Nr Årgang 16. Utgitt av Ungdom mot EU. EU og

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 2 2011 Årgang 16. Utgitt av Ungdom mot EU. EU og"

Transkript

1 Nr Årgang 16 Utgitt av Ungdom mot EU EU og Arbeidsliv

2 LEDER Nr Årgang 16 Megafon blir utgitt av Ungdom mot EU Adresse Storgata 32, 0184 Oslo E-postadresse: umeu@umeu. no Nettadresse: Telefon: Telefaks: Ansvarlig redaktør Marte Gustad Iversen Redaktør Martin Giset Redaksjonen Jenny Kleven Pål Trautmann Olerud Uttegning og grafikk Fredrik V. Sand Abonnere på Megafon? Se Opplag: 4500 Trykk: Land Trykkeri ISSN: Tragedien 22. juli år rammet hardt og bredt. Det er mye sant i Nordahl Griegs ord om at «vi er så få her i landet. Hver fallen er en søster eller bror», som så mange har trukket fram nå ettertid. Vi vil gi vår dypeste medfølelse og kondolanser til alle berørte. I dagene som har fulgt er det blitt sagt mye riktig og klokt i en situasjon der ord blir fattige. Dette er ikke stedet til å gå inn i en lengre analyse av hvordan vi skal taklet og skal fortsette å takle det som skjedde. Det er dyktigere folk med mer plass enn på lederspalten i Megafon.Men jeg vi si så mye at jeg stiller meg bak ønsket om kjærlighet, og ikke hat. Og så håper jeg at Oslo og Norge fortsetter å vise like mye omsorg og sammhold i ikke bare månedene, men også årene som kommer. Det er en forsvinnende liten bagatell sett i sammenheng med hva som har skjedd, at dette nummeret av Megafon ikke er blitt helt som planlagt. En ny redaksjon har vi også gleden av å ha, og den nye retningen megafon vil ta blir mer tydeligere i de neste nummerene.selv om dette nummeret er blitt kraftig forsinket, skal vi gjøre alt vi kan for å få et så godt nummer ut til deg i tide framover. Det er en del i dette nummeret som vi dessverre ikke får dekket, deribland kommuneog fylkestingsvalget. Er du over atten, eller seksten som i min kjære kommune, så kjenn din borgerplikt og bruk stemmeretten. Å lage et nummer på knapt tyve sider om arbeidsliv i EU er litt av en oppgave. Nedover i Europa blir arbeidsfolks rettigheter rasert gjennom forskjellige såkalte krisepakker. Her hjemme bidrar forskjellige direktiv og forordninger til en utvikling der fleksibilitet i arbeidsmarkedet er viktigere enn trygghet for arbeidstakeren, og stabilt utbytte til aksjonærene trumfer skikkelig lønn. Og det hele raser framover i en forrykende fart mens jeg skriver disse linjene. Hvordan det gikk med opptøyene i England, USA s gjeldsproblemer eller børsfallet over hele Europa vet vi kanskje når dette går i trykken. Men i øyeblikket får Europas arbeidere holde pusten. -Martin 2 MEGAFON

3 ANSATT ELLEr UTSATT? Tekst: Jan O. Andersen, leder av forhandlingsavdelingen i EL & IT Forbundet I løpet av høsten blir det etter all sannsynlighet avgjort om Norge skal implementere EUs vikarbyrådirektiv. Fristen for implementering er 5. desember, men saken er foreløpig ikke kommet til Stortinget. Stortingsrepresentant Sylvi Graham fra Høyre stilte 24. mai et skriftlig spørsmål til statsråd Hanne Bjurstrøm. Spørsmålet lyder: Jeg viser til at EUs vikarbyrådirektiv (2008/104/EF) har implementeringsfrist 5. desember Når kan Stortinget vente å få saken til behandling, og kan statsråden bekrefte at man fortsatt tar sikte på å implementere direktivet innen fristen? Statsråden svarer 1. juni følgende: Arbeidsdepartementet har som kjent hatt et notat om konsekvenser av vikarbyrådirektivet på alminnelig høring, med høringsfrist 10. desember Det har i den forbindelse kommet inn svært mange innspill som nå er til vurdering i departementet. Som det også tydelig fremkommer i høringsrunden, er det ikke tvil om at vikarbyrådirektivet reiser flere særlig krevende problemstillinger av juridisk og teknisk art, som krever nøye utredning. Det er derfor vanskelig å anslå når en sak kan fremmes for Stortinget. Jeg kan imidlertid forsikre om at Arbeidsdepartementet, i samarbeid med andre relevante departementer, arbeider med saken under høy prioritet. I fagbevegelsen øker skepsisen til direktivet. Sjøl om LO ikke har krevd veto, er høringssvaret langt fra noen blankofullmakt til å implementere direktivet. I sitt høringsvar krever LO at: tillitsvalgte både i innleiebedrift og vikarbyrå sikres innsynsrett. det etableres opplysningsplikt om lønns og arbeidsvilkår. det pålegges solidaransvar for innleiebedriften. det etableres en form for kollektiv søksmålsrett. Det slås videre fast i høringssvaret: Forutsetningen for at LO kan støtte implementeringen av direktivet er at det lovfestes regler i samsvar med våre forslag. Svaret fra statsråden kan vanskelig tolkes annerledes enn at man sliter med å finne ordninger som tilfredsstiller de tunge innvendingene og kravene fra fagbevegelsen. Likebehandlingsprinsippet, som er en del av direktivet, er bra. Men dette kan innføres helt uavhengig av direktivet. Kampen for faste, ordinære ansettelser en en av de aller viktigste kampene fagbevegelsen fører. Mer vikarbruk, mer midlertidige stillinger og mer enkeltmannsforetak skaper et annerledes og mer usikkert arbeidsliv enn det vi har vært vant til. Et slikt arbeidsliv svekker fagbevegelsens og arbeidstakernes stilling og gir mer makt til arbeidsgiverne. Over hele Europa ser vi denne utviklingen og vi vil slåss mot en slik retning på vårt eget arbeidsliv. Nå venter vi i spenning på hva regjeringen kommer med. For LO kan det kun være to alternativ; enten leverer regjeringen lovfesta ordninger helt i tråd med kravene i LOs høringsbrev ellers reises kampen for norsk veto for fullt. Det kan bli en spennende høst, også på dette området. De avgjørende spørsmålene i tilknytning til vikardirektivet er: Kan vi opprettholde og videreutvikle lov og avtalebestemmelser som bidrar til mer faste ansettelser og mindre vikarbruk? Vil direktivet gjøre det enklere eller vanskeligere å forsvare og videreutvikle et inkluderende arbeidsliv basert på faste ansettelser? Dersom svarene på disse spørsmålene er relativt åpenbare er det ingen grunn til å implementere direktivet. MEGAFON 3

4 Schengenavtalen endres: - man kan jo se den grense i Europa Tekst: Pål Trautmann Olerud. Foto: Wikipedia. 24. juni presenterte EU-president Herman van Rompuy reformen av Schengenavtalen som vil gi medlemsland adgang til mer grensekontroll. Det heter seg at gjeninnføringa av grensekontroll skal kunne skje i en kritisk situasjon hvor et medlemsland ikke lengre kan oppfølge sine Schengen-forpliktelse med tanke på forhindring av illegal innvandring, fra tredjeland, som kan medføre negative effekter for andre medlemsland. Fransk-italiensk flykningekrig. Som en følge av den arabiske våren i Nord-Afrika har presset mot det sørlige avsnittet av EUs yttergrense tiltatt. Nok en gang er det Italia som har tatt størsteparten av flyktningene som har krysset Middelhavet for å komme unna urolighetene. Landet har fra før et misserabelt omdømme i behandlingen av flykninger, og med denne nye strømmen har Italia også sett seg lei av manglende solidaritet fra andre EU-land med flykningehåndteringen. Statsminister Silvio Berlusconi utskrev derfor 7. april et dekret som ga alle tunisiske flykninger på det tidspunktet midlertidig oppholdstillatelse, og dermed tilgang til Schengenområdet. Frankrike reagerte voldsomt og innførte kontroll på den franskitalianske grensa. I følge franske myndigheter er det ikke nok med midlertidig oppholdstillatelse for å kunne ta seg fritt gjennom Schengenområdet. Videre gjorde de det klart at tunisiske flykninger uten midler til å klare seg selv eller gyldig ID ville bli sendt rett tilbake til Italia. Svaret fra Italia har vært at Frankrike kan trekke seg ut av Schengen om de ikke vil ivareta ansvaret sitt. Dette skjer et år etter at Frankrike skapte kontrovers med å forvise sigøynere til Romania og Bulgaria og satt de sistnevntes inntreden i Schengensamarbeidet på frys. Etter forsoning noen uker senere var det et felles brev fra Silvio Berlusconi og Nicolas Sarkozy, som satte igang prosessen med å stramme inn på den frie bevegelse av mennesker. Mer kontroll Per i dag kan ikke EU-medlemmer utføre større grensekontroller med 4 MEGAFON

5 mindre det er alvorlige trusler mot offentlig orden og intern sikkerhet, som det heter. I praksis har dette bare blitt utøvd midlertidig i enkelte land rundt toppmøter og for å stoppe fotballpøbler. Lederen av EUparlamentets borgerrettskomité, Carlos Coehlo, har tatt sterkt til motmæle, og meiner at Schengen i likhet med EUro en er unionens viktigste symboler. Dette er tydeligvis en meining ikke alle deler. I det danske Folketinget er det nå flertall (etter at én representant for kristendemokratene stemte for regjeringens forslag) for å innføre permanent kontroll av utlendinger ved grensene mot Tyskland og Sverige, men, trolig ikke mot Norge. Finansminister Hjort Fredriksen har informert Kommisjonen om at det er snakk om kontrollpunkter med tollere, og utstyr for å registrere etterlyste kjøretøy, og for å skanne biler for narkotika og skjulte mennesker. De fysiske anleggene på danskegrensa vil først være operative fra Fra svensk og tysk side er reaksjonene sterke og flere EU-parlamentarikere meiner at dette er imot alt EU står for, så langt til liten nytte. I alle fall er dette et kraftig tilbakeslag for de som meiner at et ja til EU er et ja til et grenseløst Europa. Kilder: Aftenbladet, Aftenposten, EUObserver, NRK. MEGAFON 5

6 Språkets makt Tekst: Martin Giset Mye har forandret seg siden den store fyrstikkarbeiderstreiken av Christiania i Jo Tjen Utfl Over hele Europa har fagforeninger vunnet fram for skikkelige arbeidsforhold. Dette har også gitt gjennklang i hvordan de som nå jobber på spreng for å rasere arbeidsrettigheter i Europa ordlegger seg. EUs konkurransepakt er et godt nok eksempel på nytale som noe annet. Man trenger ikke å ha jobbet lenge med faglig politikk for å bli oversensitiv på visse ords underliggende mening. «Effektivisering» betyr alt for ofte at færre må jobbe mer for mindre slik at aksjonærene kan bli mer fornøyd. Meldinger om «omstrukturering» blir alt for ofte med rettet tolket som en budkjsed om utflagging. «Fleksibilitet» ender med usikkerhet. Dette måten å finmale et stygt budskap har ikke gått EU-kommisjonen forbi i arbeidet med konkurranseevnepakten. Konkurranseevnepakten er denne politikken satt ned i en traktat som omfatter samtlige EUroland og et par andre, deribland danmark som har valgt å gå inn. Innholdet i pakten dreier seg rundt lån, konrollmekanismer og ikke minst hvordan landene skal skjerpe sin «konkurranseevne». Forslagets makt Konkurranseevnepakten fungerer slikt at alle landene må sette seg mål og virkemidler for å nå bestemte budsjettmål nedfelt i pakten. Disse bringes over til EU-kommisjon for godkjenning, og det er også de som skal kontrollere hvorvidt landene har gjort hjemmeleksene sine. Hvis ikke kan det vanke både bot og utestengning fra parlamentet. Paktens mål er å «fremme konkurranseevnen, sysselsettingen, bidra ytterligere til holdbare offentlige finanser og styrke den finansielle stabiliteten». Og hey, hvem kan være mot holdbare offentlige finanser og økt sysselsetting? Men kaller du det rasering av velferdstaten og halvering av lønningee blir innføringen av politikken som pakten medfører straks tyngre å svelge. Kontrollmekanismer Hvordan enkeltland oppnår mål om redusering av offentlig gjeld og økt konkurranseevne «forblir det enkelte lands ansvar, men det rettes særlig oppmerksomhet mot mulighetene nedenfor» som det står i teksten. Dette innebærer langt ifra den friheten ordlyden kan gi inntrykk av. Paktens politiske retning blir tydelig i de politiske instrumentene «det rettes særlig oppmerksomhet mot», og framgangsmåten skal bestemmes utifra retningen i pakten. I klartekst betyr det at man må oppfylle visse mål. Hvordan du når målene kan du bestemme selv, men pakten gir anbefalinger. Spørsmålet om nøyaktig hvor stor grad enkeltland kan bestemme tiltak for å nå målene er uklart i teksten, men selv om pakten i motsetning til det orginale forslaget fra Tyskland og Frankrike ikke innholder sanksjonsmuligheter, vil det legges politisk press av samme grad som Hellas har fått merke det foregående året. At det blir kommisjonen, og ikke EU-parlamentet eller rådet som skal ha hovedansvar for overvåkningen av medlemslandenes aktiviet i pakten forsterker sannsynligheten for at medlemslandene blir sterke styrt fra EU hold. Hvert år skal stats- og regjeringssjefer på et møte i Europakten påta seg mål for gjeld, offentlig finans, og konkurranseevne for å oppfylle paktens mål, samt og legge fram i grove trekk virkemiddlene. Målene skal være tallfestet og oppfylt innen tolv måneder. Til angrep på lønninger og forhandlingsrett Et hovedmål i pakten er økt konkurransevne. Framgangen på dette punktet vil bli målt i «lønn- og produktivitetsutvikling og behovet for tilpasning av konkurranseevnen». Dette betyr at produktivitet vil bli målt i kostnad for produksjon, dvs. hovedsaklig lønnsnivå. En effektiv og høyt utdannet arbeidsstokk vil ikke bli belønnet i en slik sammenheng da lønnsnivået vil ligge høyt. Norge, med en av verdens mest effektive arbeiderstokk, men med et høyt lønnsnivå ville kommet dårlig ut på en slik måling. Og det er klart at det er arbeidernes lønn, og ikke aksjeiernes profitt som må kuttes for å øke konkurranseevnen. Dette er en del av et «race to the bottom» der EU forsøker å gjøre det samme som u-landene i sør-øst asia. Konkurrere om å kutte lønningene og dermed gi mest profitt til produsentene framfor å bygge en økonomi som står på egne bein. Pakten angreper også ordningen med sentrale lønnsforhandlinger ved å oppfordre til en gjennomgang og dermed endring av «centralisering av forhandlingsprossesen». Kollektive forhandlinger er essensielt ikke bare i den Nordiske modellen, men også for alt fagforeningsarbeid. Dette har fått fagforeninger over hele Europa til å se rødt, men til liten nytte. Privatisering Pakten går også videre i å traktatfeste privatisering som virkemiddel for å øke produktiviteten. Det oppfordres til å åpne av beskyttede sektorer. Hvorvidt dette er produktivitetsfremmende eller ei er høyst debattert, og man har 6 MEGAFON

7 bbe mer e mindre agging Effektivisering omstrukturering i mange tilfeller sett at å privatisere sektorer som er offentlig av en god grunn har ført til dårlig skjøtting av arbeidsoppgavene og kritikkverdig drift. Uansett er dette et politske anliggende, og ikke noe som bør bli vedtatt i en pakt. Videre oppfordrer pakten til å «fjerne ubegrundede begrænsninger inden for proessionelle tjenesteydelser og detailsektoren». Dette betyr at nasjonale krav om fagbrev eller utdanning innen en rekke yrker vil bli overkjørt. Uten tilstrekkelig sikring for god nok kompetanse vil dette føre til en forringelse av kvaliteten av arbeidet utført, og sikkerheten i yrker som elektriker, snekker eller andre sektorer hvor kompeanse er grunnleggende for å kunne utføre arbeidet forsvarlig. Finanser I 2010 ga EU i sammen med IMF kondisjonaliserte lån til Hellas og Irland. Kondisjoniliserte lån betyr at man gir en rekke betingelser for lånet- typisk er privatisere offentlige institusjoner som vannverk eller jernbane. Kondisjonaliserte lån er blitt kraftig kritisert for å gi politisk makt til lånegiver og bli brukt for å innføre nyliberalistisk politikk uten en demokratisk prosess. Da dette gikk ut over ECB (den EUropeiske sentralbanken) mandat, blir det nå opprettet den EUropeiske stabiliseringsmekanisme (ESM) som skal ta over den nåværende stabilitetspakten (EFSF). ESM skal gi bistand når et medlem ber om det, og kommisjonene, IMF og ECB er enig. Det er altså ingen garanti for at bistand vil bli gitt når landet selv ser at det er behov for det. Bistanden vil bli gitt som lån og under strenge kondisjonaliteter. All erfaring fra kondisjonaliteter i forbindelse med lån gitt av IMF, verdensbanken og EU det siste året viser at dette innebærer tydelig markedsliberalistisk linje slik det også framgår av paktens anbefalinger til virkemiddler for land i krise. Fondet skal være på 500 milliarder EUro. Hovedverktøyet for å fremme økt finansiell stabilitet blir en hyppigere grad av rapportering fra medlemslandene til kommisjonen. Denne skal overvåke gjeldsnivå og andre forhold kommisjonene ser nødvendig. I tillegg vil det utføres jevnlige «stress-tester» på bankene for å se hvordan en krise ville utarte seg. Dette er blitt gjort tidligere, med bekymringsverdig resultat. Forslagene som er blitt fremmet av flere og er populært i parlamentet om en skatt på finanstransaksjoner på EUropeisk nivå, er ikke blitt implementer. Muligheter for en slik skatt på internasjonalt nivå skal derimot undersøkes. Lite tyder på at dette er politisk mulig i nærmeste framtid. Selv om direkte skattelegging fortsatt vil være et nasjonalt anliggende, slår pakten fast at selskapsskatten skal harmoniseres ytterligere. Kommisjonen har kommet med et forslag for en felles skattebase. Dette er problematisk ut i fra to forhold 1) Skattenivået vil bli lagt på et lavt nivå som vil være en økning for noen, eksempelvis Bulgaria og Irland, men en reduksjon for mange. Grunnen til at skattenivået sannsynligvis blir lavt er EUs uttalte ønske om å være konkurransedyktig. 2) Man mister et viktig økonomisk virkemiddel i politikken og med det styring over sitt eget land. Framtiden Inngåelsen av Europapakten kommer ikke til å forandre EU over natten. Selv om pakten kommer med ganske klare føringer hvordan enkeltlandene skal oppnå målene de setter seg, er det lite konkret politikk som er slått fast. Realpolitikken vil bli formet ettersom landene kommer til sine forpliktelser, men disse vil igjen bli formet av paktens oppfordringer. Med konkurranseevnen blir EU i enda større grad integrert, og enkeltlandene vil miste enda mer av sine økonomiske virkemiddlene. Tankten om at «one size fits all» råder fortsatt, og vil føre til enda større ulikheter og dermed ustabilitet i EU. Verst vil det gå utover arbeidernes lønningner, som blir ofret for å konkurrere med blandt annet Kina på eksport om konkurranseevne. MEGAFON 7

8 En ny generasjon er født Tekst: Marte Gustad Iversen Foto: Henrik Lied/Nrk Beta. I sommer rammet terroren oss brått og brutalt, en hel nasjon i feriemodus ble røsket tilbake til en grell realitet vi aldri har sett maken til, og som vi aldri kunne ha forestilt oss på forhånd. Det politiske miljøet i Norge, og spesielt ungdomsmiljøet, er så lite, og alle kjenner vi noen som var på Utøya. Vi som ikke var der, har blitt lamslåtte tilhørere til unike beskrivelser av en virkelighet verre enn den verste skrekkfilm. Og midt i stormens øye har AUFere fra hele landet stått som stødige påler og manet til kjærlighet, samhold, demokrati og åpenhet. Viktigheten av politiske diskusjoner og offentlig meningsbrytning har blitt fremhevet i etterkant av terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya. Likevel er det ikke til å legge skjul på at det i en slik tid kan virke meningsløst å skulle drive politikk. Det blir så ubetydelig å diskutere direktiver, greske sparepakker og hvorvidt EUs miljøpolitikk er god eller dårlig i den konteksten vi står i nå. Likevel vet vi, både jeg, ungdommene i AUF, og i alle andre partier og organisasjoner, at det å drive politikk i bunn og grunn handler om hva slags samfunn vi ønsker. Derfor er det så viktig, og gledelig, at vi nå ser at flere unge ønsker å engasjere seg i politikk, og være med på å forme det samfunnet vi skal leve i, nå og i framtida. Vi skal ta Kronprinsens ord på alvor og følge dem opp: Etter 22. juli kan vi aldri igjen tillate oss å tenke at våre meninger og holdninger er uten betydning. Vi må møte hver dag, rustet til kamp for det frie og åpne samfunnet vi er så glad i. I løpet av sommeren har Norge fått en ny generasjon. 22.juli-generasjonen. På tross av den forferdelige hendelsen som skapte den, er jeg stolt av å tilhøre den, og jeg føler meg trygg på at vi skal forvalte ansvaret som følger med på en god måte. For som Eskil Pedersen, leder i AUF, sier: Det er vi som bestemmer hva det skal bety. Massakren på Utøya vil prege vår generasjon for alltid, men vi kan fylle våre valg og handlinger med de gode og oppbyggelige verdiene som har fått lov til å blomstre, og spres, i en hel nasjon og til en hel verden. Eskil Pedersens vakre ord fra Roseseremonien i Oslo er betegnende for vår vei videre: Han tok noen av de vakreste rosene våre. Men han kan ikke stanse våren. Det er vi som er våren. 22.juligenerasjonen. Vi skal stå sammen med AUF, sammen med de andre ungdomspartiene og organisasjonene, og kjempe for det åpne, sterke og inkluderende Norge. På tross av politiske uenigheter, er vi alle enige om verdien av at ungdom engasjerer seg, ytrer vår mening og deltar i den politiske debatten uten å skulle frykte noe eller noen. Vi skal ikke la ekstreme holdninger og handlinger bryte ned vårt samfunn, men skape hensiktsmessige rom der vi sammen, uavhengig av partitilhørighet, kulturell bakgrunn, etnisitet, religion og andre synlige og usynlige skillelinjer, kan møtes for å diskutere, og stake ut kursen, for vår felles framtid. Den siste tiden har vist at det er mer som holder oss sammen, enn som skiller oss fra hverandre i vårt lille land.

9 Til Ungdommen Kringsatt av fiender, gå inn i din tid! Under en blodig storm - vi deg til strid! Ubygde kraftverker, ukjente stjerner. Skap dem, med skånet livs dristige hjerner! Kanskje du spør i angst, udekket, åpen: hva skal jeg kjempe med hva er mitt våpen? Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd. For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det, dø om du må - men: øk det og styrk det! Stilt går granatenes glidende bånd Stans deres drift mot død stans dem med ånd! Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Kast dine krefter inn: døden skal tape! Elsk og berik med drøm alt stort som var! Gå mot det ukjente fravrist det svar. Edelt er mennesket, jorden er rik! Finnes her nød og sult skyldes det svik. Knus det! I livets navn skal urett falle. Solskinn og brød og ånd eies av alle. Da synker våpnene maktesløs ned! Skaper vi menneskeverd skaper vi fred. Den som med høyre arm bærer en byrde, dyr og umistelig, kan ikke myrde. Dette er løftet vårt fra bror til bror: vi vil bli gode mot menskenes jord. Vi vil ta vare på skjønnheten, varmen som om vi bar et barn varsomt på armen!

10 TREKAMP Tre om vikarbyråd 1. Hva tenker du om vikarbyrådirektivet? 2. Hva tror du blir følgene av eventuell implementering? 3. Hva tror du blir følgene av eventuell implementering? 4. Kunne vi gjort det bedre for vikarer i Norge uten å innføre vikarbyrådirektivet? Hanne Bjurstrøm, Arbeidsminister 1. Jeg legger til grunn at direktivet er EØS-relevant, og at vi i utgangspunktet har plikt til å gjennomføre dette. Statusen til utleide arbeidstakere i Europa har vært meget varierende, også i Norge, og Arbeidsdepartementet ønsker velkommen et felles rammeverk som skal sikre slike ansatte samme rettigheter som øvrige arbeidstakere. 2. Et av hovedformålene med direktivet er å beskytte vikarbyråansatte, og direktivet krever at vikarene minst skal sikres de arbeids- og ansettelsesvilkår som de ville fått dersom de var direkte ansatt i innleiebedriften. Det kan neppe være tvil om at vikarbyråansatte får bedre rettigheter og ryddigere forhold ved implementering av dette likebehandlingsprinsippet. Det er også krav i direktivet om håndheving av reglene om likebehandling. Vi legger dessuten til grunn at de norske innleiebegrensningene kan videreføres som i dag. 3. Direktivet har nå vært på bred høring, og det er ingenting som tilsier et veto. Derfor ser jeg ingen grunn til å spekulere om følgene av et nei til å ta direktivet inn i EØS-avtalen. 4. Etter min mening blir det å snu problemstillingen litt på hodet. Hovedpoenget i denne sammenhengen må vel være at vikarbyrådirektivet utvilsomt innebærer en styrking av de vikarbyråansattes rettigheter. Arve Bakke, forbundsleder i Fellesforbundet 1. Direktivet er et kompromiss mellom dem som ønsker at selskaper som formidler arbeidskraft skal likestilles med bedrifter som produserer varer og tjenester, og dem som ønsker at slike selskaper skal reguleres særskilt både for å begrense omfanget av dem og sikre arbeidstakerne anstendige vilkår. Jeg tilhører så avgjort de sistnevnte sammen med den øvrige fagbevegelse i Europa. Når jeg sier direktivet er et kompromiss, betyr det at jeg mener direktivet har gode sider også for arbeidstakerne. 2. For Norges del tror jeg direktivet kan medføre at ansatte i vikarbyråene kan få bedre lønns- og arbeidsvilkår som følge av at de skal ha vilkår lik dem som arbeider i de bedriftene de blir innleid til. Grunnen er at jevnt over er vilkårene bedre der. Men om dette vil skje er veldig avhengig av effektive håndhevingstiltak for likebehandling og lovlige ansettelsesvilkår. Vi og LO har derfor krevd at regjeringa kommer med slike tiltak før en eventuell implementering. 3. Det vil jeg ikke spekulere i. Jeg håper regjeringa kommer med tiltak som gjør at vi slipper å kreve at regjeringa nedlegger veto. 4. Ja, det kunne vi gjort. Det er ikke noe i veien for at vi innfører likebehandlingsdirektivet i arbeidsmiljøloven uavhengig av direktivet. Det bør vi derfor gjøre uansett. Men når vi i Fellesforbundet og LO ser gode sider ved direktivet er det ikke minst for at direktivet kan bidra til å bedre vilkårene for ansatte i bemanningsselskap i hele EØS-området. 10 MEGAFON

11 irektivet Laila Marie Reinertsen, Stortingsrepresentant FrP, Arbeid og sosialkomiteen 1. Vikardirektivets formål er å beskytte vikaransatte og forbedre kvaliteten av vikararbeid ved å sikre likebehandling mellom innleide ansatte fra vikarbyrå og ordinært ansatte, samt å legge til rette for bruk av vikarbyråer med sikte på å skape arbeidsplasser og å utvikle fleksible former for arbeid. Fremskrittspartiet ønsker å åpne opp for mer bruk av midlertidig ansettelse gjennom Arbeidsmiljøloven. Vi er opptatt av at det skal være like forhold på arbeidsplassen enten man er omfattet av en tariffavtale eller ikke. Frp mener at det er opp til den enkelte arbeidstaker å velge å organisere seg. Uorganiserte arbeidstakere skal ikke diskrimineres og holdes utenfor de rettigheter som organiserte arbeidstakere har. Med vikarbyrået vil rettighetene til innleide vikarer styrkes, og de vil få samme rettigheter som andre tilsatte i virksomheten de er innleid i. 2. Følgene av implementering av arbeidsdirektivet er at vi vil få en likebehandling av alle arbeidstakere uavhengig av tilsettingsforhold. Vi vil også få en mulighet til å få flere arbeidstakere som står utenfor arbeidslivet inn i arbeid, noe som gir dem et grunnlag for å opparbeide seg erfaring, bli økonomisk selvhjulpne og få et bein innenfor arbeidsmarkedet. Det vil også bety at LO mister makten de har i deler av arbeidslivet i dag, noe de er meget engstelige for. 3. Dersom det blir veto mot vikardirektivet vil det bli diskriminering av vikarer som er innleid i en virksomhet, og dårligere rettigheter selv om de gjør samme oppgave som de som er fast ansatt i virksomheten de er innleid i. 4. Den eneste måten man kan gjøre det bedre for vikarer på uten å innføre direktivet er å gjøre Arbeidsmiljøloven mer fleksibel og gjøre det mulig å tilsette midlertidig. Frp er fortsatt av den oppfatning at hovedregelen i Arbeidsmiljøloven skal være fast ansettelse. Det må være rom for å få flere inn i midlertidige stillinger for å avhjelpe virksomheter som trenger å dekke opp for sitt bemanningsbehov, samtidig som flere får muligheten til å komme inn i arbeidsmarkedet. LEDERS HJØRNE Forferdelige handlinger kan snu opp ned på alt, og det uvirkelige blir virkelig. Etter at terroren rammet oss 22. juli har vi fått føle på det verste og det beste som kan bo i oss mennesker. Våre venner i AUF har, selv etter å ha opplevd marerittet på Utøya, minnet oss på hvor viktig det er å vise mot, omsorg for hverandre og engasjement. I disse dager er vi i ferd med å vende tilbake til en hverdag som aldri mer vil bli helt som før. Vi kommer til å bære med oss videre arven fra 22. juli 2011, men det er opp til oss å fylle den med innhold. Sammen med andre ungdomsorganisasjoner, politiske ungdomspartier og hele det norske samfunnet skal vi verne om vår rett til å si vår mening og jobbe for våre saker, uten å føle frykt. Nå er det valgkamp, og den 12. september skal vi bestemme hvem som skal styre lokalsamfunnene våre de neste fire årene. Det er tid for å vise at engasjementet er sterkere enn maktesløsheten. Jeg vil derfor oppfordre dere alle til å gå og stemme på valgdagen, og ikke minst; få alle deres venner til å gjøre det samme. Slik verner vi om vårt demokrati, og slik kan vi hedre våre døde kamerater fra Utøya. Godt valg! Marte Gustad Iversen leder i Ungdom mot EU MEGAFON 11

12 Oliver Cromwell og EU Tekst: Pål Trautmann Olerud I 1649 invaderte Oliver Cromwell Irland for å gjennopprette engelsk styre på øya. Tre år senere var nær en halv milion irer drept av en befolkning på to millioner, katolsk eiendom konfiskert og det nasjonale styret fjernet. 18. november 2010 kom EU og IMF til Dublin og tilbydde sin krisepakke, som i interne notater passende nok ble døpt Oliver Cromwell-pakka. Vi har ikke hørt mye fra Irland i det siste. Mens kaoset i Hellas har eskalert har det landet som utløste EUrokrisa i all stillhet åpna egen krisepakke og begynt omstruktureringa etter sitt egent økonomiske sammenbrudd. Det at det er stille betyr imidlertid ikke at alt er på stell. Forskjellen på Irland og Hellas er at irene har betraktelig bedre institusjoner og mekanismer for å møte slike kriser. Økonomiske problemer er ikke noe nytt i Irland. Etter sjølstendigheta fra Storbritannia fulgte 50 år med arbeidsutvandring, arbeidsledighet, stagnasjon og tidvis handelskrig med den tidligere koloniherren. Først ved tampen av 80-tallet og starten av 90-tallet tok ting en anna retning, og da den økonomiske veksten først tok av resulterte det i en vekst like sterk som den kinesiske på opp mot 10 prosent årlig. I 2008 sa det derimot stopp, og over natta måtte den irske staten plutselig garantere for et samlet bankunderskudd på over 80 milliarder EUro (ca 620 milliarder kroner), utflagging av bedrifter og påfølgende arbeidsledighet og kollaps i boligmarkedet. Ved valget 11. mars i år ble regjerende Fianna Fáil kastet ut av regjeringskontorene med sitt dårligste valgresultat noen sinne. Dermed er det opp til den nye statsministeren Enda Kenny og kristenkonservative Fine Gael og regjeringspartner Labour å administrere landet ut av uføret. Den veien kan de selv allerede ha gjort lengre og vanskeligere. Lisboatraktaten Da irene avviste Lisboatraktaten i 2008 ble resultatet av reforhandlingene at Irland fikk tre forbehold fra traktaten: abort skal ikke kunne påtvinges, den irske nøytraliteten opprettholdes og skattepolitikk skal ligge på det nasjonale nivå. Høsten 2009 stod omkampen og midt i den da pågående resesjonen ble Fine Gael og Labours mest brukte argumenter at et ja til Lisboa var et ja til jobber, ja til vekst og et bunnsolid ja til gjenreisning av den irske økonomien avgjørende for ja-sidas seier. Fra da av har arbeidsledigheta økt fra 13 prosent til 14 prosent i april i år, boligprisene har fortsatt å falle og er i dag de laveste på ti år, mens emigrasjon har blitt aktuelt for unge arbeidsledige. På toppen av dette kommer synkende lønninger og lavere kjøpekraft. Dette til tross, Irland har fortsatt et solid overskudd på handelsbalanse, men der EU før var i stand til å bygge opp, kan de nå rive ned byggverket som holder republikken flytende. Som en konsekvens av finanskrisa har ledelsen i EUro-landene, og i særdeleshet Nicolas Sarkozy og Angela Merkel, fremmet ønsker om en mer harmonisert skattepolitikk i EU, hvilket Lisboatraktaten har åpnet for. Dette er den samme linjen som den EUropeiske sentralbanken (ECB) har lagt seg på. Dermed spøker det for det irske forbeholdet i Lisboatraktaten. Irland har verdens laveste bedriftsbeskatning og nyter et enormt konkurransefortrinn. Etter først å ha destabilisert EUrosona, og deretter ha godtatt krisepakka til EU stiller Irland svakt i kommende forhandlinger når 12 MEGAFON

13 sjølbestemmelse i skattepolitikken skal drøftes. Konsekvensen av redninga sist november kan dermed bli kortvarig, og ende med at republikken på lengre sikt får tiltagende finansielle problemer. Problemer som de kunne ha vært uten når utenlandsgjelda skal arbeides ned fra 10 prosent mot den standardiserte treprosentgrensa for EUro-landene. Gikk foran Det første den nye Fine Gael/Labourkoalisjonen gjorde når de overtok regjeringskontoret var å kutte i egne lønninger. Forgjengeren Brian Cowen hevet så sent som i 2008 ei årslønn på (ca 2,2 millioner kr), men etter press fra opposisjon og offentlighet ble denne kuttet til (1,6 millioner kroner) før Kenny fullførte egne lovnader å reduserte denne til (1,55 millioner kroner). Visestatsministeren fikk sin lønn kuttet med og de resterende ministere sin lønn skrudd ned fra til I tillegg har det blitt satt et lønnstak i offentlig sektor og i statlige bedrifter på mellom og Størst lønnskutt har president Mary McAleese frivillig påtatt seg, og sagt fra seg ( kroner) for å komme inn under lønnstaket. Etter denne reformen vil det kun være fem toppsjefer i statlige bedrifter som overstiger grensa, dette er sjefene i de irske motstykkene til Avinor, NRK, NSB, Posten og Statskraft. Irland er med det et av få land der ledelsen har gått foran å redusert egne goder. Og det trengs. På knappe et år har over statlige arbeidsplasser forsvunnet, hvorav i helsesektoren. På sikt skal offentlig sektor reduseres med opptil stillinger fram mot At disse nye arbeidsledige kan finne seg jobb i privat sektor blir dermed essensielt for å få Irland på fote igjen, derfor er det spesielt ille når det fremste lokkemiddelet for utenlandske investorer bedriftsbeskattinga nå trues fra Brussel og Frankfurt. Moderne Cromwell At det nå er EU som setter krava i finanspolitikken er en allmenn sannhet i Dublin. EU la som en av betingelsene for krisepakka at offentlige utgifter måte reduseres, enten gjennom nedskjæringer eller lønnskutt. Dublin valgte det første. Om Brussel nå får det som de vil med harmonisert skattepolitikk risikerer de som blir overflødige ved nedskjæringene å få det langt tøffere med å få jobb. Det i en tid mens det skrives ut en universell sosialskatt som i praksis øker skatten i snitt med fire prosent for alle, mens offentlige støtteordninger for småbarnsforeldre, arbeidsledige og uføre kuttes tilsvarende. Flere fylker sliter nå med å levere lovpålagte tjenester fordi innbyggerne ikke har råd til å betale offentlige utgifter. Det er en ond sirkel. Med massiv arbeidsledighet risikerer en at de sosiale skillene styrkes; at det enda vanskeligere for unge å finansiere utdanning eller kjøpe egen leilighet og kan i verste fall føre til enda mer arbeidsutvandring. Færre skattebetalere betyr dårligere rammer for offentlige tjenester, og dårligere offentlig tjenester kan bety dårligere sosiale forhold. EU fikk kanskje Irland opp for 40 år siden, nå derimot, kan EU bli den som holder de nede. Kilder: Central Statistic Office EUroObserver Irish Times MEGAFON 13

14 Direktivforkjemper og ja-mann Tekst: Martin Giset Even Hagelien er fagsjef for bemanningsbransjen i NHO Service, og er en like sterk tilhenger av vikarbyrådirektivet som jeg er motstander. Et profesjonelt portrettfoto av Even Hagelien. Ikke prøv dette hjemme! Jeg befinner meg selv i den artsy lobbyen i Næringslivets Hus på Majorstuen, og lurte på hvordan det skulle bli å møte en av våre argeste meningsmotstandere. Han er ja-mann, jeg er nei. Han snakker om bemmaningsbransjen, jeg sier vikarbyråene. Han kommer fra Bergen, jeg er født og oppvokst på Hedmarken. Hva er deres tanker om hva som mangler i norsk arbeidsliv, og spesielt i vikarbyråbransjen, som vikarbyrådirektivet kommer til å rette opp i? Vikarbyrådirektivet vil styrke rettighetene til dem som jobber som utleid gjennom bemanningsbransjen. Det er en kjensgjerning at det har vært litt for lett å etablere bemanningsbyråer i Norge. Det er også en kjensgjerning gjennom utvidelsen av EU gjennom østover har det kommet inn en del bedrifter som ikke følger norske spilleregler. Vi som representerer de bedriftene som vil betale ordentlig lønn, og som vil forholde seg til norske regler, vi vil gjerne ha bestemmelser som skyver ut de andre. Er det disse useriøse aktørene som er deres motivasjon til å få innført vikarbyrådirektivet? Det å akseptere bemanningsbransjen som en reell arbeidsgiver er det mange som er kritiske til. Innføring av vikarbyrådirektivet i EU er jo motivert av to ting. Det ene er å sikre de ansattes rettigheter, det andre er å sikre et noe mer fleksibelt arbeidsliv gjennom å skape en større aksept for bemanningsbransjen som en naturlig del av næringslivet. Ønsker dere at en større prosentandel av norske arbeidstakere blir ansatt i vikarbyråer enn i dag? Vi ønsker ikke at en større prosentandel av norske arbeidstakere skal jobbe i midlertidige stillinger. Vi ønsker at en større del av de som i dag er i fleksible arbeidsforhold får en en større grad av stabilitet gjennom å være en del av bemanningsbransjen, framfor å jobbe direkte i midlertidige stillinger. Så du mener at framtidige vekst i vikarbyråbransjen er heldig hvis dette kommer fra andre midlertidige ansatte direkte hos bedrifter, men ikke fra faste ansatte stillinger? Det er ikke vår visjon at alle i framtiden skal være ansatt i bemanningsbyråer. I dag er omtrent mellom åtte og ti prosent som har midlertidige stillinger. Så er det en prosent som jobber midlertidig i det som er bemanningsbransjen. Vi har ingen tro på at bemanningsbransjen vil ta over utenfor det området. Så vidt jeg leste direktivet fant ikke jeg noen sikkerhetsventiler i forhold til å hemme den utviklingen at mange blir ansatt i vikarbyråer i stedet for det som tidligere var faste stillinger. Har dere sett på noen ekstra klausuler for at disse resterende 90% ikke ender opp med å bli midlertidig stillinger? La meg si det sånn at vi er ikke for et fullstendig frislipp. Det som faktisk fra bransjens side hadde vært det beste var at man oppmyket noe muligheten for innleie, men at man fortsatt holdt fast ved de strenge reglene om midlertidig ansettelser. NHO-direktør Svein Oppegaard har tidligere uttalt at det er akseptabelt at vikarer får lavere lønn. Hva rettferdiggjør at en time av vikarens tid er mindre verdt enn en fast ansatts tid? Vi er jo egentlig ikke der lenger nå. Så dere har gått vekk ifra det nå? La oss si det slik at en person som leies ut av en bemanningsbedrift ha mindre erfaring enn en person som har en fast stilling. Da vil det være naturlig at det er en viss forskjell i lønn. Om denne personen ville vært ansatt i bedriften og hvis det er sånn at denne personen har mindre erfaring, er yngre enn de andre som jobber i denne bedriften så ligger det allerede i kortene fra før at du ikke ville fått samme lønn som de som har jobbet der i ti år. Hvordan skal man få regnet ut lønnsnivået, og hva blir garantien for at dette blir fulgt? Det er jo klart at der vil være mye som vil legges opp mot tarifflønn og sånne ting, der det er systemer i bedriften. 14 MEGAFON

15 ... men vi gjorde det lell. Er det tariffavtale i kundebedriften så burde ikke dette være så vanskelig, men det er klart at det er utfordrende. Men vil det da eksistere en forskjellig tariffavtale for vikarbyråassistenter og fast ansatte? Når jeg snakker om en tariffavtale så måtte det jo være en tariffavtale mellom NHO og LO som gjaldt bemanningsbransjen. Vikarbyråer representerer en ekstrakostnad med administrasjon og utbytter som skal utbetales. Hvordan ser dere for dere at denne utgiften rettferdiggjøres. Dette er jo ekstra penger som må ut? Kunden må betale. Og det er klart at den ekstrakostnaden som bransjen da vil måtte ta som en følge av at man oppjusterer lønnen til en del folk, det må kunden måtte ta gjennom økte priser. Så da, har jeg forstått deg rett, en økning i disse ni prosentene kommer til å lande under vikarbyråene. De må vel like fullt betale den ekstrakostnaden det er, den administrasjonskostnaden? Det er et poeng. Men man skal ikke glemme at det koster en del å skaffe personen. De er store arbeidsgivere og kan på den måten gjøre en del av denne administrative arbeidet på en ganske effektiv måte. Men det er helt klart. Ja det kan nok være at det er noe dyrere å ha en person inne fra en bemanningsbedrift enn å ansette en person midlertidig. Hvilke restriksjoner ønsker dere når det kommer til bransje, lengde på oppdrag og viktigheten av at en vikar kun kan være en erstatning for noen? Vi mener at hvis vi har et større fokus på at hovedreglene i norsk rett er at man skal være fast ansatt, så holder det. Men det er andre ting som vi gjerne kunne tenkt oss at ble mer utbygget. Blant annet godkjenningsordninger, autorisasjonsordninger og så videre, som i større grad dokumenterer at bemanningsbedriften driver skikkelig. Hvor viktig mener dere det er at det er sykdom eller lignende, eller et spesielt type arbeid, for at man skal kunne benytte vikarer? Vi mener jo at det bør være noe videre enn det. Altså hvis en bedrift like gjerne kunne ansette en person i en fast stilling, så vil det stort sett være billigere å gjøre det enn å benytte seg av en bemanningsbedrift. Hvis du trenger folk i faste stillinger, så lønner det seg stort sett å ha en person ansatt hos seg selv. Vi er jo opptatt av at vi ser rundt oss i Europa, og der er det primært det fleksible behovet bransjen dekker. Men det fleksible behovet blir definert noe videre enn vikarbehov på den måten man gjør i norsk arbeidsmiljøloven. Hva tenker dere angående «noe videre»? Betyr det for eksempel begrensninger på oppdrag på to måneder? Men vi er opptatt av at bemanningsbransjen skal få et større spillerom. Og det betyr ikke at vi er opptatt av det skal være to måneder og sånt, vi ønsker stort sett åpning. Men vi ønsker åpning på en trygg måte. Både i forhold til at det stilles strenge krav til ansettelseskontrakter og arbeidsgivere, og at det stilles krav til det å få lov til å drive bemanningsvirksomhet. Dette eksisterer ikke i bransjen i dag? I dag har vi ikke noe autorisasjonsordning for bemanningsbrasnjen. Vi har en registreringsordning som ikke er god nok Derfor har vi nå begynt å utvikle en godkjenningsorden for bemanningsbransjen internt. Hva er det som har skjedd i Norge som har skapt den store veksten i vikarbyråer? Poenget er at arbeidsmarkedet har forandret seg. Man møter også i større grad konkurranse fra utlandet. Det har blitt større bevegelse. Man hadde et gjennomregulert arbeidsliv som på mange måter er litt gått ut på dato i dag. Vi er veldig opptatt av å finne løsninger som møter utviklingen. At det ikke går på bekostning av den tryggheten og sikkerheten for vi ser jo det at det å være fagforeningsmedlem. Fagforeningenes rolle er kjempeviktig i forhold til å sikre rettighetene til de ansatte. Vi er ikke interessert i at bransjen skal være et fristed. Hvor man slipper å forholde seg til fagbevegelsen. For fagbevegelsen er viktig. MEGAFON 15

16 HELSINGSBREV Sommerhilsen fra Dublin Gareth Murphy, The People s Movement, Irland i samtale med Pål Trautmann Olerud. Før Gareth tok turen til årets sommerleir avla han landsstyremøtet et besøk for å bli kjent med oss. Selv etter lang flytur og rett på møte med landsstyret tok han seg tid til en prat med Megafon for å gi oss en liten sommerhilsen fra politiske meningsfeller i Irland. - Kort oppsummert, hvordan er det i Irland nå? Irland har vært hardt rammet og i en vedvarende krise siden september Vi har så mange som arbeidsledige, hvilket er veldig mye når vi er et land med bare 4,5 millioner innbyggere. Vi har stor arbeidsledighet blant de unge, den største utvandringen på nesten tretti år, og nå er attpå til kredittverdigheten til Staten rangert på nivå med et u-land, nær søplestatus. Hele situasjonen er så absurd at vi befinner oss i et kollektivt sjokk. Etter at EU og IMF overtok den økonomiske styringen i november er den irske suvereniteten innskrenka og i praksis borte. - Du er fra et land som har vært EUs suksesshistorie; hvilken rolle har dette medlemskapet spilt for håndteringa av finanskrisa? EU-medlemskapet har vært negativt for oss våre muligheter til å håndtere krisa, og deltakelsen i EUrosona har vært en av de avgjørende årsakene til Republikkens fall. Da krisen kom hadde vi absolutt ingen reserver å ta av. Gjennom EU-medlemsskapet har vi hatt store begrensninger på hvordan vi forvalta eiendomsboomen vi var inne i. EUro-samarbeidet gjorde det lett for banker i Tyskland, Frankrike og andre sentrale EU-land å flomme økonomien vår med EUro fordi den EUropeiske sentralbanken holdt en kunstig lav rente. Når vi nå sitter inne i resesjonen kan vi ikke devaluere valutaen, den er ikke vår. Vi kan heller ikke nasjonalisere naturressursene våre, - Shell og norske skattebetaler får nok mer av overskuddet fra irsk sokkel enn det vi gjør - fordi Kommisjonen vil si nei til konkurransevridning. Vi baserte dessverre hele økonomien på store mengder utenlandske investeringer og ensidig vekst i eiendomsmarkedet, to elementer som det er ekstremt risikabelt å basere stabil vekst på. - Hva vil du si har vært mest skadelig for økonomien? Det mest forhatte i Irland nå er NAMA, National Asset (eiendom) Management Agency. Dette er i praksis verdens største eiendomsselskap som Staten har etablert for å redde bankene fra fallet i eiendomsmarkedet. Si at en eiendom en bank kjøpte fra en utvikler var verdt 10 millioner EUro før krisa, så begynte verdiene å synke og staten måtte gå inn og kjøpe den samme eiendom for si 7 millioner EUro for å hindre bankene fra fallitt. Det som skjer er at markedet fortsetter å synke og kjøpte eiendommer ved videresalg vil være verdt en brøkdel av det vi kjøpte dem for. Å redde bankene redda en god del jobber og veldig mange småsparere ble også redda, men, å måtte etablere NAMA har bare bidratt til å overføre verdier fra den jevne arbeidstaker til noen få utviklere og utenlandske banker. Dette er virkelig med på å knekke Republikken. Utenlandsgjelda vår er på 150 milliarder EUro; 105 prosent av BNP, og dette vil bare bli verre. Det tragiske er at vi ikke fikk nasjonalisere oljefeltene av EU, men fikk nærmest et påbud om å nasjonalisere bankene for å redde den utenlandske kapitalen av de samme. - Hvordan trur du dette vil utvikle seg fremover nå som EU blir stadig mer overnasjonalt? Vi som jobber i fagforeninger er veldig skeptisk til den nye trenden fr å harmonisere den EUropeiske økonomien og samle. I løpet av noen få år vil flere mekanismer tre i kraft; som krisefondet og den EUropeiske stabilitetsmekanismen. En ting er at vi som et underskuddsland fysisk må bidra til krisefondet med kapital, en annen ting er at overskuddslandene slipper unna med en garanti. Vi er også veldig skeptisk til at EU nå for å komme tilbake til Maaastrichmålene ønsker å justere lønnsveksten til å aldri overstige inflasjonsnivået. Hvem er det EU tror at de er når de tror de kan si til en gruppe arbeidere at de ikke kan forhandle om reell lønnsvekst? - Irerne har tradisjonelt vært blant 16 MEGAFON

17 SMÅPLUKk EUs fremste tilhengerne, har det vokst frem en mer EUroskeptisk opposisjon som et resultat av bankkrisa? Så absolutt. Før har Sinn Fèin vært den eneste kritiske røsten i the Dàil og reell opposisjon mot EU. Etter valget i februar kom United Left Alliance (koalisjon av tre partier) inn med fem mandater samt flere uavhengige representanter dannet de en klar EUroskeptisk blokk. Her vil jeg også legge til at EU-motstanden i Irland i motsetning til de fleste andre medlemslandene er en venstrebølge med støtte hos sosialdemokrater og sosialister. - Er dette rettet mot EU som helhet? Det vil være en overdrivelse. Frustrasjonen er først og fremst rettet mot den politiske ledelsen hjemme, men også mot enkelte frontfigurer innad i EU. Helhetlig er det nok systemet og praksisen som folket stiller seg kritisk til, og ikke EU som idé. SEX! VOLD! DOP! Dagbladet torsdag 12. mai. Nordmenn (53%) er mer fornøyd med sexen enn svenskene og finnene, viser studien «Sexual and relationship therapy». Mindre klamydia har vi og. Hva har dette med EU å gjøre? Si nei og få et bedre sexliv, vel! Og til våre yngre lesere; ikke google «sex dope violence EU» når VG og Dagblad ikke er tabloide nok for spalten din. Barroso på fæst med skinnvæst Kvalitetsavisa VG melder at Barroso har vært løs i snippen på pengebruken. Det går i leie av privatfly til klimakonferanser, innledergaver i titusenkronersklassen og så videre... Mest imponerende er at EU etter sigende skal ha brukt 2,3 millioner på cocktailfester. Krise smishe, party on! Gresk drama, ørtende akt EU er ikke fornøyd med størrelsen på kuttene Hellas har gjort, og holder tilbake en låneutbetaling på 12 milliarder EUro. Hellas får problemer med å betale regninger, flere parlamentarikere trekker seg, og i gatene har det igjen vært generalstreik og store demonstrasjoner mot kuttene. EFTA-sak Støtt og stadig blir norske forhold og regler dratt opp til EFTA-domstolen. Etter at den statlig oppnevnte tariffnemnda i desember 2008 la på plass et lønnsgulv for alle ansatte ved norske verft, gikk verftene, med støtte fra NHO, til sak mot staten. Etter at verftene tapte i det norske rettsystemet har de gått til EFTAdomstolen for å kreve at norsk tariff ikke skal bli fulgt ved disse verftene. 12. oktober går moroa av stabelen. Vi seie nei! 66,2% sier nei til norsk medlemskap, og ungdom er de som har størst neiprosent. Bra jobba! Målingen viser også at det er nei-flertall i samtlige partier. Høyre er, ikke overraskende fortsatt det største ja-partiet med 51 % som sier nei. I arbeiderpartier sier 65% nei. Nytt blod på kontoret Reisesekretær Jenny har fått seg hund og stikker til Tromsø. Medlemssekretær Sigrid skal vel ut og se på nye, freshe kontorlokaler. Takk for innsatsen! I samme slengen ønsker vi den box-freshe duoen Gabriel som medlemssekretær og Marie som reisesekretær hjertelig velkommen! Island sier nei. Igjen. Samtlige partier avviser kravet fra ESA om at den islandske stat må dekke tapet britiske og nederlandske investorer fikk etter Icesave-kollapsen. At Island godtok disse kravene var et av punktene på checklista for å få kunne få godkjent EU-søknaden. Nå skal saken opp i EFTA domstolen, og det ser ut som at det islandske folk fortsatt ikke vil ta regningen etter bankfolkenes fest. «Hva-var-det-vi-sa?» EUs datatilsyn har tatt datalagringsdirektivet i nærmere ettersyn etter at dette har fått mye kritikk. Konklusjonene er ikke overraskende: «Det er i strid med retten til privatliv og databeskyttelse», advarer EU s rådgiver i databeskyttelse, Peter Hustinx. Nå er det kanskje smålig å sutre i etterkant, men ville det kanskje vært en idé å ha ventet litt, Jens? Sett an de negative konsekvensen også, Erna? MEGAFON 17

18 Post Parteeeey! Det begynte som et feilgrep. Det var like oppunder jul og fylliken oppe i bakken som pleide å kjøre på dette hver jul, fortalte meg at de tok nesten hvem faen som helst; dermed stakk jeg bortom, og før jeg viste ordet av det, hadde jeg ei sånn lærveske over skuldra og rusla bedagelig avgårde. Jøss, for en jobb, tenke jeg. Lettjente penger! Fra Charles Bukowskis «postkontoret» Norge fikk endelig sitt første veto, og det om hvorvidt vi skulle konkurranseutsette brevpost under 50 gram eller ei. Framover blir det mange spennende analyser om EØSavtalens struktur, Jonas Gahr Støres respekt (eller mangel på sådan) overfor sitt eget landsmøte og ikke minst Posten AS' framtid. Men først og fremst hipp hurra og gratulerer med seieren til alle postansatte! Her er Megafons nyslagne kozeside dedikert til den gode gamle snailmailen. Post på anlegg... «The letter» - Roger Græsberg and the anti music bonanza «Postcards from a young man» - Manic street preachers «Please mr. Postman» - The Beatles «Postman pat» - The C.R.S Players «Brev från kolonien» - Cornelis Vreeswijk Post på film... The Postman (1997) Kevin Costner redder dagen som i et post (haha) apokalyptisk USA anno 2013 ved å dra på seg en gammel postmannuniform og dele ut en sekk med gamle brev. Som han sier sjæl som sine gamle kollegaer: «I don't really think we understood what they meant to us... Untill they were gone». Postmann pat (1981) Alltid i rute. Alltid tidlig ute. Alltid med sin sorte og hvite katt. Vi følger en ung mann med rødt hår og fregner på en reise gjennom et pastellfarget landskap der feilgiring er sett på som statussymbol. Postmannen ringer alltid to ganger (1981) I denne filmen, som strengt tatt ikke har så mye med postmenn å gjøre, gjentar Jack Nicholson sin vante rolle som sympatisk-så-gæærn boms. Han står i med kona til en hostelleier, som han senere prøver å ta livet av. Var ifølge Playboy-magazine «Hotter than any uncurbed fashion». Budbringeren (1997) Filmen fra den tiden norsk film skulle være sosialrealistisk «med en liten twist» og ha Bjørn Sundquist på rollelisten (her i rollen som Stein). Postmannen Roy er en sosialt mistilpasset type som snoker i andres post når han får mulighet til det. En dag finner han en nøkkel til en leilighet, møter ei dame, det er noe trøbbel.. og jodda, det ordner seg til slutt. 18 MEGAFON

19 Fun fact: 64 personer har Post som etternavn? Svar: 1. Han var Norges første svarte embetsmann (1681) 2. Første ble innført i EU i 1997, og det andre ble innført i Kr 152,00 4. Ombæring av pakker over 350 gram, og post ned til 50 gram. 5. En cent frimerke fra 1856 er verdt 3 millioner dollar 6. Posten Norge AS 7. Harald Halvorsens vei 8. Vanskeligere å finne lokale frimerker, siden post i butikk bruker elektroniske stempel. 9. Henrik Ibsensgate 1, 0010 Oslo 10. Nei, EØS-avtalen sier at man ikke kan stenge områder som er liberalisert. 11. Av det franske ordet for fly: «avion» 12. póstmaður Jonas og Martins postquiz 1. Hva var spesielt med postmester Christian Hansen Ernst? 2. Arbeiderpartiet vedtok å legge ned veto mot EUs tredje postdirektiv, men når ble de to første innført? 3. Hvor mye koster det å sende et rekommandert brev til Senegal? 4. Det tredje postdirektivet dreier seg om konkurranseutsetting av all ombæring av all post, men hva dreide de to første seg om? 5. Hvor mye er verdens mest verdifulle frimerke verdt? 6. Dersom sender post til postnummeret 0001, hvem er det da du prøver å sende post til? 7. Hvilken gate på H har postnummer 0666? 8. Post i butikk har vært i hardt vær det siste året, men ikke bare på grunn av EØS-avtalen. Frimerkesamlere har også reagert på tilbudet, hvorfor? 9. Hva er adressen til kongen? 10. EØS-avtalen sier at dersom man reserverer seg mot et direktiv, skal delene av avtalen direktivet berører settes midlertidig ut av spill. Posten er bekymret for at reservering kan føre til at de vil bli utestengt fra det EUropeiske markedet. Har EU hjemmel for dette i EØS-avtalen? 11. Hvorfor heter det «a-post»? 12. Hva kaller man en postmann på Island? Adecco er verdens største aktør innen bemanningstjenster. I Norge er vi landsdekkende med over 60 kontorer, som kanskje formidler jobb til medarbeidere hver dag. Det kommer an på dagen, egentlig. Våre kunder er alt fra små, lokale virksomheter til store, verdensomspennende konsern. Vår bedriftskultur gjenspeiler mye godt humør og stor takhøyde for de som er fast ansatt. Juridisk direktør - Adecco Norge Adecco har bygget sin suksess på høyt utbytte og lave lønninger. Vi skal være, og oppleves som en foregangsbedrift når det gjelder dumping av arbeidsvilkår for ansatte i en stor bransje i positiv utvikling. Vil du bidra i dette viktige arbeidet? Vi kan tilby en spennende stilling som direktør for en ny avdeling som p.t. består av 4 personer, men som etter all sannsynlighet blir utvidet i forbindelse med avskaffelse av arbeidsmiljøloven, artikkel Disse arbeider med å videreutvikle selskapets posisjon, sikre de beste rutiner og høy kompetanse i konsernet knyttet til reduksjon av lønns- og arbeidsvilkår, Ditt hovedansvar blir å følge opp dette arbeidet slik at våre ansatte får et kompetansesenter for god support. Du blir kontaktpunkt mellom aktuelle arbeidstakerorganisasjoner og Adecco. Det er derfor en fordel å ha kjennskap til disse, men medlemskap diskvalifiserer deg som søker. MEGAFON 19

20 RETUR: Ungdom mot EU Storgata Oslo Er fri flyt av helsetjenester framtida? +I begynnelsen av mai deltok jeg på et seminar om mat, helse og landbruk i regi av Europautredningen som for tiden gjennomgår Norges forhold til EU. I den forbindelse holdt Heidi Langaas, Helse- og mattrygghetsråd i den norske EU-delegasjonen, et innlegg med tittelen «EØS og helsepolitikk utvikling og norsk tilpasning». I følge Langaas var EUs mål med direktivet å løfte folkehelsa i landene som i dag har det dårligste helsetilbudet, og jevne ut forskjellene innad i EU. Dette er et flott mål, men hvorvidt det kan nås gjennom det helsedirektivet som nå er vedtatt stiller jeg spørsmålstegn ved. Helsedirektivet ble godkjent av EU-parlamentet tidligere i år, og skal etter planen implementeres i Norge innen oktober Selv om direktivet tilsynelatende handler om helsepolitikk, er det og relevant for Norge gjennom EØS-avtalen fordi det dreier seg om kjøp og salg av helsetjenester. Opprinnelig var direktivet en del av tjenestedirektivet, men var et av flere elementer som ble fjernet på grunn av sin kontrovers. Nå er direktivet tilbake i ny innpakning, men er innholdet noe bedre av den grunn? Helsedirektivet heter egentlig pasientrettighetsdirektivet. Ut i fra et forbrukerperspektiv høres dette utvilsomt forlokkende ut, men vi bør og se nærmere på innhold og formål med direktivet. Direktivet skal forenkle prosessen med å tilby, og motta, helsetjenester i et annet land enn det pasienten bor i. I dag er det i prinsippet fritt sykehusvalg innenfor EU og EØS. Dersom du har krav på en behandling i Norge, men kan få utført denne i f.eks. Spania har norske myndigheter plikt til å betale for behandlingen inntil den summen det ville kostet å gjøre det i Norge. Imidlertid må du ha en forhåndsgodkjenning før du reiser av gårde. Det er en sikkerhetsmekanisme som fjernes i helsedirektivet. Med direktivet er det ikke lenger nødvendig å innhente tillatelse på forhånd. Dersom grensekryssende medisinsk behandling brer om seg, kan det blant annet bli mer uoversiktlig å lage helsebudsjetter. De aller fleste som blir syke ønsker å få behandling i nærheten av der de bor. Derfor er det viktig med gode helsetjenester på ulike nivåer. Det er mye som tyder på at direktivet først og fremst er laget for de ressurssterke; de høyt utdannede, språkmektige, som er vant til å reise, samt hente inn og vurdere store mengder informasjon på et selvstendig grunnlag. Pasientene må selv legge ut for behandlingen, og få den refundert i ettertid, og selv betale for reise og opphold. Det er derfor lite Ja, jeg vil verve en venn! (skriv navnet på den du vil verve nedenfor) Mitt navn er Ja, jeg vil ha mer informasjon om Ungdom mot EU Ja, jeg vil melde meg inn i Ungdom mot EU som tyder på at vi vil få en strøm av «helseturister» fra Sør- og Øst-Europa til nord og vest, hvor helsesystemene er bedre utviklet. Men det finnes en frykt for det omvendte, nemlig at de fattigere landene spesialiserer seg på å tilby helsetjenester til velstående EU-borgere. Er det rettferdig at rike nordmenn og svensker skal ta opp helseplasser i andre land? Er det greit at privatklinikker i Øst-Europa spesialiserer seg på enkle inngrep som skaper stor profitt, og trekker til seg de beste legene og sykepleierne, for å tekkes utålmodige nordboere som ikke vil sitte i helsekø i sitt eget land, men har penger til å kjøpe seg ut av problemet? For å løfte folkehelsa er det viktig med et bredt basistilbud for alle innbyggerne i ethvert land, uavhengig av størrelsen på lommeboka. Helse er, også i EU, primært definert som et nasjonalt ansvar og behov. Forsøket på å fremme flyten av helsetjenester på tvers av grensene, vil neppe skape et bedre tilbud, spesielt i de fattigste landene, ei heller løfte den generelle folkehelsa. Så bør vi selvfølgelig samarbeide om forskning og informasjonsutveksling på internasjonalt nivå, slik direktivet også legger opp til. Men dette både kan og bør skje, uten at helsetilbudet i Europa forverres, og uten at direktivet tas inn i EØS. navn adresse fødselsår Ungdom mot EU Svarsending Oslo postnr/sted telefon

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Thorvald Stoltenberg 8. juli juli 2018

Thorvald Stoltenberg 8. juli juli 2018 Thorvald Stoltenberg 8. juli 1931-13. juli 2018 Program Velkommen v/ Frode Jacobsen Musikalsk innslag v/ Catharina Stoltenberg og Søren Gregersen Minneord v/ Mathias og Emil Aas Stoltenberg Musikalsk innslag

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Nordahl Grieg «Til ungdommen»

Nordahl Grieg «Til ungdommen» Denne gang: Nordahl Grieg «Til ungdommen» Innhold: Les diktet: «Til ungdommen» (hele diktet; 14 vers) Les diktet: «Til ungdommen» (8 vers). Les diktet: «Til ungdommen» (3 vers). Samtale om teksten: Snakk

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om arbeidstid - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Arbeidstid Dette er et ti minutters kaffekurs med tema arbeidstid. Jeg vil snakke om Arbeidsmiljøloven og

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten EUs tjenestedirektiv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Mest omstridte direktiv Mest omfattende motstand noen gang Bidro til å velte grunnlovs-avstemningen Sterk strid om opprinnelseslandsprinsippet

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder

KJÆRE VELGER. Godt valg! Trine Lise Sundnes forbundsleder bruk stemmeretten! KJÆRE VELGER 14. september er det kommune- og fylkestingsvalg og du har muligheten til å påvirke resultatet. Mange mener at et lokalvalg ikke er like viktig som et stortingsvalg. Det

Detaljer

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker.

Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. Til deg som skal stemme se partienes svar på LOs viktigste saker. STORTINGSVALGET 2017 LOs medlemsdebatt 2016-17 Si din mening er landets største demokratiske debatt om arbeidsliv. Nesten 100 000 medlemmer

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

INNLEIE ELLER ENTREPRISE?

INNLEIE ELLER ENTREPRISE? INNLEIE ELLER ENTREPRISE? En veileder for tillitsvalgte Reglene om at vikarbyråansatte skal likebehandles med fast ansatte trer i kraft 1. januar 2013. Det gjør også regjeringens tiltakspakke for å sikre

Detaljer

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11,

Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, Minnedag 4. november 2018 Grindheim kyrkje Konsmo kirke Johannes 11, 1-5.33 38 Sorg er uunngåelig, og som alle andre følelser kommer den når det er en hendelse som berører mine verdier. Når noe der ute

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Arbeidsgiverforeningen Spekter viser til høringsbrev av der vi er invitert til å avgi et høringssvar.

Arbeidsgiverforeningen Spekter viser til høringsbrev av der vi er invitert til å avgi et høringssvar. ARBEIDSGIVERFORENINGEN Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo MOTTATT 13 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTET Oslo, 09.12.2010 Vår ref. 32928/HS24 Deres ref. 200900242-/AVDH Høringssvar - vikarbyrådirektivet

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

EL og IT Forbundets innleiekampanje Faste ansettelser

EL og IT Forbundets innleiekampanje Faste ansettelser EL og IT Forbundets innleiekampanje Faste ansettelser 2019 Noen ganger må man. Det har vi gjort og finner følgende: Noen klubber har hatt et aktivt og bevisst forhold til innleie fordi innleie har vært

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Bemanningsbransjen. Kristine Nergaard, Fafo

Bemanningsbransjen. Kristine Nergaard, Fafo Bemanningsbransjen Kristine Nergaard, Fafo Fra kontoryrker til utleie i mange yrker Før 2000, generelt forbud mot utleie Unntak var gjort for kontoryrker (bredt definert) Bransjen ble betegnet «vikarbyråer»

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Vi er kommet til en viktig post på programmet den faglige og politiske situasjonen. Velkommen, Jens!

Vi er kommet til en viktig post på programmet den faglige og politiske situasjonen. Velkommen, Jens! LOs 33. ordinære kongress Kontrolleres mot framføring LO-leder Roar Flåthen Den faglige situasjonen (Åpning) Dirigenter, kjære kongress Vi er kommet til en viktig post på programmet den faglige og politiske

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO

Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO Tjenestedirektivet - Høringsvar fra Fagforbundet til LO Organisering av offentlig sektor - et nasjonalt politisk ansvar. Fagforbundets holdning til tjenestedirektivet er i hovedsak knyttet til to forhold.

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Interpellasjon. Bakgrunn for SUs kampanje om unge i arbeidslivet: Det du ikke vet, kan du ha vondt av!

Interpellasjon. Bakgrunn for SUs kampanje om unge i arbeidslivet: Det du ikke vet, kan du ha vondt av! Interpellasjon Bakgrunn for SUs kampanje om unge i arbeidslivet: Det du ikke vet, kan du ha vondt av! Rettigheter som arbeiderbevegelsen har kjempet frem i flere tiår er under angrep. Regjeringens nedskjæring

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Bedriftsklubben ber med dette om et møte for å drøfte hvordan vi kan øke og forbedre egenbemanningen og egenproduksjonen i bedriften.

Bedriftsklubben ber med dette om et møte for å drøfte hvordan vi kan øke og forbedre egenbemanningen og egenproduksjonen i bedriften. Til ledelsen. Bedriftsklubben ber med dette om et møte for å drøfte hvordan vi kan øke og forbedre egenbemanningen og egenproduksjonen i bedriften. Bedriftsklubben ønsker i den anledning særlig å snakke

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder

Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Webversjon av uttalelse i sak om trukket jobbtilbud grunnet alder Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 21. august 2007 fra A. A mener X AS (Selskapet) trakk tilbake et tilbud om

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester?

TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? TiSA på ti minutter Hvordan vil TiSA-avtalen påvirke norske helse- og omsorgstjenester? Illustrasjonsfoto: Helse Midt-Norge Hva er målet med TiSA? TiSA (Trade in Services Agreement) er en avtale om handel

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen. Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr

Detaljer

Tillitsvalgt på din arbeidsplass. viktig for deg. Deltidsansatte og fortrinnsrett. Denne brosjyren handler om AFP i privat sektor.

Tillitsvalgt på din arbeidsplass. viktig for deg. Deltidsansatte og fortrinnsrett. Denne brosjyren handler om AFP i privat sektor. Tillitsvalgt på din HK informerer Pensjon er Avtalefestet arbeidsplass Deltidsansatte og fortrinnsrett viktig for deg Denne brosjyren handler om AFP i privat sektor. 1 For deg som er tillitsvalgt Arbeidsmiljølovens

Detaljer

Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn

Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn Intervju: Den norske modellen Intervjuer: Svein Tore Andersen Intervjuobjekter: Alexander Iversen og Ragnar Ihle Bøhn Intervjuer: Velkommen til denne podkasten som skal handle om Den norske modellen. Vi

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk

Klubbarbeid. I lys av lov og avtaleverk Klubbarbeid I lys av lov og avtaleverk Mål for denne økten Høyere bevissthet i forhold til fagforening, lov og avtaleverk Samlet klubb Motivere AT til i sterkere grad bruke klubben som tyngde inn i drøftinger

Detaljer

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety?

10 år etter østutvidelsen Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Faglig landskonferanse Oslo, 4. april 2014 Roar Eilertsen De Facto Kunnskapssenter for fagorganiserte Hva vil EUs Håndhevingsdirektiv bety? Stor tilstrømning av utenlandsk

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen

FRI FLYT. Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen FRI FLYT Truer velferdsstaten, fagbevegelsen og den norske modellen Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU SVs faglige / EØS-konferanse, november 2016 Saken som ikke fantes Case 189/14 Bogdan Chain

Detaljer

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R

Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R Dine rettigheter verdt å kjempe for! V E L G S I D E 1 2. S E P T E M B E R 2 www.handelogkontor.no RØD VALGALLIANSE n n n Nei til midlertidige ansettelser! HK går i mot at det skal bli generell adgang

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Et viktig veivalg. Bruk stemmeretten ved valget 2019

Et viktig veivalg. Bruk stemmeretten ved valget 2019 Et viktig veivalg Bruk stemmeretten ved valget 2019 Et viktig veivalg Hvem som styrer i kommunene og fylkene er viktig for velferden vår, for jobben vår og for stedet vi bor på. Kommunene har ansvar for

Detaljer

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer