Strategisk næringsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategisk næringsplan 2015-2026"

Transkript

1 Strategisk næringsplan asker mulighetenes kommune Satsingsområder, mål og strategier for Vedtatt av Asker kommunestyre

2

3 Innhold Mulighetenes kommune for næringslivet... 7 Om næringsutvikling i Kommuneplan for Asker Om attraktivitet 8 Kommunens muligheter for tilrettelegging 9 Styrker og svakheter ved Asker som næringslokasjon 10 Asker en attraktiv næringskommune Strategiske satsingsområder Kunnskapsbedrifter Lokale næringer Infrastrukturen påvirker næringslønnsomhet og etablering Næringsarealer i kommuneplanen Internasjonalisering og rekruttering Innovasjon og entreprenørskap Næringslivets samfunnsansvar Synliggjøring av Askers kvaliteter Samarbeid og nettverk 30 Vedlegg (analyser av næringslivet, arbeid med planen) er laget separat

4 Forord Asker er mulighetenes kommune, og skal være et attraktivt sted å drive næringsvirksomhet. Dette er kommunens mål, og det skal gjelde enten bedriften din er liten eller stor, og enten den har holdt til her i én måned eller i 30 år. Vår nyreviderte, strategiske næringsplan skal bidra til å sikre nettopp dette. Strategisk næringsplan er en av temaplanene som er omtalt i Askers kommuneplan for Næringsplanen beskriver kommunens næringspolitikk for de neste 12 årene, og utdyper kommuneplanen med fakta, mål og strategier. Næringsplanen er ikke en plan for næringslivets eller bedriftenes egen utvikling i Asker, men redegjør for hva kommunen kan gjøre som tilrettelegger for næringsutvikling i Asker. Det var næringslivet som i sin tid påpekte behovet for og ønsket om etablering av en internasjonal skole i Asker. Politikerne tok initiativet videre, og i dag kan vi være stolte over en nyetablert, internasjonal skole i rask vekst. Dette er et godt eksempel på samarbeid om og tilrettelegging for vårt internasjonale næringsliv. For å underbygge hovedmålsettingen om at Asker skal være en attraktiv kommune for næringslivet, peker planen på ni satsingsområder: Kunnskapsbedrifter Lokale næringer Infrastrukturens påvirkning på næringslønnsomhet og etablering Næringsarealer i kommuneplanen Internasjonalisering og rekruttering Innovasjon og entreprenørskap Næringslivets samfunnsansvar Synliggjøring av Askers kvaliteter Samarbeid og nettverk Kommunen er ansvarlig for velferdstjenestene, for barnehagene, skolene, eldreomsorgen, kulturen for å nevne noe. Men det er en gjensidig avhengighet mellom den offentlige velferden og den private verdiskapningen. Lokalmiljøet trenger et livskraftig næringsliv med attraktive arbeidsplasser. Næringslivet trenger en strategisk plassering og tilgang til arbeidskraft, men også en stabil, offentlig samarbeidspartner som lytter til deres behov og bidrar til forutsigbare rammebetingelser. En slik partner ønsker vi å være, og det er også en del av vårt ansvar. Vi lever i en tid der grensene mellom kommuner og regioner viskes ut, og da er det nødvendig å løfte blikket. Det har vi også gjort i arbeidet med denne planen der samarbeid og felles tankegang ligger til grunn. Næringsplanen er utarbeidet i samarbeid med næringslivet, næringslivets organisasjoner, nabokommunene Bærum og Røyken og Akershus fylkeskommune. Mye har endret seg siden arbeidet med planen startet. Blant annet har oljeprisen falt kraftig, og det utfordrer det økonomiske grunnlaget for våre visjoner og fremtidsplaner. I fremtiden vil det stilles krav til næringslivet om å være kunnskapsbasert og endringsdrevet. Det kunnskapsbaserte næringslivet viser at de evner å omstille seg, og finner nye måter å utnytte sin kompetanse. Dette kan sikre dem gjennom nedgangstider og økonomisk ruskevær. Kunnskapen om olje og gass har stor verdi, og kan føre til spennende utvikling innen miljøteknologi og innovasjon.

5 Asker er et sted hvor folk ønsker å bo, og det er også her kunnskapen bor sammen med Bærum har vi landets høyest utdannede innbyggere. Vårt mål er å øke andelen kunnskapsbedrifter, og samtidig sørge for flere kortreiste ansatte. Samferdsel er en av de største utfordringene for næringslivet i vår region, og er en bremsekloss for utvikling. Særlig har E-18 negative ringvirkninger for næringslivet lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er i vår felles interesse at vi får fortgang i planene om en ny miljøvennlig innfartsåre mot hovedstaden. Det er en kamp vi fortsetter å kjempe. Her er næringslivet i høyeste grad med, og er viktige for påvirkningsarbeidet. Vi er opptatt av å lytte til næringslivets behov. Planen har konkrete mål for at kommuneledelsen tar initiativ til faste bedriftsbesøk. Min erfaring er at slike besøk er både nyttige og inspirerende, og stimulerer til partnerskap og godt samarbeid. Gjennom vår strategiske næringsplan ønsker vi som kommune å legge til rette for at Asker blir mulighetenes kommune for næringslivet også i fremtiden. Lene W. Conradi, ordfører «Vi lever i en tid der grensene mellom kommuner og regioner viskes ut, og da er det nødvendig å løfte blikket.»

6 Asker skal være «Mulighetens kommune» også for næringslivet 6 Strategisk næringsplan Asker kommune

7 Mulighetenes kommune for næringslivet Asker kommune legger vekt på å være attraktiv for både innbyggere og næringsliv. Planen omhandler målsettinger og strategier som Asker kommune mener er viktige for næringslivet, men påpeker også interessefellesskap og samfunnsmessige forhold. Strategisk næringsplan er ikke en plan for hvordan bedriftene skal utvikle seg, men viser muligheter og potensiale for en ønsket næringsutvikling. Næringslivet er ikke nødvendigvis opptatt av kommunegrenser. Næringslivet er mer opptatt av rammebetingelser, tilgang på kunder og leverandører, attraktiv beliggenhet, effektive nettverk og godt rekrutteringsgrunnlag. Samarbeid og utvikling av nettverk i regionen blir enda viktigere når Osloregionen som felles arbeids og boligmarked får økt betydning fremover. Askers beliggenhet i aksen Oslo-Kongsberg gir kommunen godt grunnlag til å beholde og tiltrekke seg teknologi baserte kunnskapsbedrifter. Det ligger derfor godt til rette for å forsterke vårt varemerke som «Engineering Valley». Næringslivet, frivillig sektor, innbyggere og kommuneorganisasjonen bidrar alle til en ønsket samfunnsutvikling. Næringslivet har forventinger til kommunen som planmyndighet, tjenesteyter og tilrettelegger, men kommunen skal også ha forventninger til næringslivet. Et samfunnsansvarlig og engasjert næringsliv kan utgjøre en stor betydning for et lokalsamfunn. Om næringsutvikling i Kommuneplan for Asker Hovedmål Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn. Næringsutvikling Delmål: Nye næringsområder lokaliseres i tilknytning til kollektivknutepunkt, primært i og rundt Asker sentrum og i Billingstad - Slependenområdet Næringslivet i Asker skal være attraktivt for arbeids takere bosatt i Asker Handels, service- og kulturnæringene skal bidra til god tettstedsutvikling Strategi: God dialog mellom kommunen og næringslivet, inklusiv primærnæringen Tilstrekkelig planberedskap og effektiv forvaltning Tilstrekkelig kapasitet i transportsystemet Rask og forutsigbar saksbehandling Plan, samferdsel- og næringsutvalget er en viktig dialogarena hvor næringslivet kan presentere sine planer og prosjekter. Det er stor politisk oppmerksomhet på næringspolitikk og den ressurs og betydning som næringslivet representer i Askersamfunnet. I det politiske arbeidet ligger en stadig økende deltakelse og oppmerksomhet i regionale samarbeidsfora for å løse vekstutfordringene og se mulighetene i Osloregionen. Mål for vekst og utvikling Det tilrettelegges for miljøvennlig-, sosial- og økonomisk bærekraftig utvikling, der hensynet til Askers naturgitte ressurser og historiske identitet ivaretas. Strategisk næringsplan Asker kommune 7

8 Om attraktivitet Strategisk næringsplan vektlegger attraktivitet som en målsetting og et overordnet satsingsområde. Attraktivitet er sammensatt av mange elementer. Flere uavhengige satsingsområder kan bidra til økt attraktivitet. En bedrifts attraktivitet er ikke begrenset til kun definerte næringsmessige forhold. Lokalsamfunn, naboskap, ansattes, kunders og besøkendes oppfatning påvirker omdømme til stedet hvor det drives næring. Summen er et resultat som utgjør Askers attraktivitet som næringsvennlig kommune. Attraktivitet kan deles inn i 3 områder: Næringsattraktivitet Tilgjengelige næringsarealer Andel og vekst i basisnæringene, driverne Infrastruktur, kollektivtilbud Tilgang på kompetent arbeidskraft Høy arbeidsmarkedsintegrasjon Besøksattraktivitet Gode stedskvaliteter og sosiale møteplasser Gode handelstilbud Bredt kulturtilbud Bostedsattraktivitet Boligmarked, tilbud, priser, omfang Kommunale tjenester Idrettsanlegg og friluftsmuligheter God skole- og barnehagedekning, og tjenester med høye kvaliteter Identitet og stedlig kultur, åpenhet, toleranse, samarbeidsånd Viktige elementer: Næringsattraktivitet Asker kommunes rolle som planmyndighet og tilrettelegger Næringslivets/bedriftenes egne kvaliteter og posisjon i arbeidsmarkedet Besøksattraktivitet Asker kommunes rolle som tilrettelegger og utfører Handels- og opplevelsesnæringene gjennomfører utbygginger og tiltak og satser på kvaliteter i gode steder og møteplasser Bostedsattraktivitet Asker kommunes rolle som planmyndighet, samfunnstilrettelegger og tjenestegjennomfører Næringslivet utfører ved å bygge og tilrettelegge for gode bolig- og miljøkvaliteter 8 Strategisk næringsplan Asker kommune

9 Kommunens muligheter for tilrettelegging Å underbygge og utvikle Asker som attraktiv næringskommune kan visualiseres på følgende måte: Asker som en attraktiv næringskommune Viktighet - og kommunens muligheter for påvirkning Lav Viktighet for næringsutviklingen Høy Lav Kommunens muligheter for påvirkning Høy Som en forklaring til figuren fremgår det at kommunen har en sentral rolle for å tilrettelegge for nye næringsarealer, og at dette har også stor betydning for næringslivet. Tilsvarende ser vi at kommunens mulighet for påvirkning av samfunnsansvaret til næringslivet er relativt sett lavere. Viktigst for kommunen er å bruke sin påvirkning på de rammebetingelsene som er viktigst for næringslivet. Strategisk næringsplan Asker kommune 9

10 Styrker og svakheter ved Asker som næringslokasjon Som en del av grunnlagsarbeidet for Strategisk næringsplan er det gjennomført en samfunnsog næringsanalyse for både Asker og Bærum kommune. Analysen ble gjennomført av Oxford Research i perioden juni til september 2013, og sammenligningsgrunnlaget er Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Asker kommune har i tillegg gjort egne sammenligninger med Bærum, Røyken, Lier, Drammen, Kongsberg og Sandnes. I oversikten på neste side, kommer følgende hovedtrekk fram i analysene for Asker: 10 Strategisk næringsplan Asker kommune

11 Samfunnsdel God befolkningsvekst Bra fødselsoverskudd Svært høyt utdanningsnivå Høyt inntektsnivå Offensiv kommunal sektor Høy sysselsettingsgrad Sysselsatte har høyt utdanningsnivå Bredt arbeidsmarked Lav arbeidsledighet Lav andel mottakere uførepensjon Lite kriminalitet God boligstandard. God plass Svært gode fritidstilbud Sentral beliggenhet i regionen Styrker Andel eldre del av befolkning øker mest Bygdas ungdom søker ut til Oslo For få utdanner seg i yrkesfag Høye boligpriser Mye utpendling særlig østover Svakheter Næringsdel Robust næringsstruktur Stor evne og vilje til nyetablering Attraktive næringsarealer Tilgang og tilbud næringsarealer God økning i arbeidsplasser de siste 3 år Internasjonalt orientert næringsliv Sterk på verdiskapende næringer som olje og gass, og på teknologiske tjenester Sterk på engros- og grossisthandel Høy andel kunnskapsbaserte bedrifter God tilgang på god arbeidskraft Stor bedriftstetthet Lav konkursrate Bra togforbindelser God hotellkapasitet og -service Styrker Primærnæringene er i tilbakegang Industri- og håndverksbedrifter blir færre Krever mye innpendling og innvandring Fortsatt lav egendekning arbeidsplasser Noen sentrale næringer konjunkturutsatt Ingen forskningsinstitusjoner Lite bruk av offentlig virkemiddelapparat For lite nettverk og samarbeid Få bedrifter >250 ansatte ( lokomotiver ) Lønnsomhet ikke mer enn på det jevne Innstramming i antall parkeringsplasser Svakheter Strategisk næringsplan Asker kommune 11

12 Overordnet mål: Asker skal være en attraktiv næringskommune Mål Asker skal være blant de 10 beste kommunene i NHOs årlige Kommune-NM Sikre tilgang på lokal attraktiv arbeidskraft Asker skal innen 5 år ha økt egenandelen på arbeidsplasser fra dagens 90 % 12 Strategisk næringsplan Asker kommune

13 Asker en attraktiv næringskommune NHO gjennomfører årlig en analyse av kommunenes vekstkraft og bæreevne på næringsutvikling. Det vurderes ut fra fem hovedområder: Arbeidsmarked, (sysselsetting, uføre, ledighet etc.) Demografi (befolkningsvekst, yngre/eldre, innflytting) Kompetanse (utdanningsnivå, fag- og teknisk utdanning) Lokal bærekraft (kommunens gjeld, andel 80 +, kjøpekraft) Kommunal attraktivitet (eiendomsskatt, administrative utgifter, private kjøp) Resultatet viser at Oslo- og Stavangerregionen har høyest konkurransekraft i landet. Det er viktig for den enkelte kommune å utnytte sine fortrinn for å tiltrekke seg og beholde viktige næringer. Asker har de siste 20 år hatt en relativ nedgang i attraktiv arbeidskraft mellom 26 og 50 år. Brukerundersøkelser gir næringslivet positiv omtale av Asker kommune som tilrettelegger for balansert næringsutvikling. Det er et høyt nivå på kommunens tjenester og tilbud. For næringslivet er det viktig at det offentlige har en rask og forutsigbar behandling av plan- og byggesaker. Tilgang på boliger i forskjellige størrelser og prisklasser er viktig for jobbsøkere. Askers beliggenhet sentralt i Osloregionen medfører et press på boligmarkedet. For bedriftsledere som skal beslutte hvor bedriften skal lokaliseres er de lokale boligmulighetene for ansatte av betydning. Det er tilstrekkelig med boligarealer i kommunen til økt boligbygging, både urbant og mer landlig. Fakta (2013 tall) Asker har de siste år oppnådd mellom 5. og 8. plass på NHOs Kommune-NM. Sola kommune har vært på topp de siste 5 år Asker scorer bra i kategoriene kompetanse og lokal bærekraft Asker scorer dårligere i kategorien demografi (grunnet liten innenlandsk tilflytting) De svakeste parametere er på praktisk utdanning og kommunegjeld Aldersgruppen år utgjør 33,3 % av alle. Det er en nedgang på 2,6 % - poeng på 10 år Egenandelen (forholdet antall arbeidsplasser og antall sysselsatte) er på 90 %. Med unntak av Røyken er egendekningen i Asker lavere enn i nabokommunene Asker har i ny kommuneplan avsatt arealer for en fremtidig større økning i både boliger (befolkning) og i næringslivet (arbeidsplasser) Kommuneplanen har føringer med 350 nye boliger per år, herav 75 % leiligheter/rekkehus Strategi Overvåke og vurdere relevant innsats knyttet til parameterne i NHOs årlige Kommune-NM Følge opp henvendelser om etablering av ny og utvidelse av eksisterende næringsvirksomhet Stimulere bedriftene til å gjennomføre rekrutteringstiltak rettet mot yngre potensielle arbeidstakere Gjennomføre en boligpolitikk som sikrer kommunen en balansert befolkningssammensetning, og et godt rekrutteringsgrunnlag for bedriftene Gjennomføre en boligpolitikk som også rettes mot yngre og arbeidstakere i lavlønnsyrker (Jfr. kommuneplanen: 50 rimelige boliger pr. år) Strategisk næringsplan Asker kommune 13

14 Mål Kunnskapsbedrifter skal innen 5 år øke til bedrifter, dvs % Ansatte i kunnskapsbedriftene skal innen 5 år øke til sysselsatte, dvs % Askerbøringer ansatt i kunnskapsbedriftene skal innen 5 år øke til ansatte, dvs. +25 % Øke andelen kortreiste arbeidstakere med 10% innen 5 år 14 Strategisk næringsplan Asker kommune

15 Strategiske satsingsområder 1. Kunnskapsbedrifter 1 Asker har en næringsstruktur med en høy andel av kunnskapsbedrifter. I den senere tid har flere store bedrifter etablert seg i Asker sentrum. Kunnskapsbedriftene danner stammen av bedrifter med høyest verdiskapning og virker som en katalysator og motor for etablering av annen næringsvirksomhet. De etterspør tjenester og leveranser fra hverandre, men også fra lokale servicenæringer. Olje- og gassklyngen i Asker, med sine ingeniører og økonomer, har ca ansatte. Dette utgjør 15 % av arbeidsplassene i kommunen. Asker har i tillegg mange store bedrifter med hovedkontorfunksjoner - spesielt innen engros- og detaljhandel. Kunnskapsbedriftene er i hovedsak etablert i kontor- og kombinasjonsbygg og er derfor arealeffektive. Dette sammenfaller godt med kommuneplanens føringer med høy utnyttelse av næringsareal rundt Asker sentrum og på Billingstad/Slependen. Over tid vil virksomheten innen olje- og gassproduksjonen i Norge avta. Da er det viktig at nye fremvoksende næringer som fornybar energi, generelt bruk av ny forskning og teknologi, livsvitenskap etc., får etablert og utviklet seg i vår «Engineering Valley». Fakta (2013 tall) Asker har bedrifter 2 (38 % har ansatte) Kunnskapsbedrifter er bedrifter med stor andel sysselsatte/ansatte med høyere utdanning bedrifter, ca. 50 % av alle bedrifter i Asker er en kunnskapsbedrift , ca. 55 % av alle sysselsatte/ arbeidsplasser i Asker er i en kunnskapsbedrift , ca. 61 % av askerbøringene arbeider i en kunnskapsbedrift i eller utenfor Asker Ca askerbøringer pendler ut av kommunen for å arbeide i en kunnskapsbedrift Askerbøringene utgjør 46 % (6800) av ansatte i Askers kunnskapsbedrifter - mot 33 % i øvrige bedrifter Av økningen i arbeidsplasser i Asker siste 3 år hadde 84 % av sysselsatte høyere utdanning Økningen i arbeidsplasser i kunnskapsbedriftene var i 2013 relativt større enn i øvrige bedrifter Strategi Prioritere innsats for ytterligere etablering av kunnskapsbedrifter Tydeliggjøre Askers fortrinn som næringskommune for kunnskapsbedrifter gjenbruke begrepet Engineering Valley Samarbeide med næringslivsorganisasjonene når bransjemessige omstillinger kreves som følge av konjunkturendringer. Stimulere til etablering av nye næringer som del av «Engineering Valley» Samarbeide med grunneiere for effektiv utnyttelse av næringsarealene rundt Asker sentrum og på Billingstad/Slependen Bistå næringslivet til å synliggjøre lokale jobbmuligheter 1) Med kunnskapsbedrifter menes bedrifter i næringene bergverk, industri, informasjon og kommunikasjon, finansiering og forsikring, teknisk tjenesteyting, 84 offentlig administrasjon, 85 undervisning og helse og sosial. 2) Fra 2015 vil Statistisk Sentralbyrå benytte begrepet virksomhet i stedet for bedrift. Strategisk næringsplan Asker kommune 15

16 2. Lokale næringer Handelsnæringen til forbrukere er en av Askers største næringer og er lokalisert over hele kommunen. Den vil primært øke i Asker sentrum, på Holmen, i Heggedal, i Vollen og senere på Dikemark. Handelen er en forutsetning for utvikling og vekst og skaper sosiale og kulturelle arenaer for arbeidstakere og innbyggere. Justert for prisvekst og befolkningsøkning vil butikkhandelen neppe øke de nærmeste år. Handelsnæringen har utfordringer med å rekruttere fagkyndig lokal arbeidskraft. Netthandelen øker i omfang, ordinær butikkhandel må styrke seg i konkurransen med dyktige fagpersoner og personlig service som fortrinn. Gode opplevelser tilknyttet restaurant, - hotell, - og kulturnæringene bidrar til å øke Askers attraktivitet som bosteds- og arbeidskommune. Interessen for kulturopplevelser er stor i Asker. Det viser økt næringsvirksomhet tilknyttet disse områdene. Personlig tjenesteyting som treningssentre, frisør, kroppspleie, psykisk velvære etc. representerer et stort mangfold, med økende omsetning de senere år. Bruk av ulike tjenester i hjemmet, hjelp til praktiske utfordringer øker også i takt med vår velstand. Primærnæringen består hovedsakelig av gartnerier og jord- og skogbrukere, samt at hovedkontoret for tømmermålerne i Norge er plassert i Asker. Omkring 40 registrerte jord- og skogbrukere bidrar til å holde det jordbruksarealet i hevd som sikrer kommunens grønne preg. Asker har drift tilknyttet storfe, sau, høns og hester, men produksjonen er lav (13 mnok/år). Det er et potensial for økt produksjon av lokal mat som kan bidra til å holde Askers kulturlandskap åpent. Asker har stor nytte av lokale eiendomsutviklere, byggmestre, håndverkere og entreprenører. Disse bidrar til en ønsket samfunnsutvikling gjennom oppføring av næringsog boligbygg. Energi og brukervennlige bygg medfører at det er lettere å finne leietakere til sentralt plasserte næringsbygg, og å selge nye boliger. Fakta (2013 tall) Handelsnæringen omsetter for 6,1 milliarder kroner i året. I tillegg kommer bransjene bil, biltjenester og drivstoff Eiendom, bygge- og anleggsbransjen omsetter for 3,5 milliarder og har ca 2500 ansatte Opplevelsesnæringene Overnattings- og serveringsnæringene, inklusive hotellene Vettre, Scandic Asker, Holmen, Leangkollen, Sem Gjestegård, og selskapet Eurest/ Medirest på Nesbru, har ca ansatte og omsetter for 2,0 millioner kroner per år Kulturnæringene (besøksnæringene) har ca. 230 ansatte og omsetter for 100 MNOK per år. Asker har flest kultur-arbeidsplasser per innbygger av kommunene i Akershus Primærnæringene har ca. 250 ansatte og omsetter for 180 MNOK per år. Norsk Virkemåling og gartneriene er de største Jord og skog utgjør 2/3 av Askers areal Strategi Videreutvikle lokalsentra slik at disse beholder sitt særpreg Stimulere til at innovasjonstiltak gjennomføres i handelsnæringene Videreutvikle opplevelsesnæringen sammen med Akershus Reiselivsråd Stimulere til (økt) produksjon av lokal mat Tilrettelegge plan- og byggesaksbehandlingen slik at bygge- og anleggsnæringen finner det attraktivt å drive i Asker Stimulerer utviklingen av energi og klimavennlige bygg ved å støtte opp om Futurebuilt og andre energiog miljøklassifiseringer 16 Strategisk næringsplan Asker kommune

17 Mål Handelsomsetningen (butikksalg) skal innen 5 år øke med 10 prosent Asker skal ha mer kortreist handel Handels-, service- og kulturnæringene skal bidra til god tettstedsutvikling Omsetning/antall besøkende i opplevelsesnæringene skal innen 5 år øke med 20 prosent Verdiskapningen i landbruket opprettholdes på dagens nivå Bygge- og anleggsbransjen bidrar til økt andel av fremtidsrettede energi- og klimavennlige løsninger Strategisk næringsplan Asker kommune 17

18 Mål E-18 skal tilfredsstille det lokale næringslivets behov for kollektive transportløsninger og gi grunnlag for bedring av varetransporten Kollektivandelen for jobbreiser til/fra Asker skal innen 5 år øke fra 17 til 27 % Interne arbeidsreiser med buss eller tog i Asker skal innen 5 år ta mindre enn 30 min. Handelskunder til sentrene prioriteres for tilgang på parkeringsplasser for bil og sykkel Det skal tilrettelegges for økt bruk av miljøvennlige og kollektive transportløsninger for næringslivet rundt Asker sentrum. Dette gjelder gange, sykkel og lokalbuss Antall passasjerer som bruker «Vollenbåten» som kollektivtransport skal i løpet av 2 år øke med 20 % 18 Strategisk næringsplan Asker kommune

19 3. Infrastrukturen påvirker næringslønnsomhet og etablering L andets viktigste transportårer for hovedvei og jernbane går gjennom Asker kommune. Dette gir Asker mange fortrinn for næringslivet, men også betydelige utfordringer. For innpendlere til Asker er togtilbud godt både østfra og vestfra, mens busstilbudet er mer begrenset, særlig gjelder det forbindelsene på tvers i Asker. Realisering av planene om ny E-18 vil være et viktig bidrag for fremtidig næringsetablering med derav følgende etterspørsel av arbeidskraft. Næringslivet lider i dag store tap på grunn av unødig tidsbruk på varetransport. En analyse fra 2013 viste at næringslivet hadde mer enn 1 milliarder kroner i merkostnader i året som følge av E-18 s manglende kapasitet gjennom Asker og Bærum. Veksten i arbeidsreiser kan ikke løses ved økt bilbruk. Den må komme med bruk av gode kollektive transportløsninger. Frekvens/kapasitet må økes. For tog nærmer det seg imidlertid en begrensning østover gjennom Drammenstunnelen på antall tog/ kapasitet per time. Det må forventes økte utgifter/avgifter for bilbruk til og fra arbeidsplassen, motsvarende en tilsvarende forventning om mer effektive, rimelige og miljøvennlige kollektivløsninger. Den fremtidige utviklingen i Asker sentrum, med flere boliger, arbeidsplasser og handel tar sikte på å utnytte kollektivforbindelsen ved å legge til rette for kortreiste tilbud og god tilgjengelighet. Den lokale trafikken i rushtiden står stille til tider, og medfører at veksten fremover vil smerte dersom ikke de reisende velger annen transport. Fakta (2012 tall) Kollektivandelen på jobbreiser er økende i Akershus og i Asker Av de arbeidsplassene i Asker er ansatte innpendlere, primært fra Oslo og Bærum. Av disse kommer: med bil (86 %) med tog 300 med buss Av sysselsatte i Asker, pendler ut av kommunen. Av disse reiser: med bil (77 %) med tog med buss. 250 med båt Kollektivandelen ved jobbreiser er 17 % Det skal i utarbeides kommunedelplaner for E18 og for Asker sentrum Med normal gangavstand fra kollektivknutepunkt menes 800 meter fra togstasjon og 400 meter fra bussholdeplass, jfr. kommuneplan Strategi Ha kunnskap om næringslivets transportbehov ved utarbeiding av planer Utfordre trafikkselskapene til å ivareta næringslivets behov for persontransport Utfordre bussekspressruter til å ha av/på-stigning nær øvrig kollektivknutepunkt Utarbeide parkeringsregler i sentrumsområdene som gir mange brukere per plass per døgn Oppfordre bedriftene til å tilrettelegge for arbeidsreiser ved bruk av kollektivtransport, sykkel eller gange Utvikle og øke bruk av fjorden som en kollektivakse ved knutepunkter/tettsteder langs fjorden og inn til Oslo Strategisk næringsplan Asker kommune 19

20 4. Næringsarealer i kommuneplanen I kommuneplanen er det avsatt områder som anslagsvis gir muligheter for etablering av nye arbeidsplasser i løpet av neste 20 års-periode. For effektiv utnyttelse i nye kontorlokaler beregnes 25 kvm gulvflate pr. arbeidsplass. For handel brukes i dag gjennomsnittlig ca. 100 kvm, mens industrien belegger kvm pr årsverk. Ikke alle aktuelle områder er byggeklare. Flere må reguleres/omreguleres, og mange vil ha krav om bedre transportkapasitet før det kan bygges. Nye veiløsninger for E-18, Slemmestadveien og Røykenveien er vesentlig for å kunne utnytte næringsarealene effektivt. Asker sentrum, fulgt av Billingstad/Slependen/Holmen, representerer vekstpotensialet. Med jevn utbygging vil arealene kunne tilføre kommunen et snitt på 750 nye arbeidsplasser pr. år. Dette er godt i overkant av gjennomsnittet de siste 10 år. Strategi Utnytte nye næringsarealer effektivt og prioritere disse der det er god kollektivdekning Veilede og orientere grunneiere og byggherrer som ønsker ny næringsutvikling Prioritere tilstrekkelig næringsformål der kommuneplan og kommunedelplaner for E18 og Asker sentrum åpner for ny arealdisponering Vurdere konsekvensene ved konvertering av areal fra næring til boligformål Vise utvikling av kommunens nye næringsareal gjennom årlige statistikker Konkretisere betydningen av rekkefølge - bestemmelser ved større næringsutbygging Behovet for næringsarealer må ses i sammenheng med forventet arbeidsplassutvikling, samferdselsløsninger og øvrige rammebetingelser. Her er det nasjonale transportløsninger og markedet som i stor grad påvirker utviklingen. Det legges opp til en større transformasjon av eksisterende næringsarealer på Billingstad vest. Disse må kompenseres med nybygging, både i dette området, men også rundt Asker sentrum. Fakta (2013 tall) Asker har nær kvm næringsarealer (gulvareal) i bruk, herav er: kvm kontor kvm varehandel kvm hotell, servering, lager, produksjon, bilverksted etc. Kontorvirksomhet er 3-4 ganger mer arealeffektiv enn øvrig næringsvirksomhet Asker har ca nye kvm som kan brukes/reguleres til næringsformål, med rekkefølgeklausuler på flere Det er ikke utarbeidet statistikk som viser størrelse tilgang/avgang på næringsarealer 20 Strategisk næringsplan Asker kommune

21 Mål Det skal legges til rette for at næringsarealene i Asker sentrum innen 5 år skal kunne øke med minst kvm netto Det skal legges til rette for at nærings-arealene på Billingstad/Slependen innen 5 år skal kunne øke med minst kvm netto Ved omgjøring av næringsarealer til boligformål, skal kommunen ha aktiv dialog med bedriftene om alternativ lokalisering Holmen/ Slependen: plasser Asker Sentrum: plasser Heggedal: plasser Vollen/ Bjerkås: plasser Strategisk næringsplan Asker kommune 21

22 Mål Innen 5 år skal andelen sysselsatte innvandrere være lik det generelle gjennomsnittet på 70 prosent Innen 5 år skal Asker Internasjonale skole bygges ut til å omfatte hele grunnskoletilbudet innen Internasjonalt Baccalaureat Innen 2 år skal etablerertjenestene ha etablert tilpasset gründerhjelp for arbeidsinnvandrere Innen 2 år skal kommunens nettsider ha engelskspråklig informasjon om det lokale næringslivet og de jobbmulighetene i Asker 22 Strategisk næringsplan Asker kommune

23 5. Internasjonalisering og rekruttering En stor del av næringslivet i Asker konkurrerer i et globalt marked. Det gjelder ved kjøp og salg av varer og tjenester, men også med tanke på de ansattes kompetanse. Store internasjonale selskap har betydelig satsing på rekruttering av spesialistkompetanse. Olje- og gassektoren i Norge konkurrerer innbyrdes om tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Oslo Handelskammer er et eksempel på en instans som tilbyr praktiske tilrettelegging for utenlandsk arbeidskraft og deres familier. Asker har bedrifter som også utfører slike tjenester. Enkelte arbeidssøkere har høyere utdanning og gode norskkunnskaper, men problemer med å skaffe seg egnet jobb i Norge. Lokale bedrifter bør stimuleres til å ansette personer med flerkulturell bakgrunn med formell utdannelse og/eller relevant erfaring. Den Internasjonale skolen på Drengsrud har et tilbud til engelskspråklige elever, noe som bidrar til økt internasjonal rekruttering. Fakta (2013 tall) Asker har innbyggere fra 140 nasjoner De siste årene har netto innvandring til Asker vært på personer i året Sysselsatte med flerkulturell bakgrunn utgjør 17,6 prosent, noe som tilsvarer ca av alle askerbøringer i arbeid 67 % av innvandrere mellom år er i arbeid 70 % av alle mellom år i arbeid I flere næringer som servering, overnatting og bygg er arbeidsinnvandring en forutsetning for bedriftenes virke og vekst Strategi Stimulere til økt utnyttelse av arbeidskraftpotensialet blant flerkulturelle innbyggere Bidra til integrasjon og samhandling gjennom etablerte næringsnettverk Utarbeide tilgang til relevant og hensiktsmessig informasjon om Asker til bruk for internasjonal rekruttering Bruke Servicekontoret for næringslivet til arbeidet for internasjonal rekruttering Servicekontoret for næringslivet kan bli et verdifullt kontaktnett på praktisk nivå. Strategisk næringsplan Asker kommune 23

24 6. Innovasjon og entreprenørskap Regjeringen vil trappe opp tilskudd og lån til forsknings- og utviklingsvirksomhet i næringslivet. Bedriftene i Asker kan utnytte Skattefunnordningen i større grad. Dette gir fradrag i skatt knyttet til egne FoU-aktiviteter. Etablerertjenesten i Asker og Bærum tilbyr gratis kurs og veiledning med økonomisk bidrag fra fylkeskommunen. Asker er en av kommunene i landet med flest nyetableringer per år, men tilrettelegging og oppfølging kan stadig utvikles. Programmene til Ungt Entreprenørskaps viser at samarbeid mellom skole og næringsliv er nyttig og nødvendig. Det stimulerer til innovasjon og entreprenørskap i skolen. Asker har en høy andel av arbeidstakere i såkalte «kreative yrker». Disse arbeidstakerne har kompetanse og egenskaper som fremmer entreprenørskap og innovasjon. Asker kommune satser på innovasjon i egen organisasjon, men også i samarbeid med det private næringslivet. Kunnskapssenteret i Drammensveien 915 har en sentral rolle for å utnytte potensialet som finnes i samhandling med Asker Næringsråd og AskersHus. NHO har tatt initiativ til at kommuner skal ta i bruk metode for innovative anskaffelser, ved å la næringslivet finne nye, kreative og kostnadseffektive løsninger på et definert anbud. Asker kommune brukte en slik metode i anbudsprosessen for nytt svømmeanlegg på Holmen, med positiv erfaring. Campus Asker, Servicekontoret for næringslivet og Rugekasse er under oppbygging i AskersHus. Samlet vil dette tilbudet stimulere til innovasjon i bedriftene. Servicekontoret skal hjelpe næringslivet i å nå fram og bruke virkemiddelapparatet. Campus Asker skal legge til rette for opplæring (Blended Learning) på bestilling fra næringslivet. Fakta ( tall) Forskningsfond Hovedstaden gir støtte til innovasjonsprosjekter med en ramme mellom millioner kroner per år. Ordningen er lite kjent i Asker Forskningsrådet bevilget 140 millioner til næringslivsprosjekter i Akershus i Asker mottok i underkant av fem millioner Akershus fylkeskommune disponerer 28 millioner kroner per år til næringsutvikling hos kommuner og organisasjoner Tildelinger til Asker utgjør under en million Innovasjon Norge innvilget i millioner i tilskudd/lån/garantier til seks bedrifter i Asker 30 bedrifter i Asker benytter ordningen med Skattefunn hvert år Ungt Entreprenørskap gjennomfører næringsprogram i skolen i samarbeid med lokalt næringsliv og kommunen Etablerertjenesten i Asker og Bærum yter årlig veiledninger og kurs til 250 gründere i Asker Av eksisterende aksjeselskaper etablert i 2010 hadde 48 prosent positivt driftsresultat i 2012 Strategi Asker og Bærum samarbeider om å finne kandidater til Årets Gründer pris Bidra til oppstart av AskersHus, Campus Asker, Servicekontoret og Rugekasse Videreføre Ungt Entreprenørskaps programmer Bidra til at grunnskolen og videregående opplæring får mer kunnskap om lokalt næringsliv Bidra til å gjøre det enklere for næringslivet å søke tilskudds- og låneordninger Videreutvikle Etablerertjenesten, med bedre tilbud innen oppfølging og verdiskaping Invitere næringslivet til å levere tilbud basert på prinsippene om innovative annskaffelser, der dette er relevant 24 Strategisk næringsplan Asker kommune

25 Foto: Julie Evensen og Jakob Olsen Mål Styrke innovasjonsarbeidet i kommunens bedrifter i samarbeid med Campus Asker Kunnskapssenteret og næringslivet skal ha årlige samarbeidsprosjekter AskersHus tilrettelegger for nye tilbud for etablerere som f.eks. rugekasse og sosialt entreprenørskap Servicetorget for næringslivet skal bidra til at bruk av Skattefunn øker med 100 prosent i løpet av fem år Kommunen skal sammen med Ungt Entreprenørskap og Asker Næringsråd gjennomføre Gründercamp hvert år Kommunen skal gjennom Etablerertjenesten følge opp nyregistrerte bedrifter med potensial for lønnsomhet Asker kommune skal ta i bruk metoder for innovative anskaffelser der det er formålstjenlig Strategisk næringsplan Asker kommune 25

26 Mål Øke næringslivets samarbeid med idrett, kultur og andre frivillige organsisasjoner Bedre koordinering av samarbeidet mellom næringslivet og frivilligheten i Asker Frivillige organisasjoner skal bli mer profesjonelle på motytelser når de mottar støtte fra næringslivet Bedriftene i Asker skal få flere lærlingeplasser 26 Strategisk næringsplan Asker kommune

27 7. Næringslivets samfunnsansvar Alle bedrifter påvirkes av stedet der de driver virksomheten. Bedriftens verdier, uttalte prioriteringer og holdninger er også vesentlig for bedriftens ansatte og kunder. Mange bedrifter ønsker å ta del i lokal samfunnsutvikling. Dette kan skje ved å være en samarbeidspart/støttespiller til organisasjoner innen sport, kultur og annen frivillighet, men også delta i viktige samfunnsoppgaver. Etablering av nye lærlingeplasser lokalt er vesentlige for at utdanning til praktiske yrker skal fungere for den enkelte ungdom, og bidra til å sikre verdifull rekruttering til sentrale håndverksfag. Næringslivets økonomiske støtte til, egen nytte av og samarbeid med frivillig sektor bidrar til en god samfunnsutvikling. For at næringslivets engasjement i samfunnsutviklingen skal være vellykket er det en forutsetning at det utvikles enkle strategier for samhandlingen, hvor begge parter gir for å kunne få. Flere næringsbedrifter i Asker har signalisert en større vilje til støtte dersom organisasjonene er mer tydelige på hva de kan gi tilbake. Asker kommune ønsker å bidra til at relasjonene mellom næringslivet og organisasjonene utnyttes bedre, også fordi kommunen selv er den klart største støttespilleren for idrett, kultur og annen frivillighet i Asker. Fakta Asker kommune har ISO som rettesnor for samfunnsansvar. Virksomhetene er miljøsertifisert, formålsbygg (skoler, barnehager,) gjennomføres i passivhus-standard, innkjøpsrutiner er miljøvennlige ISO skaper forventning om at næringslivet skal bidra i en positiv samfunnsutvikling Asker kommune har registrert 363 frivillige organisasjoner i Asker Kost/nytteverdi ved næringslivets samfunnsansvar er ikke dokumentert Asker er en Fairtradekommune og støtter opp om bruk av Fairtrademerkede produkter 160 bedrifter i Asker og Bærum har lærlingeplasser Strategi Oppfordre til sosialt entreprenørskap og bidra til at næringslivet og organisasjoner løfter fram gode eksempler på hva næringslivet og idrett, kultur og annen frivillighet kan oppnå ved tett samarbeid Bidra til at det utvikles kunnskap om effekten av lokalt næringslivs støtte til idrett, kultur og annen frivillighet Asker Næringsråd avklarer om det er grunnlag for å opprette et ASKERLAUG Vurdere forslag til fyrtårnprosjekt (idrettsarena, svømmehall, teknologisenter etc.) for samarbeid mellom næringsliv og kommune Samarbeide med NHO, KS og Opplæringskontoret i Akershus Fylke om etablering av nye lærebedrifter. Antallet kontrakter og innen hvilke fag må avstemmes med de videregående skolene Samarbeide med partene i næringslivet om holdningsskapende arbeid mot arbeidslivskriminalitet Kommunen og næringslivet jobber aktivt for å tilrettelegge for praksisplasser og språkplasser for personer med redusert arbeidsevne og redusert norskkompetanse Strategisk næringsplan Asker kommune 27

28 Mål Kommunens politiske og administrative ledelse skal gjennomføre 10 bedriftsbesøk hvert år. Tilbakemeldingene skal i større grad systematiseres Det skal utvikles informasjonstiltak som presenterer gode historier om Askers næringsliv I løpet av 2015 skal det bygges opp god informasjon om lokalt næringsliv på Asker kommunes nettsider 28 Strategisk næringsplan Asker kommune

29 8. Synliggjøring av Askers kvaliteter Bedriftene ønsker å tiltrekke seg attraktiv arbeidskraft, og det er en åpenbar konkurranse om denne i Osloregionen. Viljen til å akseptere lengre reisevei for de attraktive jobbene har økt de senere år. Dette medfører at bedriftene rekrutterer i et bredere geografisk område. I konkurranse om arbeidskraft er det viktig for bedriftene å være synlige og ha en positiv profil. En kommune som leverer gode tjenester til innbyggerne kan bidra positivt til bedriftenes egen profilering. Asker er kjent for å ha gode skoler, gode fritidstilbud, attraktive familieboliger, landlige omgivelser og en synlig politisk og kommunal ledelse. Viktige kommunikasjonsårer, som E18, går gjennom Asker. NSB tilbyr et svært godt togtilbud med hyppige avganger. Flytoget sørger for god forbindelse til Oslo flyplass Gardermoen. Asker kommune skal være åpen og imøtekommende. Vi skal legge til rette for bedrifter og arbeidstakere på en god måte, og invitere til samarbeid om felles løsninger. I Asker ønsker vi et lokalt næringsliv som engasjerer seg i politiske prosesser som gjelder næringslivets rammebetingelser. Fakta Fra undersøkelser er det kjent at kommunens tilbud innen skole, idrett og frivillighet har betydning for næringslivets etablering og vekstvilje i Asker Fra undersøkelser er det kjent at næringslivet er opptatt av at politisk og administrativ ledelse er synlige i næringslivets saker Asker kommune bruker gode resultater i offentlige statistikker og undersøkelser til å underbygge sin visjon, «Mulighetenes kommune» Strategi Videreføre bedriftsbesøk for kommunens ledelse. Tilbakemeldinger skal i større grad systematiseres Innhente og systematisere gode historier og eksempler fra næringslivet Utarbeide faktainformasjon om Asker og næringslivet i Asker Analysere behov og forutsetninger for gode Internettsider om næringslivet Synliggjøring av fortrinnene ved å bo, leve, arbeide og drive næring i Asker kan bidra til å øke næringsattraktiviteten. Askers kvaliteter kan vises fram i flere kanaler. Strategisk næringsplan Asker kommune 29

30 9. Samarbeid og nettverk Asker kommune samhandler og har tett kontakt med relevante organisasjoner innen næringsliv lokalt og i regionen. Innenfor næringsbudsjettet støtter kommunen tiltak og prosjekter som understøtter den generelle næringsutviklingen i Asker. Kommunens rolle er å tilrettelegge og å bidra med initiativ for oppstart inklusive eventuelle prosjektmidler. Asker og Bærum kommuner står felles ansvarlig for den løpende «Etablerertjenesten i Asker og Bærum» som i hovedsak er finansiert av Akershus Fylkeskommune. Næringsrådene og KIB, Kvinner i business, samarbeider godt for å få tilfredse brukere. Vår region er attraktiv for internasjonale bedrifter, men har trolig et langt større potensial. Asker og Bærum kommune har samarbeidet tettest innen næringsutvikling, med felles bolig og arbeidsmarked. Det er naturlig at dette samarbeidet utvikles videre med felles strategier for nettverkssamarbeid. Aktuelle temaer for samarbeid med kommunene kan være nettverk innen olje/gass og teknologi, samarbeid med Oslo Business Region, Etablerertjenesten, reiseliv, E18, Røykenveien/Slemmestadveien, kollektivtrafikk, industriarealer, næringsparker og handelsparker. Globale utviklingstrekk med lavere vekst i Asia, USA og Europa, i tillegg til synkende oljepris, har påvirket og vil påvirke Norge fremover. I denne situasjonen er det enda viktigere å samarbeide om å skape vekst og nyetableringer, og om omstillinger. Regionalt samarbeid om den internasjonalt rettede næringspolitikken er nødvendig. Fakta Asker Næringsråd er paraplyorganisasjon for næringsbedrifter i Asker Askers og Bærum Handelsstand- og Servicebedrifters Forening ivaretar handelens fellesinteresser Kvinner i Business (KiB i Asker og Bærum) er et næringsnettverk for kvinner Vestregionen består av 16 kommuner og 2 fylkeskommuner Akershus fylkeskommune har et hovedansvar for regional næringsutvikling, gjennom samarbeid med kommunene Oslo kommune har fra eget næringsselskap - Oslo Business Region AS Samarbeidsalliansen Osloregionen består av 75 kommuner og 4 fylkeskommuner. Samarbeidsalliansen skal styrke Oslo-regionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa Subsea Valley er en organisasjon med bedrifter innen subseanæringene Oslofjorden Offshore Forum er en organisasjon med bedrifter innen offshorenæringene i Asker og Bærum Strategi Avklare samarbeidsområder for Asker og Bærum om felles næringsprosjekter. Vurdere etablering av et «Næringsforum Akershus Vest». Bruke kommunenes strategiske næringsplaner som føringer i arbeidet. Avklare mulig samarbeidsforhold med Oslo Business Region AS og Samarbeidsalliansen Osloregionen Fremskaffe mer kunnskap om næringsarbeidet i Bærum, Oslo, Lier og Røyken Oppfordre til utvikling av næringsnettverk og invitere aktuelle grupper og interesseorganisasjoner med i det kommunale næringsarbeidet og i prosjekter Mål Øke samarbeid om næringsutvikling i Asker og Bærum. Bidra til samarbeid med aktuelle interesseorganisasjoner i energisektoren Utvikle samarbeid og etablere kontaktnettverk mellom Asker, Røyken og Lier kommuner om aktuelle planer og prosjekter knyttet til næringsutvikling. Samarbeide med de lokale næringsorganisasjonene 30 Strategisk næringsplan Asker kommune

31 Asker er en attraktiv næringskommune Være blant de 10 beste i NHOs årlige Kommune-NM Sikre tilgang på lokal attraktiv arbeidskraft, øke andel arbeidsfør del av befolkningen Øke egendelen på arbeidsplasser fra dagens 90 % Kunnskapsbedrifter Kunnskapsbedrifter med ansatte skal øke til bedrifter Ansatte i kunnskapsbedriftene skal øke til sysselsatte Antall askerbøringer i kunnskapsbedriftene skal øke til ansatte Øke andelen kortreiste arbeidstakere med 10% innen 5 år De lokale næringer Handelsomsetningen fra butikk skal øke med 10 %. Mer kortreist handel Handels-, service- og kulturnæringene skal bidra til god tettstedsutvikling Øke omsetning/besøkende i opplevelsesnæringene med 20 % Verdiskapningen i landbruket skal opprettholdes Bidra til at vi får flere energi og klimavennlige bygg Infrastrukturens påvirkning på næringslønnsomhet og etablering E18 - tilfredsstille næringslivet behov for kollektivløsninger og varetransport Kollektivandel for jobbreiser skal øke fra 17 til 27 % Interne arbeidsreiser i Asker skal ta mindre enn 30 minutter For handelsnæringen å sikre tilstrekkelig antall p-plasser for bil/sykkel i sentra Økt bruk av miljøvennlige transportløsninger for næringslivet rundt Asker S Antatt passasjerer som bruker Vollenbåten skal øke med 20 % i løpet av 2 år Næringsarealer i kommunen Netto kvm næringsarealer i Asker sentrum og omkring Netto kvm næringsarealer på Billingstad/Slependen Nye arealer som følge av konvertering bolig Billingstad vest og andre steder Internasjonalisering - rekruttering Andelen sysselsatte innvandrere skal være som for gjennomsnittet Bidra til at Asker Internasjonale Skole utvides Tilpasset gründerhjelp for arbeidsinnvandrere. Etablerertjenesten Nettsider på engelsk for informasjon om lokale forhold/tilbud Innovasjon og entreprenørskap Styrke kommunens innovasjonsarbeid samarbeid Campus Asker Samarbeid innovasjon Kunnskapssenteret og næringslivet - fellesprosjekter Øke Skattefunn med 100 %. med bruk av Servicekontoret for næringslivet Årlig næringslivsdag/gründercamp på hver grunnskole Flere lønnsomme bedrifter gjennom spissing av Etablerertjenestens tilbud Asker kommune skal ta i bruk metoder for innovative anskaffelser der mulig Næringslivets samfunnsansvar Øke næringslivets samarbeid med frivillige organisasjoner Bedre koordineringen av samarbeidet næringsliv og frivillighet Profesjonalisere de frivillige organisasjoner på gjenytelse ved støtte fra bedriftene Øke antallet lærlingeplasser i bedriftene Omdømme, profilering og synlighet Gjennomføre 10 bedriftsbesøk hvert år Intern og ekstern informasjon om gode historier fra lokalt næringsliv Bygge opp mer næringsrelatert informasjon på kommunens nettsider Samarbeid og nettverk over kommunegrensene Øke samarbeid om næringsutviklingen med Bærum Samarbeid med aktuelle interesseorganisasjoner innen energisektoren Avklare samarbeidsformer med Oslo Business Region Samarbeidsområder og kontaktnett med Lier og Røyken Aktiv medspiller til næringsprosjekter i organisasjonene Mål/tid er angitt i beskrivelse/tekst Årlige delmål fastsettes ut fra (hoved)mål Strategisk næringsplan Asker kommune 31

32 Knut Askersvei 25 Postboks 353, 1372 Asker Layout: Mediamind.no

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN 06.02.14 Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN Mandatet Etter interpelasjon fra Kjærulf høsten 2012, og på oppdrag fra kommunestyret: Vedtak 28.02.13 Rådmannen anbefaler plan-, samferdsel og næringsutvalget

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner

Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Asker sammenholdt med nærstående/tilsvarende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (59.571), Bærum (120.685), Røyken (21.038), Lier (25.378), Drammen (67.016), Kongsberg (26.711)

Detaljer

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (60.106), Røyken (21.492), Hurum (9.413), Lier (25.731) og Bærum (122.348). Tallene i parentes er

Detaljer

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027

Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016. Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Næringsstrategiens tiltaksdel 2015-2016 Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum, 2015-2027 Vedtatt i Sørum kommunestyre 09.09.2015 Næringsstrategiens tiltaksdel angir konkrete tiltak under

Detaljer

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016 Vedtatt av styret 11. januar 2016 STRATEGI 2016-2019 Visjon: «Drammensregionen skal være et område med suksessrike bedrifter hvor innbyggerne trives i arbeid og fritid.» Misjon: «Utvikle Drammensregionen

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

Næringstall fra

Næringstall fra Næringstall fra 01.01.2018 Befolkning, sysselsatte, arbeidsplasser og pendling. Bedrifter, handel og verdiskaping ASKER KOMMUNE 2 3 Krabat AS Bedriften startet fordi en av gründerne hadde et funksjonshemmet

Detaljer

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling Gruppens mandat: Intensjonsavtalen for nye Asker legger vesentlig vekt på betydningen av en bærekraftig og samordnet samfunnsutvikling basert på helhetlige areal- og transportløsninger. Den nye kommunen

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013

Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Kommuneplanen Bygningsrådet 30.01.2013 Planprogrammet for kommuneplanen Kommuneplanen baseres på ATP (helhetlig arealog transportplanlegging) Grønne Asker - friluftsliv, landbruk, natur og landskap Vedtatt

Detaljer

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013 Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram

Detaljer

Muligheter i ny arbeidsregion. Nina Solli, regiondirektør NHO Oslo og Akershus 26. Oktober 2017

Muligheter i ny arbeidsregion. Nina Solli, regiondirektør NHO Oslo og Akershus 26. Oktober 2017 Muligheter i ny arbeidsregion Nina Solli, regiondirektør NHO Oslo og Akershus 26. Oktober 2017 Medlemmene i NHO Oslo og Akershus Et mangfoldig næringsliv i hovedstadsregionen NHO Oslo og Akershus har over

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet i Hedmark. Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet i Hedmark Hamar 28. mai 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet: Ny teori/modell utviklet av Telemarksforsking for KRD Hva er attraktivitet? Hvordan bidrar attraktivitet til vekst?

Detaljer

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide

Etne og Vindafjord. 11 april 2013 Knut Vareide Etne og Vindafjord 11 april 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 23.05.2013 2 Både Etne og Vindafjord har snudd utflytting til

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Næringsplan for Røyken 2010-14

Næringsplan for Røyken 2010-14 Næringsplan for Røyken 2010-14 Bakgrunn Røyken kommune fikk i 2007 sitt første plandokument for næringsutvikling i form av en Næringsplan for Røyken 2007 2009. Denne ble vedtatt i kommunestyret 19. april

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Strategisk plan for Fjellregionen

Strategisk plan for Fjellregionen Strategisk plan for Fjellregionen 2017 2021 Vedtatt av Regionrådet for Fjellregionen - 0 - Innledning Rolle- og ansvarsfordeling regionråd og kommuner Regionrådet for Fjellregionen er et samarbeidsorgan

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling Knut Grønntun, Miljøverndepartementet Fagseminar plan- og byggesak, Oslo 5. november 2012

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Plansjef Greta Johansen 11.12.2012 Foto: Crestock Det regionale plansystemet Demografi Miljø og bærekraftig utvikling Areal og infrastruktur, natur og friluftsområder Næring og

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Bosetting Utvikling Bedrift i basisnæring Besøk Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Attraktivitetsbarometeret Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft

Detaljer

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.

Detaljer

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Hva gjør et sted attraktivt?

Hva gjør et sted attraktivt? Hva gjør et sted attraktivt? Kommunesamling Mo i Rana 20 mars 2013 Knut Vareide Programteori for attraktivitet 21.03.2013 2 Bosetting fødselsbalanse Flytting Arbeidsplasser Andre Endringer i befolkningen

Detaljer

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir.

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan Bergen13.jan. 2010 Asbjørn Algrøy Adm.dir. EIERE Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Bystrategi for Drammen 2013-2036 Velkommen til frokostmøte! Osmund Kaldheim - rådmann 10.02.2012 2 Naturbania Forankring Kontrakten med byen Felles løft Omdømmeprosjekt Hva gjorde vi? Regional konkurranse

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel

Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune. Holmen og Landøen vel Hva skjer i Holmen-området? v/per Anders Owren og Tor Arne Midtbø, Asker kommune Holmen og Landøen vel Fra veikryss til møteplass... Holmen svømmehall ferdig 2017 Landøya ungdomsskole ferdig 2018 Nesbru

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Horten Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli Bør Follo bli en kommune? NHO Effektive bo- og arbeidsmarkedsregioner Kommunestruktur 2 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon

Detaljer

Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Telemarksforskning har utviklet en modell for attraktivitet der «attraktivitetsbegrepet» er knyttet opp mot forhold som er unike ved steder, og som kan påvirkes

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Framtidsutsikter. For Glåmdalen

Framtidsutsikter. For Glåmdalen Framtidsutsikter For Glåmdalen Framtidsutsikter for Glåmdal: Strukturelle forhold: Hva skjer? Hva blir Norges vekst? Hva blir utviklingen i de bransjene som Glåmdal har mye av? Hva skjer i nærområdet (Oslo)?

Detaljer

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører Hvem og hva? Navn: Tom Staahle Stilling: Ordfører fra 2015 Parti: Fremskrittspartiet Utdannet:

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 30000 25000 Årlig vekst Folketall 3,0 2,5 2,0 20000 15000 1,5 1,0 10000 0,5 0,0 5000 0 2010 2007 2004 2001 1998 1995 1992 1989 1986 1983

Detaljer

Regional analyse Drammen 2017

Regional analyse Drammen 2017 Regional analyse Drammen 2017 Kontaktutvalg for næringslivet 6. mars 2017 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 2018K1

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO

Storaas Gjestegaard. 18. okt LARS UELAND KOBRO Storaas Gjestegaard 18. okt. 2013 LARS UELAND KOBRO Hva forskningsprosjektet dreier seg om: 1.Forstå hvorfor steder vokser (eller krymper) 2.Hvilke drivkrefter som er eksogene, ytre, eller vanskelig påvirkbare

Detaljer

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Halvveisrapport for etablererveiledningen Halvveisrapport for etablererveiledningen 15. august 2007 30. juni 2009 1. Etablererveileders hovedmål Etablererveileder skal hjelpe etablerere og innovatører med å utvikle levedyktige bedrifter på Hadeland.

Detaljer

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har

Detaljer

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Velkommen til frokostmøte. Næringsutvikling i Modum. 11. sept I Modum strekker vi oss lenger!

Velkommen til frokostmøte. Næringsutvikling i Modum. 11. sept I Modum strekker vi oss lenger! Velkommen til frokostmøte Næringsutvikling i Modum 11. sept 2013 I Modum strekker vi oss lenger! Agenda Kort om Strategisk næringsplan Hva har vi gjort? Statistikk Samspill kommune-næringsliv To planer

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide

Attraktivitet og stedsinnovasjon. Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitet og stedsinnovasjon Drangedal 16. september Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 28.02.2014 3 Flytte-str ømmer Offentlige

Detaljer

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet

Detaljer

Konkurransedyktige steder

Konkurransedyktige steder Konkurransedyktige steder HORDALAND EIN STRATEGI FOR ROBUST NÆRINGSUTVIKLING 2013-2017 Bergen 23. mars 2012 Knut Vareide Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre

Detaljer

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015

Bostedsattraktivitet. Sälen 19. Januar 2015 Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Sälen 19. Januar 2015 105 100 95 Säter Trysil 90 85 Vansbro Smedjebacken Rendalen 80 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Synkende befolkning i alle kommunene

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Kristiansandregionen

Kristiansandregionen Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har

Detaljer

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET

KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET KAN VÅLER BLI EN VINNER I KONKURRANSEN OM BO - OG NÆRINGSATTRAKTIVITET Presentasjon Våler 11. mai Av Kristina Wifstad, seniorkonsulent i Menon Economics Hva driver veksten? Vekstregnskapet (growth accounting)

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark

Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark Handlingsplan 2016 for Midt-Telemark Næringsutvikling AS. Basert på strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 Forord Strategisk næringsplan for Midt-Telemark 2015-2018 (SNP) er utarbeidet på oppdrag

Detaljer

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv Kongsvinger 12. september Knut Vareide 54000 115,0 53800 53768 110,0 Norge Glåmdal 111,3 53600 105,0 53400 53316 100,0 99,0 53200 95,0 53000 2000K1 2001K1 2002K1

Detaljer

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting 150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv

Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv Sandnes 1. mars 2017 Hva blir befolkningsveksten? Hvor mange nye arbeidsplasser? Hvilken demografisk utvikling blir det? Boliger Veier og transport Næringsarealer

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993

Detaljer