Politikerens rolle som visjonær tilrettelegger og systematisk gjennomfører: - i skjæringspunktet mellom tradisjon - og innovasjon

Transkript

1 Trebiennalen Politikerens rolle som visjonær tilrettelegger og systematisk gjennomfører: - i skjæringspunktet mellom tradisjon - og innovasjon Lisbeth Iversen, Leder av Samarbeidsrådet Med Hjerte For Arendal, og leder Anchor Consulting

2 Hva er en politikers rolle? Folkevalgt. Holde valgløfter og løfte frem nye tanker Dyrke frem felles VISJONER og AMBISJONER- inspirere, stimulere og motivere til INNOVASJON og NYSKAPING! Viktig; Morgendagens muligheter-starter i dag! Gjennomføringen er den mest krevende delen og tar ofte lengre tid enn forventet. Da må man jobbe hardt og målrettet- og ikke gi seg! Man skal være lagspiller og medspiller, men man må også veilede og lede. ( Beslutninger må tas- beslutningsvegring er ikke stas!)

3 Hva er bakgrunnsteppet? Klima utfordringer, energibehov, befolkningsvekst, kulturhistorisk tradisjon, identitet, behov for nytt byggeri og ny teknologi, bærekraftig areal- og transportutvikling, og langsiktighet. Det er behov for et koordinert arbeid, som er politisk forankret. Alt henger sammen med alt, men hvor begynner man? Implementering må skje gjennom et helhetlig grep og et koordinert byutviklings-, arkitektur- og byformings-program.

4 Tradisjon og Innovasjon Byen har røtter, men også fremtidsføtter Ta videre det som er bra, og «bane» vei for nye løsninger Bryggen, Byantikvar og Bevaring er viktig, men også vern gjennom bruk og nytt byggeri. Gatestruktur, byrom og mellomrom, et mønster for byforming fra Middelalderen, men det er ikke foreldet!

5 Formidling, Forankring, Forandring Vi måtte tenke nytt, men bygge på det beste vi hadde: Bergensprogrammet for Transport, Byutvikling og Miljø (Bybanen som byutvikler, som pløyde nytt byggeland gjennom fortettingsstrategien) Bergensscenarier 2020 og Byvisjoner Kommuneplanen med nye strategiske veivalg og konkrete bestemmelser

6 Visjoner og Ambisjoner Bygge med Bærekraften- Kraften som bærer oss videre Større drømmer enn billig bensin By for menneskene, «medskaperne» og medborgerne Byrom for alle, også barnas byrom og barnetråkk registrering- i hele kommunen

7 Byforming og Bystruktur- ikke bare enkeltprosjekt Byfjord og Badeplasser Byrom og lekeplasser Byfjell Boliger og bomiljø Bybane, og biler under bakken eller ut av bykjernen Bærekraftig byggeri mht energi, utslipp og det sosio-økonomiske perspektivet-retten til bolig - en menneskerett.

8 Vi startet en samtale og etablerte møteplasser, formelle og uformelle Vi måtte løfte blikket og tenke fremover Vise Vilje, våge og velge Koble Visjoner og Tradisjoner Gå sammen med andre; «Vil du gå raskt- gå alene- vil du gå langt, gå sammen med noen»

9 Den store samtalen om Bergen November 2003-Byutviklingskonferansen Byutvikling handler om: Mennesker Motstand Makt Maktesløshet Meningsbrytning Meningsdanning Munterhet Mangfold Muligheter Merverdi

10 Arenaer for kunnskapsutveksling: Mobilisere, informere, inspirere, motivere Byutviklingskonferansen i regi av Bergen kommune: Bergen kommune gjennomfører årlig en byutviklings konferanse. -en viktig møteplass, arena for innspill og debatt, og et viktig formidlingssted Fagforum Byutvikling: Byråden for byutvikling, miljø og klima gjennomfører 3 ganger i året en uformell møteplass med sentrale aktører i fagmiljøet og i byggebransjen..

11 Boligforum Velforeningsforum Bergen Kommunes Bymiljøpris og Bergen Kommunes Arkitektur- og Byformingspris Rådet for byforming og arkitektur (RBA): Bystyret vedtok i 2010 å legge ned Tilsynsutvalget for byens utseende, TFBU. Bystyret opprettet som erstatning for dette, Rådet for byforming og arkitektur, et konsultativt organ som skal medvirke til å gjennomføre Bergen kommunes arkitekturpolitikk Byggherreprisen: Bergens Arkitektforening tok initiativ til at det skulle utdeles en byggherrepris annet hvert år.

12 Arenaer for kunnskapsutveksling: Eksterne aktører inviterer også til samarbeid. Byfriksjoner: De eksterne fagmiljøene Bergen Arkitekt Skole, Kunst- og designhøgskolen, Bergens Arkitektforening, Landskapsarkitektforeningen, Bolig og byplanforeningen og Design Region Bergen dannet nettverket Byfriksjoner som en forlengelse av Fagforum Byutvikling. Bergen kommune samarbeidet gjennom planleggingsmøter for å søke å koordinere og informere fagmiljøene. I et samarbeid mellom interne og eksterne fagmiljø og politikere, utformet man en felles Arkitektur- og Byformingspolitikk..

13 Treforum: Samarbeid med Fylkesmann, Kunsthøyskolen, Bas, Baf mfl og i tillegg møter med Trondheim og Stavanger (Norwegian Wood). Nordiske Trebyer: Medlemskap og etter hvert sekretariat ( 2 år) Frokostmøter: Kommunen etablerte et samarbeid med de lokale fagmiljøene om faste frokostmøter med temaet Framtidens byer/ Framtidens bygg. (Bergen kommune,fylkesmannen, Fylkeskommunen, Husbanken, Høyskolen i Bergen og Bergen Arkitektskole). Delte kunnskap, avdekket kunnskapsbehov, drøftet ambisjonsnivå og arkitektonisk kvalitet.

14 Treforum og Nordiske Trebyer Nordiske Trebyer fikk i 2013 en europeisk innovasjonspris- den østerrikske Schweighofer-prisen Bilde: Pfluegel

15 Samlet kompetansemiljø og ressurser lokalt Bergen Arkitektskole, Kunst- og designhøgskolen i Bergen og Høgskolen i Bergen, Husbanken i Hordaland mfl. samarbeidet systematisk. Klimautfordringene krevde ny kompetanse. Bergen Kommune ved byråden tok initiativ til å etablere et Regionalt Klimaråd for Regionrådet, ledet av Byråden og Klimasjefen- senere utvidet til Klimaråd Hordaland for politiske ledere og Klimanettverk Hordaland for fagmiljøene, nå ledet av Hordaland Fylkeskommune.

16 Samarbeid om utdanning og felles faglig base Utviklingsprosjekt for koordinering, utvikling og felles base for fagfeltet innenfor de ulike undervisningsinstitusjonene Utvikle et planfaglig studium på masternivå ved Universitetet i Bergen for å bidra til ny lokal kompetanse og høy faglig kvalitet lokalt.

17 Implementering gjennom helhetlig byutviklings, arkitektur og byformings program. Det overordnete Planverktøy og programsatsinger må være tydelig Det må være en kommunisert kommunal strategi enkel å forstå- visuell i sitt utrykk -Inspirere til deltagelse gjennom eksempelprosjekt. Planer må være målrettet mot spesifikke mål eller kvaliteter Man må sikre gjennomføring av prosjekter og vise til resultater basert på ambisjoner og planer. Det må skje noe hele tiden, mens man venter på de større prosjektene- en aksjonsrettet og mobiliserende tilnærming. Bærekraft med tanke på miljø, energi, økonomi og sosiale perspektiv må gjennomsyre de konkrete handlingene og prosjektene- bevisstgjøring med hensyn til mål må sikres eksternt og internt

18 KPA- et meningsløst begrep- eller mulighetenes instrument? Se Kommuneplanarbeid som en Komposisjon? 2+2=5+, Bergensscenarier for den spenstige byen Eller 2+2=3-, den tannløse Byen- preget av negative holdninger. Det handler om holdninger som formes av nye handlinger Prosess og Prinsippavklaringer er viktig Alle inkludert: Innbyggere og utbyggere

19 En rekke planavklaringer og prinsippsaker ble fremmet i et bredt samarbeid i løpet av 8 år: Fortettingsstrategi Høyhusmeldingen Parkeringsnorm Kommunedelplan for Funksjonell Kystsone mm Risiko og sårbarhet Universell utforming Miljøplan Hovedplaner for Vann og Avløp-koordinert graveaktivitet med utbyggingsprosjekt / Gravekalender

20 Flere planer og saker: Forvaltningsplaner for byfjell, vassdrag Landbruksplan Kommunedelplan for Blå-Grønn Infrastruktur ( Grøntmiljøplanen) Handlingsplan mot Lokal Luftforurensning Klima-og energihandlingsplan og Klimaforlik Fremtidens Byer og Trehusplan-Tid for Tre Nye Energi rundt Damsgårdssundet

21 Planer for både over og under bakken Kulturminnekart i KPA Ruinplan Arkitektur- og Byformingspolitikk Kollektivstrategi og tverrpolitisk Kollektivforlik Helhetlig Bybanenett- prinsippsak Sykkelstrategi med handlingsprogram Levekårsrapport og «barnetråkk» som grunnlag for KPA Sosial Infrastruktur-likeverdige bydeler

22 Prosess er viktig «a plan is nothing, planning is everything» Prosess med bred medvirkning for plan og gjennomføring er avgjørende. Samarbeid med fagmiljø, utdanningsinstitusjoner, velforeninger og bedrifter er sentralt. Sikre bredde og deltakelse fra ulike aktører for å kunne nå mål.

23 Innovasjon, nytenkning og kvalitet Skape kultur for innovasjon og nytolkning, uten å kaste den kulturhistoriske identiteten og bygningsarven over bord. Dette er for å motivere både innbyggere og utbyggere. Stille krav til at bygg må ta hensyn til omgivelser, skala, materialbruk, typologi, endrede sosiale mønstre og nye behov. Bare det beste er godt nok for de fleste! kvalitet i utforming, utførelse og drift er viktig, og det må være økonomisk gjennomførbart.

24 Tid For Tre i Trebyen Bergen Vi valgte 3 pilotområder for tresatsing, ulike i karakter: Damsgårdsundet- transformasjon, industrihistorie, fortetting og innovasjon Bergen Sør- Nye utbyggingsområder og nærhet til LNF. Vågen- Bryggen- Sandviken: tradisjon og kulturhistorie Verneplan Vågen, Kaiene og Bryggen Prosjekt Bod-alle Boder ble registrert( branner og forfall) Ruinplan og Animasjonsfilm( nye kunnskaps- og kommunikasjonsvirkemidler, 2011) antikvaren/9459/article

25 Instrumenter Planer, bestemmelser, program og prosesser (hva måtte vedtas /reguleres) Kommunen som myndighet, bestiller og tilrettelegger Delingsarenaer for kunnskap, informasjon og inspirasjon, (de gode eksemplene) Søke å legge grunnlag for standarder og utdanning Konkurranser, praktiske «case» Partnerskap og nettverks bygging Det handler om å finne allierte og vise resultat

26 Verktøykassen Kompetansebygging lokalt Utbyggingsavtaler, stimulerte til felles prosjekt, sammen med kommunale innvesteringer Synliggjøring og informasjon, aksjonsrettet tilnærming: handlinger skaper holdninger Planavklaringer, prioriteringer og pilotprosjekt Kommunen viste vei- gjennom innkjøp og egne prosjekt stimulerte man markedet (Skapte etterspørsel)

27 Bygget i perioden, både i tre og andre materialer Studentsenter Brannstasjon Preklinisk Institutt Mathall, Bryggen Gulating Lagmannsrett Damsgårdsundet: Ny-Krohnborg skole, BOB boliger, DNB Marineholmen: Næringsbygg, BI, Restaurering / Cornerteateret Vitensenter mm. Danmarksplass: Distrikts Psykiatrisk Klinikk Høgskolen i Bergen Studentboliger: Fantoft, Møllendal Nesttun- Kulturhus, Ulsmåg skole og restaurering av trebygg.

28 Pilotprosjekt i «Tid For Tre" / Fremtidens Byer Prosjektet "Tid for Tre", er et delprogram under Framtidens byer med krav til 50 % reduksjon av samlet klimagassutslipp fra energibruk, materialbruk og transport i drift sammenlignet med dagens praksis. Sterkt fokus på bruk av tre som hovedmateriale. Rådalslien Omsorgsboliger Søreide skole-trekonstruksjon og passivhusstandard Nøstegaten 65A, rehabilitering / nybygg Fjøsangerveien 213, næringsbygg- rehabilitering Håkonsvern- nytt administrasjonsbygg

29 Gjengroing

30 Omgitt av trær

31 Bergen Skog og Treplantingsselskap - en samarbeidspartner

32 Ekstremvær og ras

33 Trehus tett i tett

34 Trær i by og hus av tre. -en del av identiteten

35 Behov for nytenkning i planlegging; åpne vannveier og grøntmiljø (Mindemyren)

36 Nye systemer for overvannshåndtering, naturlig rensing og beplantning. Åpne kanal mellom Lille og Store Lungegaardsvann

37 Inspirasjon i Historisk kulturtradisjon - Fantoft Stavkirke

38 Inspirasjon, kreativitet og humor Fortiden viser vei! Lysøen-Ole Bulls hjem

39 Inspirasjon fra fortidens mestre Troldhaugen- Edvard Griegs hjem

40 Ny inspirasjon og eksperimentell gledekunne det bane vei for treprosjektet? Romgloben på Lille Lungegaardsvann 2004, Khib.

41 Bergen International Woodfestival - litt galskap, mye glede!

42 Team fra hele verden konkurrerte

43 Skulpturer i tre reiste seg i Bergens Byrom år etter år!

44 Tre ble profilert og konstruert

45 Ti år etter- festivalen lever, 2014!

46 Flere Byrom erobres og folk inntar skulpturene

47 10-års jubileum 2014

48 Teamene feirer-nettverk bygges

49 Midlertidig Paviljong fra Arkitekturdagen -flyttet til nabokommunen, gjenbrukt og malt

50 Barnas Byutviklingskonferanse, Barnas Byrom, byfjell, lek, læring, mestring; holdninger skapes.

51 Barnas Byggeskole, Fløyen Nærmere 60 barn fra Christi Krybbe skole deltok på. Barnas Byggeskole i regi av bedriften NCC. Gapahuk i tre- ly for vær og vind.

52 Kunstnerne utfolder seg på Fløyen

53 Lekeplass for barna, Fløyen

54 Opplevelser i skogen 2014

55 Barnas Byrom og TUBAKUBA- Arkitektskolen Bas

56 Tre-ubehandlet og lyst, brent og mørkt, tekstur og struktur

57 Her vil jeg være, leve og lære!

58 Musikken kobles på! Musikkleker i Byparken

59 Barnas Byrom-over 250 lekeplasser pusses opp for 90 millioner

60 Kunst, design og utsmykning

61 Bryggens historiske trehus var truet av trafikken.

62 Folket erobrer Bryggen Et kulturhistorisk skattkammer gjenopplives.

63 Sandviken-den vakre juvelen, -truet av forfall og branner

64 Måseskjærboden, reddet i tolvte time.

65 Måseskjæret, september 2014.

66 Brannene herjer!

67 Prosjekt BOD hadde akkurat dokumentert alle bodene- og gjenoppbygging var mulig.

68 Reperbanen-rivingstruet, nå restaureres den. Fylkeskonservator og Byantikvar på samme lag!

69 Sandviken Kystkultursenter. Kommunen som strategisk og langsiktig investor

70 Sandviken Kystkultursenter-vern gjennom bruk

71 Vakre trekonstruksjoner- inspirerer kommende generasjoner Holmefjordboden Sandviken

72 Nybygg og innovasjon i Damsgårdssundet, promenader i tre

73 Transformasjon i tidligere industriområder; Damsgårdssundet og Marineholmen

74 BOB-Verdens Høyeste Trehus?

75 Marineholmen; BI og Cornerteateret side om side.

76 Tradisjon og Innovasjon -fornyelse og gjenbruk

77 Tre og kvalitet i rommene mellom byggene

78 Kvalitetsprogram for hele sjøfronten, med vakker kaifront, gode uteareal og bruk av tre.

79 Kan man bygge nytt på Torget i Bergen - en debatt som raste fra etterkrigstiden! Vi kom i mål, det handlet om lagspill, politisk vilje, og utholdenhet!

80 Zachariasbryggen-Private eiere får tilpasse, bygge, utvide og restaurere!

81 Nøstet-private ildsjeler-en kommune på tilbydersiden. Nøstegaten-restaurering / rehabilitering. Nøsteboden med sjøbad!

82 Konkrete treprosjekt, Bergen Sør Vi vernet og rehabiliterte: Gårdshus, Skjold. Kommunen nektet riving. Økonomisk støtte.

83 Gammelt falleferdig Spinnerihus -ble Kulturhus på Nesttun.

84 Det nytter å tenke nytt, om gammelt!

85 Omsorgsboliger i Rådalslien

86 Ulsmåg skole- ferdig 2014 prosjektleder: Lars Haakanes arkitektfirma: Ola Roald

87 Søreide Skole- et OPS-prosjekt

88 Trerøtter og fremtidsføtter

89 Søreide skole-slik ville folket ha det!

90 Barna, barna, barna!

91 Krevende prosesser, men viljen til samarbeid var sterk. Bygget var nominert til Årets trebygger i Fremhevet av juryen for sin innovative bruk av tre. Skanska bygget, eier og drifter, Kommunen leier.

92 Takk for meg!