Retten til å være lykkelig

Transkript

1 Retten til å være lykkelig Introduksjon Introduksjonspakken til Våre rettigheter, vårt ansvar kommer med følgende tanker om temaet Retten til å være lykkelig : Alle mennesker møter utfordringer og vanskelige situasjoner i livet deres. Om de overvelder eller motiverer oss kommer an på individet selv. Noen mennesker forblir lykkelige på tross av motgang, fordi de har en positiv grunninnstilling og husker på de gode tingene livet har gitt dem. Lykke kan beskrives som en følelse eller et uttrykk for glede. Det kan ikke måles. Det fins en utbredt mening om at all menneskelig oppførsel innerst inne er styrt av ønsket om å oppnå lykke. Muligheten til å være lykkelig er en fantastisk gave, utviklet av individet og er noe som kan deles med andre gjennom våre handlinger. Hva gjør oss lykkelige? Det har blitt sagt, at for de fleste mennesker har lykke sammenheng med et godt støtteapparat av familie og venner. Et støtteapparat er viktig fordi vi får en gruppe mennesker vi kan relatere oss til på individuell basis. Andre ting som kan bringe lykke inkluderer: Å gjøre noe nyttig og føle seg verdifull for menneskene rundt seg Bli akseptert og elsket Å ha et arbeid du liker, som gir tilfredsstillelse og en følelse av ansvar Å drive med en hobby Nyte god helse Å få dekket primærbehovene i livet, som f. eks sikkerhet, mat, husrom og frihet fra misbruk. Likevel møter mange mennesker vanskeligheter og sykdom med et smil. Hvorfor? Hva gjør et menneske tilpasningsdyktig og positive til livet sitt? Retten til å være lykkelig handler om å tenke over hva som gjør hver og en av oss lykkelige, og hva slags avgjørelser vi må ta for å oppnå egen lykke. Lykke er knyttet til ansvar. Lykke er en flyktig ide, likevel er det mange individer, familier og til og med samfunn i verden som påvirkes av en økende utilfredshet i livene deres. Hvorfor, og hva kan vi som speidere gjøre for å hjelpe? Meningen med aktivitetene Dette aktivitetsheftet har blitt laget for å støtte prinsippene som ble introdusert ovenfor og til å utforske de stilte spørsmålene. Aktiviteter er laget for å hjelpe ledere til å oppmuntre speidere til å tenke mer i gjennom hva som gjør dem lykkelige; tenke over hvordan de bør uttrykke seg for å sikre egen lykke, og med større klarhet tenke over konflikter mellom ulike menneskers synspunkt på lykke. Noen av aktivitetene vil hjelpe yngre medlemmer til å tenke i gjennom egen lykke, mens andre er ment som hjelp til å utvide denne tankegangen til å gjelde også andres lykke, og tilstandene i andres liv. Dette involverer å lytte til og å ta andre seriøst, og intenderer å lede dem mot å få en større innflytelse på deres lokale og globale samfunn. Se tilbake på listen over rettigheter i FNs Menneskerettighetserklæring og FNs barnekonvensjon. Hvilke føler du er mest knyttet opp til lykke? Resten av introduksjonsdelen utforsker temaet om lykke mer inngående, og prøver å definere konseptet og utforske ulike aspekter ved dets årsaker og konsekvenser. Hva er lykke? Ordet lykke er brukt på mange ulike måter. I den mest generelle betydningen brukes det som et paraplybegrep for alt som er bra. I denne betydningen brukes det ofte i samme åndedrag som ordene velvære og livskvalitet, og betegner både individuell og samfunnsmessig velferd. World Database of Happiness (Universitetet i Rotterdam) sier at Lykke er hvor positivt et menneske vurderer kvaliteten på livet sitt som helhet. Livskvalitet har blitt definert som en kombinasjon av muligheter, eller livsendringer, og resultater, eller livsresultater. Diagrammet under viser dette:

2 Diagram 1: Elementer i lykke Livsmuligheter Ytre kvaliteter Miljøets levemuligheter Indre kvaliteter Individets livsmuligheter Livsresultater Livsnytte Livsnytelse I dette skjemaet betyr levemuligheter gode levevilkår og miljøforhold, mens livsmuligheter betyr helse, energi og evnen til å hanskes med livets utfordringer. Livsnytte forutsetter noen høyere verdier, som en mening og betydning i livene våre forstått som bidrag til samfunnet. Til slutt har vi ruten nederst til høyre, som representerer de indre resultatene av livet, den subjektive gleden over livet. Dette perspektivet på lykke er viktig fordi det fokuserer både på sammenhengen mellom lykke og våre indre kvaliteter, så vel som lykke og de ytre eller miljømessige forholdene vi lever under. Når det kommer til Retten til å være lykkelig, ser vi at da at lykke er en tilstand som påvirkes av mange indre og ytre faktorer. Vi må også se at lykke ikke bare involverer våre rettigheter, men også vårt ansvar for å utvikle våre egne personlige kvaliteter og å bidra til et miljø der også andre kan trives og være glade. Kan lykke måles? Kan lykke måles objektivt? Og er det engang mulig å måle det subjektivt? Mange hyppig brukte mål for velvære består av lister med spørsmål, hvor noen handler om lykke og andre om beslektede temaer. For eksempel ble dette spørsmålet stilt i en undersøkelse gjort av World Database of Happiness : På en skala fra 1 til 10, og alt tatt i betraktning, hvor tilfreds er du med livet ditt som helhet? Sortert ut fra nasjonalitet, var svarene som følger: Bosnia (5,46) Bangladesh (5,46) Romania (5,88) Sør-Afrika (7,00) Kina (7,06) Brasil (7,26) Storbritannia (7,56) Mexico (7,69) USA (7,7) Canada (7,87) Selvfølgelig er det umulig å slutte seg til noe meningsfylt ut fra svarene på ett spørsmål, men disse statistikkene og undersøkelsen som førte til dem tjener faktisk til å demonstrere den globale, varige interessen for menneskelig lykke. Like fullt er vi alle i stand til å evaluere livene våre på ulike måter. Vår oppfattelse av trivsel kan være en kombinasjon av umiddelbar tilfredsstillelse, for eksempel en kopp te til frokost, og varig tilfredsstillelse, for eksempel et ekteskap eller jobben vår, eller det kan knyttes til vår evne til å balansere de to ulike typene tilfredsstillelse. Et interessant utgangspunkt for en diskusjon om lykke er å spørre folk om å liste opp de faktorene eller indikatorene de selv bruker for å vurdere sin egen lykke eller livskvalitet. Du vil kanskje finne indikatorene listet opp nedenfor nyttige.

3 Hvilke indikatorer brukes for å måle livskvalitet relatert til lykke eller velvære? Undersøkelser som er gjort nylig har vist at disse faktorene har betydning: Utdannelse Helsevesen Kvinners rettigheter Økonomisk velferd Stabilt folketall Geografisk situasjon Politisk stabilitet Politisk deltakelse Kulturell homogenitet Brorskap Fred Stabile styresmakter Ytringsfrihet Offentlig trygghet Matpriser Plass til å leve Boligstandard Kommunikasjon Stillhet Trafikkflyt Ren luft Listen viser at livskvalitet er sterkest knyttet til miljøets levemuligheter (se diagram 1). I så fall er det en hel del det offentlige, organisasjoner og enkeltmennesker kan gjøre for å skape et godt vekstmiljø for lykke. Men lykke er mer enn bare miljøet rundt enkeltindividet. Se på diagram 1 igjen. Hvilke faktorer er viktigst for unge menneskers lykke? Mange av faktorene over påvirker levemulighetene til unge menneskers miljø. Men det er mange andre faktorer som påvirker dagens unges livsmuligheter! Hvilke faktorer tror du dette er? Kanskje det kan være: Muligheten til å opprettholde gode og konstruktive forhold til familie, venner og autoriteter Mulighet til å ha god helse og kontroll over for eksempel spisevaner, stress og seksualitet En rolle i samfunnet, enten som et familiemedlem som blir satt pris på, et verdsatt medlem av for eksempel et fotballag, eller en bidragsyter i en skoleklasse Tro på fremtiden og at den kan nås gjennom utdannelse, god innsats og deltakelse Tenk på problemene som oppstår når unge mister sin livsmulighet på disse områdene: Ulykkelige seksuelle forhold, rusmisbruk, antisosial oppførsel, mangel på selvfølelse. Tenk også på hvem som er ansvarlig for disse følgene. Unge mennesker blir ofte sett på som ansvarsfraskrivende. Samtidig er det mange av dem som opplever at andre mennesker er årsak til at livsmulighetene deres forringes. Særlig jenter lider under mangel på valg og muligheter på grunn av andre menneskers avgjørelser. Deres valgmuligheter kan være begrenset av kjønn, diskriminering, fattigdom, analfabetisme, dårlig ernæring eller et mangelfullt helsevesen. For noen er vold og frykt en del av hverdagen. Andre opplever å bli gravide før kroppene deres er ferdig utvokst og har muligheten til å bære frem et barn på en trygg måte. Atter andre blir nektet den utdannelsen som brødrene deres får muligheten til å ta, eller, om de får gå på skole, har begrensede muligheter for å få jobb etter endt utdannelse. Hvor mye begrenses livsmulighetene til noen i din kultur bare fordi de er kvinne? En mer positiv innfallsvinkel er å tenke på hva WAGGGS tilbyr sine medlemmer med tanke på alle fire faktorene i lykkediagrammet over: Utvikling av selvrespekt og selvtillit Vennskap

4 Utvikling av evner i analysering og å ta avgjørelser Økt tilgang til ressurser Tro på retten til å gjøre valg som påvirker fremtiden En mulighet til å utvikle evnen til å gjøre valg Disse valgene har å gjøre med livsmuligheter, ikke bare med retten til å være lykkelig, men også med ansvaret for lykke for seg selv og andre. Viktigst er kanskje: Å anerkjenne at det kan være smart å nekte seg kortvarig tilfredsstillelse for å oppnå tilfredsstillelse på lang sikt Å innse at personlig lykke i liten skala kan være på kollisjonskurs med et større gode Å ta et lite skritt tilbake for å utvikle et langtidsperspektiv på hva som vil bidra mest til personlig og samfunnsmessig lykke Nøkkeltemaer Dette er de tilbakevendende hovedtemaene for Retten til å være lykkelig : Individualitet vi er alle forskjellige, og har rett til å være lykkelige på vår egen måte. Likhet til tross for våre ulikheter har vi mye til felles. Kompromiss fordi vi stadig vekk må inngå kompromisser mellom vår egen lykke og andres lykke og mellom den kortvarige lykken og den mer grunnleggende langvarige lykken. Valg siden virkelig lykke ikke bare er en rettighet men også et ansvar, og vi til tider må arbeide hardt for å være lykkelige, må vi noen ganger ta vanskelige avgjørelser som vil påvirke enten den kortvarige eller den langvarige lykken. Ofte må vi bytte bort den ene for den andre. Noen ganger må vi også prioritere andres lykke fremfor vår egen. Individualitet: Er lykke en personlig greie? Mange av aktivitetene i pakken vil hjelpe enkeltmennesker til å utforske sin egen definisjon av lykke. Kreativ skriving og kunst så vel som diskusjoner kan hjelpe den enkelte til å uttrykke sitt syn. Slike aktiviteter passer for alle aldersgrupper. Husk å minne speiderne på at det er lov å være annerledes. Det er også lov å diskutere hva som gjør oss ulykkelige, men det er ikke meningen å tvinge noen til å snakke om temaer de ikke ønsker å diskutere. Ofte kan det allikevel være nyttig å få drøfte med andre de problemene man opplever. Det kan være nyttig å bruke diagrammet elementer i lykke som et utgangspunkt for å diskutere hva som bidrar til enkeltpersoners opplevelse av lykke. Likhet: Er lykke en felles forpliktelse? Mennesker, uavhengig av religion eller etnisk tilhørighet, har en felles forståelse av mange av opplevelsene som assosieres med lykke og med å være ulykkelig. Vi forstår alle følelsen av å være elsket, stoltheten over suksess eller gleden over vennskap. Vi deler også en felles forståelse av smerten ved sorg og store tap, ensomheten ved isolasjon og frykten for å bli syk eller skadet. Mange av aktivitetene i pakken bidrar til å utforske disse felles erfaringene og forståelsen. Dette temaet er spesielt viktig for grupper av unge mennesker. Bruk pakken til å utforske problemer som unge mennesker i deres lokalsamfunn står overfor. Hvordan kan disse sammenlignes med andre grupper og andre lokalsamfunn i andre kulturer og samfunn? La gruppen komme frem til sine egne konklusjoner om hvorvidt de føler seg berørt av problemer av den typen som ofte assosieres med unge mennesker, for eksempel vansker med kjærlighetsforhold og andre forhold eller press på skolen. Kompromiss: Er lykke et kompromiss? Kan og bør vi gjøre hva som helst for å bli lykkelige? De fleste av oss ville nok umiddelbart svare nei på et slikt spørsmål, siden det er lett å tenke seg situasjoner hvor det som gjør oss lykkelige vil føre til at andre blir ulykkelige. Men hvor enkelt er det å bedømme hvordan våre handlinger virker inn på andres lykke og når det er riktig å unnlate å gjøre det en selv vil? Temaet lykke må ikke bare utforskes med individet som utgangspunkt, men også med familien, lokalsamfunnet eller et større samfunn som utgangspunkt. I disse sammenhengene kan vi alle bidra med noe.

5 Valg: Er lykke et valg? Nøkkelen til temaet lykke er valg. Kan vi velge å gjøre de tingene som gjør oss lykkelige, og velge å si nei til de som ikke gjør det? Kan vi velge å være lykkelige? Hvor kommer det fra, presset til å gjøre ting som gjør oss ulykkelige? Fra venner, jevnaldrende, skolen? Hva gjør vi hvis det å høre til i en gruppe som vi gjerne vil høre til i, gjør at vi må gjøre ting vi helst ikke ønsker å gjøre? Det er mye man kan diskutere under overskriften valg. Disse temaene bør behandles med omtanke, og det kan være lurt å bruke tid på det snarere enn å ta det opp på bare ett møte. En måte å ta opp valg, er å diskutere tillit og hvem vi kan henvende oss til for å få hjelp av noen vi stoler på når livet viser seg fra sin mer trøblete side. Lykke: En positiv opplevelse! Selv om det tilsynelatende er mange alvorlige temaer å ta opp, ikke glem å ta tid til en litt lettere diskusjon om hva lykke er også! Tenk på vitser og humor. Tenk på hvordan humor varierer fra kultur til kultur og til og med mellom medlemmer av våre egne familier. Tenk på de mange små tingene vi kan gjøre for å gjøre hverandre glade! Potensialet for underholdning og moro i denne pakken er enormt, og vi håper at de som tar del i aktivitetene får generert en masse lykke! Kobling til andre aktiviteter Retten til å være lykkelig er en av seks pakker som utforsker rettigheter og ansvar. Det kan hende at dere klarer å koble aktiviteter mellom pakkene og få et mer helhetlig syn på rettigheter og ansvar på den måten. Som med alle de andre aktivitetene i pakken, er intensjonen bare å sette i gang en prosess med refleksjon og ideskaping. Bruk dette settet med ideer og aktiviteter til å utvikle flere (og bedre!) aktiviteter på egen hånd, eller utvid de aktivitetene du finner her. Del ideene deres med andre gruppe. Husk at det er et uendelig antall måter å utforske hvert enkelt tema på!

6 Aktiviteter Litt om aktivitetene Alle aktivitetene kan brukes for egen refleksjon eller for å hjelpe andre til å reflektere. Noen aktiviteter er best egnet for enkeltpersoner, andre for grupper. Noen av aktivitetene oppfordrer speiderne til å engasjere seg mer i lokalsamfunnet, noen oppmuntrer til globalt engasjement. For hver aktivitet er det avmerket om den egner seg best som for enkeltpersoner eller som gruppearbeid, og om den eventuelt er myntet på engasjement i lokalsamfunnet eller globalt. For hver aktivitet bør du tenke på følgende tre punkter: Samarbeid: kan vi involvere en annen organisasjon eller gruppering i denne aktiviteten? Publisitet: kan vi bruke dette til å reklamere for oss selv, vise fram hva vi holder på med? Dokumentasjon: hvordan skal vi dokumentere det vi gjør slik at vi husker og kan gå tilbake senere til det vi har gjort? Aktivitetsforslagene er laget for at ledere kan bruke dem med grupper, eller for at speidere kan jobbe med dem alene. Tilpass dem til dine behov! Arkene kan kopieres og distribuert, deler kan bli lest opp, skrevet på tavla eller flippover. Aktivitetene som foreslås er bare et utgangspunkt, tilbudt som eksempler som i større og mindre grad appellerer til deg. Et av ansvarsområdene innenfor treårstemaet er å finne ut selv hvordan vi kan støtte opp under rettighetene. Vi håper at du vil utvikle nye ideer som er bedre tilpasset din virkelighet og dine behov, og igjen dele disse med andre.

7 RETTEN TIL Å VÆRE LYKKELIG AKTIVITET 1 AKTIVITET: EGENSKAPER OG LYKKE INDIVIDUELT ARBEID GRUPPEARBEID SKAPE BEDRE FORSTÅELSE SIKRE EGNE RETTIGHETER INFORMERE ANDRE LOKALSAMFUNNET GLOBALSAMFUNNET HA INNFLYTELSE PÅ ANDRE SIKRE ANDRES RETTIGHETER ANDRE TEMAER HENSIKT Å utvikle et godt og positivt selvbilde og en mulighet til å dele dette med andre, og å se at varig lykke krever at vi gjør full nytte av våre sterke sider og evner. METODE Del 1: a) Tenk over hvem du er som individ. Hva er dine sterke sider, hva er dine interesser, hva er viktig for deg, hva er du flink til? b) Lag en plakat som viser alle disse sidene ved deg. c) Forbered en demonstrasjon av dine evner for patruljen din. Del 2: Lag deretter en liste over fem ting som gir deg umiddelbar tilfredsstillelse, og fem som du mener er knyttet til langvarig lykke. Hvilke fra begge lister er nærmest knyttet til dine personlig sterke sider? Del 3: Utfør del 1, de to første sammen med en venn. Vis plakaten din, og diskuter hvilke av dine oppfatninger om deg selv vennen din fant overraskende. Spør han/henne hvordan hun/han tror hans/hennes egenskaper er knyttet til langvarig lykke. Del 4: Del inn i små grupper som sammen med en eldre leder arrangerer et besøk for å snakke med et eldre medlem av ditt lokalsamfunn. Spør hva som gjorde dem lykkelige, og hvordan dette hang sammen med personlige egenskaper og/eller muligheter. Spør hvordan ting har forandret seg over tid. Du vil kanskje finne livskvalitetsindikatorene listet ovenfor nyttige for å sette i gang en diskusjon. Reflekter over resultatet og sammenlign med det du fant ut om deg selv. RESULTAT En plakatfremvisning. En demonstrasjon av ferdigheter for alle som deltar. En følelse av at vi alle har ferdigheter som gjør oss unike og som hjelper oss til å føle oss tilfreds og lykkelige. En oppdagelse av at våre egenskaper er sterkest knyttet til langvarig lykke og ikke kortvarig. SAMARBEIDSPARTNERE OG PUBLISITET Du kan demonstrere denne øvelsen for en annen speidergruppe eller for en skoleklasse på skolen din. LOGG Plakaten er en glimrende logg for denne aktiviteten. ALDER Alle aldersgrupper. Lag gjerne en egen loggbok for hele arbeidet med treårstemaet der du skriver ned hvilke aktiviteter du gjør og når, og resultater. KOMMENTARER Denne aktiviteten tillater de mest kreative til å presentere informasjon og påvirke andre. Fremhev at et bilde kan male tusen ord. Noen mennesker er svært sjenerte og liker ikke å snakke om seg selv på en slik positiv måte.

8 RETTEN TIL Å VÆRE LYKKELIG AKTIVITET 2 AKTIVITET: LYKKE I DIKT OG PLAKATER INDIVIDUELT ARBEID GRUPPEARBEID SKAPE BEDRE FORSTÅELSE SIKRE EGNE RETTIGHETER INFORMERE ANDRE LOKALSAMFUNNET GLOBALSAMFUNNET HA INNFLYTELSE PÅ ANDRE SIKRE ANDRES RETTIGHETER ANDRE TEMAER HENSIKT Å stimulere begynnende tankevirksomhet omkring begrepet lykke. METODE Dikt eller plakat med tittelen: Hva gjør deg lykkelig og hvordan føles det?. 1. Engasjer gruppen mens de er på et begynnende stadium i å uttrykke sine følelser og kildene til lykke. Fremhev at det ikke fins riktige eller gale svar. Få fram diskusjoner ved å be dem om å vurdere miljømessige faktorer, personlige faktorer, verdier, kortvarig vs. langvarig lykke osv. 2. Be alle om å skrive et dikt eller lage en plakat som utforsker temaet lykke og hvordan den varierer mellom individer, kulturer, alder osv. Deltakere kan arbeide to og to eller i små grupper hvis det er lettere. RESULTAT En dypere forståelse for likhetene og forskjellene i hvordan ulike folk opplever og oppfatter hva lykke er. SAMARBEIDSPARTNERE OG PUBLISITET Samarbeid med grupper i lokalsamfunnet, som gjerne kan være med å lage dikt/plakatkomposisjoner; inviter en lokal forfatter til å se på diktene og aktivt oppmuntre til denne formen for kreativ skriving. Inviter en lokalavis til å lage en artikkel om prosjektet. LOGG Sett sammen hele gruppens arbeid til en felles fremvisning, prøv gjerne å få henge den opp på biblioteket. Lag en utklippsbok til hver enkelt for å oppmuntre til fremtidig diktskriving. Lag gjerne en egen loggbok for hele arbeidet med treårstemaet der du skriver ned hvilke aktiviteter du gjør og når, og resultater. KOMMENTARER Oppmuntrer hver enkelt til å uttrykke seg selv på en positiv måte. ALDER Alle aldersgrupper, men på ulike nivå. Eldre medlemmer kan oppmuntres til å lage plakater for grupper de tror kan ha motstridende synspunkt på lykke, f.eks foreldre/barn, jenter/gutter, gamle/unge, lærer/elev.

9 RETTEN TIL Å VÆRE LYKKELIG AKTIVITET 3 AKTIVITET: DISKRIMINERING INDIVIDUELT ARBEID GRUPPEARBEID SKAPE BEDRE FORSTÅELSE SIKRE EGNE RETTIGHETER INFORMERE ANDRE LOKALSAMFUNNET GLOBALSAMFUNNET HA INNFLYTELSE PÅ ANDRE SIKRE ANDRES RETTIGHETER ANDRE TEMAER HENSIKT Å bli mer klar over hvordan diskriminering i dagliglivet kan gjøre oss ulykkelige, å fremme empati med de som blir diskriminert, å hjelpe folk å lære hvordan en er påståelig. Det vil kanskje være til hjelp å lese plansje 1, som gir noe bakgrunnskunnskap om diskriminering. METODE 1) Be hver enkelt om å tenke på en situasjon hvor de følte seg diskriminerte, eller en situasjon hvor de så noen andre bli diskriminerte. 2) Be hver enkelt om å kort beskrive situasjonen for resten av gruppen. 3) List opp alle situasjonene på et flippbrett, be gruppen om å velge en de kan diskutere. 4) Be om mer detaljer fra den involverte personen. 5) Snakk om: Hvordan situasjonen utviklet seg Hvordan personen følte seg Hvordan den som diskriminerte følte seg Om noen av personene fikk rettferdiggjort sine følelser Hvordan en skal reagere 6) Snakk om diskriminering generelt: De vanligste årsakene Hvorfor det skjer Hvor slik oppførsel læres Hvorvidt det er viktig å jobbe mot diskriminering 7) Studer det vedlagte utsagnet (plansje 2) skrevet av en funksjonshemmet person og vurder budskapet det kommer med. 8) Lag 10 gylne regler for hvordan en kan unngå diskriminering. RESULTAT En større forståelse for hvorfor diskriminering skjer, hvordan de involverte føler seg og hva vi alle kan gjøre for å unngå det. SAMARBEIDSPARTNERE OG PUBLISITET Kanskje en lokal ungdomsgruppe vil være interessert i å delta. LOGG Heng de 10 gylne reglene på veggen. Lag gjerne en egen loggbok for hele arbeidet med treårstemaet der du skriver ned hvilke aktiviteter du gjør og når, og resultater. ALDER Alle aldersgrupper, men vær forsiktig slik at du ikke skaper fordommer hos yngre medlemmer. KOMMENTARER Ingen skal tvinges til eller tillates å føle seg ukomfortable. Diskriminering kan være positivt eller negativt. Hvis dere har tid kan dere diskutere dette også.

10 RETTEN TIL Å VÆRE LYKKELIG AKTIVITET 3 Plansje 1 Diskriminering Identitet Identitet er ikke bare et spørsmål om hvordan vi oppfatter oss selv. Andre identifiserer oss også, og vi liker ikke alltid merkelappen de gir oss. Denne identiteten har med verdier og symboler å gjøre. Den er ofte knyttet til sosial identitet. Vi deler mennesker inn i grupper fordi det ser ut til å være noe som skiller oss fra andre. Vi trenger å knytte positive verdier til vår egen gruppe som gir oss selv en positiv verdi. Faren ligger i å knytte negative verdier til de som ikke er en del av vår gruppe. Stereotyper Stereotyper består hovedsakelig av delte oppfatninger om en bestemt menneskegruppe. Hensikten med stereotyper er å forenkle virkeligheten; De er slik! Noen ganger bruker vi stereotyper om vår egen gruppe for å føle oss sterkere eller bedre enn andre eller kanskje for å unnskylde feil hos oss selv. Stereotyper er vanligvis baserte på meninger vi har fått gjennom skolen, massemedia eller hjemme. Fordommer En fordom er en mening vi har om en person eller noen mennesker uten at vi egentlig kjenner dem. Fordommer er innlærte som en del av sosialiseringsprosessen, og er svært vanskelige å modifisere eller utrydde. Derfor er det viktig at vi er klar over at vi har dem. Fordommer hjelper oss å utfylle informasjon når vi ikke vet alt. Etnosentrisme Våre meninger, evalueringer og rettferdiggjørelser er sterkt påvirket av vår etnosentrisme. Dette betyr at vi tror at vår nasjon og kultur er den eneste riktige, de andre er på en eller annen måte ikke normale. Kontakt med mennesker fra andre kulturer kan derfor faktisk forsterke våre fordommer. Diskriminering Diskriminering er fordommer i handling. Grupper er stemplet som forskjellige fra oss og diskriminert. Det kan være at de blir isolerte, gjort kriminelle av lover som gjør deres levemåte ulovlig, overlatt til usunne omgivelser, fratatt stemmerett, tildelt de verste jobbene eller ingen jobb i det hele tatt, eller nektet adgang til foreninger eller bygninger. Intoleranse Intoleranse er mangelen på respekt for tradisjoner eller tro som er annerledes enn sin egen. Dette viser seg når noen ikke er villige til å la andre gjøre ting på andre måter eller ha andre meninger enn en selv. Intoleranse kan bety at mennesker er ekskluderte eller avviste på grunn av religiøs overbevisning, seksualitet, eller til og med klær eller hårfrisyre. Hva kan vi gjøre? Hvis vi skal begynne å danne interkulturelle virkeligheter, har vi mye å utfordre: - våre personlige holdninger - systemene av kontroll og makt som resulterer i ulikhetene Dialog mellom kulturer tar mye tid og krever mye erfaring. Det krever at vi går gjennom en rekke stadier: - Å akseptere at alle er likeverdige: akseptere at alle har like rettigheter, verdier og muligheter; og til å utøve rasisme og diskriminering. - Bli bedre kjent med hverandre: engasjere i diskusjoner, bli kjent med andre menneskers kultur; bevege seg mot dem og se hva de gjør. - Gjøre ting sammen: organisere sammen, arbeide sammen og hjelpe hverandre. - Sammenligne og utveksle synspunkter: utforske og oppleve hverandres kulturer og ideer, akseptere gjensidig kritikk, oppnå enigheter og ta avgjørelser sammen.

11 RETTEN TIL Å VÆRE LYKKELIG AKTIVITET 3 Plansje 2 Jeg vet at jeg ser funksjonshemmet ut på utsiden Og noen ganger gjør det meg trist at det gjør andre ukomfortable. Men selv om jeg fysisk sett var det mest perfekte mennesket Ville jeg fremdeles ønsket å bli målt etter kvaliteten på mitt indre. Fordi dikt er vanskelige å oversette, kan det være at du ønsker å finne et dikt på norsk som får fram den samme ideen om at sjel og tanker er viktigere enn kroppen.

12 RETTEN TIL Å VÆRE LYKKELIG AKTIVITET 4 AKTIVITET: ANTONIO OG ALI INDIVIDUELT ARBEID GRUPPEARBEID SKAPE BEDRE FORSTÅELSE SIKRE EGNE RETTIGHETER INFORMERE ANDRE LOKALSAMFUNNET GLOBALSAMFUNNET HA INNFLYTELSE PÅ ANDRE SIKRE ANDRES RETTIGHETER ANDRE TEMAER HENSIKT Å utforske forestillinger vi har om mennesker fra andre kulturer, sosiale grupper etc. METODE 1) Be gruppen om å sette seg i en sirkel. Forklar gruppen at de skal lage en historie. Til dette skal de bruke en ball. 2) Si deretter at Dette er historien om Antonio, en ung mann fra Madrid, og send deretter ballen til en deltaker i gruppen som du ber om å lage den neste eller de to neste setningene i historien, før ballen sendes videre til noen andre. 3) Etter 10 eller 12 kast, be om ballen og si Antonio kjenner Ali fra Marokko, som også har en historie. Send ballen til noen i gruppen igjen og be de om å fortelle Alis historie. 4) Fortsett på denne måten ved å legge til nye karakterer hvis nødvendig i minutter. 5) Be deretter gruppen om å fortelle hva deres historie forteller om forestillingene om unge menn fra Madrid og Marokko (eller andre steder). Spør hvor disse forestillingene kommer fra. Hadde alle samme forestillingene? RESULTAT Større forståelse for hvordan våre forestillinger skaper forventinger til mennesker som tilhører andre grupper. En påminnelse om at fordommer kan gjøre andre ulykkelige. SAMARBEIDSPARTNERE OG PUBLISITET LOGG Du kan ta opp historien på kassett og spille den på andre samlinger. ALDER Passende for eldre medlemmer. Lag gjerne en egen loggbok for hele arbeidet med treårstemaet der du skriver ned hvilke aktiviteter du gjør og når, og resultater. KOMMENTARER Det blir best hvis historien er laget spontant om med en fast rytme. Navnene på karakterene vil lede gruppen til temaet du ønsker å sette fokus på, og aktiviteten kan tilpasses enhver situasjon hvor det er diskriminering.

13 RETTEN TIL Å VÆRE LYKKELIG AKTIVITET 5 AKTIVITET: HANDLINGER OG LYKKE INDIVIDUELT ARBEID GRUPPEARBEID SKAPE BEDRE FORSTÅELSE SIKRE EGNE RETTIGHETER INFORMERE ANDRE LOKALSAMFUNNET GLOBALSAMFUNNET HA INNFLYTELSE PÅ ANDRE SIKRE ANDRES RETTIGHETER ANDRE TEMAER HENSIKT Å tenke over ulykkelighet og relatere dette til valgmuligheter, hvor dette er relevant. Å samle sammen ideer fra mennesker i posisjoner med ansvar, og oppmuntre unge mennesker til å tenke over hvilke valgmuligheter de har, og hvordan dette henger sammen med deres rett til å være lykkelig. METODE 1) Diskuter forholdet mellom noen av valgene vi gjør og det å være lykkelig. Vil en usunn livsstil basert på usunne valg gjøre oss lykkelige? Kan vi velge hva slags mat vi ønsker å spise, eller hvor mye vi trener eller ikke trener? Er visse sider ved vår livsstil bestemt av de vi er sammen med, eller tenker vi over hva som er godt for oss og gjør individuelle, sunne valg? 2) Diskuter hva slags folk unge mennesker vil henvende seg til for å gjøre de riktige valgene. 3) Lag noen sammenhengende bilder i grupper som viser handlingene vi gjør i livet for å forbedre vår helse og dermed også vårt velvære. Fremhev koplingen mellom vår lykke og våre valg. Forhåpentligvis vil deltakerne her begynne å diskutere og utforske ulike aspekter av kontroll i deres liv. Det er mange deler av vårt liv som er mer kontrollert enn vi selv setter pris på. Å tenke over valgmulighetene vil hjelpe til å se eller utdype denne forståelsen. 4) Lag en faktaoversikt og bruk til diskusjon (se plansje 1 og 2 vedlagt). RESULTAT En større forståelse for koplingen mellom lykke og våre valg. SAMARBEIDSPARTNERE OG PUBLISITET Utvid denne ideen ved å invitere mennesker fra lokalsamfunnet til å snakke om relevante valg temaer som f.eks. substansmisbruk, seksuell helse, matvaner og livsstil. Tenk på å invitere mennesker som ikke er så mye eldre enn de eldste i gruppen. LOGG Lag gjerne en egen loggbok for hele arbeidet med treårstemaet der du skriver ned hvilke aktiviteter du gjør og når, og resultater. ALDER Passer best for eldre personer, men kan lett tilpasses alle aldersgrupper. KOMMENTARER Denne aktiviteten kan komme innom en del sensitive temaer. Det kan være at en trenger mer enn ett møte til å gjennomgå alle temaene som dukker opp. Verdien på aktiviteten er knyttet sammen med tiden som brukes til å utvide temaet og måten det blir håndtert på. Det kan være hensiktsmessig å involvere profesjonelle rådgivere i oppfølgingsmøter, som f.eks. en helsesøster.

14 RETTEN TIL Å VÆRE LYKKELIG AKTIVITET 5 Plansje 1 FAKTAOVERSIKT 1: UNGE MENNESKER OG SEKSUELL AKTIVITET OFFENTLIGE TALL FRA STORBRITANNIA: Den følgende faktaoversikten er hentet fra Storbritannia. Den viser hvordan unge mennesker tenker om deres seksuelle erfaring. Er slik informasjon tilgjengelig i alle land og hvis ikke, hvorfor? Er situasjonen annerledes i ditt land? Er det slik du forventet at situasjonen i Storbritannia skulle være? Av tenåringene som er seksuelt aktive, sier mer enn halvparten at de skulle ønske de hadde ventet lenger før de debuterte. Family Research Council, % av ungdommene mellom 13 og 16 år fikk mesteparten av sin kunnskap om sex fra venner, TV og magasiner kun seks prosent oppga foreldrene som viktigste informasjonskilde. Oasis Survey Når foreldrene er involverte som en viktig kilde til sine barns kunnskaper om sex, synker tenåringsgraviditeter med opptil 35 %. Stant and Rivara, Paediatrics 1989 Sju av ti unge jenter som ble spurt, sa at gutter legger for mye press på dem for at de skal ha sex. Research Group GB Ltd, Daily Mirror, 1992 Kun 17 % av de mellom 15 og 24 år mente det ville være lett å bare ha en seksualpartner gjennom hele livet. Dr. Nicholas Ford, Institute of Population Studies, 1991 Mer enn en tredjedel av ungdommene som gikk i kirken mente det var ok å ha seksuelt samleie når en var under den lovlige alderen på 16 år. Teenage Religion and Values Survey, 1995 (Produsert av Care for the family, CARE (Christian Action, Research and Education) )

15 RETTEN TIL Å VÆRE LYKKELIG AKTIVITET 5 Plansje 2 FAKTAOVERSIKT 2: UNGE MENNESKER OG SEKSUELL AKTIVITET OFFENTLIGE TALL FRA SØR-AFRIKA: (African Strategies Research Corporation and the Kaiser Family Foundation) En undersøkelse blant åringer avslørte at: HIV/AIDS er den største bekymringen Kun 30 % av de seksuelt erfarne ungdommene sa at de hadde brukt kondom hver gang de hadde sex det siste året. Kun 32 % hadde vært innom en helsestasjon eller lege de siste 12 månedene for å få råd om seksuell helse eller pleie. 27 % av de spurte ungdommene sa at de personlig visste om eller kjente noen som hadde hatt sex for penger eller andre tjenester. 51 % av de med seksuell erfaring hadde sex før de fylte 15 år. 52 % hadde hatt flere partnere det siste året. 42 % av foreldrene og 82 % av tenåringene mener at en større åpenhet rundt temaet sex og seksualitet kan hjelpe til å redusere risikoen for HIV/AIDS.

16 RETTEN TIL Å VÆRE LYKKELIG AKTIVITET 6 AKTIVITET: DRAMA WORKSHOP DU KAN SI NEI INDIVIDUELT ARBEID GRUPPEARBEID SKAPE BEDRE FORSTÅELSE SIKRE EGNE RETTIGHETER INFORMERE ANDRE LOKALSAMFUNNET GLOBALSAMFUNNET HA INNFLYTELSE PÅ ANDRE SIKRE ANDRES RETTIGHETER ANDRE TEMAER HENSIKT Å stille spørsmål ved hvorvidt andre menneskers handlinger mot oss kan gjøre oss ulykkelige. Å se på noen av handlingene som kan gjøre oss ulykkelige og hva vi kan gjøre med situasjoner som gjør oss ulykkelige. Å se på forestillingen om å være ekte når vi utrykker følelser; og videre utforske ideen om å være lykkelige for andre, og se på om og når dette er passende. METODE Opptre med en del mini-skuespill i grupper som ser på situasjoner hvor vi heller vil si nei til påvirkningen fra venner eller andre, og hvordan vi gjør/ikke gjør dette. Hva er problemene? Hvem henvender vi oss til når ting blir vanskelige? Forslag til scenarioer er: 1. Press fra venner for å ta stoff/drikke alkohol/stjele. 2. Press fra en kjæreste for å ta del i seksuelle aktiviteter. 3. Press fra venner om å ta del i mobbing eller ikke sladre om det en har sett. 4. Press om å ikke arbeide så hardt med skolen. Diskuter den vanskelige konflikten mellom å dele våre følelser og å skjule dem. Hvorfor skjuler vi våre følelser? Ta i betrakting kulturelle forskjeller og aldersforskjeller. RESULTAT En bevissthet om spennet av situasjoner som eksisterer i ungdommers liv, hvor det å gjøre det riktige valget blir vanskeligere på grunn av oppførsel/press fra andre. SAMARBEIDSPARTNERE OG PUBLISITET Involver lokale skoler ved å invitere elever til en forestilling, eller ta med forestillingen inn på skoler. Inviter lokal presse og/eller skoleavisen for å fortelle om ideene dere formidler. LOGG Lag gjerne en egen loggbok for hele arbeidet med treårstemaet der du skriver ned hvilke aktiviteter du gjør og når, og resultater. ALDER Passer best for eldre medlemmer, men kan, om man tar større hensyn, tilpasses yngre medlemmer. KOMMENTARER Bruken av drama, særlig når det er laget av deltakerne selv, har et stort potensial for å skape økt forståelse. For eldre medlemmer kan dette komme på et tidspunkt i livet hvor det er vanskelig å beskytte seg selv, og kan derfor være en oppmuntring med hensyn til dette, og kan hjelpe til å se hvilke behov andre har. Vær oppmerksom med hensyn til følsomme temaer, åpenhet kan bringe elementer inn i diskusjonen som ikke er passende for diskusjon med hele gruppen. Dette temaet knytter seg opp til andre, som f.eks. Retten til å bli hørt, og dekker alle Barns rettigheter som er listet opp i vedlegg 1 til WAGGGS Call to Action

17 RETTEN TIL Å VÆRE LYKKELIG AKTIVITET 7 AKTIVITET: LAGE MASKER INDIVIDUELT ARBEID GRUPPEARBEID SKAPE BEDRE FORSTÅELSE SIKRE EGNE RETTIGHETER INFORMERE ANDRE LOKALSAMFUNNET GLOBALSAMFUNNET HA INNFLYTELSE PÅ ANDRE SIKRE ANDRES RETTIGHETER ANDRE TEMAER HENSIKT Å utforske ideene om å skjule våre følelser og å lage masker for våre følelser i forskjellige situasjoner. METODE 1) I grupper, med det materialet du har tilgjengelig, design og lag masker du kan bruke. For yngre barn kan denne ideen gjøres enklere ved å lage opp-ned - ansikter, hvor tegningen av ansiktet er lykkelig eller trist, avhengig av hvilken vei du holder og studerer masken. 2) Diskuter ideen om metaforiske (billedlige) masker i din særegne kultur er dette konseptet til hjelp? Eller en hindring? Forskjellige kulturer vil ha svært forskjellige ideer! Oppmuntrer bruken av metaforiske masker/det å sette på mange ulike ansiktsuttrykk oss i våre liv og forhold til hverandre? 3) Se på plansje 1. Er du enig i listen? Kan du legge noe til den? Hvordan henger dette sammen med bruken av masker? RESULTAT En større forståelse om at det ikke nødvendigvis med en gang er synlig om noen er ulykkelige. SAMARBEIDSPARTNERE OG PUBLISITET Tilby en utstilling av maskene til et lokalt galleri eller teater. LOGG Maskene i seg selv blir en fin logg. ALDER Alle aldre, men spesielt passende for eldre medlemmer. Lag gjerne en egen loggbok for hele arbeidet med treårstemaet der du skriver ned hvilke aktiviteter du gjør og når, og resultater. KOMMENTARER Det er ikke enkelt å gi noen svar på konflikten mellom det å undertrykke følelser for å være høflig og ikke støte noen, og å være ærlig. Disse tingene varierer også med personlighet, bakgrunn og kultur. Å røre ved ekte følelser under arbeidet med maskene kan bringe fram følsomme temaer. Håndteringen av følelsene som kommer fram må gjøres både med profesjonalitet og varsomhet.

18 RETTEN TIL Å VÆRE LYKKELIG AKTIVITET 7 Plansje 1 HVA AKSEPTERER SAMFUNNET? GUTTER JENTER Er modige Er vennlige Er tøffe Er snille Gråter ikke Er følsomme Skal ha en mening Skal ikke hevde seg selv Liker å leke med tog og biler Liker å leke med dukker Liker fotball Liker å sy Kan godt ha ett par seksualpartnere før de gifter seg Skal vente på Den rette

19 RETTEN TIL Å VÆRE LYKKELIG AKTIVITET 8 AKTIVITET: ET SMIL INDIVIDUELT ARBEID GRUPPEARBEID SKAPE BEDRE FORSTÅELSE SIKRE EGNE RETTIGHETER INFORMERE ANDRE LOKALSAMFUNNET GLOBALSAMFUNNET HA INNFLYTELSE PÅ ANDRE SIKRE ANDRES RETTIGHETER ANDRE TEMAER HENSIKT Å se på det å være lykkelig, et lykkelig ansikt, ideen om å aktivt jobbe for å være positiv selv for andres skyld. Dette kan være familie eller venner, eller andre du møter i ditt lokalsamfunn. Koble et smil for andre til handlinger for andre. METODE 1) Se på bildene på plansje 1 i grupper. Diskuter hvordan menneskene på bildene føler seg. På hvert bilde smiler personene, men hvorfor ser de så forskjellige ut? Hvordan kan vi legge verdi til eller oppmuntre menneskers liv med handlinger så enkle å utføre som et smil? 2) Ideen om å smile til andre og verdien det fører med seg kan ikke overdrives. Fins det spesielle personer som du alltid prøver å være blid mot? I så fall hvorfor? Utforsk sammen. Er dette en god eller en dårlig ting? 3) Diskuter ideer om enkle måter hvor du kan være til hjelp for menneskene i din familie, ditt nære sosiale nettverk og i ditt lokalsamfunn, som f.eks. måter å uttrykke takknemlighet. La alle sette opp en plan om å gi et smil til minst tre personer. RESULTAT En mer positiv holdning til livet! En villighet eller større bestemthet til å søke lykke. SAMARBEIDSPARTNERE OG PUBLISITET Ta med en gave til samarbeidspartnere i lokalsamfunnet som har vært involvert i tidligere aktiviteter og gi de som et uttrykk for takk for deres tid sammen og som en forlengelse av et smil. LOGG Lag gjerne en egen loggbok for hele arbeidet med treårstemaet der du skriver ned hvilke aktiviteter du gjør og når, og resultater. ALDER Alle aldre. KOMMENTARER Ansiktsuttrykk som en form for kommunikasjon varierer kraftig mellom ulike kulturer. Det som i en kultur oppfattes som en positiv, vennlig uttrykksform kan like gjerne oppfattes som uhøflig eller til og med støtende i andre. Spørsmålet om fremmedfare, som vil variere mye mellom ulike kulturer, er essensielt å få inn i denne aktiviteten, selv på et så enkelt prosjekt som dette om smil.

20 RETTEN TIL Å VÆRE LYKKELIG AKTIVITET 8 Plansje 1 ET SMIL

21 RETTEN TIL Å VÆRE LYKKELIG AKTIVITET 9 AKTIVITET: DIN RETT TIL Å FORANDRE INDIVIDUELT ARBEID GRUPPEARBEID SKAPE BEDRE FORSTÅELSE SIKRE EGNE RETTIGHETER INFORMERE ANDRE LOKALSAMFUNNET GLOBALSAMFUNNET HA INNFLYTELSE PÅ ANDRE SIKRE ANDRES RETTIGHETER ANDRE TEMAER HENSIKT Å reflektere over tingene i vårt og andres liv som forårsaker ulykkelighet, og hvilke vi kan forandre på. Tenk over mulige svar på følgende spørsmål: Hvor mye av vår ulykkelighet er relatert til eksterne faktorer og hvor mye til interne og hvilke er lettest å forandre? Hvor mye av vår ulykkelighet er selvforårsaket på grunn av feil valg? Forårsakes noe av vår ulykkelighet fra andre menneskers handlinger? Hvor mye er rettferdig for oss i lys av barnets rettigheter? Hvilke forandringer kan vi gjøre i vårt liv som vil hjelpe oss å være lykkelige? Hvilken rolle kan vi utgjøre i det å forandre andre menneskers liv slik at også de kan være lykkelige? Hvilke faktorer i våre liv kan ikke endres, som f.eks. arvelige sykdommer, som må aksepteres som en del av vårt liv om vi vil oppnå ekte lykke? METODE Bruke aktiviteter som oppmuntrer til selvhevdelse, og til å tenke på muligheten for å gjøre forandringer. Tenke over andre aspekter ved oss selv som vi ikke trenger å forandre, men akseptere som en del av det å være meg. Koble sammen med Retten til å være meg Se plansje 1 og vurder tidsaspektet i vårt liv, og hva vi gjør med vår tid og liv i relasjon til det å være lykkelig. Bruk plansje 2 for planlegging. RESULTAT En oppfatning og større forståelse for mulighetene for en forandring av vårt eget liv, og det å se når det er nødvendig å endre noe, og når vi må akseptere oss selv og situasjonen som den er. Aktiviteten utvides også til å gjelde vårt ansvar for å hjelpe andre til en slik forandring. En takknemlighet for gaven og ansvaret ved tid; at som individer og som speidere kan vårt liv bety en forandring for andre når det gjelder Retten til å være lykkelig. SAMARBEIDSPARTNERE OG PUBLISITET Inviter medlemmer fra lokalsamfunnet til en sosial begivenhet for å dele ideer som en har fått fram gjennom denne aktiviteten. Begivenheten kan involvere drama, lage forfriskninger til de som kommer, lage plakatutstilling og utstilling av utklippsbøker, dersom andre Retten til å være lykkelig aktiviteter allerede har vært gjennomført. LOGG Lag en utklippsbok for forandringsprosjektet. Lag gjerne en egen loggbok for hele arbeidet med treårstemaet der du skriver ned hvilke aktiviteter du gjør og når, og resultater. KOMMENTARER ALDER Alle aldre.

22 RETTEN TIL Å VÆRE LYKKELIG AKTIVITET 9 Plansje 1 DAGEN I DAG! Tenk deg at det fins en bank som hver morgen fyller opp kontoen din med kroner. Den overfører ikke balansen fra dag til dag. Hver kveld slettes det som står inne på kontoen som du ikke har klart å bruke opp. Hva ville du ha gjort? Brukt opp hver krone selvsagt! Hver og en av oss har en slik bankkonto. Den kalles TID! Hver morgen krediteres din bankkonto med sekund. Hver natt nedskrives det du ikke har klart å bruke på en god måte som tap. Det finnes ingen balanse å overføre. Det er ikke mulig å overdra kontoen. Hver dag åpnes en ny konto for deg. Hver kveld forsvinner restene som er igjen av dagen. Hvis du mislykkes i å bruke opp dagens innskudd er det ditt tap. Det er ikke mulig å angre på det du ikke brukte. Det er ikke mulig å overføre beløpet til morgendagen. Du må leve i dag med det beløpet du har fått tildelt. Invester det slik at det du får mest mulig igjen i helse, glede og suksess. Tiden raser av sted. Gjør så mye du kan utav dagen i dag. For å forstå verdien av 1 år, spør studenten som strøk til eksamen. For å forstå verdien av 1 måned, spør moren til det fortidlig fødte barnet. For å forstå verdien av 1 uke, spør redaktøren i et ukemagasin. For å forstå verdien av 1 time, spør kjærestene som venter på å treffes. For å forstå verdien av 1 minutt, spør personen som mistet toget. For å forstå verdien av 1 sekund, spør personen som akkurat unngikk en ulykke. For å forstå verdien av 1 tiendedels sekund, spør personen som akkurat vant sølvmedalje i OL. Ta var på hvert øyeblikk du har, og ta spesielt godt vare på det om du har delt det med noen som er spesielle nok til å dele din tid med. Husk at tiden ikke venter på noen. Gårsdagen er historie. Morgendagen er et mysterium. I dag er en gave så ta godt vare på den!

23 RETTEN TIL Å VÆRE LYKKELIG AKTIVITET 9 Plansje 2 Noe jeg kan forandre ved mitt miljø: Hva? Hvorfor? Hvordan? Innen hvilket tidspunkt? PLAN FOR FORANDRING Noe jeg kan forandre ved meg selv: Hva? Hvorfor? Hvordan? Innen hvilket tidspunkt? Noe jeg burde akseptere ved det å være meg: Hva? Hvorfor? Hvordan? En måte jeg kan ta vare på verdifull tid: Hvordan? Hva vil jeg gjøre istedenfor? En måte jeg kan forandre ting for andre: For hvem? Hva? Hvordan? Innen hvilket tidspunkt?

24 RETTEN TIL Å VÆRE LYKKELIG AKTIVITET 10 AKTIVITET: EN FEIRING AV GLEDE INDIVIDUELT ARBEID GRUPPEARBEID SKAPE BEDRE FORSTÅELSE SIKRE EGNE RETTIGHETER INFORMERE ANDRE LOKALSAMFUNNET GLOBALSAMFUNNET HA INNFLYTELSE PÅ ANDRE SIKRE ANDRES RETTIGHETER ANDRE TEMAER HENSIKT Å demonstrere hvordan samarbeid og planlegging av et arrangement kan føre med seg like mye glede som selve arrangementet. METODE Planlegg en feiring av glede. Det kan være en fest, en talentkonkurranse, en vitsefortellingskonkurranse eller et kulturarrangement. Forbered mat. Dekorer rommet hvor festen skal holdes. Bruk det morsomme dere husker fra barndommen som tema. Lag invitasjoner. Sørg for at alle er med på forberedelsene. Diskuter arrangementet etterpå og finn ut hva de som deltok likte best. RESULTAT En svært hyggelig tid for alle! SAMARBEIDSPARTNERE OG PUBLISITET Inviter medlemmer fra andre grupper, familie, venner eller lokalsamfunnet til festen deres. La den lokale pressen få vite om arrangementet. Bruk dette til å promotere temaet Våre rettigheter, vårt ansvar. LOGG Lag et fotoalbum av arrangementet inkludert forberedelsene. ALDER Alle aldre. Lag gjerne en egen loggbok for hele arbeidet med treårstemaet der du skriver ned hvilke aktiviteter du gjør og når, og resultater. KOMMENTARER Det overordnede målet med denne aktiviteten er at alle skal ha det kjekt. Sørg for at alle som skal være involverte faktisk er det, og at det er noe som passer til alle slik at alle har det kjekt.