Torgområde, Fagermoen, Songdalen kommune. Versjon A - 2. juli 2010

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Torgområde, Fagermoen, Songdalen kommune. Versjon A - 2. juli 2010"

Erik Hilmar Jensen
8 år siden
Visninger:

1 Torgområde, Fagermoen, Songdalen kommune Versjon A - 2. juli 2010

2 Konsulent Asplan Viak AS Oppdragsnummer Navn Torgområde Fagermoen - Songdalen Dato Oppdragsleder Per Olav Røgler Ramstad Kontorsted Arendal Enhet Landskap Arendal Kunde Songdalen kommune v/ Kruse Smith Adresse Serviceboks 409 Poststed 4606 Kristiansand Kontaktperson Torkjell Tofte INNLEDNING Fagermoen AS (eid av Kruse Smith Entreprenør AS) skal bygge ut området Fagermoen på Nodeland i Songdalen kommune. Fagermoen AS som utbygger skal på vegne av kommunen forestå den videre prosjektering og utbygging som kommunen skal eie og drive. Det ble derfor i januar i år sendt ut en tilbudsforespørsel på bistand til utarbeidelse av plan for torgområdet. På grunnlag av dette ble Asplan Viak ved landskapsarkitektavdelingen i Arendal tildelt jobben. Det er under planleggingen blitt avholdt flere møter med en arbeidsgruppe samt representant fra Fagermoen AS. Dette dokumentet er et supplement til planen, og vil forklare intensjonene bak valgte løsninger. INNHOLD s. 3 Intensjoner/idè s. 4 Maisdekke, hovedtorg s. 5 Betongheller, forplass rådhus s. 6 Plasstøpt betongmur s. 7 Natursteinsmur s. 8 Betongdekke s. 9 Pergola s. 10 Scene/spiseplass s. 11 Skateanlegg s. 12 Benker s. 13 Lekeapparat s. 14 Støtunderlag s. 15 Sluk s. 16 Kantstein s. 17 Belysning s. 18 Beplantning s. 19 Perspektiver fra 3D modell 2

3 INTENSJONER/IDÈ Området ligger sentralt til på Nodeland som er kommunesenteret i Songdalen kommune. Omkranset rundt prosjektområdet finner vi det nye rådhuset, en nedlagt skole og en byggeklar tomt hvor det skal oppføres tre leilighetsbygg. Området er flatt, og karakteriseres av flere flotte furutrær som står på et underlag av gress. Det er også en parkeringsplass i området. Det nye torget skal styrke Nodelands identitet og skape et rom som er tiltalende, praktisk og inkluderende. Torget skal kunne brukes av alle. Torget skal være tilpasset til bruk både på hverdager og på festdager. På 17. mai skal hele torget kunne benyttes som ett rom, mens det til hverdags vil fremstå som flere ulike plasser med ulik bruk. Eksisterende kvaliteter i området er forsøkt videreformidlet. Dette innebærer at elementer fysisk blir gjenbrukt og at materialoverflater er videreført i anlegget. Dette gir både en økonomisk og en ressursvennlig gevinst. Samtidig blir også områdets karakter og tidligere bruk synlig. Anlegget skal være enkelt å drifte både om sommer og vinter. Torget kan brukes til skøytebane om vinteren, og om nødvendig benyttes som snølagringsplass. Da vil barn kunne bruke den opplagrede snøen som et lekefjell. Det er gitt en en økonomisk ramme for opparbeidelsen av anlegget, og planen forholder seg til dette. 3

4 Maisdekke, HOVEDTORG Dekket på hovedplassen er tenkt lagt med et dekke bastående av grus blandet med epoxybindemiddel, såkalt maisdekke. Steindekket legges på toppen av et lag med asfalt, og vil ha utseende som løs grus, men med harde egenskaper. Alternativt maskingrus. Det finnes også et produkt kalt Confalt som er en mellomting mellom asfalt og betong, med den fordelen at den kan støpes fugefri. Dette alternativet legger seg kostnadsmessig et sted mellom maisdekke og grus. Kommuneplassen i Sogndal, eksempel på bruk av maisdekke. Perspektiv av torget. Plassen i midten er tenkt med maisdekke. 4

5 Betongheller, forplass rådhus Det er tenkt benyttet heller av betongstein på forplassen til rådhuset. Hellene skal være rektangulære og lagt løpeforbandt i lengderetning. Asak miljøstein arbeider for tiden med en ny overflatestruktur på hellene som vil tilsvare børstet betong. Dette er et spennende produkt som kan være et alternativ til de nåværende glatte hellene. Betongheller med struktur. Forplassen til Rådhuset i dag. Vanlige betongheller, rektangulære. Planlagt situasjon, forplass Rådhuset. 5

6 Plasstøpt betongmur Murer er brukt som et romskapende element i anlegget. Størsteparten av murene er tenkt i plasstøpt betong. Stående bordforskaling vil gi murene struktur og liv. Murene har ulik høyde ut i fra funksjon og plassering. Betongmurer omkranser og rammer inn torget. Murer av betong er brukt i forbindelse med nedkjøringen til P-huset under Rådhuset. 6

7 Natursteinsmur Det finnes i dag en tørrmur i naturstein foran rådhuset. Samme type er tenkt benyttet i de deler av anlegget som henvender seg mot rådhuset. Dette for å gi variasjon, kontinuitet og karakter til de ulike delrommene av torget. Eksisterende natursteinsmur foran Rådhuset. Muren er ca. 40 cm høy. Fin sittehøyde. Planlagt bruk av natursteinsmur. 7

8 Betongdekke I forbindelse med de plasstøpte betongmurene som omkranser de bevarte furutrærne, er det tenkt anlagt et dekke av plasstøpt betong som en avslutning av gresset inn mot murene. Dette dekket har en praktisk funksjon i forhold til plenklipping, men vil også være et estetisk element. Betongdekke rundt gressarealene letter gressklippingen. 8

9 Pergola Det finnes i dag en overbygget utvendig filosofgang i forbindelse med det gamle skolebygget. Dette elementet er tenkt gjenbrukt som en formidling av områdets tidligere bruk. Noen av stålprofilene som holder taket oppe kan flyttes og bli satt opp igjen med funksjon som pergola. Stålprofilene monteres på det nye torget, og males røde. Inne i pergolaen kan det monteres benker slik at man kan sitte omslynget av klatreplanter og se på aktivitetene på torget og scenen. Planlagt pergola. Eksisterende filosofgang ved den gamle skolen. Tilsvarende bruk i Bassengtomta Trondheim - Agraff AS. Elementene kan demonteres og flyttes. Perspektiv planalgt pergola med benk. 9

10 scene/spiseplass Scenen har en overflate av impregnerte bord, og vil fungere både som scene og som spiseplass for rådhuskantine/besøkende. Scenene har to nivåer slik at kor etc. kan nå publikum som står langt unna. Omrking scenen er det en fin sittekant. bevegelseshemmede kan nå scenen via en rampe. Eksempel på tredekke. Oversikt over scenen. Scenen kan nås via en rampe. 10

11 Skateanlegg Det er satt av plass til et lite skateanlegg som ligger utenfor selve torget. dette anlegget skaper et rom i seg selv. Området er avgrenset mot kjøreveg av et støpejernsrekkverk. Selve skateelementene er tenkt i plasstøpt betong, og bemalt med Decomark eller liknende produkt. Skateområde, Nansengade København. Rekkverk hindrer konflikt mellom skatere og bilister. Skateområde, Islands brygge København. Perspektiv av det planlagte skateområdet. 11

12 Benker Benkene i anlegget har en praktisk funksjon, men skal også understreke anleggets form og romdannelser. Benkene er formet etter de buede betongmurene, og festes med beslag slik at selve benken svever i forkant av muren. Radiebenk. Farsund torg. Radiebenk. Bryne sentrum. Planlagt bruk av radiebenker på torget. 12

13 Lekeapparat I forbindelse med utbyggingen av leilighetskomplekset nært opptil torget, er det planlagt en lekeplass for de minste nede ved elva. Derfor er det ikke lagt inn så mange lekeapparater på selve torget. De elementene som blir valgt bør være fungerende for alle aldersgrupper. Det er derfor foreslått The Dish fra Conlastic, som fungerer både som et lekeapparat og som et møbel. The Dish på plasstøpt underlag. Lekeapparat. Møbel. Perspektiv av det planlagte leke/avslapningsområdet. 13

14 Støtundelag Det er foreslått å benytte seg av et plasstøpt støtunderlag. Dette har flere fordeler. Man kan blande granulater, og få akkurat den fargen man ønsker. Flaten blir fugefri, og dekket kan føyes helt inntil kanter og elementer. Dekket er så og si vedlikeholdsfritt, men må spyles en gang i året med høytrykkspyler. Ulike granulater kan blandes til ønske overflatefarge. Overflaten slettes. Støpemassen med ønsket farge legges til slutt på et tykkere underlagsdekke av tilsvarende materiale. 14 Fugefri overflate kan føyes helt inntil kanter og elementer i anlegget.

15 Sluk Overgangen mellom maisdekket og området rundt foreslås avvannet med spalterenner for å gjøre sluket så usynlig som mulig. Disse vil også ta vannet i hele inngangsbredden. Spalterenner i overgangen mellom maisdekke og tilliggende belegg Legging av spalterenner-aco Nordic AS Spalterenner gir nærmest usynlige sluk-aco Nordic AS. 15

16 Kantstein Etter noen år med bruk av betongkantstein har det vist seg at disse er svært utsatt for slitasje pga. snøbrøyting etc. Det er derfor lagt inn kantsteiner av granitt. Dette vil lønne seg over tid, og gi anlegget et mer tiltalende uttrykk. Det bør bestilles radiekantstein der det er aktuelt. Granittkantstein m/fas. Eksempel på bruk av granittkantstein. 16

17 Belysning De eksisterende, flotte furutrærne som finnes i området i dag skal beholdes, og foreslås belyst med uplights som en stemningsskapende effekt om kvelden. Det er ellers behov for noe belysning på torget i form av pullerter/ veggmontert belysning. Eksempel på belysning av tre med uplights - Louis Poulsen. Eksempel på belysning av pergola med uplights - Louis Poulsen. Eksempel på innfelt belysning i mur. 17

18 Beplantning Store deler av beplantningen i området vil bestå av eksisterende furutrær og gress - furumo. I forbindelse med pergolaen foreslås det beplantning med villvin, som er nøysom, og får flotte høstfarger. Eksisterende furutrær. Villvin på pergola. Sommerfarge. 18 Plantekasse til villvin. Høstfarge.

19 Perspektiver fra 3D modell 19

20 20

21 21

22 22

Like dokumenter

Post Sak Ansvar/frist

Post Sak Ansvar/frist MØTEREFERAT prosjektnr: 2012-05 prosjektnavn: LIM Stats sak: Prosjektmøte 01 deltagere: Knut Hallgeir Wik Åge Langedrag Bjørn Amund Enebo Ida Grjotheim sted: Stats, Biskop Gunerius gt møtedato: 03.05.2012