JEANNE D'ARC. Fordypningshefte til forestillingen. av Schiller / Claudel / Bresson. Nationaltheatret Hovedscenen

Transkript

1 Fordypningshefte til forestillingen JEANNE D'ARC av Schiller / Claudel / Bresson Nationaltheatret Hovedscenen Bearbeidet av Victoria H. Meirik og Mari V. Kjelstadli. Med Bjørn Floberg, Bjørn Skagestad, Per Egil Aske, Kai Remlov, Endre Hellestveit, Mattis Herman Nyquist, Hermann Sabado, Per Frisch og Kjersti Botn Sandal. Regissør: Victoria H. Meirik.

2 Historisk perspektiv Hundreårskrigen utspant seg mellom England og Frankrike gjennom en 116-årsperiode fra 1337 til Krigen var sammensatt av en rekke konflikter mellom de to landene, historikere ser alle disse konfliktene som én og samme krig, derav navnet hundreårskrigen. Krigen ble stort sett kjempet på fransk jord, og konflikten har i mange sammenhenger blitt betraktet mer som en fransk borgerkrig enn en internasjonal krig. Konfliktens utløsende årsak var at den franske kongen, Karl IV ikke fikk en arving. Dette faktum ga den engelske kongen, Edvard III - som hadde arverett på den franske tronen - grunn til å starte krigen. Jeanne ble født midt i Hundreårskrigen og vokste opp i uroen av en delt nasjon. I februar 1428, befalte stemmen til St. Michael Jeanne å forlate Domremy for å gjenvinne det franske kongedømmet fra engelsk styre. Hun overtaler Karl til å gi henne en hær, og vant flere viktige slag for ham før hun sørget for at han ble kronet i Reims, byen der franske konger skulle krones, og som lå langt inne i fiendens territorium. 23. mai 1430 ble hun tatt til fange ved Compiègne av franskmenn som var allierte med engelskmennene. Engelskmennene kjøpte henne og ba sine franske allierte, ledet av biskop Cauchon, føre en rettssak mot henne. Kart over Frankrike og England

3 Om stykket og dets tilblivelse Jeanne d Arc- prosessen mot den hellige kriger er satt sammen av tre tidligere verk. Vi har brukt Friedrich Schillers teaterstykke Jomfruen fra Orleans fra 1801, Paul Claudels dramatiske oratorium Jeanne d Arc på bålet fra 1935 og Robert Bressons historiske film Procès de Jeanne d Arc fra Disse tre verkene forteller historien om Jeanne på ulik måte og med ulik form. Vi ønsket med denne forestillingen å undersøke forholdet mellom fiksjon og virkelighet, og mellom fornuft og følelser, men viktigst av alt ville vi inn på personen Jeanne fremfor myten om henne. Schillers stykke om Jeanne d Arc skiller seg fra andre verk om henne på flere måter. Det viktigste for oss var hans forsøk på å komme inn på henne som person, og prøve å undersøke mennesket Jeanne gjennom hendelsene han beskrev. Det andre er at stykket er svært lite historisk korrekt. I Jomfruen fra Orleans har Jeanne for eksempel to søstre, hun vinner landsforræderen Filip av Burgund over på sin side, hun faller for en engelsk soldat og hun dør i kamp, ikke på bålet. Likevel er det Schiller som går lengst i å beskrive en person i konflikt, en person som tviler og som på tross av hyllesten er et menneske. Paul Claudel skrev Jeanne d Arc på bålet til Arthur Honeggers musikk. Librettoen foregår i minuttene før Jeanne skal brennes på bålet. Bror Dominicus kommer til henne, og de ser tilbake på livet hennes og hva som har ført henne dit. I vår forestilling bruker tekst fra librettoen og musikk fra verket. Karakteren Den unge mannen er i tillegg inspirert av Bror Dominicus, Jeannes følgesvenn i Jeanne d Arc på bålet. Robert Bressons film Procès de Jeanne d Arc, eller Rettssaken mot Jeanne d Arc, fra 1962 er basert på de originale rettsdokumentene fra rettssaken mot Jeanne. Dokumentene er svært detaljerte og beskriver hva som ble sagt, hvem som var til stede og hva som foregikk i rettssaken de ulike dagene. Vi har hentet inspirasjon fra Bressons dialog, men vi har også brukt rettsdokumentene aktivt for å konstruere rettssaken i stykket. Store deler av rettssaken i forestillingen er med andre ord dokumentarisk materiale, og gjengir Jeannes faktiske svar for 580 år siden. Stykkets oppbygning I Jeanne d Arc- prosessen mot Guds kriger er rettsaken mot Jeanne brukt som en rammehistorie og er utgangspunktet for tilbakeblikkene til Jeannes liv. Vi følger de avsluttende dagene i rettssaken mot henne kronologisk og frem til hun blir brent på bålet. I stykkets prolog dukker Den unge mannen opp, og han hjelper Jeanne å se tilbake på livet sitt og gå gjennom hendelsene som førte henne dit. Handlingen har altså tre parallelle historielinjer, som sammen forteller vår versjon av historien om Jeanne. Teksten er bygget opp av 11 rettssaksscener og 13 tilbakeblikk, flettet sammen av Jeannes dialog og samvær med Den unge mannen. 3

4 De parallelle historielinjene foregår med andre ord på ulike tidsplan. Noe foregår i nåtid, andre ting fortelles i etterkant av det som hendte og noen hendelser fortelles på flere ulike tidsplan samtidig. Deler av stykket er en gjenfortelling av noe som har skjedd, eller mer presist en gjenfortelling av Jeannes opplevelse av det som har skjedd. Karakterene veksler mellom de ulike historielinjene og går ut og inn av situasjonene på scenen. Den unge mannen bidrar i tillegg med å fortelle Jeanne (og oss) noe av handlingen retrospektivt samtidig som situasjonene utspiller seg på scenen. 4

5 Handlingen og karakterene Når stykket begynner, har Jeanne blitt tatt til fange for ni måneder siden, og hun har de siste 11 ukene gjennomgått intense forhør om sitt liv og virke. Hun ble tatt til fange av franskmenn som var allierte med engelskmennene og solgte henne til dem, så hun har vært sin fiendes varetekt under alle disse avhørene og under hele rettssaken. Vi møter en utslitt Jeanne som ankommer rettslokalet for endelig å få sin dom, bare for å bli møtt av en hittil ny rettsinstans: Inkvisisjonen. Inkvisisjonen var i middelalderen hevet over rettsapparatet, og den instansen som kunne dømme noen som kjetter. Dommerne har innkalt Inkvisitoren fordi de ikke får en tilståelse fra Jeanne, og dermed ikke kan dømme henne. De håper at Inkvisitoren nå vil delta i rettssaken og felle en endelig dom. Jeanne d Arc Jeanne d Arc vokste opp i Domrémy, et område som var lojalt mot den franske tronarvingen, men omringet av områder lojale mot engelskmennene eller deres allierte franskmenn. Som tolvåring begynte hun å høre stemmer, både erkeengelen Mikael og helgenene St. Katarina og St. Margrethe ba henne reise ut, befri Orleans og krone Karl VII av Frankrike. Hun deltar i mange slag for tronarvingen Karl, før hun kroner ham som konge i Reims. Etter kroningen fortsetter Jeanne å kjempe, men blir tatt til fange og stilt for retten. Den unge mannen I stykket er det behov for en guide, og Jeanne og publikum får hjelp av Den unge mannen. Han er en representant for stemmene Jeanne hører, og gir sammen med koret et uttrykk for Jeannes indre liv. Den unge mannen dukker opp under rettssaken, og han hjelper Jeanne å se tilbake på livet og hendelsene som har ført til at hun har havnet på tiltalebenken. Han fungerer også som forteller i forestillingen, og hjelper publikum gjennom å fortelle hvem som er med i scenene og hvor scenene foregår. I ett av tilbakeblikkene går Den unge mannen inn i scenen som Rådsmann fra Orleans, så Jeanne gjennom ham kan se scenen som utspiller seg på hoffet. Rettens medlemmer: Inkvisitoren er en representant for Inkvisisjonen, og derfor hevet over kirken og rettsapparatet. Han er uinteressert i politikk, og ønsker bare å komme under huden på denne unge jenta på tiltalebenken. Hun er en trussel mot alt han representerer. Biskopen leder rettssaken, og er den som ble oppnevnt av engelskmennene til å føre saken mot Jeanne. Anklageren er aktiv under rettssaken og driver flere av forhørene. 5

6 Dommeren har et formelt ansvar under rettssaken for at alt går riktig for seg. Han er i tillegg den som foreslår at de skal bruke tortur. Presten er den eneste som viser tydelig i rettssaken at han støtter Jeanne, og ønsker at hun skal redde seg selv. Han er likevel på resten av rettsapparatets side, fordi hans mål er at hun må avsverge handlingene sine. Notaren er en rettferdig mann som mot slutten av stykket trekker seg fra rettsapparatet. Han mener at hele rettssaken er ugyldig fordi man ikke har fulgt lover og regler. Bøddelen er i stykket en representant for trusselen fra Jeannes fiende, engelskmennene. Nekter hun å overgi seg til kirken og blir dømt som kjetter, vil engelskmennene brenne henne på bålet. Karakterene i tilbakeblikkene: Thibaut er Jeannes far og fortvilet over at hun ikke vil gifte seg. Han liker ikke at datteren hans oppfører seg merkelig og holder seg for seg selv. Raimond har prøvd å fri til Jeanne de siste tre årene, og er dypt fascinert av henne. Han ser at hun skiller seg fra andre jenter, og liker det. Bertrand er Jeannes onkel som kommer med tegnet Jeanne trenger for å reise til kongen. Kong Karl Tronarvingen Karl har kontroll over Sør-Frankrike, men mister områder og taper kamper stadig vekk. Han har ingen penger og har mistet lysten til å kjempe. Gjennom Jeanne ser han en mulighet til å snu lykken, så han gir henne kommandoen over hæren sin og blir til slutt kronet i Reims. Når Jeanne ikke nekter for farens anklager etter kroningen, viser han henne bort fra byen og sitt følge. Dunois og La Hire Dunois, bastarden av Orleans og hærføreren La Hire ønsker å kjempe videre for landet, men klarer ikke å overbevise Karl før Jeanne dukker opp. Gjennom å følge henne vinner de mange seiere, og begge frir til henne underveis, men de følger til slutt kongen når han viser Jeanne bort. Filip av Burgund er en franskmann som er alliert med engelskmennene og kjemper på deres side. Han er hertug og Karls svoger, men slåss mot den franske tronarvingen. Etter å ha møtt Jeanne på slagmarken, blir han overbevist om å bytte side, og slutter fred med Karl. Lionel er en engelsk offiser Jeanne møter på slagmarken, men som hun ikke klarer å drepe. Hun faller for ham, og det fører til at hun mister troen på seg selv og begynner å tvile på at hun er verdig oppdraget sitt. Montgomery møter vi først når han kommer til Karl som fiendens sendebud. I neste scene blir han drept av Jeanne i slaget om Orleans. 6

7 Den sorte ridder dukker opp på slagmarken og advarer Jeanne mot å dra til Reims. Han sier at det vil bli hennes undergang. Raoul er en fransk soldat som kommer med budet om Jeanne til Karl. Han forteller hvordan hun dukket opp på slagmarken og reddet hæren. Kjersti Botn Sandal Jeanne d'arc Bjørn Floberg Inkvisitoren Den Sorte Ridder Bjørn Skagestad Anklageren Dunois Per Egil Aske Presten Montgomery Bertrand Kai Remlov Biskopen Thibaut Filip Endre Hellestveit Notaren Raoul Raimond 7

8 Mattis Herman Nyquist Den unge mannen Rådsmann Hermann Sabado Bøddelen Kong Karl Lionel Per Frisch Dommeren La Hire Oppbygning I Jeanne d Arc- prosessen mot Guds kriger er rettsaken mot Jeanne brukt som en rammehistorie. Vi følger de avsluttende dagene i rettssaken frem til hun blir brent på bålet. I stykkets prolog dukker Den unge mannen opp, og han hjelper Jeanne å se tilbake på livet sitt og gå gjennom hendelsene som førte henne dit. Handlingen har altså tre parallelle historielinjer, som sammen forteller historien om Jeannes liv. Teksten er bygget opp av 11 rettssaksscener og 13 tilbakeblikk, flettet sammen av Jeannes dialog og samvær med Den unge mannen. De parallelle historielinjene foregår med andre ord på ulike tidsplan. Noe foregår i nåtid, andre ting fortelles i etterkant av det det som hendte og noen hendelser fortelles på flere ulike tidsplan samtidig. Deler av stykket er en gjenfortelling av noe som har skjedd, eller mer presist en gjenfortelling av Jeannes opplevelse av det som har skjedd. Karakterene veksler mellom de ulike historielinjene og går ut og inn av situasjonene på scenen. Den unge mannen bidrar i tillegg med å fortelle Jeanne (og oss) noe av handlingen retrospektivt samtidig som situasjonene utspiller seg. Rettssaken Når stykket begynner, har Jeanne sittet i fangenskap i ni måneder, og hun har de siste 11 ukene gjennomgått intense forhør om sitt liv og virke. Vi møter en utslitt Jeanne som ankommer rettslokalet for endelig å få sin dom, bare for å bli møtt av en ny rettsinstans: Inkvisisjonen. Inkvisisjonen var i middelalderen hevet over rettsapparatet, og den instansen som kunne dømme noen som kjetter. Biskop Cauchon og hans menn har innkalt 8

9 Inkvisitoren fordi de ikke får en tilståelse fra Jeanne, og dermed ikke kan dømme henne. De håper at Inkvisitoren nå vil delta i rettssaken og felle en endelig dom. De gir sammen med Inkvisitoren Jeanne en sjanse til å trekke tilbake det hun har sagt i avhørene, og tilstå. Hun nekter, og Den unge mannen dukker opp. Jeanne har ikke hørt stemmene sine siden hun ble tatt til fange, så hun tviler først på ham og er usikker på hvem han er, men skjønner snart at han er der for å støtte henne. Forhørene begynner, og Jeanne blir forhørt om barndommen og første gang hun hørte stemmer. Etter en runde med forhør, fører Den unge mannen Jeanne tilbake i tid for første gang, og etter dette veksler handlingen hele tiden mellom rettssaken og tilbakeblikkene. Forhørene strammer seg til etter som dagene går, og på et tidspunkt vurderer dommerne å bruke tortur. De bestemmer seg for å la være, og fortsetter som før frem til Notaren trekker seg i protest mot utførelsen av rettssaken. I den siste scenen får Jeanne sin dom, og hun brennes på bålet som kjetter. Tilbakeblikkene Første gang Jeanne ser tilbake, vil faren hennes, Thibaut, at hun skal gifte seg med beileren Raimond. Jeanne er uinteressert i samtalen frem til onkelen hennes i neste tilbakeblikk dukker opp med en blodig hjelm han har fått tak i på markedet. Jeanne ser på denne hjelmen som et tegn på at tiden er inne, og hun reiser ut for å få kongen kronet i Reims. I neste scene får vi møte kongen og hans generaler Dunois og La Hire. 9

10 Kongen er motløs, hæren hans blir stadig slått tilbake og han har ingen penger igjen. Han vil overgi Orleans til sin franske motstander Filip av Burgund som er alliert med engelskmennene. Jeanne ankommer hoffet, og hun gjenkjenner kongen som utgir seg for å være en annen. Kongen gir henne kommandoen over hæren sin, og hun drar ut i krigen. På slagmarken møter hun krigens realiteter for første gang, men viser ingen nåde. Hun dreper sin første fiende før hun møter Filip av Burgund, og overtaler ham til å komme over på deres side. Når slaget om Orleans er over, slutter Filip og kongen fred, Jeanne blir adlet og Dunois og La Hire ber begge om hennes hånd. Hun står fast på at hun ikke kan elske noen jordisk mann og avviser begge. De fortsetter sin ferd mot Reims, der kongen skal krones, og i et slag på veien møter Jeanne Den sorte ridder. Han advarer henne mot å fortsette, og ber henne trekke seg fra krigen. Hun hører ikke på ham, og Lionel dukker opp. Lionel er en av fiendens generaler, og Jeanne faller for ham mot sin vilje. Dette gjør at hun mister troen på sin egen styrke, og føler at hun ikke er verdig det hellige oppdraget hun har fått. Under kroningen hyller alle henne, men hun klarer ikke å glede seg. Faren hennes dukker opp og anklager henne for å jobbe for djevelen og ikke Gud, og Jeanne sier ikke imot anklagene. Kongen viser henne bort fra byen, og hun flykter ut i skogen med beileren Raimond som følgesvenn. I skogen blir Jeanne tatt til fange, og i fiendens leir møter hun igjen Lionel. Den unge mannen forteller henne om utviklingen på slagmarken før hun kjemper med Lionel og igjen vender seg mot Gud. Forestillingens kostymer og scenografi Forestillingens kostymer er tiltenkt flere funksjoner. Rettsherrenes moderne klær peker på det tidløse i rettssakssituasjonen, hvor en opprører, en kunstner, en fritenker, en anarkist eller en fanatiker, blir angrepet av det etablerte maktapparatet. Jakkene og vestene mennene tar på seg for å gå inn i tilbakeblikkstablåene er laget mer som symboler enn reelle og funksjonelle klær. De peker på hvilken karakter det er og på Jeannes syn på dem, og de ligner dukkeklær i snitt og utførelse. Dette peker på at historien som fortelles i disse scenene er konstruert, og det er bare gjenfortelling, eller et spill, av det som har skjedd gjennom en persons øyne. De forenklede kostymene bidrar på den måten til å vise at det ikke er et virkelig univers som beskrives. Scenografien skal fungere både som en rettssal som gir assosiasjoner til gamle tribunaler, samtidig som det er et amfi der Jeannes egen gjennomgang av det som har skjedd skal utspille seg. Det uferdige i scenografien kan også leses som at noe er under oppføring. På siden av scenen står en minimodell av landet, og i denne modellen utspiller flere av handlingene seg. Det som skjer i modellen blir filmet og projisert live på bakveggen. Dette dukkespillet er et formalt grep som skal underbygge Jeannes forsøk på å huske hva som har skjedd, og blir på den måten en del av rekonstruksjonen av historien. Det er et spill i spillet som er en del av erindringen, og også peker på andre teatrale virkemidler. Dukkespillet utføres av både Den unge mannen og andre karakterer i tilbakeblikkene. 10

11 Store deler av musikken i stykket er hentet fra Honegger og Claudels Jeanne d Arc på bålet. Vi har valgt å hente inn 12 korister, jenter og kvinner, som synger utdragene fra oratoriet. Disse kvinnene representerer Jeannes kvinnelige støttespillere, helgenene som snakker til henne, og de geleider henne gjennom historien sammen med Den unge mannen. I første akt er de ute i salen, men i andre akt kommer de nærmere og deltar mer aktivt, noe som underbygger Jeannes forhold til dem i de ulike stadiene i historien. Billettbestilling: / E-post: marked@nationaltheatret.no 11