S we c o No r g e A S Reg.no Reg. office: Lysaker

Transkript

1 Planbeskrivelse Reguleringsplan for gnr 63 bnr 35, 36 og deler av 15 og 37, Halsvik. Råolje- og petroleumsterminal Gulen industrihamn. Gulen kommune. Plan nr Bergen Sist revidert (36) S w e co Storetveitvegen 98 NO-5072 Bergen, Norge Telephone Fax S we c o No r g e A S Reg.no Reg. office: Lysaker

2 Forord Planarbeidet er utført på vegne av Alexela Sløvåg AS av rådgiverfirmaet Sweco Norge AS. De planlagte tiltakene er vurdert å falle inn under krav om konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger av Det er derfor som en del av planarbeidet gjennomført konsekvensutredning og ROSanalyse for området. Disse arbeidene foreligger i egne rapporter. 2 (36)

3 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 5 2 Nøkkelopplysninger 5 3 Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunn Intensjonen med planforslaget 6 4 Planprosessen 6 5 Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer Regionale føringer Kommunale planer Retningslinjer 8 6 Beskrivelse av dagens situasjon Beliggenhet Avgrensing Tilstøtende arealers bruk og status Friluftsliv Eksisterende bebyggelse Topografi/ landskapstrekk Vegetasjon, dyreliv og naturforhold Vurdering etter naturmangfoldloven Kulturminneverdier Vei og trafikkforhold Støy Offentlig kommunikasjon Vann og avløp Energi Privat og offentlig servicetilbud Privatrettslige bindinger 12 7 Konsekvensutredning Krav om konsekvensutredning Oppsummering av konsekvensutredningen Oppsummering av konsekvensvurderinger per utredningstema 18 3 (36)

4 8 Beskrivelse av planforslag Reguleringsformål med arealoppgave: Byggeformål Produkter Driften Trafikkareal 22 9 Konsekvenser av planforslaget Overordnede planer og vedtak Eksisterende reguleringsplaner Støy Forurensing Landskap Konsekvenser for naboer Risiko og sårbarhet Friluftsaktiviteter Kulturminner Infrastruktur Trafikk og parkeringsforhold Privat og offentlig servicetilbud Konsekvenser for næringsinteresser Økonomiske konsekvenser for kommunen Medvirkning Uttalelser og merknader til varsel om oppstart Forslagsstillers avsluttende kommentar 36 Vedlegg: 1. Reguleringsbestemmelser 2. Plankart 3. Illustrasjonsplan 4. ROS-analyse 5. Konsekvensutredningsrapport 6. Landskapsanalyse 7. Oljespredningsanalyse NIVA Planprogram 9. VA-rammeplan 4 (36)

5 1 Sammendrag Det fremmes med dette privat reguleringsforslag detaljregulering av Alexela Sløvåg AS sitt industriområde i Gulen industrihavn, Gulen kommune. Forslagsstiller er Alexela Sløvåg AS. Sweco Norge AS er utførende planlegger og konsulent. Planområdet er på ca. 628 dekar, og er del av område I05 i kommunedelplan for Steine- Sløvåg-Skipavika (vedtatt ). Detaljreguleringen er i tråd med kommunedelplanen. De planlagte tiltakene faller inn under reglene i Forskrift om konsekvensutredning Formålet med planarbeidet og den tilhørende konsekvensutredningen er å legge til rette for videre utvikling av Alexela Sløvåg sin del av Gulen industrihamn. Alexela vil utvide dagens lagringskapasitet og bygge en ny kai dimensjonert for større tankskip. Det nye anlegget skal etableres i sør like ved nåværende anlegg og skal blant annet godkjennes for håndtering av råolje (crude oil). 2 Nøkkelopplysninger Kommune Gulen kommune Område Sløvåg- Gulen industrihavn Gårdsnr./bruksnr. Gnr. 63 bnr. 35, 36 og deler av bnr. 15 og 37 Gjeldende planstatus kommunedelplan Næringsområde Forslagsstiller Grunneier Plankonsulent Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse Konsekvensutredningsplikt Alexela Sløvåg AS Wergeland Holding AS Sweco Norge AS Industriområde og kaianlegg tilknyttet terminal for mellomlagring og omlasting av råolje- og petroleumsprodukter 455 daa Fare for forurensing, støy, brann og eksplosjonsfare Nei Ja Kunngjøring oppstart, dato Informasjonsmøte avholdt (36)

6 3 Bakgrunn for planarbeidet 3.1 Bakgrunn Alexela Sløvåg ønsker å utvide kapasiteten til bedriften. Utbyggingen har en kostnadsramme på 500 millioner kroner. Det skal bygges seks nye tanker. Konsesjonen for håndtering av petroleumsprodukter er utvidet fra 2 til 6 millioner tonn, og gjelder nå også for råolje. Som følge av utvidingsønsket kontaktet Alexela Sløvåg Gulen kommune og inviterte til informasjonsmøte for administrasjonen og ordfører høsten Tilbakemeldingen fra kommunen var positiv og Alexela Sløvåg ble oppfordret til å sette i gang prosessen med å regulere området. For å få fortgang i kapasitetsøkningen ble det også søkt om dispensasjon fra plankravet i kommunedelplanen for bygging av ny kai. Denne kaien (Kai 3 på plankartet jf. kai 9 i kommunedelplan for Steine-Sløvåg-Skipavika) er i tråd med kommunedelplanen, har fått rammetillatelse og innlemmes nå i denne detaljreguleringen. 3.2 Intensjonen med planforslaget Formålet med planforslaget er å legge til rette for en utviding av Alexela Sløvågs anlegg i Gulen industrihavn. Anlegget vil etter utbygging bli dobbelt så stort, få ny og større kai og være tilpasset mellomlagring og omlasting av råolje- og petroleumsprodukter. Reguleringsplanen tar også for seg dagens anlegg og detaljregulerer det i henhold til dagens krav i plan- og bygningsloven. 4 Planprosessen Oppstartsmøte med Gulen kommune, representant fra Alexela Sløvåg AS og planleggere fra Sweco Norge AS ble avholdt på kommunehuset i Eivindvik Her ble plangrensen til varsel om oppstart avklart og en foreløpig fremdriftsplan satt. Planutvalget i Gulen (HPU) vedtok oppstart av planarbeidet og at forslag til planprogram kunne legges ut på høring. I tråd med plan- og bygningsloven 12-9 lå planprogrammet ute på høring samtidig som det ble varslet oppstart av planarbeidet. Bilde 1 Oppstartvarsel i avisen Strilen, mars (36)

7 Planoppstart og høring av planprogrammet ble kunngjort i avisen Strilen og elektronisk på kommunens hjemmeside Naboer og offentlige instanser ble varslet per brev. Høringsperioden var fra Oppstart av planarbeid og planprogrammet ble vedtatt av Gulen kommune; i Hovedutval for plan og utvikling (HPU) , og deretter i kommunestyret Behandling i Kommunestyret : Røysting: Samrøystes KOM-047/13 Vedtak: Gulen kommune vedtek i medhald av plan- og bygningslov (PBL) 12.9 godkjenning av planprogrammet for reguleringsplan for Gbnr. 63/15, 63/35, 63/36, 63/37, Halsvik, Halsvik Alexela industriområde, med planid med vesentlege verkingar. Planprogrammet blir sendt til dei som ga innspel til planprogrammet. 5 Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer 5.1 Regionale føringer Fylkesdelplan «vegen vidare for Sogn og Fjordane» fra 9.juni 2004 Fylkesdelplan for klima og miljø mål, strategiar og tiltak frå mars 2009 Fylkes-ROS for Sogn og fjordane 5.2 Kommunale planer Kommunedelplan for Steine, Sløvåg; Skipavika. Vedtatt Planid: Kommunedelplan for Fensfjorden. vedtatt Planid: , Interkommunal plan. Detaljreguleringsplan for Halsvik spolebase. Vedtatt Planid: Detaljreguleringsplan for Skipavik næringspark gnr 74 bnr 4 og 33. Planid: Planen er under utarbeidelse og ligger på andre siden av Brandangersundet. I tillegg er Wergeland- Halsvik, ved Ard arealplan i startgropen for å regulere det resterende arealet nord,øst og sør for planområdet. Halsvik, Gulen industrihavn gnr 63 bnr 1, 15 m.fl. PlanID: (36)

8 5.3 Retningslinjer T -5/95 Rikspolitiske retningslinjer for styrking av barn og unges interesser i planleggingen St. meld 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand St. meld 34 ( ) Norsk klimapolitikk Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, 24.juni T- 1442/2005 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. 6 Beskrivelse av dagens situasjon 6.1 Beliggenhet Gulen industrihavn ligger ved Sløvåg langs Fensfjorden i Gulen kommune. Kommunesenteret Eivindvik er 40 km nord for Sløvåg og Mongstad terminal ligger på andre siden av Fensfjorden mot sørvest. Fjordkrysningen mellom Sløvåg og Mongstad blir betjent av fergen Sløvåg- Leirvåg med avgang ca. en gang i timen. På motsatt side av Brandangersundet er Skipavika, hvor et mindre næringsområde er under planlegging. Mongstad Gulen industrihavn Bilde 2 Oversiktsbilde. 8 (36)

9 6.2 Avgrensing Planområdet ved varsel om oppstart var på ca. 628 daa. Dette er redusert til ca. 455 daa med tilpasning mot hensynssone for brann- og eksplosjonsfare, og fjerning av overflødige arealer ut i sjø på plankartet. Planområdet strekker seg i overkant av 200 meter ut i sjø som følge av hensynssonen. Området for planlagt utbygging er i hovedsak planert med enkelte naturlige knauser mot plangrensen i øst. Som følge av de regulerte hensynssonene rundt tankanleggene ligger også Miljøkompost AS og Stangeneset deponi for lavradioaktivt avfall under grunnen innenfor plangrensen i øst. Disse har ikke bygninger for varig opphold, og er dermed ikke i konflikt med hensynssonen. 6.3 Tilstøtende arealers bruk og status Arealene rundt planområdet er i dag sterkt preget av eksisterende industriell aktivitet. Øst for den nye planlagte råoljeterminalen er bedriften Miljøkompost AS og i fjell under deres grunn ligger Stangeneset deponi for lavradioaktivt avfall. I nord grenser planområdet til steinutvinningsbedriften Yeoman-Halsvik. Dette er et av de største steinknuseverkene i Nord-Europa og de leverer høykvalitetsstein til blant annet bygningsbransjen. Store deler av resterende område øst og nord-øst for Alexela Sløvåg er i startfasen av egen detaljregulering. Sør for planområdet ligger Wergeland Holding og deres nylig oppførte kai (kjent som Kai 10). Helt i øst er GW Markeds rørbehandlingsanlegg med under planlegging. Kaianlegg Innad i planområdet er det i dag to kaier, hvorav den ene (Kai 2 i planen, mest kjent som kai 8) er tilknyttet Alexela Sløvågs eksisterende tankanlegg. Nord for det som er kjent som kai 8 ligger kai kjent som kai 6. Denne kaien er tilknyttet Baker Huges og fra denne fraktes blant annet store kjettinger. Sør for den nye planlagte Kai 3 i reguleringsplanen (mest omtalt som Kai 9) ligger Wergeland Holdings Kai Friluftsliv Det er ingen verdier knyttet til friluftsliv og turisme innenfor planområdet. I en 5 km omkrets ligger to regionalt viktige friluftsområder. Det foregår også en viss småbåttrafikk på Fensfjorden forbi Sløvåg og inn i Brandangersundet. Sløvåg ligger i område som er avmerket som regionalt viktig reisemål, men det foregår ikke særlige tiltak knyttet til turisme i influensområdet. 6.5 Eksisterende bebyggelse Det er ingen boligbebyggelse i nærheten av planområdet. Nærmeste boligområde er Halsvika som ligger 1,7 km øst for planområdet. Dette er en liten bygd bestående av noen få gårdsbruk og spredt bebyggelse. Utover dette er området preget av eksisterende industrivirksomhet og bebygget med tankanlegg, kontorbygg, lager og andre mindre bygninger tilknyttet tankanlegget. 9 (36)

10 6.6 Topografi/ landskapstrekk 10 (36) Sløvåg og landskapsområdet rundt preges av smale, langstrakte øyer og et godt avrundet terreng med mange småformer. Områdene fremstår som karrige med lite løsmasser. Fensfjorden er et sentralt landskapselement og danner gulvet i det åpne landskapsrommet som strekker seg mellom Sløvåg, Mongstad og innløpet av fjorden i nordvest. Vegetasjonen er fremdeles lavmælt, med dominans av lynghei og buskvegetasjon. Tradisjonelt ligger bebyggelsen langs strandlinjen, i lune viker og havner. Landskapet har gjennomgått store endringer med industrireisingen de siste årene. Det visuelle inntrykket i området domineres i dag av industrianleggene ved Mongstad og Sløvåg. Disse to områdene danner dynamiske knutepunkter i landskapet. 6.7 Vegetasjon, dyreliv og naturforhold Planområdet er en del av eksisterende industriområde og bærer preg av det. Det planlagte området for utbygging er i hovedsak planert og gruslagt med enkelte knauser. Mellom veiene og knausene som avgrenser tiltaksområdet i nord og øst er det ordinær vegetasjon dominert av lyng-, gress-, og høystaudeforekomster, med spredte innslag av småvokst bjørk, selje, rogn, osp og furu i tresjiktet. Grunnen består av bart fjell med stedvis tynne jordmasser og noen områder med myr og torv. Ettersom området i dag i stor grad er påvirket av å være et industriområde forventes det ikke at normal drift vil ha noen betydelig utvidet negativ påvirkning på terrestrisk biologisk mangfold enn det som gjelder for dagens situasjon. Det er usikkerhet til marine verdier rundt planområdet. På bakgrunn av datagrunnlaget som foreligger i dag, der det ikke er noen registreringer rundt Sløvåg, kan man anta at normal drift ved anlegget ikke vil ha betydelig negative effekter på områder av utpreget verdi for marint biologisk mangfold (jf. KU Kap. 4.3 Naturmiljø og 4.4 Naturressurser). For ytterligere informasjon om naturforholdene vises det til KU kapittel 4.3 og Vurdering etter naturmangfoldloven 7-12 Temaene naturmiljø, naturressurser og forurensing er en viktig del av konsekvensutredningen som er gjennomført. De grundige vurderingene i den rapporten oppfyller kravene etter naturmangfoldloven. Det er ikke avdekket at noen kjente truede arter eller naturtyper vil bli skadelidende som følge av utbyggingen. For utfyllende informasjon om dette temaet vises det til konsekvensutredningsrapporten. 6.9 Kulturminneverdier Sløvågs beliggenhet sentralt plassert i Fensfjorden og med lune havnemuligheter indikerer at området kan ha vært attraktivt for steinalderbosetning. Det er derfor ingen overraskelse at det har vært registrert flere kulturhistoriske lokaliteter mellom Sløvågen og Stongeneset. Disse er avmerket i Riksantikvarens database Askeladden. Med ett unntak er de automatisk fredete. Fire lokaliteter ligger i planområdet. Moderne inngrep i form av massetak og utbygging til industrivirksomhet har imidlertid medført at det er lite

11 igjen av naturlig topografi, inkludert løsmasser. Flere av fornminnene er derfor helt eller delvis ødelagt. Avmerkingen i Askeladden viser derfor nødvendigvis ikke korrekt vernestatus på kulturminnene. Lokalitetene inne i planområdet er alle datert til steinalder. Bilde 5 Kulturminnelokaliteter i Askeladden. Grå status = «fjernet(aut.fred.)». Av disse ligger Askeladden id og id midt i vegen. Askeladden id og id ligger delvis på planerte områder. Tilstand for disse er helt eller delvis ødelagt av tiltak som tidligere er gjort i området. Som følge av konsekvensutredningen som er utført i forbindelse med det foreliggende planarbeidet har kultuminnemyndigheten besluttet å endre status i Askeladden på de registrerte punktene til fargekode grå, «fjernet (aut.fredet)» Vei og trafikkforhold 6.11 Støy Området har adkomst fra FV 57 (Gulafjordvegen). Sørover fortsetter veiforbindelsen med ferge Sløvåg- Leirvåg. Vegen som går gjennom industriområdet nord fra fylkesvegen er i Nasjonal vegdatabank registrert som kommunal vei ned til parkeringsplassen ved Alexela Sløvågs eksisterende anlegg. Øvrige veier i området er privat. Parkering skjer på umerket område ved eksisterende kai og anlegg. Alexela Sløvåg skal ta i mot, mellomlagre, omlaste og skipe ut råolje- og petroleumsprodukter. Selve overføringen går i rør fra/til tankskipene og fra/til store tanker på land, eller direkte mellom båter som ligger til kai. Båttrafikk, båter som ligger til kai og støy fra pumpene er aktuelle støykilder. Steinknuseverket og rørbehandlingsanlegget som også ligger i Sløvåg produserer i midlertidig et så høyt støynivå at støyen fra Alexela Sløvåg er lite merkbar. Nærmeste boligområde er Halsvika, 1,7 km øst for planområdet og 2,8 km vestover ligger tettstedet Sande. I nord er det ingen bebyggelse før etter 5,5 km og i sør ligger næringsområdet Mongstad. 11 (36)

12 6.12 Offentlig kommunikasjon Fergeleiet Sløvåg- Leirvåg går like i nærheten av planområdet. Her er det jevnlige avganger. Bussavgangene til Eivindvik er ikke hyppige og kan vanskelig benyttes som daglig transportmiddel til og fra jobb. Ettersom Sløvåg ligger usentralt til kan det ikke forventes at den offentlige kommunikasjonen er bedre enn den er. Ansatte og besøkende ved næringsparken bør belage seg på å bruke privat bil Vann og avløp Det er vann og avløpssystem i området. De kommunale vannledningene forsyner administrasjonsbygg og eksisterende tankanlegg med vann. Det er i forbindelse med det foreliggende planarbeidet utarbeidet VA-rammeplan for Alexela Sløvåg Energi Kraftforsyningen er ikke optimal i området og det jobbes med å utbedre kapasiteten via Mongstad. Alexela Sløvåg AS er i kontinuerlig dialog med kraftselskap og andre aktører i forhold til løsninger for energiforsyning. Per i dag har Alexela egne reserveløsninger for energiforsyning på plass, uavhengig av andre industriaktører i området Privat og offentlig servicetilbud Gulen kommune har fire barne- og ungdomsskoler. Den nærmeste ligger på Dalsøyra, et stykke nord for Sløvåg. Her er også to barnehager, matbutikk, samt bo- og omsorgssenter, men nærmeste legekontor og tannlege er i kommunesenteret Eivindvik. På Dalsøyra har kommunen flere ledige tomter til salgs, og for å øke tilflyttingen har kommunen innført etableringstilskudd til nybygg eller restaurering av boliger. Det er svært få eksisterende boliger til salgs i Gulen og ingen kjente utleieboliger. I forhold til arbeidsmarkedet er det en god del ledige stillinger innenfor skole- og helsevesenet i kommunen, men det er få andre alternativer Privatrettslige bindinger Wergeland Holding er grunneier i området. Alexela Sløvåg har inngått leieavtale av gnr. 63 Bnr. 35, 36 og deler av bnr 15 og 37 frem til år Aktuelle bruksretter til veg og sjø er ivaretatt i leieavtalen. Denne er av privatrettslig karakter, og endres ikke av foreliggende planarbeid. Miljøkompost AS leier også deler av Gnr. 63 Bnr. 15 av Wergeland Holding øst for Alexela sitt anlegg.. 12 (36)

13 7 Konsekvensutredning 7.1 Krav om konsekvensutredning De planlagte tiltakene er vurdert å falle inn under krav om konsekvensutredning i henhold til plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, av Tiltakene omfatter utviding av eksisterende næringsvirksomhet for omlasting og lagring av petroleumsprodukter. Klima og forurensingsdirektoratet(klif) har gitt tillatelse til virksomheten etter forurensingsloven 11 ref. 16. I henhold til tillatelsen kan Alexela Sløvåg motta, lagre og videresende inntil 2 millioner tonn petroleumsprodukter i året. I tråd med den planlagte utvidingen vil det nå bli søkt Klif om å øke konsesjonen til 6 millioner tonn. Den planlagte utbyggingen har en ramme på 500 millioner og totalt areal er ca m 2. Omlastingen skal foregå fra skip til land, land til skip og fra skip til skip. Med bakgrunn i dette er tiltakene vurdert å være av en slik karakter at de faller inn under forskriftens 2 «Planer og tiltak som alltid skal behandles etter forskriften», bokstav f, vedlegg I punkt 1, punkt 14 og punkt f) vedlegg I, punkt 1. Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn m f) vedlegg I, punkt 14. Omlasting fra skip til skip - 2 f) vedlegg I, punkt 22. Lagringsanlegg for olje eller petrokjemiske eller kjemiske produkter med en kapasitet på tonn eller mer. Kommunen er ansvarlig myndighet etter 2, bokstav f, punkt 1 og Olje- og energidepartementet er ansvarlig myndighet etter 2, bokstav f, punkt 22. En konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt plan- eller utredningsprogram. Fagutredninger i forbindelse med konsekvensutredningen kan startes opp parallelt med at planprogrammet utarbeides, men planprogrammet må ha gjennomgått offentlig høringsprosess og bli vedtatt hos kommunen før arbeidene med konsekvensutredning kan ferdigstilles. Innholdet og omfanget av konsekvensutredningen er fastsatt i planprogrammet. Grunnet hensynssonene er selve planområdet vesentlig større enn det arealet som faktisk skal bygges ut. Det er kun området for utbygging og nye tiltak som er grunnlag for konsekvensutredningen og ikke det eksisterende anlegget. Planprogrammet ble vedtatt av Gulen kommune; Hovedutval for plan og utvikling og deretter i kommunestyret (jf. Vedlegg 9). 13 (36)

14 7.2 Oppsummering av konsekvensutredningen Konsekvenser for landskapsbilde og INON Planområdets sentrale deler er i sin helhet et eksisterende industriområde med betydelige naturinngrep og landskapstilpasninger. Det finnes uberørte arealer innenfor planområdet, men de berørte områdene er så store og eksponerte at de overskygger de tilgrensende områdene sett fra sjøsiden. Fra fergestrekningen mellom Sløvåg og Leirvåg er planområdet godt eksponert og reisende med fergen får god oversikt over planområdet. Bilde 6 Visualisering gjennomført utbygging Tiltaket vil oppleves som en utvidelse av dagens arealbruk og det visuelle uttrykket på området vil kun i liten grad endre seg i forhold til dagens situasjon (se visualisering). Omfanget av tiltaket vurderes som ubetydelig sett i lys av dagens situasjon og at utvidelsen ikke tar i bruk nye uberørte områder. Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø I Riksantikvarens database Askeladden er det registrert 4 automatisk fredete lokaliteter i planområdet. Alle fire er helt eller delvis ødelagt av tidligere utbygginger i området, og som følge av konsekvensutredningen har kulturminnemyndigheten besluttet å endre status for de registrerte punktene til grå fargekode, «fjernet (aut.fredet)». Alexela sin planlagte utbygging vil ikke fysisk berøre noen av de registrerte lokalitetene og gir dermed ubetydelige konsekvenser. 14 (36)

15 Konsekvenser for støy Støy fra Alexela Sløvåg har totalt sett liten betydning for støy i Gulen industrihavn. Støy fra rørbehandlingsanlegg og steinknuseverk vil være mer dominerende støykilder. Rørbehandlingsanlegget forventes å bli den viktigste støykilden ved bebyggelse på østsiden av Sløvågen. Situasjonen bør følges opp ved detaljprosjektering av det anlegget. Konsekvensgrad for støy er vurdert til liten negativ. Konsekvenser for naturmiljø Tiltaksområdet og områdene i umiddelbar nærhet er preget av at det allerede i dag er et industriområde. Det er dermed lite biologiske verdier knyttet til disse områdene. I midlertidig har influensområdet betydelige verdier både for terrestriske naturtyper, marine naturtyper, fisk, pattedyr og fugl. Influensområdets verdi for fugl er spesielt stor, og vurdert til middels til stor. Under anleggsfasen og ved vanlig drift forventes det at tiltaket kun har liten negativ påvirkning på naturmiljøet. Ved et oljeutslipp anses imidlertid omfanget å bli middels negativt. Samlet konsekvens forventes å bli størst for fugl, vurdert til middels negativ. For alle naturmiljø-tema sett under ett vurderes tiltaket å ha liten til middels negativ konsekvens på naturmiljø. Konsekvenser for naturressurser Området har betydelig verdi for akvakultur og fiskerinæringen. Det er tre oppdrettsanlegg innenfor 10 km avstand, der det nærmeste er et matfiskanlegg med kapasitet på 3120 tonn, fire kilometer fra planområdet. Av registrerte fiskeområder finnes det flere lokaliteter der det er registrert bruk av aktive og passive redskaper. Det nærmeste ligger i Brandangersundet, hvor det er registrert et prioritert område for garnfiske etter lyr, breiflabb, sei og torsk, samt fangstområde for hummer og krabbe. Konsekvensen for naturressurser er vurdert liten til middels negativ. Konsekvenser for forurensning Det er ikke registrert forurensede områder innenfor planområdet, og verdien er satt til middels. Temaet forurensning vil under ordinær drift bli lite berørt av tiltaket, det vil være ubetydelig til liten negativ konsekvens. Ved et ekstraordinært oljeutslipp, viser spredningssimuleringen at Fensfjorden i liten grad vil bli berørt. Konsekvenser for trusselvurdering Utvidelsen av Sløvåg industriområde vil ikke skille seg vesentlig fra dagens situasjon. De trusler som er der i dag, vil også være der i fremtiden. Ressursene og egenskapene til trusselaktørene vil ikke være økt eller endret. ISPS barrierer må etableres tidlig i anleggsfasen, og opprettholdes gjennom hele fasen. Utvidelse av Sløvåg industriområde må innarbeides i Wergeland AS sine havneforskrifter. Med bakgrunn i de premisser som er presentert over så er konklusjonen at det ikke er behov for en detaljert trusselvurdering av Sløvåg industriområde. Wergeland AS sine 15 (36)

16 havneforskrifter i kombinasjon med kravene til ISPS-koden vil sikre integriteten til havnen mot overlagte handlinger. Konsekvensgrad for trusselbildet er vurdert som ubetydelig. Konsekvenser for ballastvann Det nye regelverket for rensing av ballastvann som trer i kraft i 2016, vil hindre muligheten for spredning av uønskede organismer. Dersom det mot formodning blir sluppet ut urenset ballastvann i området er det sannsynlig at dette vil skje ved kai. Ut i fra regjerende strømforhold vil vannet da spres i vestlig og nordvestlig retning, altså innover i Brandangerfjorden og utover Fensfjorden (NIVA 2013). Eventuelle organismer vil spres i samme retning, men vil trolig synke til bunns, ettersom organismene som følger med ballastvannet er tilpasset et mindre saltholdig miljø enn ute på åpent hav. Sannsynligheten for at de overlever og kan formere seg i et slikt fremmed miljø regnes derfor å være liten. Konsekvensen dersom ballastvann slippes ut ved Alexela Sløvågs kaier vil derfor være små, da verdiene i influensområdet sannsynligvis ikke blir berørt. Ballastvann vil ikke medføre konsekvenser for relevante miljøtema. Konsekvensgrad vurdert til ubetydelig. Konsekvenser for samfunn, inkludert lokal og regional utvikling, sosiale og helsemessige forhold Kommunene i regionen har for tiden en lav arbeidsledighet. Regionen har lang tradisjon som anleggs- og industriregion. Dette, sammen med utbyggers ønske om å arrangere leverandørkonferanser lokalt, burde legge til rette for å benytte eksisterende og bygge opp ny kompetanse og kapasitet for industriutbygging lokalt og regionalt. Dette vil da bidra til å øke de lokale og regionale positive ringvirkningene av utbyggingen. Virkningen for næringslivet i anleggsfasen vurderes som noe positiv. Det er på bakgrunn av den relativt lave påvirkningen på demografi og sysselsetting, ingen grunn til å anta at tiltaket bidrar til endret næringsstruktur lokalt eller regionalt i noen vesentlig grad. Virkningen for kommunal økonomi i anleggs- og driftsfasen vurderes som noe positiv. Det er under temaet samfunn konkludert med at tiltaket ikke vil gi noen vesentlige effekter for den lokale eller regionale næringsstrukturen. Virkningene på næringsliv og kommunal økonomi er positive og forventes heller ikke å endre viktige faktorer for sosiale forhold. Følgelig forventes heller ikke noen effekter for sosiale forhold. Tiltaket vil ha liten effekt på Gulen kommunes muligheter for å møte framtidig økte behov for sosial infrastruktur, men vil isolert sett bidra noe positivt. Konsekvensgrad er vurdert til ubetydelig liten positiv. Konsekvenser for friluftsliv og turisme Det er ingen registrert verdier knyttet til friluftsliv og turisme innen planområdet. To regionalt viktige friluftsområder ligger henholdsvis 3 km nord og 4 km sørvest for tiltaket. Det er noe småbåttrafikk forbundet med friluftsliv på Fensfjorden og inn Brandangersundet. Det er ingen registrerte aktiviteter knyttet til turisme i influensområdet. Verdien er derfor satt til liten. Friluftsliv blir i liten grad berørt av tiltaket. Størst effekt kan 16 (36)

17 et oljeutslipp få, men spredningssimuleringen viser at de viktige friluftsområdene i svært liten grad blir berørt. Konsekvensgrad vurdert som ubetydelig. Konsekvenser for veg og trafikk Det er ikke forutsatt behov for egen løsning for gang- og sykkeltrafikk langs denne vegen. Dette begrunnes i at slik vegsystemet i området i dag planlegges, vil all persontrafikk til området benytte hovedvegen ned til kontorbygningene og spres derifra. Nytt vegareal vil kun ha funksjon å transportere kjøretøy. Alle avkjørsler og kryss er utformet etter Håndbok 017 sine krav. Det er uproblematisk å følge kravene i forhold til dagens bruk. Fremtidige nye avkjørsler og kryss må legges på en slik måte at de tilfredsstiller kravene. Konsekvensgrad vurdert som ubetydelig. Konsekvenser for skipstrafikk Kombinasjonen av Mongstad, Sløvåg, fergetrafikk og annen ikke-kommersiell trafikk gjør at Fensfjorden er et svært trafikkert område. Aktiviteten fra Alexela Sløvåg blir i sammenlikning så lav at den knapt vil være merkbar for den øvrige trafikken. Kombinasjonen av at trafikkstasjonen på Fedje holder god oppsikt med trafikken i området, obligatorisk bruk av los og eskortefartøy gjør at sannsynligheten for ulykker er lav. Det er også strengt regelverk for hvordan værforholdene må være ved innseiling og utseiling av fjorden. AIS ploten under gir et godt bilde av hvor trafikkert farvannet ved, og i Fensfjorden er. Bilde 7 AIS plot Skipstrafikk juli 2013 (kystverket) 17 (36)

18 De gule linjene viser skip på meter og de markante oransje linjene viser skip på meter. Det er bare et par spor av de aller største skipene på meter. Som følge av utbyggingen vil et av disse største skipene ankomme Gulen industrihavn per måned. Konsekvensgrad vurdert som ubetydelig. Konsekvenser for avfallshåndtering Det interkommunale selskapet NGIR henter avfallet ved Alexela Sløvåg i dag, og denne avtalen forutsettes videreført. Den utvidede driften innebærer sannsynligvis ingen voldsom økning i avfallsmengden og det er derfor ikke nødvendig med særskilte avbøtende tiltak. Konsekvensgrad vurdert som ubetydelig. 7.3 Oppsummering av konsekvensvurderinger per utredningstema Fagtema Landskap og INON Kulturminner og kulturmiljø Friluftsliv og ferdsel Naturmiljø Naturressurser Ballastvann Trusselvurderinger Skipstrafikk Støy Samfunn Forurensning Reiseliv og turisme Veg og trafikk Avfallshåndtering Konsekvensgrad Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Liten til middels negativt Liten til middels negativt Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Liten negativ Ubetydelig - liten positiv Ubetydelig - liten negativ Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig 18 (36)

19 8 Beskrivelse av planforslag 8.1 Reguleringsformål med arealoppgave: Lovhjemmel Arealformål Omfang daa BYA 12-3 Detaljreguleringsplan 455 daa Nr 1 Bygg og anlegg Industri 1 47 daa 15% Industri 2 4 daa 25% Industri 3 28 daa 30% Industri 4 1,5 daa 20% Industri 5 6 daa 40% Industri 6 1 daa 20% Industri 7 1 daa 25% Industri 8 1 daa 25% Industri 9 57 daa 25% Industri 10 3 daa 55% Industri 11 4,5 daa 10% Industri 12 5 daa 10% Industri daa 15% Industri/lager 2,5 daa. 40% Kontor/industri 4 daa. 20% Nr 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Vei Kai Annen veigrunn 8 daa 43 daa 6,5 daa 12-5 Nr. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Havneområde i sjø 195 daa 19 (36)

20 8.2 Byggeformål Innenfor Alexela Sløvåg sitt eksisterende anlegg skal det ikke gjøres endringer. Bygningen til Miljøkompost AS kommer innenfor planområdet, men her skal det heller ikke gjøres endringer. Det åpnes imidlertid for videre utvikling av industriområdene øst for Miljøkompost sitt område. Bygningsmassen til Alexela Sløvåg består i dag av 9 tanker i varierende størrelse, lagerbygning, administrasjonsbygg, transformator(substation), manifold(gassfordeling) og brannstasjon. I tilknytning til kaien (kjent som kai 8) er det sjøvannpumpe, dieselgenerator, rørsystem over bakken og vaktrom. Det nye anlegget vil bestå av seks nye tanker omsluttet av 5,7 meter høye murer. Selve tankene blir 26 meter høye med diameter på 48 meter. I tilknytting til den nye råoljeterminalen skal det etableres en pumpestasjon, brannstasjon, transformator og ellers nødvendige tekniske bygg og installasjoner. Ved den nye kaien (kai nr. 9 jf. KDP, K3 i plankartet) skal det også anlegges rørsystem og vaktrom. Grad av utnyttelse Grad av utnyttelse er fastsatt i bestemmelsene og markert i plankartet. Alle de ulike formålene har egen maksimal %BYA. Byggegrensen settes rundt eksisterende bebyggelse og langs muren som skal omslutte de nye tankene. Utover dette er byggegrensen satt fire meter inn fra formålsgrensene. På kaiområdene er mindre nødvendige byggverk og installasjoner tilknyttet driften er tillatt. 8.3 Produkter Det nye anlegget til Alexela Sløvåg skal dimensjoneres for lagring av råolje- og petroleumsprodukter fraktet fra hovedsakelig Murmanskregionen. Råolje er en naturlig forekommende, flytende blanding av hydrokarboner, som finnes i reservoarer i berggrunnen. Råoljen er et råstoff i petroleumsindustrien, og kan raffineres videre til ulike petroleumsprodukter (blant annet bensin, fyringsolje, parafin, diesel og plast). Råoljen som er planlagt mellomlagret og omlastet ved Sløvåg, er olje fra Murmanskområdet av typen Varander Blend Crude Oil. Dersom råolje slippes ut i sjøen vil en flytende film av hydrokarboner/olje spres sakte på overflaten. Avhengig av forhold som temperatur, vind, bølger, jordforhold etc. vil oljen fordampe eller spres utover/nedover i dypere vannlag/jordlag/grunn. Nedbrytningshastigheten for råolje er svært langsom. Tematikken rundt forurensing med råolje er et viktig tema i ROS- analysen og i konsekvensutredningen. For å få et riktig bilde av potensielle konsekvenser har NIVA utført oljespredningssimulering med utgangspunkt i Alexela Sløvågs anlegg (vedlegg 8). Resultatene fra denne rapporten er lagt til grunn for ROS- analysen og flere av temaene i konsekvensutredningen. 20 (36)

21 8.4 Driften Utvidelsen av Alexela Sløvåg innebærer ikke bare endring i antall tanker og en ny kai, men også nye produkter som skal håndteres. Det nye anlegget skal dimensjoneres for mottak, omlasting og lagring av råolje. I tillegg skal man kunne laste oljeprodukter direkte fra skip til skip, også kalt STS- operasjoner. STS STS = Ship to Ship (oljeomlasting mellom to seilende, sammenkoblede eller oppankrede skip). Omlastingen av råolje- og petroleumsprodukter ved kai i Gulen industrihavn skal foregå som STS-operasjon (Ship To Ship) hvor begge skipene er oppankret under omlastingen. Når råoljen skal omlastes er skipene, i tillegg til å være oppankret, festet i hverandre og det skal brukes sertifiserte slanger laget for aktiviteten som skal utføres. Skipstrafikk Som følge av utbygging og økning av kapasitet ved Alexela Sløvågs anlegg vil skipstrafikken i Fensfjorden, og spesielt inne ved Mongstadbassenget øke noe. Det er forventet at full drift ved Alexela Sløvåg genererer 60 skipsanløp i året. Det vil si fire skip av typen Aframax mellom mts, og en VLCC (Very large crude carriers) på ca mts i måneden. De mindre Aframaxskipene brukes vanligvis til å frakte råolje mellom de større havnene og er regnet som Bilde 8 Skipstyper «arbeidshestene» innenfor transport av råolje. Det er denne typen skip som vil frakte råolje fra Murmanskregionen til Sløvåg. Sikkerhet Råolje- og petroleumsprodukter er potensielt eksplosive og sterkt antennelige. Som følge av dette er det begrensninger for hvilke andre aktiviteter som kan foregå i nærhet av lagring og overføring av disse produktene. Alexela Sløvågs anlegg er delt inn i tre sikkerhetssoner. 21 (36)

22 Eksplosjonsfarlige områder inndeles i soner avhengig av sannsynligheten for tilstedeværelse av eksplosiv atmosfære og varighet: Sone 0: Et område der det alltid, i lange perioder eller ofte dannes en eksplosiv atmosfære bestående av en blanding av luft og brennbare stoffer i form av gass, damp eller tåke. Dette området skal være inngjerdet og minste avstand fra tank til sikringsgjerdet skal være 10 meter. Sone 1: Et område der det ved vanlig drift er sannsynlig at det til tider dannes en eksplosiv atmosfære bestående av en blanding av luft og brennbare stoffer i form av gass, damp eller tåke. Sone 2: Et område der det ved vanlig drift sannsynligvis ikke dannes en eksplosiv atmosfære bestående av en blanding av luft og brennbare stoffer i form av gass, damp eller tåke. Dersom en eksplosiv atmosfære likevel dannes, vil den være kortvarig. På plankartet er det vist hensynsone for brann- og eksplosjonsfare (H30_). Plassering av byggetiltak innenfor faresonen får brannkrav i forhold til byggeforskriften, dette skal dokumenteres på byggesaksnivå. 8.5 Trafikkareal Planforslaget utgjør ikke store endringer i trafikkarealet. Veien ned mot sjøen skal fremdeles fungere som tilkomstvei til Alexela Sløvåg og parkeringsplassen skal ligge der den er i dag. Per i dag er det plass til ca. 20 biler. Reguleringsplanen åpner for 30 parkeringsplasser i planområdet etter utbygging av råoljeterminalen. 9 Konsekvenser av planforslaget 9.1 Overordnede planer og vedtak Detaljplanen er i tråd med overordnet kommunedelplan og interkommunal plan for Fensfjorden. Gulen nærings- og industriområde er trukket frem som er satsingsområde i Sogn- og Fjordane. Utbyggingen er dermed i tråd med kommunale og regionale planer og forsterker Sløvågs posisjon. 9.2 Eksisterende reguleringsplaner Den nye kommunedelplanen for Steine Sløvåg- Skipavik, sammen med den interkommunale planen for Fensfjorden gjelder og skal fortsette å gjelde i området. Den tidligere områdeplanen ble slettet da kommuneplanen ble vedtatt og detaljreguleringen får dermed ikke konsekvenser for andre eksisterende reguleringsplaner. Som tidligere beskrevet er det to andre reguleringsplaner i prosess tilgrensende denne planen. For at planen skal få gode overganger, uten konflikt mellom formål og hensynssoner er det opprettet god dialog mellom planleggerne. Det avholdes underveismøter internt, og folkemøter eksternt. 22 (36)

23 9.3 Støy Som følge av utvidelse av driften er det utført støyvurderinger av anlegget og den forventede aktiviteten ved kaiene. Beregningene viser støyutbredelse fra Alexela Sløvåg alene. Følgende figur viser forventet støyutbredelse rundt Alexela sitt anlegg etter planlagt utbygging. Nærmere forutsetninger og metode er beskrevet i detalj i støykapitlet i konsekvensutredningsrapporten. Bilde 9 Støyvurdering for Alexela Sløvågs anlegg og for samlet støy fra Alexela Sløvåg, Wergeland Holding og GW Markets planlagte aktiviteter. Naboer på østsiden av Sløvåg ligger nær grensen for gul sone i L den dersom man ser på de samlede støynivåene fra de tre aktørene for råolje- og petroleumsterminalen, steinknuseverk og rørbehandlingsanlegg i Gulen industrihavn. Støy fra Alexela Sløvåg 23 (36)

24 har totalt sett liten betydning for støy i Gulen industrihavn. Støy fra rørbehandlingsanlegg og steinknuseverk vil være mer dominerende støykilder. Rørbehandlingsanlegget forventes å bli den viktigste støykilden for bebyggelse på østsiden av Sløvåg. Situasjonen bør følges opp ved detaljprosjektering av det anlegget. 9.4 Forurensing Ettersom skipene som ankommer anlegget frakter råolje er det en naturlig fare for forurensing. Dette kan skje på flere måter; under selve omlastingen av oljen, ved skipsforlis/kollisjon eller utslipp av ballastvann. Detaljer rundt forurensing generelt, og de ulike utslippsmetodene spesifikt, er redegjort for i konsekvensutredningsrapporten. Oljespredningsanalyse er utført av NIVA og viser at et eventuelt utslipp vil spres forskjellig ut i fra årstid. Værforhold er naturligvis også avgjørende for hvor langt oljen kommer og hvor mye skade den kan gjøre. Bilde 10 viser sannsynlighet for påvirkning av olje om vinteren (til venstre) og om sommeren (til høyre). Om vinteren er det en sannsynlighet på over 10 % for oljepåvirkning av fjorden 2-3 km i nordvestlig retning og over 5 % for spredning 4-5 km i retning nordvest og sør. Om sommeren er det over 10 % sannsynlighet for at fjorden vest og sørvest for Sløvåg blir påvirket og over 5% for påvirkning mot sør og vest til beregningsområdets avgrensning (NIVA 2013). Ballastvann Grunnet økt skipstrafikk økes sannsynligheten for utslipp av ballastvann. Ballastvann er sjøvann som fylles i tanker på et skip for å oppnå bedre flytestabilitet. Regelverket rundt håndtering av ballastvann er svært strengt og sier klart at det ikke skal slippes ut ballastvann innaskjærs og i havner. Sannsynligheten for at det likevel slippes ut ballastvann må sies å være liten. 24 (36)

25 9.5 Landskap Det planlagte tiltaket ved Gulen Industrihavn vil oppleves som en utvidelse av et eksisterende anlegg. De nye tankene skal plasseres på et allerede planert område i tilslutning til dagens tankanlegg. Bak det planerte området finnes en markant fjellskjæring som i dag er eksponert mot sjø. De nye tankene kommer til å rage høyere enn de eksisterende, men ikke skape nye silhuetter mot øst. Ny kai ved tankanlegget vil bli et nytt element i området, men vil ikke stikke seg ut som et fremmed element i det eksisterende anlegget. Den visuelle landskapspåvirkningen av det planlagte tiltaket vil være begrenset da utvidelsen ikke vil ta i bruk jomfruelig terreng, men fylle ut områder som allerede preges av tekniske inngrep. Bilde 11 Området før utbygging 25 (36)

26 Bilde 12 Visualisering etter utbygging Det er laget en egen landskapsanalyse som tar for seg hvordan det nye tankanlegget vil påvirke landskapet (vedlegg 7). I forbindelse med dette er det laget en illustrasjon som viser hvordan et ferdig utbygd anlegg vil se ut. Landskap er også eget tema i konsekvensutredningen. 9.6 Konsekvenser for naboer Området er i dag i stor grad preget av eksisterende industriell aktivitet. Nærmeste naboer til planlagte tiltak er andre industriaktører, og det er vesentlig avstand til områder der mennesker har varig opphold. Nasjonalt folkehelseinstitutt og KLIF konkluderte i 2010 med at anlegget innebærer en meget liten helserisiko for folk som oppholder seg i umiddelbar nærhet. De konkluderte med at de nærmeste naboene ikke utsettes for noen helserisiko. Støyutredningen viser forventet støyutbredelse rundt anleggene. Naboer på østsiden av Halsvikvågen ligger nær grensen for gul sone i Lden dersom man ser på de samlede støynivåene fra de tre bedriftene i Gulen industrihavn. Støy fra Alexela Sløvåg sitt anlegg vil isolert sett ha liten betydning for støysituasjonen i dette området. Utredningene i planarbeidet ellers viser at: landskapsbildet vil endre seg i liten grad, påvirkning av veg og transport i driftsfasen vil være minimal, 26 (36)

27 de planlagte tiltakene vil ikke påvirke friluftslivet i regionen utover dagens situasjon, det er liten sannsynlighet for terroranslag, faren for skade på naturmiljø- og naturressurser er liten og relativt til skipstrafikken fra Mongstad-basen og andre aktører i Fensfjorden vil Alexela Sløvåg sin planlagte utvidelse knapt være merkbar. 9.1 Risiko og sårbarhet ROS-analysen er en kvalitativ grovanalyse. Det er vurdert hendelser som kan føre til ulykker med fare for liv og helse for tredjepart, samt miljøskader og tap av materiell verdier/ samfunnsfunksjoner, som en følge av tiltaket. Utarbeidelse av ROS-analysen er gjort i løpet av vår og sommer Rapporten er utarbeidet basert på gjennomgang av sakens dokumenter og analysemøte med involverte parter. Analysemøtet ble gjennomført hos Alexela Sløvåg ved deres kontorer i Sløvåg 4. juni Det ble gitt en gjennomgang av tiltaket, før det ble gjennomført en befaring av eksisterende virksomhet og planområdet. Videre ble fare og mulig risiko som kan oppstå i forbindelse med gjennomføringen av tiltaket diskutert, og et kvalitativt utvalg av uønskede Bilde 13 Oljevern er et viktig tema og Alexela Sløvåg har båt i beredskap til å legge ut oljevernlenser ved et evt. utslipp. hendelser som kan oppstå i planområdet ble vurdert. Før arbeidet med det nye anlegget kan ta til må det gjennomføres en sikkerhet- helse og arbeidsplan (SHA-plan). Flere av tiltakene som er listet opp i ROS-analysen vil være tema i den analysen. Gjennomføring av SHA-plan er sikret i reguleringsbestemmelsene til planen. ROS-analyse er utarbeidet som en egen rapport (vedlegg 5). Bilde 14 Oljevernlenser. 27 (36)

28 9.2 Friluftsaktiviteter Hverken bruksmulighetene, barrierevirkning eller attraktivitet knyttet til friluftsverdiene i influensområdet, vil i særlig grad bli berørt av tiltaket. Den økte industrivirksomheten som tiltaket medfører kan gjøre områdene mindre attraktive og redusere bruksmulighetene. Imidlertid er dagens situasjon at det allerede seiler store skip i Fensfjorden og influensområdet er sterkt preget av industrivirksomhet. Oljesimuleringene viser at ingen av de regionalt viktige friluftsområdene i særlig grad vil bli berørt av et eventuelt utslipp. 9.1 Kulturminner De to steinalderlokalitetene som krysses av eksisterende veger vil i varierende grad bli berørt at tiltaket. Askeladden id ligger i vegen som går til eksisterende tankanlegg. Denne lokaliteten vil ikke bli direkte, fysisk berørt. Selv om det reguleres en strekning langs eksisterende veg til «andre vegformål» skal det ikke skje fysiske tiltak på denne vegen. Eksisterende veg til det nye tankområdet vil justeres i henhold til Vegvesenets vegstandarder. Det betyr at veglinjen blir noe endret og arealet utvidet. Dermed blir mer av arealet som er kartfestet som automatisk fredete rundt Askeladden id , direkte fysisk berørt. De registrerte lokalitetene i området er allerede sterkt påvirket av den eksisterende industrivirksomheten, og de nye planlagte tiltakene vil ikke utgjøre noen særlig videre negativ påvirkning. Som følge avkonsekvensutredningen har kulturminnemyndigheten besluttet å endre status på kulturminnelokalitetene i databasen Askeladden til «fjernet (aut.fredet)». Konsekvenser for kulturminner vil dermed være ubetydelig. 9.2 Infrastruktur VA Det er laget en egen VA-rammeplan for anleggsområdet (jf. Vedlegg 10). For utfyllende informasjon tilknyttet denne vises det til notatet tilhørende VA-rammeplanen. Kommunal vannledning forsyner Alexela sitt administrasjonsbygg med vann. Det vil ikke bli noen særlig økt belastning på den kommunale vannledningen etter den planlagte utbyggingen, da denne fremdeles kun vil forsyne administrasjonsbygget og det vil bli et begrenset antall nyansatte ved bedriften. Alexela Sløvåg tilbyr ikke drikkevann til fylling på båter som legger til kai. Eget brannvann oppsamlet i tank på anlegget vil kunne dekke brannvann i over et døgn ved uttak på 50 l/s. Det er under vurdering forsyning av industrivann til industriområde fra Steinsvatnet i Gulen kommune. Det er påbegynt en utredning om dette i samarbeid med grunneierne. Industrivannet er tenkt benyttet til rengjøring av tanker og båter på Alexela sitt område. Steinsvatnet ligger ca. 1,5 km fra planområdet i østlig retning. Det vil i så tilfelle bli forutsatt lagt sjøledning fra Steinsvatnet til Gulen industrihavn. Sjøledning vil bli tatt i land i pumpestasjon ved kai. Her vil vannet bli fordelt videre til de ulike brukerne. Eksakt plassering og utforming av pumpestasjon er ikke klarlagt. 28 (36)

29 Spillvann Utvidelse av kaiområde medfører ikke endringer i avløpshåndteringen. Avløp fra administrasjonsbygg går til septiktank som tømmes regelmessig. Vann fra vasking av tankanlegg vil gå i lukket system til oljeutskiller, som blir tømt regelmessig. Overvannshåndtering Det er vurdert at det er tilstrekkelig med infiltrering til grunn for overflatevann på ny kai. 9.1 Trafikk og parkeringsforhold Parkeringsarealet skal være der det er i dag. Arealet som i denne planen er satt av til dette formålet (F_AV1) åpner for ca. 40 parkeringsplasser. Tilkomstveien ned til anlegget skal ligge som den er, uten videre forbedringer. Veien som strekker seg bakom det nye tankanlegget justeres i mindre grad, og skal fremdeles ligge slik den er. Fra Statens vegvesen sin «Håndbok 017» er det valgt «A2 Atkomstveger til industriområder, fartsgrense 50 km/t» som standard for den nye vegen. Dette med begrunnelse i at veiklassen tilfredsstiller den funksjonen og den trafikkmengden man i dag ser kan komme i området. Profilet gir også et minimalt inngrep i forhold til trafikken som skal benytte denne vegen. Normalprofilet for denne veiklassen er som følger: Bilde 15 Normalprofiler vei For ytterligere informasjon vedrørende veistandard, adkomst og mål vises det til kap. 5.7 i KU. 9.2 Privat og offentlig servicetilbud De økonomiske konsekvensene for kommunen og næringslivet er vurdert som positive (jf og 9.15). På generell basis kan man vurdere at planen medfører økt sysselsetting og noe økning i befolkning. Dersom mange av de nyansatte velger å bosette seg i kommunen, og de i tillegg har familie kan det gi en liten påvirkning for behovet av servicetilbud. Det kan bli behov for barnehageplasser, arbeidstilbud til evt. ektefeller, skolebuss og andre uforutsette behov. Hvor stort et slikt behov blir og hvor det slår inn er i midlertidig ikke mulig å fastslå. 29 (36)

30 9.3 Konsekvenser for næringsinteresser Virkningen for næringslivet i kommune og regionen er vurdert til positiv i konsekvensutredningen. Utbyggingen skaper behov for arbeidskraft som gjerne kan leveres av lokale entreprenører, transportører osv. Innkvartering av arbeidskraft løses på selve anlegget, nærmere bestemt i midlertidig boligbrakke i anleggsperioden. For andre forhold som renhold, mat og annen forpleining vil det etter all sannsynlighet brukes lokale leverandører og butikker. I driftsperioden skal eventuelle sesong og/eller skiftarbeidere innkvarteres i det nye hotellet som er planlagt ved innkjørselen til industriområdet. Driften vil også føre med seg innkjøp av varer og tjenester lokalt. Utover dette kommer generelle ringvirkninger som følger av befolkningsvekst, det være seg boligbygging, handel m.m. 9.4 Økonomiske konsekvenser for kommunen Det er forventet at utviklingen av Alexela Sløvåg vil gi positiv effekt på den kommunale økonomien. Dette følger av generelle ringvirkninger og økte skatteinntekter gjennom befolkningsvekst. En utfordring er å skaffe boliger innad kommunen til den økte arbeidskraften, men dette kan blant annet løses ved utbygging av ledig tomteland. Kommunen som beredskapsmyndighet får økt ansvar. Dette kan føre til økte kostnader, men ettersom Alexela Sløvåg er underlagt strengt regelverk gjennom konsesjonen fra Klif begrenses kommunens økonomiske forpliktelser i noen grad. Det er avgjørende at Gulen kommune og Alexela Sløvåg opprettholder den per dags dato gode beredskapsdialogen. 10 Medvirkning Ved oppstart av planarbeidet ble det avholdt folkemøte i Eidsbotn grendehus 7. mars 2013 for planene til Alexela Sløvåg, Wergeland holding og rørbehandlingsanlegget (Halsvik spolebase). Under møtet som ble ledet av kommunen ble det gjort rede for intensjonen med de ulike planene som var og er på gang i industriområdet. Enkelte hevdet at det allerede var for mye industrivirksomhet i området og at utviklingen burde begrenses. Andre var uenige i dette, og mente utviklingen ville være positiv for kommunen og gi muligheter for arbeidsplasser. Utover dette var det en generell usikkerhet knyttet til fare for forurensing, støy og skjemmende lys (spesielt fra det planlagte rørbehandlingsanlegget sør-øst for Alexela sitt område). Konsekvensutredningen og ROS-analysen viser at utvidelsen av Alexela Sløvågs anlegg ikke medfører særlig fare for noen av disse temaene. Ut i fra dette, og det faktum at ingen privatpersoner blir direkte berørt av utbyggingen er det ikke behov for flere folkemøter. Ettersom dette er et allerede etablert næringsområde kommer ikke de nye planene i konflikt med barn- og unges interesser. Det er derfor ikke nødvendig med spesielle medvirkningstiltak tilpasset denne gruppen. Videre følges vanlig saksgang med varsling og uttalelsesfrister i tråd med plan- og bygningsloven. 30 (36)