Styret ved Vestre Viken HF 056/ Trykte vedlegg: 1. Styresak 044/2011 fra HSØ RHF

Transkript

1 Dato Saksbehandler Ørjan Sandvik Saksfremlegg Direkte telefon Vår referanse Arkivkode Budsjett 2012 Styringssignaler, intern budsjettfordelingsmodell, prosesskrav og fremdriftsplan Saksnr. Møtedato Styret ved Vestre Viken HF 056/ Trykte vedlegg: 1. Styresak 044/2011 fra HSØ RHF Ingress Administrerende direktør legger her frem orienteringssak om budsjettprosessen for Det er avgjørende et det etableres gode spilleregler og prinsipper for å sikre kvalitet i selve prosessen som skal skje internt i alle klinikkene, samt for å sikre kvalitet i de økonomiske leveranser og vurderinger som foretas i forbindelse med budsjettet for Forslag til vedtak Styret for Vestre Viken HF tar redegjørelsen om budsjettprosessen for 2012 til orientering. Drammen, 20. juni 2011 Marit Lund Hamkoll Fung. administrerende direktør

2 Innhold 1 Innledning Styringssignaler fra Helse Sør-Øst Regional inntektsmodell Midler til regionale prioriteringer Særskilte tildelinger Aktivitetsforutsetninger Samhandlingsreformen Spesielle bevilgninger Foreløpige inntektsrammer i perioden Inntektsfordelingsmodell i Vestre Viken HF Mål Alternative modeller Inkrementell budsjettering Befolkningsbasert modell Øremerking av tildelinger Kostnadsdekning etter regning: Kostnadslegitimering ISF Konklusjon inntektsfordelingsmodell Vestre Viken HF budsjett For 2012 legges det opp til følgende justeringer i inntektsfordelingsmodellen: 12 4 Budsjett 2012 prosesskrav og fremdriftsplan Prosesskrav Tidsfrister og fremdriftsplan Styret sin prosess budsjett Konklusjon... 14

3 Innledning Administrerende direktør legger her frem orienteringssak om budsjettprosessen for Det er avgjørende et det etableres gode spilleregler og prinsipper for å sikre kvalitet i selve prosessen som skal skje internt i alle klinikkene, samt for å sikre kvalitet i de økonomiske leveranser og vurderinger som foretas i forbindelse med budsjettet for For å sikre fremdrift og forståelse for økonomiske rammer i organisasjonen er det avgjørende å være tydelig på hvilke prinsipper som administrerende direktør velger å legge til grunn for den interne budsjettfordelingsmodellen i foretaket. Det er derfor i denne saken gjennomført en vurdering av alternative budsjettfordelingsprinsipp som kan benyttes. Administrerende direktør vil allerede nå være tydelig på hvilket prinsipp som er gjeldene for Vestre Viken HF i forbindelse med arbeidet med budsjettet for Ett viktig premiss for arbeidet med budsjett 2012 blir VV HFs strategiarbeid som hittil har vært rettet inn mot en samlet plan våren Det legges nå opp til parallelt med budsjettprosessen å kjøre strategiprosessen med sikte på vedtak av både budsjett 2012 og strategisk fokus i styremøte i desember Styringssignaler fra Helse Sør-Øst Det vises her til vedlagte saksfremlegg for Helse Sør-Øst, sak 044/2011 Mål og budsjett 2012(Foreløpige inntektsrammer) og Økonomisk Langtidsplan Saken er behandlet på styremøte i Helse Sør- Øst 16. juni I saken fremgår forutsetninger for inntekts- og aktivitetsutvikling for Disse er kommentert spesielt i saksfremlegget under. Det vises for øvrig til vedlagte styresak 044/2011. Fra Regjeringens side er det klart presisert at veksten i budsjettene knyttet til helsesektoren i de kommende år i stor grad vil komme kommunehelsetjenesten til gode, som en følge av samhandlingsreformen. Samlet sett er derfor vurderingen at det kun kan forventes en svak til moderat vekst i inntektsrammene til de regionale helseforetakene fra eier i perioden I de foreløpige inntektsrammene , er det derfor lagt til grunn en videreføring av basisbevilgningen fra Helse- og omsorgsdepartementet fra 2011, justert for foreløpige anslag på uttrekk som følge av samhandlingsreformen. Det er ikke tatt hensyn til evt. justering som følge av oppdateringer av den nasjonale inntektsmodellen, eller bevilgninger til økt aktivitet. I forhold til rammene har Helse Sør-Øst innarbeidet følgende endringer: Regional inntektsmodell Det er innarbeidet endringer i rammene som følge av implementering av inntektsmodeller i henhold til sak i HSØ. For 2015 er det i tillegg innarbeidet endringer som følge av befolkningsfremskrivning. I løpet av 2014 vil alle de inntektsmodellene som nå er vedtatt være implementert. Dette gjelder modeller til fordeling av inntekter til:

4 Somatikk Psykisk helsevern Tverrfaglig behandling av rusmiddelavhengige Kapital Kompensasjon for økte pensjonskostnader som skyldes parameterendringer Samlet sett vil disse modellene gi følgende omfordelingseffekt i inntektsrammene i årene , tall i 1000 kroner Implementeringen av inntektsmodellene innebærer omfordeling av inntekter mellom helseforetakene i regionen. Helse Sør-Øst RHF ser at dette medfører behov for omstilling. Spesielt krevende er dette for Oslo sykehusområde, som gjennom perioden skal redusere sine inntekter med ca 450 millioner kroner sammenlignet med nivået i For å legge til rette for en gradvis tilnærming til dette, foreslås at Oslo sykehusområde tildeles ekstraordinært inntektstilskudd på 200 millioner kroner i foreløpige inntektsrammer for 2012 og 2013, herav 160 millioner kroner hvert av de to årene, til Oslo universitetssykehus HF. Slik sikres en gradvis tilnærming til omstillingsutfordringene i Oslo grunnet innfasing av inntektsmodellene, og det gis handlingsrom i forhold til å gjennomføre nødvendig tiltak for å tilpasse driften til endret opptaksområde. Akershus, Sørlandet, Telemark og Vestfold, samt Vestre Viken sykehusområde, får økte inntekter ved innfasing av inntektsmodellene. De berørte helseforetakene vil dermed få økte inntekter til disponering til drift og investeringer. Helse Sør-Øst RHF er opptatt av at bruk av midlene fases inn på en god måte, slik at effektiv ressursutnyttelse sikres. De økte inntektene skal brukes til styrking av pasienttilbudet på en måte som dekker behovene og er bærekraftig både på kort og lang sikt. Midler til regionale prioriteringer Som for tidligere år legges det til grunn at det trekkes inn midler fra helseforetakene tilsvarende 0,25 % av basisramme til somatisk virksomhet, basert på antall DRG- poeng i Trekket foreslås nå også å inkludere Akershus universitetssykehus HF og Sunnaas sykehus HF. I og med at også poliklinisk aktivitet fra og med 2010 genererer ordinære DRGpoeng, utvides beregningsgrunnlaget for dette trekket, som i alt utgjør om lag 40 millioner kroner per år. Disse midlene overføres det regionale helseforetaket som i den videre budsjettprosessen vil fordele disse midlene til prioriterte tiltak og prosjekter.

5 Særskilte tildelinger Akershus universitetssykehus HF fikk i 2009 en særskilt bevilgning tilsvarende 270 millioner kroner for å håndtere kapitalkostnader i forbindelse med nytt sykehusbygg. Midlene er tidligere forutsatt trukket tilbake når opptaksområdet til Akershus universitetssykehus HF er utvidet, det vil si fra Ut fra en samlet vurdering av risikobildet ved helseforetaket også i 2011, samt at det heller ikke forelå noen inntektsmodell for kapital, ble dette tilskuddet videreført i 2011, jfr. sak Det legges nå opp til at denne tildelingen trappes ned i takt med innføring av inntektsmodellen for kapital, slik at tildelingen i 2012 blir 243 millioner kroner og i 2013 blir 121 millioner kroner. Oslo universitetssykehus HF fikk i 2011 en ekstraordnær bevilgning på 225 millioner kroner for å håndtere omstillingsutfordringene og som en kompensasjon for bufferkapasitet i overføringen til Akershus universitetssykehus HF. I de foreløpige inntektsrammene for 2012 og 2013 er det lagt til grunn at denne bevilgningen reduseres til 200 millioner kroner, og fordeles på helseforetak og sykehus i Oslo sykehusområde i henhold til konsekvenser av innfasing av inntektsmodell i Det legges opp til at hele bevilgningen trekkes inn fra For Sykehuset Innlandet HF foreslås tildeling på 20 millioner kroner videreført i årene 2012 og 2013, til håndtering av utfordringer knyttet til implementering av inntektsmodell med virkningene av forutsatt befolkningsutvikling. For Vestre Viken HF heter det at: I høstens dialog om budsjett 2012 vil det gjøres en vurdering av resultatrisiko i Vestre Viken HF, og mulige konsekvenser for foretakets evne til å gjennomføre omstillingsinvesteringer. Aktivitetsforutsetninger Gitt den regionale ventetidsutviklingen og en overordnet behovsvurdering er følgende regionale mål satt for aktivitetsvekst i 2012: 1,2 % for somatikk 1,5 % for psykisk helsevern barn og ungdom 3 % for psykisk helsevern voksne 2 % for TSB Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen innebærer at budsjettmidler fra basisbevilgningene til de regionale helseforetakene overføres kommunehelsetjenesten. Det er foreløpig lagt til grunn at dette for 2012 vil innebære et uttrekk fra basisbevilgningen til Helse Sør-Øst på 440 millioner kroner i 2012, og ca 140 millioner hvert år i perioden 2013 til og med I tillegg vil ISFrefusjonene bli redusert vesentlig, da det er forutsatt i samhandlingsreformen at refusjonssatsen for opphold i medisinske DRGer skal reduseres fra 40 til 20 %.

6 Det beregnede uttrekket fra basisbevilgningen er i de foreløpige inntektsrammene videreført til helseforetakene/ sykehusene. Denne fordelingen er foreløpig, og vil kunne endres fram mot endelig forslag til inntektsrammer Spesielle bevilgninger I inntektsrammene til helseforetakene i 2011 er det innarbeidet enkelte bevilgninger som er gitt på siden av inntektsmodellen. De fleste av disse er engangsbevilgninger i 2011, mens andre vil kunne videreføres også i 2012, eventuelt utover i perioden. Det er ikke foretatt en gjennomgående vurdering av alle disse enkeltbevilgningene i de foreløpige inntektsrammene som nå er sendt helseforetakene. Dette vil bli gjort i prosessen mot årsbudsjett Foreløpige inntektsrammer i perioden Disse forholdene gir i sum følgende faste inntektsrammer i perioden fordelt på sykehusområde, tall i hele millioner kroner: *Beregnet uttrekk knyttet til samhandlingsreformen er foreløpig Inntektsfordelingsmodell i Vestre Viken HF Inntektsfordelingsmodellen for Vestre Viken HF skal fordele inntektsrammer mellom klinikkene i foretaket. Mål Et overordnet mål for inntektsfordelingsmodeller er at de skal sikre høyest mulig grad av effektivitet i helseforetaket, dvs. mest mulig helse i hver krone. I dette ligger det at man skal stimulere til effektiv utnyttelse av ressurser. På kort sikt skal man sikre at den gitte kapasitet utnyttes best mulig. Dette betegnes som statisk effektivitet. På lengre sikt er det viktig at man har en langsiktig plan for arbeidsdeling innen helseforetaket og at modellen har en retning som sikrer dynamisk effektivitet, dvs. at man tilpasser ressurser til den strategisk valgte arbeidsfordelingen (funksjonsfordelingen). Sykehusdrift er preget av en betydelig grad av kostnadsinnlåsning, dvs. at kostnader er lite påvirkbare på kort sikt. Inntektsmodeller er ofte basert på ett år. Dette er for kort tid for å

7 kunne gjøre større endringer. En endring av inntekter på kort sikt kan derfor gi reduksjon av statisk effektivitet, dvs. dårligere utnyttelse av ressurser på kort sikt. For å unngå denne typen usikkerhet er det viktig at modellene er predikerbare, dvs. at man kan forutsi endringer over mer enn ett år. Planlegger man endringer ett sted (for eksempel utbyggingen av A-hus) er det viktig at man legger inn forventede konsekvenser for andre (for eksempel Aker) tidlig. Det er derfor viktig at det ligger inne retning på endringer i inntekter over tid. Et annet overordnet mål er rettferdighet. Dette er betydelig mer problematisk, siden det ikke alltid er like klart hva som ligger i begrepet. For det første er rettferdighet nært knyttet til effektivitet, siden det ikke er rettferdig dersom man ikke får mest mulig helse i hver krone. Et likt tilbud på flere steder vil ofte ikke gi optimal utnyttelse av ressursene og vil derfor ikke nødvendigvis være rettferdig. Årsaken til at man organiserer flere geografisk spredte enheter i et helseforetak er jo nettopp å sikre vurderinger om en overordnet struktur på tilbudet som samlet gir et bedre tilbud. Det er slik strategiske vurderinger som må ligger til grunn for tilbudet, ikke inntektsfordelingsmodellen. Rettferdighet er både knyttet til behovsdekking mellom områder og sykdomskategorier. Her er det imidlertid viktig å merke seg at behov ikke alltid dekkes likt. Det kan for eksempel være slik at enkelte pasientgrupper har større behov, men ikke utnytter tilbudet. Inntektsmodeller som ikke tar høyde for dette vil ikke være rettferdige. Rettferdighetskriteriet er derfor i første rekke noe man må ta hensyn til i den strategiske fordelingen av arbeidsoppgaver (funksjoner) og i retningene på bevilgninger over tid, ikke i en årlig inntektsmodell. I slike vurderinger bør man imidlertid analysere behovet i forhold til dekningen. Et tredje sentralt mål er at modellen gir spore til effektiv kapasitetsutnyttelse, dvs. at den stimulerer til spesielt statisk effektivitet. Dette kan enten legges inn eksplisitt i modellen i form av incentiver til pasientgjennomstrømning (stykkpris), eller i at man vektlegger dette som et moment i forbindelse med retningen på tildelinger over tid. I Vestre Viken HF har man i budsjettet for 2011 stykkpriselementet (ISF finansieringen) fullt ut holdt utenom klinikkenes inntektsrammer. Modellen for inntektsfordeling i Vestre Viken HF må sikre praktisk gjennomførbarhet, etterprøvbarhet og robusthet. I dette ligger at modellen må være gjennomførbar med en rimelig grad av ressursforbruk, at kriteriene skal være transparente og at den skal være robust i forhold til endringer i rammebetingelser mv. Inntektsfordelingsmodellen i Vestre Viken bør oppsummert tilstrebe følgende mål: 1. Modellen skal sikre statisk effektivitet, dvs. sørge for at man på kort sikt (innen det enkelt år) utnytter de ressursene man har tilgjengelig. Med en betydelig andel faste kostnader på kort sikt bør modellen derfor ikke påføre divisjonene unødvendig volumusikkerhet eller annen usikkerhet i perioden.

8 2. Modellen skal sikre dynamisk effektivitet, dvs. sørge for at man på sikt tilpasser seg den langsiktige arbeidsdelingen i helseforetaket. For å oppnå dette må modellen: 1. Være predikerbar over mer enn ett år (i dette ligger det også et krav til at den er etterprøvbar og transparent) 2. Være tilpasset klinikkens kostnadsstruktur, dvs. ikke gir unødvendig usikkerhet når man har en betydelig grad av faste kostnader 3. Den må avspeile arbeidsdelingen bestemt ut fra behovsanalyser og strategiske vurderinger, dvs. ha retning i forhold til utviklingen over år 4. Stimulere til effektivitet, dvs. gi spore (incentiver) til effektivitet 5. Være implementerbar Kriteriene over dekker samlet også kravet til robusthet. Alternative modeller Ofte deler man inntektsmodeller i to kategorier: 1. Prospektive, dvs. modeller som baserer seg på behov og prioriteringer, ikke historiske kostnader. Disse finnes videre i to former: Analyser av karakteristika ved befolkningen, jf. inntektsfordelingsmodellen for RHF Øremerking av midler til prioriterte områder 2. Retrospektive, dvs. modeller som baserer seg på historiske kostnader. Dette kan også deles i to former: Rammemodeller basert på hva man har fått tildelt tidligere Stykkprismodeller basert på kalkulerte kostnader for de pasientene man har behandlet. Merk at stykkprismodeller også delvis kan være prospektive ved at man setter priser basert på prioriteringer eller normer (ikke kostnader). Vi kan dermed identifisere følgende alternativer:

9 De fem modellene diskuteres kort under Inkrementell budsjettering Denne modellen tar utgangspunkt i tidligere (historiske) tildelninger justert for generelle faktorer som lønnsøkning og prisstigning. Budsjettdiskusjonen vil her begrenses til endringene fra år til år som ideelt sett bør baseres på foretakets strategi. Dette er en klassisk tildelingsmodell i offentlig sektor. Modellen kalles inkrementell budsjettering fordi justeringen gjøres basert på endringer i forhold til tidligere år og i små steg. En slik modell har mange fordeler. Den er enkel og predikerbar, og på kort sikt tilpasset en kostnadsstruktur med en betydelig andel innlåste kostnader. Ulempen med modellen er at den viderefører eventuelle historiske skjevfordelinger og at forskjeller i effektivitet ikke kommer til syne fordi eksisterende fordeling og struktur ikke diskuteres. Modellen kan også kritiseres for ikke å fremme statisk (kortsiktig) effektivitet fordi det er vanskelig å tilpasse driften til endringer i inntektene (de inkrementelle stegene) på kort sikt. På den annen side må man innenfor en slik modell øke effektiviteten for å finne rom for nye satsninger innenfor rammen. Incentivene er imidlertid svake. Anbefaling: Det er vanskelig å tenke seg at man i basisbevilgningen internt i Vestre Viken HF ikke har betydelige elementer av inkrementell budsjettering. Erfaringer fra andre HF og fra andre deler av offentlig sektor viser også at denne modellen er dominerende. Modellen har imidlertid betydelige problemer og bør ikke videreføres i en ren form. Det er viktig at modellen suppleres med incentiver (kapasitetsutnyttelse), avstemning mot behov (elementer av prospektive modeller) og at de små steg gis retning i forhold til foretakets strategi. Befolkningsbasert modell Rammen fastsettes i denne modellen ut fra analyser av befolkningsgrunnlaget (alder, kjønn, sosiale kriterier mv.). Den nasjonale tildelingen av ressurser på RHF nivå har et vesentlig element av behovsbasert tildeling. I de fleste tilfeller videreføres også disse modellene ned på HF nivå. Merk at usikkerhetene på disse nivåene er betydelig større og at estimerte verdier har så stor usikkerhet at de kan gi ekstreme utslag på HF nivå. Parametere som alder

10 og kjønn har for eksempel klart betydning, men hvor stor denne betydningen er, dvs. hvilke koeffisienter man skal bruke, er det betydelig usikkerhet knyttet til. Variasjoner i tildelinger på mer enn 10 % av totalbudsjettet kan ligge innenfor normal statistisk usikkerhet. Det er derfor vanlig å tilpasse modellene innefor hvert RHF slik at utslagene ikke blir for store. Fordelen med en slik modell er at den baserer seg på et relativt objektivt grunnlag og har utgangspunkt i et likhetskriterium justert for befolkningens behov. Det er imidlertid problematisk at behovsjusteringen tar utgangspunkt i befolkningens historiske bruk av sykehustjenester som jo kan være forskjelling fra deres objektive behov. Det korrigeres ikke for tilbudsdrevet forbruk. En kan godt tenke seg at visse grupper pasienter har store behov uten at dagens tilbud gir rom for at man øker behandlingen, og motsatt. Det er altså betydelig usikkerhet knyttet til om parametrene i modellen virkelig gir uttrykk for behov. Selv om modellen antas å gi et riktig uttrykk for behov er det et problem med modellen at den i seg selv ikke gir incentiver til å dekket dette behovet. Man får midler basert på befolkningsgrunnlaget og ikke tilbud, aktivitet eller utnyttelse av ressurser. Modellen tilfredsstiller derfor ikke kriteriene til å stimulere til statisk effektivitet. En annen sentral ulempe er at befolkningsbaserte modeller ikke tar hensyn til fordeling av arbeidsoppgavene (funksjonsfordeling). I fordelingen mellom RHFene er ikke dette et vesentlig problem. På lavere nivå er det imidlertid verre. Modellen stimulerer heller ikke til dynamisk effektivitet og regnes derfor ikke som egnet på et mindre aggregert nivå (innen HF). Anbefaling: Denne modellen blir ikke brukt på HF nivå. Modellene kan oppfattes som rettferdig, men dette er strekt misvisende. Dels fordi det er stor usikkerhet knyttet til hvor godt parametrene gir uttrykk for behov, men mest fordi optimering av behandlingstilbudet bør foretas på HF nivå. Behovsanalyser bør således brukes til å bestemme tilbudet og dermed indirekte også rammene, men ikke til å bestemme inntekten direkte. Modellen tilfredsstiller i realiteten ingen av kriteriene til en god inntektsmodell. Øremerking av tildelinger Denne modellen er en inkrementell modell der endringene fra år til år er øremerket til visse satsningsområder. Modellen har de samme fordeler og ulemper som inkrementell budsjettering, men med den fordelen at tilknytningen til foretakets strategi blir framhevet gjennom at den fremmer prioriteringer. Denne modellen blir mye brukt i øvrige deler av offentlig sektor, f eks innenfor skolesektoren. Problemet er imidlertid at det er vanskelig å følge opp hva midlene har gått til. Erfaringer har vist at en ved øremerking til prioriterte områder risikerer man at ordinære midler blir overført til andre deler av virksomheten. Øremerking viser seg å være enklere å følge opp innenfor investeringsområdet.

11 Anbefaling: Øremerking til generell drift bør generelt unngås da det er vanskelig å skille ut hva øremerkingen går til. For kapital som innsatsfaktor er det naturlig å bruke øremerking (investeringsmidler), mens for basis rammen bør øremerking heller styres gjennom å gi retning på inkrementell budsjettering. Kostnadsdekning etter regning: Kostnadslegitimering Innenfor denne modellen dekkes kostnader basert på en kalkyle som tilsier hva det kostet å behandle (retrospektivt). Dette er en modell som er vanlig i land med private finansieringsløsninger og er et element i et hvert system som behandler pasienter som faller utenfor en rammefinansiering og et system for nasjonal stykkpris. Ulempene med en slik modell er åpenbare. Det er store transaksjonskostnader knyttet til å utforme og benytte et slikt system. Modellen gir ingen incentiver til verken kostnadseffektivisering eller prioritering, og påfører unødvendig volumusikkerhet både for eier (finansieringskilde) og leverandør av helsetjenester. Anbefaling: Modellen er ikke aktuell for Vestre Viken HF ISF Innsatsstyrt finansiering ble i sin tid innført for å gi incentiver til kapasitetsutnyttelse (statisk effektivitet). Graden av incentiver vil avhenge av ISF-andelen, og i finansieringsmodellen mellom staten og RHFene har denne variert fra 30 til 60 prosent (noe lavere om man medregner reelle kapitalkostnader). De aller fleste HFer viderefører ISF på klinikk/avdelings nivå. Det virker også rimelig at man tildeler deler av bevilgningen basert på aktivitet. Det er imidlertid flere problemer knyttet til dette. Koblingen til lokal kostnadsstruktur er ikke åpenbar. Fokuset på å øke inntektene kan ofte overskygge bevisstheten rundt hvordan aktivitetsøkningen påvirker kostnadsbildet. Mer alvorlig er at fokus på aktivitet kan overskygge hensynet til de mer langsiktige utfordringene og være til hinder for å skape en fornuftig arbeidsdeling og mer dynamisk (langsiktig) effektivitet internt i HFet. Anbefaling: Det er naturlig å legge inn en spore til økt produksjon (statisk effektivitet). Koblingen til kostnadsstrukturen er imidlertid svak og det vurderes ikke å utvide ISF andelen, fordi den gir unødvendig kortsiktig støy og trekker lite fokus mot de langsiktige utfordringene (dynamisk effektivitet, arbeidsdeling). Et økt fokus på aktivitet og statisk effektivitet kan bedre løses ved oppfølging gjennom rapportering. Incentivvirkningene er også uklare siden det ikke gis retning i forhold til hvilken aktivitet som skal prioriteres. Vestre Viken HF har i 2011 budsjettet ikke tillagt ISF inntekter til klinikkene.

12 Konklusjon inntektsfordelingsmodell Vestre Viken HF budsjett 2012 Innledningsvis ble det pekt på to hovedmotiver bak utformingen av budsjettfordelingsmodellen; den skal sikre effektivitet, både statisk og dynamisk, og oppleves rettferdig. De ulike budsjettfordelingsmodellene har fordeler og ulemper knyttet til disse formålene. En retrospektiv modell basert på beregnede kostnader er uhensiktsmessig og sikrer verken effektivitet eller rettferdighet. En stykkprismodell bør ikke virke for sterkt. Det er lite som tyder på at man bør øke andelen utover videreføring av ISF på enhetsnivå. Kapasitetsutnyttelse kan sikres ved tett oppfølgning. En behovsbasert modell er ikke egnet på lavere nivå fordi den er for usikker i måling og ikke tar hensyn til funksjonsfordeling. Organisering i ett HF er nettopp for å optimalisere tilbudet i forhold til langsiktig effektivitet. En inkrementell modell basert på historiske kostnader synes derfor å være den eneste reelle løsningen. Men denne kan tilpasses slik at den tar hensyn til fordelene ved spesielt de prospektive modellene. Et hovedpoeng er at man må gi stegene langsiktig retning. Denne retningen bør baseres på: Prioriteringer og funksjonsdeling Ulik produktivitet(intern benchmarking) Analyser av pasientgjennomstrømning Sammenligning av kapasitet og kapasitetsutnyttelse Og avstemmes mot behov Budsjettfordelingsmodellen er ett av flere virkemidler Vestre Viken HF kan ta i bruk for å nå sine mål. Ideelt sett benyttes budsjettfordelingsmodellen som virkemiddel når dette er mer effektivt enn andre styringstiltak som for eksempel rapportering og tett oppfølging. Det er derfor viktig at prioriteringer, prestasjoner og behov fokuseres gjennom analyser og rapporter, ikke gjennom mekaniske endringer i inntektsmodellen. Historien må være med, men retningen må baseres på skjønn og ledelse. For 2012 legges det opp til følgende justeringer i inntektsfordelingsmodellen: Aktivitetsavhengige inntekter(isf) budsjetteres fra 2012 i Kirurgisk klinikk, Medisinsk klinikk og Kvinne og barn klinikken. Basisfinansieringen veksles inn mot klinikkenes ISF andel. Aktivitetsavhengige inntekter knyttet til kommunal medfinansiering budsjetteres i klinikkene fra Basisfinansieringen fra 2011 blir lagt som utgangspunkt for klinikkvise rammer for Det gis kompensasjon for lønns- og prisvekst.

13 Justeringer i basis ut over lønn- og pris skal være begrunnet i forhold til Prioriteringer og funksjonsdeling Ulik produktivitet(intern benchmarking) Administrerende direktør har varslet klinikkdirektørene at nivå på basisfinansieringen som hovedregel vil bli videreført på 2011 nivå justert for lønns- og prisvekst. Det skal på sikt opparbeides en buffer i fellesøkonomien for å sikre et finansielt grunnlag som kan ta høyde for lønnsoppgjør ut over det som er finansiert over statsbudsjettet, avvik knyttet til øvrige forhold i fellesøkonomien, herunder gjestepasientkostnader, energi, IKT kostnader og høykostmedisin m.v. Dette vil skape større forutsigbarhet i de klinikkvise rammene og i økonomistyringen samlet sett i foretaket. I 2011 er det beregnet risiko for avvik i fellesøkonomien på 100 MNOK. Denne uløste utfordringen må løses i klinikkenes budsjett for Budsjett 2012 prosesskrav og fremdriftsplan Prosesskrav Klinikkdirektør er ansvarlig for å gjennomføre budsjettprosessen innenfor de rammer som administrerende direktør til en hver tid fastsetter. Det legges til grunn følgende prosesskrav for arbeidet med budsjettet for 2012: Tillitsvalgte skal tas med på interne budsjettmøter i klinikken. Det skal foreligge drøftningsprotokoll ved oversendelse av klinikkens budsjett til administrerende direktør. Nivå 3- og 4 ledere skal alle involveres fullt ut i forhold til prosess rundt avdelingsvise/seksjonsvise rammer og budsjettering av årsverk og aktivitet. Klinikkdirektør skal fastsette rammer både for nivå 3 ledere og fordeling ut på nivå 4. Rammene skal være endelig fordelt innen 20. september. Klinikkdirektør skal selv delta og lede budsjettmøter med nivå 3 ledere. Administrerende direktør anbefaler også at klinikkdirektør deltar i budsjettmøter med nivå 4 ledere. Klinikkens årsverksramme som er tildelt av administrerende direktør i møter i juni skal være fordelt på nivå 4 og være iverksatt innen utgangen av året.

14 Tidsfrister og fremdriftsplan Tentativ fremdriftsplan Intern frist Ekstern frist Foreløpige inntektsrammer fra HSØ(Jfr. budsjettskriv nr. 4 fra HSØ) Ultimo juni 30.jun Ledermøtet behandler prinsippendringer for budsjett sep Ledermøtet fastsetter budsjettrammer, resultatkrav og aktivitetskrav for klinikkene. 20.sep Frist for kartlegging av investeringsbehov i klinikkene 23.sep Årsprognose 2011 fra klinikkene på ansvarsnivå 27.sep Orientering om status budsjett for tillitsvalgte og HAMU Medio oktober Endelige inntektsrammer fra HSØ, samt budsjettmal for leveranse av periodisert 01.nov budsjett. Klinikkene leverer endelig årsbudsjett nov Orientering om status budsjett for tillitsvalgte og HAMU Medio november Frist for avstemt internhandel i HSØ 21.nov Ledermøte behandler budsjett nov Klinikkene leverer periodisert budsjett des Drøfting av budsjett 2012 med tillitsvalgte og HAMU 05.des Leveranse fra VV til HSØ årsbudsjett med kommentarer 08.des Ledermøte behandler budsjett des Oppdrags- og bestillerdokument fra HSØ 15.des Leveranse av endelig periodisert budsjett fra VV til HSØ med kommentarer 12.jan Styrets prosess budsjett 2012 Tema Økonomisk langtidsplan Budsjett 2012 prosess og budsjettfordelingsmodell Budsjett 2012 status, fremdrift og premisser fra Statsbudsjettet Styreseminar budsjett 2012 Vedtak av budsjett 2012 Dato 06.jun 27.jun 27.okt 24.nov 21.des Konklusjon Administrerende direktør anbefaler at styret tar ovenstående redegjørelse for budsjettprosessen for 2012 til orientering.