SKRIFTLIGE INNSPILL TIL FOLKEHELSEMELDINGEN

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKRIFTLIGE INNSPILL TIL FOLKEHELSEMELDINGEN"

Transkript

1 NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND Postboks 2603, St. Hanshaugen 0131 Oslo Besøksadresse: Akersveien 26 Tlf: (+47) Faks: (+47) Org nr: MVA Helse og omsorgsdepartementet Oslo, 10. desember 2012 Våre referanser: Fagsjef matallergi Helle Stordrange Grøttum: tlf.direkte / mobil / e-post Fagsjef inneklima/uteluft Britt Ann Kåstad Høiskar: tlf. direkte: / mobil: / e-post: Politisk rådgiver Ellen D. Bugge: e-post: SKRIFTLIGE INNSPILL TIL FOLKEHELSEMELDINGEN Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) takker for muligheten til å komme med skriftlige innspill til forarbeidet med folkehelsemeldingen. Vi vil i hovedsak besvare utvalgte problemstillinger som ble reist i forkant av Samrådsmøtet om Folkehelsa, ut fra våre kompetanseområder knyttet til astma, allergi og annen overfølsomhet. A: EN GOD START I LIVET Samarbeid for en god start Hvilke utfordringer er det i barne- og ungdomsbefolkningen som helhet? De siste tiårene har vi hatt en voldsom økning i antall barn som utvikler astma og allergiske sykdommer. Astma er nå den vanligste kroniske sykdom og hyppigste årsak til sykehusinnleggelser av barn i Norge, med en forekomst på mellom %. I følge WHO ser vi en tilsvarende økning i hele den vestlige verden. De personlige og samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til disse sykdommene er svært høye. I et folkehelseperspektiv er det derfor viktig å redusere antall personer som utvikler sykdommene, samt å redusere plagene til de som allerede er syke. Hvilke spesifikke utfordringer er det knyttet til risikoutsatte grupper? De største utfordringene for barn med astma, eksem og/eller allergisykdommer er knyttet til: 1. Diagnostisering og behandling 2. Inneklima i skoler/barnehager 3. Inneklima i hjemmet 4. Utendørs luftforurensning 1

2 1. Diagnostisering og behandling Barn med matallergi er særlig sårbare. Kunnskap om matallergi i primærhelsetjenesten kunne vært bedre. Det er krevende å stille diagnosen og mange går med symptomer i lang tid før de får hjelp. Mangelfull diagnostisering fører tidvis til at pasienter/foresatte søker seg til useriøse aktører innen alternativ medisin, som i verste fall kan føre til feil behandling, for eksempel feilernæring hos barn med matallergi i vekst og utvikling. Når barn grunnet allergi må utelate viktige matvarer fra kosten, eks melk og hvete, må næringsstoffene disse matvarene gir erstattes. I dag er det svært begrenset eller ingen ernæringskompetanse i kommunene. Både barn og voksne med allergi og overfølsomhet overfor mat trenger veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog for å få sikret et næringsriktig og trygt kosthold. Matserveringen i barnehage og skole må tilrettelegges. Dette krever overføring av kunnskap fra helsesektorene. I dag er det foreldrene selv som føler ansvar for dette og tilrettelegging i skolen/barnehagen er ikke en selvfølge, men noe foreldrene føler de må kjempe for å få på plass. 2. Inneklima i skoler og barnehager Godt inneklima er en viktig forutsetning for god helse, læring og trivsel i skolen og barnehagen. Dårlig inneklima bidrar i dag til unødvendig sykdom og helseplager hos mange elever (luftveisinfeksjoner, forverring av astma, hodepine, unormal tretthet, tørr hud, tørre og irriterte slimhinner i øyne nese og hals). Spesielt er elever med astma- og allergisykdommer sårbare. Dårlig inneklima gir høyere fravær på skolen for mange elever og det er også godt dokumentert at det har stor betydning for elevenes skoleprestasjoner. 3. Inneklima i hjemmet Mange barn bor i hus/leiligheter med dårlig inneklima. Spesielt vet vi at mange eksisterende boliger har fuktproblemer noe som kan gi beboere alvorlige helseplager. Spesielt vil vi peke på at svært mange studentboliger og kommunale boliger er i dårlig forfatning. 4. Utendørs luftforurensning Luftforurensning representerer et stort helseproblem i norske byer og tettsteder. Mange mennesker utsettes for luftforurensning som øker risikoen for å utvikle luftveissykdommer og hjerte-kar-sykdommer, samt at de som allerede har plagene får sin situasjon betydelig forverret på dager med dårlig luft. I alle de største byene overskrides i dag forurensningsnivåene satt i forurensningsforskriften. Dette er bekymringsfullt, når vi vet at helseeffekter forekommer på lavere nivåer. Vi ønsker at barna våre skal være ute i barnehagen, skoletiden og fritiden. Da må vi også kunne sikre dem en forsvarlig og helsefremmende uteluft. Hvilke råd har dere mht. samarbeid på tvers av tjenester og sektorer for en god start i livet? Det er viktig at alle sektorer foretar helsekonsekvensutredninger i all policyvirksomhet, som kan ha betydning for befolkningens helse. Dette neglisjeres i alt for mange viktige saker, stikk i strid med Utredningsinstruksen. 2

3 Det er stort behov for en tettere dialog og samhandling mellom de ulike sektorene innen flere områder, men nevner noen her som eksempler: 1. Bilavgifter: her vet vi fra erfaring de siste årene at det er nødvendig med en helhetsvurdering av både miljø- og helseeffekter ved omlegginger i avgiftssystemet. 2. Bygningspolitikk og folkehelse: Innen byggsektoren er det nå en massiv satsning på energibesparende tiltak i eksisterende bygningsmasse, samt at nye bygg skal tilfredsstille passivhusnivå innen kort tid. Her er det stort behov for å se på hvilke konsekvenser dette vil kunne få for inneklima og folkehelsen, og ikke minst fremskaffe god kunnskap om hvordan man sikrer både godt inneklima og lavt energibruk i byggene våre. 3. Inneklima i skoler/barnehager: For å løse de store utfordringene vi har i dag med hensyn til dårlig inneklima i skolen kreves en tett samhandling mellom utdanningssektoren, helsesektoren og byggsektoren. Er det tjenester eller ordninger hvor styrking er spesielt viktig? Pasientopplæring må bli en innarbeidet og selvsagt del av all behandling på alle nivåer i pasientforløpet. I dag er pasientopplæring bare en lovfestet oppgave i sykehusene, jfr. Spesialisthelsetjenesteloven 3-8. Men det er kun en begrenset andel av personer med astma, allergi, eksem og andre overfølsomhetssykdommer som får poliklinisk behandling. De aller fleste som får en diagnose fanges opp av fastlegen eller skolehelsetjenesten / helsestasjonen og blir ikke videresendt til spesialisthelsetjenesten. Det er derfor det er så viktig at pasientopplæring blir en prioritert del av behandlingen i primærhelsetjenesten gjennom hele pasientforløpet både ved fastlegekontorene, i skolehelsetjenesten, eldreomsorgen og mestrings- og læringssentre i kommunal regi. En studie gjennomført ved Vest-Agder sentralsykehus, viste i en 12 måneders oppfølgingsperiode at pasientopplæring av astmatikere gav ca. 70% reduksjon i primærlegekonsultasjoner og ca. 70 % reduksjon i sykmeldingsdager, samt en dobling av andelen som brukte forebyggende medisin som anbefalt, sett i forhold til dem som ikke fikk opplæring1. I tillegg bedret pasienter i opplæringsgruppen lungefunksjonen med ca. 6 %. Andelen som ble symptomfrie i intervensjonsgruppen var dobbelt så høy som i kontrollgruppen. En kost-nytte analyse viste dessuten at pasientopplæring førte til lavere pasientkostnader i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Forslag til tiltak Tilrettelegge for, utvikle og gjøre kjent bruken av kvalitetssikret verktøy for undervisning av barn, unge og voksne i astma, allergi og eksem (f.eks. Nasjonal Plan for Astma Skoler, NPAS) Gjøre tilgjengelig kostveiledning av klinisk ernæringsfysiologer til personer med matallergi på kommunalt nivå 1 Gallefoss og Bakke. Effekter av astmaopplæring i en randomisert, kontrollert undersøkelse. Tidsskrift for Den norske legeforeningen 2002; 122:

4 Spesialisthelsetjenesten må pålegges ansvar for faglig veiledning og opplæring overfor kommunehelsetjenesten, for å sørge for kvalitet i det lokale tjenestetilbudet Pasientopplæring på legekontorene, enten i regi av lege eller annet kvalifisert personell, må bli en del av takstsystemet. Kun da vil pasientopplæring få den prioritet og kvalitet som er nødvendig, for at den skal leveres effektivt. Arenaer og sosial ulikhet i helse Hvilke sentrale budskap eller problemstillinger bør strategien ta inn over seg? Godt inneklima i skole, barnehage og SFO er investering i god helse for alle barn, og gir sosial og helsemessig gevinst uavhengig av sosiale lag. I dag blir flere syke grunnet dårlig inneklima, og de som alt er syke blir sykere. I tillegg vet vi at dårlig inneklima reduserer konsentrasjon og læringsevne, noe som spesielt går utover elever som har læringsvansker. Hvordan kan vi som samfunn bidra til å utjevne ulikheter i barn og unges oppvekstsvilkår og helse? Vi må sikre godt inneklima for alle barn på den arenaen de tilbringer størsteparten av hverdagen sin, nemlig i barnehage/skole/sfo. Vi trenger tydelige kriterier for hva som er og regnes som «godt inneklima». Norske myndigheter må enes om basiskriterier (minstekrav) som gjelder for alle kommuner/skoler: - Kriteriene må være enkle å forstå for alle (rektor, elev, foreldre, beslutningstakere, vaktmester/driftsansvarlig osv.) - Hver enkelt skole må oppfylle disse kriteriene for å få godkjenning i henhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler - Det må stilles krav til uavhengig tilsyn og re-godkjenning av skoler/barnehager etter et visst antall år Det kan ikke være slik at inneklimaet i en skole/barnehage i en kommune kan være vesentlig dårligere enn i en annen kommune og likevel bli godkjent. Alle barn, uavhengig av kommuneøkonomi og lokal kunnskap, bør ha rett til det samme gode inneklimaet! Barn med matallergi skal ha et likeverdig tilbud om frukt eller skolemåltid som andre barn. Man ser til tider i debatter at helse- og utdanning settes opp mot hverandre når det gjelder prioriteringer for eksempel med hensyn til tid/ressurser til skolefag vs. fysisk aktivitet, spisetid/måltid. Hvordan kan vi overkomme et slikt skille og tydeliggjøre sammenheng helse utdanning og utdanning helse? Det er vesentlig at vi tenker helse i alt vi gjør. Etater/institusjoner bør derfor også måles i forhold til hvilken grad de har bidratt til synergieffekter på helseområdet. Vi opplever stadig vekk at utdanningssektoren nedprioriterer helseaspektene ved godt fysisk inneklima. Fokuset bør ikke utelukkende være på innhold og resultat av undervisningen, selv om dette selvsagt er svært viktig. Det bør være plass til begge deler både helse og 4

5 utdanning, særlig når vi i dag vet at det er en klar sammenheng mellom det fysisk inneklimaet i skolen og barns skoleprestasjoner. Kontrollerte studier fra Danmark har vist at dårlig luftkvalitet i klasserommet, som manglende ventilasjon og dermed høye konsentrasjoner av CO 2, bidro til hele prosent dårligere prestasjoner på skolearbeidet 2. Med høyst sannsynlighet er det de svakeste barna som rammes mest. Hvilken rolle kan frivilligheten spille i de ovennevnte problemstillingene? NAAF innehar betydelig fagkompetanse innen relevante områder som astma, allergi, matallergi, inneklima, utendørs luftforurensning mm. Våre fagpersoner betjener NAAFs rådgivningstelefon 4 dager i uken og svarer på ca 20 henvendelser hver dag fra enkeltpersoner, helsepersonell, verneombud, tillitsvalgte etc. I tillegg er vi rådgivere for privat næringsliv og er involvert i forskningsprosjekter. Skal allmennheten fortsette å dra nytte av et slikt gratis lavterskel tilbudet, må Rådgivningstjenesten helfinansieres av staten. NAAF kan i stor grad: Bidra med å synliggjøre problemstillinger som ikke får tilstrekkelig fokus i dag Brukes til faglig råd og veiledning Være en samarbeidspartner for offentlige etater, kommuner, privat næringsliv etc. B: ARBEIDSLIV OG LEVEKÅR Utviklingsområde: universelle velferdsordninger Hvilke velferdsområder mener din organisasjon må styrkes for å sikre gode levekår for alle? De fysiske boforhold i sosialboliger / kommunale boliger må bedres. Alt for mange boliger sliter med fukt og muggsopp problematikk. Fukt er trolig den enkeltfaktoren som bidrar mest til dårlig inneklima utenom røyking. Mennesker som oppholder seg i bygninger med fuktskader har økt risiko for alvorlige helseplager, som flere og verre luftveisinfeksjoner, astma, allergiske luftveislidelser og andre luftveisplager. I tillegg kan eksponering for fuktskader medføre generelle plager som unormal tretthet, hodepine og konsentrasjonsproblemer. En metaanalyse viste at fukt og muggsopp i bygg er assosiert med en prosent økning i luftveis og astmarelaterte problemer 3. I tillegg øker risikoen for å utvikle ny astma 4. På rådgivningstelefonen får vi mange henvendelser fra personer som bor kommunale boliger med særdeles dårlig inneklima (samt studenter som bor i utleieleiligheter). Ofte 2 David P. Wyon, Pawel A. Wargocki, Jørn Toftum og Geo Clausen. Classroom ventilation must be improved for better health and learning. The REHVA European HVAC Journal (ISSN: ) (DOI: ), vol: 47, issue: 4, pages: 35-39, Meta-analyses of the associations of respiratory health effects with dampness and mold in homes. W.J. Fisk, Q. Lei- Gomez, M. J. Mendell.Indoor Air, Vol. 17, Issue 4, pages , August Mendell MJ, Mirer AG, Cheung K, Tong M, Douwes J. Respiratory and allergic health effects of dampness, mold, and dampness-related agents: a review of the epidemiologic evidence. Environ Health Perspect Jun;119(6):

6 dreier det seg om ressurssvake mennesker som ikke har mulighet for å flytte til annen bolig, men som møter liten forståelse når de henvender seg til kommunen de bor i. Utviklingsområde: helsefremmende arbeidsmiljø Dårlig inneklima på arbeidsplassene bidrar til lavere produktivitet og høyere sykefravær. Spesielt utsatte er arbeidstakere med astma- og allergisykdommer. Hvilke faktorer mener din organisasjon er viktige for å sikre trygge og inkluderende arbeidsmiljøer? Økt fokus må settes på inneklimaets betydning for helse og deltakelse i arbeidslivet. Spesielt er dette viktig i syke- og pleiesektoren (særlig i helseforetakene), undervisningssektoren og renholdsbransjen. Tall fra SSB viser at det er arbeidstakere innen helsesektoren og utdanningssektoren som er mest plaget av dårlig inneklima. Disse bransjene har også høye forekomster av yrkesrelatert astma, og faktorer ved inneklima er de vanligste årsakene til dette, som f.eks. fukt- og muggsopp-problematikk, høye temperaturer, dårlig ventilasjon, bruk av kjemikalier m.m. I lang tid har yrkesrelatert astma vært mest dominerende i norsk industri. Nå får flest yrkesrelatert astma i ikke-industrielt arbeidsmiljø. Kvinner er i sterkt flertall blant de som får astma med forverring i syke-, pleie- og skolesektoren 5. I en undersøkelse blant arbeidstakere som hadde vært sykemeldt i mer enn 16 dager, oppgav over 70 prosent at det skyldtes arbeidsrelatert astma. Dårlig inneklima var den vanligste oppgitte årsaken til sykefraværet. Når arbeidsmiljøet ble forbedret, ble også de ansattes plager redusert 5. En målrettet satsning på å bedre forholdene for disse gruppene vil være viktig i et folkehelseperspektiv. Hvordan kan arbeidsplassen bidra til god helse og forebygge sykdom og utstøting fra arbeidslivet? Godt inneklima er i stor grad et spørsmål om godt praktisk HMS-arbeid. Ledere må etablere god samhandling og kommunikasjon og tilstrekkelige møtearenaer mellom alle relevante aktører slik som ansatte, ledere, verneombud, driftspersonell, renholdstjenesten og bedriftshelsetjenesten. Det er viktig at arbeidsgivere og ansatte har god forståelse for hvilke betydning inneklima har for de ansattes helse, og hvilke faktorer som er viktige å fokusere på (fukt, renhold, ventilasjon, temperatur, lyd, lys, etc). På mange arbeidsplasser er det ikke omlegginger og endringer av voldsom økonomisk omfang som skal til, men partene må ha kjennskap til hva som bidrar til godt inneklima og gjøre de riktige tingene. Et godt inneklima på arbeidsplassen er helt nødvendig for noen, men godt for alle. 5 Leira et al. Tidsskrift Norsk Legeforening 2006; 126:

7 C: ET TRYGT OG HELSEFREMMENDE MILJØ Samarbeid for et trygt og helsefremmende nærmiljø Vi viser til SINTEFs innspill til Folkehelsemeldingen om viktigheten av at det bygges helsefremmende boliger og bygg i årene som kommer, og håper den nye Folkehelsemeldingen også kommer til å diskutere bygningsrelaterte forhold for å fremme folkehelsa. Tilrettelegging for gåing, sykling og kollektivtrafikk Kartlegginger viser at bedre tilrettelegging for gåing, sykling og kollektivtrafikk bidrar til økt gåing, sykling og kollektivtrafikk, i tråd med helse- og miljøpolitiske mål. Hva er de viktigste langsiktige grepene for å få folk til å gå mer, sykle mer og reise mer kollektivt? Lavere priser på kollektivtilbud, bedre parkeringsmuligheter nær knutepunkt for kollektivtrafikk inn til byene, flere sykkelveier, parkeringsrestriksjoner i byene, «sykle til jobben kampanjer», «gå til jobben kampanjer»??? Hvilke grep kan gjennomføres på kort sikt? Redusere prisene på kollektivtilbudet, innføre parkeringsrestriksjoner, kampanjer Grøntareal og friluftsområder Ved planlegging av grøntareal, boligareal og friluftsområder er det viktig å ta hensyn til personer med astma og allergiske sykdommer. Det betyr at kommunal og statlig sektor må vurdere plantevalg ut fra hvor store mengder pollen de produsere, om pollen spres med vind eller insekter, i hvilken grad de dufter osv. Lokal luftkvalitet og støy Hvordan kan staten bidra i arbeidet for bedre luftkvalitet? Hva mener dere vil være de viktigste tiltakene på kort og lang sikt? I dag har vi ulovlige høye nivåer av helseskadelige luftforurensningskomponenter i flere byer. Regjeringen må fortsette å fremme avgifts relaterte tiltak for å få en fremtidig bilpark som er forenlig med eksisterende og forventede helse- og miljøkrav. Regjeringen Stoltenbergs forslag til neste års statsbudsjett om at NOx komponenten i engangsavgiften skal økes fra 22 til 35 kroner, er et positivt tiltak, men vil ikke være tilstrekkelig for å nå nasjonale mål. Andre viktige tiltak vil være: 1. Kombinasjonseffekt i engangsavgiften: Ekstra bonus for personbiler med både lavt CO 2 og NO x - utslipp 2. Høyere drivstoffavgift på diesel (må bli minst like dyr som bensin) 7

8 3. Høyere årsavgift for dieselbiler, eller bedre; lav årsavgift for biler med lite CO 2 og NO x I tillegg til de statlige avgiftsrelaterte tiltakene, er det helt nødvendig at Norge får på plass gode lokale tiltak for å redusere NO₂ utslippene. Det er først og fremst de mer permanente tiltakene det er behov for, og som kommunene må gis hjemmel for å benytte slik som lavutslippssoner. Det er permanente tiltak som har størst virkning for å unngå akutte forurensningsproblemer, og som kan bidra til en langsiktig forbedring av luftkvaliteten og effekten på folks helse. NAAF bidrar gjerne med utdyping av punktene ovenfor. Vennlig hilsen for Astma- og Allergiforbundet Helle S. Grøttum /s/ Fagsjef matallergi Britt Ann Høiskar Fagsjef inne- og uteluft 8

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,

Detaljer

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Narvik 25. september 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima

Detaljer

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

Kommunenes syn på godkjenning av inneklima i skoler og barnehager

Kommunenes syn på godkjenning av inneklima i skoler og barnehager Kommunenes syn på godkjenning av inneklima i skoler og barnehager en spørreundersøkelse rettet mot ordførere og rådmenn Utarbeidet av Astma og Allergiforbundet i samarbeid med Mycoteam AS Innholdsfortegnelse

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester

Detaljer

SLUTTRAPPORTERING. E-verktøy for inneklimakartlegging. Prosjektnummer 2009/1/0370. Søkerorganisasjon: Norges Astma- og Allergiforbund

SLUTTRAPPORTERING. E-verktøy for inneklimakartlegging. Prosjektnummer 2009/1/0370. Søkerorganisasjon: Norges Astma- og Allergiforbund SLUTTRAPPORTERING Prosjektnavn: E-verktøy for inneklimakartlegging Prosjektnummer 2009/1/0370 Område: Forebygging Søkerorganisasjon: Norges Astma- og Allergiforbund FORORD Prosjektet E-verktøy for inneklimakartlegging

Detaljer

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider

Detaljer

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012 19.03.2012 1 Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse 22. mars 2012 v/ Conny Tove Bruun, nasjonal prosjektleder for «Inneklima i offentlige bygg», 19.03.2012 2 Bakgrunn «Med skolen som arbeidsplass»

Detaljer

SPESIFIKKE BUDSJETTKRAV FRA FFO TIL STATSBUDSJETTET 2013 INNSPILL FRA NORGES ASTMA OG ALLERGIFORBUND

SPESIFIKKE BUDSJETTKRAV FRA FFO TIL STATSBUDSJETTET 2013 INNSPILL FRA NORGES ASTMA OG ALLERGIFORBUND NORGES ASTMA OG ALLERGIFORBUND Tlf: (+47) 23 35 35 35 naaf@naaf.no www.naaf.no Funksjonshemmedes Felles Organisasjon Mariboesgt 13 0183 Oslo Våre referanser: Politikk og næringslivssjef Anne Elisabeth

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima viktig?

Detaljer

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING.

VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. VI TAKKER FOR AT DERE VIL BIDRA MED RÅD I ARBEIDET MED NY FOLKEHELSEMELDING. PROGRAM FOR DAGEN ER: 09.00 Oppmøte for innregistrering - frukt og kaffe. Det kan ta litt tid å få innregistrert alle, slik

Detaljer

Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere. Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13.

Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere. Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13. Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13. oktober 2011 Innhold Kort om NAAF Astma og allergisykdommer hvor stort er problemet?

Detaljer

«Etter fire direktorats krafttak for bedre fysisk arbeidsmiljø i barnehager og skoler»

«Etter fire direktorats krafttak for bedre fysisk arbeidsmiljø i barnehager og skoler» «Etter fire direktorats krafttak for bedre fysisk arbeidsmiljø i barnehager og skoler» Jakob Linhave, avd. dir. Miljø og Helse, Helsedirektoratet NFBIBS jubileumskonferanse 2016 10.06.2016 1 10.06.2016

Detaljer

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen,

Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, Bidrag fra dieselbiler til økt lokal luftfourensning - forventet utvikling frem mot 2025 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Svenska Luftvårdsföreningen, 26. april 2012 Innhold Helsekonsekvenser Status i norske

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

Har skolen vår et godt inneklima?

Har skolen vår et godt inneklima? Sluttrapport Har skolen vår et godt inneklima? Virksomhetsområde: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Prosjektleder: Søkerorganisasjon: Forebygging 2012/FBM9150 Har skolen vår et godt inneklima? Kai Gustavsen

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 04.12.2013 Tid: 13.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Saksnr.

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge

Lokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Lokal luftforurensning - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold Luftkvalitet og helse Grenseverdier og nasjonale mål

Detaljer

Et krafttak for astma- og allergisykdommer. Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013

Et krafttak for astma- og allergisykdommer. Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013 Et krafttak for astma- og allergisykdommer Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013 Bedre astma- og allergihelse hva må til? Våre prioriteringer 1. Nasjonalt astma- og allergiprogram 2. Forebygging

Detaljer

LHL Astma og Allergi. Hva kan vi som pasient og interesseorganisasjon tilby pasienter og pårørende. Helle S. Grøttum

LHL Astma og Allergi. Hva kan vi som pasient og interesseorganisasjon tilby pasienter og pårørende. Helle S. Grøttum LHL Astma og Allergi Hva kan vi som pasient og interesseorganisasjon tilby pasienter og pårørende Helle S. Grøttum 1 Landsforeningen for hjerte - og lungesyke, LHL Et bedre liv Foto:: Anders Bergersen

Detaljer

SLUTTRAPPORTERING. Brukerstyrt e-rådgivningstjeneste. Prosjektnummer 2009/3/0230. Søkerorganisasjon: Norges Astma- og Allergiforbund

SLUTTRAPPORTERING. Brukerstyrt e-rådgivningstjeneste. Prosjektnummer 2009/3/0230. Søkerorganisasjon: Norges Astma- og Allergiforbund SLUTTRAPPORTERING Prosjektnavn: Brukerstyrt e-rådgivningstjeneste Prosjektnummer 2009/3/0230 Område: Forebygging Søkerorganisasjon: Norges Astma- og Allergiforbund FORORD Prosjektet Brukerstyrt e-rådgivningstjeneste

Detaljer

Inneklima og helse en utfordring

Inneklima og helse en utfordring Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no 1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet

Detaljer

Arbeidstilsynet Inneklima i norske skoler

Arbeidstilsynet Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynet Inneklima i norske skoler Hovedfunn 2011-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim Inneklima i norske skoler Innhold Hvorfor satsing på

Detaljer

Forurensning av luften

Forurensning av luften REN LUFT FOR ALLE Ren luft for alle Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde seg og kan bevege

Detaljer

Astma, allergi og overfølsomhet En hurtig voksende helseutfordring. Konst. generalsekretær Anne Elisabeth Eriksrud, 6.

Astma, allergi og overfølsomhet En hurtig voksende helseutfordring. Konst. generalsekretær Anne Elisabeth Eriksrud, 6. Astma, allergi og overfølsomhet En hurtig voksende helseutfordring Konst. generalsekretær Anne Elisabeth Eriksrud, 6. november 2014 Astma, allergi og overfølsomhet TUSEN TAKK - Pollenvarslingstjenesten

Detaljer

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus

Geilomo. en god start på resten av livet. Geilomo barnesykehus Geilomo en god start på resten av livet Geilomo barnesykehus Geilomo er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi og medfødt

Detaljer

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå Bakgrunn: Ny lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven), som trådde i kraft 1.1.2012, gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelsen.

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Krafttak for inneklima - På tide å våkne

Krafttak for inneklima - På tide å våkne Krafttak for inneklima - På tide å våkne NHO Service, 8. desember 2008 Geir Endregard Generalsekretær, NAAF Norges Astma- og Allergiforbund Er en ledende nasjonal pasient- og interesseorganisasjon Hovedkontor

Detaljer

Opplæringslovens krav til et godt skolemiljø. Innlegg på konferanse om utforming av skoleanlegg Fra til praksis Bergen 28.

Opplæringslovens krav til et godt skolemiljø. Innlegg på konferanse om utforming av skoleanlegg Fra til praksis Bergen 28. Opplæringslovens krav til et godt skolemiljø Innlegg på konferanse om utforming av skoleanlegg Fra til praksis Bergen 28. september 2006 Hva er NFBIB Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Nasjonalt

Detaljer

Geilomo. en god start på livet

Geilomo. en god start på livet Geilomo en god start på livet Geilomo barnesykehus er landets eneste spesialsykehus for habilitering av barn og ungdom med astma og andre kroniske lungesykdommer, eksem, allergi, samt hjertefeil. EFFEKTIV

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Inneklima Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har

Detaljer

Generelt. Forslag til ny folkehelselov Høringssvar fra Astma- og Allergiforbundet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo

Generelt. Forslag til ny folkehelselov Høringssvar fra Astma- og Allergiforbundet. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND Postboks 2603, St. Hanshaugen 0131 Oslo Besøksadresse: Akersveien 26 Tlf: (+47) 23 35 35 35 Faks: (+47) 23 35

Detaljer

Undersøkelsen ble gjennomført: 1. des. 2011-5. des. 2011

Undersøkelsen ble gjennomført: 1. des. 2011-5. des. 2011 Mitt inneklima - en kartlegging av elevenes opplevelse av inneklima ved NAAF skolen Antall skolebygg: 1 Antall elever som ble invitert til å delta: 200 Svarprosent: 80 Skolens kontaktperson: Ola Normann

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Nord - og Sør-Trøndelag 14. og 15. mai 2014

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Nord - og Sør-Trøndelag 14. og 15. mai 2014 FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Nord - og Sør-Trøndelag 14. og 15. mai 2014 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder HVOR STÅR VI I DAG?

Detaljer

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Til Helse og- omsorgsdepartementet Teatergata 9 0030 Oslo Dato: 2013-01-14 Arkiv: 21 Journal: 07/13 Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene)

Detaljer

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? -viktig for jobb og bolig

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? -viktig for jobb og bolig Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? -viktig for jobb og bolig Inneklimafagdag i Flekkefjord 20.05.2014 Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima, HMS og miljørettet helsevern Forekomsttallene øker

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det?

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Sverre Holøs 1 Svaret er muligens nei! KS (2008): 148 milliarder i vedlikeholdsetterslep. Ca halvparten i skolebygg Arbeidstilsynet (2010): Tilsyn

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Telemark 25. og 26. November 2014 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder INNHOLD I - MOMENTLISTA Bakgrunn

Detaljer

SLUTTRAPPORTERING. Prosjektnummer 2009/1/0369. Søkerorganisasjon: Norges Astma- og Allergiforbund

SLUTTRAPPORTERING. Prosjektnummer 2009/1/0369. Søkerorganisasjon: Norges Astma- og Allergiforbund SLUTTRAPPORTERING Prosjektnavn: Inneklimaakademiet Prosjektnummer 2009/1/0369 Område: Forebygging Søkerorganisasjon: Norges Astma- og Allergiforbund FORORD Prosjektet Inneklimaakademiet er et forebyggingsprosjekt

Detaljer

Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt

Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt Side 1 av 6 Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt - FHI ARTIKKEL Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt Maten vi spiser, lufta vi puster inn, utformingen av boligområder og andre

Detaljer

HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1

HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1 HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor 23.10.2015 1 Helse, miljø og sikkerhet på legekontoret Elin Skancke Seniorinspektør ved Midt-Norge 19.10.2015 HMS-arbeid - Erfaringer fra tilsyn ved legekontor

Detaljer

Forslag til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester Høringssvar fra Astma og Allergiforbundet

Forslag til ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester Høringssvar fra Astma og Allergiforbundet NORGES ASTMA OG ALLERGIFORBUND Postboks 2603, St. Hanshaugen 0131 Oslo Besøksadresse: Akersveien 26 Tlf: (+47) 23 35 35 35 Faks: (+47) 23 35 35 30 Org nr: 939 634 754 MVA naaf@naaf.no www.naaf.no Helse

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

For dårlig inneklima i norske skoler

For dårlig inneklima i norske skoler For dårlig inneklima i norske skoler sammendrag Arbeidstilsynet er inne i sitt fjerde år med tilsyn rettet mot inneklima i norske skoler. I 2011 var vi på tilsyn i 132 skoler i 53 kommuner. Nesten ni av

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Webrapport etter inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2013

Webrapport etter inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2013 Webrapport etter inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2013 Mandag 13. mai 2013 arrangerte Astma- og Allergiforbundet, Arbeidstilsynet og KLP-Skadeforsikring en Inneklimafagdag i Tromsø. Foredrag, resultater

Detaljer

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING -TO SIDER AV SAMME SAK- 9.juni 2010 Irene B. Dahle, Petroleumstilsynet Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland Alt jeg spurte etter var to hjelpsomme hender, men jeg

Detaljer

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger:

bestemte grupper av kjøretøy, slik Helse- og omsorgsdepartementet gjorde for Bergen kommune i 2010. Vegtrafikklovens første ledd lyder nå som følger: Nærmere avklaring av muligheten til å iverksette midlertidige trafikkbegrensede tiltak i perioder med lokal luftkvalitet som overstiger grensene i forurensningsforskriften kapittel 7 God luftkvalitet forutsetter

Detaljer

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal strategi mot sosial ulikhet i helse: Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet Hva mener vi med sosial ulikhet i helse?

Detaljer

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 04.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bernt Kristian Øye tlf 959 63 941 SØNDRE LAND KOMMUNE Hovsbakken 1 2860 HOV Att: Rådmannen TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS

Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS Hvem er vi? Roy W. Norborg Master i helsefremmende arbeid, Høyskolen i Vestfold (2009) Natur og miljøvernfag, Høyskolen

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? NASJONALE FØRINGER OG KUNNSKAP OM NESBUEN Unni-Berit Schjervheim 9.3 2017 Visjon: Nes kommune «Det gode liv der elevene møtes» Verdier: Nærhet Engasjement Synlighet 3 satsningsområder:

Detaljer

Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse

Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF Kunnskap for ledelse Bruker vi for mye på helse? Utredningen viser at Bevilgningene har ikke vært spesielt høye Investeringer i helsesektoren

Detaljer

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 24.2 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende:

Beskrivelse av tilsynstema og tilsynsprosessen I brev av 24.2 etterspurte Arbeidstilsynet skriftlig dokumentasjon i forhold til følgende: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.5.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Bernt Kristian Øye tlf 959 63 941 Østre Toten kommune PB 24 2851 Lena TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG Vi viser til innhenting

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 04.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Wenche Vik tlf 911 09 533 Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal SKOLEPROSJEKTET MED SKOLEN SOM ARBEIDSPLASS

Detaljer

Undersøkelsen ble gjennomført: 29. jan. 2013 8. feb. 2013

Undersøkelsen ble gjennomført: 29. jan. 2013 8. feb. 2013 Mitt inneklima - en kartlegging av elevenes opplevelse av inneklima ved Horten videregående skole Antall skolebygg: 2 Antall elever som ble invitert til å delta: 997 Svarprosent: 83 Skolens kontaktperson:

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Svinndal skole i Våler kommune den 03.06.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Svinndal skole i Våler kommune den 03.06. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Våler Kommune v/rådmann Herredshuset 1592 VÅLER I ØSTFOLD TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG VEDRØRENDE SIKRING AV VEDLIKEHOLD OG ET TILFREDSTILLENDE INNEKLIMA I AUDNEDAL KOMMUNE SINE SKOLEBYGG VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 13.10.2010 2010/13981 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Conny Bruun tlf 938 95 566 Audnedal Kommune v/ Rådmannen Postboks 68 4525 KONSMO TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL ENDRINGER I TOBAKKSSKADELOVEN HØRINGSSVAR FRA NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND

HØRING AV FORSLAG TIL ENDRINGER I TOBAKKSSKADELOVEN HØRINGSSVAR FRA NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND Tlf: (+47) 23 35 35 35 naaf@naaf.no www.naaf.no Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Oslo, 17. april 2012 Deres referanse: 201102411 Våre referanser: Seksjonsleder

Detaljer

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG ELLINGSRUDÅSEN SKOLE. Vi viser til tilsyn ved Ellingsrudåsen skole den hvor følgende deltok:

TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG ELLINGSRUDÅSEN SKOLE. Vi viser til tilsyn ved Ellingsrudåsen skole den hvor følgende deltok: VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 09.09.2011 2011/16459 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Marianne Rustad Siljeholm tlf 938 21 781 Ellingsrudåsen skole P.B. 23 Ellingsrudåsen 1064 OSLO TILSYNSRAPPORT

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

GJØR DET LETTERE Å TA SUNNE VALG

GJØR DET LETTERE Å TA SUNNE VALG s. 01/05 01 GJØR DET LETTERE Å TA SUNNE VALG Vi heier på politikere som vil gjøre det lettere å ta sunne valg, som vil fjerne hindringer for fysisk aktivitet og legge til rette for at vi kan bevege oss

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 302 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet

Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker

Detaljer

Inneklima og helse, orientering til kommunestyret 25 mars 2010. Max Jenssen personalsjef

Inneklima og helse, orientering til kommunestyret 25 mars 2010. Max Jenssen personalsjef Inneklima og helse, orientering til kommunestyret 25 mars 2010 Max Jenssen personalsjef Bakgrunn Deltakere 11 mars 2010 Arbeids- og miljømed.avd UNN (AMA) Fra Harstad kommune: Jan Vilis Haanes, avd.leder/avd.overlege

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 303 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Lisbeth Sandvik Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Landsmøte 2010. Sak 6 Handlingsplan og strategi

Landsmøte 2010. Sak 6 Handlingsplan og strategi Landsmøte 2010 Sak 6 Handlingsplan og strategi Landsmøtet 2010 Dokumenter vedlagt: 1. Forbundsstyrets forslag til NAAF strategi 2010-2019 2. Forbundsstyrets forslag til NAAF handlingsplan 2010-2013 3.

Detaljer

FRA NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND

FRA NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 6. juli 2006 NASJONAL HELSEPLAN (2007-2010) HØRINGSSVAR FRA NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND Deres ref.:

Detaljer

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Samhandlingsreformen skal: Fremme helse og forebygge sykdom Gi helhetlige og sammenhengende tjenester Nær der folk bor - i kommunene 2 Tiltak

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan Handlingsplan 2017-2019 NAAF har en aktiv strategi for hvordan organisasjonen skal arbeide overordnet i perioden 2010-2019. Denne handlingsplanen konkretiserer arbeidet for landsmøteperioden 2017-2019.

Detaljer

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix Ta vare på velgerne dine Alle bilder: Scanpix Folkehelseloven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte folkehelseutfordringer. Dette kan omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold

Detaljer

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynets satsing 2011-2012

Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynets satsing 2011-2012 Inneklima i norske skoler s satsing 2011-2012 Conny Bruun Prosjekteder Frisk inn frisk ut Alle arbeidstakere har krav på et godt og trygt arbeidsmiljø og de skal være like friske når de drar fra jobb som

Detaljer

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer.

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Ski kommune Postboks 3010 1400 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009,

Detaljer