frie» masker være det samme i hele panelenes lengde. Panelet med kvadratiske masker lages ved at nettet skjæres stolperett (AB-kutt), og sammenføyes med forpart og løft slik at stolpene kun går på tvers av og langs av posen (se figur I). Dersom seksjonen av kvadratmasker til overog underpanelet lages av et sammenhengende nettstykke, skal det lages en «falsk» leis bestående av to stolper i tverretningen slik at posen får to like panel. Samtlige stolperekker som går på tvers av posen skal danne sammenhengende hele sirkler, det vil si at stolpene ligger overfor hverandre i sideleisen. Løft I bakkant av seksjon med kvadratiske masker skal det monteres et løft/pumpeskjørt. Maskevidden skal være minimum 130 mm. Under fiske skal løftet snøres sammen maksimum 30 cm bak sammenføyning mellom kvadratmaskeseksjon og løft. Løftets eller pumpeskjørtets bakkant skal være åpent under fiske. Utforming av løft/løft med innmontert presenning/pumpeskjørt samt maskevidde tilpasses fartøyets behov, fri utforming. Firepanels snurrevadposer Firepanels snurrevadposer skal ha samme over- og underpanel som topanels snurrevadposer, men skal i tillegg ha sidepanel mellom over- og underpanel, ett på hver side av posen. Posen skal bestå av A) forpart med sidepanel B) seksjon med kvadratiske masker med kileformete sidepanel og C), løft som beskrevet under og illustrert i figur 2. Kileformet sidepanel Sidepanelene består av to deler; A) en del som inngår i den rettskårne forparten som skal ha samme lengde som snurrevadposens forpart, og som ikke nødvendig vis må være adskilt fra forpartens over- og underpanel med leiser, og B) et kileformet panel som skal ha samme totale lengde som seksjon med kvadratiske masker. Kilens forpart skal lages av samme nett-type som forpart i over/underpanel og ha en bredde på maksimum 25 masker og maksimum 21 «frie» masker, det vil si at det må tas inn minimum to masker i hver leis når sidepanelene sammenføyes med overog underpanelet. Den kileformete delen av sidepanelet skal være laget av vanlige masker (diamantmasker) i knute eller knuteløst lin, med minimum maskevidde på 130 mm, og fritt valg med hensyn trådtykkelse. Kilens bredde i bakkant skal være totalt 4 masker og 1 eller ingen «frie» masker. Kilen avsluttes jevnt med og i bakkant av seksjon med kvadratmasker. Her settes det et kraftig bendsel som innbefatter alle tre panelene på hver side (over to stolper fra overpanel pluss de siste fire maskene i sidepanelet pluss to stolper fra underpanelet). Figur Denne forskriften trer i kraft straks. II 5. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om kontroll med, overvåkning av bluetongue og restriksjoner på forflytning av dyr som er mottakelige for bluetongue Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 5. februar 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 12, 13 og 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 3.2 nr. 40 (forordning (EU) nr. 456/2012). Kunngjort 12. februar 2013 kl I I forskrift 30. april 2008 nr. 416 om kontroll med, overvåkning av bluetongue og restriksjoner på forflytning av dyr som er mottakelige for bluetongue gjøres følgende endringer: I EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) nr. 456/2012 etter forordning (EU) nr. 648/2011. I 1 første ledd tilføyes i siste del av parentesen: forordning (EU) nr. 456/2012. Forskriften trer i kraft straks. Forordninger I den konsoliderte versjonen av forordning (EF) nr. 1266/2007 gjøres følgende endringer: II

93 5. feb. Nr Norsk Lovtidend Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1266/2007. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 289/2008, forordning (EF) nr. 384/2008, forordning (EF) nr. 394/2008, forordning (EF) nr. 708/2008, forordning (EF) nr. 1108/2008, forordning (EF) nr. 1304/2008, forordning (EF) nr. 123/2009, forordning (EF) nr. 789/2009, forordning (EF) nr. 1156/2009, forordning (EU) nr. 1142/2010, forordning (EU) nr. 648/2011 og forordning (EU) nr. 456/2012. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av grunnrettsakten i samsvar med vedlegg I, protokoll I til avtalen og avtalen for øvrig er innarbeidet nedenfor. I konsolideringsoversikten tilføyes følgende: M12 Forordning (EU) nr. 456/2012. Artikkel 4 skal lyde: M12 Artikkel 4 Programmer for overvåking av bluetongue EØS-statene skal gjennomføre følgende programmer i samsvar med minstekravene i vedlegg I. M12 Artikkel 5 slettes. M12 M12 Artikkel 6 nr. 2 skal lyde: M12 Før EFTA-statene fatter en beslutning om å fjerne et epidemiologisk relevant geografisk område fra en restriksjonssone, skal de forelegge ESA opplysninger som underbygger at det ikke har forekommet bluetongue-virus i dette området i en periode på to år, herunder i to hele vektoraktivitetsperioder etter at programmet for overvåking er gjennomført i henhold til punkt 3 i vedlegg I. M12 Artikkel 7 nr. 2a skal lyde: M12 2a. EØS-statene kan avgrense et epidemiologisk relevant geografisk område i en restriksjonssone som et «foreløpig sykdomsfritt område», forutsatt at det ved overvåking i samsvar med vedlegg I nr. 3 er påvist at denne delen av restriksjonssonen har vært fritt for den bestemte serotypen eller kombinasjonen av serotyper av bluetongueviruset i ett år, herunder en hel sesong med smittebæreraktivitet. En EFTA-stat som har til hensikt å avgrense en restriksjonssone eller en del av en restriksjonssone som et «foreløpig sykdomsfritt område», skal underrette ESA om dette. Meldingen skal følges av opplysningene nevnt i vedlegg I nr. 3. Kommisjonen skal gjennom Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen underrette EØS-statene om listen over «foreløpig sykdomsfrie områder». Forflytning av dyr innenfor samme restriksjonssone, fra et område der samme serotype eller serotyper av bluetongue-viruset forekommer, til en del av den samme restriksjonssonen som er avgrenset som et «foreløpig sykdomsfritt område», kan bare tillates dersom: a) dyrene oppfyller vilkårene i vedlegg III, eller b) dyrene oppfyller andre tilfredsstillende dyrehelsegarantier på grunnlag av et positivt resultat av en risikovurdering av tiltak mot spredning av bluetongue-viruset og beskyttelse mot angrep fra smittebærere, som kreves av vedkommende myndighet på opprinnelsesstedet og er godkjent av vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet, før dyrene forflyttes, eller c) dyrene er beregnet på umiddelbar slakting. M12 Artikkel 8 nr. 5 skal lyde: M12 Opplysninger om de utpekte slakteriene skal gjøres tilgjengelige for de øvrige EØS-statene og for offentligheten. M12 Artikkel 9 skal lyde: M12

94 5. feb. Nr Norsk Lovtidend Artikkel 9 Ytterligere vilkår for transitt av dyr 1. Vedkommende myndighet skal tillate transitt av dyr forutsatt at: a) de benyttede transportmidlene behandles med godkjente insektmidler og/eller repellenter etter grundig rengjøring og desinfisering på lastestedet. Denne behandlingen skal i alle tilfeller foretas før dyrene forlater eller kommer inn i restriksjonssonen, b) dyrene er beskyttet mot angrep fra smittebærere på en virksomhet beskyttet mot smittebærere i samsvar med kriteriene fastsatt i vedlegg II, når det er avsatt en hviletid på mer enn en dag ved en kontrollstasjon under forflytningen gjennom en restriksjonssone. 2. Nr. 1 i denne artikkel får ikke anvendelse dersom transitten foregår: a) utelukkende fra eller gjennom epidemiologisk relevante geografiske områder i restriksjonssonen i den smittebærerfrie sesongen fastsatt i samsvar med vedlegg V, eller b) fra eller gjennom deler av restriksjonssonen som er avgrenset som et «foreløpig sykdomsfritt område» i samsvar med artikkel 7 nr. 2a. 3. For de dyrene som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel, skal følgende ordlyd tilføyes i tilsvarende helsesertifikater som er fastsatt i direktiv 64/432/EØF, direktiv 91/68/EØF og direktiv 92/65/EØF, eller som er nevnt i vedtak 93/444/EØF: «Behandlet med insektmiddel/repellent... (navn på produkt)... (dato) i samsvar med artikkel 9 i forordning (EF) nr. 1266/2007». M12 Artikkel 9a slettes. M12 M12 Vedlegg I skal lyde: M12 Vedlegg I Minstekrav til programmer for overvåking av bluetongue (som nevnt i artikkel 4) 1. Alminnelige krav Programmer for overvåking av bluetongue skal ha som mål: a) å påvise eventuelle forekomster av bluetongue-viruset og b) eventuelt å påvise at visse serotyper av dette viruset ikke forekommer i en medlemsstat eller et epidemiologisk relevant geografisk område, eller c) å fastsette den smittebærerfrie sesongen (entomologisk overvåking). Den geografiske referanseenheten for overvåking av bluetongue skal avgrenses med et rutenett på ca km (omkring km 2 ) med mindre særlige miljøforhold berettiger en annen størrelse. Dersom det er relevant, kan EØS-statene også bruke «region» som definert i artikkel 2 nr. 2 bokstav p) i direktiv 64/432/EØF, eller regionene definert i vedlegg X til kommisjonsvedtak 2005/176/EF om fastsetjing av rapporteringsform og kodar for melding av dyresjukdommar i medhald av rådsdirektiv 82/894/EØF, som geografisk referanseenhet i forbindelse med overvåkingen. 2. Programmer for overvåking av bluetongue med sikte på å påvise eventuelle forekomster av bluetongue-viruset Programmer for overvåking av bluetongue med sikte på å påvise eventuelle forekomster av bluetongue-viruset skal minst omfatte passiv klinisk overvåking og aktiv laboratoriebasert overvåking Passiv klinisk overvåking skal bestå av et formelt og korrekt dokumentert løpende system som har som mål å påvise og undersøke mistanker om bluetongue, herunder et system for tidlig varsling for å rapportere om mistenkelige tilfeller. Eiere eller røktere og veterinærer skal omgående rapportere enhver mistanke til vedkommende myndighet Aktiv laboratoriebasert overvåking skal bestå av et årlig program som minst omfatter enten serologisk/virologisk overvåking med kontrolldyr, serologiske/virologiske undersøkelser eller målrettet risikobasert overvåking, eller som omfatter en kombinasjon av flere av disse. Prøvetaking kan gjennomføres med forhåndsfastsatte mellomrom gjennom hele året, men skal gjennomføres minst én gang i året, i den perioden som det er størst mulighet for å påvise infeksjon eller serokonvertering. Programmene for overvåking av bluetongue skal utformes slik at det tas prøver fra mottakelige dyr (dvs. ikke-vaksinerte dyr som har vært utsatt for den mulige smittebæreren) som er representative for sammensetningen av populasjonen av mottakelige arter i det epidemiologisk relevante geografiske området.

95 5. feb. Nr Norsk Lovtidend Prøveantallet skal beregnes for å påvise en egnet antatt prevalens (på grunnlag av den kjente risikoen for målpopulasjonen) med et konfidensintervall på 95 % i populasjonen av mottakelige arter i det aktuelle epidemiologisk relevante geografiske området. Dersom det ikke foreligger vitenskapelige opplysninger om forventet prevalens hos målpopulasjonen, skal prøveantallet beregnes for å påvise en prevalens på 20 %. Dersom prøvene ikke kommer fra enkeltdyr, skal prøveantallet tilpasses følsomheten ved de diagnostiske metodene som anvendes. Laboratoriebasert overvåking skal utformes slik at positive kartleggingsforsøk etterfølges av spesifikke serologiske/virologiske prøver rettet mot serotypen eller -typene av bluetongue som forventes å forekomme i det epidemiologisk relevante geografiske området, som er nødvendige for å fastslå hvilken spesifikk serotype som forekommer. 3. Programmer for overvåking av bluetongue med sikte på å påvise fravær av visse serotyper av bluetongue-viruset i en medlemsstat eller et epidemiologisk relevant geografisk område Programmer for overvåking av bluetongue med sikte på å påvise at bluetongue-viruset ikke forekommer skal oppfylle vilkårene fastsatt i nr. 2.1 og 2.2. Prøveantallet som brukes i den aktive laboratoriebaserte overvåkingen, skal beregnes for å påvise en prevalens på 5 % med et konfidensintervall på 95 %. Dessuten gjelder følgende: a) EØS-stater som har til hensikt å fjerne et epidemiologisk relevant geografisk område fra en restriksjonssone som nevnt i artikkel 6 nr. 2, må påvise at området har vært fritt for bluetongue-viruset i minst to år, herunder to sesonger med smittebæreraktivitet. EFTA-statene skal framlegge for ESA relevante historiske epidemiologiske opplysninger om det overvåkingsprogrammet som er iverksatt, og de årlige resultatene av programmet i de siste tre årene, herunder minst: i) en beskrivelse av de undersøkelsene som pågår, og av typen diagnoseprøver som utføres (ELISA, serumnøytralisasjon, PCR, virusisolasjon), ii) hvilke arter det er tatt prøver av, og antall prøver som er tatt per mottakelig dyreart. Dersom det er brukt serumblandinger, skal det opplyses om anslått antall dyr som svarer til de undersøkte blandingene, iii) prøvenes geografiske fordeling, iv) hyppigheten av og tidspunktene for prøvetakingen, v) antall positive resultater etter dyreart og geografisk plassering. b) EØS-stater som har til hensikt å avgrense et «foreløpig sykdomsfritt område» som nevnt i artikkel 7 nr. 2a, skal påvise at området har vært fritt for bluetongue-viruset i minst ett år, herunder en sesong med smittebæreraktivitet. EFTA-statene skal framlegge for ESA relevante historiske epidemiologiske opplysninger om det overvåkingsprogrammet som er iverksatt, og de årlige resultatene av programmet i de siste to årene, herunder minst opplysningene fastsatt i bokstav a) punkt i) v). 4. Programmer for overvåking av bluetongue med sikte på å fastsette den smittebærerfrie sesongen (entomologisk overvåking) Entomologisk overvåking for å fastsette den smittebærerfrie sesongen, som nevnt i vedlegg V, skal oppfylle følgende krav: a) Den skal minst bestå av et aktivt årlig program for å fange smittebærere ved hjelp av fast oppsatte sugefeller, slik at bestandsdynamikken for smittebæreren kan kartlegges. b) Det skal brukes sugefeller med ultrafiolett lys i samsvar med forhåndsfastsatte protokoller. Fellene skal være i funksjon hele natten med en hyppighet på minst: én natt per uke i måneden før den forventede begynnelsen og i måneden før den forventede slutten av den smittebærerfrie sesongen, én natt per måned i den smittebærerfrie sesongen. Brukshyppigheten for sugefellene kan endres på grunnlag av de opplysningene som framkommer i løpet av de tre første årene fellene er i bruk, c) Minst én sugefelle skal plasseres i hvert epidemiologisk relevant område i hele det området som er fritt for bluetongue i bestemte sesonger. En andel av knotten som samles inn i sugefellene, skal sendes til et spesialisert laboratorium som kan telle og identifisere de mistenkte artene av smittebærere. M12

96 5. feb. Nr Norsk Lovtidend Vedlegg II skal lyde: M12 Vedlegg II Kriterier for «virksomheter beskyttet mot smittebærere» (som nevnt i avsnitt A nr. 2 4, avsnitt B bokstav b) og avsnitt C nr. 2 bokstav b) i vedlegg III) 1. En virksomhet beskyttet mot smittebærere skal minst oppfylle følgende krav: a) Den skal ha egnede fysiske hindre ved innganger og utganger. b) For å holde smittebærere ute skal alle åpninger til virksomheten være utstyrt med netting med passende maskestørrelse, som regelmessig skal impregneres med et godkjent insektmiddel i samsvar med produsentens anvisninger. c) Smittebærere skal overvåkes inne på og omkring virksomheten. d) Det skal treffes tiltak for å begrense eller fjerne yngleplasser for smittebærere i nærheten av virksomheten. e) Det skal foreligge standardiserte framgangsmåter for drift av virksomheten og transport av dyr til lastestedet, herunder beskrivelser av reserve- og alarmsystemer. 2. Vedkommende myndighet skal godkjenne en virksomhet som beskyttet mot smittebærere dersom kriteriene i nr. 1 er oppfylt. Den skal med passende hyppighet, men minst tre ganger i den påkrevde beskyttelsesperioden (ved begynnelsen, i løpet av og ved slutten av perioden), kontrollere virkningen av tiltakene som er truffet, ved hjelp av en smittebærerfelle plassert inne på virksomheten. M12 I vedlegg III avsnitt A gjøres følgende endringer: I nr. 2 skal første ledd lyde: M12 Dyrene har inntil avsendelsen vært beskyttet mot angrep fra smittebærere på en virksomhet beskyttet mot smittebærere i samsvar med kriteriene fastsatt i vedlegg III, i minst 60 dager før avsendelsesdatoen. M12 I nr. 3 skal første ledd lyde: M12 Dyrene har inntil avsendelsen vært holdt i et område som er fritt for bluetongue i bestemte sesonger, i den smittebærerfrie sesongen fastsatt i samsvar med vedlegg V, eller har i minst 28 dager vært beskyttet mot angrep fra smittebærere på en virksomhet beskyttet mot smittebærere i samsvar med kriteriene fastsatt i vedlegg II, og har i dette tidsrommet med negativt resultat gjennomgått en serologisk undersøkelse for påvisning av antistoffer mot bluetongue-virusgruppen i samsvar med OIEs håndbok for landdyr, som er utført på prøver som er tatt fra disse dyrene minst 28 dager etter startdatoen for tidsrommet med beskyttelse mot angrep fra smittebærere eller for den smittebærerfrie sesongen. M12 I nr. 4 skal første ledd lyde: M12 Dyrene har inntil avsendelsen vært holdt i et område som er fritt for bluetongue i bestemte sesonger, i den smittebærerfrie sesongen fastsatt i samsvar med vedlegg V, eller har i minst 14 dager vært beskyttet mot angrep fra smittebærere på en virksomhet beskyttet mot smittebærere i samsvar med kriteriene fastsatt i vedlegg II, og har i dette tidsrommet med negativt resultat gjennomgått en undersøkelse for påvisning av det sykdomsframkallende stoffet i samsvar med OIEs håndbok for landdyr, som er utført på prøver som er tatt fra disse dyrene minst 14 dager etter startdatoen for tidsrommet med beskyttelse mot angrep fra smittebærere eller for den smittebærerfrie sesongen. M12 Nr. 5 skal lyde: M12 5) Dyrene er vaksinert mot den eller de serotypene som forekommer eller kan antas å forekomme i et epidemiologisk relevant geografisk opprinnelsesområde, dyrene er fortsatt omfattet av den immunitetsperioden som garanteres i spesifikasjonene for vaksinen, og dyrene oppfyller minst ett av følgende vilkår: a) De er blitt vaksinert over 60 dager før datoen for forflytningen. b) De er blitt vaksinert med en inaktivert vaksine senest innen det antallet dager som kreves for at immunbeskyttelsen skal begynne å virke i henhold til spesifikasjonene for vaksinen, og har med negativt resultat gjennomgått en prøve for identifisering av det sykdomsframkallende stoffet i samsvar med OIEs håndbok for landdyr, utført minst 14 dager etter at immunbeskyttelsen skal begynne å virke i henhold til spesifikasjonene for vaksinen. c) De er blitt vaksinert tidligere og er blitt revaksinert med en inaktivert vaksine innenfor den immunitetsperioden som garanteres i spesifikasjonene for vaksinen.

97 5. feb. Nr Norsk Lovtidend d) De er i den smittebærerfrie sesongen fastsatt i samsvar med vedlegg V blitt holdt i et område som er fritt for bluetongue i bestemte sesonger, siden fødselen eller i minst 60 dager før vaksinasjonsdatoen, og de er blitt vaksinert med en inaktivert vaksine senest innen det antallet dager som i henhold til spesifikasjonene for vaksinen kreves for at immunbeskyttelsen skal begynne å virke. For dyr omhandlet i dette nummer som er beregnet på handel innenfor Unionen, skal følgende ordlyd tilføyes i de relevante helsesertifikatene fastsatt i direktiv 64/432/EØF, direktiv 91/68/EØF og direktiv 92/65/EØF: «Dyr vaksinert mot bluetongue, serotype(r)... (angi serotype(r)) med... (vaksinens navn) med en inaktivert/modifisert levende vaksine (angi det som passer) i samsvar med avsnitt A nr. 5 i vedlegg III til forordning (EF) nr. 1266/2007». M12 I nr. 6 skal innledningen lyde: M12 6) Dyrene er alltid blitt holdt i et epidemiologisk relevant geografisk opprinnelsesområde der høyst én serotype har forekommet, forekommer eller kan antas å forekomme, og: M12 I nr. 7 skal innledningen lyde: M12 7) Dyrene har med positivt resultat gjennomgått to egnede serologiske prøver i samsvar med OIEs håndbok for landdyr som kan påvise spesifikke antistoffer mot alle serotyper av bluetongue-viruset som forekommer eller kan antas å forekomme i det epidemiologisk relevante geografiske opprinnelsesområdet, og: M12 Nr 7. tredje ledd skal lyde: M12 For drektige dyr som forflyttes fra en restriksjonssone for serotype 8 av bluetongue-viruset, skal minst ett av vilkårene fastsatt i nr. 5, 6 og 7 være oppfylt før sædoverføring eller paring, eller vilkåret fastsatt i nr. 3 skal være oppfylt. Dersom det foretas en serologisk prøve som fastsatt i nr. 3, skal prøven foretas tidligst sju dager før datoen for forflytning. M12 Vedlegg III avsnitt B bokstav b) skal lyde: M12 b) De har vært beskyttet mot angrep fra smittebærere på en virksomhet beskyttet mot smittebærere i samsvar med kriteriene fastsatt i vedlegg II, i minst 60 dager før oppsamlingen av sæd begynte, og under innsamlingen. M12 Vedlegg III avsnitt C nr. 2 bokstav b) skal lyde: M12 b) De har vært beskyttet mot angrep fra smittebærere på en virksomhet beskyttet mot smittebærere i samsvar med kriteriene fastsatt i vedlegg II, i minst 60 dager før oppsamlingen av embryoer/egg begynte, og under innsamlingen. M12 I vedlegg V skal overskriften lyde: M12 M12 Vedlegg V Kriterier for fastsettelse av den smittebærerfrie sesongen (nevnt i artikkel 9 nr. 2) Helt til slutt i forskriften, etter forordning (EU) nr. 648/2011, settes forordning (EU) nr. 456/2012 inn: Forordning (EU) nr. 456/2012 For å lese forordning (EU) nr. 456/2012 se her: Uoffisiell versjon. 5. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om bruk av sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 5. februar 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 16, lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone 4, forskrift 22. desember 2004 nr om utøvelse av fisket i

98 7. feb. Nr Norsk Lovtidend sjøen 98, forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn 14, forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard 3, forskrift 21. september 1994 nr. 881 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i fiskevernsonen ved Svalbard 6a, lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard 4, forskrift 28. april 1978 nr. 20 om regulering av fiske og fangst mv. i Svalbards territorialfarvann og indre farvann 1 og forskrift 21. september 1994 nr. 882 om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann 6a. Kunngjort 12. februar 2013 kl I I forskrift 20. desember 2010 nr om bruk av sorteringsristsystem i fiske med stormasket trål gjøres følgende endringer: 13 fjerde ledd (endret) skal lyde: For å holde sorteringsristsystemet i rett posisjon skal det på hver side monteres en 7 mm stålkjetting som festes med GM-lås til sorteringsristens eller sorteringsristkassettens øvre fremre hjørner og i sideleisen (sammenføyning mellom overpanelet og underpanelet) bak risten som vist på figurene 1, 2 og 9 i vedlegg 3. I stedet for stålkjetting kan det benyttes et tau av typen Dynex, Spectra eller tilsvarende. 14 bokstav b første ledd (endret) skal lyde: Nettseksjonen hvor sorteringsristen eller sorteringsristkassetten, løftepanelet, ledepanelet og støttekjettingene/støttetauene er innmontert, skal være formet som en sylinder med omkrets i forkant og akterkant på 104 masker (2 x 52 #) og en lengde på 60 masker i minimum 135 mm maskevidde. 14 bokstav f (endret) skal lyde: f) Støttekjettinger/støttetau På hver side av sorteringsristen eller sorteringsristkassetten skal det monteres en støttekjetting eller et støttetau som beskrevet i 13 fjerde ledd. Kjettingene/tauene skal monteres i sorteringsristens eller sorteringsristkassettens øvre hjørner og bakover for feste i sideleis (sammenføyning mellom overpanelet og underpanelet.). Støttekjettingene/støttetauene skal være festet i leisen 0 til 35 cm foran bakenden på nettseksjonen. Lengden på støttekjettingen/støttetauene skal være 112 cm uten kassett og 118 cm med sorteringsristkassett pluss lengden fra sorteringsristen eller sorteringsristkassettens festepunkt i leis til støttekjettingens/støttetauets festepunkt i leis. For å ha et stødig festepunkt til støttekjetting/støttetau i leis, kan det bendsles fast en 20 til 25 cm lang kjetting fra bakenden av nettseksjonen og forover. Lengden på støttekjettingen/støttetauet måles fra innsiden av enden av GMlås på risten, til innsiden av enden av GM-lås som er festet i leis. 14 bokstav g (endret) skal lyde: Foran nettseksjonen hvor sorteringsristen eller sorteringsristkassetten, løftepanelet, ledepanelet og støttekjettingene/støttetauene er montert skal det være montert en minimum 8 meter lang nettseksjon (forlengelse). Forlengelsens omkrets skal være 160 masker (2 x 80 #) i forkant, skråskjært ned til 100 masker (2 x 50 #). I denne delen av forlengelsen skal det fortrinnsvis benyttes samme maskevidde og materiale som i belgen, men med dobbel tråd. Bakerste del av forlengelsen skal være rettskåret med en omkrets på 104 masker (2 x 52 #) og med en minimum lengde på 22,5 masker. I bakerste del av forlengelsen kan det benyttes P.E. (courlene) eller P.A. (nylon) som materiale. Denne forskriften trer i kraft straks. II 7. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat 7. februar 2013 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) 4a, jf. delegeringsvedtak 12. oktober 2010 nr. 1894, jf. delegeringsvedtak 20. august 1999 nr EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26 (direktiv 2009/125/EF), nr. 26c (forordning (EU) nr. 1015/2010), nr. 26d (forordning (EU) nr. 1016/2010) og nr. 26e (forordning (EU) nr. 327/2011). Kunngjort 12. februar 2013 kl I I forskrift 23. februar 2011 nr. 190 om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften) gjøres følgende endringer: EØS-henvisningen skal lyde: EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26 (direktiv 2009/125/EF), nr. 26b (forordning (EU) nr. 206/2012), nr. 26c (forordning (EU) nr. 1015/2010), nr. 26d (forordning (EU) nr. 1016/2010), nr. 26e (forordning (EU) nr. 327/2011), nr. 31 (forordning (EF) nr. 1275/2008 som endret ved forordning (EF) nr. 278/2009 og forordning (EF) nr. 642/2009), nr. 32 (forordning (EF) nr. 107/2009), nr. 33 (forordning (EF) nr. 244/2009 som endret ved forordning

99 31. jan. Nr Norsk Lovtidend (EF) nr. 859/2009), nr. 34 (forordning (EF) nr. 245/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 347/2010), nr. 35 (forordning (EF) nr. 278/2009), nr. 36 (forordning (EF) nr. 640/2009), nr. 37 (forordning (EF) nr. 641/2009), nr. 38 (forordning (EF) nr. 642/2009) og nr. 39 (forordning (EF) nr. 643/2009). Ny 20 skal lyde: 20. Husholdningsvaskemaskiner EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26c (forordning (EU) nr. 1015/2010) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av husholdningsvaskemaskiner gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Ny 21 skal lyde: 21. Husholdningsoppvaskmaskiner EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26d (forordning (EU) nr. 1016/2010) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av husholdningsoppvaskmaskiner gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Ny 22 skal lyde: 22. Industrivifter EØS-avtalen vedlegg IV nr. 26e (forordning (EU) nr. 327/2011) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/125/EF når det gjelder krav til miljøvennlig utforming av vifter som drives av motorer med en elektrisk inngangseffekt på mellom 125 W og 500 kw gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg IV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. Nåværende 20 blir 23. Nåværende 21 blir 24. Nåværende 22 blir 25. Nåværende 23 blir 26. Endringene trer i kraft 11. februar II 8. feb. Nr Delegering av myndighet til å oppnevne og gjenoppnevne medlemmer i Lotterinemnda Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 8. februar 2013 med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. (lotteriloven) 4a andre ledd. Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 12. februar 2013 kl Kongens myndighet etter lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. 4a andre ledd delegeres til Kulturdepartementet. 31. jan. Nr Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Østfold Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Østfold 31. januar 2013 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3 6, 3 7 og 4 9, forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning 1 1 nr. 4 og forskrift 1. desember 2005 nr om krav til mastergrad 2. Kunngjort 15. februar 2013 kl Kapittel 1. Virkeområde, definisjoner og minstekrav for opptak 1. Virkeområde og definisjoner (1) Forskriften gjelder for opptak til studier ved Høgskolen i Østfold som gir studiepoeng og som inngår i høyskolens bevilgningsfinansierte studieportefølje. (2) Forskriftens bestemmelser gitt i 2 til 5, gjelder også for opptak til ikke-bevilgningsfinansierte studier, betalings- og oppdragsstudier med deltakerfinansiering. Bestemmelsene om rangering av søkere i 6 til 13 gjelder ikke til disse studiene. (3) Forskriftens bestemmelser gjelder ikke for opptak som er særskilt utlyst for internasjonale søkere og som i helhet undervises på annet språk enn norsk. Høgskoledirektøren vedtar egne engelskspråklige opptaksregler til disse utdanningene. (4) Med grunnutdanning forstås utdanning som bygger på bestått videregående skolegang eller tilsvarende realkompetanse, normalt bachelorstudium, grunnskolelærerutdanning eller årsstudium.

100 31. jan. Nr Norsk Lovtidend (5) Med påbyggingsstudium forstås utdanning som bygger på bestått årsstudium eller tilsvarende. (6) Med videreutdanning forstås utdanning som bygger på bestått grunnutdanning og eventuell yrkespraksis. (7) Med masterstudium forstås høyere grads studium som bygger på bestått grunnutdanning på nivå med bachelorgrad og eventuell yrkespraksis. (8) Med praktisk-pedagogisk utdanning forstås utdanning som gir pedagogisk kompetanse som kvalifiserer søker for tilsetting som lærer i skolen i henhold til de gjeldende bestemmelsene i opplæringslova. 2. Minstekrav for opptak til grunnutdanninger (1) For opptak til grunnutdanninger gjelder bestemmelsene gitt i nasjonal forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning. (2) Det gis følgende utfyllende bestemmelser: a) For opptak til scenekunstutdanning, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning 3 4 kreves ikke generell studiekompetanse/realkompetanse for opptak. Søkere som oppfyller minstekrav for opptak gjennom opptaksprøver, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning 4 9 og 7 14, er kvalifisert for å konkurrere om opptak til studiet uavhengig av dokumentert skole- og praksisbakgrunn. Nærmere bestemmelser er gitt i rundskriv til denne forskriften. b) For opptak til integrert tresemestersordning i ingeniørutdanning, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning 4 4, kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknad om opptak må være sendt gjennom lokalt opptak til Høgskolen i Østfold for at søker kan behandles for opptak gjennom tresemesterordningen. c) For opptak til Y-veien i ingeniørutdanning (spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning), jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning 3 3, kreves relevant bestått fagbrev fra Reform 94 eller Kunnskapsløftet i videregående skole. Hvilke fagbrev som kvalifiserer for opptak, vedtas i rundskrivet til denne forskriften. Søknad om opptak må være sendt gjennom lokalt opptak til Høgskolen i Østfold. 3. Minstekrav for opptak til masterstudier, videreutdanninger, påbyggingsstudier og praktisk-pedagogisk utdanning (1) For opptak til masterstudier, videreutdanninger, påbyggingsstudier og praktisk-pedagogisk utdanning gjelder generelt følgende bestemmelser om minstekrav for opptak: a) For utdanning som er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder minstekrav for opptak i henhold til denne rammeplanen eller forskrift til rammeplanen. b) For utdanning som har studieplan som ikke er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder minstekrav for opptak i henhold til godkjent studieplan. c) Godkjent opptaksgrunnlag til masterstudier framgår av forskrift om krav til mastergrad. Styret fastsetter gjennom studieplaner nærmere krav om opptaksgrunnlag til det enkelte masterstudium. Det innføres fra opptaket krav om minimum gjennomsnittskarakteren C eller minimum 30 konkurransepoeng til masterstudier uten krav om yrkespraksis for opptak, jf. 9 (1). d) Søkere med utenlandsk utdanning må oppfylle krav til norsk og engelsk på samme nivå som det som kreves for generell studiekompetanse, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning 2 3. Norskkravet gjelder ikke til masterstudier og videreutdanninger som i sin helhet undervises på engelsk, jf. 1 (3). (2) Høgskolestyret vedtar årlig et rundskriv til denne forskriften. Rundskrivet gir utfyllende bestemmelser til denne forskriften, og beskriver opptakskravene til den enkelte utdanning som skal lyses ut det nærmeste studieåret og som faller inn under disse bestemmelsene. 4. Krav for opptak på grunnlag av realkompetanse (1) Bestemmelsene er gitt med hjemmel i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, 3 1. Søker som er 25 år eller eldre i opptaksåret og ikke har generell studiekompetanse, kan søke opptak på realkompetanse. (2) For opptak på grunnlag av realkompetanse til grunnutdanninger, kreves ett av følgende søknadsgrunnlag: a) Minimum 5 år relevant praksis. Av disse må minimum 3 år være relevant yrkespraksis som skal være av heltidskarakter, men deltidsarbeid i minimum 50 % stilling og av minimum 6 måneders varighet, kan også gi uttelling. Lavere stillingsprosent inkluderes der flere stillinger i samme yrke til sammen utgjør minimum 50 % og 6 måneders varighet. Yrkespraksis må være relevant til den utdanningen det søkes opptak til. Ulønnet eller ideelt arbeid kan telle som likeverdig med lønnet arbeid. Maksimum 2 år av kravet kan dekkes med annen kompetanse enn yrkespraksis: Hjemmeomsorg for egne barn teller med inntil 1 år. Gjennomført førstegangstjeneste teller med inntil 1 år. Relevant og bestått videregående skolegang eller annen utdanning som bygger på kunnskaper fra fullført grunnskole, kan telle inntil 2 år av minimumskravet. b) Dokumentasjon på at det ikke har vært mulig, på grunn av varig sykdom, funksjonshemming eller liknende, å oppfylle enkelte av kravene som normalt blir stilt for å bli tilkjent generell studiekompetanse. Søker må ha nødvendige faglige forutsetninger for å gjennomføre det aktuelle studiet. c) Høgskoledirektøren kan gi utfyllende bestemmelser om faglige kunnskapskrav utover dette. d) Spesielle opptakskrav gitt i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 4, gjelder også for søkere på realkompetanse. e) Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk tilsvarende kravene som stilles i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, 2 3.

101 31. jan. Nr Norsk Lovtidend (3) For opptak på grunnlag av realkompetanse til videreutdanninger og masterstudier, kreves at søker dokumenterer formell kompetanse som er på samme nivå som de krav om utdanning og eventuell yrkespraksis som stilles i henhold til 3. Det kreves for vurdering etter denne bestemmelsen, en relevant faglig fordypning på minst 80 studiepoeng. (4) Vedtak om godkjent realkompetanse er kun gyldig til det opptaket det er fattet, og er kun gyldig til utdanningen det er gitt opptak til. (5) Regler for rangering av søkere med realkompetanse er gitt i Betinget opptak (1) Det kan fattes vedtak om betinget opptak der søker mangler del av minstekravet for opptak etter 2 og 3. (2) For opptak til grunnutdanninger er det gitt bestemmelser om opptak på visse vilkår (betinget opptak) i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 5. (3) For opptak til videreutdanninger, påbyggingsstudier, masterstudier og praktisk-pedagogisk utdanning, kan vurdering av betinget opptak gis når minst ett av følgende kriterier er oppfylt: a) Der forhold utenfor søkers kontroll har medvirket til at eksamen som inngår i kravet for opptak ikke er avlagt eller blitt sensurert. Det er en forutsetning at søker kan dokumentere oppmelding til eksamen. b) Der søker ikke har bestått eksamen som inngår i kravet for opptak, men der det allikevel vurderes at søker har tilstrekkelige faglige kvalifikasjoner for å kunne påbegynne studiet. Etter disse bestemmelsene kan det godkjennes inntil ca. 10 % avvik fra opptakskravet, dvs. inntil studiepoeng til utdanninger som bygger på bestått bachelorutdanning på 180 studiepoeng. Ved opptak til påbyggingsstudier, kan det godkjennes inntil 15 studiepoengs avvik. (4) Betinget opptak kan kun gis søkere som fullfører kvalifiserende utdanning i opptaksåret, og gis under betingelse av at manglende eksamens avlegges og bestås av studenten ved første mulige anledning, senest innen ett år etter at betinget opptak er gitt. Studieplass og studierett ervervet gjennom betinget opptak bortfaller hvis kravet ikke oppfylles innen angitte frister. (5) Søkere som er innvilget betinget opptak, kan ikke få reservert studiestart til neste opptak etter bestemmelsene i 18. Kapittel 2. Adgangsregulering og rangeringsbestemmelser 6. Generelt om rangering av søkere ved opptak (1) Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall ledige studieplasser, kan en utdanning bli adgangsregulert. Søkere rangeres da innbyrdes etter de nærmere bestemte rangeringsregler under. (2) Kun søkere som oppfyller minstekrav for opptak, jf. 2 og 3, kan rangeres ved opptak. Søkere som er kvalifisert etter 4, rangeres i henhold til bestemmelsene i 12. (3) Søkere som har overholdt søknadsfristen for opptak, jf. 14, skal rangeres foran søkere som søker etter fristen. Høgskolen kan allikevel behandle en søknad etter fristen der: a) søker på grunn av tungtveiende årsaker ikke har kunnet overholde søknadsfristen, eller b) søknad til studier med ledige plasser etter hovedopptaket, jf. 17 (2). Til ledige plasser behandles kvalifiserte søkere løpende frem til opptaket avsluttes, jf. 17 (3), og, med mindre særskilte hensyn taler for det, uten bruk av rangeringsreglene i 7 til Rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger (1) Ved opptak til grunnutdanninger skal søkere rangeres etter bestemmelsene gitt i forskrift om universiteter og høyskoler, kapittel 7, med følgende utfyllende bestemmelser: (2) Ved opptak til scenekunstutdanning rangeres søkerne på bakgrunn av kunstnerisk talent og utviklingspotensial utvist gjennom opptaksprøver. (3) Ved opptak til tresemesterordning i ingeniørutdanning gjelder ordinære rangeringsregler til grunnutdanninger, jf. (1). (4) Ved opptak gjennom Y-veien til ingeniørutdanningen rangeres søkerne på grunnlag av karakterene fra kvalifiserende utdanning. Ved poenglikhet gjelder rangeringsreglene gitt i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, Generelt om rangering av søkere ved opptak til masterstudier, videreutdanninger, påbyggingsstudier og praktisk-pedagogisk utdanning Ved opptak til masterstudier, videreutdanninger, påbyggingsstudier og praktisk-pedagogisk utdanning skal søkere rangeres etter nærmere bestemmelser gitt i 9 til 11. Der søker har flere mulige kvalifiserende grunnlag for opptak, skal grunnlaget som gir gunstigst resultat for søkeren benyttes. Unntak fra ordinær rangering, der særskilte hensyn taler for det, er gitt i 12. Følgende definisjoner gjelder for de aktuelle poenggruppene: Karakterpoeng:

102 31. jan. Nr Norsk Lovtidend Karakterpoeng gis på grunnlag av vektet karaktergjennomsnitt. Dette er gjennomsnittet av alle tellende karakterer på vitnemålet vektet i forhold til antall studiepoeng/vekttall på hvert tellende emne. Tellende karakterer på emne/eksamen gis følgende delverdier: Karakterverdi Karakter A B C D E Karakterpoeng for gjennomsnittet av alle tellende karakterverdier avrundes til helt tall. Vurderingen «bestått/godkjent» regnes som C. For søkere med tall- eller bokstavkarakterer fra eldre utdanninger, benyttes følgende omregningsskala: Karakterverdi Karakter realfaglig utdanning Karakter helse- og sosialfag, humanistiske fag, samfunnsfag, økonomi, jus, mv. Karakter eldre skala S Mtf Tf Ng Ikke gitt karakter. Bestått/ godkjent Utdanningspoeng: Utdanningspoeng gis for bestått høyere utdanning utover minstekravet for opptak. Praksispoeng: Praksispoeng gis for relevant yrkespraksis utover den kvalifiserende utdanningen. Normalt teller kun praksis fra tiden etter fullført grunnutdanning. Særlig relevant praksis som er fra tiden før utdanningen kan bli vurdert medregnet hvis denne praksisen normalt krever en høyere utdanning for tilsetting. Tilleggspoeng: Tilleggspoeng gis for annen særskilt kompetanse til enkelte studier og utdanninger. Nærmere regler for tildeling av tilleggspoeng vedtas i rundskriv til denne forskriften. Konkurransepoeng: Konkurransepoeng er summen av poeng oppnådd for karakterpoeng, utdanningspoeng, praksispoeng og tilleggspoeng. 9. Rangering av søkere ved opptak til masterstudier (1) Masterstudier uten krav om yrkespraksis for opptak Karakterpoeng: Det gis karakterpoeng for den kvalifiserende utdanningen. Utdanningspoeng: Det gis 1 utdanningspoeng pr. beståtte 30 studiepoeng utover bachelorgrad (180 studiepoeng), maksimalt 4 poeng. Tilleggspoeng: Det kan gis inntil 6 tilleggspoeng for annen kompetanse til enkelte utdanninger. Utfyllende bestemmelser gis i rundskriv til denne forskriften. Konkurransepoeng: Sum av karakterpoeng, utdanningspoeng og eventuelle tilleggspoeng. Ved poenglikhet mellom flere søkere, rangeres eldste søker først. Ved poenglikhet mellom flere søkere, rangeres eldste søker først. Fra og med opptaket , kreves minimum gjennomsnittskarakteren C eller minimum 30 konkurransepoeng for å være kvalifisert og få delta i rangering ved opptaket til masterstudier uten krav om yrkespraksis ved opptak. (2) Masterstudier med krav om yrkespraksis for opptak Karakterpoeng: Det gis karakterpoeng for den kvalifiserende utdanningen. Utdanningspoeng: Det gis 1 utdanningspoeng pr. beståtte 30 studiepoeng utover bachelorgrad (180 studiepoeng), maksimalt 4 poeng. Praksispoeng: Det gis 1 praksispoeng pr. år med relevant praksis på heltid utover minstekravet for opptak, maksimalt 10 poeng. Tilleggspoeng: Det kan gis inntil 6 tilleggspoeng for annen kompetanse til enkelte utdanninger. Utfyllende bestemmelser gis i rundskriv til denne forskriften. Konkurransepoeng: Sum av karakterpoeng, utdanningspoeng, praksispoeng og eventuelle tilleggspoeng. Ved poenglikhet mellom flere søkere, rangeres eldste søker først.

103 31. jan. Nr Norsk Lovtidend (3) Masterstudier i scenekunst Rangering av søkere skjer på grunnlag av utviste kunstneriske ferdigheter gjennom opptaksprøver. Nærmere bestemmelser for opptaksprøvene gis i rundskriv til denne forskriften. 10. Rangering av søkere ved opptak til videreutdanninger og påbyggingsstudier (1) Videreutdanninger og påbyggingsstudier (fagstudier) innen lærerutdanning Søkere med studierett på en av høgskolens lærerutdanninger, har fortrinnsrett gjennom egne fagvalg i lærerutdanningen. Ledige studieplasser lyses ut for opptak. Ved rangering av utlyste plasser gjennom lokalt opptak, kvoteres søkerne med bakgrunn i kvalifikasjonsgrunnlaget. Rangering foretas fra og med gruppe I og deretter gruppevis synkende til studieplassene er fylt opp. Gruppe I: Lærere med fast tilsetting i skolen. Gruppe II: Søkere med fullført og bestått pedagogisk profesjonsutdanning, men som ikke har fast tilsetting i skolen. Gruppe III: Øvrige søkere som fyller minstekravet for opptak til utdanningen. Disse rangeringsbestemmelsene for utlyste studieplasser gjelder ikke for opptak til årsstudier som er utlyst som grunnstudier i Samordna opptak, jf. 7. (2) Videreutdanninger uten krav om praksis for opptak Karakterpoeng: Det gis karakterpoeng for den kvalifiserende utdanningen. Utdanningspoeng: Det gis 1 utdanningspoeng pr. 30 studiepoeng utover bachelorgrad (180 studiepoeng), maksimalt 4 poeng. Tilleggspoeng: Det kan gis inntil 6 tilleggspoeng for annen kompetanse til enkelte utdanninger. Utfyllende bestemmelser kunngjøres i rundskriv til denne forskriften. Konkurransepoeng: Sum av karakterpoeng, utdanningspoeng og eventuelle tilleggspoeng. Ved poenglikhet mellom flere søkere, rangeres eldste søker først. (3) Videreutdanninger med krav om praksis for opptak Karakterpoeng: Det gis karakterpoeng for den kvalifiserende utdanningen. Utdanningspoeng: Det gis 1 utdanningspoeng pr. 30 studiepoeng utover bachelorgrad (180 studiepoeng), maksimalt 4 poeng. Praksispoeng: Det gis 1 praksispoeng pr. år med relevant praksis utover minstekravet for opptak, maksimalt 10 poeng. Tilleggspoeng: Det kan gis inntil 6 tilleggspoeng for annen kompetanse til enkelte utdanninger. Utfyllende bestemmelser kunngjøres i rundskriv til denne forskriften. Konkurransepoeng: Sum av karakterpoeng, utdanningspoeng og eventuelle tilleggspoeng. Ved poenglikhet mellom flere søkere, rangeres eldste søker først. (4) Påbyggingsstudier utenom lærerutdanningen Karakterpoeng: Det gis karakterpoeng for den kvalifiserende utdanningen. Konkurransepoeng: Fremgår av karakterpoeng. 11. Rangering av søkere ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (1) Det gis utdanningspoeng på bakgrunn av utdanningsnivå/antall avlagte studier som er relevante undervisningsfag i skolen. Konkurransepoeng fremgår av utdanningspoeng. (2) Søkere med høyere grads utdanning (hovedfag, mastergrad eller tilsvarende) gis 50 utdanningspoeng. (3) Søkere med lavere grads utdanning gis 10 utdanningspoeng pr. beståtte studieår (60 studiepoeng) og 5 utdanningspoeng for beståtte halvårsenheter (30 studiepoeng) innenfor utdanninger som er relevante undervisningsfag i skolen. Der søker dokumenterer et oppnådd gradsvitnemål (bachelor, cand.mag. eller tilsvarende), gir dette poenguttelling på grunnlag av normert studietid for denne graden (30 40 poeng). Maksimalt antall utdanningspoeng for utdanninger innenfor lavere grad, er 45. (4) Søkere med bestått integrert 3-årig yrkesrettet bachelor-/profesjonsutdanning på lavere grads nivå, gis 30 utdanningspoeng for denne utdanningen. Det kan utover dette gis inntil 15 utdanningspoeng for beståtte studieår og halvårsenheter som er tatt i tillegg til profesjonsutdanningen, jf. (3), og/eller 10 ekstra utdanningspoeng for et relevant fagbrev fra videregående skole. Maksimalt antall utdanningspoeng for profesjonsutdanning med eventuell tilleggsutdanning, er 45 poeng. (5) Søkere med fagbrev/fagutdanning fra videregående skole og yrkesteoretisk utdanning, gis 30 utdanningspoeng for den utdanningen som samlet kvalifiserer for opptak etter 3. Det kan utover dette gis inntil 15 utdanningspoeng for beståtte studieår og halvårsenheter som er tatt i tillegg til den kvalifiserende utdanningen, jf. (3).

104 31. jan. Nr Norsk Lovtidend Maksimalt antall konkurransepoeng for fagbrev og yrkesteoretisk utdanning og eventuell tilleggsutdanning, er 45 poeng. Ved fortsatt poenglikhet, rangeres søkere med midlertidig ansettelse som lærer først. Øvrige søkere rangeres etter alder med eldste søker først. Kvalifisert søker etter 3 kan vedtas utelukket fra rangering og opptak til praktisk-pedagogisk utdanning hvis høyskolen ut i fra faglige og/eller økonomiske ressurser ikke kan gi tilbud om relevant fagdidaktikk til søkeren. Vedtak om avslag på opptak på grunnlag av manglende tilbud om fagdidaktikk i utdanningen, kan ikke påklages etter Opptak utenom rangeringsreglene og kvoter for opptak (1) Til grunnutdanninger, er det gitt bestemmelser om opptak utenom rangeringsreglene i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning 7 12 og (2) Til masterstudier, videreutdanninger og praktisk-pedagogisk utdanning, kan inntil 20 % av søkerne tildeles opptak utenom rangeringsreglene i 8 til 11 etter individuell vurdering. Dette kan gjelde for søkere med minst ett av følgende grunnlag: a) der søker ikke kan rangeres etter disse rangeringsreglene. b) der søker dokumenterer at sykdom, funksjonshemming eller andre spesielle forhold gir grunn til å anta at eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens reelle kvalifikasjoner. Ved vurdering av opptak utenom rangeringsreglene, foretas en helhetlig vurdering om søker har likeverdige kvalifikasjoner med søkere som tas opp etter ordinær rangering. (3) Det kan vedtas kvoter for opptak. Utfyllende bestemmelser om kvoter for opptak av søkere med en nærmere definert bakgrunn kunngjøres i rundskriv til denne forskriften. (4) Sum av opptak foretatt utenom rangeringsreglene og gjennom kvoter, skal ikke overstige 50 % av de utlyste studieplassene. 13. Rangering av søkere med godkjent realkompetanse Rangering på grunnlag av realkompetanse foretas på bakgrunn av all relevant kompetanse som søker dokumenterer. (1) Til grunnutdanninger gjelder bestemmelsene i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, 7 12 om rangering av søkere som ikke kan poengberegnes. Søkere rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en individuell og skjønnsmessig vurdering, der omfanget av relevant yrkespraksis og søkernes teoretiske kunnskaper tillegges størst vekt. (2) Til masterstudium, videreutdanning eller praktisk-pedagogisk utdanning, rangeres søkere som er kvalifisert etter 4 (3) i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en individuell og skjønnsmessig vurdering, der omfanget av relevant yrkespraksis og søkernes teoretiske kunnskaper tillegges størst vekt. Nærmere bestemmelser om rangering kunngjøres i rundskriv i denne forskriften. Kapittel 3. Fellesbestemmelser om administrative forhold i opptaket 14. Søknadsfrister Til grunnutdanninger utlyst gjennom samordna opptak vedtas søknadsfristene av Kunnskapsdepartementet. Til lokale opptak til masterstudier, videreutdanninger, praktisk-pedagogisk utdanning og særskilte opptak i ingeniørutdanningen vedtas søknadsfrister av høgskoledirektøren ved Høgskolen i Østfold. 15. Søknad og dokumentasjon av kompetanse Opptak søkes normalt gjennom elektronisk søknad, eventuelt på fastsatt søknadsskjema. Alle opplysninger som er nødvendige og relevante for behandling av søknaden, skal dokumenteres sammen med søknaden eller gjennom ettersending innen en angitt frist. Nærmere retningslinjer for dokumentasjon fremgår av informasjon som gis med søknadsskjema. På forespørsel er søker pliktig til å vise originaldokumenter til oppgitt tid og sted. Unnlatelse kan medføre vedtak om opphør av studieplass etter nærmere bestemmelser i forskrift om studierett og eksamen ved Høgskolen i Østfold. 16. Politiattest Det kreves politiattest i forbindelse med opptak til bestemte utdanninger. Nærmere bestemmelser er gitt i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel Gjennomføring av opptak (1) Opptaket gjennomføres normalt i form av et hovedopptak og eventuelle påfølgende suppleringsopptak til de studier som får ledige studieplasser etter hovedopptaket. Normalt deltar kun kvalifiserte søkere som har overholdt utlyst søknadsfrist for opptak, jf. 6 (3), i hovedopptak og suppleringsopptak. (2) Der hovedopptak gjennomføres før 1. juli, kan tilbud om opptak til søkere som er i ferd med å fullføre utdanningen samme semester bli gitt som et midlertidig tilbud. Tilbudet forutsetter ettersending av vitnemål fra søker. Unnlater søker å sende inn vitnemål kan midlertidig tilbud om studieplass trekkes, jf. 15. (3) Det er mulig å søke etter ordinær søknadsfrist, jf. 14, til utdanninger som har ledige plasser uten ventelister etter hovedopptaket. Ledige plasser skal utlyses gjennom et restetorg eller tilsvarende ordning for opptak til ledige plasser, jf. 6 (3 b).

105 6. feb. Nr Norsk Lovtidend 18. Reservering av studieplass til neste opptak (1) En studieplass kan søkes reservert til neste ordinære opptak til studiet. Søkere som er gitt betinget opptak etter 5 kan ikke søke om reservert plass ved neste opptak. (2) Reservert studieplass kan innvilges hvis det har oppstått tungtveiende forhold som gjør at søkeren ikke kan benytte studieplassen. Godkjente grunner kan være sykdom, graviditet, omsorgsansvar, innkalling til førstegangstjeneste, eller lignende. (3) Innvilget utsatt studiestart medfører at søker får reservert plass på samme studium til neste ordinære opptak. Søker må søke opptak for å bekrefte studieplassen som er reservert. 19. Bytte av studieplass etter opptak i 1. studieår (1) Det kan søkes om bytte av studieplass til eller ved Høgskolen i Østfold etter at opptak er foretatt. (2) Vilkåret for å søke bytte av studieplass, er at det har oppstått tungtveiende forhold som taler for dette etter den kunngjorte omprioriteringsfristen før opptaket. (3) Der vilkåret under (2) er oppfylt, kreves at søker har minst like mange konkurransepoeng som siste søker som er tatt opp ordinært i hovedopptak, og at det er ledig plass på studiet som det søkes byttet til. (4) Ved søknad om bytte til et studium med ledige plasser utlyst i restetorget, jf. 17 (3), gjelder ikke vilkårene under (2) og (3) over. (5) Søknad om bytte av studieplass etter opptak, må være fremmet skriftlig til opptakskontoret senest 1 uke før kunngjort studiestart. Dette kan fravikes hvis grunnlaget for søknaden har oppstått etter denne fristen. Studieleder vurderer om det er faglig forsvarlig for søkeren å påbegynne nytt studium etter ordinær studiestart. 20. Overflytting til Høgskolen i Østfold, fra og med 2. studieår i grunnutdanninger (1) Det kan søkes om overflytting fra et studium ved annet lærested til et tilsvarende studium ved Høgskolen i Østfold utenom samordna opptak. (2) Det kan søkes om overflytting fra og med 2. årstrinn i en bachelorutdanning, grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning eller integrert masterstudium. (3) Søker må være registrert som aktiv student eller ha gyldig permisjon ved annet lærested på søknadstidspunktet. (4) Søker som søker overflytting må dokumentere tilfredsstillende faglig studieprogresjon og nødvendige faglige forutsetninger for å begynne på det årstrinnet det søkes om overflytting til. (5) Det må være tilstrekkelig faglig samsvar i studiemodellene ved lærestedet det søkes overflytting fra og det studiet ved Høgskolen i Østfold som det søkes overflytting til. (6) Det må være ledig plass på det studiet og årstrinnet det søkes overflytting til. (7) Det kreves normalt en konkurransepoengsum som er minimum lik med poenggrensen for opptak til studiet ved forrige opptak. Dekan kan fatte vedtak om å fravike dette kravet hvis søker har oppnådd gode resultater, normalt minimum gjennomsnittskarakteren C, hittil i studiet det søkes overflytting fra. Dekan kan også fatte vedtak om å fravike kravet hvis det foreligger særlig tungtveiende og dokumenterte grunner for søknad om overflytting. 21. Klage og begrunnelse Klagefrist på vedtak om opptak, er 3 uker fra søker har mottatt svar, jf. forvaltningslovens 29. Klage på vedtak skal fremmes skriftlig, og stiles til klagenemnda. Klage på opptak behandles av en klagenemnd, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 8. Søker kan be om en utfyllende begrunnelse av vedtak før klage fremmes, jf. forvaltningslovens 24. Vedtak fattet ved opptaket til bachelorutdanninger i skuespill og scenografi, kan ikke påklages. Det kan kun påklages formelle feil ved gjennomføringen av opptaksprøvene til denne utdanningen. 22. Ikrafttredelse for forskriften Forskriften trer i kraft fra og med 31. januar Tidligere gjeldende forskrift 8. mars 2010 nr. 382 om opptak til Høgskolen i Østfold oppheves fra samme dato. 6. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 6. februar 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12, 16, 36 og 37 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 20 og 21, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr og forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten 15. Kunngjort 15. februar 2013 kl I I forskrift 16. januar 2013 nr. 42 om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island, og Jan Mayen gjøres følgende endring: 1 Virkeområdet (endret) skal lyde: Det er forbudt for norske fartøy å fiske lodde i det nordøstlige Atlanterhav.

106 8. feb. Nr Norsk Lovtidend Uten hensyn til forbudet i første ledd, kan norske fartøy med ringnottillatelse fiske inntil tonn lodde i Grønlands fiskerisone nord for N, i Islands økonomiske sone nord for N og i fiskerisonen ved Jan Mayen. Herav kan det fiskes inntil tonn lodde i Islands økonomiske sone. Denne forskrift trer i kraft straks. II 7. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 7. februar 2013 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) 3 andre ledd og 52. Kunngjort 15. februar 2013 kl I I forskrift 8. oktober 2008 nr om om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land gjøres følgende endringer: I forskriftens vedlegg II, punkt skal oppføringen for Norges vedkommende i tabellen lyde slik: Norge Spesialistgodkjenning Helsedirektoratet ( ) Den norske legeforening ( ) 1. januar 1994 I forskriftens vedlegg II, punkt skal tabelloverskriften «Klinisk kjemi» endres til «Medisinsk biokjemi». Oppføringen for Norges vedkommende i tabellen «Medisinsk biokjemi» skal lyde: Medisinsk biokjemi ( ) Klinisk kjemi ( ) Forskriften her trer i kraft straks. II 8. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 8. februar 2013 med hjemmel i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven) 7 3. Kunngjort 15. februar 2013 kl I I forskrift 2. januar 2003 nr. 5 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) gjøres følgende endringer: 19 (3) skal lyde: Ved stortingsvalg skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode C0 M60 Y90 K0, og et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen skal på hvit bunn ha veiledningstekst og stempelfelt. Stemmeseddelen skal ha en hvit innside med navn på parti eller gruppe og kandidatnavn, og en brettekant med samme mønster og fargekode som utsiden. Stemmeseddelen skal ha kolonne med ruter til venstre for kandidatnavnet til å endre rekkefølgen på kandidatene. Kolonnen skal ha overskriften «Nr.». Til høyre for kandidatnavnet skal det være kolonne med ruter for å stryke kandidater. Kolonnen skal ha overskriften «Stryk». Nederst på venstre side av stemmeseddelen skal det trykkes stemmeseddelnummer og en unik stemmeseddel ID. Stemmeseddelnummer skal trykkes i font ariel 10 punkt. Nummeret består av 22 karakterer og blir generert i valgadministrasjonssystemet. Stemmeseddelnummeret skal trykkes på begge sider av brettekanten. Stemmeseddel ID genereres av trykkeriet forløpende i trykkingen, hver stemmeseddel skal ha et eget unikt nummer. Dette skal trykkes i font OCRB 10 punkt. Dette nummeret består av 8 karakterer. Stemmeseddel ID skal kun trykkes på venstre side av brettekanten. Styremerker skal plasseres både på innsiden og utsiden av stemmeseddelen som vist i bildene nedenfor. Stemmeseddelen skal ha forskutt falsing. Etter falsing skal størrelsen på stemmeseddelen være bredde 150 x høyde 203 millimeter. Den skal være trykket på 90 gram ubestrøket hvitt papir.

107 8. feb. Nr Norsk Lovtidend Stemmeseddelens forside skal se slik ut: Stemmeseddelens utside (mønsterside) skal se slik ut: 19 (4) skal lyde: Ved kommunestyrevalg skal stemmeseddelen være hvit.

108 8. feb. Nr Norsk Lovtidend 19 (9) skal lyde: På stemmesedler til stortingsvalg skal det av veiledningen fremgå a) hvordan velgeren endrer rekkefølgen på kandidatene, og b) at dersom velgeren ønsker å stryke ett eller flere kandidatnavn, så må det skje ved å sette et merke i ruten til høyre for kandidatnavnet(ene). Forskriften trer i kraft straks. II 8. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 8. februar 2013 med hjemmel i forskrift 18. desember 2012 nr om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i Kunngjort 15. februar 2013 kl I I forskrift 18. desember 2012 nr om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62 N i 2013 gjøres følgende endring: 18 (endret) skal lyde: 18. Fiske etter hyse Kvoteenhet etter hjemmelslengde er som følger Hjemmelslengde Kvoteenhet u/overreg Kvoteenhet m/overreg Under 11 m 5, ,9 m 5,01 35, ,9 m 5,01 21, m 3 5,01 25,50 Fartøy med adgang til å fiske kan fiske følgende kvanta hyse (tonn): Hjemmelslengde Kvotefaktor Garantert kvote Maksimalkvoter Under 7 m 1,12 6,00 Ubegrenset 7 7,99 1,31 7,00 Ubegrenset 8 8,99 1,56 8,00 Ubegrenset 9 9,99 1,93 10,00 Ubegrenset 10 10,99 2,06 10,00 Ubegrenset 11 11,99 2,85 14,00 100, ,99 3,38 17,00 118, ,99 4,10 21,00 144, ,99 4,67 23,00 163, ,99 7,83 39,00 165, ,99 7,83 39,00 165, ,99 7,83 39,00 165, ,99 7,83 39,00 165, ,99 7,83 39,00 165, ,99 7,83 39,00 165, ,99 7,83 39,00 165, ,99 7,83 39,00 200, ,99 7,83 39,00 200, ,99 7,83 39,00 200, ,99 7,83 39,00 200, ,99 7,83 39,00 200, m 3 7,83 39,00 200,00 Dersom fisket blir stoppet, kan det enkelte fartøy fortsette fisket innenfor de garanterte kvotene. Fartøy som har fisket den garanterte kvoten kan ved fisket etter andre arter ha inntil 25 % bifangst av sei regnet av all fangst i tidsrommet fra og med mandag kl til søndag kl Denne forskrift trer i kraft straks. II

109 8. feb. Nr Norsk Lovtidend 8. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 8. februar 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12, 16, 36 og 37 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 20 og 21, jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2001 nr og forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordning mv. for havfiskeflåten 15. Kunngjort 15. februar 2013 kl I I forskrift 16. januar 2013 nr. 42 om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island, og Jan Mayen gjøres følgende endring: 4 Maksimalkvoter (endret) skal lyde: Fartøyene tildeles maksimalkvoter basert på universalnøkkelen. Kvoten til det enkelte fartøy fremgår ved å multiplisere basiskvoten for fartøyet med faktor fastsatt av Fiskeridirektoratet. Faktoren er fastsatt til 0,83. Faktoren økes fra og med 8. februar kl til 1,53. Fiskeridirektoratet kan endre faktoren. Slumpfiskordningen som nevnt i forskrift 4. mars 2005 nr. 193 om strukturkvoteordningen mv. oppheves. Denne forskrift trer i kraft straks. II 8. feb. Nr Forskrift om regulering av fisket etter bunnfisk i Grønlands økonomiske sone i 2013 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 8. februar 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 11, 12, 16 og 36 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) 20 og 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og jf. delegeringsvedtak 16. oktober 2000 nr Kunngjort 15. februar 2013 kl Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å drive fiske i Grønlands økonomiske sone i (ICES-områdene Va, XII og XIV og NAFO-underområde 1) i Totalkvoter Uten hensyn til forbudet i 1 kan norske fartøy fiske følgende kvanta: tonn blåkveite ved Vest-Grønland tonn blåkveite ved Øst-Grønland tonn kveite ved Vest-Grønland tonn kveite ved Øst-Grønland tonn bunnlevende uer ved Øst-Grønland tonn pelagisk uer ved Øst-Grønland tonn torsk ved Øst- og Vest-Grønland tonn skolest ved Øst- og Vest-Grønland tonn bifangst av andre arter. Fisket etter pelagisk uer kan bare fiskes innenfor et nærmere definert område. Kvoten kan også fiskes i NEAFC's reguleringsområde. Fiske etter pelagisk uer er forbudt før 10. mai Fisket og deltakelse i fisket etter torsk er begrenset til forsøksfiske etter nærmere fastsatte vilkår. Det er forbudt å fiske torsk i et område avgrenset av følgende koordinater: N og W N og W N og W N og W. Fisket etter torsk med line ved Øst-Grønland er forbudt før 1. april og fiske etter torsk med trål ved Øst-Grønland er forbudt før 1. juli. 3. Gruppekvoter 1. Trålfartøy kan fiske inntil tonn blåkveite ved Vest-Grønland og 425 tonn blåkveite ved Øst-Grønland. Det avsettes 150 tonn blåkveite ved Øst-Grønland til trålfartøy som deltar i fisket etter blåkveite ved Vest- Grønland. 2. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske inntil 75 tonn blåkveite ved Vest-Grønland og 425 tonn blåkveite ved Øst-Grønland. 3. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske inntil 75 tonn kveite ved Vest-Grønland og 235 tonn kveite ved Øst-Grønland.

110 11. feb. Nr Norsk Lovtidend 4. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan totalt fiske inntil tonn torsk ved Øst-Grønland og Vest-Grønland. Det avsettes 50 tonn torsk til bifangst for trålfartøy som fisker blåkveite og uer ved Øst- Grønland. 5. Trålfartøy og fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske inntil 400 tonn bunnlevende uer ved Øst-Grønland, hvorav 100 tonn avsettes til bifangst. 6. Trålfartøy kan fiske inntil tonn pelagisk uer ved Øst-Grønland. Bare fartøy som har adgang til å delta i fisket i henhold til forskrift 7. desember 2012 nr om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2013 (deltakerforskriften) i gruppen for konvensjonelle havfiskefartøy kan fiske på kvoten som er avsatt i første ledd nummer 2, 3 og Fartøykvoter Fartøy som fisker blåkveite med trål på Vest-Grønland tildeles fartøykvoter. 5. Påmelding og tillatelse Fartøy som ønsker å delta i fisket med trål må være skriftlig påmeldt til Fiskeridirektoratet. Dersom det er påmeldt flere fartøy enn antall lisenser gir rom for, vil deltakelsen bli begrenset på grunnlag av loddtrekning. Inntil 3 konvensjonelle fartøy kan gis tillatelse til å delta i fisket etter torsk. Ingen fartøy må delta i fisket uten tillatelse fra Fiskeridirektoratet. Det kan stilles vilkår om at fartøy som deltar i fisket skal samle biologiske data etter nærmere angitte retningslinjer. 6. Observatør Fartøy som deltar i fisket etter torsk skal ha observatør om bord. 7. Utseilingsfrist Fartøy som får tillatelse til å delta i fisket etter blåkveite med trål ved Vest-Grønland, må ha tatt utseiling innen 15. september. 8. Refordeling Fiskeridirektoratet kan endre eller oppheve fartøykvotene dersom en rasjonell utøvelse av fisket tilsier det. 9. Stopp i fisket Fisket vil bli stoppet når totalkvotene er beregnet oppfisket. 10. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften, straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar 60, 61, 62, 64 og 65 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk. 11. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember feb. Nr Forskrift om opphevelse av forskrift om fredning av brisling og hermetisk nedlegging av brisling og småsild Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 11. februar 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 68. Kunngjort 15. februar 2013 kl I Forskrift 13. november 1961 nr. 3 om fredning av brisling og hermetisk nedlegging av brisling og småsild oppheves. Denne forskriften trer i kraft straks. II 11. feb. Nr Forskrift om opphevelse av forskrift om regulering av rekefiske i nordlige farvann, 0-meredianen, 65 gr. n.br. Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 11. februar 2013 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 4 og 16. Kunngjort 15. februar 2013 kl I Forskrift 28. juni 1972 nr. 1 om regulering av rekefiske i nordlige farvann, 0-meredianen, 65 gr. n.br. oppheves.

111 11. feb. Nr Norsk Lovtidend Denne forskriften trer i kraft straks. II 11. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater og forskrift om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 11. februar 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 23 tredje ledd, jf. 12 og 19. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 88/2013). Kunngjort 15. februar 2013 kl I I forskrift 19. juli 2010 nr om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater gjøres følgende endringer: Til sist i EØS-henvisningsfeltet tilføyes forordning (EU) nr. 88/2013. I 2 tilføyes forordning (EU) nr. 88/2013 kronologisk til listen over forordningene. II I forskrift 10. september 2009 nr om import av tilberedt kjøtt, kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer fra tredjestater gjøres følgende endringer: EØS-henvisningsfeltet skal lyde: EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I innledende del nr. 7 (vedtak 2007/777/EF sist endret ved forordning (EU) nr. 88/2013, vedtak 2000/572/EF sist endret ved vedtak 2008/592/EF). Nytt vedlegg II skal lyde: Vedlegg II. Tredjestater og områder av tredjestater som er godkjente for import av kjøttprodukter, behandlede mager, blærer og tarmer til EØS (vedtak 2007/777/EF sist endret ved forordning (EU) nr. 88/2013) Endringene trer i kraft straks. III Forordninger I forskrift 19. juli 2010 nr om import og transitt av fjørfe og visse fjørfeprodukter fra tredjestater i informasjonsdelen, under overskriften «Forordninger» gjøres følgende endringer: Innledningsteksten skal lyde: Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I, kapittel I, innledende del nr. 7 forordning (EF) nr. 798/2008. Dette er grunnrettsakten. Grunnrettsakten er endret ved forordning (EF) nr. 1291/2008, forordning (EF) nr. 411/2009, forordning (EU) nr. 215/2010, forordning (EU) nr. 241/2010, forordning (EU) nr. 254/2010, forordning (EU) nr. 332/2010, forordning (EU) nr. 925/2010, forordning (EU) nr. 955/2010, forordning (EU) nr. 364/2011, forordning (EU) nr. 427/2011, forordning (EU) nr. 536/2011, forordning (EU) nr. 991/2011, forordning (EU) nr. 1132/2011, forordning (EU) nr. 1380/2011, forordning (EU) nr. 110/2012, forordning (EU) nr. 393/2012, forordning (EU) nr. 532/2012, forordning (EU) nr. 1162/2012 og forordning (EU) nr. 88/2013. Alle endringene av grunnrettsakten, med unntak av endringene som følger av forordning (EU) nr. 1162/2012 og forordning (EU) nr. 88/2013, er innarbeidet i vedlagt konsolidert versjon (dansk utgave). Ny liste over tredjestater, områder eller soner skal lyde: Liste over tredjestater, områder eller soner (jf. forordning (EF) nr. 798/2008 sist endret ved forordning (EU) nr. 88/2013: Nederst i innledningen til siste del av forskriftens informasjonsdel, i opplistingen av de enkelte forordninger, tilføyes forordning (EU) nr. 88/2013. Nederst i listen, under forordning (EU) nr. 1162/2012, legges forordning (EU) nr. 88/2013:

112 15. feb. Nr Norsk Lovtidend For å lese forordning (EU) nr. 88/2013 (dansk utgave) se her: 11. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om endring i forskrift om plikt til å bruke los i norske farvann Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 11. februar 2013 med hjemmel i lov 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m.v. 13, jf. delegeringsvedtak 11. april 2008 nr Kunngjort 15. februar 2013 kl I I forskrift 7. desember 2010 nr om endring i forskrift om plikt til å bruke los i norske farvann gjøres følgende endringer: Del II nytt tredje ledd skal lyde: For fiskefartøy og passasjerfartøy som ikke var lospliktig etter forskrift 23. desember 1994 nr om plikt til å bruke los i norske farvann, men som blir lospliktig etter denne forskriften, gjelder at de må oppfylle forskriftens krav til å bruke los eller benytte farledsbevis innen 1. januar Disse fartøyene er likevel å anse som lospliktige i forhold til forskrift 23. desember 1994 nr om losberedskapsavgift, losings- og farledsbevisavgift (losavgift). Gjeldende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. Forskriften trer i kraft straks. II 15. feb. Nr Ikraftsetjing av lov 15. februar 2013 nr. 8 om endringar i forsinkelsesrenteloven mv. (gjennomføring av direktiv 2011/7/EU om kamp mot forseinka betaling i handelshøve) Heimel: Fastsett ved kgl.res. 15. februar 2013 med heimel i lov 15. februar 2013 nr. 8 om endringar i forsinkelsesrenteloven mv. (gjennomføring av direktiv 2011/7/EU om kamp mot forseinka betaling i handelshøve) del III. Fremja av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 15. februar 2013 kl Lova trer i kraft 16. mars feb. Nr Delegering av myndigheit etter forsinkelsesrenteloven 3a andre ledd til Finansdepartementet Heimel: Fastsett ved kgl.res 15. februar 2013 med heimel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 3a andre ledd. Fremja av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 15. februar 2013 kl Myndigheita etter 3a andre ledd i forsinkelsesrenteloven, som endra ved lov om endringar i forsinkelsesrenteloven mv. (gjennomføring av direktiv 2011/7/EU om kamp mot forseinka betaling i handelshøve), blir lagt til Finansdepartementet. 15. feb. Nr Forskrift om endringar i inkassoforskriften Heimel: Fastsett ved kgl.res. 15. februar 2013 med heimel i lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 3a og lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav (inkassoloven) 19 og 20. Fremja av Justis- og beredskapsdepartementet. EØS-tilvisingar: EØS-avtalen vedlegg XII nr. 2 (direktiv 2011/7/EU). Kunngjort 15. februar 2013 kl I I forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften) blir det gjort følgjande endringar: Ny 1 5 skal lyde: 1 5. Forholdet til kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven Om betydning av kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven 3a for skyldnerens erstatningsplikt etter kapittelet her gjelder 2 6.

113 7. feb. Nr Norsk Lovtidend 2 1 første ledd første punktum skal lyde: En fordringshaver kan aldri kreve høyere samlet erstatning for kostnader ved å ha engasjert en inkassator og for andre kostnader ved utenrettslig inndriving enn det som følger av 2 2 til 2 6. Ny 2 6 skal lyde: 2 6. Fradrag for kompensasjon etter forsinkelsesrenteloven Dersom fordringshaveren krever kompensasjon fra skyldneren etter forsinkelsesrenteloven 3a, kommer kompensasjonen til fradrag i skyldnerens erstatningsplikt for fordringshaverens utenrettslige inndrivingskostnader. Dersom fordringshaveren først krever erstatning for utenrettslige inndrivingskostnader, kommer erstatningen til fradrag i kompensasjonen etter forsinkelsesrenteloven 3a. II 1. Forskrifta trer i kraft 16. mars Forskrifta gjeld ikkje for krav som har forfalle før forskrifta trer i kraft. 7. feb. Nr Forskrift om endring i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere og i forskrift om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet (merkeordninger for treemballasje og trevirke m.m.) Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 7. februar 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 5, 7, 10, 13, 18, 21 og 33 første ledd, jf. forskrift 28. januar 2004 nr. 221 om avgifter og gebyr i matforvaltningen 13 og delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr Kunngjort 19. februar 2013 kl I I forskrift 1. desember 2000 nr om planter og tiltak mot planteskadegjørere gjøres følgende endringer: Hjemmelsfeltet skal lyde: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 1. desember 2000 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) 5, 6, 7, 9, 10, 12, 13, 14, 15, 18, 21, 33 første ledd og 36 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr skal lyde: 3. Definisjoner Sentrale ord og uttrykk brukt i forskriften er definert i vedlegg første ledd første punktum skal lyde: Virksomheter som er underlagt meldeplikt etter 7 eller krav om godkjenning etter 28a femte ledd plikter å innføre og utøve internkontroll. 9 tredje ledd oppheves. 9 fjerde ledd blir nytt tredje ledd. 9 femte ledd blir nytt fjerde ledd. Ny 28a skal lyde: 28a. Merking av treemballasje og trevirke ISPM 15-merket angitt i vedlegg 10A kan brukes til merking av trevirke eller treemballasje som er avbarket og varmebehandlet slik at en temperatur på minst 56 grader celsius er nådd gjennom hele trevirket i minst 30 minutter. Med treemballasje menes i kapitlet her treemballasje i henhold til ISPM 15 jf. vedlegg 13. ISPM 15-merket angitt i vedlegg 10B kan brukes på treemballasje produsert av avbarket trevirke som er behandlet i et annet land med metylbromid i samsvar med kravene i vedlegg 12. Mattilsynets KD 56/30-merke angitt i vedlegg 11A kan brukes på trevirke som er varmebehandlet jf. første ledd og som i tillegg er ovnstørket slik at trevirket har en gjennomsnittsfuktighet på maksimalt 20 prosent. Ved utbytting av deler av emballasjeenheten, skal de nye delene merkes med ISPM 15-merket. Ved utbytting av mer enn en tredjedel av emballasjeenheten, skal hele enheten behandles på nytt og nytt ISPM 15-merke skal påføres. En emballasjeenhet kan ikke være påført ISPM 15-merker fra flere enn to virksomheter. Merkingen skal være tydelig og i andre farger enn rødt eller oransje. Treemballasje skal merkes på to motsatte sider med permanente merker og støttemateriale skal merkes separat. Annet trevirke skal merkes på omslag, pakkelapp eller etikett. Mattilsynets KD 56/30-merke kan alternativt settes direkte på trevirket. Merkene kan brukes av virksomheter som er godkjent av Mattilsynet etter 28b eller 28c.

114 7. feb. Nr Norsk Lovtidend Ny 28b skal lyde: 28b. Godkjenning av virksomheter som varmebehandler treemballasje eller trevirke Godkjenning for bruk av ISPM 15-merket eller Mattilsynets KD 56/30-merke kan gis til virksomheter som har varmeanlegg som gjør det mulig å tilfredsstille kravene til etter 28a første eller tredje ledd. Hver enhet eller underenhet med eget organisasjonsnummer, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret, skal godkjennes. Ombygginger av varmehus eller andre vesentlige endringer av varmeanleggene skal meldes til Mattilsynet. Vedtaket om godkjenning kan trekkes tilbake ved vesentlige brudd på vilkårene etter paragrafen her eller andre regler etter forskriften. Ny 28c skal lyde: 28c. Godkjenning av virksomheter som produserer treemballasje eller leverer trevirke Godkjenning for bruk av ISPM 15-merket kan gis til virksomheter som produserer eller reparerer treemballasje eller som leverer trevirke til slike virksomheter. Trevirke som brukes ved aktiviteter nevnt i første ledd skal være a) merket i samsvar med kravene i 28a, b) fulgt av et sunnhetssertifikat som bekrefter at trevirket er behandlet i tråd med kravene i 28a eller c) merket med det svenske KD 56/30-merket angitt i vedlegg 11B. Hver enhet eller underenhet med eget organisasjonsnummer, jf. forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret, skal godkjennes. Vedtaket om godkjenning kan trekkes tilbake ved vesentlige brudd på vilkårene etter paragrafen her eller andre regler etter forskriften. Ny 28d skal lyde: 28d. Krav til godkjenningssøknad Søknad om godkjenning skal leveres til Mattilsynet på fastsatt skjema. 47 nytt tredje ledd skal lyde: Vedtak om godkjenning av virksomheter for bruk av ISPM 15-merket eller Mattilsynet KD 56/30-merke eller for varmebehandling av trevirke fattet av Mattilsynet før bestemmelsene i 28b og 28c trådte i kraft skal fortsatt gjelde. Vedtak om godkjenning av virksomheter som behandler trevirke med metylbromid for bruk av ISPM 15- merket gjelder likevel ikke etter 1. juli nytt fjerde ledd skal lyde: Frem til 1. januar 2014 kan virksomheter som produserer eller reparerer treemballasje og som er godkjent for bruk av ISPM 15-merket, jf. tredje ledd eller 28c, benytte umerket trevirke mottatt fra følgende virksomheter: a) virksomheter som selv mottar trevirke merket eller fulgt av et sunnhetssertifikat i samsvar med kravene i 28c annet ledd og leverer dette trevirket videre uten egen merking dersom trevirket er fulgt av annen dokumentasjon på at det er produsert i samsvar med kravene i 28a eller b) Virksomheter som er godkjent for varmebehandling av trevirke jf. tredje ledd. 47 nytt femte ledd skal lyde: Frem til 1. januar 2014 kan behandlingskodene HT DB eller HT KD DB brukes i stedet for koden angitt i vedlegg 10A, koden MB DB kan brukes i stedet for koden angitt i vedlegg 10B og virksomhetsnumre som består av bokstavene SLT og ni sifre kan brukes i stedet for virksomhetsnummer angitt i vedlegg 10A eller vedlegg 10B. Vedlegg 3 nr. 1.1 punktet Planter, plantedeler og andre smittebærende emner skal lyde: Planter og plantedeler (unntatt frø og frukt), tre med bark (unntatt treemballasje i henhold til ISPM 15 som er i bruk eller har vært i bruk og som oppfyller krav fastsatt i vedlegg 4A punkt 1.2) og flis av tømmer med bark, isolert bark og treavfall. Vedlegg 4A nr. 1.1 punktet Planter og andre smittebærende emner skal lyde: Tre av Coniferales (bartrær), medregnet tre som ikke har beholdt sin naturlige runde overflate (unntatt tre i form av flis og spon og treemballasje i henhold til ISPM 15 som er i bruk eller har vært i bruk) med opprinnelse i Canada, Kina, Japan, Korea, Mexico, Portugal, Taiwan og USA. Vedlegg 4A nr. 1.2 punktet Planter og andre smittebærende emne skal lyde: Treemballasje i henhold til ISPM 15 som er i bruk eller har vært i bruk. Vedlegg 4A nr. 1.2 punktet Særskilte krav skal lyde: Treemballasjen skal oppfylle følgende krav:

115 7. feb. Nr Norsk Lovtidend Treet skal ha gjennomgått behandling enten ved varmebehandling til en minimum kjernetemperatur på 56 C i 30 minutter eller metylbromidgassing i samsvar med vedlegg I i FAOs internasjonale standard for plantesanitære tiltak nr. 15 om regulering av treemballasje i internasjonal handel, vedtatt av interrimkommisjonen for plantesanitære tiltak mars 2002, endret i 2009 (ISPM 15), jf. vedlegg 12. og treemballasjen skal ha et merke med ISO-landkode på to bokstaver, kode for produsent og en kode som angir hvilken behandling som er anvendt på treet samt logoen i samsvar med det som er angitt i vedlegg II i ISPM 15 endret i 2009 jf. vedlegg 12. Treemballasje som er produsert før 1. januar 2014 kan være behandlet og merket i henhold til tidligere versjoner av ISPM 15. Vedlegg 4A nr. 1.3 punktet Planter og andre smittebærende emner skal lyde: Tre av Coniferales (bartrær), medregnet tre som ikke har beholdt sin naturlige runde overflate (unntatt treemballasje i henhold til ISPM 15 som er i bruk eller har vært i bruk og flis og spon som helt eller delvis kommer fra bartrær) med opprinnelse i ikke-europeiske land unntatt Canada, Kina, Japan, Korea, Mexico, Taiwan og USA Vedlegg 4 A nr. 2 punktet Planter og andre smittebærende emner skal lyde: Tre av Castanea Mill. (ekte kastanje) og Quercus L. (eik), herunder tre som ikke har beholdt sin naturlige runde overflate, med opprinnelse i nordamerikanske land. Treemballasje i henhold til ISPM 15 som er i bruk eller har vært i bruk omfattes ikke Vedlegg 4 A nr. 3 punktet Planter og andre smittebærende emner skal lyde: Tre av Castanea Mill. (ekte kastanje), unntatt treemballasje i henhold til ISPM 15 som er i bruk eller har vært i bruk. Vedlegg 4 A nr. 4 punktet Planter og andre smittebærende emner skal lyde: Tre av Populus L. (poppel), med opprinnelse i land på det amerikanske kontinent. Treemballasje i henhold til ISPM 15 som er i bruk eller har vært i bruk omfattes ikke. Gjeldende vedlegg 10 oppheves. Nytt vedlegg 10A skal lyde: Vedlegg 10A. Merke som kan anvendes på trevirke og treemballasje som er varmebehandlet jf. 28a første ledd 1. Bruk av koder a) XX er ISO-koden for landet der virksomheten som merker emballasjen eller trevirket er godkjent. NO er isokode for Norge. b) Hvor angitt 000 skal virksomhetsnummeret fremgå. Virksomheter godkjent av Mattilsynet skal bruke et nisifret virksomhetsnummer. c) HT: Varmebehandling i henhold til kravene etter den internasjonale standarden for plantesanitære tiltak nr Grafisk utforming a) Kantlinjene kan være stiplet. b) Tall- og bokstavkoder kan legges på en linje. c) Logoen kan legges vannrett. d) Størrelsen på tall og bokstaver i høyre del av merket skal ikke være mindre enn 10 millimeter høye. e) Logoen, som utgjør venstre del av merket, skal minst være 60 millimeter høy og 18 millimeter bred.

116 7. feb. Nr Norsk Lovtidend Nytt vedlegg 10B skal lyde: Vedlegg 10B. Merke kan anvendes på treemballasje produsert av tre som er behandlet med metylbromid, jf. 28a andre ledd 1. Bruk av koder a) XX er ISO-koden for landet der virksomheten som merker emballasjen eller trevirket er godkjent. NO er isokode for Norge. b) Hvor angitt 000 skal virksomhetsnummeret fremgå. Virksomheter godkjent av Mattilsynet skal bruke et nisifret virksomhetsnummer. c) MB: Metylbromidgassing i henhold til kravene etter den internasjonale standarden for plantesanitære tiltak nr Vedlegg 10A nr. 2 gjelder tilsvarende. Nytt vedlegg 11A skal lyde: Vedlegg 11A. Mattilsynets KD 56/30-merke 1. Bruk av koder a) KD: Ovnstørking av tre til en 20 prosent gjennomsnittsfuktighet på fremstillingstidspunktet. b) 56 C/30 min: Varmebehandling i henhold til kravene etter den internasjonale standarden for plantesanitære tiltak nr. 15. c) Hvor angitt 000 skal virksomhetsnummer fremgå.

117 7. feb. Nr Norsk Lovtidend Nytt vedlegg 11B skal lyde: Vedlegg 11B. Det svenske KD 56/30-merke 1. Hvor angitt yy fremgår län og hvor angitt xxxx fremgår virksomhetsnummer. Nytt vedlegg 12 skal lyde: Vedlegg 12. Den internasjonale standarden for regulering av psytosanitære tiltak nr. 15 (ISPM 15). Regulering av treemballasje i internasjonal handel, vedlegg I og II ISPM 15. Annex 1 Approved treatments associated with wood packaging material Use of debarked wood Irrespective of the type of treatment applied, wood packaging material must be made of debarked wood. For this standard, any number of visually separate and clearly distinct small pieces of bark may remain if they are: less than 3 cm in width (regardless of the length) or greater than 3 cm in width, with the total surface area of an individual piece of bark less than 50 square cm. For methyl bromide treatment the removal of bark must be carried out before treatment because the presence of bark on the wood affects the efficacy of the methyl bromide treatment. For heat treatment, the removal of bark can be carried out before or after treatment. Heat treatment (treatment code for the mark: HT) Wood packaging material must be heated in accordance with a specific time-temperature schedule that achieves a minimum temperature of 56 C for a minimum duration of 30 continuous minutes throughout the entire profile of the wood (including at its core). Various energy sources or processes may be suitable to achieve these parameters. For example, kiln-drying, heat-enabled chemical pressure impregnation, microwave or other treatments may all be considered heat treatments provided that they meet the heat treatment parameters specified in this standard. Methyl bromide treatment (treatment code for the mark: MB) Use of methyl bromide should be undertaken taking into account the CPM Recommendation Replacement or reduction of the use of methyl bromide as a phytosanitary measure (2008). NPPOs are encouraged to promote the use of alternative treatments approved in this standard. 1 The wood packaging material must be fumigated with methyl bromide in accordance with a schedule that achieves the minimum concentration-time product 2 (CT) over 24 hours at the temperature and final residual concentration specified in Table 1. This CT must be achieved throughout the wood, including at its core, although the concentrations would be measured in the ambient atmosphere. The minimum temperature of the wood and its surrounding atmosphere must be not less than 10 C and the minimum exposure time must be not less than 24 hours. Monitoring of gas concentrations must be carried out at a minimum at 2, 4 and 24 hours (in the case of longer exposure times and weaker concentrations, additional measurement should be recorded at the end of fumigation). 1 In addition, contracting parties to the IPPC may also have obligations under the Montreal Protocol on Substances that deplete the Ozone Layer. 2 The CT product utilized for methyl bromide treatment in this standard is the sum of the product of the concentration (g/m3) and time (h) over the duration of the treatment.

118 7. feb. Nr Norsk Lovtidend Table 1: Minimum CT over 24 hours for wood packaging material fumigated with methyl bromide Temperature CT (g h/m 3 ) over 24 h Minimum final concentration (g/m 3 ) after 24 h 21 C or above C or above C or above Table 2: Example of a treatment schedule that achieves the minimum required CT for wood packaging material treated with methyl bromide (initial doses may need to be higher in conditions of high sorption or leakage) Temperature Dosage g/m 3 ) Minimum concentration (g/m 3 ) at: 2 h 4 h 24 h 21 C or above C or above C or above NPPOs shall ensure that the following factors are appropriately addressed by those involved in the application of methyl bromide treatment under this standard: 1. Fans are used as appropriate during the gas distribution phase of fumigation to ensure that equilibrium is reached and should be positioned to ensure that the fumigant is rapidly and effectively distributed throughout the fumigation enclosure (preferably within one hour of application). 2. Fumigation enclosures are not loaded beyond 80 % of their volume. 3. Fumigation enclosures are well sealed and as gas tight as possible. If fumigation is to be carried out under sheets, these must be made of gas-proof material and sealed appropriately at seams and at floor level. 4. The fumigation site floor is either impermeable to the fumigant or gas-proof sheets must be laid on the floor. 5. Methyl bromide is often applied through a vaporizer («hot gassing») in order to fully volatilize the fumigant prior to its entry into the fumigation enclosure. 6. Methyl bromide treatment is not carried out on wood packaging material exceeding 20 cm in cross section. Wood stacks need separators at least every 20 cm to ensure adequate methyl bromide circulation and penetration. 7. When calculating methyl bromide dosage, compensation is made for any gas mixtures (e.g. 2 % chloropicrin) to ensure that the total amount of methyl bromide applied meets required dosage rates. 8. Initial dose rates and post-treatment product handling procedures take account of likely methyl bromide sorption by the treated wood packaging material or associated product (e.g. polystyrene boxes). 9. The measured temperature of the product or the ambient air (whichever is the lower) is used to calculate the methyl bromide dose, and must be at least 10 C (including at the wood core) throughout the duration of the treatment. 10. Wood packaging material to be fumigated is not wrapped or coated in materials impervious to the fumigant. 11. Records of methyl bromide treatments are retained by treatment providers, for a period of length determined and as required by the NPPO, for auditing purposes. NPPOs should recommend that measures be taken to reduce or eliminate emissions of methyl bromide to the atmosphere where technically and economically feasible (as described in the CPM Recommendation on Replacement or reduction of the use of methyl bromide as a phytosanitary measure (2008)). Adoption of alternative treatments and revisions of approved treatment schedules As new technical information becomes available, existing treatments may be reviewed and modified, and alternative treatments and/or new treatment schedule(s) for wood packaging material may be adopted by the Commission on Phytosanitary Measures. If a new treatment or a revised treatment schedule is adopted for wood packaging material and incorporated into this ISPM, material treated under the previous treatment and/or schedule does not need to be re-treated or re-marked. ISPM 15. Annex 2 The mark and its application A mark indicating that wood packaging material has been subjected to approved phytosanitary treatment in accordance with this standard 1 comprises the following required components: the symbol a country code a producer/treatment provider code a treatment code using the appropriate abbreviation according to Annex 1 (HT or MB).

119 7. feb. Nr Norsk Lovtidend Symbol The design of the symbol (which may have been registered under national, regional or international procedures, as either a trademark or a certification/collective/guarantee mark) must resemble closely that shown in the examples illustrated below and must be presented to the left of the other components. Country code The country code must be the International Organization for Standards (ISO) two-letter country code (shown in the examples as «XX»). It must be separated by a hyphen from the producer/treatment provider code. 1 At import, countries should accept previously produced wood packaging material carrying a mark consistent with earlier versions of this standard Producer/treatment provider code The producer/treatment provider code is a unique code assigned by the NPPO to the producer of the wood packaging material or treatment provider who applies the marks or the entity otherwise responsible to the NPPO for ensuring that appropriately treated wood is used and properly marked (shown in the examples as «000»). The number and order of digits and/or letters are assigned by the NPPO. Treatmentcode The treatment code is an IPPC abbreviation as provided in Annex 1 for the approved measure used and shown in the examples as «YY». The treatment code must appear after the combined country and producer/treatment provider codes. It must appear on a separate line from the country code and producer/treatment provider code, or be separated by a hyphen if presented on the same line as the other codes. Treatmentcode HT MB Treatmenttype Heat treatment Methyl bromide Application of the mark The size, font types used, and position of the mark may vary, but its size must be sufficient to be both visible and legible to inspectors without the use of a visual aid. The mark must be rectangular or square in shape and contained within a border line with a vertical line separating the symbol from the code components. To facilitate the use of stencilling, small gaps in the border, the vertical line, and elsewhere among the components of the mark, may be present. No other information shall be contained within the border of the mark. If additional marks (e.g. trademarks of the producer, logo of the authorizing body) are considered useful to protect the use of the mark on a national level, such information may be provided adjacent to but outside of the border of the mark. The mark must be: legible durable and not transferable placed in a location that is visible when the wood packaging is in use, preferably on at least two opposite sides of the wood packaging unit. The mark must not be hand drawn. The use of red or orange should be avoided because these colours are used in the labelling of dangerous goods. Where various components are integrated into a unit of wood packaging material, the resultant composite unit should be considered as a single unit for marking purposes. On a composite unit of wood packaging material made of both treated wood and processed wood material (where the processed component does not require treatment), it may be appropriate for the mark to appear on the processed wood material components to ensure that the mark is in a visible location and is of a sufficient size. This approach to the application of the mark applies only to composite single units, not to temporary assemblies of wood packaging material. Special consideration of legible application of the mark to dunnage may be necessary because treated wood for use as dunnage may not be cut to final length until loading of a conveyance takes place. It is important that shippers ensure that all dunnage used to secure or support commodities is treated and displays the mark described in this annex, and that the marks are clear and legible. Small pieces of wood that do not include all the required elements of the mark should not be used for dunnage. Options for marking dunnage appropriately include: application of the mark to pieces of wood intended for use as dunnage along their entire length at very short intervals (NB: where very small pieces are subsequently cut for use as dunnage, the cuts should be made so that an entire mark is present on the dunnage used.). additional application of the mark to treated dunnage in a visible location after cutting, provided that the shipper is authorized in accordance with Section 4. The examples below illustrate some acceptable variants of the required components of the mark that is used to certify that the wood packaging material that bears such a mark has been subjected to an approved treatment. No

120 7. feb. Nr Norsk Lovtidend variations in the symbol should be accepted. Variations in the layout of the mark should be accepted provided that they meet the requirements set out in this annex. Example 1 Example 2 Example 3 (This represents a prospective example of a mark with the border with rounded corners.) Example 4 (This represents a prospective example of a mark applied by stencilling; small gaps may be present in the border, and the vertical line, and elsewhere among the components.)

121 7. feb. Nr Norsk Lovtidend Example 5 Example 6 Nytt vedlegg 13 skal lyde: Vedlegg 13. Definisjoner I denne forskrift menes med: Europeiske land: Frø: Omsetning: Opprinnelsesland: Planter og formeringsmateriale: Planter og plantedeler: Planter og andre smittebærende emner: Planteskoleplanter: Planting: Planteskadegjører: Produksjonssted Land tilhørende det geografiske Europa, inkludert Spitsbergen, Jan Mayen, Kanariøyene, Madeira, Azorene, Kypros, Malta, Russland vest for 60 grader øst, men ikke Tyrkia, Aserbajdsjan, Kazakstan og Georgia. Frø i botanisk forstand, unntatt frø som ikke er beregnet for såing. Besittelse med sikte på salg, utbud for salg, distribusjon, samt selve salget og enhver annen form for overdragelse med eller uten vederlag. Det land hvor plantene eller plantedelene er dyrket. a) Levende planter og levende plantedeler som er og skal forbli plantet eller skal omplantes. b) Levende planter og levende plantedeler som ennå ikke er plantet, men som skal plantes, inkludert bl.a. frø, podekvister, okulasjonsmateriale, vevskulturer, løk og knoller. Planter og formeringsmateriale, samt andre levende plantedeler. Levende plantedeler inkluderer bl.a.: frukt, i botanisk forstand (ikke dypfryst) grønnsaker (ikke dypfryst) rot- og stengelknoller, løk og jordstengler avskårne blomster greiner med bladverk felte trær med bladverk Planter og plantedeler, samt bl.a. tre, korn, sopp, dyrkingsmedia og andre gjenstander som kan føre med seg smitte av planteskadegjørere. a) Treaktige prydplanter for dyrking på friland. b) Flerårige urteaktige prydplanter for dyrking på friland (unntatt blomsterløk og knollvekster i hviletilstand). c) Planter til frukt- og bærproduksjon. Enhver anbringelse av planter for å sikre deres framtidige vekst og reproduksjon. Organisme (inkluderer bl.a. planter, bakterier, sopper og nærstående organismer, nematoder, insekter, midd og andre dyr) eller virus, viroid og annen patogen agens, som kan forårsake skade på planter og plantedeler eller deres vekstvilkår. Enhver lokalitet eller samling av jordarealer som drives som én produksjons- eller bruksenhet. Et produksjonssted kan omfatte flere