-Lær ledelse av barn. -Nok er nok. Ledelse i mindre bedrifter. Mislykkes med omorganiseringer. Sokkelhelikoptre: Norsk Ledelsebarometer:

Transkript

1 NOV Sokkelhelikoptre: -Nok er nok Ledelse i mindre bedrifter Norsk Ledelsebarometer: Mislykkes med omorganiseringer Barneombud Reidar Hjermann -Lær ledelse av barn

2 Innhold LEDER Om Lederne Lederne er Norges ledelsesorganisasjon. Drøyt ledere og betrodde tekniske og merkantile ansatte på ulike nivåer i vel bedrifter har valgt Lederne som sin partner for individuell service, rådgivning, utvikling, forhandlingsservice og juridisk støtte. Om Magasinet Lederne Magasinet Lederne distribueres til alle medlemmer i Lederne og andre i ledende og betrodde stillinger. Om leserne Organisasjonen Lederne har i dag medlemmer innenfor følgende bransjer: Barnehager, bergverk, bilbransjen, bygg og anlegg, handel, hotell og restaurant, IKT, industri, landbruk, luftfart, offentlig virksomhet, olje og gass, rederi, reiseliv, servicebedrifter, transport og vekstog attføringsbedrifter. 3 Leder 4 Lederne miks 7 Ledernes kongress Sokkelhelikoptre: -Nok er nok! 10 Sprekker i girkassefeste på Sikorsky helikopter 11 Lederne oppretter avtale med KS 12 Norvald Holte 18 De lærer engelsk i barnehagen 20 -Lær ledelse fra barn! 23 Exit Statoilhydro - nå er det kun Statoil 24 Ledelse i mindre bedrifter Hvordan ser Lederne ut i framtiden? Utgiver Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo Besøksadresse: Drammensveien 44, Oslo Tlf , fax Hjemmesider: Ansvarlig Redaktør Sverre Simen Hov, tlf E-post: sverre@lederne.no Redaksjon: Norsk Kunde og Medlemsutvikling E-post: bm@4349.no Temanummer Hvert nummer vil inneholde artikler knyttet til ledelse og utvikling, i tillegg til fokus på et spesielt tema. Utgivelsesplan 2010 nr 1 uke 10 Opplag : Layout : Norsk Kunde og Medlemsutvikling Trykk: Gunnarshaug Trykkeri AS ISSN X (online) ISSN X (trykt utg.) Annonser, Innstikk/bilag Lokomotiv Media AS v/kathrine Kristiansen E-post: kathrine@lokomotiv.no Tlf Forsidefoto: Sverre Simen Hov 28 Lederutvikling uten mål og mening 30 lederne.no/kompetanse nylanseres 35 Ledelse med nærhet gir bedre produktivitet 36 Norsk Ledelsebarometer: Mislykkes med omorganiseringer i næringslivet 38 Revisoren som sverger til Škoda 40 Lyd i huset 43 Arbeidsmiljøundersøkelser misbrukes 44 Hemmeligheten bak påvirkningskraft 46 Å være seg selv 48 Betydningen av lønn 49 Reiseskadene øker - tross prisøkning er reiseforsikringen svært gunstig 50 SAS er i virksomhetsoverdragelsenes grenseland 53 Nytt fra Lederne 55 Leserinnlegg 58 Det "norske" vintereldoradoet i Sverige Et mulig fremtidsscenario: Organisasjonen Lederne kan se annerledes ut om få år om offentlige ledere melder seg inn og norsk oljevirksomhet trappes ned, noe som kan bli en konsekvens av ikke å lete etter olje i nord. Jan Olav Brekke, forbundsleder 1. november opprettet Lederne hovedavtale og hovedtariffavtale med KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon). Dette er Ledernes første avtale med en offentlig arbeidsgiverorganisasjon, og åpner for at Lederne i større grad kan rekruttere og legge til rette for medlemmer innen kommunal sektor. På sikt vil avtalen kunne gi grunnlag for opprettelse av avtaler også med andre offentlige arbeidsgiverorganisasjoner. Det er et stort medlemspotensial det er snakk om. I kommunesektoren er det mange profesjonsorienterte organisasjoner, men ingen som kun har fokus på de med ledende stillinger. Lederne mener at vi, med all den erfaring og ekspertise vi har samlet opp gjennom 100 år, har et godt produkt å tilby offentlige ledere slik at de kan få en enda bedre og tryggere lederplattform. Vi går derfor nå i gang med en fokusperiode der vi skal gjøre Lederne bedre kjent innen kommunal sektor. Samtidig skjer det mye innen norsk petroleumsvirksomhet som kan få stor betydning for Lederne og Norge som nasjon. Olje- og gasselskapene reduserer sin letevirksomhet kraftig på norsk sokkel, samtidig som sterke krefter ikke ønsker å lete i nordområdene. Konsekvensene for den norske velferdsstaten kan bli store. Rundt halvparten av Ledernes yrkesaktive medlemmer er direkte eller indirekte berørt av det som skjer i petroleumsindustrien. Norge som nasjon har bygget en unik og solid velferdsstat i internasjonal sammenheng, mye takket være inntektene fra petroleumsindustrien. Jeg mener derfor vi er avhengig av fortsatt letevirksomhet på norsk sokkel, og at nordområdene bør åpnes. Det må tas særlige hensyn til de spesielle miljø-, fiskeri- og havbruksinteressene i nordområdene, men norsk olje- og gassteknologi er verdensledende og sikker når det gjelder miljøhensyn. Motsetningene mellom petroleumsindustrien og miljø- og havbruksinteressene bør derfor kunne forenes. Ledernes forbundsstyre har tatt initiativ til en omfattende studie av de nærings- og sysselsettingsmessige konsekvensene av aktivitets nivået på norsk sokkel. Uten tilgang til nye interessante leteområder på norsk sokkel kan kompetansemiljøet i Norge forvitres. Den offentlige debatten fokuserer i stor grad på mulige ringvirkninger i nord av åpningen av områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Lederne ønsker med denne studien å rette et sterkere fokus på potensielle ringvirkninger i det allerede etablerte petroleumsmiljøet i sør dersom nordområdene ikke blir åpnet. Ved inngangen til Ledernes jubileumsår er organisasjonen svært vital og levedyktig. Samtidig ser vi at satsingen på ledere innen offentlig sektor og petroleumselskapenes nedtrapping på norsk sokkel kan få konsekvenser for hvordan organisasjonen ser ut om få år. Forhåpentligvis vil vi også i fremtiden ha en sterk olje- og gassindustri som kan bidra til landbasert industri og gode offentlige tjenester. Jeg takker tillitsvalgte, medlemmer, ansatte og samarbeidspartnere for god innsats og godt samarbeid i året som er gått. Riktig god jul til dere alle og vel møtt til nye tak i 2010 året da Lederne skal feire sine første 100 år! Lederne Sep

3 I FOKUS LEDERNE MIKS Benytt deg av festival-tilbudet på abonnement og få strandmadrass LEDERNE med på kjøpet! MIKS LEDERNE I MEDIA Omstilling dreper gløden Halvparten av alle ansatte føler seg demotivert og frakoblet etter omstilling og nedbemanning. Norske medarbeidere som går gjennom omstillingsprosesser er blant de aller mest demotiverte i verden akkurat nå, skriver Dagens Næringsliv. Det viser en undersøkelse fra det internasjonale konsulentselskapet Right Management. Gjennomsnittet for alle 15 land viser at halvparten av de spurte mangler engasjement og motivasjon i jobben. via dn.no Jobber gratis for én milliard Tre av fire nordmenn tar med seg jobben hjem. Og de liker det. Smarttelefoner og bærbare pc-er bryter ned skillet mellom jobb og fritid, skriver Dagens Næringsliv. Den nye arbeidstakeren chatter med sjefen fra sengen og skriver jobbmailer fra toalettet på fest. Ny teknologi har gjort det lettere å rekke barnehagen, men umulig å legge fra seg jobben. Stormberg-gründer Steinar J. Olsen har alltid jobbet mye. Syv dager i uken. Men det siste året har noe skjedd. Det går raskere enn før. Den bærbare pc-en er blitt hendigere. Det trådløse hjemmenettverket er blitt kjappere. Smarttelefonen har gjort det mulig å være på nett overalt. - Den nye teknologien har ikke endret arbeidsmengden min. Forskjellen nå er at jeg er mer effektiv og kan bruke ledige stunder til å få ting unna. Jeg kan godt sende eller lese e-post mens jeg venter på barna mine utenfor idrettshallen eller i pausen i en fotballkamp, sier Olsen til DN. via dn.no Forklar sammenhengene Virkelig gode kommunikatorer forklarer godt. Folk som er flinke til å kommunisere vet at de må bruke energi og entusiasme når de skal overbevise andre. Folk som er ekstraordinært flinke til å kommunisere vet at de også må forklare hva entusiasmen handler om, skriver John Baldoni i bloggen sin hos Harvard Business Publishing. via ukeavisensledelse.no «Det er viktig med gode forbilder» Mobbingen er stadig økende i norsk skole. På Disen skole har elevene ansvar for å megle under konflikter, for å hindre at mobbing oppstår. Det har gitt resultater. Opptil grunnskoleelever mobbes ukentlig i Norge. På Disen barneskole og på 48 andre skoler i Oslo forsøker man å la elevene selv legge grunnlaget for en bedre skolehverdag. Der har de utnevnt seks elever på sjuende trinn til meglere for å forebygge mobbing. I hvert storefri, hver eneste dag, går to av meglerne rundt på skolegården, kledd i en meget signalsynlig gul vest, for å hindre at konflikter oppstår. Det har de gjort i snart ti år på Disen skole. Det har gitt resultater. I elevundersøkelsen ligger Disen over Oslo-gjennomsnittet på hvor fornøyde foreldre og elever er med arbeidet mot mobbing, og på hvor trygge elevene føler seg i skolehverdagen. Ikke minst ligger skolen godt under snittet for hvor mange som oppgir at de blir mobbet. via dagsavisen.no Uskyldig sparket straffes av Nav Nav fratar arbeidstakere dagpenger i åtte uker hvis de mister jobben etter påstand om tyveri eller underslag. Nå viser fersk undersøkelse at uskyldige rammes i to av tre slike saker. En av landets fremste arbeidsrettsadvokater, Jan Tormod Dege, raser mot behandlingen av ansatte i avskjedigelsessaker. Han mener Folketrygdloven må endres for å bedre ansattes rettssikkerhet. Dersom arbeidsgiver hevder at en ansatt har begått grovt mislighold av arbeidsavtalen, som for eksempel underslag, kan sjefen bruke avskjedigelse. Da må personen gå på dagen, og lønna kuttes umiddelbart. via dagsavisen.no Ung og leder - her er de beste tipsene: nov Sokkelansatte krever like høyt skifttillegg som det landansatte har: nov Tre grunner til at Bruce er den beste Sjefen (med stor S): nov Arbeidsgivere vil ha pene ansatte: nov Fire vanlige reaksjoner hos mottakeren du har en vanskelig samtale med: nov Når du omgås folk digitalt må du uttrykke deg ekstra tydelig for å ikke bli misforstått: nov Småprat er en viktig del av lederskapet: nov Svenske ledere har tro på fremtiden igjen: okt Latteren gjør deg til en bedre leder: okt Vår søsterorganisasjon ber den svenske regjeringen se til Norge når det gjelder kjønnsvotering til styrene: okt Lederne og AFF med samarbeid om mentoringprogram: okt POLLING fra lederne.no Har finanskrisen hatt påvirkning for om hvorvidt arbeidsplassen skal ha julebord for sine ansatte i år? nei 53% ja bruker ikke å ha 36% Har du sjekket dine medlemsdetaljer på "Min side"? Er ikke medlem Følg oss på twitter: 8% Antall stemmer: 103 ja 59% nei 30% 11% 2. nov - Bruk mellomlederne i omorganiseringer En av to omorganiseringer er mislykkede, viser en ny undersøkelse. Mellomlederne er nøkkelen, mener Jan Olav Brekke i Lederne. En ny undersøkelse fra SINTEF-viser at norske selskaper drar lite nytte av omorganiseringer og at de i halvparten av tilfellene mislykkes. I tillegg viser Norsk Ledelsesbarometer at en av to omorganiseringer ikke forklares godt nok, og at hverken ansatte eller mellomledere blir lyttet til, melder forbundet Lederne. - Dette har vært et stort problem lenge. Jeg tror mange omorganiseringer verken er godt nok gjennomtenkt, forankret eller kommunisert internt i organisasjonen. Dette fører til at mange bedrifter ikke oppnår de ønskede resultatene, sier leder i forbundet, Jan Olav Brekke, i en pressemelding. Fordelsavtale med Mandag Morgen Lederne har avtale med Ukebrevet Mandag Morgen der du som Ledernemedlem får muligheten til å abonnere Fordeler med på Mandag Morgen til en rabattert pris. avtalen inkluderer halv pris på abonnement (kr i året mot veiledende pris som er kr 4.750), e-post søndag kveld med tilgang til ukebrevet digitalt, personlig invitasjon og gratis deltakelse på frokostseminarer (8-10 årlig), personlig brukernavn og passord med tilgang til Mandag Morgens analysearkiv (over artikler og analyser, rapporter og presentasjoner), samt halv pris på all profilering i Mandag Morgen. UTFORDRINGER FOR NORSK HELSE - EN DIAGNOSE 30 okt - Sikkerheten vår er truet Det var en historisk dag på Sola onsdag. De store fagforeningene i Nordsjøen var samlet på en konferanse for å snakke om medlemmenes sikkerhet. To hendelser har klart å forene fagforeninger som vanligvis konkurrerer seg imellom. Den ene er oppsigelsen av to tillitsvalgte i helikopterselskapet CHC Norway. Selv om de to nå er tilbake på jobb etter at selskapet trakk tilbake oppsigelsen, har hendelsen skapt store bølger blant oljearbeiderne. Uten godkjenning I midten av september fløy dessuten ett av CHC sine helikoptre to turer med oljearbeidere om bord uten at det hadde formell godkjenning. Det ble ikke oppdaget feil på helikopteret, men maskinen ble satt på bakken på grunn av svikten i rutinene. - Arbeidsmiljøundersøkelser misbrukes En fersk rapport konkluderer med en rekke tilfeller av kritikkverdig og uetisk bruk av arbeidsmiljøundersøkelser. Lederne vil at myndighetene skal gå inn i problematikken. 13.okt Gerd-Liv Valla ble gransket. Karen Espelund i Fotballforbundet trakk seg før granskingen kom i gang. Det samme gjorde sykehusdirektør ved Ahus, Erik Normann. «Hvem som helst kan i en arbeidsmiljøundersøkelse påberope seg ekspertstatus og konkludere med hva som helst uten et eneste krav til vitenskapelighet. Rommet for misbruk er enormt», skriver organisasjonen Lederne i en pressemelding. En undersøkelse De Facto har gjennomført forteller om anonyme informanter, manglende innsyn og manglende medvirkning. Personer som oppfattes som brysomme stemples med sterkt negative ord. Ledernemedlemmer som ønsker å benytte seg av denne avtalen eller som ønsker å prøve Ukebrevet Mandag Morgen i 4 uker gratis, kan gjøre det via eller ved å kontakte Ledernes kontaktpersoner i Mandag Morgen (Kjell Jacobsen, tlf , e-post kjell.jacobsen@mandagmorgen.no eller Simen Karset, tlf , e-post simen.karset@mandagmorgen.no). Antall stemmer: 83 Lederne Sep

4 Ledernes kongress ble avholdt på Hotel Bristol i Oslo 20. og 21. november med i overkant av 100 delegater, forbundsstyremedlemmer, æresmedlemmer, ansatte og gjester til stede. Tekst & foto: Sverre Simen Hov Under festmiddagen ble forbundssekretær for region Olje og gass, Gudmund Gulbrandsen (t.h.), utnevnt til æresmedlem av forbundet. Hans enorme innsats, arbeidsvilje og positivitet over mange år ble tydelig verdsatt av forsamlingen, som svarte med trampeklapp og mange taler til ære for Gulbrandsen. Til venstre forbundsleder Jan Olav Brekke. Ledernes kongress 2009: Organisasjonen har fått nye lover - Gudmund Gulbrandsen utnevnt til æresmedlem - første kongress med kun kvinnelige dirigenter På Ledernes kongress ble lovutvalgets utkast til nye lover vedtatt, og forbundssekretær Gudmund Gulbrandsen ble tildelt ett av kun syv æresmedlemskap i Lederne. Den populære utnevnelsen ble møtt av trampeklapp og mange taler. På kongressens andre dag var det for første gang to kvinnelige dirigenter, Liv Spjeld By og Kari Rørvik. I overkant av 100 delegater, forbundsstyremedlemmer, æresmedlemmer, ansatte og gjester var til stede på Ledernes kongress på Hotel Bristol i Oslo 20. og 21. november. Liv Spjeld By og Ove Benjaminson var dirigenter på kongressens første dag. Dette var første gang på 10 år at en kvinne var dirigent, og når Kari Rørvik tok over for Ove Benjaminson på kongressens andre dag kom det historiske øyeblikket da det for første gang i forbundets historie var to kvinnelige dirigenter. Nye lover Fjorårets landsmøte vedtok at prosessen med forbundets nye lover måtte forankres bredt i organisasjonen før eventuelt vedtak på årets kongress. Lovutvalgets forslag til nye lover, som derfor var basert på et bredt sammensatt lovutvalgs innstilling og et arbeid som ble påbegynt for to år siden, ble vedtatt av årets kongress. Lovutvalgets innstilling til nye lover gjøres gjeldende fra 1. januar 2010, og de nye lovene distribueres i nærmeste fremtid. Budsjett for 2010, årsrapport, beretning, regnskap og interne revisorers beretning for 2009 ble godkjent enstemmig uten debatt. Kongressen vedtok også forbundsstyrets forslag om å øke kontingenten med 20 kroner til 370 kroner pr. måned fra 1. januar Økningen er begrunnet i den generelle pris- og kostnadsutviklingen og opprettholdelse av forbundets kjøpekraft. Region Sokkel er nå region Olje og gass Region Sokkels forslag om å skifte navn til region Olje og gass ble enstemmig godkjent. Region Olje og gass har passert yrkesaktive medlemmer, og får dermed ett ekstra forbundsstyremedlem. Det ble derfor avholdt suppleringsvalg etter valg fra regionen. Kongressen godkjente enstemmig Cato Prytz fra Aker som nytt styremedlem og Bjørn Clemensen fra BIS Industrier som hans vara. Forsker Bitten Nordrik fra De Facto avsluttet kongressen med å presentere den omfattende forskningsrapporten om arbeidsmiljøundersøkelser, "Maktkampens trojanske hest", der Ledernemedlemmet Else-Marie Shalmi har vært en av bidragsyterne. Rystende historier ga de 100 kongressdeltakerne kunnskap til å møte eventuelle arbeidsmiljøundersøkelser med betydelig skepsis. På kongressens dag to var det for første gang to kvinnelige dirigenter som ledet forsamlingen. F.v. dirigentene Liv Spjeld By og Kari Rørvik, sekretærene Marit Garmannslund og Christen Wallekjær Olsen. Se mer detaljert referat fra Ledernes kongress på Lederne Sep

5 - Selv om vi fortsatt har full tillit til sikkerheten i norsk helikoptertransport, ser vi at den solide sikkerhetskulturen kan forvitre i en fryktkultur med bruk av straff overfor ansatte når helikoptre ikke kommer i lufta. er godt å konstatere at vi ikke står alene. Saken avslører en negativ kultur og manglende respekt for spillereglene i norsk arbeidsliv. Dette må vi sette foten ned for nå. Vi har ikke behov for selskaper som ikke respekterer norske arbeidslivsregler, poengterte Brekke og Holte. - At CHC Norway har klart å mobilisere så mange gode organisasjonsfolk er godt gjort. Vi står samlet nå, og vil forhåpentligvis gjøre det stadig oftere, poengterte Torbjørn Teigland, leder i organisasjonsavdelingen til IndustriEnergi. - De gamle norske helikopterselskapene er fjernet og erstattet av utenlandske filialselskap. Inntjening er eneste mål, og jeg frykter at de har liten eller ingen interesse i å investere i norsk helikoptersikkerhet, sa Roy Erling Furre, andre nestleder i SAFE. Krevende eierstruktur De ansatte i selskaper som CHC Norway og datterselskapet Heli One sørger hver dag for at oljearbeidere fraktes trygt til og fra plattformer langt til havs. Situasjonen i CHC Norway og Heli One har tilspisset seg etter at det amerikanske private equityselskapet First Reserve Corporation kjøpte kanadiske CHC Helicopter Corp. i februar i fjor. Det siste året har det vært flere utskiftninger i ledelsen. Det er krevende å få oversikt over hvem som er eiere, og disse har ikke vært interessert i å ha dialog med ansatte eller diskutere sikkerheten. Kjøpt opp av amerikansk private equityselskap I tillegg til oppsigelsessakene har det de siste ukene kommet frem at en vedlikeholdssjef i CHC Norway skal ha tatt flere snarveier for å få et helikopter i lufta. Etter to turer offshore ble helikopteret satt på bakken. Dersom selskapet ikke får helikoptre i lufta på tiden, inntreffer dagbøter, og sokkelarbeidere er derfor bekymret for at det går mer prestisje i å få maskinene i lufta på rett tid enn sikkerheten. Organisasjonene i CHC Norway sendte samlet brev til ledelsen i CHC der det heter at "Det er med dyp uro og bekymring ansatte [...] opplever at selskapets ledelse i økende grad velger å utfordre samarbeidslinjen nedfelt i arbeidsmiljøloven, hovedavtale og egne retningslinjer i selskapets personalhåndbok. Det at bedriften kaller inn to tillitsvalgte fra samme forening til oppsigelsesmøte uten fremleggelse av saklig begrunnelse, oppleves som forsøk på fagforeningsknusing fra ledelsens side", heter det i brevet fra fagorganisasjonene. Sokkelhelikoptre: - Nok er nok! Tekst & foto: Sverre Simen Hov Nær 80 bekymrede tillitsvalgte i blant annet de store sokkelorganisasjonene Lederne, SAFE og IndustriEnergi var samlet til en historisk felles konferanse og pressemøte på Sola 30. september. Alle reagerte på det amerikanske selskapet CHC Norways (tidl. CHC Helikopter Service) metoder overfor egne ansatte, som strider med etablerte spilleregler i norsk arbeidsliv. Fagforeningsknusing Inge Antonsen har jobbet i CHC Norway i 32 år som flytekniker og teknisk rådgiver. Han har i over 20 år vært sentral i organisasjonsarbeidet i selskapet, bl.a. som tillitsvalgt for Lederne. Berit Opgård har 24 år som ansatt i selskapet, blant annet i selskapets HR-avdeling, og var også tillitsvalgt for Lederne. For få uker siden fikk begge beskjed om at de ikke lenger var ønsket i selskapet. Samme dag klokken ble deres nøkkelkort og PC-adgang stengt. De hadde ikke tidligere fått noen signaler om at de hadde gjort en dårlig jobb, og sjokket var derfor stort. Deres nærmeste overordnede hadde ikke blitt rådspurt før de fikk avskjed på grått papir. Etter at presset fra organisasjonene ble sterkt trakk selskapet oppsigelsene tilbake. Alvorlige helikopterulykker Støtteerklæringene fra alle organisasjonene var sterke, og Antonsen kunne fortelle om et enormt antall støtteerklæringer innad og utad i selskapet. Alle arbeidstakerorganisasjonene i Nordsjøen står samlet mot forsøkene på knusing av egne ansatte, uklare eierskapsforhold og følgene dette kan få for sikkerheten i helikoptertransporten. Norge fremheves for sitt fokus på sikkerhet, men i nær fortid har både Skottland og Canada hatt alvorlige helikopterulykker. Norske samarbeidsmodeller trues - Det er mye som foregår i kulissene i selskapet, og mange har rett og slett fått utilslørte trusler fra internasjonale kontorer i selskapet. Den norske ledelsen jobber på oppdrag fra utlendinger som må lære seg å innrette seg norsk kultur og norske samarbeidsmodeller i arbeidslivet. I Norge skal arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter samarbeide til beste for nasjonen, ble det fremhevet fra talerstolen. Alle organisasjoner står samlet Forbundssekretær for Ledernes region Vest, Norvald P. Holte, og forbundsleder i Lederne, Jan Olav Brekke, understrekte hvor unikt det var at organisasjonene står samlet i denne saken. - Vi har knapt tidligere opplevd en så ufin behandling av ansatte som i denne saken, som sterkt fremstår som fagforeningsknusing. Det De to sentrale Ledernetillitsvalgte Inge Antonsen og Berit Opgård opplevde en sjeldent brutal behandling fra CHC Norway. Alle organisasjonene omkranser de to, og stiller opp i det de opplever som forsøk på fagforeningsknusing. De to sentrale Ledernetillitsvalgte Inge Antonsen og Berit Opgård. Lederne Sep

6 Sprekker i girkassefeste på Sikorsky helikopter Lederne oppretter avtale med KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) Kommuneansatte melder seg inn i Lederne - Det første som skjedde da avtaleopprettelsen ble kjent, var at to ledere i kommunen umiddelbart meldte seg inn i Lederne, sier Nick Williams. Han er ansatt i Vadsø kommune og avdelingsleder for Ledernes avdeling i Varanger og Tana. Sikorsky, produsenten av helikopteret S-92 som benyttes til transport av passasjerer til og fra oljeinstallasjoner til havs, har sendt brev til helikopteroperatørene om sprekkdannelser i ett av de fire festene til hovedgirkassen på S-92. Tekst: Sverre Simen Hov Norge har, med sine 15 helikoptre, den største flåten av S-92 i verden. CHC Norway og Bristow Norway benytter seg av helikoptertypen i Norge, som har fire i stedet for fem rotorblader. Antall rotorblader kan være grunnen til at helikopteret vibrerer til dels mye. Kontroll hver femte time Ledernes tillitsvalgte understreker at sprekkproblemet må løses. - I følge de orienteringene vi har fått arbeider Sikorsky med problemet i tett samarbeid med helikopteroperatørene. Festene inspiseres inntil videre hver tiende time, men siden inspeksjonen gjennomføres ved hver daglige inspeksjon betyr dette i praksis at de blir inspisert for sprekker ca. hver femte time. Vi må bare stole på Sikorsky når de sier at selv en gjennomgående sprekk ikke vil være kritisk, fordi de gjenværende tre festene er tilstrekkelig til å sikre integriteten av innfestingen, sier Per Helge Ødegård og Terje Herland i StatoilHydro. Sikorsky S-92. Norge har den største flåten av S-92 i verden. (Foto: Sikorsky.) 11 tilfeller på verdensbasis - Jeg er dypt bekymret over rapporten fra I følge helikopterselskapet CHC Norway Sikorsky, og tar saken videre til engelske myndigheter, sier Willie Wallace i fagorganisasjonen har problemene oppstått i høyre bakre feste av girkassen. Dette er ett av girkassens fire Unite, som organiserer flere tusen engelske festepunkter. Hvert festepunkt er festet til helikopterskroget med to bolter. Sertifiseringsmessig Journal. offshorearbeidere, til avisen The Press and kreves det at selv om ett av festepunktene feiler, skal dette ikke føre til et flysikkerhetsmessig problem innen neste inspeksjon. Boltene som fester mellom sprekkene i girkassen og ulykken med I følge Helicopter Task Group er det ingen link girkassen til skroget er skiftet ut med bolter i et S-92-helikopter utenfor Newfoundland i annet materiale og skiftes hyppigere. Canada. Sikorsky jobber videre for å avdekke sammenhengen mellom problemene, og vil så Det er funnet 11 tilfeller i S-92 flåten på snart de har mer utfyllende informasjon dele verdensbasis der en sprekk strekker seg fra denne med operatørene. bolthullet og direkte ut av godset. Det er funnet ett tilfelle der sprekken har gått rundt begge festeboltene. Samme problemstilling i England Helicopter Task Group på engelsk sektor har samme problemstilling med S-92 helikoptrene som i Norge, og engelske medier har omtalt saken. I møte 6. oktober 2009 ble det avtalt at Lederne får tilslutning til hovedavtale og hovedtariffavtale med KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) med virkning fra 1. november Dette åpner for at Lederne i større grad kan rekruttere og legge til rette for medlemmer innen kommunal sektor. Tekst: Sverre Simen Hov Ledernes sider for ledere i helsesektoren: KS på web: - Dette er spennende. Vi ønsker å bidra til kommunale lederes trygghet og at de kan utvikle sitt ledelsesnettverk og sin kompetanse, og går nå i gang med en fokusperiode der vi skal gjøre Lederne bedre kjent innen kommunal sektor, sier forbundsleder Jan Olav Brekke i en kommentar. For mer informasjon kan bransjeansvarlig for stat og kommune i Lederne, forbundssekretær Marit Garmannslund, kontaktes på tlf eller e-post marit@lederne.no. Tekst & foto: Trond Jakobsen Den avdelingen i region Nord som prosentvis har den største andelen ansatte i kommunal sektor er Varanger og Tana med sine 30 prosent. Williams legger ikke skjul på sin begeistring for at Lederne nå har fått avtale med KS (Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon). Han har sendt ut informasjon om avtaleopprettelsen til andre ledere i kommunen, og får positive tilbakemeldinger. Mange offentlig ansatte - Finnmark er det fylket med flest offentlig ansatte, bare Vadsø kommune med sine innbyggere har 300 offentlig ansatte. Vi har gode erfaringer med å jobbe mot kommunale barnehageledere, sier Williams, og anbefaler å starte rekrutteringsaktiviteter mot barnehageledere, gjerne gjennom nåværende medlemmer fra privat sektor som har kommunale ledere i sine nettverk. En annen innfallsvinkel vil kunne være våre medlemmer i attføringsbedrifter som sikkert har nettverk i kommunal sektor. Også Finnmarks fylkesadministrasjon ligger i Vadsø og vil være et klart rekrutteringsmål for avdelingen. - Vi må tørre å bruke de medlemmer vi har som allerede er ansatt i kommunesektoren som inngang til nye medlemmer, understreker Williams. Stort medlemspotensial På region Nords regionmøte i Tromsø 23. oktober ga forbundsleder Jan Olav Brekke en bred orientering om avtaleopprettelsen med KS, som innebærer at Lederne fra 1. november 2009 har hovedavtale og hovedtariffavtale med KS. Det innebærer at medlemmer av Lederne som er ansatt i kommuner, fylkeskommuner og en del kommunale/interkommunale foretak vil kunne bli omfattet av avtalen. Avtalen med KS åpner for et stort medlemspotensial i hele landet. I Ledernes region Nord er det flere som har en offentlig arbeidsgiver enn en privat arbeidsgiver. Dette innebærer store rekrutteringsmuligheter. - På sikt vil avtalen kunne gi grunnlag for opprettelse av avtaler med andre offentlige arbeidsgiverorganisasjoner innen statlig sektor, fortalte Brekke. Oppløftende for region Nord Forbundsstyremedlem Kjell Bogstrand mener avtaleinngåelsen med KS er en meget oppløftende nyhet for region Nord. - Dette blir et viktig tema i regionutvalg og regionmøte. Rekruttering er en overordnet oppgave, og rekruttering i kommunal sektor er viktig for å oppnå andre strategiske mål som flere kvinner som medlemmer og flere kvinner i tillitsverv både i avdelings-, distrikts- og regionfora, poengterte Bogstrand. På regionmøtet ble det diskutert ulike måter å gripe muligheten som KS-avtalen gir for rekruttering i kommunesektoren. Det mest åpenbare med avtalen er at den åpner rekrutteringsmuligheter for alle avdelinger i alle Ledernes fem geografiske regioner. Lederne Sep

7 Kjenner du Norvald Holte? Da har du hørt om Menachem Begin, Beredskapstroppen, Kielland-ulykken, konjakk til kaffen og en rød brannbil. Hvis ikke, les videre. Tekst: Ann-Mari Gregersen Foto: Alf Ove Hansen Ikke skrudd helt vanlig sammen

8 Norvald Holte var ikke klar over at han i Oslo går under navnet Obersten. - Haha. Nei, det visste jeg ikke. Men jeg husker at noen kalte meg det på en konferanse en gang i tiden. Det er bare morsomt. Stavanger en tirsdag. Vi ringer Norvald Holte, som snart blir ny forbundssekretær for Sokkel. -Hei, det er fra magasinet Lederne. Vi vil gjerne portrett-intervjue deg. Kan det passe i neste uke? -Ja, det kan vi kanskje få til. Men mandag og tirsdag er jeg i Haugesund. Onsdag passer heller ikke. Jeg kan torsdag. -Det blir for tett opptil deadline...hva med denne uken? -Fredag skal jeg snakke med et medlem på Hommersåk. Torsdag er jeg bortreist. -Hva med i morgen? -Det går fint! Jeg skal til Stord senere på dagen, men vi kan møtes før det? -Vi møtes 11 på kafeen i Norsk Oljemuseum i Stavanger. Det passer vel godt med både fortiden og nåtiden din? -Avtale! Regnet skyller ned. Litt etter klokken 11 ser vi en lang mann med svart paraply hurtig nærme seg inngangsdøra. Norvald Holte er igjen på farten. Han får ikke tid til å gro fast i kontorstolen i Sandnes. Som forbundssekretær for region Vest blir han godt kjent med asfalten i Rogaland. - Jeg er mye på veien ja. Det er viktig å møte medlemmene. Jeg tror jeg i snitt er ute annenhver dag og treffer folk. Da jeg fikk jobb i Lederne i 1997, skulle jeg utvikle og skape et godt miljø for Sokkel. Jeg har alltid vært god på å få med meg folk og motivere de rundt meg, og så frem til det. Det er viktig å gi litt av seg selv, og ikke bare sitte på et kontor alene. Det synes jeg at jeg har fått godt til disse årene. Lederne er blitt bedre på tjenester som forsikring, med blant annet eget kontor. Vi kan bli enda bedre i å kjøre kurs for tillitsvalgte samt få ut informasjon om rettigheter og plikter i forhold til hovedavtalen, sier han og bestiller en flaske svart brus. Hva? Ingen konjakk? Norvald Holte har siden 1997 hatt flere roller. Han har blant annet vært regionkontorleder, 1.nestleder og nå skal han tilbake til Sokkel. De som møter på konferanse til neste år, skal ikke være redd for å gå glipp av konjakk til kaffen. - Haha. Du tenker på den første sokkelkonferansen jeg var på? Jeg er jo en forsiktig mann, og fortalte før middagen at det bare ble et glass vin eller brus til maten. Da slo Rolf Johannessen knallhardt i bordet og opplyste at her gjør vi det ikke slik. Her er det nemlig alltid konjakk til kaffen. Det ble en aha-opplevelse for meg. Sokkelmiljøet var spesielt. Det ga meg et signal om at her var det ledere som du ikke skulle komme her og komme her med. De krevde respekt. Norvald Holte kom til verden for 59 år siden i Volda. Kravene til unge Holte kom tidlig fra hjemmefronten. - Jeg fikk beskjed om å komme meg opp i verden og stå for noe. Jeg lærte at du må ha et mål, ville noe og være klar over at ingenting kommer på sølvfat. Jeg kommer fra et miljø med bønder og sjømenn. Faren min sa jeg kunne bli hva som helst, så lenge jeg ikke ble sjømann som ham. Han hadde sett nok av unge menn som skulle erobre verden, og som det gikk heller dårlig med. Har alltid hatt to karrierer Foreldrene fikk all grunn til å bli fornøyd med poden. For fra han som ungdom forlot Volda, fulgte han sine egne drømmer. Som ekstra bagasje fikk den ungen mannen med seg en målrettethet som har preget livet siden. For ett yrke var ikke nok for Norvald Holte. - Jeg er ikke vanlig skrudd sammen. Jeg har alltid kjørt to karrierer. Det har gjort at jeg har hatt en militær og en sivil karriere, der jeg blant annet har vært selger. Jeg besto opptaksprøven på Oslo Politikammer i 1969, men de synes jeg var for ung med mine 19 år. Men hvis jeg tok militærutdanning, skulle plassen stå åpen for meg. Jeg startet som MP, tok så befalskole og trente knallhardt to ganger om dagen. Fallskjermjegerutdanning tok jeg også etterhvert. Jeg hadde en lang karriere i militæret, og var blant annet sjef for Heimevernet på Jæren. Etter 40 år leverte jeg nettopp inn alt utstyret mitt. Men før alt det, startet jeg på Oslo politikammer i Den første tiden i ordensavdelingen. Det Norvald Holte ikke har fortalt så mange, er hva som skjedde i årene etterpå. Egentlig har han ikke lyst å si så mye nå heller. Det ligger i arven hjemmefra. Du skal ikke fortelle om alt du holder på med. -Etter at jeg jobbet i ordensavdelingen, var jeg med på å starte Beredskapstroppen. Der var jeg i tre år. Det ble ikke spart på noe da vi startet opp. Det var en lærerrik periode. Etter at jeg var fedig der, gikk jeg over til overvåkingstjenesten. - Av jobber som har gjort mest inntrykk på meg, var da jeg i den forbindelse var livvakt under Nobels Fredspris i Det var mitt ansvar å passe på Menachem Begin. Det gjorde jeg blant annet sammen med en israelsk fallskjermjeger som akkurat hadde kommet tilbake fra Sinaikrigen. Kielland-ulykken En annet minne fra en lang karriere, er av det mer triste og dystre slaget. Norvald Holte var nemlig sikkerhetsoffiser i mars er han på Ekofisk-hotellet. Han skal etter planen dra over til Alexander Kielland-plattformen. Klokken den kvelden ble det bestemt at han skulle vente til neste morgen før han dro over. Været var for dårlig. - Klokken går alarmen. Etter det, lastet jeg svarte likposer i en liten uke på Ekofisk-senteret. Den første jeg plukket opp, var naboen min. Sammen med Rolf Viborg fikk jeg ansvaret for å rekonstruere hvem som hadde vært ombord. Dette var før datatiden, og det var ikke lett. Et kartotek var utgangspunktet. Det var en tøff jobb, og noe som jeg alltid vil huske. Lederne Sep

9 Flere ganger i uken er Norvald Holte ute og treffer medlemmer. Når du jobber på Vestlandet, er paraplyen en naturlig følgesvenn. NORVALD HOLTE Tittel: Forbundssekretær. Alder: 59 år. Sivil status: Gift. Beste egenskap: Utholdende. Kan bli bedre til: Være mer tålmodig. Norvald Holte prater om ulykken med fast stemme. Til neste år er det 30 år siden 123 mennesker omkom. For Holte førte katastrofen til at han fikk endret syn på mye. Han har alltid tatt vare på andre og hatt sympati for de som faller utenfor. Både sin egen onkel som ble alkoholiker, og andre som har det tøft. Derfor har han blant annet vært medlem av Sandnes meninghetsråd. - Etter Kielland ble jeg både tøffere og mer ydmyk. Jeg fikk en enorm respekt for livet, og sett at livet kan være kort. Jeg har mistet mange kamerater. I ettertid har jeg også lært å tenke meg godt om, ha god sikring og analysere grundig før jeg setter i gang med noe. Det er også slik kollegaer oppfatter ham. Ord som brukes om Norvald Holte er strukturert, målbevist og pliktoppfyllende. Det er ikke noe slurv og vas. Når han setter i gang noe, blir det gjennomført. En venn sier følgende: «De fleste petimeter-personer er vanskelige å ha med å gjøre. Norvald er derimot veldig sosial, ålreit og tilpasser seg kjapt ulike miljøer» Skryter av kvinnene Miljøet i Lederne, og særlig på Sokkel, er preget av menn. - Ja, det er mange menn. Når det er sagt, har det de siste årene på Vestlandet kommet til veldig mange kvinner i forbundet. Jeg opplever alle som kreative. Mange overgår menn i det å tenke klart og positivt. Det oppleves det som veldig bra at det er kommet til så mange kvinner. Kvinnene står for en forandring av miljøet og de sørger for gode arbeidsforhold, er Holtes mening. Han er ikke helt ferdig med å skryte av de kvinnelige medlemmene. - Av alle de titall damene jeg kjenner innen region vest, er de alle mye flinkere enn menn til å ta kurs, oppdatere seg og være på hugget på utfordringer som de møter. Jeg skulle ønske at langt flere menn var like dyktige til å gå på kurs. Nesten en time har gått. Norvald har studert menykartet, men ikke tatt seg tid til å bestille. Han ser på klokka. Skal han rekke frem til Stord i tide, må vi snart avslutte. Tid for bilder foran Ekofisk inne på museet må det også bli tid til. Ekofisk-oppjekkingen er nemlig et tredje godt minne fra karrieren mann som jobbet dag og natt. Norvald Holte ser frem til å bli forbundssekretær for Sokkel igjen. - Vi har nå passert 3600 medlemmer, og vi har mange utfordringer foran oss. Oljeboring i Lofoten og Vesterålen er bare et av områdene vi skal jobbe med. Vroom vrooom Siste leste bok: Den intuitive organisasjonen. Er du medlem her, kan Siste kjøpte plate: Arnie Haas and his homecoming friends. du nok regne med å Favoritt nettsted: Kvasir. se Holte snart. Bare Livsmotto: Det er mer mellom himmel og jord enn du tror. se etter en fin bil. Det er ikke sikkert han vil snakke med deg om Jeg fikk interesse for biler da jeg var i beredskapstroppen. Der hadde vi siste skrik av utryknings- bilen. Hobbyen er ikke av de billigste, og igjen slår dette med at du ikke skal snakke høyt og biler, og ukeslange kurs i å håndtere dem. mye om deg selv. -Har du mange biler? -Nei, nei, er du gærrn. Jeg har bare en. - Men du, hva er det nå med deg og biler? -Er det et spesielt merke som gjelder? -Da jeg var liten, hadde jeg ikke mange lekebiler. -Må du ha det med da? Jeg fikk en rød brannbil, og hadde den i mange -Hvis ikke du sier det, følger jeg etter deg til år. Nå er jeg derimot voksen, og kan kjøpe meg parkeringsplassen... de lekebilene jeg vil ha, ler han litt og fortsetter: -Ok da. Det går i BMW. Lederne Sep

10 Hello, Teddy! Slik hilser barna i en av Oslos barnehager i bydel Frogner på sin nye barnehagekamerat som de møter en gang i uka. Teddy er en myk og koselig bamse som barna sender rundt med omhu slik at alle kan holde ham, kose ham og hilse på ham på engelsk, et språk deres lille venn forstår. Tekst: Elena Tkachenko, høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo Foto: Åse Bakken De lærer engelsk i barnehagen I oktober 2008 fikk tolv barnehager i Oslo, som ble med i prosjektet Engelsk i barnehagen, Teddybamsen som en del av startpakken utarbeidet av språkpedagog og engelsklærer Julie Monsen. Nå har pilotprosjektet gått over flere måneder i disse barnehagene, noen erfaringer er gjort og de første evalueringene er ferdig samlet. Jeg har fulgt prosjektet som faglig konsulent. Positiv stemning for engelsk i barnehagen De første evalueringene viser en klar positiv stemning blant foreldre og barnehagepersonale for engelsk for barnehagebarn. Representerer den enstemmige positive tilbakemeldingen foreldrenes ivrige ønske om å se barna sine kompetente i et av verdens viktigste språk og barnehageansattes engasjement for nye pedagogiske opplegg, eller kan man finne fornuftige språkfaglige begrunnelser for fremmedspråkslæring i tidlig alder? Mer bevissthet og stor glede med engelsk I prosjektevalueringen kommer det tydelig fram at engelsksamlingene har vært med på å sette et større fokus på språkmiljø i barnehagene. Når et nytt språk skal introduseres, blir personalet mer bevisst på hvordan språket læres. Pedagogene som ledet engelsksamlingene påpeker i evalueringsskjemaene at det å lære å si noen ord på engelsk, gir stor glede og mestringsfølelse for barna. Gleden blir enda større om barna får bruke det de har lært i reelle kommunikasjonssituasjoner, og i vår globaliseringsæra vil slike behov helt sikkert oppstå før barna begynner med engelskopplæringen på skolen. Barn i det moderne samfunnet møter engelsk i ulike sammenhenger: Engelske tegneserier og filmer dominerer TV-programtilbud for barn, de fleste familier som reiser på ferie bruker engelsk i andre land, og engelsktalende gjester er ikke noe sjeldent fenomen i moderne norske familier som har venner verden rundt. Å kunne si noe meningsfylt til en person som snakker et annet språk og bli forstått kan gi en stor og særegen språkopplevelse for barna. Det har jeg observert selv da jeg en dag tok to utenlandske forskere på barnehagebesøk og noen av de nysgjerrige barna ble så begeistret for at gjestene snakket engelsk, at de selv ville prøve ut det de hadde lært og hilste gjestene på engelsk. Begeistringen ble enda større når gjestene svarte tilbake og spurte barna hva de heter. Ut fra store smil i ansiktene, glimt i øynene og kroppsspråket som tydelig uttrykte stolthet skjønte jeg at det å få sagt My name is... og bli forstått ble et magisk øyeblikk for disse barna. Interesse for språk og språklig bevissthet Hvert enkelt barn er en språkforsker. Fra tidlig av begynner barna å utforske språket, og ved ca. 3-4 årsalderen begynner barna å virkelig undre seg, eksperimentere og være kreative med språket. Evalueringer fra engelskprosjektet viser at engelsksamlinger har bidratt til at barna blir mer opptatt av de ulike språkene som snakkes, at engelsken blir dratt inn i barnas lek og at språkinteressen smitter over til andre barn i gruppen som ikke følger med i engelsksamlingene. Etter min mening påvirker alt dette språkmiljø på en helt annen måte enn vanlige språkstimuleringstiltak med fokus på norsk. Kunnskapspressen og systematisk læring i barnehagen Introduksjon av engelsk i norske barnehager kan ses på med kritisk blikk i forhold til barnehage vs. skole debatten. Holdningen om at med engelsk blir det presset noe skolsk inn i barnehagene som har en helt annen tradisjon enn skolefagene, er forståelig. Imidlertid vil jeg understreke at ut fra observasjonene som jeg (og de andre involverte) har gjort i prosjektbarnehagene, står ikke engelsksamlingene i nærheten av det som man kunne kalle for tradisjonell og systematisk skoleundervisning. Jeg synes at lek, undring og utforskning er de riktige ordene som kan karakterisere engelsksamlingene jeg har observert. Og det ligger jo en viss læring i det. Systematisk synes ikke jeg er et ord som er helt fremmed for barnehageverden, når det skrives årsplaner og de ulike aktivitetene planlegges på forhånd. Struktur i hverdagen tror jeg bør være på plass uten at man ser på det som noe negativt og skolsk. Når glede og moro står høyt på målsetningene, kan engelsksamlingene bidra til å utforske det språklige mangfoldet i fellesskapet med barn, samt å stimulere språkinteresse og nysgjerrighet om språk. Når dette gjøres med engasjement, interesse og bevissthet, gjennom sang, rim, bøker, fortellinger og lek, kan det gi mye glede for alle. Lederne Sep

11 -Lær ledelse fra barn! Tekst & foto: Sverre Simen Hov Vi er avhengige av tillit i forholdet til barn, og ledere kan lære av basistilliten mellom barn og voksne. Jeg deler en trygg sofa med et engasjert barneombud Reidar Hjermann på hans kontor, med Pompel og Pilt i glass og ramme på bokhyllen. Vi snakker om hva ledere kan lære av basistilliten mellom voksne og barn. Hvordan inngir den voksne tillit, og hva krever barnet for å ha tillit? - Den største forskjellen mellom arbeidsplass og familie er at familiebåndet aldri brytes. Jeg er ikke i tvil om at det er mye å lære fra familien om hvordan man som leder skal behandle sine ansatte, sier barneombud Reidar Hjermann. Hans hovedoppgave er å fremme barns interesser overfor det offentlige og private. Han er leder for 15 ansatte og har selv barn. Trygghet for å prestere og utvikle - For å bygge tillit må man være ærlig og redelig og unngå krenkelser. Det gjelder for barn så vel som for egne ansatte. Mine ansatte skal hele tiden være trygg på at de vet hva jeg mener. Det samme skal mine barn. De skal vite når de tråkker over en strek, og ikke ha utryggheten det er å hele tiden lure på hva jeg mener. - Som leder og som far inngir jeg tillit ved å gi frihet under ansvar, og ved å lytte til og ta innspill på alvor. På samme måte må jeg skjære gjennom og ta en avgjørelse når det er tid for det. Det skaper trygge og forutsigbare rammer på arbeidsplassen og i hjemmet, og jeg oppnår at tilliten til meg øker. Medbestemmelse er et lederansvar som krever det lille ekstra av lederen, mener Hjermann. Det alvorligste tillitsbruddet Det kanskje alvorligste tillitsbruddet et barn kan oppleve er når ingen tar ansvar for å gjøre noe med en krenkelse. Barneombudet opplever altfor ofte handlingslammelse i slike saker. - Det er direkte lønnsomt å gripe inn tidlig, men det krever tydelig ledelse, ofte politisk, for å vise hva som er akseptabelt og uakseptabelt. Samtidig er det lettere å være en god leder når det tillates signaler nedenfra. Et godt eksempel er kommunen Vega på Helgeland, der barnevernet rapporterer i, ikke til, kommunestyret. Slik får kommunestyret eierskap og forutsetninger til å fordele ressursene. Ikke vær redd for å stigmatisere Han mener altfor mange ledere er redde for å stigmatisere og dermed også kommunisere verdier tydelig. Det kjenner han særlig igjen i kommunikasjonen til nye nordmenn fra andre kulturer. - Modig politisk ledelse som ikke var redd for å stigmatisere gjennomførte på knappe 50 år en revolusjon i å formidle grunnleggende verdier til alle voksne nordmenn. Jeg vil påstå at de verdiene har bidratt til å gjøre Norge til verdens Lederne Sep

12 beste land å leve i: Det er ikke greit å slå barn, far bør være aktiv i foreldreskapet og mor og far er likestilt i familie og arbeidsliv. - Slike politikere og ledere er det dessverre få av i dag. Vi trenger flere som Dagfinn Høybråten. Han turte å stå for en omdiskutert avgjørelse som røykeloven jo var. Vi skal leve sammen i dette samfunnet, og alle skal ha det best mulig. Da må vi også tørre å tenke og kommunisere de store tankene, mener Hjermann. Empati og interesse I jobben som barneombud er Hjermann avhengig av å spille på lag med barn for å vite hvor deres sko trykker i det norske samfunnet. Han har derfor egne ekspertgrupper bestående av barn som eksempelvis har opplevd incest, vold og at foreldre er i fengsel. Dette er rådgivere med høy ekspertise som gir ham tyngde når han argumenterer for saker offentlig. - Jeg får tillit ved å vise empati. En leder må vise at man bryr seg og vise forståelse for ønsker om å prioritere andre ting enn jobben. Vis interesse og still spørsmål! Møt hele mennesket, ikke kun som en ansatt, men også som en mor eller som et sportsmenneske. Se og vær interessert i den ansattes liv slik du ser og er interessert i dine barns liv, oppsummerer Hjermann. Som mellom barn og voksne bygges basistillit på arbeidsplassen med empati, trygghet, klar tale og ansvar. Barneombudet Barneombudet ( er et offentlig ombud, etablert ved Lov om barneombud 6. mars Ombudets oppgave er å tilse at lovgivning vedrørende barns interesser etterleves. Barneombudet utnevnes av Kongen i statsråd for en fireårsperiode, hvor ombudet maksimalt kan sitte i to perioder. Barneombudet er en faglig autonom institusjon, men er administrativt underlagt Barneog likestillingsdepartementet. Siden 1981 har barneombudene vært Målfrid Grude Flekkøy ( ), Trond-Viggo Torgersen ( ), Trond Waage ( ) og Reidar Hjermann (2004 ). Ida Hjort Kraby ble utnevnt og skulle etter planen tiltre som nytt barneombud i april 2008, men trakk seg 14. februar 2008 etter avsløringen om hennes private omgang med barneog likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen. Reidar Hjermann hadde sin siste arbeidsdag på kontoret 11. april 2008, og barneombudets nestleder Knut Haanes tiltrådte 14. april som fungerende barneombud mens arbeidet med å ansette en etterfølger pågår. Hjermann ble gjenoppnevnt 20. juni Exit StatoilHydro - nå er det kun Statoil Fra mandag 2. november heter Nordens største selskap igjen kun Statoil. - Ved å etablere en magentafarget ledestjerne som vårt nye symbol, formidler vi tydelig vårt opphav og vårt ønske om å flytte nye grenser på vår videre reise. Vi ønsker også å signalisere at verden fortsatt kan se nordover i arbeidet med å utvikle fremtidens energiløsninger, sier selskapets kommunikasjonsdirektør Reidar Gjærum i en pressemelding. Kilde: Tekst: Sverre Simen Hov Telefonmøte.no Telefonmøte.no er et av markedets beste og billigste verktøy for å avholde telefonmøte. Registrer deg og kom i gang i løpet av 2 minutter! Hele tjenesten administreres fra web, hvor du også finner alt av statistikk og kan styre konferansen; invitere deltakere og bestemme hvem som skal få snakke. Det nye navnet ble vedtatt på generalforsamling i mai, og logoen ble offentliggjort i slutten av april. StatoilHydronavnet er blitt brukt etter fusjonen mellom Statoil og olje- og gassdivisjonen i Hydro for noen år siden. Prislapp 200 millioner kroner Selskapet bruker nå 200 millioner kroner på innføringen av det nye navnet og den nye logoen, noe som blant annet innebærer nye visittkort og adgangskort, nye skilt på plattformer og kontorer og nye nettsider. - Plattformene våre har fortsatt enten gammelt Statoil-skilt eller Hydro-skilt. Fra nyttår får vi ikke lov til å bruke Hydro-navnet mer, så innen da må skiltene på alle de gamle Hydroplattformene skiftes ut. Skiltene på Statoilplattformene og kjeledressene skal også byttes ut etter hvert, forteller Aanestad til Petro.no. Globalt allmøte Ifølge Aanestad ser selskapet på navneprosessen primært som en intern omstilling, og derfor markerte toppsjef Helge Lund navneskiftet mandag 2. november med et allmøte for alle selskapets ansatte over hele verden. - Vår nye logo, stjernen, er inspirert av stjernehimmelen her i nord. Den symboliserer dermed våre høyeste ambisjoner: Fortsatt fokus på norsk sokkel, internasjonal vekst, og et aktivt og målrettet arbeid for å utvikle nye energiløsninger, avslutter kommunikasjonsdirektør Gjærum. Den gamle StatoilHydrologoen byttes ut med den nye Statoillogoen på selskapets kontorer på Vækerø i Oslo. Foto: Trond Isaksen / Statoil. Registrer deg med rabattkode "Lederne" og få kr. 100,- i rabatt En tjeneste fra Nordicom Norge Lederne Sep

13 Ledelse i mindre bedrifter Arbeidsoppgavene er mange. Utfordringen er å finne balansen mellom involvering og delegering. Tekst: Fredrik Naalsund Lederne er Norges ledelsesorganisasjon, og favner ca ledere og betrodde ansatte i om lag forskjellige bedrifter. Men hva er egentlig en leder, og hvilke arbeidsoppgaver tilfaller en leder? På dette spørsmålet finnes det selvfølgelig ikke ett enkelt svar. Selve ordet leder kommer fra det engelske ordet leader, som i sin tur kommer fra det angelsaksiske laedare. Laedare betyr opprinnelig å lede folk på en reise. I dag er det en reise i overført betydning lederen skal styre. Og farene på reisen er andre enn de var da laedare var i føringen. For ledere i mindre bedrifter er om mulig definisjonene av en leder og lederens arbeidsoppgaver enda vanskeligere å besvare. Muligens er ansvaret - i absolutte termer større om man sitter i en lederstilling i en stor organisasjon. Imidlertid vil kompleksiteten for en leder i en mindre bedrift være desto mer omfattende og sammensatt. Mangelen på nøkkelpersonell innen dedikerte fagfelt gjør at du som leder i en mindre bedrift blir nødt til å involvere deg innen et ekstremt bredt spekter av utfordringer og problemstillinger. Alt fra finansiering, marked, drift, personal og kundeoppfølging til plikter pålagt av det offentlige. Vi vil i de kommende numrene av Lederne sette fokus på noen av de utfordringene ledere av mindre bedrifter støter på, og begynner i dette nummeret med den generelle utfordringen med stor grad av involvering og mange oppgaver. Stor grad av involvering I en mindre bedrift er det helt naturlig å involvere seg i mange av de løpende prosessene. For det første er det ofte såpass oversiktlige forhold at det er enkelt å aktivt søke deltagelse. I tillegg er gjerne tjenesteveiene så korte at du som leder i stor grad er tilgjengelig for de fleste medarbeidere. Dette gjør det (for) lett både å bli oppsøkt Lederne Sep

14 Fakta: Det var pr. 1. januar bedrifter i Norge. Av disse var helt uten ansatte, hvilket vil si at det i bedrifter var ansatte. Av bedriftene med ansatte var fordelingen som følger (Kilde: SSB): Størrelse Antall Prosent Akkumulert 1-4 ansatte % 53% 5-9 ansatte % 73% ansatte % 87% ansatte % 96% ansatte % 98% ansatte % 100% 250 ansatte og over 671 0% 100% og selv å søke involvering. Alle beslutninger må ikke nødvendigvis innom deg som leder, men det er dessverre en vanlig fallgrube at en involverer seg i for stor grad i for mange prosesser - uten å klare å delegere det som kan og bør gjøres av andre. Resultatet er i mange tilfeller en følelse av stort arbeidspress hvor en i mange tilfeller ikke helt strekker til og ligger på etterskudd. Årsakene til at en ikke helt klarer å gi slipp kan være mange, og gjerne relatert til historikk. Muligens har du som leder vært med å bygge opp selskapet, eller du har gått grundig til verks for å sette deg inn i driften ved ansettelse. Det er imidlertid essensielt at en både tør og evner å lede medarbeidere i en retning hvor den enkelte får større ansvar, som igjen lar deg som leder kunne løfte blikket videre. Single point of failure I en driftssituasjon forsøker en ofte å identifisere kritiske faser eller prosesser. Det kan være et "single point of failure" i en fremstillings- eller produksjonsprosess, det kan være en nettlinje som kutter hele bedriftens kommunikasjon med omverdenen og det kan være en person. Dersom alt av beslutninger og alle prosesser må kjøres og godkjennes av deg som leder vil det til slutt være du som blir flaskehalsen. For at bedriften skal klare å utvikle seg og vokse må salgs- og kundegrunnlaget ha potensial til å vokse med en høyere takt enn bemanning og prosesser i bedriften, og alle roller må være skalerbare. Da må også lederens rolle være rigget for dette. Nå kan det ovenstående virke som en svartmaling av situasjonen, hvilket det virkelig ikke er ment som. Det er snarere en betraktning rundt det ene ytterpunktet av involvering. De fleste har heldigvis medarbeidere som tar sine deler av ansvar og beslutninger, og som får muligheten. Husk opprinnelsen til ordet leder: laedare å lede folk på en reise. Oversikt er bra Gjennom å involvere seg i flere faser av driften får en som leder en usedvanlig god innsikt i og forståelse av bedriften; styrker, svakheter, muligheter og utfordringer. Gjort riktig er dette et stort konkurransefortrinn da forståelsen av bedriften som organisme er uvurderlig både i en kundedialog, i en planleggingsfase og i forståelse av arbeidshverdagen til de ansatte. Det er allikevel stor forskjell på oversikt og detaljfokus, samtidig som det er denne ballansen som kan være vanskeligst å finne. De fleste ønsker ikke å gi et inntrykk av å skape en distanse mellom seg selv og de ansatte gjennom ikke å være tilgjengelig for meningsutveksling og diskusjon. Det er heller ikke et mål å skape en slik avstand, da en usynlig og fraværende leder på ingen måte er en god reiseleder. Sørg bare for at involveringen ikke blir så detaljert at det store bildet forsvinner. De fleste er få Apropos det store bildet. I det store bildet er det mange små. De fleste bedriftene er faktisk få. I årets valgkamp var et av temaene å bedre rammebetingelsen for små og mellomstore bedrifter. Hva det vil si i praksis er for så vidt en annen sak, men at forholdet til det offentlige er med på å prege en bedrifts hverdag er sikkert. I tillegg til de rent økonomiske sidene som skatter og avgifter følger faste innrapporteringer av merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og skattetrekk, i tillegg til å måtte forholde seg til sykemeldinger, permitteringer, permisjoner, osv.. Fokus på gode rammebetingelser for mindre bedrifter er derfor svært viktig, og at mindre bedrifter utgjør en betydelig del av sysselsetting og verdiskapning her i landet er det liten tvil om. Av Norges bedrifter hadde ansatte ved inngangen til året. Av bedriftene med ansatte hadde 87 % under 20 ansatte (se faktaboks). Med viten om at hele av Norges bedrifter med ansatte har mindre enn 20 ansatte er det et lite tankekors at disse bedriftene i stor grad står overfor akkurat de samme utfordringer som større organisasjoner. Det er de samme plikter, de samme pålegg, de samme muligheter. Tilgangen til nettverk, rett kunnskap og verktøy og gode medarbeidere er for de fleste essensielt for eksistens og fremgang. Og en leder i en slik bedrift er gjerne ansvarlig for å få alt på plass. Det er ingen enkel rolle, arbeidsinstruks eller definisjon. Kanskje er en slik leder nettopp en laedare - en god gammel reiseleder som skal samle, guide, skape trygghet og gi motivasjon. Lederne Sep

15 Norske bedrifter investerer store summer i lederutvikling. De færreste vet hva de får igjen. - Det brukes mye penger på tiltak som ikke virker, hevder BI-forsker Jan Ketil Arnulf. Tekst: Audun Farbrot Spesialrådgiver Forskningskommunikasjon, Handelshøyskolen BI Lederutvikling uten mål og mening Lederutvikling er et lukrativt marked. Både næringsliv og offentlige organisasjoner investerer store summer for å utvikle bedre ledere. Og det kan være gode grunner for å satse på ulike lederutviklingstiltak. - Ledelse har en dokumentert effekt på organisasjoners ytelse, men effekten er varierende, sier førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, som er bokaktuell med en oversiktsartikkel om Lederutvikling. Arnulf er i sin forskning opptatt av å finne svar på om ledelse virker og om det er mulig å skille mellom mer og mindre effektive former for lederutvikling. Svaret er oppløftende nok positivt, men ikke uten forbehold. - Verdien av investeringer i lederutvikling øker dersom de gjøres med vett og forstand, konstaterer han. Og det er ikke alltid tilfelle. Pengene sitter løst Både offentlige og private virksomheter bruker enorme beløp på alt fra villmarksturer, coaching, events, teambygging og ulike typer lederutviklingsprogrammer. Det er imidlertid slående hvor lite av midlene som går til å evaluere effekten av de ulike tiltakene, fremholder BI-forskeren. Ifølge Arnulf tar lederutviklingsprogrammer sikte på å ulike tre typer ferdigheter hos ledere: 1. God generell management-kunnskap og bransjespesifikk kunnskap. 2. Felles strategisk tenkning. Det handler om å utvikle en felles forståelse av organisasjonens mål og strategier. 3. Generisk ledelse. Utvikling av personlige lederferdigheter knyttet til den enkelte leders kommunikasjon og styring over sin organisasjon eller enhet. Særlig på de to siste områdene har det vært hektisk aktivitet på markedsplassen for lederutvikling. Investerer i uvirksomme aktiviteter Konsulentfirmaer og andre aktører kappes om å utvikle stadig nye events, teambygging og kick-offf-aktiviteter for å skape bedre samhold mellom de ansatte. Enda flere aktører tilbyr ulike seminarer, programmer, utdanninger og andre læringsprosesser som skal bidra til å øke personlige lederferdigheter. - Også på dette området kan man investere feil. Bedriftene investerer i aktiviteter som er uvirksomme. De kan også investere i for mange aktiviteter, hevder Jan Ketil Arnulf. På sporet av mer kunnskap Hvordan kan det ha seg at så mange bedrifter bruker store summer på lederutvikling uten at de egentlig vet hva de får igjen for investeringen? - En åpenbar grunn er naturligvis at forholdet mellom ledelse og organisasjoners ytelse er svært komplisert, svarer Arnulf. I tillegg har ikke bedriftene alltid råd til å vente på en vitenskapelig vurdering av et nytt lederutviklingstiltak, av frykt for at konkurrenten skulle få et forsprang. - Skal du lykkes med lederutvikling, må du ta utgangspunkt i organisasjonens strategiske behov, den enkelte leders kunnskapsnivå, tilgjengelig kunnskap om effekten av ulike tiltak og kunnskap om læringsmekanismer, anbefaler Arnulf. For selv om det kan være vanskelig å måle effekten av lederutvikling, kan det vært svært så lønnsomt. Det er nemlig ikke så åpenbart hva som er god ledelse selv om folk har klare meninger om ledelse. Lederne Sep

16 Skjermbilde av lederne.no/kometanse Skjermbilde av info og påmedlingsskjema for Mediehåndtering lederne.no/kompetanse nylanseres med kurs for 2010 og online påmelding Lederne har nå lansert nettstedet Her ligger informasjon om alle kursene, og medlemmer kan melde seg på direkte fra websidene. Tekst: Sverre Simen Hov Kursene er av høy kvalitet, og er som tidligere år gratis for medlemmer av Lederne, både hva gjelder selve kurset, transport og kost/losji. I 2010 tilbyr Lederne sentrale kurs innen grunnleggende og videregående LØFT, coaching, mediehåndtering, lederutviklingskurset Bedre arbeidsledelse samt reduser stress og øk arbeidsgleden. I tillegg arrangerer Ledernes forbundssekretærer lokale kurs. Ledernes kurs Generell informasjon Pris: Kursene er som tidligere år gratis for medlemmer av Lederne, både hva gjelder selve kurset, transport og kost/losji. Det hender dessverre fra tid til annen at kursdeltagere som har fått plass på kurs, ikke møter uten å gi beskjed. I slike tilfeller blir man belastet for en overnatting. Foruten å oppta en plass for andre medlemmer, påløper det også unødvendige utgifter for forbundet. Påmelding: Denne skjer fortløpende etter først-til-mølla - prinsippet og i henhold til antall deltagere pr. kurs som beskrevet. Etter påmeldingsfristen for det enkelte kurs, vil den enkelte kursdeltager få tilsendt bekreftelsesbrev med program og deltagerliste, samt informasjon om reisebestilling. De som eventuelt ikke får plass på sitt kurs, vil få melding om dette, samt tilbud om å stå på venteliste. Skriftlig påmelding skjer via websiden eller til kurssekretær Karin Backer. E-post karin@lederne.no, faks eller post: Lederne, Postboks 2523 Solli, 0202 Oslo. Oppgi medlemsnummer, navn og om du ønsker/ønsker ikke hotellrom, røyk/ikke røyk. Overnatting: Overnatting for kursperioden bestilles av Lederne. For de som av transportmessige årsaker ikke har muligheter til å rekke kursenes start, dekker forbundet en ekstra overnatting. Tlf. nr. til Scandic KNA Hotel i Parkveien 68 i Oslo, hvor kursdeltagerne normalt bor, er Kurssted: Alle kursene avholdes normalt på Scandic KNA Hotel, Parkveien 68, Oslo. For de som kommer med flytog, tar man dette til Nationaltheatret stasjon. Ved ankomst Nationaltheatret går man opp i krysset ved den amerikanske ambassaden, ser skiltet til Scandic på venstre siden av gaten og følger dette ca. 100 meter ned Parkveien. Nærmere opplysninger: Kurssekretær Karin Backer på tlf eller e-post karin@lederne.no. Lederne Sep

17 LØFT løsningsfokusert tilnærming (to moduler) Coaching Modul 1: januar Modul 2: april februar 2010 (påmeldingsfrist 4. januar 2010) november 2010 (påmeldingsfrist 8. oktober 2010). Påmeldingsfrist: 21. desember 2009 for begge moduler. Begge de to kursene går fra fredag kl til søndag kl /lunsj. Det tas opp inntil 25 deltagere pr. kurs. Kurset er i to moduler, men betraktes som ett kurs. Modulene går fra fredag kl til lørdag kl Det tas opp inntil 25 deltagere. Kurset legger grunnlaget for effektivt samarbeid, konfliktløsning og god ledelse. Det vil inneholde temaer som ledelse, konfliktløsning, organisasjonsutvikling og medarbeiderutvikling. Kurset kjøres av firmaet JBK & CO, som forbundet har intern erfaring med gjennom bl.a. teamutvikling. Vi har derved inngående kjennskap til dyktighet og profesjonalitet hos Jon Birger Korsvold og Chris Ottesen. Kurset i NLP Coaching (Nevro Linguistisk Programmering) har fokus på selvledelse og personlig utvikling, med høy grad av involvering og konkrete ledelsesverktøy. Kurset inneholder øvelser og læring som du kan anvende i rollen som leder og medarbeider, så vel som i andre roller. Kurset omfatter også praktisk anvendelse og integrering av studier av de beste operative lederne i Norge. NLP er anerkjent verden over for sine resultater i positiv utvikling av mennesker og organisasjoner. Instruktør er Alf Inge Stiansen. Han er sertifisert NLP-trener og Master of Science i strategi og International business, og har bred erfaring med prestasjonsutvikling på individ-, team- og organisasjonsnivå. Se for mer informasjon. LØFT løsningsfokusert tilnærming videregående (to moduler) Modul 1: august Modul 2: oktober Påmeldingsfrist: 26. juli 2010 for begge moduler (må ha deltatt på LØFT-grunnkurset tidligere). Mediehåndtering 5. oktober Påmeldingsfrist: 6. september Kurset er i to moduler, men betraktes som ett kurs. Kursene går fra fredag kl til lørdag kl Det tas opp inntil 25 deltagere. Kurset strekker seg over én dag fra kl til kl På dette kurset tas det opp inntil 25 deltagere. LØFT videregående er blitt til etter mange henvendelser fra deltakerne på Ledernes LØFT-kurs. Det etterspørres en oppfølgingsmulighet, der trening og erfaringsutveksling står i fokus. LØFT er enkelt å forstå, men vanskeligere å praktisere. I LØFT for viderekommende vil du få rikelig anledning til å videreutvikle dine ferdigheter, diskutere problemstillinger og få et faglig påfyll. Kurset gir opplæring i hvordan pressevennlige referater skrives, hvordan hovedbudskapet bør vektlegges, formulering av artikler, notiser og pressemeldinger samt en innføring i intervjuteknikk. Det gis oversikt over mediebildet lokalt, regionalt og nasjonalt. Rollespill og praktiske øvelser er vesentlig i dette kurset. Målet er å senke barrieren for å ta kontakt med journalister, og dermed bidra til at Lederne som organisasjon blir mer synlig i mediebildet. LØFT videregående gir deg grunnlag for økt mestring i bruken av LØFT. Gjennom praktisk trening og erfaringsutveksling får du bedre innsikt i mulighetene LØFT gir og hvordan du kan videreutvikle deg og din arbeidsplass. Deltakelse på denne samlingen forutsetter at du har deltatt på LØFT kurs i regi av Lederne, eller at du har grunnleggende kunnskaper og praktisert LØFT. Deltakerne oppfordres til å bringe med se problemstillinger fra egen arbeidsplass. Kurset holdes av Ledernes egne instruktører, nestleder Tor Hæhre og kommunikasjonsleder Sverre Simen Hov. Hæhre har mangeårig erfaring som journalist, redaktør og informasjonsansvarlig fra både offentlig og privat virksomhet. Hov har mangeårig erfaring som journalist, redaktør og webmaster for ulike publikasjoner og radiostasjoner. Reduser stress og øk arbeidsgleden Bedre arbeidsledelse lederutviklingskurs (tre moduler) Modul 1: februar Modul 2: april Modul 3: desember Påmeldingsfrist: 25. januar 2010 for alle tre moduler. Alle moduler går fra fredag kl til lørdag kl /lunsj. På dette kurset tas det opp inntil 25 deltagere. Det forutsettes at man deltar på alle tre modulene, da kurset betraktes som ett kurs. Påmeldingen gjelder alle tre moduler. Kurset bygger på at ledelse er viktig og påvirker arbeidsmiljøet sterkt. Likevel opplever vi at lederutvikling stadig ikke tas alvorlig nok i bedriftene, og er et forsømt område. Målet med kurset (alle modulene) er å utvikle gode ledere gjennom bevisstgjøring og trening. Vi bygger vår utvikling rundt hovedelementene menneskeorientering, resultat - og systemorientering, forandringsforståelse og helhetsforståelse. Vi veksler mellom teori, gruppearbeid, øvelser, debatter og presentasjoner, og benytter en kombinasjon av ulike metoder i undervisningen. Deltagerne vil få en individuell ledermåling ved start og avslutning av kurset for å kunne måle individuelle resultater. Kursleverandør er Nike Konsult AS, erfarne instruktører med bred utdanning innen bl.a. produksjonsteknikk, driftsøkonomi, adferds - og organisasjonspsykologi og ledelse/samspill mars Påmeldingsfrist: 1. februar Kurset går fra fredag kl til lørdag kl /lunsj. Det tas opp inntil 15 deltagere. Det synes å være en økning av ledere og medarbeidere som sliter seg ut i sine bestrebelser på å prestere i forhold til egne og andres forventninger. Flere undersøkelser viser at det er en økning av stressrelaterte sykdommer i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig. Negativt stress reduserer både vår arbeids- og livsglede. Kunsten er derfor å bli oppmerksom på hva som stresser, hvordan vi takler stress og hvordan vi kan lette stress for å unngå å havne i grøfta. I løpet av kurset vil vi jobbe med følgende fire spørsmål: Hvordan vet du at du og/eller dine medarbeidere er stresset? Det første steget for å håndtere stress er å gjenkjenne tegn og symptomer på stress (fysiske, mentale, emosjonelle). Hva er kilden til stress? Det andre steget er å identifisere kilden problemet eller situasjonen som starter stressreaksjonen. Hvorfor skaper denne situasjonen en stressreaksjon? Hva er det med denne situasjonen som stresser? Hvilken indre samtale foregår, hva er tolkningen? Hvordan kan du redusere stress? Hvilke strategier og løsninger vil redusere stressnivået og hjelpe deg å håndtere det bedre? Kurset bygger på relevant kunnskap og erfaring om effekten av negativt stress. Vi legger opp til praktiske øvelser og oppgaver, egenrefleksjon, engasjerende samtaler for å skape læring og positive resultater for den enkelte deltager. Kurset ledes av Britt Bjørgård. Hun har lang erfaring fra ledelse, coaching av ledere, lederskapsutvikling, karriererådgivning, teamutvikling/trening. Utover livserfaring har hun mangeårig fartstid fra bank og it bransjen. Hun har sin egen coaching business og er seniorrådgiver i People Unlimited samt karriererådgiver i Naviga Lee Hecht Harrison. Lederne Sep

18 Lokale kurs Ledernes regionale forbundssekretærer avholder kurs i lokal regi. I den enkelte avdeling/distrikt/region kan man i samarbeid med forbundssekretær avholde kurs og utarbeide forslag til andre aktuelle kurs/tema. De aktuelle kursene er: Bli kjent med Lederne Møteledelse / kommunikasjon Forhandlingsteknikk Forbundet i arbeid Jus på arbeidsplassen Ta gjerne kontakt med forbundssekretæren som kan gi tips og råd. Se for kontaktdetaljer til forbundssekretæren i ditt område eller ring Lederne sentralt på telefon Ledelse med nærhet gir bedre produktivitet Se også: Region FLF: Region Midt-Norge: Region Nord: Region Sokkel: Region Sør: Region Vest: Region Øst: En lyttende, direkte, tydelig og imøtekommende ledelsesstil. Så enkel men allikevel så vanskelig er løsningen på å møte mentale lidelser på arbeidsplassen, som var fokuset på Ledernes HMS-konferanse i år. Tekst: Sverre Simen Hov Foto: Bent E. Jonassen Ann-Rose Dahl (Halden kommunale voksenopplæring) og Trond Jakobsen (forbundssekretær og leder for Ledernes HMS-utvalg) på Ledernes HMS-konferanse som ble arrangert i Sarpsborg 24. september. Deltakere over hele landet fra alt fra tungindustri til vekst- og attføringsbedrifter, barnehager og handelsbedrifter var 24. september samlet i Sarpsborg til Ledernes årlige HMSkonferanse. Fra liggende til arbeidende Ann-Mari Lofthus fortalte sin sterke historie om hvordan hun gikk fra å være liggende til arbeidende. Det var en historie om en ambisiøs, målrettet kvinne med høy utdanning som fikk mentale problemer som igjen fikk konsekvenser for hennes jobb. - Som deprimert bruker man utrolig mye tid på grunnløse bekymringer, som igjen gjør at man mister troen på seg selv. Personer med psykiske lidelser velger ikke lidelsen selv de kommer gjerne i forbindelse med problemer på andre Postboks 2523 Solli 0202 Oslo Tlf.: Faks: E-post: lederne@lederne.no områder i livet. Et menneske med psykiske problemer er først og fremst et medmenneske, ikke bare sykdom og elendighet. Det er lederens største utfordring å erkjenne det, understreket Lofthus. Oppmerksomhet gir produktivitet Bjørn Lau fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) definerte art og omfang av mentale lidelser i arbeidslivet, og Margrethe Schøning (STAMI) fortalte om hva forskningen sier om hvordan arbeidsmiljøet påvirkes av mentale lidelser. - Det å bli sett og få oppmerksomhet er utslagsgivende for produktivitet på arbeidsplassen. Ledelse med nærhet gir positiv effekt på produktiviteten, fremhevet Lau og Schøning. Høy NAV-terskel Gitte Godø, fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse i NAV Østfold, snakket om psykisk helse i et NAV-perspektiv. Hun innrømmet at brukeres terskel for å kontakte NAV er høy, og trakk frem Stormberg som en mønsterbedrift for hvordan mennesker med problemer inkluderes i bedriften. Denne politikken har gitt Stormberg dyktige og lojale medarbeidere som har bidratt sterkt til bedriftens suksess, fortalte Godø. Leder må gå foran med godt eksempel Ann-Rose Dahl hos Halden kommunale voksenopplæring fortalte sin egen historie om mentale problemer, og om hvordan man som leder bør følge opp ansatte med mentale lidelser. - Ledelse forutsetter styring. Vil jeg som leder forebygge at mine ansatte skal bli syke, eller skal jeg slokke branner? Som leder må jeg gå foran med et godt eksempel, legge til rette og initiere ting. Min erfaring er at jo mer vi satser på kompetanseutvikling, jo mindre sykefravær får vi, sa Dahl. Ledernes HMS-utvalg Det var Ledernes HMS-utvalg (leder Trond Jakobsen, Hege Wold, Bent E. Jonassen, Tom Pedersen og Svein Kringstad) som arrangerte den årlige HMS-konferansen. Utvalgets mandat er blant annet å sette fokus på HMS-relaterte saker, gi innspill til relevante høringsuttalelser, avholde konferanser, bistå og gi råd til forbundsledelse og forbundsstyret innenfor fagfeltet. Lederne Sep

19 Norsk Ledelsesbarometer: Mislykkes med omorganiseringer i næringslivet Landets bedrifter og organisasjoner omorganiserer stadig oftere. Norsk Ledelsesbarometer fra Lederne avdekker nå at over halvparten av alle omorganiseringer ikke forklares godt nok, og at de fleste ansatte og mellomledere ikke blir hørt underveis. Tekst: Henrik Arneberg, Pressenytt Norsk ledelsesbarometer Av: Bitten Nordrik og Stein Stugu De Facto - Kunnskapssenter for fagorganiserte Juni Forbundsleder Jan Olav Brekke i Lederne er ikke overrasket over resultatene. - Dette har vært et stort problem lenge. Jeg tror mange omorganiseringer verken er godt nok gjennomtenkt, forankret eller kommunisert internt i organisasjonen. Dette fører til at mange bedrifter ikke oppnår de ønskede resultatene, sier han. I tillegg viser SINTEF-beregninger at én av to omorganiseringer er dømt til å mislykkes. Over 75 prosent av bedriftene som fusjonerer i næringslivet klarer ikke å nå sine mål for sammenslåingen. Ekskluderer mellomlederne I ledelsesbarometeret kommer det videre fram at to av tre ledere er uenige eller nøytrale i forhold til omorganiseringene på arbeidsplassen. Brekke mener dette er signaler som bør tas på alvor av bedriftenes toppledelse. Mellomlederne er bindeleddet mellom de ansatte og toppledelsen. Dette er oftest dyktige fagfolk som har fått en lederstilling. Dersom mellomlederne kommer med tidlig i prosessen, kan de bistå med å plassere bedriftens kompetanse på riktig sted. Dersom dette ikke gjøres risikerer bedriften å gå glipp av mye viktig informasjon og innsikt, sier han. Professor Bård Kuvaas ved Institutt for ledelse og organisasjon på Handelshøyskolen BI mener det er viktig å inkludere mellomlederne tidlig i omorganiseringsprosessen. Mellomlederne har resultatansvar for sine ansatte. Dersom de ikke blir informert om hvilke endringer som blir gjort, fratas de muligheten til å gjøre jobben på en god måte, sier han. Ute av styring Både Brekke og Kuvaas mener resultatet av en lite vellykket omorganisering er svært negativt for bedriften. Det mest opplagte er jo at bedriften ikke klarer å nå sine strategiske mål og taper økonomisk. I tillegg risikerer selskapet å komme helt ute av styring i forhold til arbeidsprestasjoner og sykefravær. De fleste omorganiserer for å få bedre økonomisk drift, men ender i verste fall opp med motsatte, sier Brekke i Lederne. Kuvaas mener det er viktig at mellomlederne ikke bare forstår, men også er overbevist om at endringene som blir gjort er for det beste. Det er vanskelig å brenne for et prosjekt du ikke tror på. Mellomlederne er nære de som gjør selve arbeidet i bedriften. Det er derfor viktig at denne gruppen ikke bare forstår, men også tror på endringene som blir gjort. Dette er vanskelig dersom mellomlederen ikke er informert, sier han. De største er verst Ifølge Brekke er ofte de store selskapene verstingene når det omorganiseres. Vi ser at store, multinasjonale selskaper uten en lokalt forankret ledelse opplever mest problemer. Dette skyldes at toppledelsen ikke kjenner organisasjonens ulike avdelinger godt nok. Ofte er det jo slik at ledelsen på høyeste nivå i bedriften ikke nødvendigvis har vært ansatt lenge. Det kan virke som om alle har lest den samme boken, sier han. Forbundslederen mener løsningen er å bruke mellomlederne aktivt. Dette er personer med lang fartstid som kjenner organisasjonen godt og vet hvor skoen trykker. Jeg vil også oppfordre bedrifter som skal omorganisere til å konsentrere seg om menneskene, ikke bare prosesser og strukturer, sier han. - Det er viktig å inkludere mellomlederne tidlig i omorganiseringsprosessen, mener Jan Olav Brekke, forbundsleder i Lederne. (Foto: Bjørn Moi) Norsk Ledelsesbarometer: Norsk Ledelsesbarometer er en undersøkelse som sendes ut til alle Ledernes medlemmer via e-post. I årets undersøkelse deltok av Ledernes medlemmer. Undersøkelsen er utført av De Facto kunnskapssenter for Lederne. Last ned hele undersøkelsen på Lederne Sep

20 Revisoren som sverger til Skoda ˇ Når han ikke følger Ledernes regnskaper med argusøyne er Steinar Iversen medansvarlig for at Škoda har noen av Norges mest fornøyde kunder. Både bilen og Lederne er blitt en suksess. Hjertet brenner for Škoda. Og for Lederne. Etter Tekst & foto: Sverre Simen Hov flere økonomisk tunge Lederneår smiler Steinar Iversen og Gudmund Olsen, Ledernes to internrevisorer, bredt. - Jeg gjør Kåre Willochs ord til mine: Nu går alt så meget bedre, sier Iversen med et glimt i øyet. I tillegg til å være internrevisor er han avdelingsleder for Ledernes avdeling 16 Oslo. Iversen i salgslokalene til Møller Bil Grorud. Han er servicemarkedssjef her og internrevisor for Lederne. Steinar Iversen i salgssuksessen Škoda Octavia. Škoda har vært offisiell samarbeidspartner for Tour de France seks år på rad. Beste Škodaforhandler Men til daglig er han altså servicemarkedssjef på Møller Bil Grorud i Oslo, en bedrift han har jobbet for siden Han begynte hos Møller Bil Ryen i mars 1971, og har altså jobbet for Møller Bil i 38 år. På Møller Bil Grorud har han ansvaret for en omsetning på 14 millioner kroner og 14 ansatte på verksted og delelager. Av 37 Škodaforhandlere i Norge ble Møller Bil Grorud i 2007 kåret til den beste. Diplomet henger høyt på veggen. - Årsaken til suksessen er god kundebehandling. Alle ansatte får omfattende faglig oppdatering. Vi skal holde på kunden, hele tiden gi god service og aldri sluntre unna. Det er helt nødvendig å være i forkant i en bransje som er i stadig utvikling, poengterer Iversen. Møller Bil er Norges desidert største bilforhandlerkjede med ansatte, og solgte i 2008 over nye og brukte biler. Selskapet er importør av Volkswagen, Audi og Škoda. Škoda, som med sine 105 år er en av verdens eldste bilprodusenter, slet lenge med et dårlig rykte. Etter at bedriften ble kjøpt opp av Volkswagen i 1991 har det tsjekkiske bilmerket imidlertid fått et kraftig merkevareoppsving. Škoda Octavia er nå den tredje mest solgte nybilen i Norge, og Škoda har de to siste årene ligget på topp tre på Norges Kundebarometer fra BI. - Kvalitet og lite servicebehov kjennetegner disse bilene. Bruktbilprisene holder seg bra, reklamerer Ledernes internrevisor. Stabilt gjennom finanskrisen Finanskrisen merker ikke bedriften hans mye til. Nybilsalget har falt mens bruktbilsalget har økt kraftig, noe som gjør at driften går i balanse og over all forventning. - Vi er offensive i annonsemarkedet, og merker at det begynner å bli fart i markedet igjen, forteller han. Kundene endrer hele tiden sine krav, men krever uansett service. - Nå er kunder veldig opptatt av miljøvennlige biler. Jeg er imidlertid usikker på om hybrid- og elbiler er modne til å ta opp konkurransen med forbrenningsmotoren, som har kuttet sitt drivstofforbruk drastisk. Engasjementet er stort. Iversen, som i flere år har vært nødt til å målbære kritikk rundt forbundets økonomi, gleder seg til å overlevere en svært positiv rapport til kongressen. Og til å fortsette å selge det etter hvert velrenommerte tsjekkiske bilmerket. Bil i Norge Annenhver nordmann eier i dag en bil, og målt både i antall reisende og personkilometer er bruken av personbil blitt mer enn femdoblet i løpet av de siste 40 årene. Gjennomsnittsalder på personbiler i Norge var i 1998 på 10,3 år. I 2008 var det 2,7 millioner biler i Norge. Bilbestanden har økt med 24 prosent de siste 10 årene. Transportnæringene (unntatt rørtransport) utgjorde 4 prosent av BNP og 6,6 prosent av sysselsettingen i Veitransport var i 2008 ansvarlig for en femdel av de norske klimagassutslippene. Lederne Sep