Virksomhetsplan 2013 enhetene Arendal kommune 2013

Transkript

1

2 01 Administrasjonsenheten Informasjon og service Enheten kommunalteknikk og geodata Enheten Helse barn og unge Barnevern Kulturenheten Organisasjon og personal IKT- Strategi og -forvaltning Østre Agder brannvesen Arendal voksenopplæring Birkenlund skole Asdal skole Stuenes skole Nedenes skole Stinta skole Sandum Roligheden skole Eydehavn skole Flosta skole Løddesøl oppvekstsenter Moltemyr skole Myra skole Nesheim skole Rykene skole Sandnes skole Strømmen oppvekstsenter Tromøy barnehageenhet Hisøy barnehageenhet Barnehager sentrum øst Stinta barnehageenhet Jovannslia/Lia barnehageenhet Øyestad barnehageenhet Koordinerende enhet mestring, rehabilitering og omsorg Enhet Psykisk helse og Rus Enhet Funksjonshemmede Hjemmebaserte tjenester Enhet institusjoner NAV Arendal Østre-Agder Krisesenter

3 80 Legevakten i Arendal Hisøy skole Arendal Eiendom KF Arendal Havn

4 01 Administrasjonsenheten Enhetsleder: Trond Aslaksen Vårt slagord er : Gode tjenester og god service enkelt og greit! Administrasjonsenheten har i 2013 tilsammen 71 ansatte fordelt på følgende fagområder (antall ansatte i parantes) : Økonomi (13), regnskap (13), lønn (7), dokumentsenter (12), lønn og personal omsorg (7), juss (2), skatteoppkrever (7), interkommunal arbeidsgiverkontroll (9). Våre tjenester er i stor grad interne, dvs. rettet mot andre enheter, ledere og ansatte i Arendal kommune. Gjennom våre tjenester og vår støtte til de tjenesteproduserende enhetene, skal vi bidra til at kommuneplanens blir oppnådd. Bystyrets vedtatte budsjettramme Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten Kommentar til tabellen over Den store reduksjonen i sum utgifter som går fram av tabellen over, skyldes overføring av ansvarsområder til andre enheter (bla. AFP-kostnader til enhet 08). Budsjettet for 2013 er stramt. I rammen er det innarbeidet en reduksjon på 2,5% i forhold til Dette er gjort ved bemanningsreduksjon samt reduksjon av flere ordinære driftsposter. Fokusområder / tiltak økonomiperspektivet Fokus på budsjettdisiplin og aktiv oppfølging av budsjettet fra enhetsleder og fagleder Månedlige oppfølgingsmøter mellom enhetsleder og fagleder, bla. med fokus på økonomi Innsparingskrav på rådhustjenestene (3 stillinger pr. år) vil i stor grad berøre vår enhet. Dette betinger at når stillinger blir ledig, vil det bli en kritisk vurdering av om stillingen skal lyses ut på nytt eller om oppgavene kan ivaretas av andre, evt. kuttes ut / reduseres i omfang. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Kommentar til tabellen over Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 2,0 2,1 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 4,3 3,0 6,5 6,5 Nærvær (%) 93,8 95, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 4,8-4,7 4,7 4

5 Enheten ligger over tallene (dvs. bedre enn) når det gjelder totalt nærvær og korttidsfravær samt medarbeidertilfredshet (samlet). Korttidsfraværet er litt over kommunens. Fokusområder /tiltak medarbeiderperspektivet Systematisk og god oppfølging av sykefraværstilfeller. Gjennomgang av ansvarsdelingen mellom enhetsleder og fagleder bla. med tanke på å overføre større del av oppfølgingsarbeidet til fagleder. Enhetsleder deltar fast i månedlige nettverks-/avdelingsmøter Nettverkssamling med 1 overnatting for alle nettverk/avdelinger. Enhetsleder deltar så langt det lar seg gjøre på disse samlingene Det holdes 4-6 møter i enhetens HMS-utvalg i løpet av året Det arrangeres 2 samlinger for hele enheten i løpet av året (sommer og før jul) Det gjennomføres medarbeidesamtaler med alle ansatte i løpet av året Enhetsleder har månedlige, separate oppfølgingssamtaler med sine fagledere Det gjennomføres et opplæringsprogram for faglederne knyttet til arbeidsgiverrollen Fokusområder/tiltak tjenesteperspektivet Økonominettverket Nettverket skal gi støtte til enheter og kommuneledelse i årshjulsprosessene, samt støtte, rådgivning og opplæring til enhetene knyttet til økonomistyringen og budsjettoppfølgingen. Nettverket håndterer også innkjøpsavtaler og rådgivning knyttet til kommunale innkjøp, og utvikling og koordinering av Agresso (system for lønn, personal og økonomi). Fokusområder 2013 Gjennomgang av organisering og ledelse av nettverket og iverksetting av ny modell fra høsten Bakgrunnen for dette er behovet for en klarere ledelse og samordning knyttet til økonomifunksjonene samt en tydliggjøring av økonominettverkets rolle og funksjon knyttet til tilgrensede fagmiljøer samt i forhold til ledernivået. Videreutvikle og tilgjengeliggjøre nye selvbetjeningsløsninger for hele organisasjonen i Agresso. E-faktura (inngående og utgående). Målet er at i løpet av 2013 skal en betydelig del av de papirbasert faktura (både inngående og utgående) være erstattet av elektronisk. Videreutvikling av økonomihåndboka (ferdigstilt i 2012) Dokumentsenteret Arendal kommune har sentralisert sin posttjeneste slik at all post til og fra alle enheter og virksomheter i kommunen går via vårt Dokumentsenter. Dokumentsenteret har også ansvaret for arkivtjenesten samt intern postombringing til eksterne enheter. Fokusområder i 2013 Ny arbeidsorganisering (reduksjon av sårbarhet og sikre faglig kvalitet) Bedre den fysiske tilretteleggingen vedr. intern postgang Lønnsnettverket. Lønnsnettverket har ansvaret for utbetaling av lønn m.m til de fleste av kommunens ansatte og til ansatte i tilknyttede virksomheter, samt innkreving av refusjon for sykepenger. Lønnsnettverket har også betydelige oppgaver knyttet til ulike pålagte registreringer og rapporteringer til offentlige registre m.m Fokusområder i 2013 Innføring av RPW (ressursstyringsmodul i Agresso). Ny arbeidsorganisering som følge av dette Forbedring av rutiner, kompetanse og samhandling vedr. lønnsmeldinger, sykefraværsregistrering/refusjoner m.m Vurdere interkommunalt samarbeid med Grimstad kommune knyttet til lønnsområdet Elektronisk lønnslipp erstatter papirbasert lønnslipp så langt det lar seg gjøre. 5

6 Regnskapsnettverket Føring av regnskapet til Arendal kommune, mottak, skanning og fakturaflyt inngående fakturaer, utgående fakturering, innfordring av kommunale krav (regninger som ikke blir betalt innen fristen). I tillegg til regnskapet for Arendal kommune har nettverket også ansvaret for føring av regnskapet til en rekke tilknyttede virksomhete, herunder de kommunale foretakene. Fokusområder i 2013 Avklaring ifht nytt innfordringssystem E-faktura (inngående og utgående). Målet er at i løpet av 2013 skal en vesentlig del av de papirbasert faktura (både inngående og utgående) være erstattet av elektronisk. Gjennomgang av grenselinjene mot økonominettverket (jfr. punkt under økonominettverket) Videre arbeid vedr. rutiner og arbeidsflyt. Lønn og personal omsorg Rådgivning, bistand og opplæring med oppgaver knyttet til lønn- og personal.til enhetsledere og teamledere i omsorg Fokusområder i 2013 Gjennomgang av rutiner og arbeidsfordeling mot teamledere samt opplæring av teamlederne i henhold til dette (opplæringsplan). Innføring av RPW (ressursstyringsmodul i Agresso) Vurdere framtidig organisering og grenselinjer mot lønnsnettverket og personalnettverket samt evt. interkommunalt samarbeid knyttet til lønnsområdet (se punkt under lønnsnettverket) Interkommunal arbeidsgiverkontroll i Agder Avdelingen utfører bedriftskontroller vedr. bla. innbetaling av skatt og arbeidsgiveravgift på vegne av alle kommunene i Aust Agder og 4 kommuner i Vest-Agder (bla. Kristiansand). Fokusområder i 2013 Innføring av nytt elektronisk hjelpesystem for kontroll. Systemet er planlagt innført i hele landet og har som setting at all kontrollvirksomhet utføres i henhold til standardiserte prosedyrer og gjennomføring. Vår avdeling vil være aktiv i innføring av systemet hos oss med tanke på å bygge opp ytterligere kontrollkompetanse Det er for 2013 fastsatt et resultatkrav av gjennomførte kontroller på 5% av antall arbeidsgivere i hver kommune.avdelingen tar sikte på å nå dette et også i Vår setting med arbeidsgiverkontroll er økt etterlevelse av gjeldende regelverk innen lønnsområdet. Skatteinnfordringen Avdelingen er faglig underlagt den statlige skatteforvaltningen (Skatt Sør) og jobber med saksbehandling og innfordring av ubetalte skattekrav. Dette inkluderer ordinære skattetrekk (arbeidstaker), arbeidsgiveravgift, restskatt og forskuddsskatt (personlig og firma). Fokusområder i 2012 Fokusområder i henhold til de prioriteringene som blir vedtatt av Skatt Sør 6

7 02 Informasjon og service Enhetsleder: Anne Cathrine Haugland Pr. 1. januar 2013 har enheten 27 ansatte fordelt på 23,9 årsverk. Enhetens fagområder og årsverk omfatter servicesenter og sentralbord (9,9), politisk sekretariat (4), skjenkebevillinger (1), kommunikasjon (3,2) og tolketjeneste (4,8). Enhetens tjenester retter seg mot innbyggere, brukere og næringsliv, mot alle øvrige kommunale tjenesteområder og mot folkevalgte. Informasjon og service skal bidra til forenkling, effektivisering og tilgjengeliggjøring av kommunale tjenester og oppgaver jfr. kommuneplanen. Enhetens visjon er: Med kunnskap og smil. Enhetens kjerneverdier er: Kunnskapsrik, Driv, Endringsvillig, Humørfylt. Bystyrets vedtatte budsjettramme Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten Økning i driftsramme skyldes primært midler til gjennomføring av stortingsvalg (1,5 millioner), samt overføring av midler fra Administratsjonsenheten (01) til kontroll og revisjon (2,9 millioner). I driftsrammen er det innarbeidet et kutt på 2,5% i forhold til Enhetens budsjett består i store trekk av lønnskostnader, samt utgifter til politisk drift. Kuttet på 2,5% utgjør en stor utfordring for enheten. Det vil i 2013 være sterk fokus på budsjettdisiplin. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Satsingsområder tjenester 2013 Informasjon og service har ansvar for å følge opp og forvalte kommunens kommunikasjonsstrategi. Enheten tilrettelegger for politisk drift og er førstelinje for alle som henvender seg til kommunen. Gjennom kommunikasjonsstrategien skal enheten være med å sikre at kommunens kommunikasjonsvirksomhet er forankret i og følges opp av ledelsen i den enkelte enhet åpenhet og meroffentlighet praktiseres innbyggere, brukere, politikere og ansatte får rett informasjon til rett tid innbygger- og ansattportal er lett tilgjengelige inngangsporter til elektroniske tjenester kommunens kommunikasjon er preget av godt og enkelt språk media skal oppleve samhandling og kommunikasjon med kommunen som god og enkel alle ansatte er kjent med og bevisst ytringsfrihet kommunens grafiske profil preger informasjonsmateriell og aktivitet i regi av kommunen det kommuniseres aktivt om kommunens virksomhet, beslutninger og resultater. Kommunikasjonsnettverket - Satsingsområder 2013 Videreutvikling av innbygger- og ansattpotal, særlig på områdene søk og forenkling. 7

8 Utvikling av webstrategi. Hvilke ambisjoner, og tiltak skal kommunen ha på området portaler og sosiale medier? Web-strategien vil inngå i kommunikasjonsstrategiens del 3: Tilgjengelige verktøy. Utvikling av maler og materiell i samsvar med kommunens nye grafiske profil. Aktiv bruk av sosiale medier for å forsterke kommunens kommunikasjon og dialog med omverdenen Kompetansheving på mediehåndtering. Utvikling av råd og retningslinjer for godt språk i Arendal kommune. Robust og god informasjonsberedskap i tilfelle kriser. Herunder kompetanse på og øvelser i nytt Kommunikasjonsverktøy for kriser (CIM). Kommunikasjonsrådgivning og bistand i forbindelse med prosjekter, omorganiseringer og tjenesteutvikling (eks. Arendalskonferansen, Arendalsuka, innføring av hverdagsrehabilitering, Mine eiendommer mm.) Servicesenteret - Satsingsområder 2013 God og effektiv drift av publikumsmottak og sentralbord. Publikumsmottaket har i snitt 450 henvendelser pr. uke. Sentralbordet mottar i snitt 3400 telefoner pr. uke. Effektiv drift av øvrige oppgaver tillagt servicesenteret, herunder meglerpakker/infoland, egenerklæringer, annonsering, publikumsmottak for bostøtte og startlån, transporttjeneste mm.) Å være en pådriver i arbeidet med å løfte service i Arendal kommune. Dette ved å etablere en internt serviceskole for ansatte som har publikumskontakt. Forbedring og bruk av kommunens ansatt- og innbyggerportal som et supplement til henvendelser i skranke og telefon. Ansatt- og innbyggerportalen skal være kommunens døgnåpne servicesenter. Effektivisering av drift ved servicesenteret gjennom forbedring av publikumsmottaket og tilrettelegging for hjelp til selvhjelp. Dette som en del av arbeidet med å integrere turistkontorets publikumsmottak i servicesenteret, slik det ble vedtatt i handlingsprogram for Politisk sekretariat - Satsingsområder 2013 God effektivitet og kvalitet i arbeidet med å tilrettelegge for gjennomføring av politiske møter og prosesser, samt dokumentasjon og støtte knyttet til dette. Arbeidet gjøres i samsvar med krav i lov- og regelverk. Administrativ støtte til politisk ledelse. Fortsatt fokus på forenkling av egne arbeidsprosesser og rutiner. Økt kompetanse på gjeldende lovverk. Gjennomføring av stortingsvalget Innføring av nytt valgadministrativt system. Arendal kommune bidrar med opplæring i regionalt team for fylkene Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Saksbehandling av skjenkebevillinger - Satsingsområder 2013 Effektiv og god saksbehandling. Det er et å redusere sårbarhet i forhold til antall personer som håndterer skjenkebevillinger. God kommunikasjon og dialog med bransjen, politiet og andre samarbeidspartnere. Dialog og samarbeid med andre kommuner på Agder. 8

9 Tolketjenesten Det er vedtatt å legge ned den kommunale tolketjenesten fra 1. april Det skal etableres avtale med ekstern tolkeformidler(e) innen samme dato. Det må etableres gode rutiner for bestilling og fakturering av tolketjenester etter 1. april. Det må avklares hvor det faglige ansvaret for bruk av tolketjenester i kommunen skal ligge. Satsingsområder medarbeidere 2013 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 2,3 1,7 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 5,7 4,1 6,5 6,5 Nærvær (%) 92,0 94, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,7-4,7 4,7 Det totale nærværet økte fra 2011 til 2012, og er bedre enn settingen. Korttidsfraværet er noe høyere enn vedtatt setting på 1,5%. Det utarbeides en egen plan for HMS-arbeid i enheten. Planen omfatter enhetens satsing på og oppfølging av nærvær og medarbeidertilfredshet. Planen omfatter følgende punkter: Oppfølging av sykmeldte skjer i henhold til gjeldende regler i IA-avtalen. Det tilrettelegges så langt det er mulig innenfor normale arbeidsoppgaver Enheten vil være særlig oppmerksom på områder der kortidsfraværet er høyt, for å identifisere mulige årsaker og tiltak som kan bidra til å redusere fraværet. Det gjennomføres en årlig medarbeidersamtale. Samtalen tar utgangspunkt i kartleggingsskjema i Dossier og arbeidsgiverstrategien. Samtalen har som å sette fokus på hver enkelt medarbeiders utviklingsbehov og muligheter innenfor rammene av enhetens settinger og oppgaver Det legges vekt på å utvikle tilhørighet og felles identitet på tvers av fagområdene. Visjon og verdier skal brukes aktivt. Det gjennomføres 3-4 enhetssamlinger hvert år. En samling går over to dager. To samlinger gjennomføres som to-timers møter. Det gjennomføres en sommersamling av sosial karakter etter arbeidstid. HMS-utvalget møtes hver 8. uke. Det er laget en egen side på enhetens side på ansattportalen der HMS-plan er lagt ut, og der møtene annonseres. I HMS-utvalget møter en kontaktperson fra hvert fagiljø, verneombud og tillitsvalgt. Enhetsleder skal være lett tilgjengelig for den enkelte ansatte. Mail besvares senest dagen etter at den er sendt. Det legges vekt på å skape kultur for god kommunikasjon og tilbakemeldinger Arbeidsplassen skal være utstyrsmessig god innen de rammene vi må forholde oss til slik at arbeidsflyten og arbeidsplasser fungerer optimalt. Hvert fagmiljø utarbeider og reviderer egne samspillsregler. 9

10 03 Enheten kommunalteknikk og geodata Enhetsleder: Ole Andreas Hopstock Bystyrets vedtatte budsjettramme Kommunalteknikk og geodata har ansvar for drift av kommunens veier, veilys, vannforsyning, avløpsanlegg og driften av kommunale parkeringsanlegg samt utbygging av kommunalteknisk infrastruktur og forvaltning av kommunale gebyrer. Fagområdene GIS, geodata og opping omfatter tjenester som kartproduksjon, tilrettelegge for geografisk informasjon elektronisk, seksjonering og opping av eiendommer samt forvaltning av eiendomsskattgrunnlaget. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Rammen som bystyret har gitt enheten er i det vesentligste tillagt det enkelte arbeidslag. Lønn og fellesutgifter til nettverkene er tillagt disse. Blant driftsoppgavene i arbeidslagene er det lagt spesielt fokus på følgende tiltak: AK 60 VAR forvaltning Oppfølging og kontroll av separate avløpsanlegg. Oppfølging av forsøplingssaker og avfall på avveie. Forbedre tjenseten for avlesning vanner på internett Pålegg om installasjon av vannere til 500 eiendommer. Ny forskrift renovasjon for Arendal kommune vil bli behandlet i løpet av Iverksettes fra Hoveplan renovasjon, behandles i bysteyret Vanndirektivet Samkjøring med andre enheter i forhold til tiltak kommunalteknikk gjennomfører. Forberede innføring av abonnementsgebyr vann og avløp for den enkelte boenhet. Planlagt innføring AK 62 VA prosketering og utbygging Gjennomføring av VA-anlegg i år fremkommer av handlingsplanen for VA Det er i denne lagt spesielt fokus på: Sanering og omlegging langs Barbuvassdraget og i Barbuområdet Prosjektering av ny hovedvannledning Lindtveit Rykene - Lerestveit Prosjektering av nytt rensetrinn på Saulekilen Rehabilitering av ledningsanlegg i Nedenesområdet Planlegge for gjennomføring av nye utbyggingstiltak for næring i områdene Stoa, Myra og Bråstad og boliger på Heidalsplatået. AK 69 GIS/geodata Planregister fase 2, implementere GeoIntegrasjonsstandarden, fellesprosjekt med oppstart januar 2013 Nytt adressekart, arbeidet er i avslutningsfasen, trykking før sommeren Geovekst prosjekt vektorisering av reguleringsplaner, FDV-avtale inngått, oppstart våren 2013 Mapserver, utvikle nye og forbedrede tjenester pågår kontinuerlig 10

11 Mine Eiendommer, fellesprosjekt i hht til plan Forprosjekt nytt GIS-innsynsverktøy, oppstart jan 2013, kjøres som fellesprosjekt i forvaltningsgruppe kart og plan Utvikling av karttjenester for mobile plattformer (apper) AK 70 Kart og opping Følgende oppgaver har prioritet: Gjennomføre oppingsforretninger i hht. God landerskikk (Matrikkelloven 33). Gjennomføre oppgaver innenfor de tidsfrister som loven setter (unngå redusert gebyr). Unngå en økning i restanser. I tillegg vil det bli arbeidet med: Gjennomføre oppingforretning/ferdigstilling av attestsaker med en setting om å få avsluttet disse sakene i løpet av en 5-års-periode. Fortsette å utarbeide et eget kartlag med servitutter til bruk i kartinnsynsverktøyet. AK 72 Eiendomsskatt I slutten av 2013 må Vedlikeholdstaksering -arbeidet lyses ut på nytt (4-års-perioden er snart slutt). Det har vært en betydelig revisjon av eiendomsskatteloven, gjeldende fom På bakgrunn av dette må Eiendomsskattevedtektene må revideres. Sakkyndig nemnd/ankenemnd må informeres om endringene (habilitet, klageadgang, m.v.) Taksering av de matrikkelendringene som er skjedd siden forrige takseringsrunde skal være gjennomført i løpet av året.. AK 81 Vei drift Prioriterte driftsoppgaver: Gjennnomføre overtakelse av eierskapet til veilysanlegg fra AE-nett. Utarbeide bedre driftsrutiner for vei- og gatelys i samarbeid med entreprenør. Igangsette nødvendig sommerdrift mars/april. Sentrumsrenhold har 1. prioritet. Reparasjon av vinterskader, vårfeiing og kantklipp prioriteres deretter. Omfanget av oppgavene vil bli vurdert etter at utgiftene til vinterdriften er avklart. Investeringstiltak Skifte ut kulvert (broarbeid) i Ragnvald Blakstads vei Foreta reasfaltering og nødvendige sikringsarbeider (murer og fjellskjæringer) Fortsette arbeidet med veinavnskiltingen i forbindelse med massivadressering på det kommunale veinettet. Sluttføre utbedringsarbeidene på Haugenesveien AK 82 Vann drift Arbeidslaget har et konstant fokus på oppgaver som sikrer vannforsyningen. Betryggende drift av vannbehandlingsanlegget på Rore Reduksjon av vannlekkasjer Renhold av ledninger Kildebeskyttelse av vårt glimrende råvann, Rore. AK 83 Avløp - drift Ut over de ordinære driftsoppgavene knyttet til ledningsnettet med pumpestasjoner og renseanleggene prioriteres følgende: Ny beredskapsplan for avløpsdriften vil bli avsluttet i ROS-analyser avsluttes våren I 2013 blir energianlegget på Saulekilen renseanlegg satt i drift. Energianlegget vil sikret at renseanlegget utnytter all produsert gass til fornuftige energifor. Planlegging av nytt biologisk rensetrinn slik at anlegget kan tilfredsstille de nye statlige rensekravene. AK 84 Maskiner og anlegg Arbeidsoppgavene er fordelt på aktiviteter tilnyttet driftssasjonen på Solborg med verksteder samt drift, vedlikehold og anleggsvirksomhet. Driftsstasjon og verksted: Fullføre sertifisering som miljøfyrtårn bedrift innen april Videreføre arbeidet med fornying av bil / maskinparken, herunder anskaffe ny feiemaskin til sentrum/phus renhold. 11

12 Ferdigstille arbeid med tilbygg / tak lager og verksted. Drift, vedlikehold og anlegg: Gjennomføre brøyting og strøing Reparasjon av vannlekkasjer og skader på avløpsnettet Gjennomføre planlagte oppgaver innenfor vegdriften Investeringsoppgaver som vil bli gjennomført i egenregi: Ny kulvert Rangvald Blakstads vei. VA anlegg Gårds vegen VA anlegg Solborg dalen. VA anlegg Gunnarsbovegen. Mindre VA-anlegg og rehabiliteringsarbeider. AK 86 Parkering Utover drift av parkeringsutstyret og ordinær håndheving, vil det i året bli gjennomført: Starte oppgradering av automater til EMV-standard (utstyr for bruk av pin-kode) Drift av parkeringsplassene med utstyr på SSA og Pollen P-Hus. Videreføre driften av P-Hus Vest. Videreføre avtaler om leie av parkeringsplassene på jenrbanens områder. Infrastruktur- og geodatanettverket Personellsituasjonen Antall ansatte: Enheten har i alt 103,5 årsverk, hvorav to nye ingeniørstillinger tilknyttet VA og miljø og en stilling som driftsleder veilys. Rekruttering: I løpet av 2013 vil fem av våre mest erfarne ingeniører slutte (fire av dem blir pensjonister). Det er en utfordring å rekruttere deres etterfølgere. Blant håndverkerne vil vi også få nye pensjonister. Men rekrutteringen har gått noe lettere. Lærlinger: Planen er å inngå tre nye lærlingekontrakter, en innefor hvert av fagområdene transport, bygg (anlegg) og bilreparatør. Risiko: Arbeidslagene gjennomfører et stort spekter av arbeidsoppgaver, og kompleksitet kan medføre at gjennomføring av oppgaver kan ta lengere tid en planlagt på grunn av situasjonsbetingede hendelser. Dessuten vil rekutteringsutfordringen føre til at enkelte funksjoner vil stå uten bemanning i perioder. Dette vil medføre reduset egenproduksjon og redusert service for publikum. Dette vil i 2013 spesielt være merkbart på driften av kommunale veier. Effektiviseringstiltak Redusere saksbehanlingstiden på forurensingssaker. Forenkle rutiner for installasjon og avlesning av vannere. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 1,7 2,0 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 3,5 3,2 6,5 5 Nærvær (%) 94,8 94, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,1 4,7 5,0 12

13 Nærvær Nærværet ligger på et nivå som samsvarer godt med enhetens setting. Vi vil ha fokus på å holde dette nivået i Arbeidsgiverstrategi Det er ikke foretatt nye inger i men settingen er at vi klarer å tilfredsstille settingen i Planlagte tiltak på vann-, avløps- og miljøsektoren Kommuneplanens- og handlingsplanens settinger vil i stor grad bli fulgt opp gjennom driftsoppgaver og tiltakene som er beskrevet i denne planen under punkt 1. I tillegg kommer: Gjennomføre anlegg etter egen handlingsplan for vann- og avløpsutbygging i 2013 finansiert over vedtatt investeringsbudsjett. Etablere nedgravde avfallsstasjoner i eldre byområder, jfr hovedplan for renovasjon. Det vil bli fremlagt egen plan. Forelått finasieres over fondmidler renovasjon. Videreføre arbeidet med hovedplaner for vann og avløp. HMS Enheten har utarbeidet egen HMS-håndbok. Boken revideres hvert år og deles ut til alle ansatte. Det er satt et spesielt fokus på godt HMS-arbeid i tilknytning til egne ansatte som utfører arbeid med høyere risiko for skader. Vernerunder utføres jevnlig på disse stedene. Tiltak for å nå Tiltak som er besluttet gjennomført og som fremgår av enhetens arbeidsplaner vil bli fulgt opp gjennom enhetens ledelsesstuktur, planleggings- og tilbakemeldingsrutiner. Strategisk kart Resultat/styringsindikatorer Kommunalteknikk og geodata deltar i Norsk Vann sitt benchmarkingsposjekt BedreVA. Dette viser oss at vi ligger på et godt gjennomsnitt i forhold til kommuner vi kan sammenligne oss med. Prosjektet viser oss at satsningsområdet for vannforsyningen bør ligge på området alternativ forsyning og ledningsnettets funksjon. Det vil si at kommunen ikke har tilfredsstillende reservevannsforsyning og at 13

14 lekkasjevannmengden er for høy. På avløpssektoren viser resultatene at det er store utfordringer i å registrere og redusere utslipp fra regnværsoverløp til utsatte resipienter. Tabellen under viser resultatene. Vannforsyning Hygenisk betryggende vann Bruksmessig vannkvalitet Leveringsstabilitet Alternativ vannforsyning Ledningsnettets funksjon God God God Dårlig Mangelfull Avløpstjenesten Overtredelse av gjeldende rensekrav Tilknytning godkjente utslipp Kvalitet og bruk av slam Utslipp fra overløp på nettet God God God Mangelfull God Ledningsnettets funksjon Gjennom arbeidet med ny hovedvannledning og arbeidet med reduksjon av vannlekkasjer arbeider vi med å forbedre svakhetene som benchmarkingsresultatet viser for vannverket. Videre vil arbeidet med sanering av gammelt avløpsnett og separering av overvann og kloakk gi reduksjon av overløpsvannet fra regnvannsoverløpene. 14

15 04 Enheten Helse barn og unge Enhetsleder: Aslaug Hustadnes Bystyrets vedtatte budsjettramme Helse barn og unge startet 2. januar 2013 innflyttingen i nye lokaler på Arena Amfi 3. etg. Nytt navn er Arendal helsestasjon. Lokalene er innredet etter vårt behov og er lyse fine lokaler sentralt plassert i Arendal. Det er gode bussforbindelser til helsestasjonen og gode parkeringsmuligheter. 14. januar tok vi imot første bruker. Eydehavn, Tromøy, His og Sentrum helsestasjon ble avviklet desember Barne og familieteamet flyttet fra Kilden til Arena og Vaksinasjonskontoret flyttet fra Kulturhuset inn i Arendal helsestasjon. Helse barn og unge er en enhet med mange ulike tjenester som gir tilbud til kommunens innbyggerebarn, ungdom og voksne. Vi har Jordmortjenesten, Helsestasjonstjenesten 0 6 år, Barne og familieteamet, Skolehelsetjenesten, Helsestasjon for ungdom og Vaksinasjonskontoret (inkludert smittervern). De fleste av tjenestene som tilbys er lovpålagte. Vårt felles er bedre levekår for barn og unge i Arendal. Målet er å gi tidlig hjelp. Ved hjelp til selvhjelp ønsker vi å bidra bidra til at barn og unge kan mestre livene sine på en tilfredsstillende måte. Enheten har 29 årsverk, fordelt på ca. 40 personer. I tillegg er det leger og fysioterapeuter som er knyttet til arbeidet på helsestasjonen. Det utføres i tilegg mye tverrfaglig samarbeid med andre kommunale tjenester og 2. linje- tjenesten. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Kommentarer til tabellen: Som følge av justeringer i Arendalsmodellen (bystyresak mai 2012) ble Logopedtjenesten flyttet fra Helse barn og unge til PPtjenesten 1. august Det var 2.6 årsverk. Budsjettet for 2013 er et svært stramt budsjett for enheten. Det er lagt inn en pålagt reduksjon på 2.5%, det er en reduksjon på kr fra netto driftsramme Innsparingen er realisert ved bemanningsreduksjon. En merkantil medarbeider ble pensjonist i 2012, og hun er ikke erstattet. Vaksinasjonskontoret har flyttet over fra Rådhuset. Kontoret har i alle år hatt en merkantil i 60% stilling som har jobbet sammen med dem, vedkommende har ikke fulgt med over til Arena pga. stillingen tilhørte Stab Helse og omsorgssjef. Hvordan hverdagen vil gå med så stor reduksjon i merkantile tjenester gjenstår å se når vi er godt i gang på Arena vil kreve budsjettdisiplin og jevnlig økonomioppfølging fra enhetsleder og enhetens kontaktperson i økonominettverket. 15

16 Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Del fra kommuneplan : Videreutvikle Arendalsmodellen: - Ha synlige og lett tilgjengelige tjenester for å gi barn og ungdom hjelp på et tidligst mulig tidspunkt.samarbeide innenfor det enkelte oppvekstområde mellom ansatte i barnehage, skole, barnevern, PPT, helsestasjons og skolehelsetjeneste, oppvekstmedarbeidere og fritidsmedarbeidere for å utfylle hverandres kompetanse og skape et helhetlig tilbud i nærmiljøet. Standardisere rutinene innen det tverrfaglige samarbeidet i Arendalsmodellen. Legge til grunn en forpliktelse ovefor barn og ungdom for å sikre at deres behov blir ivaretatt. Alle som jobber med barn og ungdom må reagere gjennom bekymringsmeldinger dersom en mener at dette ikke er tilfelle. Tiltak tjenesteperspektivet: Helse barn og unges visjon: Vi jobber for fremtiden! Hoved: Bedre levekår for barn og unge i Arendal. Vi skal gi tidlig hjelp til barn, unge og deres familier, med fokus på mestring. Vi skal ha tjenester som er lett tilgjengelig for brukerne. Vi skal ha et faglig miljø med høyt kvalifisert personale. Vi skal bidra med vår fagkompetanse i tverrfaglig samarbeid. Helse barn og unge vil i 2013 fortsette med: Etablere arena for erfaringsutveksling mellom faggruppene. Gjennomgå og forbedre rutiner for opplæring av nytilsatte. Kompetanseheving (MI Motiverende intervju) Felles kompetansestyrking med de andre kommunale tjenesten for barn og familier, særlig på relasjonskompetanse og samtaler med barn, samt familievold. Modellkommuneprosjektet videreføres ut Tidlig innsats prosjektet i regi av Fylkesmannen videreføres. Satningssområder for de ulike tjenestene 2013: Jordmortjenesten: Gi god svangerskapsomsorg for den gravide og det ufødte barnet. Ekstra oppfølging av unge gravide og deres levekår. Følge opp gravide rusmisbrukere i nært samarbeid med fastleger og 2.linje tjenesten. (Sykehuset). Fortsette med å følge opp de gravides psykiske helse. Være oppmerksom på eventuell. familievold. Helsestasjonstjenesten 0 6 år: Tilby hjemmebesøk av helsesøster til alle familier med nyfødte barn i kommunen. Identifisere barn og familier som trenger tidlig hjelp. Fokus på forebygging og mestring. Fullføre kompetansehevingen Ammekyndig helsestasjon i 2013, bli godkjent. Organisere Oppvekst- team møter for barn fra 0 til 6 år, ved oppvekstteamkoordinator. 16

17 Fortsette arbeidet med kvalitetsutvikling og lik praksis i helsestasjonstjenesten. Skolehelsetjenesten 1 10 trinn: Være opptatt av psykisk helse og oppdage psykiske vansker og psykiske lidelser hos barn og ungdom. Utarbeide plan for oppfølging av overvektig barn og ungdom Følge nasjonale retningslinjer for vaksinasjon og helsekontroller hos skolebarna. Godt samarbeid med foreldre / foresatte og skolens personale. Delta i Oppvekst-team og tverrfaglig samarbeid. Fokus på mestring hos barna og foreldrene. Fortsette arbeidet med kvalitetsutvikling i skolehelsetjenesten. Barne og familieteamet: Er en psykisk helsetjeneste for barn, unge, deres foreldre og nettverk. Tilbyr samtaler, grupper og veiledning til samarbeidspartnere. Arbeider ut fra tanken om at når noen i en familie strever, berører det resten av familien de lever i og derfor tilbys ofte familiesamtaler. Teamet er og skal være et lavterskeltilbud med fokus på tidlig intervensjon, Hensikten er å gi tidlig hjelp i forhold til alder og før problemene blir for store. Teamet ønsker å ha mer fokus på brukeren, med tanke på at mennesker som ønsker endring i livet sitt skal få rask hjelp. Helsetjenesten i videregående skoler: Forebygge uønskede svangerskap og seksuelt overførbare infeksjoner. Gi ungdom som sliter psykisk veiledning og hjelp, og ved behov henvise videre i hjelpeapparatet. Forebygge bruk av tobakk og tilby røykere hjelp til å slutte. Samarbeide tverrfaglig rundt enkeltelever, spesielt i forhold til rus. Helsestasjon for ungdom: Opprettholde tilbudet til ungdommen opptil 24 år. Åpen helsestasjon uten timebestilling en ettermiddag / kveld pr. uke. Mulig utvide med dagtilbud i Forebygge uønskede svangerskap og seksuelt smittsomme sykdommer. Være opptatt av ungdom som sliter med sin psykiske helse. Tilby hjelp til ungdom som sliter med rusproblemer, henvise de til rett instans. Fortsette med tverrfaglig bemanning; helsesøster, jordmor, sosionom og lege. Vaksinasjons og smittevernkontoret: Finne tuberkuløs smitte gjennom pålagte kontroller, med etterfølgende oppfølging. Tilby reisevaksinasjoner og hygienerådgivning til barn, unge og familier. Tilby oppdatering av barnevaksinasjoner og vaksinering av arbeidstakere. Tilby flåttvaksinasjon og influensavaksinering til kommunens innbyggere. Selvmordsforebyggende team: Forhindre selvmord og reinnleggelse i sykehuset. Helsesøster tilbyr hjemmebesøk til personer som har vært innlagt sykehuset i Arendal pga. selvmordsforsøk. Tilbyr støtte og hjelp for brukere og pårørende inntil ett år etter innleggelsen. Koordinerer hvis nødvendig kontakt med fastlege, politi, Nav, psykisk helsetjeneste. Videreformidler henvendelser til fastleger / annet helsepersonell i andre kommune. 17

18 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 2,1 0,8 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 6,6 5,1 6,5 6,5 Nærvær (%) 91,2 94, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 4,7 4,7 Tiltak medarbeiderperspektivet: Arbeide for godt psykososialt arbeidsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og arbeidsglede. Enhetens samspillregler skal jobbes med i de ulike gruppene. Enhetsleder gjennomfører medarbeidersamtale med alle ansatte i løpet av året. Det avholdes enhetsmøter for alle ansatte en gang pr. mnd. Varierende innhold, både medarbeiderperspektiv og faglig fokus. Enhetens HMS utvalg holder 4 6 møter i året. Enhetens verneombud er med. Enhetssamling med overnatting for alle ansatte. (avhengig av økonomien). Enhetsleder har månedlige oppfølgingssamtaler med sine fagkoordinatorer. God og systematisk oppfølging av sykmeldte. Tilrettelegging av arbeidsplass / oppgaver ved spesielle behov. Opprettholde vår gode utvikling med nærvær / fravær! Løfte frem stolthet over egen arbeidsplass! 18

19 05 Barnevern Enhetsleder: Nils Halvorsen Bystyrets vedtatte budsjettramme På tiltakskapitlet i barneverntjenesten, ansvar er det usikkerhet knyttet til brukerutviklingen, særlig når det gjelder antall med frivillige hjelpetiltak, type tiltak og barn plassert i fosterhjem eller institusjon. Det vil bli søkt om 3 stillinger fra de statlige styrkingsmidlene til barnevernet for 2013, hvor Aust-Agder har fått tildelt 6 stillinger. I tillegg vil det bli søkt om i kompetansemidler, av totalt Den nåværende situasjonen med for mange saker pr. saksbehandler vil medføre fortsatt kapasitetsproblemer, noe som igjen vil kunne gi avvik i forhold til lovkravene i barnevernloven og avvik i forhold til ene for styringsindikatorene, både på personal- og brukerperspektivet. På ansvar prosjekt enslige mindreårige flyktninger er det allerede redusert bemanning med 2,6 årsverk fra Det er nå 11 årsverk fordelt på 16 medarbeidere. Det er allerede stipulert at det i 2013 blir et misforhold mellom budsjett og regnskap, forårsaket av en reduksjon av inntekter og samtidig noe økte utgifter. Dette er et resultat av lavere refusjon ved at barna blir eldre, mindre nyrekrutterring og økte bemanningskrav på et omsorgstilbud på Natvig. Dette må vi komme tilbake til i 1.tertial Ansvar Overformynderiet blir fra overført til fylkesmannen, og de 2 ½ stillingene der blir da tatt bort. Ansvar LOS-prosjektet går ut 2013, da de statlige midlene opphører. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Balanse Sum inntekter Balanse Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Del fra kommuneplan : Videreutvikle Arendalsmodellen: Ha synlige og lett tilgjengelige tjenester for å gi barn og ungdom hjelp på et tidligst mulig tidspunkt. Samarbeide innenfor det enkelte oppvekstområde mellom ansatte i barnehage, skole, barnevern, PPT, skolehelsetjeneste, oppvekstmedarbeidere og fritidsmedarbeidere for å utfylle hverandres kompetanse og skape et helhetlig tilbud i nærmiljøet. Standardisere rutinene innen det tverrfaglige samarbeidet i Arendalsmodellen. Legge til grunn en forpliktelse overfor barn og ungdom for å sikre at deres behov blir ivaretatt. Alle som jobber med barn og ungdom må reagere gjennom bekymringsmeldinger dersom en mener at dette ikke er tilfelle. Felles satsningsområder i enheten for 2013: Videreutvikle tverrfaglige tilnærminger på tvers av tjenestene. Felles tiltak på tvers av enhetene både utvikling av tiltak og bedre samordning. Ha fokus på hvem som gjør hva, og om det trengs nye strukturer og organisasjonsformer. Arrangere felles seminar og videreutvikle felles møtearenaer verksteder. 19

20 Barnverntjenesten inviterer oppvekstmedarbeidere, ungdomsteam, barne- og familieteam og andre til samarbeid rundt de familiene og barna som trenger mest hjelp og oppfølging Opplæring i tiltaksplaner i hele enheten; utarbeiding, innhold, bruk og evaluering av tiltaksplaner. Det etableres en struktur med møter mellom arbeidslagene undersøkelse/tiltak øst og vest i barneverntjenesten og oppvekstmedarbeiderne i de respektive områdene. Det etableres også kontaktpunkter mellom omsorgsgruppa og oppvekstmedarbeiderne Det utvikles mer strukturerte møtepunkter mellom barneverntjenesten og ungdomsteamet, gjerne i regi av arbeidslagene Alle tjenestene tar etter avtaler ansvar for oppgaver knyttet til de brukerne som har krav på tjenester etter lov om barnevern. Deltakelse i og videreføring av fylkesmannens prosjekt Tidlig innsats. Felles kompetansestyrking og felles plattform med de andre kommunale hjelpetjenestene for barn og familier, særlig på relasjonskompetanse og samtaler med barn, samt familievold. Utvikle et konsept med Oppfølging på fritid sammen med nøkkelpersoner i lag og foreninger. Gruppetilbud til barn og unge presenteres med invitasjoner på innbyggerportalen og ansatteportalen. Ansvar Barneverntjenesten: Visjon: En tjeneste i endring til barnets beste Hoved: Å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg så tidlig som mulig og til rett tid. Spesielle utfordring: Det har i 2012 blitt dokumentert at det er: betydelige kapasitetsproblemer i barneverntjenesten når det gjelder økningen i saksmengden Økt sykefravær Økte belastninger når vi: o mangler de tilbudene som vi trenger o må prioritere undersøkelser og får for lite tid til oppfølging av barn og familier o får for liten tid til tverrfarglig arbeid Del og tiltak: Kjerneoppgavene i barneverntjenesten må prioriteres: Tilfredsstillende innhold og kvalitet på mottak av meldinger, undersøkelser, tiltaksplaner og omsorgstjenester. Rutiner og prosedyrer gjennomgås og kvalitetssikres. Godt nok -praksis defineres. Utviklingsarbeid knyttet til undersøkelse Kan vi øke familens erkjennelse og læring i undersøkelsen. Forebygge og lukke eventuelle avvik i forhold til lovkravene i barnevernloven. Fange opp barn i risiko tidligst mulig. Etablere en ressursgruppe med utgangspunkt i oppvekstteam 0-6 år som skal anbefale: metodikk i svangerskapsomsorgen/helsestasjonene som avdekker hvilke barn som er i risiko. metodikk som fremmer trygg tilknytning for barna i disse familiene. Anbefalingene skal være bindende for tjenester i Arendal kommune som jobber med barn i risiko. Styrking av nøkkelkompetanse i tjenesten: Få videreført kompetansen fra videreutdanningsløftet i 2011/2012 til de øvrige medarbeiderne i barneverntjenesten, og få å integrert kompetansen i det praktiske arbeidet Ansvar Overformynderiet Overformynderiet blir overført til fylkesmannen fra , to av 2 ½ årsverk følger med på virksomhetsoverdragelsen. Hovedutfordringen blir å få til en god avslutning av den kommunale tjenesten, når det gjelder regnskapsavslutning (hjelpevergeregnskap og myndlingeregnskap), arkivering av arkivverdig materiale og overføring av aktive saker til den nye tjenesten. 20

21 Ansvar Ungdomsteam Hoved Å være et ressurs og kompetansesenter for ungdom og unge voksne i Arendal. Spesielle utfordringer i 2013: - Ungdomsteamet mister en lærlingeplass i mars Dette er en stilling som har vært der siden primo 2011, og som har blitt finansiert fra NAV. Dette er en ressurs som vil bli savnet og som vil redusere kapasiteten fremover. Sett i lys av sterk økning i antall henvendelser høsten 2012 vil dette medføre store utfordringer og tvinge frem tydeligere prioriteringer. - Dette er også siste året med Los stilling og hvis ikke dette blir videreført fra kommunens side, vil det være et stort tap samt presse kapasiteten ytterligere. Del og tiltak: 1. Ivareta Ungdomskontrakter i samarbeid med Politiet, delta aktivt i prossesen med å utvikle Oppføgingsteam i Agder. 2. Videreføre og forsterke samarbeidet med andre tjenesteytere slik at våre ungdommer får riktig hjelp og støtte på veien mot utdanning, jobb og personelig utvikling. 3. Sette ungdommen i fokus og gi gode vilkår for medvirkning og medbestemmelse. 4. Være en faglig sterk og god samarbeidspartner/tjenesteyter i prosseser sammen med andre faggrupper. 5. Være pådrivere og ressurspersoner for å etablere Cannabisavvenningskurs som tilbud i Arendal. Nyttiggjøre kompetansen vi får gjennom samarbeid med Kristiansand kommune innen dette temaet. Ansvar Oppvekstmedarbeidere Målsetting Oppdraget er å gi hjelp så tidlig som mulig til barn og unge som trenger oppfølging. Hjelpen skal gis på en måte som styrker egenmestring, og ha fokus på samordning og integrering i forhold til aktuelle tjenester. Den primære gruppen er de barn og unge 0-23 år og deres familier, som har krav på tiltak etter lov om barnevern. Den sekundære gruppen er barn og unge år med psykososiale vansker. Satsingsområder/ Del/ Tiltak: Styrking av samarbeidet med barneverntjenesten. Oppvekstmedarbeiderne er desentralisert i oppvekstområdene, hjelpen tilbys i hovedsak der hvor barn og unge til daglig oppholder seg. Del: Utprøving av nye samarbeidsformer og arbeidsmetoder for å nå hovedsettingen. Utvikle en felles forståelse og bruk av tiltaksplaner sammen med samarbeidspartnere i barneverntjenesten Unngå konflikter i forhold til forventninger fra samarbeidspartnere i oppvekstområdene og samarbeidspartnere i barneverntjenesten Bidra til at det lages årshjul for Arendal kommune i forhold til forebyggende tiltak Tiltak: Relasjonsarbeid Felles møtetid med Barnevernstjenesten PMTO rådgivning til foreldre/ foresatte Familie ART grupper Deltakelse i oppvekstteam Grupper for barn og unge Spesielle utfordringer: Oppvekstmedarbeiderne utvikler en felles forståelse av innhold og omfang av dokumentasjon. Oppvekstmedarbeiderne kan komme i en rollekonflikt i forhold til lovpålagte/ ikke lovpålagte tjenester, og få tilstrekkelig tid til begge gruppene. 21

22 Fordeling av oppvekstmedarbeider ressurser i oppvekstområdene i forhold til problematikk og størrelse på områdene. Oppvekstmedarbeiderne er en desentralisert tjeneste plassert på kommunens 1-10 skoler, og det kan være utfordrende å få til praktisk samarbeid på tvers av områdene når man er presset på kapasitet Manglende økonomiske ressurser: o Til veiledning o Igangsetting av ønskede tiltak o Overtidsbetaling ved kveldsarbeid Ansvar Enslige mindreårige flyktninger: Det er nå 41 enslige mindreårige som er inkludert i programmet. Den største utfordringen i 2013 blir å forebygge dropouts i den videregående skolen. 6 av dem er nå elever der, 9 nye begynner til høsten. Det er svært usikkert m.h.t. rekruttering av nye mindreårige enslige til programmet, foreløpig er det kun fattet vedtak om en. Personalsiden er nå dimensjonert i forhold til brukergruppen, men den må kanskje ytterligere på et senere tidspunkt går hele 30 av ungdommene ut av programmet pga alder. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 2,5 2,7 1,5 2,5 Fravær langtid (%) 5,6 7,0 6,5 5,5 Nærvær (%) 91,9 90, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,16-4,7 5,2 Arbeidsmiljø gjelder hele enhet 05 barnevern: Sykefraværet skal reduseres betydelig i 2013 Rutinene for oppfølging av sykemeldte skal gjøres kjent for ansatte og følges opp av enhetsleder. Det skal kartlegges om det bør foretas tilrettelegginger på arbeidsplassen med sikte på å forebygge sykemeldinger. Resultatindikatorer for barneverntjenesten brukerperspektivet Perspektiv Bruker Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2011 Mål 2013 Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 måneder (fristoverskridelser) 24,9% Andel barn i tiltak med tiltaksplan 73,8 % 100 % Andel barn under omsorg med omsorgsplan 97,9 % 100 % Andel opprettet tilsyn i fosterhjem 93,6 % 100 % Andel besøk i fosterhjem (fra tilsynsfører) 93,6 % 100 % Barn med undersøkelse eller tiltak pr årsverk 25,3 18 Oppfølging i fosterhjem (fra saksbehandler) 70 % 100 % Resultatene baserer seg på Kostra-tall. Foreløpige tall for 2012 foreligger ikke før i mars, derfor er dette basert på 2011-tall. Som er det satt absolutte oppnåelse (0/100%) Fylkesmannen påpekte under tilsynet i 2012 at det ikke er lov til å kalkulere med noe mindre, siden det vil være å kalkulere med avvik. 0 22

23 Kartleggingsskjema for oppvekstmedarbeiderne - type oppgaver og kontakter brukerperspektiv. Skal registreres fortløpende og brukes både til rapportering og evalueringer. Nivå Primær=1 Sekundær=2 Samarbeidsinstanser Hyppighet Varighet Tiltak Kjønn Alder Sivilstand foresatte 23

24 06 Kulturenheten Enhetsleder: Kristin Lundby Enhetens visjon er kultur for alle hele året og er nedfelt i kommunedelplan for kultur vedtatt av bystyret Bystyrets vedtatte budsjettramme Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Økning fra 2011 til 2012 gjelder i hovedsak husleie Sør Amfi, ekstramillionen til lag og foreninger, økt minstelønn støttekontakter, Arendal by- og regionhistorie, bevilgning utstyr kulturhuset samt flere andre enkelttiltak (flaskeskutesamling Kløckers Hus, Eydehavn Museet, Agder Teater) i tillegg til kompensering lønnsoppgjør. Til tross for store kutt i rammen for enheten for 2013, viser budsjettet en økning i forhold til Økningen henger sammen med økt husleie på 10 mill. til foretaket. I 2013 slår helårsvirkningen inn for SØR amfi og renter og avdrag er også lagt ut på enhetene. I tillegg gir følgende tiltak en særlig økning i rammen: Helårsvirkning drift uteanlegg Kunnskapshavna og Arendal idrettspark, økt tilskudd utbygging Aust-Agder Kulturhistoriske senter, driftsmidler skatehallen, overføring driftsavtale Myra grendehus fra administrasjonsenheten til kultur samt kompensasjon lønnsoppgjør. Reellt kutt for enheten i 2013 er rundt 3,1 mill. fordelt på følgende tiltak (bystyrets og rådmannens kutt samlet): Biblioteket ( ) Kulturskolen ( ) Ulike tilskudd til lag og foreninger og arrangementer ( ) Bakgårdskonsertene ( ) Kjæmpestaden ( ) Blomster og ekstra renhold i sentrum på sommeren ( ) Bomuldsfabriken Kunsthall ( ) Munkehaugen kultursenter (23.000) Kulturaktiviteter barn og unge (40.000) Tilskudd drift Myra grendehus (49.000) Driftsavtaler turløyper (46.000) Kulturhusmillionen ( ) Støttekontakttjenesten ( ) Diverse (44.000) Alle investeringer på kulturområdet er utsatt minimum ett år. 24

25 Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Fravær korttid (%) 1,7 1,3 1,5 Fravær langtid (%) 5,1 4,7 6,5 Nærvær (%) 93,2 94,0 92 Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 4,9 4,7 Enhetens Det gode kulturtilbudet i Arendal kommune de siste årene har ikke kommet av seg selv, men gjennom et godt samarbeid mellom kommunen, næringslivet, kulturlivet og frivillige krefter: En møysommelig og hardt tiltrengt oppgradering av infrastrukturen for kultur og idrett helt siden kommunesammenslåingen i Vi har fått Bomuldsfabriken Kunsthall, Birkenlundhallen, nytt bibliotek, kulturhus, skøytebane, flere kunstgressbaner (primært i regi av idrettslag med kommunalt byggetilskudd), turløyper og nå i høst SØR amfi. Kommunen har lagt godt til rette for alle festivalene og arrangementene som betyr så mye for byen Hovefestivalen, Canal Street, Internasjonalt Marked, Kjæmpestaden, Bakgårdskonsertene, UNG KLASSISK, Sørlandets Båtmesse m.fl. Gratisprinsippet: Det er nedfelt i kommuneplanen at lag og foreninger skal ha gratis leie i kommunale bygg og anlegg. Dette har gjort at foreningene kan ha mer fokus på å skape aktivitet og bruke mindre tid på å steike vafler. På bakgrunn av bystyrets vedtak vil det bli vurdert om dagens reglement er fremtidsrettet og bærekraftig. Dette særlig sett i lys av nye anlegg. En vil her bl.a sjekke ut reglement i andre kommuner og da koplet med tilskuddsnivå. Denne kulturpolitikken har det vært tilnærmet tverrpolitisk enighet om, så sent som 27.september i år. Da vedtok bystyret enstemmig Kommunedelplan for kultur Handlingsplanperioden krever stram økonomistyring og det har vært nødvendig å kutte i enhetenes budsjett. For 2013 har kulturbudsjettet fått et relativt stort kutt, i alt rundt 3,7 % (3,1 mill) på netto budsjett. Da vi i utgangspunktet vanskelig kan kutte på bindende avtaler, blir en stor andel av beløpet tatt fra fri aktivitet og tiltak og rammer særlig frivillig sektor. Vår strategi fremover er å fortsatt å konsentrere seg om satsingene i vedtatt kommunedelplan for kultur. Vi må ha ytterligere inntektsfokus slik bystyret påpeker og en fortsatt gjennomgang av tjenestene våre. Dette utfra at kommuneøkonomien fremover etter all sannsynlighet ikke åpner for en særlig vekst. De viktigste satsingene i vedtatt kommunedelplan, som det arbeides videre med er: Utrede mulighetene for etablering av produksjons- og øvingsfasiliteter/nye lokaliteter for kulturskolen i tilknytning til arbeidet med utvikling av Kystveien eiendom. Kostnader til evt drift vil først påløpe i slutten av handlingsplanperioden evt i begynnelsen av neste Arendal ligger fortsatt lavt på levekårsindeksen. Tiltak som kan ivareta og forbedre folks helse og levekår må ha prioritet i årene fremover. Særlig er det her viktig å ha fokus på barn og unge, der tilbud i oppvekstmiljøene må ha prioritet, både tilrettelegging for organisert og uorganisert aktivitet Fysisk aktivitet finner i økende grad sted utenfor idrettens tradisjonelle anlegg. De mest populære aktivitetsformer er friluftsaktiviteter og egenorganisert trening. Turløyper må prioriteres. Satsingene over er i noen grad avhengig av investeringer som ble utsatt i forbindelse med budsjettbehandlingen, men vi jobber med tiltakene innenfor de rammer og muligheter vi har i et nært samarbeid med velforeninger, idrettslag og nærmiljø. 25

26 Nærmere om kommuneplanens Hoved - Kultur for alle - hele året Delene: Alle barn skal kunne delta i kulturtilbud og friluftsaktiviteter. Friluftsliv, idrett og fysisk aktivitet for alle. Kulturskolens virksomheter/arbeidsområder består av undervisning i musikk, drama/teater, visuell kunst og salg av elevplasser til skolemusikkorpsene, salg av dirigenttjenester til korps og kor, gratis kulturskoletime til SFO/skoler. Ung Klassisk, deltakelse i den kulturelle skolesekken, stryk på Sørlandet, konserter, teaterforestillinger og utstillinger visuell kunst Kulturskolens satingsområder i 2013: o Kulturskolen har fokus på talentutvikling lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi vil videreutvikle Lørdagsskolen i Aust-Agder med Arendal som vertskommune i nært samarbeid med den nystartede Kilden Lørdagsskole i Kristiansand. Kilden Lørdagsskole er et samarbeid mellom Kristiansand kulturskole, Universitetet i Agder Fakultet for kunstfag og Kilden Kulturdrift. Lørdagsskolen i Aust-Agder er et samarbeid mellom alle kommunene i Aust- Agder, Norsk kulturskoleråd, Aust-Agder og Aust-Agder fylkeskommune. o Med bakgrunn i forsøksvirksomhet i 2012 innfører kulturskolen et nytt gratis tilbud til alle skoler/sfo trinn fra Utgiftene dekkes over rammeoverføringer til kommunen. o Videreføre arbeidet med å utvikle desentralisert kulturskoletilbud i samarbeid med skole, SFO og skolemusikkorps. o Kulturskolen har tatt sin del av enhetens budsjettkutt, men noe av kuttet er kompensert ved en 4,2% økning av skolepengesatsene. Risikoen ved økning i skolepengesatsene er at det kan hindre barn og unge å søke kulturskoletilbud og at tilbudet blir for de familier med best økonomiske ressurser. o Tar i bruk nytt webbasert administrasjonsprogram som implementeres i januar Barn og unge bor i oppvekstområdene. Kommunens satsing på fritidstilbud gjennom fritidsmedarbeidere, lag og foreninger er viktig å videreføre. Det er viktig med rusfrie møteplasser for ungdom, slik fritidsklubbene ute i oppvekstområdene er og i sentrum, Kilden kulturhus for barn og unge. Kilden har de siste årene jobbet med utjevningstiltak innen ferie og fritidstilbud for familier berørt av barnefattigdom. Videreføring avhenger av eksterne midler. Nytt innendørs skateanlegg vil stå ferdig i løpet av våren Vi mener det er nødvendig med tilsyn når hallen er Marka fritidsklubb er etablert og har fokus på fysisk aktivitet og naturopplevelse for barn og unge. Nærområdene tas aktivt i bruk, men det er også fokus på mer spenningsaktiviteter for lettere å nå ungdom. SØR Amfi med flere utenomhusanlegg er ferdig. Anlegget huser store brukergrupper og settingen er at det blir et kompetansesenter for idrett bl.a. i samarbeid med KIA (kompetansesenteret for idrett i Agder). Utfordringen videre blir å knytte det unike anlegget med mulighetene naturen rundt gir i form av sommer- og vinterløyper, tilknytning til eksisterende løypenett m.v. Tilskudd til drift og vedlikehold av turløyper er blitt redusert. Hvilke konsekvenser dette får for videreføring av driftsavtaler med frivillige lag/foreninger for løypevedlikehold og kjøring, er ikke avklart. Det må fremmes egne saker til politisk behandling her innen første tertial. 26

27 Kulturenhetens rolle må avklares i forhold til kommunens folkehelsearbeid særlig i forhold til fysisk aktivitet på et lavterskelnivå. Skolestrukturen er ikke fastlagt. Skulle det bli reduksjoner i planlagt i volum på ny skole på Stuenes, er det likevel viktig at rehabilitering av idrettsanlegget (kunstgressbane og delanlegg friidrett) på Stuenes gjennomføres som planlagt. Ny skole må også ivareta oppvekstområdets behov for lokaliteter (kulturarena/fritidsklubb) for aktivitet for barn og unge etter skoletid. Kulturenheten har ansvar for fritidstilbud for funksjonshemmede, herunder støttekontakttjenesten etter lov om sosiale tjenester. Enheten vil fortsatt ha fokus på at tilrettelagte aktiviteter skal ha mestring, sosial inkludering og etablering av nettverk som setting samt på kvalitet i tjenesten. Del: Støtte opp om lag og foreninger og annet frivillig arbeid, samt samarbeide med dem på best mulig måte Gode rammevilkår for lag og foreninger er viktig for aktivitet og tilbud i nærmiljøene hele året og for sammen med kommunale tjenester sikre allsidighet i tilbud til kommunens innbyggere. I 2013 er tilskudd til lag og foreninger betydelig redusert. Vi vil se på muligheter for å rette dette opp i kommende budsjetter. Ekstramillionen som ble bevilget i 2012 er ikke videreført. I tillegg er det redusert på det årlige driftstilskuddet til idrettslagene. Dette er kutt vi ikke synes er greie, men enheten har valgt dette fremfor å oppheve gratisleie. I tillegg har idretten fått SØR amfi. Det som imidlertid er dramatisk, er bystyrets kutt i idrettsposten (løpende søknader gjennom året, tilskudd til arrangementer, driftstilskudd idrettslag utenfor Norges idrettsforbund) med kr i 2013 og i 2014, dvs til kr 0,- i Fra denne posten gis driftstilskudd til bl.a. Arendal skateklubb, skytterlagene og andre idretts- og friluftstorganisasjoner utenfor Norges Idrettsforbund, samt til ulike arrangement f. eks Skagerrak idrettsfestival. Det blir fremmet en sak om konsekvenser av dette. På bakgrunn av bystyrets vedtak vedr gratisprinsippet vil det bli vurdert om dagens reglement er fremtidsrettet og bærekraftig. Dette særlig sett i lys av nye anlegg. En vil her bl.a sjekke ut reglement i andre kommuner og da koplet med tilskuddsnivå. Delene: Kunst- og kulturinstitusjonene skal medvirke til at Arendal blir en synlig Kulturby. Bruke kunst- og kultur som virkemiddel i byutviklingen Biblioteket er en av de viktige sosiale møteplassene for byens innbyggere. Biblioteket er også et populært møtested for de internasjonale miljøene. Å oppretteholde og videreutvikle biblioteket som møteplass og kunnskapsarena, er utfordrende med dagens rammebetingelser. Det er generelt et sterkt press på driftsbudsjettet. Konsekvensene av flere år med vesentlige kutt er en urovekkende nedgang i utlån (ca. 16 % nedgang fra 2011 til 2012) og besøk (ca. 5 % i samme periode). Vedvarende lave mediebudsjetter og reduserte åpningstider setter oss i fare for å bli delvis uaktuelle, f. eks. ved at mediebudsjettene ikke tillater innkjøp av nødvendig omfang, aktuelle titler eller nødvendig antall eksemplarer av etterspurte titler. Den økonomiske situasjonen medfører også at det vil være vanskelig å gjøre satsinger på nye tjenester som e-bøker eller tilgang til digitale kilder. I 2013 iverksettes et omfattende prosjekt som fokuserer på mulige effektiviseringsgevinster av automatisering og andre tiltak for å utnytte bibliotekets samlede ressurser best mulig. Biblioteket vil fortsette en vellykket satsing på kvalitetsarrangementer for barn og barnefamilier. Denne satsingen har på grunn av den økonomiske situasjonen ført til nedprioritering av 27

28 arrangementer for voksne. I 2013 vil vi se på hvordan biblioteket kan innta en klarere posisjon som litteraturhus eller arena litteratur- og samfunnsdebatt. Arendal bibliotek vil fortsette satsingen på døgnåpent bibliotek med løsninger som kombinerer fysiske åpningstider med gode webløsninger og andre former for tilrettelegging. Fylkesbibliotekene på Agder signaliserer mulige forsøksordninger med utlån av e-bøker i løpet av Arendal bibliotek har en klar setning om å være med i en slik ordning om dette blir realisert. Det er ikke lagt inn noen økning i økonomisk driftsstøtte til Arendal kulturhus, men tilskudd til utstyr er videreført i Lokal bruk av huset er viktig for husets profil og innbyggernes eierskap til huset, men ikke minst fordi lokale arrangement, revyer og konferanser er med på å sikre det økonomiske fundamentet. Kuttet i beløp avsatt til halv husleie til lokale lag og foreningers bruk av huset, er beklageligvis redusert. Vi håper at tilskuddsnivået kan gjenopprettes. Munkehaugen Kultursenter er blitt et viktig lavterskel møtested for mange ulike grupper. For Arendal som musikk- og kulturby er senteret sentralt, med egen scene, leirskole for ungdom og prosjektet rytmisk fabrikk som arbeider for å ivareta unge talenter. Bomuldsfabriken Kunsthall får en økning på 1 million til drift fra Kulturdepartementet, slik at tilskuddet totalt i 2013 blir kr ,-. Kommunens andel er i budsjettet kuttet med kr ,-. For 2013 er dette ikke kritisk, men hvilke konsekvenser det får for Statens og fylkeskommunens engasjement er uvisst pr. i dag. Til realisering av prosjektet Kunstarena Torbjørnsbu gruver har Bomuldsfabriken mottatt kr 1,5 millioner fra Norsk kulturråd og kr 1,7 millioner fra Aust-Agder fylke og det er avsatt kr 1,7 millioner i kommunes investeringsbudsjett for Prosjektet er i en innledende fase. Det arbeides nå med detaljplanlegging som grunnlag for anbudsdokumentene og byggesøknad. Oppstart var påregnet i 2013, men er nå tatt ut av kommunens investeringsprogram. Det må innen første tertial avklares om prosjektet skal videreføres og evt på hvilken måte. Kommunens engasjement i Canal Street, Internasjonalt Marked, Ung Klassisk og Barnekulturdagene fortsetter, mens Kjæmpestadens tilskudd er redusert til det minimale. Det samme gjelder for arrangementsvirksomhet i Bakgården. I tillegg til konserter i Bakgården, finansierer dette budsjettet også nattkonserter og turistkontorets viktigste brosjyre med oversikt over alle arrangement i Arendal om sommeren. Enheten vil jobbe med alternativ finansiering evt så må vi redusere aktiviteten. Økning av billettpris og sponsorinntekter vil det også jobbes med, men her må vi være varsomme. Vi beveger oss inn på samme markedet som kulturhuset, frivillig virksomhet og andre festivaler/arrangører. Vinterfestival og Bynatt, to nye flotte tilvekster til byens arrangementsflora, kan vi innenfor dagens budsjettrammer ikke gi vesentlig støtte. Del: Fra kulturminner til levende historie Budsjettet også her er redusert. Det blir ikke rom for nye tiltak i 2013, men vi forsøker en videreføring av registrering av maritime kulturminner, kulturlunsjer (begrenset til fire) og byvandringer. Videreføring av åpent Arendal gamle rådhus er det ikke rom for, men vi vil forsøke å få til annen finansiering. Arbeidet med kulturløyper fortsetter, der utgifter finansieres over legatmidler. Arbeidet med Arendal by- og regionshistorie 2023 er i gang. En fortsatt utfordring her er at prosjektet også i 2013 har fått halvert sitt beløp i forhold til tidligere vedtak i bystyret; fra kr 1,2 mill til kr Det må innen første tertial avklares om prosjektet skal videreføres. I 2013 vil stemmerettsjubileet bli markert. Det søkes her samarbeid med en rekke andre og gjennomføres innenfor ordinære rammer. 28

29 Grunnlovsjubileet 2014 vil fremmes politisk som egen sak i Det vil her kunne påregnes behov for ekstra midler i

30 08 Organisasjon og personal Enhetsleder: Inger Mari Sørvig Bystyrets vedtatte budsjettramme Organisasjon og personal jobber primært med menneskene i organisasjonen. Et godt arbeidsmiljø, høyt nærvær, og medarbeiderfokus er viktige fagområder for enheten. Strategisk utviklingsarbeid i tråd med satsingsområdene vil være avgjørende for å møte kommunens fremtidige behov for arbeidskraft, slik at vi får effektive tjenester med høy kvalitet. Organisasjon og personal har i 2013, 9,8 årsverk fordelt på 10 personer. Enheten har også ansvar for stillingsbanken, frikjøpte tillitsvalgte, hovedverneombudet og kommunens lærlinger. Dette dreier seg om drøyt 60 personer. Enhetens oppgaver og tjenester er i hovedsak rette mot bistand, støtte og utvikling, og er rettet mot andre enheter, ledere og ansatte i Arendal kommune. Enhetens visjon er: Medarbeiderne i fokus- sammen deler vi kunnskap, sammen skaper vi endring. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Økning i driftsutgifter skyldes at enheten bare har hatt drift i 10 måneder i Det er innarbeidet et 2,5 % kutt. I budsjettet for Vedtatt budsjett innebærer også en reduksjon i omgang av frikjøpte tillitsvalgte. Budsjettet fører ikke til nedskjæringer i bemanningen i enheten. Det må imidlertid bemerkes at nedbemanning i andre enheter og overtallighet i organisasjonen kan få konsekvenser for utgiftene i enheten dersom disse medarbeiderne overføres til stillingsbanken. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Satsingsområder tjenester 2013 Organisasjon og personal skal ha fokus på disse områdene: Arbeidsgiverstrategi Organisasjon og personal har ansvar for å følge opp og bidra til at kommunens arbeidsgiverstrategi videreutvikles, slik at organisasjonen preges av høy kompetanse og evne til omstilling. Strategien må være bredt forankret i hele organisasjonen. Enheten lager en framdriftsplan med sikte på å utvikle en rekrutteringsstrategi. Denne utarbeides på bakgrunn av en analyse som synliggjør fremtidig behov for rekruttering i organisasjonen. 30

31 Sikre en god prosess ved gjennomføring av årets Medarbeidertilfredshetsundersøkelse. Undersøkelsen som er faktorer som leder kan påvirke skal være ferdig utarbeidet innen september. De lønnspolitiske retningslinjene herunder «retningslinjer for god forhandlingsskikk revideres innen i samsvar med Hovedtariffavtalen. Seniorpolitikk: Vi må synliggjøre de økonomiske og ressursmessige konsekvensene av vedtatte seniorpolitiske tiltak.. Kompetanse Bidra til at det utarbeides en kompetansestrategi for Arendal kommune. Målet er at kompetansestrategien behandles som en del av den helhetlige planstrategien i kommunen. Det skal være en sammenheng mellom overordnet kompetansestrategi og andre kompetanseplaner i kommunen. Videreutvikle Eureka kompetanse som et kurs og kompetansesenter for kommunens ansatte. Eureka kompetanse skal tilrettelegge for å bistå med utvikling av kurs og kompetansehevende tiltak i alle deler av organisasjonen. Vi skal også tilrettelegge systematisk for at andre kommuner og fylkeskommunen vil benytte seg av både kurs og kurslokaler i Eureka. Eureka kompetanse skal ha en markedsanalyse klart til budsjettbehandlingen for Systematisk opplæring av nye ledere. Det utarbeids rutiner for opplæring av nyansatte ledere Alle enhetsledere skal ha fått tilbud om opplæring i aktuelle systemer innen 4 måneder fra tiltredelsesdato Kartlegging og registrering av opplæringen registreres i Dossier. Helse, miljø og sikkerhet: Nytt webbasert datasystem ned HMS-håndbok, kvalitetshåndbok, og et elektronisk avvikssystem tas i bruk. Enheten vil bidra til opplæring av ledere og verneombud, og utrulling i organisasjonen. Målet er ingen arbeidsulykker, prosentvis lavere antall avvik. Utvikle for HMS: Standardisere sykefraværsregistrering, antall vernerunder, antall rapporteringer til AMU, antall avvik etc. Nærvær videreføre og videreutvikle, ha fokus på helsefremmende arbeidsplasser. Satsingsområder vil være innenfor ledelse, og utvikling av arbeidsmiljøet, og med spesiell innsats og støtte der det er et lavt nærvær. Virkemidler vil variere ut fra behov. Utvikling: Rutiner og samhandling. Validering og analyse. Det skal jobbes aktivt med å sikre inngående data til personalsystemene for å gi et presist grunnlagsmateriale til analysearbeid. Årshjulet justeres og videreutvikles mot en helhetlig planstrategi. Bidra til å videreutvikle datasystemene våre for å sikre god kvalitet på de valgte satsingsområdene. 31

32 Satsingsområder medarbeidere 2013 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 1,5 1,5 1,0 Fravær langtid (%) 1,7 6,5 4,0 Nærvær (%) 96, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 4,7 5,0 Tabellen over viser at enheten ligger godt an i forhold til kommunens for nærvær, og vi ønsker derfor å strekke oss litt lenger og setter ene høyere på enhetsnivå både for nærvær og for den kommende medarbeidertilfredshetsundersøkelsen. Det er utarbeidet en egen plan for HMS-arbeidet i enheten. Denne inneholder enhetens satsing på oppfølging av nærvær og medarbeidertilfredshet. Vi har også en plan for kompetanseutvikling i enheten som oppdateres årlig. Vi har følgende satsinger på disse feltene i 2013: Oppfølging av sykmeldte skjer i henhold til gjeldende regler i IA-avtalen. Det tilrettelegges så langt det er mulig innenfor rammen av enhetens oppgaver Det gjennomføres en medarbeidersamtale, samt en oppfølgingssamtale i året.samtalen tar utgangspunkt i kartleggingsskjemaet i Dossier og tidligere medarbeidersamtaler. Samtalen skal også ha med elementer fra arbeidsgiverstrategien og er knyttet tett til enhetens oppgaver. Samtalen skal munne ut i en utviklingsplan for den enkelte medarbeider, og er en del av grunnlaget til kompetanseplanen for enheten. Enheten jobber aktivt med å dreie sitt fokus fra drift til utvikling og strategisk arbeid, og skal ha fokus på egenutvikling for å nærme seg dette et. Det gjennomføres enhetsmøter hver 2. uke, samt en samling over to dager hvert år. I tillegg gjennomføres det sosiale samlinger i forbindelse med jul og sommer. Visjon og verdier skal brukes aktivt i alle møtesammenhenger. HMS-utvalget som vi har felles med Enhet IKT strategi og forvaltning møtes regelmessig etter oppsatt møteplan. Denne legges ut på enhetens side på ansattportalen. Enheten har utarbeidet serviceerklæring. Denne skal gjennomgås og holdes opp mot enhetens visjon og verdier. Det jobbes aktivt med involvering av alle ansatte, og det legges vekt på å skape en kultur for åpenhet og god kommunikasjon. 32

33 09 IKT- Strategi og -forvaltning Enhetsleder: Thomas Henriksen Bystyrets vedtatte budsjettramme Enheten teller ved inngangen til ,6 årsverk. Enheten jobber med førlgende hovedområder: IKT Forvaltningstøtte til alle enheter i kommunen, prosjektledelse av IKT relaterte prosjekter. Koordingering av brukestøtte og bestilleransvaret til ikt Agder. IKT opplæring. IKT Strategi. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Enheten legger opp hoveddelen av sitt arbeid i henhold til punktene i matrisen under. Det vil bli lagt vekt på å jobbe frem en IKT strategi som skal komme til uttrykk i handlingsprogrammet. Det vil jobbes rettet med aktiviteter knyttet til kostnadsbesparende tiltak innen for IKT. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Fravær korttid (%) 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 6,5 6,5 Nærvær (%) Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 4,7 5 33

34 Mål Tiltak Resultat / emetode Frist Innbyggere skal få tilgang til informasjon/ data om sine eiendommer via internett Ferdigstille prosjektet; Mine eiendommer. Inndelt i fasene/ milepælene: 1. Min ID-pålogging autentisering 2. Eiendoms-(matrikkel) informasjon 3. Eiendomsarkiv 4. Kommunale - lettere tilgang til info/ data - bedre datakvalitet - mindre belastning på ansatte/ mer tid til annet arbeid - bedre service Fullføre ansettelsesprosessen og strømlinjeforme lønns- og personalarbeidet. Mindre manuelt arbeid og færre feil. Unngå etterbetalinger. Regjeringen har som setting å fulldigitalisere offentlig sektor. Digitalisering skal føre til en mer effektiv bruk av offentlige ressurser. Vi må være i takt med den pågående digitaliseringen og sørge for at informasjonssikkerhet ivaretas ved å få løst bevaringsutfordringene. eiendomsgebyrer Ferdistille prosjekt: RPW Ressursforvaltning På Web - Integrasjoner mot andre systemer - Testing - Opplæring av ledere - Informasjon til ansatte Forprosjekt sak / arkiv Utrede NOARK5 standarden, herunder integrasjoner. Utrede videre bruk av sak/arkiv system: Forenkle saksbehandlingen Elektronisk meldingsutveksling - Feil på lønnsmeldinger redusert med minst 50% - Mer effektiv dokumentflyt - Bedre kvalitet på jobbtilbudsbrev Forprosjektet skal utrede hvordan NOark 5 standarden raskt kan innføres i kommunene og avklare hvordan standarden påvirker integrasjonene. Forprosjektet skal utrede hvordan sak/arkiv systemet skal ta i bruk elektronisk dokument / meldings utveksling mellom kommunen og innbyggere, næringsliv og andre offentlige forvaltningsinstanser. Forprosjektet skal vurdere hvordan saksbehandlingen kan forenkles og delvis automatiseres gjennom for eksempel gode brukergrensesnitt og intelligente systemer. Forprosjektet skal fremlegge forslag til konkrete prosjekt(er) som muliggjør resultatene fra dette forprosjektet. Forprosjektet skal fremlegge et kostnads- og tidsestimat for å gjennomføre foreslåtte prosjekter Lønns- og godtgjørings- Ferdigstille prosjekt: Min 1. Alle ansatte med tilgang

35 mottakere i Arendal skal selv kunne lese og registrere data knyttet til lønnsslipp, fravær, variabel lønn og fravær. Elektroniske meldinger skal understøtte samhandlings-reformen og være den foretrukne måten å utveksle helseopplysninger på mellom SSHF og alle kommuner i Agder Utskifting av 600 PC er i skole/barnehage. Sørge for at lærere og elever har fungerende og hensiktsmessige IKT verktøy for å understøtte undervisningen Kommunenes interesser innen ehelse skal ivaretas i Helsedirektoratets Store satsningsforslag 2013 og i andre nasjonale fora. Oversikt for klient over tjenester denne mottar fra det offentlige Sørge for at de ansatte har tilstrekkelig IKTkompetanse side selvbetjening. Inndelt i fasene /milepælene: 1. Elektronisk lønnslipp tilgjengelig i ansattportal. 2. Elektronisk lønnslipp tilgjengelig for alle godtgjøringsmottakere. 3. Rekkefølge for videre faser ikke bestemt, men vil inneholde registrering av fravær, variabel lønn og reiseregning. Prosjekt KommUT Kommunal Utbredelse -Bistå resten av Agder i å ta i bruk pleie- og omsorgsmeldinger i samhandlingen med SSHF og fastleger Kunnskapsløftet Nasjonalt fagutvalg for ehelse - Være KS-representant i Nasjonalt fagutvalg for e- helse som gir råd til regjeringens e- helsegruppe. Komme med innspill til Store satsningsforslag til ansattportal kan se sin lønnsslipp elektronisk. 2. Alle godkgjøringsmottakere får elektronisk tilgjengelig på internett. 3. Elektroniske løsninger tilgjengelig for aktuelle brukere. - enklere og raskere kommunikasjon med samhandlingspartene - bedre datakvalitet - bedre service - mindre tidsbruk for å innhente informasjon pr. telefon Mål: SSA med tilhørende kommuner SSK med tilhørende kommuner SSF med tilhørende kommuner Med oppdaterte IKT verktøy vil skolen ha bedre forutsetning for å nå ene om digital kompetanse i forhold til kunnskapsløftet - Behovsstyrt utvikling, ikke teknologidrevet - Individuell plan, vurdering - Enklere planlegging og oppfølging IKT-kompetanseutvikling - Iverksette tiltak i samråd med Kompetansemegler Ansatte har tilstrekkelig IKTkompetanse Elever og lærere skal ha tilgang til en enhetlig løsning for identitetsforvaltning i Implmentere Feide (Felles Elektronisk IDEntitet). Feide er et nasjonalt tiltak for enhetlig identitetsforvaltning i Elever og lærere i grunnskole skal ha ett Feidebrukernavn/passord til interne og eksterne tjenester 35

36 grunnskole IKT Strategi Bedre oversikt og kontroll i forbindelse med investeringer utdanningssektoren. Sikker identifisering av elever og lærere er nødvendig for å gi riktig tilgang til digitale ressurser og tjenester. Systemet piloteres våren 2013 og skal videre testes i full drift frem til oktober Etablere Arendal Kommunes IKT strategi i et fireårsperspektiv (Handlingsprogram) Innkjøp av investeringsmodul i Agresso for Arendal Eindom KF og etter hvert kommunalteknikk. Innføre system for vedlikehold og distribuering av kvalitets- og HMS-håndbøker på Web til skolestart Tydeliggjøre og beskrive kommunes ambisjoner med IKT 1. Bedre oversikt/ kontroll 2. Høyere kvalitet på bla data 3. Alle aktuelle data samlet på ett sted/ knyttet sammen 4. Spare tid og penger - Bedre kvalitetsstyring, bla i forhold: Sentralt regelverk Kvalitetsidikatorer Bedre arbeidsverktøy for kvalitets- og HMSarbeid Prosedyrer Dokumenthåndtering - Godt HMS-arbeid - God behandling av uønskede handlinger/ avvik

37 10 Østre Agder brannvesen Enhetsleder: Svend Svendsen Bystyrets vedtatte budsjettramme Østre Agder Brannvesen (ØABV) finansieres på flere måter og er et samarbeid mellom 7 kommuner (8 med Grimstad når det gjelder akutt forurensing). Feiertjenesten finansieres ved gebyr, akutt forurensing og Agder 110 sentral finansieres ved en andel pr innbygger. Forebyggendearbeidet og beredskapsarbeidet finansieres ved rammetildeling hvor Arendal kommune bevilger 56 % av rammen. De resterende 44 % bevilges av samarbeidende kommuner etter en fordelingsnøkkel. Brannstasjonene Moland, Parkveien og Stoa er eget ansvar og inkludert i dette budsjettallet. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) ØABV har historisk hatt utfordringer i å balansere budsjett og regnskap selv om differansen har blitt mindre og mindre. I 2013 går dette i balanse. Arbeidene med temaet indikerer sterkt uten at det kan konkluderes på nåværende tidspunkt at det må settes inn tiltak mht aktiviteten. Evt endret / redusert aktivitet skal ikke gå på bekostning av lovpålagt og vedtatt beredskap. I tillegg vil en evt evaluering av økonomien klarlegge om det bør arbeides for endrede bevilgninger eller omfordeling av midler / justering av fordelingsnøkkelen. Som et ledd i å oppfylle bystyrets vedtatte budsjettramme er det gjennomført sparetiltak som har virkning over hele budsjettåret. Flere stillinger vil midlertidig bli holdt vakant. Hver måned vil det sammen med økonominettverket i kommunen bli utarbeidet rapporter slik at foreløpig regnskap og prognose for resten av året holdes oppdatert. Dette danner grunnlag for evt tiltak ut over de som allerede er iverksatt. Det er en setting å erstatte iverksatte sparetiltak med andre og nye tiltak så fort disse finner sin form. Det blir et samarbeid mellom ansatte og ledelse og skal være på plass innen utgangen av februar. Det å holde stillinger vakant vil midlertidig gi noe redusert tjenesteproduksjon særlig innen tilsyn. Når det gjelder kurs og kompetanseheving vil i utgangspunktet kun lovpålagte og strengt nødvendige kurs gjennomføres som et ledd i å holde budsjettet. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/bystyrets budsjettvedtak ØABV er i dag organisert, utrustet og har kompetanse til å forebygge og begrense konsekvenser av uønskede hendelser i 7 (8) kommuner. Avdelingene i enhet 10 er Agder 110 sentral, beredskapsavdelingen, forebyggende avdeling, Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing og feier avdelingen. 37

38 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Fravær korttid (%) 2,0 1,6 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 4,7 4,8 6,5 6,5 Nærvær (%) 95,3 93, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 4,5 4,7 4,7 Generelt For enhet 10 blir arbeidet med å beholde 110 sentralen den viktigste oppgaven i Dernest blir flyttingen fra stasjonen i Parkveien til ny stasjon på Stoa viktig. I alle prosessene som går er det viktigste å ta vare på medarbeiderne og gjennomføre godt HMS arbeid. Agder 110 sentral Agder 110 sentral er foreslått lagt ned av DSB. Det arbeides for å imøtegå denne avgjørelsen. Evt anke til departementet vurderes. Derfor er den viktigste oppgaven i 110 sentralen å ta vare på de ansatte uansett utfall av DSBs forslag. Dernest skal vi fortsette å levere profesjonelle tjenester til vi evt er nødt til å legge ned. Dersom 110 sentralen ikke blir flyttet / nedlagtvil hovedgjøreene være flytting ta ned, oppbygging på ny lokalisering m/ dokumentasjon av HMS, spesielt sikre oppetid på nytt anlegg for å ivareta korrekt varsling til brannvesenene i kommunene, mottak av nødnett og opplæring/ sertifisering av ansatte i bruk. Beredskapsavdelingen Ny brannstasjon: Brannstasjonen vil i år kreve mye av beredskapsavdelingens tid og ressurser. Vi er godt i gang med byggeprosessen, og har allerede startet med å planlegge utflytting av den gamle stasjonen. Disse forberedelsene vil etter hvert gå over i planlegging av innflyttingsfasen. Når ny stasjon er ferdigstilt begynner arbeidet med å innrede og klargjøre stasjonen for innflytting. Når de viktigste tingene er på plass og klare på ny stasjon, starter flytteprosessen fra gammel til ny stasjon. Etter innflyttingen vil arbeidet med å ferdigstille kontorer, verksteder osv. fortsette. Vi vil også få en periode hvor opplæring i bruk av maskiner, utstyr og brannstasjon vil stå i fokus. Innfasing av nye kjøretøyer: Brannbiler er bestilt til henholdsvis Risør og Arendal stasjon. Den nye mannskapsbilen til Risør blir levert i begynnelsen av februar, og redningsbilen til Arendal stasjon blir levert i september. Begge disse bilene vil kreve betydelig innsats fra mannskapene både til innredning og opplæring i henhold til gjeldende HMS. Opplæring og kurs: Bredskapsavdelingen vil ha stor fokus på lovpålagte og strengt nødvendige kurs og opplæring i Det er i Østre Agder Brannvesen behov for ca 60 plasser på grunnkurs (deltid). Tvedestrand stasjon har hatt stor avgang av mannskaper de siste to årene. Dette medfører at vi har et etterslep på opplæring og kompetanse på denne stasjonen. Vi vil i 2013 prioritere å heve kompetansenivået i Tvedestrand. Her er det behov for følgende kurs: røykdykkerkurs, grunnkurs, 160 kode og beredskapsutdanning trinn I. De fleste av disse kursene vil ØABV`s egne mannskaper utføre. Gjennomføringen av lovpålagt kompetanseheving vil kreve mye resurser og økonomi, men vi er avhengige av å få gjennomført de i forhold til gjeldene forskrifter og regler. Forebyggende avdeling Avdelingen har 7 stillingshjemler inkludert leder som er et minimum lovpålagt antall iht dimensjoneringsforskriften (1 pr innb). I 2013 vil en stilling stå vakant. 38

39 1 Vakant stilling. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Brannforebyg ging Ingen store branner eller alvorlige skader og døde som følge av brann og ulykke Gjennomføre lovpålagte tilsyn iht brann & eksplosjonsvernloven Opplæring og informasjon i brannsikkerhet Risikostyrt aktivitet, bl.a samarbeid med kommunenes omsorgstjenester 60 % 85 % (1) Liten aktivitet Startet i AK Middels aktivitet Utføre dette i alle 7 kommuner Feier avdelingen Feieravdelingen vil feie ca piper i alle kommunene og gjennomføre tilsyn. 1 stilling vurderes nominert for inndragning i 2014 grunnet redusert feiefrekvens i ØABV. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensing (IUA) IUA vil fortsette å bygge opp sin kompetanse og kapasitet ved å betale for kurs for deltakende kommuner. Beredskapsfondet til IUA skal bygges opp mot det av styret vedtatte beløp på 1 mill kroner. Enkelte mindre gjenstander som lenser etc kan bli kjøpt inn. 39

40 23 - Arendal voksenopplæring Enhetsleder: Joanna Derdowska Bystyrets vedtatte budsjettramme Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) De økonomiske rammene ved Arendal voksenopplæring (AVO) er ikke forutsigbare siden de styres av følgende forhold: antall deltakere i norskopplæring og omfanget av statstilskuddet til denne opplæringen antall betalende deltakere og inntekter fra denne virksomheten salg av opplæring i basiskompetanse til bedrifter (BKA) omfanget av prosjektmidler I oktober 2012 flyttet AVO inn i nye lokaler i Eureka-bygget. Økte leieutgifter er blitt kompensert gjennom en økning i netto driftsramme. Enhetens budsjett for 2013 er stramt: I tillegg til den pålagte reduksjonen av netto driftsramme på 2,5 %, reduseres enhetens inntekter med ca kr som følge av bortfallet av det statlige resultattilskuddet i For å kompensere for dette inntektstapet søker enheten om ulike prosjektmidler: statlige utviklingsmidler øremerket kommunale integreringstiltak i samarbeid med Nav. I tillegg har AVO i samarbeid med Agderforskning og Nav levert inn prosjektsøknad til NAV Farve om midler til utvikling av likemannsarbeid, med overskriften Selvhjelp til arbeid. AVO har i 2013 fått kr i prosjektstøtte fra Vox til prosjektet Morssstøttet alfabetisering. Som en konsekvens av økt husleie samt strammere budsjettramme ser AVO behov for en justering av kursavgiften for norskkurs for personer uten rett til gratis norskopplæring. Det vil bli fremmet en sak for Bystyret i februar I 2013 blir det enda større fokus på stram økonomistyring og effektiv ressursutnyttelse ved AVO, bl.a. gjennom restriktiv vikarbruk samt opprettelse og nedleggelse av klasser på de riktige tidspunkt. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Arendal voksenopplæring er et framtidsrettet ressurssenter preget av mangfold i brukergruppene og i arbeidsmetoder og voksenpedagogikk. Skolens deltakere integreres i samfunns- og arbeidsliv gjennom dialog og samhandling på skolen og med omverdenen. Skolens visjon er Mennesker Møter Muligheter Overordnende settinger Arendal voksenopplæring skal spille en ledende rolle i utvikling av den kommunale voksenopplæringen være en sentral aktør i utviklingen av det nye regionale kraftsenteret for læring i Sørlandet kunnskapshavn i samarbeid med Eureka kompetanse spille en aktiv rolle i kommunens satsing på kompetanseheving for voksne ved effektiv utnyttelse av tilgjengelige rammer tilby opplæring ut fra brukernes behov 40

41 være en åpen organisasjon i dialog, nettverk og samhandling med de instanser som kan bidra til integrering av våre brukere i samfunns- og arbeidsliv støtte opp om de demokratiske verdier fokusere på kompetanseheving og opplevelse av mestring for både skolens ansatte og brukere vektlegge et godt lærings- og arbeidsmiljø ha en tydelig miljøprofil Nedenfor følger en oversikt over enhetens tjenesteproduksjon samt fokusområder i Oversikt over enhetens tjenesteproduksjon AVO tilbyr opplæring for voksne innen følgende områder (antall deltakere er tall for 2012): 1. norskopplæring for voksne innvandrere fra Arendal og Tvedestrand (Introduksjonsloven): ca 500 deltakere, opplæringstilbud på dag- og kveldstid, fra 3 til 25 timer per uke. Norskopplæringen med samfunnsfag finasieres av statlige tilskudd. Heldagsprogrammet for Introdeltakere: kommunal ramme 2. spesialundervisning for voksne (Opplæringsloven 4 A-2): 67 elever, opplæringstilbud individuelt og i grupper fra 1 til 10 timer per uke, finansiering: kommunal ramme 3. grunnskoleopplæring for voksne (Opplæringsloven 4 A-1): 96 deltakere, opplæringstilbud på dag- og kveldstid fra 3 til 31 timer per uke, finansiering: kommunal ramme 4. basiskompetanse i arbeidslivet (BKA): ca 200 deltakere, kortere kurs, varierende lengde, gjennomsnittlig 50 timer per kurs, statlige prosjektmidler Enhetens fokusområder i 2013 oppfølging av handlingsprogrammet Arbeidsgiverstrategi: tydelig ledelsesstrategi ivaretakelse av de ansatte og arbeidsmiljøet i nye lokaler legge til rette for samarbeid, faglig utvikling og refleksjon for de ansatte kartlegging av de ansattes kompetanse delta aktivt som opplæringstilbyder i satsingen på kompetanseheving for de kommunalt ansatte Livslang læring: heve basisferdigheter i lesing, skriving, muntlig kommunikasjon, regning og data samt sosial kompetanse for skolens deltakere/elever arbeide for å nå ut til befolkningsgrupper som vanligvis ikke benytter seg av tradisjonelle opplæringstilbud videreutvikle og utvide skolens eksisterende tilbud i forhold til nye grupper systematisk arbeid med vurdering for læring for å øke læringsutbyttet videreføre og utvikle samarbeidet med Arendal videregående skole om grunnskoleopplæring for voksne videreutvikle skolens bibliotek som arena for læring og arbeidspraksis videreutvikle samarbeidet med NAV gjennom bl.a. felles satsing på arbeidsretting av Introduksjonsprogrammet (Imdi-søknad feb. 2013) videreutvikle morssstøttet alfabetisering og opplæring samt bruk av likemenn (NAV Farve søknad) Internasjonalisering: styrke innvandrernes/flyktningenes muligheter på arbeidsmarkedet ved å øke deres basisferdigheter samt arbeidslivs- og samfunnskompetanse. Videreutvikle tilbudet om arbeidslivsrettet norskopplæring samt benytte språkpraksisplasser og introduksjonsbedrift som arenaer for språklæring. Videreutvikle introduksjonsbedriften/driften av kaféen på Arendal bibliotek. benytte Eurekas interne servicefunksjoner til språkpraksisplasser samt arbeide for flere språkpraksisplasser i kommunale virksomheter og i næringslivet synliggjøring av innvandrernes medbrakte kompetanse gjennom ulike arrangementer og gjennom samarbeid med de andre virksomhetene i Eureka skreddersy norskkurs for ansatte i internasjonale bedrifter 41

42 bidra til holdningsskapende arbeid ved å synliggjøre innvandrenes og flyktningenes ressurser gjennom arrangementer og i media, samt tilby kurs i mangfoldskompetanse for arbeidsgivere/næringslivet (kurs Kulturell kompetanse for hjemmehjelpere i Arendal kommune høst 2012/vår 2013) delta i nasjonale og internasjonale prosjekter og nettverk, disse prosjektene er AVO med på i 2013: - Grundtvig-prosjektet Soft skills (EU) - Alfabetiseringsprosjektet Morssstøttet norskopplæring (Vox) - Forskningsprosjektet Lærerrollen i voksenopplæringen i forhold til deltakernes livssituasjon - Skankomp - Leonardo da Vinci: Intensjonsavtale om lærerutveksling med kommuner i Westum (Sverige) - NAFO-fokusvirksomhet Klima, energi og miljø: tydelig miljøprofil i Eureka Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 1,4 1,4 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 5,5 6,3 6,5 6,5 Nærvær (%) 93,1 92, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,4 4,7 4,7 Medarbeiderperspektiv Målet for 2013 er en videreføring av satsingen på et godt arbeidsmiljø samt forebygging av sykefravær gjennom både sosiale tiltak og faglig utviklingsarbeid. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Bruker Godt læringsutbytte Eksamensresultater Norskprøver (skriftlig), andel beståtte prøver Eksamensresultater Norskprøver (muntlig), andel beståtte prøver 58 % 65 % 80,16 % 90 % Eksamensresultater grunnskole (skriftlig) 2,7 3 Brukerperspektiv BLD bruker resultatene fra Norskprøve 2 og 3 som styringsparameter og kvalitetsindikator på norskopplæringen som blir gitt. AVO s setting om andel beståtte Norskprøver tilsvarer BLD s resultatkrav for 2011, mens landsgjennomsnittet i 2012 er som følger: skriftlig 56,5 % og muntlig 83,5 %. Målsettingen for 2013 er enda bedre eksamensresultater. 42

43 25 Birkenlund skole Enhetsleder: Guttorm Fevang Bystyrets vedtatte budsjettramme Skolens økonomiske rammer for 2013 er stramme, og vi må justere ned vårt tilbud til elevene for å kunne komme i balanse. Ser vi bort fra utgifter knyttet til bygg, brukes 98% av enhetens budsjett til lønn. Det er dermed også kun fra den posten enheten kan kutte et såpass stort beløp. Ved Birkenlund vil 2% kuttet bety i underkant av ett årsverk mindre. Etter drøftinger med de tillitsvalgte ønsker enheten fortsatt å ha en høy andel av budsjettet som går til lønn, men vi vil forsøke å vri stadig mer midler til tilpasset opplæring. Innenfor tilpasset opplæring er det særlig aktivitet knyttet til leseopplæring, faglige tilbakemeldinger og konkretisering av undervisningen som vil prioriteres. Til høsten vil et nytt trinn på ungdomstrinnet få en ekstra uketime på grunn av nytt valgfag. Dette betyr en ny lovpålagt oppgave, som vil koste Birkenlund om lag kroner. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten % Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Hovedene for enheten er i samsvar med Kunnskapsløftet og skolens strategiske kart. Det strategiske kartet synliggjør også hvordan vi har tenkt å nå ene. I 2013 vil vi ha et spesielt fokus på: Faglig utvikling: Ved å videreutvikle skolens læringsmiljøer, blant annet gjennom god undervisning, tydelig klasseromsledelse, klare og høye forventninger til elevene, tydelige og konkrete tilbakemeldinger til elevene og å skape en mer helhet i opplæringstilbudet ved skolen. Ved å følge opp de resultatene vi oppnår på ulike kartlegginger. Ved å forbedre elevenes leseferdigheter. Ved å arbeide for å gjøre undervisningen mer konkret relevant for elevene. Ved at vi har innledet et faglig pedagogisk samarbeid med de andre sentrumsskolene. Sosial kompetanse: Ved at vi har gjort et arbeid for å få likere forståelse av hvordan vi vil ha det på skolen, og hvilke konsekvenser eventuelle brudd skal medføre. Nå arbeider vi med å få de ansatte mer samkjørte i hvordan dette arbeidet skal følges opp. Ved at vi har skolert flere elever til å kunne sette i gang forskjellige aktiviteter i friminiuttene. Ved at vi har tilsatt en barnevernspedagog som arbeider med elevmiljøet på skolen. Ved å følge opp de tydelige forventninger vi har til hverandre. 43

44 Medvirkning: Skolen har et godt samarbeid med de foresatte og med elevene ved skolen. Skolen støtter godt opp under FAUs arbeid med foreldrenettverk og deres kurs om virktigheten av foreldrerollen Skolens ledelse har deltatt på de fleste FAU-møter, noe som har gitt god dialog. Alle innspill fra elever, foreldre og FAU skal tas seriøst og ses på som bidrag i kvalitetsutviklingen av skolen Andre satsingsområder: Fysisk aktivitet blant elevene, ved å benytte skolens aktivitetsmuligheter fullt ut. Bærekraftig utvikling og alternative opplæringsarenaer, samt internasjonalt samarbeid, gjennom et Comenius samarbeid vi kaller Vital Education Norway Norfolk. Samarbeid med Moltemyr skole i forhold til elever med sammensatte utfordringer. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 3,0 2,1 1,5 1,8 Fravær langtid (%) 3,3 4,8 6,5 4,5 Nærvær (%) 93,8 93, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 4,8 4,7 4,9 Vi arbeider videre i tråd med skolens nærværsplan. Skolens HMS-utvalg ønsker at vi i 2013 særlig fokuserer på punktene om å bli sett og det å gi tilbakemeldinger til hverandre. Vi ønsker også å bli flinkere til å følge opp ansatte med flere kortidsfravær og/eller fravær som er relatert til arbeidsplassen. Medarbeidertilfredsheten på skolen er god, likevel ønsker vi at den skal bli bedre. For å få det til vil vi fortsette å lage forutsigbare systemer og ha tett oppførlging av de ansatte. Vi vil bestrebe oss på å være tettere på undervisningssituasjonene og være tilgjengelig for de ansatte. Samtlig involverte lærere har vært med i utarbeidelsen av ene i tabellen under. Vi har vurdert elevenes tidligere faglige prestasjoner opp mot hva vi tror de klarer å prestere på disse kommende prøvene. Tilsvarende har vi vurdert læringsmiljøet. 44

45 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Skole 1 10 Faglig utvikling Elevundersøkelsen Nasjonale prøver 5. trinn lesing 2,2 2,1 Nasjonale prøver 5. trinn regning 2,4 2,1 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 2,3 2,1 Nasjonale prøver 8. trinn lesing 2,8 3,0 Nasjonale prøver 8. trinn regning 2,8 3,1 Nasjonale prøver 8. trinn - engelsk lesing 3,2 3,4 Nasjonale prøver 9. trinn lesing 3,4 3,2 Nasjonale prøver 9. trinn regning 3,5 3,3 Eksamenskarakter skr. hoved norsk - 3,5 Eksamenskarakter skr. side norsk - 3,2 Eksamenskarakter skr. Engelsk 4,2 3,9 Eksamenskarakter skr. Matematikk 2,9 3,3 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 41,9 41,0 Mobbing 7. Trinn 1,7 1,3 Faglig veiledning 7. Trinn 3,6 3,6 Trivsel med lærerne 7. Trinn 3,7 3,9 Mobbing 10. Trinn 1,4 1,3 Faglig veiledning 10. Trinn 2,6 3,0 Trivsel med lærerne 10. Trinn 4,0 4,0 45

46 27 Asdal skole Enhetsleder: Jon E. Bakke Bystyrets vedtatte budsjettramme Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Et budsjettkutt på 2 % (dvs nær 1,2 mill) er dramatisk fordi ingen enkle grep kan gjøres for å spare penger i denne størrelsesorden. Større organisatoriske endringer kan ikke gjøres midt i et skoleår. Kuttet må tas som en samling av mindre tiltak, men samlet kan de vanskelig gjennomføres uten å bryte opplæringslovens krav eller intensjoner på flere områder. Valget har stått mellom å kutte i pålagte oppgaver (for eksempel leksehjelp, fruktutdeling og fysisk aktivitet), redusere eller fjerne prioriterte tiltak (for eksempel lesekurs for svake lesere på barnetrinnet, Ny Giv på ungdomstrinnet og bemannet bibliotek), ikke undervise i fagområder som krever ekstra bemanning (for eksempel svømmeopplæring, deler av Kunst og håndverk og ekstra gruppe i valgfag på ungdomstrinnet), redusere bruken av lærervikarer, noe som i praksis vil bety at elevene vil sitte uten tilsyn eller ha ufaglærte vikarer, redusere ressurser til spesialundervisning, noe som i praksis vil bety at elevene får færre timer enn det som er oppgitt i enkeltvedtakene, redusere allerede små driftsmidler (til skolebøker, skolemateriell, inventar, utstyr, IKT, kopiering, osv.). Etter drøftinger med tillitsvalgte og i personalet er det ønske om å kutte på områder som i minst mulig grad går ut over elevenes læring. Kutt på følgende områder er derfor prioritert: For barnetrinnet: Redusere lesekurstilbud, innkjøp (skolemateriell) og sekretærhjelp. Redusere bemanningen til svømmeundervisning, leksehjelp og fysisk aktivitet. Fjerne bemanning til biblioteket. For ungdomstrinnet: Redusere Ny Giv-tilbudet, innkjøp (skolemateriell), valgfagtilbudet, deltakelse på kurs/møter, bruk av lærervikarer og fruktutdeling. Fjerne bemanningen til bibliotek. Situasjonen forverres høsten 2013 ved innføring av valgfag på 9. trinn. For inneværende år vil det bety en ekstra kostnad på ca kr (helårsvirkning på kr ). Samtidig er ungdomstrinnet heldig ved at skolen i statsbudsjettet er forespeilet ekstra tre lærerstillinger fra høsten 2013 dersom lærertettheten i ordinær undervisning for øvrig er på nivå med skoleåret (GSI-tall). Skolen vil gjøre sitt ytterste for å få dette til, men budsjettkuttet gjør det svært utfordrende å få det til. Budsjettet for ressurssenteret er i utgangspunktet for lavt, og kutt kan ikke gjøres uten at tilbudet reduseres og egenbetaling økes i forhold til bystyrets vedtak. Sannsynlig overforbruk ved ressurssenteret 46

47 vil gå ut over budsjettbalansen for enheten som helhet, inkludert barne- og ungdomstrinnet. Derfor ser vi det som viktig å få skilt budsjettene for ordinær skole og ressurssenteret. Skolen ser fram til den varslede budsjettgjennomgangen for ressurssenteret. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Asdal skole er samlet sett en vel fungerende skole. Det er stor grad av trivsel i personalet og blant elevene, det er et godt samarbeid med foreldrene og det arbeides rettet med opplæringen. Viktige satsingsområder i 2013 er å styrke fag med svake resultater, bedre vurderingsarbeidet og i større grad involvere elever og foresatte i opplæringen. God faglig utvikling krever dessuten godt samarbeid mellom alle skolene i oppvekstområdet. Parallelt med arbeidet med å bedre skolefaglige resultater vil skolen fortsette å satse på godt skolemiljø og ikke glemme de praktisk-estetiske fagene. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Fravær korttid (%) 2,6 2,5 1,5 2,2 Fravær langtid (%) 5,2 4,8 6,5 5,0 Nærvær (%) 92,2 92, ,8 Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,2-4,7 5,0 Samlet er både nærvær og medarbeidertilfredshet over kommunens. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Skole 1-10 Faglig utvikling Nasjonale prøver 5. trinn - lesing 2,1 2,1 Nasjonale prøver 5. trinn - regning 2,1 2,1 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 2,0 2,1 Nasjonale prøver 8. trinn lesing 2,7 3,0 Nasjonale prøver 8. trinn - regning 3,0 3,0 Nasjonale prøver 8. trinn - engelsk lesing 2,7 2,9 Nasjonale prøver 9. trinn - lesing 3,0 3,4 Nasjonale prøver 9. trinn - regning 2,9 3,3 Eksamenskarakter skr. hoved norsk 3,6 3,4 Eksamenskarakter skr. side norsk 3,4 3,3 Eksamenskarakter skr. engelsk 3,4 3,8 Eksamenskarakter skr. matematikk 3,2 3,1 47

48 Elevundersøkelsen Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 38,2 39,2 Mobbing 7. trinn 1,3 1,4 Faglig veiledning 7. trinn 3,1 3,4 Trivsel med lærerne 7. trinn 3,8 4,1 Mobbing 10. trinn 1,5 1,4 Faglig veiledning 10. trinn 3,0 3,1 Trivsel med lærerne 10. trinn 4,1 3,8 Med hensyn til faglig utvikling i 2012 viser resultatene at skolen er i en positiv utvikling, særlig nasjonale prøver på 5. trinn. På ungdomstrinnet er det svakere resultater på nasjonale prøver, mens eksamensresultatene i norsk og matematikk ble gode. På bakgrunn av dette er settingene for 2013: NP på 5. trinn: 0,1 over landsgjennomsnittet. NP på ungdomstrinn: 0,1 under landsgjennomsnittet. Eksamensresultater: På landsgjennomsnittet. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng: 1 poeng opp i forhold til Asdal skoles for elevundersøkelsen er å være minst på nivå med landsgjennomsnittet. I forhold til strategisk kart for skole har Asdal valgt å prioritere følgende tiltak: Faglig utvikling: Barne- og ungdomstrinnet: - Analysere og reflektere på personalmøter rundt resultater fra nasjonale prøver, kartleggingsprøver og eksamen med tanke på forbedret undervisning. Målsettingen er å videreføre drøftingsmøter internt på skolen så vel som for lærere og skolelederne i hele oppvekstområdet. - Videreutvikle rutiner for elevvurdering (vurdering for læring). Målsettingen er at alle trinn arbeider med konkrete tiltak som skal evalueres og legges fram på personalmøter (erfaringsdeling). - Videreutvikle arbeidet med god læringsledelse ved å legge til rette for refleksjon over egen praksis på teammøter og personalmøter. - Skolen ønsker i utgangspunktet gode tiltak overfor svake elevgrupper som ikke har enkeltvedtak (dvs. lesekurs og Ny Giv), men ser at dette på reduseres pga budsjettkutt. - Økt bruk av digitale verktøy. Skolen er glad for den utskiftingen av gamle elevpc-er som er vedtatt. Men ungdomstrinnet har behov for en PC-tettheten på ca 35 % slik at hele trinn kan arbeide parallelt på semesterprøver. Dette vil fortsatt ikke være dekket. Derfor har skolen en setting om å supplere maskinparken med egne midler på tross av kuttsituasjon. Ressurssenteret: - Kvalitetssikring av spesialundervisningen, bl.a. med tydelige og kriterier for oppnåelse. Sosiale ferdigheter: Barne- og ungdomstrinnet: - Fortsatt arbeide systematisk med elevenes sosial ferdigheter ved bruk av ulike programmer, forsterkende tilbakemedlinger på positiv atferd og ved konsekvent behandling av negativ atferd. Målsettingen er at Elevundersøkelsen viser resultater minst på nivå med landsgjennomsnittet. - Revidere og bruke skolens handlingsplan i forhold til mobbing og annen krenkende atferd. Målsettingen er bl.a. gjennomføring av lokale trivselsundersøkelser (med tett oppfølging der det er behov) og at alle mobbesaker tas alvorlig og bearbeides etter skolens retningslinjer. 48

49 - Videreutvikle ordensreglementet. Målsettingen er å korrigere ordensreglementet på bakgrunn av tilsyn i 2012 og for øvrig ha årlige drøftinger om ordensreglementet i personalet, FAU og SU. Ressurssenteret: - Øving av sosiale ferdigheter med tanke på deltakelse i samfunnet. Målsettingen er at elevene skal få best mulig utgangspunkt for optimal livskvalitet i voksentilværelsen, noe som samtidig vil være kostnadsbesparende for kommunen på sikt. Skole-hjem: - Videreføre et godt samarbeid med FAU. Målsettingen er månedlige FAU-møter der skolens ledelse deltar når FAU ønsker det. - Alle innspill og klager fra foreldre eller FAU skal tas seriøst og ses på som innspill for kvalitetsutvikling av skolen. 49

50 28 Stuenes skole Enhetsleder: Wenche J. Liberg Stuenes skole veien til mestring Veien til økt kunnskap og en bedre skole Bystyrets vedtatte budsjettramme Skolens budsjettramme for 2013 er stram. Alle ved skolen har ansvar for å tenke økonomisk gjennom hele arbeidsåret. Det gjelder å få aktiv ressursutnyttelse i alle ledd. Den økonomiske utvikling vil bli kommentert i skolens tertialrapporter. Skolen reduserer med 1 assistentstilling, samt at det kuttes kraftig på utgifter til undervisningsmateriell og ekskursjoner for elever. Stuenes ungdomstrinn er forespeilet 3 ekstra lærerstillinger fra høsten 2013 (statsbudsjettet) Dette vil gi skolen et godt løft. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten % Det kan i tabellen se ut som budsjettrammen er økt. Dette skyldes økt overføring som er øremerket husleie/arendal Eiendom. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Målene for Stuenes skole er i samsvar med Kunnskapsløftet, kommunens og skolens strategiske kart (vedlegg). P:\strategisk kart\skolens strategiske kart 2013.docx Skolens pedagogiske plattform Skolen skal være et sted for læring og utvikling i et trygt og samarbeidende miljø. Elevene skal møtes med tillit, forventninger, krav og oppfølging. Skolen skal gi elevene opplevelse av å bli sett og verdsatt Satsningsområder: Leseprosjekt Vurdering for læring Ny skole Godt miljø for elever og personalet Faglig utvikling Stuenes skole har som at ingen elever er under kritisk grense på kartleggingsprøver og vi skal ligge på nasjonalt nivå eller over på Nasjonale prøver. Elevene skal være med å sette egne lærings og evaluere egen innsats og egne prestasjoner. 50

51 Stuenes skole vil holde fokus på vurdering som motiverer til læring. (Vurderingsforskriften) Underveisvurdering og veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget skal gis løpende til alle elever i alle fag. Det utarbeides periodeplaner, halvårsplaner og ukeplaner med konkrete lærings. Skoleåret er delt inn i 4 perioder. Planer for det pedagogiske arbeidet legges ut på skolens hjemmeside og på It`s learning. Undervisningen i basisfag foregår ii mestringsgrupper utfra tilpasset opplæring og elevens nivå. Vi arbeider rettet med alle fag, og skal analyserer prøveresultater og setter opp tiltak i tråd med disse. Resultatene fra elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og lærerundersøkelsen skal analyseres og brukes til forbedring av skolens undervisning og læringsmiljø. SFO skal gjennomføre en brukerundersøkelse vår 2013 og komme fram til tiltak for stadig bedre kvalitet. Prosjekt Stuenes skole er nå inne i 3.året med pilotprosjektet "Lektor2. Hovedet er å øke interessen og læringsutbyttet for realfag ved bl.a. trekke inn yrkesaktive i industri og annen næring. Elevene skal se sammenhengen mellom skolefag og praktisk bruk i arbeidslivet. NOV (National Oilwell Varco) har vært en trofast samarbeidspartner fra prosjektets start. Den naturlige skolesekken er et samarbeid mellom Miljøverndepartementet ved Direktoratet for naturforvaltning og Kunnskapsdepartementet ved Utdanningsdirektoratet. Den naturlige skolesekken inviterer til undervisnings- og arbeidsmåter som innebærer at elever og lærere oppsøker miljøer utenfor skolen og bruker disse miljøene regelmessig som læringsarena. På Stuenes ungdomstrinn arbeider vi med undervisningsopplegget: Lange linjer langs Neskilen hvor vi trekker elevene inn i hvordan vi mennesker har brukt, og formet området i og rundt Neskilen. Godt skolemiljø For å få til god læring er arbeid med skolemiljøet svært viktig. Vi skal drive et kontinuerlig og systematisk arbeid ( 9a-4) for å fremme helse, miljø og sikkerhet, samt evaluere effekt av tiltak. Vårt er at ingen opplever mobbing og krenkende atferd. Elevene skal oppleve å være en del av et felleskap og at hver enkelt er viktig for fellesskapet. Stuens skole har nulltoleranse mot mobbing. Oppdages mobbing har alle voksne på Stuenes plikt til å gripe inn og følge skolens rutiner. Alle på Stuenes skole skal kjenne til og bruke: Skolens plan mot mobbing (Olweus programmet) Skolens ordensreglement Skolenes handlingsplan i arbeid med elevenes fysiske og psykososiale miljø Stuenes skoles arbeid med skolemiljøet: Arbeides kontinuerlig med på alle trinn Tema i elevråd, FAU, SU Skolemiljøutvalget og på foreldremøter på alle trinn Informasjon formidles via skolens hjemmeside Skole-hjem samarbeid På Stuenes skole skal vi ha god dialog rundt gjensidige forventninger skole- hjem. Vi skal ha et godt samspill mellom foresatte, elever og ansatte. Skolen har en skriftlig standard for samarbeid skole- hjem. Skolemiljøutvalget skal medvirke til at skolen, de tilsatte, elevene og foreldrene tar aktivt del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Stuenes skole skal bidra til positiv omdømmebygging rundt skole og SFO. Dette gjøres ved jevnlig å oppdatere nyheter på Stuenes skoles hjemmeside. ( 51

52 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Fravær korttid (%) 1,8 1,8 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 4,3 4,9 6,5 4,5 Nærvær (%) 93,9 93, ,9 Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 4,88 4,7 5,0 Nærvær Målet er holde sykefraværet på lavest mulig nivå til enhver tid. Vi skal bruke IA-avtalen med de muligheter den gir. Langtidsfraværet er lavt i forhold til kommunen for øvrig. Nærværet ved Stuenes skole er høyere enn kommunens, men et er likevel å øke nærværet med 0,5 % i Å arbeide med arbeidsmiljøet er en kontinuerlig prosess. Personalet har arbeidet med kommunikasjon og samspill og utarbeidet samspillsregler, som alle er forpliktet til å følge. Vi vil analysere resultatene fra medarbeiderundersøkelsen og iverksette tiltak ut fra resultater. Styringsindikatorer Resultat for 2013 er drøftet i ledergruppa, i personalet og på trinnmøter. Resultatene fra nasjonale prøver i 2012 for 5.trinn ligger godt over landsgjennomsnitt og det ville ut fra kunnskap ikke være riktig å legge listen like høy i Resultater fra elevundersøkelsen er gode og vi legger listen enda et hakk høyere for Når det gjelder faglig veiledning på 10.trinn har vi et forbedringspotensiale. Fysiske forhold får dårligst skår. Det er som forventet utfra de elendige fysiske forhold elever og ansatte arbeider under. Gledelig er det da at planlarbeidet for ny skole er gjennomført og at det nå skal velges entreprenør som skal få oppdraget med å bygge den nye skolen. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Skole 1-10 Faglig utvikling Nasjonale prøver 5. trinn - lesing 2,2 2 Nasjonale prøver 5. trinn - regning 2,3 2 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 2,2 2 Nasjonale prøver 8. trinn lesing 3 3,1 Nasjonale prøver 8. trinn - regning 2,9 3,1 Nasjonale prøver 8. trinn - engelsk lesing 2,9 3 Nasjonale prøver 9. trinn - lesing 3,4 3,5 Nasjonale prøver 9. trinn - regning 3.4 3,4 Eksamenskarakter skr. hoved norsk 3,5 3,5 Eksamenskarakter skr. side norsk 3,1 3,3 Eksamenskarakter skr. engelsk 3,4 3,8 Eksamenskarakter skr. matematikk 2,7 3,1 52

53 Elevundersøkelsen Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 38,7 39,9 Mobbing 7. trinn 1,5 1,2 Faglig veiledning 7. trinn 3,2 3,4 Trivsel med lærerne 7. trinn 4,2 4,2 Mobbing 10. trinn 1,6 1,4 Faglig veiledning 10. trinn 2,7 3,4 Trivsel med lærerne 10. trinn 4,2 4,2 53

54 29 Nedenes skole Enhetsleder: Svein Line Bystyrets vedtatte budsjettramme Nedenes har i de senere år drevet i balanse, selv om økonomien er meget stram. Behovet for lovpålagt spesialundervisning har siste år økt fra ca 8% til ca 13%. Flere elever i SFO og skole trenger en til en oppfølging. Dette, kombinert med kuttene for 2013, vil gjøre det svært utfordrende å gå i balanse. Vi må redusere en allerede presset bemanningssituasjon fra Videre må vi ha en grundig gjennomgang av organiseringen av spesialundervisningen og vi må kutte til et absolutt minimum i den lovpålagte del av den ordinære undervisningen. Dette fører blant annet til at positive og effektive tiltak for å styrke begynneropplæring(ekstra lese og mattekurs) utgår. Det kan i tabellen se ut som budsjettrammen er økt. Dette skyldes økte overføring som er øremerket husleie/arendal Eiendom. SFO har øket sterkt i antall barn og vi har budsjettert en inntektsøkning herfra. Økonomiske midler ellers styres bevisst i forhold til våre pedagogiske settinger. Det vil si at innkjøp, kurs osv styres av dette. Innkjøp av skolebøker vil reduseres til nødvendige suppleringerer. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten % Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Vi er 55 ansatte på Nedenes. Flest pedagoger, men også andre yrkesgrupper. Sammen ønsker vi å legge forholdene til rette for at elevene skal få maksimalt utbytte av undervisningen og at alle skal bli i stand til å mestre livene sine og bli gangs mennesker i heim og samfunn. Våre satsingsområder er hentet fra vårt strategiske kart : Begynneropplæring. Lesing i alle fag Regning Vurdering for læring og tilpasset opplæring Læringsledelse Skole/hjem samarbeid. 54

55 Visjon/overordnet : Nedenes skole skal skape et trygt miljø der elevene opplever gleden ved læring og mestring. Vi vil at hverdagen skal være preget av gode opplevelser, skapende virksomhet og fysisk aktivitet Overordnet setning for Arendalsskolen: vi skal ha et faglig utfordrende læringsmiljø med høyt kvalifisert personale der elevene opplever mestring alle elever skal settes i stand til å fullføre grunnopplæringen.(det 13-årige skoleløpet) skolen skal oppleves som en profesjonell arena Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Nærvær ligger godt innenfor settingen. Langdtids fravær vil alltid variere. Medarbeiderne er tilfredse og HMS utvalget arbeider kontinuerlig for å opprettholde dette. Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 1,8 1,6 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 6,6 2,7 6,5 6,5 Nærvær (%) 91,6 95, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,5 4,7 5,5 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Skole 1-10 Faglig utvikling har de siste årene vært veldig bra. Vi ser resultater av bevisst satsing. Målet er hele tiden å være likt med nasjonale resultater, helst noe over Elevsvarene fra barnetrinnet viser Nasjonale prøver 5. trinn - lesing 2,2 2,1 Nasjonale prøver 5. trinn - regning 2,2 2,1 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 1,9 2,1 Nasjonale prøver 8. trinn lesing 3,3 3,1 Nasjonale prøver 8. trinn - regning 3,3 3,1 Nasjonale prøver 8. trinn - engelsk lesing 3,3 3,0 Nasjonale prøver 9. trinn - lesing 3,2 3,0 Nasjonale prøver 9. trinn - regning 3,4 3,6 Eksamenskarakter skr. hoved norsk 3,5 3,5 Eksamenskarakter skr. side norsk 3,0 3,4 Eksamenskarakter skr. engelsk - 3,8 Eksamenskarakter skr. matematikk 3,2 3,2 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 38,3 39,9 Mobbing 7. trinn 1,2 1,2 Faglig veiledning 7. trinn 3,7 3,7 55

56 høy grad av trivsel.utfordring er på 10. trinn. 8 og 9.trinn viser stor grad av trivsel Trivsel med lærerne 7. trinn 4,3 4,1 Mobbing 10. trinn 2,4 1,4 Faglig veiledning 10. trinn 2,5 3,1 Trivsel med lærerne 10. trinn 2,9 3,8 56

57 30 Stinta skole Enhetsleder: Harald Rosenvinge/Terje Halland (konst.) Bystyrets vedtatte budsjettramme Stinta skole har hatt, og har, store økonomiske utfordringer. (Det vises også til tertialrapport 2 høsten 2012 der volumet/behovet relateret til store elevgrupper med rettigheter etter 5.1 og 2.8 framkommer). Til tross for at skolens ramme er økt på bakgrunn av levekårsstatistikk, opplever vi fortsatt store utfordringer i forhold til økonomiske rammer og reelt behov for å kunne holde oss innenfor Opplæringslova og enkelte elevers rettigheter knyttet til vedtak etter denne. Per dags dato har vi 103 elever i mottaksskolen, og kuttet på 2% ser ut til å kunne ramme måten vi organiserer den grunnleggende norskopplæringen på. Det er svært krevende å opprettholde kvaliteten eller helst øke kvaliteten når stillinger må tas ut for å komme i økonomisk ballanse. Stinta skole har en svært dyktig og fleksibel stab, som yter sitt beste til tross for krevende rammebetingelser. Vi ønsker å beholde så mange som mulig av våre medarbeidere, men Stinta skole har likevel som å komme i økonomisk ballanse Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Hovedene for enheten er i samsvar med Kunnskapsløftet, kommunens og skolens strategiske kart. I 2013 vil vi ha et spesielt fokus på: Faglig utvikling: Fokusere på og videreutvikle et godt og trygt læringsmiljø. Dette skal oppnås ved rettet arbeid knyttet til : - Tydelig og forutsigbar klasseledelse - God og godt planlagt undervisning - Klare og høye forventninger til elevene gjennom god og tydelig veiledning og vurdering - God dialog og godt samarbeid med foreldre Gjennom å følge opp resultater fra kartlegginger og Nasjonale prøver Ha fortsatt høy innsats i forhold til lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Øke bevisstheten rundt regning som grunnleggende ferdighet Ved et faglig pedagogisk samarbeid med de andre sentrumsskolene Utnytte mulighetene for kompetanseheving gjennom samarbeid med UiA som Øvingsskole Deltakelse i Skrivesenterets NORM-prosjekt 57

58 Sosial kompetanse: Stinta skole jobber rettet videre med å utvikle et trygt og godt skole- og læringsmiljø. Gjennom støtte fra Atferdssenteret som PALS-skole, har vi en rettet strategi med føringer for arbeidet. Stinta skole høster nå av innsatsen som legges ned, og vi opplever gode tilbakemeldinger på PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen). Friminuttsaktiviteter: Gjennom Trivselslederprogrammet har vi skolert flere elever for å kunne sette i gang og lede forskjellige aktiviteter i friminuttene, elevene er ledet av en av skolenes ansatte Skolen har egen mobbeplan som brukes aktivt ved meldte mobbesaker Skolen har eget Miljøhus.(Tidl. vaktmesterbolig). Her tilbys frokost, og sosialt samvær. Huset er også base for oppvekstmedarbeider og benyttes i oppfølgingsarbeid og til samtaler Kantinedrift: U-tinnt har elevkantine som drives av elever ved skolen, i samarbeid med assistent Fritidsmedarbeider: skolen tilbyr ulike fritidsaktiviter for elevene ved skolen Stinta skole ønsker å se på muligheter for å videreutvikle uteområdet for å generere mer aktivitet i friminuttene særlig for elevne på skolens ungdomstrinn Medvirkning: Skolen har i utgangspunktet et godt samarbeid med de foresatte og med elevene ved skolen, og vi støtter godt opp under FAUs arbeid med foreldrenettverk og deres kurs om viktigheten av foreldrerollen. Skolen ser imidlertid et støre potensiale rundt dette samarbeidet. Dette vil det i samarbeid med SU/SMU/FAU/Elevråd jobbes med å utnytte Skolens ledelse har deltatt på de fleste FAU-møter, noe som har gitt god dialog Alle innspill fra elever, foreldre og FAU skal tas seriøst og ses på som bidrag i kvalitetsutviklingen av skolen Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 2,3 1,3 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 5,8 4,2 6,5 6,5 Nærvær (%) 92,0 94, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,05 4,7 5,05 Skolens verdier ligger godt innenfor settingene. 58

59 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Skole 1-10 Faglig utvikling Elevundersøkelsen Nasjonale prøver 5. trinn - lesing 1,8 2,0 Nasjonale prøver 5. trinn - regning 2,0 2,1 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 2,0 2,0 Nasjonale prøver 8. trinn lesing 2,9 2,9 Nasjonale prøver 8. trinn - regning 2,8 2,9 Nasjonale prøver 8. trinn - engelsk lesing 2,6 2,9 Nasjonale prøver 9. trinn - lesing 3,6 3,4 Nasjonale prøver 9. trinn - regning 3,4 3,3 Eksamenskarakter skr. hoved norsk 3,6 3,4 Eksamenskarakter skr. side norsk 2,9 3,0 Eksamenskarakter skr. Engelsk 3,7 3,8 Eksamenskarakter skr. matematikk 3,1 3,1 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 36,8 39 Mobbing 7. Trinn 1,4 0 Faglig veiledning 7. Trinn 3,2 3,4 Trivsel med lærerne 7. Trinn 4,0 4,1 Mobbing 10. Trinn 1,5 0 Faglig veiledning 10. Trinn 2,9 3,1 Trivsel med lærerne 10. Trinn 3,8 3,8 59

60 31 Sandum Enhetsleder: Olav Homdrom Bystyrets vedtatte budsjettramme Enheten har fått redusert netto driftsramme med ca kr. Dette medfører at de økonomiske rammene er meget stramme, og fordrer en meget stram økonomistyring i forhold til aktiviter og investeringer for å kunne komme i balanse.vi vil kunne opprettholde dagens bemanning. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Sandum, skolen hvor du lykkes hver dag Sandum alternative opplæringssted er et spesialpedagogisk tilbud for elever med spesielle behov, ulike lærevansker,lav skolemotivasjon sosial- eller adferdsproblematikk som trenger et forsterket tilbud for en kortere eller lengre periode. Eleven tilhører nærskolen sin også for den tiden han/hun går på Sandum, men vi har det pedagogiske ansvaret og har en klar profil på at det er et frivillig tilbud. Alle elevene har enkeltvedtak om spesialundervisning 5-1 med individuelle opplæringsplaner. Tilbudet er for elever på trinn for Arendal kommunes åtte ungdomsskoler. Skoleåret er delt inn i tre perioder, og elevene tildeles plass for en periode av gangen. Målet for skolen er å gi elevene tro på seg selv, egne ferdigheter og å motivere dem til videre skolegang på hjemmeskolen og/eller videre utdanning. Viktige elementer i vårt tilbud er trygghet, trivsel, mestring og gode opplevelser sammen med medelever og voksne der ekskursjoner er et viktig virkemiddel.kartlegging og styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter i norsk, engelsk, matematikk, tett skole-hjem samarbeid og månedlige elevsamtaler, samt systematisk arbeid med sosiale ferdigheter gjenom bruk av Art som metode, er viktige satsingsområder for skolen. Kosthold og mosjon er et annet viktig element i skolens tilbud som vi legger stor vekt på i skolehverdagen gjennom opplæring, praktisk tilrettelegging samt servering av frokost og lunsj. Skolen har utvidet timetall i UTV hvor vi tilbyr programområder innenfor videregående skole samt skolebesøk og hospitering. Bruk av alternative læringsarenaer og variasjon i undervisningen ut i fra den enkeltes behov og forutsetninger. 60

61 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Fravær korttid (%) 0.8% 1.2% 1,5 1.5 Fravær langtid (%) 2% 100% 6,5 4.0 Nærvær (%) 97,2% 98.8% Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 4,7 Medarbeidertilfredsheten oppleves som høy, og vi tilrettlegger for et aksepterende og inkluderende arbeidsmiljø, og dette viser vel også nærværet de siste 2 årene som vi er meget godt fornøyd med. 61

62 32 Roligheden skole Enhetsleder: Hans G. Toreskaas Bystyrets vedtatte budsjettramme Roligheden skole har fått redusert netto budsjettramme med 2,1 millioner i forhold til Dette skyldes redusert klassetall, prosentkutt og skolefordelingsmodellen. Det har ikke vært mulig å tilpasse driften til den store budsjettreduksjonen fra januar. Enheten må fra 1.8. nedbemanne med 3 årsverk. Videre er vikarposten på årets budsjett nesten nullet ut. Skolen har mange svært krevende elever som krever ekstra oppfølging i alle timer. Vi kan vanskelig se at det er mulig å gjennomføre en forsvarlig og lovelig drift ut fra vedtatte ramme. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Det kan i tabellen se ut som budsjettrammen er økt. Dette skyldes økte overføring som er øremerket husleie/arendal. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Visjon for Roligheden skole: Hvis læring er viktig: Mangfold - Mestring - Miljø. Roligheden skole følger opp kommunens strategiske kart med følgende satsingsområder: Styrke elevenes regneferdigheter gjennom et 3-årig samarbeidsprosjekt med Statped og PPTjenesten i Arendal. Videreføre arbeidet med å styrke elevenes leseferdigheter på alle trinn. Videreutvikle elevenes læringsmiljø gjennom relasjonsorientert klasseledelse. Styrke elevenes sosiale ferdigheter gjennom planmessig og systematisk arbeid på alle trinn. Gi elevene økt medvirkning gjennom elevsamtaler, læringssamtaler og utviklingssamtaler. Fremme vurdering for læring gjennom systematisk arbeid med konkrete vurderingskriterier som elevene forstår. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 2,5 1,6 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 4,4 6,0 6,5 4,5 Nærvær (%) 93,1 92, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,0 4,7 5,0 62

63 Nærvær Enheten har fått redusert korttidsfraværet og økt langtidsfraværet i 2012 i forhold til Nærværet ved Roligheden skole er litt høyere enn kommunens, og vi har klare ambisjoner om et høyere nærvær i Skolen har godt samarbeid med Agder arbeidsmiljø og NAVs arbeidslivssenter i forhold til tiltak for å redusere sykefraværet. Resultatet på medarbeiderundersøkelsen viser en positiv utvikling. Medarbeidertilfredsheten har økt fra 4,5 i 2009 til 5,0 i Styringsindikatorere. Resultater ved nasjonale prøver ligger stort sett på landsgjennomsnittet. Når det gjelder eksamensresulatter og grunnskolepoeng har Roligheden skole bedre resultater enn landsgjennomsnittet. Resultater fra elevundersøkelsen viser at vi har mer mobbing enn landsgjennomsnittet. Faglig veiledning og trivsel med lærerne bør også bli bedre. Skolen arbeider bevisst med dette bl.a. gjennom relasjonsorientert klasseledelse. Ellers viser elevundersøkelsen at elevene er svært misfornøyd med de fysiske forholdne ved skolen. Skolebygget er svært dårlig og dette påvirker både motivasjon og ytelse blant både elever og ansatte. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Skole 1-10 Faglig utvikling Elevundersøkelsen Nasjonale prøver 5. trinn - lesing 2,0 2,1 Nasjonale prøver 5. trinn - regning 2,0 2,1 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 1,8 2,0 Nasjonale prøver 8. trinn lesing 3,0 3,1 Nasjonale prøver 8. trinn - regning 3,1 3,1 Nasjonale prøver 8. trinn - engelsk lesing 2,9 3,1 Nasjonale prøver 9. trinn - lesing 3,3 3,5 Nasjonale prøver 9. trinn - regning 3,3 3,4 Eksamenskarakter skr. hoved norsk 3,8 3,8 Eksamenskarakter skr. side norsk 3,5 3,5 Eksamenskarakter skr. engelsk 4,2 4,2 Eksamenskarakter skr. matematikk 3,8 3,8 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 41,4 41,5 Mobbing 7. trinn 1,6 1,4 Faglig veiledning 7. trinn 3,0 3,4 Trivsel med lærerne 7. trinn 3,4 4,1 Mobbing 10. trinn 1,6 1,4 Faglig veiledning 10. trinn 2,8 3,1 Trivsel med lærerne 10. trinn 3,6 3,8 63

64 36 Eydehavn skole Enhetsleder: Mariann Sletten Vi er 22 voksne ressurspersoner på Eydehavn skole. Sammen jobber vi for å øke elevens læringsutbytte. Vi jobber rettet hver dag for å sikre at alle elever blir sett og får veiledning videre i sitt læringsløp. Vi har valgt oss få, men disse skal implementeres i Bystyrets vedtatte budsjettramme Utfordringen for Eydehavn skole 2013 er å kunne dekke opp all lovpålagt undervisning innenfor tildelt ramme. Kontinuerlig refleksjon rundt organiseringen av undervisningen, samt fleksibilitet og kreativitet i personlagruppa underbygger at vi vil lykkes med dette. Enheten skal jobbe med å utarbeide gode økonomiprosesser. Det er et for skolen å arbeide med større grad av tilpasset opplæring slik at behovet for spesialundervisning blir mindre. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Som det framgår av tabellen over, er netto driftsramme økt, dette som en konsekvens av at KF eiendom har økt husleia. Vi har også fått en økning fra 7 til 8 klasser. Regnskapet for 2012 går med underskudd som følge av overforbruk på lønn. Enheten tok noen viktige grep rundt dette høsten Dette er likevel en prosess som vi jobber videre med inn i 2013 for å få en økonomi som går i balanse. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Den overordnende settingen for Arendalsskolen er nedfelt i kommunens strategiske kart for skole. Eydehavn skole har med denne som utgangspunkt laget sin egen. Det er gjort gjennom en prosess på enheten. Denne legges ved. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Fravær korttid (%) 1,5 1,8 1,5 1,0 Fravær langtid (%) 9,4 4,2 6,5 6,5 Nærvær (%) 89,2 94, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,6 4,7 5,6 Nærværet har økt i 2012, dette til tross for en del omlegginger på enheten. Det viser at vi er en enhet som ivaretar hverandre. Enheten har et ønske om større fokus på personalklima i Dette skal gi en fortsatt positiv utvikling på nærvær, samt opprettholde høy medarbeidertilfredshet. 64

65 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Skole 1-7 Faglig utvikling Elevundersøkelsen Nasjonale prøver 5. trinn - lesing 1,8 2,1 Nasjonale prøver 5. trinn - regning 1,6 2,0 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 1,8 2,0 Mobbing 7. trinn 1,6 1,4 Faglig veiledning 7. trinn 3,6 3,7 Trivsel med lærerne 7. trinn 4,1 4,3 1.1 Målindikatorene for 2013 er satt høyere enn resulatet i Dette er gjort med bakgrunn i det fokuset som skolen har i basisfagene, samt at fokus rundt arbeid med handlingsplan mot mobbing vil gi et godt resultat. Likevel er indikatorene forankret i den elevmassen skolen har i dag, og de kartlegginger og forståelser som er rundt disse klassene. Vi skal skape en skole det stråler av gjennom: - God klasseledelse - Elevmedvirkning - Relasjonsbygging lærer/ elev - Overgangsrutiner - Godt samarbeid mellom skole og hjem - Kultur for læring - Trygt og inkluderende læringsmiljø - Høy medarbeidertrivsel Faglig utvikling Sosiale ferdigheter Medvirkning På Eydehavn skole er lesing en naturlig del av alle fag Elevene skal oppleve et trygt, utviklende og inkluderende fellesskap. Vi har et personalklima som er preget av raushet, fokus på egen utvikling og sammen gjøre hverandre gode. Tiltak: Tiltak: Tiltak: Utarbeide og implementere en leseplan der: Vi har lesekurs etter LUS-nivå Det er lesing i alle fag Leseprosjekt fastlagt i årshjulet Inspirasjon og Veiledning fra andre instanser ligger fast i årshjulet Helhetlig pedagogisk tenkning rundt leseinnlæringen Utarbeidet og implementert handlingsplan mot mobbing med ART som grunnfilosofi der: Vi voksne har felles holdninger. Skolen har felles rutiner for oppstart / avslutning Informasjon om skolens profil på foreldremøte Ressursteam, Oppvekstteam (MOT) og Oppvekstforum Gjennomføre to elevsamtaler i året. Rutiner rundt felles ART samlinger. Rutiner for skole/hjemsamarbeid Tydelige 65 forventinger til alle. Vi gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger. Teamsamtaler Personalmøter Medbestemmelsestid Medarbeidersamtaler Bruker hverandres styrker Benytter reflekterende team som metode Forståelse og respekt for hverandres arbeid og roller.

66 37 Flosta skole Enhetsleder: Casper Cornelius Schoombie Bystyrets vedtatte budsjettramme Vedtatte budsjettramme gir skolen få muligheter til å følge opp satsningsområder utover lovpålagte oppgaver. Personalseminar for å hente inspirasjon og øke skolens kompetanse innenfor våre satsningsområder, er satt på vent inntil videre. Det samme er våre planer om å forsterke lærerstaben for bedre å være i stand til å jobbe faglig og sosialt forebyggende gjennom individuell oppfølging av enkeltelever. Personalet er redusert med 1 årsverk i 2013 sammenlignet med Budsjettmessig er vi svært sårbare i 2013 hvis noe uforutsett skulle dukke opp eller at enkeltelever viser seg å måtte kreve mer ressurser enn først antatt. Skolens merforbruk i 2012 blir også en utfordring for enheten i Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten % Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Skolens visjon: Flosta skole begynnelsen på en spennende reise Vår hovedsetning er at elever og ansatte skal oppleve en skole der det er godt å være og der læring står i fokus. Til hjelp for å nå denne setningen bruker vi en rekke digitale verktøy for å avklare diverse tall og resultater. Dette er komplekse prosesser som stadig endrer seg, og vi tilstreber at valg av tiltak ikke styres av tro, men fakta. Skolens strategiske kart skal hjelpe oss i å nå ene våre, samt sørge for at våre satsningsområder samsvarer med kommunens styringsdokumenter for øvrig. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Fravær korttid (%) 1,1 1,6 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 8,1 1,4 6,5 6,5 Nærvær (%) 90,8 97, Medarbeidertilfredsh et (egen enhet) 5,4 4,7 5,0 Nærværet i 2012 er høyere enn i Dette er vi ganske fornøyde med siden 2012 har vært et budsjettår med mange ressursmessige utfordringer. Hovedårsaken til de positive tallene er likevel først og fremst at 66

67 langtidsfraværet har gått ned. Korttidsfraværet økte imidlertid noe. Målsetningen i 2013 er å redusere korttidsfraværet noe og fortsatt holde langtidsfraværet lavt. Fokus på HMS-arbeid og god kommunikasjon/ informasjon mellom alle ansatte blir viktig for å nå våre setninger. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Skole 1 7 Faglig utvikling Elevundersøkelsen Nasjonale prøver 5. trinn - lesing 2,3 2,1 Nasjonale prøver 5. trinn - regning 2,2 2,2 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 2,0 2,0 Mobbing 7. trinn 1,5 1,4 Faglig veiledning 7. trinn 2,9 3,4 Trivsel med lærerne 7. trinn 3,5 4,1 Nasjonale prøver høsten 2012 var bedre enn egne- og kommunens setninger. Vi har brukt mye tid på å prøve å identifisere suksessfaktorene slik at vi kan bruke denne kunnskapen på fremtidige klasser. Elevfaktoren vil likevel alltid spille en avgjørende rolle, og derfor vil våre setninger variere fra år til år. Resultatene fra elevundersøkelsen 2012 var på ingen måte i tråd med våre ambisjoner. Det førte til at vi gjennomførte UDIRs Ståsteds-og Organisasjonsanalyse for bedre å se hva vi kunne og ønsket å gjøre noe med. Analysearbeidet resulterte i 3 utviklingsområder som vi skal vie oppmerksomhet og arbeide med i 2013: Egenvurdering Elevsamtaler Lærer-elev relasjon 67

68 Strategisk kart Flosta skole LÆRINGS- OG OPPVEKSTMILJØ - God klasseledelse - Elevmedvirkning - Relasjonsbygging lærer/ elev - Overgangsrutiner bhg/ skole - Godt samarbeid mellom skole og hjem - Videreutvikle uteområdet - Kultur for læring - Fritidstilbud etter skoletid i - Trygt og inkluderende læringsmiljø oppvekstområdet Faglig utvikling Sosial kompetanse Medvirkning Lesekurs etter LUS-nivå / lesing i alle fag / Leseplan for trinn er utarbeidet Leseprosjekt/ tilpassa leseverk Mattedag / praktisk matematikk Konkretiseringsmateriell Stasjonsundervisning / verksted/ ukas og prøver / tilpasset undervisning. Veiledning fra andre skoler/ skolebesøk Etablere gode rutiner for erfaringsdeling på alle nivå Digitale verktøy i alle fag og klassetrinn IKT bruke for å lære! Bruke skolebibliotek og skolebibliotekar aktivt Felles mal for ukeplan trinn Kompetanseutviklingsplan Felles holdninger hos de voksne Felles rutiner for oppstart / avslutning Anti mobbeprogram (Det er mitt valg) Fagplan for sosial kompetanse 9a Informasjon om skolens profil på foreldremøte Ressursteam, Oppvekstteam (MOT) og Oppvekstforum Elevsamtaler Gi konstruktive tilbakemeldinger på elevarbeider/ Vurdering for læring Samarbeid / dialog med foresatte/ elever gjennom foreldremøter, utviklingssamtaler, elevsamtaler. Vi skal ha en skriftlig standard som hovedregel for skole-hjem samarbeidet, men telefon, sms og e-post benyttes også der det er forstjenelig. Vurdering / informasjon / veiledning gjennom It s learning SU, SMU, FAU og elevråd Standard for skole-hjem samarbeidet er under utprøving Elevråd med disposisjon over egne midler Overgangsrutiner Utviklingssamtaler Teamsamtaler Personalmøter 68

69 40 Løddesøl oppvekstsenter Enhetsleder: Geir Erling Birkeland Bystyrets vedtatte budsjettramme Løddesøl oppvekstsenter har sosial kompetanse og lesing som sine hovedsatsingsområder. For å oppnå gode resultater, arbeides det bevisst med å skape et godt læringsmiljø. Lærerne kurses i klasseledelse og foreldrene inviteres med i arbeidet. Sosial kompetanse Oppvekstsenteret har satt i gang et prosjekt som vi kaller SMILE. Det er en variant av helskoleart. SMILE består av følgende komponenter: Sosial kompetanse, Mestring, Inkludering, Læring og Empati. Lesing For å øke lesekompetansen til barna bygger vi opp skolebiblioteket, og har innført lesing hver dag i alle klasser. I barnehagen jobber vi med begrepsopplæring i skolens lokaler, og er sammen med SFO en ettermiddag i uka. Visjoner: Skolen: En bedre skole for store og små. Der trygghet, trivsel og tillit skal rå. Barnehagen: Vi setter spor som andre ønsker å følge. Se for øvrig de strategiske kartene lengre bak i virksomhetsplanen. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Balanse Sum inntekter Balanse Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) I barnehagen har vi måtte redusere antall barn på grunn av innskjerpingen av kravet til antallet pedagoger pr. barn. Denne reduksjonen av antallet barn fører til mindre inntekter. Barnetallet på SFO er stigende på grunn av større kull i småskolen. Dette har ført, og vil trolig fortsatt føre til noe økte inntekter på SFO. Kommunens krav til innsparing samt reduksjonen av antall barn i barnehagen gjør at budsjettet for 2013 oppleves meget stramt. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak I kommuneplanen har vi visjonen; Varm, stolt og utadvendt. Løddesøl oppvekstsenter ønsker å fremstå på denne måten. Foreldre og bygdefolk generelt hegner godt om oppvekstsenteret og stiller mannsterke på de sammenkomster som arrangeres. Barnehagen har lange ventelister, og skolen har et stabilt elevgrunnlag i årene som kommer. 69

70 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Fravær korttid (%) 2,4 2,6 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 0,3 3,3 6,5 5,5 Nærvær (%) 97,3 94, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 4,9-4,7 4,7 Det er svært gledelig å se at vi klarte settingen med tanke på nærvær samlet i 2012, med et resultat bedre enn 94 prosent tilstedeværelse. Dette på tross av at vi hadde en del sykemeldinger første tertial, som for øvrig ikke var arbeidsrelaterte.vi har et noe høyere korttidsfravær enn settingen skulle tilsi, men vi har et lavt tall når det gjelder langtidsfravær. Gledelig er det også å konstatere at medarbeiderne er tilfredse med egen enhet. Resultatene ved nasjonale prøver er ikke mye å skryte av. Det er noe bedre i regning enn engelsk og lesing. Skolen har satt i gang kurs for elever som skårer dårlig på kartleggingsprøvene. Vi er svært bevisst på å komme tidlig i gang med tiltak og ser bedring i resultatene til de yngste klassene. Det jobbes aktivt i personalet, og ut mot foreldre og elever med å bygge en kultur for læring. For øvrig gleder vi oss over at elevene trives med lærerne sine og føler de får god faglig veiledning. Det arbeides hele tiden aktivt for å utvikle et godt miljø for elevene og barna ved oppvekstsenteret. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Nasjonale prøver 5. trinn - lesing 1,4 2,0 Skole 1 7 Faglig utvikling Elevundersøkelsen Nasjonale prøver 5. trinn - regning 1,7 2,0 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 1,4 2,0 Mobbing 7. trinn 1,5 1,3 Faglig veiledning 7. trinn 4,0 4,0 Trivsel med lærerne 7. trinn 4,3 4,2 70

71 Strategisk kart grunnskoleopplæringen i Arendal kommune Lærings- og oppvekstmiljø Overordnet : Vi skal ha et faglig utfordrende læringsmiljø med høyt kvalifisert personale der elevene opplever mestring. Alle elever skal settes i stand til å fullføre grunnopplæringen.(det 13-årige skoleløpet). Skolen skal oppleves som en profesjonell arena. Vi skal: Utvikle og implementere rutiner for alle overganger og skifte av lærere. Bruke Utdanningsdirektoratets nettsted i utviklingen av et faglig utfordrende læringsmiljø. Videreutvikle rutinehåndboken for Arendalsskolen. Videreutvikle vå praksis i vurdering for læring. Utvikle bedre undervisningspraksis gjennom felles analyse, refleksjon og forpliktelse om undervisning. Utvikle en skolekultur preget av faglighet, gode relasjoner lærer-elev og tydelig klasseledelse. Faglig utvikling Mål: Andelen på høyeste mestringsnivå er høyere enn andelen på laveste mestringsnivå - NP på landsgjennomsnittet eller bedre. Arendalsskolens grunnskolepoeng skal minst ligge på landsgjennomsnittet. Elever skal være med på å sette egne lærings og evaluere egen innsats og egne prestasjoner. Sosiale ferdigheter Mål: Elever skal oppleve et trygt, utviklende og inkluderende fellesskap. Elever skal vise omsorg og respekt for andre. Elever skal være gode til å samspille med andre i ulike situasjoner. Det er nulltoleranse mot mobbing/krenkelser og de voksne har et særlig ansvar for å observere, lede og forebygge dette. Oppdages mobbing har alle voksne i skolesamfunnet plikt til å gripe inn og følge skolens rutiner. Skole - hjem Mål: Elever, foreldre og ansatte skal kjenne sine plikter og rettigheter. Skolens rådsorganer skal være aktive og oppleves som meningsfulle. Det skal være dialog rundt gjensidige forventninger skole hjem. Elev og foresatt skal være aktivt involvert i elevens opplæring. Vi skal: Analysere og reflektere rundt resultater NP og kartleggingsprøver på leder- og skolenivå. Ha etterutdanningstiltak i lesing og regning med fokus på didaktikk og vurdering. Videreutvikle gode rutiner for elevvurdering (vfl). Sette i gang tiltak for elever under kritisk grense på kartleggingsprøver og for elever på mestringsnivå 1(2) på NP i samarbeid med elev og foresatt. Vi skal brukes digitale verktøy i lesing og regning for å styrke opplæringen. Arbeide med å bygge en kultur for læring Vi skal: Arbeide systematisk med elevenes sosiale ferdigheter (SMILE). Gjennomføre elevundersøkelsen på 5. til 7. trinn. Legge vekt på og videreutvikle ordensreglementet/konsekvensmatrisa som en viktig del av skolens lokale læreplan for sosial ferdigheter. Artgrupper Elevtiltak som jente/guttegrupper Opplæring av lærerne i klasseledelse og 71 klassemiljø(smile) Vi skal: Ha en skriftlig standard for et aktivt skole- hjem samarbeid. Ha åpen dialog om gjensidige forventninger mellom skole og hjem. Rektor deltar på deler av FAU møtene. Gjennomføre brukerundersøkelsen både på SFO og skole. Arbeide med kultur for læring.

72 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Barnehage Fornøyde brukere Opplevelse av respektfull behandling 4,8 4,7 Brukermedvirkning 4,1 4,2 Stort sett har vi fornøyde brukere i barnehagen. Det siste året har vi gjort en del endringer på dagsrytmen til barna. De har blitt delt opp i mindre grupper som har holdt på med ulike ting. Vi har vært noe flinkere til å utnytte skolens lokaler også til barnehagebarna. Dvs gymsal, skolekjøkken og SFO. Vi vil fremover også gjøre deler av førskoletreninga i skolens bibliotek. Disse tiltakene håper vi gjør at brukerne blir enda mer fornøyde med oss og at den faglige kvaliteten i barnehagen blir enda bedre enn tidligere. Vi opplever stor pågang etter barnehageplass, og det er hele tiden lange ventelister hos oss. Slik det ligger an nå, kommer vi bare til å ta inn barn over 3 år og i 100 % plass. Slik fødselstallene og pågangen viser, ville det vært grunnlag for en avdeling til med plasser ved Løddesøl. Fortrinnsvis kunne dette vært en småbarnsavdeling. Ved å opprette en avdeling til ved barnehagen ville oppvekstsenteret fremstå sterkere både faglig og økonomisk. 72

73 Strategisk kart 2013 for barnehagene i Arendal kommune Lærings- og oppvekstmiljø Overordnet : Barn i Arendals barnehagene skal få utfolde sin skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen ved hjelp av voksne som har et positivt og aktivt forhold til barns læring. Barnehagen skal gi alle barn like muligheter til å oppleve mestring og danne positive relasjoner. Barna skal gis et godt grunnlag for å gjennomføre opplæring og utdanning, slik at de senere kan mestre eget arbeids- og samfunnsliv. Kommunalt tiltak: Gjennomføre kurs og veiledning innenfor prioriterte områder. Organisere erfaringsutveksling og bruk av gode resultater til ny læring. Synliggjøre og spre eksempler på best practice. Årlig vurdere ståsted, gjennomføring og utvikling av strategisk kart. Faglig utvikling Målsetting: Barna skal utvikle evnen til å uttrykke seg forståelig og forstå andre. Arbeidsmåte: De voksne bruker språk og begreper aktivt og bevisst i hverdagssituasjoner og i planlagte aktiviteter. Målsetting: Barna skal få erfare og få kjennskap til grunnleggende matematiske begreper som - geometriske former - tall og mengder - posisjon og plassering - størrelser, mønster og sortering - og vekt Arbeidsmåte: De voksne legger til rette for at barna i lek, i hverdagssituasjoner og planlagte aktiviteter får erfaringer med antall, rom og form. Sosial kompetanse Målsetting: Alle barna skal oppleve hverdager som er preget av at de både gir og mottar omsorg og anerkjennelse til/fra andre. Arbeidsmåte: De voksne legger til rette for at barna opplever nære forhold til andre barn og solidaritet og samhold i en barnegruppe. Lære barna sosiale ferdigheter gjennom konkrete hendelser i hverdagslivet. Målsetting: Alle barnehagene skal ha en plan for hvordan en utvikler barns ferdigheter i sosial kompetanse Medvirkning Målsetting: Barn skal bli sett, hørt og ha innflytelse i eget liv. Gjennom medvirkning i egen hverdag skal barnet få et positivt forhold til seg selv. Arbeidsmåte: De voksne skal ha tid og rom for samtale med barna om deres opplevelse og ønsker i det daglige innholdet i barnehagen.. Tilpasses barnas alder og modenhet. Målsetting: Foreldrene må gis mulighet til å medvirke i barnehagens planer og gjøre. Barnehagen lokal tiltak: Aktiv bruk av snakkepakka Bruk av kartleggingsverktøy Alle med. Samarbeid barnehage og skole Førskoletrening hele siste året før skolestart Bruke skolens lokaler til førskoletrening Skrive seg til lesing med Arne Tragetons metode Arbeide bevisst med begrepstrening, tall og mengdelære Barnehagens lokal tiltak: Systematisk arbeid med barns sosiale kompetanse-smile Utstrakt samarbeid med FAU om miljøtiltak Samarbeid skole og SFO. Barnehagen er en dag i uken på besøk på SFO. Dele barna i mindre grupper med ulike aktiviteter. Barnehagens lokal tiltak: Kompetanseheving av personalet Brukerundersøkelser Foreldremøter/foreldresamtaler Felles FAU og SU med skolen Gi barna mulighet til å velge mellom ulike aktiviteter 73

74 41 Moltemyr skole Enhetsleder: Egil Mjåvatn Bystyrets vedtatte budsjettramme Enhetens ramme er svært stram. Det er derfor nødvendig at den svært stramme økonomistyringen fortsetter. På den bakgrunn er det også satt ned en gruppe bestående av lederne på Stinta, Birkenlund og Moltemyr for å se på muligheten for å utnytte resursene på en mer effektiv måte og samtidig gjøre enhetene mer robuste.så langt har dette arbeidet vært svært konstruktivt og det vil fortsette utover våren Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Som det fremgår av tabellen over er netto driftsramme økt, dette som en konsekvens av at KF eiendom har økt husleia. Økningen er kompensert i budsjettet, men bystyrets kutt på 2% av husleieøkningen er ikke kompensert. Enhetens inntekter er noe vanskelig å beregne da skolen er en mottaksskole for flerkulturelle barn for skolene i østregionen. Videre virker sykelønnsrefusjon drivende på inntektene og langtidsfraværet vil fortsatt være noe høyt. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Den overordnede setningen for Arendalsskolen er nedfelt i kommunens strategiske kart for skole. Moltemyr skole har på det grunnlag utarbeidet sitt strategiske kart sammen med tillitsvalgte og etter prosess på enheten. Dette legges ved. Utover dette er enhetens hoved i samsvar med Kunnskapsløftet. Moltemyr skole er en fremtidsretta skole som preges av MOT ÅPENHET og RAUSHET Enheten har fokus på et godt læringsmiljø basert på enhetens verdier. Skolen har nå utarbeidet og holder på med å implementert leseplan for hele skolen. Denne skisserer et helhetlig leseopplegg i alle fag fra første til tiende trinn. Enhetens sosiale plan er også utarbeidet og det vil våren 2013 arbeides rettet med å få den inn som en del av skolens ordinære drift. I løpet av våren vil det, etter modell av leseplangruppa, bli opprettet en gruppe for å utarbeide en helhetlig konsistet plan for faget matematikk. Planen vil, på samme måte som for norskfaget, omfatte alle klassetrinn. I året som kommer vil det dessuten bli lagt vekt på klasseledelse, og det allerede eksisterende samarbeide med Birkenlund og Stinta, jfr innledning, vil søkes styrket og utvidet. 74

75 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Fravær korttid (%) 2,2 1,7 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 4,5 6,7 6,5 6,5 Nærvær (%) 93,3 91, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,1-4,7 5 Nærværet har gått ned i Dette har klar sammenheng med at enheten har en rekke langtidssykemeldte. Disse følges tett opp av enheten med bistand fra Agder- Arbeidsmiljø og gjennom NAV systemet. Korttidsfraværet er som forventet og relativt lavt. Imidlertid må det påpekes at mange langtidssykmeldte vil kunne være med på å påvirke kortidssykefraværet, da belastningen på de som er på jobb øker. Enheten vil trolig få et noe redusert langtidssykefravær i 2013, men det vil, slik det ser ut, fortsatt være høyt. Det er imidlertid viktig å presisere at fraværet ikke er arbeidsrelatert! Mål for enhetens styringsindikatorer for 2013 er i all hovedsak lagt høyere enn årets resultat. Dette med bakgrunn i tiltak som er og vil bli satt i verk, men også hensyntatt lokal kunnskap om elevkull. Moltemyr skole har et innslag på nesten 40% flerkulturelle barn. Mottaksskolen eller Språkrom som det kallles på Moltemyr, er da en del av dette. Tilbudet som gis i Språkrom er både i omfng og innhold svært bra. Slik set ser ut vil tilbudet tilnærmet kunne fortsette på samme nivå, tross de generelle nedskjæringene. Ordningen med fleksible ferier fortsetter, dette er et tilbud som media og mange kommuner nå etter hvert får øynene opp for. Videre forsetter skolen å ha fokus på etter og videreutdanning. Dette gjøres ved at det avsettes midler etter drøfting med de tillitsvalgte for å heve kompetansenivået. Inneværende år vil klasseledelse og matematikk ha et særskilt fokus. I den sammenheng plukkes det ut suksessskoler som lærerne på Moltemyr får pålagt studietur til. Nasjonale prøver (NP) brukes som et verktøy til å sette fokus på å øke læringstrykket, og sammen med de analyser som oppvekstkontoret bidrar med, er NP et nyttig hjelpemidde. Det er også viktig å fremheve og å videreutvikle samarbeidet med foresatte og med elevrrådet. Ordningen med at skolens ledelse har ansvaret for elevrådet er god, sammen med at elevrådet disponerer egne midler fører dette til at kontakten med ledelsen og tiltaka som iverksettes i stor grad kan finansieres og rettes. På Moltemyr er derfor elevrådet en viktig medspiller for å skape et trygt å godt læringsmiljø. 75

76 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Skole 1-10 Faglig utvikling Elevundersøkelsen Nasjonale prøver 5. trinn - lesing 1,6 2,2 Nasjonale prøver 5. trinn - regning 1,7 2 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 2 2,1 Nasjonale prøver 8. trinn lesing 2,4 3 Nasjonale prøver 8. trinn - regning 2,3 2,6 Nasjonale prøver 8. trinn - engelsk lesing Nasjonale prøver 9. trinn - lesing 3,4 3,4 Nasjonale prøver 9. trinn - regning 3 3,0 Eksamenskarakter skr. hoved norsk 3,1 3,7 Eksamenskarakter skr. side norsk 2,8 3,2 Eksamenskarakter skr. engelsk 4,1 3,7 Eksamenskarakter skr. matematikk - 3,2 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,3 39,5 Mobbing 7. trinn 1,6 1,3 Faglig veiledning 7. trinn 3,3 3,5 Trivsel med lærerne 7. trinn 4,1 4,1 Mobbing 10. trinn 1,2 1,2 Faglig veiledning 10. trinn 3,4 3,5 Trivsel med lærerne 10. trinn 4,3 4,3 I tillegg til resultatene over hadde enheten et snitt i muntlig ved avgangseksamen våren 2012 på

77 42 Myra skole Enhetsleder: Anna Hjeltnes Bystyrets vedtatte budsjettramme Myra skoles vedtatte budsjettramme er på kr Trekkes husleie FDV/RA fra, har vi en netto driftsramme på kr d.v.s. kr pr. elev med et elevgrunnlag på 235. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Iverksetting av tiltak: Med denne budsjettramma må vi redusere antall ansatte med 2-3 stillinger.det er ikke rom for å sette inn vikar ved kortere fravær d.v.s. arbeidsgiverperioden. I det vedtatte budsjettet for Myra skole ligger det inne at vi skal skaffe inntekter for kr Det er gjort vedtak i SU om at vi oppretter en elevbedrift budsjettåret 2013 der elevrådet skal lede bedriften. Midlene som vi greier å få inn, skal gå til elevretta tiltak.i tillegg vil vi søke prosjektmidler som er i tråd med satsningsområdene våre. Utvikling av årsverk i enheten: Budsjettåret 2012 hadde vi følgene årsverk knyttet til enheten:lærerstillinger 18,7 årsverk, andre skole 3,4 årsverk og SFO 4,6 årsverk. I løpet av 1. halvår 2013 reduseres lærerstillingene med 1,8 årsverk og SFO med 1 årsverk. Vurdering av risiko: Dersom de endlige regnskapstallene 2012 for Myra skole viser et underskudd på ca. kr ,00 og vi ikke kan disponere midler fra disposisjonsfond, vil vi få en reduksjon på kr i tillegg.da vil vi ha et driftsbudsjett når vi ser bort fra lønn på ca.kr Vi har prøvd systematisk å kjøpe inventar og utstyr etter en plan hvert år. I år er ikke dette mulig. Fra august 2013 trenger vi flere pulter på 1. trinn. Dersom vi ikke disponerer midler til inventar og utstyr over flere år, blir det etter hvert et stort behov for utskifting og fornying. Økonomistyring: Mål: - Videreutvikle gode økonomiprosesser, slik at vi kan hjelpe hverandre med å prioritere for å holde oss innenfor gitte budsjettrammer - Prioritere på en slik måte at undervisning, materiell, utstyr og inventar ligger på et akseptabelt nivå, slik at elever og foreldre opplever at det er kvalitet på skoletilbudet Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Presentasjon av enheten: Visjon/overordnet : Vi vil ha balanse - Vi vil at hver enkelt elev opplever å bli sett hver dag 77

78 - Vi vil at elevene har tillit til egne evner - Vi vil at alle skal bli respektert for den de er og føle seg likeverdig Vi skal: - Ha en utøvende praksis som gjør at skolen oppleves som en profesjonell arena - Kontinuerlig utvikle vår undervisningspraksis gjennom felles analyse og refleksjon - Ha gode rutiner for alle overganger innad på skolen, barnehae/skole og barneskole/u-skole - Implementere og utvikle Myramodellen (Relasjonskompetanse, Olweus programmet og vurdering for læring (VFL) Satsningsområder: - Lesing i alle fag - Regning - Digitale ferdigheter - Vurdering for læring - Tidlig innsats - First Lego League (FLL) mekanikk/teknologi/robotikk - Olweus programmet (antimobbeprogram) - Medvirkning fra elever og foreldre Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Fravær korttid (%) 2,84 1,5 2,5 Fravær langtid (%) 4,73 6,5 5,5 Nærvær (%) 92, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,1 4,7 5,1 Arbeidsgiverstrategi. Medarbeidertilfredshet og nærvær Enhetens er sammenfallende med kommunens når det gjelder nærvær.vi vil arbeide mot et lavere langtidsfravær og et høyere korttidsfravær enn de kommunale a.begrunnelsen er at vi har flere arbeidstakere med små barn. Kvaliteten på tilbudet som elever og foreldre får, henger nøye sammen med kvaliteten på arbeidsmiljø og faglig utvikling hos alle medarbeiderne ved skolen. Skal vi få til et aksepterende og inkluderende arbeidsmiljø, er det viktig at medarbeiderne opplever medvirkning og blir sett av nærmeste leder. Mål: Arbeide proaktivt med det psykososiale arbeidsmiljøet. 78

79 Tjenestekvalitet Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Skole 1-7 Faglig utvikling Elevundersøkelsen Nasjonale prøver 5. trinn - lesing 1,9 2,0 Nasjonale prøver 5. trinn - regning 1,6 2,0 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 1,7 2,0 Mobbing 7. trinn 1,1 0 Faglig veiledning 7. trinn 3,5 4 Trivsel med lærerne 7. trinn 4,5 4,8 Vi mener at systematisk arbeid både med faglig utvikling og sosial kompetanse hos elevene gir resultater. Samtidig som vi arbeider kontinuerlig med faglig utvikling hos lærere gjennom etter- og videreutdanning og organisasjonslæring (erfaringslæring) I samsvar med Strategisk kart: Faglig utvikling: Mål: - Løfte flere elever fra mestringsnivå 2 til 3 ved NP. Økt fokus på nivå 3. - Bruke kartleggingsprøvene til å gi TPO til elevene på nivå 1,2 og 3 - Elevene skal ut fra tilpassa lærings, gjennomføre egenvurdering og få underveisvurdering av innsats og prestasjoner Tiltak: - Lesing i alle fag. LUS/Leseverksted - Styrke digitale ferdigheter. Bruke fagplanen for IKT - Vurdering for læring utvikle flere metoder for underveisvurdering - Utvikle ferdigheter (mekanikk/teknologi/robotikk) gjennom First Lego League (FLL) 3. og 7. trinn - Tidlig hjelp er god hjelp 1. og 2. trinn. Gi TPO framfor spesialpedagogiske tiltak. - Kompetanseutvikling gjennom: Studenter (Partnerskole UIA)etter- og videreutdanning i analyse og metoder (HINT, Gyldendal kompetanse og Relasjonsledelse/Spurkeland) Sosial kompetanse: Mål: - Utvikle gode relasjoner mellom elev/elev, elev/voksen og voksen/voksen - Utvikle gode sosiale ferdigheter trinn - Nulltoleranse mot mobbing Tiltak: - Vedlikeholde og implementere Olweus programmet mot mobbing og antisosial atferd - Følge handlingsplan ved mobbesituasjoner for å utvikle et godt klasse- og skolemiljø - Bruke resultatene fra mobbeundersøkelsen (Olweus) og elevundersøkelsen til å skape et læringsfremmende miljø for elever og voksne - Bruke relasjonskompetanse/ledelse for å få til god klasseledelse 79

80 Skole-hjem: Mål: - Vektlegge elev- og foreldremedvirkning - Bruke skolens rådsorgan på en slik måte at det fremmer skole/hjem samarbeid - Elever og foreldre skal gis mulighet for å være involvert i elevenes opplæring og sosiale utvikling Tiltak: - Bruke resultatene fra foreldreundersøkelsen til å skape et godt samarbeid med foreldre - Videreutvikle form og innhold i læringssamtalen og utviklingssamtalen og trinn - Legge til rette for gode tilbakemeldingsrutiner til/fra foreldre. Informasjon om rutiner og praksis. Videreutvikle informasjonsbrosjyren. - Legge til rette for medvirkningsbaserte prosesser for elever og foreldre gjennom skolens rådsorgan. 80

81 44 Nesheim skole Enhetsleder: Bodil Pihlfeldt Haugen Skolens visjon / overordnet : Vi skal gi elevene en tro på framtida og en mulighet til å mestre den. Bystyrets vedtatte budsjettramme Nesheim skole har hatt negativt regnskap de siste årene. Skolen må ha en innsparing i 2013 på ca 1 mill for å få budsjettet i balanse. Dette kan være vanskelig å ta inn på ett budsjettår, men vi skal gjøre vårt ytterste. På grunn av elevtallet, får vi tildelt klasseressurs til 6 klasser. 5. og 6. klasse er slått sammen 17 timer per uke, men vi har 7 kontaktlærere. Grunnen til det er den krevende elevgruppa vi har på enkelte trinn. Tiltak som vil bli vurdert iverksatt er: Effektivisere leseverkstedet Se på bruken av sentralt forhandlet tidsressurs til bruk for å gjøre hverdagen lettere for enkeltlærere. Se på ressursbruken i forhold til funksjoner Se på organiseringen av spesialundervisningen Dette skoleåret er det gitt 5 undervisningstimer mer enn vanlig i 3. og 4. klasse fordi timetallet på Nesheim har vært for lite på noen trinn. Timetallet på trinnene er nå likt i Arendalsskolen, derfor denne justeringen. Fra høsten 2013 vil timetallet være riktig, og de berørte elever fått igjen timene Beskrivelse av utvikling i årsverk: Ny førsteklasse høsten 2013 får 21 elever. Det går ut 15 elever i 7. klasse. Det må vurderes behov for nytilsetting fra høsten En lærer har noe redusert i forhold til videreutdanning. Denne læreren vil være tilbake i 100% stilling fra Vurdering av risiko: Våren 2012 ble det ansatt en spesialvernepleier i 100% stilling. Årsaken til det var noen elever som er spesielt krevende i forhold til adferd. Dette gjør også at vi opprettholder 7 kontaktlærere. Ved å gjennomføre de innstramminger som er skissert ovenfor, vil skolen miste den fleksibiliteten vi har i dag. Vi ser at for store kutt på ett år kan medføre et dårligere arbeidsmiljø for både lærere og elever. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) 81

82 Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Nesheim skole har dette skoleåret 15 ansatte og 107 elever. Vi er en levende skole i et aktivt nærmiljø. Skolen er sertifisert som Grønn skole I desember 2012 ble skolen godkjent som Dysleksivennlig skole. Skolens satsingsområder er lesing, regning, sosiale ferdigheter, vurdering og medvirkning. Skolen har eget leseverksted. Dette blir brukt både i spesialundervisning og i tilpasset opplæring. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 2,0 0,7 1,5 0,6 Fravær langtid (%) 1,4 3,6 6,5 1,5 Nærvær (%) 96, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 3,7 4,8 4,7 5,0 1. Nesheim skole har lavere nærvær i 2012 enn i Fraværet er ikke relatert til arbeidsplassen. 2. Medarbeidertilfredsheten viser en positiv utvikling fra Målet for 2013 i forhold til faglig utvikling er satt med bakgrunn i resultater fra de kartleggingsprøvene som nå er gjennomført. Det jobbes systematisk med basisfagene, og skolen har lesing som satsingsområde. 4. Når det gjelder resultatet fra elevundersøkelsen, er det et for oss å få ned indikatoren for mobbing. Vi er med i Kjetil og Kjartans trivselsprogram. 5. Vi vil også lage en felles plan for det sosiale miljøet på skolen. Vi regner med at dette også vil gjøre utslag på redusert mobbing og bedre trivsel på skolen. 6. Klasseromsledelse og vurdering for læring Skape gode relasjoner. Perspektiv Skole 1-7 Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Faglig utvikling Elevundersøkelsen Nasjonale prøver 5. trinn - lesing 1,9 2,0 Nasjonale prøver 5. trinn - regning 2,3 2,2 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 1,4 1,9 Mobbing 7. trinn 1,6 1,4 Faglig veiledning 7. trinn 3,9 4,0 Trivsel med lærerne 7. trinn 4,0 4,2 Tiltak for å nå ene for skolen: Systematisk arbeid både faglig og sosialt. Skape gode relasjoner. 82

83 46 Rykene skole Enhetsleder: Astrid Hagen Krog Enhetsleder: Astrid Hagen Krog Bystyrets vedtatte budsjettramme Budsjettrammen for 2013 kan i utgangspunktet se romslig ut, men når husleien er trukket fra, blir den totale rammen svært trang. Overskuddet vi hadde fra 2011 på ca. kr som ble inndratt, medførte et ekstra press i budsjettet for Driften i 2013 må derfor foregå på et minimumsnivå. Vi har videreført reduksjon i lærerstilling med ca. 35 % i 2013-budsjettet. Dette er en stilling der 50 % ikke ble videreført etter lærer som gikk i pensjon høsten Vi har dermed svært få muligheter til ytterligere effektivisering. Vi har heller ingen ledig lærerkapasitet lenger, og en tildelt sum tilsvarende ca. to undervisningstimer til tidlig innsats, blir vanskelig å utnytte uten å se det i sammenheng med organiseringen av spesialundervisningen eller leksehjelp. Vi er foreløpig ikke i noen risikosone, men vi er svært sårbare i forhold til ytterligere budsjettreduksjoner eller kostnadskrevende uforutsette forhold eller hendelser. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Enhetens visjon: Kunnskap og kompetanse for morgendagen. Med utgangspunkt i de førende dokumenter, samt strategisk kart for skolene, har personalet deltatt i arbeidet med å utforme enhetens eget strategiske kart. Vi skal ha fokus på lesing, regning, vurdering for læring og sosiale ferdigheter. (jfr. Handlingsprogram og skolens strategiske kart). Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 0,7 1,5 1,5 1,0 Fravær langtid (%) 0 7,7 6,5 5,0 Nærvær (%) 99,3 90, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,4-4,7 5,5 Vi har hatt noe mer korttidsfravær, litt under egen setting, men likevel på kommunens nivå. Mål for 2013 er satt ut fra den personalsituasjonen vi regner med å ha etter hvert, men som likevel er litt usikker. Vi har hatt og har to langtidsfravær, men ingen av disse er arbeidsplassrelatert. Nasjonale prøver høsten 2012 ga ikke resultat i tråd med ene i virksomhetsplanen, noe vi var forberedt på, relatert til den aktuelle elevgruppen. Resultatene var likevel noe dårligere enn forventet. Dette gir oss fortsatt faglige utfordringer i Målene for 2013 er justert opp, også med tanke på den aktuelle elevgruppen høsten

84 Vi har hele tiden nulltoleranse som for mobbing, og vil fortsatt ha det i Vi skal også vektlegge forarbeidet til neste elevundersøkelse enda mer, slik at vi sikrer at alle elevene har samme begrepsoppfatning. Utover det bør vi alltid ha å strekke oss mot når det gjelder alle punktene i undersøkelsen. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Skole 1 7 Faglig utvikling Elevundersøkelsen Nasjonale prøver 5. trinn - lesing 1,4 2,0 Nasjonale prøver 5. trinn - regning 1,6 2,0 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 1,7 2,0 Mobbing 7. trinn 1,3 0 Faglig veiledning 7. trinn 3,6 4 Trivsel med lærerne 7. trinn 4,2 4,5 84

85 Strategisk kart Rykene skole 2013 Lærings- og oppvekstmiljø Overordnet : har et faglig fokus og læringsmiljø der elevene opplever mestring hver dag og tilegner seg kunnskap og kompetanse elevene utvikler sin sosiale kompetanse i samspill med andre skolen oppleves som en god samarbeidspartner Tiltak: har en undervisningspraksis som tar utgangspunkt i skolens lokale læreplaner tar i bruk et kriteriesystem for vurdering for læring har særskilt fokus på lesekompetanse og regneferdighet har fokus på tydelig klasseledelse Faglig utvikling Mål: elevene oppnår økte regneferdigheter elevene oppnår best mulig resultater på Nasjonale prøver og kartleggingsprøver elevene får styrket lesekompetanse elevene opplever mestring ved egenvurdering Sosiale ferdigheter Mål: elever opplever et trygt, utviklende og inkluderende fellesskap elever viser omsorg og respekt for andre nulltoleranse mot mobbing og krenkelser Skole-hjem Mål: elever og foresatte er aktivt involvert i elevens opplæringsarbeid skolens rådsorganer er aktive og oppleves som meningsfulle skole og hjem har en åpen kommunikasjon, gjensidige forventninger og et godt samarbeid Tiltak: utøver tydelig klasseledelse som har faglige forventninger til elevene og fremmer faglig læring økt fokus på regneferdigheter med vekt på tall og tallforståelse driver systematisk etterarbeid ut fra felles standard for Nasjonale prøver og kartleggingsprøver arbeider systematisk med lesestrategier og begrepsinnlæring gjennomfører vurdering ut fra skolens eget kriteriesystem Tiltak: bruker ordensreglementet aktivt i sosial læring driver kontinuerlig arbeid med elevenes sosiale ferdigheter tilrettelegger for samspill på ulike sosiale arenaer utøver tydelig klasseledelse som fremmer trygghet og sosial og personlig utvikling gjennom forventninger til elevene de voksne har et særlig ansvar for å observere, lede og forebygge arbeidet mot mobbing Tiltak: legger til rette for foreldredeltakelse i læringsarbeidet ved skolehjemsamtale og vurdering for læring tilrettelegger for systematisk og økt aktivitet i rådsorganene sørger for god og tydelig informasjon og kommunikasjon knyttet til foreldremøter, aktiviteter og elevsamarbeid 85

86 47 Sandnes skole Enhetsleder: Synnøve Solheim Pedersen Bystyrets vedtatte budsjettramme Vi vil virkelig prøve å holde oss innenfor budsjettet for 2013 som bystyret har vedtatt. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Alle elever skal bli sett for det gode de gjør og for den de er. Vi skal jobbe med faglig utvikling med vektlegging på de grunnleggende ferdighetene med særlig vekt på norsk og matematikk. Skolens satsningsområder er: Vi vil jobbe for at elevene våre blir gode lesere. Vi vil fortsette å jobbe systematisk med sosial kompetanse via HelskoleART. Vi vil utvikle matematikkundervisningen for hele skolen samt videreutvikle vårt program for oppfølging av elevprestasjoner etter kartleggingsprøver. Vi vil opprettholde og utvikle den høye kompetansen vårt personale innehar. Vi følger kvalitetsplanen for SFO. Vi har stor tro på viktigheten av bl.a. innøving av sosiale ferdigheter så tidlig som mulig i skoleforløpet. Vi har et samarbeidsprosjekt med bla.sørlandet Kompetansesenter, nærbarnehagene og Roligheten skole i forhold til matematikk. Vi ønsker å kunne opprettholde det gode tilbudet vi har til elevene. Vi bestreber oss på å ha et best mulig tilbud innenfor spesialundervisningen og andre pålagte oppgaver i skolehverdagen. Sandnes skole og nærbarnehagene har tett samarbeid/jevnlige møter i forbindelse med overgangen barnehage skole/sfo. Samarbeidet omhandler norsk, matematikk og sosial kompetanse/art. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Fravær korttid (%) 1,9 2,3 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 6,5 3,7 6,5 4,0 Nærvær (%) 91,7 94, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,6 4,7 5,6 Vi har som å holde oss på nærværsprosenten fra

87 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Skole 1 7 Faglig utvikling Elevundersøkelsen Nasjonale prøver 5. trinn - lesing 1,8 2,0 Nasjonale prøver 5. trinn - regning 1,9 2,0 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 1,8 2,0 Mobbing 7. trinn 1,4 1,2 Faglig veiledning 7. trinn 3,0 3,4 Trivsel med lærerne 7. trinn 4,0 4,1 87

88 Strategisk kart Sandnes skole 2013 Lærings- og oppvekstmiljø Overordnet : vi skal ha et faglig utfordrende læringsmiljø med høyt kvalifisert personale der elevene opplever mestring alle elever skal settes i stand til å fullføre grunnopplæringen.(det 13-årige skoleløpet) skolen skal oppleves som en profesjonell arena Tiltak: rutiner for alle overganger og skifte av lærere (ansvar: skolene) rutiner for arbeid med skolemiljø (kap. 9a opplæringsloven) (ansvar: skolekontoret og skolene) nytilsettinger på grunnlag av kompetansekartlegging (ansvar skolene) system for etter- og videreutdanning (ansvar: skolekontoret og skolene) rutiner for erfaringsdeling på alle nivå (ansvar: skolekontoret og skolene) sikre lik praksis på skolen (ansvar: skolekontoret og skolene) Faglig utvikling Mål: Sandnes skole skal jobbe med de grunnleggende ferdighetene ( K06)med særlig vekt på faglig utvikling i matematikk og norsk. Sandnes skole har fokus på lesing i alle fag. Sandnes skole skal ha gode verktøy og rutiner glig for å utvikling imøtekomme de - behov den enkelte elev har. Vi har uttalte forventninger i overgang barnehage/skole. Sosial kompetanse Mål: Elever skal oppleve et trygt, utviklende og inkluderende fellesskap Elever skal vise omsorg og respekt for andre Elever skal være gode til å samspille med andre i ulike situasjoner Vi søker trivsel gjennom toleranse, respekt og likeverd. Alle elever skal bli sett for det gode de gjør og for den de er. Vi har uttalte forventninger i overgang barnehage/skole. Medvirkning ( hjemskole) Mål: Elever og foresatte skal være aktivt involvert i læringsarbeidet. Elever skal være med på å sette egne lærings og evaluere egne prestasjoner. Skolen skal ha tydelig uttalte og forventninger til seg selv og til foreldre/foresatte. Skolens rådsorganer skal være aktive og oppleves som meningsfulle Tiltak: Tiltak: Tiltak: Lese- og skriveplanen for kl. Lus leseprosjektet. Program for oppfølging av elevprestasjoner etter kartleggingsprøver. Ta utgangspunkt i ulike prøver, for eksempel Alle teller. Lesekurs Matekurs Bokuke/høytlesning Dele refleksjon om undervisning Dele vurdering for læring Dele undervisningspraksis Samarbeidsmøter barnehage/skole En time HelskoleART pr. uke i alle klasser. ART-grupper med elever. En fellessamling pr. måned hvor månedens egenskap/ferdighet blir presentert. Lik start og avslutning på alle timer. Felles regler og konsekvenser på skole/sfo. Systematikk for å se hver enkelt elev. Stor voksentetthet i friminuttene. Følger kvalitetsplanen for SFO. Samarbeidsmøter barnehager/skole. Jevnlige FAU-møter hvor enhetsleder er tilstede. Elevsamtaler. Lage mal for og forventninger til seg selv og til foreldre/foresatte. Et aktivt og deltagende elevråd /SU. Gjennomføre obligatoriske elevundersøkelser/foreldreundersøkelser for trinn 88

89 50 Strømmen oppvekstsenter Enhetsleder: Øystein Dalsmo Bystyrets vedtatte budsjettramme Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Budsjettrammen er stram. Tilrådingene fra PPT har økt i omfang. Vi har også måtte legge til rette et helt spesielt tilbud til en elev som vi søkte inn på Ressurssenteret da den ikke fikk plass der. På tross av at behovene har økt, har vi likevel redusert med 32 % stilling fra og med Vi har fra tatt inn et ekstra barn i barnehagen og vil ta inn ett barn til. Dette blir gjort for å møte noe av sparekravet enheten er pålagt. Det vil også videre bli vurdert om vi må ytterlig redusere bemanningen. Tenker det da må skje fra Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Hovedet for enheten ligger i Kunskapsløftet for skolen og i Rammeplanen for barnehagen. I det strategiske kartet for skolen og barnehagen fremgår det hvike tiltak Oppvekstsenteret vil satse på i Faglig utvikling i skolen: Fortsetter med leseprosjektet som vi startet opp ved skolestart Skolen har to prosjektledere som driver prosjektet. Utvikle gode rutiner for vurdering for læring. To pedagoger deltar på etterutdanning vedr. dette. Fortsette tilrettelagt undervisning for enkeltelever. Vurdere nytt matematikkverk for å gå til innkjøp for skoleåret 2013/14. Faglig utvikling i barnehagen: Barn skal utvikle evnen til å uttrykke seg og forstå andre. Voksne skal være språkmodeller med tydelig språk og formuleringer. Personalet skal kurses om flerspråklige barn. Personalet skal bruke Snakkepakken. Barn skal bli kjent med bøker, sanger, rim og regler, eventyr og historier da dette utvikler et rikt språk. Rammeplan er grunnlaget for 3x3 uker med prosjekt knyttet til fagområdene i Rammeplanen: Våren 2013 Kommunikasjon, språk og tekst Natur, miljø og teknikk Høsten 2013 Kunst, kultur og kreativitet Sosiale ferdigheter i skolen: Gjennomføre elevundersøkelsen på trinn. Er en Olweusskole - bruker Olweus kjerneprogram mot mobbing og antisosial atferd. Fokus på elevenes læringsmiljø ut fra boka: Elevenes læringsmiljø lærernes muligheter. 89

90 Sosial kompetanse i barnehagen: Steg for steg som er innlæring av sosiale ferdigheter satt i system. Være sammen pilotprosjektet for å hindre mobbing i barnehagen. Grunntema er sosial kompetanse, aggresjonsmestring og relasjonsbygging. Overordnet fokus er selve barnefellesskapet og tilhørighet til dette. Programmet omfatter både de stille, innagerende barna, de utagerende og de mer vanlige barna. Det handler om tidlig innsats og håndtering av utfordrende adferd. Skole hjem (medvirkning): Gjennomføre standard for skole-hjemsamarbeid. Medvirkning i barnehagen: Barn møter anerkjennelse for sine følelsesmessige og estetiske uttrykk. Barna møter forståelse for sine idéer og initiativ. Barna får støtte til å leve seg inn i andres situasjoner og ta hensyn til hverandre. Personalet lytter til hva barna sier og prøver å tolke barnas kroppsspråk for å forstå hvå barna er interessert i. Foreldresamtaler med foresatte. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 2,8 3,2 1,5 2 Fravær langtid (%) 4,8 3,8 6,5 5 Nærvær (%) 92,4 93, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,1-4,7 5,0 Det er forskjell på fraværet innen barnehagen og skolen. Barnehagen har et større fravær enn skolen. Korttidsfraværet er høyt. Dette skyldes bl.a. at vi har arbeidstakere med kroniske sykdomer men som vi likevel klarer å holde i jobb med noe tilrettelegging. Resultatet blir at kortidsfraværet blir noe større. Målet er likevel å redusere korttidsfraværet samtidig at langtidsfraværet ikke øker i vesentlig grad. Ut fra medarbeidertilfredsheten tyder fraværet på at det ikke er relatert til arbeidsplassen. Målet er at medarbeidertilfredsheten er på ca. samme høye nivå. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Skole 1-7 Faglig utvikling Elevundersøkelsen Nasjonale prøver 5. trinn - lesing 2,2 2,1 Nasjonale prøver 5. trinn - regning 2,3 2,1 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 1,5 2,0 Mobbing 7. trinn 1,4 1,2 Faglig veiledning 7. trinn 3,7 3,7 Trivsel med lærerne 7. trinn 4,2 4,2 Vi har et om at resultatene på de nasjonale prøvene skal ligge noe over landsgjennomsnittet i lesing og regning.. 90

91 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Barnehage Fornøyde brukere Opplevelse av respektfull behandling 5,3 5,3 Brukermedvirkning 4,5 4,6 91

92 53 Tromøy barnehageenhet Enhetsleder: Linda Thorstein Karlsen Bystyrets vedtatte budsjettramme Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Balanse Sum inntekter Balanse Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Den vedtatte budsjettrammen er stram for Budsjettet ligger inne med en justeringskonto på kr For å imøtekomme sparekravet, må enheten ha fulle barnegrupper. Vi har tatt inn 4 ekstra barn fra Samtidig har noen barn sagt opp plassene sine men totalt sett på enheten, har vi flere barn pr , enn vi hadde pr Vi vil også ta inn ytterligere et barn 1. mars eller 1. april. Enheten hadde et merforbruk på lønn i Dette skyldes i hovedsak bruk av vikarer. I og med at Tromøy barnehageenhet er fordelt på 4 hus, så gir det oss få muligheter til å være fleksible ved ferieavvikling, avspasering, kursvirksomhet og sykdom. Vårt samfunnsmandat er å drive en pedagogisk virksomhet. Dersom det ikke er mulig å drive barnehagen slik samfunnsmandatet vårt defineres i barnehagelovens for og forskrift (Rammeplanen) må vi sørge for å gjøre nødvendige grep for å utføre oppdraget. Dette handler i mange tilfeller om å ha tilstrekkelig antall ansatte. For å klare innsparingskravet er det nødvendig at de ansatte er friske og tilstede på jobb, slik at det ikke er nødvendig å sette inn vikarer. Det er viktig at vi jobber forebyggende i forhold til dette. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Tromøy barnehageenhet består av Fabakken barnehage med sine 2 hus, 59 barn 13, 4 årsverk fordelt på 15 personer. Fjellvik barnehage med 21 barn 4,4 årsverk fordelt på 6 personer. Hove barnehage med 23 barn 6 årsverk fordelt på 8 personer. I tillegg har enheten 2 lærlinger. Enhetens visjon er: Varmt hjerte Skarpt øye Barn i fokus Vårt hoved er: Gjennom glede og samhold mestrer vi nye utfordringer. Enheten jobber etter gode utarbeidede progresjonsplaner for alle aldersgrupper. Det er også utarbeidet en plan for arbeidet med førskolebarna i hele enheten. Enheten har stort fokus på barns medvirkning og gjennomfører læringssamtaler med alle barna. Målet for læringssamtalene er: Alle barn skal ha medvirkning til egen læring gjennom å oppleve mestring, være med å sette og ta ansvar for egen læring Enhetens satsningsområder er foreldresamarbeid og personalsamarbeid. Barnehagene jobber mye med begrepet danning både i ledergruppen og blant hele personalet. I tillegg har vi hatt stort fokus på de voksnes tidsbruk og rolle i hverdagen. Dette barnehageåret vil bli mye preget av utarbeiding av ny årsplan. Vår årsplan gjelder for 3 år av gangen, og det er gode prosesser i gang på evaluering og nytenkning for en ny treårsperiode. Vi er svært 92

93 opptatt av at hele personalgruppen skal få et eierforhold til årsplanen, slik at den kan brukes som et arbeidsredskap og planverktøy i hverdagen. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Fravær korttid (%) 2,1 1,2 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 7,3 4,6 6,5 6,2 Nærvær (%) 90,6 94, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,77 4,7 5,8 Når det gjelder fravær, så har vi for 2012 oppnådd enhetens i siste tertialrapportering. Det er vi svært godt fornøyd med. Vi har et tydelig fokus på rett mann på rett plass i enheten. Å oppleve at man gjør en meningsfull jobb, samt at man opplever både å få brukt sin spesielle kompetanse, og sine ressurser, vil det gi en opplevelse av mestring i hverdagen. Arbeidet med trivsel og arbeidsglede er et kontinuerlig arbeid der ansvaret spesielt ligger hos enhetsleder, pedagogiske ledere, verneombud og HMS utvalg. Vi er glade for å se gode resultater av dette arbeidet i enheten. De ansatte er virksomhetens viktigste ressurs. Jeg har hele tiden vært opptatt av at de ansatte skal ha det bra, og får mulighet til å gjøre jobben sin. Det er de ansatte som sørger for verdiskapning, og det er de ansatte som setter planer ut i livet og skaper kvaliteten vi er så opptatt av. Balansen mellom økonomiske trange rammer, reguleringer og bestemmelser og ivaretakelsen av personalet for å sørge for kvalitet i virksomheten, er i noen tilfeller utfordrende. Å utøve ledelse i denne prosessen kan by på noen krevende og vanskelige valg. Når enheten i tillegg består av fire hus fordelt på store deler av øya, krever det et tett og godt samarbeid med lederne i alle barnehagene. Lederutvikling er et fokusområde i enheten. Arendal kommune har i tillegg en flott satsing på ledere i barnehagene. Dette er med på å utvikle oss i riktig retning. Tromøy barnehageenhet gjennomfører gjennom hele året fagutvikling for assistenter og barne- og ungdomsarbeidere. Dette er med på å holde yrkesstoltheten og fagligheten oppe hos alle i enheten. Tromøy barnehageenhet jobbet mye for å få stor oppslutning om brukerundersøkelsen i vår. Det gav resultater. 75% av brukerne (foreldrene) gav tilbakemelding på undersøkelsen. Vi er veldig godt fornøyd med resultatet, men kan alltid bli bedre. Foreldresamarbeid er et satsningsområde for enheten, og har kontinuerlig vår fulle oppmerksomhet.avdelingene jobber rettet mot fornøyde foreldre og barn. Vi stiller høye krav til oss selv, og er opptatt av at informasjon og beskjeder kommer dit det skal i tide. Her vil det alltid være et forbedringspotensiale. Vi jobber hele tiden for de beste rutiner. God dialog, og godt samarbeid med foreldrene er avgjørende for å få dette til. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Barnehage Fornøyde brukere Opplevelse av respekfull behandling 5,6 5,7 Brukermedvirkning 5,1 5,5 93

94 Strategisk kart 2013 for barnehagene i Arendal kommune Lærings- og oppvekstmiljø Skriv her Overordnet : Barn i Arendals barnehagene skal få utfolde sin skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen ved hjelp av voksne som har et positivt og aktivt forhold til barns læring. Barnehagen skal gi alle barn like muligheter til å oppleve mestring og danne positive relasjoner. Barna skal gis et godt grunnlag for å gjennomføre opplæring og utdanning, slik at de senere kan mestre eget arbeids- og samfunnsliv. Kommunalt tiltak: Gjennomføre kurs og veiledning innenfor prioriterte områder. Organisere erfaringsutveksling og bruk av gode resultater til ny læring. Synliggjøre og spre eksempler på best practice. Årlig vurdere ståsted, gjennomføring og utvikling av strategisk kart. Faglig utvikling Målsetting: Barna skal utvikle evnen til å uttrykke seg forståelig og forstå andre. Arbeidsmåter: De voksne bruker språk og begreper aktivt og bevisst i hverdagssituasjoner og i planlagte aktiviteter. Målsetting: Barna skal få erfare og få kjennskap til grunnleggende matematiske begreper som - geometriske former - tall og mengder - posisjon og plassering - størrelser, mønster og sortering - og vekt Arbeidsmetode: De voksne legger til rette for at barna i lek, i hverdagssituasjoner og planlagte aktiviteter får erfaringer med antall, rom og form. Sosial kompetanse Målsetting: Alle barna skal oppleve hverdager som er preget av at de både gir og mottar omsorg og anerkjennelse til/fra andre. Arbeidsmetode: De voksne legger til rette for at barna opplever nære forhold til andre barn og solidaritet og samhold i en barnegruppe. Lære barna sosiale ferdigheter gjennom konkrete hendelser i hverdagslivet. Målsetting: Alle barnehagene skal ha en plan for hvordan en utvikler barns ferdigheter i sosial kompetanse Medvirkning Målsetting: Barn skal bli sett, hørt og ha innflytelse i eget liv. Gjennom medvirkning i egen hverdag skal barnet få et positivt forhold til seg selv. Arbeidsmetode: De voksne skal ha tid og rom for samtale med barna om deres opplevelse og ønsker i det daglige innholdet i barnehagen.. Tilpasses barnas alder og modenhet. Målsetting: Foreldrene må gis mulighet til å medvirke i barnehagens planer og gjøre. Barnehageenhetens lokale Barnehgen skal legge til rette for et rikt og variert språkmiljø. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for å utvikle et rikt språk Barna skal få kjennskap til grunnleggende matematiske begreper. Gjennom lek, eksperimenter og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse Barnehagen lokale tiltaktiltak: Dette skal ivaretas gjennom faglig utvikling på ledermøter, fagutvikling for assistenter og eksterne kurs for alle. Vi bruker progresjonsplanen for fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst og Antall, rom og form som beskriver kjennetegn på hvordan vi jobber med fagområdene. Gjennom tolkning, refleksjon og undring skal vi gi barna opplevelser, erfaringer, kunnsjkaper og kompetanse på språk og matematikk i et godt læringsmiljø. Faste møter mellom skole og barnehage gjennom hele året. Lage gode overgangsrutiner. Hele personalet skal kunne bruke tankekart som verktøy i planlegging av barnehagens faglige innhold. Barnehageenhetens tltak: Pedagogiske ledere skal videreføre tankekart med hvert enkelt barn på hva de er gode til, og hva de syns er vanskelig. Ha fokus på leg, sosial kompetanse, læring og danning. Utarbeide tankekart med barna om vennskap, det å være en del av en gruppe. Alle skal ha en venn. Barnehageenhetens tiltak: Hele personalet skal bruke tankekart når barna medvirker i planlegging og vurdering av innholdet i barnehagen. Læringssamtaler med barna Barna skal være med å medvirke i det daglige. Videreutvikle oppslagstavle/informasjon til foreldrene. Videreutvikle hjemmeside. Utviklingssamtaler med foreldrene 2 ganger i året. Vurdering av barnehagens arbeid gjennom brukerundersøkelser annehvert barnehageår. 94

95 54 Hisøy barnehageenhet Enhetsleder: Solveig Abrahamsen Bystyrets vedtatte budsjettramme Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Balansere Sum inntekter Balansere Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Rammene blir strammere og strammere. Driftsbudsjettet er på et minimum og barnegruppene er veldig presset. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Økonomistyring: Med strammere rammer enn noensinne er settingen å videreføre en god økonomistyring med gode rutiner for månedlig oversikt og kontroll. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 3,1 2,4 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 4,6 3,7 6,5 4 Nærvær (%) 92,3 94, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,0 4,7 5 Hisøy barnehageenhet: Med rom for alle og blikk for den enkelte Overordnet setning: Våre barnehager skal i nært samarbeid med foreldrene gi alle barna muligheter for gode og varierte opplevelser, utvikling og læring med utgangspunkt i barnas egne forutsetninger. Våre barnehager skal i samarbeid med foreldrene sikre en best mulig overgang mellom barnehage og skole. 95

96 Hisøy barnehageenhet består av Kolbjørnsvik og Fagerheim barnehager, tilhører Hisøy oppvekstområde og har felles ledelse. Fagerheim barnehage er en vanlig barnehage, men tar også imot kommunens barn med autisme og multifunksjonshemminger. Fag: Faglig viderefører vi blant annet allerede påbegynt satsing på språk og kommuniksajon. Dette nærmer vi oss på mange og varierte måter med utgangspunkt i barnas alder og utvikling; Tolke og svare på mimikk, kroppsspråk og følelsesuttrykk, samtaler, rim og regler, dikt og musikk, lek og dramatisering, fortelling og høytlesning, gjenkalling, bruk av snakkepakken, utforskning av skriftspråket og for noen av barna våre alternativ og supplerende kommunikasjon. Fra høsten 2013, fokuserer vi spesielt på matematiske begreper. Ny barnehage: Bystyret vedtok å bygge ny kommunal barnehage på Hisøy som erstatning for Fagerheim og Kolbjørnsvik. Den skal stå klar Tidsfristene er korte og vi ønsker å sikre best mulig kvalitet på den nye barnehagen.vi vil bruke tid på å få til gode prosesser så vel i forhold til ny bygning som til ny organisering, noe vi mener er vesentlig for å etalblere en ny barnehage med den kvaliteten vi ønsker. Dette vil vi gjøre både ved interne prosesser (HMS-utvalg, prosjektgruppe, heløe personalgruppen, ledergruppen, samarbeidsutvalget mv. )og ved ekstern hjelp (Agder arbeidmiljø, kompetanserådgiver). Medarbeidertilfredshet Vår setting er å etablere ny barnehage med ny organisasjon uten å redusere medarbeidertilfredsheten i en krevende omstilling og på sikt øke tilfredsheten. (Se ny barnehage ) Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Barnehage Fornøyde brukere Opplevelse av respekfull behandling 5,6 5,6 Brukermedvirkning 4,5 5 Brukertilfredshet: Foreldres opplevelse av respektfull behandling ligger høyt i enheten, dette er viktig for oss og henger slik vi ser det sammen med systematisk arbeid med enhetens visjon. Foreldrenes opplevelse av brukermedvirkning ligger lavere enn vi ønsker. Vi vil arbeide for å bedre oss på dette punktet og man har påbegynt drøfting i barnehagenes samarbeidsutvalg 96

97 Strategisk kart 2013 for barnehagene i Arendal kommune Lærings- og oppvekstmiljø Overordnet : Barn i Arendals barnehagene skal få utfolde sin skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen ved hjelp av voksne som har et positivt og aktivt fohold til barns læring. Barnehagen skal gi alle barn like muligheter til å oppleve mestring og danne positive relasjoner. Barna skal gis et godt grunnlag for å gjennomføre opplæring og utdanning, slik at de senere kan mestre eget arbeids- og samfunnsliv. Kommunalt tiltak: Gjennomføre kurs og veiledning innenfor prioriterte områder. Organisere erfaringsutveksling og bruk av gode resultater til ny læring. Synliggjøre og spre eksempler på best practice. Årlig vurdere ståsted, gjennomføring og utvikling av strategisk kart. Faglig utvikling Målsetting: Barna skal utvikle evnen til å uttrykke seg forståelig og forstå andre. Arbeidsmåter: De voksne bruker språk og begreper aktivt og bevisst i hverdagssituasjoner og i planlagte aktiviteter. Målsetting: Barna skal få erfare og få kjennskap til grunnleggende matematiske begreper som - geometriske former - tall og mengder - posisjon og plassering - størrelser, mønster og sortering - og vekt Arbeidsmetode: De voksne legger til rette for at barna i lek, i hverdagssituasjoner og planlagte aktiviteter får erfaringer med antall, rom og form. Sosial kompetanse Målsetting: Alle barna skal oppleve hverdager som er preget av at de både gir og mottar omsorg og anerkjennelse til/fra andre. Arbeidsmetode: De voksne legger til rette for at barna opplever nære forhold til andre barn og solidaritet og samhold i en barnegruppe. Lære barna sosiale ferdigheter gjennom konkrete hendelser i hverdagslivet. Målsetting: Alle barnehagene skal ha en plan for hvordan en utvikler barns ferdigheter i sosial kompetanse Medvirkning Målsetting: Barn skal bli sett, hørt og ha innflytelse i eget liv. Gjennom medvirkning i egen hverdag skal barnet få et positivt forhold til seg selv. Arbeidsmetode: De voksne skal ha tid og rom for samtale med barna om deres opplevelse og ønsker i det daglige innholdet i barnehagen.. Tilpasses barnas alder og modenhet. Målsetting: Foreldrene må gis mulighet til å medvirke i barnehagens planer og gjøre. Barnehageenhetens lokale Barna skal utvikle evnen til å uttrykke seg forståelig og forstå andre. Barna skal få erfare og få kjennskap til grunnleggende matematiske begreper. Barnehagen lokale tiltak: Vi har et helhetlig syn på læring. Vi skal ha aktive, tilstedeværende voksne som benytter alle muligheter til å knytte kunnskap, holdninger og ferdigheter til barnas erfaringer og opplevelser. Barna skal gjøre konkrete erfaringer og er aktive i læreprosessen. (Learning by doing) og barnas ståsted og initiativ, undring og fantasi kombineres med nødvendig faktakunnskap og tilrettelegging. Barnehageenhetens tiltak: Vår visjon: Med rom for alle og blikk for den enkelte. Vi er opptatt av å styrke barnets selvbilde gjennom å møte barnet der det er, ta utgangspunkt i det barnet kan og sette ord på hverdagen og det som skjer. Vi skal jobbe aktivt med anerkjennede kommunikasjon som metode. Å lære Kunsten å omgåes andre, handler først og fremst om å oppleve voksne som kan denne kunsten. Hele personalet er kurset i Kari Papes metodikk knyttet til voksenrollen sosial kompetanse. I alt arbeid med barna vektlegges det å lære regler for samvær og samspill. Metode for kompetanseheving: Praksisfortellinger knyttet til selvfølelse og sosial kompetanse Barnehageenhetens tiltak: Hvor omfattende medvirkning og hvordan den praktiseres, vil avhenge av barnas alder og utvikling.(se avdelingsvise planer) Ved å ta barns uttrykk på alvor og vise dem at vi tar uttrykket på alvor, blir barna aktive i eget liv. For de eldste barna gjennomfører vi forsøk med barneintervjuer. Vi skal legge til rette for daglig dialog med foresatte med fokus på å lytte til deres perspektiv I samråd med foresatte har vi faste møtepunkter med skolen i vårhalvåret for å legge til rette for en god overgang mellom barnehage og skole. Foreldresamtaler og aktivt samarbeid med foreldrerepresentanter i samarbeidsutvalget 97

98 55 Barnehager sentrum øst Enhetsleder: Anne Bjørg Martinussen Bystyrets vedtatte budsjettramme Merinntak av barn innenfor pedagognorm og areal er igangsatt fra 1/ Enheten har tatt inn 4 barn under 3 år for å kunne få budsjett for 2013 mest mulig i balanse. Driftsbudsjettet er på et minimum, og vi må her hele tiden vurdere innkjøp av materiell og utstyr. Enheten må også begrense bruk av vikar ved sykefravær og lignende. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Økonomistyring. Målsetningen vil være å ha god økonomistyring der vi hver mnd. gjennomgår budsjett og regnskap slik at enhetens drift for 2013 ligger innenfor de vedtatte rammer. Vi vil jobbe for at vi til enhver tid har fulle barnegrupper for å få maksimal utnyttelse av de ressursene vi har i enheten. Presentasjon av enheten. Barnehager Sentrum Øst består av Gullfakse, Møllers Asyl og Lillebo barnehage. Barnehagene har felles administrasjon og ledelse, og tilhører Birkenlund oppvekstområde. Personalet har felles personalmøter og planleggingsdager og jobber felles med valgte stasningsområder, tema og prosjektarbeid. De pedagogiske lederne utgjør enhetens lederteam sammen med enhetsleder og møtes ukentlig for å koordinere arbeidet mellom avdelingene og for faglig utvikling av barnehagene. Barnehageåret tar årsplanen vår utgangspunkt i matematikkglede. Dette knytter vi opp mot de enkelte fagområdene i Rammeplanen og Strategisk kart for barnehagene i Arendal kommune. Dannelsesbegrepet som rommer både utvikling, læring, sosialisering og oppdragelse vil bli gjenstand for refleksjon i personalgruppen. Vi vil bruke rollelek som metode. Vi vil at barn skal oppleve mestringsglede Vi vil gi barna erfaring med å lykkes. Barna vil få oppleve mestring i situasjoner som er tilpasset deres utviklingsnivå. Den voksne skal være en hjelpende hånd, en oppmuntrer, gi et lite puff til å tørre mer. Slik ønsker vi som voksne å hjelpe barn til å mestre utfordringer. 98

99 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 2,4 1,9 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 9,0 5,1 6,5 6.5 Nærvær (%) 88,6 93, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,25 4,7 5 Tilstedeværelsen blant de ansatte for 2012 ligger tett oppunder setningen i Arendal kommune. Vi skal I 2013 fortsette arbeidet vårt for å oppnå så høy tilstedeværelse på arbeidsplassen som mulig. Visjon for nærværsarbeidet i enheten vil også i år være: Langtidsfriske medarbeidere. Dette vil vi gjøre ved: - Den ansatte skal oppleve trivsel på jobb og glede seg til en ny arbeidsdag - Felles kompetanseheving for alle for å gi oss trygghet og inspirasjon i det arbeidet vi utfører - Myndiggjorte medarbeidere - Vi vil fortsette med god oppfølging av den som er sykemeldt i samarbeid med Agder Arbeidsmiljø, Nav og enhetens HMS utvalg. Tilrettelegge arbeidet der det er mulig. Personalet skal ha medvirkning på egen arbeidssituasjon ved et aktivt HMS utvalg, mulighet for meningsutveksling på personalmøter, samarbeidsutvalg(su), ledermøter og annen møtevirksomhet. Felles kompetanseheving for alle ansatte i enheten ang. satsningsområdene i årsplanen som dette året er matematikkglede i barnehagen. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Barnehage Fornøyde brukere Opplevelse av respektfull behandling 4,6 5 Brukermedvirkning 5,1 5 Alle foreldre og barn skal bli godt mottatt når de kommer til barnehagen. Alle foreldre skal tilbys foreldresamtaler ang. utvikling til sitt barn hvert år. Enheten skal ha et aktivt samarbeidsutvalg der foreldre skal ha mulighet til å påvirke barnehagens innhold og der foreldres representanter kan komme med sine synspunkter. 99

100 Strategisk kart 2013 for barnehagene i Arendal kommune Lærings- og oppvekstmiljø Overordnet : Barn i Arendals barnehagene skal få utfolde sin skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen ved hjelp av voksne som har et positivt og aktivt forhold til barns læring. Barnehagen skal gi alle barn like muligheter til å oppleve mestring og danne positive relasjoner. Barna skal gis et godt grunnlag for å gjennomføre opplæring og utdanning, slik at de senere kan mestre eget arbeids- og samfunnsliv. Kommunalt tiltak: Gjennomføre kurs og veiledning innenfor prioriterte områder. Organisere erfaringsutveksling og bruk av gode resultater til ny læring. Synliggjøre og spre eksempler på best practice. Årlig vurdere ståsted, gjennomføring og utvikling av strategisk kart. Faglig utvikling Målsetting: Barna skal utvikle evnen til å uttrykke seg forståelig og forstå andre. Arbeidsmåter: De voksne bruker språk og begreper aktivt og bevisst i hverdagssituasjoner og i planlagte aktiviteter. Målsetting: Barna skal få erfare og få kjennskap til grunnleggende matematiske begreper som - geometriske former - tall og mengder - posisjon og plassering - størrelser, mønster og sortering - og vekt Arbeidsmetode: De voksne legger til rette for at barna i lek, i hverdagssituasjoner og planlagte aktiviteter får erfaringer med antall, rom og form. Sosial kompetanse Målsetting: Alle barna skal oppleve hverdager som er preget av at de både gir og mottar omsorg og anerkjennelse til/fra andre. Arbeidsmetode: De voksne legger til rette for at barna opplever nære forhold til andre barn og solidaritet og samhold i en barnegruppe. Lære barna sosiale ferdigheter gjennom konkrete hendelser i hverdagslivet. Målsetting: Alle barnehagene skal ha en plan for hvordan en utvikler barns ferdigheter i sosial kompetanse Medvirkning Målsetting: Barn skal bli sett, hørt og ha innflytelse i eget liv. Gjennom medvirkning i egen hverdag skal barnet få et positivt forhold til seg selv. Arbeidsmetode: De voksne skal ha tid og rom for samtale med barna om deres opplevelse og ønsker i det daglige innholdet i barnehagen.. Tilpasses barnas alder og modenhet. Målsetting: Foreldrene må gis mulighet til å medvirke i barnehagens planer og gjøre. Barnehageenhetens lokale Barnehageenhetens tiltak: Barnehageenhetens - Barna skal oppleve matematikkglede i Kom og lek med oss! Alle barn i tiltak: hverdagen barnehagen skal få være deltakere i - Oppleve glede over å utforske og leke med tall, former og systematikk rolleleik. - Lære grunnleggende matematiske begreper Gjensidige samhandlingsprosesser med Barna i barnehagen skal møte Barnehagen lokale tiltak: barn og voksne i lek og læring, samt å tydelige voksne og som tar barn Rolleleik som metode kunne ta hensyn til hverandre.(forutsetning Eventyret om pannekaka som gjennomgående på alvor. innhold samt fellessanger for hele enhet Tilgjengelig utstyr, eks mattekista, spill og lignende. for danning) Trygge kompetente voksne Felles kompetanseheving for hele personalet ang. satsningsområde på personalmøter, planleggingsdager og fagmøter. Øve på sosiale ferdigheter som: Barna skal få trene seg på å måtte Viser for øvrig til årsplan der dette er satsningsområde o selvkontroll foreta valg. Barna skal få o impulskontroll kjennskap til alternativer og o vente på tur konsekvenser ut i fra modenhet o takk, trøste og alder o være en god venn Sette av tid til samtale, undring o kunne si og ta imot positive utsagn og det å lytte til hverandre. o trene på å lytte til hverandre o trene på å se hverandre Øve på ferdigheter som er o trene seg i å løse konflikter vesentlig for at gruppa skal kunne o trene på empatisk adferd og kunne fungere sammen. tolke andres sinnsstemning, reaksjoner og følelser 100

101 56 Stinta barnehageenhet Enhetsleder: Sigrun Therese Lundberg Bystyrets vedtatte budsjettramme Budsjettammen krever svært nøktern drift og streng kontroll. Realistisk tertialrapportering er viktig for å følge med utviklingen underveis og komme i balanse ved regnskapsavslutningen. Budsjettet ligger inne med på justeringskonto. For å komme i med dette tallet er det viktig å unngå svikt i inntektene og å opprettholde balanse mellom inntekter og utgifter. Vi er derfor avhengig av fulle barnegrupper til enhver tid. Strømsbuåsen barnehage har en fleksibel drift i p.g.a. sin åpne løsning. Vi har totalt 29 årsverk i enheten, hvorav 2,4 årsverk er for barn med spesielle behov. Det er viktig å ha vedtatte årsverk på plass i utgangspunktet for maksimalt utnyttelse av plassene, men her er det en utfordring hvis noen av gruppene blir for små. For å håndtere dette kan jeg ikke ta inn vikar ved sykdom, og jeg må la noen stillinger stå ledige over lengere tid ved langtidsfravær eller permisjoner. Det er viktig å håndtere balansegangen mellom stramme budsjettrammer og forsvarlig drift. Jeg har lagt inn merinntak av to barn i Strømsbuåsen i januar og muligens noen flere utover våren før hovedopptaket. Men her er det markedet som bestemmer. Hvis det ikke kommer nye søkere som har behov for barnehageplass i vår, får vi ikke utnyttet denne kapasiteten. Gåsungen barnehage har en utfordring ved at det i de senere årene er færre småbarnsfamilier som bor på Gåsåsen. Det kan derfor være vanskelig å få fylt opp plassene ved hovedoptaket. Det er derfor viktig til enhver tid å kunne gi barn som bor på Gåsåsen plass når de trenger det, slik at vi er sikret fulle grupper ved oppstart av nytt barnehageår. Jeg har lagt inn merinntak av tre barn i mars for å prøve å unngå ledig kapasitet i august. For å sikre full drift, er det viktig å tenke langsiktig. Strømsbuåsen skal bygge ny veranda for å gjøre uteområdet mer tilgjengelig for de aller minste. Utgiftene dekkes av fondsmidler. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Balanse Sum inntekter Balanse Netto driftsramme enheten Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak >=97%, <=100% (avvik < 3%) Stinta barnehageenhet består av Gåsungen barnehage (3 avdelinger) og Strømsbuåsen barnehage (avdeligsfri med en småbarnsavdeling) Enhetens motto er noe vi til enhver tid strekker oss etter og som gjelder alle faser i livet: MOT MESTRING OMSORG TRYGGHET Satsingsområdet beskrives på siste side i strategisk kart. Årsplanen har et treårsperspektiv ( ) med Snakkepakken som et sentralt verktøy til bruk i det pedagogiske arbeidet, både når det gjelder språk, matematikk, sosial kompetanse og medvirkning. I tillegg er barnehagen forpliktet til å arbeide med rammeplanens syv fagområder. Bruk av budsjettmidler til forbruk vil være strengt prioritert opp mot gjennomføring av satsingsområdene i strategisk kart. 101

102 Stinta barnehageenhet er miljøfyrtårsertifisert og vi har fokus på miljøvernarbeid for barn og voksne. Dette arbeidet står beskrevet i årsplanen og halvårsplaner. Strømsbuåsen deltar i prosjektet Tidlig innsats for god start (Kvellomodellen) i regi av Fylkesmannen i Aust-Agder. Arbeidet er basert på tverrfaglig samarbeid mellom ulike etater i Arendal kommune. Vi vil arbeide for å hjelpe barna og dere familier så tidlig som mulig. Her er også det nyopprettede Oppvekstteamet 0-6 år en god samarbeidspartner. Det er også viktig at personalet trygges i sin rolle i forhold til å se barn som trenger ekstra hjelp. Dette vil være et prioritert område i kompetanseutviklingen. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Medarbeider Aksepteren(de og inkluderende arbeidsliv Fravær korttid (%) 2,9 2,3 1,5 2 Fravær langtid (%) 2,6 2,8 6,5 3 Nærvær (%) 94,5 94, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,33 4,7 5,4 Videreutvikle enhetens arbeid med medarbeiderskap med fokus på medvirkning og egenutvikling. Jeg vil gjennomføre utviklings- og medarbeidersamtaler med hver enkelt ansatt. Det er viktig å ha fokus på at den enkelte er viktig for helheten slik at alle ser at deres innsats betyr noe for hele driften. Kompetanseheving for de ansatte i forhold til oppfølging av strategisk kart har høy prioritet. Det er også viktig å trygge de pedagogiske lederene i sin lederrolle. Dette gjøres gjennom et toårig løp i samarbeid med Eureka kompetanse. Tett oppfølging av sykemeldte arbeidstakere er et kontinuerlig arbeid som vi aldri kan slappe av på. Det er i tabellen under satt inn for Resultatet vil vi først se i 2014 når den neste brukerundersøkelsen gjennomføres. God informasjon ut til brukerne er viktig. Vi arbeider aktivit med oppdatering av barnehagens hjemmeside hvor all informasjon og dokumentasjon til foreldrene ligger (årsplaner, halvårsplaner, månedsbrev bilder m.m.). Vi har tre informasjonshefter som er tilgjengelig for foreldrene: Årsplanen, Praktisk informasjon og Serviceerklæring. Disse blir oppdatert kontinuerlig for å få med endringer og ny informasjon. Vi har et engasjert samarbeidsutvalg. Medlemmene er opptatt av brukermedvirkning og arbeider aktivt for å få foreldrene på banen, og innspill fra foreldregruppen blir alltid tatt på alvor. Det er likevel i det daglige møtet i barnehagen mellom foreldrene og presonalet at den viktigste prosessen skjer. Det er personalets oppgave å legge til rette for gode relasjoner med foreldrene, slik at de opplever den tryggheten de trenger for å kunne gi oss konstruktive tilbakemeldinger. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Barnehage Fornøyde brukere Opplevelse av respekfull behandling 5,2 5,3 Brukermedvirkning 4,

103 Strategisk kart 2013 for barnehagene i Arendal kommune Lærings- og oppvekstmiljø Overordnet : Barn i Arendals barnehagene skal få utfolde sin skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen ved hjelp av voksne som har et positivt og aktivt forhold til barns læring. Barnehagen skal gi alle barn like muligheter til å oppleve mestring og danne positive relasjoner. Barna skal gis et godt grunnlag for å gjennomføre opplæring og utdanning, slik at de senere kan mestre eget arbeids- og samfunnsliv. Kommunalt tiltak: Gjennomføre kurs og veiledning innenfor prioriterte områder. Organisere erfaringsutveksling og bruk av gode resultater til ny læring. Synliggjøre og spre eksempler på best practice. Årlig vurdere ståsted, gjennomføring og utvikling av strategisk kart. Faglig utvikling Målsetting: Barna skal utvikle evnen til å uttrykke seg forståelig og forstå andre. Arbeidsmåter: De voksne bruker språk og begreper aktivt og bevisst i hverdagssituasjoner og i planlagte aktiviteter. Målsetting: Barna skal få erfare og få kjennskap til grunnleggende matematiske begreper som - geometriske former - tall og mengder - posisjon og plassering - størrelser, mønster og sortering - og vekt Arbeidsmetode: De voksne legger til rette for at barna i lek, i hverdagssituasjoner og planlagte aktiviteter får erfaringer med antall, rom og form. Sosial kompetanse Målsetting: Alle barna skal oppleve hverdager som er preget av at de både gir og mottar omsorg og anerkjennelse til/fra andre. Arbeidsmetode: De voksne legger til rette for at barna opplever nære forhold til andre barn og solidaritet og samhold i en barnegruppe. Lære barna sosiale ferdigheter gjennom konkrete hendelser i hverdagslivet. Målsetting: Alle barnehagene skal ha en plan for hvordan en utvikler barns ferdigheter i sosial kompetanse Medvirkning Målsetting: Barn skal bli sett, hørt og ha innflytelse i eget liv. Gjennom medvirkning i egen hverdag skal barnet få et positivt forhold til seg selv. Arbeidsmetode: De voksne skal ha tid og rom for samtale med barna om deres opplevelse og ønsker i det daglige innholdet i barnehagen.. Tilpasses barnas alder og modenhet. Målsetting: Foreldrene må gis mulighet til å medvirke i barnehagens planer og gjøre. Barnehageenhetens lokale -Barnehagehverdagen skal være preget av et godt og variert språkmiljø - Barnehagehverdagen skal inspirere og motivere barnas interesse for matematiske begreper Barnehageenhetens tiltak: -Arbeide strukturert og langsiktig -Språk- og begrepsutvikling knyttet til Snakkepakken. Bevissthet mht bruk av matematiske begreper. Gjøre felles valg i enheten, slik at vi kan dra nytte av hverandres erfaringer og kompetanse. Barnehagene i enheten skal visuelt speile hva vi jobber med. Vi har felles eventyr for alle gruppene i begge barnehagene -Knytte eventyret om Rødhette opp mot matematiske begreper.: Hvilken type klær har Rødhette på seg? (antall klær/påkledning: rød hette, kjole, jakke, sko (to bein, parkobling) osv. Hva har hun i kurven: telle antall matvarer (sortere etter former, rund mat/lang mat, sortere etter størrelse, mengde osv.) Posisjon og plassering: Hvor langt er det til Bestemors hus (konkretisere avstand i samlingsstund, hvor bor Rødhette og hvor bor Bestemor, bruke konkreter/lekehus osv). Får ulven plass i Bestemors seng? Er sengen passe stor? For liten? For stor? Bestemor har STORE øyne, ører, nese osv. Sammenlikne størrelser.hvor mye veier det Rødhette skal bære med seg i kurven til Bestemor? Forøvrig knytte matematikk til temaet klær generelt, ved at en ser på størrelser, antall plagg som skal kles på, hvor mange knapper/knappehull har jakken osv. Noen klær har glidelås: e lengden på glidelåser. Se på klærs farger, mønster, struktur i stoff. Barnehageenhetens tltak: Barn liker å lære og de liker utfordringer, når utfordringene er riktig tilpasset alder, utvikling og interesser. Gode pedagogiske opplegg, rettet mot gruppen, fører til at barna opparbeider gruppetilhørighet og opplever felles fokus og glede. For øvrig handler det om å ha våkne blikk for alle barna, både i frilek og andre aktiviteter. Det handler om vår væremåte som gode rollemodeller, og som engasjerte voksne, som er sensitive for barnas innspill, kroppsspråk og væremåte. Ha lange og gode antenner som kan fange opp intensjonene til det enkelte barn, men også kompetanse til å forstå gruppedynamikk og det samspillet som er i gruppen og barn imellom. Gjennom gode pedagogisk opplegg, skal vi skape nysgjerrighet og gode opplevelser i gruppen, noe barna kan samles om, og som er med på å gi dem gruppetilhørighet og samhold, både knyttet til oss voksne og til de andre barna. Barnehageenhetens tiltak: Medvirkning og sosial kompetanse forutsetter hverandre. Gjennom en væremåte/holdning hos oss voksne, skal vi bidra til at barn både tør og ønsker å medvirke i hverdagen. Gjennom en bevisst væremåte, og gjennom å være sensitive ovenfor hvert enkelt barn, så bygger vi gradvis opp en sosial kompetanse hos barna. Medvirkning skal også bidra til at det enkelte barn føler seg forstått og akseptert. Vi skal lære dem gode holdninger til hvordan en oppfører seg mot hverandre, men også lære dem til å hevde seg selv på en akseptabel måte i et samvær med andre. Disse tingene må være limet i hverdagen, og fungerer ikke nødvendigvis gjennom å strukturere det som en form for et periodisk innhold. -Gjennomføre gruppevise foreldremøter i vår etter ønske fra Samarbeidsutvalget, slik at foreldrene kan ha reell medvirkning i forhold til innhold i neste års planer. 103

104 57 Jovannslia/Lia barnehageenhet Enhetsleder: Janne Andersen Bystyrets vedtatte budsjettramme Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Budsjettrammen for 2013 er svært stram. For å imøteomme sparekravet har enheten tatt inn 7 barn ekstra fra Dette er helt nødvendig for å imøtekomme sparekravet. Bemanningen er økt med 0,5 årsverk for å klare inntaket av flere barn.det jobbes kontinuerlig med tiltak for å klare å balansere budsjett for Budsjettet krever fulle barnegrupper hele veien. Vikarbudsjettet er knapt, og det vil være krevende å håndtere ferie, avspasering og sykdom i forhold til forsvarlig drift. Inntak av flere barn gjør at vikarbudsjettet er mer presset. Jovannslia barnehage har fått ny godkjenning, noe som gir større fleksibilitet i barnegruppene. Det jobbes for at Lia barnehage også skal få ny godkjenning som gir mer fleksibilitet. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Jovannslia/Lia barnehageenhet består av Lia og Jovannslia barnehager. Lia barnehage er en 4 avdelings barnehage som ligger på Saltrød. Den er knyttet til Moland oppvekstområde. Jovannslia barnehage er en 5 avdelings barnehage som ligger på Nyli og den er knyttet til Moltemyr oppvekstområde. Enhetens visjon er: Trygghet, trivsel og mestring for alle Trygghet, humor, glede mestringsfølelse og gode relasjoner skal prege samspillet mellom barn-voksen, barn-barn og voksen-voksen. Vi ønsker å gi barna et positivt og stimulerende læringsmiljø som i størst mulig grad fremmer trivsel og utvikling. Enhetens hovedsatsningsområde er SPRÅK. Barnehagen jobber med et utviklingsarbeid som heter Språk i hverdagssituasjoner Målet er å gi barna et språkstimulerende miljø i alle hverdagssituasjoner. Enheten er med i et prosjekt i forhold til tidlig innsats Kvello-modellen i regi av Fylkesmannen i Aust - Agder. Hovedet er tidlig innsats og forebyggende arbeid. Alle pedagogiske ledere har vært på 4 dagers opplæring i forhold til Kvello modellen. Enhetens har fokus på dette temaet i de fleste av enhetens fagmøter. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Fravær korttid (%) 2,4 4,1 1,5 2 Fravær langtid (%) 5,7 4,9 6,5 6,5 Nærvær (%) 91,8 91, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,28-4,7 5,30 104

105 Enheten har hatt fokus på trivsel og nærværsarbeid. Vi jobber kontinuerlig med å redusere sykefraværet. Vi har fokus på tiltak som kan forebygge sykefravær og øke trivselen. Nærværsprosenten totalt er litt lavere enn periode, men et er å nå kommunens om nærvær på 92% i Vi har spesielt fokus på korttidsfraværet. Enheten scorer høyt på respektfull behandling i brukerundersøkelsen. Dette er et viktig område for oss å gjøre det bra på, og vi har derfor hatt fokus på dette. Vi ser også at vi må jobbe mer og bedre med foreldrenes opplevelse av brukermedvirkning. Dette har vært tema i SU. Men vi må finne nye måter å bli bedre på. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Barnehage Fornøyde brukere Opplevelse av respekfull behandling 5,2 5,3 Brukermedvirkning 4,6 4,8 105

106 Strategisk kart 2013 for barnehagene i Arendal kommune Lærings- og oppvekstmiljø Overordnet : Barn i Arendals barnehagene skal få utfolde sin skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen ved hjelp av voksne som har et positivt og aktivt forhold til barns læring. Barnehagen skal gi alle barn like muligheter til å oppleve mestring og danne positive relasjoner. Barna skal gis et godt grunnlag for å gjennomføre opplæring og utdanning, slik at de senere kan mestre eget arbeids- og samfunnsliv. Kommunalt tiltak: Gjennomføre kurs og veiledning innenfor prioriterte områder. Organisere erfaringsutveksling og bruk av gode resultater til ny læring. Synliggjøre og spre eksempler på best practice. Årlig vurdere ståsted, gjennomføring og utvikling av strategisk kart. Faglig utvikling Målsetting: Barna skal utvikle evnen til å uttrykke seg forståelig og forstå andre. Arbeidsmåter: De voksne bruker språk og begreper aktivt og bevisst i hverdagssituasjoner og i planlagte aktiviteter. Målsetting: Barna skal få erfare og få kjennskap til grunnleggende matematiske begreper som - geometriske former - tall og mengder - posisjon og plassering - størrelser, mønster og sortering - og vekt Arbeidsmetode: De voksne legger til rette for at barna i lek, i hverdagssituasjoner og planlagte aktiviteter får erfaringer med antall, rom og form. Sosial kompetanse Målsetting: Alle barna skal oppleve hverdager som er preget av at de både gir og mottar omsorg og anerkjennelse til/fra andre. Arbeidsmetode: De voksne legger til rette for at barna opplever nære forhold til andre barn og solidaritet og samhold i en barnegruppe. Lære barna sosiale ferdigheter gjennom konkrete hendelser i hverdagslivet. Målsetting: Alle barnehagene skal ha en plan for hvordan en utvikler barns ferdigheter i sosial kompetanse Medvirkning Målsetting: Barn skal bli sett, hørt og ha innflytelse i eget liv. Gjennom medvirkning i egen hverdag skal barnet få et positivt forhold til seg selv. Arbeidsmetode: De voksne skal ha tid og rom for samtale med barna om deres opplevelse og ønsker i det daglige innholdet i barnehagen.. Tilpasses barnas alder og modenhet. Målsetting: Foreldrene må gis mulighet til å medvirke i barnehagens planer og gjøre. Barnehageenhetens lokale -Legge til rette for et rikt og variert språkmiljø i barnehagen -Barna skal tilegne seg matematisk kompetanse gjennom forskning, lek og læring Barnehagen lokale tiltaktiltak: -Vi bruker hverdagssituasjonene bevisst og aktivt for å fremme språkutviklingen -Bilder og tekst på vegger av det vi arbeider med -Språkgrupper -Snakkepakken, Språkposer, Tegn til tale -Bøker lett tilgjengelig -Lese mye for barna -Bruke sanger,regler,eventyr Barnehageenhetens lokale -Barna skal tilegne seg matematisk kompetanse gjennom utforskning, lek og læring Barnehagen lokale tiltaktiltak: -Dette trenes gjennom hverdagsaktivitetene som forming, rydding, sortering, ing, veiing, dekke bord,telle osv -Vi bruker språkposer, spill, kolsse,spill osv -Benevne former og figurer inne og på tur - Numicon. Et materiell til hjelp for å gi barn en innføring i tallbehandling og regning Barnehageenhetens tiltak: -Vi bruker Steg for Steg som er et system som gir en enkel oppskrift og ramme for samlingen der et er å innlære sosiale ferdigheter. Vi trener på: Empati, mestring av sinne og problemløsning -Jobbe med temaet Meg selv der barna lærer å kjenne seg selv, sine følelser, ønsker og behov. -Vi har fokus på personalet som rollemodeller der de bruker anerkjennende og støttende kommunikasjon, og der de har fokus på aktive og tydelige voksne. -Legge til rette for variert lek for alle barn. Fokus på lekens betydning. -Bruke Snakkepakken, pedagogisk opplegg. 106 Barnehageenhetens tiltak: -Vi ønsker aktive og deltakende barn. Vi har fokus på tydelige voksne som tar barn på alvor. Vi har hatt flere kurs med Herdis Palsdottir og jobber med boka Relasjoner med barn -Gjennomføre barnesamtaler/læringssamtaler -Samarbeid med foreldrene i forhold til hvert enkelt barn, foreldresamtaler -Samtaler og dialog med foreldre i foreldremøter og samarbeidsutvalg møter. -Jobbe med tiltak i forhold til brukerundersøkelsen. Spesielt i forhold til å videreutvikle samarbeidet i su.

107 63 Øyestad barnehageenhet Enhetsleder: Gjertrud Halle Bystyrets vedtatte budsjettramme Budsjettet for 2013 ligger inne med kr på justeringskonto, samtidig som enheten hadde et merforbruk på 2012 budsjettet. Det meste av merforbruket skyldes ekstra førskolelærer på 3-5 års avdeling hvor vi i høst har hatt 22 barn. Bemanningsnormen er en pedagog pr. 18 barn over 3 år. Fra og med barn nr. 19 kreves det en ekstra førskolelærer i 100% stilling. Ved barnehagestart august 2012 ble det overflyttet flere barn fra småbarns avdeling til stor avdeling enn barn som sluttet. Enheten har også etter fylkesmannens krav ansatt styrer assistent i 30 % stilling (20% + 10%) uten at det ble tilført midler for dette i 2012 budsjettet. Mye tyder på at vi må innhente hele eller deler av dette merforbruket på 2013 budsjettet. Enheten har pr hatt et merinntak på 3 plasser. Vi skal øke ytterligere med 1,4 plasser pr Det vil si at enheten har et merinntak på 4,4 plasser i løpet av første halvdel av 2013 for å få budsjett for 2013 mest mulig i balanse. Budsjettet vil fortsatt være svært stramt, og med lite rom for fornyelse av pedagogisk materiell og bruk av vikar ved sykdom og avvikling av ferier. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Balanse Sum inntekter Balanse Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Økonomistyring. Med strammere rammer enn noen sinne er settingen å ha god økonomistyring med gode rutiner for månedlig oversikt og kontroll. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Fravær korttid (%) 2,1 2,1 1,5 2,0 Fravær langtid (%) 8,3 6,6 6,5 6,5 Nærvær (%) 89,6 91, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5,4-4,7 5,5 107

108 Visjon for Øyestad barnehageenhet: Vi setter spor som andre ønsker å følge Barnehagens overordna : Barnehagen skal gi muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Barnehage og skole skal utvikle gode rutiner og godt samarbeid ved overgang barnehage skole Øyestad barnehageenhet består av barnehagene Rykene og Nedenes, og har til sammen 72 plasser for barn i aldersgruppa 1 5 år. Enheten har utarbeidet en årsplan/pedagogisk virksomhetsplan som gjelder for perioden 2011 til Her beskriver vi hvordan vi ønsker å jobbe både med de kommunale og /barnehagens satsningsområder, samtidig hvordan vi jobber med fagområdene i Rammeplan for barnehagen. Vi legger stor vekt på at Øyestad barnehageenhet skal ha et trygt og utviklende miljø for alle. Ny barnehage Bystyret vedtok å bygge ny kommunal barnehage på Engene som skal erstatte Nedenes barnehage som nå drives i to bygg. Den nye barnehagen skal stå ferdig Tidsfristen på dette prosjektet er kort. Vi ønsker å sikre oss best mulig kvalitet på bygg, og hvordan barnehagen i framtiden skal organiseres og drives. Det blir derfor viktig å bruke tid på god planlegging og gode prosesser hvor personalet blir involvert. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Barnehage Fornøyde brukere Opplevelse av respekfull behandling 5,3 5,4 Brukermedvirkning 4,5 4,8 Brukertilfredshet Foreldres opplevelse av brukermedvirkning ligger lavere en ønskelig. Vi må arbeide for å forbedre oss på dette punktet, og sammen med samarbeidsutvalget finne gode samarbeidsarenaer. Det er også viktig å få definert hva både foreldre og personalet legger i begrepet brukermedvirkning og hvilke forventninger vi har til dette temaet.. 108

109 Strategisk kart 2013 for barnehagene i Arendal kommune Lærings- og oppvekstmiljø Overordnet : Barn i Arendals barnehagene skal få utfolde sin skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen ved hjelp av voksne som har et positivt og aktivt forhold til barns læring. Barnehagen skal gi alle barn like muligheter til å oppleve mestring og danne positive relasjoner. Barna skal gis et godt grunnlag for å gjennomføre opplæring og utdanning, slik at de senere kan mestre eget arbeids- og samfunnsliv. Kommunalt tiltak: Gjennomføre kurs og veiledning innenfor prioriterte områder. Organisere erfaringsutveksling og bruk av gode resultater til ny læring. Synliggjøre og spre eksempler på best practice. Årlig vurdere ståsted, gjennomføring og utvikling av strategisk kart. Faglig utvikling Målsetting: Barna skal utvikle evnen til å uttrykke seg forståelig og forstå andre. Arbeidsmåter: De voksne bruker språk og begreper aktivt og bevisst i hverdagssituasjoner og i planlagte aktiviteter. Målsetting: Barna skal få erfare og få kjennskap til grunnleggende matematiske begreper som - geometriske former - tall og mengder - posisjon og plassering - størrelser, mønster og sortering - og vekt Arbeidsmetode: De voksne legger til rette for at barna i lek, i hverdagssituasjoner og planlagte aktiviteter får erfaringer med antall, rom og form. Sosial kompetanse Målsetting: Alle barna skal oppleve hverdager som er preget av at de både gir og mottar omsorg og anerkjennelse til/fra andre. Arbeidsmetode: De voksne legger til rette for at barna opplever nære forhold til andre barn og solidaritet og samhold i en barnegruppe. Lære barna sosiale ferdigheter gjennom konkrete hendelser i hverdagslivet. Målsetting: Alle barnehagene skal ha en plan for hvordan en utvikler barns ferdigheter i sosial kompetanse Medvirkning Målsetting: Barn skal bli sett, hørt og ha innflytelse i eget liv. Gjennom medvirkning i egen hverdag skal barnet få et positivt forhold til seg selv. Arbeidsmetode: De voksne skal ha tid og rom for samtale med barna om deres opplevelse og ønsker i det daglige innholdet i barnehagen.. Tilpasses barnas alder og modenhet. Målsetting: Foreldrene må gis mulighet til å medvirke i barnehagens planer og gjøre. Barnehagens lokale Barna skal få allsidige erfaringer i forhold til mattematisk forståelse Barnehagens lokale tiltak. Tilgjengelig utstyr og materiell Bruke matematiske begreper i hverdagen både i barnehagen og på tur. Felles kompetanseheving for hele personalet i forhold til satsnigsområdene Barnehageenhetens tiltak: Enheten deltar i programmet Være sammen Programmet har som hoved å heve kompetansen hos alle ansatte i barnehagen forbedre kvaliteten i barnehagen Tidlig innsats, sosial kompetanse, håndtering av utfordrende atferd, relasjonsbygging Barnehageenhetens tiltak: Innføre barnesamtaler Sette av tid til samtaler med barna. Ta med barna i planlegging av aktiviteter og tema Foreldre samtaler og et aktivt samarbeidsutvalg 109

110 70 - Koordinerende enhet mestring, rehabilitering og omsorg Enhetsleder: Ragnhild Vignes Bystyrets vedtatte budsjettramme Koordinerende enhet mestring, rehabilitering og omsorg generelt om enheten. Enheten er ny fra og består av følgende tjenester og funksjoner: Tjenestekontoret Innsatsteam hverdagsrehabilitering Fysio- og ergoterapitjenester Enhetens visjon: Kommunal transporttjeneste, hjelpemiddelmiddelformidling, SAMMEN KAN VI montering trygghetsalarm Rådgiverfunksjoner o Rehabiliteringsrådgivere o Demensrådgivere o Kreftkoordinator o Frivillighetskoordinator Frisklivssentralen Enheten består av flere nye tjenester og funksjoner (innsatsteam hverdagsrehabilitering, kreftkoordinator, rehabiliteringsrådgiver, frivillighetskoordinator). Disse omtales i virksomhetsplanen både gjennom omtale og lenker til innbyggerportalen med informasjon om de ulike fagstillinger. På den måten vil riktig beskrivelse og kontaktinformasjon til enhver tid også være oppdatert i virksomhetsplanen. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Økonomiutfordring - enhetens andel av uløst saldering 2013 Koordinerende enhets andel av uløst saldering er kr. Prosess ift løsning av dette igangsettes så snart som mulig, og vil bli nærmere beskrevet i 1. tertialrapport. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Målsetting - satsingsområder 2013 Koordinerende enhet Koordinerende enhets hovedsatsingsområde i 2013 blir å innføre hverdagsrehabilitering som arbeidsmetode og aktivt bidra til at kommunens tjenestetilbud utvikles i tråd med intensjonen for ny struktur i helse og omsorg. Jfr. Bystyresak12/123. Helse og omsorg. Struktur som understøtter mestring Fokus på mestring, innføring av hverdagsrehabilitering og samarbeid mellom Tjenestekontor og de utøvende tjenester vil stå i sentrum for enhetens virksomhet i

111 Enhetens virksomhetsplan tar utgangspunkt i: o Kommuneplan , spesielt Kapitel 10. Helse og omsorg s. 20 o Handlingsprogram , Kap 6. Helse og omsorg. og spesielt kap. 6.3 Mestring i fokus (s. 48) Den nye strukturen er grunnmur for flere nye og allerede etablerte tiltak som understøtter mestring, forebygging og samhandling mellom tjenestetilbud (internt og eksternt). Koordinerende enhet er tillagt tjenester og funksjoner som vil ha en sentral rolle i denne satsingen; Innsatsteam hverdagsrehabilitering, fysio- og ergoterapitjenester, hjelpemiddelformidling, Frisklivssentral, Individuell plan, dagrehabiliteringsgrupper, samarbeid med frivillige, rådgiverfunksjoner innen oppfølging av brukere med demens/ kreft, samt forebyggendehjemmebesøk for eldre. For å styrke kvalitet på tjenestene og forbedre kommunikasjon mellom tjenestene innføres tjenesteansvarlig for alle brukere. Det skal også etableres nettverk av ressurspersoner innen ulike områder (mestring, kompetanse, etikk, innovasjon, frivillighet) for å mobilisere og utvikle kommunens kompetanse på ulike områder. Koordinerende enhet vil ha en viktig rolle med å bidra til at dette fungerer etter hensikten. Enhetsleder for enheten er tillagt oppgaver knyttet til samhandling og utvikling på tvers av enhetene. Konkretisering av denne funksjon vil avklares nærmere tidlig i Etablering av Innsatsteam hverdagsrehabilitering er ett av hovedgrepene i den nye strukturen. Arbeidsmetodikken preges av at fagpersonalet møter innbyggeren/brukeren med en grunnleggende rehabiliteringsholdning. Hverdagsrehabilitering starter med at brukeren stilles dette spørset: Hva er viktig for deg nå? Dette innebærer et viktig fokusskifte ved at vi i stedet for å spørre brukeren om "hva trenger du hjelp til?, stiller spørset "hva kan trenes og tilrettelegges for at du mestrer det du synes er viktig nå? For mange handler svaret om å mestre sine hverdagsaktiviteter. Innsatsteam hverdagsrehabilitering ble etablert fra , og er tverrfaglig sammensatt av fysio-, ergoterapeuter, sykepleiere, vernepleier, helsefagarbeidere og sosionom med kompetanse innen psykisk helse. Innsatsteamets rolle vil være tidsavgrenset (ca 3 uker) og treningen skjer hjemme hos brukeren. Det tverrfaglige teamet gjør en systematisk kartlegging og avklarer for videre trening sammen med brukeren selv. Etter endt bistand fra innsatsteamet gjøres en vurdering av brukerens funksjon, evne til å mestre selv, samt eventuelt behov for videre tjenestetilbud. Ca en tredjedel av alle brukere som søker tjeneste for første gang eller får endring i funksjon/behov, vil få tjenester fra dette teamet. De resterende vil få ordinære tjenestetilbud som i dag. Innsatsteamet skal til enhver tid følge opp ca 20 brukere. Dette blir en kombinasjon av brukere som er helt nye for omsorgstjenestene, brukere med endret funksjonsnivå og behov og brukere som allerede har et omsorgstilbud. Felles kriterier for alle som får oppfølging av innsatsteamet er at brukeren har et rehabiliteringspotensial og kan planlegge sitt rehabiliterings-/ treningsforløp sammen med fagpersonellet i innsatsteamet. Innsatsteamet vil ha nært samarbeid med kommunale fysioterapeuter og ergoterapeuter, og de er organisert under samme avdelingsleder. Fysio- og ergoterapitjenesten i Arendal kommune tilbyr variert oppfølging overfor brukere, både individuelt og i grupper. De vurderer behov for hjelpemidler, veileder på bruk av dem og inngår i forskjellige treningstilbud i dagrehabiliteringsgrupper og Frisklivssentral. Godt samarbeid mellom innsatsteamet og de øvrige hjemmebaserte tjenester, korttidsavdelingene, samt Tjenestekontoret vil være en av suksessfaktorene for å lykkes. Dette vil derfor vies stort fokus våren Tjenestekontoret Tjenestekontoret inngår fra 2013 i Koordinerende enhet, og vil fortsatt være forvaltningskontoret som behandler søknader og henvendelser om ulike omsorgstjenester som tidligere. Ved utgangen av 2012 var det et etterslep på ca 360 ubehandlede søknader om ulike omsorgstjenester. Oppstarten av 2013 er derfor preget av dette, og det er satt inn tiltak på kort og lang sikt for å løse denne situasjonen. På kort sikt er det satt inn ekstra saksbehandlerkompetanse i 1 måned for å avhjelpe situasjonen med restansene. Det er også igangsatt prosess for å gjøre endringer i intern organisering av arbeidsoppgavene. Det er også foretatt noe styrking av Tjenestekontoret med 60 % stilling støttefunksjon. 111

112 Hensikten er at saksbehandlerne på Tjenestekontoret skal få bistand fra ny medarbeider til å foreta forenklet saksbehandling på noen tjenester, samt merkantile oppgaver. Fagstillinger i koordinerende enhet Rådgivere og koordinatorer innen ulike fagområder er samlet i den nye enheten. Dette er demensrådgivere (1,2 årsverk), kreftkoordinator, rehabiliteringsrådgivere og frivillighetskoordinator. De er selvstendige fagstillinger på sine områder, men samles i kontorfellesskap i 4. etasje på Rådhuset fra januar Dette vil gi dem tilknytning til et fagmiljø som kan medføre gode synergier. Hovedhensikten er å sikre nært samarbeid med Tjenestekontoret og legge til rette for lik tilgang for kommunens øvrige tjenestetilbud gjennom at de får en nøytral plassering. Stilling for kreftkoordinator ble opprettet i oktober 2012 ved hjelp av økonomisk medfinansiering fra Kreftforeningen. Prosjektet varer i 3 år og har som hovedsetting å styrke kommunenes koordinering og tilrettelegging av hverdagen for kreftsyke og pårørende på best mulig måte. Kreftkoordinator - Arendal kommune Demensrådgiverne er en viktig ressurs for demenstilbudet i kommunen og skal bistå med utredninger og veiledning overfor brukere, pårørende, Tjenestekontoret og kommunens demenstilbud. Demensrådgivning - Arendal kommune Frivillighetskoordinator. Stillingen vil være i funksjon fra og med august Denne stillingen blir viktig i det forebyggende arbeidet, hvor blant annet rekruttering, oppfølging og samarbeid med frivillige vil være noen av oppgavene. I den nye strukturen ble det også opprettet 1 nytt årsverk for rehabiliteringsrådgiver som skal bistå Tjenestekontoret med vurdering av brukere med rehabiliteringspotensial. I tillegg er stillingen for systemansvar Individuell Plan omdisponert slik at den dekker ca 50 % stilling rehabiliteringsrådgiver + 50 % systemansvar Individuell plan. Hovedoppgaven for rehabiliteringsrådgiverne er å sørge for at brukerens egne ressurser settes i fokus. De skal bistå tjenestekontoret med å vurdere om brukeren skal får tilbud om hverdagsrehabilitering, frisklivssentral, dagrehabiliteringsgrupper, kontakt med frivillige lag og foreninger, likemannsgrupper m.m. - i stedet for hjemmesykepleie, osv. Pr. januar 2013 er det ikke utarbeidet informasjon om rehabiliteringsrådgivere og frivillighetskoordinator, men dette vil bli lagt ut på innbyggerportalen så snart de er utarbeidet. Rehabiliteringsrådgiverfunksjonen er fordelt på 2 fagpersoner som også har andre oppgaver tillagt sine stillinger. o Frisklivssentralen (se omtale nedenfor) er en viktig del av lavterskeltilbudet i kommunen o o Oppfølging av driftstilskudd for private fysioterapeuter i Arendal kommune. Individuell plan skal sikre at tjenestene til brukere med sammensatte behov samordnes og koordineres. Systemansvaret for individuell plan innebærer vurdering av behov for individuell plan, oppnevning og veiledning av koordinatorer m.m. Transporttjenesten og Hjelpemiddelformidling I forbindelse med Samhandlingsreformen er hjelpemiddelformidling ett av de prioriterte satsingsområdene. I mange tilfeller er riktige hjelpemidler avgjørende for at brukeren kan fungere hjemme og mestre mest mulig selv ved egen hjelp eller bistand fra hjemmesykepleien. Derfor er denne tjenesten styrket med 1 årsverk Samordning av transporttjenesten og hjelpemiddelmontører har vært svært positiv både mht kvalitet på tjenestene, ressursutnyttelse og personalets arbeidsmiljø. Fra 2013 er også montør for trygghetsalarm samordnet med denne tjenesten, og det legges opp til tilsvarende positiv ressursutnyttelse og samarbeid. 112

113 I vedtatt budsjett for 2013 innføres brukerbetaling for kommunale hjelpemidler, og enheten vil følge opp dette med å fakturere bruker med kr 75 pr. hjelpemiddel, rullestol, toalettstol, rullator, krykker osv. En del enkle hjelpemidler vil brukerne ikke lenger få innvilget av NAV- hjelpemidler. Dette gjelder bl.a. støttehåndtak, gripetenger, forhøyningsklosser og strømpepåtrekkere. For å gjøre anskaffelse av disse hjelpemidler lettere, vil de bli kjøpt inn av kommunens hjelpemiddellager. Brukerne vil da kunne kjøpe disse hjelpemidlene til selvkost + kr 75 pr gjenstand. For å sikre god ledelse og koordinering av denne tjenesten videre, er Transporttjenesten og montører for hjelpemidler og trygghetsalarm organisert med egen avdelingsleder i ny struktur. Denne stillingen er finansiert gjennom omdisponering av tidligere koordinatorfunksjon for Transporttjenesten, inntekt fra trygghetsalarm, samt at avdelingslederjobben også innebærer sjåføroppdrag i 20 % stilling. Frisklivssentral er et lavterskeltilbud for personer som trenger litt hjelp til å komme i gang med et treningstilbud eller livsstilsendring, og er en viktig del av den forebyggende satsing. Tilbudet er organisert i Koordinerende enhet, og en av rehabiliteringsrådgiverne har ansvar for frisklivssentralen for å sikre samarbeid med øvrige rehabiliteringstilbud og Tjenestekontoret. Brukerne får tilbud om gruppetrening, oppfølgingssamtaler, kostholdskurs eller røykeslutt kurs i samarbeid med Lærings og mestringssenteret. Forebyggende hjemmebesøk Arendal kommune deltar i et 3-årig prosjekt Friskere liv med forebygging for Aust-Agder. I 2013 skal det gjennomføres oppsøkende hjemmebesøk til eldre. Prosjektet bidrar i første omgang med 30 % stilling til å gjennomføre besøkene i løpet av 6 mnd. Det vil snarlig avklares hvordan dette skal organiseres, og vil bli nærmere redegjort for i 1.tertail Medarbeidertilfredshet. Siden koordinerende enhet er ny og sammensatt av nye og gamle personalgrupper, har det ikke vært mulig å oppgi nærværstall eller resultater fra MTU for 2011 og Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Fravær korttid (%) 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 6,5 6,5 Nærvær (%) Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 4,7 4,7 Brukertilfredshet. Mål for neste brukerundersøkelse innen fysio- og ergoterapitjenestene i 2013 er satt 0,1 % over landsgjennomsnitt for siste brukerundersøkelse i Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2011 Mål 2013 Bruker Fornøyde brukere fysioergoterapi (skala 1-6) Brukertilfredshet (gj.snitt) 4,6 5,1 Brukermedvirkning 4,7 5,1 Respektfull behandling 5,6 5,7 113

114 Kompetanseutvikling - aktivitetsplan Enhetens hovedsetting er å gi tjenester som understøtter egen mestring og utvikling. Dette vil gjenspeiles i enhetens kompetanseutvikling, og det vil bli utarbeidet en konkret aktivitetsplan i samsvar med dette. Utviklings-/ og kompetansehevende tiltak innen hverdagsrehabilitering vil være et hovedsatsingsområde for enheten. Kursing i Motiverende intervju (MI), en metode for kommunikasjon med hensikt å øke indre motivasjon for endring hos brukere/klienter, vil være ett av de konkrete tiltakene. Aktivitetsplanen for enheten innen kompetanse vil foreligge innen utgangen av februar Nærvær og HMS- arbeid Koordinerende enhet har pr. januar oppnevnt medlemmer til et felles HMS- og kvalitetsutvalg, men siden enheten er ny, har utvalget foreløpig ikke hatt noen møter. Hovedoppgavene for utvalget er forebygging og oppfølging av nærvær/fravær, rapportering og oppfølging av avvik innen HMS og kvalitet, m.m. Utvalget som består av 4 ledere inkl. enhetsleder, 2 verneombud og 1 tillitsvalgt, vil ha en representasjon som dekker alle tjenestene i enheten. Som et viktig ledd i forebygging og oppfølging av sykmeldte, vil enheten ha et nært samarbeid med bedriftshelsetjenesten og Raskere frisk. Siden HMS - utvalget er nytt, legges det i første møte opp til informasjon og etablering av gode samarbeidsrutiner mellom enhetens ledere og nevnte samarbeidspartnere, samt nærværskonsulent i kommunen. 114

115 71 Enhet Psykisk helse og Rus Enhetsleder: Tora Halvorsen Bystyrets vedtatte budsjettramme Enhet Psykisk helse og Rus består av 5 team med hver sin avdelingsleder: Saltrød botilbud - Arendal dagsenter Tredje etasje Ørbek 2 Ørbek 3 (botilbud med 24 timers bemanning) Bo- og aktivitetstilbudet Bjorbekk (BOA) Miljøarbeidertjenesten Eydehavn bofellesskap (botilbud med 24 timers bemanning) Psykiatrisk sykepleietjeneste Feltsykepleien Fengselshelsetjenesten LAR-arbeidslag Organisatorisk er enheten tilnærmet uendret fra 2012, med unntak av at LAR-arbeidslaget er overført fra hjemmesykepleien. Vår visjon er: SAMMEN KAN VI Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Enheten starter året med et uløst sparekrav på kr Uløst sparekrav Det jobbes med følgende tiltak for at vi skal holde oss innenfor den reduserte rammen: Redusere bemanningen ved Saltrød botilbud i helgene fra 3 til 2 på hvert skift Redusere ferievikarbudsjettet på alle team Redusere med 1leasingbil Med helårsvirkning vil dette løse sparekravet. Det vil ta noe tid iverksette tiltakene, derfor må vi fortløpende vurdere også andre tiltak. Risikovurdering tiltak Redusert bemanning Saltrød botilbud: Det må foretas en gjennomgang tjenestene til brukerne. Noen oppgaver må flyttes fra helg til ukedager. Fellesaktiviteter vil bli vektlagt i helgene i stedet for individuelle tjenester. Sikkerheten til ansatte må ivaretas. Tiltaket vurderes som forsvarlig. Det er fortsatt bedre bemanning i helg på Saltrød botilbud enn på BOA, som er et tilsvarende bofellesskap. Redusert ferievikarbudsjett: Reduksjonen fordeles mellom teamene og vurderes som forsvarlig. 115

116 Redusere med 1 leasingbil: Miljøarbeidertjenesten og psykiatrisk sykepleiertjeneste må i fellesskap finne en løsning med bruk av en bil mindre. Det vurderes som forsvarlig. Utvikling av årsverk fra 2012 til : : 93.1 Endringen skyldes: nedleggelse His Senter -3.5, merkantil + 0.5, LAR-arbeidslag årsverk Kommunale rustiltak Fra 2013 får ikke kommunen lenger øremerket tilskudd til kommunale rustiltak etter søknad. Dette inngår fra 2013 i rammetilskuddet med kr 2.3 mill, mens vi fikk 3.6 mill i tilskuddsmidler i Dette innebærer at innsatsen overfor brukergruppen reduseres. 2.3 mill er planlagt brukt til kommunens andel av ACTteam, ca 2 årsverk i Miljøarbeidertjenesten,1årsverk i Feltsykepleien. Bruken av resterende midler vurderes i løpet av året. Denne bemanningen vil sikre turnus i miljøarbeidertjenesten også i 2013 og fremover, men i et noe mindre omfang enn i Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Enhetens satsingsområder basererer seg på kommuneplanens hoved og del føringer gitt i Handlingsplan / budsjett 2013 bystyresak 12/123 ny organisasjonsmodell for omsorgstjenestene virksomhetsplanen fra Mestring/tidlig innsats/aktivering av brukernes egne ressurser er gjennomgående tema både i kommuneplanen, handlingsprogram/budsjett og i samhandlingsreformen. Dette vil også ha et hovedfokus i vår enhet i Enhetens satsingsområder MESTRING Enheten vil i 2013 starte et delprosjekt under hovedprosjekt Mestring som fremtidsstrategi, med sikte på politisk beslutning høsten 2013 og iverksetting våren Vi håper å hente inspirasjon både fra Odense og Italia bl.a. gjennom årets Arendalskonferanse. Den psykiske helsetjenesten i Italia er kjent for å ligge foran oss når det gjelder: - å se brukers totale livssituasjon - kontinuitet i behandlingen - å benytte laveste effektive omsorgsnivå - oppsøkende arbeidsmåte - nært samarbeid mellom fagpersoner, brukere og pårørende. Alle stemmer teller likt. - minimal bruk av tvang - mestring - lokalmiljøets kompetanse på å integrere mennesker med psykiske lidelser - samarbeid med frivillige organisasjoner I 2013 vil vi ha fokus på Mer aktiv bruk av miljøterapi i hverdagen gjennom at brukere og ansatte gjøre mer sammen, med fokus på å lære enkle oppgaver / fremme mestring. 116

117 Motiverende intervju som metodikk skal læres av flere og tas i bruk flere steder. Denne intervjuformen har fokus på mestring og ressurser/positiv endring. Forsterka innsats overfor de mest krevende brukerne må videreføres og utvides/utvikles. Hensikten er bedre egenmestring i hverdagen og å forebygge slitasje i personalgruppene. I samarbeid med Tjenestekontoret sikre at vedtakene er riktige ift ressurser og bistandsbehov, gjennom systematisk og kontinuerlig gjennomgang og revurdering av vedtak. Forberede bruker på at tjenesten vil bli revurdert og kan bli avslutta. TIDLIG INNSATS Fange opp barn av psykisk syke/rusmisbrukere mer systematisk og konkret Innsatsen overfor gruppa år krever nytenkning og må forsterkes og rettes Innsatsteam videreføres: I miljøarbeidertjenesten for å gi tett oppfølging til de som kommer fra rusbehandling/fengsel. I psykiatrisk sykepleietjeneste ved å gå to sammen til nye brukere, og ha fokus på mestring og ressurser. FOREBYGGING Delta aktivt i utviklingen av Frisklivssentralen gjennom KID (kurs i mestring av depresjon) og KIB (kurs i mestring av belastninger) kurs, samt andre grupper for lære å mestre hverdagen bedre Mer bruk av grupper og aktiviteter/tiltak for å øke brukernes livskvalitet og mestring av daglige gjøre, spesielt for gruppen år. Utvikle flere sattelitter i regi av dagsenteret med mestring som fokus. ETIKK Etisk refleksjon må videreføres og gis økt fokus både blant lederne og i personalgruppene BRUKERMEDVIRKNING/PARTNERSKAP/PÅRØRENDE/FRIVILLIGE Vi vil invitere pårørende/nettverk til samarbeid på en systematisk måte frmover Vi vil medvirke til å konkretisere Med hjerte for Arendal for våre brukergrupper Vi vil videreutvikle samarbeidet med Brukerrådet Psykisk helse og Rus Brukerstyrt Senter drives av brukere, men ønsker fortsatt en link til kommunen. Det må i løpet av 2013 tas endelig stilling til fremtidig driftsform. INNOVASJON Vi må finne en måte å nå de unge på gjennom å ta i bruk sosiale medier. Vi må samarbeide med Brukerrådet og andre for å lykkes med dette. SAMHANDLINGSREFORMEN Det er fortsatt usikkert hvordan den vil påvirke enhetens tjenester. Vi må være i forkant og vurdere å prøve ut piloter / søke prosjektmidler, samt skaffe oss nødvendig kompetanse i forkant. NYE TORBJØRNSBU I samarbeid med Blå Kors Rehabilitering Sør bidra til at det nye botilbudet til rusmisbrukere får en god oppstart og blir et positivt bidrag til brukergruppa. Miljøarbeidertjenesten vil være enhetens viktigste bidragsyter til dette. KOMPETANSE Det er viktig at våre ansatte har god kompetanse og at den brukes riktig. Vi skal bidra til å følge opp kompetanseplan for helse og omsorg. Kompetansemidlene skal prioriteres og omsettes i en aktivitetsplan. 117

118 ARBEIDSMILJØ Enhetens verdier og etisk refleksjon skal være tema i personalmøter Alle ansatte skal ha et eierforhold til teamets samspillregler Nærværsarbeidet og samarbeidet med Quick Care må videreføres Vernerunder skal gjennomføres på alle arbeidssteder AKTIVITETSHUS Eiendomsforetaket planlegger å selge helsehuset på Eydehavn. Arendal dagsenter holder til der i dag. Enheten betaler en høy husleie for lokaler til Treffstedet tredje etasje. Brukerstyrt Senter holder til i til dels uegnede lokaler i Munkehaugen kultursenter. Vi ønsker å bruke 2013 til å vurdere muligheten for å finne et sentrumsnært bygg som har plass til samlokalisering av disse aktivitetene. Det vil gi en unik mulighet for ulike aktiviteter for brukere i ulike aldre og med ulike behov. Det må også vurderes om huset kan romme kontorer for ansattgrupper. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) ,5 1.5 Fravær langtid (%) ,5 6.5 Nærvær (%) Medarbeidertilfredshet (egen enhet) ,7 4.7 Medarbeiderperspektivet: Medarbeiderundersøkelsen ble presentert for HMS-utvalget i januar i Det ble prioritert å jobbe retta med: 1. Tydelig og synlig ledelse 2. Bli bedre SAMMEN: Sammen kan vi!! Disse områdene vil ha fokus også i 2013 frem mot ny medarbeiderundersøkelse. Tiltak for å nå a: 1. ledelse Nærmeste leder - være plassert nærmest mulig sine ansatte - gi mer tilbakemeldinger - gjennomføre medarbeidersamtaler/følge opp - avklare forventninger/informere om sine arbeidsoppgaver - være mer delaktig i personalgruppen,både på arbeidsstedet og ved sosiale tilstelinger Enhetsleder: -delta i minst et personalmøte i halvåret på hvert team/arbeidssted -delta på en årlig samling for alle ansatte, hvor enhetsleder er tydelig på hva som er kommunens/enhetens satsingsområder -informere på ansattportalen 2. Bli bedre sammen -ha fokus på visjonene og verdiene/pakke ut -reflektere rundt noe som gikk bra. Spørre: hva gjorde du annerledes? -Gla vik 118

119 -konstruktive tilbakemeldinger -sosiale tiltak -etisk refleksjon Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Bruker Fornøyde brukere psykisk helse og rus (over 18 år) (skala 1-4) Brukermedvirkning 3,3 3,4 Respektfull behandling 3,6 3,7 Brukertilfredshet gj.snitt 3,4 3,5 Brukerperspektivet: Brukerundersøkelsen ble gjennomført våren Den er presentert for Brukerrådet som har gitt sine prioriteringer for oppfølging. Kvalitetsutvalget har prioritert å ha fokus på følgende områder: Brukermedvirkning Informasjon Respektfull behandling Kvalitets At bruker i størst mulig grad mestrer sitt eget liv Forbedre resultatene på brukerunderundersøkelsen med 0.1 % Tiltak for å nå a: Brukermedvirkning - ta brukere med i utarbeidelse av tiltaksplan - spørre brukerne og pårørende: er du fornøyd med tjenesten? Hjelper det? - lage et system for tilbakemelding som kan brukes på alle arbeidsstedene og som også dokumenterer at det er gjort. Utsjekk hvert halvår. Informasjon - gjennomgå vedtaket sammen med bruker ved første besøk. Sjekke ut om bruker forstår sitt vedtak. - økt fokus på informasjon til våre brukere, bl.a. via sosiale medier. Prøve å utarbeide en nettside i samarbeid med Brukerrådet/andre. Respektfull behandling Vi har god score på dette punktet, men vi kan alltid bli bedre! 119

120 72 - Enhet Funksjonshemmede Enhetsleder: Grete Nærbøe Bystyrets vedtatte budsjettramme Enhet Funksjonshemmede er ny i Enheten var tidligere en del av Mestring og Rehabilitering, som ved årsskiftet 2012/2013 ble avviklet. Tjenestene er videreført i ulike enheter innen omsorg, og Enhet Funksjonshemmede består av : Bofellesskap og boveiledertjeneste til personer med utviklingshemming, autisme og multifunksjonshemninger. Det er til sammen 13 bofellesskap plassert ulike steder i kommunen. Dag- og aktivitetsstilbud til samme brukergruppe som nevnt over. Dette er Ellengård aktivitetssenter med 5 avdelinger plassert ulike steder i kommunen, samt 2 satelitter + Grønn og Blå omsorg. Avlastingstilbud for funksjonshemmede barn, ungdom og voksne, - samt privat avlasting. Den kommunale avlastingen gis på Røedtunet og Fagerheim avlastingshjem, og ved Myra bofellesskap. Bofellesskap alderspsykiatri, - Myratunet. Enhetens visjon videreføres i 2013: Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Enheten starter året 2013 med et uløst sparekrav på ,-I tillegg til dette har enheten bidratt med 1 årsverk til innsatsteamet. Enheten står således overfor store økonomisk utfordringer i Planlagte tiltak pr. jan 2013: Reduksjoner i årsverk fordelt på enkelte av bofellesskapene og ved dagtilbudet, - samlet anslått til kr ,- Reduksjon i ferievikarbudsjettet ved de fleste avdelingene i enheten, - samlet anslått til kr ,- Resten er uløst og må jobbes videre med. Konsekvenser ved gjennomføring av tiltak: De nevnte tiltak vil vi løse gjennom justeringer i enkelte turnuser, fornuftig bruk av ferievikarer, og stort fokus på samarbeid internt i enheten. Uløste tiltak utover dette, må det jobbes kontinuerlig med. Enkelte av tjenestestedene er svært små og sårbare, og en ytterligere reduksjon i årsverk vil resultere i redusert kvalitet på tjenestene. 120

121 Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Kommunale planer og ulike budsjettvedtak legger føringene for enhetens planer og i kommuneplanens hoved og del føringer gitt i Handlingsplan budsjett 2013 bystyresak 12/123 ny organisasjonsmodell for omsorgstjenestene bystyresak 12/62 (10/3279) - Plan for boliger og dagtilbud for utviklingshemmede virksomhetsplan for Mestring og Rehabilitering fra Enhetens setting er å gi tjenester som understøtter mestring og egen utvikling. Dette skal prege enhetens satsingsområder både når det gjelder aktiviteter og tjenester overfor brukerne og når det gjelder kompetanseutvikling for ledere og personal. Utvikling av boligstruktur og dagtilbud fo utviklingshemmede, samt egnet botilbud til eldre utviklingshemmede. Botilbud: Plan for boligutvikling og dagtilbud til utviklingshemmede, vedtatt i bystyret mars 2012, følges videre opp i Kommunen vil i løpet av de neste ca 10 år ha behov for ca nye boenheter. Flere av våre eksisterende boliger er små og til dels lite egnet til foret. I fremtidig boligstruktur legges det opp til at alle bofellesskap skal inneholde 6-8 leiligheter. Unntaket vil være bofellesskapene bygd på 2000-tallet på 5 leiligheter. Disse beholdes i samme størrelse. Påbygging av allerede eksisterende bolig, adresse Oddenveien, starter tidlig våren Eldre utviklingshemmede. Behovet for egen sykehjemsavdeling for utviklingshemmede med demens eller andre aldersrelaterte sykdommer er også svært aktuell. Levealderen til utviklingshemmede øker, og vi har til nå ikke hatt tilpassede tilbud til disse. Bystyrets behandling av Handlingsplan budsjett 2013 resulterte i vedtak om endret drift ved Flosta bokollektiv. I saken heter det: Lokalene på Flosta kan benyttes av annen kommunalvirksomhet. Det er behov for heldøgns omsorgstilbud for eldre utviklingshemmede med pleiebehov pga demens eller andre aldersrelaterte sykdommer. Det vises til tidligere bystyresaker, senest , sak 12/62. En slik benyttelse av lokalene i Flosta vil kreve involvering av aktuelle brukere, pårørende og personell. Det vil være en forutsetning at personalressurser fra eksisterende tilbud flyttes med om dette blir resultatet av foreslått omlegging Prosessen rundt etablering av tilbud til eldre utviklingshemmede er så vidt startet og vil ha høy prioritet våren Dagtilbud. Det har i 2012 heller ikke lykkes å finne egnede lokaler for samlokalisering av Ellengård aktivitetssenter. Arbeidet med å finne løsning på dette fortsetter i Avlasting. Behovet for avlasting er økende, og brukergruppa her er etter hvert også mer krevende. Det er en merkbar økning av brukere med utfordrende adferd. Andre fokusområder: Mestring Enheten setter i 2013 begrepet mestring på dagsorden. Enhetens tjenester er imidlertid allerede sterkt preget av denne måten å tenke på ettersom det i arbeidet med utviklingshemmede er helt vesentlig å fokusere på mestring, og å tilrettelegge for dette. Vi har mange dyktige medarbeidere innenfor dette 121

122 fagområdet, og planen er å bruke egne ressurser til intern kursing og ulike andre måter å dele og videreutvikle kompetansen på. Dette, i tillegg til annen grunnleggende opplæring av personalet, skal bidra til at også ansatte opplever stor grad av mestring i det daglige arbeidet. Etikk Enheten velger fortsatt å ha fokus på etikk. Vi skal fortsatt ha etikk-kontakter i den enkelte avdeling, og vi vil opprettholdet ulike former for etisk refleksjon i de ulike personalgrupper. Dette er et viktig bidrag i holdningsskapende arbeid og bidrar positivt til økt bevisstgjøring. Frivillighet I enheten er det stor interesse for å etablere samarbeid med frivillige. Vi ønsker å kunne inngå samarbeid innen ulike områder, - turer, trening, sosiale treffpunkt, sang- og musikk, og ulike aktiviteter/tiltak for også å ivareta brukernes ønsker og behov for tros- og livssynsutøvelse. Innovasjon Enheten skal være åpen for å utfordre egen praksis, - vi skal tørre å endre denne, tørre å tenke nytt, og tørre å ta i bruk ny teknologi. Dette gjelder både i direkte arbeid med brukerne, og i arbeidet for øvrig i enheten. Kompetanse Enheten er godt i gang med å utarbeide egen aktivitetsplan. Denne skal henge sammen med satsingsområdene i enheten, og vil således inneholde planer for kompetanseheving innen ovennevnte emneområder. Aktivitetsplanen forventes ferdig innen utgangen av februar. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 2,4 1,5 1,5 Aksepterende Fravær langtid (%) 8,1 6,5 6,5 og inkluderende Nærvær (%) 89, arbeidsliv Medarbeidertilfredshet 5,0 4,7 4,7 (egen enhet) Tabellen gir ikke et reelt bilde av utviklingen i enheten ettersom tallene fra foregående år er relatert til tidligere enhet Mestring og Rehabilitering. Enheten velger å legge kommunens til grunn, men ser av tidligere resultat at dette kan bli en utfordring hva nærvær angår. Arbeidsmiljø og nærvær Gode arbeidsmiljø skal prege enheten. Det skal i 2013 legges til rette for at den enkelte personalgruppe kan jobbe med dette: Alle arbeidsstedene skal ha egen etikk-kontakt, og i personalmøtene skal det gis rom for etisk refleksjon. Alle arbeidsstedene bør i tillegg ha utarbeidet samspillsregler. Samarbeidet med Qick Care videreføres for å styrke nærværet. Det gjennomføres medarbeidersamtaler mellom ansatte og nærmeste leder. Det skal gjennomføres vernerunder. Ledelse Enhetsleder vil følge opp tiltak fra 2012 i forhold til kontakt med den enkelte personalgruppe. Hensikten er å bli oppdatert på innholdet i tjenestetilbudet, ansattes hverdag, spesielle utfordringer, og hvordan vedtak 122

123 og føringer følges opp, holdninger blant ansatte osv. Målet er å delta på minimum 1 personalmøte ved hvert tjenestested. Enhetsleder skal gjennomføre årlig medarbeidersamtale med den enkelte avdelingsleder. Utfordrende adferd I Enhet Funksjonshemmede vil vi til enhver tid stå overfor ulike utfordringer knyttet til adferd hos brukerne. Det er viktig at ansatte som arbeider med brukere med utfordrende adferd blir ivaretatt, og settes i stand til å møte denne type utfordringer. Aktuelle tiltak er kompetansehevende tiltak internt eller eksternt, og/eller ulike tiltak der det gis tid til planlegging og oppfølging. Enheten har i tillegg etablert et eget fora, - Fagforum kap.9, - som har ansvaret for å bistå i planlegging av tiltak for å forebygge uønsket adferd. O:\Enheter\Enhet Funksjonshemmede\Fagforum kap 9\mandat for Fagforum kap.9.doc Dette fagforum skal også legge til rette for at personalet tilbys ny kunnskap, - bl.a ved å arrangere en årlig fagdag. Innholdet i fagdagen skal være knyttet til Lov om kummunens helse-og omsorgstjenester, kap 9,- som omhandler bruk av tvang og makt overfor utviklingshemmede. Fagdagen skal bidra til at ansatte i enheten får økt kunnskap og dermed økt trygghet i arbeidet sitt. Brukermedvirkning I 2013 skal det gjennomføres brukerundersøkelse i enhet Funksjonshemmede. Når resultatet av undersøkelsen foreligger vil dette påvirke enhetens og utvikling. Gjennomføringen og oppfølgingen av undersøkelsen vil ivaretas på samme måte som ved gjennomføringen i 2011; - ved presentasjoner i den enkelte avdeling og ved en felles samlig med representanter for brukere og ansatte. Eventuelle konkrete tiltak vil iverksettes og bli fulgt opp i enheten. Dette blir andre gang kommunen gjennomfører tilfredshetsundersøkelse for denne brukergruppa, og resultatene fra forrige undersøkelse er blitt tatt på alvor med iverksettelse av ulike tiltak. Tabellen under viser at vi scoorer relativt bra både når det gjelder brukertilfredshet og respektfull behandling. Når det gjelder brukermedvirkning er resultatet for dårlig. Det har vært fokus på dette siden resultatene ble kjent, og vi håper dette har gitt resultater. Det har bl.a. vært jobbet kontinuerlig for å bedre kommunikasjonene mellom brukere, pårørende, ansatte og ledelse, bla gjennom pårørendemøter ute i den enkelte avdeling, og det har vært holdt jevnlig kontakt med brukerrådet. Brukerrådet Enhetsleder deltar i møtene i brukerrådet, og her utveksles ulik informasjon. Det er bestemt at det skal avholdes 2 møter pr. halvår i Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2011 Mål 2013 Bruker Fornøyde brukere - pårørende til utviklingshemme de (skala 1-4) Brukertilfredshet (gj.snitt) 3,1 3,2 Brukermedvirkning 2,1 3,0 Respektfull behandling 3,2 3,3 Tilbakemeldinger etter brukerundersøkelsen viste at vi burde bli bedre til å tilrettelegge for meningsfull fritid. Kulturetaten arrangerer en del fritidsaktiviteter, og noen brukere har innvilget støttekontakt. Ikke alle kan nyttiggjøre seg disse tilbudene, - eller de trenger aktivisering utover dette. I 2012 ble det derfor gjennomført flere tiltak i enheten, der avdelingene samarbeidet om ulike arrangement. I 2013 vil vi videreføre, - event også styrke tilbudet ytterligere. Aktuelle tiltak er Ferieuke på Solmo, - felles nyttårsfeiring, - lørdagskafe i dagsenterets lokaler Langsæ, - torsdagsklubb på Tingstua, - felles turer m.m. 123

124 73 Hjemmebaserte tjenester Enhetsleder: Per Øyvind Larsen Bystyrets vedtatte budsjettramme Generelt om enheten: Enheten er sammensatt av 13 ansvarsområder. Hvert ansvarsområde ledes en avdelingsleder. Hjemmesykepleie Bjorbekk-Rykene Hjemmesykepleie Hisøy-Nedenes Hjemmesykepleie Sentrum-Maxis Hjemmesykepleie Plankemyra Hjemmesykepleie Margeretestiftelsen Hjemmesykepleie Solhaug Hjemmesykepleie Tromøy-Krøgenes-Saltrød Hjemmesykepleie Flosta-Eydehavn Hjemmesykepleie Nattpatruljen-Brinken-BPA Dagsentre og miljøverter Hjemmehjelp Kortidsplasser, 2. etg Myratunet o 10 kortidsplasser o 4 korttidsplasser for utskrivningsklare pasienter fra SSHF (fra 4. mars) o 5 trygghetsplasser (planlegges omgjort til korttidsplasser for øyeblikkelig hjelp, 2 plasser fra 1. mai og ytterligere 3 plasser fra 1. september) Korttidsplasser, 3. etg Myratunet o 10 korttidsplasser for personer med demens o 9 korttidsplasser for rehabilitering Enhetens visjon: Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (Avvik < 3%) Enhet for hjemmebaserte tjenester er den enheten som blir sterkest berørt av ny struktur, og oppstartsåret vurderes som svært krevende. Selv om de største endringene skjer innenfor hjemmesykepleierområdet, legges det også opp til store endringer bl a på Myratunet og innenfor dagsentertilbudene. Dette beskrives nærmere under punkt 2 nedenfor. 124

125 Med bakgrunn i at innsatsteamet til enhver tid skal betjene ca 20 brukere fra hjemmetjenesten, og at denne innsatsen over tid forventes å redusere eller utsette behovet for tjeneste, er hjemmesykepleien redusert med 8,3 mill. jf tiltak i handlingsprogrammet. Utrekket finansierer størstedelen av innsatsteamet, samt en beregnet gevinst av hverdagsrehabilitering. I tillegg har enheten et uløst sparekrav på 1,8 mill som vil bli sett opp mot øvrige effektiviseringstiltak. Foreløpige regnskapstall for 2012 kan tyde på at bemanningsnivået i hjemmesyklepleien ved inngangen til 2013 ligger ca 6 mill høyre enn budsjett Det økte aktivitetsnivået og budsjettreduksjonene til sammen gjør at den samlede økonomi utfordring for enheten vurderes som svært utfordrende i Iverksetting av tiltak: Det er lagt en plan for å redusere bemanningen i hjemmesykepleien gjennom året. Første bemanningsreduksjon gjøres 7. januar og omfanget av ytterligere reduksjoner må vurderes så snart en ser den faktiske effekten av hverdagsrehabilitering. En evt. videre nedbemanning må planlegges og gjennomføres i et nært samarbeid med organisasjonene og med utgangspunkt i hva som vurderes forsvarlig og mulig. Det knyttes en forventning til at opprettelsen av plasser for øyeblikkelig hjelp og enda mer rettet bruk av korttidsplasser og dagsentertilbud kan gi en positiv effekt. Ut over dette vil enheten arbeide med ulike effektiviseringstiltak, bl a optimalisering av arbeidslister, mer effektive kjøreruter, bedre og mer like systemer, bedre samarbeidsløsninger mellom sonene og ikke minst å forbedre samarbeidet med tjenestekontoret med om mer presise og riktige vedtak. Ulike tiltak beskrives nærmere under punkt 2 nedenfor. Vurdering av risiko: Risikoen knytter seg særlig til om hverdagsrehabilitering gir den forventede reduksjon i behov for tjenester som budsjettet forutsetter og om det er mulig å redusere bemanningen tilsvarende. Det siste skyldes først og fremst turnusmessige, praktiske og personalmessige hensyn. Det er også usikkert om planlagte effektiviseringstiltak og mer riktigere vedtak kan ha et potensial for å løse utfordringen i fht det økte aktivitetsnivået i hjemmesykepleien fullt ut. Det knytter seg også en viss risiko til om effekten av samhandlingsreformen eller andre endringer kan medføre økt behov for tjenester. Hjemmesykepleien vil i så måte være det området som først og fremst vil bli utfordret. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Enhetens virksomhetsplan tar utgangspunkt i: o Kommuneplan , spesielt Kapitel 10. Helse og omsorg s. 20 o Handlingsprogram , Kap 6. Helse og omsorg. o Jfr. Bystyresak12/123. Helse og omsorg. Struktur som understøtter mestring I 2013 vil enheten forsøke å omsette Kommuneplanens hovedsetting i praksis: Stimulere innbyggerne til å ta ansvar for egen helse og legge til rette for sunne valg. Innbyggerne skal på egne premisser settes i stand til å mestre eget liv til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelse. Innbyggere som trenger hjelp og har behov for bistand, skal erfare at kommunen gir omsorgstjenester som er tilpasset den enkeltes behov. Målsetting - satsingsområder 2013: Midlertidige og kommunale ø-hjelpsplasser Enheten vil raskt starte arbeidet med å flytte midlertidige plasser for utskrivningsklare pasienter fra Nyskogen til Myratunet. Målsettingen er at endringen skal gjennomføres den 4. mars. Så snart den statlige finansieringen av plasser for ø-hjelp er avklart vil enheten også starte opp arbeidet med å etablere et slikt tilbud på Myratunet i 2. etg. Oppstart vil sannsynligvis bli før sommeren Enheten vil avvikle Trygghetshyblene gradvis, 4 den 4. mars og de resterende 5 når alle plassene for ø-hjelp er opprettet. Det 125

126 vil vurderes om personalet som skal tilknyttes midlertidige plasser og ø-hjelpsplasser også kan fungere som et ambulant team mellom korttidstilbudet og hjemmesykepleien. Tjenestekonsesjon Enheten vil følge ordningen med fritt brukervalg nøye og hvilke konsekvenser dette vil få for hjemmehjelpstjenesten. Dersom mange velger andre tjenesteleverandører enn kommunen må bemanningen i hjemmehjelpstjenesten trappes ned tilsvarende. Dagtilbud for personer med demens Med utgangspunkt i Helse - og omsorgsdepartementets innvilgelse av kr til et nytt dagtilbud vil enheten fortsette planleggingen med om at tilbudet er iversatt i løpet av høsten Det skal være et spesielt fokus på den yngste brukergruppen og følgende føringer legges til grunn for arbeidet: Nytt dagtilbud skal etableres på Elim der det allerede er to dagsenter etablert. Hisøy Frivilligsentral har lokaler i samme bygg og dialog for videre samarbeid må videreføres. Målet er at kapasiteten økes med inntil 59 dagopphold i uken. Det skal vurderes om Grønn Omsorg kan gis som et supplement til yngre brukere 1 dag i uken. Det skal forsøksvis opprettes et lavterskeltilbud annen hver lørdag. Det skal legges opp til åpent hus slik at pårørende kan få avlastning på lørdager. Lørdagstilbudet skal ikke omfatte transport. Dagtilbud Med utgangspunkt i at det er flere små dagsentre med begrensede personalressurser vil enheten første halvår gjennomføre en prosess for å se på mulighetene for å etablere færre, men større dagsentre og samordning av personalressursene. Enheten vil også evaluere innholdet i tilbudet og prøve å utvikle dette i retning av et mer helhetlig og mestringsfokusert tilbud. Mestring Enheten vil ha et særlig fokus på å utvikle medarbeidere og tjenester som understøtter egenmestring - fra omsorg til mestring. Selv om innsatsteamet skal gjøre en hovedinnsats i fht mange aktuelle brukere er det også viktig at alle ansatte som møter brukerne har en annerledes tilnærming: I stedet for å spørre brukeren om "hva trenger du hjelp til?, heller stiller spørset "hva kan trenes og tilrettelegges for at du mestrer det du synes er viktig nå? For mange brukere handler svaret om å mestre sine hverdagsaktiviteter. Det skal oppnevnes ressurspersoner i fht mestring innenfor samtlige avdelinger og alle skal få opplæring. Det blir svært viktig at alle ansatte opprettholder et riktig fokus og en riktig tilnærming i perioden etter at innsatsteamet har avsluttet sin tjeneste. Kompetanse Det blir viktig å følge opp kompetanseplan for medarbeidere og ledere i helse og omsorg gjennom utarbeidelse av en aktivitetsplan som legger tydelige føringer for bruk av kompetansemidler. Det skal oppnevnes ressurspersoner i avdelingene på områder hvor dette vurderes som hensiktsmessig, bla innenfor demens, lindrende omsorg, mestring, etikk og forflytning. Lærlinger skal følges opp på prioriterte arbeidsplasser og av tilstrekkelig antall kvalifiserte veiledere. Enheten vil vurdere opprettelse av et ambulant kompetanseteam som kan være et virkemiddel til at flere brukere får et bedre tilpasset tjenestetilbud i hjemmet som forebygger og er et alternativ til innleggelser på korttids-/langtidsplass og sykehus. Samhandling med tjenestekontoret Enheten vil ta initiativ til samarbeidsmøter med tjenestekontontoret for å avklare og definere hva som kan være hensiktsmessige kommunikasjons- og samarbeidsstrukturer, hva som er riktig omfang og presiseringsnivå på vedtakene, samt hensiktsmessige systemer for revurderinger av vedtak. Dette er særlig aktuelt innenfor hjemmesykepleieområdet. 126

127 Økonomi Det er et stort behov for å etablere bedre ressursstyringssystemer innenfor hjemmesykepleien. Estimert tid som ressurstyringssystem skal evalueres og det må tas stilling til om det må opprettes et nytt system som bedre sikrer at hjemmesykepleien samlet og på avdelingsnivå sikres ressurser som samsvarer med utviklingen av tjenestevolumet. Det må settes et på brukertid. Enheten ønsker å arbeide med mulige effektiviseringstiltak, bl a optimalisering av arbeidslister, mer effektive kjøreruter, bedre og mer like systemer, bedre samarbeidsløsninger mellom sonene og ikke minst å forbedre samarbeidet med tjenestekontoret med om mer presise og riktige vedtak. Enheten vil også vurdere om det vil være hensiktsmessig å opprette en vikarpool som kan arbeide på tvers av sonene i hjemmesykepleien. Systemer Enheten ønsker å etablere noen felles standarder og felles systemer innenfor hjemmesykepleien og som også vil gjøre det lettere å samarbeide og arbeide på tvers av sonene. Med utgangspunkt i beste praksis og evt innhenting av erfaring fra andre kommuner ønsker enheten å etablere noen felles rutiner, prosedyrer og standarder. Noen områder som vil bli gjennomgått er dokumentasjon i Gerica, estimert tid, IPLOS, stille rapport, bruk av PDA er og arbeidslister, samt rolle og funksjon til tjenesteansvarlig og primærkontakt. Etikk Etisk refleksjon skal videreføres ved de tjenestesteder hvor det tidligere er oppnevnt etikkkontakter. Ved tjenestesteder som ikke har satt etisk refleksjon i system skal det oppnevnes etikkontakter som skal få opplæring i løpet av Frivillighet Avdelingsleder for dagsenter og miljøverter skal ha et særlig nært samarbeid med frivillighetskoordinator. Enheten vil vurdere om det i tillegg til miljøvertene er behov for ressurspersoner på avdelingene. Innovasjon Enheten skal være åpne for å ta i bruk ny teknologi innenfor alle mulige områder. I første omgang ønsker enheten å utrede alternativer til dagens PDA er. Det skal også gjennomføres et pilotprosjekt hvor noen brukere i hjemmesykepleien får til utprøving et nytt elektronisk låssystem. Stadig flere brukere har behov for digitale og trådløse trygghetsalarmer. Enheten vil i løpet av 2013 vurdere om man skal gå ut med anbud for å få på plass en rammeavtale i fht dette. Mål, verdier og samspillsregler i ny enhet Det er behov for å ha prosesser som kan samle medarbeidere om felles og nye, nye måter å tilnærme seg brukerne på, samt felles verdier og samspillsregler. Enheten vil vurdere nærmere hvilke prosesser som kan være hensiktsmessige og gjennomføre disse så raskt som mulig. Nærvær Enheten ønsker å etablere et tett og godt samarbeid med tillitsvalgte og verneombud. Det vil i løpet av januar bli sammensatt et nytt HMS-utvalg på enheten. Nærværsfaktorer og tiltak vil bli arbeidet med gjennom det nye HMS utvalget. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Fravær korttid (%) 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 6,5 6,5 Nærvær (%) Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 4,7 4,7 127

128 Brukertilfredshet Målsettingen for neste ing er satt 0,1 % over landsgjennomsnitt for siste brukerundersøkelse. Brukerundersøkelsen som ble gjennomført i 2012 skal følges opp så raskt som mulig i Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2014 Bruker Fornøyde brukere hjemmetjeneste (skala 1-6) Brukertilfredshet 5,3 5,4 Respektfull behandling 4,7 4,6 Brukermedvirkning 4,7 4,8 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2013 Mål 2013 Bruker Fornøyde brukere hjemmehjelp (skala 1-4) Brukertilfredshet 3,4 Trygghet og respektfull behandling 3,6 Brukermedvirkning 3,2 Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2011 Mål 2013 Perspektiv Fornøyde brukere (beboere) korttid Myratunet (skala 1-4) Brukermedvirkning 2,8 *) Respektfull behandling 3,4 *) Brukertifredshet gj.snitt korttidsplasser Myratunet 3,1 *) *)Målsettingen for neste ing er satt 0,1 % over landsgjennomsnitt for siste brukerundersøkelse 128

129 74 Enhet institusjoner Enhetsleder: Agnethe Tholle. Bystyrets vedtatte budsjettramme Enhet Institusjon er ny fra og et resultat av omorganiseringsprosessen som har pågått i Omsorgsenhetene høsten 2013 med overskrift: Struktur som understøtter mestring. Tjenestene knyttes opp til langtidsplasser på sykehjem, aldershjem og bokollektiv, samt kjøkken, renhold og vaskeritjenester. Det er i tillegg noen få korttidsplasser, bl.a. 8 plasser på lindrende avdeling på Plankemyra. Enhetens ledergruppe består av enhetsleder og 10 avdelingsledere. Sum utgifter Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Budsjett /Økonomi: Enheten skal i 2013 tilpasse aktivitetsnivået tilsvarende ca. 3,1 million kr. Omgjort i årsverk tilsvarer det ca. 6 7 årsverk. Ved inngangen til 2013 var det lagt plan for løsning på 1,3 millioner, der det er lagt inn en bemanningsreduksjon fordelt på flere institusjoner. Den resterende andel på 1,8 millioner er det foreløpig ikke funnet konkrete tiltak på. Enhetsleder vil sammen avdelingslederne og tillitsvalgte vurdere hvilke tiltak man skal legge inn i budsjettet, men det er mest sannsynlig nødvendig med en ytterlig bemanningsreduksjon. Det er en stadig økning i ressurskrevende brukere under 67 på institusjonene. Spesielt på Plankemyra avdeling for yngre brukere og på forsterket avdeling, men også på de øvrige skjermede avdelingene er dette en utfordring både i forhold til økonomi og kompetanse. Flere av brukerne er avhengig av 1-1 oppfølging og utløser ressursbruk som ikke fullt ut er finansiert i enhetens budsjettramme. Enheten vil gjøre beregninger på om det er grunnlag for å søke toppfinansiering med statlige midler for innsats utover innslagspunktet for aktuelle brukere under 67 år. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Enheten vil bestrebe seg på å omsette i praksis Kommuneplanens hovedsetting: Stimulere innbyggerne til å ta ansvar for egen helse og legge til rette for sunne valg. Innbyggerne skal på egne premisser settes i stand til å mestre eget liv til tross for sykdom eller funksjonsnedsettelse. Innbyggere som trenger hjelp og har behov for bistand, skal erfare at kommunen gir omsorgstjenester som er tilpasset den enkeltes behov. Brukere som har vedtak om langtidsplass i institusjon er i hovedsak meget pleietrengende og har omfattende behov for hjelp til de fleste av dagliglivets gjøre. I en slik situasjon er det spesielt viktig at institusjonenes ledelse legger til rette for at brukerne har reel mulighet for å påvirke sin egen situasjon og få innflytelse på de avgjørelser som tas. I mange tilfelle vil det være de nærmeste pårørende som er brukernes talsrør. Enhetsleder og avdelingsledere i enheten vil gjennom struktur, holdningsskapende arbeid og annet utviklingsarbeide styrke brukernes mulighet for å mestre/ ha styring i eget liv under oppholdet i institusjonen slik at oppnår en vital og åpen omsorgstjeneste i samspill medbrukere, pårørende og nærmiljø. 129

130 Handlingsprogrammet inneholder 4 tiltak som berører ansvarsområdene i Enhet Institusjon. Disse omtales i virksomhetsplanen både gjennom omtale og lenker til sak. Tiltak 9.2: Omlegging av institusjonsdriften på Flosta Bystyret vedtok i møte i desember 2012 omlegging av drift ved Flosta Bokollektiv. Brukere: Det er 6 brukere med langtidsvedtak i dag. Avdelingsleder, Tjenestekontor og demensrådgivere vil bistå i arbeidet med å finne gode løsninger for alle og være i tett dialog med pårørende. Innen 1. mai skal alle brukerne være tildelt ny langtidsplass i en av kommunens øvrige institusjoner. Brukerne vil flytte ut etter hvert som nytt bosted er avklart og frigjorte plasser på Flosta vil frem til 1. mai benyttes til korttidsopphold. Ansatte: Ansatte ved bokollektivet ble inkludert i omstillingsprosessen som pågikk i høst. Ansatte ved bokollektivet har derfor hatt samme rettigheter som øvrige berørte og har således kunne søke seg til nye arbeidssteder. Tiltak 9.3.: Ombygging til skjermet enhet for demente på Saltrød bo-og omsorgssenter. Det er i gangsatt innledende møter og befaringer med Eiendomsforetaket med tanke på ombygging og ferdigstillelse av tiltaket før sommeren Tiltaket innebærer at 4 rom omdisponeres til fellesarealer. Brukere: I en ombyggingsfase må en beregne en del støy og uro og det kan også bli behov for interne forflytninger av brukere på sykehjemmet for å få rett gruppe på den nye skjermede avdelingen. Avdelingsleder vil forberede brukere og pårørende i god tid før oppstart av arbeidet. Ansatte: Ingen ansatte blir berørt og vil fortsatt jobbe på sykehjemmet på Saltrød, men det kan bli aktuelt å gjøre interne, lokale tilpasninger i turnus. Når ombyggingen er ferdigstilt vil de 34 plassene fordele seg slik: Somatisk plass Skjermet plass 26 8 Tiltak 9.4 : Opprustning Solhaug. Solhaug er definert som aldershjem og de som blir tildelt plass her skal i utgangspunktet ha et noe høyere funksjonsnivå enn de som får vedtak om sykehjemsplass. En ser imidlertid at flere av beboerne er i behov for omfattende pleie-omsorgstjenester. Det er et absolutt behov for et mer funksjonelt bygg med skyllerom i hver etasje. For å dette til må en omdisponere to beboerrom. Brukere: Det er i gangsatt innledende møter og befaringer med Eiendomsforetaket med tanke på ombygging og ferdigstillelse av tiltaket før sommeren I en ombyggingsfase må en beregne en del støy og uro og det kan også bli behov for intern flytting av brukere. Avdelingsleder vil forberede brukere og pårørende i god tid før oppstart av arbeidet. Ansatte: Tiltaket vil forbedre ansattes arbeidshverdag. Solhaug opprettholder sin opprinnelige bemanning selv om to plasser avvikles. Pleiefaktor på aldershjemmet er relativt lav sett i forhold til antall beboere og deres behov for omsorg og pleie. En reduksjon på to plasser vil bety en svak økning i pleiefaktor. Etter gjennomføring av tiltaket er antall plasser slik: 130

131 Solhaug aldershjem Langtid somatisk Korttid 45 3 Tiltak 9.6: Samlokalisering kjøkken og vaskeri Enheten må i løpet av 2013 følge opp Bystyrets vedtak punkt 19: : Bystyret ber om at det lages planer for etablering av felles kjøkken og vaskeri forkommunens omsorgsenheter. Planer for dette forutsettes lagt fram i løpet av Andre tiltak som enheten skal gjennomføre i 2013: 1. Midlertidige plasser flyttes fra Nyskogen til Myratunet. Som en konsekvens av at kommunale Ø-hjelpsplasser skal etableres på Myratunet, skal 4 midlertidige plasser på Nyskogen bo-og omsorgssenter flyttes til Myratunet. Alle 4 plasser er korttidsplasser. Parallelt med at 4 midlertidige plasser avvikles på Nyskogen, etableres det to ordinære langtidsplasser samme sted. Etter denne endringen fordeler antall plasser seg slik: Langtid somatisk Langtid skjermet korttidsplasser Tiltaket iverksettes med virkning fra Ny tilpasset bemanningsplan på Nyskogen er ferdigstilt. 2. Det innføres et trekk på kr. 200 pr. måned i kontantytelsen for beboere med langtidsplass. Ordningen krever at den enkelte bruker tilslutter seg dette. Det stilles formalisert krav til ordningen som institusjonene må følge. Tiltaket gir mulighet for å supplere og forsterke det viktige aktivitets-og trivselsskapende arbeid som allerede gjøres på institusjonene. Enhetsleder vil sammen med avdelingslederne arbeide utover våren med å få ordningen etablert. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 6,5 6,5 Nærvær (%) Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 4,7 4,7 HMS-arbeide: Enheten vil jobbe for at ansatte skal ha en trygg, sikker og forutsigbar arbeidssituasjon. Som IA-bedrift skal sykemeldte følges opp i tråd med avtalen og en skal så langt det er mulig legge til rette for ansatte med helsemessige utfordringer. 131

132 Enheten ønsker å etablere et tett og godt samarbeid med tillitsvalgte og verneombud. Det vil i løpet av januar bli sammensatt et nytt HMS-utvalg på enheten. I tillegg vil vi arbeide for at alle avdelingene får sine lokale HMS/kvalitetsutvalg. *Brukerundersøkelsen 2012: Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Bruker Fornøyde brukere omsorgstjenesten (skala 1-4) Brukertilfredshet (gj.snitt) - pårørende institusjon Brukertilfredshet (gj.snitt) - beboere institusjon Respektfull behandling - beboere institusjon Respektfull behandling - pårørende institusjon 4,7 4,7 4,7 4,7 5,1 5,2 5,1 5,2 Brukermedvirkning - beboere institusjon 4,2 4,3 Brukermedvirkning - pårørende institusjon 4,2 4,3 Trivsel - beboere institusjon 4,8 4,9 Trivsel - pårørende institusjon 4,8 4,9 *Det gjøres oppmerksom på at brukerundersøkelsen omfatter både institusjonene og bemannede omsorgsboliger. Brukerettede kvalitetstiltak: Gjennom brukerundersøkelsene som gjennomføres 2. hvert år får enheten viktig informasjon. Tilbakemeldingene fra pårørende og brukere skal være utgangspunkt for enhetens forbedringsarbeid med vekt på trivsel, medvirkning, respektfull opptreden og informasjon. Kontakt med pårørende vil også være fokusområde. Livsglede for eldre: Solhaug aldershjem er i siste fase av arbeidet med livsgledesertifisering. Aldershjemmet har i 2012 gjennomgått en krevende, men meget givende prosess der hovedsettingen er å skape trivsel og livsglede for beboerne. Aldershjemmet får i 2013 en budsjettøkning tilsvarende 40% stilling for å stå bedre rustet til å kunne gjennomføre Livsgledeprosjektet. Reduksjonen på 4 plasser frigjøre personalressurser og det er også bestemt at Solhaug skal inn i lærlingeordningen og få lærling utplassert. Til sammen vil disse tiltak styrke prosessen med Livsgledesertifisering. I 2011 og 2012 har det pågått to interkommunale utviklingsprogram Det åpne bo-og omsorgssenter der Arendal kommune har vært vertskommune. Ansatte og ledere deltar og tema i programmet er bl.a. kulturhelse, frivillightsarbeid, trivselsskapende tiltak, musikkterapi m.m. Programmet får gode tilbakemeldinger og Enhet Institusjon vil se på mulighetene for å videreføre arbeidet evt. i en litt annen form, men med samme for. Kompetanse hos ledere og ansatte er viktig for at det skal skje endringer. Behandlingsplaner: Kommuneoverlege og institusjonsoverlegene vil sammen med helsepersonell på institusjonene igangsette et kvalitetsforbedrende arbeid som tar sikte på å unngå unødig innleggelse i sykehus. Behandlingsplaner er et verktøy der man foreskriver en behandlingsplan i forkant av at en situasjon oppstår. Man står da bedre rustet til å starte en behandling øyeblikkelig på institusjonen. Kompetanse: Som en oppfølging av strategisk kompetanseplan i Omsorg skal enheten og avdelingene utarbeide en konkret aktivitetsplan i samsvar med dette. Aktivitetsplanen for enheten innen kompetanse 132

133 vil foreligge innen utgangen av februar Enheten har mange spesialavdelinger og bl.a. demenskompetanse og palliasjon vil være naturlige satsingsområder. Enheten har i likhet med de øvrige omsorgsenhetene valgt 5 tema som skal være dedikerte satsingsområder: Etikk, Innovasjon, Kompetanse, Frivillighet og Mestring Avvik: Avviksrapportene som enheten skal utarbeide tertialvis vil også være grunnlag for kvalitetsforbedrende arbeide på enheten. 133

134 75 NAV Arendal Enhetsleder: Geir Svendsen Bystyrets vedtatte budsjettramme Utgiftene påvirkes av mange faktorer. For NAV er der en del risiko knyttet konjunkturendringer i samfunnet. Dette kan være arbeidsledighet, strømpriser, utviklingen på sosialhjelp etc. Dette kan gi store utslag. Strømprisen påvirker budsjettet med opptil 4 millioner mer ved høyeste nivå kontra laveste nivå. Andre risikoer for enheten er inntektsreduksjon som følge av lavere antall mottatte flyktninger. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) NAV Arendal har informert Rådmannen og Helse og omsorgskomiteen om at sosialhjelpsutbetalingene kan øke som en konsekvens av at boutgiftene har økt vesentlig de siste årene. Nivået på mange trygdeordninger har ikke økt tilsvarende, derfor får flere nå supplerende sosialhjelp. Dette vil kunne øke utgiftene. Kvalifiseringsprogrammet er et svært viktig tiltak får å kunne sette aktivitetskrav til sosialhjelpsmottagere. NAV Arendal har gode erfaringer med tiltaket som viser at mange kommer seg videre til arbeid eller utdanning. Kvalifiseringsprogrammet består av arbeidsrettede tiltak, i en konkret aktivitetsplan. Virkemidler for å kunne følge opp aktivitetskrav i forhold til grupper som har spesielle utfordringer må utvikles videre i Enhetens reduserte rammer og økning i KVP-lønn kan medføre at antallet i kvalifiseringsprogrammet må reduseres. Det ville kostet ca. 0,5 mill. å justere opp sosialhjelpssatsene fra 2012 nivå til 2013 nivå. Ved å holde satsene på 2012 nivå begrenses utgiftsøkningen tilsvarende. Inntektene som er lagt til grunn baserer seg på mottak av 65 voksne flyktninger i Bystyret har bestemt at 25 skal mottas i første halvår for så å vurdere siste halvår i juni. Den økonomiske konsekvensen av dette er at enheten må holde tilbake overføringer til andre enheter til rammene for 2013 er klare. Ved mottak av 50 flyktninger vil inntektene reduseres med ,-. Ingen nye tiltak i flyktningplanen iverksettes Bud 2013 Reduksjon Hyp. Nytt bud 2013 Tolketjenesten Kultur Bibliotek Mottaksskoler Stinta/ Moltemyr Helse forebyggende Intro-program AVO Prosjekt mottaksskoler 0 0 Evalueringsprosjekt

135 Totalt Enhetens innsparingstiltak for å tilpasse seg ny ramme er som følger: Tiltak: Innsparing 2013 Økte refusjoner Redusere IKT kostandene Redusere antall sosialhjelpsmottakere Begrense bruk av rusbehandlingstiltak Totalt Enheten har overtatt en del tjenester og årsverk knyttet til Boligsosialt arbeid. Dette er primært BASIS boligsosialt prosjekt og de som jobber med Husbankens virkemidler som bostøtte og startlån. Enhetens personalramme er i ,4 kommunale årsverk. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak NAVs visjon Vi gir mennesker muligheter! NAV Arendals visjon Vi gir mennesker muligheter ved å lose våre brukere på veien mot arbeid og aktivitet! Presentasjon av enheten NAV Arendal har ca. 90 årsverk fordelt med 50 % på kommunale ansatte og 50 % på statlige ansatte. Det totale antall medarbeidere er ca Enheten har vært miljøfyrtårnsertifisert siden Nærvær: Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 2,6 2,4 1,5 1,5 Aksepterende Fravær langtid (%) 7,3 5,6 6,5 6,5 og inkluderende Nærvær (%) 90,2 92, arbeidsliv Medarbeidertilfredshet 4,7 (egen enhet) Nærværet er forbedret vesentlig og enheten ligger nå på kommunens totalt sett. Det er noe større kortidsfravær og noe mindre langtidsfravær. Enheten jobber systematisk for å holde sykefraværet lavt gjennom et aktivt HMS utvalg og godt samarbeid med blant annet Agder Arbeidsmiljø. 3 hovedsatsingsområder i 2013 Ny modell for arbeidsrettet brukeroppfølging Kompetanse. En stor kompetansesatsing for å få lik arbeidsmetodikk i alle landets NAV-kontor.. Arbeid først! En rekke virkemidler for å få flere i arbeid. 135

136 Jobbmatch, Arbeidsgiverkontakt, og god kvalitet på CV med praksis og utdanning. Volum Sosialhjelpsmottakere. Få enda flere over på arbeid og i aktivitet Vi vasker dataene og øker kvaliteten på i Socio og Arena og knytter dette til en rekke praktiske tiltak. NAV Arendal har til en hver tid fokus på utvikling av gode tjenester til brukerne. Dette medfører at man har en del prosjekter innenfor aktuelle satsingsområder. Prosjekter i 2013 Økonomiprosjekt støttet av Fylkesmannen innfor utenomrettslig økonomirådgivning. Ungdomsprosjekt støttet av Arbeidsdirektoratet og Fylkesmannen for å hindre unge i å bli uføre og avklare muligheter for arbeid. Evaluere flyktningarbeidet på oppdrag fra Bystyret. BASIS boligsosialt prosjekt med midler fra Husbanken. Barnefattigdomsprosjektet med midler fra Fylkesmannen. Her samarbeider NAV tett med oppvekst. Prosjekt for å få ned volum på sosialhjelpsmottakere. Mål og resultater: Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2011 Mål 2013 Bruker Brukertilfredshet NAV Kvalifiseringsprogrammet Bosetting av flyktninger 55 50? Antall på arbeidsavklaringspenger Kontakt bruker i løpet av 48 timer 87 % 85% Arbeidsledighet 3,4 % 3,6 Oppfølging av sykemeldte D2 76 % 80% Antall i Midlertidig bolig - gjennomsnitt 2,7 2 Det er mange epunkter i NAV sitt arbeid, Disse brukes til å følge leveransene fra kontoret tett. Parameterne over gir et innblikk i noen av dem. Overgang til arbeid, gjenspeiler i hvilken grad NAV sine virkemidler fungerer etter hensikten. Dette vil ha spesielt stort fokus i Overgang til arbeid-statistikken hentes fra arbeidstakerregisteret. Overgang til arbeid deles opp på følgende måte med i parentes Overgang til arbeid ordinære arbeidssøkere (65 %) Overgang til arbeid nedsatt arbeidsevne (45 %) Overgang til arbeid sykemeldte Overgang til arbeid flyktninger (Intro)(55 %) Det vil i tillegg bli enda mer fokus på unge ved at dette kommer opp som et satsingsområde fra Arb. Direktoratet. NAV Arendal vil sammen med voksenopplæringen søke IMDI om prosjektmidler for å styrke arbeidet med Introduksjonsprogrammet i Dataprogrammene på kommunal side utvikles og effektiviseres i stor grad i De statlige datasystemene utvikles i en 6 års plan fram mot

137 2013 ser ut til å bli et spennende og krevende år for enheten. 137

138 76 Østre-Agder Krisesenter Enhetsleder: Anne Lise Yggeseth Bystyrets vedtatte budsjettramme Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Enheten har pr. i dag 9,41 årsverk. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Østre Agder krisesenter er et døgnåpent tilbud til kvinner, menn og barn som er utsatt for vold og mishandling i nære relasjoner. I tillegg til å være et døgnåpent tilbud, betjener krisesenteret to døgnåpne telefoner, en til kvinner og en til menn. Her tar en imot telefonhenvendelser for å gi råd og veiledning til mennesker som er utsatt for vold, eller er vitne til vold. Krisesenteret tar også imot dagbrukere som trenger hjelp til å komme ut av voldelige forhold. Det er i tillegg lovpålagt å gi ettervern til brukere som har bodd på senteret. Krisesenteret tilbyr samtaler for å bearbeide den volden brukerne har vært utsatt for. Dessuten gir en råd, veiledning og praktisk hjelp. Formidler kontakt med andre offentlige kontor, politi, advokat, familiekontor, og lignende. Krisesenteret er et lavterskeltilbud, en trenger ingen henvisning, og det skal alltid være plass. Satsningsområder i 2013: Øke kompetansen til de ansatte. Det ser ut som voldslandskapet har endret seg og blitt mer og mer mangfoldig. Det betyr at krisesenteret får ny type vold og forholde seg til. Det er behov for mer kompetanse på flere områder. I 2013 vil en øke kunskapen i forhold til æresrelatert vold og tvangsgifte. Fortsette med planlegging av nye lokaler. Som nevnt arbeides det med å få nye lokaler. Dette arbeidet vil foregå i hele Forebygge vold: De barnefaglige ansvarlige skal fortsette med å informere samarbeidspartnere, spesielt barnehager og skoler om hvilken risiko det er for barn å være utsatt eller vitne til vold, bl.a hvilke symtomer skal en se etter. HMS arbeid. Det skal fortsatt jobbes med å få HMS- arbeidet på plass i enheten. Enheten har mange avvik, men det er avvik som ikke kan lukkes før det blir nye lokaler. Bl. a. dårlige arbeidsforhold, brudd på taushetsplikten pga dårlige/mangel på kontor/samtalerom. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Revisjon Gjennomføre en brukerundersøkelse. Se under. 138

139 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 0,9 2,5 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 6,8 16,4 6,5 6,5 Nærvær (%) 92,3 81, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 4,7 4,7 Nærvær Enheten har kommunens på nærvær. Samlet sett har nærværet vært tilfredsstillende,tiltross for stort arbeidspress og vanskelige fysiske arbeidsforhold. Gjennomføre en brukerundersøkelse Krisesenteret gjennomførte en brukerundersøkelse for flere år siden. Det er ønskelig å gjennomføre en ny brukerundersøkelse i Mål for undersøkelsen er å gi brukerne en mulighet til å gjenoppdage egne ressurser og bli i stand til å ta tak i eget liv på nytt Krisesenteret vil også gjennom en slik undersøkelse avdekke forbedringspotensiale ved vår måte å møte voldsutsatte mennesker. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Bruker Bruker Gjenoppdage egne ressurser og bli i stand til å ta tak i eget liv på nytt. For beboere (skala 0-5) Gjenoppdage egne ressurser og bli i stand til å ta tak i eget liv på nytt. For dagbrukere (skala 0-5) Forbedringspotensi aler ved måten å møte mennesker som er utsatt for vold, beboere (skala 0-5) Forbedringspotensi aler ved måten å møte mennesker som er utsatt for vold, dagbrukere (skala 0-5) Brukertilfredshet 4-5 Brukermedvirkning 4-5 Respektfull behandling 4-5 Brukertifredshet 4-5 Brukermedvirkning 4-5 Respektfull behandling 4-5 Brukertilfredshet 4-5 Brukermedvirkning 4-5 Respektfull behandling 4-5 Brukertifredshet 4-5 Brukermedvirkning 4-5 Respektfull behandling

140 80 Legevakten i Arendal Enhetsleder: Arnhild Glendrange Lund Bystyrets vedtatte budsjettramme Legevakten har en beredskapsfunksjon, og har til tross for økt innbyggertall og aktivitet, hatt samme bemanning i turnus over flere år. Vi har i mange år bedt om en økning for å styrke bemanningen på ettermiddagstid og dagtid. I budsjettprosessen fikk vi tilført en økning på en 40 % stilling. 26 % av denne vil bli brukt til å dekke opp ettermiddagstimene der det til nå kun har vært to sykepleiere på jobb. De resterende 14 % kan brukes til en ekstra sykepleier èn dag annehver uke. På dagtid hverdager er det kun en sykepleier på jobb, noe vi fortsatt mener er for lite. Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Legevakten i Arendal er sikkerhetsnettet for alle innbyggere i Arendal og de ni andre samarbeidskommunene. I tråd med kap 10, Helse og omsorg i Kommuneplanen, har vi fokus på følgende tema: Samhandlingsreformen. Planleggingsarbeidet er godt i gang, med stort fokus på hvordan legevakten kan samarbeide bedre både med sykehuset og helsetjenestene i kommunene. Overlege ved legevakten er representant i arbeidsgruppen. Vold i nære relasjoner. Det er stort fokus fra sentrale myndigheter på å styrke tilbudet til personer som utsettes for vold i nære relasjoner. Vi jobber med å heve kompetansen og bevisstheten hos alle sykepleiere og leger slik at de kan avdekke, behandle og dokumentere skader ved vold i nære relasjoner. Legevaktens personell må også ha kunnskap om allerede eksisterende hjelpeapparat i kommunene. Et langsiktig er å kunne utvide legevaktens voldtektsmottak til også å omfatte pasienter utsatt for vold i nære relasjoner. Nytt nasjonalt nødnett Nytt landsdekkende nødnett planlegges å innføres i Agder-fylkene i Dette får stor betydning for Legevakten. Kartlegging, planlegging, utarbeidelse av nye prosedyrer og budsjettforberedelser blir viktig i dette arbeidet i år. Nasjonalt legevaktsnummer Helsedirektoratet planlegger å innføre et felles nasjonalt legevaktsnummer. Planen er at det skal tas i bruk på sensommeren i år. Legevakten blir involvert i forbindelse med testing og publikumsinformasjon før iverksetting. Lydlogg Lydlogg ble installert på 7 telefonlinjer i Dette er viktig for dokumentasjon i forhold til klagesaker. Helsetilsynet ved Fylkeslegen etterspør ofte utskrift av lydlogg. Forskrift om krav til akuttmedisinske 140

141 tjenester sier at LV-sentralene bør ha utstyr for logging av viktig trafikk. Lydlogg er også nyttig i undervisningsøyemed, og vi planlegger å starte opp med dette i løpet av året. Miljøfyrtårn Etter sertifisering i desember 2011, er vi opptatt av å følge opp og forbedre tiltakene vi iverksatte i forbindelse med sertifiseringen. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 1,2 2,1 1,5 1,5 Fravær langtid (%) 2,9 3,9 6,5 4,5 Nærvær (%) 96,0 94, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 4,7 Arbeidsmiljø Legevakten har alltid ligget høyt i nærvær, og har høyere setting enn kommunen, noe vi jobber for at vi skal oppnå også i Systematisk oppfølging av ansatte med månedlige personalmøter med undervisning etter legevaktens kompetanseplan, årlig personalseminar, sosiale arrangementer, tett oppfølging av sykemeldte fokus på å skape et inkluderende og motiverende arbeidsmiljø videreføres fra tidligere år. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Bruker Brukertilfredshet Legevakten Andel klager (%) på medisinsk grunnlag med medhold fra Fylkeslegen Andel klager (%) på imøtekommenhet (interne klager) 0,005 % 0 % 0,03 % 0,05 % I forhold til anntall henvendelser, mottar Legevakten få klager. Alle klager blir behandlet av overlege og enhetsleder, og vurdert i forhold til om vi kan forbedre rutiner eller prosedyrer. Innvolvert helsepersonell blir alltid informert om motatte klager. 141

142 82 Hisøy skole Enhetsleder: Tore Frøyshol Bystyrets vedtatte budsjettramme Hoved innsatsområdene i er disse: - God klasseledelse - Variert og god undervisning Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter lønnskomp. Sum inntekter Netto driftsramme enheten lønnskomp. Hisøy skole /SFO har i 2012 hatt store økonomiske utfordringer. Enheten har flere elever enn tidligere som enkeltvis krever store, ekstra ressurser. I tillegg har enheten en del uforutsigbart fravær grunnet høy alder, fysiske slitasjeskader og kroniske lidelser. Enheten har også en svært stor andel seniorer som har nedsatt undervisningstid. Dette utgjør til sammen 1,5-2 hele lærerstillinger. Dette er undervisningstimer som ikke blir kompensert gjennom skolemodellen. Disse nevnte forholdene preger den økonomisk situasjonen. Med rammene for budsjett 2013, vil det være svært vankselig å innfri de krav om resultater innen sosial- og faglig læring som er forventet av enheten. Innsparingen på 2% i 2013 gjør at dette ytterligere blir en forsterket utfordring. Enheten vil først og fremst se på å redusere assistentressursen ved skolen, og i verste fall vil det være nødvendig å redusere antall lærertimer. Hisøy skole har fått tilbud om å øke antall ungdomslærerstillinger med 2 stillinger fra 1.august 2013 (Nasjonale stillinger). Dette vil bidra til at situasjonen ser noe lysere ut fra 1.august. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Vi ønsker å jobbe bevisst når det gjelder forebyggende sykefraværsarbeid slik at alle opplever at de har muligheten til å medvirke i enhetens beslutninger. Medarbeiderne skal oppleve at de blir sett og at det foregår ett solid oppfølgingsarbeid i sykefraværsarbeidet. Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Resultat (2011) 2012 Kommunens Enhetens Fravær korttid (%) 1,9 1,9 1,5 1,8 Aksepterende Fravær langtid (%) 7,2 6,6 6,5 6,3 og inkluderende Nærvær (%) 91 91, ,9 arbeidsliv Medarbeidertilfredshet 4,7 - (egen enhet) Hisøy skole har gode resultater når det gjelder styringsindikatorene. Enheten jobber spesielt godt når det gjelder lesing og satser framover på økt struktur og innsats i regning og matematikk. 142

143 Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Resultat 2012 Mål 2013 Skole 1 10 Faglig utvikling Elevundersøkelsen Nasjonale prøver 5. trinn - lesing 2,2 2,6 Nasjonale prøver 5. trinn - regning 2,9 2,9 Nasjonale prøver 5. trinn - engelsk lesing 2,1 2,4 Nasjonale prøver 8. trinn lesing 3,4 3,4 Nasjonale prøver 8. trinn - regning 3,2 3,1 Nasjonale prøver 8. trinn - engelsk lesing 3,2 3,3 Nasjonale prøver 9. trinn - lesing 3,9 3,9 Nasjonale prøver 9. trinn - regning 3,5 3,5 Eksamenskarakter skr. hoved norsk 3,7 3,8 Eksamenskarakter skr. side norsk 3,8 3,6 Eksamenskarakter skr. engelsk - 4,0 Eksamenskarakter skr. matematikk 3,3 3,7 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 39,2 40 Mobbing 7. trinn 1,3 1 Faglig veiledning 7. trinn 3,5 3,6 Trivsel med lærerne 7. trinn 4,2 4,3 Mobbing 10. trinn 1,6 1,3 Faglig veiledning 10. trinn 3,1 3,2 Trivsel med lærerne 10. trinn 3,7 3,8 143

144 Arendal Eiendom KF Daglig leder: Øystein Sangvik Bystyrets vedtatte budsjettramme Forutsetninger for budsjett 2013: Det er ivaretatt stram styring med utgiftssiden som forventes å gi et positivt netto driftsresultat i AE KF har økte inntekter, som lagt inn i budsjettforutsetnigene for 2013, spesielt pga god oppfølging av kommunale leiligheter. Marginal økning av vedlikeholdsbudsjettet for 2013 Lånegjeld og kapitalutgifter er i løpet av 2012 overført til eiendomsforetaket. Det har vært spesielle utfordringe mht investeringsnivå og momskompensasjon i Dette er hensyntatt i budsjettopplegget for Ansvaret for strømforvaltningen for Arendal kommune er tatt inn som en forutsetning for foretakets budsjett for Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme foretaket >=97%, <=100% (avvik < 3%) Foretakets oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Arendal Eiendom KF er en egen organisatorisk virksomhet direkte underlagt foretakets styre og Arendal bystyre. Styringsdokumenter er: 1. Kommuneplan 2. Styrets strategidokument (revidert august 2012) 3. Budsjettvedtak Rapporteringsrutiner er: 1. Tertialrapporter 144

145 2. Virksomhetsplan 3. Årsmelding 4. Avviksrapportering til styret Strategidokumentet har følgende bare indikatorer: Perspektiv Suksessfaktor Styringsindikator Medarbeider Aksepterende og inkluderende arbeidsliv Resultat (2011) 2012 Kommunens Foretakets Mål Fravær korttid (%) 1,6 1,8 1,5 1.5 Fravær langtid (%) 5,3 4,9 6,5 4.5 Nærvær (%) 93,1 93, Medarbeidertilfredshet (egen enhet) 5 4,7 Strategiplan Mål Resultat 2012 Mål 2013 Økonomi Netto driftsresultat 3 % Redusere vedlikeholdsettersplep med 10 % p.a Husleie forsbygg skal øke med 5 % ut over prisstigning Avhende eiendommer tilsvarende 10 mill pr år. Ikke klar 3% Ikke oppnådd Ikke oppnådd oppnådd Ikke innarbeidet i budsjett 2013 Ikke innarbeidet i budsjett 2013 Vedtak i bystyret om 50 mill pr år Vedlikeholdsetterslep. Ved styrets og bystyrets behandling av foretakets strategiplan ble det vedtatt at vedlikeholdsetterslepet skal reduseres med 10 % pr år gjennom økt husleie. Utvendig vedlikeholdsetterslep ble i 2010 beregnet til 115 mill kr. Dette punktet er ikke fulgt opp i foretakets budsjett for Husleie forsbygg Daglig leder har, gjennom forhandlinger med rådmannen, akseptert at kommunens økonomiske situasjon ikke tilsier at denne økningen gjennomføres i Det er samtidig grunn til sterkt å advare mot at utsettelse av helt nødvendig vedlikehold ytterligere forverrer vedlikeholdssituasjonen. 145

146 Strategiplan Mål Resultat 2012 Mål 2013 Kunder AEKF skal, gjennom avtaler, og dialog, gi sin kunder forutsigbarhet mht hvilke tjenester som kan forventes Vedtatt rammeavtale Gjennomføre brukerunder - søkelser Strategiplan Mål Resultat 2012 Mål 2013 Samfunnsrollen Prioriterer enøk-tiltak. Minst 3 større tiltak pr år. Kommunens energiforbruk skal reduseres med minst 15 % i løpet av 5 år. Alle nybygg i regi av AEKF skal ha minst lavenergistandard Være lærlingebedrift oppnådd oppnådd oppnådd Minst 3 større tiltak pr år. Redusere med 3 % videreføres videreføres Ta inn inntil 10 ungdommer i sommervikarer oppnådd videreføres Egen hjemmeside hvor foretaket, ansatte, virksomheten og prosjektene presenteres Gjennomført Vedlikeholdes Kommunens energiforvaltning: Foretaket har fra 2013 overtatt ansvaret for energiforvaltningen i kommunen. Strategiplan Mål Resultat 2012 Mål 2013 Organisasjonsutvikling/innovasjon Være en kompetansebedrift Utvikle en organisasjonsform tilpasset de oppgaver og utfordringer AE KF har. AEKF skal ha et sykefravær lavere en 6 %. Gjennomføre praktisk plan for HMS-arbeid. Utarbeidet kompetanseplan Iverksatt ny organisasjonsplan tekniske tjenester Rulleres Evalueres 6 % 6% Gjennomført Videreføres 146

147 Arendal Havn Daglig leder: Rune Hvass Bystyrets vedtatte budsjettramme Oversikt investerings prosjekter Arendal havn Lokasjon Vedtatt Beskrivelse (pågående/sluttføring 2013) investering Eydehavn 46,2 mill Kjøp areal, planering, infrastruktur, bygg, tekn.utstyr Småbåt 5,8 mill Kommunedelplan. Ny havn Barbu, utvidelse Sletta, Kongshavn Gjestehavn 4,2 mill Omlegging struktur, nye brygger, infrastruktur, fergeleie Cruise 3,6 mill Fendring, vann, strøm, sikkerhet Div. kaier 1,1 mill Sentrumskaier, gml dampskipsbrygger, fergeleier Tidligere lån 20,7 mill Gjestehavn, småbåthavner, tekn utstyr, havnekran,havnebåt SUM 81,6 mill Betydelig aktivitet knyttet til gjennomføring av prosjekter innenfor vedtatt ramme i Inntekter fra investeringer forventes fra 2014 Budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Mål regnskap/budsjett Sum utgifter Sum inntekter Netto driftsramme enheten >=97%, <=100% (avvik < 3%) Arendal havn er en prosjekt havn, der inntekter og utgifter vil variere mye avhengig av hvilke prosjekter som gjennomføres. Mer stabil kontantstrøm oppnås når det gjøres permanente etableringer i industri og havneområdet. Enhetens oppfølging av kommuneplan/handlingsprogram/ bystyrets budsjettvedtak Arendal havnevesen KF driver kommersiell virksomhet i konkurranse med andre havner, og er påvirket av internasjonale konjukturer. Som prosjekthavn og rigghavn fokuseres det primært på prosjekter som gir positive muligheter og ringvirkninger for regionens næringsliv. Havnestyret vedtar foretakets strategi, med tilhørende formuleringer og budsjett. Kommunedelplan for småbåter. Utbygging 2012 ca 200 plasser. Forventning 2013 ca 100 plasser. Gjestehavn: Initiativ og overføring til lokalt næringsliv. Finansiering er ikke klar. 147