KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET Utredning av tema 2 SKOLE

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET Utredning av tema 2 SKOLE"

Transkript

1 Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET Utredning av tema 2 SKOLE Mulige konsekvenser av en kommunesammenslutning for skoletilbud/-struktur, kanskje særlig for ungdomsskolene Juni 2007 Prosessleder: Didi Sunde, Lillehammer

2 1. SAMMENDRAG 3 2. STATUSRAPPORT HOVEDTREKK VED DAGENS ORGANISERING 3 3. KJENTE UTFORDRINGER INNEN SKOLEOMRÅDET UTFORDRINGER FORBUNDET MED ELEV- OG LÆRERTILFANG Elevtallsutvikling Aldersfordeling blant lærerne/behov for nye lærere UTFORDRINGER FORBUNDET MED ORGANISERING Skolefaglig ansvar Tverrfaglig samarbeid PEDAGOGISKE UTFORDRINGER Pedagogisk utviklingsarbeid Kompetanseheving i personalet og blant ledere 8 4. ULEMPER OG FORDELER EN KOMMUNESAMMENSLUTNING KAN INNEBÆRE FOR OMRÅDET GRUNNSKOLE ULEMPER FORDELER 8 5. OPPSUMMERING 9 2

3 1. SAMMENDRAG Denne utredningen er basert på skolelederne i regionens vurdering av fordeler og ulemper for skolene ved en eventuell sammenslåing av kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer. Representanter for de ansatte har også deltatt i arbeidsgruppe og referansegruppe. Uavhengig av en eventuell kommunesammenslåing står hver av de tre kommunene overfor betydelige utfordringer innen skolesektoren i årene som kommer. Forventet nedgang i elevtall og behov for nyrekruttering av lærere er felles for de tre kommunene, mens de hver for seg har ulike utfordringer innen det pedagogisk utviklingsarbeidet, innen tverrfaglig samarbeid eller i det å skape en felles pedagogisk plattform for alle skoler i kommunen. Det foreligger få reelle ulemper ved en kommunesammenslutning, men det kommer fram mange bekymringer fra skolelederne og de ansattes representanter. Den største utfordringen ved en sammenslutning er etter arbeidsgruppas/referansegruppas mening at kommunene har ulik organisering av skoleeierrollen. Synspunkter på fordeler og ulemper ved å ha et sentralt skolekontor eller å fordele mer ansvar på skolelederne i flat struktur, er etter gruppenes vurdering viktigere for mange enn selve sammenslutningen. Uavhengig av hvilken modell som velges for en eventuell ny kommune, spås det at beslutningen vil skape betydelig uro innen et samlet skoleområde. På den andre siden ser arbeidsgruppa/referansegruppa ingen tvingende nødvendige grunner til å slå sammen de tre kommunene, selv om det innenfor enkelte områder vil kunne gi positiv effekt. De mest iøynefallende positive mulighetene ved en eventuell sammenslutning, er etter gruppenes mening at regionen vil kunne framstå som mer attraktiv i forhold til rekruttering av arbeidstakere, at PPT vil bli faglig styrket (særlig i Gausdal og Øyer), og at det vil bli mulig å utnytte kompetansehevingsmidlene fra staten mer effektivt. 2. STATUSRAPPORT 2.1 HOVEDTREKK VED DAGENS ORGANISERING De tre kommunene har ulik skolestruktur, der Lillehammer skiller seg mest fra de øvrige. Da kommunen ble omorganisert til tonivåkommune i 2003, valgte Lillehammer å beholde et skolekontor med skolesjef som tjenesteområdeleder for TO Grunnskole. Kontoret har også ansvar for barnehageforvaltning, og staben teller 11 personer. Så vel Gausdal som Øyer har tonivåløsning for grunnskole der hhv kommunalsjef (Gausdal) og en saksbehandler (Øyer) har koordineringsansvar. I Gausdal og Øyer er rektorene enhetsledere/virksomhetsledere, og rapporterer direkte til rådmannsgruppa/rådmannen. I Lillehammer er skolesjefen ansvarlig for saksbehandling i forbindelse med søknad etter Opplæringsloven, ressurstildeling, skoleskyss, tilskuddsordninger og kommunalt utviklingsarbeid. Disse oppgavene er delt mellom rektor og kommunalsjef/saksbehandler i de to andre kommunene. Gausdal har fem barneskoler og Øyer har tre. Begge har en ungdomsskole der all ungdom i kommunen er samlet. Lillehammer har ti barneskoler og tre ungdomsskoler. Hver ungdomsskole og tilhørende barneskoler utgjør en krets som samarbeider på ledernivå og noe på lærernivå. Både Gausdal og Lillehammer har egen voksenopplæring med hhv 150 og 350 elever, mens Øyer kjøper alle sine tjenester av Lillehammer Voksenopplæringssenter (LVO). Gausdal gir tilbud om norskopplæring etter introduksjonsloven, men kjøper eksamensrettet grunnskoleopplæring for voksne av LVO. LVO har tre avdelinger: Eksamensrettet grunnskoleopplæring, Norskopplæring etter introduksjonsloven og Spesialundervisning for voksne. 3

4 Kartet viser plassering av barneskoler og ungdomsskoler (med rødt) i Gausdal, Lillehammer og Øyer Nøkkeltall for elevtall og ressursbruk i de tre kommunene: Grunnskole og SFO (KOSTRAtall 2006) Gausdal Lillehammer Øyer Elever per årsverk 10,7 11,1 10,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 12,3 13,1 14,1 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen Antall ansatte PPT 2,5 7,6 2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 5,5 4,6 7,6 Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 11, ,8 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. bruker Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss, prosent 48,7 22,5 43,1 Utgifter til skoleskyss, per innbygger 6-15 år Brutto driftsutgifter SFO, pr bruker Foreldrebetaling SFO pr mnd 10 uketimer 25 uketimer Tabell 1: Nøkkeltall for elevtall og ressursbruk i de tre kommunene i Kilde: Kostra 4

5 Dersom en ser på driftsutgifter pr elev under ett, er kommunene relativt like. Gausdal bruker noe mindre til undervisning, men kompenserer ved å bruke noe mer enn de andre to til inventar og undervisningsmateriell. 3. KJENTE UTFORDRINGER INNEN SKOLEOMRÅDET Uavhengig av en eventuell kommunesammenslåing står hver av de tre kommunene overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. I hvilken grad disse påvirkes av en eventuell sammenslåing, varierer med type utfordring og grad av alvor. 3.1 UTFORDRINGER FORBUNDET MED ELEV- OG LÆRERTILFANG Elevtallsutvikling Kommunene har alle en del mindre/små skoler i tillegg til en eller flere store. For å opprettholde de små skolene, er en avhengig av en viss stabilitet i elevtallet. Flytting innad i kommunene er vanskelige å forutsi, men utvikling av elevtall sett i lys av bosettingstendenser kan si noe om en mulig utvikling. På bakgrunn av befolkningsframskriving viser tabellen nedenfor anslag for elevtall pr kommune fram til Anslagene sier noe om hvor stort omfang det vil være på dette tjenesteområdet de neste årene Endring i perioden Endring i prosent Gausdal Barneskole (M) ,7 % Ungdomsskole(M) % Barneskole (H) ,2 % Ungdomsskole (H) ,3 % Lillehammer Barneskole (M) ,6 % Ungdomsskole(M) ,2 % Barneskole (H) ,0 % Ungdomsskole (H) ,7 % Øyer Barneskole (M) % Ungdomsskole(M) ,5 % Barneskole (H) ,0 % Ungdomsskole (H) ,0 % Lillehammerregionen Barneskole(M) ,3 % Ungdomsskole(M) ,3 % Barneskole (H) ,1 % Ungdomsskole (H) ,1 % Tabell 2: Elevtallsutvikling Kilde SSB Forutsetninger: Middels(M)/høy(H) nasjonal befolkningsvekst Framskrivingen viser at elevtallet i de tre kommunene samlet vil gå ned med ca 528 elever fram til 2025 med en middels befolkningsvekst. Nedgangen er fordelt med ca 297 elever (9,3 %) i barneskolen, og ca 231 elever (15,3 %) på ungdomstrinnet. Ved høy befolkningsvekst vil endringen innebære en økning på barnetrinnet med 67 elever (+2,1 %), mens ungdomstrinnet vil få en nedgang på 107 elever (7,1 %). For barnetrinnet er nedgangen jevn fram mot 2020 da tendensen snur. Ungdomstrinnet har en kontinuerlig nedgang fram til

6 For den enkelte kommune kan framskrivingen komme til å innebære: I Gausdal er forventet nedgang i elevtallet ca 130 elever fram til 2025, fordelt med ca 100 elever på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet. Elevtallsutviklingen i kommunen er noe ulik for de ulike skolekretser. Prognosetall for de ulike skolekretsene viser at nedgangen vil være forholdsvis stor i noen kretser, mens det i tettstedene Segalstad og Follebu vil skje en elevtallsøkning. Det er grunn til å tro at tilrettelegging av nye boligtomter og utbedring av Rv 255 vil ha positiv innvirkning på elevtallsutviklingen i Follebu. For Lillehammer er endringen en nedgang på ca 100 elever i barneskolen, mens elevtallet i ungdomsskolen ser ut til å gå ned med ca 40 elever. Konsekvenser av dette vil avhenge av i hvilke skolekretser det blir store endringer. Dette henger igjen sammen med hvor det er planlagt nye boligfelt/nye boliger i kommunen. En markant endring i elevtallet ved enkelte skoler vil kunne aktualisere en ny debatt om kretsgrenser/skolestruktur. Øyer kan forvente en nedgang i elevtallet på totalt ca 170 elever. Disse fordeler seg med ca 100 elever i barneskolen og 30 på ungdomstrinnet. Øyer kommune har hatt en topp i elevtall de siste årene, og det er derfor naturlig at elevtallet vil gå en del ned før det stabiliserer seg. Hovedgrunnen til dette er at store kull går ut fra skolene, og det er lave fødselstall i kullene som kommer inn. Boligbygging påvirker utviklingen i framtidig elevtall. Den toppen i barnetall som kommunen nå har erfart over noen tiår skyldes stor utbyggingsaktivitet. De siste ti årene har dette hatt mindre omfang, og borettslagsutbygginger har medført færre barnefamilier enn antatt. Det skal stor utbygging til over kort tid for å oppveie nedgangen i elevtall. En stor nedgang i elevtall vil kunne føre til at man på ny kan få en debatt om skolestrukturen i kommunen, spesielt i Øyer sogn Aldersfordeling blant lærerne/behov for nye lærere Alder Prosentvis antall Gausdal Lillehammer Øyer Under 30 år 6 % 5 % 9 % år 28 % 33 % 34 % år 22 % 23 % 18 % år 27 % 24 % 24 % år 17 % 14 % 13 % Over 65 år 0 % 1 % 2 % Tabell 3: Aldersfordeling blant lærere inneværende skoleår(2006/07) Tabellen viser at aldersfordelingen blant det pedagogiske personalet er noenlunde lik i de tre kommunene. Vi ser at vi framover kommer til å ha et jevnt rekrutteringsbehov. De nærmeste årene vil behovet for nye arbeidstakere være betydelig, men på litt sikt må behovet sees i sammenheng med en eventuell nedgang i elevtall. Utfordringen blir både å rekruttere nye arbeidstakere og å legge forholdene til rette for å beholde kompetent arbeidskraft i en tid hvor arbeidsledigheten er lavere enn på mange år UTFORDRINGER FORBUNDET MED ORGANISERING Skolefaglig ansvar I Gausdal har som nevnt en av kommunalsjefene ansvar for koordinering av skoleområdet og ivaretar skoleeierrollen. En stor utfordring med denne organiseringen er at kommunen mangler en sentral pedagogisk enhet; en enhet som koordinerer det pedagogiske utviklingsarbeidet i skolene og som kan være pådriver i felles pedagogisk utvikling i kommunen. 6

7 Lillehammer opplever pr i dag ingen store utfordringer i forbindelse med selve organiseringen. Opprettholdelsen av Skolekontoret som sentral enhet i kommunen, er blitt utredet to ganger med den følge at det består. Øyer kommune valgte bevisst å legge ned stillingen som pedagogisk konsulent og ansette en saksbehandler til å koordinere skoleområdet. Saksbehandler har ikke pedagogisk bakgrunn, noe som gjør det vanskelig å skulle være pådriver i pedagogisk utviklingsarbeid. Dessuten er det en utfordring at saksbehandler ikke kan gå inn og ta skoleeierrollen, da hun ikke er en del av lederteamet. Fram til nå har ingen i lederteamet hatt spesielt ansvar for skole, men fra våren 2007 er ansvaret tillagt en av kommunalsjefene Tverrfaglig samarbeid Utfordringen på dette feltet ser ut til å ligge i å opprettholde og styrke tverrfaglig samarbeid rundt barn og unge. Skolene får stadig flere saker som de ikke har kompetanse til å ta seg av. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er lagt under ulike virksomheter i de tre kommunene: I Gausdal sonderer PPT under Barn&Familie, i Lillehammer under Grunnskole og i Øyer under Sosial- og Familietjenesten. En stor utfordring både i Gausdal og Øyer er at PPT bare består av hhv. 2,5 og to årsverk. Fagmiljøet er snevert, og en må i noen tilfeller kjøpe tjenester i andre kommuner (Lillehammer) for å dekke kompetansebehovet. Samtidig fungerer det tverrfaglige samarbeidet med barnevern, helsestasjon og lignende godt i disse kommune. I Lillehammer, der PPT har 8,6 årsverk, er det et bredt fagmiljø. Der oppleves det imidlertid som en utfordring at det ikke forgår nok systematisk tverrfaglig samarbeid om barn og unge innad i kommunen PEDAGOGISKE UTFORDRINGER Pedagogisk utviklingsarbeid På dette området har alle de tre kommunene mange utfordringer. Den største er sannsynligvis å etablere en felles pedagogisk plattform et felles verdigrunnlag for skolene i kommunen. De tre kommunene har alle utviklingsplaner/strategiplaner for virksomheten i skolen; planer som bygger på kommunenes visjoner og mål. Den ene kommunalsjefen i Gausdal ivaretar skoleeierrollen og har ansvar for felles pedagogisk plattform i kommunen. Arbeidet med å drive skolene fram mot en felles plattform, skape Gausdalsskolen slik kommunen har som mål, blir vanskeliggjort ved at kommunen ikke har noen sentral pedagogisk enhet som kan legge til rette og stille krav til de enkelte rektorene. I Lillehammer har skolesjef, undervisningsleder og rektorene et felles ansvar for pedagogisk utviklingsarbeid. Kursen for arbeidet med felles plattform/verdigrunnlag og felles utviklingsområder stakes ut i rektormøtene og iverksettes av undervisningsleder i samarbeid med hovedtillitsvalgt. På denne måten legges det til rette for å trekke i samme retning. Likevel er det også i Lillehammer en utfordring å nå målene. I Øyer er det en ekstra utfordring at ingen sentralt i kommunen med skolefaglig bakgrunn har felles pedagogisk utvikling som sitt ansvarsområde. Rektorene er virksomhetsledere og ansvarlig for utviklingen på egen skole. Rollen som virksomhetsleder medfører mye administrativt arbeid, og det blir i mindre grad tid til pedagogisk utviklingsarbeid. Utviklingen ved skolene spriker, og det oppfattes som om skolene i stor grad sitter på hver sin tue med lite krav om og støtte til å dra i felles retning. Ett av de største løftene innen pedagogisk utviklingsarbeid i årene som kommer er implementering av læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Den generelle delen av LK06 utgjør grunnlaget for felles plattform. Fagplandelen i LK06 er blitt forsøkt innført på noe ulikt vis i de tre kommunene: Gausdal: Faggrupper satt sammen av lærere fra alle skoler har samarbeidet om å bryte ned kompetansemålene i til et Gausdalsløft. Fagplanene prøves nå ut og skal evalueres. 7

8 Lillehammer: Hver ungdomsskole med tilhørende barneskoler utarbeider i fellesskap et skoleløp for sin krets. Dette prøves ut og skal evalueres. Fagplanene drøftes i rektormøtene. Målet er et Lillehammerløft. Øyer: Hver skole bryter ned kompetansemålene i fagene og prøver ut sin egen plan. Det skal utformes en felles lokal læreplan basert på de erfaringer den enkelte skole gjør Kompetanseheving i personalet og blant ledere En kvalitativt god skole er avhengig av å ha personale og ledere med høy kompetanse. Utfordringa i dag er å få mest mulig ut av midlene som overføres fra staten og over kommunenes budsjett. De tre kommunene samarbeider i en viss utstrekning, men det ligger mye å hente ved en styrking av samarbeidet. Når det gjelder lederne, er det en utfordring at de kan snakke på tvers av kommunegrensene, at det dannes en kultur for å dele kunnskap og erfaring at en lærer av hverandre. Særlig blir rektorene ved ungdomsskolene i Gausdal og Øyer svært alene i sitt arbeid. Alle de tre kommunene har planer for felles kompetanseheving i kommunen. I Øyer er det en utfordring at det ikke har vært mulig å komme fram til felles tiltak. Barneskolene samarbeider seg imellom, men initiativet ligger hos rektorene. I Gausdal og Lillehammer viser skolene ulikt engasjement. En utfordring for alle er i hvilken grad skolene er lojale overfor kommunen og de kommunale planene. Det er også en utfordring i alle kommunene å utnytte intern kompetanse; overføre kompetanse mellom egne skoler i form av erfaringsdeling, interne kurs osv. 4. ULEMPER OG FORDELER EN KOMMUNESAMMENSLUTNING KAN INNEBÆRE FOR OMRÅDET GRUNNSKOLE Gjennom møter med referansegruppa har utreder fått grundig tilbakemelding på mulige ulemper og fordeler ved en sammenslutning av de tre kommunene. 4.1 ULEMPER Sentraliseringstanken kan komme til å råde sterkere? Mindre nærhet, utkanten kan bli enda mer utkant? Periferien kan bli mer sårbar enn sentrum? Tilhørigheten svekkes? Mindre politisk innflytelse fra Gausdal og Øyer? Organisering av skoleeieransvar: Skolekontoret på Lillehammer kan bli lagt ned? Skolenes sjølråderett kan svekkes? Rektor kan miste handlingsrom? Vanskeligere å få enhetlig forståelse; utfordring å få så mange skoler til å dra i samme retning? Vanskeligere å fordele ressursene? Større enheter og større avstand kan gjøre tverrfaglig arbeid vanskeligere? 4.2 FORDELER Sterk region med felles regional plattform? Et felles skolekontor med bredt skolefaglig team og skolesjef? Rektor blir løst fra en del administrative oppgaver Større mulighet for rektor til å drive utviklingsarbeid Felles utviklingsenhet for barnehage/skole Økt og tettere samarbeid kan gi kompetanseheving. 8

9 Mer fokus på utvikling. Felles PPT en enhet Større fagmiljø Høyere kompetanse der de ansatte utfyller hverandre bedre? Større overføringer fra staten mer til alle? Mulighet for valg av skole? Mer fleksibelt ved fulle skoler? Bedre ressursutnytting? Bedre utnytting av skolebygg? Mer attraktiv i forhold til rekruttering? 5. OPPSUMMERING Sett fra utrederståsted foreligger det få reelle ulemper ved en kommunesammenslutning, men det kommer fram mange bekymringer fra skolelederne og de ansattes representanter. På den andre siden ser arbeidsgruppa/referansegruppa ingen tvingende nødvendige grunner til å slå sammen de tre kommunene, selv om det innenfor enkelte områder vil kunne gi positiv effekt. Den største utfordringen ved en sammenslutning er utvilsomt kommunenes ulike organisering av skoleeierrollen. Hvorvidt en er for eller imot den ene eller den andre måten å fordele skoleeieranvaret på, er etter vår vurdering viktigere for mange enn selve sammenslutningen. Uansett hvilken modell som velges for en eventuell ny kommune, vil det skape betydelig uro innen området skole. De mest iøynefallende positive mulighetene ved en sammenslutning, er at regionen vil kunne framstå som mer attraktiv i forhold til rekruttering av arbeidstakere, at PPT vil bli faglig styrket, særlig i Gausdal og Øyer, og at det vil bli mulig å utnytte kompetansehevingsmidlene fra staten mer effektivt. 9

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET. Utredning av tema 1: BARNEHAGE

KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET. Utredning av tema 1: BARNEHAGE Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle KOMMUNESTRUKTURPROSJEKTET Utredning av tema 1: BARNEHAGE Mulige konsekvenser for barnehagene av en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Årsplan og budsjett for. grunnskoletjenesten

Årsplan og budsjett for. grunnskoletjenesten Årsplan og budsjett 2014 for grunnskoletjenesten Sunndalsøra mai 2013 Liv Ingrid Horvli skolesjef 1 INNHOLD 1. BUDSJETTRAMMER OG BEMANNING 2009 ELEVTALLSUTVIKLING 2010-2015 2. KOSTRA-TALL 2010-3. MÅL OG

Detaljer

GSI , endelige tall

GSI , endelige tall GSI 2010-11, endelige tall Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall og lærertetthet... 2 Beregnede årsverk til undervisningspersonale, lærertimer og assistenter... 2 Spesialundervisning... 2 Fremmedspråk...

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Didi Sunde Arkiv: 17/297-1 Dato: 08.02.2017 KRETSGRENSENE TILKNYTTET HAMMARTUN SKOLE Vedlegg: Sammendrag: Denne saken er en oppfølging av kommunestyresak 16/100,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang

SAKSFRAMLEGG. Saksgang SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2013/6195 Klassering: Saksbehandler:

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012 Tall fra GSI 2012/13 Fylkesmannen i Telemark Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Arkivsaksnr.: 14/2207-28 Arkivnr.: 034 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ORGANISATORISK INNPLASSERING AV VOKSENOPPLÆRINGEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Antall skoler i Nordland

Antall skoler i Nordland Hva sier GSI tallene 215 for Nordland? Tallene fra GSI ble offentliggjort 11/12 215 og legges i skoleporten i februar 215. For Nordlands del viser tallene at antall grunnskoler er i Nordland er redusert

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell

Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell Beregning av satser til private grunnskoler for 2011 ny modell Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 034 A2 Arkivsaksnr.: 16/3669 NY TILDELINGSMODELL FOR MIDLER I GRUNNSKOLEN

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 034 A2 Arkivsaksnr.: 16/3669 NY TILDELINGSMODELL FOR MIDLER I GRUNNSKOLEN SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjetil Gulsrud Lundemoen Arkiv: 034 A2 Arkivsaksnr.: 16/3669 Saksnr. Utvalg Møtedato NY TILDELINGSMODELL FOR MIDLER I GRUNNSKOLEN Rådmannens innstilling 1. Ny tildelingsmodell

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober Foto: Fotolia Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2014 Foto: Fotolia Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 3 Årsverk til

Detaljer

Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune

Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune Aukra kommune Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune For perioden 2013-2030 2013-11-19 Oppdragsnr.: 5132338 Till Oppdragsnr.: 5132338 Rev. 0 Dato: 19.11.2013

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Delrapport 3. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE

Delrapport 3. NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE Delrapport 3. 30.01.2013 NY SKOLESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE FOLLEBU SKOLE OG FORSET SKOLE for elever fra Engjom og Fjerdum 1. Bakgrunn og forutsetninger Kommunestyret gjorde følgende vedtak i sak 48/12

Detaljer

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13 Kjeller skole Virksomhetsplan 2014 utkast pr 29.11.11 25.11.13 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

FROLAND KOMMUNE FROLAND SKOLE Frolandsveien Froland Telefon:

FROLAND KOMMUNE FROLAND SKOLE Frolandsveien Froland Telefon: FROLAND KOMMUNE FROLAND SKOLE Frolandsveien 995 4820 Froland Telefon: 37 50 24 20 TIL MEDLEMMER AV SAMARBEIDSUTVALGET/SKOLEMILJØUTVALGET VED FROLAND SKOLE. NR NAVN FOR SU SMU NR NAVN FOR SU SMU 1 Tor Inge

Detaljer

Anmodning om uttalelse til søknad fra Moamarka Montessoriskole SA

Anmodning om uttalelse til søknad fra Moamarka Montessoriskole SA Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2013/4376-21 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Anmodning om uttalelse til søknad fra Moamarka Montessoriskole SA Utvalg

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

FORDELER OG ULEMPER VED Å HA FELLES REKTOR/LEDELSE FOR FROGNER BARNESKOLE OG MELVOLD UNGDOMSSKOLE

FORDELER OG ULEMPER VED Å HA FELLES REKTOR/LEDELSE FOR FROGNER BARNESKOLE OG MELVOLD UNGDOMSSKOLE Arkivsak: 10/2864-1 Sakstittel: Saksfremlegg FORDELER OG ULEMPER VED Å HA FELLES REKTOR/LEDELSE FOR FROGNER BARNESKOLE OG MELVOLD UNGDOMSSKOLE K-kode: 034 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling:

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2012

Beregning av satser til private grunnskoler for 2012 Beregning av satser til private grunnskoler for 2012 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private grunnskoler beregnes med grunnlag i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres

Detaljer

Høring om endring av skolestruktur og oppheving av skolekretsgrenser

Høring om endring av skolestruktur og oppheving av skolekretsgrenser Våler kommune Til høringsinstanser Dato: 11.12.2017 Vår ref: 17/1628-1 Deres ref: Saksbeh. tlf: Dagrun Gundersen 62 42 40 13 Høring om endring av skolestruktur og oppheving av skolekretsgrenser Bakgrunn

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer

12/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

12/ &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-8 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE SODIN SKOLE 2011 Data fra enhetens styringskort for 2009-2011. Tall for nasjon er oppført der slike tall er tilgjengelig. Fokusområde Suksessfaktor

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen

Tilstandsrapport for grunnskolen Heidi Holmen Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Heidi Holmen Om tilstandsrapporten Fastsatt i opplæringsloven St.meld. Nr. 31 (2007 2008): Viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert

Detaljer

Saksframlegg. Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Merete I. Ludmann FE - 150, FA - X06. Saksnr Utvalg Type Dato

Saksframlegg. Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Merete I. Ludmann FE - 150, FA - X06. Saksnr Utvalg Type Dato Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Merete I. Ludmann 27.10.2016 FE - 150, FA - X06 16/3121 Saksnr Utvalg Type Dato 026/16 Levekårsutvalget PS 08.11.2016 Utredning av bestilling til budsjettarbeid

Detaljer

Utdanningsområdet. Forhandlingsgrunnlag for tjenesteområdene 25.-26.02.16

Utdanningsområdet. Forhandlingsgrunnlag for tjenesteområdene 25.-26.02.16 Utdanningsområdet Forhandlingsgrunnlag for tjenesteområdene 25.-26.02.16 Nøkkeltall barnehage 2014 145 000 Netto driftsutgifter pr innbygger 140 000 135 000 130 000 125 000 120 000 115 000 110 000 20.01.15

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Vi lærer ikke for skolen, men for livet. Lucius Annæus Seneca.

Vi lærer ikke for skolen, men for livet. Lucius Annæus Seneca. Vi lærer ikke for skolen, men for livet. Lucius Annæus Seneca. Gausdal kommune Avtale for samarbeid - overgang barnehage-skole Forord Hovedmålet med planen er å sikre at overgangen fra barnehage til skole

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE. Gausdal kommune gjennomfører i dag det meste av voksenopplæringstilbudet i egen regi.

NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE. Gausdal kommune gjennomfører i dag det meste av voksenopplæringstilbudet i egen regi. Ark.: Lnr.: 6903/13 Arkivsaksnr.: 13/1160-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme NY ORGANISERING AV VOKSENOPPLÆRINGSTILBUDET I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Gausdal

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Byrådets forslag til budsjett 2018 HVA ER NYTT, HVA ER LIKT SOM FØR OG HVA BETYR DET FOR DEG OG DIN SKOLE?

Byrådets forslag til budsjett 2018 HVA ER NYTT, HVA ER LIKT SOM FØR OG HVA BETYR DET FOR DEG OG DIN SKOLE? Byrådets forslag til budsjett 2018 HVA ER NYTT, HVA ER LIKT SOM FØR OG HVA BETYR DET FOR DEG OG DIN SKOLE? Dette skal vi gjennom Hovedtrekk politisk Hovedtrekk økonomisk Økonomi for skolesektoren Utdanningsforbundet

Detaljer

Finanskomitemøte 1/2. Skolestruktur

Finanskomitemøte 1/2. Skolestruktur Finanskomitemøte 1/2 Skolestruktur Skolesjef Bjørlien Brevik Son/ Hølen Vestby/ Garder Risil Grevlingen Oasen VO Hovedoppgaver Bruttobudsjett på 186 millioner. Netto på 170. 281 Årsverk 2081 elever Grunnskole

Detaljer

Temanotat 1/2008. Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08.

Temanotat 1/2008. Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08. Temanotat 1/2008 Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08 www.utdanningsforbundet.no Temanotat 1/2008 Ressursutvikling i grunnskolen fram til skoleåret 2007/08 Utarbeidet i avdeling for

Detaljer

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES

EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES VEDLEGG 2 EKSEMPLER PÅ HVORDAN STRUKTURANALYSENE KAN PRESENTERES Nedenfor viser vi hvordan man kan sammenstille de ulike analysene. På denne måten kan politikerne få en samlet vurdering av kommunens situasjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

Økonomiplan for Overhalla kommune - positiv, frisk og framsynt -

Økonomiplan for Overhalla kommune - positiv, frisk og framsynt - positiv, frisk og framsynt Driftsnivået til kommune har i de siste årene vært for høyt i forhold til inntektene. Dette har ført til at en har hatt et netto negativt driftsresultat 2 siste åren. Videre

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

Elevtallsutvikling ved alle skoler i Arendal 1992-2013

Elevtallsutvikling ved alle skoler i Arendal 1992-2013 Elevtallsutvikling ved alle skoler i Arendal 1992-213 Innledning I vurderingene av skolestrukturen er det hensiktsmessig å se på elevtallsutviklingen i Arendal kommune fra 1992 og frem til i dag. Elevtall

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Sør-Trøndelag fylkeskommune

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune 1 BESTILLING Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok i KU-sak 31/16 å bestille forvaltningsrevisjon om tilpasset opplæring : I Plan for forvaltningsrevisjon 2016

Detaljer

Eidsberg kommune: skolestruktur Kommunestyret 2.2. Bjørn A Brox, Agenda Kaupang AS Hege K Sunde, Agenda Kaupang AS

Eidsberg kommune: skolestruktur Kommunestyret 2.2. Bjørn A Brox, Agenda Kaupang AS Hege K Sunde, Agenda Kaupang AS Eidsberg kommune: skolestruktur Kommunestyret 2.2. Bjørn A Brox, Agenda Kaupang AS Hege K Sunde, Agenda Kaupang AS 02.02.2017 2 Problemstillingen «Gjennomgang av dagens skoleorganisering ut fra et organisatorisk,

Detaljer

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: A20 Saksmappe: 2008/2791-0 Saksbehandler: Ivar Vereide Dato: 26.09.2013 Saksframlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Molde kommune 2012 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Drift-

Detaljer

Her finner dere de avsnittene som er endret i de rapportfilene dere fikk tilsendt.

Her finner dere de avsnittene som er endret i de rapportfilene dere fikk tilsendt. Her finner dere de avsnittene som er endret i de rapportfilene dere fikk tilsendt. Alt. 2.2 Hovet og Klevstrand skoler legges ned. Det faktum at Stridsklev barne- og ungdomsskoler er lokalisert så nær

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2015/16 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Grunnleggende norsk Det er elever som har fulgt ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter.

Grunnleggende norsk Det er elever som har fulgt ny læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. GSI 2009/2010, endelige tall Sammendrag Innledning Endelige tall fra grunnskolenes informasjonssystem er nå klare. Tallene er tilgjengelige på www.wis.no/gsi fra 28.04.10. Alle tall og beregninger i dette

Detaljer

FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG.

FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG. FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG. Bakgrunn: Gjennom det interkommunale samarbeidet som er oppretta

Detaljer

Ressurser til skoleleder-stillinger og merkantile stillinger i dag

Ressurser til skoleleder-stillinger og merkantile stillinger i dag UTREDNING AV SKOLELEDER-STRUKTUR I BÅTSFJORD KOMMUNE Bakgrunn Administrasjonsstyret vedtok 26.04.2006: Det utredes muligheter for ny organisering av skolelederstillingene i Båtsfjord, med sikte på en felles

Detaljer

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Hva mener ungdom? Rapport fra Framtidsverksted for ungdom fra Hole, Ringerike og Jevnaker i forbindelse med kommunereformen. 16.

Hva mener ungdom? Rapport fra Framtidsverksted for ungdom fra Hole, Ringerike og Jevnaker i forbindelse med kommunereformen. 16. Hva mener ungdom? Rapport fra Framtidsverksted for ungdom fra Hole, Ringerike og Jevnaker i forbindelse med kommunereformen 16. mars 2016 2 Ny kommune i ringeriksregionen? Innledning Hole, Ringerike og

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Informasjonsmøte Modellutredning FASE Oktober 2015 Skarnes

Informasjonsmøte Modellutredning FASE Oktober 2015 Skarnes Informasjonsmøte Modellutredning FASE 1 21. Oktober 2015 Skarnes 1 Mandat / Oppgave Fase 1: Utredning av strukturmodell Sør-Odal kommune ønsker å utrede tre alternative modeller som skoleløsning for en

Detaljer

PLAN FOR OVERGANGER HASVIK KOMMUNE

PLAN FOR OVERGANGER HASVIK KOMMUNE PLAN FOR OVERGANGER HASVIK KOMMUNE Hvorfor.. Sikre kontinuitet og helhet i utdanningsløpet Barn og unge skal oppleve at opplæringstilbudet henger sammen Hver og en skal bli ivaretatt ut fra sine egne forutsetninger

Detaljer

Beregning av satser til private grunnskoler for 2013

Beregning av satser til private grunnskoler for 2013 Beregning av satser til private grunnskoler for 2013 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til private grunnskoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres

Detaljer

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10

saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 SAKSFREMLEGG saksbehandlers arbeidsdokument Saksbehandler: Jan Erik Søhol Arkiv: B12 Arkivsaksnr: 09/1295 Løpenummer: 6335/10 Utvalg: Kommunestyret SKOLESTRUKTUREN I NOTODDEN KOMMUNE Rådmannens innstilling

Detaljer

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad

Implementering av Kunnskapsløftet i. Kvam herad Implementering av Kunnskapsløftet i IMTECs mandat Sentrale endringer i Kunnskapsløftet Prioriterte områder i Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseopplæring i grunnopplæringen (UFD). Krav til

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

TALENTER FOR FRAMTIDA

TALENTER FOR FRAMTIDA TALENTER FOR FRAMTIDA - samarbeid om barn og unge i Grenlandsregionen Arne Malme ass. fylkesmann i Telemark Felles innsats i Telemark Talenter for framtida Satsingsområde i Telemark i 4 år (+2) Bakgrunnen

Detaljer

Framtidig organisasjonsstruktur innen oppvekstavdelingen i Fosnes kommune

Framtidig organisasjonsstruktur innen oppvekstavdelingen i Fosnes kommune Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2008/1550-4 Saksbehandler: Knut O. Dypvik Saksframlegg Framtidig organisasjonsstruktur innen oppvekstavdelingen i Fosnes kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes

Detaljer

Rådmannen anbefaler å jobbe for større elevmiljøer og større fagmiljø for lærere.

Rådmannen anbefaler å jobbe for større elevmiljøer og større fagmiljø for lærere. Høringsnotat skolenedleggelse Kåfjord skole Dato: 31.10.2016 Høringsfrist: 8.12.2016 Innledning Kommunestyret har i forbindelse med skolestruktursaken behandlet forslag om nedleggelse av to skoler i distriktene

Detaljer

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer

Detaljer

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742

Skole. Samla budsjett i 2008 var kr. 103 742 ÅRSMELDING 2008 2 Skole Innledning/økonomi Skoletilbudet er forankret i Opplæringsloven og læreplanverket Kunnskapsløftet (LK06) Skolene har ansvar for å gi barn og unge de beste muligheter til å utvikle

Detaljer

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av

Detaljer

VEFSN KOMMUNE HELDAGSSKOLE. Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke heldagsskole for elevene i Vefsn kommune.

VEFSN KOMMUNE HELDAGSSKOLE. Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke heldagsskole for elevene i Vefsn kommune. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trine Fåkvam Tlf: 75 10 12 03 Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 09/2802-1 HELDAGSSKOLE Rådmannens forslag til vedtak: Det innføres ikke heldagsskole for elevene i Vefsn kommune. Begrunnelse:

Detaljer

Leka kommune. Administrasjonsutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: Tidspunkt: 09:00

Leka kommune. Administrasjonsutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: Tidspunkt: 09:00 Leka kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 27.09.2017 Tidspunkt: 09:00 Administrasjonsutvalg Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

Kommunereform i Valdres. Beskrivelse av na situasjon.

Kommunereform i Valdres. Beskrivelse av na situasjon. Plan- og ressursgruppa 16.01.2015 Kommunereform i Valdres. Beskrivelse av na situasjon. Delrapport 1 fra Plan- og ressursgruppa: Skole Barnehager Institusjonstjenester (sykehjem) Utdrag: skole og barnehage,

Detaljer

Hovedutvalg for oppvekst og kultur (H3) i Nedre Eiker v/ Lena Albrigtsen

Hovedutvalg for oppvekst og kultur (H3) i Nedre Eiker v/ Lena Albrigtsen Hovedutvalg for oppvekst og kultur (H3) i Nedre Eiker v/ Lena Albrigtsen Headlines Politisk styringsform og ansvarsfordeling mellom politikk og administrasjon Organisering og ledelse Tjenestebredde Økonomi

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen

Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal - sett fra Fylkesmannen Kommunestyrene i Nord-Østerdal Vår dato Vår referanse 02.05.2016 2014/4675 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Marit Gilleberg, 62 55 10 44 331.9 --- Framtidig utfordringsbilde i Nord-Østerdal

Detaljer

Uttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven - nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen

Uttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven - nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen Namdalseid kommune Saksmappe: 2011/9114-2 Saksbehandler: Bodil Lie Saksframlegg Uttalelse - forslag til endringer i opplæringsloven - nasjonal bestemmelse om lærertetthet i grunnskolen Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no SAKSFRAMLEGG VIKNA KOMMUNE Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum 74 39 33 00 74 39 00 70 7901 RØRVIK E-post: vikna@vikna.kommune.no Saksnr.: 2012/843-9 Arkiv: A00 SAKSFRAMLEGG Dato: 22.05.2016 Saksbehandler/Tlf:

Detaljer

Anmodning om uttalelse til søknad fra Moamarka Montessoriskole SA

Anmodning om uttalelse til søknad fra Moamarka Montessoriskole SA Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt Rådmann i Overhalla Saksmappe: 2013/4376-21 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Anmodning om uttalelse til søknad fra Moamarka Montessoriskole SA Utvalg

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING HØRING- ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOV LÆRERTETTHET PS sak: Utvalg Møtedato 62/11 Komite for liv og lære 07.12.2011 Arkivsak: 11/5070 Saksbehandler:

Detaljer

Lese for livet. En kommunal plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæringen i Odda kommune ODDA KOMMUNE

Lese for livet. En kommunal plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæringen i Odda kommune ODDA KOMMUNE Lese for livet En kommunal plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæringen i Odda kommune Dagsorden Prosessen fram til ferdig plan Presentasjon av Lese for livetplanen Resultat av evaluering/ brukerundersøkelse

Detaljer

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes: 0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Håndtering av skolebyttesøknader fra ungdomstrinnet på Austmarka barneog ungdomsskole

Håndtering av skolebyttesøknader fra ungdomstrinnet på Austmarka barneog ungdomsskole SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Komité for oppvekst 09.11.2017 048/17 Formannskap Kommunestyret Saksansv.: Kjersti Vevstad Arkiv: 17/2692 Arkivsaknr.: K2 - B12, K3 - &61 Håndtering av skolebyttesøknader

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR NORDRE LAND KOMMUNE TID: 15.04.2015 kl. 08.30 STED: DOKKA UNGDOMSKOLE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Det foreslås at Svatsum skule legges ned med virkning fra skoleåret 2009/2010 og elevene overføres til Forset skole.

Det foreslås at Svatsum skule legges ned med virkning fra skoleåret 2009/2010 og elevene overføres til Forset skole. Ark.: B12 Lnr.: 9070/08 Arkivsaksnr.: 08/1828-2 Saksbehandler: Lars Erik Lunde SPØRSMÅL OM NEDLEGGELSE AV SVATSUM SKOLE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det foreslås

Detaljer

Høringsuttalelse angående skolestruktur og forskrift til skolekretsgrenser i Verdal kommune.

Høringsuttalelse angående skolestruktur og forskrift til skolekretsgrenser i Verdal kommune. Verdal kommune Johannes Bruns gt. 2 7650 Verdal Volden, 26.april 2017 Utdanningsforbundets klubb ved Volden skole Helgådalsvegen 299 7660 Vuku Høringsuttalelse angående skolestruktur og forskrift til skolekretsgrenser

Detaljer

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole:

Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: Korrigerende opplysninger til sak om uttalelse om Moamarka Montessoriskole: I etterkant av formannskapsmøtet 03.06.13 mottok kommunen opplysninger om at det var feil i de økonomiske beregningene som var

Detaljer

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN

FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FOU PROSJEKT BRUK AV ASSISTENTER OG LÆRERE UTEN GODKJENT UTDANNING I GRUNNSKOLEN FORMÅL OG METODE Undersøke bruken av assistenter og lærere uten godkjent pedagogisk kompetanse i grunnopplæringen Kartlegge

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret 2016-2017 Visjon og pedagogisk plattform: Vår visjon: Alle skal med et trivelig sted Våre verdier bygger på RESPEKT o Vi følger trivselsreglene o Vi er høflige mot

Detaljer

Hvordan kan foreldrene bidra positivt til elevens læringsresultater, respekt for lærerens og skolens autoritet osv.

Hvordan kan foreldrene bidra positivt til elevens læringsresultater, respekt for lærerens og skolens autoritet osv. Vedtak i Kommunestyret - 19.06.2014 Kommunestyret tar tilstandsrapport for grunnskolen i Stjørdal til orientering, og ber om at følgende tiltak blir iverksatt og rapportert tilbake på ved behandling av

Detaljer