Innledning... 3 Visjon og Verdigrunnlag... 3 Visjon Verdigrunnlag... 3

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innledning... 3 Visjon og Verdigrunnlag... 3 Visjon... 3. Verdigrunnlag... 3"

Transkript

1 Årsrapport

2 Årsrapport Innhold Innledning... 3 Visjon og Verdigrunnlag... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Sikkerhet... 4 Tilgjengelighet... 4 Målsetting... 4 Faglige aktiviteter og prosjekter... 5 Medisinsk teknisk virksomhet... 7 Oppdragsstatistikk... 7 Pasientene... 9 Kjønns- og aldersfordeling... 9 Diagnoser (primærdiagnose) Ambulanseflytjenesten Timeforbruk ambulansefly Ekstraordinært innleie av ambulansefly Flykoordineringssentralen Ambulansehelikoptertjenesten Timeforbruk ambulansehelikopter Redningshelikopter Legebil Sysselmannens helikopter på Svalbard Redningsteknisk Styrets årsberetning Balanse pr Noter... 45

3 Årsrapport Innledning Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten ANS) ble etablert med virkning fra januar 2004 og er eid av de fire regionale helseforetakene med 20 % hver til Helse Nord, Helse Midt Norge og Helse Vest, mens Helse Sør Øst har en 40 % eierandel. Visjon Luftambulansetjenesten skal bidra til høy beredskap og rask og effektiv hjelp ved alvorlig og akutt helsesvikt. Verdigrunnlag Luftambulansetjenestens kjerneverdier er sikkerhet, kvalitet og tilgjengelighet. Visjon og verdigrunnlag Luftambulansetjenesten ANS har definert følgende visjon og kjerneverdier:

4 Årsrapport Sikkerhet Ambulanseflyging skjer til alle døgnets tider og tidvis under krevende værforhold, ofte kombinert med operative og medisinske utfordringer. Dette gjør tjenesten risikoutsatt. Det medfører at et kontinuerlig arbeid med å bedre sikkerheten i luftambulansetjenesten. På noen felt har selskapet definert egne høyere standarder for å bedre sikkerheten i forhold til myndighetskravene til denne type flygning. Det er et sterkt fokus på sikkerhet både innen flyoperasjoner og for pasienten. Dette er et kjennetegn på tjenesten. Kvalitet Vi arbeider for bedre kvalitet i luftambulansetjenesten. Dette gjør vi gjennom kontinuerlig forbedring av eget styringssystem, vektlegging av kvalitet i anskaffelser og oppfølging av leverandører. Vi benytter systemer for risikostyring for å forebygge, forhindre og avdekke avvik. Gjennomførte tiltak i 2012 er nærmere beskrevet i styrets årsberetning. Tilgjengelighet En effekt av luftambulansetjenestens innsats er tidsgevinster. Dette består både av å yte rask assistanse til pasienter utenfor sykehus, og å bidra til rask transport til sykehus og mellom sykehus med adekvat behandlingstilbud. Det er viktig med god tilgjengelighet på tjenesten for pasienter/brukere over hele landet. For å skape likhet i tilgjengelighet er det nødvendig med en koordinert utvikling av tjenesten. Et likeverdig tjenestetilbud er et av de overordnede målene innenfor norsk helsepolitikk. Dette omfatter også nødvendig likhet i tilgjengelighet til akuttmedisinske tjenester og til spesialiserte behandlingstilbud uavhengig av bosted. En velfungerende, tilgjengelig luftambulansetjeneste vil være et viktig bidrag til måloppnåelse på dette feltet. Tilgjengelighet i 2012 er nærmere beskrevet i styrets årsberetning. Målsetting Med bakgrunn i overordnede føringer har selskapet følgende mål: Å bidra til å realisere helsetjenestens samlede målsettinger, herunder sørge for ansvaret. Dens primære og prioriterte oppgave er å tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet. Å drive den flyoperative ambulansetjenesten. Å bidra til nasjonalt samarbeid i spørsmål knyttet til luftambulansetjenesten med vekt på nettverksbygging mellom helseforetakene. På utvalgte områder være et faglig kompetansesenter for alle helseforetakene i Norge. Å bidra til fokusering på sikkerheten i tjenesten, stimulere risikoreduserende tiltak og arbeid for bedre kvalitet, koordinering, økt sikkerhet samt kostnadseffektivisering av tjenesten.

5 Årsrapport Faglige aktiviteter og prosjekter Luftambulansetjenesten ANS arrangerer eller er medarrangør på flere faglige arrangementer. I 2012 ble følgende gjennomført; Fagdager for luftambulansepersonell, Trondheim Operativt forum for fly- og helikopteroperatørene i luftambulanse- og redningstjenesten Medisinsk nettverk for medisinske ledere ved luftambulanse- og redningshelikopterbasene, samt Sysselmannens helikoptertjeneste på Svalbard. Redningsteknisk forum for redningsmenn nasjonalt Nasjonal redningsmannssamling på Gardermoen Luftambulansetjenesten ANS ved medisinsk tekniske rådgivere deltar på internasjonalt nivå i arbeidet med følgende standarder: EN : Ambulanser og ambulanseutstyr - Luftambulanser - Del 1: Krav til medisinsk utstyr i luftambulanser. EN : Ambulanser og ambulanseutstyr - Luftambulanser - Del 2: Operasjonelle og tekniske krav til luftambulanser. IEC/ISO : Medical Electrical Equipment -- Part 1-12: General requirements for basic safety and essential performance - Collateral Standard: Requirements for medical electrical equipment and medical electrical systems used in the emergency medical services environment. Likeså er Luftambulansetjenesten ANS deltaker i flere prosjekt, det være seg prosjekt knyttet til utvikling av tjenesten eller prosjekt knyttet til anskaffelser. Nødnett Når det gjelder bruk av Nødnett i Luftambulansetjenesten var det i 2012 et helikopter på Lørenskog som har installert radioutstyr for Nødnett. Basen for øvrig er oppsatt med håndportable enheter for Nødnett. Foreløpig er ikke hele operasjonsområdet utbygd for Nødnett. Det gjør at crewet må bruke både analogt helseradionett og Nødnett. For resten av basene fungerer dagens helseradionett/luftambulansenett som før med de begrensninger disse systemene har. Alle helikoptre har installert Transmobile PC for både overføring av oppdragsinformasjon og posisjonsoverføring til/fra AMK sentraler. Det har vært en del dekningsutfordringer med dette systemet som bruker GSM nettet (GPRS). Ambulansehelikopter mellom Bodø og Tromsø Helse Nord RHF gjennomførte i 2012 et prosjekt som resulterte i rapporten «Ambulansehelikopter mellom Bodø og Tromsø - Utredning av kapasitet og dekning». Luftambulansetjenesten ANS deltok i prosjektgruppen med to personer. Prosjektet konkluderte med at det er behov for et ambulansehelikopter i denne regionen (Midtre Hålogaland). Begrunnelsen var: Viktige pasientgrupper vil profitere på en styrket ambulansehelikoptertjeneste Befolkningen i regionen har et dårligere luftambulansetilbud enn det som er tilfellet andre steder i landet. Et ambulansehelikopter i dette området vil også redusere sårbarheten for det totale luftambulansetilbudet i Helse Nord.

6 Årsrapport Prosjektet anbefalte at basen blir lokalisert til Evenes (Harstad/Narvik lufthavn, Evenes). Helse Nord RHF vil behandle saken i NAWSARH (Norwegian All Weather Search and Rescue Helicopter) Luftambulansetjenesten ANS ved medisinsk rådgiver har siden høsten 2007 deltatt i Justis- og beredskapsdepartementets anskaffelsesprosjekt for nye redningshelikoptre. Oppdraget er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet, som også sitter i prosjektets styringsgruppe. Hensikten er å bidra til at helsetjenestens behov for luftambulansetransport, spesielt ved dårlig vær, blir ivaretatt og at redningshelikoptrene blir gode plattformer for pasientbehandling. Prosjektet har gjennomgått fullt kvalitetssikringsregime (KS 1 og KS 2), med blant annet utarbeidelse av behovsanalyse, overordnet strategi, alternativanalyse og overordnet kravspesifikasjon. I 2012 ble detaljert kravspesifikasjon og øvrige anskaffelsesdokumenter utarbeidet. Tilbudsdokumentene ble frigjort 12. juli 2012 med frist for levering av tilbud 18. desember. Ved fristens utløp var det mottatt tilbud fra Agusta Westland (AW 101), Eurocopter (EC 725), Sikorsky (S 92) og NHI (NH 90). Kontrakt planlegges signert innen utgangen av 2013, og dagens Sea King-flåte skal være fullt ut erstattet innen utgangen av Prosjektets hjemmeside: /dep/jd/agenda/nyeredningshelikoptre/nyeredningshelikoptre.html?id= Luftburen ambulanssjukvård et Interreg-prosjekt. En forstudie ble gjennomført i 2011 av Västra Götalandsregionen og Luftambulansetjenesten ANS. Studien viste at det er et potensiale for et nærmere og mer standardisert samarbeid mellom Norge og Sverige innen ambulansehelikoptervirksomheten. Flere regionale helseforetak har allerede inngått avtaler med sine respektive svenske landsting om ambulansesamarbeid, og det har i mange år vært en viss luftambulansevirksomhet over grensen. Denne virksomheten er imidlertid ikke godt beskrevet eller forberedt, og det foreligger en rekke uavklarte spørsmål knyttet til myndighetsbestemmelser, ansvarsforhold, operative rammebetingelser med mer. For å nyttiggjøre ambulansehelikoptre som allerede eksisterer på begge sider av grensen mellom Sverige og Norge kreves gjensidige avtaler, standarder, rutiner og en tydelig ansvarsfordeling. Deltagende parter i prosjektet er på norsk side Luftambulansetjenesten ANS og på svensk side Västra Götalandsregionen og landstingene i Jämtland, Värmland og Dalarna. Siden det er en intensjon om at prosjektets resultat skal virke langs hele den svensk-norske grensen, er også landstingene Västerbotten og Norrbotten assosiert. Prosjektet er satt opp med en styringsgruppe, referansegruppe, prosjektledelse og 3 delprosjekter: 1. Avtaler og økonomiske modeller 2. Medisinske ansvarsforhold 3. Operative forhold Prosjektet er delvis EU-finansiert under Interreg-programmet og avsluttes innen utgangen av 2013.

7 Årsrapport Prosjektets hjemmeside: riga-sidor/luftburenambulanssjukvard/luftburenambulanssjukvard/ Ved utgangen av 2012 gjenstår fortsatt innfasing av LTV 1200 respirator og nye sprøytepumper i 330-skvadronens redningshelikoptre. Dette venter på innredning i fartøyene. Medisinsk teknisk virksomhet Luftambulansetjenestens medisinsktekniske kontor i Trondheim, utfører drøyt to årsverk med støtte og vedlikehold av tjenestens medisinsktekniske utstyr. Alt planlagt forebyggende vedlikehold på utstyr i 2012 ble gjennomført. Dette utgjorde i overkant av 400 jobber. I tillegg ble det utført 214 reparasjoner av medisinskteknisk utstyr. Det ble i 2012 anskaffet brystkompresjonsmaskiner til hele tjenesten. Disse er satt i drift hos de baser som har meldt behov for denne typen utstyr. Dette omfatter alle helikopterbaser og noen ambulansefly baser. Foreløpige tilbakemeldinger fra basene er at utstyret utgjør en betydelig forbedring av enkelte pasientbehandlinger. Den medisinsktekniske virksomhetens kvalitetssystem er under betydelig omarbeidelse og forbedring med hensyn på revisjon mot ISO 9001 og EASA Part 145 (sertifisering av vedlikeholdsorganisasjoner innen luftfart). Arbeidet ble påbegynt i 2012 og blir ferdigstilt i Oppdragsstatistikk Virksomheten utføres etter krav i hovedsak fra Forskrift om bruk og vedlikehold av elektromedisinsk utstyr. Av aktiviteter i 2012 utover normal driftsvirksomhet kan det nevnes flere pågående utstyrsrelaterte prosjekter. Innfasing av nytt transportkuvøseoppsett i helikoptertjenesten har vist seg å være utfordrende av to årsaker. For det første har godkjenningsprosessen mot luftfartsmyndigheter vært krevende. Dessuten har innfasing av nye kuvøser tatt lengre tid og vært krevende. Feilhåndtering og støtte mot kuvøsedriften har vist seg mere ressurskrevende enn antatt. Innledning Medisinsk personell ved alle baser dokumenterer sin virksomhet på et felles Rapportskjema for luftambulansetjenesten. Skjemaet følger pasienten som pasientjournal, men en kopi arkiveres og benyttes som grunnlag for datamessig virksomhetsregistrering. Det ble i 2012 dokumentert aktivitet ved totalt 43 enheter inkludert 16 legebiler. Basene i Helse Vest benytter dataprogrammet AirDoc. Alle andre baser benytter programmet LABAS. Årsrapporten bygger på uttrekk fra hver enkelt bases database. Luftambulansetjenesten ANS tar derfor forbehold om at statistikken er fullt kvalitetssikret ved basen før uttrekket.

8 Årsrapport I tillegg har alle baser levert årsrapport for 2012 med utfyllende kommentarer etter en fastlagt mal gitt av Luftambulansetjenesten ANS. Av ulike årsaker var 2012-rapporten fra Stavanger-basen mangelfull. I tillegg omtales kort aktiviteten til Sysselmannens helikopter på Svalbard. Oppsummering Luftambulansetjenesten gjennomførte i oppdrag (mot i 2011). Oppdragene ble fordelt slik: 7525 (7098) med ambulansehelikopter, 9417 (9409) med ambulansefly og 1214 (1220) med redningshelikopter. I tillegg ble 1783 helikopteroppdrag iverksatt, men av ulike grunner avbrutt. Av de gjennomførte redningshelikopteroppdragene var 780 (719) ambulanseoppdrag og 429 (501) søk- og redningsoppdrag (SAR). Det gjøres oppmerksom på at disse tallene avviker fra skvadronens og hovedredningssentralenes statistikk, da disse benytter andre oppdragsdefinisjoner skvadronen opplyser at de utførte 810 ambulanseoppdrag og 591 søk- og redningsoppdrag i I tillegg ble det utført 1633 oppdrag med legebiler (mot 1685 i 2011). Totalt ble pasienter assistert/transportert (mot i 2011). Trender Antall gjennomførte oppdrag inkludert legebil steg 1,9 % fra Antall pasienter steg også 1,9 %. I 2011 var det imidlertid et fall i antall oppdrag og pasienter, så i 2012 var man omtrent tilbake på 2010-nivå. Se figur 1. (SAR-oppdrag for redningshelikopter er utelatt. Det vises til årsrapporter fra 330-skv) Amb.hkp Amb.fly Redn.hkp amb. Legebil Figur 1 Gjennomførte oppdrag

9 Årsrapport Pasientene Kjønns- og aldersfordeling Luftambulansetjenesten har alltid behandlet og transportert flere menn enn kvinner. Kjønn er ikke et utrykningskriterium, så forskjellen må ligge i at tjenestens utvalg av skade- og sykdomsgrupper ikke er kjønnsnøytrale. Eksempelvis er menn mer utsatt for traume. Forskjellen er minst uttalt i ambulanseflytjenesten, der det flys flest eldre pasienter med sykdomstilstander. Se figur 2. % av pasientene Kvinner Menn amb.hel amb.fly redn.hel legebil Figur 2 Kjønnsfordeling i % av pasientene. Ambulanseflytjenesten har en jevnt over eldre pasientgruppe. Denne fordelingen er ganske stabil over år. Legebilene har Se figur 3. prosentvis flest av de aller yngste og de aller eldste.

10 Årsrapport % Amb.hkp Redn.hkp Amb. Fly Legebil Figur 3 Aldersfordeling i % av pasientene. Diagnoser (primærdiagnose) Luftambulansepersonellet dokumenterer tentativ diagnose etter ICD-10- systemet. Diagnosen blir sjelden verifisert overfor luftambulansetjenesten i etterhånd, så statistikken er beheftet med usikkerhet. Diagnosene rapporteres i to grupper: Sykdom: kode A-R samt fødsler, og Skade: kode S-T. Forgiftninger er inkludert i skadegruppen. De fleste pasientene har diagnoser i sykdomsgruppen, noe som er særlig utpreget i ambulanseflygruppen. Ca. 12 % av personene som transporteres i redningshelikopter, har ikke registrert diagnose. Flertallet av disse er verken syk eller skadet, men får hjelp av tjenesten av annen grunn. I de andre gruppene er det en viss underrapportering av diagnose i databasen. Pasienter med ischemisk hjertesykdom er som tidligere den største pasientgruppen i luftambulansetjenesten og utgjorde i 2012 ca. 25 % av pasientene i ambulanseflyene og ca. 13 % i ambulansehelikoptergruppen. I de senere år er transport til PCI-behandling blitt en meget stor aktivitet. Ambulanseflyene tilbakefører i tillegg pasienter som er hjerteoperert. Dette skjer gjerne postoperative dag, mens pasientene ennå ikke kan benytte kollektive transportmidler. Ambulanseflyene i Nord-Norge transporterer hvert år mange pasienter med en psykiatrisk primærdiagnose. I 2012 var tallet 301, mot 269 pasienter i 2011 og 242 i I Helse Nord er det bare to psykiatriske sykehus, i Tromsø og Bodø, så mange øyeblikkelig hjelp-pasienter må innlegges med fly. Dette er krevende transporter, siden fartøysjefene vil ha politifølge av sikkerhetsgrunner. Det tar ofte lang tid å organisere slik ledsagertjeneste. En egen pool av helsepersonell, spesielt opplært for å ledsage stabile psykiatri-pasienter, ble satt i beredskap i Alta i 2011 og i Kirkenes i Denne ordningen rapporteres å fungere bra og har redusert behovet for politifølge under flytransport. Pasienter med primærdiagnose relatert til svangerskap eller fødsel utgjorde i ,4 % av diagnose-registrerte pasienter i ambulansehelikoptrene.

11 Årsrapport Tilsvarende andel for redningshelikopter og ambulansefly var henholdsvis 3,2 % og 3,3 %. Det er en klar overvekt i Nord-Norge. 291 pasienter ble transportert i kuvøse. Dette utgjorde 1,8 % av pasientene i ambulansehelikoptrene, 1,5 % i ambulanseflyene og 1 % i redningshelikoptrene. Det er bare noen få baser som har volum nok til å vinne god erfaring med disse, ofte krevende, transportene. I Tromsø, Bodø og Stavanger følger det rutinemessig med kuvøseteam fra sykehusene, og i Førde er det inngått avtale med sykehuset som innebærer at barnelege kan følge ved behov. Flere andre baser utreder en lignende ordning. (anestesileger, anestesi/intensivsykepleiere og helsefaglig utdannet redningsmenn). Det gis meget avansert behandling på hentested og under transport. Hele 12 % av pasientene i ambulansehelikoptrene er i full narkose. Alvorlighetsgraden av pasientenes tilstand registreres som NACA-score i en skala fra 0 (frisk) til 7 (død). Undersøkelser tyder på at pasienter med NACA 4 6 kan ha spesielt stor nytte av et avansert behandlingstilbud prehospitalt. I ambulansehelikoptergruppen tilhører hele 62 % av pasientene denne gruppen. Lørenskogbasen hadde «all time high» antall helikopterpasienter i 2012 (1674 pasienter). Likevel er trenden i alvorlighetsgrad økende. Luftambulansetjenesten er bemannet med svært kompetent helsepersonell Se figur amb.hkp amb.fly redn.hel legebil Skade Sykdom Figur 4 Diagnosegrupper i % av pasientene med registrert diagnose (ikke alle pasienter har registrert diagnose).

12 Årsrapport Ambulanseflytjenesten I 2012 fløy ambulanseflyene flere timer enn noe år tidligere i tjenestens historie. Produksjonen endte på hele 9919 timer. I tillegg kom mer enn 50 timer flydd med innleid ekstern ressurs i forbindelse med oppdrag til Svalbard. Dette er oppdrag som normalt ville vært utført med Beech 200. Til sammenligning ble det i 2011 produsert 9783 timer. Samlet tilgjengelighet for 2012 var 95,3 % som er en oppgang på 0,1 % fra Det er gledelig å konstatere at tilgjengeligheten ligger stabilt over 95 % etter innfasing av ny flyflåte. Utfordringene knyttet til Svalbard-oppdrag med Beech 200 i den kalde årstiden fortsatte i Temperaturrestriksjonen på minus 54 grader er opprettholdt av fabrikanten. Hawker Beechcraft startet forarbeidet til et prosjekt med formål å utvide temperaturgrafene i flyets dokumentasjon. Prosjektet ble imidlertid nedprioritert da fabrikken gikk teknisk konkurs og ble satt under konkursbeskyttelse, såkalt Chapter 11, i påvente av en finansiell løsning. For å dekke ambulanseflyberedskapen til Svalbard ble det derfor leid inn ekstern ressurs i årets «kalde» måneder. Se eget punkt Ekstraordinært innleie av ambulansefly. Timeforbruk ambulansefly 2012 Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Kirkenes FW Alta FW Tromsø FW Bodø FW Brønnøysund FW Ålesund FW Gardermoen 1 FW Gardermoen2 FW Sum

13 Årsrapport Antall gjennomførte oppdrag Aktiviteten for ambulanseflyene økte markant i 2010 som følge av en helt ny flyflåte og omlegging av turnusen for piloter til to-delt skift. Alta-basen fikk den aller største effekten fordi den ene flyet der svært ofte var av beredskap i Aktivitetsøkningen fortsatte i 2011, men med noe ulik profil i nord og sør. I 2012 ble den stigende trenden brutt. Unntaket var basene Tromsø og Ålesund, som fortsatt hadde økt aktivitet. I Tromsø ble et svensk LearJet ambulansefly leiet inn vinteren 2012 for å dekke Svalbardberedskapen, se eget punkt Ekstraordinær innleie av ambulansefly. Det gjennomførte totalt 20 oppdrag, hvorav de aller fleste var sekundæroppdrag fra Longyearbyen sykehus til sykehus på fastlandet. Bodø-basen rapporterer at endring av intensivfunksjon ved lokalsykehusene på Helgeland og Lofoten/Vesterålen medfører økt behov for intensivtransport til Bodø og Tromsø. Dette medfører igjen ytterligere belastning på legeberedskapen i Bodø og Tromsø, og dermed også flyene i Brønnøysund, Bodø og Tromsø. Brønnøysund-basen gjennomførte 10 % færre oppdrag i 2012 enn i Basen mener selv at de burde brukes mer sørover og at det er et potensiale for å transportere flere pasienter med ambulansefly fra Brønnøysund til Sandnessjøen. 629 pasienter ble angivelig transportert med ambulansebåt på denne strekningen i Det ene flyet i Ålesund transporterer flere pasienter enn flyene med base i Alta og Gardermoen, til tross for at disse basene har to fly (Gardermoen deler av døgnet). Ålesund-basen forventer imidlertid enda større pågang som følge av funksjonsfordeling mellom sykehusene i det nyetablerte Helse Møre og Romsdal. Det etableres primo 2013 en to-båre-bil på Nordmøre/Romsdal, og en håper at denne vil avlaste ambulanseflyet noe. For ambulanseflyene på Gardermoen er Gardermoen fortsatt både hyppigste henteog leveringsflyplass (896 pas.), 58 % av pasientene ble bragt til eller fra Gardermoen/de store Oslo-sykehusene. Tendensen til at Helse Vest står for en stor/økende andel av pasientene fortsatte også i 2012; hele 75 % ( %) av pasientene hadde hente og/eller leveringsflyplass i Helse Vest. Helse Vest hadde også i 2012 hente/leveringsflyplass hyppigere enn Helse Sør-Øst (1146 mot 1040). Flesland/Bergen er den flyplassen Gardermoen-flyene hyppigst var på etter Gardermoen (520 pas). Deretter følger Stavanger/Sola (471 pas.) og Trondheim/Værnes (345 pas.). Antall transporter til/fra Nord-Norge holder seg høyt og står for >12 % av transportene til Gardermoen-flyene. Nesten alle disse går til/fra store sykehus i Oslo-området, men noen går også mellom Trondheim og Nord- Norge. Som tidligere er det stort sett fly 8-2 som gjennomfører disse transportene på grunn av gunstig åpningstid (slik at man kan ta med 2 pasienter og eventuelt retur). Selv med 8-2 sin åpningstid, kan disse lange transportene være en utfordring å rekke innen åpningstidene. Ved transporter til Finnmark, vil man ofte i praksis finne løsninger hvor et av flyene derfra tar pasientene videre fra Tromsø. 74 pasienter (4,8 %) ble hentet eller levert i andre land enn Norge (i praksis i Norden). Dette er stort sett pasienter som kommer inn under Nordisk konvensjon. Transportene går hyppigst til Danmark, men også mange til Sverige. Noen få av pasientene flyttes grunnet kompetansemangel i Norge. Se figur 5.

14 Årsrapport Gardermoen (2) Kirkenes Alta (2) Tromsø Bodø Br.-sund Ålesund Figur 5 Antall gjennomførte oppdrag (Tromsø-basen inkluderer innleiet LearJet). Hastegrad og oppdragstyper Som tidligere, ser vi at det er langt flere akutt-oppdrag for ambulanseflyene i Nord- Norge enn i Sør-Norge, og dette reflekterer de ulike oppdragsprofilene i nord og sør. Når ambulansefly benyttes i primæroppdrag, er hastegraden oftest høy. Dette er langt på vei et Finnmark-fenomen. Det er også viktig å merke seg at en del sekundæroppdrag har høy hastegrad. Dette gjelder både i nord og i sør. Se figurene 6, 7, 8 og 9.

15 Årsrapport Hastegrad Kirkenes Alta (2) Tromsø Bodø Br.-sund Ålesund Garder-moen (2) Bestilt Vanlig Haster Akutt Figur 6 Hastegrad (gjennomførte oppdrag) (Tromsø-basen inkluderer innleiet LearJet).

16 Årsrapport Gardermoen (2) Kirkenes Alta (2) Tromsø Bodø Br.-sund Ålesund Tilbakeføring Sekundær Primær Figur 7 Oppdragstyper (Gjennomførte oppdrag) (Tromsø-basen inkluderer innleiet LearJet). Nord Norge baser Prim Sek Tilbakef Figur 8 Trend Nord-Norge (Gjennomførte oppdrag).

17 Årsrapport Sør Norge baser Prim Sek Tilbakef Figur 9 Trend Sør-Norge (Gjennomførte oppdrag). Ekstraordinært innleie av ambulansefly For å styrke ambulanseflyberedskapen for Svalbardsamfunnet gjennom vintersesongen ble det besluttet å gå til ekstraordinært innleie av ambulansefly. Ressursen skulle primært dekke Svalbard-oppdrag i de tilfeller Beech 200 ikke kunne benyttes grunnet 54 graders temperaturbegrensningen. Samtidig ble det åpnet for at flyet også kunne benyttes på enkelte oppdrag på fastlandet dersom beredskapen tilsa det. Et ambulanseinnredet fly av typen Learjet 35, inklusiv bemanning med piloter og flysykepleier, ble leid inn eksternt fra medio februar til ultimo april samt for perioden 15. november 2012 til 15. april Flyet ble stasjonert i Tromsø med døgnkontinuerlig beredskap. Totalt ble det flydd i overkant av 50 timer med dette flyet i Flykoordineringssentralen Flykoordineringssentralen er lokalisert i Tromsø, og deler lokaler med Akutt Medisinsk Kommunikasjonssentral ved Universitetssykehuset i Nord-Norge. Det er et nært samspill mellom disse enhetene i ivaretakelse av beredskap, og iverksettelsen av oppdrag. Flykoordineringssentralen utfører flight following, koordinerer alle flyoppdrag og flybevegelser av ambulanseflyene. Dette skjer i nært samarbeid med de medisinske koordineringsansvarlige i sør (Lørenskog/- Gardermoen og Ålesund) og nord (Tromsø). Etter avtale med operatøren utøver sentralen operativ kontroll over ambulanseflyene. Sentralen er døgnbemannet, og disponerer 10,75 stillinger. Dette inkluderer daglig leder i 100 % stilling, og fagutvikler i 50 %.

18 Årsrapport Fagutvikler jobber resten av stillingen sin i sentralen. En ansatt jobber 50 %, og en 25 %. Begge etter eget ønske. Lokalene er ikke optimale med hensyn til plass, støy og luftkvalitet. Arbeidet med planlegging av utvidelse og ombygging er igangsatt. Det er etablert en prosjektgruppe hvor Luftambulansetjenesten gir innspill. Representanter fra de ansatte har vært med i planleggingen, og med tanke på de arealer vi hadde til disposisjon, blir resultatet bra. Målet er at de nye lokalene skal være ferdige før den store ombyggingen av ny A-fløy ved Universitetssykehuset starter i oktober Ny fagutvikler ble ansatt sent i 2011, og hun startet sitt arbeid 1. januar Hovedoppgaven hennes er å sikre at alt personell ansatt ved sentralen får nødvendig opplæring og trening i arbeidsoppgaver. Store deler av året ble brukt til å få på plass en driftshåndbok som inneholder prosedyrer for den operative delen av virksomheten, og en plan for opplæring og trening av personell. De ansatte har avsatt tid til disposisjon for faglig utvikling. En ansatt sluttet i april. Ny flykoordinator ble ansatt, og startet 1. juni. Flykoordineringssentralen samarbeider med mange aktører, både innen operative og medisinske miljøer. En målsetting for 2013 er å jobbe aktivt for å forbedre de allerede etablerte samarbeidsrutiner, samt få på plass nye på de områder hvor slike ikke er like godt beskrevet. Dette gjelder spesielt arbeidsdeling mellom medisinsk- og operativ koordinering. Likeså skal det arbeides videre med et system for virksomhetsregistrering, flåtestyring og flight following. Ambulansehelikoptertjenesten I 2012 fløy ambulansehelikoptrene totalt 8354 flytimer, en økning på 493 timer (6,3 %) fra Dette er det nest høyeste antall helikoptertimer i tjenestens historie (høyest i 2008). Tilgjengeligheten hos operatørene var henholdsvis 98,3 % hos Norsk Luftambulanse AS og 95,1 % hos Lufttransport AS. De to største enkeltårsakene til utmeldinger var, som tidligere, uforutsette tekniske problemer og arbeids og hviletidsbestemmelser for flygende personell. Tilgjengeligheten ved 330 skvadronen var 98,3 %. Lufttransport AS sine AW139 helikoptre fikk i løpet av året modifiserte halerotorblader. Hyppige inspeksjoner og bytter av de gamle halerotorbladene ble innført i 2011, men dette problemet ser nå ut til å være løst. Lufttransport AS har hatt utfordringer på logistikksiden, som har bidratt til den relativt lave tilgjengeligheten. AW139 helikoptrene fikk høsten 2012 problemer knyttet til EASA og NVG-godkjenning. Dette medførte at basene i noen få døgn måtte operere uten NVG inntil det norske luftfartstilsynet utstedte en dispensasjon. Endelig permanent godkjenning forventes i løpet av Våren 2012 fikk NLA AS pålegg fra EASA om hyppige inspeksjoner av rotormasten på sine EC135 helikoptre.

19 Årsrapport Dette medførte personellmessige utfordringer, og operatøren innførte (i samråd med Luftambulansetjenesten ANS) noen begrensninger i uttak av flytid til trening og øvelser. Høsten 2012 ble inspeksjonsintervallene redusert, og vanlig drift ble gjenopptatt. Timeforbruk ambulansehelikopter 2012 Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Tromsø RW Brønnøysund RW Ålesund RW Trondheim RW Førde RW Bergen RW Stavanger RW Ål RW Arendal RW Dombås RW Lørenskog RW Sum Antall henvendelser Antall henvendelser om oppdrag er et uttrykk for hvor mange ganger AMKsentralene alarmerer ambulansehelikopter som ressurs. Et oppdrag er iverksatt idet helikopteret letter fra bakken. Noen oppdrag iverksettes ikke (avvises), enten på grunnlag av de foreliggende medisinske opplysningene eller fordi flyging av en eller annen grunn ikke kan gjennomføres. Andre oppdrag avbrytes før man har nådd fram til pasienten (avbrytes). Vakthavende luftambulanselege har beslutningsmyndighet vedrørende medisinsk indikasjon, mens fartøysjefen (flygeren) har beslutningsmyndighet knyttet til operative forhold. (Årsaker til avvisning og avbrudd er vist i figur 4). Se figur 10.

20 Årsrapport Troms ø Br.- sund Førde Ål Berge n Trondheim Dombås Ålesund Stavanger Arendal Lørenskog1 Lørenskog2 Avviste Avbrutt Gjennomført Figur 10 Antall henvendelser om oppdrag og gjennomføring. Antall iverksatte helikopteroppdrag (ikke avviste) Antall iverksatte oppdrag steg 6,4 % fra 2011 til 2012, men året før hadde tallet falt ganske kraftig (8,3 %). Det er altså årlige variasjoner, men også variasjon mellom basene. I et syv-års perspektiv viser mange baser en ganske stabil aktivitet, mens andre har større aktivitetssvingninger. Dette har ingen enkel forklaring, men endringer i sykehusenes funksjoner i området antas å være en viktig faktor. Hvilke sykehus som skal ha PCI-beredskap og traumefunksjon er eksempler på beslutninger som i stor grad påvirker aktiviteten i luftambulansetjenesten. Helikopter nr. 2 på Lørenskog var i begynnelsen av syv års-perioden også reservehelikopter og derfor ikke fullt ut tilgjengelig for basen. Dette endret seg fra sommeren 2008, da det fikk normal tilgjengelighet. Se figur 11.

21 Årsrapport Tromsø Br.-sund Arendal Trondheim Dombås Ålesund Førde Ål Bergen Stavanger Lørenskog1 Lørenskog Figur 11 Antall iverksatte oppdrag Avvik Noen oppdrag avvises i AMK-sentralen og fanges da ikke opp av luftambulansetjenestens virksomhetsregistrering. Det er derfor en underrapportering av avvising. Når oppdrag avbrytes underveis, skyldes det gjerne at ambulansepersonell eller lege som er ankommet pasienten først, melder at tilstanden er mindre alvorlig enn først antatt (ikke behov). Metrologiske forhold er også en vanlig årsak til avvisning og avbrudd. I 2011 ble 10 % av henvendelsene avvist eller avbrutt grunnet værmessige forhold. Dette året var blant annet preget av at mange helikoptre var uten godkjenning for nattsynbriller. I 2012 kom man igjen ned på 8 %. Fartøytekniske forhold er en mer uvanlig årsak. Det er totalt to til tre reservehelikoptre tilgjengelig i tjenesten. Samtidighetskonflikter som avviksårsak kan være en indikator på kapasitetsproblemer i et område og bør derfor følges nøye. Basene Trondheim og Ålesund ligger ganske høyt i andel samtidighetskonflikter. Sett i sammenheng med den svært store aktiviteten til ambulanseflyet i Ålesund, skal man være oppmerksom på at den totale luftambulansekapasiteten i Helse Midt- Norge kan nærme seg et smertenivå. På nasjonalt nivå så man en lett økende tendens fram til 2010, men tendensen ble brutt i Det var en liten økning igjen i Utmelding grunnet tjenestetidsbestemmelsene fortsetter å være et moderat problem på nasjonalt nivå.

22 Årsrapport Man ser at ved basene i Tromsø og Ålesund var flytekniske forhold en vanlige årsak til beredskapsavvik enn ved de andre basene. Dette skyldes i stor grad at helikoptertypen AW 139 hadde problemer med halerotorbladene i store deler av Informasjon om avvik i 2012 er ikke mottatt fra Stavanger-basen. Se figurene 12 og 13. Avviks årsak, (avvist eller avbrutt) Helikopter Troms ø Br.- sund Førde Ål Bergen Trondheim Dombås Ålesund Stavanger Arendal Lørenskog1 Lørenskog2 annet koord samt konfl tj. Tid teknisk vær mors ikke trsp dyktig ikke behov Figur 12 Avvik.

23 Årsrapport % Vær Tj.tid Samt.konfl Figur 13 Trender avviksårsak (avvist eller avbrutt) alle baser i prosent av antall henvendelser. Hastegrad (gjennomførte oppdrag) Hastegrad varierer mye mellom basene. Dette kan reflektere ulik bruk av ambulansehelikopter rundt om i landet, noe også ulik fordeling av oppdragstyper viser (se under). På nasjonalt nivå utgjør akuttoppdrag ca. 75 % av alle gjennomførte oppdrag. Haster-oppdrag utgjør ca. 21 %. Dette er en stabil fordeling fra år til år. Helikopter nr. 2 på Lørenskog skiller seg ut som den eneste helikopterressursen som har et visst volum av bestilte oppdrag. Se figur 14. Informasjon om hastegrad i 2012 er ikke mottatt fra Stavanger-basen.

24 Årsrapport Hastegrad, Helikopter Tromsø Br.- sund Dombå s Trondheim Ålesund Arendal Førde Ål Bergen Stavanger Lørenskog1 Lørenskog2 Akutt Haster Vanlig Bestilt Figur 14 Hastegrad ved gjennomført oppdrag. Oppdragstype (gjennomførte oppdrag) Ved primæroppdrag befinner pasienten seg utenfor helseinstitusjon. Dette er for eksempel utrykning til et skadested eller pasientens hjem. Sekundæroppdrag er overføring av pasient mellom to sykehus fra lavere til høyere omsorgsnivå, eventuelt overføring til et sykehus med en spesialisert funksjon. Tilbakeføring er overføring til sykehus på et lavere omsorgsnivå, oftest tilbakeføring til pasientens lokalsykehus. De siste års strukturendringer og funksjonsfordeling mellom sykehusene skulle tilsi at stadig flere pasienter må flys fra lokal- til de større sykehusene (sekundæroppdrag). Men andelen sekundæroppdrag ligger stabilt på % på nasjonalt nivå. Flere baser forklarer dette ved at lokalsykehusene overflys, altså at man velger å fly pasienten direkte fra åsted til stort sykehus. De mest aktuelle pasientgruppene her er alvorlig traume og hjerteinfarkt som er aktuelle for primær PCI. Dette vitner om god «felt-triage». SAR-oppdrag er søk- og redningsoppdrag. De er oftest rekvirert av politiet eller en av hovedredningssentralene. Det vises til egen omtale av redningsteknisk aktivitet. Se figur 15.

25 Årsrapport Oppdragstype, gjennomførte med helikopter Troms ø Br.- sund Førde Ål Berge n Trondheim Dombås Ålesund Stavange r Arendal Lørenskog1 Lørenskog2 Annet SAR Tilbakeføring Sekundær Primær Figur 15 Oppdragstyper Oppdragstype. Regionale trender Utvikling av oppdragstyper over tid kan reflektere regionale utviklingstrekk innen sykehusstruktur, legevaktstruktur og ikke minst innen den land- og sjøbaserte ambulansetjenesten. Økende kompetanse i ambulansetjenesten kan i noen situasjoner medføre redusert behov for legebemannet helikopterutrykning. På den annen side er det en mulighet for at sentralisering av bilambulansestrukturen kan medføre flere helikopteroppdrag i distriktene. Endringer i organiseringen av kommunal legevakt i retning av større dekningsområder har tydeligvis hittil ikke ført til endringer i tjenestens oppdragsmengde eller -profil. Den eneste basen som i 2012 har en

26 Årsrapport kommentar i denne retning, er Tromsøbasen som har en del «legevaktsoppdrag» til indre Troms. Denne basen har for øvrig en økning av SAR-oppdrag. I oppdragsområdet foregår det mye risikoutsatt fritidsaktivitet i fjellet både sommer og vinter, og det er svært langt til nærmeste redningshelikopter. Tromsø-basen rapporterte også om en sterk økning av sekundæroppdrag i Noe av dette tilskrives at sykehuset i Harstad var uten CT i 8 uker dette året. Mange pasienter måtte derfor flys til Tromsø. Se figurene 16, 17, 18 og Primær Sekundær SAR Figur 16 Oppdragstyper Helse Nord Primær Sekundær SAR Figur 17 Oppdragstyper Helse Midt-Norge

27 Årsrapport Primær Sekundær SAR Figur 18 Oppdragstyper Helse Vest Primær Sekundær SAR Figur 19 Oppdragstyper Helse Sør-Øst Oppdrag i Sverige I mange år har norske ambulansehelikoptre tatt oppdrag på svensk side av grensen når svenske alarmsentraler har bedt om assistanse. Det har gjerne vært ulykkestilfeller i grenseområdet. Mange av pasientene har vært norske, og de har ofte blitt transportert direkte til norske sykehus. Fram til 2006 forelå det en avtale med Värmland Läns Landsting som innebar at Lørenskog-basen fløy både norske og svenske traumepasienter fra Värmland til Ullevål universitetssykehus. Oppdragene ble kompensert økonomisk. Etter at denne avtalen ble terminert, har aktiviteten for denne basen avtatt. Imidlertid har andre baser en økende oppdragsmengde i Sverige. Iverksatte oppdrag i 2012 var 20. Flere regionale helseforetak har eller ønsker å inngå avtaler med svenske landsting vedrørende ambulansesamarbeid.

28 Årsrapport Luftambulansetjenesten ANS har sammen med flere landsting i Sverige iverksatt et EUfinansiert prosjekt som skal utrede alle relevante spørsmål knyttet til denne virksomheten, se eget omtale av Luftburen ambulanssjukvård. Se figur Lørenskog Andre baser Figur 20 Iverksatte oppdrag til Sverige Redningshelikopter Redningshelikopterbasene ved Sola, Ørland, Bodø, Banak, Rygge, og Florø inngår i luftambulansetjenesten i henhold til avtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet. Samtlige baser har tilstedevakt og kan rykke ut på kort varsel. Redningshelikoptrene er legebemannet og medisinsk utstyrt som de sivile ambulansehelikoptrene. Hovedredningssentralene på Sola og i Bodø disponerer redningshelikoptrene og avgir dem til ambulanseoppdrag når en AMKsentral anmoder om det og dersom SARoppdrag ikke må prioriteres. Antall iverksatte oppdrag steg 2,6 % fra 2011 til Redningshelikoptrene har på grunn av sitt utstyrsnivå og operative bemanningskonsept svært få avvik knyttet til værforholdene, og de aller fleste avvisinger og avbrudd skyldes manglende medisinsk behov. Dette er vurderinger som gjøres av vakthavende lege i samråd med rekvirent eller andre ressurser på åstedet. Justisdepartementet har utlyst anskaffelse av nye redningshelikoptre. Disse vil ha «all weather»-kapasitet, og det betyr at de også ville kunne fly under isingsforhold, se eget punkt NAWSARH. Dermed vil gjennomføringsevnen bli enda bedre enn i dag. Antall iverksatte oppdrag Se figur 21.

29 Årsrapport Banak Bodø Ørland Florø Sola Rygge Figur 21 Iverksatte oppdrag (Florø etablert september 2009 og Rygge inngikk i luftambulansestrukturen i 2008) Oppdragstyper (gjennomførte oppdrag) I henhold til internasjonale konvensjoner er ambulanseoppdrag til skip definert som SARoppdrag, og de fleste SAR-oppdrag langt til havs er av denne kategorien. Oppdragstype varierer mye fra base til base, og dette skyldes blant annet hvorvidt det også er ambulansehelikopter i området. Redningshelikoptrene på Banak og i Bodø er eneste helikopterressurs i sine nærområder. I Finnmark og delvis i Nordland benyttes i stor grad ambulansefly til sekundæroppdrag, så der er dette en mindre viktig aktivitet for redningshelikoptrene. Sola-helikopteret benyttes mye til kuvøseoppdrag, samt transport av voksne intensivpasienter på respirator. Slike transporter skjer under til dels meget dårlige værforhold. Det gjøres oppmerksom på at tallene i denne rapporten avviker fra 330-skvadronens og hovedredningssentralenes statistikk, da disse benytter andre oppdragsdefinisjoner.

30 Årsrapport I henhold til luftambulansetjenestens definisjon av «gjennomførte» oppdrag, økte antallet ambulanseoppdrag i 2012, mens antall SAR-oppdrag falt. Totalt var det ingen stor endring fra Se figur 22. Oppdragstype, gjennomførte oppdrag Banak Bodø Ørland Florø Sola Rygge SAR Sekundær Primær Figur 22 Oppdragstyper. Primær-, sekundær- og tilbakeføringsoppdrag er alle ambulanseoppdrag. Legebil Legebil benyttes ofte som alternativt transportmiddel når et helikopteroppdrag ikke kan gjennomføres på grunn av vær- eller fartøytekniske forhold. I andre tilfeller velges bil når det anses som mest hensiktsmessig (kort avstand). I Tromsø og Brønnøysund ble legebilene i 2012 bekostet av Lufttransport AS. For øvrig er legebilene sponset av Stiftelsen Norsk Luftambulanse. På Ørland er det ingen dedikert legebil, så det benyttes en sivil bil tilhørende 330-skvadronen.

31 Årsrapport Det er ingen legebilordning i Bodø, da sykehuset avgir en anestesilege til bilambulanse ved behov. Det blir en forsterket legebilordning i Hovedredningssentralene har, for å opprettholde en god redningsberedskap, bestemt at legebilene ved redningshelikopterbasene skal holde seg innenfor en radius på 15 minutter. Ved legebiloppdrag samarbeides det alltid med bilambulanse. Pasientene transporteres i ambulanse, gjerne med følge av luftambulanselegen. Dette bidrar til et godt faglig samarbeid mellom luft- og bilambulanser. Tjenestens legebilberedskap forsterker det akuttmedisinske tilbudet på en svært kostnadseffektiv måte, siden den ikke genererer økt personellbehov. Ambulansehelikopterets eller redningshelikopterets redningsmann har formell utrykningskompetanse og kjører legebilen. Typiske oppdrag for legebilene er sirkulasjonsstans i nærområdet eller pasient i behov av kvalifisert luftveishåndtering. Alvorlighetsgraden er derfor svært høy ved de fleste oppdrag. Det utføres hjertelungeredning hos 22 % av pasientene. Hele 16 % av pasientene erklæres død på stedet, eventuelt etter resusciteringsforsøk. Godt over 90 % er akutt-oppdrag. Det har alltid vært stor forskjell på legebilaktiviteten mellom basene. Spesielt i de større byene, der potensialet for mange legebiloppdrag er størst, samarbeides det nært med legevaktene for å avgrense luftambulansens rolle. Ved de fleste basene er antallet legebiloppdrag lett fallende. Enkelte oppdrag starter med legebil for deretter å bli fullført med helikopter. Dette gjelder særlig Ål, Dombås og Brønnøysund. Disse blir registrert som helikopteroppdrag i statistikken. Dette skyldes at det ved ett og samme oppdrag (hendelse) bare kan registreres én fartøytype i databasen. Det blir derfor en underrapportering av legebiloppdrag. Se figur 23.

32 Årsrapport Banak Tromsø Brønnøysund Ørland Trondheim Ålesund Førde Florø Bergen Stavanger Arendal Lørenskog(2) Ål Dombås Rygge Figur 23 Iverksatte legebiloppdrag. Sysselmannens helikopter på Svalbard Sysselmannens helikopter på Svalbard inngår ikke formelt i luftambulansetjenesten, men utfører både ambulanse- og søks- og redningsoppdrag. Redningsmannen er i henhold til Nasjonal Standard. Lege og sykepleier fra Longyearbyen sykehus er med ved behov i henhold til disse retningslinjene: Lege skal være med på alle turer hvor medisinske problemstillinger er sannsynlig. (Dette inkluderer også søk). Sykepleier skal være med dersom der meldingen varsler om kritisk sykdom/skade som kan true sirkulasjon eller luftveier. I avklarte tilfeller kan redningsmann og eller sykepleier være eneste medisinske personell ombord. I løpet av 2012 fikk Longyearbyen Sykehus økt legebemanning fra tre til fire leger. Det er innført et bakvaktsystem som muliggjør at lege er med på alle nødvendige oppdrag med helikopter uten at dette svekker legeberedskapen i Longyearbyen. I enkelte tilfeller foregår utrykning med helikopter uten lege. Dette bestemmes av vakthavende lege i hvert enkelt tilfelle og beslutningen avhenger av situasjonen og tilgjengelig kompetanse. Tjenesten vurderes av Longyearbyen Sykehus å være relativt bra utstyrt både når det gjelder helikopter, medisinsk utstyr og beredskapsutstyr. Luftambulansetjenesten ANS har utstyrt helikopteret med medisinsk utstyr på linje med redningshelikoptrene på fastlandet. I 2012 var det totalt 68 SAR-oppdrag for Sysselmannens helikopter. De fleste av disse var grunnet skader. Ved to oppdrag var det avklart på forhånd at det ikke var medisinsk problem involvert.

33 Årsrapport Oppdragene var fordelt med 28 oppdrag over sjø, 22 over land og 18 var ambulanseoppdrag til flyplass i Svea eller Ny- Ålesund. Ikke alle oppdragene var av alvorlig art, men alle pasientene trengte legebehandling. Helikopter er eneste mulighet for transport av pasienter over store deler av Svalbard og brukes i tilfeller hvor man ville ha brukt bilambulanse på fastlandet. Redningsteknisk Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus beskriver at ambulansehelikoptertjenesten blant annet skal utføre «enkle søk- og redningsoperasjoner» (SAR-operasjoner). Disse operasjonene utføres på anmodning fra politi eller Hovedredningssentralen, eller under ambulanseoppdrag hvor det kreves bruk av ekstraordinære metoder for å få tilgang til pasienten. Alle ambulansehelikoptrene har en standardisert redningsteknisk kapasitet. Dette innebærer grunnleggende metodesett for bakkeredning, redning i bratt terreng, innsats i snøskred, redning på bre og underhengende operasjoner. De underhengende operasjonene utføres med fast tau i situasjoner der en ikke kan lande. Den nødstedte kan da løftes ut horisontalt i et bårearrangement eller i sele/slynge. Metoden benyttes ikke i mørke eller over sjø, hvor det ikke er faste referanser. Ambulansehelikopterbasene samarbeider med lokale redningsressurser. Eksempler på dette er redningsdykkere, alpine redningsgrupper, redningshund-ekvipasjer og andre frivillige organisasjoner. Effektiviteten til disse ressursene øker når de kan flys ut med ambulansehelikopter. Sikkerhet Luftambulansetjenesten ANS har et høyt fokus på sikkerhet innenfor det redningstekniske fagområdet. Dette gjøres gjennom kontinuerlige analyser av virksomhetsdata og løpende dialog med operatørene. I tillegg arrangeres operativt forum, redningsteknisk fagutvalg og Nasjonal redningsmannsamling for å stimulere til økt sikkerhet, bedre samarbeid samt optimalisering av det redningstekniske fagområdet. LAT ANS har ikke mottatt rapporter om alvorlige hendelser i forbindelse redningstekniske operasjoner i Redningsteknisk virksomhetsdata Registrering av redningsteknisk virksomhetsdata gjøres i «SAR rapport» samt eget manuelt registreringssystem. Dette utføres av tjenestens redningsmenn.

ÅRSRAPPORT 2010 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS

ÅRSRAPPORT 2010 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS ÅRSRAPPORT 2010 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS (Luftambulansetjenesten ANS) Foto: Lars Erik Vollebekk 1 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Visjon og Verdigrunnlag... 3 1.2 Sikkerhet...

Detaljer

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK

Historie og om oss. Historie og om oss HISTORIKK Historie og om oss Historie og om oss HISTORIKK Det har vært utført lufttransport av pasienter i Norge siden 1930-tallet. Røde Kors lanserte ideen i 1926, men første kjente luftambulansetransport skjedde

Detaljer

Helseforetakenes nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Årsrapport 2013

Helseforetakenes nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Årsrapport 2013 Helseforetakenes nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Årsrapport 2013 Årsrapport 2013 2 Innhold Innledning... 3 Visjon og verdigrunnlag... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Sikkerhet... 4 Tilgjengelighet...

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2009 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS

ÅRSRAPPORT 2009 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS (Luftambulansetjenesten ANS) Foto: Karl-Øystein Karlstad 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 1.1 Visjon og Verdigrunnlag... 3 1.2 Sikkerhet... 3 1.3 Kvalitet...

Detaljer

Langsiktige mål for luftambulansetjenesten. Nye tider fra 2018?

Langsiktige mål for luftambulansetjenesten. Nye tider fra 2018? Langsiktige mål for luftambulansetjenesten Nye tider fra 2018? 1 Agenda 1. Luftambulansetjenesten ANS hvor står vi hvor går vi 2. Luftambulansetjenesten strategiske målsettinger framover 3. Ambulansehelikoptertjenesten

Detaljer

Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS

Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS Årsrapport 214 Årsrapport 214 2 Innhold Innledning... 3 Visjon og verdigrunnlag... 3 Visjon... 3 Verdigrunnlag... 3 Sikkerhet... 4 Tilgjengelighet...

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2011 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS

ÅRSRAPPORT 2011 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS ÅRSRAPPORT 2011 FOR HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS (Luftambulansetjenesten ANS) 1Foto: Jørgen Melau 1 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Visjon og Verdigrunnlag... 3 1.2 Sikkerhet... 3

Detaljer

Den nasjonale luftambulansetjenesten

Den nasjonale luftambulansetjenesten Den nasjonale luftambulansetjenesten Pål Madsen Luftambulansetjenesten ANS 1 Pål Madsen Temaer Organisasjon Struktur Kapasiteter Sikkerhet Virksomheten Pasienter og behandling Opplæring og trening Nytte

Detaljer

Politiets bruk av ambulanseressurser

Politiets bruk av ambulanseressurser Rapport IS-5/2016 Politiets bruk av ambulanseressurser Publikasjonens tittel: Politiets bruk av ambulanseressurser Utgitt: 24. august 2016 Bestillingsnummer: IS-5/2016 Utgitt av: Kontakt: Postadresse:

Detaljer

Retningslinjer for bruk av luftambulanse

Retningslinjer for bruk av luftambulanse Retningslinjer for bruk av luftambulanse Fastsatt av Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Gyldig fra 1. april 2009 Erstatter Retningslinjer for rekvirering av luftambulanse av 1. juli 1993,

Detaljer

Luftambulansetjeneste - nye kontrakter Redningsteknisk rådgiver Dan Halvorsen Luftambulansetjenesten HF

Luftambulansetjeneste - nye kontrakter Redningsteknisk rådgiver Dan Halvorsen Luftambulansetjenesten HF Luftambulansetjeneste - nye kontrakter 2018 Redningsteknisk rådgiver Dan Halvorsen Luftambulansetjenesten HF SAR kapasitet - luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten Nytt navn fra 1. april 2017: Fra:

Detaljer

Luftambulansetjenesten

Luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten Prehospital plan 2010 Revisjon Dialogmøte Arbeidsgruppe Oddvar Uleberg Arbeidsgruppens sammensetning Oddvar Uleberg, Seksjonsoverlege Luftambulanse, St. Olavs Hospital (leder) Kristen

Detaljer

Luftambulansetjenesten ANS

Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten ANS Medisinsk rådgiver Pål Madsen Høringsmøte om Akuttforskriften Oslo, 21. August 2014 Luftambulansetjenesten ANS - formål Selskapets formål er, på vegne av eierne, å ivareta sørge

Detaljer

Strategiplan 2010 2015

Strategiplan 2010 2015 Strategiplan 2010 2015 Selskapets formål Tilby befolkningen luftambulansetjenester og medisinske tjenester hele døgnet Visjon Luftambulansetjenesten skal bidra til høy beredskap og rask og effektiv hjelp

Detaljer

Anestesisykepleierens arbeid i ambulansehelikopter. Anestesisykepleier Beate Stock Ålesund Skien 1. september 2007

Anestesisykepleierens arbeid i ambulansehelikopter. Anestesisykepleier Beate Stock Ålesund Skien 1. september 2007 1 Anestesisykepleierens arbeid i ambulansehelikopter Anestesisykepleier Beate Stock Ålesund Skien 1. september 2007 Ålesund sykehus - med helikopterbase 2 Møre og Romsdal ca 250 000 innbyggere 3 Statens

Detaljer

2009 2010 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013

2009 2010 2011 Budsjett 2012 Budsjett 2013 1. Fakta 2.1. Forutsetning finansiering Finansiering av Luftambulansetjenesten ANS skjer i form av tilskudd fra de fire eierne, de regionale helseforetakene. Tilskudd beregnes ved å summere direkte kostnader

Detaljer

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 24. februar 2011 kl 0930-1445 på Gardermoen

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 24. februar 2011 kl 0930-1445 på Gardermoen Adresse: Luftambulansetjenesten ANS Tlf. 75 54 9950 Fax. 75 54 99 51 PROTOKOLL Vår dato: 1. mars 2011 Arkivnr.: STYREMØTE 24. FEBRUAR 2011 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 24. februar

Detaljer

Vedrørende forslag til ny akuttmedisinforskrift

Vedrørende forslag til ny akuttmedisinforskrift Helse- og omsorgsdepartementet, postmottak@hod.dep.no Saksbehandler Pål Madsen E-post: pm@luftambulansetjenesten.no Tlf. 906 56 336 Vår ref: 2014/2 Deres ref: 10/2675 Bodø, 15.09.2014 Vedrørende forslag

Detaljer

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 17. januar 2013 kl på Gardermoen.

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 17. januar 2013 kl på Gardermoen. Luftambulansetjenesten ANS Postboks 235 8001 Bodø Tlf. 75 54 9950 PROTOKOLL STYREMØTE 17. JANUAR 2013 Vår dato: 18. januar 2013 Arkivnr.: 012 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 17.

Detaljer

Luftambulansetjenesten i Finnmark

Luftambulansetjenesten i Finnmark Luftambulansetjenesten i Finnmark Årsmelding 29 og 21 INNHOLD 1. Sammendrag...3 1.1 Luftambulansebasen i Alta... 3 1.2 Luftambulansebasen i Kirkenes... 3 1.3 Redningshelikoptertjenesten på Banak, Lakselv...

Detaljer

Ambulansehelikopteret bør stasjoneres på Evenes

Ambulansehelikopteret bør stasjoneres på Evenes Til Styret i Helse Nord RHF Adm dir Lars H. Vorland, Helse Nord RHF Kopi: Styret i Universitetssykehuset Nord-Norge HF Ambulansehelikopteret bør stasjoneres på Evenes Forfatterne av dette brevet er fagpersoner

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Ambulansehelikoptertjenesten. Roy Inge Jenssen Operativ rådgiver - helikopter

Ambulansehelikoptertjenesten. Roy Inge Jenssen Operativ rådgiver - helikopter Ambulansehelikoptertjenesten Roy Inge Jenssen Operativ rådgiver - helikopter Innhold Tilgjengelighet 2015 Ny base Evenes IFR prosjekt Landingsplass prosjekt Ambulansehelikopter 2018 - anskaffelsesprosjekt

Detaljer

Prosjekt: Forbedring og effektivisering av ambulanseflytjenesten. Prosjektleder Håkon Gammelsæter

Prosjekt: Forbedring og effektivisering av ambulanseflytjenesten. Prosjektleder Håkon Gammelsæter Prosjekt: Forbedring og effektivisering av ambulanseflytjenesten Prosjektleder Fakta om luftambulansetjenesten i Norge Luftambulansetjenesten HF eies av de fire regionale helseforetakene. Foretaket har

Detaljer

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen Landingsplassnotat Alternativer og konklusjon For luftambulanseprosjektet, Helse Førde Utarbeidet av Erland Karlsen Støtterådgiver for arbeidsgruppa 1 Oppsummering Krav til dimensjonering av landingsplass

Detaljer

30. januar 2015 Arkivnr.: Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 29. januar 2015 i Bodø

30. januar 2015 Arkivnr.: Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 29. januar 2015 i Bodø Luftambulansetjenesten ANS Postboks 235 8001 Bodø Tlf. 75 54 9950 PROTOKOLL Vår dato: 30. januar 2015 Arkivnr.: 012 STYREMØTE 29. JANUAR 2015 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 29.

Detaljer

Prosjekt: Forbedring og effektivisering av ambulanseflytjenesten. Prosjektleder Håkon Gammelsæter

Prosjekt: Forbedring og effektivisering av ambulanseflytjenesten. Prosjektleder Håkon Gammelsæter Prosjekt: Forbedring og effektivisering av ambulanseflytjenesten Prosjektleder Håkon Gammelsæter Fakta om luftambulansetjenesten i Norge Luftambulansetjenesten HF eies av de fire regionale helseforetakene.

Detaljer

Ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland Høringskommentar fra Luftambulansetjenesten ANS (LAT ANS)

Ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland Høringskommentar fra Luftambulansetjenesten ANS (LAT ANS) Helse Nord RHF Saksbehandler Per Magne Tveitane Tlf. 91140778 Vår ref: 2013/2 Deres ref: Bodø 16. september 2013 Ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland Høringskommentar fra Luftambulansetjenesten

Detaljer

ÅRSREGNSKAP OG STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2012

ÅRSREGNSKAP OG STYRETS ÅRSBERETNING FOR 2012 Saksbehandler: Mariann M. Hunstad, tlf. 918 20 828. Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 1.mars 2013 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 17-2013 ÅRSREGNSKAP

Detaljer

Dialogkonferanse. Anskaffelse av Ambulansehelikoptertjenester. 24. april 2015

Dialogkonferanse. Anskaffelse av Ambulansehelikoptertjenester. 24. april 2015 Dialogkonferanse Anskaffelse av Ambulansehelikoptertjenester 24. april 2015 Dialogkonferanse anskaffelse av ambulansehelikoptertjenester Daglig leder Øyvind Juell Ambulansehelikoptertjenesten, formål,

Detaljer

STYRESAK 5-2011 BEREDSKAP FOR AVISING AV AMBULANSEFLY

STYRESAK 5-2011 BEREDSKAP FOR AVISING AV AMBULANSEFLY Saksbehandler: Bård Mortensen, tlf. 97659170 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15. februar 2011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 5-2011 BEREDSKAP FOR

Detaljer

Innkalling og saksliste styremøte 15. mai 2017

Innkalling og saksliste styremøte 15. mai 2017 Innkalling og saksliste styremøte 15. mai 2017 Saksbehandler: Øyvind Juell Vår dato: 8. mai 2017 Arkivnummer: 012 Bodø Administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF kaller inn til styremøte 15.

Detaljer

STYRESAK 44 2012 TERTIALRAPPORT PR 31.08.2012

STYRESAK 44 2012 TERTIALRAPPORT PR 31.08.2012 Saksbehandlere: Bård Mortensen, Mariann M. Hunstad Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 26. september 2012 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 44 2012 TERTIALRAPPORT

Detaljer

Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak:

Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: Møtedato: 31. mai 21 Arkivnr.: 21/242-24/12 Saksbeh/tlf: diverse Dato: 21.5.21 Styresak 6-21 Orienteringssaker Det vil bli gitt orientering følgende saker: 1. Informasjon fra styreleder til styret muntlig

Detaljer

Revisjon Prehospital plan 2010. Delrapport 10.12.2010 Arbeidsgruppe Luftambulanse

Revisjon Prehospital plan 2010. Delrapport 10.12.2010 Arbeidsgruppe Luftambulanse Revisjon Prehospital plan 2010 Delrapport 10.12.2010 Arbeidsgruppe Luftambulanse Innhold Sammendrag og anbefaling... 4 Arbeidsgruppens sammensetning... 4 Mandat og arbeidsmåte... 5 Mandat... 5 Virksomhetsdata...

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Status, behov og utfordringer i Helse Nord

Status, behov og utfordringer i Helse Nord Utfordringer og muligheter i den akuttmedisinske kjeden Status, behov og utfordringer i Helse Nord InnoMed Gardermoen Oktober 2008 Elsbak/Kristoffersen Helse-Nord Visjon: Helse i Nord der vi bor Pasientene

Detaljer

MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold

MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold Mats Torbiornsson 13. Mai 2011 Krav, etablering og gjennomføring av vedlikehold på helikopter Side 2 Norsk Luftambulanse AS Påbegynt 9.924 oppdrag hvorav

Detaljer

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 18. mars 2005 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a,

Detaljer

Muligheter for base for luftambulanse i Notodden

Muligheter for base for luftambulanse i Notodden Muligheter for base for luftambulanse i Notodden MULIGHETER FOR BASE FOR LUFTAMBULANSE I NOTODDEN Generalsekretær Åslaug Haga i Norsk Luftambulanse uttalte i et møte med politikere i Telemark i august

Detaljer

Fordeler med base for luftambulanse i Notodden

Fordeler med base for luftambulanse i Notodden Fordeler med base for luftambulanse i Notodden FORDELER MED BASE FOR LUFTAMBULANSE I NOTODDEN Notodden har tilgang til: Redningsteknisk kompetanse Redningsdykkere Politiberedskap Sykehus med akuttfunksjon

Detaljer

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte på Gardermoen 13. mai 2013 kl 0900 1130

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte på Gardermoen 13. mai 2013 kl 0900 1130 Luftambulansetjenesten ANS Postboks 235 8001 Bodø Tlf. 75 54 9950 PROTOKOLL Vår dato: 13. mai 2013 STYREMØTE 13. MAI 2013 Arkivnr.: 012 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte på Gardermoen

Detaljer

Styret for Luftambulansen ANS avholdt styremøte i Tromsø 17. Juni 2010 kl 1230-1530

Styret for Luftambulansen ANS avholdt styremøte i Tromsø 17. Juni 2010 kl 1230-1530 Adresse: Luftambulansetjenesten ANS Tlf. 75 54 9950 Fax. 75 54 99 51 PROTOKOLL Vår dato: 18. juni 2010 STYREMØTE 17. JUNI 2010 Arkivnr.: 012 Styret for Luftambulansen ANS avholdt styremøte i Tromsø 17.

Detaljer

ÅRSRAPPORT Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Trygg luftambulanse - vårt ansvar!

ÅRSRAPPORT Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Trygg luftambulanse - vårt ansvar! ÅRSRAPPORT 215 Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Trygg luftambulanse - vårt ansvar! Årsrapport 215 2 Fakta om luftambulansetjenesten i Norge... 4 Kvalitet... 5 Sikkerhet... 5 Nødnett...

Detaljer

TRAUMESYSTEM I HELSE NORD KONSEKVENSER FOR LUFAMBULANSE- TJENESTEN

TRAUMESYSTEM I HELSE NORD KONSEKVENSER FOR LUFAMBULANSE- TJENESTEN Helse Nord RHF 8038 Bodø Deres ref Vår ref Arkivnr Saksbehandler Dato 2010/522-57/324 2005/43-111/2010 Mariann M. Hunstad 25.10.2010 TRAUMESYSTEM I HELSE NORD KONSEKVENSER FOR LUFAMBULANSE- TJENESTEN Viser

Detaljer

Møtedato: 13. februar 2012 Arkivnr.: 2011/308-6/012 Saksbeh/tlf: diverse Dato: 3.2.2012

Møtedato: 13. februar 2012 Arkivnr.: 2011/308-6/012 Saksbeh/tlf: diverse Dato: 3.2.2012 Arkivnr.: 2011/308-6/012 Saksbeh/tlf: diverse Dato: 3.2.2012 Styresak 11-2012 Orienteringssaker Det vil bli gitt orientering om følgende saker: 1. Informasjon fra styreleder til styret muntlig 2. Informasjon

Detaljer

KAPASITET OG BASESTRUKTUR

KAPASITET OG BASESTRUKTUR KAPASITET OG BASESTRUKTUR POLICYDOKUMENT Innledning Den moderne luftambulansetjenesten i Norge ble innført i 1978 med opprettelsen av den første legehelikopterbasen på Lørenskog. Med Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Detaljer

Styresak Virksomhetsrapportering pr

Styresak Virksomhetsrapportering pr Besøksadresse: Torvgata 2, 86 Bodø Postadresse: Luftambulansetjenesten ANS, Postboks 235, 81 Bodø Tlf: +47 75 54 99 5 Styresak 32-217 Virksomhetsrapportering pr 28.2.17 Saksbehandler: Mariann M. Hunstad

Detaljer

Ytterligere innspill til lokalisering av ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland

Ytterligere innspill til lokalisering av ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland Helse Nord 8038 BODØ Att. Randi Spørck Sende kun elektronisk Deres ref.: 2013/261-1 Vår ref.: 2011/4778-7 Saksbehandler/dir.tlf.: Petra Gabriele Pohl, 776 27488 Dato: 16.09.2013 Ytterligere innspill til

Detaljer

Styresak Oppdragsdokument Bakgrunn. 2. Vurdering

Styresak Oppdragsdokument Bakgrunn. 2. Vurdering Styresak 34-2017 Oppdragsdokument 2017 Saksbehandler Øyvind Juell, 926 53 078 Vår dato: 21.3.17 Møtedato: 30.3.17 1. Bakgrunn Oppdragsdokument 2017 for Luftambulansetjenesten HF ble formelt vedtatt og

Detaljer

Saksliste styremøte 20. mai 2016

Saksliste styremøte 20. mai 2016 Saksliste styremøte 20. mai 2016 Saksbehandler: Øyvind Juell Vår dato: 13.05.16 Arkivnummer: 012 Bodø Daglig leder i Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten ANS) kaller

Detaljer

Luftambulansetjenesten ANS. Øyvind Juell Daglig leder Luftambulansetjenesten ANS

Luftambulansetjenesten ANS. Øyvind Juell Daglig leder Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten ANS Øyvind Juell Daglig leder Luftambulansetjenesten ANS Formål Selskapets formål er, på vegne av eierne, å ivareta sørge for ansvaret for den flyoperative delen av luftambulansetjenesten

Detaljer

Styresak 36 2013 Økonomisk status pr 31.07.13

Styresak 36 2013 Økonomisk status pr 31.07.13 Besøksadresse: Torvgata 2, 8006 Bodø Postadresse: Luftambulansetjenesten ANS, Postboks 235, 8001 Bodø Tlf: +47 75 54 99 50 Styresak 36 Økonomisk status pr 31.07.13 Saksbehandler: Bård Mortensen, Mariann

Detaljer

Kristiansund kommune I medvind uansett vær HELSE 9 * MIDT-NORGE

Kristiansund kommune I medvind uansett vær HELSE 9 * MIDT-NORGE Kristiansund kommune I medvind uansett vær HELSE 9 * MIDT-NORGE 5aksdok.: Mottatt: 2 -,^ håka ^i.il`! Helse Midt-Norge RHF postboks 464 7501 STJØRDAL ' SGksb^h I - F,rkiv Unnt off E Deres ref: Vår ref

Detaljer

STYRESAK FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2010

STYRESAK FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2010 Saksbehandler: Mariann M. Hunstad, tlf 75 54 99 54. Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17. februar 2011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 4-2011 FORELØPIG

Detaljer

Styresak Økonomisk status pr

Styresak Økonomisk status pr Styresak 59 Økonomisk status pr 31.10.13 Saksbehandler: Bård Mortensen og Mariann M. Hunstad Vår dato: 01.10.13 Møtedato: 05.12.13 1. Bakgrunn/fakta Avstemming er utført til og med august. Avsetning er

Detaljer

Ambulansehelikopter på Evenes føringer for arbeidet med plan 2014 2017 og tilbud fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse om gratis sommerdrift

Ambulansehelikopter på Evenes føringer for arbeidet med plan 2014 2017 og tilbud fra Stiftelsen Norsk Luftambulanse om gratis sommerdrift Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Randi Spørck, 75 51 29 00 Bodø, 15.5.2013 Styresak 69-2013 Ambulansehelikopter på Evenes føringer for arbeidet med plan 2014 2017 og tilbud fra

Detaljer

Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling

Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling Møtedato: 26. november 2014 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: T. Pålsrud (HSØ)/H. Rolandsen (HN) Bodø, 14.11.2014 Styresak 137-2014/5 Felleseide selskap - organisering og utvikling Nasjonale fellestjenester

Detaljer

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Versjon 2, feb 2012 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Luftambulansetjenesten ANS Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Prioriteringer... 4 2 Risikoer/hendelser... 4 2.1 Helikoptertjenesten...

Detaljer

FORRETNINGSPLAN 2010 2011 FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS

FORRETNINGSPLAN 2010 2011 FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS FORRETNINGSPLAN 2010 2011 FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS (HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. STYRESAMMENSETNING... 3 3. MÅL... 4 4. FORRETNINGSIDE...

Detaljer

Nyhetsbrev Luftambulansetjenesten ANS 18. desember Ambulansehelikopter 2018

Nyhetsbrev Luftambulansetjenesten ANS 18. desember Ambulansehelikopter 2018 Nyhetsbrev Luftambulansetjenesten ANS 18. desember 2015 - Ambulansehelikopter 2018 Publisert 18. desember 2015 av Roy Inge Jenssen (Sist endret 28. desember 2015) I tråd med tidsplan ble konkurransegrunnlaget

Detaljer

Luftambulansetjenesten

Luftambulansetjenesten Luftambulansetjenesten Hvor trenger vi dem? Erik Zakariassen, Forsker, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin 1.amanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin St.melding 43, Om akuttmedisinsk

Detaljer

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen

Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Helseberedskap i Nordatlanteren og Barentsregionen Oddvar Larsen Spesialrådgiver Helse Nord RHF Helse Nord RHF Hovedprinsipper og strategi Norsk lovgivning: Ansvar Nærhet Likhet Samvirke Hovedstrategi

Detaljer

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 25. september 2014 på Lørenskog

Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 25. september 2014 på Lørenskog Luftambulansetjenesten ANS Postboks 235 8001 Bodø Tlf. 75 54 9950 PROTOKOLL Vår dato: 29. september 2014 Arkivnr.: 012 STYREMØTE 25. SEPTEMBER 2014 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte

Detaljer

Deres ref: Høringsutkast

Deres ref: Høringsutkast Helse Nord RHF postmottak@helse-nord.no Saksbehandler Pål Madsen Tlf. 906 56 336 Vår ref: 2017/3 Deres ref: Høringsutkast 11.11.2016 Bodø 6. januar 2017 Hjerteinfarkt og PCI. Et likeverdig tilbud i Helse

Detaljer

Prosjektrapport. FLIGHT FOLLOWING for ambulansehelikopter

Prosjektrapport. FLIGHT FOLLOWING for ambulansehelikopter Prosjektrapport FLIGHT FOLLOWING for ambulansehelikopter Innhold 1 Innledning... 1 2 Arbeidsprosess og mandat... 1 2.1 Arbeidsprosess... 1 2.2 Prosjektets mandat... 1 3 Sammendrag... 2 4 Funksjonen flight

Detaljer

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 2.

Detaljer

Beredskap og evakueringskapasitet ved større ulykker. Berit Bergslid Salvesen, Akuttmedisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge 02.

Beredskap og evakueringskapasitet ved større ulykker. Berit Bergslid Salvesen, Akuttmedisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge 02. Beredskap og evakueringskapasitet ved større ulykker Berit Bergslid Salvesen, Akuttmedisinsk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge 02. juni 2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitets- og

Detaljer

Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler.

Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler. Norsk Sykepleierforbund Molde Sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal Styret i Helse Midt-Norge HF Høringsuttalelse Prehospital Plan og antall AMK-sentraler. Spørsmål. 1 Tjenestens art tilsier at ambulansetjenesten

Detaljer

Styresak 75-2013 Høring - Innspill til lokalisering av ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland

Styresak 75-2013 Høring - Innspill til lokalisering av ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland Direktøren Styresak 75-2013 Høring - Innspill til lokalisering av ambulansehelikopter i Midtre Hålogaland Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/1846 Dato: 09.09.2013 Dokumenter i saken:

Detaljer

Luftambulansedagene 2015 Sola Strand Hotel, 29. - 30. september 2015. Øyvind Juell Daglig leder Luftambulansetjenesten ANS

Luftambulansedagene 2015 Sola Strand Hotel, 29. - 30. september 2015. Øyvind Juell Daglig leder Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansedagene 2015 Sola Strand Hotel, 29. - 30. september 2015 Øyvind Juell Daglig leder Luftambulansetjenesten ANS Innhold 1. Innledning og strategi (Øyvind) 2. Ambulansehelikopter (Roy Inge) 3.

Detaljer

STIFTELSESPROTOKOLL FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN HF

STIFTELSESPROTOKOLL FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN HF STIFTELSESPROTOKOLL FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN HF Gjennom likelydende vedtak i styrene i de regionale helseforetakene Helse Nord RHF, Helse Vest RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF ble Luftambulansetjenesten

Detaljer

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen?

Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Nasjonal prehospital akuttmedisin i støpeskjeen? Innlegg på kommunelegemøtet 5. februar 2015 Utvalgsleder Ann-Kristin Olsen Det er mye på gang. Akuttutvalget Ny akuttforskrift Kvalitetsindikatorer AMK-sentralene

Detaljer

KAPASITET OG BASESTRUKTUR

KAPASITET OG BASESTRUKTUR KAPASITET OG BASESTRUKTUR En utredning om luftambulansetjenesten i Norge 1988-2011 InnhOldSfORTEGnElSE forord side 4 forkortelser side 5 Sammendrag side 6 Arbeidsgruppens sammensetning side 7 Organisering

Detaljer

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015

AMK Østfold. Fredrik 113 Westmark 14.03.2015 AMK Østfold 3 Medisinsk Nødmeldetjeneste Fredrik 3 Westmark - ambulansearbeider fra 999 ved Sykehuset Østfold - AMK Østfold fra 2007 som AMK-koordinator - fra 20 vært systemansvarlig/opplæringsansvarlig/seksjonsleder

Detaljer

Prehospital beredskap for høyrisikosmitte

Prehospital beredskap for høyrisikosmitte Prehospital beredskap for høyrisikosmitte Ved universitetssykehuset Nord-Norge Lars-Jøran Andersson, overlege akuttmedisinsk klinikk 2 Klar for ebolasmitte? I løpet av høsten har det skjedd stor utvikling.

Detaljer

SELSKAPSMØTE I LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS

SELSKAPSMØTE I LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 27. mars 2015 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Saksbehandler: Øyvind Juell, 926 53 078 SELSKAPSMØTE I LUFTAMBULANSETJENESTEN

Detaljer

FORRETNINGSPLAN 2011 2012 FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS

FORRETNINGSPLAN 2011 2012 FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS FORRETNINGSPLAN 2011 2012 FOR LUFTAMBULANSETJENESTEN ANS (HELSEFORETAKENES NASJONALE LUFTAMBULANSETJENESTE ANS) INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 2. STYRESAMMENSETNING... 3 3. MÅL... 3 4. FORRETNINGSIDE...

Detaljer

KAPASITET OG BASESTRUKTUR

KAPASITET OG BASESTRUKTUR KAPASITET OG BASESTRUKTUR En utredning om luftambulansetjenesten i Norge 1988-2011 innholdsfortegnelse Forord side 4 Forkortelser side 5 Sammendrag side 6 Arbeidsgruppens sammensetning side 7 Organisering

Detaljer

Det beste er det godes verste fiende

Det beste er det godes verste fiende Kan det beste bli det godes fiende? Nye krav til akuttmedisinske tenester Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus & Høgskolen Betanien Det beste er det godes verste fiende

Detaljer

Informasjonshefte om fordelene ved

Informasjonshefte om fordelene ved REDNINGSHELIKOPTERSAKEN Nyhetsskriv 10 3. desember 2004 Som representant i Norge for Sikorsky Aircraft Corporation, sender Aircontactgruppen AS jevnlig ut et nyhetsskriv om forhold som berører redningshelikoptersaken.

Detaljer

Ambulansehelikopter og redningshelikopter landingsforhold ved norske sykehus

Ambulansehelikopter og redningshelikopter landingsforhold ved norske sykehus Helse- og omsorgsdepartementet v/avdelingsdirektør Mette Bakkeli Kopi: NAWSARH-prosjektet v/kjell Jacob Johannessen Deres ref: Vår ref: Arkivnr: Saksbehandler: Sted / Dato: 2007/17 Pål Madsen, tlf. 90656336

Detaljer

FORSLAG TIL VEDTAK 1. Helse Vest RHF ser ikkje at det for kommande kontraktsperiode er grunnlag for å etablere ny base i Haugesund.

FORSLAG TIL VEDTAK 1. Helse Vest RHF ser ikkje at det for kommande kontraktsperiode er grunnlag for å etablere ny base i Haugesund. STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 28.05.2015 SAKSHANDSAMAR: Ingvill Skogseth SAKA GJELD: Spørsmål om ny helikopterbase i Helse Fonna HF - innspel til ny kontraktsrunde for

Detaljer

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut?

Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Rød respons Hvem er pasientene, hvem varsles og hvem rykker ut? Erik Zakariassen Institutt for samfunnsmedisinske fag, UiB Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin Stiftelsen norsk luftambulanse

Detaljer

Beredskapsmessige forhold Luftambulansetjenesten. Klargjøring av regelverk, ansvarsforhold og rutiner

Beredskapsmessige forhold Luftambulansetjenesten. Klargjøring av regelverk, ansvarsforhold og rutiner Beredskapsmessige forhold Luftambulansetjenesten Klargjøring av regelverk, ansvarsforhold og rutiner Rapport fra arbeidsgruppe 1. april 2014 Forord Organisering av helsetjenestens beredskap for kriser

Detaljer

Luftforsvarets 330 skvadron 2014

Luftforsvarets 330 skvadron 2014 Luftforsvarets 330 skvadron 2014 Visjon 330 skvadron Overordnet organisasjon Justisdepartementet Redningstjeneste Innkjøp av helikoptre Forsvarsdepartementet Driftsansvar for Sea King Utdanning personell

Detaljer

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner

Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide - rolle i samarbeidskjeden -tiltak for å få gode rutiner Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Nødmeldetjenesten hvordan samarbeide -

Detaljer

Saksliste styremøte 15. juni 2017

Saksliste styremøte 15. juni 2017 Saksliste styremøte 15. juni 2017 Saksbehandler: Øyvind Juell Vår dato: 8. juni 2017 Arkivnummer: 012 [Sted] Bodø Administrerende direktør i Luftambulansetjenesten HF kaller inn til styremøte 15. juni

Detaljer

KAPASITET OG BASESTRUKTUR POLICYDOKUMENT

KAPASITET OG BASESTRUKTUR POLICYDOKUMENT KAPASITET OG BASESTRUKTUR POLICYDOKUMENT KAPASITET OG BASESTRUKTUR POLICYDOKUMENT Innledning Den moderne luftambulansetjenesten i Norge ble innført i 1978 med opprettelsen av den første legehelikopterbasen

Detaljer

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Svarer akuttforskriften på fremtidens utfordringer for AMK og nødmeldetjenesten? -Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Kirsten Mo Haga avdelingssjef Medisinsk nødmeldetjeneste og

Detaljer

Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet

Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Ledelse på skadested ved masseskade - sentrale prinsipper for helsetjenestens organisering på skadested Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet 22. Juli 2011 Kilde: NOU 2012:14 Relevante dokumenter Masseskadetriage

Detaljer

Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet. HDO Brukerforum 2016

Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet. HDO Brukerforum 2016 Samhandling AMK-LV-AM AMK Innlandet HDO Brukerforum 2016 AMK-Innlandet hvor i helsetjenesten? Helse SØRØST: 5 AMK sentraler Innlandet: 53 ambulanser (+ reserveambulanser) 1 Helseekspresser + 2 Helsebusser

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2014 Kriterier i denne evalueringen bygger på regelverk fastsatt i forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus

Detaljer

Saksliste styremøte 10. 11. oktober 2013

Saksliste styremøte 10. 11. oktober 2013 Saksliste styremøte 10. 11. oktober 2013 Saksbehandler: Øyvind Juell Vår dato: 3.oktober 2013 Arkivnummer: 012 Administrasjonen i Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS (Luftambulansetjenesten

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE 3. SEPTEMBER 2015. Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 3. september 2015 på Evenes

PROTOKOLL STYREMØTE 3. SEPTEMBER 2015. Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte 3. september 2015 på Evenes Luftambulansetjenesten ANS Postboks 235 8001 Bodø Tlf. 75 54 9950 PROTOKOLL Vår dato: 7. september 2015 Arkivnr.: 012 STYREMØTE 3. SEPTEMBER 2015 Styret for Luftambulansetjenesten ANS avholdt styremøte

Detaljer

Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Oslo Vest Rotaryklubb

Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Oslo Vest Rotaryklubb Stiftelsen Norsk Luftambulanse Oslo Vest Rotaryklubb 12.02.2014 Erik Kreyberg Normann Norsk Luftambulanses historie Stiftet november 1977 initiert av Jens Moe Første legehelikopteroppdrag 3. juni 1978

Detaljer

Høringssvar - forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal.

Høringssvar - forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 10/267 2014/19302 Bergen 1.09.14 Høringssvar - forslag til ny akuttmedisinforskrift og endringer i forskrift om pasientjournal.

Detaljer

Ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland (Sør-Troms/Nordre Nordland), utredning og lokalisering

Ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland (Sør-Troms/Nordre Nordland), utredning og lokalisering Møtedato: 25. september 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Randi Spørck, 75 51 29 00 Bodø, 18.9.2013 Styresak 102-2013 Ambulansehelikopterbase i Midtre Hålogaland (Sør-Troms/Nordre Nordland), utredning

Detaljer