NAV Oppland v/ Jørn Olav Bekkelund. Første skritt på nye veier

Transkript

1 NAV Oppland v/ Jørn Olav Bekkelund NAV og Folketrygdordningen Første skritt på nye veier Nasjonal lungekonferanse Granheim sykehus, mars 2008

2 Hvem er jeg? Jørn Olav Bekkelund Seniorrådgiver NAV Oppland (enhet for marked og samfunn) Fylkeskoordinator for markeds- og oppfølgingsområdet g Markedskontakt for næringslivet og helse- og rehabiliteringssektoren Fag/tjenesteutvikling Særlige fagområder: 1. Inkluderende arbeidsliv/ sykefraværsoppfølging g 2. Tiltak og virkemidler (inkl. Raskere tilbake) 3. FYSAK og Folkehelseprogrammet Arbeidet i ulike funksjoner med markeds-, veilednings og oppfølgingsarbeid gsa på lokalt, regionalt og sentralt t plan i nærmere 10 år. NAV og Folketrygdordningen - et foredrag om nye muligheter NAV Visjon og overordnede mål Utfordringene er store Endring av praksis Inkluderende arbeidsliv Sykefraværsmodellen en oppfølging av intensjonsavtalen (IA-avtalen) Virkemidler, tiltak og kompetanserettet bistand J. Bekkelund mars 2008 Side 2

3 NAV Visjon og overordnede mål Visjon Vi gir mennesker muligheter! Overordnede mål Få flere i arbeid og aktivitet Gjøre det enklere for brukere og tilpasse forvaltningen til brukernes behov Få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsetat J. Bekkelund mars 2008 Side 3

4 Utfordringene er store: God økonomi, høy yrkesdeltaking og lav ledighet - men: Om lag 1/4 av befolkningen i yrkesaktiv alder er midlertidig eller varig ute av arbeid i utkanten av arbeidsmarkedet Yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede er lav og øker ikke. Antall uføretrygdede er blant de høyeste i OECD, og tilgangen er fortsatt høy og stigende. Sterk økning i antall personer på attføring og rehabilitering Suksessraten er ganske lav: Ca 1/3 i arbeid 1 år etter J. Bekkelund mars 2008 Side 4

5 Andel på helserelaterte ytelser 30,0 % 25,0 % Legemeldt sykefravær i prosent av avtalte dagsverk, 2. kv ,0 % Mottakere av attføringspenger i prosent av befolkningen år. 15,0 % Pr. 30. september ,0 % 5,0 % 0,0 % Mottakere av rehabiliteringspenger i prosent av befolkning år. Pr. 30. september 2007 Mottakere av uføreytelser i prosent av befolkning år. Pr. 30. september 2007 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-T Trøndelag Nord-T Trøndelag Nordland Troms Finnmark J. Bekkelund mars 2008 Side 5

6 Diagnosefordeling og fraværslengde Avsluttede sykepengetilfeller (arb.takere) fordelt etter diagnose - Oppland 2007 Gjennomsnit t lig varighet ved avsluttede sykepengetilfeller (arb.takere) - Oppland 2007 Andre diagnoser 28,5 % Hjerte- Totalt 70,3 /Karsykdommer 4,3 % Luf tveier 36,8 Psykiske lidelser Muskel- og Muskel- og 82,8 Luftveier skjellettlidelser skjellettlidelser 6,1 % 45,3 % Hjer te- 95,1 Psykiske lidelser 15,8 % / kar sykdommer 88, Antal l dager J. Bekkelund mars 2008 Side 6

7 Endringer i sammensetningen av brukere Økning i brukere med psykiske lidelser, sosiale yrkeshemninger, rusmisbruksproblemer og muskel/skjelett/leddplager sterkest økning blant yngre yrkeshemmede ofte manglende arbeidserfaring Endring i brukergruppene gir endrede d behov for avklaring og oppfølging store individuelle forskjeller i forutsetninger, preferanser og valgmuligheter behov for mer langvarig avklaring og utprøving hvor det tilrettelegges for å øke den enkeltes mestringsevne behov for veiledning i og avklaring på arbeidsmarkedet d Endringer i bistandsbehovet J. Bekkelund mars 2008 Side 7

8 Endring av praksis Dagens praksis Praksis i framtiden J. Bekkelund mars 2008 Side 8

9 Mye er positivt og peker i riktig retning Arbeidslinja styrkes bl.a.: Ny midlertidig stønad og kvalifiseringsstønad med eksplisitt arbeidsfokus Arbeidsevnevurderinger blir sentrale Nye arbeidsrettede avklarings- og oppfølgingstiltak Tydelige føringer fra Sosial- og helsedirektoratet (kost/fysisk aktivitet/røyk) Ny inkluderingsstrategi (tidsubestemt lønnstilskudd) Tydeligere gjensidige forpliktelser (plikt/rett - velferdskontrakter) Forenkling støtter opp under : Slår sammen midlertidige stønader Ytterligere stønadsforenkling/harmonisering Kommende tiltaksforenkling Større fleksibilitet gir NAV og bruker albuerom: Virkemidler kan brukes friere på tvers av ytelser og målgrupper J. Bekkelund mars 2008 Side 9

10 Inkluderende arbeidsliv - Særskilte tiltak i Oppland Prosjekt for ungdom i Oppland Samarbeidsprosjekt om ungdom i Lillehammer Samarbeidsprosjekt om ungdom Valdres Prosjekt SAVIS samordning av offentlige virkemidler innen sysselsettingspolitikken Samarbeidsavtale med HiG og HiL Forsøk med ungdomskoordinator i Hadeland Intensjonsavtale med fylkets rekrutterings- og formidlingsbyråer Samarbeidsprosjekt FYSAK og folkehelseprogrammet Fremtidig samarbeid med Helse Sør- Øst Deltakelse i kulturaktiviteter fremmer livskvaliteten. [Foto: Lars Svenkerud] J. Bekkelund mars 2008 Side 10

11 Samarbeidsprosjekt FYSAK og folkehelseprogrammet Oppland fylkeskommune og NAV Oppland har inngått partnerskapsavtale p i Partene skal samarbeide strategisk og operativt for å nå målene innenfor utdanning, næringsutvikling og fysisk aktivitet. Følgende områder nevnes i avtalen på fysisk aktivitet: Oppland fylkeskommune og NAV være pådriver i forbedring av folkehelsen i fylket. Det skal etableres forebyggende tiltak med større fokus på helsefremmende arbeid, bl.a. fysisk aktivitet på skolene, aktivitetstilbud knyttet til fysisk aktivitet på resept, og ivaretakelse av helseperspektivet på arbeidsplassen. Partene skal i fellesskap utvikle metoder, virkemidler og samhandlingsmønstre som bidrar til: flere i arbeid og færre på passive stønader økt kompetansenivå i arbeidslivet økt gjennomføringsprosent i videregående opplæring og færre unge på passive stønader samordning av kompetansearbeidet i Oppland Fylkeskommune og NAV økt tilrettelegging for god helse hos befolkningen (Opplandsresepten - folkehelseprogrammet) Partene skal etablere en hensiktsmessig samarbeidsstruktur. J. Bekkelund mars 2008 Side 11

12 J. Bekkelund mars 2008 Side 12

13 Opplandsresepten Opplandsmodellen - Begrepsavklaring Legen gir resept på fysisk aktivitet, livsstilsveiledning og henviser til/anbefaler Fysioteket. Fysioteket Formidlingssentral for ulike lokale aktivitetstilbud. Gir råd om og adgang til egnet lokalt aktivitetstilbud ut fra anbefalinger gitt av legen. Fysioteket og FYSAK Fysiotek er knyttet til satsingen FYSAK (fysisk aktivitet) som er et modellprogram som skal drive forebyggende, behandlende og rehabiliterende virksomhet i alle lag av befolkningen. Ulike aktører som arbeider med helsefremmende aktivitet skal samordne ressurser og kompetanse, og tilrettelegge tilpasset fysisk aktivitet for alle, uansett alder eller fysiske forutsetninger. FYSAK er en integrert del av kommunens helsetjenestearbeid. J. Bekkelund mars 2008 Side 13

14 Fremtidig samarbeid med spesialisthelsetjenesten om rehabiliteringstjenestene SAMARBEIDSOMRÅDER? Grupper med spesielle behov Raskere tilbake Oppfølging av spesialisterklæringer Felles informasjonstiltak Bruk av fritt sykehusvalg Helserefusjoner Rehabiliteringstjenester Videreutvikling av legeprogrammet Bruk av data fra NAV for å vurdere behov for helsetjenester t J. Bekkelund mars 2008 Side 14

15 Samarbeid med rekrutterings/ formidlingsbyråer Formål Avtalen skal utvikle et målrettet samarbeid for å imøtekomme arbeidslivets behov for kvalifisert arbeidskraft. Dette innebærer fokusert innsats på avklaring og kvalifisering av brukere. Gjennom dette øke kompetansen og arbeidsevnen i arbeidslivet og hos innbyggerne i og utenfor arbeidslivet i Oppland. Avtalen skal understøtte etableringen og videreutviklingen av et velfungerende og inkluderende samfunn og arbeidsmarked. Resultatmål Partene skal i fellesskap utvikle metoder, samhandlingsmønstre og virkemidler som bidrar til: flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked økt kompetansenivå i arbeidslivet samordnet rekrutterings- og formidlingsarbeid i Oppland J. Bekkelund mars 2008 Side 15

16 Fortsatt med? J. Bekkelund mars 2008 Side 16

17 Sykefraværsmodellen en oppfølging av intensjonsavtalen (IA-avtalen) Tettere oppfølging av sykmeldte 2001: Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble undertegnet av myndighetene og partene i arbeidslivet 3. oktober : Intensjonsavtalen videreføres, men det er enighet om å sette i verk nye tiltak og forsterke fokus på arbeidsplassen med større krav til arbeidsgiver og arbeidstaker. 2004: Lovendringer kraftig nedgang g i sykefraværet et 2005: IA-avtalen fornyes mål 20% reduksjon til 2009 (i forhold til 2. kvartal 2001) 2006: Stoltenbergutvalget t l t modell for endret sykemeldingspraksis for alle sykemeldte lovendringer (Ot.prop 6 ( ) J. Bekkelund mars 2008 Side 17

18 Sykefraværsutvalgets forslag til modell for endret sykmeldingspraksis Mer aktivitetsorienterte tiltak tidligere i sykmeldingsperioden Tiltak som bidrar til bedre og mer forpliktende oppfølging og tydeliggjøring av ansvar Tiltak som bedrer mulighetene for kontroll og sanksjoner innenfor dagens regelverk. J. Bekkelund mars 2008 Side 18

19 Arbeidsgiver skal: arbeide systematisk for å forebygge sykdom og skade og tilrettelegge arbeidet for den sykmeldte, eventuelt finne nye oppgaver følge opp ansatte i løpet av og i etterkant av en sykdomsperiode i samarbeid med arbeidstaker utarbeide en oppfølgingsplan for tilbakeføring til arbeid, som skal være ferdig senest når arbeidstaker har vært helt eller delvis borte fra arbeid i seks uker innkalle arbeidstaker til dialogmøte om innholdet i oppfølgingsplanen, senest innen 12 uker etter at arbeidstaker har vært helt sykmeldt fra arbeidet. Lege/sykmelder kan delta hvis arbeidstaker ønsker det. Dialogmøtet avholdes på arbeidsplassen, eventuelt på legekontoret. Innkalling må sendes i god tid. Skriftlig melding fra møtet skal sendes NAV-kontoret. melde fra om eventuelle behov for virkemidler og tjenester fra Arbeids- og velferdsetaten delta på dialogmøtet NAV-kontoret innkaller til hvis sykefraværet varer i 6 måneder J. Bekkelund mars 2008 Side 19

20 Arbeidstaker skal: tidligst mulig samarbeide med arbeidsgiver om å finne løsninger som hindrer full sykmelding delta i utarbeidelsen av oppfølgingsplan være innstilt på å gjøre andre arbeidsoppgaver, hvis det ikke er mulig å utføre de vanlige delta på bedriftsinterne tiltak som kan bidra til hel eller delvis tilbakeføring til arbeid. delta på dialogmøter J. Bekkelund mars 2008 Side 20

21 Lege/sykmelder skal: motivere, stimulere og gi trygghet for aktivitet på arbeidsplassen når det er medisinsk forsvarlig vurdere gradert (det vil si deltids) sykmelding før full sykmelding vurdere om det er tungtveiende, medisinske grunner til at arbeidsrelatert aktivitet ikke er mulig delta på dialogmøtet som skal foregå senest etter 12 uker, dersom arbeidstaker ønsker det hvis det anses hensiktsmessig delta på dialogmøtet som NAV-kontoret innkaller til hvis sykefraværet har vart i 6 måneder uttale seg innenfor de rammene som taushetsplikten t legger Manuellterapeuter og kiropraktorer kan skrive ut sykmelding i opptil 8 uker og er i likhet med leger aktuelle deltakere på dialogmøter J. Bekkelund mars 2008 Side 21

22 NAV-kontoret skal: innhente oppfølgingsplanen senest etter 12 uker, dersom arbeidstakeren fortsatt er sykmeldt. NAV-kontoret kan be om oppfølgingsplanen etter seks uker. tidligst mulig vurdere behov for virkemidler fra Arbeids- og velferdsetaten, også yrkesrettet attføring dersom det ikke er mulighet for bedriftsintern attføring. Denne muligheten skal vurderes på ny senest ved utløpet av sykepengeperioden, som er ett år. avholde et dialogmøte mellom den sykmeldte arbeidstaker og arbeidsgiver senest etter 6 måneders sykmelding, unntatt når det er åpenbart unødvendig. Lege eller annet helsepersonell skal delta hvis det er hensiktsmessig. J. Bekkelund mars 2008 Side 22

23 Virkemidler og tiltak NAV kan tilby en rekke virkemidler og tiltak for personer som er sykmeldt eller som står i fare for å bli det. NAV lokal råder over 43 statlige virkemidler/ tiltak! J. Bekkelund mars 2008 Side 23

24 Tradisjonelle virkemiddel 1. Kjøp av helsetjenester Avklaring Oppfølging Arbeidsrettet rehabilitering (dag/døgn) Lettere psykiske lidelser og sammensatte lidelser 2. IA-plasser 3. Tilretteleggingstilskudd 4. Tekniske hjelpemidler 5. Arbeidsplassvurdering ved ergoterapeut/ fysioterapeut 6. Honorar BHT-takst 7. Gradert sykmelding 8. Aktiv sykmelding 9. Unntak for arbeidsgiverperioden 10. Reisetilskott 11. Yrkesrettet attføring 12. Arbeidsmarkedstiltak 13. IA-funksjonsvurdering 14. Utdanningspermisjon 15. Tidsubestemt lønnstilskudd 16. Egenmelding 17. Tilretteleggingsgaranti J. Bekkelund mars 2008 Side 24

25 Tjenester til IA-virksomheter Gjennom sin faste kontaktperson i arbeidslivssenteret får IA-virksomheter hjelp til å arbeide målrettet og resultatorientert t t t med utvikling av en mer inkluderende d arbeidsplass. På 10 sentrale områder tilbyr NAV arbeidslivssenter kompetanse J. Bekkelund mars 2008 Side 25

26 Tjenester til IA-virksomheter Alle sentrene tilbyr kompetanse på ti sentrale områder: Forankring og oppstart t av IA-arbeidet Ledelse Fra fravær til nærvær forebyggende arbeid Sykefraværsoppfølging Kommunikasjon og samtaletrening En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering Hjelp i vanskelige enkeltsaker Livsfasepolitikk Arbeidstakere med behov for tilrettelegging Økonomiske virkemidler J. Bekkelund mars 2008 Side 26

27 NAV bidrar til å gi mennesker muligheter? J. Bekkelund mars 2008 Side 27