Stadig flere overlever!

Transkript

1 Årsrapport 2010

2 Innhold 3 Generalsekretæren har ordet 4 Styrets beretning Å kommunisere håp 13 Bloggere med solvett 15 Frivillig engasjement gjør at vi kan hjelpe flere 17 Kreftforskning nytter 19 Kreftlinjen 25 år 21 Politisk påvirkning gir resultater 23 Treffpunkt møteplassen for barn og ungdom 25 Suksess for Vardesenteret! 28 Aktivitetsregnskap 30 Balanse 32 Kontantstrømoppstilling 33 Noter 40 Revisors beretning 42 Kontrollkomiteens beretning 43 Kreftforeningen er representert som leder eller medlem i mange styrer, råd, utvalg og arbeidsgrupper 44 Les mer om våre fem satsingsområder på: Forsiden: Håp. Malt av en bruker av Vardesenterets tilbud, billedterapi for voksne. Les mer om Vardesenteret på side Kreftforeningen, årsrapport 2010 Stadig flere overlever! Takket være forskning overlever stadig flere sin kreftsykdom. Ser vi på samtlige kreftdiagnoser under ett overlever nå to av tre personer. Det er en formidabel utvikling. For 50 år siden overlevde en av tre. Men det er stor variasjon i overlevelse avhengig av hvilke krefttype du får. Kreftformer som lungekreft, bukspyttkjertelkreft og kreft i spiserøret har alle en overlevelse på rundt 10 %. Vi kan ikke akseptere at noen kreftrammede ikke får være med på den positive utviklingen vi ser forskning, nye medisiner og behandling har gitt andre. Innsamlede midler fra Kreftforeningens årlige aksjon «Krafttak mot kreft» gikk derfor i år til forskning på kreftformer som få overlever. H.M. Kongen er Kreftforeningens beskytter Kongefamilien har vært gode ambassadører for Kreftforeningen helt siden 1948, da kong Haakon VII ble foreningens høye beskytter. Kong Harald har vært Kreftforeningens beskytter siden Han deltar ved Kreftforeningens årlige utdeling av Kong Olav Vs kreftforskningspris i juni. Prisen ble opprettet 29. april 1992 til minne om Kong Olav V og overrekkes til en kreftforsker eller gruppe av kreftforskere som har bidratt til å fremme den norske kreftforskningens kvalitet og omfang. For de som har prøvd «alt» er det mange som vil ha en siste mulighet til å prøve noe som kan gjøre en frisk eller som kan gi livet noen ekstra dager. I 2010 ga Kreftforeningen støtte til utprøvingsenhetene ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet og ved Haukeland Universitetssykehus, som driver med det som kalles utprøvende behandling. Det gir flere muligheten til å prøve nye behandlingsformer som fortsatt er under utvikling. Fortsatt er det mange som ønsker, men som ikke får et slikt tilbud. Med Kreftforeningens støtte er det noen flere som får en siste sjanse, men vi kommer ikke til å gi oss der! Mer penger til utprøvende behandling vil både føre til at flere overlever, og at nye kreftmedisiner og behandlingsmetoder tas raskere i bruk. Kreftforeningen gir ikke bare til forskning. I årsrapporten kan du lese om noe av alt det vi gjør i forhold til omsorg, hjelp, støtte og informasjon til kreftrammede og pårørende. Vi er også veldig opptatt av at folk ikke skal få kreft; derfor er forebygging viktig for oss. Videre kan du også lese om Vardesenteret ved Radiumhospitalet som har hatt sitt første fulle driftsår, og som er i ferd med å bli en suksess. Senteret er et lavterskeltilbud for kreftrammede og pårørende, og tilbyr et helhetlig kreftomsorgstilbud. Her skal det være lett å stikke innom og godt å være, enten du bare vil sette deg i sofa og ta en kopp kaffe eller trenger en samtale med en av våre dyktige medarbeidere. Det er nå i ferd med å bli etablert tilsvarende «varder» i Tromsø og Trondheim. I tillegg planlegges det ytterligere «varder» også andre steder i landet. Til slutt; tusen takk til alle som støtter kreftsaken i Norge. Uten støtte og frivillig innsats hadde vi ikke kunnet gi alle millionene til forskning eller utføre det arbeidet vi gjør innenfor kreftomsorg. Takk også til samarbeidspartnere og til egne medarbeidere for den innsatsen dere gjør. Anne Lise Ryel, generalsekretær 2 3

3 Styrets beretning 2010 Virksomhetens art Kreftforeningen er en landsdekkende organisasjon som arbeider for kreftsaken. Foreningen støtter kreftforskning, kreftrammede og deres pårørende, tar initiativ til og støtter tiltak som gir forbedringer i kreftom sorgen, driver politisk påvirkningsarbeid og setter helsepolitiske problemer på dagsorden. Kreftforeningen har sitt hovedkontor i Oslo og har i tillegg kontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen, Kristiansand, Hamar, Tønsberg og Oslo. Kreftforeningen hadde pr medlemmer. Kreftforeningen har 171 årsverk. Kreftforeningens hovedinntektskilder er innsamlede midler, testamentariske gaver og tippemidler. Styret ønsker å rette en takk til alle medarbeidere i Kreftforeningen, alle frivillige som arbeider for kreftsaken og alle Kreftforeningens samarbeidspartnere for innsatsen i Kreftomsorg Januar 2010 foretok H.M. Kong Harald V den offisielle åpningen av Vardesenteret ved Radiumhospitalet. Vardesenteret har nå hatt sitt første fulle driftsår og er blitt svært godt mottatt av pasienter og pårørende. Kreftforeningen har i 2010 forhandlet med flere sykehus om å etablere flere «varder». Kreftforeningen har i løpet av året gjennomført over tusen kurs- og gruppe tilbud, møter og temamøter rettet mot pasienter og pårørende med over deltagere. Mer enn 400 under visningsoppdrag rettet mot høyskoler, sykehus og kommuner er gjennomført. Satsingen i 2010 har vært Livslyst når det røyner på, et mest ringskurs rettet mot pasienter og pårørende, og Treffpunkt en møteplass for barn og unge, som er pårørende eller er nærstående til noen som har kreft eller som er død av kreft. I 2010 har Kreftforeningen laget en dvd på urdu og somalisk med tema: Brystkreft på tvers av grenser. Kreftlinjen har i 2010 besvart ca henvendelser gjennom sine ulike kanaler. Kreftlinjen inkluderer også en rettighets tjeneste hvor det gis svar på spørsmål om økonomiske rettigheter, praktiske hjelpeordninger, pasientrettigheter, forsikringer, rettshjelpsordninger med mer. Kreftforeningen har i 2010 gjennom legater og gaver, som har som mål å gi økonomisk støtte til kreftpasienter som har fått økonomiske vanskeligheter på grunn av sykdom og behandling, fordelt vel 4,5 millioner kroner på 452 personer. Pasientforeningene Tolv foreninger som representerer kreftrammede og deres pårørende, har samarbeidsavtale med Kreftforeningen. Foreningene yter hjelp og støtte til pasienter og pårørende gjennom sitt likemannsarbeid, kurs og andre medlemsaktiviteter. Foreningene er selvstendige organisasjoner og er assosierte medlemmer av Kreftforeningen. De har til sammen medlemmer. Kreftforeningen støtter deres arbeid med ca. 20 millioner kroner i året. styreleder Paul Hellandsvik, lege Wenche Frogn Sellæg, lege Tone Nordøy, overlege dr. med. ansattes representant Sigrid Elisabeth Trandum, spesialrådgiver Lars A. Akslen overlege dr. med. Kjetil Hestdal administrerende direktør Terese Smith Ulseth jurist Bengt Eidem rådgiver Arbeidet som distrikts- og senere fylkeslege. Helseleder med administrativt og faglig ansvar for helse tjenesten. Forsknings direktør i SINTEF Unimed og prosjekt direktør i Helsedepartementet. Administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF og nå seniorråd giver der. Stortingsrepresentant (H) i perioden Tidligere statsråd i Miljøverndepartementet, Justis- og politidepartementet og Sosial departementet. Medlem av en rekke offentlige råd og utvalg. Spesialist i onkologi (læren om svulster) og stråle terapi. Avdelings leder på Kreftav del ingen på Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø. Utdannet sykepleier med videreutdannelse i kreftsykepleie, spisskompetanse på barn og ungdom, i tillegg til personal-administrasjon og prosjektledelse. Har vært lønnet av Kreftforeningen siden 1984, men også vært tilknyttet Rikshospitalet, Ullevål sykehus og nå Radiumhospitalet. Professor ved Universitetet i Bergen og overlege ved Haukeland universitetssykehus. Mottok Kong Olav Vs kreftforskningspris i Administrerende direktør i legemiddelfirmaet Photocure AS, som er et norsk farmasøytisk selskap fokusert på dermatologi (læren og huden og hudsykdommer) og kreft. Utdannet jurist og har blant annet jobbet som advokat hos Regjeringsadvokaten, Wiersholm og LO. Hun er nå postdoktor ved Institutt for privatrett, Universitetet i Oslo. Kommunikasjonsrådgiver i Røe Kommunikasjon i Trondheim. Har tidligere vært aktiv politiker for Høyre. Han ble rammet av akutt myelogen leukemi i

4 Kreftforeningen, årsrapport 2010 Minst ett av tre krefttilfeller kan forebygges Kreftforeningen arbeidet også i 2010 for at fylkene skal vedta snus- og røykfri skoletid for elever og ansatte på videregående skole. Videre ble det arbeidet med å få utvidet ordningen med gratis frukt og grønnsaker og innført én times daglig fysisk aktivitet til alle elever i grunnskolen. Rundt 900 barnehager bruker Kreftforeningens Solvennkonsept, som blant annet innebærer at de arbeider for å ha gode rutiner for solbeskyttelse. En annen viktig sak var 18-års grense i solarier og krav om betjente solarier. På høsten ble det arrangert en konkurranse for unge bloggere som brukte mye solarium. Via bloggerne nådde vi en gruppe ungdom vi ellers vanskelig når via tradisjonelle kanaler. Sammen med Statens strålevern er det arrangert kurs for kommunalt ansatte som har ansvar for tilsyn av solarier. Rehabilitering 65 prosent av alle kreftpasienter lever 5 år etter en kreftdiagnose. Denne positive utviklingen øker behovet for generell rehabilitering og arbeidsrettet rehabilitering. Kreftforeningen arbeider for en sterkere satsing på rehabilitering og har gitt innspill til regjeringen om å sette av nødvendige ressurser i statsbudsjettet for å følge opp de sentrale punktene i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Kreftforeningen har tidligere bevilget støtte til ti rehabiliteringsprosjekter fordelt på alle helseregioner i perioden Forskning I 2010 ble det totalt bevilget 139,7 millioner kroner til kreftforskning. Dette er i samsvar med vår strategi at 6 om lag halvparten av Kreftforeningens midler som disponeres til formål skal benyttes til forskning. Å øke de samlede ressursene til norsk kreftforskning og arbeide målrettet for at det offentlige tar et større ansvar for kreftforskningen, er en prioritert oppgave for Kreftforeningen. Kreftforeningens støtte er også viktig for at internasjonalt samarbeid og kunnskapsutveksling skal komme norske pasienter til gode. All forskning søkes evaluert etter kvalitetskriterier. Hovedtyngden av Kreftforeningens forskningsmidler fordeles til forskerinitierte prosjekter etter konkurranse. Søknadene om forskningsmidler blir vurdert av faggrupper, før forskningsutvalget foretar den endelige innstillingen til styret. Kong Olav Vs kreftforskningspris på kroner er opprettet av Kreftforeningen og er en prestisjefylt årlig utdeling. Prisen ble i juni overrakt av H.M. Kong Harald V til professor Lars J. Vatten, som er professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU. Vatten er forsker innen epidemiologi og arbeider med data fra helseregistre og store befolkningsundersøkelser. Målet er å finne risikofaktorer for kreft, spesielt brystkreft. Særlig konsentrerer han seg om forhold i svangerskapet og tidlig i livet. Internasjonalt arbeid I 2010 har Kreftforeningens internasjonale kreftforebyggende arbeid vært knyttet til tobakksforebyggende prosjekter i Afrika og Nordvest Russland. Kreftforeningen fikk støtte fra Barentsprogrammet i Helse- og omsorgsdepartementet til et prosjekt som skal utvikle og teste det tobakksforebyggende programmet «Fri» i skoler i Arkhangelsk. Informasjon Kreftforeningens informasjonsarbeid foregår gjennom mange kanaler. Vår nettsatsing er under løpende utvikling, og blir hyppig brukt. Andre viktige informasjonskanaler er brosjyrer og faktaark til pasienter og pårørende, medlemsinformasjon og utgivelse av bladet Sammen mot kreft. Foreningen har markert seg sterkt i nyhetsbildet, gjennom redaksjonelle oppslag og kronikker. Kreftforeningen er til stede i flere sosiale medier; blant annet Facebook, Twitter og YouTube. Samfunnskontakt Det politiske påvirkningsarbeidet i 2010 har hovedsakelig vært rettet mot Samhandlingsreformen. Gjennom det politiske påvirkningsarbeidet skal Kreftforeningen være en synlig, tydelig og troverdig påvirkningsaktør sentralt, regionalt og lokalt. Gjennom formell og uformell kontakt med beslutningstagere på ulike nivå søker Kreftforeningen å få mest mulig gjennomslag for organisasjonens meninger og prioriteringer samt støtte til ulike aktiviteter. Kampanjer De to største kampanjene til Kreftforeningen er Krafttak mot kreft og Rosa sløyfe-aksjonen. Krafttak mot kreft ble gjennomført i mars, kombinert både med bøsseaksjoner og konsertturneen, Vinterlyd. Temaet for Krafttak mot kreft 2010 var utprøvende behandling. Det overordnede målet med aksjonen var at det skal gjennomføres flere forskningsprosjekter med utprøvende behandling i Norge, slik at vi raskere kan få bedre kreftbehandling. Midlene fra aksjonen er tildelt de to enhetene i Norge som har best forutsetning for å gjøre tidligfase studier innen onkologi. Dette er utprøvingsenhetene ved Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet og ved Haukeland Universitetssykehus. I samarbeid med Foreningen for brystkreftopererte (FFB) ble Rosa sløyfe-aksjonen arrangert i oktober. Målet med aksjonen er å sette fokus på brystkreft overfor bevilgende myndigheter og kvinner generelt, vise solidaritet med brystkreftrammede, samt å skaffe midler til brystkreftforskning. Med midler fra aksjonen delte Kreftforeningen i samarbeid med Foreningen for brystkreftopererte (FFB) ut 10,1 millioner kroner til forskning i Det settes også i gang et brystkreftprosjekt i Peru i 2011 med støtte fra Rosa sløyfe-aksjonen. Økonomiske hovedlinjer Aktivitetsresultatet endte med et overskudd på 135 millioner kroner i 2010 mot et overskudd på 84,2 millioner kroner i Kreftforeningens arbeid er i hovedsak finansiert gjennom innsamlede midler, testamentariske gaver og tippemidler. Fra Norsk Tipping mottok vi 69 millioner kroner i Testamentariske gaver og minnegaver var den største inntektskilden i 2010 og utgjorde 152,9 millioner kroner. Gjennom giverbrevene mottok vi 59,9 millioner kroner fra privatpersoner og bedrifter. Antall faste givere gjennom året har vært stabilt på ca Imidlertid øker beløpene som hver enkelt faste giver gir i løpet av året, og totale inntekter fra faste givere økte fra 23,2 millioner kroner i 2009 til 25,2 millioner kroner i Kreftforeningen driver ikke med telefonsalg. Vi opplever en stadig økende interesse fra næringslivet, både gjennom aksjoner og prosjekter, men også et generelt ønske om samarbeid med Kreftforeningen. Kreftforeningen har én hovedsamarbeidspartner innenfor næringslivet, Storebrand ASA. Avtalen gir arenaer og kanaler for både inntektsarbeidet og formålsarbeidet vårt og åpner for mange samarbeidsmuligheter. Kreftforeningen har egen nettbutikk. Formålet er både å få inntekter og oppnå omdømmegevinst. Kreftforeningen fikk 3,3 millioner kroner i offentlig støtte i Beløpet vedrører spesifiserte støtteordninger av ulike slag, i tillegg til momskompensasjon. Dette er svært lite, og vi vil fortsette arbeidet med å øke den offentlige støtten. Styret er meget godt fornøyd med at foreningen har benyttet 312,6 millioner kroner til formål. Dette tilsvarer 82,32 prosent av totalt forbrukte midler. Felleskostnader på totalt 27,7 millioner kroner har blitt fordelt på innsamlingskostnader, de enkelte hovedaktiviteter og administrasjonen i forhold til antall årsverk som er tilknyttet aktiviteten. Administrasjonskostnader som omfatter deler av de administrative funksjonene og deler av generalsekretariatet utgjør 1,92 prosent av forbrukte midler. 15,76 prosent av forbrukte midler i 2010 var innsamlingskostnader. Det store positive aktivitetsresultatet i 2010 på 135 millioner kroner skyldes hovedsakelig den store verdioppgangen i Kreftforeningens verdipapirportefølje samt store testamentariske gaver. Det er nødvendig at Kreftforeningen har tilstrekkelig formålskapital til å kunne håndtere en framtidig inntektssvikt. Styret har vedtatt en handlingsregel for formålskapitalen som sier at måltallet tilsvarer ett års drift eksklusiv bevilgning til forskning og korrigert for sikre inntekter. Det er satt av midler til de igangsatte forskningsprosjektene Kreftforeningen bidrar til, slik at finansieringen av disse er sikret selv om inntektene skulle utebli. Kreftforeningen plasserer sine midler etter råd fra et eget finansutvalg. Midlene plasseres med strenge krav til sikkerhet, likviditet og risikospredning og disponeres med den forsiktighet som behandling av innsamlede midler tilsier. Det søkes å oppnå en tilfredsstillende langsiktig avkastning av de forvaltede midler. Forvaltningen skjer mot regulerte markedsplasser og med begrenset valutarisiko, vektlegging på soliditet, likviditet og avkastning ga en positiv avkastning på 13,1 % for Kreftforeningens verdipapirportefølje. Av Kreftforeningens forvaltede midler utgjorde de eksternt forvaltede midlene ved utgangen av millioner kroner og fordelte seg med 396 millioner kroner i aksjer/aksjefond og 421 millioner kroner i renter/ obligasjoner. Kapitalen hadde en verdioppgang på 95,5 millioner kroner i Det ble tatt ut 27,9 millioner kroner fra porteføljen i løpet av året. Styret er meget godt fornøyd med Kreftforeningens forvaltning av verdipapirporteføljen som muliggjør å bruke flere midler på Kreftforeningens formålsaktiviteter. I tillegg til verdipapirporteføljen hadde Kreftforeningen bankinnskudd på 134,8 millioner kroner ved utgangen av Beholdningen økte med 30,4 millioner kroner i løpet av

5 Kreftforeningen, årsrapport 2010 < Dette bruker vi penger på Formål 82 % For å anskaffe inntekter 16 % Det finnes ved utgangen av 2010 ingen gjeld utover leverandørkreditter og offentlige avgifter. Kreftforeningen har foretatt bevilgninger til prosjekter som forfaller til betaling på et senere tidspunkt. Forpliktelsen på 271 millioner kroner er klassifisert som gjeld i balansen. Stiftelser Kreftforeningen forvalter og/eller deltar i 25 stiftelser som har kreftsaken som formål. Administrasjon Kreftforeningen er medlem av arbeidsgiverforeningen Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH). Kreftforeningen tilstreber lik behandling av alle ansatte uavhengig av etnisitet, religion og livssyn. Som første virksomhet innen frivillig sektor har vi undertegnet mangfoldscharter Norge, der vi styrker vår kunnskap og oppmerksomhet rundt mangfold på egen arbeidsplass og samfunnet rundt oss. Administrasjon 2 % Fortsatt drift Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift, og styret bekrefter at denne forutsetningen er til stede. Andre forhold Det har etter det styret kjenner til, ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets utgang som har betydning for organisasjonens stilling og resultat. Resultatdisponering Styret foreslår følgende disponering av årets resultat: Overføring til formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner: 7,4 millioner kroner Overføring til annen formålskapital: 127,6 millioner kroner Kreftforeningen ble sertifisert som miljøbedrift av Stiftelsen Miljøfyrtårn våren Kreftforeningen var en av de første landsdekkende virksomheter som gjorde dette for hele organisasjonen samtidig. Kreftforeningen har som målsetting å utgjøre minst mulig belastning på miljøet, og bidra til en god utnyttelse av energi og andre ressurser. Miljøhensyn og miljøbevissthet skal innarbeides i alle våre tjenester og i all vår virksomhet. Samarbeidet med organisasjonene og tillitsvalgte kjennetegnes av åpenhet og konstruktive dialoger. Sykefraværet i Kreftforeningen har vært på 4,4 prosent, mot 6 prosent i Gjennom 2010 var det 171 årsverk i Kreftforeningen. Turnover for 2010 endte på 4,7 prosent. Kreftforeningen har som mål å være en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, og det legges vekt på å tilrettelegge de fysiske forholdene slik at virksomhetens ulike funksjoner kan benyttes av flest mulig. Internt i organisasjonen er kvinneandelen fortsatt langt høyere enn mannsandelen blant de ansatte (78 prosent kvinner mot 22 prosent menn). Kreftforeningen har fortsatt som mål i rekrutteringen å jevne ut denne kjønnsforskjellen. Det har ikke vært meldt om skader eller ulykker i Kreftforeningen driver ikke virksomhet som forurenser det ytre miljø. < Våre satsingsområder Forskning 48 % Informasjon 13 % Kreftomsorg 32 % Samfunnskontakt / Påvirkningsarbeid 2 % Internasjonalt arbeid 1 % Forebyggende 4 % < Våre inntekter kommer fra Testamentarisk / Minnegaver 37 % Oslo, 5. mai 2011 Innsamlingsaksjoner 5 % Gaver og innsamlede midler fra privatpersoner 23 % Midler fra Norsk Tipping 17 % Offentlige tilskudd 1 % styreleder Paul Hellandsvik, lege Wenche Frogn Sellæg, lege Tone Nordøy, overlege dr. med. ansattes representant Sigrid Elisabeth Trandum, spesialrådgiver Lars A. Akslen overlege dr. med. Tilskudd fra stiftelser 5 % Medlemskontigent 5 % Gaver fra / samarbeid med næringslivet 5 % Kjetil Hestdal administrerende direktør Terese Smith Ulseth jurist Bengt Eidem rådgiver Anne Lise Ryel generalsekretær Andre inntekter 2 % 8 9

6 Informasjon til alle kvinner n.no > Januar 2011 Fikk kreft selv begynte å fo rske Kreftforeningen, årsrapport 2010 B l i k je n t m e d B ry s t e ne d in e kreftforeninge re æ v ft å ø t e ær v n a Det k De n e r pårø Å kommunisere håp Nå får Lars Joh an Vatten Kong Olav Vs kreftforskning spris for sitt banebr ytende arbeid Kreftforeningens informasjonsarbeid er mangfoldig og foregår i mange kanaler. o gen.n renin kreftfo Brosjyrer, faktaark og annet informasjonsmateriell sendes over hele landet til pasienter og pårørende, sykehus, apotek, institusjoner, skoler og arbeidsplasser. Innholdet varierer fra diagnoser, rettigheter og muligheter, kurs og grupper - og til forebyggende tema. I 2010 sendte vi ut i alt trykksaker. Junibrev8sA5.in dd 1 > Vårt medlemsblad Sammen mot kreft kommer ut med fire numre i året. Tre utgaver sendes til medlemmer og faste givere, ett distribueres til 1,4 millioner husstander over hele landet :25 :53 eg for d r for det r e d Vi er du er kla r nå I samarbeid m Kreftforeningens nettsatsing er under løpende utvikling, og blir hyppig brukt. I 2010 hadde nettstedet rundt besøk i måneden. Kreftforeningen er blant annet til stede på Facebook, Twitter og YouTube, og vi har en egen blogg. Ved årsskiftet hadde vi i overkant av tilhengere på våre Facebook-sider T KREF 800 Rettighete pasienter r for og pårøre nde t f e r k a t o s ta resserte dre inte n a g o rende årø Trygderett igheter, p asientrett Mars 201 ighete 1 r og andre kreftforeni ngen.no > ienter, p ed tilbud Tilstedeværelse i sosiale medier er viktig for kommunikasjonen med publikum, og med nye og eksisterende givere, medlemmer og frivillige. Kreftforeningen har egne informasjonsskjermer på de seks lands dekkende seksjonskontorene, i tillegg til på Vardesenteret, Montebello-Senteret og på poliklinikken på Radiumhospitalet. Vi er til stede på informasjonskanalen HvilePuls, som har skjermer på venteværelsene til landets største legekontorer, noen tannleger, fysioterapeuter og kiropraktorer. Og våre egne videoproduksjoner bidrar gjennom god nettdistribusjon til at Kreftforeningens tilbud og aktiviteter gjøres kjent. I alt ble Kreftforeningen omtalt i 3437 medieoppslag (redaksjonell omtale, hvorav 65 kronikker og leserinnlegg) i løpet av Følg oss på: 11

7 forebygging Bloggere med solvett Barn og unge er en viktig målgruppe i arbeidet med å forebygge hudkreft, og i fjor høst gjennomførte Kreftforeningen en kampanje for å redusere solariebruk blant unge. Siden ungdom kan være vanskelig å nå gjennom tradisjonelle medier, ble kampanjen gjennomført via sosiale medier med ungdommen selv på laget. Jeg var så brun at jeg ikke så det selv. Solingen stanset aldri, jeg klarte ikke å slutte. Til slutt var huden min ødelagt, og jeg er merket for livet. Lars Tangen Ungdom bruker stadig mer solarium, og de begynner tidlig: Hver fjerde jente som bruker solarium startet før hun var 15 år. I kampanjen for å redusere solariebruk henvendte vi oss først og fremst til ungdom som bruker solarium mye og ofte, forteller prosjektleder Mona Stensrud i Kreftforeningen. Vi ønsket å gi dem økt kunnskap om sammenhengen mellom sol, solarium og hudkreft. Samtidig var det viktig å skape engasjement, få de unge til selv å komme med argumenter overfor hverandre om alt fra solskader, rynker og hudkreft, til penger, tidsforbruk og alternative måter å bli brun på. Siden ungdom er vanskelig å nå via tradisjonelle kanaler, valgte vi å bruke de nye sosiale mediene i en brukerstyrt kampanje, fortsetter hun. Vi fikk altså ungdom «med på laget», og de ble våre talerør ut til sine lesere, venner og kontakter. Solariumsfrie bloggere Etter en kartleggingsfase av de mange unge bloggere, fikk Kreftforeningen med seg tre profilerte bloggere med personlig erfaring med solarium og hudskader. Kreftforeningen var tilstede med faktainformasjon på nettsidene sine, på facebook og med personlig oppfølging av bloggerne i kampanje perioden. Vi inviterte unge «solariumsavhengige» bloggere til en konkurranse, sier Mona. I løpet av fire uker skulle åtte finalister være «solariumsfrie» og dele sine erfaringer på bloggene sine. En jury fra Kreftforeningen og de tre samarbeidsbloggerne våre vurderte deltakernes blogger, både med hensyn til innhold, kreativitet og om de klarte å skape engasjement blant leserne sine. Økt kunnskap og endret adferd Kampanjen ble gjennomført uten noen form for betalt annonsering eller honorarer og var en svært nyttig utprøving av nye medier for Kreftforeningen. Kunnskapsnivået hos bloggerne og deres lesere økte vesentlig, og kommentarene tyder på endring Mona Stensrud i adferd hos flere. På den korte måneden som kampanjen varte, nådde vi ikke bredt ut til den øvrige målgruppen, sier Mona. Men vi ser en liten tendes til flere innlegg om solarium og hudkreftfare i de sosiale mediene nå enn tidiligere. Det er fortsatt en lang vei å gå for å endre ungdommens holdning til sol og solarium. Men denne kampanjen var en god start!, smiler Mona Stensrud. FAKTA Hudkreft i Norge Tilfeller per år Antall døde Føflekkreft (malignt melanom) er den mest alvorlige formen for hudkreft Plateepitelkreft, kan spre seg om den ikke behandles Basalcellekreft er den hudkreftformen flest får Antall tilfeller er langt høyere enn de som blir registrert ca De fleste hudkrefttilfeller har sammenheng med mye UV-stråling, fra sol og solarium. Tall fra Kreftregisteret,

8 frivillighet Frivillig engasjement gjør at vi kan hjelpe flere Frivillig arbeid har lang tradisjon i Norge. Det meste av innsatsen gjøres gjennom ideelle eller frivillige organisasjoner. Kreftforeningen har frivillige over hele landet. Kreftsaken berører mange, og vi erfarer at det er lett å rekruttere frivillige til ulike aktiviteter. Trofaste frivillige Den frivillige innsatsen kan ikke måles i penger. Her er fire engasjerte medmennesker fra Trondheim (fra venstre): Liv, Abdul, Therese og Tor André. De er frivillige på St. Olavs Hospital. Omsorg Kreftforeningen er for alle. De som ønsker kan engasjere seg som frivillig hjelper. Noen engasjerer seg for en kort periode, andre ønsker faste aktiviteter over tid. Som frivillig hjelper har man mulighet til å gjøre noe for andre. Frivillige hjelpere har i mange år vært en støtte for kreftpasienter og pårørende. Dette startet allerede i 1980-årene. I 2010 har vi arbeidet for å skape aktiviteter drevet av frivillige også andre steder i landet. Frivillige hjelpere organiserer i dag uformelle møteplasser og aktiviteter for kreftrammede, både på sykehus og i våre lokaler. Blant aktivitetene kan nevnes Formiddagskafé og Kveldsåpent samt Treffpunkt, som er en aktivitet for barn og ungdom som pårørende. Nye aktiviteter er hele tiden under utvikling. Det er også frivillige på Vardesenteret ved Radiumhospitalet i Oslo. Det frivillige vertskapet på senteret ønsker besøkende velkommen, viser dem rundt og orienterer om Vardesenterets tilbud. Alle frivillige hjelpere får opplæring om kreftsaken og Kreftforeningens rolle. I tillegg får de veiledning og tilbud om foredrag om forskjellige temaer. Likemannsarbeid Likemannsarbeidet handler om å møte andre i samme situasjon som en selv og om å utveksle erfaringer om det å bli alvorlig syk, leve med sykdom eller være pårørende. Det dreier seg om å «gi noe til dem som kommer etter». Likemenn er personer som har hatt kreft selv eller har vært pårørende, som bruker sine egne erfaringer til å støtte andre. Likemannsarbeidet er tuftet på frivillighet og utføres av de tolv pasient- og likemannsorganisasjoner som er tilsluttet Kreftforeningen. De tilbyr besøks tjeneste, kontakttelefon eller selvhjelpsgrupper. Foreningene har til sammen medlemmer. Inntekter Hvert år slutter flere tusen frivillige opp om Kreftforeningens innsamlingsaksjon, Krafttak mot kreft. Russen, medlemmer av pasientforeninger, lokale lag og foreninger, militære og andre engasjerte enkeltmennesker melder seg som bøssebærere. Det er stor opp slutning rundt Rosa Sløyfeaksjonen, som vi gjennomførte sammen med Foreningen for brystkreftopererte, og Pink Cup i samarbeid med Norsk Golfforbund. Det finnes også mange private initiativ fra frivillige som engasjerer seg på egne måter for å samle inn penger til kreftsaken. En syklist samlet f. eks. inn én million kroner ved å sykle Norge på langs. FAKTA Kreftforeningen har rundt 200 frivillige hjelpere som gjennom ulike aktiviteter sørger for at kreftpasienter, pårørende og etterlatte kan få en pause i en utfordrende hverdag. Krafttak mot kreft-aksjonen som arrangeres i mars hvert år er helt avhengig av frivilliges bistand. I 2010 var ca bøssebærere og 350 komitéer med på inn samlingen. Over medlemmer og faste givere stiller opp for kreftsaken. Les mer om frivillighet i Kreftforeningen på frivillighet Hvert år slutter flere tusen frivillige opp om Kreftforeningens innsamlingsaksjon, Krafttak mot kreft

9 forskning Kreftforskning nytter For 50 år siden overlevde en av tre som fikk kreft. Nå overlever to av tre, takket være forskning og moderne behandling. I dag lever nordmenn som har eller har hatt kreft, og vi lærer stadig mer om årsakene og hvordan sykdommen kan forebygges. Familien er viktigst Klaus Døscher verdsetter all tid han får med kona Margaret og parets tre barn. Barnebarnet Marius Emil får den stolte bestefaren til å lyse opp. Det er fantastisk å være bestefar. Vi prøver å tilbringe så mye tid sammen som mulig, smiler han. Kreftforeningen er en av Norges største bidragsytere til kreftforskning. Omtrent halvparten av midlene som disponeres til formål, går til ulike forskningsprosjekter. Midlene lyses ut som en åpen konkurranse for kreftforskere i Norge. Våre midler går til forskere som også internasjonalt hevder seg godt, og som bidrar til at kreftbehandlingen gradvis gir økt overlevelse for pasienter. Kreftforeningen lyser også ut midler innen områder vi ønsker å løfte av strategiske årsaker. I 2010 hadde Kreftforeningen to slike satsinger, Utprøvende behandling og Rosa sløyfe-aksjonen med fokus på brystkreft. Utprøvende behandling gis til enkelte pasienter som vanlig behandling ikke virker på. Kreftforeningens satsing fører til at flere kan få et slikt tilbud. Reddet av utprøvende behandling Klaus Døscher (64) fikk en ny sjanse da alt så mørkt ut. Han var med på en utprøvende behandling som bare fire kreftpasienter i Norge hadde prøvd før han. Det begynte i 1998 med at han følte seg slapp og utslitt. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor, men tenkte at jeg hadde møtt veggen på grunn av for mye jobbing, forteller Døscher, til daglig advokat. Han hadde gått og kjent på noen voksende, hovne kuler på halsen. Legene gav ham diagnosen lymfekreft og han var kraftig angrepet. 10 års kamp Han kom raskt til behandling, så fulgte måneder og år med flere tilbakefall. Til slutt ble det klart at behandlingen ikke lenger fungerte og at sykehuset ikke hadde mer å tilby. Gjennom venner fikk Døscher høre om en ny behandling ved et amerikansk kreftsykehus. Behandlingen, som gikk ut på å tilføre pasienten stamceller fra donor, er regnet som utprøvende. Tilfeldigheter ville at Radiumhospitalet startet samme type utprøvende behandling og at Døscher var aktuell kandidat. Den ene søsteren stilte som donor og etter at han var ferdig med en høydosebehandling kunne man starte selve benmargstransplantasjonen. Målet var at den nye benmargen skulle ta knekken på resten av kreftcellene og slå seg ned i kroppen hans. Transplantasjonen var vellykket, men han var allikevel ikke utenfor livsfare. Etter flere problemer med både lungekollaps og hjertekollaps, fikk Døscher i august 2008 endelig beskjed fra legen sin: Det hadde nå gått tre år siden siste tilbakefall, og han kunne regne seg selv utenfor risiko for nye tilbakefall. Døscher kunne begynne å legge sykdommen bak seg. Familie, jobb og Lymfekreftforeningen Klaus Døscher har hele veien vært åpen og snakket om sykdommen med familien sin også når det var snakk om dårlige odds og liten sjanse for å overleve. Mens han var syk i 1999 etablerte Klaus Døscher sitt eget advokatfirma. Mange ganger har det ligget med brukket rygg. At han har greid å holde liv i firmaet til tross for sykdommen, er en av de tingene han er mest stolt over. Med all sin erfaring og etter alt det han har gjennomgått, var Døscher i 2007 med på å starte Lymfekreftforeningen. Den representerer pasienter og pårørende og er tilsluttet Kreftforeningen. FAKTA Utprøvende behandling av kreftpasienter: Behandling som utprøves som ledd i en vitenskapelig studie, det vil si forskning Skal tilbys så mange som mulig når standard behandling ikke lenger har noen virkning Vel 100 pasienter med forskjellige kreftdiagnoser deltok i utprøvende behandling i

10 kreftlinjen Kreftlinjen 25 år Fra beskjedne kår og én ansatt i 1985 til 14 hjelpsomme hoder i 2010 Kreftlinjen har utviklet seg mye på et kvart århundre. Men grunnideen er den samme: Kreftlinjen skal være et tilbud for alle som ønsker å spørre om noe, eller bare samtale med noen om sykdommen. Sykepleier Gunn Gjestvang startet Kreftlinjen i Det første året hadde hun cirka 400 henvendelser som ble besvart etter beste evne. I 1987 jobbet to personer i 50% stilling, samt noen timebaserte ekstrahjelper. Kreftlinjen ble en del av Kreftforeningen på midten av 1990-tallet; da ble tjenesten også utvidet til å omfatte brev og e-post. I 2005 gjorde Kreftforeningen en større satsning og utvidet tilbudet, ansatte flere personer og innførte chattetjeneste. Sistnevnte tilbud er fremdeles enestående i Europa. I dag inneholder Kreftlinjen også en rettighetstjeneste hvor folk kan få hjelp av sosionomer og jurister. Satser på videreutvikling av tjenesten Tallenes tale (se faktaboks) viser at Kreftlinjen er viktig for det norske folk. Og seksjonsleder, kreftsykepleier Else Støring, mener det er viktig at Kreftlinjen utvikler seg videre. Vi har en jobb å gjøre i forhold til minoritetsgrupper som kanskje ikke benytter tilbudet godt nok. I tillegg har vi erfart at mange ønsker mer informasjon om sykdommen. Derfor har vi etablert en Forumtjeneste på nettet der folk kan dele erfaringer med andre. Vi har også utarbeidet et nytt system for registrering av typer spørsmål. Ved å bearbeide denne informasjonen får vi et tallmateriale som også kan understøtte vårt politiske påvirkningsarbeid, sier Else Støring. God tid en mangelvare på norske sykehus Hvilken rolle spiller Kreftlinjen i dag for pasienter og samfunnet forøvrig? Pasientene og pårørende opplever at helsevesenet har en veldig travel hverdag og ikke har så god tid til samtaler. En av våre viktigste ressurser er tid, og vi ønsker å være en god samtalepartner for mennesker i sorg, sinne, glede, frustrasjon, lettelse, håpløshet og fortvilelse. Kreftlinjen skal være et supplement til det offentlige, og selv om vi ikke under noen omstendighet kan stille diagnoser eller svare konkret på enkeltindividets sykdomstilfelle, har vi god erfaring om kommunikasjon og helsevesenets tilbud, sier Else Støring. Det hjelper å ringe Kreftlinjen Kreftlinjen har gjennom årenes løp hjulpet mennesker i villrede. Audun Gautvik fikk konstatert en ondartet kreftsvulst på skulderbladet, og var inntil operasjonen i en fortvilet situasjon. Jeg følte meg ekstremt alene, og ringte mange ganger til Kreftlinjen. Noen ganger ringte jeg bare for å fortelle at jeg hadde en dårlig dag. Andre Else Støring ganger var det for å få konkrete råd. Jeg takker Kreftlinjen av hele mitt hjerte for støtten og hjelpen jeg fikk under denne vanskelige perioden, sier Audun Gautvik. FAKTA Kreftlinjen i 2010 Besvarte ca telefoner, av dem var ca spørsmål til sosionomer og jurister (Rettighetstjenesten) Chattet med rundt 2000 mennesker Mottok cirka 1500 e-poster og 40 sms-er Hadde en kjønnsfordeling på 70 % kvinner og 30 % menn blant de som tok kontakt I tillegg var det ca registrerte personer i forum tjenesten på nettet Pasientene og pårørende opplever at helsevesenet har en veldig travel hverdag og ikke har så god tid til samtaler

11 politisk påvirkning Politisk påvirkning gir resultater Et av Kreftforeningens viktige arbeidsområder er påvirkning av de offentlige myndigheter. Målsetningen er å få mest mulig gjennomslag for organisasjonens meninger og prioriteringer. At endringene i Helsepersonelloven og Spesialisthelsetjenesteloven som trådte i kraft januar 2010 også omfatter somatisk syke, var et resultat av Kreftforeningens nitidige påvirkningsarbeid. Kreftforeningen har både formell og uformell kontakt med ulike beslutningstakere hos offentlige myndigheter. Møter i departementer og deltagelse på ulike høringer er en viktig del av denne prosessen. Kreftforeningen har i løpet av 2010 avholdt 34 møter med sentrale beslutningstakere, og deltatt på 24 skriftlige og muntlige høringer. Dette arbeidet er helt essensielt for å få lovgivere og andre deler av det offentlige til å ta de store utfordringene innen kreftsaken på alvor. Kreftforeningen er bredt representert i en rekke ulike styrer og utvalg (se side 43): 103 verv er fordelt på 53 ansatte. Ny lov for barn og unges rettigheter Å styrke barn og unges rettigheter som pårørende har i lang tid vært en av Kreftforeningens kjernesaker. Derfor var det en stor seier 1. januar 2010 da de nye bestemmelsene i Helsepersonelloven trådte i kraft. Spesialrådgiver Randi Værholm har vært sentral i Kreftforeningens arbeid med barn og ungdom som pårørende. Hun forteller at det har vært en lang prosess frem til målet. Vi har gjennom mange år jobbet hardt for barn og ungdoms rettigheter som pårørende. Fra 2005 har barn og ungdom som pårørende vært et av Kreftforeningens satsingsområder. Samtaler med ulike familier fortalte oss at barn og unge ofte manglet informasjon om foreldres sykdom og situasjon og at foreldre i liten grad fikk hjelp til å informere barna sine. Et av målene i arbeidet vårt har vært at foreldre som får kreft skal få hjelp fra det offentlige til å informere barna sine. Barn som pårørende trenger informasjon og oppfølging for å mestre en hverdag med kreft i familien. Når helsemyndighetene vurderte lovendring for å sikre at barn av psykisk syke og rusavhengige skulle få informasjon og oppfølging, var det derfor viktig for Kreftforeningen å arbeide for at lovendringen også skulle omfatte alvorlig somatisk syke som kreft. Kreftforeningen har deltatt aktivt i høringsarbeid rundt lovendringen og våre erfaringer og anbefalinger ble vektlagt. Vi har også deltatt i arbeidet med å effektuere lovendringene gjennom arbeid med Rundskriv. Hva er hovedinnholdet i lovendringene? Helsepersonell har nå plikt til å bidra til at barn som pårørende får informasjon og nødvendig Randi Værholm oppfølging. Foreldre med kreft skal nå tilbys hjelp til å informere barna sine. Helsepersonell skal også etter endring i journalforskriftene dokumentere dette arbeidet i pasientens journal. For spesialisthelsetjenesten innebærer lovendringen at det skal utpekes barneansvarlige med særskilt ansvar for å følge opp barn, forteller Randi Værholm. Saker som er på gang alle skoler skal ha snus- og røykfri skoletid for elever og ansatte flere kliniske studier kreftkoordinator i alle kommuner økt satsing på e-helse Å styrke barn og unges rettigheter som pårørende har i lang tid vært en av Kreftforeningens kjernesaker

12 treffpunkt Treffpunkt møteplassen for barn og ungdom Treffpunkt, Kreftforeningens møteplass for barn som pårørende til kreftrammede, ble startet i Bergen våren I dag har de unge 12 steder i Norge hvor de kan treffes for såvel hyggelig lek som mer alvorlige samtaler. FAKTA I Norge opplever årlig ca: 2000 barnefamilier at en av foreldrene får kreft 3500 barn under 18 år at foreldre får kreft under 18 år lever med foreldre som har eller har hatt kreft, eller som er blitt etterlatte «Jeg føler meg alene». «Ingen andre forstår meg.» «Er det noen andre som opplever det samme som meg?» Spørsmålsstillinger som dette er ikke lett for barn og ungdom å ta stilling til på egenhånd. Og etter å ha hatt samtalegrupper og samlinger med de unge, valgte Kreftforeningen å sette denne problematikken i system. Treffpunkt ble etablert i Bergen i 2006 og er siden utvidet til også å omfatte treff i Kristiansand, Tønsberg, Skien, Fredrikstad, Hamar, Førde, Oslo, Trondheim, Steinkjer, Tromsø og Alta. Variert tilbud for alle som har lyst Hensikten med Treffpunkt er å ha en åpen og kontinuerlig møteplass der barn og tenåringer som pårørende kan møte andre som opplever det samme som dem. Og i følge rådgiver og sykepleier Tone Gjelsvik Sellevold er denne møteplassen en fin blanding av lek og alvor. Selv om vi har samtaler om tunge og vanskelige tanker og opplevelser er Treffpunkt et sted også for lek og aktiviteter. Vi har et mangesidig program som inneholder alt fra maling, musikk og dans til spennende utflukter. Våre erfaringer så langt er at Treffpunkt er et tilbud som barna setter stor pris på. Hvordan gjøres tilbudet kjent blant de unge? Gjennom Kreftforeningens nettsider og facebook-sider, foreldres kontakt med behandlingsapparatet og brosjyrer. Etter første kontakt blir barna invitert via sms, forteller Tone Gjelsvik Sellevold. Viktig med rekruttering av fagpersonell Treffpunkt er organisert med en hovedansvarlig fra Kreftforeningen på hvert sted. Mange steder er personale komplettert med fagpersoner fra helsevesenet. En rekke frivillige hjelper til med aktivitetsdelen. De er viktige støttespillere. Hvordan skjer rekrutteringen av fagpersonell? I utgangspunktet skal vårt fagpersonal ha kompetanse på barn og ungdom i sorg og krise. Vi har intern opplæring og knytter også til oss medarbeidere utenfra. I den forbindelse har vi et godt samarbeid med det offentlige. Vi mener at Kreftforeninges Treffpunkt er et tilbud i trå med den nye loven om helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende, sier Tone Gjelsvik Sellevold. «Fantastisk flott tilbud» Mange tilbakemeldinger viser at Treffpunkt er et populært tilbud for unge pårørende. Tone Gjelsvik Sellevold Heni Vikebø er 14 år og har en mor som er rammet av kreft. Han bor i Bergen og har vært på Treffpunkt hver annen uke de siste to årene. Hvordan ble du invitert til Treffpunkt? Mors lege på sykehuset tipset oss om tilbudet. Hva skjer på Treffpunkt? Alle som begynner må presentere seg og si hvorfor de er der. Vi snakker sammen og gjør mye gøy. Det er veldig mange tilbud og vi har også vært på flere utflukter. Er det mange som deltar? Vanligvis er vi mellom 15 og 20 barn og ungdommer. Hva synes du om Treffpunkt? Jeg synes det er et fantastisk flott tilbud. Jeg gleder meg til hver samling! Selv om vi har samtaler om tunge og vanskelige sider ved livet, er Treffpunkt et sted også for lek og aktiviteter

13 vardesenteret Suksess for Vardesenteret! 12. januar 2010 ble Vardesenteret på Radiumhospitalet åpnet av H.M. Kongen, og dermed startet Kreftforeningens samarbeid med Oslo universitetssykehus (OUS) om å gi kreftrammede og pårørende et helhetlig omsorgstilbud. Får frem det friske i kreftrammede Da vi besøkte Vardesenteret en tidlig formiddag, var det allerede hektisk aktivitet i lokalene deres. I de koselige sittegruppene satt folk og pratet hyggelig sammen. Det duftet av nytrukket kaffe og personalet var i full sving med vaffelpressa og å dele opp frukt. Midt i travelheten fikk vi tak i konstituert senterkoordinator Jorunn Valle Nilsen. Hun har ansvar for å koordinere aktivitetene og den daglige driften av senteret. Tanken bak Vardesenteret er at vi skal bringe frem det friske i de kreftrammede, forklarer hun. Og det virker. I utgangspunktet skulle man jo tro at der disse møtes vil det bli mye snakk om sykdom. Men det skjer ikke så ofte. Målsetningen er å bidra til at kreftrammede opplever størst mulig mestring til å leve et aktiv hverdagsliv. Hos oss skal de få hjelp til å hjelpe seg selv, fastslår hun. Gjennom likemannstjenesten vår møter de for eksempel noen som selv har erfaring med kreftsykdom. Det kan gi håp og hjelp til takle en utfordrende hverdag. Flere pasient foreninger som representerer ulike kreftdiagnoser deler på å bemanne kontoret; i fjor ble det gjennomført 500 slike samtaler her. Hva skiller Vardesenteret fra lignende tilbud? Vi har mange gode tilbud samlet på ett sted, svarer Jorunn. Som kreftrammet har du flere muligheter. Du kan komme innom bare for å finne hvile eller delta på aktiviteter, uten henvisning fra lege. Vi har gratis rådgivningstjenester med ulike fagpersoner. Og du trenger ikke bestille timeavtale; det er bare å komme innom. Delta på aktiviteter eller bare slappe av Dette bekreftes av Ellen Lidal fra Kongssvinger. Hun er inne til behandling og bor på Radiumhospitalet hotell som Jorunn Valle Nilsen ligger i samme bygg som Vardesenteret. Lidal er innom senteret hver dag, og deltar på mange av aktivitetene her. Du kan også bare sette deg ned i fred og ro her og lese avisen, ta en kaffekopp og spise en vaffel. Vardesenteret er også et sted for å hvile, å kunne ta en pust i bakken, smiler hun. Samtidig er det godt å ha litt liv rundt seg, at du føler at det skjer noe. Og når jeg får besøk, kan jeg ta dem med hit. Det er mye koseligere enn å ha dem sittende på en pinnestol ved syke sengen min. En møteplass Du kan også bare sette deg ned i fred og ro her og lese avisen, ta en kaffekopp og spise en vaffel. Vardesenteret er også et sted for å hvile, å kunne ta en pust i bakken, sier pasient Ellen Lidal. Lidal skal være på Radiumhostpitalet i 7 uker, og får behandling hver dag. Denne tar bare en halv time, og dermed opplever hun mye dødtid. Rommet mitt her er som hotellrom flest, det inneholder bare det aller nødvendigste. Skulle jeg sitte der hele dagen, eller nede i Narvesenkiosken på sykehuset, ville jeg blitt sprø, fastslår hun

14 vardesenteret Ønsker å bruke tiden på positive ting Jeg er fast her på Vardesenteret to ganger i uka, forteller Halfdan Melhuus. Jeg snakker med folk, koker kaffe og gjør annet forefallende arbeid. Vi frivillige får stadig hyggelige tilbakemeldinger om at vi er en verdifull ressurs for senteret. Dét er flott å oppleve. Vardesenteret avhengig av frivillige Uten de frivilliges innsats, var det umulig for Varde senteret å opprettholde Stein Bruland sine gode tilbud. De frivillige gjør alt fra å jobbe på kjøkkenet til å være samtalepartnere og miljøskapere. De er vertskap både på dag- og kveldstid. Og de er viktige bidragsytere inn i de mange av aktivitetene som foregår på senteret. En av dem er Halfdan Melhuus. På vei ut fra siste kreftbehandling oppdaget han en brosjyre om Vardesenteret, og gikk rett opp for å melde seg som frivillig. Jeg er uføretrygdet og ønsker å bruke tida mi på positive ting, forteller han. Hit til Vardesenteret kommer mange som har det tungt og trenger oppmuntring. Da er det fint for dem å møte noen som har overlevd kreften. For det blir jo stadig flere av oss «kreftoverlevere», som lever lenge etter å blitt erklært friske. Men tilbudet om psykiatrisk hjelp er beskjedent, selv om behovet er stort. Pasientene får ofte bare en «utskrivningssamtale» med legen, hvor budskapet stort sett er begrenset til: «Da er du ferdig behandlet. Ha det bra, og lykke til». Ingen spør om dette mennesket egentlig er «svømmedyktig», sier han tankefullt. Jeg er fast her på Vardesenteret to ganger i uka, fortsetter han. Jeg snakker med folk, koker kaffe og gjør annet forefallende arbeid. Vi frivillige får stadig hyggelige tilbakemeldinger om at vi er en verdifull ressurs for senteret. Dét er flott å oppleve. Fokus på kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Matlagingskurs, informasjon om kosthold/ernæring, fysisk aktivitet og opptrening er viktige satsingsområder for Vardesenteret. Studier viser at ernæring og fysisk aktivitet har stor betydning for den enkeltes rehabilitering og livskvalitet. Leder for Vardesenteret og partssamarbeidet med Oslo universitetssykehus, Stein Bruland forteller at de erfarer stor etterspørsel etter informasjon og tilbud, og vil tilsette egne ernæringseksperter og fysioterapeuter for å styrke kompetanse og tilbud i Vi har store ambisjoner på å styrke bredden av kvalitetssikrede praktiske og nettbaserte tilbud, som også inkluderer individuell veiledning for den enkelte, sier Stein Bruland Flere Vardesentre Flere Vardensentre er under etablering i andre deler av landet forteller Stein Bruland. Han er også leder for Kreftforeningens nasjonale Vardesentersatsing og forventer tre nye sentere i andre helseregioner i løpet av Tilbakemeldingene har vært meget gode, og Vardesenteret synes å være en god modell som ivaretar «hele mennesket» ved kreftsykdom. Vi jobber kontinuerlig for å bli faglig og driftsmessig bedre for å skape best mulig tilpassede tilbud til pasienter og pårørende. Vardesenteret jobber hele tiden for å tilpasse virksomheten for å møte sammensatte behov fra kreftrammede erfarer. Samarbeidet mellom Kreftforeningen og Oslo universitetssykehus om Vardesenteret har gått over all forventning, og bidrar til utvidet handlingsrom og bredere pasienttilbud. Et av medlemmene i ledelsen, Sigbjørn Smeland som til daglig er leder av kreft og kirurgi klinikken ved OUS, sier det er banebrytende når frivillig og offentlig sektor kan gå i kompaniskap på denne måten. Vardesenteret er nyskapning i omsorgssammenheng og et resultat av evne og vilje til innovasjon og nytenkning avslutter Stein Bruland. FAKTA Vardesenteret er arena og møteplass for kreftrammede, pårørende og helsefaglig personell. Målet er å bidra til at kreftrammede opplever størst mulig mestring til et aktivt hverdagsliv. På senteret får kreftrammede informasjon, støtte og veiledning. De kan møte fagpersonell som advokat/jurist, psykolog, sosionom, fysioterapeut, ernæringsekspert og kreftsykepleier. Senteret er også en arena for pasientforeninger og frivillig virksomhet. Her foregår aktiviteter som fremmer livskvalitet, velvære og mestring. Her kan kreftrammede delta i aktiviteter, møte likesinnede, eller bare hvile og finne ro. Vardesenteret er åpent for alle som er eller har vært berørt av kreft; uansett hvor i landet de bor. Og alle tilbudene er gratis. Vi er en ubyråkratisk og parts sammensatt ledelse, som er proaktiv og kan ta raske beslutninger