Del 2 Etatene Vedlegg:

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse 1. ORGANISASJONSKART ORDFØRERENS KOMMENTAR RÅDMANNENS KOMMENTAR VISJON OG MÅL Vekst og utvikling Barn og ungdom Miljø og mangfold Kultur Helse og omsorg UTFORDRINGER/SATSNINGSOMRÅDER Folk i fokus Kommuneøkonomi Vekstkommunen Stjørdal Forvaltning drift og vedlikehold av kommunal eiendomsmasse Omsorg Teknologi i omsorgssektoren Hverdagsrehabilitering MEDARBEIDERE Rekruttering, kompetanse Omdømmebygging Kvalitetsarbeid Sykefravær Skademeldinger AKAN - Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk Arbeidsmiljøutvalget Likestilling Seniorpolitikk IA Etikk SAMFUNN OG LIVSKVALITET Befolkningsutvikling Samfunnssikkerhet og beredskap Stjørdal kommune

3 7.3 Samhandlingsreformen Annet samfunnsmedisinsk arbeid Miljøstatus ØKONOMI Hovedtall for driftsregnskap 2013 (tall i 1000 kr) Driftsresultat 2013 på ansvarsområder Inntektsutvikling Utgiftsutvikling Investeringer Fond Nøkkeltall økonomi Del 2 Etatene Rådmannen 42 Organisasjonsenheten.44 Fellesutgifter.48 Etat Oppvekst og Kultur.50 Etat Omsorg..56 Etat Teknisk Drift..62 Politisk Organ..68 Div. aktivitet.69 Vedlegg: Vedlegg A..70 Vedlegg B..72 2

4 1. ORGANISASJONSKART 3

5 Årsrapport 2013 Viktige saker i 2013 Kommunens arealplan. Byggestart på Kulturhuset. Åpning E-6 Havnekrysset Kvithammar. Besluttet bygging av nytt renseanlegg (SARA) og reservevannforsyning. Ordfører Ivar Vigdenes Stjørdal Kommune Politisk virksomhet 2. ORDFØRERENS KOMMENTAR. Også året 2013 har vært preget av høy aktivitet og sterk vekst, noe som har blitt en normalsituasjon i vår flotte kommune. Befolkningsveksten fortsetter og er på nivå med de siste årene, noe som fordeler seg på både fødselsoverskudd og netto tilflytting. Mye tyder på at det er mange unge som finner det interessant å etablere og stifte familie sammen med oss her i Stjørdal. I sum så betyr dette at vi ved utløpet av 2013 er innbyggere i Stjørdal. Dette er en økning på 304 personer fra foregående år, og utgjør en betydelig del av folketallsveksten i Nord-Trøndelag fylke. Vi bygger en by i Stjørdal. Den store tilflyttingen gjør at vi må være opptatt av å dekke innbyggernes fremtidige behov i større grad enn andre kommuner. Byggingen av det regionale kulturhuset på Husbyjordet er et viktig grep i så måte. Utgravingen av kulturhustomten ble påstartet i mai 2013, og ved årsskiftet så vi konturene av hvor flott dette bygget blir. Vårt kulturhus blir kjernen i den satsningen vi gjør for å skape et attraktivt sentrum, både for de som ønsker å bo der, handle der eller drive næringsvirksomhet der. Alle stjørdalinger har grunn til å glede seg til åpningen av kulturhuset sommeren Stor folkevekst legger press på offentlig infrastruktur. Derfor er det gledelig at et enstemmig kommunestyre på tampen av året fulgte rådmannens innstilling om å starte arbeidet med å flytte Sentrum avløps og rense anlegg (SARA) fra Halsøen til Sutterø. Her vil et nytt og større kommunalt anlegg ivareta fremtidens krav og kapasitetsbehov. I tillegg til dette skal Stjørdal kommune etablere en reservevannkilde i henhold til nytt lovverk. Dette er til sammen investeringer på 360millioner, et stort men nødvendig løft for vår kommune. Det skapes mange nye arbeidsplasser i kommunen. Det er med bakgrunn i dette enkelt å konkludere med at både innbyggere og næringsliv finner Stjørdal attraktiv for nyetableringer, og at de som allerede er etablert i kommunen trives. Statistikken forteller at innpendlingen øker hurtigere enn utpendlingen. Fortsetter dette så er det ikke mange år før det er balanse i pendlerstrømmen inn og ut av kommunen. Kommunen jobber målrettet for å bedre pendlernes muligheter, og det er spennende ting på gang når det kommer til vei og bane de nærmeste 10 4

6 årene. Stjørdal kommune er et trafikknutepunkt hvor det de senere år er brukt store beløp på å forbedre vei, bane og lufthavn. I 2013 ble den fire-felts motorveiparsellen Havnekrysset- Kvithammer åpnet og Avinor åpnet en sterkt utvidet og etterlengtet utenlandsterminal. Alt tyder på at det vil bli investere betydelige midler i offentlig infrastruktur i vår kommune de nærmeste årene også. Først ute er Jernbaneverket som starter opp byggingen av ny jernbanebru over Stjørdalselva ved Hell. Et stort prosjekt med en kostnadsramme på 650millioner. Ordføreren er av den oppfatning at Rådmannen og hans stab gjør en meget god jobb innenfor de økonomiske rammer som er gitt, vel vitende om økte rammer lett kunne bli omsatt til gode formål. Regnskapet for 2013 gjøres opp med et netto driftsresultat på 1,6%. Prognosene i august 2013 ga signal om et betydelig overforbruk ved utløpet av året, noe som det ble tatt tak i. Årsresultatet slik det foreligger, gir derfor god dekning for å si at det er god økonomisk styring i Stjørdal kommune. Det er flere kommuner rundt oss som sliter økonomisk, og selv om vi kunne ønsket oss enda bedre økonomiske rammer, så skal vi være fornøyde. Stjørdal kommune drives meget effektivt, og det er stadig fokus på bedre og rimelige måter å gjøre oppgavene på. Stjørdal kommune er sammen med flere andre trønderske kommuner med i de regionale samarbeidsorganene Værnesregionen og Trondheimsregionen. Mest forpliktende er vår deltagelse i Værnesregionen, hvor Stjørdal er største kommune og motor i regionsamarbeidet. Værnesregionen utmerker seg på nasjonalt plan på flere områder, men det er nok satsningen på velferdsteknologi som har vekket størst oppmerksomhet. Her kan vi nok ubeskjedent si at kommunen er nasjonalt ledende, noe vi merker godt på alle de som tar kontakt for å lære av oss. Spesielt artig synes vi at leder av Værnesregionens IT avdeling (VARIT), Elin Wikmark Darell, fikk Kommunal Rapports pris som Årets kommuneprofil. Dette setter Stjørdal på kartet i tillegg til at det hedrer en av våre mange dyktige ansatte Det har vært en økning i det totale antallet politiske møter holdt i Spesielt har det vært behov for å avholde ekstraordinære møter i Formannskapet for å ta unna stor saksmengde. Justeringer i politisk møteplan for 2014 er gjort i henhold til erfaringer i 2013, og vil bety redusert antall møter for de ulike råd og for komite Kultur-Næring Miljø. Møter 2011 Møter 2012 Møter 2013 Saker 2011 Saker 2012 Saker 2013 Kommunestyret Formannskapet Komite Levekår 12* * Komite Plan Komite KNM Kontrollkomiteen * = Endret komitestruktur gjør at det ikke foreligger sammenlignbare tall 5

7 Politisk ledelse mener at det til tross for periodevis krevende tider, så har vi det godt i Stjørdal kommune. Stjørdal kommune leverer gode tjenester på en effektiv måte til sine innbyggere, og således følger vi vår målsetting om at Stjørdal kommune fortsatt skal være "Et godt valg for fremtiden". Politisk ledelse vil også i år takke alle ansatte og tillitsvalgte i kommunen, for godt samarbeid og stor innsats i året som vi har lagt bak oss! Ordførerens kontor 31. mars 2014 Ivar Vigdenes Ordfører Ole H. Sandvik Varaordfører 6

8 Årsrapport 2013 Stjørdal Kommune Rådmannen Kjell Fosse 3. RÅDMANNENS KOMMENTAR Den kontinuerlige folkeveksten som Stjørdal har hatt de siste 20 årene fortsatte også i Stjørdal kommune hadde ved inngangen til 2014 et folketall på Med den økningen som har vært i folketallet i Stjørdal har nå kommunen befestet posisjonen som fylkets mest folkerike kommune. Stjørdal vil med stor sannsynlighet også oppleve folkevekst i årene fremover med de muligheter og utfordringer som dette gir. Stjørdal er en attraktiv kommune som midt- Norges kommunikasjonsknutepunkt. Store byggeprosjekt både i privat og offentlig regi har vært gjennomført i Åpning av firefelts E6 forbi Stjørdal og utvidelse av terminal og oppstillings plass for fly på Værnes har vært viktige prosjekt som nå er realisert. Nye store investeringer vil komme de nærmeste årene innen samferdsel på Stjørdal. Det vil kreve betydelige ressurser i kommunen å følge opp disse prosjektene samtidig som de gir store positive ringvirkninger for næringslivet har vært et krevende år med tøffe tak for å klare en tjenesteproduksjon som balanserer med kommunestyrets vedtatte budsjettrammer. Etter første halvår lå det an til et betydelig underskudd på driften. Gjennom en rekke tiltak og stor innsats fra ansatte i hele organisasjonen ble det prognoserte underskuddet på den direkte drifta av kommunen betydelig redusert. Rådmannen ser store utfordringer på hvordan Stjørdal som en vedvarende vekstkommune skal møte alle kostnader knytta til investeringer og drift med de samla inntekter kommunen har til rådighet. Et lavt rentenivå har vært positivt, men hvor lenge varer det? Det produseres gode tjenester i Stjørdal kommune innenfor de rammer som er stilt til rådighet og det arbeides godt. Rådmannen vil takke alle medarbeidere for innsats og ståpåvilje for at Stjørdal er en flott kommune å bo i. Våren 2013 forelå rapport med tilrådninger fra eksterne rådgivere med målsetting om at kommunens administrative organisasjon skal bli enda mere effektivt og bedre rustet til å møte kommende utfordringer. Arbeidet med å iverksette anbefalte tiltak er i gang og vil fortsette ut Driftsregnskapet for 2013 kom ut med et netto driftsresultat på 24.7mill.kr. mot 24.1mill.kr.i revidert budsjett. Netto driftsresultat representer midler som ikke kan settes rett inn i drift men må disponeres i henhold til regnskapsforskriftene. I netto driftsresultat ligger blant annen 14 7

9 mill. kr i momsrefusjon på investeringer. Dette er midler som skal overføres til investeringsregnskapet til finansiering av investeringer. Videre ligger det i nettodriftsresultat øremerka statlige midler som må overføres til bundne fond. Dette er midler som ikke kan benyttes til andre tiltak enn det som ligger til grunn for tildeling. I revidert budsjett var det lagt til grunn en overføring til ubundet disposisjonsfond på 22mill.kr. Denne overføringen ble i avgitt regnskap redusert med 8mill.kr. Dette beløpet ble brukt til å dekke opp det negative avviket på driften. Uansett så er det positivt at regnskapsresultatet muliggjorde en styrkning av det ubundne disposisjonsfondet på 14mill.kr. Dette gir kommunen en økning i de økonomiske reservene og dermed økt i handlefrihet. Stjørdal kommune har i 2013 foretatt investeringer på totalt 170mill.kr. mot 240 mill. kr i opprinnelig budsjett Årsaken til det store avviket mellom opprinnelig budsjett og regnskap ligger i at flere større prosjekt er blitt utsatt samt redusert i omfang og kostnader. Etter en meget lang og krevende prosess kom arbeidet med kommuneplanen arealdel så og si i mål i desember 2013 med passering av målsnora i februar Arealplanen vil være et meget nyttig styringsverktøy for arealbruken i kommunen. Sommeren 2013 startet bygginga av kulturhuset. Dette skal stå ferdig innen sommeren Det blir viktig nå fremover å sikre økonomi til en god drift og aktivitet i kulturhuset. Dette for at kulturhuset skal bli det gode allbrukshuset for kommunens innbyggere slik intensjon hele tiden har vært. Det gode samarbeidet i Værnesregionen fortsetter innen stadig nye områder. Kommunene i Værnes regionen har et godt utgangspunkt for å møte de utfordringer og forventninger som staten har til kommunesamarbeid og kommunestruktur. Rådmannen vil takke alle politikere og medarbeidere for godt samarbeide. Rådmannens kontor 31. mars 2014 Kjell Fosse Rådmann 8

10 4. VISJON OG MÅL Stjørdal kommunes visjon: Stjørdal et godt valg for fremtiden. Kommunestyret har vedtatt følgende hovedmål for Stjørdal kommune: 4.1 Vekst og utvikling. Stjørdal har en balansert vekst i forhold til samfunnssikkerhet, arbeidsplasser og infrastruktur. Utbygging prioriteres til de riktige arealene i forhold til miljø, en effektiv utnytting av eksisterende infrastruktur, et trafikkreduserende utbyggingsmønster og med målsetting om å opprettholde bosettingen i hele kommunen. 4.2 Barn og ungdom. Stjørdal legger til rette for gode oppvekstsvilkår for barn og unge slik at de gjennom kunnskap, holdninger og verdier er i stand til og mestre sitt eget liv og å delta i arbeids og samfunnslivet. 4.3 Miljø og mangfold. Stjørdal reduserer klimagassutslipp og opprettholder biologisk mangfold. 4.4 Kultur. Stjørdal har en aktiv og inkluderende befolkning og et variert og levende kulturliv. 4.5 Helse og omsorg. I Stjørdal preges kommunens helse og omsorgstjeneste av nyskapning, forebygging og regional samhandling. 9

11 5. UTFORDRINGER/SATSNINGSOMRÅDER Folk i fokus I årene framover vil kommunen ha behov for mange nye medarbeidere med ulik kompetanse. Stjørdal kommune skal tilrettelegge for, og drifte, tilbud for en stadig voksende befolkning. Dette krever stort fokus på rekruttering og rekrutteringsprosesser. Skal kommunen lykkes i dette arbeidet og bli den foretrukne arbeidsgiver, må temaet og ressurser prioriteres både administrativt og politisk. Kartlegging av eksisterende kompetanse og god oversikt over behov framover er viktig. Det er også arbeidet med å være synlig og tilstede ved utdanningsinstitusjoner og jobbmesser. Å ta vare på ansatte i Stjørdal kommune er viktig for at kommunen skal oppfattes som en god arbeidsplass og arbeidsgiver Personalpolitikk som legger til rette for den enkelte er nødvendig. Dette betyr å bli sett, få tilbakemeldinger og føle at man utgjør en forskjell. 5.2 Kommuneøkonomi I en vekstkommune med lave inntekter pr. innbygger er det viktig å planlegge, prioritere og utnytte ressursene på en best mulig måte for innbyggerne. Høy produktivitet er viktig, men det er viktig at dette knyttes til hva som er nyttig for innbyggerne. Det er og blir enda viktigere fremover at man evner å foreta riktig prioritering basert på det grunnlaget rådmann/administrasjonen legger til grunn. God økonomistyring og planlegging vil være fundamentet for at vekstkommunen Stjørdal skal fremstå som en god samfunnsutvikler og tjenesteprodusent fremover. Både administrasjon, politikere og innbyggere har et felles ansvar for å få til dette. Med de kutt som ble vedtatt 19.desember 2013 synliggjør tydelig de økonomiske utfordringer Stjørdal står overfor. Driftsutgiftene økte med 0,6 % mer enn hva driftsinntektene gjorde i 2013 og brutto driftsresultat ble redusert fra 4,2 % til 3,6 % (driftsresultat eksklusive finanskostnader i forhold til driftsinntekter). Det å holde orden på den løpende driftsøkonomien en grunnleggende betingelse for både organisatorisk stabilitet og som fundament for en videre utvikling av kommunens virksomhet i ønsket retning. I mai vil føringer for budsjettåret 2015 legges frem av regjeringen. Hvis signaler her tilsier reduserte inntektsrammer for Stjørdal vil rådmann på nytt signalisere behovet for å utnytte inntektsmuligheter som ligger i eiendomsskatt for å sikre et stabilt tjenestetilbud for innbyggerne. Kommunen står foran store investeringer de nærmeste årene som vil gi økte kapitalutgifter. Dersom rentenivået kommer opp på et normalnivå på 4-5 % slik Norges Bank definerer det så vil Stjørdal få utfordringer såfremt samla inntektsnivå ikke økes tilsvarende Vekstkommunen Stjørdal Arbeidet med å tilrettelegge for fortsatt vekst og utvikling av Stjørdal er en vedvarende og omfattende oppgave. Over flere år har Stjørdal kommune hatt store og utfordrende oppgaver med planlegging og utbygging av tilstrekkelig infrastruktur for å holde tritt med veksten. Økonomiske begrensninger og manglende rekruttering av nye medarbeidere med tilstrekkelig kompetanse innenfor prosjektledelse har gjort denne oppgaven mer og mer utfordrende. 10

12 Planlegging og tilrettelegging er en kompleks og tidkrevende oppgave for en kommune i vekst. Denne oppgaven vanskeliggjøres av stadig skiftende styringssignaler og endringer i premissene som ligger til grunn for planleggingen. Samtidig har forventningene om raske prosesser og rask planlegging forsterket seg både blant kommunens politikere og innbyggere. Kombinasjonen av økonomiske begrensninger, manglende kompetanse, skiftende styringssignaler og krav til raskere prosesser vil sette kommunen i en særdeles vanskelig situasjon i årene som kommer. Hvis vi skal kunne møte denne utfordringen vil det stille store krav til god samhandling, koordinering, felles prioritering, konsistente politiske vedtak som står seg over tid og edruelighet i forhold til hva som er mulig å oppnå med de økonomiske ressursene som stilles til rådighet. 5.4 Forvaltning drift og vedlikehold av kommunal eiendomsmasse Vedlikeholdsplan ble vedtatt i mars Allerede i første driftsår av planperioden ligger kommunen på etterskudd med løpende vedlikeholdsoppgaver. Denne situasjonen ble ytterligere forverret ved at det ble innført innkjøps og ansettelsesstopp 3. tertial 2013, som i stor grad satte en stopper for all aktivitet som ikke ble ansett som tvingende nødvendig. Stjørdal kommune har økt sin eiendomsmasse med m² fra 2009 til Budsjetterte driftsmidler har i samme periode sunket fra 68 kr/m² til 61 kr/m². Rapporter fra Forum for Offentlige Bygg og Eiendommer (FOBE) legger til grunn at normtall for vedlikehold av kommunale bygninger bør ligge i området kr pr. m². Resultatet av manglende vedlikehold vil kunne bli store kostnadskrevende oppgraderinger, og rivning/utfasing av kommunal bygningsmasse med påfølgende store investeringer i nybygg. Stjørdal kommune bør derfor forsterke innsatsen innenfor verdibevarende vedlikehold ihh til normtall fra FOBE. 5.5 Omsorg 2013 Omsorg 2030, skal være en langsiktig helhetlig plan for kommunens helse- og omsorgstjenester, som skal sikre kvalitative gode tjenester til kommunens befolkning. Stjørdal kommune står foran en formidabel vekst i antall eldre og unge de neste 15 årene. Dette gir kommunen utfordringer både i starten og slutten av livet. Stjørdal må både utvikle omsorgsbygg for gruppen eldre som kommer, samt sørge for implementering av metodikk og teknologi for å dempe behovene i befolkningen. Kommunen må og samordne sin innsats mot barn og unge. 5.6 Teknologi i omsorgssektoren Spillteknologi: Å fremme en mer "aktiv omsorg" er et av satsingsområdene for å møte utfordringen i kommunehelsetjenesten. Økt fysisk og mental aktivitet sammen med sosial deltakelse, kan bidra til økt mestring og bedre helse. I NOU "Innovasjon i omsorg" påpeker Hagenutvalget at ulike 11

13 typer spill opprinnelig utviklet som familiespill har vist seg godt egnet til aktivisering og egentrening av personer med ulik grad av nedsatt funksjonsevne (Helsedirektoratet 2011). Hovedtiltak: - Utprøving og implementering av tilgjengelig og eksisterende spillteknologi i en enhet i kommunen - Spre erfaringer til andre enheter og andre kommuner Utprøving av medisindispenser: Det finnes ulike typer medisindispensere i markedet. Vi ønsker å teste ut medisindispensere for å kunne skaffe oss erfaring i bruken. Samtidig er dette er nyttig hjelpemiddel som kan stilles ut i Smartbo, samt vi ønsker å innhente brukererfaringer for om videre anbefalinger. Hovedprosjekt Bo lengre hjemme: Veien blir til mens vi går- og ser for oss uttesting og brukertilpasning med ulike teknologiske løsninger gjennom året. Samtidig som vi fremmer standardiseringsarbeidet nasjonalt, og konkurranseutsetting på sensor- og plattformnivå 5.7 Hverdagsrehabilitering Stjørdal kommune har hatt en bevisst utvikling med dreining vekk fra institusjonsbasert omsorg og over på hjemmebaserte tjenester. Eldre med langtids sykdom og hjelpebehov har hovedsakelig fått tilbud om nødvendige tjenester i eget hjem, enten i privateid bolig, eller i bosenter med mere tilrettelagte rom. St.melding 29 «Morgendagens omsorg» erkjenner at dagens metodikk i omsorgssektoren ikke er bærekraftig i fremtiden. St.meldingen omtaler hverdagsrehabilitering som en metode å møte utfordringene på. Kommuner fra Danmark og Sverige har gjort seg erfaringer med metoden over flere år. I Norge begynner vi også å få mere erfaringer, og det prøves ut ulike modeller i flere kommuner. Over 50 kommuner i Norge er i gang med å tilby «hverdagsrehabilitering» som omsorgstjeneste. Hjemmebaserte tjenester bidrar til at brukeren kan beholde sin private tilværelse, med de rettigheter og ansvar som hører til det. Lånke Den gamle aldersheimen på Lånke vil stå ferdig rehabilitert den 1.juli Der er 10 rom da tilgjengelig for ulike omsorgsoppgaver. Etat Omsorg hadde som intensjon å drifte denne innenfor eksisterende rammen. Med et kutt i drift på 8 millioner ift 2013 vil dette bli en stor utfordring for etaten. 12

14 6. MEDARBEIDERE 6.1. Rekruttering, kompetanse Stjørdal kommune har ca ansatte. Det er en stor og kompleks organisasjon med mye kompetanse - både realkompetanse og formell kompetanse. Av de fast tilsatte, er det ca. 450 som har passert 55 år. Disse fordeler seg på alle etater. Gjennomsnittsalderen er 45.8 år. Det betyr at gjennomsnittsalderen har økt i forhold til de to siste årene. Mange seniorer med verdifull kompetanse kommer til å slutte i løpet av de kommende årene, og kommunen må ha oversikt over hva slags kompetanse som går ut, og hva vi må rekruttere. Utviklingen går fort på mange av kommunens tjenesteområder, og det er viktig at hver stilling vurderes i lys av dette før utlysing. Kommunen har i 2013 utarbeidet rekrutteringsstrategi som skal være retningsgivende for arbeidet. Arbeidet har avdekket at det er flere grep som kan gjøres uten store kostnader. Men for å bli profesjonelle i rekrutteringsprosessene og bli den foretrukne arbeidsgiver, må det også kunne settes inn ekstra ressurser slik at det kan brukes tid til å planlegge tiltak og til å gjennomføre dem. Stort sett har det vært enkelt å rekruttere nye medarbeidere til kommunen, men antallet relevante søkere på hver stilling er redusert i forhold til tidligere år. Oversikter og framskrivinger viser at i de kommende årene vil kommunen trenge flere hundre nye medarbeidere. Slik det ser ut i dag, vil de fleste områder kunne få rekrutteringsproblemer. Spesielt må man søke å legge til rette for å få søkere til omsorgssektoren. Det merkes nedgang i søkere til både sykepleiere og helsefagarbeidere. Samtidig må man også i alle sektorer jobbe med utførelsen av tjenestene, tenke nytt og se mulighetene i ny teknologi. Når kommunal sektor i framtida må skaffe seg mest mulig arbeidskraft, er det viktig å få de fleste i hele stillinger. Arbeidet med å fylle opp delstillinger er i god gang i kommunen, men det er fremdeles potensiale til å ta ut mer. Ledelse i Stjørdal er ledelsesutvikling i kommunen. Arbeidet er satt i system, og regelmessige samlinger får godt score på evaluering Omdømmebygging Omdømme er bl.a. et uttrykk for hvordan et lokalsamfunn er og vil være. Et positivt omdømme er avhengig av at det er samsvar mellom de forventninger og de opplevelser man har. Det er store forventninger til de kommunale tjenestene og det er ikke alltid at innbyggerne mener at deres forventninger er oppfylt. Alle parter har ansvar for å gi gode, troverdige forklaringer på hvorfor dette skjer. I tillegg til denne dimensjonen er kommunens ansatte viktige omdømmebyggere. Både når de er i kontakt med kommunens tjenestemottakere og ikke minst når de omtaler arbeidsplassen sin. 13

15 Stjørdal kommune har fremdeles en veg å gå når det gjelder holdninger og bevissthet blant alle ansatte i forhold til dette. Dette gjelder både ledere og medarbeidere. 6.3 Kvalitetsarbeid Kommunen opplever mange tilsyn fra ulike aktører og det er nødvendig å ha et system for å fange opp avvik og de forbedringer som skjer. Dokumentasjon blir viktigere og viktigere i kommunal forvaltning. Tilsyn det siste året har vist at kommunen har lyktes med intensjonene med kvalitetsarbeidet. Avviks- og kvalitetssystemet er implementert. Avvikssystemet er tatt i bruk og det rapporteres avvik i alle sektorer. Samtidig jobbes det med opplæring og utvikling. Det gjenstår fremdeles en del arbeid og tilpasninger før det totale systemet fungerer slik målsettingene var. Kvalitetsarbeidet er en kontinuerlig prosess som skal vises i de tjenestene vi utfører overfor brukerne. Systemet må kunne gjøre oss i stand til å dokumentere kvalitet Sykefravær Egenmeldinger Sykmeldinger Sykmeldinger Totalt 1-8 dager 1-16 dager Sykefravær Rådmann/org. Enhet/VR 1,0 0,9 4,8 6,8 Etat opp. og kultur 1,3 1,0 5,7 8,0 Etat omsorg 1,2 1,1 6,4 8,8 Etat teknisk drift 1,1 1,2 4,2 6,5 Totalt pr ,2 1,1 5,6 7,8 Totalt pr ,1 1,0 6,6 8,7 Totalt pr ,1 1,1 6,2 8,4 Tabellen gir en oversikt over egenmeldt og sykemeldt fravær i 2013, sammenlignet med 2012 og Som tabellen viser, har det totale sykefraværet gått ned i 2013 sammenlignet både med 2011 og 2012 og dette er svært gledelig. I store deler av 2013 så det ut til at sykefraværet skulle bli enda bedre enn sluttresultatet viser. Det er en tendens hvert år, at sykefraværet øker mot slutten av året og det ser vi også i

16 I Stjørdal kommune er det innført gode rutiner for å fange opp de endrede sentrale føringene i oppfølging av sykmeldte som kom i Det kan tyde på at den tette oppfølginga mellom leder og den sykmeldte har hatt effekt, men det er vanskelig å måle. Tabellen viser at korttidsfraværet, både egenmeldt fravær og korttids sykmeldt fravær, er stabilt over år. Det er langtidsfraværet som går ned. Alle etater har hatt nedgang i det totale sykefraværet fra 2012 til 2013 og det er gledelig. Det viktig at kommunen greier å ha fokus på tett oppfølging også i Forskning viser at å være tett på ansatte, er en suksessfaktor for å sikre friske, robuste medarbeidere over tid Det jobbes generelt godt med oppfølging av sykmeldte arbeidstakere i alle enheter og etater. 6.4 Skademeldinger Arbeidsmiljølovens 5-1 omhandler plikt til å registrere skader i jobbsammenheng. Det ble i 2013 meldt 199 skader (121 i 2012) Økningen er sannsynligvis et uttrykk for at påtrykket om å ikke underrapportere er tatt til følge. Innkomne meldinger fordeler seg stort sett mellom Etat omsorg og Etat oppvekst og kultur. Mest urovekkende er 75 skademeldinger fra ansatte ved barnetrinnet i kommunen. 9 hendelser førte til psykiske reaksjoner, 9 tilfeller krevde legehjelp og 18 hendelser til sykefravær fra 1 dag til flere uker er det jobbet med denne problematikken slik at ansatte i skolen skal få den hjelpen som er nødvendig når de utsettes for vold og trusler. Bedriftshelsetjenesten har laget en rapport med anbefalinger. Etaten, tillitsvalgte og vernetjenesten jobber videre med dette. Selv om en del av skademeldingene fra omsorg er fra enheter der det kan påregnes slag, spark og verbal trakassering, er tallene urovekkende høye. Meldingene legges fram i AMU, og arbeidet videre må være å stadig arbeide for rutiner og tiltak som gjør at skademeldingstallene reduseres AKAN - Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk AKAN-utvalget har i 2013 bestått av hovedverneombud, ungdomskontakt, en representant fra personalkontoret og en representant for BHT. Utvalget har hatt 2 møter i Ingen AKAN saker meldt til utvalget. Flere saker som omhandler rusmisbruk har vært håndtert og løst med godt resultat av ledere og av personalavdelingen, men disse blir ikke nødvendigvis AKAN-saker. 15

17 6.6 Arbeidsmiljøutvalget I 2013 har AMU hatt 10 møter. Det er arbeidsgiversiden v/rådmannen som har hatt ledervervet. Saker som er behandlet er bla.: Rutiner og retningslinjer for bl.a. varslingssekretariat, vold og trusler, konflikter og erkjentlighetsgaver. Lønnspolitisk plan Medarbeiderkartleggingen Rehabilitering Lånke bosenter Handlingsplan for IA Vedlikeholdsplan Skademeldinger Saker fra Arbeidstilsynet Faste saker i AMU er Nytt fra HVO, Nytt fra BHT og Oversikt sykefravær 6.7 Likestilling Kjønn Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Dette gjelder kjønn, funksjonsevne og etnisitet. Tabellene og beskrivelsen av tilstanden er beslutningsgrunnlag for politiske beslutninger knyttet til likestilling. De ansatte i Stjørdal kommune er fordelt med 78 % kvinner og 22 % menn. Av lederne i kommunen er 57 % kvinner og 43 % menn. Tabellen nedenfor viser andelen årsverk av kvinner innenfor ulike stillingsnivåer Kvinneandel, årsverk 2013 Kvinneandel, årsverk Rådmannens ledergruppe (HTA 3.4.1) 40,0 % 40,0 % Enhetsledere (HTA 3.4.2) 58,7 % 59,3 % Akademikere (kap. 5), mastergrad 45,1 % 48,0 % Pedagogisk personale (lærere) 72,6 % 74,3 % Høyskole m/tilleggsutdanning 87,7 % 92,4 % Høyskole 82,7 % 84,6 % Fagarbeidere 80,6 % 81,9 % Ufaglærte 77,3 % 78,6 % 16

18 Siden kvinneandelen av ansatte i kommunen er stor, er ikke fordelingen overraskende. Det er imidlertid verd å merke seg at i alle kategorier har kvinneandelen økt. Kommunen bør være bevisst dette i tilsettinger framover. Dette gjelder spesielt barnetrinnet og barnehagene. Også i Etat omsorg er andelen menn svært lav. Kommunen har etablert prosjektet «Menn i helse» og forhåpentligvis vil dette kunne øke andel menn blant helsefagarbeidere. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig stillingsstørrelse og gjennomsnittlig årslønn for menn og kvinner i Stjørdal kommune Gjennomsnittlig stillingsstørrelse Kvinner Menn 77,9 % 88,4 % 78,0 % 86,0 % 77,5 % 85,6 % 78,2 % 85,7 % Gjennomsnittlig årslønn Kvinner Menn Gjennomsnittlig årslønn ledere Kvinner Menn Kommunen har fokus på deltidsproblematikken, og målsettingen har vært å øke andelen kvinner som kunne få den stillingsprosenten de ønsket eller den de hadde jobbet i over tid. (Senere tabell viser en gledelig økning i antall kvinner som har fått 100 % -stillinger.) Mange enheter har gjort mange tiltak, men også nasjonale undersøkelser viser at det er vanskelig å oppnå resultater over 80 % Tabellen viser at det fremdeles er lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Stjørdal kommune. Når det gjelder lederlønninger viser det at forskjellene stadig har blitt utjevnet fram til

19 6.7.2 Lønnsforskjeller I tabellen nedenfor er lønna til kvinner sammenlignet med lønna til menn på samme stillingsnivå. Tabellen viser gjennomsnittlig lønn i forhold til årsverk. Lønn kvinner/menn etter utdanning Kvinner Menn Kvinner Menn Enhetsledere (HTA 3.4.2) Akademikere (kap. 5), mastergrad Pedagogisk personale (lærere) Høyskole m/tilleggsutdanning Høyskole Fagarbeidere Ufaglærte Som tidligere viser tabellen at stort sett på alle nivå og med ulik utdanning, har menn høyere lønn enn kvinner. Lønnspolitisk plan må brukes for å utjevne forskjeller, men man må også her ta høyde for at antallet menn på de ulike nivåene er langt lavere enn kvinneandelen. Enkeltpersoners lønn hos menn kan gi store utslag. Ansatte fordelt på ansettelsesprosent og kjønn Kvinner Menn Kvinner Menn 1 24,99 % ,99 % ,99 % ,99 % % Sum Verd å merke seg at antallet kvinner med 100 % stilling har økt med 56 personer fra Se ellers kommentar under tabell 2. 18

20 6.7.2 Etnisitet Stjørdal kommune har ikke samlete oversikter over antall ansatte med fremmedkulturell bakgrunn. Kommunen har flere ansatte med slik bakgrunn, men har ingen politikk på f.eks. at det skal innkalles søkere med fremmedkulturell bakgrunn dersom de er kvalifisert. Blant lærlingene er det 6 med fremmedkulturell bakgrunn (10 i 2012) Renholdstjenesten har også et stort innslag av medarbeidere med fremmedkulturell bakgrunn. Av 70 fast ansatte er 13 fra 8 ulike land. Av vikarene er det 15 fra 7 ulike land. På grunn av at ansatte går av med pensjon, mister enheten medarbeidere med fagbrev. Ansatte med fremmedkulturell bakgrunn motiveres til å ta fagbrev. 4 er ferdige og flere er undervegs i utdanningsløpet Funksjonsevne Stjørdal kommune følger IA avtalens målsetting om å tilrettelegge for medarbeidere med nedsatt funksjonsevne. Kommunen har mange gode eksempler på at tilrettelegging er foretatt med godt resultat. Slik tilrettelegging skjer oftest for ansatte som allerede er ansatt i kommunen og som får nedsatt funksjonsevne. Også ved nyansettelser legger kommunen til rette, men det er ikke mange tilfeller pr. år. I 2010 ble det fattet politisk vedtak om å opprette fond slik at enheter som legger til rette for mennesker med redusert funksjonsevne, kan få støtte ut over det som ligger i de ordinære budsjettene og i støtte fra NAV. Dette brukes i enkelttilfeller og gir både personalenheten og ledere trygghet for at vanskelige tilfeller kan finne en løsning Seniorpolitikk 169 ansatte har avtale om seniortiltak ved årsskiftet 13/14 Ordningen med seniortiltak er evaluert, og det ny ordning fra De fleste som har ordninger knyttet til seniorpolitikken, har benyttet anledningen til å ta ut fridager. Seniorpolitikken er en medvirkende årsak til at uttaket av AFP er svært lavt i kommunen IA Handlingsplanen for IA er rullert, politisk vedtatt og arbeidet med implementering foregår kontinuerlig. Spesielt fokus er satt på punktene om at ansatte som mener de kan bli sykmeldt, skal varsle leder minst tre dager før legebesøk, slik at leder kan ha mulighet til å legge arbeidet bedre til rette. Både arbeidstaker og ledere jobber med å få dette til å fungere. 19

21 I IA avtalen er det bestemt at det på alle enheter skal opprettes HMS-team som skal bestå av leder, tillitsvalgte og verneombud. Teamet skal ha minst to møter pr år, og hovedtema skal være arbeidsmiljø. Mange enheter er godt i gang med dette arbeidet. Utfordringer framover er hvordan det skal rapporteres og følges opp. Alle enhetene har foretatt en risikovurdering av enheten sin i samarbeid med BHT. Risikovurderinga vil være et utgangspunkt for å jobbe fram en handlingsplan for HMS Etikk Flere enheter i Stjørdal kommune driver god etisk refleksjon i hverdagen. I 2013 har det vært mye fokus på ytringsfrihet og varslingsinstituttet. Kommunen har benyttet ekstern kompetanse i ledersamling angående temaet, og alle ledere er oppfordret til å sette temaet på dagsorden på egen enhet. 20

22 7. SAMFUNN OG LIVSKVALITET 7.1 Befolkningsutvikling. Tabell 1: Utvikling av folketall Totalt Fødte Døde Fødselsoverskudd Innflytting, innenl Utflytting, innenl Netto innflytting, innenl Netto innvandring Folketilvekst siste år Tabell 2: Folketall fordelt på alder og kjønn Alder Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt 0-5 år Totalt Arbeidsledighet i Stjørdal kommune Pr Registrert helt ledige Kvinner Menn

23 7.2 Samfunnssikkerhet og beredskap Stjørdal kommune Stjørdal kommune har i 2013 registrert en del større hendelser knyttet til samfunnssikkerhet og beredskap. De viktigste og største hendelsene er: Januar 2013: Person fra Stjørdal involvert i gisselaksjon på Statoils anlegg i Algerie. Løst i ordinært apparat. Februar 2013: Sikkerhetslanding med flymaskin fra Widerøe. Avklart av Widerøe August 2013: Brann på Peterson fabrikker på Ranheim. Tilbud til Trondheim kommune om bistand. September 2013: Bombetrussel Værnes lufthavn November 2013: Ekstremværet Hilde. Førte til utfordringer med strømbortfall Desember 2013: Ekstremværet Ivar. Førte til store utfordringer med strøm og telebortfall Ekstremværene Hilde og Ivar førte til at Stjørdal kommunes kriseledelse ble satt. Det ble gjennomført stabsmøter ved behov. Dette fungerte bra og man fikk raskt en relativt god oversikt over situasjonen. Det ble gjennomført ulike tiltak med mange samarbeidspartnere som for eksempel Norske Kvinners Sanitetsforening. For å stå bedre rustet til å håndtere ulike uønskede hendelser har Rådmannen besluttet at Stjørdal kommunes kriseledelse skal samles en gang hver måned for en oppdatering og gjennomgang av ulike tema. Lokal redningssentral øvelsen (LRS) i regi av LRS-øvingsforum skal gjennomføres i Stjørdal i oktober Dette er den største øvelsen i Nord-Trøndelag i Stjørdal kommune blir en sentral aktør i denne øvelsen. CIM er tatt i bruk og videreutviklet som kommunens krisehåndteringsverktøy. CIM er verktøyet som blant annet brukes av de fleste kommuner og statlige virksomheter i krisesituasjoner. Verktøyet brukes til blant annet informasjonsutveksling, loggføring og innkalling av mannskaper. Videre er kommunens kriseplaner og tiltakskort lagt inn i dette systemet. Det er også utarbeidet et system for å evaluere uønskede hendelser. Stjørdal kommune bruker CIM på nettbrett og smarttelefoner aktivt Stjørdal brann og redningstjeneste er blitt mer integrert i Stjørdal kommunes kriseledelse blant annet gjennom muligheten til å loggføre og informere ved bruk av CIM. 22

24 Beredskapskoordinatorene i de største bykommunene har gått sammen og etablert "Beredskapsforum NT (Nord-Trøndelag)". Hovedformålet med forumet er å utveksle erfaringer. Fylkesmannens beredskapsavdeling deltar på møtene i forumet. I løpet av 2013 er følgende planer utarbeidet/oppdatert: Plan for Stjørdal kommunes kriseledelse Rutiner for å dokumentere evaluering og læring av hendelser og øvelser Handlingsplan for ekstremvær Beredskapsavtale med Rica Hell Hotell om bruk av hotellet ved større uønskede hendelser Gjennomgang og kvalitetssikring av rutiner ved hendelser på Værnes Lufthavn. Det synes nødvendig å utarbeide oversikter og rutiner knyttet til strøm og telebortfall. Dette er et arbeid som vil bli prioritert i Samhandlingsreformen Reformen består av et løft for folkehelsearbeidet, både planforankring og helsefremmende og forebyggende tiltak, og en overføring av arbeidsoppgaver mellom sykehus og kommuner Folkehelsearbeid Tverretatlig folkehelsegruppe har arbeidet i 2013 med å foreslå strategi for å finne en oversikt over helsetilstanden, og forankre satsning på en god framtidig folkehelse i alle deler av planverket i kommunen. Kommunen har ikke ansatt folkehelsekoordinator i 2013 slik det var planlagt, og framdrift er preget av det. På det praktiske plan tilbyr Frisklivssentralen gode kursog aktivitetstiltak for å hjelpe innbyggere å håndtere livsstilssykdommer og risikotilstander Oppgavefordeling kommune sykehus Stjørdal kommune utvikler mye av samarbeidet med spesialisthelsetjenesten som del av helsesamarbeidet i Værnesregionen. Sykehusene forplikter seg til å involvere kommunesiden ved behov for endret oppgaveløsning. Avtaleverket forutsetter samarbeidsutvalg for å konkretisere samhandling og nye pasientforløp. Forankring for all deltakelse i partssammensatte utvalg og arbeidsgrupper ligger i fagråd helse, bestående av respektive etatsjef/sektorsjef fra Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal kommuner, koordinert av samhandlingsleder. Kommuneoverlegene er tett på fagrådet for faglig drøfting og rådgivning. Delegater til etablerte samarbeidsutvalg utnevnes i fagråd. 23

25 7.4 Annet samfunnsmedisinsk arbeid Smittevern Barnevaksinasjonsprogrammet i helsestasjonene, har god oppslutning. Derimot har bare 54 % av jentene tatt vaksinen mot Humant papillomvirus (HPV) i 7. trinn, mot 68% på fylkesnivå. Dette gjenspeiler en viss grad av skepsis til vaksineringen i befolkningen. Sesongvaksinering mot influensa holder et stabilt nivå i Stjørdal. Svært få helsepersonell i kommunen tar vaksinen, selv om det er anbefalt av hensyn til pasientene. Vinteren 2013 hadde omsorgstjenestene i kommunen et tøft utbrudd av magesjau med Norovirus. Det rammet 37 beboere og 35 ansatte bare på Halsen sykehjem, og flere tilfeller ble også registrert på flere andre enheter. Dette har ført til bedre rutiner ved sykehjemmet, og en satsning på infeksjonskontrollarbeid også ved bosentrene i samarbeid med kompetanse ved VR DMS. Øvrige tilfeller av allmennfarlige smittetilfeller er håndtert enkeltvis i samarbeid med sykehus og Folkehelseinstituttet, blant annet med forskriftsmessig varslingsplikt Miljørettet helsevern Fagområde delegert til kommuneoverlegen, som krever samordning blant annet med Etat Oppvekst som skole- og barnehagemyndighet, Teknisk etat, Fylkesmannen og Mattilsynet. Eget tilsyn er utført for 9 barnehager etter Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Vedtak etter tilsyn er ledd i kommunens godkjenning av barnehagedrift. Tilsvarende rutine er ikke etablert overfor skolene i kommunen, men lovverket har de samme kravene. Tilsyn er kun gjort på to private skoler. Kartlegging av miljøfaktorer i kommunal skoledrift er påbegynt, men tilsyn er ikke gjort. Kjente bygningstekniske utfordringer er beskrevet i Teknisk etats vedlikeholdsplan for skolebygg. Øvrige tilsyn av objekter i privat sektor er ikke utført i Helsemessig beredskap Kriseøvelser og beredskapsarbeid for nødetater er i økende grad supplert med arbeid for kommunal ledelses krisehåndtering. Kommuneoverlege følger opp medlemmer i psykososialt kriseteam etter aksjoner. De ble utkalt i alt 6 ganger i 2013, til ulike oppdrag av traumatisk art. Det er ikke godt nok sikret overgang til kommunal oppfølging av personer som har vært utsatt for traumatiske hendelser. 24

26 7.5 Miljøstatus Overordnet miljøarbeid Sentrale miljøspørsmål er knyttet til disponering av arealressursene. Etter andregangs høring av kommuneplanens arealdel ble nytt planforslag fremmet for politisk behandling. Til kommunedelplan for Langøra med vannmiljø er det gjennomført utredninger i hht. vedtatt planprogram som i stor grad berører viktige miljøinteresser, støy, biologisk mangfold og friluftsliv Friluftsliv og grønnstruktur Håmmårsbukta ble åpnet som nytt friluftsområde med 1100 m strandlinje tilrettelagt for friluftsliv. Arbeid med tilrettelegging av friluftsområdet i Monsberga er ført videre der det bl. a. er satt opp belysning. I samarbeid med Stjørdals-Blink trimavdeling, er det etablert trimløype gjennom Sandskogan med forbindelse til Monsberga. Løypa er tilrettelagt for rullestolbrukere. Kommuneplanens areadel har fastlagt grønnstrukturen på overordna nivå, og mange av føringene fra Grønn plakat er innarbeidet. Samtidig er viktige grønnstrukturelementer redusert til fordel for utbyggingsformål. I reguleringsplan for Prestmoen kulturpark er det lagt inn et større naturområde i tilknytning til Kongshaugan med formål bevaring. Sykkelbyprosjektet er videreført med nye tiltak i hht. vedtatt hovednett for sykkel med handlingsplan Natur og ressursforvaltning Det er gjennomført flere prosjekter for å sikre leveområdene for stor salamander. Disse har tilført vesentlig ny kunnskap om leveområder i Stjørdal, og det er gjort biotopforbedrende tiltak i utvalgte leveområder som ser ut til å ha vært vellykket. Arbeidet med bekjempelse av fremmede og skadelige arter er styrka. I samarbeid med Statens vegvesen og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er det etablert et flerårig prosjekt for bekjempelse av fremmede og skadelige planter, og en stor del av kommunens vegnett ble kartlagt. I naturreservatene Hegramo og Måsøra- Hofstadøra har arbeidet med bekjempelse av hagelupin m.fl. fortsatt i Det var fortsatt vekst i bruk av tilskuddsordninga «Spesielle tiltak i jordbrukets kulturlandskap». Landbruksforvaltningen har tildelt kr 1,36 mill.kr i tilskudd til spesielle miljøtiltak i 2013, en økning på 11 % siden Det er innvilget 26 saker, fordelt på 13 saker om vannmiljø, 10 saker om biologisk mangfold, 2 saker som gjelder freda og verneverdige bygninger samt1 sak som gjelder kulturminner. Smårovviltprosjektet som er et samarbeid mellom Stjørdal kommune, fjellstyrene i Stjørdal, Stjørdal Jeger- og Fiskerforening samt lokale jegere, har fortsatt i Kommunen utmerker seg med å ha mange verdifulle slåtteenger som har status som utvalgt naturtype. Fem gårdbrukere mottar tilskudd til skjøtsel i hht. skjøtselsplan. 25

27 7.5.4 Avfall, avløp og utslipp Det ble samlet inn totalt 4680 tonn med avfall, en økning på 13,2 % siden Nytt sentrum avløpsrenseanlegg ble vedtatt lokalisert på Sutterø. Anlegget vil stå ferdig i Nytt avløpsrenseanlegg i Flora f er forberedt for oppstart av prosjektering i For å få kontroll med overvann er det installert ny teknologi for overvåking, og det er satt krav til fordrøyningsanlegg ved nye byggeprosjekter. Egen digital avløpsmodell er under etablering med tanke på kapasitetskontroll. Prøver av bunnfauna omkring dypvannsutslipp viser god økologisk tilstand og bekrefter at utslipp fra avløpsrenseanlegget ikke har endret det marine miljøet. Som ledd i arbeidet med ny forvaltningsplan for Trøndelag vannregion og tiltaksprogram for Stjørdalselva vannområde er det gjort tiltaksanalyse i hht. vannforskriften for vannforekomster der det er risiko for ikke å nå vannforskriftens krav til god kjemisk og økologisk tilstand innen Med bruk av regionalt miljøtilskudd er vårpløyingandelen på ca. 60 % av kornarealet, et viktig bidrag til redusert erosjon og avrenning til vassdragene Drikkevannsforsyning Det leveres gjennomgående drikkevann av god kvalitet fra alle vannverkene, men det har vært kapasitetsproblemer med vannverkene i Fora og Forradal. Ny grunnvannsbrønn i Flora ser lovende ut, og grunnvannskilden i Forradal vil måtte vurderes på nytt for kapasitetsøkning i området omkring Moen. Egen spyleplan for rengjøring av ledningsnettet er under utarbeiding for Stjørdal vannverk. Dette vil sikre en systematisk rengjøringsprosess Energi- og ressursøkonomi Ny arealdel til kommuneplanen legger opp til et utbyggingsmønster som ivaretar hensyn til klima og energibruk, bl.a. ved utstrakt fortetting. Det ble vedtatt å yte et tilskudd på kr ,- til to ladepunkter for e-bil ved Rådhuset, men tiltaket er ikke gjennomført i Trondheim lufthavn, Værnes, som har konsesjon for levering av fjernvarme, vil også kunne forsyne Sandfærhus området med energi basert på varmeveksling mot sjøvatn. Planlegging av den nye energisentralen startet i Holdningsskapende virksomhet Søppelrydding i fuglefredningsområdene Vinnan-Velvangen og Vikanbukta er gjennomført med bruk av to av skolene også i Fosslia skole har mottatt kr ,- i prosjektmidler fra Den naturlige skolesekken for at elever skal studere elvemusling i Brekkelva. Bare en ny virksomhet ble sertifisert etter sertifiseringsordninga Miljøfyrtårn i Stjørdal kommunes miljøpris ble gitt til Stjørdal Jeger- og Fiskerforening. Kurs i miljøplanlegging for gårdbrukere har hatt god deltakelse, og har gitt styrking av miljøkompetansen. 26

28 8. ØKONOMI 8.1 Hovedtall for driftsregnskap 2013 (tall i 1000 kr) Stjørdal kommunes driftsinntekter endte opp med en samlet inntekt på 1 531,4 mill. kr. En økning på 77,5 mill. kr sammenlignet med regulert budsjett Driftsutgiftene endte opp med 1 439,8 mill. kr - en økning på 80,0 mill. kr i forhold til revidert budsjett. Brutto driftsresultat: Driftsinntektene viser en vekst på 6,4 % fra 2012 til Driftsutgiftene inkl. avskrivninger vokser med 7,0 %. På grunnlag av dette reduseres brutto driftsresultat med 0,6 prosentpoeng fra 4,2 % av driftsinntektene i 2012 til 3,6 % i Netto driftsresultat: Netto driftsresultat endte opp på 1,6 % av driftsinntektene i Dette er en økning på 0,2 prosentpoeng sammenlignet med 2012, da driftsresultatet viste 1,4 %. Renter og avdrag: Sum eksterne finanstransaksjoner utgjør i praksis netto renter og avdrag. Målt som andel av driftsinntektene er belastningen redusert med 0,4 prosentpoeng fra 6,8 % i 2012 til 6,4 % i Resultat: Kommunens bunnlinje viser balanse. 27

29 8.2 Driftsresultat 2013 på ansvarsområder Regnskap Rev. Budsjett Avvik Rådmann/org.enhet Utgifter Inntekter Netto forbruk Fellesutgifter Utgifter Inntekter Netto forbruk Oppvekst og kultur Utgifter Inntekter Netto forbruk Omsorg Utgifter Inntekter Netto forbruk Teknisk drift Utgifter Inntekter Netto forbruk Politiske organ Utgifter Inntekter Netto forbruk Div. aktivitet Utgifter Inntekter Netto forbruk Finans Utgifter Inntekter Netto forbruk Resultat Pga inndekking av VAR-underskudd fra 2012 er resultatet for etat Teknisk Drift i ovenstående framstilling 1,3 mill. verre enn det som fremkommer. 28

30 Merknader: Netto forbruk gir et godt uttrykk for hvordan selve den økonomiske driften av ansvarsområdene har vært i løpet av året. Av tabell 8.2 går det fram at ansvarsområdet Rådmann/Org.enhet har gått i tilnærmet balanse. Etat Teknisk Drift viser et positivt resultat, mens alle andre ansvar har et mer eller mindre stort negativt nettoforbruk i I absolutte tall har Oppvekst og Kultur det største negative avviket på -7,3 mill.kr. Relativt sett i forhold til budsjettet er det Fellesutgiftene og Politiske organ som har de største avvikene på hhv 8,5 og 6,6 prosent av rev. budsjett. Under ansvar Fellesutgifter er det barnevern (vesentlig tiltak) med et negativt avvik på -6,5 mill.kr. og kontingenter på -0,9 mill. som står for det store avviket. De negative avvikene under ansvar Oppvekst og Kultur skyldes i det vesentlige grunnskolen med -6,8 mill. kr og bibliotek/kino/kultur med -1,5 mill. kr. Barnehagene gikk 0,6 mill. i pluss og voksenopplæringen 0,3 mill. kr. i pluss. Under ansvar Omsorg er det først og fremst NAV/sosiale tjenester og Fides/dagtilbud som begge har et negativt avvik på -3,3 mill.kr. Forøvrig fremkommer det også negative avvik på enhet Helse med 2,3 mill. kr. Etatsadministrasjonen viser et positivt avvik 5,1mill. kr. og kan tilskrives det ekstraordinære store tilskuddet til ressurskrevende tjenester. Stjørdals andel av Værnesregionen DMS viser også et positivt avvik på 1,3 mill. Bosentra/sonene har samlet et positivt avvik på 1,0 mill. Ved Etat Teknisk drift viser 4 av 6 enheter positivt avvik ved årets slutt, da det ble tatt grep ved ansettelses- og innkjøpsstoppen for å komme ut med et best mulig resultat. Vakanser, sparte driftsutgifter og økte leieinntekter samt inndekning av tidligere års merforbruk for vann og avløp er forklaringen på det positive avviket. Brann og redningstjenesten kom ut med et negativt avvik på 1,1 mill.kr pga økte kostnader til beredskapslønn og 110 sentral. Renhold kom ut med et negativt avvik på 0,2 mill.kr. Under ansvar Politiske organ er det et negativt avvik på 0,8 mill.kr. og herunder har Kommunestyre og formannskap et negativt avvik på 0,6 mill. 0,2 mill.kr. knyttes til stortingsvalget. Det positive avviket under Finansområdet på 10,4 mill. kr skyldes først og fremst følgende forhold: Skatt og rammetilskudd - et negativt avvik på 2,7mill.kr. Renter har et positivt avvik på 5,5 mill.kr. Investeringskompensasjon - negativt avvik på 1,9 mill.kr. Mindre avsetning til disposisjonsfond på 10,9 mill.kr(framstår som redusert utgift) 29

31 8.3 Inntektsutvikling t n10 s e ro P Inntektsutviklingi % 15,4 13,3 9,5 8,7 5,7 6,4 4,6 4,5 4,3 2,1 2,5 2,1 1,2 0,8 2, Inntektsutvikling Prisstigning Korr.Inntektsutvikling For 2013 er den reelle inntektsvekst på 4,3 %, mensbrutto inntektsøkning er på 91,6 mill.kr. De tre enkeltståendefaktorer som har bidratt mest til dette er økning i både skatt, salgsinntekter og refusjoner Driftsinntekter fordelt artsvis Fordelingdriftsinntekter 2013(%) 0,5% 4,1% 30,3% 2,7% 9,0% 16,6% Brukerbetalinger Andresalgsog leieinntekter Refusjoner Rammetilskuddfra staten Andrestatligetilskudd Andreoverføringer Inntekts-og formueskatt 36,9% 30

32 (Beløp i hele 1000) Driftsinntekter per artsgruppe (1000 kr) Andre statlige tilskudd Inntekts- og formueskatt Andre overføringer Rammetilskudd fra staten Refusjoner År Refusjoner: Refusjoner har økt sin andel av inntektene med 0,7 prosentpoeng fra 15,9 % i 2012 til 16,6 % i Dette skyldes delvis at de øremerkede statstilskuddene til ressurskrevende tjenester og refusjoner fra andre kommuner har økt betydelig fra 2012 til 2013 Rammetilskudd og skatt: Rammetilskuddet fra staten har isolert sett har fått redusert sin andel med 1,8 prosentpoeng fra 2012 til Skattene har på den andre siden fått økt sin andel med 0,3 prosentpoeng. Til sammen utgjør skatt og rammetilskudd i ,2 % av kommunens samlede inntekter. Dette er en nedgang på 1,5 prosentpoeng fra

33 8.4 Utgifts utvikling Omregnettil fastepriser, dvs.korrigert for prisstigningen har utgiftsutviklingen de senesteår vært som følger: Utgiftsutvikling i % t n s e 6 ro P 4 10,8 11,3 8,7 8,8 6,5 5,3 9 8,2 7 4,9 Utgiftsutvikling Prisstigning Korr. Utgiftsutvikling 2 0 2,1 2,5 2,1 1,2 0, Fra 2012 til 2013 var den korrigerte utgiftsveksten på 4,9 %, d.v.s.at utgiftsveksten i år har vært høyereenn den korrigerte inntektsveksten på 4,3% Driftsutgifter fordelt etter arter Nedenfor følger en oversikt som viser driftsutgiftene prosentvis ekskl. fordelte utgifter splittet opp i dissearter: Fordelingdriftsutgifter 2013(%) 6,3% 4,3% Lønnsutgifter 10,0% Sosialeutgifter 49,2% Kjøpav varerog tjenesteri Kjøpav varerog tjenesterii 17,4% Overføringer Avskrivninger 12,8% 32

34 (Beløp i hele 1000) Driftsutgifter per artsgruppe (1000 kr) Avskrivninger Overføringer Kjøp av varer og tjenester II Kjøp av varer og tjenester I Sosiale utgifter Lønnsutgifter År Lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter utgjør 62,0 % av kommunens driftsutgifter (ekskl. finansutgifter). Dette er samme andel som i I kroner er imidlertid økningen på 73,2 mill. Det er små endringer også i de andre artene sin relative andel Driftsutgiftene fordelt etter ansvar ekskl. avskrivinger og fordelte utgifter (1690-poster) Ansvar Rådmannen/org.enheten 1,9 1,8 1,7 1,8 1,8 Fellesutgifter 3,7 3,7 4,1 4,1 4,5 Oppvekst og kultur 36,5 38,0 37,3 36,3 34,7 Omsorg 26,8 27,6 28,0 28,9 28,4 Teknisk drift 13,9 13,3 13,1 12,6 12,9 Politiske organ 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Andre ansvar 3,0 4,6 5,7 6,5 7,7 Finans 13,4 10,2 9,3 9,0 9,1 Sum 100 % 100 % 100 % 100% 100% Av tabellen over går det fram at de to store ansvarsområdene «Oppvekst og kultur» og «Omsorg», til sammen står for nesten to tredjedeler av driftsutgiftene. Omsorgs andel er redusert med 0,5 prosentpoeng mens Oppveksts andel er redusert med 1,6 prosentpoeng. 33

35 Når det gjelder Andre ansvar sin økte andel i perioden skyldes dette først og fremst at Værnesregionsamarbeidet har økt i omfang. Stjørdals andel av Værnesregionen havner på «Fellesutgifter», noe som forklarer økningen der også. Finansområdet og Etat Teknisk drift sin andel har økt i 2013, etter å ha vært synkende de 4 foregående årene i perioden. Ellers går det fram av tabellen at både Rådmann/org.enhet og politisk organ har omtrent uendret andel fra 2012 til Utvikling av kapitalutgiftene Nettoavdragene viser en klar økning i årene fra Dette henger sammen med store låneopptak. I 2013 utgjør netto avdragsutgifter 61,0 mill kr som er en økning på 1,1 mill.kr. fra Nye låneopptak gjøres nå med 30 års avdragstid. For 2013 utgjør netto renteutgifter 37,4 mill. kr dvs. en reduksjon på 4,0 mill. kr fra Dette henger sammen med ny bankavtale i Kommunens samlede kapitalkostnader (netto avdragene + netto renteutgiftene) utgjorde 99,3 mill. kr i For 2013 var dette redusert til 98,4 mill.kr. 34