KRISTNE ARBEIDERE. Arbeiderpartiet er det store familiepartiet s. 6 Basis for framtidas velferdsstat s. 8 samarbeidsavtale med ideell sektor s.

Transkript

1 KRISTNE ARBEIDERE Magasin for religion, samfunn og politikk Nr. 1 og årgang Arbeiderpartiet er det store familiepartiet s. 6 Basis for framtidas velferdsstat s. 8 samarbeidsavtale med ideell sektor s. 10

2 KRISTNE ARBEIDERE Magasin for religion, samfunn og politikk Ansvarlig redaktør: Jan Rudy Kristensen Redaksjonskomité: Ingrid Sagranden Rachel Lørum Mari Aaby West Tilrettelegging: Maria Hevzy Innholdet i bladet representerer nødvendigvis ikke redaksjonens syn Har du innspill på stoff i bladet, kan dette sendes på e-post til forbundskontoret Redaksjonsarbeidet avsluttet 2. april 2013 Postadresse: Postboks 8779 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Youngstorget 2a 5. etasje Oslo E-post: post@kristne-arbeidere.no Telefon: Forbundssekretærer: Mari Aaby West María Hevzy Konti: Magasinet: Forbundet: Layout og trykk: 07 Media, Oslo ISSN Barn er investering i framtida Foto: María Hevzy Et samfunn uten barn, er et samfunn i stagnasjon. Et samfunn med framtidshåp og som bygger for framtida, vil alltid gjøre dette med sine barn og barnebarn i tankene. Barna er en velsignelse for foreldrene, familien ellers og for hele samfunnet. Det er også slik at noen av oss får egne barn, andre ikke. Men vi er alle avhengige av at fellesskapet vi er en del av får barn. I det siste har det pågått en håpløs debatt om hva som er mest verdifullt, det å være i arbeid eller det å ha tid til å være sammen med sine barn. Hva er verdiskaping, å utføre ditt yrke eller å ta vare på dine barn? Folk med forskjellige oppfatninger har klatra ned i sine trygge tradisjonelle skyttergraver og kaster gamle argumenter på hverandre. Vi er ikke interessert i å stoppe noen debatter, men vi mener det er nødvendig å rydde i argumentasjonen. For det første er det vel liten tvil om at vi alle må bidra i yrkeslivet hvis vi skal få nok bidragsytere til å løse de viktige oppgavene som står foran oss. Vi skal ha folk til å produsere varer og tjenester, og vi skal ha folk til å arbeide i skole, omsorg og sykehus. Det blir kamp om arbeidskraften, og det er helt nødvendig at alle deltar. Når noen velger bort å delta for fullt i arbeidslivet går dette på bekostning av alle andre. Dette ser vi mange eksempler på med de store problemene vi har med mange deltidsstillinger i sykehus og i kommunehelsetjenesten. Prinsippet om å ha hele folket i arbeid er den viktigste forutsetningen for å bygge det gode trygge samfunnet vi har. Hva så med barna? Vi tror at alle ønsker å gi sine barn en god oppvekst, og som en del av dette ønsker vi å bruke mye tid på å ta vare på dem. Vi vil være mye sammen med våre egne barn! Dette har Arbeiderpartiet tatt på alvor. Ingen andre regjeringer har foreslått så familievennlige ordninger som de Arbeiderpartiet har stått i spissen for. Vi har sikra ett års foreldrepermisjon, med andel for både far og mor. Med lønn! Vi har tatt initiativ til ammefri. De fleste tariffavtaler har sikra lønn til dette, men nå har dette blitt lovfesta for å sikre alle. Arbeiderbevegelsen er altså FOR at foreldre skal ha tid med sine barn, og har vist dette gjennom konkrete tiltak. Dette har skjedd fordi vi alle mener dette er verdifullt og viktig. For barna, for foreldrene og for samfunnet. Det er arbeiderbevegelsen som har sørga for alle forkortinger av arbeidstida. Først åttetimersdagen, så gradvis kortere arbeidsdag til det vi har i dag. Fordi fritid også betyr noe, ikke minst for forholdet til barna. Arbeiderbevegelsen er den eneste bevegelsen som tar hensyn både til et bærekraftig samfunn og til gode forhold for familiene. Det vil være arbeiderbevegelsens oppgave å føre dette viktige arbeidet videre. Det bør settes konkrete mål, basert på at alle arbeider full stilling og bidrar på denne måten. Kontantstøtta må avskaffes. Det er på tide å arbeide for en gradvis utvidelse av foreldrepermisjonen til barnet er to år og det er på tide å innføre sekstimersdagen for småbarnsforeldre. Hvis vi ønsker et familievennlig samfunn er det bare arbeiderbevegelsen som kan få virkeliggjort dette. Vi må være førende i denne debatten, og ikke la konservative krefter ta våre poeng. Utvida foreldrepermisjon og sekstimersdagen burde være paroler å samle folk under første mai! 2

3 FORBUNDSNYTT FORBUNDSNYTT FORBUNDSNYTT FORBUNDSNYTT Kristne Arbeideres Landsmøte 2013 Landsmøte 2013 vil bli avholdt i Oslo oktober Alle medlemmer av Kristne Arbeidere med gyldig kontingent kan møte. Utgiftene med avholdelse av selve landsmøtet dekkes av forbundet. Det enkelte organisasjonsledd kan dekke øvrige utgifter for sine representanter. Dersom du har lyst å delta, ta kontakt med organisasjonsleddet der du bor. Kontaktinformasjon finnes på våre hjemmesider Saker til landsmøtet sendes Kristne Arbeideres sentralstyre senest tre måneder før landsmøtet. Forslag til vedtektsendringer må også være sendt sentralstyret innen 3 måneder før landsmøtet. Kun vedtektsforslag som er innsendt i rett tid kan behandles av landsmøtet. De forslag som er kommet inn, sammen med forslag til saksliste, sendes påmeldte delegater, kretsene og lokallagene senest 2 uker før landsmøtet. Påmelding av deltakere på landsmøtet må være kommet inn til Kristne Arbeideres kontor innen 17. september. Påmeldinger og forslag kan sendes til post@kristnearbeidere.no eller til: Kristne Arbeidere Pb Youngstorget 0028 Oslo Partisekretær Raymond Johansen deltar på Sarons Dals sommerstevne 2013 Søndag 14. juli kl skal partisekretær i Arbeiderpartiet, Raymond Johansen, delta på en stor politikermønstring under sommerstevnet i Sarons Dal, Kvinesdal. Du kan lese mer om sommerstevnet på 3

4 ET PÅSKEDRAMA JUDAS OG PETER Foto: ScanStockPhoto Vi har lagt påsken bak oss. Der har vi møtt mange personer, deriblant Judas, han som forrådte Jesus. Og Peter, som fornektet ham. Det er et menneskelig drama som møter oss. 4 Hva skjedde etter at Judas hadde forrådt Mesteren? I Matteusevangeliet kapittel 27 v. 3 og følgende forteller:»men da Judas, han som hadde forrådt ham, så at Jesus var blitt dømt, angret han og gikk tilbake til øversteprestene og de eldste med de tretti sølvpengene og sa:» Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden. «Hva angår det oss», svarte de. Det blir din sak.» Da kastet han pengene inn i tempelet, og gikk deretter bort og hengte seg. JUDAS ANGRER Judas er modig, for han omtaler sin egen handling og forteller sannheten at han

5 Av: Yngvar Langås angrer. Han oppsøker sågar dem som har betalt ham for å forråde Jesus. Han hverken bortforklarer eller unnskylder seg. Å MOTTA EN BEKJENNELSE Når Judas oppsøker dem som har fått ham til å forråde Jesus, er det et intenst øyeblikk. Det svaret han får, er så avgjørende for livet hans videre. Hvordan kommer han ut av situasjonen han er kommet inn i? Kan de han går til bli til støtte for ham? Han er sårbar og spent. Hvem av oss har ikke minner og erfaringer fra slike situasjoner? Vi ble lukket inn i andres liv gjennom det vi ble fortalt. Tok vi imot dem og fortellingen deres? Ble det vi ble fortalte tatt imot av oss slik at det ble til støtte for dem? Ble det en god samtalesituasjon? Vi minnes sikkert også selv situasjoner der vi lukket andre inn i eget liv og egne krevende opplevelser. Vi hadde stort behov for andres forståelse og hjelp. Hvordan gikk det? Vi trenger alle venner og støtte. Vi er ensomme alene. Hadde Judas skjebne blitt annerledes om han hadde møtte mennesker som hadde vist ham kjærlighet og forståelse og ikke avvist ham? Kanskje. Noen ganger henger et menneskes liv og velferd i en tynn tråd. INGEN BRYR SEG! Judas møter ingen forståelse hos overprestene og de eldste «hva angår det oss» er svaret de gir. Det var et hardt svar. Ubarmhjertig. De ville ikke stå ved hans side i vel hans mørkeste øyeblikk. Ingen barmhjertighet! Kanskje forteller det noe om deres eget livssyn et livssyn der barmhjertighet ikke hørte med. Mon vi ikke selv og hele vårt samfunn ofte handler slik: Vi bryr oss ikke, men snur ryggen til. Mange kunne ha fått et bedre liv og en blidere skjebne om noen hadde brydd seg! KRISTUS REAGERER MED NÅDE! Kristus bryr seg! Han gir oss et annet svar en overprestene gir. For kristendommen er nådens religion. Selv om vi dens tilhengere langt fra alltid gir nåde der det er mulig, eller synes å leve av nåden. Et menneskes fortvilelse angår oss. Jesus viste det gjennom hele sitt liv. Han gav tilgivelse til dem som trengte det og viste solidaritet med dem som hadde et slikt behov. Jesus gir håp der håpet er borte. Selv på korset viser han kjærlighet når han forteller en av røverne at i dag skal han bli med ham i Paradis. KJÆRLIGHETEN ER REDNINGEN Peters skjebne i påskedramaet blir så annerledes enn Judas sin historie. Han nektet jo at han kjenner Jesus. Og han angrer slik Judas gjør. Judas er forræder. Peter fornekter. Er ikke begge deler like ille? Hva er forskjellen? Mon det ikke er at Judas møter ubarmhjertighet og avvisning mens Peter møter nåde og kjærlighet? Forskjellen ligger altså utenfor dem selv. Peter møter Kristus igjen, får tilgivelse og oppreisning. Han møter kjærligheten som fornyer ham og gir han en god framtid. I kapittel 21 i Johannesevangeliet fortelles det om dette møtet mellom Jesus og Peter der han får spørsmålet om han elsker Jesus, og svarer bekreftende på det når han sier:»herre, du vet alt; du vet at jeg har deg kjær». VIS MEDFØLELSE Vi vil gjerne bidra til en rettferdig verden og gode liv for hverandre. «Vis medfølelse, elsk hverandre som søsken. Vis hjertelag og ydmykhet», oppfordres vi til i 1. Peters brev 3.8. Peter visste nok hva han snakket om, han hadde selv opplevd medfølelsen. Slik vil vi også gjerne selv leve til beste for medmenneskene og oss selv. Den som gir medfølelse er viktig. Den som får medfølelse er heldig. Vi sier med salmedikteren Liv Nordhaug: «Vi vil slippe våre stener. Vi vil rekke frem vår hånd. Kristus mildner våre øyne Når han gir oss av sin ånd. Vi har alle falt i støvet. Alle trenger vi en bror. Han som elsket, ber oss prøve Å gi varme til vår jord.» NOS nr

6 Arbeiderpartiet er det store familiepartiet Av: María Hevzy Undersøkelser fra SSB viser at kvinner og menn i dag deler mer på arbeid både ute og hjemme. Fedre med små barn bruker klart mindre tid til yrkesarbeid i dag enn på begynnelsen av 1980-tallet, mens tiden til husog omsorgsarbeid har økt betraktelig. - God likestillingspolitikk er også god familiepolitikk, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt. Arbeider bevegelsen er de som virkelig har sørget for mer frihet til familiene, og familiene har fått mulighet til å være mer sammen enn tidligere. -Dette har ikke kommet av seg sjøl, sier Huitfeldt. De endringene vi ser i dag er et resultat av en villet politikk, og en rekke reformer som har endret rammene for foreldres tilpasninger mellom yrkesarbeid og familie. Huitfeldt er sjøl et levende eksempel på at det går an å kombinere familieliv og yrkesliv. Hun fikk tre barn på fem år, samtidig som hun jobbet som forsker. Foreldrepermisjonen som Arbeiderpartiet har jobba fram i regjeringa gjorde dette mulig, sier arbeidsministeren. Mens vi har sittet i regjering har vi utvida foreldrepermisjonen til 49 uker med fullt uttak av lønn. 14 uker er forbeholdt far, og de fleste menn tar ut fedrekvota. Denne ordninga gir foreldre stadig mer tid til å være hjemme med barna når de er små. I tillegg har vi nå valgt å lovefeste ammefri med lønn, noe som gjør det enda enklere for mor å fortsette amminga og være i jobb, forteller Huitfeldt. -At kvinner jobber er bra både i et samfunnsøkonomisk perspektiv og i et familieperspektiv, påpeker Huitfeldt. Det at så mange kvinner i Norge er yrkesaktive er verdt mer enn hele oljeformuen til sammen. Norge er på topp i verden når det gjelder likestilling, og vi har i tillegg gjort det mulig for norske kvinner å kombinere arbeid og relativt høye fødselstall i europeisk sammenheng. Vi er også kåra av Redd Barna til verdens beste mammaland. Det er vi stolte av! Foto: Arbeiderpartiet Du har uttalt at de store likestillingsutfordringene nå ligger i arbeidslivet. Hvorfor mener du det? -For 30 år siden var under halvparten av norske kvinner sysselsatte eller arbeids 6

7 Markering av utvida pappakvote. Alle foto: Arbeiderpartiet søkere. I dag er nesten like mange kvinner som menn i jobb, begynner Huitfeldt. Denne utviklingen har også ført til en endring av arbeidsdelingen i hjemmet, som vi har snakket om allerede. Utvidelsen av foreldrepermisjonen og fedrekvoten har ført til en jevnere fordeling av foreldrepermisjonen enn tidligere. I dag er vi nær ved å nå våre likestillingspolitiske mål om full barnehagedekning halvering av barnehageprisene, ett års fødselspermisjon og tre måneders pappakvote, fortsetter Huitfeldt. - Fremtidens likestillingspolitikk må derfor handle om mer enn familiereformer. Vi ser at det er store likestillingspolitiske utfordringer i dagens arbeidsliv, forklarer hun. Hva er det som gjenstår? -I dag jobber 40 prosent av sysselsatte kvinner deltid, mens godt under 10 prosent av mennene gjør det samme. Deltid gir både lavere lønn og lavere pensjon, dette er ikke kvinnene tjent med, forteller hun. - Kvinner tjener bare 86,5 prosent av det menn gjør, påpeker Huitfeldt. Det er også mye å gjøre på sykefraværssida, fortsetter hun. -Siden 1979 har syke fraværet blant menn vært stabilt. For kvinner har derimot utviklingen gått fra å ligge jevnt med menn, til å bli 60 prosent høyere en blant menn. I 1979 var andelen kvinner og menn som var uføretrygdet tilnærmet lik for kvinner og menn, mens det i 2010 var nesten 50 prosent flere kvinner enn menn som var uføre. Vi må finne ut hvorfor det er slik, og så må vi gjøre noe med det, understreker Huitfeldt. I tillegg må vi få på plass to barnehageopptak i året. Det er viktig at flere får raskere plass slik at de har mulighet til å kombinere jobb og barn, sier Huitfeldt. Du sier at god likestillingspolitikk er god familiepolitikk, hva mener du egentlig med det? -Jeg mener akkurat det. Arbeiderpartiet er det store familiepartiet. Men vi snakker ikke nødvendigvis om politikken vår som familiepolitikk, sjøl om det er familiene som i stor grad nyter godt av den. Foreldrepermisjon, ammefri, regulert arbeidstid og ferieordningene er kjempeviktig for at fami liene skal ha tid sammen, påpeker hun. I likestilte familier ser vi også mindre vold, en i mindre likestilte familier, dette er kjempeviktig! Hva mener du står på spill dersom Høyre og Fremskrittspartiet kommer til makta etter høstens valg? -Mye står på spill, begynner Huitfeldt. Høyresida har alltid vært en bremsekloss for likestilling, og hvis vi ser på arbeidsmarkedspolitikken som viktig for likestilling og familieliv, blir bildet enda verre. Mer overtidsarbeid uten kompensasjon i form av lønn, mindre regulert arbeidstid, som betyr mindre fritid med familiene er blant det som kan komme, forteller hun. Høyre sier også ingenting om hva de vil med makspris i barnehagene. 7

8 Arbeiderbevegelsens og kristenbevegelsens verdigrunnlag basis for framtidas velferdsstat Velferdsstaten er noe av det aller flotteste menneskeheten har klart å bygge, sier Odd Haldgeir Larsen fra Fagforbundets politiske ledelse. Nå handler det om å sikre bred oppslutning om velferdsstaten videre, slik at vi kan gi dette verket videre til våre barn og barnebarn! Kristne Arbeidere har fått møte Odd Haldgeir Larsen fra Fagforbundets daglige politiske ledelse. Fagforbundet er det største forbundet i LO, og dermed også Norges største forbund. Larsen har bred politisk og organisatorisk erfaring gjennom mange år i ledelsen i Fagforbundet Akershus og gjennom arbeid Fagforbundets landsstyre og forbundsstyre. Kristne Arbeidere spurte ham om hva som er det viktigste fagbevegelse har bidradd med i historien. -Det store prosjektet fagbevegelsen har vært med på å forme må være velferdsstaten. I dette ligger mange enkeltsaker som til sammen utgjør velferdsstaten. Jeg kan ikke se at noen andre land i verden kan vise til noe som er på det nivået som den nordiske og norske velferdsstaten, sier Odd Haldgeir Larsen. Hva er utfordringene med å bygge velferdsstaten framover? -Hovedutfordringen er å sikre oppslutning om velferdsstaten. Oppslutning om velferdsstaten krever en etisk forståelse for at alle mennesker er like mye verd. Oppslutning om velferdsstaten betyr at vi må være villige til å finansiere ordningen gjennom å betale skatt. For oss som har god inntekt og er friske utfordrer dette vår egoisme. Velferdsstat betyr å yte etter evne og få etter behov, sier Larsen ivrig. - Vi må finansiere velferdsstaten uten å være sikre på at vi personlig får like mye tilbake. Men ingen av oss kjenner morgendagen. Vi kan alle være den som trenger heldøgnspleie fra i morra! Hvis ikke folk opplever velferdsstaten som svaret på deres behov, svekkes grunnlaget for det samfunnet vi har jobba fram. Det krever at vi alltid må være offensive, alltid i endring for å forbedre tilbudet til innbyggerne. Du nevner etikk, forståelse og menneskeverd i forbindelse med velferdsstaten. Kan du utdype dette? Foto: ScanStockPhoto -Det er vanskelig å få folk til å bruke penger på noe de ikke forstår noe av. Vi må vise alle hva vi får tilbake fra samfunnet for vår innsats gjennom skatten vi betaler. Vi har foreldrepermisjoner, barnehager, en unik fellesskole, gratis lærebøker også i videregående skole, godt utbygd sosialt sikkerhetsnett og et av verdens beste helsevesen. Det etiske elementet i velferdsstaten er nettopp det at vi har skapt ordninger som gjelder alle. Det bygger altså på at det enkelte menneske har en verdi, og derfor bør ha skikkelig behandling. Velferdsstaten vurderer ikke hvilken økonomi du har, hvilken folkegruppe du tilhører eller hvilken tro du har. Det hand 8

9 Foto: Fagforbundet ler bare om behovet til den enkelte, påpeker Larsen, og dette bør det være mulig å få bred oppslutning om! Arbeiderbevegelsen og den kristne bevegelsen har jo sammenfallende verdier når det gjelder verdien av hvert enkelt menneske. Sammen bør disse bevegelsene gi godt grunnlag for framtidas velferdsstat. Noen kristne støtter også høyresida? -Jeg er ingen teolog, men jeg tror det skyldes mangelfull analyse. Velferdsstaten bygger på ord Jesus sa og som alle kjenner: Det du har gjort mot en av mine minste har du gjort mot meg, Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg og ikke minst du skal elske din neste som deg selv. Velferdsstat er å gjøre disse orda til samfunnsbærende verdier. Å selge ut velferdsstaten slik høyresida vil, reduserer mennesker til en handelsvare, til en mulighet til fortjeneste. Jeg kan ikke begripe at det skal være noe spesielt kristelig i det! Høyresida vil si at de vil drive omsorg mer effektivt privat? -Høyresida har kort hukommelse. Deres politikk ble testa ut de siste 20 åra i forrige århundre. Ikke noe sted blir privat kommersiell drift billigere og bedre over tid. Eneste måten å få billig drift på er å ta fra de ansatte deres pensjoner og redusere lønna. Det er i alle fall ikke særlig kristelig. Men det er høyrepolitikk! Vi må søke etter effektiv drift på en annen måte, sier Odd Haldgeir Larsen ivrig. Vi må bruke den kompetansen de ansatte har, og få til forbedringer nedenfra! De er de som gjør jobben som vet hva som hindrer dem i å gjøre jobben bedre. De må alltid spørre seg selv: Hvorfor gjør jeg dette akkurat på denne måten, fins det en bedre måte? For å lykkes med dette må partene i arbeidslivet og de politisk ansvarlige være med. Denne arbeids måten er det vi kaller trepartssamarbeid eller Den norske modellen. Når arbeids giveren og arbeidstakerne jobber sam men blir resultatet godt! Å utforme velferdsstaten handler hele tida om smartere løsninger! Fagforbundet vil ha en effektiv velferdsstat, vi vil ha de aller smarteste løsningene! Vi organiserer dem som arbeider i velferdsstaten, i kommuner og sykehus! Er du optimist på velferdsstatens vegne? -Valget til høsten blir en utfordring. Valget handler om hvorvidt vi skal beholde velferdsstaten eller bygge den ned. Fremskrittspartiet vil selge ut velferdsstaten. Og de mest liberalistiske i Høyre vil det samme. Valget avgjør hvilken retning vi skal ha på samfunnet, nestekjærlighet eller kommersialisme? Det viktigste nå blir å få med de som vil ha et samfunn med velferd for alle slik de frivillige bevegelsene, kristenbevegelsen og arbeiderbevegelsen alltid har hatt som mål. For å få det til må alle gode krefter stå sammen. Vi må appellere til de som ønsker nestekjærlighet og solidaritet som samfunnssystem, og vi må få folk til å stemme på de som vil forsterke velferdsstaten, avslutter en engasjert Odd Haldgeir Larsen fra Fagforbundets ledelse. 9

10 Samarbeidsavtale med Av: María Hevzy Onsdag 3. oktober 2012 blei det signert en samarbeidsavtale av Fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud og representanter for de ideelle organisasjonene i Blå Kors lokaler i Oslo. Samarbeidsavtalen inngås mellom regjeringa og paraplyorganisasjonene Frivillighet Norge, Hovedorganisasjonen Virke, Ideelt Nettverk og KS bedrift, som representerer ideelle aktører som leverer helse- og sosialtjenester til statlige virksomheter. Avtalen fastsetter de overordnede prinsippene for samarbeidet og nedfeller visjonen for samarbeidet og samarbeidsform. Det har i lengre tid vært fokus på privatisering av helse- og omsorgstjenester, herunder at de ideelle aktørene taper anbudskonkurranser i helse- og omsorgssektoren mot de store kommersielle selskapene. Kristne Arbeidere har tatt en prat med Fornyings og administrasjonsog kirkeminister Rigmor Aasrud om hva regjeringa gjør på dette området. - Vi har en lang og god tradisjon i Norge for et tett samarbeid med ideell sektor om løsing av viktige velferdsoppgaver, forteller Fornyings- og administrasjons, og kirkeministerminister Rigmor Aasrud - De ideelle organisasjonenes innsats vil være viktig for at vi skal finne nye løsninger på velferdsutfordringene. Denne avtalen anerkjenner at ideell sektor er en viktig samarbeidspartner for offentlig sektor i produksjonen av helse- og sosialtjenester til befolkningen, og vi vil at den skal bidra til bedre samarbeid mellom staten og ideell sektor. Hva vil regjeringa med en sånn avtale? -Vår målsetting med avtalen er å videreutvikle og forbedre pasienters og brukeres tjenestetilbud. Vi må ha et best mulig samlet tjenestetilbud til befolkningen, og denne målsettingen vil være førende for vårt arbeid med samarbeidsavtalen, sier Aasrud. - Mitt ønske er at samarbeidsavtalen skal bidra til å synliggjøre hvordan de ideelle organisasjonenes særtrekk og kvaliteter kan mobiliseres for å nå dette målet, fortsetter hun. - Samarbeidsavtalen skal bidra til å anerkjenne, styrke og synliggjøre den viktige rollen som ideelle aktører spiller i den norske velferdsstaten. Vi har nedfelt seks overordnede prinsipper for god samhandling mellom regjeringen og ideell sektor. Prinsippene om kvalitet, god bruk av offentlige midler, langsiktighet og forutsigbarhet, uavhengighet, mangfold og dialog, avslutter hun. Hvordan skal dette gjennomføres i praksis? Signering av samarbeidsavtale. Foto: FAD 10

11 ideell sektor Foto: Arbeiderpartiet -Et av de viktigste tiltakene i samarbeidsavtalen er etableringen av et dialogforum der regjeringen og ideell sektor kan møtes for å drøfte sentrale spørsmål og rammebetingelser knyttet til leveranser av helseog sosialtjenester. Hva er det som er mest krevende på dette området? -Vi har flere utfordringer som må tas tak i. Jeg er godt kjent med at flere av de ideelle organisasjonene har særlige utfordringer knyttet til høye pensjonskostnader, og taper anbudskonkurranser på grunn av dette. Regjeringen vil sammen med paraplyorganisasjonene gjennomgå problemstillingene knyttet til ideelle aktørers pensjonskostnader i dialogmøtene, begynner hun. - Ved kjøp av helse- og omsorgstjenester er det viktig å sikre at brukerne får tjenester av høy kvalitet som er tilpasset deres individuelle behov. Departementene og deres underliggende virksomheter skal bidra til utvikling av gode kvalitetskriterier og -krav. En viktig del av dette arbeidet blir derfor å identifisere hvordan særtrekk ved de ideelle aktørenes tilbud kan tilføre økt kvalitet til tjenestene og hvordan slike kvaliteter kan vektlegges, fortsetter Aasrud. - Det er også mange kompliserte rutiner når man skal drive med anbud i offentlig sektor. Regjeringen ønsker at det skal utvikles bedre veiledningsmateriell om hvordan man kan gjennomføre gode innkjøp på helse- og sosialfeltet. Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) jobber nå med en veileder for anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Veilederen skal blant annet beskrive hvilket handlingsrom offentlige oppdragsgivere har ved fastsettelsen av kvalitetskrav, tildelingskriterier og kontrakters lengde. Veilederen skal også beskrive muligheten for å reservere konkurransen for ideelle organisasjoner i konkrete anskaffelser. De ideelle aktørene er involvert i arbeidet med veilederen, forteller hun. - Jeg får stadig tilbakemeldinger på at regelverket om offentlige anskaffelser er for komplisert, byråkratisk og vanskelig å bruke, det må vi gjøre noe med, sier Aasrud engasjert. - Jeg har derfor satt ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå den særnorske delen av regelverket om offentlige anskaffelser, og foreslå nytt regelverk på området. Hensikten er å oppnå forenkling og fleksibilitet. Mandatet til utvalget omfatter også reglene for anskaffelser av helse- og sosialtjenester. De er bedt om å ta hensyn til de særegne forholdene ved helse- og sosialtjenester, og viktigheten av at kompetente tjenesteleverandører finner det attraktivt å levere sine tjenester til det offentlige. Ideell sektor er representert i utvalget, de har masse å bidra med på dette området, avslutter Aasrud. 11

12 Kritikk av An- Nah...kolonialisme ingen grunn til Nord-Afrika eller den arabiske verden svakhet. Av: Josef Hæier Styret i International League of Religious Socialists, hvor Kristne Arbeidere er representert, avholdt møte i Tunisia i februar Møtet var bra, vi utvekslet meninger og ideer om demokrati og det religiøse venstre. I tillegg blei vi oppdatert på situasjonen i Tunisia og vi møtte noen representanter for de politiske partiene i Tunisia. Vi hadde også et interresant møte med en sentral aktør på den politiske arena i Tunisia. Josef Hæier, Tapio Lampinen, Abdel Fattah Mourou og Mehdi Gharbi. Foto:Josef Hæier 12

13 da fra innsida Kolonialisme ble gjort mulig på grunn av svakhet i den arabiske verden. Tekst: Abdel Fattah Mourou Abdel Fattah Mourou, en knapt 70 år gammel politiker og advokat, og regnes som en av grunnleggerne av An- Nahda (renessanse), sammen med Rached Ghannouchi. Etter å ha hatt en rekke uoverensstemmelser med regimet i Tunisia, og ha tilbrakt flere år i fengsel, slutta han med all politisk aktivitet. Men i januar 2011, etter at Rached Ghannouchi hjemvendte fra eksil, ble Mourou igjen politisk aktiv. Han vendte tilbake til An- Nahda i 2012 og ble valgt inn i bevegelsens øverste organ. -I den arabiske verden, er det vanlig å høre kritiske beskrivelser av elendighet forårsaket av Europas og Vestens inntrenging korstog, gjennom kolonialisme, misjon, støtte av staten Israel og ikke minst vestens støtte til diktaturer i Egypt og Tunisia, forteller Mourou. - Kolonialisme er ingen grunn til Nord- Afrika eller den arabiske verdens svakhet. Kolonialisme ble gjort mulig på grunn av svakhet i den arabiske verden, uttrykte Mourou. -Den arabiske verden etter islams fremvekst lå i lang tid langt foran Europa når det kom til vitenskap, medisin, matematikk, navigasjon og politikk. Men araberne mista ledelsen etter omlag år og på tallet, var det europeerne som stod for vitenskapelige fremskritt og politisk ekspansjon, fortsatte han. -En viktig årsak bak dette skiftet er at de islamske kalifene var diktatorer, og arabiske stater var diktaturer. Mangelen på demokrati svekka den arabiske verden, mens Europa vokste kraftig, sier Mourou. Mourou fortsetter med å si at en dypere årsak bak den arabiske verdens svakhet, er at de arabiske diktaturene ikke er klar over at islams budskap handler om menneskeverd, om frihet og likhet for alle mennesker. Det handler om ballanse med naturen og om omsorg for de svake og syke, fortsetter han. Ifølge Mourou gir islam full frihet for alle til å velge sin religion, og til å forlate religionen vhis de ønsker det. Den mektige arabiske kalifen og andre ledere i det Osmanske riket valgte å ikke forstå islam, men å bruke religionen til egne formål, sier han. En Nahda fikk 40 % oppslutning i valget i oktober Da vi var i Tunisia var partiet i koalisjon med Ettakatol som er det sosialdemokratiske søsterpartiet i Tunisia og HLR, et sekulært sentrum-venstre parti. I dag, kort tid etter, er Mourou en kritiker av dagens An- Nahda. Han mener de også har mista islams idé om menneskeverd, frigjøringen av mennesket, både materielt og åndelig. De har også i følge Mourou mista islams idé om likestilling mellom mann og kvinne. Mourous bilde av An- Nahda og islam gjør kanskje lite med det bildet av islamister som dominerer i Europa i dag. Samtidig så viser Mourous bilde en annerledes form for islam, som i dag mange ledende figurer i An- Nahda uttrykker. Foto: Josef Hæier Mourou er en stemme i en pågående intellektuell prosess med å utforme en tunisisk politisk identitet, med røtter i den arabiske og islamske historie og en uavhengig av den vestlige verden som valgte å støtte den nå avsatte tunisiske diktatoren Ben Ali. Det Mourou sier er at den arabiske verden ble beseiret av europeiske kolonister fordi den arabiske verden var i forfall. Hans perspektiv og analyse inneholder selvkritikk, men inneholder også håp om en annen fremtid. Mourou viser at blant islamister i Tunisia er folk som ikke aksepterer all retorikk. Han viser at det er intellektuelle i Tunisa kan nyansere bildet vi ser fra Europa, og som ønsker å finne de europeere som ikke støtter de arabiske diktaturer. 13

14 Folk forandrer verden! Når vi står sammen, står vi sterkere! Folk Forandrer verden! men ikke alene Ecuador. Foto: Tine Solberg Johansen Landinfo Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. 1. mai-aksjonen er en årlig innsamlingsaksjon i regi av Norsk Folkehjelp og arbeidsbevegelsen. Årets aksjon fokuser på demokrati og organisasjonsrett. - I Sør-Afrika ga Norsk Folkehjelp støtte til apartheidmotstanderne og drev flyktningeleirer for ANC og andre grupper i eksil. Ville motstandsbevegelsen felt apartheidregimet uten vår og andres støtte fra det internasjonale samfunn? Sikkert, men de sier selv det ville tatt lenger tid, sier generalsekretær Liv Tørres. Ytrings- og organisasjonsfrihet og retten til å delta i politisk arbeid er grunnleggende i et demokrati. Disse rettighetene er under hardt press i mange land eksempelvis Colombia, Myanmar og Palestina. - Splittelsen mellom Vestbredden og Gaza er et sår i det palestinske samfunnet og en palestinsk stat må være et felles prosjekt, sa utlandssjef i Norsk Folkehjelp Colombia Myanmar Palestina Colombia har vært preget av væpnede konflikter og utstrakt vold i flere tiår. Sivilbefolkningen er fanget mellom militære, gerilja og paramilitære grupper. I 2012 innledet den colombianske regjeringen og geriljagruppen FARC offisielt fredssamtalene i Oslo, hvor partene ble enige om hovedpunktene som må være på plass før en fredsavtale kan inngås. Urfolk, afro-colombianere og småbønder er særlig utsatt. Opptil fem millioner mennesker er blitt presset bort og har måttet flykte fra jord og eiendom. Norsk Folkehjelp har vært samarbeidspartner med ONIC, den nasjonale urfolksorganisasjonen i Colombia med 44 registrerte urfolksorganisasjoner, siden Norsk Folkehjelp har vært aktive i Myanmar siden Hovedfokus er å styrke det sivile samfunn ved å fremme utvikling av lokale organisasjoner og å støtte deres innsats for å bedre levekårene i de samfunnene der de er aktive. Norsk Folkehjelp støtter ulike lokale organisasjoner som arbeider i både distrikter og urbane områder, og mange av Norsk Folkehjelps partnere er konstruktivt engasjert i prosessen med politisk transformasjon og forsoning som pågår i Myanmar. Gjennom samarbeid med lokale partnere vil Norsk Folkehjelp fortsette sin tilstedeværelse i Myanmar og gi støtte til det sivile samfunn. Norsk Folkehjelp støtter palestineres legitime rett til selvstendighet og frihet fra undertrykking, okkupasjon og påtvunget eksil. Utgangspunktet er at det er først og fremst palestinerne selv og deres evne til å stå på i hverdagen for en bedre framtid. I tillegg vil Norsk Folkehjelp bidra til et internasjonalt press for at okkupasjonen må avsluttes. Norsk Folkehjelp har drevet bistandsarbeid i Palestina siden 1987 og har kontor i Gaza by. Det langsiktige målet er å bidra til skape en positiv politisk, sosial og økonomisk utvikling for undertrykte grupper. Norsk Folkehjelp jobber for dette gjennom å styrke lokale organisasjoner og fremme demokratiske prosesser på grasrotnivå, og støtte de lokale organisasjonenes innsats i lokalsamfunnet. 14

15 Orrvar Dalby under besøket tidligere i år etter bombingen på Gaza. - Vi opplever at folk på grasrota som vi snakker med sterkt ønsker palestinsk forsoning og den viktige meldingen vi blir møtt med fra våre partnere er at det er avgjørende at det internasjonale samfunn nå støtter palestinsk forsoning og politisk samling, fortsetter han. Fagbevegelsen slåss for rettferdig fordeling av mat og ressurser, og krever at norsk utviklingspolitikk må bidra til å redusere forskjeller. Vi samarbeider med Etiopia. Foto: Henrik Stabell folk som organiserer seg i andre deler av verden for at de skal bli sterkere og ha større mulighet til å få gjennomslag for sine krav. Norsk Folkehjelp jobber for demokrati og en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser i over 20 land. Bli med i mobiliseringen for demokrati og en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser! Folkelig mobilisering ansvarliggjør myndighetene. Din mening er viktig! folk forandrer verden men ikke alene folk forandrer verden! StØtt 1. maiaksjonen! Folder: Ernö Palestina. Foto: Mohammed Omer Moghayer Sudan. Foto: Tor-Henrik Andersen 15

16 Bokanmeldelse: Rapport fra en Av: Nils-Petter Enstad Foto: Forlaget Manifest Ole Martin Holte UTELIGGER Forlaget Manifest 190 sider 16

17 uteligger I journalistikken kalles det «å walraffe», oppkalt etter den tyske journalisten og forfatteren Günter Walraff (født 1942) som ved flere anledninger har arbeidet «under cover», for eksempel som fremmedarbeider, for så å legge fram sin rapport i en bok eller en reportasje som avslører både fordommer og andre ting en kulturnasjon helst ikke vil vedkjenne seg. Arbeidsmetoden har vært kritisert for å være uetisk, og har vært beskrevet som «skitne triks». Imidlertid ville det nok vært en langt mer sminket «sannhet» som kom fram dersom journalisten hadde vært «åpen» på sin identitet. Årets julelesing for denne anmelder var en norsk «walraff»-bok, nemlig sosionomen og gestalt-terapeuten Ole Martin Holte sin rapport fra tre somre som uteligger; to av dem i Oslo og en i København. Boka heter «Uteligger» og er gitt ut på Manifest Forlag. I utgangspunktet høres det ut som et nesten romantisk prosjekt; en slags urban speidertur. Ole Martin hadde laget et par regler for seg selv i forbindelse med p rosjektet, blant annet at han ikke skulle ruse seg og at han ikke skulle stjele. Sigaretter var godtatt. Allerede første dag møtte han på ydmykelsene: En torgselger lot seg langt om lenge overtale til å gi tiggeren en fersken som var i ferd med å råtne/mugne. Denne opplevelsen satte på en måte standarden for de erfaringene han skulle gjøre i løpet av tre somrene, selv om det selvfølgelig er fortellinger om møter med menneskelig varme og omsorg også i denne boka. En «walraff-fortelling» blir aldri helt genuin, i og med at journalisten og/eller forskeren alltid har en retrettmulighet. Eksperimentet kan avbrytes og er uansett av tidsbegrenset varighet. Sånn sett er både Jack London og Erik Bye sine fortellinger om landstrykerliv i Amerika mer «ekte», selv om også disse i hvert fall til en viss grad selv valgte vagabondtilværelsen. Fra norsk historie har vi bøkene til poeten Hans Alexander Hansen ( ), som forteller om et liv som uteligger, dranker og småkriminell. Ole Martin Holte, som var munk og sosionomstudent da han begynte dette eksperimentet, tok med seg sine faglige begrepsapparater ut i uteliggertilværelsen. Dette satte ham i stand til å sette krenkelsene og ydmykelsene han opplevde på egen kropp og eget liv, inn i en faglig sammenheng men også de lyse øyeblikkene. Det ble noen slike også i løpet av en femti dagers tilværelse på gaten. «Gatefolket» er ikke noen homogen gruppe. De er både fylliker, junkier, vagabonder, lasaroner og prostituerte som møter politifolk, vektere, sosialarbeidere, ambulansefolk og hospitsarbeidere, og må forholde seg til dem. For en leser som kjenner fasiten, er det lett å bli indignert over eksempelvis vektere som jager de hjemløse fra område til område, det være seg i parker som på jernbanestasjoner. Selv vil de nok si at de «gjør jobben sin», men samtidig er det mange måter å «gjøre jobben sin» på. Ole Martin Holthes prosjekt er blitt beskrevet som «ekstremøvelse i kristen nestekjærlighet», og det er en god analyse. Det er selvsagt ingen vanntette skott mellom munken og sosionomen. Det er alltid krevende å komme andre mennesker i møte, og det blir ikke mindre krevende av at disse knapt nok vet hvem de er, eller av at de lukter både av vanlig møkk, gammel fyll og urin. Men mange av de observasjonene som gjøres, kan fint anvendes også på langt mindre illeluktende medmennesker. I den oppsummerende epilogen i boka, tar forfatteren i hvert fall delvis avstand fra den tanken at målet med arbeid rettet mot uteliggere, skal være å få dem inn i en «normal» tilværelse. Det kan være et overgrep, skriver han. Utfordringen for storsamfunnet er derfor ikke å normalisere avvikerne, men å ta hånd om de avvikerne som samfunnet har bidratt til å skape på en måte som viser respekt. I dette ligger blant annet å holde fast ved at uteliggeren har ansvar for sin egen situasjon. Samtidig understreker han at frie valg ikke alltid er så frie. Her er det mange paradokser og utfordringer som må møtes. Selv skriver Ole Martin Holte, som nå lever et «ordnet» liv som ektemann og småbarnsfar, at han tror de de tre somrene som uteligger gjorde ham til et rausere menneske. Kanskje er det mer raushet man trenger, både fra myndigheter, vektere og publikums side? 17

18 Jobber du i kirke eller menighet? omtanke solidaritet samhold Foto: Heidi Steen Bli med i Fagforbundet, Norges største arbeidstakerorganisasjon. Vi organiserer ansatte i kirker, menigheter og frivillige organisasjoner, både teologer, forkynnere, kirkeverger, kontoransatte og kulturelle og tekniske aktører. Fagforbundet har fagforeninger i alle lokalsamfunn. Vi bidrar til åpenhet i samfunnet og på arbeidsplassene for å sikre kulturelle uttrykk som en levende prosess for å utvide menneskers opplevelser og perspektiv. Fagforbundet jobber for: Økt lønn og status til alle som arbeider i kirker, menigheter og frivillige organisasjoner like gode lønns- og arbeidsvilkår til alle med like arbeidsoppgaver kultur for alle at det skal legges til rette for frivillige organisasjoers kulturbidrag som en motkraft til kommersielle aktører automatisk lønnsopprykk ved kompetanse givende utdanning et samfunn uten diskriminering flerkulturell satsning et samfunn uten undertrykking, utbytting og nød Fagforbundet byr på: yrkesfaglige tilbud og stipendordninger tillitsvalgte landet rundt gunstig forsikring med Kollektiv hjem medlemsbladet Fagbladet Velkommen som medlem!

19 Bli medlem! Kristne Arbeidere har mange sympatisører, mange mener det samme som oss. Vi mener at det er den mest naturlige sak av verden at kristne engasjerer seg politisk på venstresida. Arbeiderpartiet har flest kristne velgere av de politiske partiene. Likevel ser vi at høyresida tilraner seg navnet kristenfolket, og de forsøker å koble det å være kristen til å stemme ytterste høyre. Vi vet det fins kristne i alle partier. Men vi ønsker at det skal være mer synlig for alle at kristne kjenner seg hjemme i arbeiderbevegelsen, og at flertallet er her. En måte å vise dette på er å melde seg inn i Kristne Arbeidere. Kom ut av skapet! Meld deg inn i Kristne Arbeidere. Jan Rudy Kristensen Leder kristne Arbeidere Til: Kristne Arbeidere, Pb 8779 Youngstorget, 0028 Oslo Jeg vil melde meg inn i Kristne Arbeidere Jeg vil abonnere på magasinet Kristne Arbeidere Pris for ett års medlemsskap: kr 200,- Pris for abonnement: kr 200,- Navn:... Adresse: Postnr.:... Poststed:... Telefon:... E-post:... Fødselsdato:...

20 Kristne Arbeidere Svarsending Oslo Returadresse: Kristne Arbeidere, Postboks 8779, Youngstorget, 0028 Oslo