Hallagerbakken Borettslag. Tilstandsregistrering av blokker. Registrering av fasader, vinduer og dører

Transkript

1 Hallagerbakken Borettslag Tilstandsregistrering av blokker Registrering av fasader, vinduer og dører

2 Hallagerbakken Borettslag Tilstandsregistrering av blokker Registrering av fasader, vinduer og dører Utgivelsesdato Saksbehandler JHE Kontrollert av PEK Godkjent av ESH Signaturer Status OK Rapport nr. 2 Oppdragsgiver Hallagerbakken Borettslag Plogveien 1 Postboks 91 Manglerud 0612 Oslo Telefon: * E-post: post@hjellnesconsult.no

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE SAMMENDRAG INNLEDNING TILSTANDSREGISTRERINGEN Vinduer Vinduer, enkelt tilfeller Kondens innvendig på vinduer Dører Fasader...9 Gavlfasade vest for oppgang Spesielle småpunkter AKTUELLE TILTAK Vinduer Dører Fasader Gavlvegg ved oppgang Små punkter beskrevet tidligere KONKLUSJON...19 O:\065\01 Hallagerbakken Borettslag\04 Sluttdok\RS001jhe Tilstandsregistrering av blokker.doc Side 1 av 19

4 SAMMENDRAG utførte 9. februar 09 en tilstandsregistrering av fasader, vinduer og dører på blokkene i Hallagerbakken borettslag på bestilling fra Styret i Hallagerbakken. Registreringen ble foretatt ved visuelt, med kontroll av vinduer/dører, samt tilkomst i visse leiligheter for å se på forholdene innendørs. Skader ble kartlagt og aktuelle tiltak foreslått for å gjenopprette den tekniske standarden til fasade, vinduer og dører. Vinduer og dører bør snarest mulig overflatebehandles etter at tilstandsregistreringen kartla oppsprekking i karm og dørblader. Ved å overflatebehandle disse nå, samt gjenta periodisk vedlikehold i løpet av en 10 års periode vil den tekniske levealderen til vinduene og dørene kunne forlenges med 10 år. Riktignok bør visse dører til balkonger/uteplasser vurderes utskiftet da disse er såpass skadet at rehabilitering vil bli vanskelig og kostbart. Fasadene holder generelt en god teknisk standard som gjør at de per dags dato ikke vil trenge vedlikehold/rehabilitering. Riktignok er det observert fuktproblemer, med konsekvenser som avskalling og frostsprenging i gavlvegg ved oppgang 44. Her bør fasaden rehabiliteres og det bør iverksettes tiltak som bedrer fuktproblemene i forblendingsveggen slik at problemet ikke gjenoppstår. Side 2 av 19

5 1 INNLEDNING Hjellnes Consult AS har på oppdrag fra Styret i Hallagerbakken Borettslag i Oslo ved styreleder Trond A. Børsting gjennomført en tilstandsvurdering av murblokkene i borettslaget. Bygningene eies av beboerne og driftes av styret, men er underlagt OBOS. Tilstandsregistreringen gikk i hovedsak ut på å kontrollere tilstanden til fasader, vinduer og dører på de tre blokkene. Primært ble registreringen foretatt utendørs, med enkelte stikkprøver innendørs hos beboere. Hallagerbakken borettslag ligger på Holmlia i Bydel Søndre Nordstrand. Borettslaget har 126 leiligheter i rekkehus og 90 leiligheter i blokk, og ble oppført i perioden Side 3 av 19

6 2 TILSTANDSREGISTRERINGEN Det ble mandag 09. februar 2009 foretatt en tilstandsregistrering av blokkene i Hallagerbakken borettslag. Til sammen ble tre blokker av totalt tre blokker undersøkt, med tilhørende oppganger, første blokk: 34, 36, 38 og 40, andre blokk: 42 og 44, tredje blokk: 46, 48, 50, 52, 54, 56 og 58. Fasaden ble undersøkt visuelt på blokkenes fire fasader, og undersøkt grundigere der hvor det var antydninger til skader. Alle vinduer ble visuelt kontrollert, og det ble foretatt stikkontroller av vinduer, da primært i første etasje grunnet muligheter for tilkomst. Ved siden av at det ble gjort visse stikkontroller innendørs i leiligheter der det var beboere hjemme. Det ble på vinduene som ble nøyere undersøkt benyttet fuktmåler, slik at eventuell råteskade av vinduer kunne bli avdekket. Blokkene i Hallagerbakken borettslag har teglfasader på alle sider, med åpne trapprom opp til hver oppgang. 2.1 Vinduer Vinduer i blokkbebyggelsen består i hovedsak av tre typer ett- og tofagsvinduer med to lag glass fra bygget var nytt. De hengslete vinduene er slagvinduer og er side-, topp- og bunnhengslet med innadslående rammer. Utvendig omramning og tetning skal hindre at regn og vind trenger inn i veggen via fugen mellom vindu og vegg. Samtidig må vinduet og fugen gis tilstrekkelig uttørkingsevne, slik at oppfuktede materialer tørker fortest mulig. Fugen må være tilstrekkelig lufttett både på kald og varm side for å hindre gjennomgående luftlekkasjer og konveksjon i fugeisolasjonen. (ref. Byggforsk ) Vinduene fremstår i dag i god teknisk stand, men mangler periodisk overflatebehandling. Konsekvensen av dette vil være råteskader og malingsavflassing med tiden. Grunnen til at manglende overflatebehandling kan få negative konsekvenser for vinduer, er at tre er et hygroskopisk materiale. Det betyr at trestrukturen opptar fuktighet fra luften og sveller eller krymper tangentielt på fiberretning proporsjonalt med den relative fuktigheten. Som følge av mangelfullt vedlikehold dannes det sprekker spesielt i bunnstokk og bunnramme. Sprekkdannelsen er med på å forringe trekvaliteten og videre vedlikehold av vinduene. Vedlikeholdes derimot disse vinduer periodisk og med riktig overflatebehandling kan levetid for disse vinduene forlenges. Samtlige vinduer i blokkene i Hallagerbakken borettslag bør overflatebehandles snarest mulig. Ved at dette gjøres vil den tekniske levealderen til vinduene forlenges med minimum 10 år, men da er det iberegnet at de overflatebehandles nå, samt at periodisk vedlikehold gjentas i løpet av denne perioden. Side 4 av 19

7 På bilde under kan vi se at vinduskarmen er tørr i mangel på periodisk vedlikehold. Konsekvensen av dette er at det blir vanskeligere jo lengre man venter med overflatebehandling å få tettet alle sprekkene. Når karmene først får mange sprekker vil det bli vanskelig å stoppe tilfuktingen av karmene. Figur 1: Vinduskarmene mangler periodisk vedlikehold Vinduene er godt montert i veggen med tanke på at vinduene skal ha mulighet til å tørke ut. Det ser vi av figur 1, der det er lufting i underkant av vinduet mellom vindu og beslag. Det som riktignok er vært å merke seg er at beslaget ikke er riktig montert, slik vi ser av figur 2. Figur 2: Beslag er ikke ført inn i mørtelfuge mellom teglsteins skift Side 5 av 19

8 Slik vi kan se av figur 3 skal beslagene på vinduer innsatt i murfasader være montert inn i mørtelfugen mellom to teglsteiner. Figur 3: Innsetting av vindu i murfasade Konsekvensen av dette er riktignok anslått til å være ganske liten, da fugen som er lagt mellom beslag og fasade virker å være i god stand, slik at vann blir ledet bort fra bygningen og ikke inn i forblendingen. Det som bør merkes er riktignok at fugene bør ettersees slik at de rehabiliteres når de mister sin tekniske levealder, eller ved at det monteres nye beslag, i henhold til figur 3 ved en eventuell fremtidig vindusutskifting. Side 6 av 19

9 2.1.1 Vinduer, enkelt tilfeller. Det er registrert ett vindu uten vannbrettbeslag, slik vi ser det av figur 4. Dette bør utbedres snarest slik at det ikke oppstår fuktskader i konstruksjonen rundt det aktuelle vinduet. Figur 4: vindu uten vannbrettbeslag Dette vinduet befinner seg på den sørlige fasaden i inngang nummer 38, i første etasje Kondens innvendig på vinduer Etter samtaler med beboere, og befaring inne i leiligheter har det vist seg at det er visse kondens problemer innvendig på vinduene nå på vinteren, mens det er kaldt. Det vil være nærliggende å tro at dette skyldes høyere u-verdi på vinduene som ble satt inn før, altså dårligere isolasjon, samtidig med at det stedvis er for lite ventilasjon i leilighetene. Fra er kravet man setter til U- verdi på vinduer 1,2. Frem til 1987 var kravet 2,6. Dermed vil man ved å bytte vinduer kunne oppnå en energi besparende effekt, i tillegg til at kondens problemene vil kunne avta fra dagens situasjon. Allikevel vil ikke gevinsten økonomisk ved å skifte vinduer, i helhet dekke utgiftene det kommer til å koste å skifte vinduer. Side 7 av 19

10 2.2 Dører Inngangsdørene og dørene ut til balkonger/uteplasser holder samme tekniske standard som vinduene i blokkene i Hallagerbakken borettslag. Det er enkeltstående problemer med at dørbladene har slått seg noe slik at dørbladet ikke vil tette helt inn mot karm. Dette vil igjen kunne gjøre døren vanskeligere og åpne/lukke, samt at det i ekstrem tilfellene kan bli noe trekk i glippen mellom dør/karm. Samtlige dører til balkonger/uteplasser bør overflatebehandles samtidig med vinduene snarest mulig. Ved at dette gjøres vil den tekniske levealderen til vinduene forlenges med 10 år, men da er det iberegnet at de overflatebehandles nå, samt at periodisk vedlikehold gjentas i løpet av denne perioden. Inngangsdørene står i trapperommet og har derfor en noe høyere teknisk stand en balkong- og uteplassdørene. Allikevel bør det påregnes periodisk vedlikehold av disse dørene minst en gang i løpet av en 10 års periode. Den energisparende effekten er også her verdt å merke seg. Slik dørene fremstår i dag er de i slik forfatning at de ikke tilfredsstiller de krav man setter til varmetap i dører. Fra er kravet man setter til U- verdi på dører 1,4. Frem til 1987 var kravet 2,6. Samtidig er det rapportert om tilfeller der balkongdørene er veldig slått, dette fører til at de vanskelig lar seg åpne/lukke og eventuelt låse. Omfanget av hvor mange balkong- og uteplassdører som er i en slik tilstand at de bør skiftes, fordi vedlikehold og reparasjon vil bli vanskelig og kostbart, er ukjent da tilkomsten til et representativt antall balkonger for å få et godt resultat ikke ble oppnådd på befaring. Her må det eventuelt sendes ut et skriv for egenkontroll til beboere, eller avtales med 15 av 90 tilfeldige leiligheter for å få et representativt utvalg. Side 8 av 19

11 2.3 Fasader Fasadene i blokkene i Hallagerbakken er teglstein som er oppført i forblending. Teglsteinsfasader kan være forblendet med bindingsverk eller betong. I blokkene på Hallagerbakken er blokkene forbelendet med betong i bakkant. Figur 5: Forbelendet teglsteinsvegg Forblendingsvegger skal være utformet slik at vann som måtte slippe gjennom ytre murvange, dreneres på en forsvarlig måte. En forblendingsvegg kan derfor tåle relativt stor inntrenging av vann ved slagregn. Har veggen konstruksjonsfeil, for eksempel ved mørtelsøl som danner bro over hulerommet eller mangelfull fuktsikring i sokkelen, må det stilles krav til murverkets tetthet mot slagregn. Forblendingsvegger har dreneringssystem for vann som lekker gjennom ytre murvange. Vannet dreneres gjennom innmurte rør eller åpne stussfuger i bunnen av murverket, slik vi kan se de er anlagt ved blokkene i Hallagerbakken Borettslag. Side 9 av 19

12 Figur 6: Stussfuger i bunnen av murverket Videre som vi også kan se av figur 6, er fasadene pusset. Pussen gir underlaget nødvendig beskyttelse mot mekaniske og klimatiske påkjenninger. Pussens sluttbehandling kan på mange måter betraktes som et offersjikt som jevnlig må vedlikeholdes for at den beskyttende funksjonen skal opprettholdes. Det må her nevnes at god puss behandling gjerne kan ha en levetid på over 40 år. I tillegg har pussen en estetisk funksjon ved at den retter opp ujevnheter i underlaget eller gir fasaden den endelige form og spesielle særpreg. Fasadene ved blokkene i Hallagerbakken borettslag holder god teknisk standard, utenom en gavl som blir beskrevet senere i rapporten. Pussen har en jevn fin farge, som tyder på at pussen ikke har forvitret eller blitt nevneverdig svakere med årene. Samtidig er det ingen tegn til avskalling eller riss/sprekker i fasaden. Dermed kan vi generelt si at fasaden vil holde i mange år til, men at man holder den med jevnlig oppsyn, slik at vedlikehold blir igangsatt når det i fremtiden blir nødvendig. Side 10 av 19

13 Alle bevegelsesfuger i fasaden er kontrollert og ser ut til å holde god standard. Bevegelsesfugene er satt inn i fasaden for å ta opp bevegelser og setninger i konstruksjonen, slik at ikke teglstein eller puss sprekker opp å får riss. Et eksempel på bevegelsesfuge fra Hallagerbakken borettslag kan vi se av figur 7 under. Figur 7: Bevegelsesfuge i fasaden på blokkene Det er også en god oppdeling av bevegelsesfuger i fasaden, slik at det også i fremtiden vil være liten sjanse for at bevegelser i konstruksjonen skal kunne lage skader på fasaden. Side 11 av 19

14 Gavlfasade vest for oppgang 44 På gavlfasaden vest for oppgang 44 er det observert frostsprenging av teglstein, og klare nyanse forskjeller i pussen. Dette er klare indikasjoner på at det er fuktproblemer i forblendingsveggen. Vi kan av figur 8 tydelig se hvordan bruddstykker av teglsteinen er frosset bort, i tillegg til nyanse forskjellene. Figur 8: Frostsprenging og nyanse forskjeller på fasade Grunnen til at teglsteinen er blitt utsatt for frostsprenging her, er at selve teglsteinen er mettet med vann. Når kulden kommer om vinteren vil vannet fryse, og fordi vann innehar et større volum når det fryser, enn i veskeform vil små flak av teglsteinen skalle av når vannet fryser. Vi kan derfor fastslå at det per dags dato er for høy fuktighet i denne forbelendingsveggen, men det er vanskelig å si med sikkerhet hva som er det bakenforliggende problemet uten å gjøre grundigere undersøkelser. Det kan dreie seg om at mørtelsøl lager bro mellom teglsteinen og forblendingen, slik at vannet ikke blir tilstrekkelig drenert ut, eller det kan være lekkasjer fra innvendige vvs installasjoner som gjør fasaden fuktig. Vi har også vært i kontakt med beboer i første etasje, og også her er det registrert uforholdsmessig mye kondens på innervegg, slik vi ser av figur 9. Side 12 av 19

15 Figur 9: Innervegg mot gavl, med tydelig fuktutslag Det anbefales dermed at det gjøres grundigere undersøkelser for å finne årsaken til problemet, da en rehabilitering av fasaden, som kun tar for seg ny puss kun vil være en midlertidig løsning hvis ikke roten til problemet fjernes Spesielle småpunkter 1. I oppgang 34 er det armeringskorrosjon i trappeoppgangen slik vi ser av figur 10 under. Figur 10: Armeringskorrosjon Når armeringen korroderer, eller ruster som det gjerne blir kalt, vil det bli en sprenging inne i betongkonstruksjonen, og det vil sprekke opp som vi ser Side 13 av 19

16 antydninger til her allerede. Samtidig vil armeringsjernet-/jernene som ruster miste sin tykkelse, som igjen gjør at kapasiteten til konstruksjonen vil avta. Derfor bør man ved tilfeller som dette reparere det skadede stedet mekanisk, ved at man fjerner all skadet betong, ikke bare den som er løs, men også betong med for høye verdier av klorider og/eller all betong som er karbonatisert. Armeringskorrosjon oppstår enten ved klorider som trenger inn i betongen, i dette tilfellet kanskje ved at det saltes i oppgangen, eller ved urent tilslag i betongen, eller ved karbonatisering. Det vil si at karbondioksid i luften trenger inn i betongen og reagerer med kalsiumhydroksid. Det dannes kalsiumkarbonat, og ph senkes til rundt 8,3. Når ph-verdien synker til dette mister betongen sitt basiske miljø, og armeringsjernet sin passivfilm som hindrer armeringen og korrodere. 2. Videre er det generelt mangelfullt med puss bak baldakinene over trappeoppgangene. Dette kan vi se av figuren under. Konsekvensene av dette er små da området som er blottlagt er lite, men ved en eventuelle fremtidig rehabilitering av fasaden bør man også inkludere disse områdene. Figur 11: Manglende puss bak innfestet baldakin 3. Ved oppgang 50 er det skiftet/utbedret et taknedløp. Dette har ført til at de gamle innfestingspunktet, hvor gammelt taknedløp var innfestet ligger blottlagt uten puss. Dette dreier seg om veldig små arealer, men grunnet at mye vann også kan følge utsiden av taknedløpene bør disse områdene utbedres ved at sårene i fasaden pusses. Side 14 av 19

17 Figur 12: Sår fra gammel innfesting av taknedløp Som vi ser av figuren er de gamle innfestingspunktene nå blottlagt, og kan føre ekstra vann inn i forblendingen dersom det ikke utbedres. Side 15 av 19

18 3 AKTUELLE TILTAK Under dette kapittelet beskriver vi aktuelle tiltak som vil utbedre de mangler og feil som er beskrevet ved blokkene i Hallagerbakken borettslag ved denne tilstandsregistreringen. Disse tiltakene er basert på en generell tilstand av fasader, dører og vinduer. Som tidligere beskrevet er det visse avvik på den generell tekniske levealderen, da spesielt med tanke på dører, som i visse tilfeller har slått seg kraftig. 3.1 Vinduer Vinduene i blokkene i Hallagerbakken borettslag kan forlenge den tekniske levealderen med opp til 10 år hvis de rehabiliteres nå, og periodisk vedlikehold gjentas en gang i løpet av denne perioden. Dette vil riktignok ikke utbedre problemene med kondens på innsiden av vindusglassene, da dette i hovedsak skyldes dårlig u-verdi på vinduene. Allikevel vil vi anbefale at det ventes med total utskifting av vinduer, slik at man for brukt opp vinduene, og per dags dato heller bruker midler på å bevare deres tekniske stand. Dagens problem med vinduene er at det er åpne sprekker i trevirke som har oppstått som følge av fuktbevegelser i trevirket. Slike sprekker kan forårsake råte ved at fritt vann trenger inn. Dårlige vedlikeholdte vinduer er spesielt utsatte. Det er derfor særdeles viktig at vinduene overflatebehandles snarest mulig, fordi hvis karmene sprekker mer opp vil rehabiliteringen bli mye mer omfattende. Rengjøring. Før man starter vedlikeholdsarbeidet bør vinduene vaskes med vann tilsatt spesialmiddel for fasadevask, eller vanlige vaskemidler. Enkelte vaskemidler, for eksempel salmiakk, kan skade overflatebehandlingen og bør ikke brukes. Høytrykksspyling kan skade vinduet og må ikke brukes. Trevirket må så få tørke ut før overflatebehandlingen tar til. Overflatebehandling. Trevirkets dimensjoner endrer seg ved skiftende fuktforhold. Overflatebehandlingen betyr derfor svært mye for levetiden til vinduer av tre. Vedlikeholdsintervallene avhenger av overflatebehandlingen og hvor værutsatt vinduene står. Innvendige fuktforhold spiller også en viss rolle for vedlikeholdshyppigheten. Overflatebehandlingen bør fortrinnsvis finne sted i sommerhalvåret, når temperatur- og uttørkingsforholdene er best. Alle overflater må behandles. Man må riktignok påse at malingsfilmen ikke blir så tykk at det blir bend på hengsler eller problemer med åpne-/lukkefunksjonen. Dersom en skifter til ny type overflatebehandling, er det viktig å undersøke at den nye typen egner seg på det eksisterende underlaget. Side 16 av 19

19 Mulige utvendige vedlikeholdsbehandlinger etter grundig forbehandling. Ved bruke av akrylbaserte systemer bør ikke temperaturen være lavere en 10 grader celsius. Opprinnelig overflatebehandling Ny overflatebehandling Transparent oljebeis eller vanntynnet beis Alle typer beis (1), dekkbeis og maling Akrylholdig dekkbeis Akrylholdig dekkbeis eller maling Oljedekkbeis Alle typer dekkbeis eller maling Akrylholdig maling Akrylholdig maling Oljemaling Alle typer maling Linoljemaling Linoljemaling, alt. Oljemaling (2) 1) Anbefales ikke 2) Gammel maling bør fjernes 3.2 Dører Dørene i blokkene i Hallagerbakken borettslag kan forlenge den tekniske levealderen med opp til 10 år hvis de rehabiliteres nå, og periodisk vedlikehold gjentas en gang i løpet av denne perioden. Her må det riktignok, som tidligere nevnt gjøres en nøyaktigere undersøkelse av dørene ut til balkonger/uteplasser da disse synes å være i noe dårligere stand en resten av dørene. Problemer på dører med manglende vedlikehold av overflatene på dører fører ofte til misfarging av trevirket og til at limforbindelser o.l. sprekker opp. Det kan også oppstå fuktutvidelser i karm og dørblad som følge av at fukt lettere absorberes i trevirket. Slike fuktutvidelser kan i verste fall føre til problemer med åpning og lukking av døren. Rengjøring. Før man starter vedlikeholdsarbeidet bør dørene vaskes med vann tilsatt spesialmiddel for fasadevask, eller vanlige vaskemidler. Enkelte vaskemidler, for eksempel salmiakk, kan skade overflatebehandlingen og bør ikke brukes. Høytrykksspyling kan skade vinduet i balkong-/uteplassdør og må ikke brukes. Trevirket må så få tørke ut før overflatebehandlingen tar til. Overflatebehandling. Overflatebehandlingen bør fortrinnsvis finne sted i sommerhalvåret, når temperatur- og uttørkingsforholdene er best. Alle overflater må behandles. Man må riktignok påse at malingsfilmen ikke blir så tykk at det blir bend på hengsler eller problemer med åpne-/lukkefunksjonen. Før behandlingen tar til, bør tettelistene om mulig tas av. Dersom en skifter til ny type overflatebehandling, er det viktig å undersøke at den nye typen egner seg på det eksisterende underlaget. Se tabell ovenfor. 3.3 Fasader De pussede teglsteinsfasadene på blokkene i Hallagerbakken borettslag holder god teknisk standard, hvis vi ser bort ifra gavlveggen ved oppgang 44 og de små enkelt stående punktene beskrevet tidligere i rapporten. Side 17 av 19

20 Generelt vil vi derfor si at det per dags dato ikke er nødvendig med tiltak på fasaden på blokkene i Hallagerbakken borettslag. De viktigste påkjenningene på fasaden er fukt, temperaturvariasjoner, ultrafiolett stråling og luftforurensing. Skader kan svært ofte føres tilbake til fukt i en eller annen form. Nedbør kombinert med lekkasjer, oppsugning av fukt fra grunnen og fuktvandring fra bygningens innside. Det er derfor viktig at fasaden også i fremtiden kontrolleres jevnlig slik at fremtidig vedlikehold blir ivaretatt Gavlvegg ved oppgang 44 Her er det åpenbart skader som skyldes fukt i fasaden. For at dette skal kunne utbedres på en tilfredsstillende måte bør det iverksettes mer nøyaktige undersøkelser. Det kan være aktuelt å åpne veggen ved at man tar ut noen stein på forskjellige steder i fasaden. Slik vil vi kunne finne ut de bakenforliggende problemen som kan være at mørtelsøl skaper bro mellom teglsteinen og neste sjikt. Hvis dette er tilfellet vil vann kunne samle seg bak fasaden og ikke bli drenert ut tilstrekkelig slik at skader oppstår. Alternativt kan det være kondens som kommer som følge av fjernevarmesystemet til blokken. I kaldt vær som vi opplever vinterstid vil det kunne oppstå kondens mellom varme og kalde flater, og hvis denne fuktigheten ikke luftes ut vil det oppstå skader på fasaden. Tiltak: Før man rehabiliterer fasaden og skifter ut frostsprengte stein kan det være aktuelt å lufte ut fasaden på en bedre måte, samt å utbedre dreneringen ved å sørge for at stussfugene i bunn av forbelendingsveggen er tilfredsstillende. Fasaden kan luftes ut ved at man setter inn luftestein som er en lufteluke i samme dimensjon som teglsteinen. Da bytter man ut noen stein med ventiler, slik at fuktig luft slipper ut av forblendingen. Etter at det er iverksatt tiltak som bedrer fuktbalansen i veggen kan frostprengte stein skiftes ut, alternativt kan man pusse over de med rep. mørtel, dog er ikke dette en langsiktig god løsning. Etter at dette er gjort bør fasaden pusses om Små punkter beskrevet tidligere 1. Armeringskorrosjonen i trappeoppgang 34 bør mekanisk rehabiliteres ved at skadet betong fjernes, og eventuell skadet armering skiftes ut. Samtidig bør det vurderes om flere trappeoppganger skal undersøkes for kloridinntrenging og karbonatisering slik at tiltak kan bli iverksatt for trappeoppgangene om dette er et problem/vil bli et problem. 2. Puss bak innfesting for baldakiner bør utbedres ved neste fasaderehabilitering. 3. Små sår i fasaden ved taknedløp ved oppgang 50 bør pusses over, slik at hele fasaden har et puss lag som beskytter mot fukt, temperaturvariasjon etc. som er beskrevet tidligere. Side 18 av 19

21 4 KONKLUSJON Etter å ha utført en tilstandskontroll av fasader, vinduer og dører i blokkene ved Hallagerbakken borettslag har vi foreslått visse tiltak for å opprettholde den tekniske standarden på konstruksjonene. Vinduer og dører bør overflatebehandles snarest mulig, samt en gang til i løpet av en 10 års periode. På en slik måte vil vi opprettholde den tekniske standarden på vinduer og dører og forlenge levetiden til disse objektene til 10 år til. I tillegg bør det vurderes etter nøyere informasjonsinnhenting om dørene ut til balkonger/uteplasser om disse, eller en andel av disse bør skiftes ut. Fasaden holder i dag en god teknisk standard og bør ikke vedlikeholdes i øyeblikket, bortsett fra gavlfasaden ved oppgang 44 som bør utbedres så snart som mulig, slik at vi begrenser skade konsekvensene til situasjonen i dag. Samtidig bør de små punktene som er beskrevet tidligere utbedres snarest mulig, selvom det ikke fører til store konsekvenser totalt sett for konstruksjonen. Side 19 av 19