SOSIALE MEDIER. Stein Kåre Kristiansen «Husk at for faren min var helvete ikke en teoretisk øvelse, men en realitet.» BILSTELL FINN ROEN

Transkript

1 NUMMER 6 SEPTEMBER 2014 / 64. ÅRGANG Norges største eldremagasin Følg oss på Facebook KOMMENTATOR: Stein Kåre Kristiansen «Husk at for faren min var helvete ikke en teoretisk øvelse, men en realitet.» TEMA: SOSIALE MEDIER Forskere mener at sosiale medier både holder hjernen i form og bidrar til å forebygge isolasjon og ensomhet. BILSTELL DU GREIER SELV Høstretter RETT FRA NATURENS MATFAT Reise FINN ROEN PÅ DEN ENGELSKE LANDSBYGDA Arv PRIVAT ELLER OFFENTLIG SKIFTE?

2 -Jeg fikk bedre blodsirkulasjon! leder REDAKTØREN 3 AV TROND H. NEDREBØ, REDAKTØR «Jeg lever et aktivt liv, og bruker derfor Revitive Sirkulasjonstrener hver dag. Nå føles beina bedre.» Egil Drillo. Vi tar forbehold om eventuelle trykkfeil i annonsen Den kan hjelpe deg! Revitive Sirkulasjonstrener får musklene i leggene til å strammes og slappe av om hverandre. Blod pumpes ned i føttene og sirkulasjonen forbedres. Mens du gjør noe annet Revitive Sirkulasjonstrener plasseres foran deg mens du sitter i en stol eller sofa. Gjerne mens du leser avisen, en god bok eller ser på TV. Føttene plasseres på apparatet og det skrus på. Milde elektriske impulser stimulerer leggmusklene og blod pumpes ned i føttene. Du vil se at leggmusklene jobber. Teknologien har vært brukt til behandling i 50 år og brukes av fysioterapeuter og behandlingssteder mot smerte, hevelser, åreknuter eller kalde føtter. Passer for alle Revitive Sirkulasjonstrener er svært enkel i bruk og det tar bare noen sekunder å lære seg å bruke den. Etter å ha brukt den i 30 minutter vil leggene ha vært gjennom en fin treningsøkt, og effekten kan sammenlignes med å gå i trapper. Den passer for alle, og uansett form vil du sannsynligvis merke forbedring etter kort tid. Dersom du er gravid eller har innlagt pacemaker må lege konsulteres før bruk av Revitive Sirkulasjonstrener. 100% fornøyd 100 dager Mange har opplevd å kjøpe produkter r som ikke blir brukt. Våre kunder forteller at Revitive Sirkulasjonstrener er flittig i bruk og at de ser tydelige forbedringer. Vi er sikre på at Revitive Sirkulasjonstrener vil være nyttig for deg. Derfor kan du returnere Revitive Sirkulasjonstrener uten spørsmål i 100 dager dersom du ikke skulle være 100% fornøyd. Forbedrer blodsirkulasjonen. Motvirker smerter og hevelser. Hjelper mot kalde og urolige bein. Forebygger åreknuter. Trener leggene mens du gjør noe annet! Bestill på tlf: eller besøk oss i butikk: P Revitive Sirkulasjonstrener 1995,- GRATIS MYKISPUTE OPPGI KODE P Når du kjøper en av disse 3 annonserte produktene! Bestill på tlf: OSLO Bogstadveien 25 - Byporten - CC Vest - Lambertseter senter - Lindeud senter - Storo Storsenter, SANDVIKA Storsenter, SKI Storsenter, STRØMMEN Storsenter, JESSHEIM Storsenter, DRAMMEN Gulskogen Senter, TØNSBERG Farmandstredet, LARVIK Nordbyen, SKIEN Herkules, GJØVIK CC Gjøvik, HAMAR Maxi, SARPSBORG Amfi Borg, FREDRIKSTAD Torvbyen, KRISTIANSAND Amfi Vågsbygd - Markensgate - Sørlandssenteret, STAVANGER Madla - Kilden Kjøpesenter, SANDNES Kvadrat, BERGEN Lagunen - Vestkanten Senter - Åsane Senter - Xhibition FØRDE Handelshuset, HAUGESUND Amanda Storsenter, ÅLESUND Amfi Moa Øst, MOLDE Roseby, TRONDHEIM Sirkus - City Syd - City Lade, STEINKJER Amfi Steinkjer, BODØ City Nord, TROMSØ Jekta storsenter, ALTA Amfi Alta, ARENDAL Amfi Arena, BRYNE M44, MO I RANA Amfi Mo i Rana, NARVIK Amfi Narvik, MOSS Mosseporten, ASKER Trekanten, BUSKERUD Buskerud Storsenter Trenger eldre et spark bak? Tygg litt på denne: Enten er du for ung for de eldre eller så er du for gammel for de unge. Denne kjensgjerningen datt ned i hodet mitt da sosialmedisiner Per Fugelli nok en gang kastet en brannfakkel inn i norsk samfunnsdebatt. Han mener eldre trenger et spark bak, slik at de kommer seg ut av «selvopptatt-boblen» sin. Fugelli er opptatt av at de eldre må delta mer aktivt i samfunnet. De må inn i kommunestyrer. De må finne sin plass på Stortinget, hvor det i dag ikke er en eneste representant over 70 år. Det er saktens lettere sagt enn gjort å oppfylle Fugellis ønsker. Om noen uker starter nominasjonsprosessene til kommune- og fylkestingsvalget. Det er viktig å gjenspeile befolkningssammensetningen i besluttende organer, men det er ikke bare å knipse i fingrene for å få eldre inn i kommunestyrer, fylkesting eller Stortinget. Må de eldre sparkes i gang, slik Fugelli hevder? Kanskje. Det er langdryge nominasjonsprosesser i partier som stiller til valg. Derfor må eldre som vil inn i politikken, tidlig signalisere interesse for og vilje til politisk arbeid. Rett og slett kreve sin rett og plass på valglistene. Partiene må i tillegg vise vilje til å prioritere eldre. I større partier kan kampen om de fremste, de såkalte sikre plassene, være beintøff. I lokalvalg er det i første omgang viktig å komme med på ei liste. Deretter må du overbevise og være prisgitt velgerne, i håp om at de nytter sin rett til å gi ekstrastemme til listas eldrekandidat(er) før stemmesedlene puttes i urnene. Prosessen med å få eldre over 70 år inn på Stor- Det er viktig å gjenspeile befolkningssammensetningen i besluttende organer tinget, tror jeg er enda mer kronglete. Men det er fullt mulig å få det til, men da trengs det mobilisering. Kanskje et aldri så lite eldreopprør? Eller bør det innføres lovbestemt kvotering av eldre? FN regner med at det i 2050 for første gang i menneskets historie vil være flere eldre enn unge i verden. Ifølge prognosene vil mer enn 20 prosent av befolkningen i Norge være over 70 år i Eldre er med sine erfaringer fra levde år en stor ressurs for samfunnet. Har vi som samfunn råd til å gi slipp på denne kompetansen? Vi må legge forholdene til rette for at eldre kan finne mening i å bruke seg selv lengst mulig i arbeidslivet, men også etter at yrkeskarrieren er over. Å få eldre til å være delaktige i enda sterkere grad i åra framover enn i dag, krever at det tydelig signaliseres at det fortsatt er bruk for dem. Dette gjelder ikke minst i arbeidslivet, privat som offentlig. Det gjelder innenfor det frivillige arbeidet, hvor Norge er i verdenstoppen. Men det gjelder så absolutt også i politikken.

3 4 PENSJONISTEN september PENSJONISTEN 5 Innhold PS! 30 HISTORIE Knut Nesje er 86 år, men alderen hindrer ikke en topptur til Horja. Her med kona Alice. aktuelt meninger artikler 22 TEMA For å ta i bruk sosiale medier, kan det være nyttig med et kurs hos Seniornett. mat&reise kultur guide ANSVARLIG UTGIVER: Pensjonistforbundet FORBUNDSLEDER: ANSVARLIG REDAKTØR trond.nedrebo@ pensjonistforbundet.no DESIGN OG PRODUKSJON REDINK FORSIDEFOTO ANNONSERING britt.fossum@hsmedia.no TRYKK 9SUNN MAT 12 HØLANDSHALLEN 15 STREIKEVÅPEN 16 UTFORDRER 18 MØTET 82 SKRÅBLIKK TEMA 22 SURFERE 28 BILPLEIE HISTORIE 30 TIL TOPPS 32 PORTRETTET 39 DELIKATESSER 44 LYNMOUTH 47 FØLGESVENN 49 MINIINTERVJUET 50 STORT HJERTE 51MATFOLK 52 FINN EN VENN 56 KRYSSORD 58 SUDOKU OG LØSNINGER 61 SKIFTE 64 PILARENE 66 STYRKE OPPLAG MEDLEMSSERVICE OPPLAGSKONTROLLERT Pensjonistforbundet har ikke ansvar for tekst-innhold i annonser og bilag.

4 6 DET STORE BILDET Natur DET STORE BILDET 7 VILLE TIDER KVITE- KONGEN I disse dager FOTO: LAILA FREDHJEM Pensjonisten

5 Nytt håp for alle med leddplager! aktuelt Et revolusjonerende produkt basert på fi skebrusk har vist seg å kunne hjelpe personer ved å redusere smerter og øke bevegeligheten i leddene. Rundt nordmenn har en eller annen form for leddplager, slitasje i leddbrusk er den mest utbredte. Med økende levealder, vil 2/3 av befolkningen rammes. Hva er slitasje i ledd? Når vi blir litt eldre slites brusken i leddene ned, og kroppens egen gjenoppbygging klarer ikke å holde tritt med nedbrytingen. Symptomer er stivhet, smerter og bevegelsesproblemer, spesielt etter å ha vært i ro. Symptomene kommer gjerne gradvis. Plagene oppstår i leddet, brusken og beinsubstansen. Symptomene er vanligst i fingerledd, hofter og knær, men kan forekomme i alle ledd. Nytt håp med fiskebrusk På det norske markedet finnes et kosttilskudd basert på fiskebrusk, NutriLenk. I forsøk på mennesker har produktet vist at det ikke bare reduserer smerter i forbindelse med leddplager, det medvirker også til å stoppe nedbrytingen av leddbrusk. I enkelte tilfeller er det registrert at brusken er blitt gjenoppbygd. Forklaringen er at fiskebrusk består av de samme komponentene som menneskers brusk. Det er den spesielle fremstillingsprosessen som er hemmeligheten bak produktets fantastiske virkning. Dette betyr at de byggesteinene som fiskebrusken er bygget opp av gjøres tilgjengelig, slik at de kan tas opp og bygges inn i menneskekroppens ledd. Smertefri med fiskebrusk Det begynte med at det knaket i knærne når jeg gikk tur, så låste knærne seg ved den minste anstrengelse. Til slutt klarte jeg ikke å gå i trapper, eller hente posten. Ble anbefalt NutriLenk En venninne fortalte meg om NutriLenk. Hun hadde nesten ikke fått sove om nettene på grunn av ømme og stive ledd. NutriLenk lindret plagene. Fikk tilbake bevegeligheten Det er nesten ikke til å tro, men jeg opplevde raskt en forbedring. Etter to måneder kunne jeg igjen gå daglige turer. - Fantastisk! FAKTA: NUTRILENK NutriLenk inneholder ekstrakt fra fiskebrusk som inneholder kondroitinsulfat og kollagen i kombinasjon med andre viktige næringsstoffer. Fiskebrusken gjennomgår en spesiell prosess som gjør at stoffene kan opptas i den menneskelige organisme og dermed bygges inn i kroppens ledd. NutriLenk kan du kjøpe i alle landets helsekostbutikker og på www. mezina.no. Forhandler: Mezina A/S - tlf: mail@mezina.no Jeg har tatt NutriLenk daglig i 10 år, og er storfornøyd. HELSE SUNN MAT ER MEDISIN Svenske 70-åringer med et kosthold tilsvarende middelhavsdietten lever lenger enn sine jevnaldrende. Det viser en svensk undersøkelse. Studien er basert på mer enn 1000 svenske 70-åringer som er fulgt i helseundersøkelsen H 70 i Gøteborg. Undersøkelsen har detaljert kunnskap om et utvalg innbyggere i Gøteborg. Fra 1971 og fram til i dag er 70-åringene spurt om helse og kosthold. Disse dataene er gjennom seinere oppdateringer koblet til den enkeltes levealder. Resultatene viser høyere sannsynlighet for lengre levealder med et kosthold som ligner den såkalte middelhavsdietten. Høyt inntak av blant annet grove kornprodukter, grønn- best uttelling for et langt liv, kombinert med moderat inntak av alkohol og lavere inntak av meieriprodukter, kjøtt og egg. nyheter / forskning / helse FOTO: NRK / EKSTREMSPORTVEKO

6 10 AKTUELT forskning ANNONSER 11 forskning PS! NORDISK KOSTHOLD ER BRA FOR HELSEN Nordisk kosthold med vekt kan være vel så bra for helsen som den mye omtalte middelhavsdietten. En gruppe Senket risiko. BLI SETT I MØRKET Nå kan du Steinalderkost. Når eldre og unge beveger seg ut i vintermørket i år, vil vi skinne som diamanter - med god samvittighet. FOTO: THINKSTOCK Forsker på antioksidanter eller ikke virker, forteller

7 12 AKTUELT reportasje AKTUELT 13 helse PS! Hverdagsteknologien Godt for hjertet. Willy Ottesen (foran) og Jan Ivar Eng i herlig driv i kampen om ballen i innebandyoppgjøret. TRENING LEKEN I LØKEN Tekst: TROND H. NEDREBØ Foto: Energien formelig lyser av Gode busser. Puls? Måler? hemmeligheter må vi ha! Terje Borgersrud, Jan Ivar Eng, Tor Kopperud og Willy Ottesen, regnet fra venstre, tar seg en velfortjent pause i innebandykampen. «... vi feirer ikke bursdager i denne gjengen før noen fyller 90 år. Børre Vedam Arne Nesse (91) måtte slutte med innebandy i en alder av 85 år, men er trofast tilskuer på hver eneste treningsøkt. LANG KØ FOR Å FINNE EN VENN Mange av våre lesere opplever at VIL DU DELE DIN HISTORIE? trond.nedrebo@pensjonistforbundet.no Tannpleie for alle Fagforbundets ungdom

8 MENINGER 15 Foto: Brendan Bannon / MSF din viktigste arving kan være en du aldri har møtt Det finnes mange gode grunner til å skrive testament. Skriver du testament får du anledning til å tenke med takknemlighet på det du har. Samtidig som du skåner dine etterlatte for den vanskelige oppgaven det er å fordele verdier. Ved å tilgodese Leger Uten Grenser i ditt testamente får du en mulighet til å gi framtidige gaver til mennesker i nød. Testamentariske gaver til humanitære organisasjoner er fritatt for arveavgift og går derfor uavkortet til formålet. MENINGER / debatt / kronikk / leserinnlegg / Pensjonister legg ned alt av frivillig arbeid! Foto: Ole Musken / Palookaville skriv testament i dag: Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med Ane Nustad: tlf: eller e-post: ane.nustad@legerutengrenser.no Leiarartikkelen ILLUSTRASJON: BERIT SØMME

9 16 MENINGER fra Pensjonistforbundet MENINGER 17 DEBATT Eldreomsorg DEBATT Leserbrev Retten til å bu i egen heim AV BORGE RØRVIK, FORBUNDSLEIAR I PENSJONISTFORBUNDET No i haustmånadane er det lagsarbeidet som må stå i fokus. Det er tid for å komme saman, skape trivsel og gode program for aktiviteten i det einskilde laget. Korleis står det forresten til med eldreomsorga i din kommune? Er den god nok eller er det grunn for at laget ditt skal engasjere seg sterkare i dette viktige lokale spørsmålet. Om nokre få månadar er det val i norske kommunar og fylker. Som innbyggjar og veljar er det viktig at du engasjerer deg i lokale saker og spørsmål, og utfordrar det lokalpolitiske miljøet. Barometer. KS sitt kommunebarometer kan være nyttig lesing. Der finn du status for korleis din kommune løyser egne oppgåver innafor mellom anna eldreomsorga. 5. og 6. september i år kunne ein i Aftenposten lese faktatal om utbygging av institusjonsplassar. I dei siste åtte åra har talet på sjukeheimsplassar auka med berre 567 plasser. Helseminister Bent Høie seier mellom anna «Jeg er Omsorg må være ein prioritert del av heimetenestene. Det må også byggast møteplassar som tilbyr ulike tenester. bekymret for at dreiningen har gått for langt, og at de som trenger sykehjemsplass ikke får det fordi plassene ikke finnes». Tilbakesteg. Dette er ein riktig konklusjon. Plassane finst ikkje, tvert i mot opnast det for dobbeltrom, eit stort tilbakesteg. Verre er det at både den raudgrøne og noverande regjering, samt Stortinget har auka tilskota til bygging av nye sjukeheimsplassar. Likevel vert det ikkje utbygging av nye institusjonsplassar. Millionane frå statsbudsjettet står på konto i Husbanken. Pensjonistforbundet vil i tida framover ha sterk fokus på den første tida som eldre, då trongen til hjelpetiltak melder seg og det er tid for å planlegge eigen alderdom. Mykje kan den enkelte få gjort noko med sjølv. Mellom anna kan du bygge om på huset ditt, lette tilkomsten til badet, utbetre trapper og gjere andre naudsynte tiltak for å kunne bu i heimen lengst mogeleg. I Husbanken står det også ubrukte pengar frå statsbudsjettet til slike tiltak. Frå 2013 står det att ca. 150 millionar kroner i tillegg til nye 199 millionar for 2014 som det kan søkjast tilskot frå, jamfør kommunikasjonssjef FOTO: THINKSTOCK Tale Jordbakke i NRK-intervju 4. september i år. Pensjonistforbundet vil arbeide aktivt på fleire frontar for retten til å bu i heimen lengst mogeleg. For at det skal kunne bli ein realitet, må vi syte for at heimehjelp og heimesjukepleie vert sett i stand til å gje tilstrekkeleg hjelp. Omsorg må være ein prioritert del av heimetenestene. Det må også byggast møteplassar som tilbyr ulike tenester. I ei slik tenking høyrer morgondagens aktivitetssenter heime. Pensjonistforbundet har fått løyvd pengar til eit viktig forskingsarbeid på dette området, og har mellom anna eit nært samarbeid med Røde Kors og Høgskulemiljøet i Telemark. Det er berre aktivitet av oss eldre ute i kommune-noreg som kan føre fram. Lokale politikarar må overtydast. Sentrale politikare lovar og vedtar også i sine budsjett, men dei har ikkje styring over kommunar. Eg inviterer våre lokale lag og foreiningar til å arbeide med desse spørsmåla, gjerne i samarbeid med eldrerådet i kommunen der du bur. Ha ein aktiv haust! overnattingsbesøk av ett av mine barnebarn, som opprinnelig er fra Kina. Foreldrene hentet henne da hun var ett år gammel. Nå er hun 10 år. Jenta kom til en stor familie, hvor alle er veldig glad i henne. Vi besteforeldre har gjort alt for at hun skal føle seg like mye verdt som de øvrige barnebarna. Etter at jeg ble enke, har mine tanker gått til jentas biologiske mor. Et sted i Kina bor det ei mor som ikke så seg i stand til å ta ansvar for den lille jenta. Hun ble plassert i et veikryss, i håp og gi henne en god oppvekst. Jeg skulle så gjerne ha fortalt denne moren til verden. Jenta vår er et skolelys, hun spiller i korps og deltar i idrett. Jeg håper å få følge hennes videre vekst i enda noen år. Bestemor (82) som står i Pensjonisten og gleder meg hver gang det kommer i postkassa. Da utgave nr. 4 kom, ble jeg Fugelli skrevet av Jacob ganger. To ganger er det Fugelli som banner som svar på spørsmål. Det skal ikke være problemer for journalisten å skrive om dette. Men det er noe som er verre. Journalisten banner også to ganger, og en av gangene er det i spørsmål han stiller til Fugelli. Jeg trodde at en var forskånet fra dette i et blad som Pensjonisten, og det er første gang jeg leser bannord i bladet. La oss slippe å lese dette i fremtiden! Harald Frorud, Skiptvet Turid Aarseth og Eli Kjersem ved Høgskolen i Molde har spurt 460 eldre over 70 år som bur heime kor dei kan tenkje seg å bu i alderdomen. Dei dersøkelse er ikke aldershjemmet et forlatt sted. Mange eldre er ikke så sterkt opptatt av selvstendigheten og friheten de kan få i en omsorgsbolig. De er opptatt av trygghet og sosialt fellesskap. Det er viktigere enn valgfrihet». Det er verdt å merke seg kva dei to forskarane er komne fram til. Ein aldersheim er dyrare å drifte enn økonomiske tider kan nettopp slike forhold bli avgjerande for kva løysing ein vel. Johs. J. Vaag av Pensjonisten at Pensjonist- saker. Jeg ville veldig gjerne hatt med en «femte». Vi som nå er blitt 70+, har hatt og har fremdeles store utgifter på grunn av sykdom. Vi skal ikke lenger kunne trekke dette fra på selvangivelsen. Det synes jeg er veldig urett- fratrekk for 67 prosent av det totale beløpet. Hvorfor ikke vurdere dette også som en viktig kampsak? Karin Marie Wiger skrev for noen måneder siden i Aftenposten at «ingen aldersgruppe er rikere enn pensjonister. Dersom velferdsstaten skal overleve, må vi bremse økningen i overføringen til denne gruppen». Han framholdt at en gjennomsnittlig pensjonisthusholdning har kroner i banken. Vi pensjonister opplever ofte negative og nedsettende replikker hvis vi gir utrykk for misnøye i forbindelse med at innarbeidede goder blir tatt fra oss (pensjonistmoderasjon, honnørbillett, o.l.). Mange av dagens pensjonister ble født under krigen. vet i løpet av 50-årene. Det var ingen velstand i landet, bakke. Vi var nødt til å spare for å få et brukbart sted å bo, møbler, nok mat og andre nødvendigheter. hver pensjonist har betalt i skatt og til pensjonskasser under sitt yrkesaktive liv, betaler vi fremdeles rundt 30 prosent skatt av våre inntekter. De omtalte pengene i banken er et resultat av inngrodd «spare-besettelse». seg en lettstelt leilighet i stedet for et upraktisk hus, viser det seg ofte at prisen på en brukbar leilighet ikke dekkes av husets salgsverdi. Sparepengene må brukes, og i tillegg må det tas opp lån for å dekke nødvendige utgifter. På våre gamle dager blir vi på nytt gjeldsslaver. Janos Lübeck, Son

10 18 MENINGER REFLEKSJONER Wenche Karin Malmedal Gjør som tusenvis av nordmenn - opplev fordelene med Anita grytesett! Bestselger fra Solingen Møte med en mann Wenche Karin Malmedal er Forsker ved Høyskolen i Sør-Trøndelag Passer til alle varmekilder, inkl. induksjon Pakkepris 1.295,- Veil.pris: 2.483,- For noen uker siden traff jeg en mann jeg ble sjarmert av. Møtet varte bare et par minutter, men jeg visste at jeg måtte treffe ham igjen. Via kjente fikk jeg en epostadresse jeg kunne nå ham på. Skjønt jeg stusset da jeg fikk epostadressen, den var til en Betty, og han het da vitterlig Jay? Men jeg dristet meg likevel til å sende en epost og spørre pent om vi kunne treffes, han skulle selvsagt få bestemme tid og sted hvis han bare kunne sette av litt tid til meg. Før jeg forteller om vårt andre møte, må jeg fortelle hvorfor Jay gjorde så sterkt inntrykk første gang jeg møtte ham. Mannen min og jeg er i Berkeley i California denne høsten. Vi hadde nettopp ankommet og hadde en avtale med vår husvert Liz om å komme innom henne og signere noen papirer. Der, i sofaen i stua satt en mann som hun sa vi måtte hilse på. Han var ingen stor mann, verken i høyde eller omkrets, men han ruvet likevel. Liz sa «Dette er professor Jerome Singer, han er 94 år, professor i fysikk ved Universitetet i California, Berkeley og var en av dem som gjorde oppfinnelsen av MR-maskinen mulig». Da visste jeg at jeg måtte treffe Jerome (Jay) igjen! Og det kom positivt svar på eposten. Sykkelturen gikk høyt opp i åsen i Berkeley, til et flott villastrøk. Universitetet i Berkeley har fostret mange Nobelprisvinnere og flere av dem bor der oppe. Jay og Betty ( ja, for det var en dame med i bildet) var tydeligvis akkurat ferdig med frokosten, og jeg tok plass ved bordet. Samtalen kom inn på Jays liv og virke, først og fremst som oppfinner og forsker. Han var født i Cleveland, Ohio i Det var slett ikke gitt at han skulle bli akademiker og forsker; faren var skredder og mora husmor. Dessuten var Jay ikke noe glad i skolen, men han likte å finne opp ting. Jay tok sin doktorgrad innen fysikk i 1958 og startet sin forskerkarriere på laserteknologi. Etter hvert gikk han over på å undersøke hvordan NMR (nucleærmagnetresonans) kunne måle blodstrømmen i musehaler (!). Han oppdaget da at denne teknikken også gjorde at en kunne ta bilde av bløtvev. Tester på rotter og etter hvert mennesker førte til utvikling av MR-maskinen tidlig på 1970-tallet. Singer har selv sju patenter knyttet til MR-teknologien, men var ikke den som fikk Nobelprisen for oppfinnelsen. Det gjorde derimot Paul Lauterbur i 2003, som i sin Nobeltale refererte til Jay Singer som en av pionerene i utvikling av MR-maskinen. Jay jobber stadig med nye oppfinnelser. Oljelekkasjer i rør fører hvert år til store miljøskader. Han prøver å utvikle en ny teknologi som kan oppdage tidlig sprekkdannelser i rør. Derfor har han fortsatt kontor på Universitetet i Berkeley. Dit kjører han flere dager i uka for å jobbe sammen med kolleger for å prøve å løse dette problemet. Han håper å få oppleve det. Jay ble enkemann i 2002, og Betty ble enke for snart åtte år siden. Ingen av dem var klare for å leve resten av livet alene. Da de for sju år siden fant hverandres profiler på Match.com (en sjekkeside på internett), var det full klaff fra første lunsjtreff. Og nå bor de sammen i Bettys hus oppe i åsen i Berkeley. De har felles interesser i musikk, teater og reising, og for to år siden var de noen uker i Paris. Det ble mye gåing, sier Jay. Men begge knærne er nye (proteser), så nå er det ikke noe problem. Når jeg spør om fremtiden, forteller de om reiseplaner både til steder i California, men også til fjernere steder. Hun er 85 og han 94. Hvis du noen gang befinner deg i en MR-maskin, tenk litt på pioneren Jay Singer. 94 år og med fremtidshåp for både nye oppfinnelser og kjærligheten. Modell Anita sort - har bestilt grytesettet Anita for over ett år siden, og er meget fornøyd... Faktisk de beste grytene jeg noen sinne har hatt.,,de er like fine fremdeles! Inkludert! Chefline titanpanne (28 cm) inkludert i prisen ved svar innen 14 dager! Verdi kr. 498,- Bestill i dag: Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Telefon Leverandør: Eksklusivt fra Solingen 8 delers grytesett med glasslokk Mod. Anita rød Spar kr ,- Grytesett, 8 deler: 1.985,- Titanpanne: 498,- Verdi: 2.483,- Du får alt for: 1.295,- Nettbutikk

11 20 ANNONSER HAMBURGER Tema 21 tema Sosiale medier Grethe Robertsen er blitt en dataracer. 25% for deg over 60 år! Gjelder innfatninger, glass og glassbehandlinger Bestill synsundersøkelse på specsavers.no viser at Facebook er i ferd med å bli et nettsted også for de eldste i samfunnet. Mens bare 10,4 prosent av nordmenn over 60 år brukte nettstedet daglig i 2009, så var tallet steget til 41,8 prosent ved inngangen av Forsker Petter Bae Brandtzæg ved Sintef mener det er naturlig utvikling, selv om veksten er enorm. Nå har vi fått langt enklere verktøy for å bruke internett som nettbrett, som også eldre har begynt å ta i bruk, sier han. Også nordmenns totale daglige bruk av sosiale medier har økt i samme periode. menn med tilgang til internett (om lag 96 prosent av befolkningen) på Facebook.Ved utgangen av 2013 var tallet økt til 67 prosent. Også i Facebooks hjemland USA er andelen eldre som bruker tjenesten økende. 80 prosent av befolkningen over 55 år er nå daglig på Facebook som i Norge ofte omtales som bare face, fjesboka eller fjasboka. Er du over 60 år får du 25% rabatt på totalbeløpet ved kjøp av ny brille. PENTAX enstyrkeglass (1,5 indeks) er inkludert. Kan ikke kombineres med KomplettPris, 2 for 1 eller tilbud. GarantertFornøyd gjelder i 3 mnd fra kjøp Specsavers.

12 22 TEMA Sosiale medier TEMA 23 Surfer på nettbølgen Å delta i sosiale medier er en måte å holde kontakt med andre på, til å dele fra ditt eget liv og få se hva andre gjør. Er du ikke helt venn med dataen ennå, frykt ikke. Det kan læres - og det er lettere enn du kanskje tror! TekstFoto

13 24 TEMA Sosiale medier TEMA 25 SLIK GJØR DU DET Rolf Haukeberg var livredd datamaskiner da han meldte seg på kurset «Data for vett- sten, og er nå en habil internettsurfer. Da Rolf Haukeberg meldte seg på kurset «Data for vettskremte» hadde han minimalt med internetterfaring. I dag mailer, googler og skyper han som bare det, og følger også med på Facebook. Før var jeg livredd pc er, jeg trodde omtrent de hadde huggtenner og klør og ville hoppe på meg hvis jeg åpnet lokket! Derfor meldte jeg meg på Seniornetts kurs, forteller Rolf Haukeberg. Han fortsatte med et videregående kurs, og jobber i dag som frivillig hos Seniornett. Seniornett ble stiftet i 1997 og er en ideell forening som arbeider for at seniorer skal delta aktivt i informasjonssamfunnet. Via seniorsentre over hele landet arrangerer de datakurs om alt fra bruk av pc, nettbrett, smarttelefon og sosiale medier. Kurset gjorde at jeg ble kvitt angsten for datamaskiner jeg fikk troen på meg selv, sier Haukeberg, som har blitt en habil bruker av sosiale medier. Jeg har en profil på Facebook, og det er en veldig fin måte å finne igjen mennesker man ikke har hatt kontakt med på mange år. Jeg er ikke typen som forteller omverdenen hva jeg spiser til middag, men da jeg var på fisketur med fetteren min i helgen var det morsomt å kunne legge ut bilder av fisken og hytta. Men jeg bruker helst mail for å holde kontakten med familie og venner, sier Haukeberg. En fersk studie ved University of Michigan konkluderer med at eldre som bruker internett har mindre risiko for å bli deprimerte. Forskerne mener at kommunikasjon via for eksempel sosiale medier forebygger isolasjon og ensomhet. En annen studie, fra University of Arizona, viser at Facebook er en glimrende måte å holde hjernen i form på etter bare åtte uker presterte en gruppe forsøkspersoner med en snittalder på 79 år 25 prosent bedre på kognitive tester. Fakta nordmann mellom 65 og 85 år har ikke internett-tilgang. av nordmenn over 65 år bruker ikke sosiale medier. bruker sosiale medier oppgir to av tre at de gjør det for å holde kontakt med familie og venner. seniorer blir aktive på Facebook: Mens bare 10, 4 prosent brukte Facebook daglig i 2010 var tallet steget til 41,8 prosent ved inngangen av Kilde: TNS Gallup Et nettbrett kan ofte være en god vei inn i internett for mange eldre de er enkle å bruke og praktiske å ha i fanget. bruker smarttelefonene sine til å surfe på internett. Facebook er en fantastisk måte å komme i kontakt med folk på! Jeg har mye familie i Nord-Norge, og holder kontakten med både barn og barnebarn via Facebook. Jeg har også funnet igjen alle som gikk i klassen min på barneskolen der, forteller Hanne Libakken i Seniornett, kursleder i Frogner Seniorsenter. Her har en gruppe seniorer benket seg med sine pc er for en grundig innføring i dataens verden. På første rad sitter Maria Aanestad og Elisabeth Arnessen og følger ivrig med. Det eneste jeg bruker datamaskinen min til, er å betale regninger. Jeg blir så fortvilet av at jeg ikke skjønner noe av dette, og så er jeg livredd for å trykke feil, sier Aanestad. Håpet er at kurset skal kurere frykten hennes. Jeg blir så irritert når de sier på tv: «Vil du vite mer? Gå inn på nrk.no» hvordan skal jeg gjøre det da? Jeg sender mail til barn og barnebarn, men nå vil jeg lære mer om internett slik at jeg kan bruke maskinen til flere ting, sier Arnessen. Det eneste du trenger på et sosialt medium er en e-postadresse. Det kan du lage deg selv, ved å opprette en konto hos en e-postleverandør. Mange telefonselskaper tilbyr e-post til sine kunder, eller du kan velge deg en gratisleverandør på internett, som for eksempel g-mail.com: Skriv com i adressefeltet i din nettleser, og følg anvisningene for å opprette en konto. Når du har fått en godkjent e-postadresse kan du skrive com i adressefeltet, og følge anvisningene som kommer opp for å lage din egen konto her. bilder, skrive statusoppdateringer og fortelle om dine interesser. Øverst på siden ligger et søkefelt hvor du kan søke etter mennesker du gjerne vil bli venner med. Etter hvert som de godkjenner din venneforespørsel kommer det de legger ut inn på din side på Facebook, slik at du kan følge med. Du kan også sende dem private meldinger som ingen andre kan se. Twitter er et gratis nettsamfunn og en mikrobloggingtjeneste som lar brukerne sende og lese andre brukeres oppdateringer (på engelsk kalt tweets), som er tekstbaserte meldinger på inntil 140 tegn. Oppdateringene vises på brukerens brukere som har valgt å abonnere på denne brukerens meldinger. Gå inn på og registrer deg. Legg gjerne ved et bilde av deg selv og fortell litt om deg selv det gjør deg mer interessant for dine følgere. foto-delingstjeneste og sosialt nettverk. Tjenesten gjør det mulig for brukere å ta og deretter dele det med andre til på det sosiale nettverket. Du kan også dele 15 sekunder lange videoeklipp. For å komme i gang fra din app-butikk og følger anvisningene for å opprette en brukerkonto. Skype er et dataprogram som du installerer på din datamaskin. Det kan du gjøre ved å gå inn på skype.no. Deretter oppretter du en gratis brukerkonto, og så kan du begynne å søke etter folk du vil snakke med. Hvis dere slår på datamaskinens kamera kan dere også se hverandre mens dere snakker, eller vise hverandre ting og omgivelser. Siden Skype er gratis kan du ringe til folk over hele verden og snakke så lenge du har lyst. En smarttelefon er en mobiltelefon hvor du selv velger hva slags programvare du ønsker å bruke. Programvaren kalles «app», som er en forkortelse for «mobilappli- ned fra nettsteder som drives av utviklerne av telefonens kan lastes ned gratis. Du kan siale medier som Facebook og Twitter, slik at du kan være aktiv på disse på mobiltelefonen. En smarttelefon kan selvsagt også brukes til å ringe og sende meldinger (sms) til andre mobilbrukere med.

14 26 TEMA Sosiale medier TEMA 27 Hvorfor er du på Facebook? Spesielt for de som kanskje har barnebarn i utlandet er det flott å kunne følge utviklingen via sosiale medier Joe Heidenreich Norge digitaliseres, og både nettbank, offentlige tjenester og underholdning foregår i stadig større grad via internett. Det er ingen vei utenom. Alle må på nett, fastslår Joe Heidenreich hos Frogner Seniorsenter. Hit kan seniorer komme med pc ene sine hvis de trenger hjelp til noe, eller de kan få råd om hva slags utstyr de bør kjøpe. Vi advarer mot barn og barnebarn ofte får eldre avlagt utstyr fordi de yngre kjøper seg nytt. Å lære seg å bruke data av barnebarn er heller ikke så bra, de går ofte altfor fort frem og har en helt annen bruk enn de eldre trenger, sier han, og forteller at mange seniorer kontakter ham for å lære seg å bruke sosiale medier. Det er veldig etterspurt. Både Facebook og Skype er en fin måte å holde kontakten med venner og familie på. Spesielt for de som kanskje har barnebarn i utlandet er det flott å kunne følge utviklingen via sosiale medier, sier Heidenreich. Rolf Haukeberg bruker i tillegg til Facebook og mail også Skype for å snakke med venner. Jeg har heldigvis fått overtalt noen kompiser, blant annet bestekameraten min, til å skaffe seg Skype-konto. Jeg har også venner i England som jeg skyper med, det er både nyttig og gratis, og så er det jo gøy å kunne vise frem at man har ominnredet stua, for eksempel, sier Haukeberg, som også bruker Google mye. Internett er jo som et gigantisk leksikon med innebygd telefonkatalog det er bare fantasien som setter grenser for hva man kan finne ut der. Det er et helt fantastisk verktøy, sier han. Grethe Robertsen Jeg legger ikke ut så mye selv på Facebook, men bruker det driver med slektsgransking, og med hverandre på før vi møttes. Og så har klassene mine både fra barneskolen og gymnaset egne Facebook-sider vi sporet opp mange via Facebook da vi skulle ha jubileer. Facebook er virkelig et kontakten med folk. Ragnhild Urdal Jeg bruker Facebook fordi jeg synes jeg får veldig rask informasjon om de jeg velger å være venn med. Det er et veldig godt verktøy hvis man har noe å meddele mange, og det er positivt. Jeg blir stadig spurt: «Hvordan vet du det?» og svarer at jeg har lest det på Facebook. Eirik Lindahl Jeg holder meg oppdatert på bekjente. Folk jeg ellers ikke kunne hatt kontakt med, møter jeg her. Jeg gratulerer folk med dagen og tilbake får jeg mange hilsener når jeg har bursdag så jeg føler meg både sett og verdsatt. Det jeg ellers liker med Facebook er å være med i interessegrupper, for eksempel for bandet jeg spiller i. Ellers følger jeg grupper for gamle jeg vokste opp) og den interne jobbsiden. Mildrid Grøtte Jeg bruker Facebook til å holde kontakten med barn, barnebarn og øvrig familie som bor spredt rundt i hele Norge. Facebook er at jeg kom ordentlig i gang har jeg begynt å bruke det aktivt. Jeg synes folk legger ut veldig mye rart, men samtidig er det koselig å følge med, spesielt når barnebarna som bor langt borte legger ut bilder av seg selv. Maria Aanestad og Elisabeth Arnessen har meldt seg på nybegynnerkurs i data i regi av Seniornett for å kunne bruke pc til mer enn bare nettbank og mail. Skeptiske seniorer Mange eldre er skeptiske til sosiale medier, og tenker at det ikke er noe for dem. Men de som faktisk har prøvd, opplever det som en verdifull måte å holde kontakt med familie og venner på. Selv om andelen seniorer over 65 år som bruker sosiale medier er stadig økende, så er det fortsatt et mindretall i denne gruppen som er aktive på Facebook. Så de henger fortsatt etter, men kommer nå for fullt, sier seniorforsker Marika Lüders ved SINTEF. Hun er prosjektleder for prosjektet «Aktiv aldring», som forsker på eldres bruk av internett og hvordan det påvirker deres sosiale deltakelse, blant annet. Prosjektet startet i 2012 og avsluttes neste år, og SINTEF samarbeider med kommunene Bærum, Ullensaker, Skedsmo og Drammen. Vi har rekruttert en gruppe eldre fra 65 år og til nittiårene som ikke har noen særlig erfaring med internett fra før. De har fått en ipad hver, og så hjelper vi dem i gang og følger dem for å se hvordan de bruker internett, forteller Lüders. Bærum og Ullensaker har i tillegg involvert ungdom som digitale hjelpere for de eldre. Flere av de eldre som deltar i studien er skeptiske til Facebook og andre sosiale medier. Sosiale medier er en ny og annerledes måte å kommunisere på som kanskje oppleves som litt fremmed. Mange tror det handler om å kringkaste alt mulig, og sier de ikke er interessert i å vite hva naboen spiser til middag. Så det er både en teknisk og en kulturell barriere, sier Lüders. Blant de som faktisk har prøvd seg på sosiale medier er responsen imidlertid positiv. Det å holde kontakten med barn og barnebarn oppleves som svært verdifullt. Fra forskningslitteraturen vet vi at det sosiale nettverket krymper når man blir eldre, fordi både man selv og ens venner blir skrøpeligere både fysisk og mentalt, og venner begynner å falle fra. Telefonen har lenge vært svært viktig for eldre mennesker, og derfor skulle man tro at nettopp eldre kunne hatt spesielt nytte av sosiale medier, sier hun. Forsker Marika Lüders undersøker hvordan eldre bruker sosiale medier. Mange er skpetiske, forteller hun.

15 28 35$.7,6. Vedlikehold PRAKTISK 29 %,/3/(,( DU KAN KLARE SELV Et godt vedlikehold av bilen er viktig for bilens sikkerhet, og kan dessuten spare eieren for kostbare reparasjoner. Her får du noen tips om hva du kan gjøre for å gi bilen godt stell. Tekst 0257(1 /$56(1 Illustrasjoner %(5,7 6 00( S ervice og teknisk vedlikehold bør gjøres av fagfolk med spesialopplæring på bilen, men det er likevel mye du kan gjøre for å bidra til å holde bilen trafikksikker, driftssikker og bidra til at bruktverdien holder seg høy. 7HQN VLNNHUKHW Vårstellet er sammen med forberedelsen til vinteren det viktigste vedlikeholdet du gjør. Når du skal skifte dekk, må du alltid sikre bilen når du jekker den opp for å forhindre at den ruller. Bruk bukker under bilen når du skal gjøre mer enn bare å ta hjulene av og sette nye på. Tenk sikkerhet i alt du gjør med bilen! Når du har hjulene av bilen, sjekker du følgende som en del av vedlikeholdet: At bremsene virker som de skal - det periodiske vedlikeholdet skal et autorisert bilverksted ta. Se også over bremseskivene, at de ikke viser tegn på stor slitasje og har sprekker. Sjekk også støtdemperne, ved tegn på oljelekkasje bør de byttes. Det samme gjelder mansjettene rundt drivakslene. Alt skal være tørt og fint. Olje og fett på avveie tyder på at noe bør sjekkes av fagfolk. 9HNN PHG VDOWHW Så bør du benytte anledningen til å fjerne mest mulig salt og grus under skjermene. Det skaper korrosjon og bør spyles bort. Til slutt kan det være nyttig å se hvordan det står til med understellsbehandlingen. Har den flasset av noen steder? Ser du tegn til rust? Da bør fagfolk ta seg av dette. Vask vinterhjulene. Da får ikke saltet virke hele sommeren gjennom, og du har rene, pene hjul å montere når vinteren igjen står for døren. Benytt anledningen til å pirke ut steiner og andre fremmedelementer fra dekket. Sjekk dekkene for eventuelle skader. Montér hjulene og sjekk lufttrykket. Kjør bilen noen kilometer og ettertrekk så hjulmutterne. 5HQJMÓU ODNNHQ Salt og bitumen fra asfalten setter seg ofte grundig fast i lakken. Bruk derfor et middel som bidrar til å rengjøre lakken når du skal vaske bilen. Bruk deretter en svamp og god såpe og håndvask bilen. Det er mest skånsomt for lakken. Vindusviskere renses med litt motorvaskmiddel eller Zalo på en klut. Polering oppleves av mange som en krevende jobb. Men den er nyttig å gjøre. For det første får man bort oksidert lakk og skitt som har satt seg i lakken, men man får også tatt bilen i nærmere øyesyn. Småstein fra de piggfrie dek- kene på andre biler kan gå hardt ut over både frontrute og lakk. Steinsprutskader tar et glassfirma seg av, og det dekkes som regel av bilens forsikring. Småskader i lakken er det viktig å fikse på før det danner seg rust og blærer. Du kan selvsagt utstyre deg med små flasker med bilens originallakk og pensel og gjøre det selv, men det mest vellykkede resultatet får du ved å overlate jobben til fagfolk. 8QQJÀ VRO Er det lenge siden bilen fikk en omgang med polish, eller du kjenner med hånden at det er mye urenheter i lakken, bør du vurdere å ta en lakkrens først. Dette utføres nesten på samme måte som ved polering; du smører på et middel og tørker godt av. Så kan du gå på med polish. Stå ikke i solen når du polerer, da tørker polishen alt for raskt og kan bli vanskelig å fjerne. Innvendig vask er ofte en takknemlig jobb fordi du ser gode resultater av jobben. Ta ut matter og støvsug grundig etter sommerens turer. Sjekk for fuktighet, hvis nødvendig må du sørge for at bilen blir tørket grundig. Hvis gummimattene har blitt stygge og grå, finnes det midler å få kjøpt som får mattene sorte og blanke igjen. Bare ikke overdriv påføringen av disse +MXOYDVN midlene, for skoene og pedalene kan bli glatte. Det kan gå ut over sikkerheten. Unngå å bruke midler på dashbordet som skal «freshe opp» interiøret såkalt cockpitshine. Dette er midler som kan gjøre toppen av dashbordet blankt, og da reflekteres det lettere i frontruten og forstyrrer sikten. Dessuten er det silikon i disse supermidlene. Silikon på hendene gjør rattet glatt, og det må unngås. Vask hjulene som skal settes bort, så er de PHU EHKDJHOLJH njqqh IUHP RJ PRQWHUH IRU neste sesong. Legg gjerne hjulene på en stige. %DWWHULVWHOO Kjører du oftest korte turer og bruker godt med varme i sete, bakrute og sidespeil? Da kan det hende du trenger vedlikeholdslading av og til. I dag er det vanlig med vedlikeholdsfrie batterier, slik at det ikke er nødvendig å etterfylle væske. Få gjerne kapasiteten på batteriet sjekket. Er det lite strøm, kan det være på tide å investere i en liten lader. Ofte danner det seg irr på batteripolene. Bruk en liten stålbørste og børst bort irret. På dagens biler er det mye elektronikk som kan bli forstyrret hvis du kobler batteripolene av. Unngå derfor å gjøre dette, og hvis du må gjøre det, konferer med bilens instruksjonsbok før du setter i gang. Smør gjerne batteripolene inn med litt vaselin. 0RWRUYDVN Ved motorvask må du huske å dekke til ting som kan ta skade av vasken. Dynamoer liker dårlig høyt vanntrykk og bør dekkes til med et stykke plast eller noe annet vanntett. Ta motorvask når motoren er kald. Bruk et motorvaskmiddel og unngå å påføre for mye på gummiremmer til dynamo og servostyring. La vaskemiddelet virke noen minutter før du spyler av. Bruker du en høytrykkspyler bør du holde god avstand slik at du ikke ødelegger noe med det høye trykket fra spylerdysen. Ta helst motorvask og vask av karosseriet med kraftige vaskemidler på et selvvaskeanlegg. Der har de oljeutskillere som forhindrer forurensing av grunnen der du står og vasker. Les mer i bilens instruksjonsbok for å få flere tips til vedlikeholdet av din bil. /HNNDVMH 6S\OLQJ 'HNN %DWWHUL Se etter lekkasje i støtdempere. Kontroller også bremseskivene for stor slitasje og sprekker. Gå over dekkene før de settes bort og plukk ut småstein og andre fremmedlegemer. Her har en metallbit satt seg fast i dekket, og kunne medført punktering. Når hjulet er av, kommer man godt til med spyleutstyret for å fjerne salt og sand. Hold avstand ved bruk av høytrykkspyler slik at ikke understellsbehandlingen skades. Vedlikeholdslading er lurt for å holde batteriet friskt og bilen driftssikker. Her er en lader som yter 7 ampere, noe som gjør at ladingen går raskere. Denne laderen har en hurtigkobling som gjør at man slipper å bruke de tradisjonelle batteriklypene.

16 30 HISTORIE Friluftsliv ANNONSER 31 Værsågod, soltinte tyttebær til dessert, byr Knut Nesje (86), som også i år inkluderer Horja som en av sine toppturer i løpet av sesongen. Stiv og støl? VitaePro inneholder en allsidig og unik kombinasjon av viktige næringsstoffer: astaxantin, lutein, zeaxanthin, vitaminene C, D og E samt omega 3-fettsyrene DHA og EPA. Ingrediensene i VitaePro er trygge, rene og vitenskapelig dokumentert og gir samme effekt i kroppen som næringsstoffene fra sunn mat. VitaePro er et av Nordens mest brukte kosttilskudd og inneholder ingredienser med dokumentert effekt på EU har bekreftet helsepåstandene for følgende ingredienser i VitaePro: MUSKLER vitamin D i VitaePro bidrar til å opprettholde normal muskelfunksjon BRUSK vitamin C i VitaePro bidrar til normal kollagendannelse som har betydning for bruskens normale funksjon IMMUNFORSVAR vitamin C og D i VitaePro bidrar til immunsystemets normale funksjon TIL TOPPS MED KNUT I sitt 87. år klyver Knut Nesje i høyt tempo de steile skrentene opp mot toppen av Horja, 550 meter over havet. Må komme seg ut og opp, vet du, sier sprekingen fra Skåla som legger flere toppturer bak seg i løpet av en sommer. HJERTET omega-3-fettsyrene DHA og EPA i VitaePro bidrar til hjertets normale funksjon. Dokumenterte effekt med 250mg DHA og EPA pr døgn REDUSERER TRETTHET vitamin C i VitaePro bidrar til å redusere tretthet og utmattelse ET AV NORDENS MEST BRUKTE KOSTTILLSKUDD Tekst og foto Får man holde seg frisk, er det mye man kan greie - selv i høy alder, sier Knut Nesje hvis alder ikke begrenser friluftslivet. Du vet; jeg har alltid likt å være ute i naturen. Når frokosten er inntatt, må jeg ut. Det er mange gjøremål på gården og i vedskogen. Andre dager blir det en fjelltur, eller kanskje en tur på sjøen. Det å få røre seg, bruke kroppen, er noe jeg alltid har gjort. Jeg er vant til det fra jeg var barn. Det er ikke toppturer eller rekordfart som er poenget, men å komme seg ut. Her i området kan vi fråtse i friluftsliv. Når anledningen byr seg, er det topper i nærområdet som besøkes. Blant annet kan nevnes Rørsethornet (659 moh), Indergårdsnebba (772 moh), Raudheia (669 moh) og Tarløysa (1086 moh) ved siden av Horja. Som unger ble vi rundt jonsoktider sendt opp i utmarka for å hente hestene, minnes Knut, mens han med målbevisste skritt starter oppstigningen mot Horja. Da ble vi godt kjent i fjellområdene her. Vi fikk lære oss å gå, for hestene kunne være ett sted én dag, men langt, langt vekk den neste dagen. Da gjaldt det å finne dem. Knut Nesje nyter på sin stille måte naturopplevelsen, observerer, reflekterer og kommenterer. Det går jevnt oppover. Så følger noen steilere partier, der armer og bein må brukes enda mer resolutt. Vi tar en pust i bakken. Diabetesen varsler at nå må blodsukkeret reguleres. Det er tid for påfyll av drivstoff. Fram med termosen og en brødskive. Litt tyttebær, soltint etter nattefrosten, tjener som dessert. Nye krefter. Oppe på høydedraget går det over berg og lyng, før Horja-stien snor seg opp en stupbratt rås mot toppen. Dette er den hardeste styrkeprøven for en gammel mann. Men Knut tar seg med forbausende smidighet oppover tar seg tid når det er nødvendig, men arbeider seg sakte og sikkert videre. Det handler om å forstå naturens premisser og å nyttiggjøre seg denne kunnskapen. De siste knausene, og vi er oppe på platået. Tid for å nyte utsikten. Langt der nede smyger tåken seg inn i fjordarmene, drevet innover av en stadig varmere høstsol. Bestill i dag! BESTILL NÅ! Tlf: SMS: HELSE8 til 2007 Web: Første 2 mnd -50% 2,50 kr/døgn Ja takk! Jeg vil gjerne bestille VitaePro til halv pris, kun kr 149,50. Jeg får neste levering til medlemspris kr 299/2 mnd, direkte hjem i postkassen. Ingen bindings- eller oppsigelsestid. Tilbudet gjelder kun nye kunder. * porto på kr 39,50 tilkommer. NAVN: ADRESSE: POSTNR/STED: TELEFONNR.: UNDERSKRIFT: E-POST: Mer enn brukere prøv du også! Ingen bindingstid! Ingen forhåndsbetaling! SKRIV TYDELIG (av person over 18 år) 8 VitaeLab betaler for sending i Norge VitaeLab AS Svarsending Oslo VitaeLab AS, Postboks 3 Manglerud, 0612 Oslo, Kundeservice tlf.:

17 32 PORTRETT Stein Kåre Kristiansen PORTRETT 33 I krassalderen Måtehold ligger ikke helt for Stein Kåre Kristiansen (63). Den frittalende kommentatoren er far til elleve barn og på sitt råeste syklet han flere mil i året enn andre kjører bil. Nå tar han fatt på en ny epoke, som frilanser. Tekst: JACOB WESTERSUND Foto: ODA HVEEM

18 34 PORTRETT Stein Kåre Kristiansen PORTRETT 35 Jeg er ikke født for å sitte stille, sier Stein Kåre Kristiansen. I oppveksten på Nesodden var det nok derimot mye både måtehold og stillesitting - på Misjonshuset. Det sørget «fatter n» for og fatter n var ingen ringere enn KrF-høvding og etter hvert oljeminister, Kåre Kristiansen. Ja, jeg var grundig båsplassert i kristenmiljøet og lojal mot fatter n. Han var en sterk og til dels dominerende mann på godt og vondt. Men alt i alt har jeg mange lyse minner fra barndommen. Det var trygt og godt. Familien sier at Stein Kåre Kristiansen har klare likhetstrekk med en amerikansk tegneseriefigur. Ja, jeg hadde jo håpet at de ville karakterisere meg som generøs, trygg og god. Men de mener altså at jeg snarere er en «Donald Duck light» med en hang til å eksplodere for de dummeste ting, for så å være blid igjen like etterpå. Krass kommentator. Men Donald Duck er langt fra den verste merkelappen som har vært klistret på Kristiansen. Erik Solheim slo fast til og med i bokform at «Stein Kåre Kristiansen er et kloakkrør». Ingen er vel happy med den betegnelsen, men det gikk ikke så veldig hardt inn på meg. Solheim ble nok sinna på meg fordi jeg kom med noen kraftige karakteristikker da han måtte gå av som utviklingsminister i Måten han gjorde det på, er vel noe av det mest narsissistiske jeg har sett. Solheim framstilte det som om hans avgang ville få geopolitiske konsekvenser og at det var dypt urettferdig, ja, nærmest en katastrofe for verdens fattige. Er du av og til i overkant krass som politisk kommentator? Sannsynligvis, ja. Det er en krevende øvelse å være kommentator på fjernsyn. Det som skal være en analyse kan av og til ligne på tre VG-titler oppå hverandre,... vi kan vel trygt si at jeg hadde en voldsom nysgjerrighet på livet. Stein Kåre Kristiansen fordi du må gjøre det så kort. Du har ett minutt og ti sekunder. Formatet krever at du gjør det enkelt og veldig direkte, og da kan det nok av og til bli for lite nyansert, og kanskje for krast. Men jeg tror ikke at jeg gjennomgående har vært urimelig. Audun Lysbakken kritiserte en gang «kommentatorveldet», og du var visst en av de største og styggeste ulvene? Nei, jeg tror kommentaren er helt nødvendig for å sette politikk i sammenheng. Ikke så rent sjelden spiller politikerne rollen som sannhetens noble riddere, men politikken inneholder også både løgn og løftebrudd, og det er på sin plass å kikke både politikerne og de politiske prosessene litt i kortene. Jeg tror den politiske kommentaren er viktigere enn noen gang. Politikk går ofte i arv fra far til sønn. Har du hatt noen politiske ambisjoner? Nei, aldri. Jeg tror de fleste som blir politikere har noe de brenner for, være seg vern om miljøet eller sosial utjevning. Det må starte med en idé, og så er partiene og politikken instrumenter du bruker for å oppnå noe. Jeg har vært mer opptatt av journalistikk, og det å gå bak politikken og forstå spillet. Egne familieandakter. Å vokse opp med Kåre Kristiansen som far var til tider ganske krevende, forteller Stein Kåre Kristiansen. Lenge før han ble rikspolitiker og kjendis, var han kjendis og lokalpolitiker på Nesodden. Han var KrFmann og sloss i kommunestyret for å forby ølsalg på Nesoddbåten. Man blir ikke veldig populær med sånne fanesaker. Vi kan trygt si at fatter n var en omstridt og veldig synlig mann i lokalpolitikken, og for meg var den perioden mer krevende enn da han ble rikspolitiker. Hvor mye kristendom var det i dagliglivet på Nesodden? Mye. Det var en naturlig del av familielivet. Vi gikk på søndagsskole og på møter. Og så spilte jeg i Betel musikkkorps. Misjonshuset og Misjonsforbundet var familien Kristiansens arena. På søndag var det også fast tradisjon at fatter n tok fram sin gamle Bibel og holdt andakt for familien. Men en dag tok du et grundig oppgjør med faren din og barnetroen? Ja, etter militæret kom bruddet. Jeg hadde blitt kjent med folk fra andre miljøer og med en helt annen bakgrunn. Og vi kan vel trygt si at jeg hadde en voldsom nysgjerrighet på livet. Jeg kom hjem og hadde fått andre impulser og smakt på en god del forbuden frukt, og da syntes jeg at jeg i redelighetens navn måtte signalisere det, ikke minst for fatter n. For ham var dette veldig tøft. Husk at for faren min var helvete ikke en teoretisk øvelse, men en realitet. Og da blir det selvfølgelig tøft når ens egne barn mister troen og styrer stødig mot fortapelsen. Foreldrene mine var sorgtunge lenge. Og etter oppgjøret var det liksom ikke måte på. Da fikk den frigjorte Stein Kåre, visstnok velfortjent, et diplom av serveringspersonalet på journalistenes vannhull, Tostrupkjelleren Ja, da, etter oppgjøret hadde jeg en helt annen livsstil, for å si det veldig kort. Kristiansens første 11 er. Kristiansen blir nemlig litt kort av og til. Ikke når han legger ut om sykling eller om politikk, da går det på både inn- og Å rapportere da Sovjetunionen raknet rundt 1990, ga en følelse av å være med å skrive verdenshistorie. Stein Kåre Kristiansen Stein Kåres liv Stein Kåre Kristiansen begynte å studere statsvitenskap, men ble fulltids eksamen. Han var i en årrekke utenrikskorrespondent for VG, før han begynte som politisk kommentator og redaktør i TV Stein Kåre Kristiansen blir født 22. mars Han er sønn av KrF-politiker Kåre Kristiansen og vokste opp på Nesodden Kristiansen drar i militæret. Der møter han mennesker fra helt andre miljøer enn han selv vokste opp i. De nye impulsene fører til at han tar et kraftig oppgjør med sin kristne far Kristiansen starter sin pressekarriere som politisk journalist i avisen «Vårt land.» 1983 Kristiansen er VGs USA-korrespondent med kontor i New York, i perioden

19 36 PORTRETT Stein Kåre Kristiansen PORTRETT 37 utpust. Men spør du ham om hans særdeles tallrike barneflokk, da svarer han som tante Sofie i Kardemomme by; «Den sangen passer ikke her!» Elleve barn er jo godt over snittet. Tenkte du at du skulle få så mange barn? Det spørsmålet har jeg fått mange ganger, og det er lett å svare på. Jeg er svært glad i alle barna mine og jeg har ikke fått et eneste barn for mye. Men detaljer ut over det og omstendigheter rundt det, hører privatlivet til. Og helt ærlig: Jeg skjønner ikke at det kan være så interessant å lese om heller. Klar tale. Men før vi slipper temaet helt: Planlegger du flere barn? Nei, sier Kristiansen, og avslutter temaet like bestemt som hans barndoms forkynnere avsluttet de åndelige fellesøktene med et «amen». Med en barneflokk av fotballagsdimensjoner kan man fort få en del barnebarn. Kristiansen er foreløpig bestefar til fire. Men for en som har stelt mye med tall og prognoser blant annet ved Stortingsvalg, kan det jo for moro skyld lages følgende regneeksempel: Hvis Stein Kåre Kristiansens 11 barn har den samme reproduserende evne som sin far, kan han ende opp med 121 barnebarn. Men som ved Stortingsvalg, skal man være forsiktig med å stole for mye på prognoser. Pensjonistvegring. Med sine drøyt 63 år kunne Kristiansen allerede ha vært pensjonist, men han er på ingen måte der. Han har sluttet i TV 2 og flyttet til Tvedestrand, men det er ikke for å tvinne tommeltotter. Nei, jeg er både småbarnsfar og yrkesaktiv. Jeg har nettopp begynt som frilanser i rådgivningsbyrået Gambit H+K, der jeg skal bidra med mine kunnskaper om medier og om politisk analyse. Det blir nok en del Oslo-pendling, men på lengre sikt håper jeg å kunne jobbe med lignende ting på Sørlandet. Apropos pendling - hvordan er livet i sør? Så langt veldig bra. Vi flyttet ned i slutten av juni: Kjempefint vær, mye folk og god sommerstemning. Kall det gjerne en varm velkomst. Det blir nok stillere tider i småbyen Tvedestrand Jeg er svært glad i alle barna mine og jeg har ikke fått et eneste barn for mye. Stein Kåre Kristiansen utover høsten, men vi har et flott hus i et veldig hyggelig nabolag så dette blir bra. Ungene stortrives, og det var mye på grunn av dem at vi flyttet for at de skulle få et familienettverk rundt seg. Havet og begivenhetene. I solskinnshistorier fra Sørlandet inngår det alltid en båt, og Kristiansen skuffer ikke. Ja, jeg har fått meg en særdeles rimelig og lite velholdt snekke, eller sjekte som de sier i Tvedestrand. Jeg liker meg på sjøen - det er stas. Jeg følger litt med på kart og grunner og forsøker å orientere meg. Det store havet er liksom forbindelseslinjer til resten av verden. Ikke bare Danmark som er 13 mil fra Tvedestrand, men Kina, Amerika, Sør-Amerika er jo bare litt lenger borte. Når du sitter på sjøen, så er du en del av verden, tenker jeg. Som utenrikskorrespondent i VG var du også en del av den store verden. Hva gjorde mest inntrykk? Uten tvil de fem årene jeg var stasjonert i Moskva. Det å være der å rapportere da Sovjetunionen raknet rundt 1990, ga en følelse av å være med å skrive verdenshistorie. Uansett hva som skjer på Løvebakken, blir det litt smått sammenlignet med Sovjetunionens fall du må på en måte justere om skalaen. Men når det er sagt, alle regjeringsskifter, enten de er dramatiske eller ikke, er jo interessante. Striden i Arbeiderpartiet på slutten av 70-tallet, med møbelhandler Arvid Engen i en av hovedrollene, var jo også spennende. Kristiansen i brudd. Stein Kåre Kristiansen lurer av og til veldig på hva han tenkte på da han sa opp jobben som politisk redaktør i TV 2 fire år før tida. Det er en jobb de fleste ville ha hatt så lenge de kunne. Men Kristiansen har sine grunner. Livet er ikke bare politisk analyse og geopolitisk dramatikk, det er også å ha tid til å være småbarnsfar, ha tid til å være ute i båt og til å sykle mye. Ja, jeg håper jeg får mulighet til å sykle mer. Det er for meg den ultimate treningsformen - ingen belastningsskader og naturopplevelser på kjøpet. Og vet du hva, når jeg sykler er jeg helt i min egen verden: Jeg er alene i brudd, og feltet kommer litt lenger bak. Da gir jeg det jeg har, og litt til, sier Stein Kåre Kristiansen Kristiansen er VGs korrespondent i Moskva og dekker blant annet Sovjetunionens oppløsning Kristiansen starter som politisk reporter i TV2. Litt senere blir han politisk redaktør samme sted Kristiansen slutter i TV2, blir frilanser og

20 38 ANNONSER - markedets mest komplette musikkanlegg mat&reise Veil.: 3.499,- Kun: Spiller radio Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Lagrer musikk høstmat / engelsk landsbyidyll / rødvin 2.999,- BESTSELGER! SUNNE DELIKATESSER Lager du et måltid med viltkjøtt til hovedrett og multer til dessert, får du ikke bare en smakfull opplevelse du gjør noe godt for helsa di samtidig! Kun: 699,- DAB-FM-mottaker/adapter Oppgrader ditt anlegg til digital radio med DAB-/DAB+ og FM-mottaker som kobles til AUX-In inngangen. Fjernstyring av kanalvalg og lydstyrke Kun: 199,- Kun: 299,- Kun: 899,- Viltkjøtt er magrere enn annet rødt kjøtt, og det inneholder mer antioksidanter, mineraler og Omega-3 fordi dyrene beiter i det fri og har et variert og sunt kosthold. Helsedirektoratet anbefaler at vi begrenser mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter til 500 gram i uka, men regner ikke viltkjøtt som rødt kjøtt, så der er det fritt frem. Viltkjøtt inneholder faktisk så mange essensielle fettsyrer at det Reinsdyrkjøtt er kanskje det aller sunneste viltkjøttet, med en fettprosent på bare to og et svært høyt innhold av vitamin B12, jern, sink og selen, som er en av naturens kraftigste antioksidanter og dermed forebygger utviklingen av kreft. Multer er også svært sunt at antioksidanten ellaginsyre og i beste fall forhindre utviklingen av kreft. VILT MED EN VRI PÅ DE NESTE SIDENE TEKST: SISSEL FANTOFT FOTO: SCANPIX Informasjon og bestilling: Tlf: