Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2018/5-1916/2018 Rita Bjørgan Holand,

Transkript

1 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Wessels veg 75 Postboks 464 Telefaks: Stjørdal 7501 Stjørdal Org.nr Styret i Helse Midt-Norge RHF Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato 2018/5-1916/2018 Rita Bjørgan Holand, Innkalling styremøte Helse Midt-Norge RHF I samråd med styreleder kalles det med dette inn til styremøte i Helse Midt-Norge RHF torsdag 15. mars kl Møtet finner sted på Radisson Blu Airport Hotell Værnes AGENDA SAK 23/18 Godkjenning av møteinnkalling og agenda SAK 24/18 Vurdering av styremedlemmers habilitet SAK 25/18 Referatsaker Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg Protokoll fra møte i styrets revisjonsutvalg 6. desember 2017 Protokoll fra sirkulasjonssak i styrets revisjonsutvalg januar 2018 Protokoll fra møte i styrets revisjonsutvalg 27. februar 2018 Brev fra Ålesund arbeiderparti "Vi etterlyser realisme i styrene for HMN og HMR" Brev fra Rasmus Rasmussen "Ordfører Aurdal henger bjella på katten" BESLUTNINGSSAKER SAK 26/18 Prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling - overordnet plan for å sikre måloppnåelse av den gylne regel SAK 27/18 Statusrapport Helse Midt-Norge SAK 28/18 Utvidelse finansieringsmodell Helse Midt-Norge SAK 29/18 Langtidsplan og -budsjett prinsipper og forutsetninger SAK 30/18 Årlig melding 2017 for Helse Midt-Norge RHF til Helse og omsorgsdepartementet SAK 31/18 Helhetlig risikostyring - 10 på topp

2 SAK 32/18 Leverandørstrategi IKT Helse Midt-Norge SAK 33/18 Internrevisjonens program SAK 34/18 Årsberetning 2017 internrevisjonen og styrets revisjonsutvalg SAK 35/18 Fullmakt til å inngå avtale om kostnadsfordeling med kommunene Helseplattformen Unntatt off.het i hht Off.lova ledd jfr Fvl ledd nr 2 SAK 36/18 Anskaffelse nytt laboratoriesystem (HMN LAB) - Unntatt off.het i hht Off.lova ledd jfr Fvl ledd nr 2 TEMASAKER SAK 37/18 Regional utviklingsplan ORIENTERINGSSAKER SAK 38/18 Orienteringssaker Utkast styrets årsberetning Nytt fra foretaksgruppen Helseplattformen - status Status for innføring av ny modell for spesialistutdanning for leger (LIS) del 2 og 3 Orientering om forskning, regionale forskningsmidler og samarbeid med utdanning og høyskole (UH) sektoren i Helse Midt-Norge Utkast til styreseminar 26 og 27 april Styreforsikring - status Varsel - unntatt off.het i hht Off.lova ledd jfr. fvl 13.1 nr. 1 SAK 39/18 Eventuelt SAK 40/18 Godkjenning og signering av protokoll Med vennlig hilsen Stig A. Slørdahl administrerende direktør Rita Bjørgan Holand Styresekretær Side 2

3 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 26/2018 Prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling - overordnet plan for å sikre måloppnåelse av den gylne regel Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2018/5 Sigrid Aas/Elise Solheim Henrik Andreas Sandbu Dato for 15. mars 2018 styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret tar informasjon om arbeidet med overordnet plan for å sikre måloppnåelse av den gylne regel til orientering. 2. Styret forutsetter at helseforetakene iverksetter nødvendige tiltak for å innfri kravene knyttet til prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Herunder ber styret få seg forelagt helseforetakenes egne planer for å sikre måloppnåelse. 3. Styret ber om en månedlig status med fokus på effekt av igangsatte tiltak, evt. avvik i forhold til fastsatt plan og korrigerende tiltak. Stjørdal Stig A. Slørdahl administrerende direktør 1

4 SAKENS HENSIKT Prioriteringsregelen der psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal øke mer enn somatikk, også omtalt som den gylne regel, er gitt i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for Videre skal distriktspsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge prioriteres innen psykisk helsevern. Det har vært lav måloppnåelse for særlig psykisk helsevern siden gjeninnføringen av regelen i Det vises også til statsrådens gjennomgang på styreseminar for alle RHF-styrene 5. februar Helse og omsorgsdepartementet har bedt de regionale helseforetakene om å utarbeide planer for hvordan målet for psykisk helsevern (PHV) og tverrfagligspesialisert rusbehandling (TSB) kan nås i Planen forutsettes å inneholde risikovurderinger og beskrive tiltak for å nå målet. Denne saken har som hensikt å orientere styret om arbeidet med en plan for å sikre måloppnåelse knyttet den gylne regel. Administrerende direktør vil i styremøte i april 2018 komme tilbake med en mer detaljert plan, som også inneholder konkrete tiltak for å sikre måloppnåelse. HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING Status Oppsummert måloppnåelse gylne regel 2017: Aktivitet Ventetid Årsverk Kostnader* TSB Psykisk helsevern voksne Psykisk helsevern barn og unge *Basert på tall per 2. tertial. Tall per 3. tertial foreligger per d.d. ikke. Selv om måloppnåelsen er noe forbedret fra 2016 er måloppnåelsen i 2017 altfor svak, spesielt innen psykisk helse. Det vises til sak 30/2018 Årlig melding for Helse Midt-Norge RHF 2017 for nærmere omtale av resultatene av måloppnåelse knyttet til prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Resultater per utgangen av januar 2018 gis i styresak 27/2018 Statusrapport Helse Midt-Norge For 2018 er årsverk er tatt ut som måleparameter for prioriteringsregelen og veksten måles for poliklinisk aktivitet, ventetider og kostnader. Oppfølgingen av helseforetakene Oppdraget med prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er videreført i styringsdokumentene til sykehusforetakene. Oppdraget ble videre forsterket i foretaksmøter med helseforetakene 19. februar 2018, med følgende protokollføring: «Den gylne regel som innebærer at det skal være høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn somatikk, ligger fortsatt fast og forutsettes innfridd. Videre skal distriktspsykiatriske sentre og psykisk helsevern for barn og unge 2

5 prioriteres innen psykisk helsevern. Foretaksmøtet forutsatte at helseforetakene innretter driften slik at den gylne regel innfris på alle måleindikatorene (aktivitet, ventetid og kostnader). Foretaksmøtet ba sykehusforetakene: Utarbeide en plan som viser hvordan helseforetaket skal sikre måloppnåelse av den gylne regel i Planen skal inneholde en risikovurdering, konkrete tidfestede tiltak for å sikre måloppnåelse og milepæler for evaluering av tiltakenes effekt. Planen sendes Helse Midt-Norge RHF innen 1. april Gi en månedlig status på den gylne regel ut i fra fastlagt plan, med fokus på evt. avvik i forhold til plan og korrigerende tiltak.» Det er også satt konkret målsettinger for ventetider og poliklinisk aktivitet pr tjenesteområde for Helseforetakene rapporterer månedlig på utviklingen i prioriteringsregelen både gjennom statusrapport og på dialogmøtene mellom RHFet og det enkelte helseforetak (endringer i ventetid og aktivitet rapporteres månedlig, mens endringer i kostnader rapporteres hvert tertial). Helse Midt-Norge RHF har en tett dialog med helseforetakene på flere nivå for å sikre innfrielse av styringsmålet. Det er blant annet et godt regionalt samarbeid om felles prioriteringer igjennom regionalt fagledernettverk for både PHV, PHBU og TSB og fagsjefmøter. Her deles informasjon og erfaringer som er med på å bidra til å nå den gylne regel. Helse Midt-Norge RHF har styrket fagområdet PH/ TSB med en spesialist i rådgiverstilling med hovedansvar innen psykisk helsevern voksne fra Regionale planer både for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (vedtatt i 2016) ligger til grunn for utvikling av foretaksgruppas arbeid. Tiltakene i disse planene er konsentrert om hovedområdene: Forskning, innovasjon og fagutvikling Kompetanse, kapasitet og kvalitet Utvikling og implementering av standardiserte pasientforløp (pakkeforløp) Samhandling internt i HF-ene, mellom HF-ene og med kommunen Brukermedvirkning Risikoområder Helse Midt-Norge har foreløpig identifisert noen risikoområder for manglende måloppnåelser. Disse vil bli supplert og knyttet tiltak til når helseforetakene leverer sine planer i april Risikoområdene knytter seg til: Ledelsesforankring. Rekruttering. Rekruttering av spesialister har vært utfordrende, både barne- og ungdomspsykiatere og psykologspesialister, noe som er med på å lage flaskehalser i systemet. Dette gjelder spesielt i Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord- Trøndelag HF. Det kan ikke forsvares å tilsette annen kompetanse for å «fylle opp» antall ansatte når utredning og behandling krever spesialistkompetanse. Tilstrekkelig kapasitet på utredning og behandling 3

6 Pasientlogistikk; Dårlig pasientlogistikk kan gi unødige lange ventetider. St. Olavs Hospital HF, divisjon psykisk helse, har gjennomført et prosjekt der de har sett på pasientflytlogistikken på poliklinikken for BUP. Dette er gjort sammen med logistikkmiljøet på NTNU og Regionalt senter for helsetjenesteutvikling (RSHU). Resultatene ser lovende ut og dette sammen med andre tiltak har gitt en klar nedgang i ventetid. Samarbeid med henvisende instanser og øvrige samarbeidspartnere Overgang fra BUP-data og RUS data til EPJ/PAS. PHBU i alle helseforetak skal gå over fra BUP-data til PAS/Doculive i løpet av PHBU i Helse Nord-Trøndelag HF har startet og har hatt utfordringer med registreringene. Dette tar tid og kan berøre kontinuitet i talloversikten. Det samme kan skje ved TSB i Helse Møre og Romsdal HF og St. Olavs Hospital HF. De går over fra RUS-data til PAS/Doculive i løpet av Innføring av Pakkeforløp for psykisk helsevern og TSB fra september 2018; kan på kort sikt medføre en nedgang i aktivitet Erfaringsoverføring Budsjettkontroll i somatikken kreves før det kan settes i gang nye tiltak innen psykisk helsevern. ADMINISTRERENDE DIREKTØRS ANBEFALING Krav fra Helse og omsorgsdepartementet om den gylne regel skal innfris. Det krever en bevisstgjøring og prioritering i hele foretaksgruppa. Den foreløpige kartleggingen av risikoområder viser at det må arbeides langs flere forskjellige akser for å sikre måloppnåelse. Administrerende direktør viser til at helseforetakene er bedt om å utarbeide en plan som viser hvordan de skal sikre måloppnåelse av den gylne regel i Planen skal inneholde en risikovurdering, konkrete tidfestede tiltak for å sikre måloppnåelse og milepæler for evaluering av tiltakenes effekt. Administrerende direktør anbefaler at helseforetakenes planer legges fram til orientering for styret i Helse Midt-Norge RHF i april Videre vil den regionale planen oppdateres på basis av helseforetakenes planer. Administrerende direktør vil månedlig legge fram for styret status for den gylne regel med fokus på effekt av igangsatte tiltak, evt. avvik i forhold til fastsatt plan og korrigerende tiltak. Administrerende direktør vil avslutningsvis også vise til at det er satset målrettet mot styrkning av psykisk helsevern i regionen gjennom utbygginger i hele regionen. De fleste nye byggeprosjekter i regionen er rettet mot psykisk helsevern; som nytt akuttbygg på Østmarka (ferdig 2017), Psykiatriløftet i Helse Nord-Trøndelag (ferdig 2018), planlegging av nytt sikkerhetspsykiatribygg på Østmarka og prosjektering av nytt Senter for psykisk helse ved St. Olavs Hospital HF (på Øya). Det vil også bli nye lokaler for psykiatri på nytt sykehus i Møre og Romsdal (SNR). 4

7 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 27/18 Statusrapport Helse Midt-Norge pr januar Saksbehandler Ansvarlig direktør Mats Troøyen Saksmappe 2018/05 Anne-Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: Styret tar statusrapport per januar 2018 til etterretning. Stjørdal Administrerende direktør Stig A. Slørdahl 1

8 SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken: Vedlegg 1: Figur Ventetid avviklet pr fagområde Figur Ventetid ventende pr fagområde Figur Fristbrudd pr fagområde 1 Administrerende direktørs vurdering Samlet resultat for januar på 90 mill kr er 33 mill bedre enn planlagt. Det skyldes hovedsakelig lavere aktivitet enn planlagt i Hemit og det regionale helseforetaket. Regionen innfrir den gylne regel målt ved både aktivitet og ventetider for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i januar. For psykisk helsevern innfrir regionen bare på ventetider for voksne og kun på aktivitet for barn og unge. Det er imidlertid stor variasjon mellom helseforetakene. Samlet for regionen er aktiviteten for somatikk 1,6 prosent lavere enn plan, men om lag 7 prosent prosent høyere enn i tilsvarende periode i 2017 (korrigert for vekst knyttet til innlemming av nye medikamenter i ordningen for innsatsstyrt finansiering, ISF). Psykisk helsevern for voksne (VOP) og barn og unge (BUP) har begge en poliklinisk aktivitet som er lavere enn planlagt. Vakante stillinger og rekrutteringsvansker både i Helse Møre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF gjør det fortsatt vanskelig å oppfylle aktivitetsmålene både innen BUP og VOP. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) har en polikliniske aktivitet som er høyere enn planlagt. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter som har fått helsehjelpen påstartet var 57 dager i januar.. Helse Midt-Norge er dermed over kravet som er på maksimum 56 dager. Ventetiden har gått opp sammenliknet med forrige måned, men er på nivå med samme periode i fjor. Januar er vanligvis en måned hvor ventetida går litt opp etter en periode med lavere aktivitet i jula Totalt er det registrert at 209 pasienter mottok behandling/utredning etter frist i januar. Andelen fristbrudd er 1,6 prosent og høyere både enn samme periode i fjor og høyere enn sist måned. De fleste fristbrudd finnes i somatikk og av foretakene er det fortsatt HMR, som har flest fristbrudd. Det vil fortsatt være behov for tett oppfølging av helseforetakenes arbeid med å redusere ventetider og fristbrudd samt innfrielse av den gylne regel.. Helseforetakene er bedt om å utarbeides en plan for måloppnåelse av den gylne regel, jf. styresak Prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Planen skal inneholde risikovurderinger og beskrive tiltak for å nå målet. Totalt for regionen er brutto månedsverk i januar 2018 tilnærmet lik budsjetterte månedsverk, med et avvik på kun 4 månedsverk.. Videre er det positivt at sykefraværet viser 0,5 pst. lavere fravær sammenlignet med samme periode i fjor. Vi ser imidlertid en økning i antall avvik fra arbeidstidsbestemmelsen i prosent av vakter sammenlignet med januar

9 Tabell 1.1: KPI-matrise pr 31. januar 2018 KPI matrise januar 2018 Resultat Mål Hittil i år Avvik Avvik denne periode Utvikling * Prognose års-avvik Henvisning HR Finans Aktivitet DRG-poeng somatikk Kap Poliklinske opphold somatikk Poliklinske opphold psykiatri voksne Kap Poliklinske opphold psykiatri barn og unge Poliklinske opphold TSB Kap Ventetid pasienter behandlet somatikk 57, Kap Ventetid pasienter behandlet VOP 51, Kap Ventetid pasienter behandlet BUP 58, Kap Ventetid pasienter behandlet TSB 31, Kap Andel fristbrudd pasienter behandlet 1,6 % 0,0 % 1,6 % 0 1,6 % - Kap Økonomisk resultat (mill kr) Kap 3.1 Lønnskostnader (mill kr) Kap 3.2 Bemanning (brutto mnd.verk) Kap 4.1 Netto sykefravær 8,4 % 8,4 % 0,0 % - 0,0 % - Kap 4.2 Avvik arbeidstidsbestemmelsen i % av vakter 3,25 % 2,4 % 0,8 % 0,8 % - Kap 4.3 * For alle KPI'er er utvikling resultat siste periode målt mot resultat samme periode i fjor. Administrerende direktør anbefaler at styret tar statusrapporten til etterretning. 2 Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives aktivitet, ventetider og fristbrudd, samt status på kvalitetsindikatorene. I tillegg gis det, ved tertialrapporteringer, en bredere oversikt over kvalitetsindikatorer og arbeidet med pasientsikkerhet. 2.1 Aktivitet Aktivitet Somatikk «Sørge for» (DRG) I dette avsnittet presenteres en oversikt over «sørge for» aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert helseforetak (HF). Tabell 2.1, som viser «sørge for» DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte helseforetak for pasienter i Helse Midt-Norge (HMN), samt den aktiviteten befolkningen i HFets opptaksområde har mottatt ved helseforetak i andre regioner. Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG-poeng ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnene «Hittil i år» ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2018, og om det er avvik relativt til planen. I kolonnen «Totalt for året» sammenholdes prognosen for 2018 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Totalt i januar 2018 er DRG-aktiviteten («sørge for») for Helse Midt-Norge om lag 7 % prosent høyere enn i tilsvarende periode i 2017 (korrigert for vekst knyttet til innlemming av nye medikamenter i ordningen for innsatsstyrt finansiering, ISF), men 1,6 % under planlagt nivå. St. Olavs Hospital HF er 2,3 % etter plan, mens Helse Møre og Romsdal HF (HMR) og Helse Nord-Trøndelag (HNT) er om lag på planlagt nivå. Aktivteten hos private ligger 15,6 % lavere enn budsjettert og det skyldes lavere pasientgrunnlag enn planlagt. 3

10 Tabell 2.1: Realisert DRG-aktivitet «sørge for» i HMN Psykisk helsevern Hittil i år 2018 Totalt for året DRG-poeng somatikk Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % Tabell 2.2 og 2.3 viser antall polikliniske konsultasjoner for VOP og BUP, samt avvik fra plan. For VOP ligger Helse Midt-Norge samlet 5 % under planlagt aktivitet. Alle tre foretakene har lavere aktivitet enn planlagt, men St. Olav er bare 1 % lavere, mens HNT og HMR er hhv. 3 og 11 % lavere enn planlagt. Tabell 2.2: Polikliniske opphold voksne per januar Polikliniske opphold Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% VOKSNE utført planlagt St. Olavs hospital HF % Helse Møre og Romsdal HF % Helse Nord-Trøndelag HF % Sum Helse Midt-Norge % Tabell 2.3: Polikliniske opphold barn og unge per januar Polikliniske opphold Hittil i år Hittil i år Avvik Avvik% BARN OG UNGE utført planlagt St. Olavs hospital HF ,3 % Helse Møre og Romsdal HF ,1 % Helse Nord-Trøndelag HF ,3 % Sum Helse Midt-Norge ,6% For BUP er HMR og HNT henholdsvis 2 og 0,3 % foran planlagt aktivitet mens St. Olav er 14 % etter plan. Samlet ligger regionen 7,6 % bak budsjettert aktivitet. Tabell 2.4 og Tabell 2.5 viser antall polikliniske konsultasjoner, utskrivninger og oppholdsdøgn innen VOP og BUP, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. Sammenliknet med 2017 er det en nedgang på 0,5 % for VOP og økning på 9,3 % for BUP for polikliniske konsultasjoner. For utskrivninger er det samlet for regionen en økning på 1 % for VOP og en økning på 46 % for BUP. Døgnbehandling og antall utskrivninger innenfor BUP er lavt slik at mindre svingninger kan gi store prosentvise utslag. Antall oppholdsdøgn er samlet for regionen redusert med 0,9 % for VOP og økt med 4,5 % for BUP. Skifte av registreringsverktøy fra fra BUP-data til MyWay-2-PAS i HNT gjør at aktivitetsdata BUP HNT for januar kan være ufullstendige Hittil realisert vekst hittil fra 2017 St Olavs Hospital ,3 % ,0 % ,9 % Helse Møre og Romsdal ,0 % ,0 % ,2 % Helse Nord-Trøndelag ,3 % ,0 % ,4 % Kjøp fra private ,6 % ,0 % 468 3,8 % Sum aktivitet "Sørge for" ,6 % ,0 % ,4 % 4

11 Tabell 2.4: Aktivitet voksne per januar Utskrivninger Oppholdsdøgn Polikliniske opphold (sykehus og DPS) (sykehus og DPS) Aktivitet psykisk helsevern Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift VOKSNE Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs hospital HF ,3 % 324 3,2 % ,8 % Helse Møre og Romsdal HF ,8 % 214 0,0 % ,3 % Helse Nord-Trøndelag HF ,3 % 161-1,8 % ,5 % Sum Helse Midt-Norge ,5% 699 1,0 % ,9% Tabell 2.5: Aktivitet barn og unge per januar Utskrivninger Oppholdsdøgn Polikliniske opphold (sykehus og DPS) (sykehus og DPS) Aktivitet psykisk helsevern Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift BARN OG UNGE Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs hospital HF ,7 % 22 69,2 % 217 9,0 % Helse Møre og Romsdal HF ,3 % 26 73,3 % 232 4,5 % Helse Nord-Trøndelag HF ,7 % 15 0,0 % 196 0,0 % Sum Helse Midt-Norge ,3 % 63 46,5 % 645 4,5 % Rusbehandling (TSB) Tabell 2.6 viser antall polikliniske konsultasjoner for TSB, samt avvik i forhold til plan. St. Olav og HMR viser økt aktivitet i forhold til plan, mens HNT ligger 3 % etter plan.. For private avtaler er den polikliniske aktiviteten rundt 7 % under planlagt nivå. Totalt ligger regionen 5 % over plan. Tabell 2.6: Polikliniske opphold TSB per januar Polikliniske opphold TSB Hittil i år Hittil i år utført planlagt Avvik Avvik% St. Olavs hospital HF ,0 % Helse Møre og Romsdal HF ,1 % Helse Nord-Trøndelag HF (19) -3,3 % Private avtaler ,4 % Sum Helse Midt-Norge ,1 % Tabell 2.7 viser antall polikliniske opphold, utskrivninger og oppholdsdøgn innen TSB, samt utviklingen i forhold til samme periode i fjor. St. Olav og HMR viser økt poliklinisk aktivitet i forhold til 2017 mens for HNT og private er det motsatt. Samlet for regionen er det en økning på 4,1 % i poliklinisk aktivitet. Når det gjelder utskrivninger er det samlet for regionen en økning på 10 %. Antall oppholdsdøgn samlet for regionen er økt med 1 % i forhold til St. Olavs hospital og HMR har en økning i utskrivninger i forhold til 2017 mens utviklingen er motsatt i Helse Nord-Trøndelag og private. For oppholdsdøgn har HMR og HNT vekst mens St. Olav og private har en reduksjon. 5

12 Tabell 2.7: Aktivitet i TSB per januar Polikliniske opphold Utskrivninger Oppholdsdøgn Aktivitet TSB Utvikling ift Utvikling ift Utvikling ift Hittil i år samme Hittil i år samme Hittil i år samme periode i fjor periode i fjor periode i fjor St. Olavs hospital HF ,6 % 49 28,9 % 931-2,7 % Helse Møre og Romsdal HF ,7 % 68 30,8 % ,5 % Helse Nord-Trøndelag HF 556-3,3 % 4-20,0 % ,3 % Private avtaler ,7 % 53-15,9 % ,5 % Sum Helse Midt-Norge ,1 % ,1 % ,0 % 2.2 Ventetider og fristbrudd Ventetider Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste (dvs. at behandlingen er påbegynt) samlet for alle fagområder vises under i figur 2.1. Tilsvarende figur per fagområde; somatikk, psykisk helsevern (voksne, samt barn og unge) og TSB vises i vedlegg til statusrapporten (figur ) sammen med figurer for gjennomsnittlig ventetid for pasienter som fortsatt venter på behandling (figur ). Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i regionen samlet var 57 dager i januar, se figur 2.1. HMN er dermed over kravet som er på maksimum 56 dager. Ventetiden har gått opp sammenliknet med forrige måned, men er på nivå med samme periode i fjor. I vedlegg 1, Figur vises ventetiden for pasienter avviklet fra venteliste per fagområde. Oppsummert ser vi følgende: Somatikk. Samlet har ventetiden gått opp 3 dager den siste måneden, og ligger på samme nivå som tilsvarende periode i fjor. HMR ligger over kravet, mens St. Olavs og HNT ligger under. VOP. Ventetiden for regionen samlet har gått opp 6 dager siden forrige måned og var i januar på 51 dager. Alle HF ligger over regionens interne mål på en ventetid mindre enn 46 dager.. Sammenliknet med samme periode i fjor er ventetiden redusert med 3 dager. BUP. Samlet har ventetiden gått opp 14 dager siden forrige måned og var i januar på 58 dager. St. Olav ligger lavest og er innenfor kravet på 40 dager. HNT har i januar rapportert en ventetid på hele 100 dager mens HMR har en rapportert ventetid på 65 dager.. HNT har uklarheter knyttet til ventetidstallene til BUP på grunn av overgang til My Way 2 PAS. De er i gang med å gjennomgå registreringene for å sikre riktig rapportering.. TSB. Samlet har ventetiden gått opp 6 dager siden forrige måned, og regionen når ikke målet på maksimum 26 dager. Helse Nord-Trøndelag er innenfor målkravet med en ventetid på 26 dager, mens St. Olavs ligger tett opptil med en ventetid på 27 dager. Ventetiden er omtrent på samme nivå som tilsvarende periode i fjor. 6

13 Figur 2.1: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Fristbrudd Figur 2.2 viser fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste samlet. Tilsvarende figurer (figur ) per fagområde kan sees i vedlegg 1. til statusrapporten. Andel fristbrudd fremkommer i målekortet for regionen totalt, og presenteres ikke i figurer. Totalt er det registrert at 209 pasienter mottok behandling/utredning etter frist i januar. Andelen er 1,6 % og høyere enn samme periode i fjor, da den lå på 1,0 %. Det er også en økning siden forrige måned, da den lå på 1.3 %. De fleste fristbrudd finnes i HMR, her er det 127 pasienter som mottok hjelp etter frist. En gjennomgang av fristbruddene i Helse Møre og Romsdal viser at hele 25 pst. av disse fristbruddene skyldes feilregistreringer St. Olav og HNT har henholdsvis 42 og 40 fristbrudd. De aller fleste fristbruddene finnes innen somatikk. For BUP har St. Olavs ingen fristbrudd, mens for TSB er det kun HMR som har fristbrudd. 7

14 Figur 2.2: Samlet; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Arbeid med ventetider og fristbrudd Det jobbes for å redusere ventetider og antall fristbrudd i alle helseforetak. Helse Midt-Norge RHF har gitt ekstra midler til sykehusforetakene for å igangsette tiltak for å redusere ventetid og fristbrudd. Noen av tiltakene helseforetakene arbeider med er: St. Olavs Hospital HF Får bedre verktøy for oversikt og planlegging gjennom nye rapporter i venteliste- og forløpskuben Enkeltavdelinger med vedvarende problemer følges opp særskilt HMN RHF har inngått avtaler med private som vil få effekt på ventetid og fristbrudd Helse Møre og Romsdal HF: Utfordringer med sykdom har resultert i lengre ventetider og et økt antall fristbrudd, særlig innen fagområdene øye og gastro Tilstrekkelig lange legeplaner får økt fokus Det er mange feilregistreringer for fristbrudd. En gjennomgang i januar viser at 25 % av registrerte fristbrudd skyldes feilregistreringer. Feilregistreringer tas opp på personalmøte og klinikkråd Dedikerte personer følger opp fristbrudd daglig Et tiltak mot utfordringer med å skaffe kompetent personell innen BUP er å utdanne egne spesialister I forbindelse med utviklingsplanarbeidet ser man på behovet for å øke antallet avtalespesialister for å redusere ventetider og fristbrudd Helse Nord-Trøndelag HF: Rekrutteringsarbeid av kritisk personell og ekstra kveldspoliklinikk høsten

15 Arbeid med inntaksprosess og pasientforløp for å sikre et mer kompakt pasientforløp (ventetid etter oppstart utredning og behandling og total behandlingstid blir redusert) HNT er pilot for innføring av My Way 2 PAS i BUP Økning av sekretærressurs i denne oppstartsfasen 2.3 Prioritering psykisk helsevern og TSB Kravet fra Helse- og omsorgsdepartementet er at det på regionnivå skal være en høyere vekst innen psykisk helsevern og TSB enn innen somatikk. Veksten skal måles i aktivitet (polikliniske opphold), ventetider og i kostnader (kun tertialvis rapportering). For ventetiden måles reduksjon i gjennomsnittlig ventetid for pasienter som har fått helsehjelpen påstartet. Dette omtales som den gylne regel. I Helse Midt-Norge er dette kravet videreført til de enkelte helseforetakene: Figur 2.5: Måloppnåelse prioritering psykisk helsevern og TSB. For ventetider samlet for Helse Midt-Norge er utviklingen fra januar 2017 til januar 2018 bedre for VOP og TSB enn for somatikken. Psykisk helsevern for barn og unge har en dårligere utvikling i ventetider enn for somatikken. Samlet for regionen har det for polikliniske opphold somatikk vært en vekst fra januar 2017 til januar 2018 på 4 %. VOP har i samme periode hatt en nedgang på 0,5 % i polikliske opphold mens BUP og TSB har hatt en vekst på henholdsvis 9 og 4,1 %. HMN samlet innfrir derfor den gylne regel for aktivitet i januar målt ved vekst i poliklinsk aktivitet for TSB og BUP, men ikke for VOP. Foretaksvis er status pr januar at St. Olav innfrir både på ventetid og aktivitet for psykisk helsevern, VOP og BUP. For TSB innfrir St. Olav bare på aktivitet og ikke ventetid. Helse Møre og Romsdal innfrir bare på ventetid TSB og aktivitet BUP. HNT innfrir ikke på noen av målene for januar. Alle foretakene arbeider med planer for hvordan de skal innrette driften for å oppnå full måloppnåelse på alle delmålene knyttet til prioritering psykisk helsevern og TSB. 3 Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose, likviditet og arbeid med tiltak. I tillegg rapporteres investeringer hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med budsjettert resultat, jf sak 8/18 Resultat og investeringsbudsjett

16 I vedtatt budsjett er nivå på pensjonskostnadene satt med utgangspunkt i aktuarberegning fra juni 2017, i tråd med statsbudsjett for 2018, Prop. 1 S ( ). Oppdatert estimat for pensjonskostnader 2018 som ble lagt frem i januar viser at Helse Midt-Norge vil få lavere pensjonskostnader enn det som er lagt til grunn i vedtatt budsjett. I regnskapet for januar er det bare Helse Møre og Romsdal HF som har regnskapsført pensjonskostnader etter siste oppdatert aktuarberegning. For HMR gir ny akturarberegning en forventet reduksjon i pensjonskostnader på om lag 60 mill kr som utgjør 5 mill kr pr måned. I rapportering for februar skal alle foretak ha regnskapsført pensjonskostnader etter aktuarberegning fra januar 2018 og vi vil da komme tilbake til totaleffekt pensjon for 2018 som følge av endringen. Det er tidligere presisert i foretaksprotokoll januar at dersom det blir store endringer i pensjonskostnadene i forhold til det kostnadsnivået som er lagt til grunn i Prop. 1 S ( ), vil det bli tatt stilling til om det er grunnlag for endringer i bevilgningen til de regionale helseforetakene. 3.1 Resultat Tabell 3.1 under sammenligner det regnskapsmessige resultatet med budsjett pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. Samlet for foretaksgruppen er resultat korriert for pensjon om lag 33 mill kr bedre enn budsjettert. Utviklingen i foretakene er omtalt under. Tabell 3.1: Resultat mot budsjett denne periode januar Denne periode Resultat 2018 HMN Tall i tusen Hittil i år Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit RHF, avd. Stjørdal Sum resultat 1) St. Olavs hospital HF har et resultat som er 0,7 mill kr bedre enn budsjettert resultatmål. St Olav vil fra og med februar ta inn effekt av ny aktuarberegning som vil gi en reduksjon i pensjonskostnaden. Helse Møre og Romsdal HF har et resultatavvik som er 5 mill kr og det skyldes i sin helhet lavere pensjonskostnad. Helse Nord-Trøndelag HF har et resultat som er 0,4 mill kr bedre enn budsjettert resultatmål. HNT vil fra og med februar ta inn effekt av ny aktuarberegning som vil gi en reduksjon i pensjonskostnaden. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har et resultat som er 0,2 mill kr bedre enn planlagt. 10

17 Helse Midt-Norge IT (HEMIT) har et resultat som er 4,8 mill kr bedre enn budsjett. Avviket skyldes hovedsakelig lavere lavere eksterne kostnader enn budsjettert som følge av lavere aktivitet i prosjektporteføljen enn planlagt i januar. Helse Midt-Norge RHF har et resultat som er 21 mill kr bedre enn budsjettert. Resultatavviket skyldes lavere kostnader til kjøp fra private og eksterne tjenester enn planlagt. 3.2 Lønnskostnader Samlet har regionen et overforbruk av lønnskostnader korrigert for pensjon på 4 mill kr som utgjør 0,1 % av budsjetterte lønnskostnader. HMR har et overforbruk lønnskostnader på 2,3 mill kr som utgjør 0,6 % av budsjetterte lønnskostnader. Hemit har også et overforbruk på 1 mill kr som utgjør 4,7 % av budsjetterte lønnskostnader.. Øvrige HF har lavere lønnskostnader enn budsjettert. 3.3 Prognose Tabell 3.2 under sammenligner foretakenes rapporterte prognose på resultat med budsjettert resultatmål for Alle foretak rapporterer en prognose i tråd med budsjettert resultatmål pr januar. Tabell 3.2: Prognose resultat mot budsjettert resultatmål Prognose 2018 HMN - Tall i tusen Prognose resultat Budsjett Avvik - budsjett St.Olavs Hospital Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag 0-0 Sykehusapotekene i Midt-Norge Hemit 0-0 RHF, avd. Stjørdal Sum 1) ) TOV (Trøndelag Ortopediske Verksted) er ikke med i tabellen. 3.4 Likviditet Foreløpige tall viser at regionen samlet har en likviditet i tråd med budsjett. 11

18 4 HR Org.nr Bemanning Figur Brutto månedsverk per januar Forbruk av brutto månedsverk for januar er 0,03 % over budsjett, det er 4 brutto månedsverk i overforbruk. St. Olav har et underforbruk i forhold til budsjett på 48 månedsverk for januar. HMR har et overforbruk på 45, overforbruket er i all hovedsak på fastlønn. For å sikre en reduskjon av utbetalte månedsverk er det allerede i starten på året et høyt fokus på utvikling i forbruk av månedsverk i omstillingsmøtene i klinikkene. HNT har et overforbruk på 21 brutto månedsverk, HNT har et underforbruk på fastlønn og et overforbruk på variabellønn. 32 månedsverkene som er utbetalt i HNT er knyttet til Hunt undersøkelsen. APO er på budsjett på brutto månedsverk for januar. RHF inklusive Hemit og har et underforbruk på 13 brutto månedsverk i forhold til budsjetterte månedsverk for januar. 12

19 4.2 Sykefravær Figur Netto sykefravæsprosent per januar Netto sykefraværsprosent for januar er 8,4 % det er 0,5 % lavere enn samme periode i fjor. 4.3 Heltid Rapporteres tertialvis 4.4 Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Firgur 4.41 Andel avvik i forhold til antall vakter per januar Andel avvik har økt med 0,20 % fra samme periode i I tertialrapporten for april vil det bli gitt en oversikt over årsaker og iverksatte tiltak. 4.5 Uønskede hendelser HMS Rapporteres tertialvis 13

20 Vedlegg Statusrapport Helse Midt-Norge januar 2018: Vedlegg 1: Figur Ventetid avviklet pr fagområde Figur Ventetid ventende pr fagområde Figur Fristbrudd pr fagområde Figur 2.3: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.4: Psykisk helsevern, vokse; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 14

21 Figur 2.5: Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.6: TSB; gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 15

22 Figur 2.7: Samlet; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.8: Somatikk; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 16

23 Figur 2.9: Psykisk helsevern, voksne; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.10: Psykisk helsevern, barn og unge; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). 17

24 Figur 2.11: TSB; gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). Figur 2.12: Somatikk; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 18

25 Figur 2.13: Psykisk helsevern, voksne; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt- Norge (Kilde: NPR). Figur 2.14: Psykisk helsevern, barn og unge; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 19

26 Figur 2.15: TSB; antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR). 20

27 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 28/18 Utvidelse av finansieringsmodell HMN Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2018/5 Mats Troøyen Anne-Marie Barane Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret vektlegger at det er den samlede finansieringen av helseforetakene som skal sette helseforetakene i stand til å tilby likeverdige helsetjenester til befolkningen. 2. I tråd med tildigere vedtak fattet av styret i Helse Midt-Norge RHF forutsettes at Helse Midt-Norge i størst mulig grad skal fordele inntekter i henhold til en behovsmodell. 3. Nye modeller for pasienttransport, ambulansetjeneste og utdanning innføres med virkning fra Stjørdal Administrerende direktør Stig A. Slørdahl 1

28 SAKSUTREDNING: VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken: Vedlegg 1: Vedlegg 2: Rapport Sintef Modell for inntektsfordeling til prehospitale tjenester i Helse Midt-Norge RHF (SINTEF A27824) Rapport regional arbeidsgruppe HMN fordelingsmodell tilskudd utdanning SAKENS HENSIKT Saken er en oppfølging av styresak 21/17 Langtidsplan og budsjett prinsipper og forutsetninger hvor styret gjorde følgende vedtak: Styret forutsetter at Helse Midt-Norge i størst mulig grad skal fordele inntekter i henhold til en behovsmodell. Styret ber administrasjonen, i forbindelse med LTP/LTB , komme tilbake med en sak som vurderer omlegging av særfinansiering på flere områder. Fordeling av inntektsrammer til ambulansetjenesten og pasientreiser i helseregion Midt- Norge har frem til nå vært basert på historiske kostnader. Siden innføring av Magnussenmodellen i 2012 har det vært en målsetting at inntektsrammene til ambulansetjenesten og pasientreiser skal fordeles ved hjelp av kriterier i likhet med de øvrige inntektene til foretakene. Mer objektive kriterier til fordeling av ramme for ambulansetjeneste og pasientreiser skal bidra til å sikre et likeverdig tilbud til befolkningen i hele regionen. Arbeidet med å utvikle behovsbaserte modeller for ambulanse og pasientreiser ble initiert gjennom Ad-ene i helseforetakene i Helse Midt-Norge og er utviklet i samarbeid med Sintef i Dagens tilskudd til utdanning av medisinstudenter foreslås erstattet med et generelt tilskudd til utdanning som vektlegger all utdanning av helsepersonell som foregår i helseforetakene. SAMMENDRAG Områdene pasienttransport, ambulansetjeneste og utdanning er delementer av foretakenes samlede finansiering som i sum skal sette foretakene i stand til å tilby likeverdige helsetjenester til befolkningen. Helseforetakenes styre har ansvar for å fordele midlene på en mest mulig hensiktsmessig måte i eget helseforetak. SINTEF Teknologi og samfunn har i samarbeid med Helse Midt-Norge RHF foretatt en utredning av muligheten for kriteriebasert fordeling av inntekter til ambulansetjeneste og pasientreiser i tråd med prinsippene i Magnussen-modellen. Utredning og testing av nye modeller ble gjort i Forslag til nye modeller for ambulanse og pasientreiser og premissene ble gjennomgått og drøftet med fagansvarlige og ledelse i helseforetakene og en egen rapport om arbeidet ble ferdigstilt i november Tjenestene som inngår i forslaget til inntektsmodell er ambulansetjenesten og pasientreiser med unntak for luft- og båtambulanse. For de øvrige prehospitale tjenester, 2

29 nødmeldingstjenesten (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) og luft- og båtambulanse, videreføres dagens finansieringsordning. I 2017 er foreslåtte modeller for ambulanse og pasientreiser oppdatert med aktivitetsdata for 2016 og 2017 og kostnadsdata for Nye data har ikke gitt vesentlige fordelingsmessige endringer i forhold til resultater fremkommet i tidligere rapport. Hoveddelen av beregnede kostnadsforskjeller for ambulansetjenesten knyttes til beredskap og forskjeller i geografi og bosettingstetthet og dermed forskjeller i reiseavstand både til pasient og sykehus. Deler av kostnadsulempene knyttet til geografi og reiseavstander kompenseres gjennom fortsatt særfinansiering av ambulansebåtene i Helse Møre og Romsdal. Samtidig indikerer kortere gjennomsnittlig responstid i HMR et bedre tjenestetilbudet enn i resten av regionen. Med bakgrunn i dette anbefales ny behovsbasert modell for ambulanse innført med 80 pst. kompensasjon for beregnede kostnadsforskjeller. For pasientreiser er rett til dekning regulert ved lov og forskrift. Foretakene kan påvirke felles transporttilbud og grad av samkjøring. Hoveddelen av estimerte kostnadsforskjeller knyttes til geografi og bosettingsmønster og dermed forskjeller i reiseavstand som foretakene i liten grad kan påvirke. Med bakgrunn i dette anbefales ny behovsbasert modell for pasientreiser innført med 90 pst. kompensasjon for beregnede kostnadsforskjeller. Helseforetakene har utdanning av helsepersonell som en av sine lovpålagte hovedoppgaver. Dagens tilskudd til utdanning av medisinstudenter i Helse Midt-Norge foreslås erstattet med et generelt tilskudd til utdanning som vektlegger all utdanning av helsepersonell som foregår i helseforetakene. En tverrfaglig regional arbeidsgruppe med represententanter fra de tre sykehusforetakene har i 2. halvår 2017 kartlagt utdanningsaktiviteten i foretakene og fremmet forslag til ny fordelingsmodell for et generelt tilskudd til utdanning som vektlegger alle pålagte utdanningsoppgaver som foregår i helseforetakene. Arbeidsgruppen foreslår å beregne aktiviteten knyttet til utdanning på bakgrunn av antall uker i praksis på sykehus, noe som gir en god indikasjon på veiledningsbehovet og undervisningsbelastning innen hver utdanning. Endring av finansiering for det enkelte foretak når de tre områdene sees i sammenheng vurderes ikke å være vesentlig i forhold til foretakenes samlede basisfinansiering. ADMINISTRERENDE DIREKTØRS VURDERING Helseforetakene tildeles årlig en samlet inntektsramme basert på ulike kriterier. I Helse Midt-Norge har styret vedtatt at inntektsrammer i størst mulig grad skal fordeles i henhold til en behovsmodell. Det er styret i det enkelte foretaket som disponerer denne rammen ut fra virksomhetens behov, utfordringer og egne prioriteringer både innenfor drift og investering. Samlet skal tildelt ramme sette helseforetakene i stand til å tilby likeverdige helsetjenester til befolkningen. 3

30 Helse Midt-Norge fordeler i dag basisramme ut fra behovsmodeller innenfor somatikk, psykisk helsevern og TSB, i tillegg til særfinansiering. Forslag til behovsmodeller for pasientreiser og ambulanse er godt dokumentert og gjennomarbeidede modeller som til sammen vil flytte om lag 1,2 mrd fra særfinansiering over til fordeling basert på behovsbaserte modeller. En bredt sammensatt arbeidsgruppe har sammen kartlagt utdanningsoppgaver i helseforetakene og jobbet frem forslag til en fordelingsnøkkel for fordeling av tilskudd til utdanning som vektlegger all helserelatert utdanning. Omfanget av utdanningsoppgavene knyttes til omfang av praksis på sykehus som gir en god indikasjon på veiledningsbehov og undervisningsbelastning innen hver utdanning. Tilskudd til udanning er ikke knyttet til faktiske kostnader men en ny fordeling av tilskuddet som frem til 2006 var forutsatt å gå til medisinerutdanningen. Forslag til nye fordelingsmodeller på de tre delområdene innebærer hver for seg relativt store endringer, men marginal endring i forhold til samlet finansiering av helseforetakene. Administrerende direktør vurderer samlet endring i finansiering til å være innenfor rammene for hva det enkelte foretak må kunne håndtere. Nye modeller for pasienttransport, ambulansetjeneste og utdanning anbefales derfor innført i sin helhet fra HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING Det er et overordnet prinsipp at total ressursramme fordeles etter foretakenes andel av samlet behov i regionen korrigert for kostnadsforskjeller som ikke kan påvirkes. Totale ressurser skal fordeles slik at hvert HF er i stand til å tilby befolkningen likeverdige tjenester. Forutsigbare rammebetingelser er viktig for foretakene samtidig som at måten rammene fordeles på skal være transparante og forståelig. 1 Pasientreiser Da styret i Helse Midt-Norge i 2011 vedtok innføring av ny inntektsfordelingsmodell, ble ambulansetjenesten og pasientreiser ikke innlemmet i den nye modellen. Det ble besluttet å fortsette særfinansieringen av ambulansetjenesten og pasientreiser. Årsaken var at de beregnede indeksene for ambulansetjenesten og pasientreiser i Magnussen-modellen (NOU2008:2) ikke var overførbare til bruk internt i regionene. Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling hvor reiseutgiftene dekkes av staten. Formålet med pasientreiser som tjeneste er at reiseutgifter ikke skal være til hindring for at pasienter kan motta nødvendig undersøkelse eller behandling. Ordningen dekker helsetjenestene som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven. Det er to former for pasientreiser. Pasientene kan få tilbud om transport, og da vil oppgjøret foretas mellom transportør og helseforetak. Dette er pasientreiser med rekvisisjon, og kalles gjerne for direkteoppgjør. Den andre typen pasientreiser er når pasienten legger ut for reisen selv og får refusjon for reisekostnadene i etterkant. Dette er pasientreiser uten rekvisisjon, og disse kalles gjerne for enkeltoppgjør. Behov 4

31 Det er utviklet en modell som fanger opp behovsvariasjoner som skyldes både helserelaterte forhold i befolkningen og transportrelaterte forhold. Dette er beskrevet i vedlagt rapport utarbeidet av Sintef i samarbeid med Helse Midt-Norge RHF. Tabell 1: Samlet vektet behovsandel og behovsindeks pr HF Vektet samlet Behovsindeks HF Befolkningsandel behovs-andel pasientreiser Helse Møre og Romsdal 0,37 0,38 1,04 Helse Nord-Trøndelag 0,19 0,22 1,15 St Olavs 0,44 0,40 0,90 Totalt 1,00 1,00 1,00 Behovsindeksen vil ha en verdi over en hvis det estimerte behovet er høyere enn befolkningsandelen tilsier, mens indeksen vil ha verdi under en hvis det estimerte behovet ligger under det befolkningsandelen tilsier. Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag har behovsandeler som er høyere enn befolkningsandelen for både enkelt-, og direkteoppgjør, og samlet vektet behovsandel som vist i tabell 1. For St. Olavs Hospital er behovsandel lavere enn befolkningsandel for begge oppgjørsformer, og samlet vektet behovsandel. Kostnad Dersom det eksisterer systematiske forskjeller i kostnadene i tjenesteproduksjonen så vil det også være ønskelig å korrigere for dette i fordelingen av inntektsrammene. Dette oppnås gjennom bruk av en kostnadsindeks som angir hvor store kostnadsulemper eller kostnadsfordeler hvert foretak har. Det er ønskelig å kompensere for kostnadsulemper som foretakene ikke kan påvirke. Samtidig er det ikke ønskelig å kompensere for kostnader som foretakene kan forventes å påvirke. Det er beregnet egne kostnadsindekser for direkte- og enkeltoppgjør. Tabell 2: Samlet vektet kostnadsindeks pasientreiser Samlet kostnad Samlet vektet (Tall i 1000 kr) pasientreiser kostnadsindeks Helse Møre og Romsdal ,13 Helse Nord-Trøndelag ,03 St Olavs ,90 Sum ,00 Administrerende direktør foreslår 90 % kompensasjon for beregnede kostnadsforskjeller. Dette er relatert til følgende forhold: o Pasienters rettigheter til dekning av transport til og fra offentlig godkjent behandling er regulert ved lov og forskrift. o Hoveddelen av kostnadsforskjellene antas å være knyttet til geografi og bosettingsmønster som foretakene ikke kan forventes å påvirke. o Pasientreisekontorene og det enkelte Helseforetak kan likevel påvirke utvikling av felles transporttilbud, pasientenes valg av transportmåte, og grad av samkjøring. 5

32 I tabell 3 vises behovsandeler pr foretak og kostnadsindeks ved 90 % kompensasjon for beregnede kostnadsforskjeller. Produktet av behovsandel og kostnadsindeks gir andel pr foretak i ny fordelingsnøkkel pasientreiser. I kolonnen lengst til høyre er andel pr foretak i fordelingsnøkkel særfinansiering basert på historiske kostnader. Tabell 3: Behovsandel, kostnadsindeks 90%, ny og gammel fordelingsnøkkel pasientreiser Kostnads-indeks 90 % kostnadskompensasjon Ressursbehovsandel, ny fordelingsnøkkel Fordelingsnøkkel særfinansiering Vektet samlet HF behovs-andel Helse Møre og Romsdal 0,38 1,11 0,42 0,47 Helse Nord-Trøndelag 0,22 1,03 0,23 0,24 St Olavs 0,40 0,91 0,36 0,29 Totalt 1,00 1,00 1,00 1,00 I ny behovsbasert fordelingsnøkkel reduseres HMR s andel med om lag 5 prosentpeong mens St. Olav sin andel øker med om lag 7 prosentpoeng. I HNT er endringen mindre og utgjør bare om lag 1 prosentpoeng. Med en total ramme pasientreiser i 2018 på 456 mill gir det en reduksjon til HMR og HNT på henholdsvis 25 og 7 mill. kr mens St. Olavs andel øker med 32 mill kr. I tillegg til særfinansiert ramme til pasientreiser (456 mill i 2018) har foretakene samlet om lag 100 mill i egenandelsinntekter på pasientreise virksomheten. Med en samlet kostnad for foretakene på 446 mill kr i 2016 ble pasientreiser overfinansiert med om lag 55 mill. kr. Det ble også overfinansiert med om lag mill kr i 2014 og Det foreslås derfor å redusere total ramme pasientreiser til fordeling gjennom ny modell med 50 mill. kr fra Ambulansetjenesten Inntektsrammen som fordeles til helseforetakene til ambulansedrift er om lag 766 millioner kroner i I denne rammen inngår midler til drift av felles støttefunksjon som er lagt til St. Olavs Hospital HF (15,2 mill. kr). Ambulansetjenesten har i løpet av de siste tiårene utviklet seg fra å være en tjeneste med hovedvekt på transportfunksjonen til å bli en tjeneste med høy vekt også på medisinske funksjoner. Utviklingen har gått i retning av at stadig mer avanserte behandlingstiltak utføres prehospitalt, som igjen øker kravene til den medisinske fagligheten hos tjenestetilbudet og personellet (Fremtidens prehospitale tjenester). En viktig målsetting med å legge ambulansetjenesten inn i helseforetakene var å gi befolkningen likeverdige tjenester. For å oppnå dette ble det lagt vekt på felles faglige retningslinjer, kompetanseheving, standardisering av biler og utstyr og registrering av aktivitetsdata. Arbeidet med å utvikle en enhetlig tjeneste er videreført etter integrasjonen i HF-ene. Fellesfunksjonen for ambulansetjenesten som er organisert under St. Olavs Hospital HF, har en regional funksjon. På vegne av Helse Midt-Norge RHF ivaretar denne enheten felles faglige løsninger på en rekke områder, driftsstøtte til fagsystemer til klinikkene og forvaltning og fornyelse av kjøretøyene med utstyr. Behov 6

33 Det er utviklet en modell som fanger opp behovsvariasjoner som skyldes både helserelaterte forhold i befolkningen og transportrelaterte forhold. Dette er beskrevet i vedlagt rapport utarbeidet av Sintef i samarbeid med Helse Midt-Norge RHF. Tabell 4: Behovsandel og behovsindeks ambulanse pr HF Samlet behovsandel Behovsindeks Befolkningsandel ambulanse ambulanse Helse Møre og Romsdal 0,367 0,374 1,02 Helse Nord-Trøndelag 0,193 0,272 1,41 St Olavs 0,440 0,353 0,80 Sum HMN 1,000 1,000 1,00 Behovsindeksen vil ha en verdi over en hvis det estimerte behovet er høyere enn befolkningsandelen tilsier, mens indeksen vil ha verdi under en hvis det estimerte behovet ligger under det befolkningsandelen tilsier. Med en behovsindeks ambulanse på 1,02 har Helse Møre og Romsdal en behovsandel som marginalt høyere enn befolkningsandelen tilsier. St. Olavs Hospital sin behovsandel er vesentlig lavere enn befolkningsandelen og har en behovindeks på 0,80. Helse Nord-Trøndelag har en behovsandel som er langt over sin befolkningsandel og har en behovsindeks på 1,41. Kostnader Tabell 5 viser total kostnad for ambulansetjenesten pr helseforetak målt i forhold til befolkningen. Det er stor forskjell i kostnad pr innbygger for ambulansetjenesten mellom St. Olav og de øvrige foretakene. Tabell 5: Kostnad ambulansetjeneste biler 2016 i kroner per innbygger Kostnad ambulansebil Kostnad i kroner tjeneste 2016 *) Befolkning 2016 pr innbygger Helse Møre og Romsdal Helse Nord-Trøndelag St Olavs Hospital Sum HMN *) Fratrukket kostnad ambulansebåter HMR 47 mill og St. Olav 3,1 mill, fellesfunksjon 15,2 mill Selv om demografiske forskjeller bidrar til forskjeller i etterspørsel etter tjenester, er det i første rekke forhold knyttet til geografi og bosettingsmønster som forventes å være de viktigste forklaringsfaktorene for kostnadsforskjeller innen ambulansetjenesten. Det er forskjeller i geografi og bosettingstetthet og dermed forskjeller i reiseavstand både til pasient og til sykehus. Ambulansetjenesten utgjør en del av den akuttmedisinske kjeden og det er derfor knyttet betydelige beredskapskostnader til tjenestene. Beredskapskostnader per innbygger vil være knyttet til befolkningsunderlaget i de geografiske områdene tjenestene dekker, samt andre uten permanent bostedsadresse som oppholder seg i kommunen. Spredt bosetting og lange 7

34 reiseavstander øker beredskapskostnadene. Beredskapskostnadene vil videre være bestemt av krav til responstider og kvalitet som settes for bemanning av transportmidlene. Faktisk beregnede kostnadsforskjeller mellom helseforetakene som presentert i tabell 6 vil kunne inneholde både forhold som helseforetakene ikke kan forventes å påvirke og forhold som ligger innenfor forventet handlingsrom. I en inntektsfordelingsmodell er det ønskelig å bare kompensere for kostnadsforskjeller som foretakene ikke kan forventes å påvirke. Tabell 6: Kostnad og oppdragstid Kostnad ambulansebil tjeneste 2016 *) Sum oppdragstid i minutter Kostnad pr oppdragsminutt i kroner Helse Møre og Romsdal ,10 Helse Nord-Trøndelag ,96 St Olavs Hospital ,91 Sum HMN ,00 *) Fratrukket kostnad ambulansebåter HMR 47 mill og St. Olav 3,1 mill, fellesfunksjon 15,2 mill Målt ut fra oppdragstid er gjennomsnittlig kostnad til bil-/ambulansetjenesten i Helse Møre og Romsdal 10 prosent høyere enn gjennomsnittet for regionen. I Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs Hospital er kostnadene i gjennomsnitt 4 og 9 prosent under gjennomsnittet for regionen. Hoveddelen av beregnede kostnasforskjeller for ambulansetjenesten knyttes til beredskap og forskjeller i geograf og bosettingstetthet og dermed forskjeller i reiseavstand både til pasient og sykehus. Deler av kostnadsulempene knyttet til geografi og reiseavstander kompenseres gjennom fortsatt særfinansiering av ambulansebåtene i Helse Møre og Romsdal. Samtidig indikerer kortere gjennomsnittlig responstid i HMR et bedre tjenestetilbudet enn i resten av regionen. Med bakgrunn i dette anbefales ny behovsbasert modell for ambulanse innført med 80% kompensajon for beregnede kostnadsforskjeller. I tabell 7 vises behovsandeler pr foretak og kostnadsindeks ved 80 % kompensasjon for beregnede kostnadsforskjeller. Produktet av behovsandel og kostnadsindeks gir andel pr foretak i ny fordelingsnøkkel ambulansetjenesten. I kollonen lengst til høyre er andel pr foretak i fordelingsnøkkel særfinansiering basert på historiske kostnader. Kostnadsindeks Tabell 7: Behovsandel, kostnadsindeks 80%, ny og gammel fordelingsnøkkel ambulansetjenesten Normert Kostnadsindeks ressursbehovs- Fordelings- 80 % Andel behov andel 80% nøkkel ambulanse kompensasjon kompensasjon særfinansiering Helse Møre og Romsdal 0,37 1,08 0,41 0,43 Helse Nord-Trøndelag 0,27 0,96 0,26 0,26 St Olavs 0,35 0,93 0,33 0,30 Sum HMN 1,00 1,00 1,00 1,00 8

35 I ny behovsbasert fordelingsnøkkel reduseres HMR s andel med om lag 2 prosentpoeng mens St Olav sin andel øker med om lag 3 prosentpoeng. Endring for HNT utgjør bare 0,07 prosentpoeng og fremkommer ikke av tabellen. Med en total ramme ambulanse fratrukket finansiering fellesfunksjon og ambulansebåter på 717 mill i 2018 gir ny modell en reduksjon for HMR og HNT på henholdsvis 20 og 0,5 mill kr mens St. Olav sin andel øker med 20,5 mill kr. 3 Utdanning Nasjonalt ble finansiering av utdanningsoppgaver lagt inn i basisbevilgningen til helseregionene allerede i I tillegg ytes et årlig tilskudd per turnusplass på kr Før 2006 eksisterte et særskilt tilskudd som var ment å kompensere for å motta medisinstudenter i klinikk. I Helse Midt-Norge ble tilskudd til medisinstudenter videreført, og er frem til og med 2016 gitt til St. Olavs hospital. Nasjonalt er det ikke gitt særskilte tilskudd ifm. enkeltstudentgrupper etter Dagens tilskudd til utdanning av medisinstudenter i Helse Midt-Norge foreslås erstattet med et generelt tilskudd til utdanning. Det regionale foretaket ønsker at dagens tilskudd til utdanning av medisinerstudenter skal erstattes av et tilskudd til utdanning som vektlegger all pålagt formell utdanning som foregår i helseforetakene. En tverrfaglig regional arbeidsgruppe med represententanter fra de tre helseforetakene har i 2. halvår 2017 kartlagt utdanningsaktiviteten i foretakene og fremmet forslag til ny fordelingsmodell for et generelt tilskudd utdanning som vektlegger alle pålagte utdanningsoppgaver som foregår i helseforetakene. Helseforetakene har utdanning av helsepersonell som en av sine lovpålagte hovedoppgaver. Samtidig er det et strategisk virkemiddel i de regionale helseforetakenes «sørge-for» ansvar. Arbeidsgruppen fremstiller en samlet oversikt over utdanningsaktiviteten i helseforetakene. Arbeidsgruppen har basert beregningen av utdanningsbelastningen på omfanget av antall uker praksis i helseforetak hver utdanning har per år. Det er gjort et tilsvarende arbeid i Helse Nord som arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i.den oversikten som nå er kommet frem gjennom denne kartleggingen skal danne grunnlag for en ny vurdering eksempelvis hvert andre eller tredje år. Arbeidsgruppen har drøftet og blitt enige om at det er behov for å vekte praksisuker forskjellig mellom utdanninger på ulikt nivå. Veiledningsbehovet for lærlinger blir vektet for høyt sammenlignet med utdanninger på bachelor- og masternivå dersom praksisuker for lærlinger vektes likt. Med bakgrunn i stor forskjell i lønnsnivå mellom de som utøver veiledning på bachelor- og masternivå foreslår arbeidsgruppen å vekte praksisukene også for disse ulikt. Høyere grad av individuell veiledning og større krav til arealer og utstyr gir også grunnlag for å vekte utdanninger på masternivå høyer enn utdanninger på bachelornivå. Arbeidsgruppen foreslår følgende vekting av praksisuker for de ulike utdanningsnivå: Vekt 0,25 for praksisuker lærlinger Vekt 1,0 for praksisuker for utdanning på bachelornivå Vekt 2,5 for praksisuker medisinutdanning og psykologer Vekt 1,0 for praksisuker videreutdanning 9

36 I tabell 8 vises vekt praksisuke, andel av total praksis og andel av total vektet praksis pr utdanning. Tabell 8: Vekt praksisuke, andel av total praksis og total vektet praksis pr utdanning Utdanning Vekt praksisuke Andel av total praksis sykehus Andel av total vektet praksis sykehus Lærlinger: 0,25 11 % 2,4 % Sykepleieutdanning: 1,0 35 % 31 % Bachelorutdanning øvrig: 1,0 8 % 7 % Medisinutdanning: 2,5 13 % 29 % Psykologi profesjons utdanning: 2,5 1 % 3 % Leger i spesialisering: 1,0 24 % 21 % Videreutdanning øvrig: 1,0 8 % 7 % Totalt 100 % 100 % Ved innhenting av data har vi avgrenset det til utdanning som gir formell kompetanse. Tabell 9 viser oversikt over hvilke utdanningsretninger som er tilgjengelig, antall lærlinger, elever og studenter i de ulike utdanningsretningene og antall uker praksis per år. Tabellen viser også antall uker praksis vektet og andel av vektet praksis totalt. Arbeidsgruppen foreslår i likhet med ny modell i Helse Nord å beregne aktiviteten knyttet til utdanning på bakgrunn av antall uker i praksis på sykehus. Arbeidsgruppen mener dette gir en god indikasjon på veiledningsbehovet og undervisningsbelastning innen hver utdanning. Tabell 9: Antall studenter, praksisuker og vekt pr utdanning pr foretak. Nivå VGS/Fagskole (vekt = 0,25) Bachelor (vekt = 1) Master (vekt = 2,5) Videreutdanning (vekt = 1) Utdanning Antall studenter Antall uker praksis Antall uker praksis vektet STO HMR HNT STO HMR HNT STO HMR HNT Andel av vektet praksis totalt Lærlinger totalt ,35 % Sykepleie ,6 % Barnevern ,1 % Sosionom ,4 % Vernepleier ,5 % Audiograf ,2 % Radiografi ,0 % Bioingeniør ,8 % Fysioterapi ,3 % Ergoterapi ,0 % Medisin 3. året ,7 % Medisin 4. året ,7 % Medisin 5. året ,2 % Psykologi prof. Utd ,1 % Leger i spesialisering 2 og ,4 % Anestesisykepleie ,0 % Intensivsykepleie ,8 % Operasjonssykepleie ,8 % Jordmor ,7 % Psykisk helsevern sykepleie ,5 % Kreftsykepleie ,7 % Sykepleie andre ,0 % Pharmasi ,05 % Sum ,0 % Andel pr HF - Ny fordelingsnøkkel utdanning 48,5 % 30,6 % 21,0 % 53,2 % 27,4 % 19,4 % 1,

37 Ved å vekte antall studenter med den relative fordelingen av undervisningsbelastningen framkommer prosjektgruppens forslag til modell for fordeling av inntekter til studenter med praksis i foretakene. Effekt av ny modell I tabell 10 under vises ny fordelingsnøkkel for utdanning sammen med nøkkel for medisinerog Lis utdanning 2018, og samlet ressursbehovsnøkkel Magnussen modell for I tillegg er det vist nøkkel samlet fordeling mellom foretakene for klinisk praksis ved sykehus for medisinerutdanning fra tredje til og med femte studieår, og fordeling av praksis ved sykehus for øvrig utdanning. Tabell 10: Tidligere særfinansiering utdanning og fordelingsnøkkel ny modell utdanning. Helse Møre Helse Nord- St Olavs Sum Helse og Romsdal Trøndelag hospital Mid-Norge Nøkkel klinisk praksis sykehus medisinerutdanning år 0,1485 0,1555 0,6959 1,0000 Nøkkell praksis utdanning utenom medisinerutdanning 0,3249 0,2091 0,4660 1,0000 Nøkkel ny modell helserelaterte utdanningsoppgaver ,2745 0,1940 0,5316 1,0000 Nøkkel særfin utdanning medisinutd + Lis ,0062 0,0372 0,9566 1,0000 Ressursbehovsnøkkel Magnussen modell ,3497 0,1953 0,4550 1,0000 Ny modell for fordeling av tilskudd utdanning som er basert på foretakenes totale utdanningsoppgaver gir isolert sett stor omfordelingseffekt i forhold til fordeling av tilskudd medisinerutdanning- og Lis utdanning i En vesentlig andel av endringen skyldes oppbyggingen av klinisk praksis for 3. og 4. års-studenter i Helse Nord-Trøndelag, og at klinisk praksis i 5. studieår ved sykehus utenfor St. Olav ikke er vektlagt ved fordeling av tilskuddet tidligere. Nøkkel for klinisk praksis medisinerutdanningen i tabell 10 over viser at andelen ved St. Olav reduseres fra 0,95 (særfin. Medisin.utd + Lis 2018) til 0,70 som følge av at Helse Nord-Trøndelag starter klinisk praksis for 3. og 4. årstudenter fra 2019, og at en hensyntar at over 70 % av den kliniske praksisen 5. studieår foregår i Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag. Ny modell for utdanning skal også ta inn foretakenes pålagte oppgaver knytter til alle typer helserelatert utdanning. Fordelingen av utdanningsoppgaver når en holder medisinerutdanningen utenfor er mer lik regionens generelle ressursbehovsandeler basert på Magnussen kriteriene. Når en tar inn alle de helserelaterte utdanningsoppgaver i modellen får vi likevel en fordelingsnøkkel som viser at det er universitetssykehuset som har de største utdanningsoppgavene også sett i forhold til befolkningsgrunnlaget. Med et totalt tilskudd til utdanning på 161 mill kr i 2018 gir ny fordelingsmodell et tilskudd til HMR, HNT og St. Olav på henholdsvis 44, 31 og 86 mill kr. Det er viktig å understreke at den regionale arbeidsgruppen ikke har forsøkt å kartlegge kostnader i foretakene knyttet til utdanning. Arbeidsgruppen har fremstilt en samlet oversikt over utdanningsaktiviteten i helseforetakene basert på omfanget av antall uker praksis i helseforetak hver utdanning har per år. Utdanning av helsepersonell som en av foretakenes lovpålagte hovedoppgaver skal fortsatt hovedsakelig finansieres gjennom foretakenes generelle basisramme tildeling. Med bakgrunn i at utdanningsoppgavene har en annen fordeling enn øvrige oppgaver knyttet til de tre foretaksområdene skal nytt generelt tilskudd til utdanning skal være et supplement til øvrig basisfinansiering. 11

38 4. Samlet endring finansiering ambulanse, pasientreiser og utdanning Org.nr De tre delområdene omfattet av denne saken ambulansetjenesten (767 mill), pasientreiser (456 mill), og tilskudd til delfinansiering utdanning (161 mill) omfatter til sammen om lag 1,4 mrd kr. Det utgjør til sammen om lag bare 8 % av de tre helseforetakenes samlede bevilgning av basisramme og aktivitetsbaserte inntekter på 17,6 milliarder. Forslag til nye fordelingsmodeller på de tre delområdene innebærer hver for seg relativt store endringer, men marginal endring i forhold til samlet finansiering av helseforetakene. Innføring av nye behovsbaserte modeller for ambulanse og pasientreiser innebærer en økt finansiering av foretaksområdet St. Olav og mindre til foretaksområdene HNT og HMR. Ny fordelingsmodell for tilskudd utdanning har motsatt effekt og gir en styrkning i finansieringen av foretaksområdene for HNT og HMR. Samlet vil forslag til ny fordeling av inntektsrammer på ambulanse, pasientreiser og utdanning gi en reduksjon i samlet inntektsramme for St. Olav og Helse Møre og Romsdal på henholdsvis 11 og 5 mill kr mens Helse Nord-Trøndelag sin innteksramme øker med om lag 16 mill kr. Samlet endring finansiering for det enkelte foretak som følge av nye fordelingsmodeller for pasientreiser, ambulanse og utdanning vurderes å være innenfor rammene for hva det enkelte foretak må kunne håndtere. Det er helseforetakenes eget ansvar å fordele sine totale tildelte rammer etter egne prioriteringer og sørge for utvikling av de ulike områder i tråd med behovene i eget foretak. 12

39 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 29/18 Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 18/5 Reidun Martine Rømo Anne-Marie Barane Dato for styremøte 15. mars 2018 Forslag til vedtak: 1. Styret legger til grunn at foretakenes egne langtidsbudsjetter skal være et sentralt styringsverktøy for virksomheten. På bakgrunn av de store investeringene regionen står foran er det viktig å se utviklingen i et lengre perspektiv og langtidsperioden skal derfor gå frem til Helseforetakene skal planlegge sin drift og egne investeringer innenfor tilgjengelige likviditet og økonomiske rammer. Alle investeringer som er planlagt gjennomført i perioden skal inngå i helseforetakets langtidsbudsjett 3. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattformen er Helse Midt-Norges prioriterte investeringer. Føringer fra langtidsplan og budsjett skal ligge til grunn for arbeidet 4. Styret understreker helseforetakenes ansvar for å forvalte egen bygningsmasse og legger til grunn at dette inngår i de foretaksvise langtidsplaner og budsjett Stjørdal 08. Mars 2018 Stig A. Slørdahl Administrerende direktør 1

40 Nummererte vedlegg som følger saken Sak 96/17 Økonomisk bæreevne Helse Midt-Norge. Unntatt off.het i hht Off.lova ledd SAKENS HENSIKT Foretaksgruppen gjennomfører hvert år en rullering av langtidsplan og budsjett for å fange opp nye krav og signaler fra eier, konsekvenser i langtidsperioden av vedtak som styret gjør gjennom året samt planer for investeringer og satsingsområder i langtidsperioden. Prosessen skjer i to trinn hvor det regionale styret først vedtar hvilke prinsipper og forutsetninger som skal legges til grunn i det videre arbeidet. Deretter utarbeider helseforetakene egne langtidsbudsjetter som legges frem for eget styre. Helse Midt-Norge har en årlig driftsinntekt på om lag 22 mrd kr. Hvordan vi forvalter samlet økonomisk ramme er viktig for hvordan utviklingen av spesialisthelsetjenesten skal skje og hvordan utfordringer skal løses. HMN RHF har som oppgave å forvalte regionens økonomiske rammer på en best mulig måte over tid. Med dette forstås blant annet å tilrettelegge for en forutsigbar og langsiktig finansiering av helseforetakenes drift og investeringer. Samtidig er det flere prosesser på gang som legger føringer av stor betydning for både innhold, struktur og organisering av tjenesten i regionen. Helseplattformen er i dialogfase med aktuelle leverandører og planlegger tildeling av kontrakt våren Byggingen av sykehus i Nordmøre og Romsdal er i gang og helseforetakene har utarbeid utviklingsplaner med en tidshorisont fram mot Høringsutkast for Regional utviklingsplan vil bli lagt frem for styret i juni Foretaksgruppen er inne i en periode med flere store investeringsprosjekter i parallell. For å ha et godt grunnlag for vurdering av risiko og nødvendig likviditetsstyring må utvikling i drift og gjennomføring av krevende investeringsprosjekter sees i sammenheng. Som en oppfølging av styrets vedtak knyttet til gjeldende langtidsbudsjett legges det i denne saken frem prinsipper og føringer som skal gjelde for oppdatering av foretaksgruppens økonomiske bæreevne og likviditetsutvikling i et langtidsperspektiv. ADMINISTRERENDE DIREKTØRS ANBEFALING Langtidsplan og budsjett skal synliggjøre konsekvenser av vedtak gjort av styret og foretaksgruppens strategi og planer. I denne saken inviteres styret til å fatte vedtak som skal legges til grunn for helseforetakenes arbeid med egne langtidsplaner og budsjett og det langtidsbudsjettet for foretaksgruppen samlet som legges frem i juni. Vi har mange store investeringer og prosjekter i parallell og det er behov for å se den økonomiske utviklingen i et lengre perspektiv. Langtidsperioden bør derfor gå frem til 2030 denne gangen slik at vi også får frem det økonomiske bildet når de prioriterte prosjektene er ferdigstilt og når nedbetaling og rentekostnader på nye låneopptak får effekt. 2

41 Likviditeten vil bli utfordret på flere tidspunkter i langtidsperioden og det er viktig at alle foretak planlegger og gjennomfører sin drift og egne investeringer innenfor tilgjengelig likviditet. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattformen er fortsatt Helse Midt-Norges prioriterte investeringer. Samtidig har helseforetakene et ansvar for å ta vare på den eksisterende bygningsmassen og ha en effektiv og løpende forvaltning av denne. HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING 1. Innledning Langtidsplan og budsjett (LTB) skal gi et samlet grunnlag for vurdering av økonomisk bæreevne for investeringer og utviklingsprosjekter i foretaksgruppen i et lengre perspektiv enn det enkelte budsjettår. Siste års rullering av langtidsbudsjettet har vist at HMN står overfor en krevende likviditetsutvikling i de nærmeste årene. For å kunne realisere foretaksgruppens planer er det behov for en omfattende effektivisering og forbedring av driften slik at virksomhetene klarer å generere tilstrekkelig likviditet til dagens driftsnivå og planlagte investeringer. Helseforetakene utarbeider og vedtar egne langtidsplaner og budsjett basert på de prinsipper og føringer som det regionale styret vedtar. Langtidsplan og budsjett for foretaksgruppen legges frem i juni og beskriver utfordringen for foretaksgruppen samlet, men også for det enkelte foretak blant annet basert på foretakets egne prioriteringer utover det som vedtas knyttet til regionale prinsipper og føringer. 2. Strategisk ramme Strategi 2030 definerer fire strategiske mål for hvordan vi skal videreutvikle en fremragende helsetjeneste i Midt-Norge: Vi skaper pasientenes helsetjeneste. Vi rekrutterer, utvikler og beholder kompetent personell. Vi tar i bruk kunnskap og teknologi for en bedre helse. Vi er gode lagspillere. Å skape pasientens helsetjeneste betyr at helsetjenesten må tenke, handle og organiseres annerledes. Strategi 2030 viser at slik helsetjenesten organiseres og drives i dag, ikke er bærekraftig i årene framover. Aldrende befolkning, økning av kronisk syke, tilgang til store mengder informasjon og data, teknologiske og medisinske fremskritt, endrede krav og forventninger fra befolkningen og begrenset ressurstilgang i helsetjenesten krever endring av helsetjenesten i årene fremover. 3

42 Utfordringsbildet er felles. Dette kan ikke verken spesialisthelsetjenesten eller kommunene løse alene. Helhetstenking og samarbeid må til. Spesialisthelsetjenesten vil ikke kunne møte utfordringene med vekst alene/eller ved kun å fortsette å gjøre det samme som før gjennom effektivisering alene med teknologi alene - og heller ikke med en kombinasjon av disse Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må i tillegg i felleskap bidra til å dempe befolkningens behov for helsetjenester. Å unngå sykdom hos de som er friske, og bidra til å bevare livskvalitet hos de som har en sykdom, er bra både for den enkelte og for samfunnet. For innbygger og pasient er det underordnet om det er kommune, private eller stat som yter helsehjelp. Primær- og spesialisthelsetjenesten må derfor, ut fra et felles mål om å tilby likeverdige helsetjenester for innbyggerne og helhetlige pasientforløp, evne å samarbeide for å møte framtidens krav til tjenester, bruk av teknologi og kvalitet. Helseplattformen vil bringe primær- og spesialisthelsetjeneste nærmere hverandre ved å ta utgangspunkt i gjennomgående pasientforløp som skal understøttes av felles applikasjon og teknologi. Helsetjenesten har også senere år vært gjennom en rivende utvikling, og ansatte og organisasjonen har utvist stor vilje og evne til å endre seg for å møte stadig nye utfordringer. Hurtige endringer må påregnes å være en del av hverdagen, og spesialisthelsetjenesten står overfor en rask teknologisk utvikling som i stadig større grad åpner nye muligheter. Helseforetakene viser til at de allerede i dag er i en krevende driftssituasjon. Dette utfordringsbildet er snarere blitt forsterket, og vil kreve økt evne til omstilling og forbedring for å lykkes med å skape pasientenes helsetjeneste. Standardisering er et av virkemidlene som er nødvendig for å realisere den nødvendige tjenesteutviklingen. Innføring av Helseplattformen vil blant annet kreve standardisering av kliniske prosedyrer og omlegging av en rekke arbeidsprosesser for å sette organisasjonen i stand til å dra nytte av den nye teknologien nettopp for å kunne bidra til å skape pasientenes helsetjeneste. Innenfor rammen av Nasjonal helse- og sykehusplan og basert på målene i Strategi 2030 har helseforetakene i 2017 startet arbeidet med å utarbeide sine utviklingsplaner. Både foretaksvise og regional utviklingsplan er under arbeid og vil sluttføres i Den regionale utviklingsplanen skal presentere framskrivninger og kapasitetsbehov og konkretisere hvilke strategiske mål og tilhørende tiltak som kan legge grunnlag for en bærekraftig helsetjeneste fram mot Videre vil den regionale utviklingsplanen sammenfatte helseforetakenes utviklingsplaner og kvalitetssikre disse opp mot regionens samlede sørge-for-ansvar og kapasitetsbehov. Utviklingsplanen skal virke sammen med langtidsplan/ langtidsbudsjett og skal peke på en ønsket utviklingsretning for å møte framtidige utfordringer. Både utfordringsbildet vi står overfor og målene i Strategi 2030 vil kreve kontinuerlig fokus på virksomhetsutvikling. Ny teknologi og ny infrastruktur vil legge til rette for både økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse gjennom nye samarbeidsmønstre og nye organisasjonsformer. Den 4

43 regionale utviklingsplanen, som skal legges fram til beslutning høsten 2018, vil tydeliggjøre hvordan regionen skal arbeide videre med slik virksomhetsutvikling. 3. Investeringer Helse Midt-Norge står foran krevende investeringer både når det gjelder nye sykehusbygg og ny teknologi. Våre to største prosjekter er nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) og Helseplattformen. Det er i foreliggende langtidsbudsjett planlagt med mill kr i bygningsmessige investeringer. I tillegg kommer betydelige investeringer i IKT og samlede investeringer i MTU på mill kr. Dette investeringsbildet vil bli oppdatert basert på helseforetakenes oppdatering av egne langtidsbudsjett. Senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital vil på denne bakgrunn bli tatt inn i samlet oversikt som legges i sak om langtidsbudsjett i juni. Som figuren viser er det en relativt stor vekst i investeringsnivået fram til 2020 og 2021 før nivået flater ut når de store prosjektene er ferdigstilt. Figur 1: Investeringer 3.1 Investeringer i bygg Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) I langtidsperioden vil det klart største byggeprosjektet i Helse Midt-Norge være Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR). Konseptfasen for SNR ble vedtatt i desember 2016 og består av nytt akuttsykehus ved Hjelset og DMS i Kristiansund med poliklinikk, dagbehandling og dagkirurgi. Forprosjektet ble vedtatt i desember 2017, jf sak 97/17. Det ble i statsbudsjett for 2018 bevilget mill 2018-kr i i lån til SNR. Nytt sikkerhetsbygg St. Olavs hospital Styret for Helse Midt-Norge RHF behandlet i sak 65/16 samarbeidsavtale mellom staten ved Statsbygg og St. Olavs hospital HF om salg av Brøset. Gjennom sak 100/16 ble det vist til at 5

44 St Olavs hospital ønsket å igangsette tidligfaseplanleggingen. Hoveddelen av finansieringen forutsettes dekket fra salg av Brøset (275 mnok) og fra salg av bolig- og tomteområdet vest for Østmarkveien i tråd med styrevedtak i sak 08/16. Det vises til sak 99/17 for vedtak av konseptfase. Med utgangspunkt i tomt, arealramme og erfaringsunderlag fra tilsvarende bygg (i hovedsak Akuttbygget på Østmarka og forprosjekt for Regional sikkerhetsavdeling ved OUS fra april 2017) er kostnadsramme for prosjektet beregnet til 415 mnok. Styret for St Olavs Hospital har bedt om at konkurransen innrettes slik at deltagerne utfordres spesielt på løsningsforslag som bringer investeringskostnaden ned på eller under 395 mill kr. Det er lagt til grunn at prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med løsningsforslag. Hensikten er å få en konkurranse om best kombinasjon av løsningsforslag, gjennomføringsevne og pris. Konkurranseformen innebærer at det ikke er utarbeidet noe skisseprosjekt enda, og at kostnadsanslaget derfor er noe mer usikkert enn i en tradisjonell konseptfase. Det er foreliggende sak lagt til grunn en kostnadsramme P50 tilsvarende 415 mill kr. Nye fasadeplater ved Ålesund Sjukehus Styret ga i sak 84/17 godkjenning til gjennomføring av byggetrinn 1 av fasaderehabiliteringen ved Ålesund Sjukehus. I tillegg ble det bevilget 85 mill kr til gjennomføringen av første byggetrinn. Det er i denne analysen tatt høyde for finansiering av byggetrinn 2 og 3 med totalt 170 mill kr. Det er i foreliggende sak tatt høyde for regional finansiering av prosjektet. Øvrige pågående prosjekter og vedlikehold bygg Øvrige større pågående prosjekt i regionen er Psykiatriløftet ved sykehuset i Levanger. Det er ikke vesentlig endring i estimert sluttkostnad for prosjektet. Vedlikeholdsnivået og reinvesteringene i bygningsmassen er fremdeles for lavt, og under verdibevarende vedlikehold. I sak 24/15 «Langtidsplan og budsjett Prinsipper og forutsetninger» var det lagt opp til at nivå på utvikling og vedlikehold av bygningsmassen fra og med 2017 skulle ligge på om lag 300 mill kr årlig. Helseforetakene har fått ansvar for gjennomføring av opptrappingen innenfor vedlikehold og generelle bygningsmessige investeringer, men ligger under nivået som tidligere er skissert. Helse Midt-Norge RHF vil, som tidligere varslet, legge opp til utvidet rapportering på opptrappingen av vedlikehold og tilstandsutvikling på bygningsmassen på bakgrunn av rapport fra kartlegging av teknisk tilstand gjennomført i 2016/2017. Senter for psykisk helse, St. Olavs hospital Styret i HMN RHF behandlet i august 2017 status og tiltak for finansiering for Senter for psykiskhelse, jf sak 59/17. I dette lå klarsignal for videreføring av arbeid med NTNU om oppføring av et senter for psykisk helse. NTNUs Campus-prosjekt ble godkjent av regjeringen i januar Senter for psykisk helse forventes tatt inn St. Olavs hospital sitt langtidsbudsjett for perioden Det vil bli gjort nødvendige avklaringer med berørte departementer i løpet av våren og sak til styret i HMN om oppstart av tidligfaseplanlegging i løpet av sommeren

45 3.2 Investeringer i IKT Total ramme for regionale IKT-prosjekter (unntatt Helseplattformen) for 2018 er på 466 millioner kroner fordelt på 342 mill kr i investeringer og 124 mill kroner i driftsfinansierte prosjekt. På bakgrunn av oppdaterte usikkerhetsanalyser på K2 og HMN LAB er det gjort en revisjon av ehelseporteføljen som ligger grunn ved rulleringen av langtidsplan og budsjett. Det er ikke lagt til grunn en økning av nivå, men gjennomført omprioriteringer og noe endring på periodisering internt i langtidsperioden. Endringer knyttet til HMN LAB og K2 vil bli lagt frem for styret i egne saker. ehelseporteføljen omhandler alle IKT-prosjekter i Helse-Midt Norge foruten Helseplattformen og organiseres innenfor følgende fem programområder: - Pasientbehandling og samhandling - Klinisk støtte - Virksomhetsstyring - Logistikk og økonomi - Teknologi og infrastruktur Helseplattformen Helseplattformen er et viktig virkemiddel for å realisere målene i Strategi 2030 og avgjørende for utviklingen av en mer digital Helsetjeneste i Midt-Norge. Helseplattformen er regional utprøvingsarena for det nasjonale målbildet; "Én innbygger - én journal". Arbeidet som gjøres er et mulig startpunkt også for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Helseplattformen har derfor stor nasjonal interesse. Formålet med Helseplattformen er å gjennomføre en regional anskaffelse og innføring av en felles pasientjournal for alle aktørene i regionen; helseforetak, kommuner, fastleger og private aktører/institusjoner. Programmet Helseplattformen er i dialogfasen av anskaffelsesprosjektet. Arbeidet med langtidsplan og budsjett baserer seg på mottatte tilbud, egne kostnadsestimater og analyser knyttet til usikkerhet. Anskaffelsesprosjektet legger opp til at det skal foretas nedvalg av løsning (og dermed leverandører) underveis i dialogprosessen. Det gjenstår nå to leverandører som det er dialog med. Programmet arbeider etter en plan som tilsier at konkurransepreget dialog vil være ferdig ultimo 2018 og at kontrakt vil bli inngått ultimo 1. kvartal Dette betyr at både informasjonsgrunnlaget og kunnskapsnivået som langtidsbudsjettet bygger på, vil gjennomgå endringer fra i dag og frem til endelig kontrakt foreligger. Det viktigste premisset for endring vil være valg av leverandør og løsning. Det er fortsatt ulikheter mellom de to foreliggende tilbudte løsningene innenfor sentrale områder. På bakgrunn av mottatte tilbud er det gjort et omfattende arbeid knyttet til å utarbeide kostnadsestimater med usikkerhetsvurderinger som dekker anskaffelse, innføring, drift, vedlikehold og videreutvikling av Helseplattformen i tidsperspektivet Tallene etter 2025 er i hovedsak fremskrevet på samme nivå. 7

46 4. Økonomisk handlingsrom - forutsetninger Helse Midt-Norge har mange investeringer i parallell i de kommende årene. SNR har fått innvilget lån til 70% av investeringens ramme opp til P85. Det er tilsvarende søkt om lånefinansiering av Helse Midt-Norge sin andel av investering og investeringsrelaterte kostnader i Helseplattformen. Analyser viser at det vil være betydelig press på likviditeten fra år 2024 når nye serielån er konvertert og avdrag og renter skal betales. I tillegg kommer drift og forvaltning av nye løsninger. Det er derfor sentralt at helseforetakene lager langtidsplaner og budsjett for perioden frem til Alle planlagte investeringer og planlagte satsinger i perioden skal fremkomme. Det vektlegges at arbeidet med standardisering av medisinteknisk utstyr skal fortsette. Økonomiske faktorer Prinsipper i denne saken danner grunnlag for foreløpig inntektsfordeling 2019 og utarbeidelse av langtidsbudsjett frem til 2030 som legges frem for styret i juni Alle beløp skal være i 2018-kr. Lån til nytt Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal prisjusteres med samme deflator som basisbevilgningen i årlig statsbudsjett. Vekst Frem til 2030 forventes en økning i den samlede befolkningen i regionen tilsvarende om lag åtte prosent, noe som gir en årlig vekst på om lag 0,7 %. Beregningene er basert på SSB sin fremskrivningsmodell. Som følge av en stadig voksende eldre befolkning forventes det en større økning i behovet innenfor somatikk, sammenlignet med psykisk helsevern og TSB. Somatikken utgjør om lag 80 % av den samlede aktiviteten. Samtidig skal politiske føringer opp mot den gylne regel ivaretas I langtidsplan og budsjett legger Helse Midt-Norge til grunn en årlig vekst i aktiviteten på 1 prosent. Opptaksområde helseforetak Sammenslåing av kommuner vil i noen tilfeller medføre endring av opptaksområder for helseforetakene. Dette arbeidet er ikke ferdigstilt og i arbeidet med langtidsbudsjett legges opptaksområder for 2017 til grunn. Effektivisering og kostnadsreduserende tiltak Forutsetningen om årlig effektivisering i driften med varig effekt er sentral for at de planlagte investeringene og satsninger skal kunne gjennomføres. Årlig effektivisering fremkommer på bakgrunn av foretakenes planlagte investeringer, ambisjonsnivå i drift og tilgjengelig likviditet. Helseforetakenes nivå på planlagt effektivisering er i skissert likviditetsutvikling, jf figur 2, tilsvarende som i LTB og tilsvarer om lag 200 mill kr årlig. For årene 2024 og 2025 er det forutsatt en årlig effektivisering på 30 mill kr samlet på bakgrunn av at dette er i en periode med innføring av Helseplattformen. Det er risiko knyttet til at ressursuttak til store prosjekter kan påvirke aktivitetsnivået. Dette har et særlig fokus i samlet risikostyring og er nov vi vil komme tilbake til ved neste rullering av LTB. Fra og med 8

47 år 2026 er det forutsatt en årlig effektivisering på 100 mill kr. Dette er relatert til forståelse av at foretakene ikke kan fortsette løpende effektivisering på samme høye nivå utover langtidsperioden. Men samtidig ligger det her en forsiktig forventning om effekter av implementeringen av Helseplattformen. Figur 2: Likviditetsutvikling i langtidsbudsjettperioden Figuren viser likviditetsutvikling for Helse Midt-Norge i perioden og illustrerer hvordan likviditeten utvikler seg ved 75 % og 50 % realisering av planlagte tiltak. Likviditetsutvikling for foretaksgruppen samlet er summen av den likviditeten som generes og disponeres i HF og tilgjengelig likviditet for RHF. Den er vurdert at foretaksgruppen samlet til enhver tid må ha 500 mill kr i tilgjengelig likviditet for å håndtere svingninger gjennom året knyttet til arbeidskapital, resultat- og investeringsrisiko samt bundne midler. Gitt foreliggende forutsetninger vil Helse Midt-Norge vil ha en god økonomisk bæreevne. Dersom planlagt effektivisering ikke realiseres og investeringsnivået opprettholdes vil dette få store konsekvenser for likviditetsutviklingen i langtidsbudsjettperioden. Risikovurderinger tilsier at vi må ta høyde for at realiseringen av planlagt effektivisering ikke blir høyere enn 75 %. På bakgrunn av dette vil til sammen 200 mill kr over fire år bli omdisponert til investeringer. I tillegg er det behov for å øke regional likviditet til investeringene i de nærmeste årene, men ikke mer enn at nivået på regional likviditet fortsatt vil ligge lavere enn nivået for I styresak «Økonomisk bæreevne Helse Midt-Norge» ble det vist til en rekke handlingsalternativer knyttet til reduksjon av kostnadsomfanget for Helseplattformen, både hva gjelder investeringen, investeringsrelaterte driftskostnader og kostnader over tid knyttet til forvaltning. Dette har fokus i den videre gjennomføringen av anskaffelsen. Etter mottak av prøvetilbud tidlig høst 2018 foreligger et godt grunnlag for oppdatering av kostnadsomfang og tilhørende usikkerhetsanalyser for Helseplattformen. I den pågående 9

48 dialogrunden (mars/april) med leverandørene er gevinstrealisering og mulige mål mht gevinster et tema som del av diskusjonen knyttet til innføringskonsept. 5. Risiko Betydelig tiltak er innarbeidet i helseforetakenes årlige budsjett for at planlagte satsninger og investeringer skal kunne gjennomføres. Det vil ha relativt store konsekvenser for likviditeten dersom foretakene ikke klarer effektiviseringen som forutsatt. Effekten av ikke realiserte tiltak akkumuleres ut over i perioden dersom ikke nye tiltak identifiseres og avvik lukkes. Det er derfor sentralt at tiltak gjennomføres i de nærmeste årene og ikke skyves utover i langtidsperioden. I foretakenes videre omstillingsarbeid er det avgjørende at det etableres konkrete tiltak, og at det identifiseres tiltak på et nivå som tar høyde for at ikke alle tiltak vil gi ønsket effekt. Samtidigheten i store prosjekter i regionen gir en risiko knyttet til ledelsesfokus og nødvendig organisasjonsutvikling og nivå på aktiviteten. Rullering av langtidsbudsjett våren 2018 vil inneholde en oppdatering av økonomisk bæreevne basert på alle endringer knyttet til pågående investeringsprosjekter og løpende drift. Usikkerhet knyttet til rammer og innføringskostnader på store investeringsprosjekter, rentekostnader og årlig resultatoppnåelse i helseforetakene vil bli nærmere drøftet i den sammenheng. I den sammenheng vil vi også søke å belyse restrisiko og eventuelle konsekvenser. 10

49 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 30/18 Årlig melding 2017 for Helse Midt-Norge RHF til Helse- og omsorgsdepartementet Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2018/5 Marte Bjørnelv Ingerid Gunnerød Dato for styremøte 15. mars 2018 Forslag til vedtak: 1. Styret i Helse Midt-Norge RHF er tilfreds med at Helse- og omsorgsdepartementets styringskrav for 2017, formidlet i oppdragsdokument og foretaksmøter, er fulgt opp og at målene er nådd på de fleste områder. 2. Styret viser til at regionen fortsatt står overfor uløste oppgaver og at det i hele foretaksgruppen må arbeides aktivt for å løse disse og sikre full måloppnåelse i forhold til eiers oppdrag. 3. Styret godkjenner utkast til Årlig melding 2017 for Helse Midt-Norge RHF, med de eventuelle merknader som framkommer i møte. Administrerende direktør gis fullmakt til å ferdigstille endelig dokument, og oversende meldingen til Helse- og omsorgsdepartementet. Stjørdal 8. mars 2018 Stig A. Slørdahl administrerende direktør 1

50 Nummererte vedlegg som følger saken Vedlegg 1 Utkast til årlig melding 2017 fra Helse Midt-Norge RHF til Helse- og omsorgsdepartementet Utrykte vedlegg i saksmappen Årlige meldinger fra helseforetakene i Midt-Norge Sluttrapport fra prosjektet «Transporttilbud psykisk syke Helse Midt-Norge RHF» m/ vedlegg SAKENS HENSIKT Årlig melding er styrets rapport om foretakets virksomhet fra foregående år og styrets plandokument for virksomheten. I årlig melding rapporterer Helse Midt-Norge RHF på hvordan krav og føringer som er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet gjennom oppdragsdokument 2017, tilleggsdokument til dette og protokoller fra foretaksmøter er fulgt opp. Gjennom årlig melding får Helse- og omsorgsdepartementet et grunnlag for å vurdere om de helsepolitiske mål er oppnådd. Årlig melding godkjennes endelig av Helse- og omsorgsdepartementet i foretaksmøte innen utgangen av juni Meldingen skal også omfatte de helseforetak som det regionale helseforetaket eier. Helseforetakene har utarbeidet årlig melding for 2017 og oversendt disse til Helse Midt- Norge RHF etter styrebehandling i sine respektive styrer. Disse er brukt ved utarbeidelsen av årlig melding til Helse- og omsorgsdepartementet. HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING Meldingens struktur Årlig melding er bygd opp etter tilsendt mal fra Helse- og omsorgsdepartementet og har to hoveddeler: Styret sin rapport for året som var og styret sitt plandokument. I kapittel 1 gis et sammendrag av positive resultater og uløste utfordringer i I kapitlene 2 og 3 gis en rapportering på mål gitt i henholdsvis oppdragsdokument og revidert oppdragsdokument av 28. juni 2017 til Helse Midt-Norge RHF. Rapportering fra krav gitt i foretaksmøter gjennom 2017 gis i kapittel 4. Kapittel 5 er styrets plandokument. Plandokumentet er i år betydelig kortet ned sammenliknet med tidligere år, i tråd med føringer fra departementet. Det regionale brukerutvalget i Helse Midt-Norge RHF og konserntillitsvalgte/konsernverneombud har gitt sine uttalelser i hhv. kapittel 6 og 7. I årets mal fra Helse- og omsorgsdepartementet er tabellrapporteringen for styringsparameter og rapporteringskrav 2017 tatt inn som vedlegg 1. ADMINISTRERENDE DIREKTØRS ANBEFALING Administrerende direktør vurderer at Årlig melding 2017 for Helse Midt-Norge RHF gir et dekkende bilde for virksomheten i foretaksgruppa i Det anbefales at styret godkjenner årlig melding for 2017, med tillegg av eventuelle innspill fra styret i møtet. 2

51 Det kan vises til mange gode resultater og vellykkede tiltak, men på enkelte områder har vi ikke evnet å oppfylle målene eller gjennomføre alle tiltakene fullt ut. Enkelte av målsettingene er også av en mer langsiktig karakter, hvilket krever en tilsvarende langsiktig tilnærming. Helse Midt-Norge har heller ikke i 2017 nådd målet om høyere vekst innenfor psykisk helsevern og rus enn i somatikk (den gylne regel). Det er stort behov for å jobbe videre med systematisk endring og styrking av psykisk helsevern, og dette er understreket i styringsdokumentene til sykehusforetakene i Helse Midt-Norge RHF vil også ha tett og skjerpet oppfølging av foretakene på dette området framover. Det vises også til styresak 26/2018 Prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling overordnet plan for å sikre måloppnåelse av den gylne regel. Det anbefales at administrerende direktør gis fullmakt til å sluttføre endelig dokument basert på styrets innspill i møtet og at Årlig melding 2017 for Helse Midt-Norge RHF oversendes Helse- og omsorgsdepartementet innen fristen 15. mars

52 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 31/18 Helhetlig risikostyring 10 på topp Saksbehandler Sverre B. Midthjell Ansvarlig direktør Gunn Fredriksen Saksmappe 18/5 Dato for styremøte Forslag til vedtak: 1. Styret tar rapportering på 10 på topp risiko til orientering. 2. Styret ber om å holdes løpende oppdatert om utviklingen innenfor de utvalgte risikoområdene. Stjørdal 8. mars 2018 Stig A. Slørdahl Administrerende direktør 1

53 Nummererte vedlegg som følger saken 1. Risiko 10 på topp oversikt SAKENS HENSIKT I følge rammeverk for risikostyring i Helse Midt-Norge RHF skal styret informeres om 10 på topp risikoområder for virksomheten, herunder hvilke risikoreduserende tiltak som er iverksatt og planlagt. Denne risikovurderingen er en oppdatering av tidligere orienteringer, sist i styresak 73/17. I tillegg inneholder saken en orientering om utvikling i systematikk for risikostyring. HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING Dette er tredje gang det rapporteres til styret om 10 på topp risikoer i tråd med rammeverket for risikostyring. Siden forrige rapportering er det gjort en del utviklingsarbeid knyttet til å forbedre systematikken i risikostyringen på vei mot et fullstendig og sammenhengende system for risikostyring. Som følge av dette er 10 på topp-listen nå noe forenklet for å gi en enda bedre oversikt på et overordnet nivå, mens det er utarbeidet mer detaljerte skjemaer for analyse av det enkelte risikoområde som vil bli brukt til videre oppfølging. Et annet viktig element i videreutviklingen har vært å etablere et eierskap til de enkelte risikoområder for å aktivisere hele organisasjonen i risikovurderingene. Eierskap til risikoområdene i 10 på topp er derfor nå fordelt til avdelingsdirektørene i tråd med deres fagansvar for å sørge for at områdene følges opp i avdelingene. Ny oversikt topp 10 Topp 10 er en oversikt over de risikoene administrerende direktør vurderer som de ti største innenfor Helse Midt-Norges virksomhetsområde. Det er ikke en fullstendig oversikt over risiko i Helse Midt-Norge, så listen er ikke ment å representere det samlede nivået på risiko. I denne utgaven er nummerering fjernet for å tydeliggjøre at oversikten ikke representerer en innbyrdes prioritert liste, men en opplisting av de 10 områdene som administrerende direktør vurderer har høyest risiko. Enkelte av risikoområdene er spisset mer målrettet mot de områdene der risikoen er størst. Risikoområdene er vurdert basert på en identifisering av kritiske suksessfaktorer for å oppnå mål på området, hvilke hendelser som kan inntreffe og eventuelle negative konsekvenser hvis de inntreffer. Risikoer vurderes etter følgende skala, basert på metodeanbefaling fra Direktoratet for Økonomistyring: 2 Kritisk Høy Moderat Lav

54 Dette innebærer en kombinasjon av hvor sannsynlig det er at hendelser inntreffer, og hvor store de negative konsekvensene vil være dersom de inntreffer. For at et område skal medføre høy risiko må hendelser både være sannsynlige og ha store konsekvenser. For hvert risikoområde oppgis de to risikoene som vurderes til å være de største på hvert område, og sentrale risikoreduserende tiltak knyttet til disse. I den underliggende analysen er det for alle områder identifisert flere risikoer, og det er en samlet vurdering av alle risikoer på området som presenteres i risikovurderingen i oversikten. Feltet status gir administrerende direktørs vurdering av risikonivået basert på nåsituasjonen, sammen med en trendpil som representerer en vurdering av om risikoen er stabil, økende eller synkende (synkende risiko, dvs. pil som peker nedover, er positivt). Feltet restrisiko viser forventet framtidig risikonivå, på kritisk tidspunkt for måloppnåelse, etter at alle vedtatte tiltak er gjennomført. Det er viktig at styret er bevisst på at det ofte ikke vil være realistisk, eller ønskelig, å fjerne all restrisiko. Dette kan skyldes at det ikke er mulig, at eventuelle tiltak for å oppnå dette vil være urealistisk dyre, virke hemmende på annen måloppnåelse eller ha andre uønskede konsekvenser. Styret må derfor ha en bevisst holdning til hvor stor risiko som er akseptabel på det enkelte område. Dette omtales gjerne som organisasjonens risikoappetitt. Kommentarer til det enkelte risikoområde Pasientsikkerhet Området ble i forrige rapportering betegnet som «kvalitet og pasientsikkerhet», men er spisset mot pasientsikkerhet, herunder sykehusinfeksjoner, da det er på dette området vi ser de største risikoene. Administrerende direktør vurderer fortsatt hovedrisikoene til å være for høy forekomst av sykehusinfeksjoner og en pasientsikkerhetskultur som behøver å bli sterkere. Arbeidet med pasientsikkerhet koordineres gjennom eget program for kvalitet og pasientsikkerhet i HMN. Det avholdes årlige møter i Nettverk for program for kvalitet og pasientsikkerhet, og det satses på tiltakspakker for relevante tiltaksområder. Fra 2018 gjøres en samordnet undersøkelse av pasientsikkerhet, HMS og arbeidsmiljø: ForBedring. Resultatene av denne undersøkelsen vil kunne gi grunnlag for ytterligere systematisk arbeid med tiltak for å redusere risiko. Eksisterende risiko vurderes fortsatt til å være høy. Det inntreffer fortsatt for mange uønskede hendelser, og disse har betydelige konsekvenser både for pasientenes helse og foretaksgruppens omdømme. Læringssløyfen og forbedring på tvers har fortsatt et betydelig forbedringspotensiale. Tiltak for å redusere sykehusinfeksjoner ved St. Olavs hospital HF synes fortsatt ikke å ha gitt betydelig effekt. Fremtidig restrisiko vurderes til å være noe lavere, da vi forventer at det pågående arbeidet vil få effekt. Det er imidlertid behov for fortsatt oppmerksomhet og forsterking av tiltak. 3

55 4 Org.nr Prioritering av psykiatri og tverrfaglig spesialisert rusbehandling «Den gylne regel» Statsråden har i styringsmål for 2018 ytterligere understreket området som en viktig politisk prioritering og at det er særskilt viktig at de regionale helseforetakene oppfyller målene i Både voksenpsykiatri og barne- og ungdomspsykiatri har lavere poliklinisk aktivitet enn planlagt i 2017, og mål om ventetid er ikke oppnådd, jf. statusrapport i styresak 7/18. Ledelsesforankring, pasientlogistikk og vakante stillinger og rekrutteringsutfordringer i Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag oppgis som hovedårsak. Kombinasjonen av økt konsekvens og fortsatt stor sannsynlighet fører til økt risiko. Det er derfor behov for å forsterke de risikoreduserende tiltakene. Dette er blant annet gjort gjennom tydelige krav til HFene, med månedlig rapportering og tema på dialogmøter. Styret har i tillegg bedt om egen rapportering, jfr. styresak 26/18 som gir en helhetlig gjennomgang av området. Kapasitet og kompetanse Dette risikoområdet består av to ulike typer risiko: For det første er det på flere fagområder utfordringer med å skaffe ansatte med nødvendig kompetanse i dag, noe som kan gå ut over kvalitet, pasientsikkerhet og ønsket kapasitet. Dette gjelder blant annet i psykiatrien, som nevnt over, men også på andre sentrale fagområder. I tillegg står vi overfor en strategisk utfordring knyttet til tilgangen på tilstrekkelig ansatte med den riktige kompetansen i et lengre tidsperspektiv. Dette er en sentral utfordring i strategi 2030 og vil beskrives nærmere i utviklingsplanene. I dette perspektivet er det behov for strategisk kompetanseplanlegging og blant annet bidra til at utdanningsvalg og innhold i utdanningene er i tråd med våre langsiktige behov. I tillegg må vi sikre at vi har riktig kompetanse på riktig sted, og utnytter denne effektivt. En annen risiko som det er nødvendig å hensynta er knyttet til «Spesialistutdanningen for leger er under betydelig omlegging. Det er nødvendig å sikre at kvalitet og omfang av utdanningen av leger i spesialisering ivaretas i en krevende driftssituasjon. Samtidig må en hindre at spesialistutdanningen av leger går ut over utdanning/videreutdanning av andre yrkesgrupper. Analyser av status i Helse Midt-Norge viser at organisasjonen ikke arbeider tilstrekkelig med strategisk kompetanseplanlegging i dag. I HFenes utviklingsplaner er også systemer og tilgang på styringsdata for styring av kompetanse på kort sikt trukket fram som et utfordringsområde. Området vurderes til å ha høy og stigende risiko, og fortsatt høy restrisiko. Økonomisk bærekraft Helse Midt-Norge er i gang med, og har foran seg, flere store investeringer som gjennomføres parallelt. For å klare disse investeringene er det behov for kontinuerlig forbedring og mer effektiv drift. Når investeringene er gjennomført er det nødvendig at det

56 hentes ut tilstrekkelige gevinster for at foretaksgruppen skal kunne opprettholde sin økonomiske bærekraft. Org.nr Den økonomiske situasjonen er fortsatt utfordrende for to av de tre store helseforetakene i regionen. Helse Midt-Norge RHF har iverksatt tiltak overfor underliggende helseforetak i form av tettere oppfølging gjennom månedlig statusrapportering, der tiltak, frister og økonomisk prognose for å stoppe vekst i antall månedsverk inngår. I tillegg bistår Helse Midt-Norge RHF foretakene med analysearbeid og rådgivning. Det vises for øvrig til styresak 29/18 Langtidsplan og -budsjett Prinsipper og forutsetninger, hvor økonomisk bærekraft vurderes. Utviklingsplanene til helseforetakene legger delvis høye ambisjoner for investeringsnivå også i årene fremover, noe som setter enda større press på den økonomiske bærekraften og øker risikoen på området. Dette krever fortsatt stor oppmerksomhet og aktiv styring av likviditet. Dersom vi ikke lykkes med å hente tilstrekkelige effektiviseringsgevinster vil konsekvensen bli at investeringer må nedskaleres eller skyves ut i tid. Nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal (SNR) Prosjektering og utbygging av SNR er et ressurskrevende prosjekt med betydelig risiko. I tillegg til den rene økonomiske risikoen er det betydelig risiko for at prosjektet vil kreve for mye ressurser fra øvrig aktivitet i Helse Møre og Romsdal. Et risikoreduserende tiltak som er iverksatt er å etablere en egen prosjektorganisasjon med eget prosjektstyre. Prosjektet gjennomfører egne usikkerhets- og risikoanalyser med påfølgende oppfølging. Styret holdes løpende informert om fremdriften i prosjektet. Risikoen er fortsatt vurdert til fortsatt å være moderat, med behov for kontinuerlig oppfølging. Helseplattformen Helseplattformen er et stort og komplekst program med betydelig risiko. Det er stort potensiale for kvalitetsgevinster, men dette vil kreve store endringer i måten organisasjonen jobber på. Helseforetakene uttrykker i sine utviklingsplaner store forventninger til helseplattformens betydning for videreutvikling av pasientenes helsetjeneste. Før anskaffelsen er gjennomført er det er betydelig usikkerhet knyttet til kostnader, tidsplan/fremdrift, samhandling med kommunene og evnen til å realisere gevinstene. Dersom kommunene, fastleger og andre aktører ikke velger å ta løsningen i bruk vil det særlig svekke muligheten til å realisere gevinster. En egen prosjektorganisasjon med en egen programdirektør og programstyre som rapporterer til administrerende direktør er iverksatt som risikoreduserende tiltak. Det er også etablert forpliktende samarbeidsorganer med kommunene, med et eiermøte bestående av toppledelse både fra HMN og Trondheim kommune. Det gjøres egne usikkerhets- og risikoanalyser i prosjektet og det skal gjøres en ekstern kvalitetssikring. 5

57 Behandling av samtidighetsrisikoer ved de fire store prosjektene, og økonomisk bærekraft, som egne risikoområder har vært med på å gi bedre kontroll på en del av de viktigste utfordringene. Helseforetakenes utviklingsplaner viser også at prosjektet har høy prioritet i hele organisasjonen. Risikoen vurderes til å være moderat, og stabil. Prosjektet krever tett oppfølging. Nytt felles laboratoriesystem (HMN LAB) Styret i Helse Midt-Norge RHF besluttet i sak 97/16 å kunngjøre konkurranse for anskaffelse av et nytt felles laboratoriedatasystem (HMN LAB) i regionen. Anskaffelsen i HMN LAB er delt inn i to områder, LIMS (ny laboratoriedatasystem) og Medisinsk Genetikk. Dagens systemer på laboratoriene er gamle og utdaterte, og det er ressurskrevende å opprettholde riktig kvalitet. Et fremtidig system skal ha et moderne brukergrensesnitt og gi økt kvalitet og pasientsikkerhet. Det skal også understøtte en kostnadseffektiv drift og ha en bedre funksjonalitet og integrasjonsmuligheter. Utskiftning av laboratoriesystemer er planlagt gjennomført før Helseplattformens innføring av ny pasientjournal. Finansiell usikkerhetsvurdering viser behov for økt økonomisk ramme for gjennomføring av prosjektet. Dette dekkes innenfor rammen til investeringer i e-helseporteføljen. Det vises for øvrig til styresak 36/18. Det er fortsatt knyttet noe usikkerhet til tidsplanen, og forsinket gjennomføring kan ha relativt store konsekvenser for andre prosjekt, deriblant Helseplattformen. Det er derfor behov for en tett oppfølging, og å trekke erfaringer fra andre store prosjekter for å redusere risikoen for forsinkelser. Risikoen vurderes til å være høy, og stigende først og fremst påvirket av den økonomiske risikoen. Dette krever tett oppfølging på styrenivå. Samtidighet av store investeringsprosjekter Vedtatte prioritering av de fire store investeringene; Helseplattformen (HP), nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR), K2- videre med SAP (HMN LØ fase 2) og nytt laboratoriedatasystem (HMN LAB) gir en samtidighetsrisiko, både økonomisk, ved innføring og behov for uttak av personell. I tillegg er det lagt planer for flere store investeringsprosjekter i årene som kommer. Samlet risikovurdering for de fire store investeringsprosjektene, jf. sak 74/17, tilsier at det er betydelig risiko knyttet til å gjennomføre fire slike store prosjekter innenfor den oppsatte tidsperioden. Samtidig er dette helt nødvendig for å nå de ambisjoner og mål som er satt gjennom Strategi Den økonomiske risikoen er betydelig, og denne er skilt ut i et eget risikoområde. Å hente ut gevinster av prosessene forutsetter standardisering av arbeidsprosesser og pasientforløp, kodeverk, teknologi og applikasjoner. Dette krever betydelig ressursinnsats og oppslutning fra hele organisasjonen. 6

58 Ressursuttaket fra alle deler av organisasjonen utgjør også en av de største risikoene. Dersom koordineringen av ressursuttak mellom prosjektene er god nok risikerer vi at organisasjonen ikke vil være i stand til å sette av tilstrekkelig med ressurser uten at det går ut over kjerneoppgavene i uakseptabelt høy grad. Risikoene ligger her fortsatt noe fram i tid, og slår primært inn fra 2019 til Det er fortsatt viktig å ha kontinuerlig risikostyring av dette området. Risikostyringen må allerede nå fokusere på perioden fram til at disse prosjektene er ferdig innført. Risiko er vurdert til å være moderat, men krever kontinuerlig oppfølging. Informasjonssikkerhet og personvern (nytt på topp 10) God informasjonssikkerhet er en forutsetning for ivaretakelse av personvernet. Informasjonssikkerhet og personvern henger fundamentalt sammen og skal være en integrert del av foretaksgruppens virksomhet. Informasjonssikkerhet og personvern skal bidra til økt pasientsikkerhet, blant annet ved forsvarlig håndtering av helseopplysninger og at korrekte opplysninger kommer til rett behandler. Trygghet på at person- og helseopplysninger ikke kommer på avveie er videre grunnleggende for tillit mellom pasienter og helsepersonell, noe som igjen er en forutsetning for å kunne yte god helsehjelp. I tillegg til dette er viktige personvernhensyn at opplysninger skal være korrekte og oppdaterte, og tilgjengelige for rett person til rett tid. Konsekvensene av uønskede hendelser på dette området er potensielt svært alvorlige, blant annet for pasientsikkerhet og omdømme. Uønskede hendelser i helsesektoren har medført sterkt mediefokus på temaet, og har økt omdømmerisikoen. Helse Midt-Norge RHF stiller gjennom styringskrav til foretakene spesifikke krav til informasjonssikkerhet og personvern, herunder etterlevelse av ny personvernforordning (GDPR) og anbefalinger gitt i Direktoratet for e-helses rapport Informasjonssikkerhet og bruk av private leverandører i helse- og omsorgsektoren. Det er også igangsatt et regionalt prosjekt som skal understøtte foretakenes arbeid med etterlevelse av ny personvernforordning. Helse Midt-Norge skal i 2018 videreutvikle det regionale rammeverket for informasjonssikkerhet og personvern, slik at dette blir et enda bedre og mer effektivt verktøy i styring av informasjonssikkerhetsarbeidet i Helse Midt-Norge. Det er gjennomført gjennomganger av leverandørtilganger både i Hemit og helseforetakene for å sikre at disse er i tråd gjeldende retningslinjer. Informasjonssikkerhet må forankres på ledernivå, og administrerende direktører i foretakene er ansvarlige databehandlere på sine områder. For å sikre at grunnlaget ledere tar beslutninger på er godt nok må det gjøres helhetlige risikovurderinger av informasjonssikkerheten i nye prosjekter. Dette forutsetter en bredere tilnærming enn kun de tekniske sidene ved IKT-prosjekter. 7

59 Generelt har informasjonssikkerhet og personvern fått økt fokus det siste året, både i den løpende driften og i prosjekter, som Helseplattformen. Dette vil følges opp videre gjennom ytterligere konkrete tiltak. Endringsevne (nytt på topp 10) Helsevesenet har vært gjennom en rivende utvikling, og ansatte og organisasjonen har utvist stor vilje og evne til å endre seg for å møte stadig nye utfordringer. Hurtige endringer må påregnes å være en del av hverdagen, og spesialisthelsetjenesten står overfor en rask teknologisk utvikling som i stadig større grad åpner nye muligheter. Dette stiller store krav til evnen til å gjøre de riktige strategiske valgene, anskaffe og sette systemer i drift, men utfordrer i stadig større grad også organisasjonens strukturer og kultur for å gjøre seg nytte av de mulighetene som ligger i systemene. Kompetente og endringsdyktige ansatte trenger ledelse, støttesystemer og organisasjonsstrukturer som legger til rette for nødvendige endringer i tilstrekkelig grad. Dette er og vil fortsette å være svært utfordrende for organisasjonen. En sentral risiko er at organisasjonen ikke klarer å standardisere arbeidsprosesser i tilstrekkelig grad, på riktig måte og med tilstrekkelig forankring i organisasjonen slik at man oppnår ønsket effektivisering og forbedring av kvalitet. Dette handler ikke bare om å etablere prosedyrer og tekniske løsninger, men vel så mye om å utvikle kulturen rundt dem. En annen sentral risiko er ledelsens forpliktelse til vedtatte endringer og evne til å dra med seg organisasjonen i de nødvendige prosessene. En identifisert risiko er at vi i ikke lykkes med å sørge for at alle i tilstrekkelig grad, og tidlig nok, ser konsekvensene av endringsprosesser og hvordan nye verktøy, prosedyrer og andre endringer fører til at beslutninger flyttes i organisasjonen. Dersom denne erkjennelsen kommer i etterkant hos viktige premissleverandører kan det skape unødvendig friksjon i organisasjonen og problemer med å hente ut gevinster av endringer. Risikoen vurderes til å være moderat, og det er behov for videre oppfølging av området med tiltak. K2 videre med SAP (HMN LØ fase 2) (Tatt ut av topp 10 siden forrige rapportering) Helse Midt-Norge har innført felles logikk- og økonomisystem (SAP). For å oppnå bedre effekt av logistikkdelen av systemet ble det i styresak 51/17 besluttet å gå videre med prosjektet «K2 videre med SAP» knyttet til legemiddelkjeden. Det har tidligere blitt pekt på usikkerhet knyttet til kostnader og tidsplan/fremdrift samt ressursbehovet i helseforetakene. Administrerende direktør oppfatter nå de største risikoene på dette området til å være sammenfallende med risikoene omtalt under «samtidighetskonflikter i store investeringsprosjekter» og «økonomisk bærekraft». Når disse holdes utenfor anser administrerende direktør det derfor ikke nødvendig å beholde dette som ett av de ti prioriterte risikoområdene. 8

60 Utvikle pasientenes helsetjeneste (Tatt ut av topp 10 siden forrige rapportering) Økt involvering av pasienten i egen behandling krever både økt kompetanse, tilrettelegging for slik deltakelse og kulturendring. Det er risiko for at arbeid med å utvikle pasientens helsetjeneste ikke prioriteres i tilstrekkelig grad. Dette risikoområdet er knyttet direkte til Helse Midt-Norge RHFs overordnede mål. Ved en mer systematisk gjennomgang er det administrerende direktørs vurdering at det på et så overordnet område som dette er vanskelig å identifisere tilstrekkelig konkrete risikoer. Å utvikle pasientenes helsetjeneste krever fortsatt betydelig oppmerksomhet, men dette ivaretas best gjennom å identifisere mer spesifikke områder der man kan ha et mer målrettet fokus på risiko. Administrerende direktør anbefaler derfor at dette tas ut til fordel for områder med høyere identifisert risiko. Ansattes medvirkning (Foreslått område som ikke er prioritert inn i topp 10) Det har vært uro rundt flere endringsprosesser i helseforetakene, og foretaksgruppen står fortsatt foran store prosesser som vil medføre betydelig endring. For at disse skal lykkes er det nødvendig med involvering av de ansatte, og bygge eierskap til prosesser og endringer. Å aktivere de ansattes kompetanse er også viktig for å få et best mulig resultat. Medvirkning og bred involvering er viktig for å lykkes i store og kompliserte prosesser. Vi oppfatter ikke dette som et overordnet risikoområde, da vi forutsetter at medvirkning etterleves ute i organisasjonen. Det er imidlertid betydelig risiko knyttet til involvering i enkeltprosesser som kan svekke kvaliteten i beslutninger og prosesser, ikke bygge nødvendig eierskap og skape unødvendig støy. Det synes imidlertid som det er mest hensiktsmessig å behandle risikoer knyttet til ansattmedvirkning i de enkelte prosessene der dette er en utfordring. Temaet er ikke tatt inn i topp 10 som et eget område, men involvering bør tydeliggjøres og som kritisk suksessfaktor i den underliggende risikoanalysen på alle risikoområder der dette er relevant. ADMINISTRERENDE DIREKTØRS ANBEFALING Administrerende direktør er av den oppfatning at oversikten gir et godt bilde av de største risikoene knyttet til det regionale helseforetakets virksomhet. Administrerende direktør mener også at den videreutvikling av systemet for eierstyring som nå gjøres er et godt videre skritt i å få på plass en stadig bedre helhetlig risikostyring av virksomheten. Analysen identifiserer viktige risikoer for virksomheten som trenger ledelsens og styrets oppmerksomhet i tiden fremover. Administrerende direktør anbefaler at styret tar informasjonen til orientering, og vil sørge for å holde styret jevnlig oppdatert på det videre arbeidet med risikovurdering og tiltak for å redusere uønsket risiko. 9

61 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 32/2018 Leverandørstrategi IKT for Helse Midt-Norge. Saksbehandler Ansvarlig direktør Paul Gundersen Gunn Fredriksen Saksmappe 2018/05 Dato for styremøte Forslag til vedtak: Styret i Helse Midt-Norge RHF godkjenner Leverandørstrategi IKT for Helse Midt-Norge, av 27. november Stjørdal 8. februar 2018 Stig A. Slørdahl Administrerende direktør 1

62 Nummererte vedlegg som følger saken 1. Helse Midt-Norge IKT Leverandørstrategi, av 27.november SAKENS HENSIKT Gjeldende IKT-leverandørstrategi er fra Det er gjennomført en revisjon for å oppdatere strategien i henhold til utvikling innen leverandørmarkedet og tilgangen på tjenester fra private aktører. Styret inviteres i denne saken til å godkjenne revidert Leverandørstrategi IKT for Helse Midt-Norge. HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING Bakgrunn Helse Midt-Norge sin gjeldende IKT Leverandørstrategi er å levere alle virksomhetsnære tjenester i egen regi. Gjeldende strategi forvaltes av Hemit og gjelder for IKT tjenester som Hemit leverer (tilnærmet alle IKT-tjenester i Helse Midt-Norge). Leverandørmarkedet skal brukes for standardtjenester ut fra en vurdering om kostnadseffektivitet og kvalitet. I dag leveres ca. 7 % av denne type tjenester av eksterne leverandører, dette innenfor områder som Hemit enten ikke innehar spisskompetanse på eller hvor det er økonomisk fordelaktig. For å sikre at en revidert strategi er i tråd med internasjonale trender og utvikling i markedet har rådgivings- og analyseselskapet Gartner bistått i arbeidet med å utforme strategien. Revidert leverandørstrategi er drøftet både med tillitsvalgte i Hemit og med konserntillitsvalgte/ konsernverneombud i Helse Midt-Norge. Leverandørstrategien er også presentert for ledelsen i helseforetakene. Det er gjennomgående tilrådning til revidert leverandørstrategi. Revidert leverandørstrategi For å møte den raske utviklingen knyttet til digitalisering, tjenesteutvikling og gjennomføring av ehelse-prosjekter er det viktig for Helse Midt-Norge å ha en IKT-leverandør med god virksomhetsforståelse som kan levere konkurransedyktige tjenester. Hemit har i nært samarbeid med helseforetakene utviklet sine tjenester i tråd med behovene, og har opparbeidet god virksomhetsforståelse. Det er gjennomført en «benchmark» som viser at Hemit sammenlignet med andre leverandører nasjonalt og internasjonal, leverer tjenester med god kvalitet til samme eller lavere kostnad. Det vises til orientering om dette gitt i styremøte 9. november 2017, jf. sak Revidert leverandørstrategi fastslår at Hemit skal være ansvarlig for å levere alle IKTtjenester til helseforetakene i regionen, både tjenestene som Hemit produserer i egen regi og tjenester som leveres av eksterne leverandører. Dette sikrer helhetlige tjenester til helseforetakene i Helse Midt-Norge. For å oppnå dette er det nødvendig å benytte leverandørmarkedet på en hensiktsmessig måte og leverandørstrategien er et virkemiddel for å kunne oppnå dette. 2

63 Selv om det i større grad vil være aktuelt å kjøpe tjenester i markedet fremover, er det helt nødvendig at Helse Midt-Norge har en egen funksjon som har helhetlig oversikt over porteføljen og som kan ta stilling til hva som skal anskaffes i markedet og hva som skal leveres internt. Hemit vil inneha denne rollen. Dette er også viktig for å sikre framdrift i sentrale e-helseprosjekter og sikre god forvaltning av disse løsningene. Informasjonssikkerhet er sentralt ved bruk av eksterne leverandører. Dette er et område i stadig endring og leverandørstrategien er utarbeidet i tråd med anbefalingene i Direktoratet for e-helse sin rapport Informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører i helse- og omsorgstjenesten. Spesielt må bruk av private leverandører knyttet til installasjon og drift av Helseplattformen vurderes nøye. Det er ledelsen i det enkelte helseforetak som er ansvarlig for at all tjenesteutsetting eller bruk av private leverandører gjøres forsvarlig. Analyser viser at det ikke er potensiale for å oppnå vesentlige besparelser ved å gjennomføre tjenesteutsetting av eksisterende tjenester, i tillegg er det en betydelig omdømmerisiko ved slik utsetting. Leverandørstrategien fastslår at eksisterende tjenester skal leveres i egenregi av Hemit. Prinsipper for leverandørstrategien Prinsippene for å samarbeide med leverandører er i revidert strategi oppdatert til følgende: 1. Hemit er ansvarlig for å levere alle IKT-tjenester i Helse Midt-Norge. Hemit vil benytte eksterne leverandører der markedet tilbyr billigere og bedre tjenester, men samtidig sikre at behovet for virksomhetsforståelse blir ivaretatt. 2. Utsetting av eksisterende tjenester overveies dersom det o ikke øker risikoen til strategiske prosjekter o vil begrense ressursutfordringer og/eller frigjøre ressurser til nye prosjekter o kan dokumentere vesentlig nytteverdi 3. Eksterne tjenesteleverandører skal vurderes ut fra kostnadseffektivitet, informasjonssikkerhet, fleksibilitet og kvalitet. Formålet med prinsippene er å gi rom for økt bruk av eksterne tjenester, særlig skytjenester, samtidig som krav til lønnsomhet, sikkerhet og kvalitet opprettholdes. Disse prinsippene medfører: Hemit må etablere en «skymeglerfunksjon» som fortløpende vurderer både bruk av skytjenester og utsetting av eksisterende og nye tjenester til eksterne leverandører. Hemit må kontinuerlig fokusere på optimalisering av Helse Midt-Norges infrastruktur for å forbli konkurransedyktig sammenlignet med eksterne leverandører. Hemit må ha høy kompetanse på å identifisere nye tjenester fra digitale leverandører, og integrere disse i eksisterende tjenesteportefølje. Hemit må håndtere et komplekst leverandørlandskap med ulike teknologier. Dette krever sterkere leverandørstyring. Tiltakene i leverandørstrategien gjennomføres innenfor vedtatte budsjettrammer. 3

64 ADMINISTRERENDE DIREKTØRS ANBEFALING Revidert Leverandørstrategi IKT for Helse Midt-Norge åpner etter administrerende direktørs vurdering opp for bruk av leverandørmarkedet og nye digitale tjenester, samtidig som den bidrar til å redusere risikoen med tanke på gjennomføring av de store prosjektene i regionen. Anbefalingen om ikke å tjenesteutsette eksisterende IKT-tjenester gir nødvendig forutsigbarhet for ansatte, noe som er med på å redusere risikoen knyttet til å opprettholde kompetansen på de tjenestene som skal fases ut frem til Helseplattformen er innført. Etter administrerende direktørs vurdering er leverandørstrategien åpen og gir nødvendig rom for fleksibilitet med hensyn til valg av løsning for drift og forvaltning av Helseplattformen. Administrerende direktør tilrår at fremlagte Leverandørstrategi IKT godkjennes. 4

65 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 33/18 Internrevisjonens program for Saksbehandler Ansvarlig direktør Jørgen Midtlyng Paul S. Valle Saksmappe 2018/5 Dato for styremøte 15. mars 2018 Forslag til vedtak: Revisjonsprogram godkjennes. Stjørdal 05. mars 2018 Paul S. Valle Leder for styrets revisjonsutvalg 1

66 Nummererte vedlegg som følger saken 1. Utkast til Revisjonsprogram Notat: Innspill og kommentarer til Revisjonsprogram SAKENS HENSIKT Saken omfatter det årlige vedlikeholdet av internrevisjonens revisjonsprogram og plan for øvrige oppgaver. Hensikten er at styret skal ta stilling til det fremlagte revisjonsprogrammet (vedlegg 1). Siste 3-årlige hovedgjennomgåelse av revisjonsprogrammet ble vedtatt av styret i sak 26/17 Revisjonsprogram SAKENS BAKGRUNN Saken har bakgrunn i helseforetakslovens bestemmelse i 37 a om internrevisjon. Bestemmelsen stiller krav til internrevisjonens rolle og arbeid, blant annet at arbeidet skal følge anerkjente standarder. Standardene stiller krav til arbeidet med revisjonsprogrammet. Styrets instruks til internrevisjonen har følgende krav til revisjonsprogrammet og plan for andre aktiviteter enn internrevisjoner: - utarbeides med 3-årig perspektiv - rulleres årlig ut fra risikosituasjonen i foretaksgruppen - forelegges administrerende direktør for uttalelse - behandles i revisjonsutvalget og fremlegges for styret til godkjenning Samhandlingsprosessen for utvikling av revisjonsprogrammet er dokumentert i egen prosedyre. Prosedyren angir aktørene som forespørres om virksomhetens risikovurderinger og innspill til revisjonsprogrammet. Aktørene er: - Helseforetakene ved styreleder og administrerende direktør - Regionalt brukerutvalg - Arbeidsutvalget - Helse Midt-Norge RHF ved administrerende direktør HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING Det har kommet inn 6 innspill (vedlegg 2) på Internrevisjonens forespørsel. Innspillene er vurdert av internrevisjonen. Innspillene har ikke ført til nye revisjonsaktiviteter i det foreslåtte revisjonsprogrammet. To av innspillene er imidlertid tydelige på behovet for å intensivere oppfølgingen av utførte eksterne tilsyn og internrevisjoner. Disse innspillene er i tråd med tilbakemeldinger flere eksterne tilsynsmyndigheter, bl.a. Riksrevisjonen, Fylkesmannen i Trøndelag og Fylkesmannen og Møre og Romsdal. Innspillene er omsatt til krav i revisjonsprogrammets kapittel 4.9. Innspill om faglig standard på leveranser for avtalespesialister og kvalitet på rehabiliteringstjenester tas i betraktning når innretningen av internrevisjon om Samhandling og utnyttelse av kapasitet hos private avtalespesialister/sykehus bestemmes. Denne internrevisjonen er i oppstartsfase nå. Internrevisjonstema Variasjon i helsetjenesten er foreløpig vurdert som ikke reviderbart. Kriteriene for hva som er uberettiget variasjon er under utvikling og vil være nødvendige for å utføre en revisjon. Tematikken er metodisk svært krevende og risiko knyttet til variasjon håndteres i dag tilfredsstillende i Helse Midt-Norge RHF sin Fagavdeling. 2

67 6 av 10 risikoer i topp-10 lista som ble gjennomgått i styresak 73/17 berører investeringsprosjektene og økonomisk bærekraft. Risiko knyttet til de 4 store investeringsprosjektene er gjennomgått i styresak 74/17. Internrevisjonen ønsker derfor å prioritere dette området i kommende programperiode. En eller flere revisjoner vil være innrettet mot effektiv risikostyring, grensesnitthåndtering og planlegging for gevinstrealisering. Internrevisjonene om Investeringsprosjekter og Risikostyring vil være tematisk overlappende. Det er mulig å redusere omfanget i en internrevisjon med tema Risikostyring til kun driftsorientert risikostyring. Temaene legemiddelhåndtering og samhandling er risikoområder for styringsmål innen pasientsikkerhet, pasientenes opplevelse av helsetjenestene og driftsøkonomi. Disse temaene vil også ha prioritet for oppstart. Det er gjort betydelige redaksjonelle endringer i Revisjonsprogrammet Hensikten har vært å forenkle, og å gjøre revisjonsprogrammet mer risikobasert og hensiktsmessig både for styret og arbeidsprosessene i Internrevisjonen. Internrevisjonssjefen vil få komme tilbake til Revisjonsutvalget med egen sak om endring av arbeidsprosessen for revisjonsprogrammet. Viktige momenter i denne runden vil være revisjonsprogrammets målsetning og omfang (kap. 3), aktivitetene som er foreslått (kapittel 2) og beskrivelsen av kontekst (kapittel 4). Kapittel 5 omfatter revisjonstekniske tema som bør inngå i revisjonsprogram i henhold til anerkjent standard. Endringene som er gjort i aktivitetsoversikten fra Revisjonsprogrammet til Revisjonsprogrammet framgår i tabellen nedenfor. Viktigste endringer i kontekstbeskrivelsen i kapittel 4 er: - Økt fokus på psykisk helsevern for barn og unge - Nye regler om ivaretakelse av barn som pårørende (pasient og brukerrettighetsloven) - Ny gjennomføringsforskrift - Nye personvernregler Flere av de eksterne tilsynene i tabellen nedenfor er rapportert, og det har foreløpig ikke framkommet informasjon om nye eksterne tilsyn. REVISJONSUTVALGETS ANBEFALING Revisjonsutvalget fattet slikt vedtak i sin sak 05/18 den 27. februar 2018: 1. Revisjonsutvalget slutter seg til Internrevisjonssjefens utkast til revisjonsprogram med de kommentarer som har framkommet i møtet. 2. Revisjonsutvalget anbefaler styret å fatte følgende vedtak: Revisjonsprogram godkjennes. 3

68 Aktiviteter Utføres Ref.3 Kommentar Vedtatte aktiviteter Dokumentasjon og dokumentasjonsflyt av pasientopplysninger i helseforetakene Startet 2016 Ledelse i helseforetak Startet 2016 Samhandling og utnyttelse av kapasitet hos private avtalespesialister/sykehus Startet 2016 Variasjon i helsetjenesten Risikostyring i foretaksgruppen Vedtatt i Ref. sak Investeringsprosjekter Proaktivt 12 73/16 Iht. portefølje Tidskritisk Legemidler Legemiddelinnkjøpssamarbeidet, énmånedsregel 6.1 Énmånedsregelen (blåreseptforskriften) Legemiddelhåndtering og legemiddelbehandling Ikke St.Olavs Legemiddelbehandling Avviksbehandling en lærende organisasjon Dekkes i revisjon 3 Ledelse i 7 helseforetak. Kvalitet og pasientsikkerhet inkl. meldekultur Brukerperspektiv - medvirkning, kontaktlege, individuelle behov i standardiserte forløp. 9 AMK-funksjonene Bemanning og bemanningsstyring Vurderes igangsatt Informasjonssikkerhet ved bruk av med.-tekn. utstyr Aktualisert? Integrering av rusbehandlingen i helseforetakene Tvang i psykisk helsevern Variasjon i helsetjenesten 3 Gjennomførbar? Informasjon om eksterne tilsyn Somatiske akuttmottak, gjenkjennelse og behandling ved sepsis Verifikasjon etter 8 mnd Pågår 15.1 Fylkesmannen Tjenestetilbud ROP-lidelser (2-årig) Fylkesmannen Spesialisthelsetjeneste, Poliklinikk i DPS Rapport (HMR) Kommunikasjon og ansvarsfordeling mellom 2017 Rapporter 15.1 Fylkesmannen «moderavdeling» og intensivavdeling (HMR)(St.Olavs) Kliniske studier som utføres i HF og sykehusapotek. 2017/2018 Uavklart 15.2 Statens Legemiddeltilsyn Effektiv bruk av sykehuslegenes arb.tid utv. Pågår 15.3 Riksrevisjonen kontroll HMR, St.Olavs Forsvarlig utskrivning av pasienter til kommunehelsetjenesten utvidet kontroll Rapporter (HMR)(St.Olavs) 15.3 Riksrevisjonen Utvidet oppfølging av effektivitet i sykehus (HMR)(St.Olavs) 15.3 Riksrevisjonen Bierverv utvidet kontroll (HMR)(St.Olavs) 15.3 Riksrevisjonen Medisinsk strålebruk -mammografi Uavklart 15.4 Statens Strålevern Tilsyn og veiledning med ambulansetjenestene Uavklart/ Arbeidstilsynet 4

69 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 34/18 Årsberetning Internrevisjonens og styrets revisjonsutvalg Saksbehandler Ansvarlig direktør Jørgen Midtlyng Paul S. Valle Saksmappe 2018/5 Dato for styremøte 15. mars 2018 Forslag til vedtak: Revisjonsutvalget anbefaler styret å fatte følgende vedtak: Styret tar årsberetning 2016 for internrevisjonen og styrets revisjonsutvalg til orientering Stjørdal 05. mars 2018 Paul S. Valle Leder for styrets revisjonsutvalg 1

70 SAKSUTREDNING VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Årsberetning Internrevisjonen og styrets revisjonsutvalg. Utrykte vedlegg i saksmappen Ingen GJELDENDE FORUTSETNINGER Helseforetakslovens 37a stadfester at Internrevisjonen skal rapportere funksjonelt til styret og administrativt til daglig leder. BAKGRUNN Instruks for internrevisjonen pkt. 5.5 omfatter krav om at rapportering til styret skal gjøres ved styrets revisjonsutvalg og omfatte bl.a. årsberetning. Instruks for styrets revisjonsutvalg - Helse Midt-Norge RHF pkt. 5 omfatter krav om å behandle årlig rapport fra internrevisjonens og revisjonsutvalgets virksomhet og legge disse fram for styret til orientering. FAKTISKE OPPLYSNINGER Årsberetning er utarbeidet og vedtatt i styrets revisjonsutvalg den 27. februar 2018 (sak 06/18). INNKOMNE UTTALELSER Ingen HELHETLIG DRØFTING Ikke aktuelt i denne saken KONSEKVENSVURDERING Ikke aktuelt i denne saken ØKONOMISKE KONSEKVENSER Ikke aktuelt i denne saken ADM. DIREKTØRS OPPSUMMERING/ANBEFALING Ikke aktuelt i denne saken 2

71 Regional utviklingsplan - Temanotat som bakgrunn for diskusjon i RHF-styret Hensikten med notatet, og prosessen videre: Notatet er ment som bakgrunn for en diskusjon i styret om innretningen på den regionale utviklingsplanen. Erfaringene var gode da vi hadde tilsvarende temadiskusjoner som del av utarbeidelsen av Strategi De tre sykehusforetakene har vedtatt sine utviklingsplaner, og det vil ved starten av møtet gis en muntlig presentasjon av hvordan en del utvalgte tema er håndtert i de tre HF-planene. Videre vil styret bli invitert til å prioritere ett eller to temaer som kan diskuteres i neste styremøte, der det er satt av 2 timer til en tilsvarende temadiskusjon. Etter planen vil styret behandle et høringsutkast i juni-møtet, med høringsfrist september Endelig vedtak er planlagt i oktober-møtet Bakgrunn: Nasjonal helse- og sykehusplan ble behandlet i Stortinget 17. mars 2016, Innst. 206 S ( ), jf. Meld. St. 11 ( ). Den nasjonale planen skal rulleres hvert 4. år. Som grunnlag for neste rullering, stiller Helse- og omsorgsdepartementet krav om at alle helseforetak utarbeider en utviklingsplan som skal peke på en ønsket utviklingsretning og beskrive krav til kompetanse, arbeidsformer, bygg og utstyr for å møte framtidige utfordringer. Utviklingsplanen skal ha et tidsperspektiv frem til 2035 og rulleres hvert 4. år. Departementet har fastsatt en veileder for helseforetakenes utviklingsplaner. Den regionale planen skal bygge på helseforetakenes planer, men skal være en selvstendig plan, som i særlig grad peker på regionens samlede utfordringer og prioriteringer. Den må videre være basert på regionens strategier. Regionen har frist til utgangen av 2018 på å vedta den regionale planen. Regionenes utviklingsplaner vil også være et innspill til neste revisjon av Nasjonal helse- og sykehusplan, som etter planen skal behandles i Stortinget i Det nasjonale utfordringsbildet i 2018, og bakgrunnen for vår egen Strategi 2030 Som del av arbeidet med Strategi 2030 ble det utarbeidet et «bakgrunnsnotat» som beskriver utfordringsbildet som lå til grunn for strategien. Bakgrunnsnotatet er tilgjengelig her: Det nasjonale utfordringsbildet vi ser i dag, og som styret er godt kjent med, er i stor grad sammenfallende med grunnlaget for Strategi 2030, med noen få unntak: «Urbaniseringstrenden» er sterkere, dvs at de unge i større grad flytter mot byene, mens eldre blir boende. Dette utfordrer særlig de mindre kommunene, men også spesialisthelsetjenesten må ta inn over seg at behovet for spesialisthelsetjeneste fortsatt vil være stort i distriktene.

72 De økonomiske utsiktene for Norge som nasjon er svekket, ved at oljeinntektene forventes redusert i årene framover. I regjeringens Perspektivmelding 2017 beskrives dette som et «trendbrudd»: Den såkalte «bærekraftsbrøken» som utarbeides av SSB, viser dessuten hvor tydelig de demografiske endringene vil se ut i årene framover. Bildet under viser hvordan forholdet mellom de som er yrkesaktive (20-66 år) og de over 67 år endrer seg. For Midt-Norge illustrerer dette at bl.a. tilgangen på arbeidskraft vil bli krevende, og setter store krav til vår evne til omstilling for fortsatt å kunne gi gode helsetjenester til befolkningen. Flere av helseforetakene har også pekt på dette utfordringsbildet i sine utviklingsplaner, noe som kan illustreres med dette klippet fra planen til St. Olavs hospital: «Helsetjenesten står overfor store utfordringer i årene som kommer. Både behov, forventninger og muligheter for nye tilbud vil øke. Rekruttering til helse- og omsorgssektoren blir også en økende utfordring. Om vi ikke gjør noen endringer i måten vi jobber på, vil

73 helsetjenestebehovene etter all sannsynlighet langt overstige våre muligheter til å øke tilbudet. Det makroøkonomiske bildet tilsier at vi må planlegge å klare oss med den bemanningen pr pasient vi har i dag og stort sett med de lokalene vi har. Med god brukermedvirkning og sammen med andre helseforetak i regionen, kommunene og andre samarbeidspartnere må vi se på hvilke muligheter vi har for å yte tjenester på andre måter ved å bruke tilgjengelige ressurser bedre. Samtidig må vi gjøre det som er mulig for å dempe veksten i behov for helsetjenester i årene som kommer gjennom å fremme helse i befolkningen, stimulere til økt egenomsorg og forebygge sykdom der dette er mulig.» Gjennom Strategi 2030 har vi en ambisjon om å kunne tilby befolkningen «Fremragende helsetjenester», og det ble vedtatt 4 strategiske mål: Vi skaper pasientenes helsetjeneste Vi tar i bruk kunnskap og teknologi for en bedre helse Vi rekrutterer, utvikler og beholder kompetent personell Vi er gode lagspillere Hovedinnretning av den regionale utviklingsplanen Innenfor rammen av Nasjonal helse- og sykehusplan skal den regionale utviklingsplanen være et ledd i å operasjonalisere Strategi Samtidig skal den ta utgangspunkt i helseforetakenes utviklingsplaner, og legge særlig vekt på områder som krever regional overbygning. Herunder må den regionale utviklingsplanen ivareta sørge for perspektivet, og regionens bruk av private leverandører av helsetjenester. Videre vil det være naturlig at den regionale planen har en noe større vekt på det langsiktige perspektivet, dvs. mot 2035, enn det vi ser i lokale planene. Helse- og omsorgsdepartementet signalisert at rus og psykiatri, kompetanse, teknologi og samhandling blir viktige tema i ny helse- og sykehusplan, så dette er områder vi bør ha et særlig blikk på i den regionale utviklingsplanen. Kompetanse Tilgang på kompetanse beskrives av alle helseforetakene som en økende utfordring. Flere av dem peker på at dette er en problemstilling vi må løse sammen med kommunene, ikke i konkurranse med dem. Gitt at det er begrenset hvor stor andel av den samlede arbeidsstyrken helsetjenesten kan legge beslag på, må vi sammen finne ut hvordan kompetanse utnyttes effektivt gjennom at pasienten møtes av rett kompetanse i hele forløpet. Dette fordrer tett samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, kommunene og utdanningsinstitusjonene. Det krever også at vi i større grad organiserer oss etter oppgavene enn etter fagbakgrunn. For at vi skal kunne gripe de mulighetene ny kunnskap, teknologi og innovasjon gir må vi også ha nødvendig fleksibilitet og tilpasningsevne. Utviklingen medfører krav om betydelig endring i arbeidsprosesser, organisering, hvordan teknologien understøtter pasientbehandlingen og dermed hvordan kompetansen brukes. Hva kan det regionale helseforetaket gjøre for å sørge for at vi benytter kompetansen riktig?

74 Virksomhetsutvikling og samhandling i helseregionen Nye behandlingsmetoder og teknologiske løsninger gir muligheter til både kvalitets- og effektivitetsforbedringer, for eksempel innen støttefunksjoner som billeddiagnostikk og laboratoriefunksjoner. En slik utvikling vil kreve enda tettere samarbeid mellom sykehus og helseforetak i regionen, noe alle de tre lokale planene understreker behovet for. Mer spesialiserte funksjoner har en tendens til å være en driver for sentralisering, noe som krever at vi innretter oss på nye måter for å få et likeverdig tilbud i hele regionen. Hvordan kan det regionale helseforetaket legge til rette for samhandling i regionen som sikrer både effektivitet og et likeverdig helsetilbud? Samhandling med kommunene Å unngå sykdom hos de som er friske og bidra til å bevare livskvaliteten hos de som har en sykdom, vil være bra for den enkelte og for samfunnet. Vi må i fellesskap med kommunene bidra til å dempe behovet for helsetjenester. For å skape pasientens helsetjeneste, må spesialisthelsetjenesten interessere seg mer for hva den kan bidra med både for å forebygge og begrense sykdomsutvikling og øke pasientens mestring og egeninnsats. Spesialisthelsetjenesten må bidra med strategier for forebygging og pasientmestring på folkehelsearenaen. En hovedutfordring er at vi verken har tradisjon for, eller et finansieringssystem som legger til rette for dette. Samhandlingen med primærhelsetjenesten er avgjørende både for å lykkes med å skape pasientenes helsetjeneste, få gevinster av ny kommunikasjonsteknologi og utnytte kompetanse effektivt. Til neste møte Det er satt av tid på neste møte til en ny temadiskusjon på inntil 2 timer. Tanken er at styret der har muligheten til å gå dypere inn i diskusjonen på 1-2 temaer som er relevante for utviklingsplanen. Hva ønsker styret å gå nærmere inn på i neste temadiskusjon?

75 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 38/18 Orienteringssaker Saksbehandler Ansvarlig direktør Saksmappe 2018/5 Rita Bjørgan Holand Ingerid Gunnerød Dato for styremøte 15. mars 2018 Forslag til vedtak: Styret i Helse Midt-Norge RHF tar framlagte saker til orientering Stjørdal 8. mars 2018 Stig A. Slørdahl administrerende direktør 1

76 I styremøtet 15. mars 2018 blir Styret i Helse Midt-Norge RHF gitt følgende orienteringer: - Utkast styrets årsberetning 2017Helse Midt-Norge - Nytt fra foretaksgruppen - Helseplattformen status - Status for innføring av ny modell for spesialistutdanning for leger i HMN (LIS) del 2 og 3 - Orientering om forskning, regionale forskningsmidler og samarbeid med utdanning og høyskole (UH) sektoren i Hele Midt-Norge - Utkast til agenda styreseminar 26. og 27. april - Styreforsikring - Varsel - unntatt off.het i hht off.lova ledd jfr fvl 13.1 nr. 1 2

77 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 38/18 Orienteringssak Vedlegg Utkast styrets årsberetning for 2017 for Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler Ansvarlig direktør Lillian Engen Saksmappe 2018/5 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 15. mars 2018 Bakgrunn Formålet med denne orienteringssaken er å få innspill fra styret før årsberetning 2017 legges fram til endelig sluttbehandling i styremøte 26. april Administrerende direktør ber derfor om innspill som skal innarbeides i årsberetningen gis fortrinnsvis i styremøtet 15. mars og eventuelt via styreleder innen 12. april. Krav til hva årsberetningen skal omhandle er gitt i regnskapslovens krav for øvrige foretak, samt føringer fra Helse- og omsorgsdepartementet. Alle kapitlene som berører årsregnskapet er tatt ut i denne versjonen. Dette fordi vi per d.d. ikke har ferdigstilte tall. I tillegg foreligger ikke per d.d. en del tall som skal inngå i enkelte av de øvrige kapitlene. Enkelte avsnitt mangler endelig tekst. Dette fremgår i vedlagt utkast til årsberetning. 1

78 Styrets årsberetning og årsregnskap for Helse Midt-Norge RHF

79 Innhold Kart... 3 Bilde av styret (+ ledelsen)... 3 Organisasjonskart RHF-et... 3 Styrets årsberetning for 2017 for Helse Midt-Norge... 5 Innledning (Innarbeides når øvrige kap er ferdig)... 5 Vår virksomhet... 5 Selskapsstruktur og organisering... 6 Positive resultater og uløste utfordringer i Strategiutvikling og utviklingsplaner... 7 Helse Midt-Norges oppgaver... 8 Pasientbehandling... 8 Ventetid for pasientbehandling... 8 Kvalitet i helsetjensesten... 9 Pasientsikkerhet Samhandling Prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Rusbehandling Psykisk helsevern Habilitering/rehabilitering Variasjonsarbeidet reduksjon av uønsket variasjon Standardisering Opplæring av pasienter og pårørende Utdanning av helsepersonell Forskning, utvikling og innovasjon Årsregnskap Fortsatt drift Regnskapsanalyse Kontantstrømmer Likviditet og kapitalforhold Årsresultat Helse Midt-Norge RHF Finansiell risiko

80 Markedsrisiko Kredittrisiko Likviditetsrisiko Risikostyring Antikorrupsjon Framtidsutsikter Arbeidsmiljø Sykefravær, skader og ulykker Likestilling og diskriminering Ytre miljø () Miljøledelse Miljø- og klimakonferansen Klimaregnskap Energi () Avfall () Transport () Innkjøp () Disponering av årsresultatet () Kart Bilde av styret (+ ledelsen) Organisasjonskart RHF-et 3

81 4

82 Styrets årsberetning for 2017 for Helse Midt-Norge Innledning (Innarbeides når øvrige kap er ferdig) Vår virksomhet Virksomheten i Helse Midt-Norge skal baseres på verdiene trygghet, respekt og kvalitet. Helse Midt- Norge RHF har det overordna ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Møre- og Romsdal og Trøndelag. Dette omfatter spesialiserte helsetjenester innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Våre lovpålagte oppgaver er pasientbehandling, utdanning, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Hovedformålet med Helse Midt-Norge RHF sin virksomhet er å sørge for at befolkningen i regionen får gode og likeverdige spesialist helsetjenester når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. Helse Midt-Norge RHF sitt ansvar blir ivaretatt gjennom våre heleide datterforetak, andre helseregioner og kjøp av tjenester fra ulike private aktører. Avtaler med private aktører siste år Avtalespesialister Avtalespesialister i årsverk Private sykehus somatikk Ideelle institusjoner TSB 3 3 Institusjoner spesialsert rehablilitering Private laboratorier 1 2 Private billeddiagnostikk 4 4 5

83 Foretaksgruppen omfatter om lag xx xxx medarbeidere og en årlig omsetning på om lag xx milliarder kroner. Helse Midt-Norge RHF er lokalisert i Stjørdal. Selskapsstruktur og organisering Staten v/helse og omsorgsdepartementet eier 100 prosent av Helse Midt-Norge RHF som igjen er eier av: St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Helse Møre og Romsdal HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Trøndelag Ortopediske Verksted AS (datter av St. Olavs Hospital HF) I det regionale helseforetaket har Helse Midt-Norge følgende avdelinger i tillegg til administrasjonen: Helse Midt-Norge IKT (Hemit) Helse Midt-Norge RHF Helseplattformen Helse Midt-Norge RHF Driftssenter Logistikk og Økonomi Helse Midt-Norge RHF er sammen med de tre andre regionale helseforetakene eier av følgende selskap: Sykehusbygg HF Nasjonal IKT HF Helseforetakenes driftsorganisasjon for Nødnett HF Sykehusinnkjøp HF Pasientreiser HF Luftambulansetjenesten HF Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Pasientreiser HF ble etablert Virksomheten i Helseforetakenes senter for Pasientreiser ANS ble med virkning fra 1. april 2017 innfusjonert i det nye foretaket og deretter slettet fra foretaksregistret med virkning fra Luftambulansetjenesten HF ble etablert Virksomheten i Helseforetakenes nasjonale Luftambulansetjeneste ANS ble med virkning fra 1. mai 2017 innfusjonert i det nye foretaket og deretter besluttet oppløst. Det ansvarlige selskapet er pr årsslutt ikke slettet i foretaksregistret. Alle helseforetak i Midt-Norge har oppnevnt egne brukerutvalg. Brukerutvalgene er oppnevnt av styret etter forslag fra pasient- og pårørendeorganisasjonene. Brukerutvalgenes skal være et rådgivende organ for styret og administrerende direktør i saker av strategisk karakter som angår tilbudet til pasienter og pårørende i virksomhetsområdet.. 6

84 Positive resultater og uløste utfordringer i 2017 Ventetidene ved sykehusene i Helse Midt-Norge har aldri vært så kort som i Den gjennomsnittlige ventetiden for pasienter som har fått påbegynt behandlingen var 56 dager, noe som er en reduksjon på to dager fra Arbeidet med standardiserte pasientforløp har hatt stort fokus også i 2017, og regionen når målet om at 70 % av nye kreftpasienter skal inngå i pakkeforløp. Dette er et viktig tiltak for å redusere uønsket variasjon i helsetjenesten. Alle helseforetakene i regionen jobber med å redusere forbruket av bredspektrede antibiotika, men en styrket innsats må til for å oppnå måltallet på 30 pst. reduksjon i år 2020 sammenlignet med Helseforetakene i Helse Midt-Norge har høsten 2017 implementert del 1 i ny spesialistordning for leger (LIS1) i henhold til ny forskrift. Helse Midt-Norge har heller ikke i 2017 lyktes med å nå målet om høyere vekst innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) enn i somatikk på alle måleindikatorene. Forprosjektet for nytt Sykehus i Nordmøre og Romsdal HF (SNR) ble godkjent av styret i Helse Midt- Norge RHF i desember SNR består av nytt akuttsykehus på Hjelset i Molde og etablering av et distriktsmedisinsk senter med poliklinikk og dagkirurgi i Kristiansund. Programmet Helseplattformen skal anskaffe og innføre ny pasientjournal for hele helsetjenesten i Midt- Norge. Samarbeids- og opsjonsavtaler er inngått med samtlige kommuner i regionen. Anskaffelsprosjektet er i rute og har dialog med to leverandørselskap, med plan om å inngå kontrakt i Forberedelser til innføring er igangsatt i helseforetakene. Styret i Helse Midt-Norge RHF sendte inn søknad om lån for finansiering av Helseplattformen i desember Konseptrapporten for nytt sikkerhetsbygg ved St. Olavs Hospital HF, med en ny sikkerhetsavdeling på Østmarka, ble godkjent av styret i desember Investeringen skal i sin helhet finansieres uten lån av St. Olavs Hospital HF. Endelig vedtak om forprosjekt og gjennomføring er ventet framlagt høsten Nytt aktuttbygg for psykisk helsevern ved St. Olavs Hospital, Østmarka ble ferdigstilt og tatt i bruk i I mars 2017 igangsatte Helse Nord-Trøndelag HF byggestart for nytt bygg til psykisk helsevern ved sykehuset Levanger. Kombinasjonsbygg med landingsplass for helikopter ved Sykehuset Levanger, Helse Nord-Trøndelag HFble åpnet og tatt i bruk Strategiutvikling og utviklingsplaner Strategi 2030 definerer fire strategiske mål for hvordan vi skal videreutvikle en fremragende helsetjeneste i Midt-Norge: Vi skaper pasientenes helsetjeneste. 7

85 Vi rekrutterer, utvikler og beholder kompetent personell. Vi tar i bruk kunnskap og teknologi for en bedre helse. Vi er gode lagspillere. Innenfor rammen av Nasjonal helse- og sykehusplan og basert på målene i Strategi 2030 har helseforetakene i 2017 startet arbeidet med å utarbeide sine utviklingsplaner. Både foretaksvise og regional utviklingsplan er under arbeid og vil sluttføres i Den regionale utviklingsplanen skal presentere framskrivninger og kapasitetsbehov og konkretisere hvilke strategiske mål og tilhørende tiltak som kan legge grunnlag for en bærekraftig helsetjeneste fram mot Videre vil den regionale utviklingsplanen sammenfatte helseforetakenes utviklingsplaner og kvalitetssikre disse opp mot regionens samlede sørge-for-ansvar og kapasitetsbehov. Utviklingsplanen skal virke sammen med langtidsplan/ langtidsbudsjett og skal peke på en ønsket utviklingsretning og beskrive krav til kompetanse, arbeidsform, bygg og utstyr for å møte framtidige utfordringer. Utviklingsplanen skal revideres hvert fjerde år. Helse Midt-Norges oppgaver Helse Midt-Norges lovpålagte oppgaver er pasientbehandling, utdanning, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Pasientbehandling Pasientbehandlingen omfatter flere viktige områder, som pasientrettigheter, pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten i Helse Midt-Norge. Ventetid for pasientbehandling Det er et klart styringsmål å redusere ventetidene og unngå fristbrudd, og innsatsen er videreført i Det nasjonale målet om gjennomsnittlig ventetid på under 60 dager er nådd. Samlet ventetid for pasienter som har fått helsehjelpen påstartet i 2017 var 56 dager, hvilket er fire dager lavere enn målkravet for I regionen var det ved utgangen av 2017 registrert 164 ventende pasienter med fristbrudd, mot 86 i 2016 (NPR). 8

86 Måltall ventetider og fristbrudd Helse Møre og Romsdal HF Gj.sn. v.tid avviklet Antall fristbrudd Andel fristbrudd (%) 2,5 1,7 3,8 4,9 4,3 Helse Nord-Trøndelag HF Gj.sn. v.tid avviklet Antall fristbrudd Andel fristbrudd 0,9 0,2 1,9 3,6 4,2 St. Olavs Hospital HF Gj.sn. v.tid avviklet Antall fristbrudd Andel fristbrudd 1,1 0,8 2 3,0 6,3 Helse Midt-Norge RHF Gj.sn. v.tid avviklet Antall fristbrudd Andel fristbrudd 1,6 1,0 2,7 3,9 5,2 Kvalitet i helsetjensesten Styret i Helse Midt-Norge vedtok i juni 2017 at planen «Nasjonal traumeplan traumesystem i Norge 2016» skal være retningsgivende for den videre utviklingen og organiseringen av behandlingen av alvorlig skadde pasienter i Helse Midt-Norge. De konkrete aktivitetene som skal til for å oppfylle vedtaket er tatt inn i styringsdokumentene for 2018 og vil bli fulgt opp gjennom den ordinære styringsdialogen. For barn som pårørende er gjeldende nasjonale prosedyrer implementert i sykehusforetakene. Alle helseforetak har barneansvarlig personell. Det ble gjennomført en regional konferanse om barn som pårørende. 9

87 Pasientsikkerhet Helse Midt-Norge RHF har i 2017 fulgt opp intensjonene i nasjonalt Program for kvalitet og pasientsikkerhet. Programmet bidrar til kontinuerlig forbedring av koordinering og erfaringsoverføring mellom de regionale helse-foretakene og mellom helseforetak i regionen. Implementering av innsatsområdene fra pasientsikkerhetsprogrammet og oppfølging av disse skjer i samarbeid med de lokale helseforetakene, og følges opp i dialog med Helsedirektoratet. Helse Midt- Norge skal i samarbeid med Helsedirektoratet og de tre andre RHF-ene utarbeide forslag til hvordan pasientsikkerhetsarbeidet kan organiseres fra Kvalitet og pasientsikkerhet er også en del av utviklingsprosjekter og forbedringsarbeid i regionen. HMN har i 2017 tildelt midler til ulike pasientsikkerhetsprosjekter, som planlegges videreført i Helse Midt-Norge har i 2017 bidratt som vertskap for det nye innsatsområdet «trygg utskriving pasienten som likeverdig part». Alle HF i Helse Midt-Norge gjennomfører strukturerte journal undersøkelser med prosedyren Global Trigger Tool (GTT), og rapporterer til Helsedirektoratet hvert tertial. Helse Midt-Norge deltar i arbeidet i Nasjonal IKT med å sikre datafangst fra innsatsområdene i Pasientsikkerhets programmet. Helseregionene har tidligere gjennomført egne HMS-undersøkelser, pasientsikkerhets kultur målinger og arbeidsmiljøundersøkelser. I 2016 og 2017 har Helse Midt- Norge sammen med øvrige helseregioner arbeidet med å slå disse sammen til en ny forbedringsundersøkelse. Denne gjennomføres for første gang i Samhandling Samhandlingsreformen ble igangsatt som en «retningsreform» fra , med en gradvis opptrapping av virkemidler fram til Fra ble det også utarbeidet et sett med avtaler mellom helseforetakene og kommunene, bl.a. for å regulere samarbeidet om planlegging og drift av helsetjenesten. Status for samhandlingsreformen ved utgangen av 2017, kan kort oppsummeres slik: Samarbeidsavtalene mellom helseforetakene og kommuner i respektive opptaksområder, er et viktig rammeverk for samhandling, og samarbeidsutvalgene er blitt en viktig arena for dialog og felles problemforståelse. Det er fortsatt en oppfatning at samarbeidsutvalgene har liten myndighet til å løse utfordringer. Det er blitt betydelig bedre kvalitet på vekslingen mellom sykehus og kommuner, selv om det her fortsatt er mer å gå på. Reduksjonen av utskrivningsklare pasienter har stoppet opp, særlig i store kommuner/ vertskommuner. For Midt-Norge som region, så er antall utskrivningsklare redusert, men antall liggedøgn har gått opp. Utnyttelsesgraden av KAD-sengene er fortsatt for lav, og for mange kommuner er tilgang på medisinsk kompetanse en utfordring for å kunne dekke de nye oppgavene. Det er fortsatt ingen økonomiske insentiver til å dempe veksten i befolkningens behov for helsetjenester, etter at den kommunale medfinansieringen ble avviklet. Dermed finnes det ingen insentiver for en av hovedintensjonene med samhandlingsreformen.

88 Prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Helse Midt-Norge har i 2017 ikke nådd målet om høyere vekst innen psykisk helsevern og rus enn i somatikk. Dette målet omtales som den gylne regel, og omfattet aktivitet, ventetid, bemanning og kostnader. Regionen nådde målene for ventetider innen TSB og psykisk helsevern barn og unge. Målet innen aktivitet nås for TSB og psykisk helsevern voksne, mens målet innen bemanning nås kun for psykisk helsevern barn og unge. Helseforetakene er bedt om å utarbeide en plan som viser hvordan måloppnåelse skal nås i 2018 og de skal månedlig rapportere på status med fokus på effekt av tiltak, eventuelt avvik i forhold til plan og korrigerende tiltak. Rusbehandling Poliklinisk aktivitet har økt innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), både ved de private og offentlige klinikkene, og døgn kapasiteten er opprettholdt. Antall liggedøgn har gått ned fra 2016 til 2017 med om lag 5000 liggedøgn. Det kan forklares med at behandlingsforløpene har blitt kortere, og at en større andel pasienter har fått tilbud om dagbehandling og poliklinisk behandling som alternativ til døgnbehandling. TSB i Helse Møre og Romsdal ble i 2017 samorganisert med psykisk Helsevern i Møre og Romsdal HF. Samarbeidet mellom somatikk, psykisk helsevern og TSB i helseforetakene utvikles kontinuerlig etter at rus ble integrert i sykehusforetakene i Standardisert regionalt pasientforøp innen rusakutt er etablert. I 2017 er «den gylne regel» innfridd for TSB målt ved ventetid, aktivitet, og kostnader (basert på foreløpige regnskapstall). Det er startet flere sentrale forskings- og fagutviklingsprosjekter innen TSB. Det er gjennomført årlige justeringsforhandlinger med de private TSB leverandørene som har kontrakt med Helse Midt- Norge RHF. Våre leverandører er Lade Behandlingssenter, Tyrilistiftelsen og Kvamsgrindkollektivet. Kontraktenes varighet er 4 år. Psykisk helsevern Regional plan for psykisk helsevern følges opp etter intensjonen.viktige områder i planen er forskning og fagutvikling, kompetanse og kvalitet, standardiserte pasientforløp og samhandling. Samarbeid mellom psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er beskrevet. Dreiningen fra døgninnleggelser til dag- og poliklinisk behandling samt ambulant virksomhet har fortsatt i Helse Midt-Norge har utviklet standardisert pasientforløp for spiseforstyrrelser, som er et viktig steg i riktig retning for å tilby pasientene et likeverdig tilbud av høy kvalitet. Det er etablert rutiner for oppfølging av somatiske sykdommer hos pasienter innen psykisk helsevern. Det er også etablert et strukturert samarbeid, slik at pasienter som legges inn i ved somatiske sykehusavdelinger får hjelp fra TSB og psykisk helsevern ved behov. Regionalt medikamentfritt behandlingstilbud innen psykisk helsevern ved Vegsund DPS, Helse Møre og Romsdal HF, ble etablert i 2016 og drives fortsatt som prosjekt. Tilbudet er planlagt for mennesker med depresjon og angst. 11

89 Det er i 2017 arbeidet systematisk med å bedre registreringen og få pålitelige tall for bruk av tvungent psykisk helsevern i våre helseforetak. Helseforetakene utarbeidet planer for riktig og redusert bruk av tvang og bedre registrering av tvang tidlig i 2017 og har fulgt opp egne planer. Regionalt ble det gjennomført møte med kontrollkommiskjonene og fylkesmennene der reduksjon av tvang, riktig bruk av tvang og riktig registering av tvang var tema. Det er sikret godt samarbeid med Bufetat og kvalitetsforbedring i tjenestene til barnevernsbarn gjennom regelmessige møter i Regionalt samarbeidsutvalg for barn og unge (RSBU). Habilitering/rehabilitering Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten i helseregion Midt-Norge besto i 2017 av rehabiliteringsavdelingene og andre kliniske avdelinger i de tre helseforetakene, samt private leverandører som har avtale med Helse Midt-Norge RHF. Helse Nord-Trøndelag HF har egen avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering lokalisert i Sykehuset Levanger. Helse Møre og Romsdal HF har en tilsvarende avdeling i Ålesund Sjukehus. Disse to avdelingene tar imot alle kategorier pasienter som trenger rehabilitering i sykehus. St. Olavs Hospital HF har en avdeling for rehabilitering av pasienter med ryggmargskader (Spinalenheten), samt en avdeling (Lian) som tar imot pasienter med traumatiske hjerneskader og yngre slagpasienter. Sykehuset mangler sengeavdeling for øvrige diagnosegrupper med behov for spesialisert rehabilitering, f.eks. pasienter med multitraumer, multiorgansvikt, eller omfattende kirurgiske inngrep. Enkelte kliniske avdelinger har integrerte fagspesifikke rehabiliteringsopplegg for pasienter som har vært innlagt eller har poliklinisk oppfølging ved avdelingen. Disse tilbudene gis enten som gruppeopplegg eller ambulant. Kreftavdelingene, hjerneslagenhetene, lungeavdelingene, hjerteavdelingene er eksempler på dette. Avtalene mellom Helse Midt-Norge RHF og de private leverandørene utgikk den I 2017 ble det gjennomført en anskaffelse av rehabiliteringstjenester fra private. Det ble også gjennomført en anskaffelse av «Raskere tilbake tilbud», nå kalt «arbeidsrettet behandling». Anskaffelsene har medført at Helse Midt -Norge RHF har avtale med 13 leverandører fra Anskaffelsen har svart på utfordringen om en økning i rehabiliteringstilbudet i helseregion Midt-Norge på grunn av befolkningsvekst og endring i alderssammensetning. Anskaffelsene har også gitt en kompetanseheving og økning av kvalitet, samt innfridd målet om å øke antallet dagplasser. Variasjonsarbeidet reduksjon av uønsket variasjon I 2015 ble det opprettet en arbeidsgruppe med deltakere fra alle helseregionene for å jobbe med løsninger for reduksjon av uønsket variasjon i kapasitetsutnyttelse og effektivitet i spesialisthelsetjenesten; indikator- og metodeutvikling (AIM). Arbeidet ble videreført i 2016 og Arbeidsgruppen leverte sin rapport «Reduksjon av uønsket variasjon i kapasitetsutnyttelse og effektivitet i spesialisthelsetjenesten» til Helse- og omsorgsdepartementet oktober Hovedkonklusjoner i rapporten er at arbeidet med å utvikle indikatorer,(både de som er identifisert og nye, bør fortsette. I rapporten presiseres det at nasjonale indikatorer viser observert variasjon, 12

90 men at en er avhengig av lokale data og et lokalt analysearbeid for å identifisere hva som er uønsket variasjon. Å identifisere uønsket variasjon er en viktig inngang til lokalt forbedringsarbeid. Rapporten understreker at i alt forbedringsarbeid er det viktig å ha perspektiv både på «indre effektivitet», dvs. for den enkelte enhet, og på «ytre effektivitet», dvs. i et populasjonsperspektiv.» Standardisering Høsten 2017 ble det initiert et forprosjekt om standardisering i helsetjenesten, med bakgrunn i relevante strategiske føringer og utfordringsbildet for helsetjenesten. Det vil si en aldrende befolkning med flere kronisk syke, teknologiske og medisinske framskritt samt tilgang til store mengder informasjon og data, og forventninger fra befolkningen. Standardisering er et nødvendig virkemiddel for å realisere nødvendig tjenesteutvikling, og skal bidra til å redusere uønsket variasjon, gi en mer helhetlig tjeneste, utnytte potensialet i store datamengder. Dette forprosjektet skal beskrive hva som legges i standardiseringsbegrepet og gi oversikt over status i arbeidet. Videre skal alternative måter arbeidet med standardisering kan organiseres på utredes, og det skal lages en plan for videre arbeid. Rapporten fra dette prosjektet vil bli klar våren Opplæring av pasienter og pårørende Spesialisthelsetjenesten tilbyr tilrettelagt opplæring som krever spesialisert kompetanse til pasienter og pårørende som har behov for informasjon, undervisning og/eller veiledning. Hovedmålet med opplæring av pasienter og pårørende er å bidra til selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Strukturerte opplæringstilbud skal være integrert i pasientforløpene for pasienter og pårørende som har behov for informasjon, undervisning og veiledning. Helseforetakene arrangerer flere typer kurs, fra diagnosespesifikke gruppetilbud til tilbud for barn som har en mor eller far med alvorlig skade, alvorlig somatisk sykdom, psykiske og/eller rusrelaterte problemer. Se eget avsnitt om barn som pårørende under overskriften pasientrettigheter. Helseforetakenes evalueringsarbeid for å utvikle og drive kunnskapsbaserte opplæringstilbud, pågår kontinuerlig. I 2017 ble det utarbeidet en handlingsplan for læring og mestring. Handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende, Helse Midt-Norge, , er basert på Helse Midt-Norge RHF sin Strategi 2030 og angir prioriterte satsingsområder og tiltak for det regionale helseforetaket og helseforetakene i regionen. Planen er en operasjonalisering av Strategi 2030 for feltet pasient- og pårørendeopplæring, og en rullering av Handlingsplan for opplæring av pasienter og pårørende, Helse Midt-Norge, Handlingsplanen er behandlet og anbefalt av nettverk for fagsjefer. Utdanning av helsepersonell Spesialisthelsetjenesten deltar i stor grad i både den teoretiske og den praktiske delen av utdanningene. Ansatte i spesialisthelse-tjenesten bidrar til relevant teoriundervisning, som timelærere og i kombinerte stillinger. Spesialistutdanning for leger og psykologer medfører omfattende internundervisning og veiledningsoppgaver. Praksisstudier er en sentral del av 13

91 utdanninger innen helse- og sosialfag. Dette er viktig for yrkeskvalifiseringen og for at kandidatene er forberedt og motivert til yrkesutøvelsen og vil ha Helse Midt Norge som framtidig arbeidsplass. Strategi for utdanning og kompetanseutvikling, vedtatt i 2015, skal bidra til at organisasjonen er i stand til å møte framtidens behov for kompetanse. I 2017 er det arbeidet videre med handlingsplanen for å realisere strategien. Det har over tid vært en nedgang i antall lærlinger innen helsefag i sykehusforetakene. Det jobbes nå målrettet med å finne løsninger for å øke antallet lærlinger, i tråd med Samfunnskontrakten for flere læreplasser. Samarbeidet med universiteter og høyskoler er regulert i instruks gitt fra Helse og omsorgsdepartementet. Gjennom året har den nye modellen for samarbeidet med universitets- og høyskole sektoren, som ble utarbeidet med bakgrunn i endringer i denne sektoren, hatt sitt første virkeår. Helse Midt-Norge har nå ett Samarbeidsorgan med to under utvalg ett samarbeidsutvalg for forskning og innovasjon og ett for utdanning. En ny felles samarbeids avtale er nå inngått med de aktuelle universiteter og høyskoler i regionen. Det er i tillegg etablert lokale samarbeids organ mellom de enkelte helseforetak og utdannings institusjoner. De regionale samarbeidsorganene er rådgivende til styret i Helse Midt-Norge RHF. Det nasjonale prosjektet for å utvikle en ny modell for spesialistutdanningen for leger er godt i gang. Helse Midt-Norge bidrar gjennom deltakelse i styringsgruppen og prosjektgrupper og har prosjektledelsen for to nasjonale prosjekt grupper. De 85 første LIS1-legene etter den nye ordningen begynte i våre helseforetak i september Regionalt Utdanningssenter (RegUt) ved St. Olavs Hospital og helseforetakene i regionen arbeider nå med å forberede implementeringen av den nye ordningen for LIS 2 og LIS 3. Kunnskapsdepartementet startet i 2017 opp et nasjonalt prosjekt som tar sikte på å etablere nye faglige retningslinjer for alle helse- og sosialfaglige utdanninger i Norge. Helse Midt-Norge har sammen med de andre regionale helseforetakene representanter med i programgruppene som inngår i dette prosjektet. Dette er et viktig arbeid som vil pågå over flere år, og som etablerer en ny styringsstruktur for utdanningene som bedre ivaretar spesialisthelsetjenestens mulighet til å sikre at det utdannes kandidater i tråd med tjenestens behov. Forskning, utvikling og innovasjon Forskning og innovasjon er satsingsområder i Helse Midt-Norge, og arbeidet bygger på de vedtatte strategiene fra Forskningsinnsatsen kanaliseres både gjennom helseforetakene og gjennom Regionalt samarbeids organ for utdanning, forskning og innovasjon (heretter Samarbeidsorganet). Det regionale samarbeidet om utdanning, forskning og innovasjon fikk ny organisering fra 1. januar Helse Midt-Norge har nå ett overordnet samarbeidsorgan, med ett underutvalg for utdanning, og ett for forskning og innovasjon. Styret for HMN RHF har vedtatt mandat for samarbeidsorganene og ny rammeavtale mellom HMN RHF og utdanningsinstitusjonene. Helse Midt-Norges forskningsmidler forvaltes delvis av det regionale samarbeidsorganet og delvis av de enkelte helseforetakene. Samarbeidsorganet forvaltet i millioner til forskning og 14

92 innovasjon, og 5 millioner til utlysning for å styrke kvalitet og relevans i praksisstudier, totalt 219 millioner. Helseforetakene disponerer ressurser til forskning, fordelt gjennom styringsdokumentene, med totalt 185 millioner kroner (sjekke styringsdokumentene). I tillegg kommer midler til innovasjon og forskningsinfrastruktur, som bl.a. inkluderer midler til HUNT 4 og psykisk helsevern. Totalt midler stilt til disposisjon til forskning, innovasjon og utvikling i regionen var 432 millioner (totalen sjekkes). Totale kostnader til forskning i helseforetakene i regionen utgjorde?? (NIFU) millioner kroner i 2017 mot 260 millioner kroner i Forskningsmidlene blir i stor utstrekning benyttet til klinisk pasientnær forskning, men også til translasjonsforskning, kvalitet og pasientsikkerhet, helsetjenesteforskning, mm. Mesteparten av de regionale forskningsmidlene er konkurranseutsatt og benyttes til forskerutdanning og forskningsprosjekter. Fordelt på fagområder er det kreftforskning som får høyest andel av forskningsmidlene i vår region, sammen med forskning på hjerte- og karsykdommer, nevrologiske sykdommer og inflammasjon. Den regionale satsingen på forskning innen psykisk helsevern og rusbehandling er videreført. Helse Midt-Norge har i likhet med de andre regionene deltatt aktivt i arbeidet med nasjonalt program for klinisk behandlingsforskning (KLINBEFORSK). Høsten 2017 fikk flere prosjekter fra St. Olavs Hospital tildelt midler fra KLINBEFORSK etter utlysning og vurdering av en internasjonal komité. Totale ressurser benyttet til utvikling i 2017 er beregnet til XX millioner kroner (NIFU). Tilsvarende ressursbruk i 2016 var 83 millioner kroner Forskning (beløp i millioner kroner) % endring % endring Forskning Somatikk 187,9 167,8 137,6 12,0 % 21,9 % Psykisk helsevern 56,4 54,0 73,1 4,3 % -26,1% Tverrfaglig spesialisert behandling for 14,0 16,0 9,5 14,6 % rusmisbrukere 46,4 % Annet 1,8 2,2 2,4-17,9% -8,0 % Sum forskning 262,0 238,0 222,6 10,0 % 6,9 % Utvikling Somatikk 50,7 47,2 46,9 7,3 % 0,7 % Psykisk helsevern 17,6 19,4 13,5-9,4 % 43,5 % Tverrfaglig spesialisert behandling for 2,4 3,5 3,6 43,7 % rusmisbrukere -31,5% Annet 9,7 8,5 6,4 14,9 % 32,7 % Sum utvikling 81,5 77,5 70,3 5,1 % 10,2 %. 15

93 Det satses fremdeles på innovasjon i Helse Midt-Norge, og 2017 er andre året med en selvstendig innovasjonsstrategi for Helse Midt-Norge RHF ( ). Utvalgte satsings områder i strategien er pasientsikkerhet og kvalitet, implementering av ny kunnskap, samhandling og logistikk/ikt, samt å få fram innovasjons potensialet i anskaffelser og i kliniske studier. Det er etablert et regionalt innovasjonsnettverk for å bidra til en mer helhetlig innsats innen innovasjon i hele helseregionen. Det vil også forenkle implementering og spredning av gode innovasjonsprosjekter mellom helseforetakene. På interregionalt nivå er «RHFenes arbeidsgruppe for innovasjon» opprettet for å styrke det tverregionale innovasjonsarbeidet. Dette er et rådgivende organ og kontaktforum mellom RHFene og Helse- og omsorgsdepartementet, for diskusjon og felles forståelse av overordnede og strategiske innovasjonsspørsmål. Helse Midt-Norge RHF har i 2017 videreført samarbeidet med NTNU Technology Transfer AS (TTO) og kompetansenettverket InnoMed om å være pådrivere for innovasjonsarbeid i regionen. Samarbeidet er et ledd i å stimulere til mer innovasjonsaktivitet, henholdsvis produkt innovasjon og tjenesteinnovasjon, i alle helse foretakene i regionen. Samarbeidet med InnoMed har gitt opphav til flere prosjekter innenfor tjenesteinnovasjon. Det er også etablert prosjektsamarbeid med både HMR og sykehuset Levanger, og Helse Midt-Norge deltar i en tverfagglig innovasjonsklynge i regi av SINTEF. Målet med SINTEF-prosjektet er å utforske, dokumentere og evaluere samskapende tjenestedesign som tilnærming til tjenesteinnovasjon. Å bygge en innovasjonskultur krever både tid og innsats, og som et ledd i denne satsingen deler Helse Midt-Norge ut midler til innovasjonsprosjekter hos helseforetakene i regionen. Prosjektene som har fått støtte inkluderer både tjeneste- og produkt innovasjon, i tråd med det overordnede målet om at innovasjons prosjektene skal styrke klinisk praksis og helsetjenesten og gi konsekvenser for pasientbehandling. Årsregnskap Fortsatt drift Styret og administrerende direktør bekrefter i samsvar med regnskapslovens 3-3 at årsregnskapet for 2017 er utarbeidet på grunnlag av forutsetningen om fortsatt drift. Årsregnskapet er avlagt etter regnskapsloven og norske regnskapsprinsipper. Regnskapsanalyse Utarbeides når regnskapet er tilnærmet ferdig Kontantstrømmer Utarbeides når regnskapet er tilnærmet ferdig Likviditet og kapitalforhold Utarbeides når regnskapet er tilnærmet ferdig 16

94 Årsresultat Helse Midt-Norge RHF Utarbeides når regnskapet er tilnærmet ferdig Finansiell risiko Finansieringsstrategien for konsernet har som formål å tydeliggjøre prinsipper for finansielle rammer og retningeslinjer og tydeliggjøre HMN RHF og helseforetakenes roller og ansvar knyttet til finansieringsaktivitet og likviditetsstyring i regionen. Helse Midt-Norges finansielle risiko er i utgangspunktet begrenset. Helseforetakene kan ikke begjæres konkurs, og det er etablert løsninger som sikrer nødvendig likviditet til løpende drift, men svakere resultater enn forventet i deler av konsernet øker risikoen for ikke å kunne gjennomføre alle de planlagte investeringene som skal skje i nær framtid. Markedsrisiko Helse Midt-Norge er lite eksponert for endringer i valutakurser, fordi det vesentligste av konsernet inntekter er i norske kroner. Helse Midt-Norge har en strategi knyttet til innkjøp av energi som omhandler foretaksgruppens sikringsstrategi og føringer for forvaltningsmandat. Dette bygger på foretaksgruppens prinsipp om forutsigbare kostnader. Helse Midt-Norge ikke anlegning til å anvende andre finansielle instrumenter enn de som følger direkte av konsernest ordinære virksomhet. Kredittrisiko Helse Midt-Norges inntekter er i all hovedsak overføringer fra Staten. Kredittrisikoen anses derfor som lav. Økte tapsføringer i 2017 gjelder i hovedsak tapte krav overfor kommuner og gjelder krav vedr utskrivningsklare pasienter. Øvrige tap gjelder i det vesentligste egenandeler og andre egenbetalinger fra pasienter. Likviditetsrisiko Helse- og omsorgsdepartementet har etablert løsninger for helseregionene som sikrer nødvendig likviditet gjennom tildelte inntekter og driftskreditt. I forbindelse med innføring av nøytral merverdiavgift fra mottok Helse Midt-Norge 142 mill kroner i januar 2017 for å kompensere redusert likviditet pga. samtidig reduksjon i basisrammen fra samme tidspunkt. Tilsvarende løsninger er etablert for å sikre tilstrekkelig likviditet til løpende drift når helseregionen står overfor ekstraordinære utbetalinger. Foretaksgruppen har en rentebærende gjeld til investeringer på 2,8 mrd kr. Av de langsiktige lånene fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helse Midt-Norge om lag 90 % til fast rente. Av porteføljens rentebinding forfaller 74 % fra null til fem år. Innskuddsrenten i gjeldende bankavtale er basert på flytende rente. Det samme er renten på driftskreditt. Helse Midt-Norge vil ha en ramme for driftskreditt på 26 mill kroner ved utgangen av Helseregionene fikk i 2018 en ny modell for beregning av rente på langsiktige lån. Dette betyr en noe høyere rente på lån bevilget fra og med Samlet sett vurderes renterisikoen som akseptabel.. 17

95 Med unntak av finansiell leie har datterforetak i Helse Midt-Norge ikke anledning til å ta opp langsiktige lån fra andre enn mor. Videre har datterforetakene ikke anledning til å ha inngå avtale om driftskreditt. Risikostyring Helse Midt-Norge RHF er gjennom eierkrav fra Helse- og omsorgsdepartementet pålagt å etablere systemer for risikostyring. Det er etablert et rammeverk for risikostyring i foretaksgruppen. Formålet med rammeverket er å sikre styrenes og ledelsens involvering i utvikling av risikostyring som en del av virksomhetsstyringen i Helse Midt-Norge. Rammeverket skal anvendes i helseforetakenes mål- og resultatstyring i daglig drift. I tråd med rammeverket ble det identifisert 10 risikoområder for Økonomisk bærekraft Nytt sykehus i Møre og Romsdal (SNR) Nytt pasientadminisrativt system (Helseplattformen) Innføring av nytt ERP-system i foretaksgruppen Den gylne regel Kvalitet og pasientsikkerhet Pasientens helsetjeneste Forsterke pasientsikkerhetskultur Kompetanse og kapasitet Etterlevelse av lover og forskrifter Det er ikke en fullstendig oversikt over risiko i Helse Midt-Norge, så listen er ikke ment å representere det samlede nivået på risiko. Styret følger opp disse områdene og det rapporteres på hvilke risikoreduserende tiltak som er iverksatt og en vurdering av restrisiko. Antikorrupsjon Det ble i 2017 igangsatt arbeid for å få fram et antikorrupsjonsprogram i Helse Midt-Norge. Formålet med programmet skal være Forebygge korrupsjon gjennom bevisstgjøring av holdninger og kunnskap Øke muligheten for å avdekke korrupsjon Øke beredskapen for å håndtere en ev. korrupsjonssak Forslag til program skal legges frem for styret i Helse Midt-Norge høsten Framtidsutsikter Tekst kommer i endelig versjon Arbeidsmiljø Et godt arbeidsmiljø der både pasienter og medarbeidere er trygge og sikre er avgjørende for en fremragende helsetjeneste. I 2017 ble det utviklet en felles nasjonal undersøkelse som er en årlig samordnet og forenklet kartlegging av arbeidsmiljøet og pasientsikkerhetskulturen (ForBedring). Denne skal for første gang gjennomføres i februar Oppfølging av ForBedring vil være en del av det kontinuerlige 18

96 forbedringsarbeidet. Dette vil være et viktig bidrag for å se Helse, miljø og sikkerhet (HMS) og kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet i sammenheng. Arbeidet med å sikre bred involvering og medvirkning i etableringen av regionalt rammeverk for HMS-arbeid i Helse Midt-Norge har pågått i hele 2017 og er i sluttfasen. Rammeverket vil gi overordnede føringer for hvordan vi jobber med HMS i hele foretaksgruppen. Rammeverket gjelder for alle ansatte i Helse Midt-Norge. Det er i 2017 tatt initiativ til å utvikle en digital introduksjon til HMS for alle ansatte. Kunnskap og åpenhet om utforinger knyttet til avvik på arbeidstidsbestemmelsene er viktig for å kunne skape et godt, sikkert og helsefremmende arbeidsmiljø, både for ansatte og pasienter. Pr ble det innført tre nye indikatorer for etterlevelse av arbeidstidsbestemmelser for å skape mer oppmerksomhet på de mest risikofylte avvikene: andel vakter med mulig avvik, antall avvik på grunn av mer enn 19 timers samlet arbeidstid for leger og antall avvik på grunn av mindre enn seks timers hviletid for helsepersonell. Det har vært en svak positiv utvikling i andel vakter med avvik, 0,1 prosentpoeng lavere i 2017 enn i Antall avvik på grunn av mer enn 19 timers samlet arbeidstid for leger er redusert fra til (9 prosent) siden Det har i 2017 vært avvik på grunn av mindre enn seks timers hviletid for helsepersonell. Denne indikator ble etablert i Foretakene jobber systematisk sammen med tillitsvalgte og vernetjenesten for å lukke avvikene. Helseforetakene jobber fortsatt med å skape en heltidskultur gjennom å øke andel faste stillinger, øke stillingsandelen for medarbeidere i deltidsstillinger og tilby flere heltidsstillinger. Gjennomsnittlig stillingsstørrelse for fast ansatte har hatt en liten økning fra 2016 til 2017 og var ved utgangen av 2017 på 91 pst., en økning med 0,2 prosentpoeng fra i fjor. Andel fast ansatte som arbeider deltid viser en svak positiv utvikling fra i fjor og er 29,5 pst. i De tre sykehusforetakene har som mål at arbeidstakerne i størst mulig grad skal ha fast ansettelse i hele stillinger. På St. Olavs Hospital følges dette opp av Bemanningssenteret som er en strategisk satsing. Personaldata kvalitetssikres kontinuerlig. I løpet av 2017 er antall ansatte justert ned med ca som viste seg å være eksterne med dør- og datatilgang. I 2017 var det i gjennomsnitt ansatte i Helse Midt-Norge. I 2016 ble det rapportert , justert etter kvalitetssikring: ansatte. Dette er en økning på 383 ansatte. Helse Midt-Norge RHF hadde gjennomsnittlig 457 ansatte i 2017 mot 416 i Av disse var 84 ansatt i foretaksadministrasjonen i Stjørdal, 13 i Helseplattformen, 21 ansatte i driftssenter logistikk og økonomi (DS LØ) og 339 ansatt hos Hemit. Økningen på 41 ansatte fordeler seg på foretaksadministrasjonen med 4, DS LØ med 12, Hemit 12 og Helseplattformen med 13. Helseplattformen ble 19

97 etablert som egen virksomhet fra Enklte ansatte i Helseplattformen var tidligere en del av RHF-ets foretaksadministasjon, mens andre er ansatt i løpet av Helse Midt-Norge RHF har i 2017 fokusert på arbeidsmiljøet blant annet gjennom oppfølgingstiltak basert på resultater av arbeidsmiljøundersøkelsen AMUS Utover dette arbeidet er det igangsatt flere viktige tiltak knyttet til lederutvikling og generell kompetanseheving. Innføringen av kompetanseportalen i 2017 har vært et sentralt virkemiddel både i forbindelse med kompetanseutvikling og til forbedring og oppfølging av medarbeidersamtaler. Dette er viktige steg på veien mot målsettingen bedre samsvar mellom dagens arbeidsoppgaver, roller og ansvar og den kompetanse som kreves i et framtidig perspektiv. Sykefravær, skader og ulykker Sykefraværet er fremdeles en stor utfordring for foretaksgruppen og det jobbes kontinuerlig med oppgaven. I 2017 ble en ny sykefraværsindikator tatt i bruk. Denne måler antall enheter med sykefravær over 10 prosent. Målet med indikatoren er å rette oppmerksomheten på enheter med høyest sykefravær og potensiell risiko. I 2017 var det 246 antall enheter med sykefravær over 10 pst. Sammenlignet med 2016 er dette 6 enheter lavere som tilsvarer en reduksjon på 2,4 pst. Måltallet for 2017 var å redusere indikatoren med 10 prosent. Foretaksgruppen har i 2017 arbeidet med å få gode rapporteringsrutiner knyttet til indikatoren. Det totale sykefraværet viser en svak positiv utvikling og er på 7,8 pst. i 2017, en reduksjon på 0,1 prosentpoeng fra Måltall for hele foretaksgruppen var en reduksjon på 0,5 prosentpoeng i forhold til Bortsett fra Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Midt-Norge RHF har alle foretakene hatt en marginal positiv utvikling i sykefraværet. I tillegg til regionalt mål for sykefraværet har hvert foretak etablert planer med individuelle måltall for sykefravær som følge av at foretakene er IA virksomheter. Det er fortsatt et stykke igjen før måloppnåelse. Oppfølging av gravide arbeidstakere er fortsatt et satsingsområde for å redusere sykefraværet blant denne gruppen. Det er fortsatt store variasjoner i sykefraværet mellom stillingsgrupper, alder og kjønn. Sykefraværet hos kvinner er på 8,8 pst. og 5,1 pst. for menn. Dette tilsvarer ca samme fordeling som i Gjennomsnittlig sykefravær i Helse Midt-Norge RHF er 5,5 pst. i 2017 mot 4,8 pst. i Gjennomsnittlig sykefravær vurderes som tilfredsstillende. Samtidig er det relativt stor variasjon mellom ulike miljøer og kjønn ved en betraktning av enhetene Hemit, Helseplattformen, Driftssenter for logistikk og økonomi og RHFs sentraladministrasjon hver for seg. Helse Midt-Norge RHF har i 2017 hatt et godt samarbeid både med bedriftshelsetjenesten og NAV arbeidslivssenter knyttet til forebygging og oppfølging av sykefravær. Arbeidet med AMUS, og tilknytningen til bedriftshelsetjenesten og NAV erfares som positive bidrag sett opp imot målet om et godt arbeidsmiljø og fortsatt lavt sykefravær. 20

98 Som i 2016 er det ikke registrert ulykker med alvorlige personskade eller alvorlige materielle skader i Det ble registret 57 personskader med fravær i 2017 mot 73 i Dette er en reduksjon på 22 prosent. Derimot er antall personskader uten fravær økt fra til Det er grunn til å tro at det har vært underrapportering tidligere og at det ikke er blitt flere reelle yrkesrelaterte skader blant ansatte. Type hendelse som forårsaker personskader er fortsatt knyttet til trusler og vold mot medarbeidere særlig innen psykisk helsevern som har økt fra 334 til 448 hendelser. Dette er en økning på 34 prosent. Helseforetakene følger og overvåker utviklingen av vold og trusler som ansatte utsettes for som et viktig grunnlag for å forebygge innenfor alle tjenesteområder. Kategorien blodsmitteuhell ligger på ca. samme nivå som tidligere år. Det jobbes jevnlig med informasjon om prosedyrer og rutiner for å forebygge stikkskader. Andre årsaker til personskader er i hovedsak løft, klemskader, kutt og fall. Til tross for økt fokus hos ledelsen i helseforetakene som aktivt oppfordrer til å melde avvik som et viktig bidrag i det kontinuerlige forbedringsarbeidet er det klare indikasjoner på at det er en generell underrapportering av HMS-meldinger, særlig HMS-meldinger som ikke fører til personskader (388 HMS-meldinger). Dette kan være nestenulykker og brudd på prosedyrer. Det ble innrapportert totalt HMS-meldinger (hvorav meldinger førte til personskader) i foretaksgruppen for 2017 mot i Målet for 2017 var at det skulle innrapporteres flere HMS-meldinger enn Det er stor usikkerhet knyttet til tallene og tallene er heller ikke sammenlignbare på grunn av endret registreringspraksis som kun to av foretakene har implementert. I tillegg er det kjent at mange ansatte ikke registrerer HMS-meldinger da det oppleves som unødvendig tungvint å måtte registrere personskader og HMS-meldinger i to eller tre ulike systemer. Sykehusforetakene har aktive AKAN-utvalg og prosedyrer for forebygging og oppfølging av rus- og avhengighetsproblematikk. Intern opplæring i prosedyrene gjennomføres jevnlig. I forbindelse med «Arbeidsmiljøuka 2017» på St. Olavs Hospital var medikamentbruk blant helsepersonell tema. Ved Helse Midt-Norge RHF (på Stjørdal) er det ikke varslet eller rapportert om konkrete saker/hendelser knyttet til rusproblematikk. Helse Midt-Norge RHF er inne i en periode med sterkere etablering av AKAN. Det ble i 2017 utarbeidet en ny EQS-prosedyre «Rusmiddelforebyggende arbeid og oppfølging ved rusmiddelmisbruk». Prosedyren inneholder Helse Midt-Norge RHFs kjøreregler/policy for rus som ble vedtatt av Helse Midt-Norge RHFs ledergruppe høsten Helse Midt-Norge RHF har i 2017 gjennomført en egen HMS-dag for ledere med AKAN som eget tema, og et AKAN-utvalg er under etablering. Oversikt over sykefravær per HF i Helse Midt-Norge Foretak 2017 HF-vise måltall Iht. IA-avtalen Endring Helse Midt-Norge RHF 5,5 % 4,8 % 4,8 % 0,7 21

99 St. Olavs Hospital HF 7,8 % 6 % 8,0 % 8,1 % -0,2 Helse Møre og Romsdal HF 7,8 % 7,9 % 7,8 % -0,1 Helse Nord-Trøndelag HF 8,1 % 7,9 % 7,3 % 0,2 Sykehusapotekene HF 6,8 % 6 % 7,3 % 7,3 % -0,5 Trondheim Ortopediske 5,3 % 6,2 % 8,8 % -0,9 Verksted AS Totalt 7,8 % 7,9 % 7,9 % - Likestilling og diskriminering Toppledelsen i Helse Midt-Norge har samlet overvekt av menn. I 2017 var tre av seks styreledere kvinner. Alle fire helseforetak hadde menn som administrerende direktør. Fem av seks administrerende direktører i Helse Midt-Norge er menn. Toppledelsen (de to øverste nivåene i foretakene) i foretakene består av totalt 79 ledere ved utgangen av 2017, hvor 44 prosent er kvinner, en økning i kvinneandelen på tre prosentpoeng fra inngangen av året. I foretaksgruppen er det totalt 935 ledere hvor 62 prosent er kvinner, en nedgang fra inngangen av året på ett prosentpoeng. Styrene i foretakene har fortsatt en god likevekt mellom kjønnene. Vi har kun hatt én ansettelse på AD-nivå i 2017 og, til tross for stort fokus, lyktes vi ikke med å finne en god nok kvinnelig kandidat til denne stillingen. Helse Midt-Norge har fortsatt fokus på å øke rekrutteringen til lederstillinger generelt og få en bedre kjønnsbalanse på alle ledernivåer. Rekruttering av kvinnelige toppledere er fortsatt et prioritert område for Helse Midt-Norge. Kjønnsfordelingen blant legene i Helse Midt-Norge er 51 pst. menn og 49 pst. kvinner, som er samme fordeling som i fjor. Arbeidet med å redusere deltid er et viktig like stillingsaspekt siden de fleste i deltids-stillinger er kvinner. Helseforetakene og syke husene er kvinnedominerte arbeidsplasser. Godt over tre fjerdedeler av de ansatte er kvinner. Det er generelt ikke lønnsforskjeller i foretakene basert på kjønn. Derimot er det store lønnsforskjeller mellom de ulike yrkes gruppene i foretaksgruppen. I enkelte yrkesgrupper er kvinneandelen spesielt stor, blant annet i yrkesgruppene sykepleiere, hjelpepleiere og renholdspersonale som har gjennomsnittlig lavere lønn enn legegruppen. Foretakene er opptatt av å ivareta plikten til å bidra til et inkluderende arbeidsliv og til å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon. I 2017 ble det gjennomført kartlegging av behov for tiltak for ansatte med funksjonshemming for bedre å tilrettelegge. Det er tett kontakt mellom foretakene og NAV som bidrar med tilretteleggingstilskudd og kompetanse. Tilskudd fra NAV er gitt til både system- og gruppetiltak og individtiltak for at ansatte kan være i arbeid til tross for helseproblemer. 22

100 Det foreligger felles prosedyrer i helseregionen for utlysning av ledige stillinger og for å fremme mangfold og variasjon blant våre tilsatte ønsker vi kvalifiserte søkere, uavhengig av etnisk bakgrunn, kjønn eller alder. Styret i Helse Midt-Norge RHF har en god balanse mellom kvinner og menn. Av de seks eieroppnevnte medlemmene er tre kvinner og tre menn. Etter valg i 2017 fordeler de ansattvalgte styremedlemmene seg på en mann og to kvinner. Leder gruppen i Helse Midt-Norge RHF har fra 1. april 2017 bestått av fire kvinner og fire menn. Helse Midt-Norge RHF har samlet sett en relativt jevn kjønnsfordeling mellom menn og kvinner med en svak overvekt av kvinner for enhetene ved RHF sentralt, Driftssenter for logistikk og økonomi og Helseplattformen. Ved Hemit er det en sterk overvekt av menn med en fordeling på hhv. 73 prosent menn og 27 prosent kvinner. Helse Midt-Norge RHF erkjenner at det pr i dag ikke eksisterer nok kunnskap om kjønnslikestilling utover fordeling av andel kvinner/menn pr ansatte/ledende stillinger i den sentrale foretaksgruppen, og at kjønnslikestilling av den grunn ikke er godt nok belyst. Helse Midt-Norge RHF vil i 2018 kartlegge og gjennomføre tiltak som kan bidra til bedre kunnskap om temaet (utarbeide egen handlingsplan for likestilling?) Brukerutvalget i Helse Midt RHF består av åtte kvinner og fem menn, med mannlig leder. Ytre miljø () Arbeidet med å finne et hensiktsmessig felles format for dokumentasjon og rapportering av spesialisthelsetjenestens arbeid med samfunnsansvar samordnes av Samarbeidsutvalget for grønt sykehus; et nasjonalt utvalg med utgangspunkt i det tiligere arbeidet med å få alle helseforetakene i Norge miljøsertifisert. Samarbeidsutvalget er utnevnt av de de administrerende direktørene i de regionale helseforetakene. Her er det vedtatt at alle helseforetak skal ta i bruk en elektroniske rapport som er utviklet av Helse Sør-Øst og eies av Sykehusbygg. Via denne kan vi hente ut klimaregnskap med mer for Helse Midt- Norge. Miljøledelse Helse og omsorgsdepartementet pålegger helseforetakene å gjennomføre en rekke miljøtiltak. Dette kommer i tillegg til krav som er satt i lover og regler. Helse Midt-Norge ønsker å kontinuerlig forbedre sine miljøprestasjoner, og være i forkant i forhold til nye myndighetskrav. Helse Midt-Norge RHF har vedtatt følgende miljøpolitikk: Helse Midt-Norge RHF skal i sin daglige drift bidra til en bærekraftig utvikling og kontinuerlig redusere sin påvirkning på det ytre miljø. Gjeldende lovverk for helse, miljø, sikkerhet og øvrige samsvarsforpliktelser skal overholdes, og det skal arbeides kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningene på det ytre miljø fra vår egen virksomhet og tjenestene vi leverer. Miljøavvik skal rapporteres og tiltak skal iverksettes hurtig. 23

101 Leverandører, kunder og samarbeids-partnere skal kjenne til Helse Midt-Norge sin miljøprofil. Alle helseforetakene i Midt-Norge er i løpet av 2016 og 2017 blitt sertifisert etter standarden NS-EN ISO 14001:2015 Ledelsessystemer for miljø. Miljø- og klimakonferansen 2017 Helse Midt-Norge RHF arrangerte i mars 2017 den årlige miljø- og klimakonferansen for spesialisthelsetjenesten på Scandic Hell. Motto for konferansen var «Fremragende helsetjeneste gjennom fremragende miljøarbeid». Konferansen hadde ca 110 deltakere fra hele landet og på programmet stod blant annet Bellona ved Frederic Hauge, direktørene for Sykehusinnkjøp og Sykehusbygg med sine visjoner for hvordan de kan bidra, samt foredrag om antibiotikaresistens og antibiotikabruk, pasientens helsetjeneste mv. Miljøprisen gikk til Anne Auråen fra sykehuset i Telemark. Klimaregnskap Klimaregnskapet er en viderutviklet versjon av mal fra Direktorat for IKT og forvaltning tilpasset helsesektoren av Helse Sør-Øst. Som tabellen under viser slapp Helse Midt-Norge ut ,7 tonn CO2 i 2017 mot ,4 tonn i

102 Utslippskilde Faktor Forbruk 2016 Forbruk 2017 Utslipp CO2 Scope 1 Aggregat Diesel (liter) 2, ,2 Ambulanse Bensin (liter) 2, ,4 Diesel (liter) 2, ,0 Uspesifisert drivstoff (liter) 2, Ansattes kjøring med egne kjøretøy i tjenesten El-bil (km) Bil (km) 0, ,7 Eide eller leasede kjøretøy Bensin (liter) 2, ,1 Diesel (liter) 2, ,7 Uspesifisert drivstoff (liter) 2, ,8 Fyring Diesel (liter) 2, Fyringsolje (liter) 2, ,8 Naturgass (m3) 2, Gasser Lystgass (kg) ,8 Scope 2 El-forbruk Elkjele (kwt) 0, ,2 Fast elkraft(kwt) 0, ,0 Fjernkjøling (kwt) 0, ,2 Fjernvarme (kwt) 0, ,5 Scope 3 Flyreiser Innenlands (km) 0, ,0 Utenlands (km) 0, ,1 Papirforbruk Papirforbruk (kg) 0, ,2 SUM CO2 utslipp (tonn) obligatorisk registrering ,7 Energi () Klimaregnskapet over viser hvordan energiforbruket fordeler seg på bruk av fyringsolje, elkjele, fast elkraft, fjernkjøing og-varme. El-forbruk fordelt på helseforetakene i Midt-Norge vises i kwt under og er hentet ut fra den nye elektroniske rapporten Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF St. Olavs Hospital HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF * Totalt

103 *Sykehusapotekene har ikke rappportert el-forbruk for 2015 og I 2017 har det vært en økning i bruk av elektrisk energi. Økt oppvarmingsbehov har sammenheng med utetemperatur gjennom året. St. Olavs Hospital HF har gjennom arbeid med optimalisering og tilpasninger av driftstider på bygg og innstallering av varmepumper oppnådd store besparelser i energibruken. Helse Møre og Romsdal HF vurderer ved all ombygging anskaffelse av sensor- eller tidsstyrt lys og prioriterer oppnåelse av høy energikarakter. Utbyggingen av Sykehuset Nordmøre og Romsdal vil medføre at en stor del eldre bygningsmasse erstattes med nye og energieffektive bygg. Helse Nord-Trøndelag HF har lavest energiforbruk i regionen. Helseforetaket har arbeidet aktivt med reduksjon av energiforbruket i alle foretakets bygninger og energiforbruket er stabilt lavt over år. Blant tiltakene er bedre isolasjon, bedre temperaturstyring og holdningsskapende arbeid. Helseforetaket har en målsetning om årlig reduksjon av energiforbruk med 2 pst. målt som kwh/kvm. Avfall () Helseregionen håndterer et stort antall avfallsfraksjoner, og foretakene har etablerte rutiner for avfallshåndtering. Målsettingen er å bedre kildesorteringen ytterligere og øke andelen avfall som sendes til gjenvinning. Det er bare sykehusene som har utstyr til å veie avfallet før levering. Øvrige deler av virksomheten leverer avfall til kommunal/interkommunal renovasjon. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har prosedyrer for håndtering og sortering av legemiddel - og risikoavfall. Det er inngått avtale med helseforetakene og Norsk Medisinaldepot om levering av risikoavfall til forbrenning. Mobiltelefoner og datamaskiner blir returnert til leverandør eller lokal renovatør som EE avfall Annet avfall Annet avfall (Tonn) Avfall med lovpålagt krav EE-avfall (Tonn) Farlig avfall (Tonn) Avfall med energigjenvinning Restavfall (Tonn) Smitte (Tonn) Avfall til gjenvinning Glass (Tonn) 7 11 Makulering (Tonn) Metall (Tonn) Papp/papir (Tonn) Plast (Tonn) Våtorganisk (Tonn) Sum avfall

104 Transport () Transport av pasienter er ett av områdene hvor det er potensiale for å redusere miljøpåvirkningen. Samkjøringsverktøyet og reiseplanleggerne på Pasientreisekontorene vil sørge for at kjøretøyene er best mulig utnyttet. Det stilles også Euro-krav til kjøretøyene for å sikre reduserte utslipp. Det kreves miljøregnskap fra leverandørene. Bruk av egen bil øker i administrasjonen i Helse Midt-Norge - kan knyttes til økt anatll ansatte faste og midlertidigei Driftsenteret for økonomi og logistikk og Helseplattformen, og for Sykehusapotekene i Midt-Norge. Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag har redusert antall kjørt km. NB! St. Olav har ikke rapportert kjørte km for 2016 Ansattes kjøring med egne kjøretøy Helse Midt-Norge RHF Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF St. Olavs Hospital HF* Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Totalt Helse Nord-Trøndelag HF rapporterer at de kjøper klimakvoter knyttet opp mot sitt forbruk av bensin og diesel. Der har de en andel på 100 pst. I Helse Møre og Romsdal HF har de gjort flere miljøtiltak, som å investere i elbiler og motivere til mer bruk av sykkel. De har som mål å erstatte 15 fossilt drevne tjenestebiler med el-biler eller ladbare hybrider innen St. Olavs Hospital HF har som mål å bli bedre på samkjøring og vurderer Lync-/videokonferanse i stedet for fysiske møter, og mer kollektiv reise eller sykle når man kan. Alle foretakene øker fortsatt i flydde km. Flyreiser Helse Midt-Norge RHF * Helse Møre og Romsdal HF Helse Nord-Trøndelag HF St. Olavs Hospital HF Sykehusapotekene i Midt-Norge HF Totalt *Det ble skiftet reisebyrå i 2016 og det er noe usikkerhet knyttet til tallene for 2016 det kan tyde på at noe er dobbeltrapportert for RHF et. Innkjøp () Helse Midt-Norge gjennomfører sine anskaffelser med bruk av elektronisk konkurransegjennomføringsverktøy (KGV). Dette sparer miljøet for bruk og transport av store mengder papir. Det settes miljøkrav til leverandørene hvor dette er relevant. 27

105 Disponering av årsresultatet () Styret foreslår at årets overskudd på xxx,x millioner kroner i Helse Midt-Norge RHF anvendes til dekning av tidligere års udekket tap og overføring til annen egenkapital med xxx,xx millioner kroner og x,xx millioner kroner overføres til fond for vurderingsforskjeller. Etter dette har Helse Midt-Norge RHF en egenkapital på millioner kroner. Sola, 26. april

106 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 38/18 Orienteringssaker Vedlegg Helseplattformen orientering om status Saksbehandler Mads E. Berg Ansvarlig direktør Torbjørg Vanvik Saksmappe 18/5 Dato for styremøte 15. mars 2018 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Ingen Utrykte vedlegg i saksmappen IKT strategiplan Sak 82/12, nov 2012 IKT handlingsplan Sak 53/13 SAK 2014 Referat styringsgruppe e-helse Saksnummer 28/14 Sak 39/15 Orienteringssak vedrørende mobilisering av ressurser til anskaffelsesprogram ny PAS/EPJ Sak 53/15 Anskaffelsesprogram ny PAS/EPJ Sak 86/15 Anskaffelsesprogram ny PAS EPJ Sak108/15 Orienteringssaker, Vedlegg Helseplattformen Sak 16/16 Orienteringssaker, Vedlegg Helseplattformen Sak 55/16 Orienteringssaker, Vedlegg Kunngjøring anskaffelse Helseplattformen Sak 60/16 Helseplattformen Kunngjøring anskaffelse og Nasjonal forankring Sak 67/16 Orienteringssaker, Helseplattformen orientering om status og kunngjøring av prekvalifisering Sak 85/16 Orienteringssaker, Vedlegg - Helseplattformen orientering om status Sak 100/16 Helseplattformen orientering om status Sak 13/17 Helseplattformen orientering om status Sak 28/17 Helseplattformen orientering om status Sak 41/17 Helseplattformen orientering om status Sak 56/17 Helseplattformen orientering om status Sak 68/17 Orienteringssaker Sak 79/17 Orienteringssaker Sak 91/17 Orienteringssaker Sak 100/17 Orienteringssaker Sak 16/18 Orienteringssaker 1

107 GJELDENDE FORUTSETNINGER Ingen vedlegg. BAKGRUNN Det skal anskaffes og implementeres et nytt pasientadministrativt system (PAS) og ny elektronisk pasientjournal (EPJ) for Helse Midt-Norge. Til gjennomføring av dette er det etablert en programorganisasjon med navnet Helseplattformen. Programmet eies av Helse Midt-Norge og Trondheim kommune, og skal etablere en journalløsning for hele helsetjenesten, på tvers av tjenestenivå. Alle kommuner i Midt-Norge har signert opsjonsavtaler, og fastleger og andre private aktører vil få tilbud om å koble seg på løsningen når den blir innført. Dette er første gang i Norge at det etableres en journal som følger pasienten i alle møter med helsetjenesten. Midt-Norge er utpekt av helseminister Bent Høie som regional utprøvingsarena for det nasjonale målbildet «Én innbygger én journal». Programmet har derfor tett samarbeid med Direktoratet for e-helse om en rekke tema av nasjonal interesse. Kunngjøring av anskaffelsen ble gjennomført 29. august I november 2016 ble fem leverandører prekvalifisert, og disse ble invitert til å levere tilbud. Helseplattformen mottok fire tilbud da fristen gikk ut 3. mai Det ble besluttet å gjennomføre en «minidialog» i uke 25 med formål om å få mer sammenlignbare tilbud. Leverandørene ble deretter invitert til å levere inn reviderte tilbud, som Helseplattformen mottok 7. juli Videre ferdigstilte programorganisasjonen evaluering av tilbudene og utarbeidelse av innstillingsrapport for eventuelt nedvalg av leverandør(er) i dialogrunde 0. Innstillingsrapporten ble kommunisert ut til tilbyderne 11. oktober, og resultatet ble offentliggjort 12. oktober, der det ble gjort nedvalg fra fire til tre leverandører. Videre ble det gjennomført dialogmøter i perioden uke Alle tre tilbyderne leverte reviderte tilbud til fristen 1. desember. Evaluering av tilbudene og utarbeidelse av innstillingsrapport for eventuelt nedvalg av leverandør(er) i dialogrunde 1 ble ferdigstilt 17. januar. Resultatet be offentliggjort 18. januar hvor Cerner Norge AS og Epic Systems Corporation ble invitert til videre dialog. Konkurransegrunnlaget versjon 2.0 ble tilsendt leverandørene 17. januar. Programorganisasjonen har den siste tiden hatt fokus på gjennomføring av dialogrunde 2. STATUS FOR HELSEPLATTFORMEN Nedenfor gis det en kort oppsummering av aktiviteter siden styresaken 8. februar 2018 og en status for anskaffelsesprosessen for øvrig. Hovedaktiviteter og fokusområder Programorganisasjonen har i den siste tiden hatt fokus på gjennomføring av dialogrunde 2 som er strukturert i tre bolker med dialogmøter med de to gjenværende leverandørene. I løpet av første og andre bolk med dialogmøter våren 2018 skal alle funksjonelle tema avklares, mens den siste bolken er satt av til innføring, pris og kontratuelle forhold. Første bolk med dialogmøter i dialogrunde 2 ble gjennomført 29. januar 1. februar Programorganisasjonen er nå i gang med andre bolk med dialogmøter som pågår fram til påske. 2

108 Programorganisasjonen gjennomførte i uke 6 og 7 referansebesøk og erfaringsbesøk i henholdsvis Europa og USA. Europa referansebesøk: Formålet med å gjennomføre referansebesøkene var todelt. Først og fremst ønsket Helseplattformen å øke forståelse for og innhente kunnskap om den løsningen som skal anskaffes gjennom observasjon av løsningen i bruk og erfaringsdeling med andre kunder. Dette vil være inspirasjon til ferdigstillelse av konkurransegrunnlaget og planlegging av fremtidig innføring. Det andre hovedformålet er verifikasjon av leverandørens tilbud. Referansebesøket besto av besøk hos to sykehus med Epic installasjoner: Sundhetsplatformen hos Bispebjerg Hospital i København og Cambridge University Hospitals i Cambridge, samt et sykehus med Cerner installasjon: Hospital Universitario Central de Asturias (HUCA) i Oviedo. Deltakere på referansebesøkene bestod av personer fra programorganisasjonen. USA erfaringsbesøk: Formålet med erfaringsbesøkene var å gi representanter fra linjeorganisasjonene innblikk i eksisterende bruk av løsningen hos organisasjoner som gjennomførte implementering noe tilbake i tid. Besøkene hadde fokus på erfaringsutveksling fra perioden med innføring og tiden etter at journalløsningene var tatt i bruk. I tillegg var det flere muligheter til å observere hvordan helsepersonell benytter løsningene i det daglige arbeidet. Det fremkom eksempler på hvordan de ulike løsningene bidrar til å understøtte den helhetlige helsetjenesten, herunder det vi i Norge definerer som spesialist, kommune og fastleger. Det ble gjennomført erfaringsbesøk hos Johns Hopkins Medicine i Baltimore, Banner Health i Phoenix, Intermountain Healthcare i Salt Lake City og Legacy Health i Portland. Deltakerne på erfaringsbesøkene var representanter fra administrativ og klinisk ledelse i kommunen og helseforetakene, samt lokale innføringsledere og representanter fra Helseplattformens ledelse og programorganisasjon. I tillegg var Den norske legeforening representert. Det er i gangsatt et forhandlingsutvalg ifm. kostnadsfordeling som består av fire representanter fra Helse Midt-Norge og fire representanter fra Trondheim kommune/kommunene i Midt-Norge. Første møte i Forhandlingsutvalget ble avholdt 1. mars, med formål om å oppnå et gjensidig mål og visjon for forhandlingene, en omforent forståelse av forhandlingsobjektet og bli kjent med partenes utgangsposisjon. I tråd med Helseplattformens nasjonale oppdrag har programmet samarbeid med Direktoratet for e-helse og andre relevante nasjonale organer. Det er i perioden gjennomført en oppsummering av de nasjonale temaene og iverksatt en videre prosess for nasjonal forankring av konkurransegrunnlaget, i samarbeid med prosjektet Én innbygger én journal. 3

109 ADMINISTRERENDE DIREKTØRS OPPSUMMERING/ANBEFALING Fremdrift Helseplattformens tidslinje er justert på grunn av nødvendige tilpasninger i dialogrunde 1. Endringen innebærer kun en tidsforskyvning mellom dialogrunde 1 og 2. Programmet ferdigstilte evalueringen og innstillingsrapport i henhold til revidert plan, og har kommunisert ut resultatet av innstillingsrapporten til leverandørene. Det påpekes at anskaffelsens overordnede tidslinje, som ble forlenget med ett år på bakgrunn av oppdraget om å være en regional utprøvingsarena av det nasjonale målbildet for Én innbygger én journal opprettholdes, med plan om signering av kontrakt i mars Økonomi Programmets økonomi er innenfor de budsjetterte rammer. Risikostyring 1. Det er nødvendig å starte opp arbeidet med å etablere de tekniske plattformen for utviklings-/konfigureringsfasen samt planlegging og design av den permanente tekniske driftsplattformen. Parallelt må det avklares hvilken organisasjon/enhet som skal gis ansvaret for teknisk drift og forvaltning av løsningen når den er på plass. 2. Videre arbeid med oppstart innføringsaktiviteter spesifikt ovenfor HF og Trondheim kommune. 3. Finansiering for å sikre tilstrekkelig kommunal deltagelse ved utøvelse av kommunale opsjoner. Kommunikasjon og forankring Programmet opplever stor interesse og etterspørsel etter informasjon, og kommunikasjonsaktiviteten er styrket fra én til to medarbeidere. Kommunikasjonsarbeidet retter seg nå i første rekke mot linjeorganisasjonene, samtidig som programmet har stilt med foredragsholdere på en rekke helsefaglige konferanser og andre faglige arenaer. Noe medieinteresse har kommet i forbindelse med håndtering av informasjonssikkerhet ved andre virksomheter, og Helseplattformen har gjort rede for hvordan programmet arbeider med temaet i ulike sammenhenger. Tema knyttet til Helseplattformen utgjorde en stor del av programmet for årets Hemitkonferanse, der programmet var representert med stand og flere foredrag samt gjenstand for en paneldebatt. I forbindelse med programmets erfaringsbesøk i Europa og USA er det innhentet erfaringer fra virksomhetenes kommunikasjonsarbeid i endringsprosessene rundt innføring av nye teknologiløsninger. Dette taes med i det videre arbeidet med å utvikle en kommunikasjonsplattform for mottak av løsningen i linjeorganisasjonene. Det legges stor vekt på håndtering av sensitiv informasjon, taushetsplikt og habilitetskrav i anbudsprosessen. Administrerende direktør anbefaler at styret tar saken til orientering. Vedlegg og andre saksdokumenter: Ingen 4

110 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 38/18 Orienteringssaker Vedlegg Innføring av ny ordning for Leger i Spesialisering del 2 og 3 Saksbehandler Ruben Angell Ansvarlig direktør Anne Katarina Cartfjord Saksmappe 18/5 Dato for styremøte 15. mars 2018 Saksutredning SAKENS HENSIKT Det vises til tidligere styresak Etablering av ny modell for spesialistutdanningen for leger de regionale helseforetakenes rolle og ansvar. I denne saken ble styret informert om arbeidet med etablering av ny modell for spesialistutdanningen for leger med vekt på de regionale helseforetakenes rolle og ansvar. En likelydende styresak ble fremmet i alle de fire regionale helseforetakenes styrer. Det vises videre til tidligere styresak Status for innføring av ny modell for spesialistutdanning for leger i Helse Midt-Norge. I denne saken ble styret informert av administrerende direktør om status for innføring av spesialistutdanningens del 1. I herværende sak ønsker administrerende direktør å informere styret om hvordan innføringen planlegges for spesialistutdanningens del 2 og 3. Spesialistforskriften trådte i kraft 1. mars 2017 for del 1 og med dette er den største reformen innen legenes spesialistutdanning i nyere tid i gang. Forskriften trer først i kraft 1. mars 2019 for del 2 og 3. Dette er en kvalitets- og ansvarsreform med store endringer knyttet til innhold og oppgaver i utdanningen, samt endringer i ansvar og roller. FAKTISKE OPPLYSNINGER Siden oppstart av det nasjonale prosjektet i januar 2016 har ulike arbeidsgrupper i det tverregionale prosjektet arbeidet med læringsaktiviteter, veiledningskurs, simulering, e-læring, overgangsordninger, koordinering av utdanningsløp, finansiering, avtaleinngåelser og felles IKTsystem knyttet til ny modell for spesialistutdanning av leger, samt med etablering av regionale utdanningssentre. Det nasjonale prosjektet for LIS del 1 ble avsluttet sommeren 2017, og overført til regionale utdanningssenter i hver region. Prosjektet jobber fortsatt aktivt med å koordinere innføringen av prosjektets del 2 og 3. 1

111 Per 26. januar 2017 er det totalt 122 personer involvert i det tverregionale LIS-prosjektet, fordelt på styringsgruppe, referansegruppe, prosjektgruppe og ulike arbeidsgrupper. HR-direktør i Helse Midt- Norge deltar i styringsgruppen, i tillegg deltar flere ressurser fra Helse Midt-Norge i arbeidsgruppene. Den nye spesialistutdanningen for leger bygger på en læringsutbyttebasert pedagogikk, i motsetning til den tradisjonelle utdanningsmodellen som hittil har vært benyttet. I den tradisjonelle modellen har legene oppnådd godkjenning som spesialist ved at de har dokumentert å ha gjennomført en kombinasjon av bl.a. tilstrekkelig mengde praksis, obligatorisk tjeneste, obligatoriske kurs og gjennomførte prosedyrelister for den aktuelle spesialiteten. Det har vært et til dels stort spenn i hvor lang tid den enkelte LIS har brukt på å gjennomføre spesialiteten, da mange av legene har vært midlertidig ansatt, og kun i begrenset grad kunnet styre progresjonen selv. Dette henger sammen med at obligatoriske kurs har begrenset antall plasser til deltakere, og alle spesialister har måttet gjennomføre deler av utdanningen ved et «gruppe I» sykehus 1. Noe forenklet forklart har den tradisjonelle modellen vektlagt hva, hvor, og hvor lenge den enkelte LIS har praktisert før vedkommende lege kan godkjennes som spesialist. Den nye utdanningsmodellen definerer isteden standardiserte læringsmål som den enkelte legespesialist skal oppnå for å bli spesialist. Kort forklart vektlegger den nye ordning for LIS i hovedsak hva den enkelte spesialist kan. Læringsmålene er førende, ikke tid og sted. Tradisjonell utdanningsmodell Læringsutbyttebasert utdanningsmodell Definerte standarder for prosessen Standardiserte læringsmål Vurdering av innsats Vurdering av «produkt/kunnskap» Lik innsats ulikt læringsresultat Ulik innsats likt læringsresultat Fig. 1 Forskjeller i utdanningsmodellene (Kilde: M. Kvernenes, Medisinsk Fakultet, UiB) I likhet med LIS-utdanningens del 1 er det Helsedirektoratet som fastsetter læringsmål i LISutdanningens del 2 og 3. Spesialistforskriften etablerer også en ny spesialitetsstruktur med hovedspesialiteter. I den nye strukturen har en rekke spesialiteter innen indremedisin og kirurgi felles læringsmål for del 2 og egne læringsmål for del 3. En rekke spesialiteter har kun særegne 1 Universitetssykehus, større sentralsykehus og spesialsykehus. Det har vært stor variasjon mellom helseregionene i hvor vanskelig det har vært for den enkelte LIS å få nødvendig praksis ved disse institusjonene. 2

112 læringsmål, og leger i spesialisering vil for disse påbegynne del 3 i utdanningen etter gjennomført LIS 1 2. Læringsmålene skal oppfylles ved at LIS-ene gjennomfører læringsaktiviteter. Basert på anbefalinger fra fagmiljøene har styringsgruppen i det nasjonale prosjektet besluttet at et minimum antall repetisjoner (tidligere prosedyrelister) skal videreføres i form av læringsaktiviteter også i en overgangsfase for LIS 2 og 3 i den nye ordningen. Det samme gjør seg gjeldende for obligatoriske kurs. Det har imidlertid vært en grunnleggende forutsetning i den nye modellen at helseforetakene som utdanningsinstitusjoner står friere til å definere egne læringsaktiviteter for de forskjellige spesialitetene, og denne fleksibiliteten er en av styrkene i den nye modellen. Den nye LIS-ordningen vektlegger også veiledning og supervisjon i større grad enn den tradisjonelle modellen. Det stilles bl.a. krav til at alle LIS skal ha veiledere, og veilederne skal gjennomføre kurs i veiledning, herunder bruk av gruppeveiledning. I tillegg skal helseforetakene dokumentere progresjonen for hver enkelt LIS, og stå for den faglige vurderingen av hvorvidt læringsmålene er oppnådd. Hvert helseforetak skal utarbeide utdanningsplaner for de spesialitetene de ønsker å tilby, og må søke Helsedirektoratet om godkjenning 1. mars Den nye utdanningsmodellen for leger i spesialisering stiller derfor betydelig høyere krav til helseforetakene, som skal administrere ordningen. Leger i spesialisering utgjør, foruten å være i et utdanningsløp, en betydelig andel av den totale legefaglige kompetansen i helseforetakene, og er av avgjørende betydning for driften ved sykehusene i Helse Midt-Norge. Dette synliggjør nødvendigheten av å sikre en god utdanning også av legespesialister i fremtiden. Helse Møre og Romsdal Overleger LIS 2 & 3 LIS 1 Helse Nord-Trøndelag Overleger LIS 2 & 3 LIS 1 St. Olav Overleger LIS 2 & 3 LIS 1 Fig. 2 Andel LIS-leger i forhold til overleger i Helse Midt-Norge (Kilde: HMN HR-Dashbord) Faste stillinger Fra og med 1. juli 2015 skal alle leger i spesialisering ansettes i faste stillinger etter gjennomført LIS 1. Det har som følge av dette vært en økning i antallet fast ansatte leger i spesialisering i Helse Midt- Norge. 2 Tidligere turnustjeneste. 3

113 Andel fast ansatte LIS i Helse Midt-Norge (unntatt LIS 1 og vikarer 3 ) Helse Nord-Trøndelag Helse Møre og Romsdal St. Olav ,0 % 71,9 % 11,8 % ,4 % 83,6 % 39,4 % ,6 % 74,3 % 61,9 % Helse Nord-Trøndelag Helse Møre og Romsdal St. Olav Fig. 3 Utvikling i prosentandel fast ansatte LIS 2 & 3 (Kilde: HMN HR-Kube) Som det fremgår av fig. 3 er et stadig økende antall av LIS-ene i Helse Midt-Norge fast ansatt. Den største endringen har funnet sted på St. Olav i Trondheim. Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal har også tidligere i større grad ansatt LIS i faste stillinger for å sikre en stabil rekruttering, noe som historisk ikke har vært tilfelle ved St. Olav. I tillegg fungerer St. Olav også som «gruppe I» sykehus i vår region, hvilket betyr at mange LIS både i gammel og ny ordning arbeider midlertidig der under spesialiseringen. Merk at det fortsatt er LIS under utdanning i gammel ordning, som påbegynte utdanningen før 1. juli 2015, som følgelig ikke alle er fast ansatte. Det vil også være en viss grad av variasjon pga. bl.a. permisjoner. HOVEDPUNKTER OG HELHETLIG DRØFTING Det har vært jobbet målrettet i Helse Midt-Norge med forberedelser til innføringen av del 2 og 3 i den nye LIS-ordningen siden høsten HR-avdelingen og fagavdelingen har jevnlig drøftet status for forberedelsene til ny ordning i det regionale fagsjefmøtet, og koordinert innsatsen sammen med det regionale utdanningssenteret («RegUt») ved St. Olav i Trondheim, som også er representert i prosjektgruppen i det nasjonale prosjektet. Fra det regionale helseforetakets side har det vært avgjørende å bistå helseforetakene med å opprette et lokalt innføringsprosjekt for LIS 2 og 3, og disse er nå under etablering. Helse Midt-Norge har deltatt i møter med hovedledelsen i Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag i desember 2017, og RegUt har informert hovedledelsen i St. Olav om forutsetninger for oppstart i desember LIS 1 (tidligere turnustjeneste) er en tidsbegrenset stilling, og holdes derfor utenfor. Det samme gjelder vikarer som fyller LIS-stillinger f.eks. i forbindelse med permisjoner. 4

114 Sentralt i innføringsprosjektet er nødvendigheten av en klar ansvars- og rolleforståelse. Det har vært jobbet målrettet med dette både regionalt i regi av Helse Midt-Norge, og nasjonalt i regi av det nasjonale prosjektet. Nasjonalt prosjekt HNT Enhet for kompetanse og læring St. Olav Reg Ut HMR HMN RHF Det er stadig slik at legespesialistene i hovedsak skal utdannes lokalt, og hovedansvaret for utdanningen ligger derfor i hvert enkelt helseforetak. Det regionale utdanningssenteret ved St. Olav har en koordinerende funksjon knyttet til gjennomføring av regionale læringsaktiviteter. I likhet med den gamle ordningen, hvor LIS-ene måtte gjennomføre noe tjeneste ved St. Olav som «gruppe I» sykehus, vil LIS-ene i den nye ordningen bli nødt til å oppnå enkelte læringsmål regionalt. Som tidligere nevnt omfatter dette i en overgangsperiode læringsaktiviteter som viderefører obligatoriske kurs som hittil har vært avholdt i regi av Legeforeningen, samt prosedyrelister for enkelte spesialiteter. Det regionale utdanningssenteret har et særskilt ansvar for å koordinere gjennomføringen av disse aktivitetene. Videre har senteret ansvar å tilby veilederutdanning i tråd med kravene i spesialistforskriften, og har også et ansvar for nasjonal samordning av utdanningsløp; på sikt også regional og tverregional kvalitetsforbedring. Læringsmål og læringsaktiviteter Som nevnt har Helsedirektoratet ansvaret for å definere læringsmålene for hver spesialitet. Legeforeningens spesialistkomiteer har en rådgivende rolle i utformingen av læringsmålene, som angir obligatoriske, bindende krav for hva en spesialist skal kunne. 5