Erstatter streamingtjenester ulovlig nedlasting av musikk eller leder tjenesten kunder bort fra det regulære musikksalget?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erstatter streamingtjenester ulovlig nedlasting av musikk eller leder tjenesten kunder bort fra det regulære musikksalget?"

Transkript

1 Erstatter streamingtjenester ulovlig nedlasting av musikk eller leder tjenesten kunder bort fra det regulære musikksalget? Stig Roar Isaksen Emnekode: BE 323 E HHB-MBA

2 Abstract This master thesis examines how music streaming services affect the market for traditional products such as CDs and digital audio sales. I asked the following question: Do streaming services replace illegal downloading of music or manager service customers away from the regular music sales (Such as CD and MP3 musicfiles?) I have decided to limit field of research to the service Spotify since this service is currently the market leader. As references for the task I have used literature in purchasing process, needs theory (Maslow 1954) and Kaufmann (2009) Diffusion of Innovations theory (Rogers 1983) Customer satisfaction theory (Kotler 2003) and Loyalty theory, Oliver (1999) Discoveries made shows that using Spotify probably (to a large extent) not only reduces the illegal downloading of music, but also leads customers away from the regular music market. A very large proportion of the respondents report that they spend more time listening to music and are drawn to additional artists. Another discovery from this thesis shows that more women than men use the service as a substitute for the purchase of CDs and audio files such as MP3 3

3 Forord For få år siden var det nok ingen som trodde at det skulle gå an å selge «virtuelle produkter» til et stort marked via internett. I dag er det fullt mulig å låne en digital (virtuell) bok på et bibliotek som en datafil som «forsvinner» etter 3 uker, eller bruke kredittkort og betale 20 dollar eller mer i «hard valuta», for å anskaffe en virtuell stol eller andre virtuelle produkter i et nettspill. At vi bare så vidt har sett mulighetene som kommer med billigere og bedre datateknologi er et faktum. Jeg har derfor villet bruke denne oppgaven min til å forsøke å forstå hvordan kunder oppfatter en av disse tjenestene, forretningsmodellen(e), og hvordan markedet for dette produktet fungerer. Med min bakgrunn og interesse for musikk var det derfor naturlig å finne ut mer om tjenesten streaming av musikk. Det jeg har ønsket å finne ut er bla om denne tjenesten er med på å styrke det fysiske markedet for musikk eller om slike tjenester kannibaliserer det regulære musikksalget. Dvs. markedet for nedlastbare lydfiler og fysiske CD plater. Arbeidet med prosjektet, i tillegg til å være i full jobb, som samboer og familiefar, har i perioder vært spennende men til tider svært krevende. Jeg vil derfor rette en stor takk til de som har trodd på meg og støttet meg. Dere har gjort denne oppgaven mulig å gjennomføre. Jeg vil også takke alle respondentene som har tatt seg tid til å teste ut spørreskjemaet og å svare på den endelige undersøkelsen jeg har laget. Til sist, men ikke minst, vil jeg rette en stor takk til mine barn og samboer Mona, og til min veileder for oppgaven, Frode Solberg ved Universitetet i Nordland for å ha kommet med gode innspill, oppmuntret og inspirert meg til å yte mitt beste. Prosessen bak oppgaven har absolutt vært interessant og lærerikt. Tromsø, januar 2012 Stig R Isaksen 4

4 Sammendrag Jeg har i denne oppgaven ønsket å se nærmere på hvordan streamingtjenester innenfor musikk påvirker markedet for tradisjonelle produkter som CD plater og salg av lydfiler som MP3 filer. Dette har jeg gjort gjennom å stille spørsmålet: Erstatter streamingtjenester ulovlig nedlastning av musikk, eller leder tjenesten kunder bort fra det regulære musikksalget (som cd og musikkfilsalg?) Som Case har jeg valgt å avgrense oppgaven til bruk av tjenesten Spotify siden tjenesten for øyeblikket er markedsledende. Som rammeverk for oppgaven har jeg benyttet litteratur innenfor kjøpsprosess. Behovsteorier bl.a. Maslows (1954) og Kaufmann (2009) Diffusjon av innovasjoner Rogers (1983) Kundetilfredshet (Kotler 2003) og Lojalitet, Oliver (1999)mfl. Funn som er gjort, i gjennomført spørreundersøkelse, viser at tjenesten Spotify trolig i stor grad ikke bare erstatter ulovlig nedlastning av musikk, men også leder kunder bort fra det regulære musikkmarkedet. En svært stor andel av de spurte oppgir at de bruker lengre tid på musikklytting etter tegning av abonnementet og at de lytter til flere artister. Et annet funn viser dessuten at kvinner i større grad enn menn bruker tjenesten som et substitutt for kjøp av CD plater og lydfiler som MP3. 5

5 Innhold Abstract 3 Forord 4 Sammendrag 5 Begrepsordliste 8 1. Innledning Bakgrunn for valg av oppgave Problemstilling Mål Oppgavens oppbygging Teoretiske Perspektiver Kontekst Kjennetegn og egenskaper med musikk som konsumprodukt Kjøpsintensjoner Behovsteorier Maslows behovsteori Diffusjon av innovasjoner Word of mouth Kundetilfredshet Lojalitet Metode og oppgavens empiri Innledning Valg av forskningsdesign Eksplorerende design Beskrivende design Kausale design Mitt valg av forskningsdesign Datainnsamlingsmetode Primærdata Sekundærdata Mitt valg av innsamlingmetode og begrunnelse Kritikk mot kvantitativ forskning Avgrensning Utvalgsprosedyre Reliabilitet Validitet Reliabilitet,validitet og mulige feilkilder i min oppgave Fremgangsmåte for gjennomføring av intervju Spørreundersøkelse som intervjuform Etikk Intervjuets oppbygging-intervjuguide Variabler og intervjuets inndelinger Presentasjon av måleinstrument Analysemetoder Resultater Innledning Presentasjon av resultater Oppsummering,drøfting og konklusjoner Innledning Generell bakgrunnsinformasjon (Demografiske variabler) Har faktoren alder betydning for svarene i denne undersøkelsen? Har hovedgesjeftigelse hatt betydning i kjøpsprosessen? 50 6

6 5.3 Inngåtte avtaler og forholdet til musikkkjøp før tegning av abbonement Hvilke abonnement er mest populære hos de ulike kjønn? Hvordan er de ulike abonnement fordelt etter hovedbesjeftigelse Hvem kjøpte flest CD plater? Hvem kjøpte mest lydfiler som MP3? Ulovlig nedlasting av musikk Har menn og kvinner ulikt syn på tjenesten Spotify? Har spotifyabonnementet ført til endring i tidsbruk og antall artister som lyttes til? Er respondentene tilfreds med tjenesten Spotify? Oppleves Spotify som et substitutt? Hvilke faktorer kan ha påvirket Spotify som substitutt? Anskaffelse av musikk før og etter abonnementstegning Svar på oppgavens hovedspørsmål Påvirker Spotify tidsbruken positivt for lytting til musikk? Får tegning av Spotifyabonnement respondentene til å lytte til flere artister? Påvirker streamingtjenester musikktilbyderes lønnsomhet? Forslag til videre forskning 63 Litteraturliste 64 Tabeller 1. Spotify som substitutt Kjøpsvaner CD MP3 før og etter tegning av abonneme Andre anskaffelsesvaner før og etter tegning av abonnement Endring i tidsbruk for lytting Fører Spotifyabonnementet til at det lyttes til flere artister? 61 Figurer 1 Figur 1Maslows behovshierarki Figur 2 Diffusjonsprosessen Figur spm.3-21 Questbackframstilling 40 7

7 BEGREPSORDLISTE (Henvisninger er markert med *) Analog opptaksteknikk: Det er ingen enkel måte å forklare dette begrepet, men dette handler om en teknologi som ble brukt før det ble mulig å lagre musikk ved hjelp av digital teknologi (som datafiler), der en lagret lydsignaler magnetisk, på bånd (Spolebånd/kassettbånd), eller som riller gravert inn i plater (LP plater). Enkelte miljøer sverger fortsatt til bruk av denne teknologien og mener at lyden blir bedre ved å bruke slikt utstyr. «Et analogt opptak er ett opptak hvor en egenskap eller karakteristikk av et fysisk opptaksmedium er gjort for å variere på en måte som er analog med de variasjoner en har i lufttrykket til den opprinnelige lyden. Vanligvis blir luft trykkvariasjoner først konvertert (av en transduser, slik som en mikrofon) til et elektrisk analogt signal der enten momentant spenning eller strøm er direkte proporsjonal med det øyeblikkelige lufttrykket (eller er en funksjon av trykket). Variasjoner i det elektriske signal i sin konverteres til variasjoner i opptaksmediet ved en innspillingsmaskin som eksempel en båndopptaker eller kassettspiller. Variabelen/egenskapen av mediet er modulert av signalet. Eksempler på egenskaper som er endret er magnetiseringen av magnetbånd eller avviket (eller forskyvning) av noten av en grammofon-plate fra et glatt, flatt spiralspor. (Oversatt fra Wikipedia Se også «Analog Recording») Kassettspiller (MC) «Kassettspiller, maskin for avspilling, eventuelt også opptak av informasjon (lyd, bilde, data) på magnetiske bånd. Til forskjell fra en båndopptager hvor magnetbåndet spilles over fra en åpen spole til en annen, benytter kassettspilleren bånd på spoler som er bygd inn i en standardkassett. Kassettspilleren fikk stor utbredelse på det kommersielle musikkmarkedet, da en standardisert kassettype ble introdusert i 1963».(Snl.no) 8

8 LP-plate eller langspillplate (etter engelsk Long playing) er en type grammofonplate støpt i vinyl som spilles med en hastighet på 33 1/3 omdreininger per minutt. De første LP-ene kom på markedet i 1948 og var sammen med lydkassettene fra 1970-tallet det viktigste formatet for lydopptak og innspilt musikk frem til CD-platene overtok sent på 1980-tallet.(Wikipedia.org) Digital innspilling Ved digital innspilling blir lyden lagret som data. Digital lyd kjennetegnes av at den er består av utdrag fra en lyd som blir tatt opp, og at kvaliteten på opptaket gjerne øker når en øker antall utdrag (Antall samples). En digital innspilling blir produsert ved å konvertere de fysiske egenskapene til den opprinnelige lyd i en sekvens av tall, som deretter kan lagres og leses tilbake for reproduksjon. Normalt blir lyden omformet (som ved en mikrofon) til et analogt signal på samme måte som for analoge opptak, og deretter blir det analoge signalet blir digitalisert, eller omdannet til et digitalt signal, via en analog-tildigital omformer. Deretter blir den spilt inn en digitalt lagringsmedium for eksempel en CD-plate eller en harddisk».(oversatt fra Wikipedia.org- Se også «Digital Recording») CD Plate Compact Disc (CD) er en optisk plate som blir brukt for å lagre digitale data, og blir også brukt som et datalagringsmedium, kalt CD-ROM. Det ble opprinnelig oppfunnet for digital lyd og blir også brukt som et datalagringsmedium, kalt CD-ROM. Generelt er lyd-cd-er atskilt fra CD-ROM-er, og CDspillere som er ment brukt for å høre lyd, kan ikke få noen mening ut av data på en CD- ROM.(Wikipedia.org) 9

9 MP3 (Moving Picture Experts Group, Audio Layer III) er et komprimert filformat for lagring av lyd. MP3 ble utviklet av det tyske Fraunhofer Institut Integrierte Schaltungen på midten av 1980-tallet og er en del av MPEG standarden. MP3 revolusjonerte lydlagringen da det kom i vanlig bruk tidlig på tallet. Formatet ble etterhvert det mest brukte lydformatet blant folk til lagring av musikk, og er også det mest utbredte lydlagringsformatet i dag. MP3 er et eksempel på komprimering med tap (eng. lossy compression), hvor data som ikke kan høres forkastes for å gi mindre filstørrelse. Slik kan man redusere filstørrelsen med opptil 90 % og høre svært liten forskjell (Wikipedia.org) DAT Digital Audio Tape (DAT) er et opptaksmedium som brukes til å lagre digital informasjon, ofte musikk. Formatet ble utviklet av Sony på midten av 1980-tallet. Det tok likevel flere år før avspillere med opptaksfunksjon ble sluppet på markedet, fordi musikkindustrien, med RIAA i spissen, truet med å saksøke alle som gjorde dette. Bakgrunnen var at industrien fryktet at muligheten for å kunne lage perfekte kopier av utgivelser ville ødelegge for det regulære salget. I 1992 hadde partene kommet frem til et kompromiss, og slapp DAT-spillere med et DRM-system kalt SCMS, som skulle hindre seriekopiering. I praksis var formatet allerede utkonkurrert av CD-teknologien, som både var uten DRM-system og allerede integrert i de fleste PC-er på markedet (Wikipedia.org) DVD-Audio (forkortet DVD-A) er et digitalt format ment å erstatte CD for avspilling av høyoppløselig musikk. DVD-A og SACD har vært i en formatkrig uten at noen av dem har greid å overta markedet til CD. DVD-A benytter PCM (som CD), men tillater økt oppløsning på 192kHz samplingsrate, 24-bit i stereo, eller 96kHz samplingsrate, 24-bit i 5.1 kanaler. CD tillater til sammenligning 44.1kHz samplingsrate, 16 bit og stereo. (Wikipedia) 10

10 PIRATE BAY Tjenestene som tilbys av The Pirate Bay gjør effektiv overføring av store mengder data mulig. Dette har både lovlige og ulovlige bruksområder, noe som har ført til at blant annet film- og musikkindustrien har brukt store ressurser på å få siden stengt ned. Mens bransjeorganisasjoner hevder at The Pirate Bay bedriver ulovlig piratkopiering i stor stil, mener personene bak nettstedet at virksomheten er fullt lovlig i Sverige. Hypotese (av hypo- og -tese), en gjetning, antagelse eller forklaring som synes rimelig ut fra foreliggende kunnskaper, og som man forsøker å avkrefte eller bekrefte. Noen ganger betyr hypotese bare en midlertidig og hittil ubekreftet forklaring av kjente og iakttatte, men ellers uforklarte fenomener. (snl.no) Bitstrøm (aksess) Bitstrøm-aksess, også kalt fiberaksess, er innen telekommunikasjon betegnelsen på konkurrerende teleselskapers regulerte adgang på like vilkår til en dominerende tjenesteleverandørs fiber- og transportnett (IP- og fastnett) på strekningene mellom de aksessnettene som går inn til husstandene («kobbernettet»). Regulert og pålagt plikt til å gi tilgang til kobber- og aksessnettet til husstandene, kalles LLUB eller «kobberaksess». Pålagt plikt til å stille sentraler til disposisjon for konkurrenters utstyr, kalles telelosji. Bitstrøm-aksess er et regulert og pålagt produkt for wholesale-organisasjonene i mange europeiske dominerende teleselskaper, også i Norge hvor Telenor plikter å gi konkurrentene bitstrøm-aksess. (Wikipedia.org) 11

11 KAPITTEL 1 INNLEDNING 1. Bakgrunn for valg av oppgave (Ord som er merket med * er forklart nærmere i begrepsordliste side 8-11) Musikk og lydbearbeiding har i lang tid vært min hobby, og jeg har hatt en yrkeskarriere blant annet som musiker, musikklærer, som en liten aktør innenfor platebransjen og har selv erfaring som musikk-kjøper på 70,80, 90 tallet og frem til i dag. I løpet av denne tiden har jeg sett at ting har endret seg radikalt innenfor musikkbransjen. Spesielt gjelder dette utstyr for avspilling, musikken som tilbys og formatene som musikken har vært tilgjengelig på. Den største endringen som har skjedd i perioden er nok utvilsomt overgangen fra å bruke analogteknologi*(lp plater og Musikk-kassetter) til å bruke digitalteknologi*(cd plater, Mp3 og Streaming). Denne overgangen har endret mulighetene radikalt, og i de senere årene har en sett store endringer ikke minst i måten en kan kjøpe/selge musikk på. Da jeg som 16 åring var med på å vinne tidenes første «Rock mot Rus» på Andenes i 1983, var premien, for de 2 bandene med best plassering, det å få spille inn en selvkomponert melodi på en såkalt Lp -plate*. Dvs. en singelplate i vinyl med bandet som jeg spilte i innspilt på den ene siden og det andre vinnerbandet på den andre siden. En slik vinylplate var utenkelig å kopiere, i samme format, for privatpersoner. De eneste som kunne gjøre dette var spesialfabrikker som hadde utstyr for å overføre lyd til små «riller» på disse, ofte sorte, flate, runde platene i plast på størrelse med en «medium» pizza. Det digitale Compact Disk* (CD formatet) var allerede oppfunnet i Dette skjedde i 1980, men formatet var da ikke blitt så utbredt at den på noen måte kunne konkurrere med platespillere* og kassettspillere (MC)* som begge var basert på analog lydteknologi*. MC* (musikk kassetten) som var vanlig fra rundt 1975 (Wikipedia). Denne tok langt mindre plass og tålte røffere behandling en LP plater. Dette gjorde den svært godt egnet til for eksempel å kunne brukes i bil og båt. Ulempen var at den i (alle fall i teorien) ikke hadde riktig den samme lydkvaliteten som en vinylplate har. En annen vesentlig forskjell med kassetten var at den hadde mulighet til å ta opp (lagre musikk) på opptakskassetter, ved hjelp av kassettspillere*, som gjerne hadde opptaksfunksjon. Lydkvaliteten ble her merkbart dårligere for hvert ledd en hadde i opptakskjeden (dvs. fra kopi til kopi). Spesielt gjaldt dette for bruk av utstyr som var innenfor en prisklasse, som «vanlige» forbrukere tok seg råd til å kjøpe (dvs. innenfor forbrukersegmentet). 12

12 Etter hvert fikk digitalt lydutstyr*, gjerne blandet med godt analogt opptaksutstyr* i lydstudioene. Compact disk (CD-platen)* kom for alvor inn i platemarkedet fra Dette medførte en stor revolusjon der mange «vraket» både platespillere og kassettspillere til fordel for denne teknologien og kjøpte seg CD spillere. Da prisen på CD-brennere (som kunne brukes til å kopiere CD-plater), kom ned til et nivå som gjorde at alle som ønsket en slik kunne ta seg råd til det kom det også en ny fordel. Dette skjedde gradvis de første årene etter millennium (ved år 2000). Nå ble det mulig å kopiere musikk billig siden cd platen, i likhet med kassetten (MC), ikke har kopibeskyttelse integrert. Ikke minst skyldes dette at lydkvaliteten med overføring av data fra CD en som det blir kopiert fra er identisk med CD en det ble kopiert til, uansett hvor mange ledd dette måtte bli tilslutt. På 90 tallet og frem til i dag er det og har vært flere ulike formater i bruk. Bla DAT* (digital «kassettspiller») som aldri ble en kommersiell suksess i privatmarkedet, men som solgte bra i markedet for profesjonelt studioutstyr. Et annet format var DVD Audio*, som til tross for en langt høyere lydoppløsning* enn den vanlige CD- platen, og dermed har mulighet for høyere lydkvalitet, heller ikke har blitt en kommersiell suksess på linje med denne. Bakgrunnen for dette skal jeg ikke vie så mye oppmerksomhet til i denne oppgaven, men noe av forklaringen kan ligge i den tilleggs-nytten det å ha litt bedre opplevd lyd ikke har oppveid fordelene med å ha større tilgang til musikk.. DVD audio's success with the mass market will hinge on whether the masses move to the more advanced audio gear that's needed, according to Jeff McNeal, a 20-year radio broadcasting veteran and webmaster of The Big Picture DVD site. 1. Dette ble skrevet allerede i 2005, og det virker ikke som om det har skjedd en utvikling mot et gjennombrudd for DVD audioplaten i forbrukermarkedet siden den gang. Artikkelen viser også til at en må kjøpe en forsterker med hele 6 innganger for å kunne nyttiggjøre seg av muligheten som DVD Audio gir. Muligheten for å kopiere musikk til opptaks-cd-plater til en pris som etter hvert har blitt svært lav har nok også hatt betydning for CD-platens evne til å bestå selv om teknologien har klare begrensninger 2. 1 Kilde: 2 På butikken Elkjøp kan du for eksempel i skrivende stund få en «brennbar» CD plate i god kvalitet for 5 kroner med Jewelcase/Cover). 13

13 På 2000 tallet kom det komprimerte formatet MP 3* som gjorde at lydkvaliteten igjen ble dårligere, men samtidig ble det mulig å lagre store mengder musikk på harddisker og digitale avspillere i «Walkman klassen» (Dvs. bærbare enheter). For eksempel er det fullt mulig å få 10 timer (600 minutter), eller mer, med musikk på en vanlig CD plate i MP3 format, mot 74 minutter med musikk i standard CD- lyd (650Mb-16 bit Khz.). I tillegg ble det svært lett å dele musikk både ved å kopiere og å benytte for eksempel bitstream (Bitstrøm*) teknologi for fildeling på internett. Dette har åpnet for en storstilt fildeling som har gjort at musikere, plateselskap og andre aktører innenfor musikkbransjen, ukontrollert, har fått spredd mye musikk men samtidig gått glipp av store inntekter. I de senere årene har streamingteknologi*, der en kan høre på musikk, uten å lagre den, gjort sitt inntog. Dette har gjort at stadig flere i Norge, og i verden for øvrig, har tegnet avtaler som gjør det mulig å få tilgang til flere millioner lydspor mot å betale et fast beløp pr. måned eller gratis ved å godta reklame. Det som kjennetegner markedet for musikk i dag er at det er blitt svært få musikkforretninger for fysiske CD- plater og musikk DVD er, samtidig som det er store kjeder som satser på et smalere utvalg av musikk, og der bensinstasjoner, dagligvareforretninger og kiosker mfl. stort sett selger den musikken som har desidert størst omløpshastighet. Samtidig kan et svært stort utvalg av musikk, også musikk som de store plateselskapene ikke ser nok lønnsomhet i, enkelt skaffes tilveie relativt billig og gratis fra for eksempel ved streamingtjenester*som «Spotify», «Wimp» mfl, og gratis (gjennom ulovlig fildeling eller for eksempel fra Piratebay*). Musikkvideoer med de fleste artistene er også enkelt å få til tilgang til (for eksempel fra Youtube.com). Tilgangen er gratis fra en vanlig PC med tilgang til internett. I følge tall fra Ifpi.no (Norsk Platebransje) så har totalsalget av musikk i form av CD-plater, og DVD musikk gått ned med 27 % fra 2010 til Samtidig har det digitale musikksalget (streams og nedlastning) gått opp med 151 % i samme periode regnes som det året da inntektene fra digital nedlastning fra internett og streaming, i Norge, utgjorde like store inntekter som fysisk salg av musikk. (CD-plater og DVD musikk). Elektronikkbransjen selger svært få CD spillere i Norge nå i forhold til tidligere år. I 2012 er det frem til høsten 2012 bare solgt rundt 3000 enheter. Som kunde kan en nå også få kjøpt 14

14 egne spillere som kan spille streamet musikk 1. Elektronikkgiganten Samsung har lansert Tv med innebygget Spotify-funksjon som standard 2. Dette er en interessant utvikling, og noe av formålet med denne oppgaven blir å finne ut om denne nye (store) tilgangen på musikktjenester har fått kjøperen til å endre tankemåte og handlingsmønstre i forhold til å bruke penger på musikk. 1.2 Problemstilling Flere plateselskap har tidligere valgt å trekke musikken sin fra Spotify på grunn av at de mener at tjenesten gir for lave utbetalinger. Fono, interesseorganisasjonen for uavhengige plateselskap i Norge, la ut en melding på sin hjemmeside der de oppfordret medlemmene sine til å vurdere å si opp avtaler med gratis, reklamefinansierte streamingtjenester 3. Daniel Ek, en av grunnleggerne av Spotify, sa i et intervju med Virginia Eastman (BBC Click) at «Our competition is piracy not necessarily itunes» Ek, mener at 95 % av all musikknedlasting er ulovlig, og mener derfor at man heller må se på forretningsmodellene ut fra at streamingtjenester kan lokke brukere bort fra ulovlig fildeling,(der de ikke tjener noe), og over til lovlige alternativer som Spotify (der de tjener litt).». Rørvik (2012) Med bakgrunn i disse meningene har jeg derfor valgt følgende problemstilling: Erstatter streamingtjenester som Spotify ulovlig nedlasting av musikk, eller leder tjenesten kunder bort fra det regulære musikksalget (som cd og musikkfilsalg?) Påvirker evt. de nye tjenestene: A) Lyttetid og antall artister som lyttes til positivt eller negativt? B) Musikktilbyderes (artister og plateselskap) lønnsomhet? 1 (http://p3.no/overtar-for-cd-spilleren/) 2 (http://www.dinside.no/903867/spotify-blir-integrert-i-samsung-tv-er) 3 (Kilde. 15

15 1.3 Mål Hovedmålet med denne undersøkelsen er å finne ut om streamingtjenester, som «Spotify», helt eller delvis erstatter kjøp musikk som lydfiler eller ordinære CD-plater. Dette mener jeg vil være relevant informasjon for aktører i musikkbransjen. Effektmålet mitt er å kunne komme med konklusjon, og om mulig gi anbefalinger om hvordan en bør forholde seg til spørsmålene. Resultatmålet er at jeg ved prosjektets slutt skal kunne presentere en rapport med oversikt og vurderinger av om streaming-tjenester evt. er lønnsomme og eller strategisk riktige å samarbeide med for artister og plateselskap. 1.4 Oppgavens oppbygging Hovedmål, -effekt og resultatmål og svar på oppgavens forskningsspørsmål ønsker jeg i det følgende å finne gjennom å bruke relevant teori og metoder som passer for å finne, belyse, drøfte og tilslutt konkludere i denne oppgaven. 16

16 KAPITTEL 2 - TEORETISK PERSPEKTIV 2.1 Kontekst I dette kapittelet ønsker jeg å bruke et utvalg av teorier for å beskrive egenskaper med produktet musikk og konsum av musikktjenester, kundens kjøpsadferd og motivasjon/intensjon for å ta en kjøpsbeslutning Kjennetegn og egenskaper ved musikk som konsumprodukt Shapiro og Varian (1999), hevder at musikk kan ses på som informasjon med spesielle kjennetegn. «Informasjon kan ses på som et erfaringsprodukt, som må konsumeres for å ha noen verdi», (Rørvik.2012:15), og som noe som kan brukes for å forsterke følelser.(forskning.no). Hva som evt. er god og dårlig musikk,det vil si et godt eller dårlig «produkt» for kunden, er derimot svært individuelt. Preferansene og intensjonene bak kjøp kan derfor være svært forskjellig fra person til person Kjøpsintensjoner For å forstå hvilke valg kunden gjør i forhold til for eksempel å kjøpe musikk om det er i form av streaming, CD kjøp eller lydfiler, er det viktig å være klar over at forbrukeren går ofte gjennom en prosess før beslutningen blir tatt. Adferden kan i følge Kotler,McDougall, Gordon(1983) forenklet inndeles i disse fasene: - Problemerkjennelse ( Atferd er foranlediget av et problem som skal løses ) - Søkeprosess ( Innhenting av informasjon om de ulike alternativene ) - Alternativ evaluering ( Hvilke alternativer kan være aktuelle? ) - Valg ( Det valget kunden foretar ) - Resultat ( Problemløsning ) Problemet, må i denne sammenheng forstås i en videre sammenheng enn hva en vanligvis forstår med dette ordet. Problemet kan en si er forskjellen mellom virkelig tilstand og ønsket tilstand. Overført til musikk-kjøp kan dette være at en ønsker tilgang til musikk og de søkene/valgene en må foreta for å få dekt dette behovet. 17

17 2.3 Behovsteorier Kjøpsadferden er styrt av behov som motiverer til handling. Motivasjon stammer fra det latinske ordet «movere» og betyr bevege (Wikipedia). Innenfor behovsteorier betrakter man motivasjon som noe som utløses av ulike grunnleggende behov. Disse kan enten være biologiske eller de kan være et resultat av læring over lang tid (Kaufmann mfl. 2003) Motivasjon kan videre defineres som «de biologiske og psykologiske og sosiale faktorene som aktiverer, gir retning til og opprettholder adferd i ulike grader av intensitet for å oppnå et mål» (Kaufman og Kaufman 2009:93) En skiller ofte mellom indre og ytre motivasjon. Styrken på motivasjonen påvirker dermed hvor sterkt lysten er til å få dekt et behov eller behovene Maslows behovsteori Abraham Maslow (1954) mener at våre behov kan forklares gjennom et behovshierarki. Hierarkiet, slik Maslow forestiller seg det, kan bestå av en pyramide delt inn i fem lag. Maslow ( ) var psykolog og var først ute med å presentere sin «behovspyramide» (Jacobsen/Thorsvik, 2007) Han delte behovene inn i disse 5 ulike gruppene. - Fysiologiske behov - Sikkerhetsbehov - Sosiale behov - Aktelse og positiv selvoppfatning - Selvrealisering Overført til kjøpsadferd kan en da tenke at behovene er grunnlaget for motivasjonen. Behovenes betydning og dominans (Kaufmann mfl. 2003) kan være helt forskjellige fra person til person. De kan ha sin opprinnelse både på grunn av indre og ytre årsaker. Maslow hevdet at når et behov er tilfredsstilt så melder et nytt seg, men han legger samtidig vekt på at motivasjon er et komplekst fenomen der samspillet mellom de ulike behovene han nevner står sentralt. 18

18 Fig 1 Maslows behovspyramide. 2.4 Diffusjon av innovasjoner Distribusjon av musikk via streaming-teknologi er en relativt ny og innovativ måte å distribuere musikk på. I forsøk (Rogers.1983)har man funnet ut at forskjellige individer/bedrifter vil motta og akseptere nye ideer på forskjellige tidspunkter. Ser vi feks på moter, eller nye tekniske løsninger, er det stor forskjell på når kundene kjøper disse produktene. Noen er tidlig ute og vil ha siste mote mens andre gjerne venter og kan ligge måneder eller år etter de første. Tiden det tar før en ny ide som streaming-tjenester når markedet til enkelte individ aksepterer (adopterer) tjenesten avhenger dermed i stor grad hvor raskt de enkelte kundene aksepterer tjenesten. Rogers analyserte spredningsprosesser som individuelle avgjørelser. For at en innovasjon skal kunne spres i et sosialt system representerer individuelle beslutninger om innovasjonen en avgjørende barriere for hvordan dette kan skje. Skjematisk hevdet Rogers at vi går igjennom fem stadier når vi vurderer å ta i bruk en nyvinning (for eksempel et nytt produkt): «Kunnskapsstadium: Får kjennskap og informasjon om eksistensen og funksjonen til innovasjonen Overbevisningsstadium: Bli overbevist om verdien av innovasjonen (og får en positiv holdning) Avgjørelsesstadium: Tar en avgjørelse om å adoptere innovasjonen Iverksettelsesstadium: Synlig bruk av innovasjonen (overgang fra mental til en fysisk eller synlig avgjørelse) Bekreftelsesstadium: Innovasjonen forkastes eller aksepteres. 19

19 Rogers (-83), fant at en kan dele en befolkningsgruppe i 5 adopsjonskategorier. Han deler brukerne inn i fem kategorier (idealtyper) ut fra hvor raskt de tar til seg nye produkter eller ideer. «Tid» og «mengde» blir dermed sentrale faktor i Rogers diffusjonsteori på individ og gruppenivå. De fem brukerkategoriene er: 1. Innovatør 2. Tidlig bruker 3. Tidlig majoritet, 4 Sen majoritet 5. Etternøler Innovatør (Innovatours) En innovatør «Er en person som øver innflytelse på andres holdninger eller påvirker andres beslutninger».(http://snl.no/opinionsleder). Innovatørene representerer bare en liten del av befolkningen cirka 2,5 prosent, og det er disse som er først ute med å ta i bruk nye produkter og ideer som er blitt tilgjengelig. De er gjerne ressurssterke, har høy inntekt, høy utdannelse og i tillegg har de gjerne stor kunnskap om og interesse for det området de er innovatører innen. For eksempel kjøpte representanter for denne gruppen «iphone» i USA før den var tilgjengelig i Norge og programmerte den om slik at den kunne brukes her i Norge. Overført til min undersøkelse var det dermed innovatørene som var de første til å ta i bruk streamingtjenester. Innovatørene er ofte utadvendte og sosiale som personer. Andre mennesker hører gjerne på dem. Tidlig bruker (Early Adopters) Disse personene, tidlig brukere, er også opptatt av å være tidlig ute med nyvinninger men er ikke så tidlig ute som innovatørene. Denne gruppen utgjør % av befolkningen, og er mer integrert. Dvs at de tilhører et bredere lag, og dermed en større gruppe enn innovatørene i befolkningen. 20

20 Tidlig majoritet (Early Adaptors) Tidlig majoritet er en større gruppe mennesker enn tidlig brukere og utgjør ca 35% av befolkningen. Disse kjennetegnes ved at de trenger litt mer tid for å ta i bruk nye produkter (Sammenlignet med tidlig brukere). Sen majoritet (Late Majority) Sen majoritet utgjør normalt ca 35% av befolkningene i et system. Dette vil si at de normalt er en omtrent like stor gruppe som «Tidlig majoritet». Gruppen kjennetegnes ved at de bruker enda lengre tid enn gruppen «Tidlig majoritet» på å akseptere og ta i bruk nye produkter. Personer i denne gruppen vil være sikre på at produktet er skikkelig utprøvd før de tar det i bruk. Etternøler (Legards) «Etternølerne» er ofte tradisjonsbundne og trenger lengre tid på seg hvis de i det hele tatt tar i bruk produktet. Ofte prøver de ikke nye produkter i det hele tatt eller i hvert fall veldig sent. Denne gruppen utgjør omtrent 16 % 1 Fig 2.Diffusjonsprosessen 1 (http://en.wikipedia.org/wiki/diffusion_of_innovations) 21

21 Innovasjon I følge Rogers (1983) har en innovasjon spesifikke karakteristikker. «Den har ganske presise bruksegenskaper, den skiller seg fra andre nyskapninger og den spres som den er. Det tas individuelle beslutninger om anvendelse.» Rogers (1983) presenterer fem kjennetegn ved en innovasjon som er avgjørende for hastigheten av adopsjonen på enkeltnivå og i grupper: Observerbarhet: Med dette menes i hvilken grad er resultatet av en innovasjon synlig for en selv og for andre. Han mener at synlige innovasjoner vil spre seg raskere enn innovasjoner det er vanskelig å observere. Relativ fordel: I hvilken grad en innovasjon er opplevd å være bedre enn den ideen den skal erstatte. Innovasjoner som har flere og bedre kvaliteter vil spre seg raskere enn innovasjoner som ikke har attributtfordeler. Kompleksitet: Med dette menes at innovasjoner som oppfattes som kompliserte å sette seg inn i, og ta i bruk, spres langsommere enn innovasjoner som er enkle og brukervennlige. Forenelighet: Hvis en innovasjon oppfattes å være i samsvar med eksisterende verdier, tidligere erfaringer og behovene til potensielle adoptører vil den sannsynligvis spres raskere enn hvis innovasjonen vanskelig lar seg forene med tidligere erfaringer og eksisterende holdninger. Utprøvbarhet: Med dette menes i hvilken grad en innovasjon kan prøves ut først i liten skala eller i et begrenset omfang. Hvorvidt innovasjonen bare er et kortvarig eksperiment eller om den er kommet for å bli WOM - Word of mouth Såkalt innovasjonsprat, der ulike brukere selv skaper oppmerksomhet rundt innovasjonen, formidler kunnskaper og meninger, deler sine vurderinger og erfaringer spiller gjerne en svært sentral rolle i spredningen av innovasjonen. En regner med at massemedia spiller en større rolle i spredningsprosessen på et tidlig tidspunkt, mens «Word of mouth» har en relativt større rolle når det kommer til tidlig majoritet og sen majoritet. 1 1 (http://no.wikipedia.org/wiki/diffusjon_(kommunikasjon) 22

22 2.5 Kundetilfredshet I likhet ved salg av andre konsumprodukter vil det for artister og plateselskap som selger musikk være viktig å skape en stabil tilknytningsform mellom forbrukeren og produktene som blir tilbudt. Dette kan, hvis kunden opplever høy grad av tilfredshet, skape lojalitet og føre til en langsiktig relasjon som er viktig innenfor relasjonsmarkedsføring (RM) (Kotler2003). I boken (Markedsføringsledelse:270) defineres kundetilfredshet på en enkel måte som «En følelse av glede eller skuffelse over hvordan man synes firmaets produkter fungerer i forhold til forventningene». 2. Lojalitet Lojalitet brukes sammen med tilfredshet som mål for relasjonsstrategi. En definisjon kan i følge (Oliver, 1999, Markedsføringsledelse:276) være: «Lojalitet er en sterk selvvalgt forpliktelse til og på en konsekvent måte å foreta gjenkjøp i fremtiden av et foretrukket produkt, noe som fører til at samme produkt kjøpes flere ganger på tross av situasjons-messige påvirkninger og markedsføringsføringsaktiviteter som potensial for å stimulere til produktbytte.» I følge Oliver (1999) skiller en mellom 4 former for lojalitet: 1 Kalkulativ lojalitet: Som blir betegnet som den skjøreste formen for lojalitet og kundene har ingen sterk forbindelse til en leverandør eller et produkt fremfor andre og kunden kan lett finne på å bytte produkt eller leverandør. 2 Affektiv lojalitet: (adj.følelsespreget) innebærer at tro- og holdningsparametere er mer forsterket hos forbrukeren enn ved kognitiv lojalitet. Kunden har her en større overbevisning om at det vurderte produktet er mye bedre enn andre produkter, dvs at dette er en sterkere form for lojalitet enn kalkulativ lojalitet. 3 Konativ lojalitet: Er en dypere lojalitetsform enn det en opplever i graden affektiv lojalitet. I tillegg til det affektive elementet vil kunden føle en sterk forpliktelse til å kjøpe produktet. Årsaken til dette er at tro og handlingsparameteren er ytterligere forsterket enn ved affektiv lojalitet, og at kunden er sterkere overbevist om at man står ovenfor det beste tilbudet i markedet hos den bestemte merkevareleverandøren. Eksempler som kan brukes til å illustrere denne formen for lojalitet er for eksempel mange tilhengere av Apple (Machintosh) datamaskiner som gjør det vanskelig for 23

23 vanlige PC produsenter å få aksept for disse. Innenfor politikk finner vi også eksempler der mulighetene for endring er små hos velgerne selv med langsiktig påvirkning (markedsstimuli). Det er imidlertid grunn til å tro at gjentatt markedsføring over tid og forbedring av konkurrentenes produkter eller forverring i det tilbudet man har kan gjøre at kunden endrer sitt syn. 4. Handlingslojalitet: Regnes som den sterkeste formen for lojalitet i denne sammenheng. Her stenger kunden konsekvent alle markedsstimuli og situasjonsfaktorer i vurdering av alternativer i vurderingen av alternativer til et bestemt produkt eller merke. For konsumenten er det ingen produkter verken over eller ved siden av det produktet man selv prefererer. Tro og holdningsparametre hos kunden fokuserer kun på det ene merket. Innenfor markedsføring er det svært sjelden man finner denne type lojalitet. For å klare å nå dette nivået av lojalitet må en trolig tillegge produktet metaverdier ut over det konkrete produktet. Med dette forstår vi at produktet må en sosial eller psykologisk verdi som overgår de funksjonelle egenskapene ved produktet. Det mest nærliggende eksempelet er motorsykkelfabrikanten Harley Davidson (HD) og innenfor fotballsupportmiljøer der supporterne oppleves som nærmest fanatiske i støtten til laget. 24

24 KAPITTEL 3 METODE OG OPPGAVENS EMPIRI 3.1 Innledning I dette kapittelet vil jeg redegjøre nærmere for de valgene jeg har gjort knyttet til metoden som er benyttet i min undersøkelse. Jeg vil også gi en nærmere beskrivelse av hvordan jeg har samlet inn og behandlet oppgavens empiri. 3.2 Valg av forskningsdesign Forskningsdesign, kalles også for prosjektutformingsstadiet, og omhandler det å lage en overordnet plan over hvordan man skal gå frem for å løse prosjektet/undersøkelsen. Det skal i løpet av designprosessen gjøres en rekke overveielser og valg. Det er spesielt i en tidlig fase av en undersøkelse viktig å ta stilling til hva som skal undersøkes, hvem som skal involveres og hvordan en skal foreta undersøkelsen. Forskningsdesign er alt som knytter seg til en undersøkelse. Fra ideen oppstår til en har konstruert planen som en skal følges. (Johannesen mfl. 2004) Et forskningsprosjekts suksess avgjøres i praksis ofte av om forskningsdesignet er nøye gjennomtenkt og tilpasset det en i praksis ønsker å undersøke. Å velge et riktig og hensiktsmessig design er ikke lett da det er mange forhold som virker inn på, og som påvirker valget. Man skiller vanligvis mellom tre hovedtyper forskningsdesign. Disse er: Kausale design, eksplorerende og beskrivende design (Johannesen, mfl 2004 ). Designet man velger å benytte avhenger av problemstillingens karakter, (Dvs. hva man ønsker å undersøke i forskningsprosjektet). Valget av forskningsdesign innebærer også å ta stilling til hva som skal til for at resultatene skal bli gyldige eller valide Eksplorerende Design Eksplorerende design (utforskende design) benyttes når problemstillingen er uklar, grov, og en ikke kan gjøre en oppstilling av klare hypoteser *. Design-oppgaven er å produsere kvalitative data som kan gi oss innsikt og/eller en helhetsforståelse av et fenomen og baseres ofte som ustrukturerte undersøkelser før en vet hva en undersøke. Dette kalles gjerne forundersøkelse eller pilotstudier. Målet med en eksplorativ undersøkelse er å få økt innsikt, forståelse og kunnskap innen et bestemt tema, fenomen eller område. 25

25 3.2.2 Beskrivende Design Beskrivende design (Deskriptive design), benyttes når problemstillingen er å beskrive en eller flere begreper/variabler og sammenhengen mellom disse. Formålet med beskrivende design er å gi svar på spørsmål som: Hva? Hvilke? Hvordan? Hvem og hvorfor? Målet med beskrivende design kan være å innhente en kvantifisert, tallfestet beskrivelse av for eksempel et marked og markedets omgivelser. Andre typiske eksempler på undersøkelser, basert på dette designet, er opinions- og meningsmålinger. Fremgangsmåten med et beskrivende design kan være en tidsrekke, der målinger gjøres gjentatte ganger, eller en tverrsnittsundersøkelse der variabler måles på bestemte tidspunkt. For at en skal kunne anvende beskrivende design er det en forutsetning at man har: En klar og definert problemstilling En god formening om hvilke variabler og begreper som forklarer fenomenet Relativt klare hypoteser om hvordan variablene og begrepene påvirker hverandre En definert populasjon Kausale design Kausalt forskningsdesign benyttes i de fleste tilfeller hvor problemstillingen er måling av effekten av stimuli, eller å sammenligne effekten av flere stimuli for å finne en årsakssammenheng (kausalitet) mellom variablene i undersøkelsen. Hvis sammenhengen brukes til å lage statistikk kalles dette statistisk årsakssammenheng. Man kan for eksempel ha en problemstilling hvor man måler effekten av ulike typer salgsfremstøt i markedsføring av et produkt eller en tjeneste. Ved valg av kausalt design må man utføre et eksperiment eller flere eksperimenter. (Johannesen mfl 2004) Mitt valg av forskningsdesign Når en starter opp et prosjekt, som for eksempel mitt masterprosjekt, vil de fleste problemstillinger ha ukjente elementer som må bli undersøkt nærmere. Ved igangsettelse av mitt prosjekt visste jeg ikke om bruk av streaming-tjenester som Spotify fører til at noen kunder opplever tjenesten som substitutter for kjøp av CD- plater (selv om utviklingen i markedet har gått mot færre CD salg og økt salg av streaming-tjenester som kan tyde på nettopp dette). Jeg må derfor selv gå ut å finne denne informasjonen. Jeg har, før jeg går i gang med undersøkelsen, en utarbeidet problemstilling og kjennskap 26

26 til begrepene og hvilke variabler som angår undersøkelsen. Det foreligger også relativt klare hypoteser om hvordan variablene og begrepene påvirker hverandre. En populasjon som kan undersøkes vil være representanter for Spotify s brukere. Siden undersøkelsens hensikt er å finne ut om streaming-teknologi oppleves som en erstatning for tradisjonelt kjøp av CD- plater og lydfiler er det derfor behov for en mer utforskende undersøkelse. For å kunne gi et svar på problemstillingen min blir derfor et beskrivende design det mest hensiktsmessige. 3.3 Datainnsamlingsmetode Ordet metode kommer av det greske ordet «methodos» (Wikipedia). Forenklet betyr metode det å følge en vei til et mål (Johannesen mfl. 2004). Måten man fremskaffer nødvendige data vil være avhengig av hvilke former for kilder man har tilgang på når man starter innsamlingen. Vi skiller i denne sammenheng mellom to typer kilder for data, primær- og sekundærdata Primærdata Primærdata, er data som ikke er tilgjengelig fra før og som må samles inn. For å fremskaffe primærdata må en derfor foreta såkalte feltundersøkelser for å frembringe den informasjonen man ønsker. Dette betyr i praksis at en selv må oppsøke det en ønsker å undersøke. Avhengig av hvilke design en velger å benytte vil valget stå mellom 3 ulike former for innsamling av data. En skiller mellom intervjuer, observasjoner og eksperimenter. Primærdata kan fremskaffes gjennom kvalitative eller kvantitative undersøkelser. Kvalitative undersøkelser brukes ofte i undersøkelser der spørsmålene gir svar som ikke er så lette å måle eller kvantifisere (Tallfeste). Spørsmålene i kvalitative studier kan være svært åpne og komplekse. «Forskjellen ligger i kategoriseringen av egenskapene. Kvalitative data er data er tilrettelagt ved at kvalitetene ved et fenomen kan telle opp. Kvantitative data er tilrettelagt i en form hvor de ulike kvalitetene ikke uten videre kan telles opp i form av tekst,lyd eller bilder». (Johansen mfl: 363). Eksempler på kvalitative metoder er: Case-studier, projektive teknikker, dybdeintervjuer, og fokusgrupper. Kvantitativ forskning gir mulighet for å fremstille resultatet i tall eller en rekke av tall. Ofte blir disse fremstilt i for eksempel grafer, tabeller, eller andre statistiske fremstillinger. 27

27 Ettersom kvantitative metoder er motsetningen til kvalitative metoder, så vil det i en slik metode gjerne dreie seg om å undersøke flest mulig forekomster i stedet for bare noen få. Innenfor kvantitativ forskning er bruk av spørreundersøkelser (Survey) den mest brukte metoden. Fordelen med en slik undersøkelse er at den gir mye informasjon fra hver respondent. I slike undersøkelser får man gjerne informasjon fra veldig mange personer eller respondenter. Dette vil, med et representativt utvalg, og en svarprosent som er høy kunne gi et godt bilde av hvordan en større populasjon handler/tenker. (Johansen mfl. 2004). En ulempe med slike spørreundersøkelser er at de er best egnet til å brukes på emner som ligger tilstrekkelig langt nok fremme i bevisstheten hos respondentene, dvs. de som svarer på undersøkelsen, til at respondenten kan huske detaljer vedrørende det spørsmålene ønsker å fange opp. Spørsmålene må derfor være presise. Eksempler på slike metoder er telefonintervju og personlig intervju Sekundærdata Sekundærdata er informasjon som er samlet inn av andre for et formål som kan være forskjellig fra formålet en selv tenker å bruke dataene til. Eksempler på slik informasjon kan være bøker, offentlige publikasjoner, artikler og fagtidsskrifter. Sekundærdata brukes ofte i prosjekter med eksplorerende design. Man bruker gjerne dataene til å skaffe seg innsikt i det aktuelle problemet, og for å kunne få ideer til mulige metoder for datainnsamling og analyse av disse. Fordelen med sekundærdata er at disse ofte er billige og at de gjerne tar kort tid å fremskaffe. Ved bruk av dagens teknologi, (spesielt internett), finnes sekundærdata om de aller fleste temaer lett tilgjengelig. Problemet er, som tidligere nevnt, at sekundærdata er samlet inn til et annet eller andre formål enn det en selv tenker å bruke dataene til. Dataene vil derfor kanskje ikke belyse problemet som en selv tenker å undersøke på en god nok måte. I noen tilfeller vil sekundærdata være av en så generell karakter at de vil være mer eller mindre verdiløse for ens egen problemstilling. Sekundærdata kan, i gitte tilfeller, også være så utdaterte (gamle), at de ikke vil kunne si noe som helst om dagens situasjon.(johannesen mfl. 2004) Før en velger å bruke slike data må en derfor vurdere dataenes relevans grundig opp mot undersøkelsen en tenker å utføre. Dette kan feks innebære å finne ut hvem som har samlet inn 28

28 dataene, til hvilket formål dataene ble samlet inn til mm. Populasjonsstørrelse og utvalget som er gjort i denne populasjonen er også viktig å vurdere. 3.5 Mitt valg av innsamlingsmetode og begrunnelse Formålet med prosjektet var som nevnt å finne data som kan si noe om Spotify s musikkdistribusjonsløsning med streaming-teknologi helt eller delvis oppfattes som et substitutt til «betalte» musikk-lydfiler som MP3 og musikk på CD plater. Dette vil i praksis kreve et relativt stort utvalg og en kvantitativ tilnærming. Innsamlingsmetoden skulle derfor avdekke forhold som lar seg måle. I prosjektets problemstilling er det sentralt å få innblikk i konsumentenes holdning til å lytte til musikk ved hjelp av streaming-teknologi opp mot det og «eie» lydfilene ved å ha den tilgjengelig på CD plate eller som en tilgjengelig datafil. Jeg ønsket derfor å få tilgang til respondentenes kjøps- og brukserfaringer gjennom å kvantisere disse, og gjennom dette forsøke å tolke og forstå deres valg. Det var derfor naturlig å velge en kvantitativ tilnærming til problemstillingen og selv foreta innhenting av nødvendig primærdata gjennom å spørre et utvalg av populasjonen. Jeg er parallelt med dette bevisst på at de dataene jeg ønsker å fremskaffe skal være nye og relevante for aktører i bransjen. Disse er også fremskaffet gjennom den populasjonen som benytter seg at streaming-tjenester, sett opp mot mitt prosjekts problemstilling. I studien vil jeg derfor benytte en kvantitativ-metodisk tilnærming, hvor resultatene bygger på spørreundersøkelser Kritikk mot kvantitativ forskning En kritikk som er rettet mot slik kvantitativ forskning er at den er bygger på et positivistisk ideal. Denne bygger på at alle fenomener kan og skal dreie seg om det som er positivt gitt, dvs. fenomener som kan og egenskaper som kan registreres og måles. Kritikere til positivisme viser til at observasjoner «utenfra» ikke kan gi innsikt i det som skjer mellom mennesker, fordi all menneskelig handling har en meningsdimensjon. (Johannesen mfl.2004). Da jeg i denne undersøkelsen ikke skal undersøke et mellommenneskelig fenomen vil jeg i det følgende ikke komme nærmere inn på dette. 29

29 3.5.2 Avgrensning Jeg vil i denne oppgaven bruke tjenesten Spotify som et utgangspunkt for min undersøkelse vedrørende streamingtjenester. Bakgrunnen for dette er at tjenesten for tiden har flest brukere av alle streamingtjenesten på verdensbasis og at undersøkelsen derfor trolig vil kunne ha overføringsverdi også til andre streamingtjenester. 3.6 Utvalgsprosedyre Å velge ut informanter - det vil si å velge ut hvem som skal spørres (undersøkes), har stor betydning i kvantitative og kvalitative tilnærminger. Det som kjennetegner kvantitative metoder, er at man forsøker å få (litt) informasjon fra et stort antall personer eller informanter. Et viktig spørsmål blir da hvor mange personer det er nødvendig å intervjue? Mange forskere hevder at det bør gjennomføres nye intervjuer helt til forskeren ikke får tilført ny informasjon. Det handler da om og nå en grenseverdi der det ikke lenger er hensiktsmessig å hente inn mer informasjon (Johannessen mfl. 2004). I et prosjekt som dette er blant annet økonomi og tidsfaktoren begrensende. Det vil derfor være et spørsmål om hvor mange intervjuer det er praktisk mulig å gjennomføre innenfor de tidsfristene en har fått. Ut fra dette satte jeg meg et mål på å gjennomføre minst 80 intervjuer. For mitt prosjekt vil det være nyttig å finne ut om demografiske variabler som kjønn, med mer har hatt betydning for resultatene. Det er derfor ønskelig å få en spredning i populasjonen slik at en får et mest mulig representativt bilde. Det viste seg i praksis at det skulle bli en stor utfordring å nå ut til populasjonen. Først tenkte jeg at jeg kanskje kunne få støtte til å bruke et firma til å distribuere undersøkelsen, men fant ut at dette ville bli for dyrt. Deretter tok jeg kontakt med organisasjonen Phono (Foreningen for uavhengige plateselskap, Fono.no). Denne foreningen var tidligere (i 2010) kritisk til streaming. Jeg tenkte derfor at derfor at disse hadde en interesse for et slikt forskningsprosjekt, og jeg søkte derfor organisasjonen om støtte til pengepremier til bruk ovenfor respondentene. Dette ble høflig avslått, og jeg fikk vite at Fono var blitt mer positivt innstilt til streamingtjenester siden betingelsene er blitt bedre. Fono trolig tjener betydelig beløp på distribusjons av musikkstreaming gjennom å eie nordens største «videre-distribusjonsselskap» Phonofile.com 1 1 (http://www.phonofile.com/?page_id=2). 30

30 Jeg fant derfor ut at jeg ville prøve å bruke min store bekjentskapskrets som respondenter. For å gjøre undersøkelsen enklere og lettere å gjennomføre, bestemte jeg meg for å lage en spørreundersøkelse (survey) og benytte spørreundersøkelsesprogrammet «Questback», som Universitetet i Nordland har lisens på, til å distribuere undersøkelsen. Fordelen ved en survey er at det er mulig å måle enkle og forhåndsdefinerte responser hos relativt mange mennesker Jeg tenkte at siden mine facebook-venner og bekjente, som utgjør omtrent 850 personer og representer et bredt utvalg, ville dette være en god løsning hvis jeg sendte ut meldinger til disse fra min facebook konto. Dette ble klarert med veileder som et «bekvemmelighetsutvalg» (convenience sampling), men samtidig ut fra et ønske fra min side om en maksimal variasjon ut fra kjønn, alder med mer. (Johannesen mfl. 2004). I første omgang ble derfor 200 personer, facebook-venner og andre venner/ betjente, av begge kjønn kontaktet. I ettertid har jeg funnet at dette medførte en rekke utfordringer i praksis. Et stort problem var bla. at jeg ikke kunne vite hvem som i forkant brukte tjenesten Spotify. Siden bare et fåtall viser dette på facebooksiden må det sendes link til undersøkelsen til hver utvalgt respondent. Dermed ble det sannsynligvis gjort endel feilsendinger. Noen, har jeg i ettertid fått vite, har avvist linken de fikk som «spam», og andre har ikke visst at man måtte trykke på linken for å svare. Antall svar blant de som ble spurt i denne gruppen ble til slutt 49, dette utgjør 24.5 % av de som ble spurt. Dette resultatet fikk jeg etter at jeg har purret på dem jeg vet har tjenesten, og ved å ønske respons som en statusmelding på min egen facebook-profil. Siden jeg ble operert i en arm, i november 2012, ble jeg nødt til å tenke mer målrettet for å kunne rekke tidsfristen jeg hadde. Dette førte til at jeg bestemte meg for å søke rektor ved Sortland Videregående skole om tillatelse til å foreta spørreundersøkelsen ved skolen. Bakgrunnen for at jeg ønsket å intervjue elever i videregående skole, var at jeg var blitt tipset av min datter på 16 år, som er elev i videregående skole (i Tromsø), om at hun mente at «alle» hadde Spotify ved den skolen hun selv går på. Jeg tenkte at hvis dette stemte ville en kombinasjon av «tilfeldige» facebook-venner og andre som har svart, i tillegg til elever ved videregående skole da samlet ville kunne gjenspeile brukerpopulasjonen noenlunde. Jeg fikk tillatelse til å foreta undersøkelsen, og jeg hadde «stand». I tillegg gikk jeg rundt og spurte elever om de ville delta i undersøkelsen ved at de måtte skrive ned sin mailadresse og navn (evt. telefonnummer i en bok jeg hadde med). På 31

31 denne måten kunne jeg, til tross for at jeg bare kunne bruke en arm, sende ut målrettede forespørsler til personer som ville delta på mail via programmet «Questback». Bakgrunnen for at jeg ikke ønsket å gjøre undersøkelsen i Tromsø var at jeg, i motsetning til ved Facebook-undersøkelsen, ikke ønsket å intervjue personer (elever) som jeg kjenner. Etter den tiden jeg hadde til rådighet, ca 2 halve dager, takket 75 elever ja til å delta. For å øke svarprosenten tilbydde jeg ved denne undersøkelsen en premie til 1 vinner på 500 kr. Vinneren skulle avgjøres ved loddtrekning blant deltakerne. Jeg registrerte at det pga. tentamensavvikling ble vanskelig å treffe alle elevene i kantina og i ganger. Bare 13 personer av de spurte takket nei til å delta i undersøkelsen. Av disse har bare 4 begrunnet avslaget med at de ikke hadde facebook-abonnement. Antall besvarelser ble 44 etter å ha utført 2 purringer i Questback(via mail), og 1 purring pr. sms til de som oppga mobiltelefonnummeret. I denne gruppen ble antall besvarelser ca.58,67 %. En slik måte å gjøre et utvalg på kalles i metodelitteraturen for et skjønnsmessig utvalg. I praksis velger forskeren her ut hvilke enheter som skal være med i utvalget. Dette kan skje ut fra en vurdering om hvor typiske de representerer populasjonen, eller ut fra andre hensyn, som det å gjøre datainnsamlingen mer lettvint eller å sikre et variert utvalg. Begrep som «purposeful sampling», eller strategisk utvelging av informanter blir også brukt (Johannessen mfl. 2004). Intervjuene ble foretatt i løpet av perioden 30. oktober- 31.november (2012) 3.7 Reliabilitet Når det gjelder dataenes reliabilitet handler dette om dataene blir samlet inn på den måten de var ment å samles inn på. For eksempel om prosedyrene er blitt fulgt, og om databehandlingen er pålitelig avhenger av om den personen som legger inn data gjør dette på en nøyaktig måte. (Hvis data legges inn i et dataprogram, kan det fort skje feil som kan forandre hele resultatet av undersøkelsen). Reliabilitet innebærer også at det som er målt er pålitelig og at målinger som blir gjort flere ganger med samme metode gir tilnærmet samme resultat. Dette vil da være en indikator på høy reliabilitet. Forskeren kan videre styrke reliabiliteten i undersøkelsen sin ved å gi leseren en god forklaring på konteksten, gjerne som en casebeskrivelse, og ved å ha en åpen dialog rundt framgangsmåten sin under forskningsprosessen. 32

32 «Påliteligheten kan i tillegg styrkes ved å vektlegge et mer hensiktsmessig kriterium for evaluering». (Johannessen mfl. 2004:228). 3.8 Validitet Validitet betyr gyldighet. Validitet er en betegnelse på hvor god treffsikkerhet man opererer med, og om man i undersøkelsen klarer å måle det man har til hensikt å måle, eller undersøke. Innenfor kvantitative undersøkelser er gjerne spørsmålet «Måler vi det vi tror vi måler?», også betegnet som begrepsvaliditet (Johannesen mfl.2004: 228), eller om dataene er god representasjon for det generelle problemet. Det er tolkningen av dataene som valideres, ikke selve målemetodene eller testene (Wikipedia). Eller med andre ord hvor godt, eller relevant, data representerer det fenomenet en tenker å undersøke. I forskning brukes begrepene intern og ekstern validitet. En tenker da på gyldigheten i forhold til en konkret bruk (internt) og overføringsverdien dette har til andre forhold (eksternt). Begrepet Statisk validitet brukes også. Begrepet omhandler i hvilken grad det er statistisk samvariasjon i dataene. Validiteten styrkes ved å benytte riktig analysemetode, i tillegg til å øke antall observasjoner. Intern validitet omhandler i hvilken grad man kan si at det eksisterer et kausalitetsforhold. Dette vil si i hvilken grad man kan konkludere med at en effekt kan tilskrives den årsaken man tror, eller om det er andre (utenforliggende) faktorer som kan være like sannsynlige. Ytre validitet handler om i hvilken grad man kan generalisere resultatene. Mao. gjelder konklusjonene for undersøkelsen kun i dette enkeltstående tilfellet, eller kan den også gjelde for andre, liknende tilfeller? 3.9 Reliabilitet, validitet og mulige feilkilder i oppgaven min Data fra undersøkelsen vil være reliable dersom de samles inn i henhold til intervjuguiden i min survey. Det vil imidlertid være en rekke potensielle feilkilder selv om jeg så godt jeg kan har prøvd å unngå dette. En feilkilde kan for eksempel være at man ikke har utformet de riktige spørsmålene som behøves for å få svar på problemstillingen under intervjufasen. En annen feilkilde kan være at intervjuobjektene ikke forstår hva man spør om og svarer på noe annet. I min undersøkelse har jeg derfor lagt vekt på å formulere spørsmålene entydige slik at spørsmålet ikke kan tolkes på flere måter og skape usikkerhet. I praksis er det heller ikke sikkert at slike tilfeller, der respondenten tolker spørsmålet feil, blir fanget opp siden respondenten kan krysse av et alternativ bare for å bli ferdig med besvarelsen. Relative begrep som «Liten» og «stor grad» med mer kan bli tolket forskjellig hos de ulike respondentene. 33

33 Dette kan i praksis føre til at for eksempel samme mengde i antall kan gi ulik avkrysning i spørreundersøkelsen. Det kan også oppstå utvalgsskjevheter i en undersøkelse fordi man får et stort frafall av uttrukne respondenter. Dette frafallet kan skyldes mange faktorer. I min undersøkelse har jeg benyttet bekvemmelighetsutvalg. Dette kan ha medført at jeg ikke har fått inn svar fra et representativt utvalg selv om jeg har prøvd på dette. Jeg har ikke funnet tilgjengelige opplysninger om hvordan aldersspredning blant brukerne av Spotify i virkeligheten. Denne vil uansett være vanskelig å si noe konkret om siden den som betaler abonnementet kan være en annen enn den som faktisk bruker det. Andre potensielle feilkilder som kan ha hatt betydning for min undersøkelse er f.eks.at respondenten ikke er hjemme når man tar kontakt (sendte spørreundersøkelsen), at det ikke passer, har besøk, skal legge barnet osv. I praksis risiker man at bare de mest interesserte vil svare på undersøkelser. Folk med dårlig tid, svaksynte "late" personer o.l. unnlater ofte å svare på slike utsendelser. (Kunnskapssenteret.com) Statistikere har funnet ut at frafallsskjevhetene kan være nokså systematiske. Personer med høy inntekt og folk med lav inntekt har mindre tendens til å svare enn folk med midlere inntekt. Årsaken er trolig at de som tjener mye har det for travelt til å svare(kunnskapssenteret.com). I tillegg til nevnte faktorer har jeg i min undersøkelse funnet at min måte å sende ut spørreundersøkelsen, dvs. som en link, har ført til at personer har vegret seg for å trykke på linken eller ikke skjønner hvordan undersøkelsen skal åpnes. Undersøkelsen inneholder spørsmål om gratis nedlastning fra tjenester som er ulovlig. Dette kan ha påvirket svaret. I tillegg kan personer ha ønsket å «pynte» på svarene sine. Spesielt kan dette gjelde personer som jeg kjenner blant respondentene. I tillegg så har jeg fått elever til og selv skrive ned sin mailadresse da jeg foretok feltarbeid ved Sortland Videregående skole. Dette har ført til at jeg blant annet har tolket tallet 5 som bokstaven Z og a som u, og bindestrek(-) som understrek(_) og lignende. Slike feil har jeg bare fått avklart bare hos de som har oppgitt telefonnummeret. Telefonnummeret har jeg har brukt til å purre på besvarelser og på denne måten har feil blitt oppdaget. Denne svakheten kan ha ført til at noen av de som takket ja faktisk ikke har fått tilsendt linken til undersøkelsen. Ved spørsmål for alder så har jeg brukt konkret alder, noe som er foreslått i litteraturen (Johannesen mfl.2004:253). Dette har medført at det ikke er mulig å lage filter i programmet Questback vedrørende alder. Dette kunne vært mulig ved å konstruere et spørsmål om alder med flervalgs-muligheter i questback,men dette er ikke anbefalt i litteraturen eks. Johannesen 34

34 mfl.2004:253)ved avslutning av spørreundersøkelsen ser jeg at enkelte svar ikke er besvart av alle respondentene. Dette gjelder noen spørsmål der 1-3 personer ikke har svart. Selv om dette utgjør lite vil det være med å påvirke resultatet. Bakgrunnen for avvikene skyldes feil i mine innlagte kommandoer i questback, slik at undersøkelsen, til tross for manglende svar, har latt seg sende inn. En mulig feilkilde kan også være at respondentene ikke husker sitt kjøps-mønster før inngåelse av Spotify abonnementet. Når det gjelder validitet i undersøkelsen min er det brukt bekvemmelighetsutvalg. Derfor kan en her ikke omtale validitet på annen måte enn selve begrepsvaliditeten Fremgangsmåte for gjennomføring av intervju Da jeg hadde utarbeidet e førsteutkast til intervju og intervjuguide, som var blitt slik at jeg mente at den kunne brukes som et utgangspunkt, ville jeg gjerne prøve den ut for å finne ut om den holdt mål. Spørsmålene hadde da gjennomgått en prosess mot det å kunne besvare forskningsspørsmålet mitt. For å prøve intervjuet ut brukte jeg venner, familie og medstudenter i alderen 16 til 48 år, både kvinner og menn. Tanken bak dette var å få undersøkt om spørreundersøkelsen opplevdes som adekvat for både unge, voksne og middelaldrende med forskjellig bakgrunn. Ut fra reaksjoner og de tilbakemeldingene jeg fikk på denne pilotundersøkelsen, pretesten, tilpasset jeg spørreundersøkelsen med å gjøre noen små endringer. Tilbakemeldingene jeg fikk var nyttige og med på å videreutvikle spørreundersøkelsen Spørreundersøkelse som intervjuform Etter at korrigeringer var blitt gjort ble spørsmålene tilpasset, og lagt inn i programmet «Questback». Fordelen med dette og andre spørreundersøkelsesprogram er at en kan få svarene direkte inn i programmet via mail. Dette forenkler den videre behandlingen av opplysningene en får inn og funksjoner som statistikk og inndeling etter kjønn og alder med mer ligger inne som funksjoner i programmet. Respondentene kan også svare når det passer dem, til alle døgnets tider. Ulempen ved spørreundersøkelser av denne type er at en som intervjuer ikke selv er til stede og kan oppklare eventuelle spørsmål fra respondenten. I tillegg kreves det endel kunnskaper om programmet for å kunne nyttiggjøre seg av funksjoner, og for å lage filter (for eksempel for «kjønn») 35

35 3.9.3 Etikk I undersøkelsens forord ble respondentene informert om hva prosjektet går ut på, og hvordan deres besvarelser ville brukes konfidensielt i en anonym form. Jeg har også oppgitt navnet mitt og studiestedet jeg tilhører. Det ble også opplyst om muligheten respondenten har til å trekke seg når som helst. Respondenten blir også takket for sin innsats ved fullført besvarelse. Ved undersøkelse på Sortland Videregående skole har jeg brukt en pengepremie (kr.500,-) for å forsøke å påvirke til høyere svarprosent. En slik pengepremie kunne ved undersøkelse i Tromsø medført at vinneren var en person jeg kjente, noe som kunne medført negative spekulasjoner hos deltakerne. Dette var derfor en av grunnene til at jeg valgte å utføre undersøkelsen på Sortland. Før jeg gjennomførte undersøkelsen opplyste jeg rektor ved skolen og respondentene om denne pengepremien. Jeg fikk også hjelp av merkantilt ansatte ved skolen til å trekke ut vinneren ut fra listen med deltakere. Å bruke betaling eller premie ved slike undersøkelser er omstridt. Motstandere hevder at det å bruke betaling rokker ved frivilligheten. En slik pengepremie kan medføre at personer som egentlig ikke ønsker å svare har svart på undersøkelsen. Dette kan ha medført et press. Samtidig er premier for deltakelse i undersøkelser er noe elever stadig blir eksponert for ellers i samfunnet. Dette er ikke forbudt og kan være med på å øke deltakelse. Det er et krav om at forskerens arbeid skal kunne etterprøves (intersubjektivitet). Selv om deltakere i undersøkelsen er garantert konfidensialitet vil det i gitte tilfeller (For eksempel ved mistanke om juks) kunne gis adgang til å overprøve resultatene av andre for eksempel i programmet Questback.Som forsker i forhold til denne oppgaven er jeg klar over at jeg at jeg har ansvaret for at opplysninger om respondenten ikke kommer på avveie.i denne oppgaven har jeg etter beste emne forhold meg til henvisningsskikk ved å bruke kildehenvisninger Intervjuet oppbygging-intervjuguide: Et intervjuskjema eller en intervjuguide er en planmessig oversikt for hvordan en skal gå frem, hva en skal spørre om og i hvilken rekkefølge. I tillegg til selve spørreundersøkelsen med spørsmål fikk respondenten denne informasjonen før spørsmålene ble besvart: (http://www.etikkom.no/no/forskningsetikk/god-forskningspraksis/etikk-og-metode/) 36

36 «Du mottar denne informasjonen fordi du har takket ja til å være med på et forskningsprosjekt igangsatt av meg som student ved Universitetet i Nordland (Handelshøgskolen). Prosjektet, og spørreundersøkelsen som du nå skal svare på, skal danne grunnlag for min avsluttende masteroppgave. Problemstillingen i min oppgave er: Erstatter streamingtjenester ulovlig nedlastning av musikk, eller leder tjenesten kunder bort fra det regulære musikksalget (som cd og musikkfilsalg?) Spørreundersøkelsen vil dreie seg om deg og dine erfaringer og vaner før og etter anskaffelsen av tjenesten «Spotify». Som deltaker i denne spørreundersøkelsen garanterer jeg for din konfidensialitet. Dvs. at dine avkrysninger og svar kun vil bli brukt av meg i forhold til denne undersøkelsen og at ingen andre får tilgang til dette. Det er svært viktig at du svarer så korrekt og ærlig som mulig og du kan avbryte besvarelsen når som helst.» (Takk for innsatsen!:-) Variabler og intervjuets inndelinger Jeg har forsøkt å utforme variabler som jeg forventer kan gi forklaring i forhold til mine forskningsspørsmål. Mitt Intervju er inndelt i 21 spørsmål og oppbyggingene består grovt sett av 3 kategorier. Kategori 1, er generell bakgrunnsinformasjon. Her etterspørres informasjonen ved bruk av variabler som kjønn, alder og hva hvilken status en har (om en er elev, student, arbeidstaker og annet). Disse variablene ble tatt med for å kunne danne seg et bilde av hvem som har svart på spørreundersøkelsen (demografi). En annen viktig grunn var å kunne bruke informasjonen til å finne ut om disse faktorene har betydning for svarene en får. Kategori 2, omhandler forholdet respondenten hadde til musikk før vedkommende tegnet abonnementet for streamingtjenesten Spotify. Variablene ble konstruert med tanke på å få svar på dette. Kategorien omhandler også respondentens opplevelse av Spotify som tjeneste i forholdt til det å kjøpe musikk som lydfiler (som feks. MP 3) og CD plater. Kategori 3, som er den siste delen av undersøkelsen, omhandler endringer i erfaringer og handlingsmønstre etter tegning av abonnementet. Det som har vært ønskelig å finne ut mer om her er om respondentene hører mer på musikk, og om spennvidden i musikklytting og antallet artister som blir lyttet på, har endret seg som følge av anskaffelse av tjenesten. 37

37 Ikke minst har jeg ønsket å finne ut om mine respondenter underbygger det Daniel Ek (Grunnlegger av Spotify) hevder. Dvs. at Spotify erstatter ulovlig nedlastning av musikk. Variablene som er brukt i spørsmålene er også her konstruert med tanke på å besvare det jeg vil vite mer om. Jeg avslutter spørreundersøkelsen ved å spørre hvor fornøyd respondenten er med tjenesten Spotify Presentasjon av måleinstrumentet I utforming av spørreundersøkelsen har jeg i tillegg til generelle spørsmål og tilslutningsspørsmål (spm.15), i stor grad brukt bipolære spørsmål (Spm.: 5,6,8,9,10,11,12,13,17,20,21). Dvs. at spørsmålene går fra negativt til positivt med en nøytral midt-del i en skala delt inn i 5 forskjellige alternativer. Dette kalles Likert prinsippet. I tillegg til dette har jeg brukt unipolare spørsmål. (Spm.16,18,19). Dette er spørsmål som går fra et 0-punkt til mer (pluss) eller fra et 0-punkt til mindre (minus). Også her har jeg brukt 5 svaralternativer. 1 Ved konstruksjon av spørreskjema har jeg lagt vekt på at det skal være enkelt å svare, og spørsmålene som er brukt skulle være entydige og ikke overlappende. Jeg har ønsket at svarene skal kunne dekke forskningsspørsmålene mine uten å bli for mange, og at skaleringen skal være tilstrekkelig til å dekke de svar respondenten har. Jeg har fulgt anbefalingene jeg finner i litteraturen (bl.a. Johannesen mfl.2004:257) som anbefaler generelt at det brukes 5 graderinger og evt. tilleggs-alternativene «vet ikke» og «ikke relevant» der dette har vært hensiktsmessig. I praksis kan det i noen sammenhenger være hensiktsmessig med flere eller færre alternativer for å fremtvinge et standpunkt, men bruk av en finere stemt skala avhenger om respondentene i å skille mellom nyansene Analysemetoder Survey er i de fleste tilfeller tverrsnittsundersøkelser der innsamling av data foregår på et gitt tidspunkt (Ringdal, 2001). Dette er også tilfellet i min undersøkelse, selv om jeg spør om forhold før og etter tegning av Spotify abonnementet (før og etter analyse). «Rå-tallene» i min undersøkelse har jeg ved hjelp av programmet Questback fått frem i presentasjon i en såkalt frekvensfordeling ved både prosent og mengde (verdi). 1 (https://ressurs.inmente.no/quickscan/hefter/utforming%20av%20unders%c3%b8kelser. 38

38 Dette gir grunnlag for å tolke dataene statistisk i sammenhengen de er innhentet. Jeg har videre benyttet analyse av en egenskap-såkalt univariat analyse, og mellom variablene «menn» og «kvinner» opp mot pdfspørsmålene i survey. En slik fordeling av 2 egenskaper kalles bivariat analyse. Slik jeg har brukt analysen har jeg laget krysstabell siden begge er kategoriske variabler. På en slik måte kan en sammenligne fordeling på tvers av hver celle. Jeg har også ved et av spørsmålene sammenlignet svaret jeg fikk med 4 uavhengige variabler (hovedbeskjeftigelse). Dette kalles multivariat analyse. Ved å stille et konkret spørsmål om alder har jeg funnet variasjonsbredden i forhold til dette hos populasjon i min undersøkelse. Dette har videre muliggjort utregning av et gjennomsnitt i forhold til spørsmålet. 39

39 4 RESULTATER 4.1 Innledning I dette kapittelet vil jeg presentere de funn jeg har gjort i min undersøkelse. Først vil jeg presentere disse grafisk, deretter vil jeg presentere funnene tallmessig og vise forskjeller mellom kjønn,(og hovedbeskjeftigelse i et tilfelle). Dette kan virke som noe tungt lesestoff, men som er nødvendig for å få med all informasjon i presentasjonen. Resultatene har fremkommet ved å konstruere filter for «kjønn» og «hovedbeskjeftigelse», ved å sammenstille disse og skrive ut rapporter direkte fra progrmmet Questback. 4.2 Presentasjon av resultater. Bruk av streamingtjenesten Spotify Publisert fra til respondenter (93 unike) Spm. 1. Kjønn Blant de 93 personene som har besvart undersøkelsen er: 52,7 % kvinner, og 47,3 % menn. Det er dermed 5,4 % flere kvinner enn menn som har besvart undersøkelsen. Spm.2. Hva er din alder? Yngste deltaker i undersøkelsen er 14 år og eldste deltaker er 55 år. Gjennomsnittet er år. Variasjonsbredden i min undersøkelse er dermed 41 år. Spm.3. Hva er din hovedbeskjeftigelse?. Tab.Spm3 40

40 Ved en inndeling etter hovedbeskjeftigelse finner jeg at totalt er: 26,4 % er elever (29,8 % er kvinner. 22,7 % er menn). 29,7 % er studenter (36,2 % er kvinner. 22,7 % er menn). 38,5 % er arbeidstakere. (29,8 % er kvinner. 47,7 % er menn). Spm.4. Hvilket abonnement har du hos Spotify? (Fig.Spm.4) 31,5 % har«gratisversjon» (22,2 % er kvinner. 34,1 % menn). 6,5 % har «unlimited-versjonen»( 4,2 % er kvinner. 9,1 % menn.) 60.9 % har «premium-versjonen» (64,6 % kvinner.56,8 % menn). 1,1 % (1 person) vet ikke hvilket abonnement vedkommende har. Spm.5. Kjøpte du musikk på CD-plater før du tegnet Spotify abonnementet? (Fig.Spm 5) 37,6 % kjøpte CD plater «i svært liten grad» (32,7 % kvinner og 43,2 % menn) 22,6 % kjøpte CD plater «i mindre grad».(22,4 % kvinner og 22,7 % menn) 24,7 % kjøpte «omtrent like mye» da som nå (28,6 % kvinner og 20,5 % menn). 6,5 % kjøpte «i stor grad» ( 10,2 % kvinner. 2,3 % menn). 4,3 % kjøpte i «svært stor grad» (0 % kvinner og 9,1 % menn). 4.3 % svarer«ikke relevant» (6,1 % kvinner og 2,3 % menn). 41

41 Spm.6. Kjøpte du musikk som lydfiler (Feks.MP3 ) før du tegnet abonnementet (Fig.Spm 6) 40.9 % oppgir at de kjøpte dette «i svært liten grad» (40,8 % kvinner og 40,9 % menn) % svarer at de kjøpte MP3 «filer i mindre grad» (20,4 % kvinner og 18,2 % menn) % kjøpte «omtrent like mye som nå» (14,3 % kvinner og 11,4 % menn). 3,2 % svarer at de gjorde dette «i stor grad» (0 % kvinner og 6,8 % menn). 2,2 % svarer at de kjøpte MP3 filer «i svært stor grad» (2 % kvinner og 2,3 % menn) 21,5 % synes spørsmålet «ikke er relevant» (22,4% kvinner og 20,5% menn). Spm.7. På hvilken annen måte anskaffet du evt. musikken du hørte på før du tegnet Spotify abonnementet Fig.spm 7 6,7 % kopierte musikk fra venner og familie(8,3 % kvinner og 4,8% menn). 42,2 % lastet gratis fra internett, limewire/bit torrent (37,5 % kvinner og 47,6 % menn). 2,2 % Lånte musikk uten å kopiere fra familie,venner mm(4.2 % kvinner og 0% menn). 31,1 % oppgir en kombinasjon av nevnte alternativer(37,5 % kvinner og 23,8 % menn). 12,2 % oppgir» andre alternativer» (37,5 % kvinner og 23,8 % menn) 5,6 % mener spørsmålet «ikke er relevant» (0 % kvinner og 11,9 % menn). 42

42 Spm.8. Synes du tjenesten Spotify erstatter det å kjøpe musikk på CD-plater? (FigurSpm.8) 3,2 % svarer «i svært liten grad» (0 % kvinner og 6,8 % menn). 7,5 % svarer«i liten grad» (2 % kvinner og 13,6 % menn). 14,0 % svarer at de er «nøytrale» (16,3 % kvinner og 11,4 % menn). 33,3 % oppgir «i stor grad» (36,7 % kvinner og 29,5 % menn) 40,9 % svarer «i svært stor grad» ( 44,9 % kvinner og 36,4 % menn). 1,0 % svarer «ikke relevant» (0 % kvinner og 2,3 % menn). Spm.9. Synes du tjenesten Spotify erstatter det å kjøpe musikk som lydfiler (Feks MP3)? (Figur Spm. 9) 4,3 % svarer «i svært liten grad» (2,1 % kvinner og 4,5 % menn). 3,3 % svarer «i mindre grad» (2,1 % kvinner og 4,5 % menn). 13,0 % «er nøytrale» (12,5 % kvinner og 13,6 % menn). 28,3 % svarer «i stor grad» (25 % kvinner og 31,8 % menn) 46,7 % svarer «i svært stor grad» (54,2 % kvinner og 38,6 % menn). 4,3 % opplever spørsmålet som ikke relevant (4,2 % kvinner og 4,5 % menn). 43

43 Spm.10. Synes du tjenesten Spotify erstatter det å anskaffe musikk på andre måter? (kopiere, laste ned gratis. Låne mm.) ( FigurSpm.10) 4,3 % svarer «i svært liten grad» (2 % kvinner og 6,8 % menn). 2,2 % som svarer «i mindre grad» (2 % kvinner og 2,3 % menn) 16,1% svarer at de er «nøytrale» (10,2 % kvinner og 22,7 % menn). 29 % svarer «i stor grad» (32,7 % kvinner og 25 % menn). 48,4 % svarer i svært stor grad.(53,1 % kvinner og 43,2 % menn). 1,1 % svarer at spørsmålet ikke er relevant. (0 % kvinner og 2,3 % menn). Spm.11. Kjøper du musikk på CD-plater etter at du tegnet abonnementet? (Fig.Spm 11). 42,9 % svarer «i svært liten grad» (42,9 % kvinner og 43,2 % menn). 19,8 % kjøper plater «i mindre grad» (21,3 % kvinner og 18,2 % menn). 17,6 % svarer «omtrent like mye» (17 % kvinner og 18,2 % menn). 2,2 % sier at de «kjøper mer» (0 % kvinner og 4,5 % menn). 1,1 % sier at de kjøper» mye mer» (0 % kvinner og 2,3 % menn). 16,5 % svarer at spørsmålet ikke er relevant (19,1 % kvinner og 13.6 % menn). 44

44 Spm.12. Kjøper du musikk som nedlastbare lydfiler (feks.mp 3) etter at du tegnet abonnementet (Fig.Spm.12) 45,7 % svarer «i svært liten grad» (46,9 % kvinner og 44,2 % menn). 9.8 % svarer «i mindre grad». (6,1 % kvinner og 14 % menn) 14,1 % kjøper «like mange som før» (12,2 % kvinner og 16,3 % menn) 2,2 % kjøper «i stor grad» ( 2 % kvinner og 2,3 % menn). 00,0 % (Ingen) kjøper» mye mer» og 30,4 % synes spørsmålet ikke er relevant (36,7 % kvinner og 23,3 % menn) Spm.13. Anskaffer du musikk på andre måter etter at du tegnet abonnementet? (Fig.Spm. 13) 47,8 % svarer «i svært liten grad» (54,2 % kvinner og 40,9 % menn). 22,8 % svarer «i svært liten grad» (22,9 % kvinner og 22,7 % menn). 15,2 % svarer at de kjøper «omtrent like mange» (10,4 % kvinner og 20,5 % menn). 2,2 % svarer «i stor grad» (0 % kvinner og 4,5 % menn). 1,1 % svarer «i svært stor grad» (0 % kvinner og 2,3 % menn) 13,0 % svarer «ikke relevant» ( 14,6 % kvinner og 11,4 % menn). 45

45 Spm.14. På hvilken annen måte anskaffer du evt. musikken etter at du tegnet Spotify abonnementet? (Fig.Spm.14) 6,5 % kopierer musikk fra for eksempel familie og venner (8,3 % kv. og 4,5 % menn), 17,7 % laster den gratis ned fra internett (14,6 % kvinner og 20,5 % menn) 6,5 % låner musikk, uten å kopiere (10,4 % kvinner og 2,3 % menn). 21,7 % gjør en kombinasjon av nevnte alternativer (29,2 % kvinner og 13,6 % menn). 22,8 % anskaffer musikk på annen måte (17,7 % kvinner og 29,5 % menn) 27,2 % svarer at spørsmålet ikke er relevant (22,9 % kvinner og 31,8 % menn). Spm.15. Hvilken type musikk (Sjanger) hører du mest på? Fig Spm 15 Her ser en at det høres mest på sjangeren Pop (81,3 %). 36,7 % av kvinnene og 21,4 % av mennene er «helt enig». 51, % % av kvinnene og 52,4 % av mennene er «enig» i påstanden. Rock er den nest mest populære sjangeren (ca 78,2 %) der 29,5 av kvinnene og 34,5 % av mennene er «helt enig» og 47,7 % av kvinnene og 44,2 % av mennene er «enig». Resultatet indikerer at populasjonen i undersøkelsen har preferanser som samsvarer med musikksjangre som det høres mest på hos Spotify i den øvrige populasjonen. 1 1 i følge (http://p3.no/musikk/mest-spilt-i-2012/ 46

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Kim Hoel Halvorsen R.N, MI Lena Enander R.N, MI Sykehus og implementering Store og komplekse organisasjoner. Sterk organisasjonskultur

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Kjøpsatferd - det individuelle marked. Markedsføringsledelse Kapittel 7 Foreleser: Arne Stokke Johnsen

Kjøpsatferd - det individuelle marked. Markedsføringsledelse Kapittel 7 Foreleser: Arne Stokke Johnsen Kjøpsatferd - det individuelle marked Markedsføringsledelse Kapittel 7 Foreleser: Arne Stokke Johnsen Mål for kapitlet Få bedre innsikt i forbrukeres atferd ved kjøp av varer og tjenester Bli kjent med

Detaljer

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter

EBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første

Detaljer

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Ordet fonogram er satt sammen av de greske ordene for «lyd» og «skrift».

Ordet fonogram er satt sammen av de greske ordene for «lyd» og «skrift». Oppgave 2 DRM / Digital Rights Management / Digitale rettigheter - Drøft Digitale Rettigheter slik de fremstår teknologisk, i forhold til hvilke rettigheter man som forbruker tradisjonelt har hatt. Dere

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

03.06.2008. Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter: arnek del.icio.us/arnek

03.06.2008. Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter: arnek del.icio.us/arnek 0000101010001010101010100001010110001010000101010010010001010100101001010 1010000100101010010001010101011011001000100000101111111110100010101010000 Professor Arne Krokan NTNU Arnek.wordpress.com Twitter:

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Lyd, film og musikk på Internett. Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele

Lyd, film og musikk på Internett. Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele Lyd, film og musikk på Internett Om deling av filer, kunnskap og lovligheten rundt det hele Program for 5.11.2007 Teori og forelesning 17.15 19.00 Praktisk bruk av nedlastingsprogram fra 19.15 20.50 Oppsummering

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

DV - CODEC. Introduksjon

DV - CODEC. Introduksjon DV - CODEC EN KORT PRESENTASJON I INF 5080 VED RICHARD MAGNOR STENBRO EMAIL: rms@stenbro.net 21. April 2004 Introduksjon Dv-codecen ble utviklet spesielt for bruk i både profesjonelle og konsumer kamera.

Detaljer

Digital distribusjon

Digital distribusjon Digital distribusjon Fysisk og digitalt platesalg PLATESALGET I NORGE 2013 Salg innspilt musikk 1. kvartal 2013: Fordeling nedlasting, streaming og fysisk salg 21 % 16 % 63 % Nedlasting Streaming Fysisk

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

Big data innsikt for å sikre fremtidens kundeservice og kundeserviceinnsikt

Big data innsikt for å sikre fremtidens kundeservice og kundeserviceinnsikt Big data innsikt for å sikre fremtidens kundeservice og kundeserviceinnsikt Hvordan bruke data fra interaksjon med kundene for å få større kundeinnsikt og grunnlag for å forbedre tjenester og produkter?

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3

Detaljer

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse. Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design.

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

Hvorfor markedsundersøkelser?

Hvorfor markedsundersøkelser? Hvorfor markedsundersøkelser? Dekker vårt produkt et behov? Er det et marked av tilstrekkelig størrelse for vårt produkt? Finnes det relevante markedskanaler som vi kan få tilgang på For å få svar på disse

Detaljer

Bli en bedre kursprodusent!

Bli en bedre kursprodusent! Bli en bedre kursprodusent! Kommunikasjon & Markedsføring! Kjetil Aukland BI Kristiansand Kjetil Aukland Faglig leder BI Kristiansand Høyskolelektor Markedsføring, Statistikk & Metode PhD kandidat Aalborg

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo postmottak@kkd.dep.no 1. oktober 2009 Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Stiftelsen Elektronikkbransjen er en

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 Høgskolen i Gjøvik Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 Hvordan motivere Ahlsells ansatte til økt kvalitet på leveranser? Joachim Adrian Tande Valstad Kai Asle Trøhaugen Chris André Lehre Moen 27/1-2014 Innhold:

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

Fremtidens kulturkonsum. Av prof. Anne-Britt Gran Handelshøyskolen BI

Fremtidens kulturkonsum. Av prof. Anne-Britt Gran Handelshøyskolen BI Fremtidens kulturkonsum Av prof. Anne-Britt Gran Handelshøyskolen BI Kulturkonsumets tidløse logikk? - Kvinner er overrepresentert i de fleste kulturtilbud - De med høyere utdannelse er oftere kulturbrukere

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com

OPQ Profil OPQ. Kandidatrapport. Navn Sample Candidate. Dato 21. mai 2014. www.ceb.shl.com OPQ Profil OPQ Kandidatrapport Navn Sample Candidate Dato 21. mai 2014 www.ceb.shl.com INNLEDNING Denne rapporten er konfidensiell, og er kun beregnet for den personen som har fullført personlighetstesten

Detaljer

Tenk nytt. Velkommen til kundens tidsalder

Tenk nytt. Velkommen til kundens tidsalder Tenk nytt Velkommen til kundens tidsalder Den Industrielle revolusjon (1700-1800) Kundenes tidsalder Forrester feb.2014 1 254 «global business executives» 93% 73% 14% 73% Den Digitale revolusjon (2000-)

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi

Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi 1. Hva omfavner denne policyen? Denne policyen dekker dine handlinger hva angår Tikkurila sine digitale tjenester. Policyen dekker ikke

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Arnstein Andreassen. Windows media series? Familie av digital media software

Arnstein Andreassen. Windows media series? Familie av digital media software Arnstein Andreassen Windows media series? Familie av digital media software 1 Windows media Format Windows Media Codecs Lyd Wma Wma 9 Professional Video Wmv WmvHD Proprietære codecs... Så følger reklamen..

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Sampling, kvantisering og lagring av lyd

Sampling, kvantisering og lagring av lyd Litteratur : Temaer i dag: Neste uke : Sampling, kvantisering og lagring av lyd Cyganski kap 11-12 Merk: trykkfeilliste legges på web-siden Sampling av lyd Kvantisering av lyd Avspilling av samplet og

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Dersom du har noen spørsmål eller kommentarer, ikke nøl med å kontakte oss ved «Kontakt».

Dersom du har noen spørsmål eller kommentarer, ikke nøl med å kontakte oss ved «Kontakt». Personvern vilkår Om Velkommen til Hoopla, Hoopla AS ( Selskapet, Vi og/eller Vår ) gjør det mulig for mennesker å planlegge, promotere og selge billetter til et Arrangement. Vi gjør det enkelt for alle

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Lufthavner Norge, 2015

Lufthavner Norge, 2015 EPSI Rating om Lufthavner Norge, 2015 Sammendrag EPSI Rating www.epsi-norway.org Om EPSI Rating EPSI Rating en ledende leverandør av uavhengige kundetilfredshetsanalyser, og er å anse som en ekstern revisor

Detaljer

Nettbaserte filmtjenester overtar

Nettbaserte filmtjenester overtar Nettbaserte filmtjenester overtar Sammen med BI har Film & Kino gjennomført en undersøkelse om bruken av online filmtjenester. I dette notatet presenteres noen av resultatene. I tillegg har Film & kino

Detaljer

Kildekritikk & Kildevern

Kildekritikk & Kildevern Kildekritikk & Kildevern Mesna videregående skole 5. sept 2007 Ulike typer fusk/plagiering Hele teksten er kopiert Teksten består av mer eller mindre avsnitt hentet fra forskjellige verk - mer eller mindre

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Innhold. 1 Introduksjon... 17

Innhold. 1 Introduksjon... 17 Innhold 1 Introduksjon......................................... 17 Hva boken handler om........................................ 18 Et kjernepunkt: utforming av problemstilling................. 19 Nytten

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Mandag 13. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Kvantitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning Høgskolen i Nord Trøndelag

Kvantitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning Høgskolen i Nord Trøndelag Kvantitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning Høgskolen i Nord Trøndelag Forhold kvalitativ og kvantitativ tilnærming Kvalitativ og kvantitative tilnærminger, prinsipielt sett, ikke

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Kjøpsprosessen. Utgitt av: Kunnskapssenteret.om. Skrevet av: Kjetil Sander. Revisjon: 1.1 (Des. 2015)

Kjøpsprosessen. Utgitt av: Kunnskapssenteret.om. Skrevet av: Kjetil Sander. Revisjon: 1.1 (Des. 2015) Hvordan foregår prosessen fra en kunde har et behov eller problem til de kjøper et produkt eller tjeneste som kan dekke dette behovet eller løse problemet? Skrevet av: Kjetil Sander Utgitt av: Kunnskapssenteret.om

Detaljer

FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt

FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt av FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : FRA GRAF TIL PUNKT I flere tiår har DiSC -modellen hjulpet mennesker med å forstå seg selv og andre.

Detaljer

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik

Sykefravær blant lærere. HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Sykefravær blant lærere HMS-samarbeidsforum 25. november 2010 HMS-sjef Ruth Brudvik Fra ide til realitet Ide lansert vår 2009 Rask avklaring med Uni-Rokkan senteret Interne diskusjoner h-2009 Politisk

Detaljer

De mest populære musikkfestivalene i Norge

De mest populære musikkfestivalene i Norge De mest populære musikkfestivalene i Norge Forfattere Maria Helene Hansen Skjelbakken Cecilie Marie Rafdal Mirja Sofie Frantzen Camilla Gåskjønli Anette Bakken Olsen 28. Oktober 2013 Problemstilling Hvilke

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra

Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Grafisk løsning av ligninger i GeoGebra Arbeidskrav 2 Læring med digitale medier 2013 Magne Svendsen, Universitetet i Nordland Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 GRAFISK LØSNING AV LIGNINGER I GEOGEBRA...

Detaljer

Kundetilfredshet. Eiendom Norge April 2015

Kundetilfredshet. Eiendom Norge April 2015 Kundetilfredshet Eiendom Norge April 2015 Prosjektbeskrivelse MÅLGRUPPE METODE INTERVJUTID Samtlige vi har intervjuet har solgt, eller forsøkt solgt, et objekt i løpet av det siste året og er over 18 år

Detaljer

og open source spillutvikling FreeCol

og open source spillutvikling FreeCol og open source spillutvikling FreeCol Colonization FreeCol bygger på Sid Meier s Colonization (1994), som er et rundebasert strategispill (à la Civilization). Handlingen er lagt til Amerika år 1492-1800

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Skolelinux og forslag til ÅVL

Skolelinux og forslag til ÅVL Skolelinux og forslag til ÅVL Krav til digital kompetanse Hvordan lovforslaget stopper Skolelinux Sterk vekst i mediebruk DRM Digital Restriction Management Dine Rettigheter Minker Våre forslag Digital

Detaljer

LOLA REPORTER BOK. En didaktisk metode for å utforske bærekraftig innovasjon. Navn: Klasse: År: Looking for Likely Alternatives

LOLA REPORTER BOK. En didaktisk metode for å utforske bærekraftig innovasjon. Navn: Klasse: År: Looking for Likely Alternatives LOLA Looking for Likely Alternatives REPORTER BOK En didaktisk metode for å utforske bærekraftig innovasjon Navn: Klasse: År: Målbeskrivelse: Forestill deg at du er en journalist som leter etter måter

Detaljer

NYTTIGE FORKLARINGER. accounting. consumerism. marketi. ny! accounting. consumerism. marketing. consumerism. marketing. ny!

NYTTIGE FORKLARINGER. accounting. consumerism. marketi. ny! accounting. consumerism. marketing. consumerism. marketing. ny! NYTTIGE FORKLARINGER marketi INNLEDNING 7 8 5 9 3 n 0 BEHOV SALG MARKED PRODUKT. Markedsføring i et nøtteskall. Markedsføring.3 Behov. Marked.5 Produkt 7. Salg 7 MARKEDSFØRING Kapittel : Nyttige forklaringer

Detaljer

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design

Forskningsdesign. SOS1120 Kvantitativ metode. Noen faktorer for å klassifisere design. Noen typer design SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 2. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Forskningsdesign Hvordan undersøkelsen organiseres og gjennomføres for at forskningsspørsmålet skal besvares Data

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport

EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) Beregnet til Mental Helse. Dokument type Rapport Beregnet til Mental Helse Dokument type Rapport Dato September 2012 EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123) OG NETTJENESTE (SIDETMEDORD.NO) EVALUERING AV MENTAL HELSES HJELPETELEFON (116 123)

Detaljer

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online

SOSIALE MEDIER BASIC. Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam. Telemark Online SOSIALE MEDIER BASIC Mats Flatland / Digital rådgiver / Mediateam Telemark Online !"#$%#$& TOTALBYRÅ MÅLINGER TNS Gallup/ RAM / Easy Research SOSIALE MEDIER Facebook / Blogg / Web-TV DESIGN Foto / Ide

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

For noen er alt brukervemmelig

For noen er alt brukervemmelig For noen er alt brukervemmelig Tilgjengelighetstesting og brukerkompetanse, brukertesting og brukermedvirkning. Miriam E. Nes Begnum miriam@medialt.no 1. Tilgjengelighetstesting MediaLT: Kvikk-sjekk og

Detaljer

Our Mobile Planet: Norge

Our Mobile Planet: Norge Our Mobile Planet: Norge Forstå mobilbrukeren Mai 2012 Konfidensiell og og proprietær Google-informasjon Sammendrag Smarttelefoner har blitt en uunnværlig del av dagliglivene våre. Rundt 54% av befolkningen

Detaljer

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON?

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? Debora Carrai Høgskolen i Østfold ILS, Universitetet i Oslo Hva er elevenes mening om lærerens

Detaljer

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir?

Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? 30 Analysenytt 01I2015 Hvorfor leverer fortsatt så mange selvangivelsen på papir? Selv om andelen som leverer selvangivelsen på papir har gått ned de siste årene, var det i 2013 fortsatt nesten 300 000

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE

FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE FASE 1 BEHOVET: JOBBANALYSE Stilling Avdeling Dato Beskrivelse av stillingen Mål Mål/formål med stillingen? (i dag og om 1-2 år) Resultatkrav Krav til resultater? (kvalitativt/kvantitativt) Oppgaver e

Detaljer

Embla, nedlasting, platebutikker, Spotify o.l..

Embla, nedlasting, platebutikker, Spotify o.l.. Embla, nedlasting, platebutikker, Spotify o.l.. HiFi Choice Collections: «You could say that Embla is fully featured, but that would be an understatement» Innholdsliste Fremtidens platebutikker...3 Linn

Detaljer

Hvorfor er designet så viktig?

Hvorfor er designet så viktig? Din e Idé Protokoll/ prosjektbeskrivelse Design Prosjekt Hvorfor er designet så viktig? Det skal være en beskrivelse som forklarer hvordan forskningsaktiviteten kan fremskaffe robust og interessant ny

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs:

TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: 1 TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 38 Digital representasjon, del 2 - Representasjon av lyd og bilder - Komprimering av data Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Digitalisering av lyd Et

Detaljer

Markedsundersøkelse. Hvorfor foretar vi markedsundersøkelser? 1. For å få kunnskap om markedet 2. For å få kunnskap om konkurrentene

Markedsundersøkelse. Hvorfor foretar vi markedsundersøkelser? 1. For å få kunnskap om markedet 2. For å få kunnskap om konkurrentene Markedsundersøkelse Hvorfor foretar vi markedsundersøkelser? 1. For å få kunnskap om markedet 2. For å få kunnskap om konkurrentene I enhver sammenheng hvor det er snakk om en bedrift, butikk, forretning

Detaljer

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no Ara Irititja Wikipedia! Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer