MØTE I PLANUTVALGET I Gran kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTE I PLANUTVALGET I Gran kommune 01.11.12"

Transkript

1 VEDLEGG SAK 38/12 41/12 MØTE I PLANUTVALGET I Gran kommune /12 Gran sentrum Hva er handlingsrommet 39/12 Høring av retningslinjer byggegrenser og avkjørseler 40/12 Utviklingsplan for Røykenvik 41/12 Reguleringsplan for Mohagen Sør Offentlig ettersyn Vedlegg til saker som behandles parallelt i planutvalget og formannskapet, ligger i vedleggsbunken til planutvalget.

2 GRAN KOMMUNE Gran sentrum Hva er handlingsrommet? Leif Arne Vesteraas Dette notat gir en oppsummering av eksisterende planstatus for området som omfattes av kommunedelplanen for Gran sentrum og drøfter mulige tiltak og strategier for å videreutvikle Gran sentrum.

3 GRAN SENTRUM HVA ER HANDLINGSROMMET? Gran sentrum har hatt noen sentrale byggesaker og reguleringssaker som har vært under debatt det siste året. Reguleringsplan for Morstadjordet og Coop bygget er saker hvor det har pågått en debatt om hvordan resultatet av kommunedelplanen og byggesaksbehandlingen blir. Når slike saker kommer til debatt er det viktig å poengtere at resultatet er byggherrens ansvar, men det er naturlig å stille seg spørsmål om hvilke styringsvirkemidler vi har gitt administrasjon og politikere i gjeldende plan og bestemmelser. Et sentralt spørsmål er hvilken ønsker vi har for Gran sentrum. Hva ønsker vi Gran sentrum skal være om 20 til 30 år? I regionale planer og kommuneplanens samfunnsdel er det slått fast at Gran sentrum skal være et regionalt handelssentrum. Kommunedelplanen åpner for store nye næringsarealer og et stort antall nye boliger. Det mindre klart hvilke kvaliteter vi ønsker at de nye arealene skal være preget av. Ønsker vi at allment tilgjengelige arealene i Gran sentrum skal være preget av parkering for handelen, ønsker vi urbane byrom med kvaliteter som i en by eller er det andre elementer som skal særprege tettstedet? I det videre arbeidet ønsker vi ikke å se bort fra eksisterende kommunedelplan. Hovedgrepet i denne planen må ligge fast. Dvs. hovedgrep i forhold til arealbruk og skillet mellom erverv, bolig og LNFområder. Vi ønsker å se på om det er elementer i eksisterende planer som bør vurderes som f. eks. krav til kvalitet på bygningsmassen, krav til lokalisering av bygninger på tomtene, krav til uteområdenes utførelse o.l. Samtidig er kommunedelplanen en kommunedelplan, den forutsetter detaljregulering av tomtene hvor disse spørsmål må avklares. Hvordan skal vi organisere og styre en prosess videre for å finne fram til en felles visjon for Gran sentrum og hvilke virkemidler i plan og byggesaksbehandlingen skal vi bruke for å få disse visjonene satt ut i livet? Bakgrunn for dagens kommunedelplan Gran kommune hadde i mange år sett behovet for å lage en ny plan for Gran sentrum. De gamle reguleringsplanene (Vassenden sentrum og Vassenden nord) var ikke hensiktsmessige styringsredskaper, og kommunen opplevde et betydelig press for å få tilrettelagt for utbygging til ulike næringsformål. Spesielt var dette presset sterkt i søndre del av sentrum. Gjennom mange år hadde det ikke vært mulig å lage noen ny sentrumsplan i Gran, fordi traseen for en ny riksveg 4 ikke var avklart. Statens Vegvesen hadde lagt riksveg 4 saken på is på 80 tallet pga. store arealkonflikter, men Lunner og Gran tok opp igjen saken midt på 90 tallet. Etter en krevende planprosess ble kommunedelplan for ny riksveg 4 fra Jaren til Lunner grense godkjent i 2003, og i desember 2006 ble reguleringsplanen godkjent. Etter at traseen for ny riksveg 4 var vedtatt lagt utenom sentrum var det klart for å starte arbeidet med en sentrumsplan. Planarbeidet ble startet opp med et forprosjekt i 2005, og kommunedelplanen for Gran sentrum ble godkjent i

4 Hva er status i dag for reguleringsplaner byggesaker Miljøgate Gran Som en følge av arbeidet med å legge rv. 4 fra grensa mot Lunner til Jaren i ny trasé, vil relativt store deler av dagens rv. 4 få ny funksjon. Dette vil ha stor betydning for tettstedet og planleggingen av miljøgate vil bidra til å få en stedstilpasset gate som bygger opp under intensjonene i kommunedelplanen for sentrum. Mål Trafikksikkerhet for alle trafikanter. Fleksibelt gatenett. Attraktive forbindelser for myke trafikanter. Effektiv og attraktiv kollektivtransport. Stedsutvikling. Universell utforming. I tillegg til dette kommer en rekke funksjonskrav og hensyn som må ivaretas ved anlegget for eksempel krav til fremkommelighet, drift og vedlikehold. Planområde/vegtrasé Avgrensningen av prosjektet går fra kryssingen av Morstadbekken i sør og til og med foreslått ny rundkjøring i krysset med Jarenstranda nord i Gran sentrum. Vegen skal legges om i ny trasé fra kryssingen av Morstadbekken og forbi ny rundkjøring i krysset med Smiegata og Hovsgutua i henhold til KDP for Gran sentrum. I dette strekket er det svært dårlige grunnforhold som krever omfattende tiltak for å unngå setningsskader. Fremdrift: Arbeid med teknisk plan sommeren 2011 sommeren Reguleringsoppstart januar Reguleringsplanforslag for miljøgata ferdig høsten Byggeplan ferdig tidligst våren Byggestart tidligst høsten Ferdigstillelse tidligst Fremdrift etter vedtatt reguleringsplan avhenger av fremdrift for omleggingen av rv. 4 utenom sentrum og midler som blir disponible til dette prosjektet. Trolig vil ikke etableringen av miljøgata kunne påbegynnes før omleggingen av rv. 4 nærmer seg fullførelse. Det vurderes etappevis bygging av miljøgata ettersom det foreløpig er antydet en konkret bevilgning som ikke er basert på kostnadsanslag på tiltakene. Reguleringsforslaget kommer til å ta høyde for full utbygging for å gi forutsigbarhet for tilgrensende eiendommer. Plan for etappevis gjennomføring vil bli utarbeidet samtidig med reguleringsforslaget. I tillegg til dette må det vurderes å gjøre tiltak på avlastet veg utenfor sentrum/miljøgaten. Foreløpig etappeinndeling og delelementer: Miljøgata sør: omlegging av gata i ny trasé inkl. rundkjøring ved Smiegata. Miljøgata nord: ombygging av gata i eksisterende trasé inkl. rundkjøring ved kryss med Jernbanegata og Jarenstranda. GS veg fra grensa mot Lunner kommune til Gran sentrum. 2

5 Ulike alternative ombygginger av eksisterende veg sør for sentrum. Ulike miljøtiltak knyttet til vegen sør for sentrum til kommunegrensa. Ulike supplement og mindre deler av miljøgateprosjektet. Trolig vil Miljøgate sør bli prioritert bygget først, men denne vurderingen er ikke endelig. Utforming Det legges opp til en linjeføring og utforming på gata som vil gi naturlig lavt fartsnivå. Dette kombineres med gode bevegelseslinjer på tvers og langs gata for gående og syklende. Videre er intensjonen at miljøgata og det øvrige gatenettet i sentrum skal bli et fleksibelt system som kan gi rom for flere ulike bevegelseslinjer for alle trafikanter. Kryssløsninger Det legges opp til tre rundkjøringer langs miljøgata, ved kryss med Smiegata, Jernbanegata og Jarenstranda. Disse lages relativ små for å begrense fartsnivå og arealbeslag. Gang og sykkel Det foreslås en sammenhengende GS veg/fortau på østsiden av gata. På vestsiden blir det fortau som knytter seg i større grad til kvartalene. Det etableres fotgjengerfelt ved rundkjøringene. I tillegg blir det to fotgjengerfelt i området mellom nye Hadeland videregående skole og sentrum vest. Kollektiv Ved etablering av de to rundkjøringene i kryssene med Jarenstranda og Jernbanegata vil adkomsten til jernbanestasjonen bli betraktelig forbedret. Intensjonen er at disse skal gjøre vegen innom stasjonen så rasjonell som mulig. Det er ønske om at jernbanestasjonen på Gran skal være det sentrale kollektivknutepunktet også i fremtiden. I sammenheng med utbyggingen sør i sentrum ønskes det etablert et nytt busstopp med tilknytning til ny videregående skole og sentrum sør for øvrig. Dette anlegges som kantsteinsstopp blant annet for å prioritere fremkommeligheten for busser. Beplantning og materialbruk Det foreslås mye bruk av kantstein og stein i belegningen for øvrig for å gi gaten preg av gate og ikke veg. Kantstein, rennestein, m.m. blir i granitt. I rabatter o.l. tenkes det brukt bruddheller i skifer med ulike fargenyanser som belegning. Det plantes trær langs gata for å understreke miljøgatepreget og som romskapende elementer Reguleringsplan for Morstadjordet område 27 Reguleringsplan for Morstadjordet ble vedtatt av kommunestyret Vedtaket ble påklaget og Fylkesmannens vedtak i klagesaken forelå Klagen ble ikke tatt til følge og Fylkesmannen stadfestet kommunens vedtak av om å godkjenne reguleringsplan for Morstadjordet. Gran Almenning kontaktet kommunen før sommeren 2011 med spørsmål om mulighet for reguleringsendring for å åpne for detaljvarehandel. Planutvalget signaliserte i møte vilje til å legge til rette for reguleringsendringen. Saken ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Ved offentlig ettersyn hadde Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen innsigelser til endringen. Planutvalget behandlet reguleringsendringen i møte (sak 47/11). For å etterkomme overordnede myndigheters bekymring om at reguleringsendringen ville åpne for etablering av kjøpesenter, ble det vedtatt at det skulle settes en begrensning på 1500 m2 til detaljvarehandel 3

6 innenfor reguleringsformålet. Ved nytt offentlig ettersyn hadde Statens vegvesen og Fylkesmannen innsigelse til reguleringsendringen. Kommunestyret vedtok reguleringsendringen i møte (sak 11/12) mot innsigelsene fra Statens vegvesen og Fylkesmannen. På denne bakgrunn ble det avholdt mekling hos Fylkesmannen den 20. april I meklingsmøtet frafalt Statens vegvesen og Fylkesmannen sine innsigelser på følgende vilkår: Det gjennomføres en konsekvensutredning av foreslått reguleringsendring etter konsekvensutredningsforskriften (innebærer høring av planprogram og ny høring av reguleringsplan med konsekvensutredning før sluttbehandling av reguleringsplanen) Resultatet av konsekvensutredningen påvirker endelig utforming av reguleringsplanen (med for eksempel innarbeiding av nødvendige avbøtende tiltak) Dersom innsigelsespartenes innspill til planprogram, konsekvensutredning og utforming av reguleringsplan anses for å være fulgt opp, har partene ikke lenger innsigelse til reguleringsplan for Morstadjordet. Forslag til planprogram ble sendt på høring i perioden Tilbudsinnbydelse konsulentbistand ble sendt ut samtidig, med forbehold om endringer i planprogrammet. Noen små endringer ble gjort etter høringen og planprogrammet ble godkjent i Planutvalgets møte Sweco ble valgt som konsulent og Gran kommune mottok foreløpig KU den Foreløpig resultat er at etablering av dagligvarehandel ikke medfører noen direkte negative virkninger på utviklingen i Gran sentrum, men heller ikke noen direkte positive virkninger. Rent prinsipielt mener konsulenten det ikke er riktig å fravike kommunedelplanen, men om det likevel er politisk vilje til dette, bør følgende tre avbøtende tiltak gjennomføres: 1. Avgrense arealet til 1500 m2 detaljhandel 2. Avgrense arealet til nord/vestre hjørne av tomta 3. Trekke bygningen nærmere Rv 4 Det pågår nå en prosess mot Gran allmenning og innsigelsesmyndighetene. Området ved Gamle Gran videregående skole (område 10) Etter at nye Hadeland Videregående Skole nå er åpnet ønsker Oppland fylkeskommune å selge den gamle videregående skolen i Gran. Området er i kommunedelplanen avsatt til blandet bybebyggelse (vestre del) og kombinasjon av blandet bybebyggelse og boligformål (østre del). Kommunen mener at tomta er et svært sentralt og viktig område, og utnyttelsen av den vil være av stor betydning for utviklingen i Gran sentrum. I arbeidet med kommunedelplanen for Gran sentrum ble det vektlagt å legge til rette for næringsutvikling også i de nordre delene av sentrum, kombinert med utvikling av områder for boligbygging. Etter at kommunedelplanen ble vedtatt i 2007 er det hovedsakelig i søndre del av sentrumsområdet det har skjedd en etablering av forretninger m.m.. I og med at skoleområdet nå vil bli lagt ut for salg mener kommunen at det er riktig å foreta en vurdering av reguleringsformålet. I arbeidet med samhandlingsreformen og den framtidige utviklingen av helse og omsorgstjenestene i Gran kommune har en bl.a. diskutert om det kan være aktuelt å lokalisere noen av funksjonene i eller nærmere Gran sentrum enn nåværende tjenester. Det er for tidlig å si noe konkret om det er aktuelt å etablere helse og omsorgs funksjoner i nordre del av 4

7 Gran sentrum. Det er også vanskelig å fastslå hvilke områder som i så fall vil være best egnet til slike formål. Planutvalget vedtok i møte 28. august 2012 at det skulle foretas en nærmere vurdering av den framtidige utnyttelsen av områdene ved Hadeland Videregående Skole, avd. Gran. I denne vurderingen skal det avklares om formålet som er vist i kommunedelplan for Gran sentrum (blandet bybebyggelse og boliger) bør opprettholdes eller om det er aktuelt å vurdere utnyttelse til andre formål. Det må også vurderes hvilke konsekvenser dette vil få for regulering av området og for den framtidige utviklingen av Gran sentrum. Nødetatsbygget (Område 28) Reguleringsplan for tomta ved nødetatsbygget område 28A har avsatt areal til offentlig formål og annen næring. Det er mulighet for yttterligere 6,8 dekar byggegrunn innenfor reguleringsforslaget til offentlige formål. I tillegg er det et større areal til «annen næring». Gran stasjon område (område 9) Jernbaneverket arbeider med prosjektet «Strakstiltak Gran stasjon» (gjelder uteområdene). Statlige, regionale og kommunale fagområder har vært involvert og rådført i arbeidet. Det er inngått avtale for opparbeiding innenfor avtalt kostnadsramme, og oppstart av arbeidene forventes igangsatt i nær framtid. P.g.a. kostnadsnivå etter prisinnhenting, er prosjektet noe redusert i første omgang. Jernbaneverket håper å få til full finansiering og gjennomføring av resterende arbeider neste år. Gran torg I kommunedelplanen er det vist et torgområde som dekker området mellom Smietorget og Granstunet, og arealet er i planen forutsatt som et bil /parkerings fritt område. Dette er også tatt inn i vedtatt reguleringsplan for Granstunet, men uten å være mer detaljert planlagt. I diskusjonen om utviklingen av torget er bl.a. følgende momenter tatt opp: Torget er et av de få områdene i Gran sentrum som er avsatt til torg, fellesområder og møteplasser. Plasseringen i sentrum tilsier at dette vil bli det viktigste fellesområdet i sentrum, og det bør derfor ha en viss størrelse og en god kvalitetsmessig opparbeidelse. Det er viktig å unngå biltrafikk over torgområdet, og en bør unngå at deler av torget blir brukt til parkering. Pga. torgets størrelse (betydelig større enn dagens torg) er det vurdert som positivt dersom deler av torgarealet kan benyttes til handels og serveringsvirksomhet (torghandel, uterestauranter m.m.). Det har vært nevnte som en idé at randsonene inn mot kjøpesentrene blir regulert til slik virksomhet. På torget kan det være aktuelt å tilrettelegge for benker, trær og kunstnerisk utsmykking men også for aktivitet (lek, kultur, islagt område på vinteren m.m.) Aktuelle private planforslag Gran senter (område 14). Området gjelder kvartalet mellom Stenberggården i sør, Smiegata/jernbaneområdet i vest og nord og Storgata i øst. Planarbeidet startet i 2007, men har stoppet opp i perioder. Siste møte med kommunens planavdeling var i Formålet med planarbeidet har vært å åpne for utbygging i samsvar med kommunedelplan for Gran sentrum, d.v.s. blandet bybebyggelse med publikumsrettet næring/aktivitet på gatenivå og 5

8 forretning/kontor/service og/eller boliger i øvrige etasjer. Smiegata er forutsatt utbedret mellom Smietorget og Jernbanegata, og innebærer at det skråplasserte teglbygget (tidligere Vinmonopolet) må rives for å få til en god løsning for gateløpet. Nivåforskjell på eksisterende terreng, åpner for at indre/søndre del av kvartal 14 evt. kan utnyttes til parkering i to plan, med innkjøring til nedre plan fra bakkenivå i sør og øvre plan fra bakkenivå i nord. Området omfatter også det gamle Meieritråkket, som kan utvikles til et «torg» møteplass. Hovslia (område 24 og 39). Dette er eiendommen der Møller Bil lå før brannen i 2005 og området videre østover, avgrenset av Hovsgutua, Øvre Hovsgutua, Skolelia og Oslolinna (Rv.4). Det ble varslet oppstart for planarbeidet i april 2012, men et planforslag er foreløpig ikke sendt inn. Området planlegges regulert til forretning/kontor/tjenesteyting/boliger i vest og kun boligformål i øst. Foreløpige planer for utbygging er tenkt med publikumsrettet næring/aktivitet i første etasje mot Oslolinna (i ny trasé). Sandødegården (vestre del av område 33). Området ligger nord for Granvang/Gran Helsesenter og avgrenses i vest av Oslolinna (Miljøgata), i nord av Øgardsbakka og i øst mot private eneboliger. Området var opprinnelig del av reguleringsplanen for Gran Helsesenter, men ble tatt ut av denne planen for ikke å forsinke utbyggingen av Gran Helsesenter (nytt tilbygg). Planoppstart ble varslet i slutten av juni 2012, og området er tenkt fortettet med flere boliger. Tunet på Sandødegården er vurdert som verneverdig. Den gamle boligen i sveitserstil kan bevares, men forfallet på driftsbygningen er kommet så langt at denne forutsettes fjernet. Det er planlagt en utbygging med lavblokker i vest og nord og konsentrert småhusbebyggelse i øst. Videre framdrift i planarbeidet er avhengig av å finne en løsning på atkomst til området. Det er sett på tre alternativer, som evt. også kan kombineres: 1. Via Granvang og inn i parkeringskjeller under lavblokk. 2. Direkte avkjørsel fra Oslolinna inn i bl.a. parkeringskjeller under lavblokk. 3. Via Øgardsbakka (bakkeparkering og evt. til parkeringskjeller). Planarbeidet må avklare hvilke løsninger som er mulig. Hva er utfordringer og muligheter i Gran sentrum i dag? Hovedhensikten med kommunedelplanen for Gran sentrum var å legge til rette for nye arealer til bolig og næring. Kommunedelplanen gir store utbyggingsmuligheter både for bolig og næring. Konsenvensutredningen for reguleringsplan på Mortsdjordet har en gjennomgang av arealreservene i Gran sentrum. Den peker på at disse er store. Det er 137 daa areal der detaljhandel er tillatt. Dette er ikke bare areal som er ubebygd i dag, men også areal der bygningsmassen kan endres (transformeres) slik at en kan få en høyere utnyttelse av arealene. Området ved gamle Gran videregående skole er et godt eksempel på et slikt område. Flere tomter vil også bli lettere tilgjengelig når en ny miljøgate kommer på plass. Det er også store arealer sør for Morstadjordet der det er større ubebygde arealer. Disse er i hovedsak regulert til erverv og storhandel. Når nytt veisystem kommer på plass med ny miljøgate og etablering av ny riksvei 4 vil dette skape en ny situasjon for tettstedet. Det er en pågående diskusjon rundt løsning for omsorgsboliger, omgjøring av Skjervum til omsorgsboliger og etablering av nytt sykehjem og eventuelt helsehus med lokalmedisinsk 6

9 senter/intermediær avdeling. Muligheter for lokalisering av dette i Gran sentrum er del av denne diskusjonen Hvilke elementer ligger fast? Det er mange elementer i Gran sentrum som kan endres. Det kan være større detaljering av arealformål, krav til plassering av bygninger på tomtene og nye estetiske krav til bygg, veier og uteareal og andre tiltak som settes i verk. Det er noen andre elementer som det vil være tyngre å endre og som man nok bør la ligge fast. Formålsgrensene mellom LNF og byggeområdene Hovedstrukturen i fordeling av arealformålene mellom bolig og næring Flomsikringstiltakene og grunnlaget for utbyggingsavtalene Løsningene av hovedveinett og områdeinndelingen Hovedgrepet i kommunedelplanen må ligge fast, men kommunedelplanen forutsetter videre detaljreguleringer og vi kan se nærmere på hvordan vi styrer det videre arbeid med detaljreguleringene og byggesaksbehandlingen. En skal være forsiktig med å gjøre kommunedelplanen for detaljert. Den enkelte grunneier eller andre med partsinteresser har ikke klagerett til en kommunedelplan. Griper man i stor grad inn i detaljert utforming av enkelt tomter bør en vurdere om dette bør gjøres gjennom en reguleringsprosess der partene kan ha partsrettigheter. Erfaringer fra andre Administrasjonen og deler av planutvalget sammen med representanter fra Gran handel og håntverk gjennomførte en studietur til Asker kommune for å se hvordan de har jobbet med tettstedsutvikling for Asker. Viktige momenter som vi tar med oss derfra er: Samarbeid tettstedsutvikling må i stor grad være et samarbeid mellom kommune, næringliv og grunneiere Det må satses på kvalitet, både i byggeskikk, fasader og utearealer/gater/plasser. Gode møteplasser er svært viktige for et tettsted. Bevaring av eldre bebyggelse som gir tettstedet identitet Boliger i sentrum er viktig for å få til et levende sentrum Det er viktig å skape en felles plattform for politikere, næringsliv, grunneiere og fagmyndigheter i forhold til hva vi vil med Gran sentrum. Dette gjøres ikke gjennom reguleringsplaner og bestemmelser, men ved å skape en visjon for hva Gran sentrum skal være i fremtiden. Hva vil vi med Gran sentrum? Å etablere fellesarenaer for samarbeid med sentrale aktører for utvikling av Gran sentrum vil være et viktig første skritt i forhold til å få en felles visjon for hvordan vi skal utvikle Gran sentrum videre. Kommunen har flere roller i dette arbeidet; som plan og bygningsmyndighet, som ansvarlig for drift av tekniske anlegg og offentlige arealer og som utbygger av offentlige bygg og anlegg. 7

10 Mange av områdene i Gran krever sannsynligvis en aktiv offentlig rolle i for å få i gang ny utbygging og transformasjon av allerede bebygde arealer. Det er flere områder som har komplekse eiendomsforhold og mye eldre og uhensiktsmessig bebyggelse som det kan være en tung prosess for private utbyggere å transformere til ny bruk. Mye av handelen og næringslivet i Gran sentrum i dag er bilbasert. Slik vil det sannsynligvis også være i framtiden, men samtidig er det viktig å skape et større handelsgrunnlag lokalt i Gran gjennom økt bosetting i Gran sentrum. Det er viktig å skape et mer levende tettsted på kveldstid. Dette gjøres best gjennom å etablere flere attraktive boliger i sentrumsområdet. Det er også viktig å få etablert nye arbeidsintensive bedrifter (kontor/service) og annen type næringsvirksomhet enn handel til Gran slik at det kan framstå som et tettsted med mange funksjoner som handel, bolig, næring, kultur og utdanning og ikke bare som et regionalt handelssenter. Det er noen sentral tema det må arbeides videre med: Styrke kvaliteten på det bygde miljø: Hva slags kvaliteter skal særprege Gran sentrum? Hvordan skal vi sikre at dette blir gjennomført i eksisterende og ny bebyggelse? Styrke de allment tilgjengelige arealenes funksjon som møteplasser. Gater, torg, fortau og parkanlegg har varierende og til dels dårlig kvalitet. Gran kommune har satt av midler i økonomiplanen til å etablere et torg. Det er viktig at dette arbeidet sees i sammenheng med omkringliggende arealer og en bør prøve å få en enhetlig utforming av de offentlig tilgjengelige arealene på tvers av eiendomsforhold og om de driftes av offentlige eller private. Kommunes rolle i forhold til å utløse transformasjon av eksisterende bebygde arealer med dårlig utnyttelse. Området for Gran videregående og kvartalene 13, 14 og 15 er arealer som kan ha et stort potensiale for ny sentrumsbebyggelse. Skal kommunen ta en rolle overfor grunneiere for å sette i gang transformasjonsprosessene? Styrke sentrumsområdene gjennom etablering av flere boliger. Hva slags tiltak skal til fra offentlig og privat side for å få en raskere utbygging av tilgjengelige boligareal i Gran sentrum? Strategi for videre arbeid Det er viktig å ta seg tid i dette arbeidet. Hva slags prosess en velger for det videre arbeid er den viktigste beslutningen nå. Rådmannen vil anbefale at en tar et initiativ for å etablere et felles forum for næringsliv, grunneiere og fagmyndigheter i Gran sentrum for å starte arbeidet med å skape felles visjoner for Gran sentrum. En kan se for seg en rekke tiltak som en kan sette i gang som bl.a. Utarbeidelse av ideskisser for Gran sentrum Starte reguleringsplanarbeid for Gran torg Utarbeide estetisk veileder for Gran sentrum Foreslå konkrete endringer av bestemmelser eller arealbruk i kommunedelplan for Gran sentrum m.m 8

11 Rådmannen vil foreslå at en avventer å fremme konkrete tiltak nå ut over at man tar initiativ til å etablere et felles forum med næringsliv, grunneiere, beboere og fagpersoner for å utarbeide en felles visjon for Gran sentrum. Videre forslag til handlingsprogram bør komme som et resultat av en prosess i et slikt felles forum. Rådmannen ser for seg følgende strategi for videre arbeid. Etablere et felles forum for Gran sentrum med næringsliv, beboere, offentlige myndigheter og eksterne fagfolk som kan arbeide med følgende tema/tiltak: Forumet får i oppgave å etablere en felles visjon for Gran sentrum gjennom utarbeidelse av ideskisser for Gran sentrum, samt og komme med innspill til et videre handlingsprogram for utvikling av Gran sentrum Leif Arne Vesteraas 9

12

13 F132 R4 F33 F79 F172 F154 F151 R4 F33 F110 F89 F111 F89 R4 F89 F111 F87 F86 F85 F115 F88 F91 F92 F82 F112 F113 F80 F246 F76 F74 F73 F33 F111 F84 F81 F81 R4 F117 F244 F180 Tegnforklaring Klasse A B C D E 0 Fylkesvegnett Oppland Detaljvisning: Østre Toten Dato: Skrevet ut av: rogbak Km

14 F110 F33 F87 F150 F148 F110 F110 F89 F111 F89 F89 F92 F111 F114 F86 F85 F88 F123 F115 F33 F140 F82 F80 F246 F76 F73 F113 F112 F111 F84 F81 F81 F79 F244 F117 R4 F34 F44 F245 Tegnforklaring Klasse A B C D E 0 Fylkesvegnett Oppland Detaljvisning: Vestre Toten Dato: Skrevet ut av: rogbak Km

15 F44 F34 F54 F40 F52 F38 F50 F58 F240 F37 F39 F36 F56 F35 F57 F14 F14 F5 F17 F3 F15 R4 F1 F2 F4 R35 F4 F13 F16 F245 F12 F241 Tegnforklaring Klasse A B C D E 0 Fylkesvegnett Oppland Detaljvisning: Jevnaker Dato: Skrevet ut av: rogbak Km

16 F240 F38 R4 F50 F52 F58 F37 F39 F56 F36 F35 F57 F14 F5 F17 F1 F3 F15 F14 F2 R35 F4 F4 F16 F20 F16 R35 F23 F13 F240 F12 F21 R4 F16 R4 Tegnforklaring Klasse A B C D E 0 Fylkesvegnett Oppland Detaljvisning: Lunner Dato: Skrevet ut av: rogbak 3 6 Km

17 F245 R4 F34 F240 F33 F244 F114 F23 F14 F117 F4 F3 F36 F44 F246 R35 F47 F85 F80 F73 F16 F86 F247 F5 F111 F74 F1 F89 F130 F52 F13 F92 F84 F50 F87 F81 F39 F82 F2 F37 F91 F48 F76 F110 F54 F58 F148 F12 F38 F79 F35 F40 F113 F112 F115 F45 F56 F180 F20 F138 F241 F57 F140 F139 F15 F17 F21 R4 R4 F14 F33 R4 R35 F34 F89 F47 F111 F34 F111 F110 Tegnforklaring Klasse A B C D E Km Dato: Skrevet ut av: rogbak Fylkesvegnett Oppland Detaljvisning: Gran

18 E16 F164 F194 F193 F249 F160 F160 F250 F155 F191 F187 F33 F162 F134 F132 F157 F157 F132 F33 F129 F33 F151 F139 F130 F148 F150 F110 R4 F247 F34 F130 F114 F110 F34 F115 F140 F245 R4 F117 F138 F47 F47 F34 F44 F48 F45 Tegnforklaring Klasse A B C D E 0 Fylkesvegnett Oppland Detaljvisning: Søndre Land Dato: Skrevet ut av: rogbak Km

19 F255 F318 F315 F310 F314 F313 F196 F250 F237 F199 F204 F238 F186 F239 F250 F194 F200 F159 F193 F250 F236 F249 F250 F33 F219 F219 F251 F191 F187 F191 F162 F134 F132 F222 F233 F234 F33 F245 F129 F130 F33 E16 F139 F34 F228 F226 F130 Tegnforklaring Klasse A B C D E 0 Fylkesvegnett Oppland Detaljvisning: Nordre Land Dato: Skrevet ut av: rogbak 5 10 Km

20 F33 F261 F264 F239 F194 F193 F186 E16 F51 F262 F220 F271 F236 F220 F250 F219 F251 F191 F162 F191 F221 F219 F187 F33 F245 F234 F228 F226 F226 F223 F225 F243 F224 Tegnforklaring Klasse A B C D E 0 Fylkesvegnett Oppland Detaljvisning: Sør-Aurdal Dato: Skrevet ut av: rogbak 5 10 Km

21 E16 F221 F33 F186 F196 F204 F238 F263 F239 F237 F51 F271 F262 F220 F236 F220 F219 F235 F189 F251 F219 F191 F222 F233 F234 Tegnforklaring Klasse A B C D E 0 Fylkesvegnett Oppland Detaljvisning: Etnedal Dato: Skrevet ut av: rogbak Km

22 F33 F288 F293 F289 F51 F287 F295 F261 F284 F269 F261 F269 F285 F270 F294 F261 F267 F265 F261 F265 F275 F264 F204 F237 F239 F238 F271 F262 F220 E16 F236 F220 F51 F219 F251 F221 F219 F234 F228 F226 Tegnforklaring Klasse A B C D E 0 Fylkesvegnett Oppland Detaljvisning: Nord-Aurdal Dato: Skrevet ut av: rogbak 5 10 Km

23 F293 F51 F288 F293 F293 F289 F287 F302 F295 F284 F269 F261 E16 F268 F269 F285 F294 F275 F261 F265 F270 F267 F261 F204 F265 F261 F51 Tegnforklaring Klasse A B C D E 0 Fylkesvegnett Oppland Detaljvisning: Vestre Slidre Dato: Skrevet ut av: rogbak 4 8 Km

24 F51 F265 F275 E16 F425 F255 F51 F288 F293 F289 F287 F302 F295 F284 F269 F261 F268 F269 F285 F270 F294 F267 F261 F265 F264 F204 F261 Tegnforklaring Klasse A B C D E 0 Fylkesvegnett Oppland Detaljvisning: Øystre Slidre Dato: Skrevet ut av: rogbak F Km

25 F51 F51 F252 F53 F288 F293 F293 F289 F51 F302 F295 F261 E16 Tegnforklaring Klasse A B C D E 0 Fylkesvegnett Oppland Detaljvisning: Vang Dato: Skrevet ut av: rogbak 5 10 Km

26 6. september 2012 Vedlegg: Retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler Innledning Fylkestinget vedtok i møte den 19. juni 2012 (FT-sak 53/12) den foreslåtte inndeling av fylkesvegene i funksjonsklasser. Dette vil være et viktig grunnlag for en videre utvikling av en vegnettsplan for fylkesvegene. Arbeidet med inndeling av vegnettet i funksjonsklasser var første trinn i det hovedprosjektet med tre delprosjekt som ble beskrevet av fylkesutvalget i møte den 5. april 2011 slik: a) Kriterier for klasseinndeling b) Retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler c) Drifts- og vedlikeholdsansvar for sykkel- og gangveger og veglys langs fylkesvegene. Gjennom arbeid i en gruppe med deltakere fra Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune og en representant fra Kommunenes sentralforbund er det nå utarbeidet et forslag til retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler for fylkesvegene i Oppland. Arbeidsgruppen har bestått av personer med ulik faglig bakgrunn. Ut fra de mange likhetstrekk som er mellom fylkene Hedmark og Oppland har det vært kontakt med Hedmark gjennom tilsvarende arbeid som er gjennomført der. Byggegrenser Grunnlag Byggegrensen beskriver en fastsatt minsteavstand fra offentlig veg for tillatt bebyggelse. Byggegrensen kan være den generelle avstanden som framgår av vegloven eller særskilt byggegrense bestemt i reguleringsplan. Byggegrensebestemmelsene regulerer utøvelsen av eiendomsråderetten, men fratar ikke grunneieren eiendomsretten. Lovgrunnlaget for behandling av byggegrensesaker er nedfelt i vegloven, plan- og bygningsloven og forvaltningsloven. Byggverk ved offentlig veg kan ikke uten særskilt tillatelse plasseres innenfor byggegrenser som er fastsatt i eller med hjemmel i vegloven. Etter veglovens 30 er det regionvegkontoret som for riks- og fylkesveger har myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke omfattes av regulert område. For områder som har godkjent reguleringsplan er det kommunen som er planmyndighet etter bestemmelser i plan- og bygningsloven. Eventuelle avvik fra fastsatt byggegrense kan kommunen gjøre på grunnlag av uttalelse fra regionvegkontoret. Side 1

27 6. september 2012 I forbindelse med forvaltningsreformen har Stortinget vedtatt endringer i vegloven som innebærer at byggegrensa langs det gamle fylkesvegnettet er utvidet fra 15 til 50 meter etter 1. januar Fylkeskommunene har anledning til å fastsette mindre avstand for særskilt angitt del av vegnettet. For gang- og sykkelveger er byggegrensen 15 m. 20. april 2010 vedtok fylkestinget en generell byggegrense på 15 meter for det som var fylkesveger før 1. januar 2010, og 50 meter for det som var øvrige riksveger før 2010, nå fylkesveger. Forvaltningsloven gjelder ved forvaltningsavgjørelser etter vegloven. Klage på vedtak etter vegloven behandles for riksveg av Vegdirektoratet og for fylkesveg av fylkeskommunen. Generelt Sentrale dokument for vegvesenets arbeid innenfor saksområdet byggegrenser er foruten vegloven og plan- og bygningsloven Vegdirektoratets NA-rundskriv nr. 98/20, «Retningslinjer for vegkontorenes behandling av byggegrensesaker». Hovedhensikten med retningslinjene er å danne grunnlag for en mest mulig enhetlig håndheving av byggegrensebestemmelsene. Retningslinjene omtaler de mange hensyn som skal vurderes fra både søkers og vegholders side, og ved en avveining av de forskjellige interesser i hver sak stilles det strenge krav til saklighet, rimelighet og likebehandling i saksbehandlingen. Fra NA-Rundskriv nr. 98/20 gjengis: «Av vegloven 29 framgår at hvis ikke annet er fastlagt i reguleringsplan eller ved særskilt vedtak, skal det langs riksveg være en byggegrense på 50 meter fra kjørebanens midtlinje, og langs gang- og sykkelveg 15 meter fra gang- og sykkelvegens midtlinje. I kryss skal byggegrensen være slik det er nevnt i vegloven 29 fjerde ledd. Vegloven 30 beskriver hvilke byggverk, opplag og større innretninger som omfattes av byggegrense fastsatt etter 29. Hovedprinsippet er at alle byggverk og innretninger, grunnfestede eller løse, midlertidig hensatt eller permanente, må ha særskilt løyve før de kan plasseres i området innenfor byggegrensen. 30 tredje ledd gir vegkontoret hjemmel til å avgjøre spørsmål om dispensasjon etter søknad. Endringer i en bygnings eller innretnings utforming krever etter vegloven 34 særskilt tillatelse dersom endringene bringer bygningen eller innretningen mer i strid med byggegrensen enn den var i utgangspunktet, f.eks. tilbygg. 34 inneholder også forbud mot bruksendring av bygning eller innretning innenfor byggegrense uten særskilt tillatelse. 34 annet ledd gir vegkontoret hjemmel til å avgjøre spørsmål om dispensasjon etter søknad.» I dagens situasjon gjelder dette rundskrivet bare riksveger. Statens vegvesen anbefaler at samme grunnlag benyttes på både riks- og fylkesveger. Side 2

28 6. september 2012 Formålet med byggegrenser Etter vegloven 29 første ledd siste punktum, skal byggegrensene... ta vare på dei krava som ein må ha til vegsystemet og til trafikken og til miljøet på eigedom som grenser opp til vegen og medverke til å ta vare på miljøomsyn og andre samfunnsomsyn. Dette innebærer at byggegrensene særlig skal ivareta følgende hensyn: trafikksikkerheten vegvedlikeholdet og driften av vegen arealbehovet ved utbedring av vegen miljøet langs vegen. Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet omhandler mange forskjellige forhold ved vegen. Blant annet kan siktforholdene forringes ved plassering av bygninger mv. innenfor byggegrensen. Slike forhold er det byggegrensebestemmelsenes hensikt å forhindre. Enkelte byggverk og innretninger vil på grunn av sin utforming eller virksomhet omkring, virke som blikkfang for trafikantene og trekke oppmerksomheten bort fra vegen og trafikken. Det gis ikke anledning til at vegen skal inngå som manøvreringsareal for tilliggende virksomhet. Bygg eller innretning må ikke plasseres slik at det innbyr til barns lek på vegen. Bygg og innretninger må plasseres med tanke på å redusere risiko for påkjørsel ved utforkjøring. I enkelte saker forutsettes det bygging uten at det er kjørbar atkomst. Dette kan forekomme i naustsaker, der en tar sikte på å la bilen stå på eller ved vegen. I mange tilfeller vil dette skape en uakseptabel trafikksituasjon. Forretninger, bensinstasjoner, forsamlingshus mv. er særpreget av stor aktivitet i området rundt bygningene. Ofte ligger slike bygg nær vegen. Nybygg av denne kategori bør først og fremst vurderes i forhold til avkjørselsspørsmålet der bevegelsesmønster for kjørende og gående er tema. Vegvedlikeholdet og driften av vegen Byggverk eller innretning tett innpå vegen kan hindre rasjonell brøyting og snøopplag og være til klar ulempe for den daglige driften av vegnettet. Side 3

29 6. september 2012 Vinduer vendt mot vegen så nær at snøplog eller fres kaster snø mot dem, vil være til ulempe for både huseier og brøytemannskapet. Farten vil settes ned for å unngå skade og brøytingen kan bli mindre rasjonell. Arealbehovet ved vegtiltak I forarbeidene til vegloven er det gitt uttrykk for at hensynet til utbygging av vegene er en viktig begrunnelse for byggegrensebestemmelsene. Utbygging av vegene kan eksempelvis dreie seg om utretting av kurver, vegutvidelser, mindre vegomlegginger, gang- og sykkelveger, støyvoller og støyskjermer. Forbedringstiltak på vegnettet er som følge av økt transportbehov og strengere sikkerhetskrav en del av den påregnelige samfunnsutviklingen. Arealbehovet for slike tiltak skal ivaretas av byggegrensebestemmelsene. Miljøet langs vegen Miljøet på eiendommene som grenser til vegen skal ivaretas. Dette gjelder støy og luftforurensing. For støy gjelder grenseverdier som ikke skal overskrides, nevnt i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). I veiledning til forskrift om luftkvalitet er det gitt grenseverdier og øvrige forhold som utløser plikter. Praksis ved behandling av byggesaker Interesseavveining Når søkers interesser i å få dispensasjon, veg- og trafikkinteressene og miljøforholdene på stedet er klarlagt, må interessene veies mot hverandre. Ved denne interesseavveiningen er det strenge krav til saklighet, rimelighet og likebehandling. Som ledd i klarleggingen av forholdene bør det, så fremt ikke søknaden kan innvilges uten videre, være foretatt befaring. Søkeren bør varsles om slik befaring og få anledning til å delta for å forklare på stedet hvordan vedkommende tenker seg byggingen m.v. gjennomført. Når vegkontoret avslår en søknad, skal det i avslaget klart opplyses om hvilke vurderinger avslaget grunner seg på. Eventuelle alternative godkjennbare løsninger bør nevnes, jf. forvaltningsloven 24 og 25. Selv om det ikke er mulig eller ønskelig å fastsette bindende regler for den skjønnsutøvelse som må finne sted ved interesseavveiningen i hver enkelt sak, er det visse allmenngyldige hovedprinsipper som bør følges: Side 4

30 6. september 2012 Nybygg Saker etter 30 i vegloven vil i utgangspunktet være gjenstand for en åpen interesseavveining hvor veginteressenes tyngde i forhold til søkerens generelt vil avta med økende avstand fra riksvegen. Ofte vil sakene også være avkjørselssak, og vurderingene må skje etter de to regel-verkene samtidig. Garasjesakene er ofte litt spesielle. De omfatter vanligvis ikke avkjørselsforhold, men løsningene vil kunne påvirke kjøremønsteret i og i tilknytning til avkjørselen. I tillegg er søkers interesse som oftest klar, på grunn av at garasjen bygger videre på et etablert forhold. Dersom den omsøkte løsning er uakseptabel bør vegkontoret i disse tilfellene være aktiv i vurderingen av om andre løsninger enn den omsøkte kan aksepteres. Garasjer bør forøvrig vurderes noe mer liberalt i forhold til vegens arealbehov, enn større bygg ut fra lavere verdi og tilknytningen til eksisterende forhold. Vurdering av byggegrensene Ved endring i vegloven i 1996 ble byggegrenseavstanden økt fra 30 til 50 for riksveger og fra 12,5 til 15 m for fylkesveger og kommunale veger. Endringen må ses i lys av samfunnets økte transportbehov og høyere standardkrav til framkommelighet og sikkerhet på vegnettet. Behovet og begrunnelsen for byggegrenser er omtalt ovenfor, og dette behovet øker i takt med økt vegtransport. Følgende byggegrenser foreslås: Funksjonsklasse Byggegrense Andel av vegnettet i % (omtrentlige tall)* A Nasjonal hovedveg 50 m 19,5 B Regional hovedveg 50 m 12,5 C Lokal hovedveg 30 m 13,5 D Lokal samleveg 20 m 30,5 E - Lokal atkomstveg 20 m 24 *På grunn av endringer i vegdatabasen er det avvik i km-oppgavene. I store trekk representerer forslaget en større differensiering og en bedre tilpassing til situasjonen på de respektive vegruter. Resultatet av de foreslåtte byggegrensene er at 32,5 % av vegnettet vil få uendret byggegrense. 13,5 % vil få redusert byggegrense med 20 meter, og 54,5 % vil få økt byggegrense med 5 meter. På de viktigste vegene er det et klart behov for å beholde gjeldende byggegrense på 50 m. Dette gjelder funksjonsklassene A og B. Disse utgjør om lag en tredjedel av vegnettet i Oppland. Side 5

31 6. september 2012 For funksjonsklasse C går vi inn for etablering av ny byggegrense på 30 m. Dette er i all hovedsak gammel riksveg som i dag har en byggegrense på 50 meter. I store trekk vil dette samsvare tilfredsstillende med både funksjon og utbyggingsbehov for disse vegene. Funksjonsklassene D og E er lokale samle- og atkomstveger som stort sett har moderat trafikkbelastning og trafikkmessig betydning. Det er likevel et klart utbyggingsbehov for flere av disse vegene, og erfaring viser at 15 m byggegrense i mange tilfelle er for liten avstand. Byggegrensen bør derfor økes til 20 m. Særlig i hellende terreng er nærhet til bygninger langs vegen et stort problem ved gjennomføring av vegutbyggingstiltak. Byggegrense på 15 meter kan i mange tilfeller utelukke framtidige planer for bygging av gang-/sykkel veg. En økning av byggegrensen fra 15 til 20 m vil bety flere søknader og større behov for dispensasjoner. På de sekundære vegene vil det være behov for å praktisere en relativt liberal linje når det gjelder å imøtekomme behovet for dispensasjoner. Avkjørsler Grunnlag Med avkjørsel forstås vanligvis enhver tilknytning mellom privat eiendom og offentlig veg. Som avkjørsel regnes også rene fotgjengertilknytninger. I hovedsak er avkjørselen begrenset til området mellom vegkant og tilstøtende terreng. Den resterende tilkomstvegen er ikke en del av avkjørselen. Lovhjemmel for behandling av avkjørselssaker er vegloven, plan- og bygningsloven og forvaltningsloven. Avkjørsel fra offentlig veg kan i samsvar med vegloven ikke bygges uten tillatelse eller nyttes uten tillatelse eller annen særskilt hjemmel. Etter veglovens er det regionvegkontoret som har myndighet til å treffe vedtak i saker som ikke omfattes av regulert område. For områder som har godkjent reguleringsplan er det kommunen som er planmyndighet etter bestemmelser i plan- og bygningsloven. Eventuelle endringer kan gjøres på grunnlag av uttalelse fra regionvegkontoret. Forvaltningsloven gjelder ved forvaltningsavgjørelser etter vegloven. Klage på vedtak etter vegloven behandles for riksveg av fylkesmannen og for fylkesveg av fylkeskommunen. Generelt Sentrale dokument for vegvesenets arbeid innenfor saksområdet avkjørsler er Håndbok 262 «Retningslinjer for behandling av avkjørselssaker» og Håndbok 017 «Veg- og gateutforming». I tillegg har Samferdselsdepartementet ved egen forskrift fastsatt «Retningslinjer for behandling av avkjørselssaker for riksveg» sist endret 20. februar 2003 nr I forskriftens omtale av vegen og trafikken heter det blant annet: Side 6

32 6. september 2012 «Ved vurdering av avkjørslesaker skal det leggjast stor vekt på trafikktryggleiken. Andre viktige omsyn kan vere vegen sin transportfunksjon og det som har å gjere med vedlikehald av vegen. Både av omsyn til trafikktryggleiken og den transportfunksjon vegen skal ha, er det ved planlegging og utbygging i nokon mon lagt til grunn føresetnader om vegtype, til dømes avkjørslefri eller avkjørsleregulert veg. Slike føresetnader skal leggjast til grunn ved behandling av avkjørslesaker. Avkjørslesituasjonen har klar innverknad på trafikkmønsteret og aktivitetsnivået langs vegen, både i form av ferdsle inn og ut av avkjørsler og den lokaltrafikken som følgjer med (bilar, jordbruksreiskap, syklistar og fotgjengarar). Dette har igjen innverknad på risikoen for ulykker. Ein sterkt trafikkert veg med mange avkjørsler inneber stor risiko for ulykker. Særleg farleg er det når fotgjengarane, og då mest typisk skolebarn, må bruke same vegen som den motoriserte ferdsla. Det vil såleis vere eit anna grunnlag for å vurdere ei avkjørslesak ved ein sterkt trafikkert gjennomgangsveg enn ved ein veg med mindre og lokalprega trafikk. Konflikten mellom omsynet til trafikktryggleiken og søkjaren sine interesser vil vere mindre i det siste tilfellet, og vil gi grunnlag for ei meir liberal haldning. På vegar med stor trafikk, særleg gjennomgangstrafikk og stor fart, må ein av omsyn til trafikktryggleiken vurdere avkjørslesøknadene vesentleg strengare». Statens vegvesen anbefaler at samme grunnlag benyttes på både riks- og fylkesveger. Generell planlegging Behovet for avkjørsler fra offentlig veg har sammenheng med arealbruken langs vegen. Ved behandling av avkjørselssaker skal målet være å sikre et mønster for tilknytninger til vegen som kan aksepteres ut fra hensynet til vegen og trafikken på denne. Samtidig skal det tas hensyn til interesser og ønsker som er knyttet til utnytting av områdene langs vegen. Mens hensynet til vegen og trafikken således vil kunne tale mot å gi avkjørselstillatelse, kan andre overordna samfunnsmål og private interesser tale for at tillatelse bør gis. En grundig avveining av de forskjellige interesser i saken er derfor en sentral del av saksbehandlingen som skal sikre en saklig og objektiv vurdering i den enkelte sak. Trafikksikkerhet ulykkesrisiko Trafikkulykkene er et samfunnsproblem med svært sammensatte årsaksmekanismer. Når det gjelder utforming av vegsystemet er håndteringen av avkjørsler en av flere sentrale parametere som har stor innvirkning på trafikksikkerhetssituasjonen. For å sikre både god framkommelighet og høy trafikksikkerhet utformes de viktigste vegene uten direkte avkjørsler. På mer sekundære veger tillates direkte avkjørsler i større og mindre grad. Våre vanlige to-felts veger har et risikonivå som ligger 3-5 ganger høyere enn nivået på de beste vegene. I tettbygde strøk har vanligvis vegene flere direkte avkjørsler, og dette gir et ekstra høyt risikonivå. Side 7

33 6. september 2012 Generelt øker ulykkesrisikoen sterkt med økende tetthet av avkjørsler fra vegen. Spesielt personskadeulykkene øker med flere avkjørsler. Avkjørselsrelaterte ulykker kjennetegnes ved at alvorlighetsgraden er høy og at myke trafikanter er overrepresentert i ulykkene. Arealbruken langs vegen er et sentralt tema når det gjelder trafikksikkerhet. Der det etableres trafikkskapende virksomhet som må knyttes til vegen med direkte avkjørsler er dette en klar negativ faktor sikkerhetsmessig. Særlig bekymring er knyttet til boligetableringer inntil trafikkerte veger der også myke trafikanter og særlig barn utsettes for risiko ved å ferdes på vegen. For å reparere sikkerhetstilstanden ved slike situasjoner er det ikke tilstrekkelig å gjennomføre en enkel avkjørselssanering, og en fullgod løsning vil ofte kreve store investeringer til f. eks. vegomlegging. Rammeplan for behandling av avkjørsler fra fylkesveger Gjeldende rammeplan for avkjørsler tok sikte på å fastlegge føringer for behandlingen av avkjørselssaker. Planen ble utarbeidet i forståelse med kommunene, og i stor grad er nå disse føringene innbakt i kommuneplanene. Hovedhensikten med rammeplanen var å sikre et felles grunnlag for enhetlig saksbehandling og god forståelse for viktigheten av helhetlige vurderinger som gjelder avveiningen mellom trafikksikkerhet og transportfunksjon på den ene siden og lokale ønsker om arealbruk og atkomstspørsmål på den andre. Sentralt i rammeplanen er inndelingen av vegnettet i fire holdningsklasser, der hovedretningslinjer for saksbehandlingen innenfor de respektive holdningsklassene er fastlagt. Et viktig mål med rammeplanen har i lang tid vært å lede ny spredt boligbygging til egnede områder der sikkerhetsmessige hensyn kan imøtekommes på en tilfredsstillende måte. Rammeplanen legger opp til en differensiert holdning til behandling av avkjørselsspørsmål, der viktige veger undergis en streng vurdering, og at det på sekundære veger er en noe mykere praksis. Praksis ved behandling av avkjørselssaker Generelt skal det legges opp til en streng og konsekvent, men nyansert behandling av avkjørselsspørsmål I Oppland har rammeplanen vært et sentralt styringsdokument for behandlingen av avkjørselssaker siden utarbeidelsen i Forutsetningene i rammeplanen skal i hovedsak være innarbeidet i kommuneplanen for den respektive kommune. Side 8

34 6. september 2012 Statens vegvesen skal ut fra sitt forvaltningsmessige ansvar i første rekke vurdere de veg- og trafikkmessige forholdene som berøres i en avkjørselssak. Hensynet til trafikksikkerhet og framkommelighet står helt sentralt, men også hensynet til miljøforhold inngår som et moment i en helhetsvurdering av en søknad. Fra Samferdselsdepartementets «Forskrift om retningslinjer for behandling av avkjørselsaker for riksveg» heter det: «Behovet for avkjørsler til offentleg veg har samanheng med arealutnyttinga langs vegen. Ved behandling av avkjørslesaker skal målet vere å sikre eit tilkomstmønster til vegen som kan aksepterast ut frå omsynet til vegen og ferdsla på denne, jfr. pkt. 2 i retningslinene her. Samtidig skal det takast omsyn til interesser og ønske som er knytte til utnytting av områda langs vegen, jfr. pkt. 3 i retningslinene her. Medan omsynet til vegen og ferdsla såleis vil kunne tale mot å gi avkjørsleløyve, kan andre overordna samfunnsmål og private interesser tale for at løyve bør gjevast. Dersom eit avkjørsleløyve ikkje vil kome i strid med omsyn som gjeld vegen og ferdsla, herunder først og fremst trafikktryggleik og vegen sin transportfunksjon, skal løyve gjevast. Løyve til avkjørsle kan ikkje nektast på anna grunnlag enn det som har å gjere med desse omsyna. Er det ut frå omsynet til vegen og ferdsla uakseptabelt å gi løyve til avkjørsle, skal søknaden avslåast. Mellom desse ja- og nei-tilfelle som markerer ytterpunkta på vurderingsskalaen, ligg dei vanskelege sakene der utfallet vil vere avhengig av ei vurdering der omsynet til vegen og ferdsla blir vege opp mot det som talar for å imøtekome søknaden. Denne avveginga skal, innanfor dei rammene som følgjer av retningslinene her, gjerast på bakgrunn av den konkrete situasjonen i kvart tilfelle, likevel slik at enkeltsøknader ikkje blir sett isolert. Avgjerda skal skje etter ei heilskapsvurdering der vegstrekning og område blir sett i samanheng. Om utfallet av behandlinga blir at ein avkjørslesøknad ikkje kan imøtekomast i den forma han ligg føre, skal alternative løysingar vurderast, jfr. pkt. 4.3 i retningslinene». Forslag til retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler på fylkesveger i Oppland Oppland fylkeskommune er klageinstans ved ankebehandling av enkeltvedtak i avkjørselssaker og byggegrensesaker på fylkesveger i samsvar med gjeldende lovverk. For å sikre et enhetlig grunnlag og god kvalitet på all saksbehandling og dessuten oppnå en harmonisering mellom fylker og mellom riks- og fylkesveger innenfor saksområdene foreslås at Håndbok 017 «Veg- og gateplanlegging», Håndbok 262 «Retningslinjer for behandling av avkjørselssaker» og dessuten Vegdirektoratets NA-Rundskriv nr. 98/20 «Retningslinjer for vegkontorenes behandling av byggegrensesaker» også skal gjelde for fylkesvegene i Oppland. Side 9

Vedlegg: Retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler

Vedlegg: Retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler Vedlegg: Retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler Innledning Fylkestinget vedtok i møte den 19. juni 2012 (FT-sak 53/12) den foreslåtte inndeling av fylkesvegene i funksjonsklasser. Dette vil være

Detaljer

Retningslinje for byggegrense- og avkjørselspolitikk langs fylkesveg

Retningslinje for byggegrense- og avkjørselspolitikk langs fylkesveg Retningslinje for byggegrense- og avkjørselspolitikk langs fylkesveg V e s t - A g d e r f y l k e s k o m m u n e S a m f e r d s e l s s e k s j o n e n 1 7. 0 3. 2 0 1 4 Retningslinjen gir føringer

Detaljer

rv. 4 Miljøgate Gran Prosjektgjennomføring Oppstart regulering Åpent møte Lidskjalv 1/2-12 Gran grense Jaren Tiltak på avlastet vegnett

rv. 4 Miljøgate Gran Prosjektgjennomføring Oppstart regulering Åpent møte Lidskjalv 1/2-12 Gran grense Jaren Tiltak på avlastet vegnett Gran grense Jaren Tiltak på avlastet vegnett rv. 4 Miljøgate Gran Prosjektgjennomføring Statens vegvesen Region øst Vegavdeling Oppland + Prosjekt Vestoppland Reguleringsplan for miljøgate i Gran sentrum

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015 Detaljregulering for Hallset B 1.1, Trøbakken Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Detaljer

Retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler langs fylkesveg

Retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler langs fylkesveg 2013 Retningslinjer for byggegrenser og avkjørsler langs fylkesveg Vedtatt av Hovedutvalg for Samferdsel, Areal og miljø den 04.12.12 Foto: Kjell Wold, Statens vegvesen Vestfold Fylkeskommune 01.01.2013

Detaljer

Interpellasjon fra Tine Øverlier (Ap) om samlet plan for bygging av kommunale boliger

Interpellasjon fra Tine Øverlier (Ap) om samlet plan for bygging av kommunale boliger Tilleggssaksliste Kommunestyret Dato: 14.06.2012 kl 0900 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Tilleggssaker 77/12 12/00078 48 78/12 12/00078 43 79/12 11/02924 45 Interpellasjon fra Tine Øverlier (Ap)

Detaljer

Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen

Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen Turid Gråberg for Vegavdeling Hordaland Plan og forvaltningsseksjonen Bergen 11. oktober 2012, Bergen Vegloven Rikspolitiske retningslinjer Håndbøker Rammeplan for avkjørsler Avkjørsle frå offentleg veg

Detaljer

Å bygge ved riks- eller fylkesveg Januar 2017

Å bygge ved riks- eller fylkesveg Januar 2017 Å bygge ved riks- eller fylkesveg Januar 2017 Dokumentet vil bli oppdatert 15-0819 grafisk.senter@vegvesen.no Illustrasjoner: Gro Stefferud Innhold Har du planer om å bygge ved riks- eller fylkesveg? 3

Detaljer

Reguleringssak Ole Jensvolls vei 1 og 2

Reguleringssak Ole Jensvolls vei 1 og 2 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.11.2008 66056/2008 2008/7753 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/6 Planutvalget 27.01.2009 Reguleringssak Ole Jensvolls vei 1 og 2 Sammendrag

Detaljer

Statens vegvesen som forvaltningsorgan. Seksjon for plan og forvaltning

Statens vegvesen som forvaltningsorgan. Seksjon for plan og forvaltning Statens vegvesen som forvaltningsorgan Seksjon for plan og forvaltning Forvaltningsoppgaver mot kommunesektoren Uttalelse til arealplaner Statens vegvesen har ansvar for å sørge for at føringer i Nasjonal

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2015p081e08 17/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2015p081e08 17/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2015p081e08 17/2121-12 Dato: 21.09.2017 DETALJREGULERING - LANGBAKKEN 54-60 MED ADKOMST NY HØRING/OFFENTLIG ETTERSYN Vedlegg: 1. Plankart

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR BJERKVIK, NÆRINGSOMRÅDET ENRUM - BRATTDALEN

KOMMUNEDELPLAN FOR BJERKVIK, NÆRINGSOMRÅDET ENRUM - BRATTDALEN KOMMUNEDELPLAN FOR BJERKVIK, NÆRINGSOMRÅDET ENRUM - BRATTDALEN FORENKLET PLANBESKRIVELSE Dato: 07.april 2015 Enkel planbeskrivelse er utarbeidet i forbindelse 2. gangs offentlig ettersyn av kommunedelplan

Detaljer

Statens vegvesen. Høring - forslag til endringer i plandelen av plan- og bygningsloven, mv. - høringsuttalelse

Statens vegvesen. Høring - forslag til endringer i plandelen av plan- og bygningsloven, mv. - høringsuttalelse Statens vegvesen Kommunal - og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Tord Viggo Thorshov

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Jakob Nordstad Arkiv: PLAN 2013p114e05 13/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Jakob Nordstad Arkiv: PLAN 2013p114e05 13/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Jakob Nordstad Arkiv: PLAN 2013p114e05 13/5837-24 Dato: 10.06.2015 REGULERINGSPLAN FOR KANTVEGEN 15 - SKÅRSETSAGA 16 - BEHANDLING AV KLAGE Vedlegg: 1. Klage fra

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ 26.01.18 BAKGRUNN Kommunedelplan for His bydelssenter Kommunedelplanen ble vedtatt av Arendal bystyre 28. september 2017. Planen legger opp til en konsentrert

Detaljer

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM Beregnet til Planforum Dokument type Presentasjon Dato 06-09-2013 STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM I KONGSVINGER KOMMUNE Revisjon 01 Dato 2013/09/04 Utført av Eva Vefald

Detaljer

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 1: Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse Bakgrunn og problemstilling Elverum kommune arbeider for tiden med flere større planoppgaver for Elverum sentrum. Dette

Detaljer

84/59 -DISPENSASJON - GARASJE BYGGET UTEN TILLATELSE OG I STRID MED PLAN

84/59 -DISPENSASJON - GARASJE BYGGET UTEN TILLATELSE OG I STRID MED PLAN Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 11/1338-10 Arkivnr.: GNR 84/59 Saksbehandler: Byggesaksbehandler,

Detaljer

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016

AREALPLAN-ID Reguleringsplan Otta sentrum øst. Oppstartsvarsel 17. juni 2016 AREALPLAN-ID 05170221 Reguleringsplan Otta sentrum øst Oppstartsvarsel 17. juni 2016 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 2. PLANOMRÅDET... 4 3. RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR PLANARBEIDET... 5 5. KRAV

Detaljer

GBNR. 4/587 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ AVSLAG - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANKRAV

GBNR. 4/587 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ AVSLAG - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANKRAV GBNR. 4/587 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ AVSLAG - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANKRAV Sakstittel: Gbnr 4/587 - Forespørsel om bygging Tiltakshaver: Bård - Espen Krabbedal Befaring: Nei Saksfremlegg Utvalg

Detaljer

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05

Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark Arkivsak: 2017/1093-30 Arkiv: L12 Saksbehandler: Maria Runden SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for teknikk, næring og kultur 30.01.2018 Formannskapet 06.02.2018 Varsel om oppstart av planarbeid

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Arkivsak: 03/ /04 Arkiv: PLA 184 Sak: 0031/04

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Arkivsak: 03/ /04 Arkiv: PLA 184 Sak: 0031/04 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 09.06.2004 Arkivsak: 03/05661-012149/04 Arkiv: PLA 184 Sak: 0031/04 REGULERINGSPLAN FOR GNR. 343, BNR. 5, BÆRBY - VALLSET Behandling: Formannskapets innstilling

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

330 SOKNEDALSVEIEN FASTSETTING AV PLANPROGRAM

330 SOKNEDALSVEIEN FASTSETTING AV PLANPROGRAM 330 SOKNEDALSVEIEN 5-27 - FASTSETTING AV PLANPROGRAM Arkivsaksnr.: 12/5314 Arkiv: L12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 12.03.2013 110/13 Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning 07.10.2013

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 190/15 Kommunestyret 18.08.2015 97/15

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 190/15 Kommunestyret 18.08.2015 97/15 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 18.08.2015 190/15 Kommunestyret 18.08.2015 97/15 Avgjøres av: Sektor: Samfunn- og miljøsektoren Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi Sten-Halvorsen

Detaljer

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL

Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Arkivsaksnr.: 10/1871-1 Arkivnr.: GNR 51/97 Saksbehandler: Leder Landbrukskontoret for Hadeland, Gudbrand Johannessen 51/97 KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM - NILS EINAR OPSAHL Hjemmel: Konsesjonsloven

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling?

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling? Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune ser at det kan være ønskelig å legge klare rammer for spredte boliger og fritidsboliger som i kommuneplanens arealdel ligger i LNFområdene. Hensyn som klarhet,

Detaljer

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier

Planprogram for. Gang-/sykkelvei. Ormlia-Lohnelier Planprogram for Gang-/sykkelvei Ormlia-Lohnelier Utarbeidet av Søgne kommune Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Situasjonsbeskrivelse... 3 3 Planprosessen... 4 4 Status i arbeidet så langt... 4 5 Forutsetninger

Detaljer

Høring av områdereguleringsplan for Vang sentrum - Innsigelse

Høring av områdereguleringsplan for Vang sentrum - Innsigelse Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Knut Bergum / 61137224 17/25738-14 31.10.2017 Høring

Detaljer

Uttale til melding om oppstart av planarbeid - Ytrebygda, gnr. 111 bnr. 83 mfl., Kokstadvegen felt I/L2 Øst - planid Bergen kommune

Uttale til melding om oppstart av planarbeid - Ytrebygda, gnr. 111 bnr. 83 mfl., Kokstadvegen felt I/L2 Øst - planid Bergen kommune Multiconsult ASA - Bergen Nesttunbrekka 99 5221 NESTTUN Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region vest Kristina Ebbing Wensaas / 17/95884-10 616981 29.11.2017

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05.

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200901979 : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/7254-9 Arkiv: GNR/B 32/464 Sakbeh.: Ann Elisabeth Karlsen Sakstittel: KLAGE PÅ VEDTAK DELING AV EIENDOM TYTTEBÆRVEIEN 4

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/7254-9 Arkiv: GNR/B 32/464 Sakbeh.: Ann Elisabeth Karlsen Sakstittel: KLAGE PÅ VEDTAK DELING AV EIENDOM TYTTEBÆRVEIEN 4 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/7254-9 Arkiv: GNR/B 32/464 Sakbeh.: Ann Elisabeth Karlsen Sakstittel: KLAGE PÅ VEDTAK DELING AV EIENDOM TYTTEBÆRVEIEN 4 Planlagt behandling: Planutvalget Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Nedre Myra forslag til regulering 2. gangs behandling

Nedre Myra forslag til regulering 2. gangs behandling ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Barbro Olsen, tlf Referanse: 2010/8719 / 16 Ordningsverdi: 1818pua4 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Planutvalget Bystyret Nedre Myra forslag til

Detaljer

Notat 2016/ Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA

Notat 2016/ Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA Enhet arealforvaltning Notat Sak nr: Dato: 2016/1863-9 24.03.2017 Konsekvenser av å endre krav til reguleringsplan for søknadspliktige tiltak i KPA Bakgrunn: Rådmannen har foreslått å endre kravet til

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur Arkivsak. Nr.: 2012/2417-14 Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur Reguleringsplan for Kjerknesvågen Rådmannens forslag til vedtak 1. Hovedutvalg natur

Detaljer

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 19/ Kommunestyret 19/

Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 19/ Kommunestyret 19/ FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2012/599 Arkivkode: L12 Saksbehandler: Øystein Bekkevold Saksgang Saksnr Møtedato Teknisk utvalg 19/7 31.01.2019 Kommunestyret 19/6 14.02.2019 2.gangsbehandling Reguleringsplan

Detaljer

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut.

Eiendommen 25/24 er for lengst opphørt som egen driftsenhet og våningshuset leies ut. 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR SKEIME NEDRE GNR. 25, BNR. 24, FARSUND KOMMUNE PLANBESKRIVELSE Dato 8.4.2014 1 BAKGRUNN Grunneier av gnr. 25, bnr. 24, Axel Nesheim, ga i 2011 Asplan Viak i oppdrag å utarbeide

Detaljer

REGULERINGSENDRING MØLLEKVARTALET, GRAN SENTRUM

REGULERINGSENDRING MØLLEKVARTALET, GRAN SENTRUM Oppdragsgiver: Wiengården as Document type Planbeskrivelse Date August 2013 Revidert 11.03.2014 GK/SILE REGULERINGSENDRING MØLLEKVARTALET, GRAN SENTRUM MØLLEKVARTALET, GRAN SENTRUM Revision 2014/03/11

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 05.03.2013 71/13 Kommunestyret 18.03.2013 33/13 Avgjøres av: Sektor: Plan, miljø- og landbruksenheten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Heidi

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Kommuneplanens arealdel Behandling før tredje gangs høringsrunde og offentlig ettersyn

Kommuneplanens arealdel Behandling før tredje gangs høringsrunde og offentlig ettersyn Arkivsak-dok. 16/00090-50 Saksbehandler Øyvind Andreas Sørlie Saksgang Møtedato Planutvalget 06.09.2017 Kommunestyret 20.09.2017 Kommuneplanens arealdel Behandling før tredje gangs høringsrunde og offentlig

Detaljer

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland

2. gangsbehandling Plan 2014 115 - Detaljregulering for gnr 63, bnr 85 og gnr 65 bnr 541 - KA-1, Stangeland SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 14/00693-45 Saksbehandler Hege Skotheim Behandles av Møtedato Utvalg for byutvikling 2015-2019 02.12.2015 Bystyret 2015-2019 15.12.2015 2. gangsbehandling Plan

Detaljer

FORSLAG TIL BYGGEGRENSER LANGS FYLKESVEGER OG RAMMEPLAN FOR AVKJØRSLER

FORSLAG TIL BYGGEGRENSER LANGS FYLKESVEGER OG RAMMEPLAN FOR AVKJØRSLER Saknr. 12/1359-1 Ark.nr. Saksbehandler: Rune Hoff Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken frem for Fylkestinget med slikt forslag til

Detaljer

Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser

Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser Reguleringsplan for Gran helsesenter Reguleringsbestemmelser Gran kommune, 10.10.2011. Sist revidert 13.01.2012 Vedtatt i Gran kommunestyre den 16.02.2012 Generelle opplysninger Formål Formålet med planen

Detaljer

AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRADELING AV EIENDOM Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap. 20.

AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRADELING AV EIENDOM Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens (pbl) kap. 20. ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR OPPMÅLING Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 55 56 63 10 Telefaks 55 56 63 33 Oppmaling@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Forum

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSENDRING FOR DEL AV GNR. 89 BNR.12 OG 13 I REGULERINSPLAN FOR SELBEKKEN VEDTATT ALT. I OG ALT. II

FORSLAG TIL REGULERINGSENDRING FOR DEL AV GNR. 89 BNR.12 OG 13 I REGULERINSPLAN FOR SELBEKKEN VEDTATT ALT. I OG ALT. II FORSLAG TIL REGULERINGSENDRING FOR DEL AV GNR. 89 BNR.12 OG 13 I REGULERINSPLAN FOR SELBEKKEN VEDTATT 20.05.09 ALT. I OG ALT. II Datert: 06.06.17 Høringsperiode: 07.06. 07.08.17 Planbeskrivelse 1 Sammendrag

Detaljer

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 1 INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET 5. KONSEKVENSER SOM SKAL BELYSES 6. RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg: Oversiktskart

Detaljer

173/53 - Søknad om dispensasjon fra byggegrense mot vei, for garasje. Klageadgang: Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI

173/53 - Søknad om dispensasjon fra byggegrense mot vei, for garasje. Klageadgang: Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 14/1882-10 Arkivnr.: GNR 173/53 Saksbehandler: byggesaksbehandler,

Detaljer

Saksbehandler: Gunnar Valla Tlf: 75 10 18 11 Arkiv: GNR 104/164 Arkivsaksnr.: 12/1487-28

Saksbehandler: Gunnar Valla Tlf: 75 10 18 11 Arkiv: GNR 104/164 Arkivsaksnr.: 12/1487-28 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Gunnar Valla Tlf: 75 10 18 11 Arkiv: GNR 104/164 Arkivsaksnr.: 12/1487-28 AUSTERBYGDVEGEN 34 B - NYBYGG/REKKEHUS. KLAGESAK. Rådmannens forslag til vedtak: Planutvalget opprettholder

Detaljer

Endring av reguleringsplan for: Granittlia - politisk behandling av råd gitt i oppstartsmøte (etter PBL 12-8)

Endring av reguleringsplan for: Granittlia - politisk behandling av råd gitt i oppstartsmøte (etter PBL 12-8) NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 11670/2016 Arkivnr.: 20160001/L13 Saksnr.: 2016/386 Utvalgssak Endring av reguleringsplan for: Granittlia - politisk behandling

Detaljer

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref 17/3621-17 Dato 27.06.2018 Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Notat til regionalt planforum Av planavdelingen, Gran kommune Dato:

Notat til regionalt planforum Av planavdelingen, Gran kommune Dato: Notat til regionalt planforum 29.01.2019 Av planavdelingen, Gran kommune Dato: 18.01.2019 Reguleringsplan for Lidskjalvgutua/ Storgata Problemstilling Atkomst til planområdet. Det ønskes diskutert hvilke

Detaljer

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik

Utbyggingsavtaler. Rekkefølgebestemmelser. Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik Utbyggingsavtaler Marit Sunde Arealplanlegger JAF arkitektkontor AS, Gjøvik Innhold Forskjell rekkefølgebestemmelser og utbyggingsavtale Definisjon - lovhjemmel i pbl - forskrift forutsetninger avtalens

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE FORORD For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag

Detaljer

Landbrukshensyn i arealplanleggingen Olav Malmedal

Landbrukshensyn i arealplanleggingen Olav Malmedal Landbrukshensyn i arealplanleggingen Olav Malmedal Jordvern Landbrukshensyn i planleggingen Omdisponering av dyrka jord KOSTRA-rapportering Tilrettelegge for landbruksvirksomhet LNFR LNFR-spredt næring

Detaljer

59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING

59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING Arkivsaksnr.: 12/1962-3 Arkivnr.: GNR 59/125 Saksbehandler: Planlegger, Ingun Bjørgli Juul-Hansen 59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING Hjemmel: Plan- og bygningsloven 12-3 eller kap.19.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Sturla Skancke Arkiv: PLA 263 Arkivsaksnr.: 10/4272-9 Saken skal sluttbehandles av: Planutvalget REGULERINGSPLAN FOR GATA - BUTIKK OG BOLIGER Rådmannens innstilling: I medhold

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Espen Skagen Arkiv: PLAN Arkivsaken.: 16/3096

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Espen Skagen Arkiv: PLAN Arkivsaken.: 16/3096 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Espen Skagen Arkiv: PLAN 1620201712 Arkivsaken.: 16/3096 Saken skal behandles i følgende utvalg: Kommunestyret Kommunestyret SLUTTBEHANDLING DETALJREGULERINGSPLANSPLAN- UTTIAN

Detaljer

VØLLO NÆRINGSOMRÅDET - VURDERING AV KRYSS MED RV.7 OG TRAFIKK TIL OG FRA NÆRINGSOMRÅDET

VØLLO NÆRINGSOMRÅDET - VURDERING AV KRYSS MED RV.7 OG TRAFIKK TIL OG FRA NÆRINGSOMRÅDET Oppdragsgiver: Oppdrag: 533274-01 Reguleringsplan for område I3 Dato: 19.10.2016 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Allan Hjorth Jørgensen VØLLO NÆRINGSOMRÅDET - VURDERING AV KRYSS MED RV.7

Detaljer

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom

Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom Plan ID 201401 Plan: Reguleringsplan for Langmyrvegen 19b - næringseiendom PLANBESTEMMELSER Plan dato 16.10.2014 Dato sist rev.: 20.03.2015 Dato vedtak: 21.05.2015 I henhold til 12-5 og 12-6 i Plan- og

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015 Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 029/15 Plan- og Miljøutvalet PS 26.05.2015 032/15 Bystyret PS 09.06.2015 Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Kjell Aage Udberg ARP - 20120109, K2 - L12 12/2108 Privat detaljreguleringsplan

Detaljer

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter.

Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Saksprotokoll - Bystyret 27.01.2011 Behandling: Representanten Peder Syrdalen, H, stilte spørsmål om hans habilitet i saken siden han er leder i Nedenes bydelssenter. Bystyret vedtok enstemmig at representanten

Detaljer

Reguleringsplan for Friisvegen turistsenter Måsåplassen - andre gangs behandling

Reguleringsplan for Friisvegen turistsenter Måsåplassen - andre gangs behandling RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 11/1410-15/12085 FA - L12 Vår saksbehandler: Gunhild Haugum tlf. 61283063 Reguleringsplan for Friisvegen turistsenter Måsåplassen - andre gangs behandling Utvalg Utv.saksnr.

Detaljer

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Viken Postboks 325 1502 MOSS Deres ref Vår ref 18/3914-23 Dato 12.april 2019 Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1

Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1 Molde kommune Rådmannen Arkiv: 200724 Saksmappe: 2008/784-0 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 07.01.2014 Saksframlegg Detaljregulering for Øvre veg 1-13 og Fridtjof Nansens gate 1 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 2594/17 Arkivsaksnr.: 15/ DETALJREGULERING OTG SKEIKAMPEN FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 2594/17 Arkivsaksnr.: 15/ DETALJREGULERING OTG SKEIKAMPEN FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Saksframlegg Ark.: L12 201502 Lnr.: 2594/17 Arkivsaksnr.: 15/2048-18 Saksbehandler: Jon Sylte DETALJREGULERING OTG SKEIKAMPEN FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Vedlegg: 1. Planprogram for OTG Skeikampen 26.06.2017

Detaljer

Vedtak i klagesak vedrørende avslag på søknad om deling - Ås kommune - Sundbyveien 93 - gbnr 98/20

Vedtak i klagesak vedrørende avslag på søknad om deling - Ås kommune - Sundbyveien 93 - gbnr 98/20 Juridisk avdeling Ås kommune Postboks 195 1431 Ås Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres

Detaljer

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 08.02.2011 24/11 Kommunestyret 21.02.2011 18/11. Saksbeh.: Ingunn Hellerdal 2010/293-48

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 08.02.2011 24/11 Kommunestyret 21.02.2011 18/11. Saksbeh.: Ingunn Hellerdal 2010/293-48 SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg 08.02.2011 24/11 Kommunestyret 21.02.2011 18/11 Avgjøres av: Sektor: Forvaltningstjenesten Arkivsaknr.: Arkivkode: Saksbeh.: Ingunn Hellerdal

Detaljer

Innsigelse til forslag til kommuneplan for Nannestad arealdelen

Innsigelse til forslag til kommuneplan for Nannestad arealdelen Nannestad kommune Teiealleen 31 2030 NANNESTAD Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Gyda Viken / 24058289 18/33997-17 2018/331-162 11.10.2018 Innsigelse

Detaljer

Detaljregulering for Bolshøyden, B1, på Bolsøya. Plan nr

Detaljregulering for Bolshøyden, B1, på Bolsøya. Plan nr Molde kommune Rådmannen Arkiv: 201318 Saksmappe: 2008/487-0 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 22.10.2015 Saksframlegg Detaljregulering for Bolshøyden, B1, på Bolsøya. Plan nr. 201318 Utvalgssaksnr Utvalg

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4972/16 30/85 DETALJREGULERING DRAMMENSVEGEN 64 Plan-id:

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4972/16 30/85 DETALJREGULERING DRAMMENSVEGEN 64 Plan-id: Samlet saksfremstilling Arkivsak 4972/16 30/85 DETALJREGULERING DRAMMENSVEGEN 64 Plan-id: 2016026 Saksansvarlig Liv Åshild Lykkja Formannskapet 25.06.2019 PS 91/19 Innstilling Med hjemmel i plan- og bygningsloven

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir 1721/18/672 - Harry Skaland - Søknad om deling av grunneiendom - Dispensasjon fra reguleringsplan - Saga Borettslag Saksbehandler: E-post: Tlf.: Gunnar Vatn gunnar.vatn@innherred-samkommune.no

Detaljer

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan

Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Fræna kommune Teknisk forvaltning Plan Arkiv: 201305 Arkivsaksnr: 2013/457-12 Sakshandsamar: Ann Sissel Heilevang Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune 54/2014 05.05.2014

Detaljer

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune

Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune Planbeskrivelse til detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund kommune SAKEN GJELDER Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Eivind Omdal, detaljregulering for gnr. 47 bnr. 327 m/fl., Eigersund

Detaljer

SAKSFREMLEGG GNR 152 BNR 38 OG 43 - FERGEVEIEN 2 - KLAGE PÅ AVSLAG BRUKSENDRING, TILBYGG OG GARASJE

SAKSFREMLEGG GNR 152 BNR 38 OG 43 - FERGEVEIEN 2 - KLAGE PÅ AVSLAG BRUKSENDRING, TILBYGG OG GARASJE Behandles i: Plan- og miljøutvalget GNR 152 BNR 38 OG 43 - FERGEVEIEN 2 - KLAGE PÅ AVSLAG BRUKSENDRING, TILBYGG OG GARASJE 01 02 03 04 05 Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Søknad om rammetillatelse med

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir 1721/23/25 - Søknad om regulering til boligformål. Klage Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no 74048519 Arkivref: 2007/6960 - /L12 Saksordfører:

Detaljer

Fram Ingeniørkontor AS

Fram Ingeniørkontor AS Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo 23. Mai 2017 Bærum kommune SØKNAD OM DISPENSASJON VEDRØRENDE UTNYTTELSESGRAD, FRA PLANKRAVET, FRA AVSTAND TIL JERNBANE, SAMT FRA AVSTAND TIL NABOGRENSE Eiendom 54/215 Åsløkkveien

Detaljer

Uttalelse til reguleringsplan for Strandparken i Lillehammer kommune - offentlig ettersyn. Innsigelse

Uttalelse til reguleringsplan for Strandparken i Lillehammer kommune - offentlig ettersyn. Innsigelse Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Randi Sira / 61271232 17/141487-3 04.10.2017 Vegavdeling

Detaljer

Detaljregulering for Lillemoen - 2.gangsbehandling/sluttbehandling

Detaljregulering for Lillemoen - 2.gangsbehandling/sluttbehandling ArkivsakID 16/4068 Sakspapir Vår saksbehandler: Charlotte Marie Norstrøm Surèn Arealplan Detaljregulering for Lillemoen - 2.gangsbehandling/sluttbehandling Utvalg Saksnummer Møtedato Formannskapet 174/16

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 5452/14 Arkivsaksnr.: 13/

Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 5452/14 Arkivsaksnr.: 13/ Saksframlegg Ark.: L12 201305 Lnr.: 5452/14 Arkivsaksnr.: 13/1027-17 Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud DETALJREGULERING FV. 255 GS STATOIL FORSET - FORSET SENTRUM - 2. GANGS BEHANDLING. Vedlegg: 1.

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR SOMMERRO PLANBESKRIVELSE. Vedtatt lagt ut til offentleg ettersyn TMN

REGULERINGSPLAN FOR SOMMERRO PLANBESKRIVELSE. Vedtatt lagt ut til offentleg ettersyn TMN REGULERINGSPLAN FOR SOMMERRO PLANBESKRIVELSE Vedtatt lagt ut til offentleg ettersyn TMN 28.06.12 SAMMENDRAG Surnadal kommune vedtok i 2010 boligsosial handlingsplan. Den er ein samla plan for kommunen

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring

Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring I medhold av plan- og bygningslovens 12-8 og 12-14 varsles oppstart av arbeidet med endringer av områdereguleringsplan for Oppdal sentrum.

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Haugen - utlegging til offentlig ettersyn.

Detaljreguleringsplan for Haugen - utlegging til offentlig ettersyn. Arkivsak. Nr.: 2012/3893-14 Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 40/13 24.06.2013 Detaljreguleringsplan for Haugen - utlegging til offentlig ettersyn.

Detaljer

Endring av detaljreguleringsplan for Rådhusveien 7 - offentlig ettersyn

Endring av detaljreguleringsplan for Rådhusveien 7 - offentlig ettersyn SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/08881-12 Saksbehandler Ole Ringsby Førland Endring av detaljreguleringsplan for Rådhusveien 7 - offentlig ettersyn Saksgang Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan, miljø og teknikk

Detaljer

Representant Benedikte Nilsen (H) stilte spørsmål om hun var inhabil i saken pga. tidligere sak vedr. Ole Otterslad.

Representant Benedikte Nilsen (H) stilte spørsmål om hun var inhabil i saken pga. tidligere sak vedr. Ole Otterslad. Saksprotokoll - Kommuneplanutvalget 13.04.2016 Behandling: Befaring foretatt. Representant Benedikte Nilsen (H) stilte spørsmål om hun var inhabil i saken pga. tidligere sak vedr. Ole Otterslad. Kommuneplanutvalget

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

Reguleringsplan For Voldstadsletta

Reguleringsplan For Voldstadsletta Planbeskrivelse Reguleringsplan For Voldstadsletta Referanse: 06/1451-29 Arkivkode: 06/1451 Sakstittel: Reguleringsplan for Voldstadsletta 1. Bakgrunn Grua Bygg AS arbeider med planer for utbygging av

Detaljer

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK

FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK Gran kommune mars 2013 FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR RØYKENVIK NB: Høringsfrist: 15. mai 2013 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER: Denne saken har sin bakgrunn i kommunestyrets sak 59/11, som ble behandlet i møte

Detaljer

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata 29.6.2016 Åpent møte på Øren skole 1 Åpent møte om planlegging av Rosenkrantzgata Dagens hovedtema er forslaget til Planprogram Hele prosessen

Detaljer

VURDERING AV TRAFIKKFORHOLD IFB. MED PLAN Innledning Vurdering av trafikkforholdene... 2

VURDERING AV TRAFIKKFORHOLD IFB. MED PLAN Innledning Vurdering av trafikkforholdene... 2 Oppdragsgiver: Øster Hus Tomter AS og Sandnes Tomteselskap KF Oppdrag: 531796 Detaljregulering Frøylandsparken Dato: 2015-03-27 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Kjerlaug Marie Kuløy VURDERING

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR DELER AV FURUFLATEN LYNGEN KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR DELER AV FURUFLATEN LYNGEN KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR DELER AV FURUFLATEN I LYNGEN KOMMUNE PLANBESKRIVELSE - 17.10.07 INNHOLD 1. PLANFORUTSETNINGER...3 1.1. PLANPROSESSEN...3 1.2. AREALDEL I KOMMUNEPLAN OG EKSISTERENDE REGULERINGSPLANER...3

Detaljer

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro

Varsel om oppstart av arbeid med detaljert reguleringsplan for eiendom 108/478 m.fl., Sjøskogenveien 2, Vinterbro Vi setter SPOR www.spor.no Til berørte naboer og etater Deres ref.: Vår ref : 140815 Prosjekt: Sjøskogenvn 2, Vinterbro Dato: 15. august 2014 Sak: Regulering Saksbeh.: Aashild Mariussen Varsel om oppstart

Detaljer

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid 201218 Arkiv: 162/292/L12 Saksmappe: 2012/2168-2150/2015 Saksbehandler: Anne Kristine Lysestøl Dato: 09.02.2015 1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien

Detaljer