En ny og rettferdig verden

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En ny og rettferdig verden"

Transkript

1 En ny og rettferdig verden

2 INNHOLD 1. Vår visjon for en ny og rettferdig verden Til kamp for våre ideer En ny og rettferdig verden Ned med våpnene Verdens maktforhold i endring Norges rolle i verden 5 2. Rettferdig handel Handelspolitikk på like vilkår Handel med råvarer Handel og rettigheter Statens pensjonsfond Utland Bedrifters samfunnsansvar Norske selskaper i utlandet Skatteparadiser Finanstransaksjoner Skitne mineraler Utvikling, kunnskap og helse Utvikling Tusensårsmålene Bistand Effektiv bistand og budsjettstøtte Bistandsnivå Gjeldslette Sult Nødhjelp Kunnskap Lik rett til utdanning Høyere utdanning Forskning og teknologioverføring GATS TRIPS Hjerneflukt Utvikling og miljø Helse Verdens helseorganisasjon Vaksinasjon HIV og Aids Vann Legemiddelindustrien Organisering av verden FN Verdens handelsorganisasjon IMF og Verdensbanken EU ØMU EØS Den internasjonale strafferettsdomstolen Internasjonale klimaavtaler OSSE En verden uten krig En verden basert på fred Krig Humanitære intervensjoner 31 2

3 Gjenoppbygning Atomvåpen Rakettopprustning Våpenreguleringer NATO Norsk forsvarspolitikk Organiserte kriminelle grupper Nordområdene Konsekvenser av økt interesse Skipstrafikk Arktisk råd Miljøutfordringer og ressursutnyttelse Samarbeidet og forholdet til Russland Kunnskapsbygging og forskning Mennesker på flukt FNs høykommissær for flyktninger Klimaflyktninger Europeisk flyktningpolitikk Norsk flyktningpolitikk 43 8 Menneskerettigheter og demokrati Retten til ytring og pressefrihet Organisasjonsfrihet Rettsikkerhet og frihet fra tortur Dødsstraff Barns rettigheter LHBT-rettigheter Mennesker med nedsatt funksjonsevne Retten til jord Urbefolkningsrettigheter Brudd på menneskerettighetene Retten til frie og rettferdige valg Demokrati for utvikling Norge og demokratiutvikling Utfordringer for demokratiutvikling Internasjonal kvinnekamp Kvinners rettigheter og muligheter kvinner og utdanning Seksualisert vold Prostitusjon og trafficking UNIFEM Reproduktiv helse Mødrehelse Familieplanlegging Prevensjon Abort Helsetjenester 55 Ordliste

4 VÅR VISJON FOR EN NY OG RETTFERDIG VERDEN 1.1 Til kamp for våre ideer Arbeiderbevegelsens kamp for rettferdighet er grenseløs. Sosialdemokratiets viktigste oppgave er å jobbe for en verden der alle mennesker kan leve sine liv fri fra undertrykkelse og fattigdom. Vår styrke er den globale bevegelsen vi tilhører, og som deler våre felles verdier om frihet, like muligheter og solidaritet. I kampen for de ideene vi tror på har AUF valgt sosialdemokratiet. Vår politikk skapes i spenningsfeltet mellom drømmen vi har om et nytt og bedre samfunn og vår analyse av de eksisterende samfunnsforhold. AUFs visjon er at enkeltmennesker sammen skal skape et fritt og rettferdig samfunn, hvor økologi settes foran økonomi og menneskelige verdier foran materiell velstand. 1.2 En ny og rettferdig verden Jorden er rik på ressurser, og verden er full av muligheter, men godene er urettferdig fordelt. Vi lever på en klode hvor milliarder lever i fattigdom, samtidig som en liten andel av verdens befolkning de siste tiårene har opplevd en enorm vekst i levestandard. Det er mange krefter i samfunnet som bidrar til denne urettferdigheten, og det må store samfunnsendringer til for at det skal være mulig å skape en rettferdig verden. Vi trenger en dramatisk omfordeling av verdens ressurser, slik at vi kan løfte levestandarden til verdens fattige uten at det går på bekostning av klima og miljø. Vi trenger et nytt økonomisk system, med rettferdige handelsavtaler, der kortsiktig profitt og ekstrem rikdom for noen få individer, erstattes med langsiktige investeringer i miljøvennlige arbeidsplasser slik at vi kan skape velferdsordninger for alle. For å utjevne framtidas forskjeller må alle barn og unge få lik tilgang til utdanning og alle mennesker må sikres et godt helsetilbud. For å løse våre felles utfordringer og hindre at det er den sterkestes rett som gjelder, trenger vi felles spilleregler og forpliktende organisering. Vi trenger en større vilje fra verdens rike land til å ta ansvar for mennesker på flukt fra krig, forfølgelse og klimaendringer. Vi må fornye og forsterke kampen for at menneskerettighetene skal gjelde for alle, uansett hvor man er født. Kampen for kvinners rettigheter må intensiveres. Kvinner utgjør halvparten av verdens befolkning, men er underrepresentert på de fleste viktige samfunnsarenaer. 4

5 De rammes samtidig hardest av fattigdom og i væpnede konflikter. Vi må stå opp for kvinners rettigheter globalt. Det er en enorm utfordring å bygge en rettferdig verden, men vi har også mange eksempler på at det er mulig å få til varige og positive endringer. Vi ser behovet for grunnleggende endringer i samfunnet. Gjennom ny politikk bygger vi en ny verden. Vi tror at det er mulig å skape en ny og rettferdig verden, fordi menneskene selv skaper sin historie. 1.3 Ned med våpnene Verden herjes fortsatt av krig og konflikt og mange land utvider sin militære kapasitet, noe som igjen fører til et høyere internasjonalt konfliktnivå. Vi vil skape en verden der respekten for fred igjen står fremst. Det finnes lyspunkt vi kan bygge videre på. Arbeidet mot landminer og klasebomber har gitt resultater. Vi ønsker flere internasjonale initiativ for en global nedrustning. 1.4 Verdens maktforhold i endring Verdens økonomiske og militære maktforhold endrer seg raskt. Land som Kina og India opplever en langt større økonomisk vekst enn det verdens fortsatt eneste supermakt, USA gjør. AUF mener det er positivt at maktforholdene på nasjonalstatnivå i verden blir mer fragmentert. Samtidig må det legges et kollektivt internasjonalt press på verdens mektigste nasjoner slik at de i langt større grad tar ansvar for våre felles utfordringer som menneskerettigheter, klimaendringene og verdens ekstreme fattigdom. Det er et sterkt behov for å realisere drømmen om et sterkt FN og ny internasjonal organisering som kan svare kraftfullt på menneskehetens viktigste utfordringer. AUF mener det er viktig at sterke internasjonale organer kan håndtere utfordringer nasjonalstatene ikke kan makte alene. 1.5 Norges rolle i verden Til tross for ett lavt innbyggertall har Norge spilt en viktig rolle som megler i mange konflikter og som humanitær bidragsyter. AUF vil at Norge skal spille en aktiv rolle på den internasjonale arenaen. Det er avgjørende at vi støtter opp om en multilateralt ledet dagsorden med FN i spissen og at Norge bruker sin posisjon som en brobygger mellom rike og fattige land i internasjonale forhandlinger. 5

6 Norge må være kompromissløse i sin holdning til universelle menneskerettigheter. AUF mener at Norge også må bruke sine betydelige økonomiske investeringer for å oppnå våre utenrikspolitiske prioriteringer

7 HANDEL Verdens økonomiske vekst må ha som mål å redusere forskjellene mellom nord og sør. Gjennom rettferdige handelsavtaler kan vi sikre varig utvikling og omfordeling. Slik skaper vi en ny og rettferdig verden. Dagens handelssystem bidrar til å opprettholde skeivfordeling i verden. AUF vil bygge et handelssystem som er bærekraftig, rettferdig og som skaper utvikling for alle. Et stort problem for utviklingslandene er at råvarer fraktes bort fra produksjonslandet for foredling, for så å selges tilbake med stor fortjeneste. Både med tanke på miljø og økonomisk utvikling mener AUF at det er viktig å støtte oppbygging av lokal foredling, og øke handelen med ferdige produkter i større grad enn ubehandlede ressurser. I mange utviklingsland er naturressurser kjøpt opp av utenlandske selskaper. AUF mener derfor det er riktig å støtte utviklingsland med økonomisk bistand slik at de kan kjøpe opp egne ressurser og sikre nasjonalt eierskap. 2.1 Handelspolitikk på like vilkår De siste tiårene har man opplevd en blind tro på at frihandel bidrar til økonomisk vekst og velstandsøkning i de fattige landene. Nyliberalistene har angrepet velferdsstaten, faglige rettigheter og rettferdig omfordeling. Denne oppskriften har ikke slått til, men har derimot forsterket forskjellene mellom rike og fattige. Maktforholdene i verden er skeive og en fri verdenshandel på formelt like vilkår vil først og fremst tjene de økonomiske stormaktene og de store multinasjonale selskapene. Når selskaper konkurrerer fritt med hverandre uten at stater har lov til å gripe inn i markedet, vil næringslivet i rike land få fordeler i konkurransen med fattige land. AUF vil bekjempe alle skjulte handelshindringer, som unødvendige strenge sanitære krav. AUF krever at norske myndigheter i en større grad skal bistå eksportører fra utviklingsland til å overholde de mange kravene som stilles for import av varer til Norge i dag. Mange utviklingsland har et stort potensial for økt regional handel. AUF mener det er positivt å støtte opp om regional handel mellom utviklingsland, og å støtte opp om mer sør-sør handel. For å få til mer regional handel er det viktig at infrastruktur bygges gi u-landene mulighet til å beskytte sine egne markeder bekjempe skjulte handelshindringer Handel med råvarer 7

8 AUF mener Norge må bidra aktivt til en positiv utvikling innen handel mellom nord og sør. AUF mener vestens jordbrukspolitikk, med et høyt innenlandsk nivå på subsidier, subsidier på eksport og høye tollbarrierer, hindrer utviklingsland i å konkurrere med sine landbruksprodukter. I dag er mange fattige land eksportører av råvarer og avhengig av import av foredlede varer. Dette skaper ikke utvikling. De siste 20 årene har råvareprisen sunket, noe som har forsterket denne avhengigheten. AUF mener det er nødvendig å støtte utviklingslandene slik at de kan vri produksjonen fra råvarer til behandlede varer. Da må disse landene få muligheten til å beskytte sårbar industri i oppstartsfasen. AUF mener WTO må sette stabile råvarepriser på dagsorden, for å sikre at utviklingslandene får gode og stabile priser på sine varer, blant annet ved å forby prisdumping av råvarer. AUF mener eksportsubsidier og dumping fra de rike landene bør forbys innenfor WTO. Bruken av eksportkreditter må gjennomgås for å sikre at de i minst mulig grad hindrer utvikling av og eksport fra fattige land. Landbruk er den viktigste næringen for størstedelen av befolkningen i utviklingsland. AUF mener omfattende jordreformer i land med skjev fordeling av dyrkbar jord er nødvendig. AUF mener interne støtteordninger til det vestlige landbruket må legges om slik at fattige land får større tilgang til markedene. Gjennom WTO ønsker AUF en reduksjon og omlegging av subsidiene til det vestlige landbruket som innebærer økt fokus på matvaresikkerhet, produksjonsuavhengig støtte, støtte til småskalaproduksjon av mat til egen befolkning, og fjerning av eksportstøtte. Omleggingen skal føre at til overproduksjonen i vestlig landbruk reduseres. at eksportsubsidier og dumping fra de rike landene bør forbys innenfor WTO, og at det innføres høy straffetoll på subsidierte varer fra rike land at Norge legger til rette for økt import fra utviklingsland 2.3 Handel og rettigheter Økt eksport for utviklingslandene fører ikke nødvendigvis til en reduksjon av fattigdom. Det må være arbeiderne og produsentene som skal tjene på handelen og produksjonen. Dette kan gjøres ved hjelp av ordninger som for eksempel Fairtrade. Det er ønskelig at ordninger for rettferdig handel også tar for seg sosiale og faglige rettigheter i alle produksjonsledd, ikke bare hos råvareprodusenten. Et tiltak for å beskytte arbeideres rettigheter, som ILO går inn for, er sosiale klausuler. Det er forpliktende krav til arbeidsstandarder og sosiale forhold og sikrer minstemål av arbeidsrettigheter rundt internasjonal handel. En stadig hardere konkurranse i globalisert økonomi vil kunne føre til at faglige og sosiale rettigheter svekkes. AUF 8

9 mener bruk av sosiale klausuler kan være effektivt for å sikre arbeidsrettigheter samtidig som det kan hindre at multinasjonale selskaper bidrar til sosial dumping. AUF mener at Norge i langt større grad må ta opp menneskerettighetsbrudd i møte med representanter for andre stater, selv om det kan være negativt for våre økonomiske interesser. Norske bedrifter må pålegges et klarere regelverk når det gjelder utenlandske investeringer. AUF krever at norske myndigheter må jobbe med en større grad av innsyn og åpenhet når det skal inngås frihandelsavtaler. Prosessene i forkant må i en større grad forankres politisk, og på tvers av flere departementer slik at det blir lettere å sikre flere hensyn. Det er et alvorlig problem at det sivile samfunn i så liten grad trekkes med i beslutningsprosessene rundt handelsavtaler, selv om det ofte er de som opplever konsekvensene. AUF mener Norge må være forsiktige med å inngå frihandelsavtaler med land der det har vært en betydelig folkelig motstad mot avtalen, både hos fagforeninger og hos ulike interesseorganisasjoner. Norge må heller aldri være med å stilltiende legitimere undertrykkende styresmakter i andre land gjennom handelsavtaler. Hvis man inngår avtaler med land der demokratiet står svakt, har Norge ett spesielt ansvar for å følge opp avtalen i etterkant. I handelsavtaler som inneholder krav om styrking av menneskerettigheter, arbeidsrettigheter og miljøhensyn, må Norge bidra med ombudsmenn og kreve jevnlig rapportering på de ulike avtalekravene støtte ILOs arbeid i å implementere sosiale klausuler som sikrer faglige og sosiale rettigheter at Norge pålegger norske bedrifter strengere regler for investeringer i selskaper og prosjekter assosierte med menneskerettighetsbrudd at Norge forsterker fokus på menneskerettigheter ved utarbeidelse av handelsavtaler, og oppfølging i etterkant Statens pensjonsfond utland Gjennom statens pensjons utland (SPU) investerer Norge for om lag 2000 milliarder kroner. AUF mener at det etiske regelverket for investeringer må bli strengere. Det må stilles krav til menneskerettigheter, miljø og faglige og sosiale rettigheter. AUF mener at SPU ikke bør investere i selskaper som har drift som er i strid med folkeretten. En stor andel av SPU er investert i statsobligasjoner. Disse er ikke underlagt det samme etiske regelverket som direkte investeringer og kan dermed være med å finansiere brudd på menneskerettighetene. AUF vil at statsobligasjoner bør underlegges samme etiske regelverk som direkte investeringer. AUF mener det i tillegg til negativ seleksjon, også må åpnes for positiv seleksjon av selskaper. AUF mener det kan gi gode ringvirkninger ved at SPU bevisst investerer i selskaper som har god praksis når det kommer til menneskerettigheter, miljø, helse, 9

10 sikkerhet og bedriftsdemokrati. AUF mener det bør opprettes et miljø- og bærekraftfond i tillegg til SPU, og at en andel av statens oljeinntekter skal gå direkte til dette fondet. Et slikt fond skal ikke ha som hovedformål å sikre norsk avkastning for fremtida, men må ha som mål å sikre fremtidige generasjoner en mer rettferdig og bærekraftig verden, med et spesielt fokus på tiltak i utviklingsland. at SPU må få strengere etisk regelverk at Norge har like strengt regelverk for statlige som ikke statlige aktører at det opprettes et miljø- og bærekraftsfond for å øke investeringer i utviklingsland med fokus på miljø- og bærekraftige tiltak at SPU ikke skal investere i selskaper som bryter FNs menneskerettigheter 2.5 Bedrifters samfunnsansvar (CSR) Det er bedriftens ansvar å ikke påføre samfunnet negative konsekvenser i de landa de opererer i. Næringslivet må følge menneskerettigheter, opptre miljømessig forsvarlig og støtte opp om faglige rettigheter. AUF ønsker et sterkere og tydeligere internasjonalt regelverk som i større grad forplikter bedriftene, og muliggjør sanksjoner mot selskaper som bryter regelverket. AUF mener Norge skal opprette en avdeling under DU med det formål å ivareta bedrifters samfunnsansvar. En slik avdeling vil være både pådriver for, og kontrollør av bedrifters samfunnsansvar. AUF mener Norge skal opprette et eget ombud for samfunnsansvar. Et slikt ombud vil være både pådriver for, og kontrollør av bedrifters samfunnsansvar. AUF mener regjeringen skal utvide rapporteringsplikten for alle revisjonspliktige bedrifter til å også omhandle bedriftens sosiale påvirkning, etter modell av dagens rapporteringskrav for miljø. AUF mener norske selskaper hvor staten er eier eller deleier har et ekstra ansvar for å handle etisk. Staten bør også bruke sitt eierskap i disse selskapene til å sette et klart regelverk, for hvordan man opptrer som en etisk ansvarlig næringslivsaktør at det etableres et sterkere regelverk som regulerer bedrifters samfunnsansvar at Norge oppretter en egen avdeling under UD for samfunnsansvar at staten bruker sin eierrolle aktivt til å sikre etisk forsvarlig virksomhet i de selskaper man er involvert i Norske selskaper i utlandet I en mer globalisert verden utfordres det statlige eierskapet på nye måter. Norske selskaper opererer i større grad i land som ofte har helt andre tradisjoner for arbeidstakerrettigheter, miljøhensyn og korrupsjon. AUF mener norske selskaper i 10

11 utlandet skal bidra til å sikre arbeidstakeres rettigheter, organisasjonsfrihet og anstendige lønns- og arbeidsvilkår. AUF mener: det må stilles krav om at alle bedrifter der staten er medeier skal operere med etiske retningslinjer (Code of conduct) i utlandet. at det må utvikles nye og mer detaljerte kriterier for det aktive eierskapet, der krav om arbeidstakerrettigheter, miljøhensyn, likestilling og antikorrupsjon får mer oppmerksomhet. at det opprettes et eierskapsfond der deler av avkastningen fra norske selskaper i utlandet brukes til å bistå utviklingsland med å formalisere arbeidstakerrettigheter, miljøkrav og korrupsjonsregler at norske selskaper som opererer i utlandet skal gå i front for arbeidstakeres rettigheter i landet de opererer i Skatteparadiser Verdens rikeste mennesker skjuler store midler i skatteparadiser og bidrar til en verden med større forskjeller. Det anslås at mellom 641 og 979 milliarder dollar går ut av utviklingsland og inn i skatteparadiser. Ulovlig kapitalflukt utgjør ca. 10 ganger den økonomiske bistanden utviklingsland mottar. Det fører til svekkede stater, mindre utvikling og mer ustabile finansmarkeder. AUF krever en sterkere innsats mot skatteparadiser og at det internasjonale arbeidet med å hindre korrupsjon og hvitvasking trappes opp. AUF mener Norge må ta initiativ til en internasjonal konvensjon for å bekjempe skatteparadiser være en pådriver for at norske myndigheter går inn for, sammen med andre land, å bekjempe skatteparadiser. ikke gi offentlige kontrakter til selskaper med hovedkontor i et skatteparadis at alle selskaper staten er medeier i, ikke skal ha avdelinger i skatteparadiser hindre at Norfund sine investeringer går gjennom skatteparadiser at innsatsen mot korrupsjon og hvitevasking økes, gjennom blant annet ett styrket interpol Finanstransaksjoner Valuta- og finansspekulasjon skaper usikkerhet og ustabilitet. Dette gjør mange utviklingsland til ofre for finanskrisen. Deregulering av finansmarkeder rammer de fattigste og svakeste landene hardest. AUF mener det er behov for et mer regulert internasjonalt finansmarked, som hindrer spekulasjon og utnytting av ustabilitet. AUF krever at valuta- og finanstransaksjoner skattelegges, for å redusere motivet for spekulasjon. AUF støtter derfor innføring av avgifter som Tobin/ Robin Hood-skatten, og mener skatteinntektene som kreves inn bør gå direkte til FN og brukes på bekjempelse av fattigdom. 11

12 at det innføres avgifter på valuta- og finanstransaksjoner hvor inntektene gis til FNs arbeid for utvikling Skitne mineraler AUF mener det er problematisk at det selges varer i Norge som går til å finansiere krig og terror andre steder i verden, og mener derfor at et totalforbud mot gull, sølv og diamanter fra miner kjent for å finansiere krig, borgerkrig, terror eller driver slavevirksomhet for utvinning av mineralene. AUF mener også at Norge må arbeide internasjonalt for å få på plass et internasjonalt register regelverk som regulerer kjøp, salg, import og eksport av mineraler som brukes til å finansiere væpnende konflikter rundt om i verden, spesielt i Afrika, og som utvinner disse mineralene ved bruk av slavearbeidere. AUF ønsker derfor: at importører av mineralforekomster som blant annet sink, gull, sølv, kobber, kobolt og koltan i Norge må kunne påvise at deres import ikke kommer fra gruver som finansierer krig, terror eller driver slavearbeid. at Norge jobber for å få på plass internasjonale reguleringer som i større grad enn i dag forhindrer at mineraler fra gruver kjent for å finansiere krig, barnearbeid, terror eller driver med slavearbeid, havner i forretninger i Norge og i resten av verden

13 UTVIKLING, KUNNSKAP OG HELSE AUF vil ha en ny og mer rettferdig fordeling av jordas ressurser. Rike land må hjelpe utviklingsland til å løfte seg ut av ekstrem fattigdom. Alle skal ha tilgang på gode helsetjenester og alle barn skal få gå på skole. Slik skaper vi en ny og rettferdig verden 3.1 Utvikling Færre lever i absolutt fattigdom enn tidligere, likevel har forskjellene i verden aldri vært større. De fem rikeste personene i verden eier like mye som de to milliarder fattigste. Ambisiøse og klare utviklingsmål, effektiv bistand, gjeldsslette, og en styrket helse- og utdanningssatsning er avgjørende for å utjevne de enorme forskjellene på kloden FNs tusenårsmål I år 2000 ble FNs tusenårsmål vedtatt. Tusenårsmålene er åtte felles mål for utvikling i verden og skal innfris innen Alle FNs medlemsland har skrevet under på Tusenårserklæringen. Målene er konkrete, tidsbestemte og målbare. På flere viktige områder har tusenårsmålene gode resultater å vise til. Vi ligger an til å halvere antall mennesker som lever på under en dollar om dagen i løpet av I tillegg går barnedødeligheten i verden ned, flere har tilgang på rent vann og flere kvinner deltar i politiske avgjørelser enn tidligere. Mange enkeltland oppnår også gode resultater i kamp mot sykdommer, og i å øke jordbruksproduktiviteten. Likevel er det fortsatt en lang vei å gå. Landene i Afrika sør for Sahara ligger etter på de fleste målene. Med dagens utvikling vil ikke regionen oppnå utdanning for alle før i 2129, noe som betyr at det er et ekstremt behov for blant annet å intensivere arbeidet med å bygge skoler og utdanne lærere. For å ha et best mulig grunnlag å bygge på når perioden for tusenårsmålene går ut, blir det viktig med en grundig evaluering. AUF mener det er viktig med nye mål for perioden etter 2015, som er konkrete, tidsbestemte og målbare. AUF mener at nye mål for perioden etter 2015 burde sette ett større fokus på rettigheter og demokratiutvikling. Ofte er det mangelen på demokrati som fører til fattigdom og forskjeller i samfunnet. En av de største utfordringene verden står ovenfor i dag er klimakrisen, og klimatilpasning og miljøtiltak burde også bli en sentral del av målene etter Bistand Norge er et av de rikeste landene i verden, og har et spesielt ansvar for å bidra til en mer rettferdig verden. AUF mener verdens økonomiske vekst i årene fremover må ha som hovedmål å redusere forskjellene mellom nord og sør. 13

14 Bistand er et direkte virkemiddel for å redusere fattigdom, men er ikke alene en løsning på den urettferdige fordelingen i verden. For å sikre omfordeling og varig utvikling trengs det først og fremst omfattende strukturendringer. AUF mener norsk bistandspolitikk skal være basert på prinsippet om hjelp til selvhjelp. Fordi vi yter bistand ut i fra solidaritetstanken, må heller aldri norsk bistand blandes med norske økonomiske interesser. AUF mener Norge bør prioritere bistandsprosjekter med fokus på likestilling, miljø, demokrati og utdanning. Sistnevnte er avgjørende for utvikling, men regnes likevel ikke som et hovedsatsningsområde i dag. I dag går hver fjerde norske bistandskrone via frivillige organisasjoner. AUF mener Norge må stille strenge krav til organisasjonene vi kanaliserer bistandspengene gjennom. Riktig og effektiv bruk av bistandspengene må sikres, og organisasjonene skal ha som formål å skape varig utvikling og fattigdomsreduksjon. Norge bør spesielt satse på bistandsprosjekter som bidrar til å bygge det sivile samfunn. AUF mener demokratibyggende prosjekter og arbeidet for velfungerende styresett skal prioriteres i bistandspolitikken. Det skal være et mål at stater selv skal kunne dekke befolkningens mest grunnleggende behov. Når bistandspenger dekker dette, vil det kunne bidra til å hindre kritiske røster i befolkningen mot undertrykkende regimer. AUF mener at det er viktig å bygge kompetanse i organisasjoner i det sivile samfunnet, legge til rette for fri presse, politiske partier i opposisjon og slagkraftige fagforeninger. Dette er med på å sikre at myndighetene blir stilt til ansvar. I dag kanaliseres norske bistandspenger også gjennom flere misjonsorganisasjoner. AUF er i mot at misjon og bistand sammenblandes, og vil derfor avvikle statlig bistandsstøtte til misjonsorganisasjoner. Multilateral bistand er bistand som kanaliseres gjennom ulike internasjonale organisasjoner som FN, IMF og Verdensbanken. AUF mener det er positivt at Norge satser på multilateral bistand, men mener slik bistand i størst mulig grad bør koordineres gjennom FN-systemet. Både IMF og Verdensbanken har vært utsatt for kritikk for å ha stilt krav om liberalisering og privatisering i forbindelse med bistand. AUF mener at det aldri skal stilles krav om liberalisering og privatisering i forbindelse med norsk bistand, og at Norge skal jobbe for å styrke kanalene for multilateral bistand i FN-systemet framfor fortsatt fokus på bistand gjennom Verdensbanken at bistand aldri skal blandes med et giverlands økonomiske interesser avvikle statlig bistandsstøtte til misjonsorganisasjoner at Norge skal prioritere bistandsprosjekt med fokus på likestilling, miljø, demokrati og utdanning, og at sistnevnte må bli en del av hovedsatsningsområdene i bistandspolitikken at FN skal ha en koordinerende rolle for multilateral bistand 14

15 jobbe mot at det stilles krav til privatisering og liberalisering i forbindelse med bistand Effektiv bistand og budsjettstøtte Det er viktig at det stilles krav til myndigheter og organisasjoner som mottar bistandspenger. I land med dårlig utviklet styresett, korrupsjon og mangel på demokrati kan noen former for bistand bli ineffektiv og virke mot sin hensikt, som igjen vil kunne hindre utvikling. Bistandsmidler skal gå til de som trenger det mest. Likevel vil det alltid være en risiko for korrupsjon og feil bruk av midler. Denne risikoen kan reduseres ved å sikre åpenhet om og evaluering av bistandsprosjekter. Samtidig kan ikke risiko være et argument mot bistand i seg selv. AUF ønsker en kontinuerlig gjennomgang av norsk bistandspolitikk, for å se på hvordan vi kan oppnå mest mulig effektiv bistand. Bilateral bistand er bistand fra ett land til et annet, som kan forekomme som budsjettstøtte til et lands regjering. I dag utgjør budsjettstøtten syv prosent av den totale bilaterale bistanden. Et mål med bilateral budsjettstøtte er at det skal føre til oppbygning av en sterkere stat. Det er viktig at det stilles krav om demokrati, menneskerettigheter, og åpenhet og bekjempelse av korrupsjon til land som mottar slik form for støtte. Det er et viktig prinsipp at det aldri skal stilles betingelser om handel, privatisering, salg av offentlig eiendom eller liknende ved mottak av norsk bistand Bistandsnivå AUF mener alle rike land har et ansvar for å bidra økonomisk for en mer rettferdig verden. FN har satt et mål om at rike land skal gi 0,7 av BNI i bistand. Selv om det i dag er få land som oppfyller dette, mener AUF at målet er for lite ambisiøst og bør oppjusteres. AUF mener at FN tettere må følge opp de land som slutter seg til FNs bistandsmål, for å sikre at flere overholder dette. AUF mener at Norge bør øke sin bistand årlig, både målt i kroner og andel av BNI. Det er for AUF et mål at veksten i bistandsbudsjettet overstiger veksten i statsbudsjettet. Bistandsnivået skal utgjøre 3 % av BNI innen Det er viktig med en kritisk gjennomgang av hvilke prosjekter som skal regnes som bistand. Midler til flyktninger i Norge og tiltak kun for å nå våre egne klimaforpliktelser skal ikke regnes som en del av den norske bistanden. AUF mener de aller fattigste landene alltid må prioriteres når det gis bistand. MULland er en betegnelse for de aller fattigste u-landene i verden, og i disse landene lever 44 prosent av befolkningen for mindre enn 1 dollar per dag. FN har satt som mål at 0,15 % av BNI skal gå til MUL-land. AUF mener at dette målet må oppjusteres til 0,30% og at FN må legge press på de landene som ikke følger opp målet. AUF mener at også land som er på vei ut av absolutt fattigdom må motta bistand. Bistanden må ikke stoppe selv om land passerer fastsatte økonomiske minstemål, ettersom det er viktig å sikre at den positive utviklingen fortsetter. 15

16 at FN må oppjustere målet for bistand til MUL-landene til 0,30%, og jobbe for at flere land følger opp målet at Norge også skal gi bistand til land som er på vei ut av absolutt fattigdom at FNs bistandsmål for rike land skal oppjusteres, og at rapportering på disse skal tas opp årlig på FNs generalforsamling at Norge årlig bør øke sin bistand, både målt i kroner og andel av BNI til 3 % innen 2030 At midler til flyktninger i Norge og tiltak kun for å nå våre egne klimaforpliktelser skal ikke regnes som en del av den norske bistanden Gjeldslette Norsk bistand skal være ett virkemiddel i utviklingen for de strukturelle endringene vi ønsker i verden. I dag betaler de fattige landene i verden mer til rike land i renter på gamle lån enn de mottar i bistand. På den måten brukes ikke støttemidlene til bekjempelse av fattigdom eller til utvikling, men blir tilbakeført til de rike landene. Bistand må bli gitt på en slik måte at de som mottar bistanden selv kan være delaktige i utviklingen bistanden er ment å bidra til. Alle land og institusjoner som har gitt lån til fattige land har et ansvar for å inngå forpliktende avtaler om gjeldsslette og å utvikle et bedre regelverk for lån til fattige land. Vi må forhindre en ny gjeldskrise og fremme ansvarlig finansiering gjennom en internasjonal avtale som sørger for åpenhet i låneprosessene og demokratisk forankring i låntakerland. Det bør opprettes en gjeldsdomstol der legitimiteten av gjelden vurderes. at all illegitim u-landsgjeld slettes at det opprettes et internasjonalt lovverk som sørger for åpenhet i låneprosessene og demokratisk forankring i låntakerland at det opprettes en gjeldsdomstol hvor legitimiteten av gjeld vurderes at det innføres et system for gjeldsfrys under humanitære katastrofer Sult I følge FN lever i dag over en milliard mennesker i sult, og over halvparten av de som dør i fattige land, dør av sykdommer knyttet til sult. Klimaendringene og finanskrisa har forverret matvarekrisen, og antallet som lever i sult øker stadig. AUF ser det som ett av hovedproblemene at multinasjonale agroselskaper i stadig økende grad kontrollerer verdens matproduksjon og distribusjon. Rundt 50 prosent av de som sulter er selv bønder, og ytterligere 20 prosent er jordløse landbruksarbeidere. Hadde de produsert mat til seg selv, kunne mye av verdens sult vært utryddet. Men dette er ikke mulig uten store omlegginger. AUF støtter konklusjonene til FN, og krever at Norge går i bresjen for omfattende strukturelle endringer innen internasjonal matproduksjon. 16

17 gi fattige land økt mulighet til å beskytte egne matmarkeder støtte FN i arbeidet for å få økt nasjonal lagringskapasitet for mat styrke innkjøpsordninger for å få mer forutsigbare råvarepriser Nødhjelp Det er viktig å skille mellom nødhjelp og langsiktig bistand. Ved katastrofer er det viktig at Norge bidrar og yter nødhjelp, altså kortsiktig bistand, men at dette ikke må gå på bekostning av det ordinære bistandsbudsjettet. Norge må bidra med nødhjelp til de steder der nøden er stor på grunn av for eksempel naturkatastrofer og krig, uavhengig av om området har oppmerksomhet i media. Ved en nødhjelpssituasjon mener AUF det er viktig å kanalisere hjelp gjennom FN, og at FN må bli gitt en koordinerende rolle mellom stater og organisasjoner. CERF, FNs nødhjelpsfond, må ha nok midler slik at det kan fungere og reagere raskt når det er behov for nødhjelp. 3.2 Kunnskap Det er en nær sammenheng mellom fattigdom, utdanning og teknologi i gapet mellom fattig og rik. FN bruker graden av analfabetisme og utdanningsnivå som indikatorer for utvikling i sin Human Development Index (HDI). Lav grad av utdanning, høy grad av analfabetisme og ulik tilgang på utdanning er ofte kombinert med fattigdom, barnearbeid, og dårlig helse. Tilgang og kvalitet på utdanningsmuligheter i verden varierer i stor grad. Skillet mellom fattige og rikes tilgang på utdanning skaper urettferdige forskjeller. Graden av utdanning i et samfunn har stor betydning for utvikling Lik rett til utdanning Alle skal ha lik rett til utdanning. AUF mener at man gjennom en sterk satsning på utdanning for alle kan utvikle og løfte samfunn ut av fattigdom. Kunnskap er et av de viktigste hjelpemidlene i kampen mot fattigdom og undertrykkelse, og lik rett på et gratis utdanningstilbud må derfor være sentralt i utviklingsarbeidet. Kunnskap og utdanning for dagens generasjon har avgjørende betydning for senere generasjoner. At kvinner får rett til utdanning er viktig for likestilling og styrking av kvinners posisjon i samfunnet, men også for landets utvikling. AUF mener dette fortsatt må være et satsningspunkt i norsk bistandspolitikk. Noen land har utdanningssystemer som diskriminerer enkelte grupper på bakgrunn av kjønn, religion og etnisitet. AUF mener at ethvert utdanningssystem må være åpne for alle Høyere utdanning Satsing på kunnskapsutvikling og forskning er nødvendig for å skape bærekraftig vekst og utvikling. Prinsippet om gratis utdanning er truet i alle deler av verden. Det 17

18 går spesielt utover mennesker fra utviklingsland, som ikke får mulighetene til å ta en høyere utdannelse, verken i eget eller andre land. Utdanning skal være et offentlig gode og ikke en handelsvare. Norge må bidra til at utdanning ikke blir en del av internasjonale handelsavtaler. For å sikre fattige lands utvikling er det viktig med bygging av egne høyere utdanningsinstitusjoner av god kvalitet. Dette bør være en del av bistandsarbeidet. Sikre gratisprinsippet i høyere utdanning globalt At Norge ikke skal bidra til kommersialisering av høyere utdanning, verken i Norge eller i andre land At bygging av høyere utdanningsinstitusjoner i land i sør skal være en del av bistandsarbeidet Forskning og teknologioverføringer I mange tilfeller er det de som ikke har råd til ny teknologi, som trenger den mest. Derfor er teknologioverføring og forskningssamarbeid mellom land i nord og sør svært viktig i utviklingsarbeidet. Forskning og teknologi må være redskaper som styres politisk med klare målsetninger om å fordele ressurser rettferdig og hindre miljøødeleggelser. Norge må fokusere på ett kunnskapsløft innen teknologi, men dette må gjøres med miljøhensyn, på landets egne premisser, og slik at det kommer hele samfunnet til gode. Satsing på å heve kunnskapsnivå og forskning er nødvendig for å skape vekst og utvikling. Forskningen i verden er i for stor grad konsentrert i vestlige land, skal lavinntektsland ha mulighet til å komme seg ut av fattigdom, må dette endres. For ethvert land er det viktig med utdannings- og forskningsinstitusjoner, og en kan på den måten finne flere egne og langsiktige utveier ut av fattigdommen. Norge og andre rike land må intensivere forsknings og teknologioverføringen for en bærekraftig utvikling i sør GATS AUF er imot en utvikling hvor markedet i økende grad får kontroll over utdanning og forskning. Dette må styres politisk for å sikre god tilgang for bærekraftighet og ressursfordeling. Gjennom GATS-avtalen har forskning blitt stadig liberalisert, og utdanning og forskning har blitt omgjort til en handelsvare. GATS- avtalen bygger oppunder en mer kapitalstyrt forskning. AUF er for en åpen og fri forskning, finansiert av det offentlige. Dette har tradisjonelt sett vært det rådende synet i Europa, mens USA har vært en pådriver for å markedsliberalisere dette viktige feltet i samfunnet. Fordi markedskreftene styrer mye av forskningen, legges verdifulle forskningsprosjekter i skuffen og pengesterke aktører får i stadig større grad 18

19 bestemme hvilken type forskning det skal satses på. Det er i utgangspunktet positivt at private aktører tar initiativ til forskning, men at dette ikke går på bekostning av statlig finansiert forskning. Det offentlige har et ansvar for allmennyttig og innovativ forskning, og AUF mener at det er viktig at man også satser på forskningsprosjekter som ikke nødvendigvis gir høy økonomisk profitt at det må arbeides mot markedsliberalisering av forsking at vannforsyning, utdanning, helse og energiforsyning, og all offentlig virksomhet, tas ut av GATS TRIPS (Trade Related Intellectual Property Rights) TRIPS avtalen forplikter WTOs medlemmer til å beskytte eiendomsretten til teknologi. TRIPS innebærer innføring av systemer for intellektuell eiendomsrettighet, eller patent, på plantemateriale og mikroorganismer. AUF er motstander av all patent på liv og mener derfor at TRIPS avtalen må reforhandles slik at den ivaretar et lands rett til å motsette seg patentering av celler og gener. En mild form for plantesortbeskyttelse kan være ønskelig hvis den favoriserer bønder, ikke foredlere. Det bør også være mulig for regjeringer å begrense patenter, for å sikre offentlig helse og sikkerhet. Parallellimport og produksjon av for eksempel billige kopimedisiner må være mulig. AUF mener også at TRIPS avtalen i større grad må åpne for at patentbeskyttelsen skal vike hvis dette er til fordel for menneskers liv og helse eller miljøet. AUF mener avtalen rammer fattige bønder i sør og forbrukerne i utviklingsland, fordi varer som er nødvendige for blant annet landbruksproduksjon blir dyrere. Små virksomheter får det vanskeligere i konkurransen mot multinasjonale selskaper. TRIPS har også konsekvenser for fattiges tilgang påmedisiner. Sterkere patentbeskyttelse øker prisen på medisiner, og dermed kostnadene på behandling av sykdommer. TRIPS øker også kostnadene ved teknologioverføring fra industrialiserte land til utviklingsland. Dette undergraver utviklingslandenes mulighet til å bygge opp egen produksjon, og til å minke belastningene på miljøet. AUF krever en total revurdering av TRIPS avtalen i WTO. En slik revurdering har allerede blitt vedtatt i WTO i 1994, men har ikke blitt implementert enda. En ny TRIPS-avtale må underlegges FN konvensjoner om biologisk mangfold, og bidra til rettferdig fordeling Hjerneflukt For de fattigste landene er det en stor utfordring at høyt utdannede drar til utviklede land, såkalt hjerneflukt eller braindrain. Det er vanlig med migrasjon blant ingeniører, forskere og helsearbeidere. Dette reduserer tilgangen på kvalifisert arbeidskraft og fører til lavere produktivitet i avsenderlandet. Over 30 % av Afrikas universitetsutdannede personer bor i dag utenfor kontinentet. Dette er et stort problem fordi det er umulig å få bukt med fattigdommen uten godt kvalifisert arbeidskraft, samtidig som den kvalifiserte arbeidskraften ikke vil bli i landet uten at en får bukt 19

20 med fattigdommen. Tiltak mot fattigdom og tiltak for å holde på arbeidskraften, må derfor komme samtidig Norge må være en sentral aktør i arbeidet med å sikre rettferdig fordeling av høyt utdannet fagpersonell globalt Norge må bidra til å styrke høyere utdanning i lavinntektsland at Norge styrker sine utvekslinger for å utdanne spesialister og annet høyt utdannet personell for utviklingsland Utvikling og miljø Norge driver i dag med klimaforskning, og har derfor mulighet til å bli en pådriver for at alle land skal settes i stand til å takle miljøutfordringer. Tilgang på human kapital og kompetanse kan sammen med tilgang på teknologi sette land i stand til å øke sin sysselsetting og velstand uten at det går på bekostning av miljøet. Gjennom programmet Olje for utvikling (OfU) kan Norge hjelpe utviklingsland med petroleumsressurser til å utnytte disse til det beste for befolkningen. Samtidig er det viktig at Norge ikke bidrar til å gjøre landene avhengige av disse fossile ressursene. Gjennom OfU må Norge bidra til kutt i CO2-utslipp ved å bidra med teknologi innenfor CO2- fangst og lagring og annen miljøteknologi. 3.1 Helse Hvert år dør mennesker av sykdommer som kan behandles med effektive legemidler. Barn i fattige land dør av sykdommer som barn i Norge har blitt vaksinert mot, og mødre og spedbarn dør under fødsel fordi grunnleggende helsetilbud mangler. AUF mener dette er en uholdbar situasjon. Det er uakseptabelt og urettferdig at sjansen for å overleve sykdommer avhenger av hvor i verden man lever, og vi krever at alle får tilgang til gode og grunnleggende helsetjenester Verdens helseorganisasjon Verdens helseorganisasjon er en internasjonal organisasjon for helsespørsmål, tilsluttet FN. WHO ble opprettet for å være den ledende og samordnende aktøren for helsearbeidet i verden. AUF mener WHO må styrkes som en verdensinstitusjon, for å påvirke medlemsland til å ha mer fokus på helsespørsmål. WHOs anbefalinger skal følges, og WHO må bruke sin posisjon til å jobbe opp mot medlemslandene. WHO må bruke sin stilling som ledende autoritet i det internasjonale helsearbeidet til å jobbe for å avvikle patentordninger på grunnleggende medisiner. En av WHOs viktigste oppgaver er å koordinere internasjonalt arbeid ved utbrudd av epidemier. En andel av vaksiner og medisiner skal kanaliseres gjennom WHO ved utbrudd av epidemier som rammer flere land, for å sikre at de fattigste skal ha tilgang på nødvendige medisiner og vaksiner. Å ha nok mobilt helsepersonell er noe av det 20

21 viktigste for å bekjempe smittsomme sykdommer, og her spiller frivillige organisasjoner en viktig rolle. AUF mener WHO må styrke sitt utviklingsrettede arbeid. Bedret folkehelse er en forutsetning for økonomisk og sosial utvikling i sør, og må derfor være en sentral del av WHOs arbeid. Land med et dårlig utviklet helsetilbud er særlig rammet av sykdommer som malaria, tuberkulose og meslinger. Flyktningleire og slumområder er særlig utsatt for epidemier. WHO har et spesielt ansvar for å drive forebyggende helsearbeid i de utsatte områdene. AUF mener det trengs mer forskning og utvikling av nye medisiner for sykdommer som i særlig grad rammer utviklingsland. Som den ledende koordinator av medisinsk grunnforskning og anvendt forskning, må WHO sette i gang gode forskningsprogram på området. Slik forskning må være uavhengig av legemiddelindustrien sitt ønske om profitt at WHOs makt i det internasjonale helsearbeidet må styrkes at WHOs anbefalinger skal følges at WHO må bruke sin makt til å presse medlemslandene i viktige saker, bl.a. i forhold til vaksinering at WHO må jobbe for å avvikle patentordninger på grunnleggende medisiner at WHO må samarbeide tettere med frivillige helseorganisasjoner for å sørge for at helsepersonell effektivt kan settes inn i områder hvor epidemier bryter ut. at WHO må styrke sitt utviklingsrettede arbeid WHO må prioritere forebyggende helsearbeid i fattige land, ved å jobbe for sikker vannforsyning og tilgang på grunnleggende medisiner og vaksiner at det sikres mer forskning og utvikling av nye medisiner for sykdommer som i særlig grad rammer utviklingsland Vaksinasjon 30 millioner barn, 25 % av barna i verden, blir ikke vaksinert mot enkle sykdommer som meslinger, kikhoste, gulfeber og tuberkulose. AUF mener vaksinasjon av barn er en viktig form for bistand. Vaksinasjon er en rimelig, enkel og effektiv måte å bekjempe fattigdom på. AUF mener Norge både må bidra til det globale vaksinefondet og på andre måter for å sikre vaksiner til alle, samt jobbe for at andre land gjør det samme. Norge har på grunn av sitt tidligere arbeid på området et spesielt ansvar for å følge opp målet om vaksinering av alle verdens barn. AUF mener vaksinasjonstilbud er en grunnleggende rettighet At Norge skal bidra gjennom det globale vaksinefondet for at alle verdens barn blir vaksinert 21

22 At Norge må bidra med finansieringen slik at det bygges opp mer vaksineproduksjon i Sør HIV og Aids HIV og AIDS angår oss alle og er en av våre største utfordringer. AIDS-epidemien har tatt livet av 20 millioner mennesker og mer enn 40 millioner er HIV-smittet. De fleste av disse bor i Afrika sør for Sahara, hvor over 2 millioner mennesker dør av sykdommen årlig. Det finnes mange grunner til at sykdommen sprer seg, blant annet fattigdom, mangel på kunnskap, økonomisk og sosial ustabilitet, kjønnsforskjeller og seksualisert vold. AUF mener det er viktig at Norge bidrar tungt i kampen mot denne sykdommen. Forebyggende arbeid kan drives gjennom spredning av informasjon og tilgang på prevensjonsmidler En stor del av problemet med å bekjempe HIV og AIDS er fordommene og tabuene som kretser rundt temaet. Det må derfor legges stor vekt på å bryte ned disse. AUF mener det er høyst kritikkverdig at religiøse ledere bidrar til å opprettholde disse tabuene, ofte mot bedre viten. Norge og andre vestlige land bør også oppmuntre statsledere til å snakke åpent om sykdommen. Flere land fører i dag en politikk der personer deporteres om man oppdager at de er hiv-positive. Til sammen har 74 land i verden reiserestriksjoner for hiv-positive i en eller annen form. Å nekte noen innreise i et land fordi man er hiv-positiv er diskriminering og et alvorlig brudd på menneskerettighetene at Norge skal bli et foregangsland i kampen mot HIV/AIDS at det skal finnes lokale medisinstuer som kan tilby informasjon og riktige medisiner at det spres kunnskap om hvordan HIV sprer seg og hvordan man behandler sykdommen at prevensjonsmidler skal være gratis og lett tilgjengelig, spesielt i de mest utsatte landene. at Norge skal kutte bistanden til organisasjoner som jobber i mot prevensjon Vann Tilgang på vann er en menneskerett. 1 av 6 mennesker i verden har ikke tilgang på rent drikkevann. Over store deler av verden er forurenset vann en langt større trussel mot menneskelig sikkerhet enn voldelige konflikter. 1,8 millioner barn dør hvert år av vannrelaterte sykdommer. Vannmangel og forurenset vann fører til fattigdom, konflikt, sykdom og død. AUF mener det er viktig at vanntilførsel er en offentlig oppgave i alle deler av verden. Bare slik kan lik rett til vann sikres. Det er her viktig at det ikke inngås regler for handel med tjenester som presser utviklingsland til liberalisering av vanntjenester. 22

KrFs utviklingspolitikk

KrFs utviklingspolitikk KrFs utviklingspolitikk 2013-2017 Programkomiteens førsteutkast april 2012 Per Kristian Sbertoli medlem av programkomiteen KrFs utviklingspolitiske seminar 27. april 2012 Programprosessen April: 1. høringsrunde

Detaljer

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016

Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte november 2016 Vedtatt av Grønn Ungdoms Landsmøte 25-27. november 2016 Verden er skikkelig urettferdig. De rike landene i verden forsyner seg med stadig mer av verdens ressurser. Klimaendringer, i hovedsak forårsaket

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland Evaluering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond Utland Høringssvar fra Attac Norge 15. september 2008 Anders Bonden Arbeidsutvalget Attac Norge Emilie Ekeberg Leder Attac Norge Sammendrag

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

Vedlagt følger landsmøtets mening om hva som skal være Grønn Ungdoms klimapolitikk fram til Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 2017.

Vedlagt følger landsmøtets mening om hva som skal være Grønn Ungdoms klimapolitikk fram til Miljøpartiet De Grønnes landsmøte 2017. Til Landsmøtet Kopi Sentralstyret i Miljøpartiet De Grønne Fra Landsstyret Dato 27.10.2016 Saksnr. LM-2016-3.1 Bakgrunn Vedlagt følger landsmøtets mening om hva som skal være Grønn Ungdoms klimapolitikk

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

En ny og rettferdig verden

En ny og rettferdig verden En ny og rettferdig verden 1 INNHOLD 1. Vår visjon for en ny og rettferdig verden 4 1.1 Til kamp for våre ideer 4 1.2 En ny og rettferdig verden 4 1.3 Ned med våpnene 5 1.4 Verdens maktforhold i endring

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016

POLITISK PLATTFORM. Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016 POLITISK PLATTFORM 2016 2018 Vedtatt av SLUGs årssamling 27. april 2016 INNHOLD 1. OVERORDNET POLITISK MÅLSETNING...3 2. INNLEDNING...3 3. TEMATISKE MÅLSETNINGER...4 3.1. UTLÅN... 4 3.1.1. ANSVARLIG UTLÅN...

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM

FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FORSLAG TIL PRINSIPPROGRAM FOR PERIODEN 2015-2019 Redningstjeneste og førstehjelp Flyktning og integrering Utviklingssamarbeid Humanitær nedrustning Høringsdokument Norsk Folkehjelps 19. ordinære landsmøte

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning?

Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Bistand til Afrika Utvikling eller forretning? Marit Brandtzæg, Assisterende direktør i Norad Seniorakademiet 16.februar 2017 Disposisjon 1. Bakteppe trender i norsk og internasjonal bistand 2. Bærekraftsmålene

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet?

TISA-avtalen. Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA-avtalen Hva er det, og hva mener Arbeiderpartiet? TISA (Trade in Services Agreement) TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig handelsavtale om tjenester, som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer.

Detaljer

Å avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017

Å avskaffe ekstrem fattigdom innen Polyteknisk forening, 8 november 2017 Å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030 Polyteknisk forening, 8 november 2017 FNs mål om å avskaffe fattigdom Goal 1. End poverty in all its forms everywhere 1.1 By 2030, eradicate extreme poverty for

Detaljer

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov

Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele

Detaljer

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet

Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Gjennomgang av Norads søknadsbaserte støtte til næringslivet Jan Thomas Odegard - NCG Utarbeidet med Mari Mogen Bakke og Zozan Kaya Rapporten er tilgjengelig på Norads hjemmeside: Gjennomgang av Norads

Detaljer

Kampen mot fattigdom - Næringslivets rolle og eiernes ansvar Eierskapskonferansen Anne Kristin Sydnes Utenlandssjef Kirkens Nødhjelp

Kampen mot fattigdom - Næringslivets rolle og eiernes ansvar Eierskapskonferansen Anne Kristin Sydnes Utenlandssjef Kirkens Nødhjelp Kampen mot fattigdom - Næringslivets rolle og eiernes ansvar Eierskapskonferansen 2010 Anne Kristin Sydnes Utenlandssjef Kirkens Nødhjelp Næringslivets samfunnsansvar Samfunnsansvar handler om måten vi

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler

Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler Høringsinnspill til modell for investeringsavtaler Norges Sosiale Forum takker for muligheten til å komme med innspill til forslag om modell for investeringsavtaler. Norges Sosiale Forum, som er et nettverk

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

PRINSIPPROGRAM

PRINSIPPROGRAM PRINSIPPROGRAM 2015 2019 SOLIDARITET I PRAKSIS Norsk Folkehjelp er en medlemsorganisasjon som ble stiftet i 1939. Vi er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Grunnlaget for vår organisasjon

Detaljer

Innhold. Del I Livsvilkår

Innhold. Del I Livsvilkår Innhold Innledning... 15 Målsettinger for internasjonale studier i globaliseringens tid... 16 Menneskerettigheter og statenes forpliktelser... 18 Makt og eksklusjon... 21 Bokens formål og inndeling...

Detaljer

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge?

Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge? Nærings- og fiskeridepartementet Økt internasjonal økonomisk integrasjon hva gjør Norge? Erik A. Underland, fagdirektør, Handelspolitisk avdeling, 16. august 2016 Prosentvis vekst i BNP og verdenshandelen

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO. Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler

Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep OSLO. Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 OSLO Dato, Oslo 13.09.2015 Høringsinnspill til forhandlingsmandat og modell for investeringsavtaler Spire takker for muligheten til å komme med

Detaljer

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det?

Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Strategier for norsk utviklingspolitikk: Hva vil vi med bistanden og hvordan gjør vi det? Innledning Norge gir mye relativt mye bistand per hode, men lite som andel av verdens totale bistand. Og bistandens

Detaljer

Codes of Conduct for NTC Profil AS

Codes of Conduct for NTC Profil AS Codes of Conduct for NTC Profil AS Introduksjon NTC Profil AS har sterk tro på ansvarsfull handel.det er derfor viktig for oss å ta ansvar for alle våre handlinger, inkludert arbeids-og miljø vilkårene

Detaljer

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS 5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen

Detaljer

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge

Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Utsiktene til en handelsavtale mellom USA og EU og konsekvenser for Norge Partnerforums høstkonferanse 2013 Jan Farberg, Det multilaterale handelssystemet 1947 General Agreement on Tariffs and Trade (GATT)

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS. Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 ETISKE RETNINGSLINJER FOR NORWAY SEAFOODS Besluttet og utgitt av: Styret i Norway Seafoods Group AS Dato: 1. februar 2012 Revidert: 30.april 2015 Hovedprinsipper Norway Seafoods skal opptre i tråd med

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Politisk program for Juvente 2012-2014

Politisk program for Juvente 2012-2014 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 Politisk program for Juvente 2012-2014 1 Innledning Juvente er en organisasjon for, av og med edru ungdom. Juventes visjon er en demokratisk verden basert

Detaljer

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg

Næringslivets behov for forskning. President i Tekna, Marianne Harg Næringslivets behov for forskning President i Tekna, Marianne Harg Hovedpoeng Forskning er risikosport - bedriftene ønsker så høy og sikker avkastning og så lav risiko som mulig For samfunnet er det viktig

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd MKR 45/10 DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 6.-7. sept. 2010 Saksbehandler: Guro Almås Referanser: KISP 04/10 MKR/AU 15/10 Saksdokumenter: Dok.dato Tittel Dok.ID 31.08.2010

Detaljer

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi

Detaljer

En fremtidsrettet næringspolitikk

En fremtidsrettet næringspolitikk En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle

EØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar 21.11.2016 Gunnar Rutle Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor

Detaljer

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 %

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % innledning 3 Attac ble dannet etter Asiakrisen på slutten av 90-tallet, med mål om å få demokratisk kontroll over finansmarkedene. Attac er en

Detaljer

Etisk handel i helseforetakene i Norge

Etisk handel i helseforetakene i Norge NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST Etisk handel i helseforetakene i Norge Helseforetakene skal være en pådriver for etisk handel og for å stille krav til en etisk leverandørkjede der hvor dette er en aktuell

Detaljer

Statssekretær Kirsti Bergstø

Statssekretær Kirsti Bergstø Statssekretær Kirsti Bergstø Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Åpningstale på: nasjonal konferanse om etikk i offentlige anskaffelser. Offentlig sektor som etikk-drivkraft fra hvorfor

Detaljer

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

TTIP, TISA. Hvor står vi nå? TTIP, TISA Hvor står vi nå? Trenger vi handel? Norge har levd og lever av handel Vår økonomiske velferd hviler på handel Vi er ikke og vil aldri kunne bli selvforsynte Gir økt velferd at vi kan bytte

Detaljer

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og

Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og Handel til hinder? - Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og tjenesteavtalen (GATS) Linn Kolsrud Herning ATTAC Norge / Handelskampanjen WTO et nytt handelsregime WTO er en internasjonal organisasjon basert

Detaljer

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug

Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro

Detaljer

Øyvind Elseth (42) NEDO "ambassadør " i Norge. Salgs- og markedsdirektør Ulefos NV AS

Øyvind Elseth (42) NEDO ambassadør  i Norge. Salgs- og markedsdirektør Ulefos NV AS RENT DRIKKEVANN VÅRT FELLES ANSVAR Øyvind Elseth (42) NEDO "ambassadør " i Norge Salgs- og markedsdirektør Ulefos NV AS Livet uten vann Konsekvensene Fakta om Kambodsja NEDO Enkle løsninger Vann prosjektet

Detaljer

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT!

! ULOVLIG!KAPITALFLUKT! ULOVLIGKAPITALFLUKT Internasjonaltutvalg 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 Innledning( Hvert år forsvinner anslagsvis 1 260 milliarder dollar ut av

Detaljer

CC BY: Prinsipprogram for. Meløy Venstre

CC BY:  Prinsipprogram for. Meløy Venstre CC BY: http://i1.no/0h2m/ Prinsipprogram for Meløy Venstre BSD: htp://i.no/ h p/ Et liberalt Meløy Et liberalt samfunnssystem består av fire bærebjelker: Demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og

Detaljer

Strategi Amnesty International i Norge

Strategi Amnesty International i Norge Strategi 2017-2019 Amnesty International i Norge «Økt gjennomslag fordi flere tar brudd på menneskerettighetene personlig og blir med i Amnesty International» Innledning Amnesty International i Norges

Detaljer

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft FKA Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft må sees i et helhetlig perspektiv Definisjon: Bærekraftig utvikling er «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Etisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011

Etisk handel i praksis. Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011 Etisk handel i praksis Per N. Bondevik, daglig leder IEH Rådsmøte Tradebroker, 2011 Torsdag 16. juni 2011 Agenda Hva er og hvorfor etisk handel Hvem er IEH Etisk handel i praksis «From Ladles of Molten

Detaljer

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar

Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Posisjonsdokument Norske myndigheter må ta ansvar: Nasjonale retningslinjer og Ombudsmann for bedriftenes samfunnsansvar Et stort antall norske bedrifter har virksomhet i land og områder der det foregår

Detaljer

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester?

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? Illustrasjonsfoto: Helse Midt-Norge Hva er målet med TiSA? TiSA (Trade in Services Agreement) er en avtale om handel

Detaljer

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen

Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen Innhold Utdanningsforbundet mener... 3 Strategi mot økt privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering av skolen...

Detaljer

Leveregler for leverandører

Leveregler for leverandører Leveregler for leverandører Melding til våre leverandører... 2 Del I: Forståelse og anvendelse av leverandørreglene... 2 1. Skagerak Energis forpliktelse... 2 2. Virkeområde... 2 3. Gjeldende lover...

Detaljer

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse DEN NORSKE KIRKE KR 05/13 Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Oslo, 31.januar-01. februar 2013 Referanser: Saksdokumenter: Forsvarlig etisk bruk av oljefondet - Forslag ti lkirkemøteuttalelse

Detaljer

Asbjørn Wahl For velferdsstaten

Asbjørn Wahl For velferdsstaten Asbjørn Wahl For velferdsstaten WTO: Kort historikk Mislykket forsøk med ITO 1948 GATT etableres 1948 1948-1994: 8 forhandlingsrunder Handelsbarrierer reduseres Vendepunkt i 1994: WTO stiftes Vel 140 land

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 1 of 5 VEDLEGG LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR

LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 1 of 5 VEDLEGG LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 1 of 5 VEDLEGG LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR LEVERANDØRENS SAMFUNNSANSVAR Page 2 of 5 1 Bakgrunn og definisjoner Forsvaret har som mål å foreta effektive anskaffelser som

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden Vårt oppdrag er å avdekke, hindre og lindre menneskelig nød og lidelse Mangfold og lokal variasjon er Røde Kors styrke. Det finnes imidlertid noen brede kjerneområder som binder oss sammen over hele landet

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ HW /HEGS

Vår ref. Deres ref. Dato: 10/ HW /HEGS Helse- og omsorgsdepartementet Att: seniorrådgiver Hege. B. Sæveraas Postboks 8011 0030 OSLO E- post: hege.saveraas@hod.dep.no Kun sendt som e- post! Vår ref. Deres ref. Dato: 10/2092-2-HW 201003873-/HEGS

Detaljer

Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill:

Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill: Ordliste Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill: Bilateral Noe som gjelder/forplikter to land/parter "Norge har inngått en bilateral avtale med Indonesia".

Detaljer

Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program:

Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning er opplagt for alle fredsaktivister.

Detaljer

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE

SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE SKITNE PENGER KAMPEN MOT SKATTEPARADISENE ATTAC BLE DANNET ETTER DEN STORE FINANSKRISEN I ASIA PÅ SLUTTEN AV 1990-TALLET, MED MÅL OM Å FÅ DEMOKRATISK KONTROLL OVER FINANSMARKEDENE. ATTAC ER EN FRANSK FORKORTELSE

Detaljer

Etisk handel i Stavanger kommune

Etisk handel i Stavanger kommune Etisk handel i Stavanger kommune 1 Stavanger kommune skal ta aktivt samfunnsansvar gjennom å etterspørre og forbruke varer og tjenester som er produsert etter høye miljømessige, sosiale og etiske standarder.

Detaljer

Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter

Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november 2006 Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter Utgangspunkt Klimaproblemet er et globalt problem, som krever kollektiv handling. Men det betyr ikke at alle land

Detaljer

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech

Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte

Detaljer

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Agenda Hvordan har verden utviklet seg de siste årene? Mitt store forbilde Hans Røsling og the GapMinder Fra negativ screening til impact investing

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

HØRING - SAMSTEMT FOR UTVIKLING

HØRING - SAMSTEMT FOR UTVIKLING Utenriksdepartementet Pb 8114 Dep 0032 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 08/1522-2-LN 22.12.2008 HØRING - SAMSTEMT FOR UTVIKLING Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til høringsbrev av 26.

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006 Arbeidet med bærekraftig utvikling Storebrands Interessentkonferanse 7. september Statssekretær Roger Schjerva, 1 Regjeringen vil lage en oppdatert nasjonal strategi for bærekraftig utvikling Nasjonal

Detaljer

PEGASUS INDUSTRIER OPPSUMMERING AV ETISKE RETNINGSLINJER

PEGASUS INDUSTRIER OPPSUMMERING AV ETISKE RETNINGSLINJER PEGASUS INDUSTRIER OPPSUMMERING AV ETISKE RETNINGSLINJER 1. INNLEDNING En forutsetning for en velfungerende desentralisert organisasjonsstruktur er at etiske retningslinjer etterleves av ansatte i både

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22.

HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN. Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse til NOU 2003:22. Oslo, 15.1.2004 Finansdepartementet Økonomiavdelingen Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO HØRING NOU 2003:22 FORVALTNING FOR FREMTIDEN Norges Naturvernforbund vil herved, som høringsinstans, avgi en uttalelse

Detaljer

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Er retten universell? Har alle

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

SOLIDARITETENS GRENSER

SOLIDARITETENS GRENSER 50 HVER DAG DØR OM LAG 30 000 BARN AV SULT OG UNDER- ERNÆRING I DEN TREDJE VERDEN. LIKEVEL SETTES IKKE DETTE ØVERST PÅ DEN POLITISKE DAGSORDEN I NORGE. HVORFOR? 51 Kristin Halvorsen (SV) Det er et forferdelig

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer