Bygger IFLA slår bro ring mellom ytringsfriheten!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bygger IFLA slår bro ring mellom ytringsfriheten!"

Transkript

1 3 6. å r g a n g Bygger IFLA slår bro ring mellom ytringsfriheten! ulike kulturer Biblioteket i Alexandria og den egyptiske og globale revolusjon

2 Mjølner selvbetjent innleveringsenhet Nå tilbyr vi nok en variant av selvbetjening i biblioteket. Mjølner er en ren innleveringsenhet for plassering i vegg. Den kan brukes både for lesing av strekkoder og for RFID (radiobrikker), samt som hybrid, dvs. for en blanding av RFID og strekkoder. Mjølner monteres enkelt i et hull i veggen, og blir et rimelig alternativ til store sorteringsanlegg. Vi tilbyr også Sif bokvogn, med fjærbelastet bunn, levert av som kan plasseres slik at materialet faller ned i den i enden av transportbåndet. Vi har nå en hel rekke selvbetjeningsenheter og sikringsutstyr, med blant annet Odin, Thor, Sif, Ask, Alma, Knut og Mjølner. Kontakt oss gjerne, eller se våre nettsider for mer informasjon! B i b l i o t e k - S y s t e m e r As. P o s t b o k s , L a r v i k Te l e f o n : Te l e f a k s : I n t e r n e t t : h t t p : / / b i b l i o f i l. n o E - p o s t : f i r m a p o s b i b l i o f i l. n o Foto: Tag-Vision A/S SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmåny nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmåny nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmåny nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytt SmånyttSmånyttSm SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS-månyttSmånyttS månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånytts- 6 Smånytt 8 14 Nicaraguas barn tørster etter bøker 22 Nicaraguas barn tørster etter bøker...8 Malawi trenger flere bibliotekarer...10 Even om databaser: Siteringsbaser...13 India: Bibliotekenes Taj Mahal...14 IFLA: Bibliotekene i et åpent og demokratisk samfunn...16 IFLA bibliotekverdenens globale stemme...18 IFLA: Fra biblioteket i Alexandria til Halifax i Canada...20 Biblioteket i Alexandria og den egyptiske og globale revolusjon...22 Armenernes Noahs ark for bøker...26 IFLA gir påfyll og inspirasjon om bokbusser...28 Hvorfor IFLA har endret livet mitt...30 IFLA: Fornyelse i bibliotekkatalogens dyp...32 Å være en IFLA chair...34 Stor nytte av IFLA-deltakelse...35 IFLA-komite for komptetanseutvikling og læring på arbeidsplassen..36 Bibliotekforum på nett...37 Internasjonalt nettverk viktig Årets IFLAkongress er nylig avsluttet. Denne årlige kongressen samler folk fra hele verden. Det er viktig å møtes over landegrensene. Bygge nettverk, lære hverandres kultur å kjenne. For det er store forskjeller. Mens vesten har store, moderne bibliotek, kan et bibliotek på for eksempel landsbygda i Nicaragua være en krok med bøker. Analfabetismen her er rundt 30 prosent. Bibliotekene er få og mangelfulle. Bibliotek med bedre ressurser er først og fremst referansebibliotek for studenter og forskere der bøkene må leses på stedet. Dette er en situasjon som hindrer mange fra å få holde en bok i hånden. I San Juan del Sur drives nå en mobil bibliotekvirksomhet. 31 landsbyer får besøk av bokbussen, og 4900 brukere låner regelmessig bøker. Lesestimulering er kjernen i virksomheten. Det holdes eventyrstunder for de minste barna, og lesesirkler for de som allerede kan lese. Mens Nicaraguas barn tørster etter bøker, har man i India bygget bibliotekenes Taj Mahal, som er Sør-Asias største bibliotek. Det ble åpnet i september i fjor. India har lenge vært på etterskudd med å etablere et godt system av offentlige bibliotek. Hittil har folk som ønsker å lese enten måttet være i stand til å kjøpe bøker selv eller subskribere på private leiebibliotek. Det nye moderne biblioteket i ni etasjer har rundt 2000 brukere daglig og en samling på 1.2 millioner bøker. Barneog ungdomsavdelingen er en av de mest pop-ulære etasjene. Biblioteket holder frem en bok som et adgangstegn til forandring, selv for de mest marginaliserte i India. InnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInn- holdinnholdinn- Biblioteket i Alexandria Innhold Så vet du hva som skjer! India: Bibliotekenes Taj Mahal 26 Samler alle språkets viktige bøker Ingrid S. Stephensen Redaktør Det er viktig å møtes over landegrensene. Bygge nettverk, lære hverandres kultur å kjenne. holdinnholdinnholdinnholdinninnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinn- holdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInn- holdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnhInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInn- holdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnholdinnhold- InnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInnholdInn- holdinnholdinnholdinnholdinnholdinninnhold- InnholdInnholdInnhol- bibliotekforum

3 Scannere Møbler Mikrofilm Lyttestasjoner Innredningshjelp Synsprodukter fremtidens bibliotek Belysning Rullearkiv Selvbetjeningsautomater Synsprodukter Alt du trenger til en rimelig pris... Møbler Rullearkiv Postboks 9102, 3036 Drammen Tlf Faks FØR Innredningshjelp Rekvisita og utstyr Bestill Hovedkatalogen! Alt til biblioteket Helautomatisk la maskinen gjøre jobben Miljøvennlig du reparerer, i stedet for å kaste Effektiv reparerer opp til 100 skiver om gangen Bruk dagen mer effektivt mens maskinen arbeider for deg Brukervennlig legg skivene på søylen, og maskinen gjør resten Maskinen er raskt tjent inn frigjør medarbeiderne til annet arbeide Reparerer alle typer skiver spill, lydbøker, DVD og CD, inkl. Blue Ray Penger spares du slipper å sette av så mye penger til nykjøp når skivene blir reparert Billig i drift hver reparasjon koster kr 3,37. Hva koster en ny lydbok eller et nytt spilll? ETTER Roboto Helautomatisk DVD/CD Reparasjonsmaskin Belysning Lyttestasjoner Scannere Reparasjonsmaskiner for CD/DVD BIBLIOTEKUTSTYR Hovedkatalogen for bibliotek, arkiv og museum Selvbetjeningsautomater Rekvisita og utstyr Mikrofilm fremtidens bibliotek Ergonomiprodukter Navnet på god service Vi designer ditt nye bibliotek Reparasjonsmaskiner for CD/DVD Alt du trenger Ergonomiprodukter Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har or ren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lede ren har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Leder e n har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har o r d e t Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet Lederen har ordet: Svein Arne Tinnesand, leder Norsk Bibliotekforening Internasjonalen Årlig møtes bibliotekfolk fra hele verden på det som kalles for IFLAmøtet. The International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA) er den viktigste internasjonale organisasjonen for bibliotekorganisasjoner og bibliotek. Gjennom Committee on Freedom of Access to Information and Freedom of Expression (FAIFE) driver IFLA et viktig arbeid for å styrke retten til fri informasjon og ytringsfrihet over hele verden. Gjennom et utall av ulike komiteer og utvalg sørger organisasjonen for at det finnes internasjonale fora for viktig faglig og politisk utvikling av bibliotekfeltet. Mange deltakere på de ulike møtene og seminarene jobber med de samme utfordringene som oss. Vi har mye å lære av hverandre enten det gjelder skolebibliotek, integrering, kompetanse i bibliotekene eller det å styrke bibliotekorganisasjonene. Gjennom arbeid i de ulike organene knyttes det kontakter og vennskap på tvers av landegrenser. Noe ikke minst vi i Norge opplevde p.g.a. alle sympatierklæringene vi fikk i kjølvannet av terrorhandlingene den 22. juli På NBFs landsmøte på Hamar ble våre vedtekter forandret slik at det nå er vedtektsfestet at organisasjonen skal delta i internasjonalt samarbeid. Dette ut fra en erkjennelse av at dette samarbeidet betyr mye for bibliotekutviklingen. Både NBF, norske bibliotek og enkeltpersoner fra det norske bibliotekmiljøet har lang tradisjon for internasjonalt samarbeid. Haakon Nyhuus, som var den store fornyeren av norske folkebibliotek som sjef for Deichmanske bibliotek i Kristiania i begynnelsen av forrige århundre, hentet sine ideer fra USA. Biblioteket ble på den tiden et reisemål og forbilde for bibliotek og bibliotekfolk i hele Skandinavia. Når vi nå hører representanter for ulike land og organisasjoner henvise til de norske bibliotekorganisasjonenes uttalelse om WikiLeaks, om Nasjonalbibliotekets satsing på bokhylla.no eller den norske gaven til Bibliotheca Alexandria, forstår vi at det er slik at vi fortsatt både blir påvirket av og påvirker den internasjonale diskusjonen i bibliotekmiljøene. Neste år skal IFLA-møtet avholdes i Helsinki. Med våre gode finske venner som vertskap blir dette uten tvil en fantastisk flott konferanse både faglig og arrangementsmessig. At arrangementet avholdes i Norden bør få flere norske til å vurdere om de skal delta. Å treffe kolleger fra hele verden er både morsomt og lærerikt. Utgiver Norsk Bibliotekforening Redaktør: Ingrid S. Stephensen I redaksjonen: Anders Ericson Smånytt: Torunn Helene Fredriksen Redaksjon og ekspedisjon Norsk Bibliotekforening Postboks 6540 Etterstad, 0606 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: norskbibliotek forening.no Webside Redaksjonsråd Leder: Marit Somby Liv Evju Kim Tallerås Idunn Bøyum Forsidebilde Foto: Istockphoto Design, layout og produksjon Opplag: 3500 ISSN Årsabonnement: kr 350,- Gratis til NBF-medlemmer Annonsepriser 2011 Format 4 farger Sort 1/1 side ,- 6950,- 1/2 side 7 850,- 4100,- 1/4 side 6 200,- 3000,- All bestilling av annonser skal skje via HS-Media. Ring Mona tlf: E-post: Utgivelser 2011 Nr november Nr desember Bibliotekforum forbeholder seg retten til å gjøre bladets innhold tilgjengelig også i elektronisk form. Vi tar med glede imot stoff, men forbeholder oss etter avtale retten til å forkorte og redigere manuset samt avgjøre når og om bidraget skal publiseres. Blader merket er medlem av Den Norske Fagpresses Forening Postboks 9102, 3036 Drammen Tlf Faks bibliotekforum

4 SmånyttSmånyttSm tsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny t ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsm ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmån ttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmåny y t t S- månyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmå y t t S - SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmå SmånyttSmånyttSmånyttSm n y t t - SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm S m å - nyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyttsmånyt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmåny n y t t - SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånytt SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmån SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSm SmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttSmånyttS SmånyttSmånytt SmånyttSmå- m å n y t t S- månyttsmåny månytts- nyttsmå- S m å n y t t The Librarian of Congress Den gangen Library of Congress bare hadde én bibliotekar befant det seg neppe i de nåværende, staslige bygningene. Foto: Wikimedia Den statistiske utviklingen for amerikanske bibliotekarer var tema for en artikkel på bloggen til Oxford University Press 20. juni, blog.oup.com. De har sett på samlet antall, geografi, kjønn, lønn, utdannelse, rase, ekteskap, alder og bibliotektype. Da den første oversikten ble laget i 1880 var det 636 bibliotekarer i hele USA. Én av dem hadde skrevet på skjemaet sitt at han var The Librarian of Congress. Her har det med andre ord skjedd en viss utvikling. I 2009 var det bibliotekarer i landet. Det var færre enn i 1990, da antall bibliotekarer nådde toppen. I 2009 var 17 % av bibliotekarene menn. I 1880 var tilsvarende tall 52 %. Færrest mannlige bibliotekarer var det imidlertid i 1930, da bare 8 % av dem var menn. Artikkelforfatterne har ikke gjort forsøk på å forklare denne utviklingen. THF Kredittkorthacking via biblioteket Brighton District Library i Michigan har siden i vår vært utsatt for en rekke forsøk på kredittkortmisbruk, kunne man lese i American Libraries Magazine 10. august. På bibliotekets nettside er det mulig å donere penger. Denne tjenesten har hackere fra Pakistan og Australia brukt til å teste ut rekker med kredittkortnummer mot bestemte navn. Siden mars har det vært over 20 forsøk daglig på å finne fram til gyldige tallkombinasjoner, kunne biblioteksjefen fortelle. Flere av forsøkene hadde vært vellykkede, og biblioteket hadde fått donert småbeløp. Hackerne har siden benyttet funnene sine til å tømme de aktuelle kontoene. FBI har oppfordret biblioteket til å fortelle I Brighton så vel som andre byer i USA er det andre bibliotek om hackingen, så de vanlig med egne nettsider for donasjoner. Wishlist kan ta sine forhåldsregler og legge inn filtre på nettsidene. THF er en egen kommersiell nettjeneste for sånt. Toalettpapirbrev Det er sjelden bibliotek bruker bokbudsjettet til å kjøpe toalettpapir, men det gjorde Det Kongelige Bibliotek i København i sommer, kunne man lese på Danmarks Radios nettsider 21. juni. Det var selvfølgelig ikke et hvilket som helst toalettpapir, men et stykke papir som forfatteren Louis-Ferdinand Céline hadde benyttet til å skrive et brev. Den franske forfatteren hadde vakt oppsikt i hjemlandet med sitt glødende jødehat og sitt forslag om at Frankrike måtte alliere seg med Tyskland. Mot slutten av 2. verdenskrig måtte han derfor ta med seg sin kone og sin katt og flykte. De endte opp i Danmark, der han havnet i fengsel etter å ha blitt anklaget for landsforræderi i Frankrike. I løpet av de 18 månedene i fengsel skrev han det omtalte brevet. Da han ble løslatt, fikk han forbud mot å forlate Danmark og returnerte først til Frankrike i Selv om det i år er 50 år siden Céline døde, vil han ikke bli feiret i hjemlandet. Det skyldes at han skrev like godt i sine politiske pamfletter som i sin berømte debutroman Reisen til nattens ende. THF Plinius i Morgenbladet Morgenbladet har lest bloggen til Tord Høivik i sommer. 22. juli skriver de i en notis: Tord Høivik er det futt i. Så beskriver de Høiviks angrep på vitenskapliggjøringen av profesjonsstudier generelt og bibliotekfaget spesielt. - Teoretikerne undersøker naturen, samfunnet og tekstene fra tribunen, men en lærer, en lege eller en bibliotekar kan ikke tenke slik, siterer de ham. THF Digitalt bokjubileum I juni var det 40 år siden Michael Hart grunnla The Gutenberg Project. Nettstedet er dermed den eldste digitale boksamlingen. Den aller første boken Hart digitaliserte var den amerikanske uavhengighetserklæringen, kan man lese på Wikipedia. I skrivende stund tilbyr nettstedet gutenberg.org titler, men det øker med gjennomsnittlig 50 i uken. Man kan i mange tilfeller velge mellom tekst- og lydfiler. Titlene finnes på mange språk. Mens både Norge og Danmark må finne seg i å ha under 50 titler å velge mellom på sine språk, har svenskene tatt seg over i kategorien Over 50, der også engelsk, tysk, spansk og fransk befinner seg. THF PS: Prosjekt Gutenbergs grunnlegger Michael Hart døde 7. september, rett før bladet gikk i trykken. Bøker på avveie Den israelske avisen Haaretz.com kunne 26. august fortelle at 70 bøker skal overrekkes til sine rettmessige eiere eller deres etterkommere under en seremoni i Berlin 31. august. Bøkene ble konfiskert under 2. verdenskrig, og er gjenfunnet i et bibliotek i Berlin. Tyske bibliotek deltar i et prosjekt som leter opp bøker som tidligere har tilhørt jøder, men som på urettmessig vis har havnet i bibliotekenes samlinger. Rundt om i landet finner man fortsatt bøker på dette viset. Prosjektet støttes av tyske myndigheter. Så langt har man gjennomgått bøker. Enkelte av bøkene er riktige skatter, blant dem som returneres denne gangen er et bind av Det kommunistiske manifest, som Friedrich Engels skrev sammen med Karl Marx. Boken skal ha blitt konfiskert fra Engels egen boksamling. THF Bibliotekets framtid Den engelske framtidsforskeren Richard Watson, som har skrevet Future Minds, der han forsøker å beskrive samfunnsutviklingen de neste 50 årene, har tenkt på bibliotekets framtid i det siste. I en bloggpost 27. august forteller han om hvordan han har gått fra å avskrive biblioteket og bibliotekarene, til å innse at de trolig vil overleve både Google og e-bøkene. - I en verden med for mange meninger, trenger vi gode bibliotekarer mer enn noen sinne. Ikke bare for å finne en populær bok, men for å foreslå en som er sjelden eller original. Ikke bare for å finne fram til arrangementer, men for finne på dem. Internett kan også gjøre dette, selvfølgelig, men det kan ikke se deg i øynene og smile vennlig samtidig, skriver Watson på bloggen toptrends.nowandnext.com. THF Det viktigste først Den burmesiske demokratiforkjemperen Aung San Suu Kyi har våget seg ut på sin første politiske turné etter løslatelsen, fortalte Dagsavisen 14. august. Nobelprisvinneren har tilbrakt mesteparten av de siste 20 årene i husarrest. Hun benyttet sin nyvunne frihet til å Bråkete bibliotekar S m å n y t t Skuespiller Donna Reed ( ) smiler her, men gjorde det ikke som sliten, desillusjonert bibliotekar i filmen Livet er vidunderlig (1946), i en scene som viser hvordan det ville gått hvis hun ikke hadde sagt ja til George i James Stewarts skikkelse! Foto: Wikipedia besøke byen Bago, ca. 80 kilometer fra hovedstaden Rangoon. Etter først å ha oppsøkt et tempel, åpnet hun et nytt bibliotek. Skulle man ha vært i tvil tidligere, kan man hermed slå fast at dette er en dame som vet hva som er viktig. THF Foto: Wikimedia/GFDL Som bibliotekar vet man at bibliotekansatte er like forskjellige som andre mennesker, men myten om bibliotekaren som den stille, fredelige personen lever i beste velgående i andre deler av samfunnet. Så da en mannlig bibliotekar drakk seg full og laget bråk på et fly, førte det til store oppslag i pressen. 32-åringen var på vei fra Washington til Wien da han laget bråk, skremte sine medpassasjerer og måtte holdes i ro av tre personer, kunne man lese i The Irish Examiner 24. august. Flyet fra Austrian Airlines måtte mellomlande i Dublin, og passasjeren endte opp med en bot på 400 Euro. Bibliotekarens jobb skal visstnok henge i en tynn tråd etter opptrinnet. THF 6 bibliotekforum 6 11 bibliotekforum

5 Nicaraguas barn tørster etter bøker Nicaragua er et svært fattig land. Her finnes også en av de største forskjellene i verden når det gjelder inntektsnivå. Tross alle løfter om å utrydde analfabetismen er den ennå høy, over 30% ute på landsbygda. Og med dagens regjering ventes ingen særlige forbedringer, men de håp som finnes er først og fremst etter private initiativ. Ett av disse er San Juan del Sur Biblioteca Pública y Móvil. Tekst og foto: Anna Sternfeldt, frilansjournalist, Oversatt fra svensk av Liv Evju. Da hotelleier Jane Mirandette (fra USA) satte opp en boklånekrok for sine gjester i turistbyen San Juan del Sur, i den sørøstlige delen av Nicaragua, oppdaget hun snart at mennesker blant lokalbefolkningen smøg seg inn for å se på bøkene. Hun forsto at det bak nysgjerrigheten lå et enormt behov og bestemte seg for å hjelpe befolkningen, og fremfor alt barna, med å slukke tørsten etter bøker og kunnskap. Utlånsbibliotekene i Nicaragua har hittil vært få og mangelfulle. Almenbibliotekene har ofte både små samlinger og restriktive låneregler. Bibliotek med bedre ressurser er først og fremst referansebibliotek for studenter og forskere der bøkene må leses på stedet. Dette er en situasjon som hindrer mange mennesker fra å få holde en bok i sin hånd. I San Juan del Sur fantes ingen typer bibliotek, men med Jane Mirandettes hjelp fikk byen sitt første bibliotek i 2001; et ordentlig utlånsbibliotek uten hindrende restriksjoner. Som støtte og ramme for virksomheten dannet man en NGO (Non-Governmental Organization, dvs en privat organisasjon), The Hester J. Hodgson Libraries for All, og denne står i dag bak fem utlånsbibliotek rundt om i landet. Alle disse har også den viktige mobile virksomheten som leverer bøker og andre tjenester til mer avsidesliggende steder ute på landsbygda. Biblioteket i San Juan del Sur tok allerede fra starten på seg et aktivt sosialt ansvar, med den mobile virksomheten, Projecto Móvil som et drivende verktøy. Projecto Móvil fungerer som et mobilt utlånsbibliotek, men har også som mål å tilby viktige samfunnstjenester som fattige mennesker ute på landsbygda ellers ikke har tilgang til, som for eksempel informasjon om tannhygiene og helse. Helseaspektet kan handle om rensing av vann, så vel som omsorg for mor og barn, eller veneriske sykdommer. Prosjektet kan også informere om spørsmål som husdyrstell, om dyrenes behov, hvordan man reduserer risikoen for smitte og andre sikkerhetsspørsmål i forbindelse med husdyrhold. Projecto Móvil som drives tre ganger i uka, leverer bøker til over 4900 registrerte lånere i 31 landsbyer utenfor San Juan del Sur det man kaller Library in a Box. Den største gruppen lånere er barn mellom 8 og 13 år, men også foreldre og lærere er faste lånere. Hvert barn eller hver voksen får låne to bøker om gangen, mens en lærer får låne ti. Siden skolebøker er mangelvare, bruker lærerne ofte bibliotekbøker i undervisningen. Bibliotekpersonalet følger nøye visse rutiner for å holde orden på bøker og lånere. Når lånerne registrerer seg, får de et lånekort, en biblioteksbærepose som de oppmuntres til å transportere bøkene i, og et bokmerke som forklarer reglene for utlånsvirksomheten. I blant kan lånekortene være ganske tomme for informasjon om låneren ut over navnet, for i mange landsbyer har man verken adresse eller telefon. Men selv om Projecto Móvils målgruppe er fattig og ser på bøker som en spennende luksus, er det ikke ofte at bøker forsvinner. - Lånerne er som regel ansvarlige og ordentlige, sier Vincete Pavon, som har ansvaret for bibliotekets mobile virksomhet i San Juan del Sur. Og de fleste skader som oppstår kommer rett og slett av slitasje, for vår begrensede samling sirkulerer hele tiden. Til tross for at jeg er fremmed, attpåtil en blond vesterlending, så vekker jeg ingen særlig interesse når jeg blir med til en av skolene som Projecto Móvil besøker. Konkurransen er rett og slett for stor, i form av kasser med bøker, som barna sultent dykker nedi. Og de blar og blar, som om de ikke kan få nok. Og jeg tenker spontant på mammas og mine stadige turer til biblioteket da jeg var liten, på det tilbudet som fantes, og hvor selvsagt det var. Men ikke her, i Nicaragua. Når jeg tar del i en av aktivitetene som arrangeres, er barna derimot mer nysgjerrige på meg. Og det er nesten med ærefrykt de ser på hobbymaterialene som vi tar fram. Barna skal få lage seg hvert sitt kosedyr, en rund liten figur med ben og øyne. Nå er jeg like mye novise som barna når det gjelder å lage kosedyr, men det gjør ingenting. Det viktige er ikke å være flink, men å gjøre noe sammen, å vise dem mulighetene til selv å være med og skape noe, i den hensikt å vekke deres egen iboende kreativitet. - Aktiviteter er en vesentlig del av våre tjenester, og de blir alltid satt pris på, enten det handler om sport, hobbyarbeid eller pedagogiske leker, sier Vincete Pavon. -- Vi er nøye med å tilby aktiviteter som fremmer positive verdier, som teamarbeid, positivt lederskap og å dele med andre. Det er viktig at aktivitetene kan inkludere ulike aldersgrupper så vel som både jenter og gutter. Vi streber også etter holdbare aktiviteter, slikt som kan gjentas, som elevene selv siden kan gjøre på egen hånd. Derfor unngår vi å bruke avanserte tekniske hjelpemidler som skolene og barna ikke har tilgang til i sin hverdag. Det vi ønsker er at aktivitetene kan bli selv-genererende med litt tid og støtte. Ut over aktiviteter direkte rettet mot barn i skoletiden, tilbyr biblioteket også aktiviteter på kveldstid. Et viktig eksempel er engelskundervisningen, som gis til både barn og voksne noen kvelder i uka. Nicaragua har en voksende turistindustri, som man håper skal kunne gi jobbmuligheter til lokalbefolkningen når de kan engelsk. Selv om det finnes mange viktige temaer, er det likevel lesestimulering som er kjernen i bibliotekets aktive virksomhet. Derfor har man regelmessig eventyrstunder for de mindre barna, og lesesirkler for de som allerede kan lese. Man har også produsert et informasjonsblad til foreldre med forslag til aktiviteter som kan stimulere barnas leseinteresse. Imidlertid er foreldrenes aktive deltagelse slett ingen selvfølge, av mange grunner, men fremfor alt kan det være vanskelig å gi god støtte hvis man ikke selv kan lese. Det er en situasjon som av og til leder til en omvendt rollefordeling det blir barnet som stimulerer foreldrene til å lære seg å lese. Nå er det ikke bare i hjemmemiljøet at det kan være mangel på stimulans. Det handler også om å bygge bro over kulturelle og tradisjonelle gap. Nicaragua er ingen lesende nasjon. Her finnes ikke den litteraturtradisjon som mange andre land har, noe som delvis kan forklares av en historie om fattigdom, analfabetisme, diktatur og krig. Om Nicaragua skal kunne utrydde analfabetismen og bli et lesende folk, må landets regjering gi mer støtte og midler til relevante institusjoner. Slik det nå ser ut, er man for det meste avhengig av private tiltak. Slik som San Juan del Sur Biblioteca Pública y Móvil, som gjennom The Hester J. Hodgson Libraries for All kontinuerlig søker penger og bøker fra forskjellig hold, og frivillige som kan bidra med tid og kunnskap. Ideell arbeidskraft har stor betydning for hva man har mulighet til å få til, og hva man kan lære andre. Alle de frivillige har forskjellig bakgrunn, og man er åpen for å la de frivillige undervise i det de selv kan best, så lenge det er på linje med prosjektets egne verdier. Jeg vet at prosjektet har mange behov, men jeg kan likevel ikke la være å spørre Jane om det er noe man trenger fremfor alt annet? Svaret kommer uten den minste nøling: Bøker på spansk. Og flere bøker på spansk. 8 bibliotekforum 6 11 bibliotekforum

6 MALAWI TRENGER FLERE BIBLIOTEKARER Bruker biblioteket deres e-ressurser på en effektiv måte? LM Informasjonstjenester innledet i vår et samarbeid med Ebook Library eller EBL. Gjennom dette samarbeidet kan våre kunder nå søke og bestille e-bøker fra verdens ledende STM-forlag i vår online-tjeneste LibNet. Ebook Librarys modell baserer seg på enkel bruk fordi biblioteket får permanente brukerrettigheter til e-bøkene og 325 utlånsdager for hvert kjøp. Både skoleungdommen og studentene har behov for lesestoff Fordeler med EBL over titler er søkbare direkte i LibNet online-tjenesten enkel lisensmodell; brukeren kan bla i fulltekst i opptil 10 minutter før lånetiden aktiveres. På denne måten betaler biblioteket kun for brukte e-bøker enkel brukermodell; bøkene kan leses av et flertall personer samtidig, de kan leses over internett eller lastes ned til egen datamaskin støtter brukerstyrt innkjøp viktige rapporteringsverktøy for å få en oversikt over bibliotekets samlinger og tilgang til brukerstatistikk Hittil har NBF samlet inn kroner. Det vil rekke til å utdanne minst 15 nye bibliotekarer. Vi trenger fortsatt penger, og det er mulig å sette inn penger på kontonummer LM Informasjonstjenester gjennomførte våren 2011 en nordisk undersøkelse med den målsetting å kartlegge trendene i bibliotekbransjen. Studien viser at bibliotekansatte tror at antallet e-ressurser kommer til å øke betydelig i fremtiden, at det finnes en virkelig interesse for å utvikle disse tjenestene og at disse nye tjenestene stiller nye krav til brukervennlighet. Tekst og foto: Kari Ravnaas, NBFs internasjonale utvalg Malawi er et lite afrikansk land, men innbyggertallet nærmer seg 15 millioner. Norge har hatt ambassade i landet siden 1999, og kultur har fra starten vært en viktig del av den norske bistanden til landet. En rekke norske organisasjoner har etter hvert etablert seg med samarbeidsprogrammer i landet. En av dem er Kopinor, som samarbeider med Malawi Copyright Society. Å satse på utdanning for de store ungdomsgruppene er viktig, og regjeringa i landet planlegger nå flere nye universiteter. Skoleungdommen og studentene har behov for lesestoff. Malawi har en levende muntlig fortellertradisjon, og mange ungdommer har en poet eller forfatter i magen. Avisene publiserer dikt og noveller hver eneste weekend. Men bøker er dyre. Internett er i kraftig vekst, men når ennå bare en liten del av befolkningen. Derfor er gode bibliotektjenester så viktig. NBF har hittil støttet utdanning av to malawiske bibliotekarer som har utdannet seg i Botswana. Et av de nye universitetene, Mzuzu University, som i stor grad har profesjonsutdanning, har nå planene klare for en masterutdanning i bibliotekfag. Da undertegnede som representant fra internasjonalt utvalg i Norsk Bibliotekforening var i Malawi i juli, foreslo universitetet at midlene fra NBF ble brukt til utdanning i Malawi i stedet for i Botswana. Da vil mange flere studenter kunne nyte godt av den norske støtten. Vil du prøve EBL gratis i 30 dager eller bestille hjem en kopi av vår nordiske undersøkelse? Ta kontakt med kundesjef Heli Isoaho enten via e-post eller på tlf LM Informasjonstjenester er den ledende tilbyder av abonnements- og informasjonshåndteringstjenester i Nordeuropa. Vi tilbyr våre kunder administrasjon av tidsskriftabonnementer, e-bøker og databaser samt produkter for bruk og håndtering av e-ressurser. Våre kunder består av akademiske bibliotek, fagbibliotek, folkebibliotek og bedrifter samt deres informasjonssenter. 10 bibliotekforum 6 11 bibliotekforum LM_Bibliotekforum_nor210x297_1108.indd

7 Energiforskning fra hele verden Helt gratis Søk! ETDEWEB er verdens største database for energiforskning og energiteknologi. Databasen oppdateres fortløpende, og tjenesten er gratis i Norge. ETDE er et internasjonalt samarbeid for å samle, utveksle og spre informasjon om energiforskning og energiteknologi. Samarbeidet er underordnet det internasjonale energibyrået IEA. ETDEWEB er ETDEs søkeverktøy på internett. Du kan abonnere på nyhetsbrev fra ETDE! Send en e-post til med emne «Nyhetsbrev». En kunnskapsbase full av energi Eveno nomdatabaser databaser Evenomdatab baser Evenomdatabaser Evenom Evenomdatabaser Evenomdatabaser Even nomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabase databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdata baser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenom Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve nomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatab databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabase baser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Eve Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomd nomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdata databaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabas baser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Evenomdatabaser Ev TIBE T Even om databaser Siteringsbaser: Web of Science, Scopus og Google Scholar Siteringsbaser har alltid vært en viktig kilde til informasjon om hvordan arbeider er blitt fulgt opp, hvordan personers og institusjoners artikler er blitt brukt av andre osv. Av disse tre viktigste tverrfaglige basene er GS gratis, ISI og Scopus meget dyre. Spesielt fagbibliotekene må ha debatt om disse basene når prisene øker. Jeg har gjort et forsøk på å starte en debatt på NTNU UBs blogg Tekfag, og jeg inviterer alle til å dele erfaringer og legge inn kommentarer der. Alle har jeg skrevet om tidligere i denne spalten, så her først en kort oppsummering: ISI Web of Science Omfatter Science Citation Index, Social Science Citation Index, Arts & Humanities Citation Index. Dette er klassikeren. Dekker over tidskrifter månedlig, og går tilbake til Dekker alle fagområder, men bare tidsskriftartikler. Konferanser er bare dekket hvis de er publisert som en del av eller som spesialutgave av et av de faste tidsskriftene. Dekker ca. 48 mill. poster, tilvekst i 2010 var 1,6 mill. Har i flere år vært tilgjengelig for også folkebibliotek som har bedt om det, via respektive fylkesbibliotek. Scopus Elsevier lanserte denne i 2004 som en konkurrent til ISI. Den dekker over 18,5 tusen titler, i tillegg kommer konferanserapporter. Over 44 mill. poster, tilvekst i 2010 var 2,2 mill. En annen viktig forskjell fra ISI er at bare siteringer gjort etter 1996 er i basen. Hvis man vil vite hvor mye et arbeide fra for eksempel 1980-tallet er sitert, er Scopus ikke det riktige valget. Google Scholar Google kom med sin bibliografiske database Google Scholar (GS) høsten 2004, samtidig med Scopus. Stor og meget omfattende, men ikke mulig å si hvor stor eller årlig tilvekst. Alt tyder på at i perioden etter 2000 dekker GS langt mer en de andre to. Et stort problem med GS er det vi ikke vet om innhold, om oppdateringer og om hvordan resultatene rangeres. Noen forskjeller på basene: Omfang: En viktig forskjell på Scopus og ISI er at den første dekker konferanser. Spesielt for teknologiske fag kan dette gi tildels dramatiske forskjeller i hvor mange treff det blir på enkelte forfattere. Scopus dekker mer: Scopus har mer enn 8000 kilder som ikke er i ISI, ISI har 913 som ikke er i Scopus. GS dekker flere dokumenter enn de andre to, men blant disse er internettdokumenter som ikke er fagfellevurdert og dermed ikke så kvalitetssikret. Mange bøker og doktorgrader er full tekst i GS. Google har ingen oversikt over kildene. Og samtidig: GS har mange lenker til versjoner i åpne arkiv, noe de andre to ikke har. Emnesøk: I Scopus og ISI søker man i tittel, sammendrag og eventuelle emneord. GS gir søk i hele teksten i dokumentene, dette gir store forskjeller i treffmengden. GS gir treff på ord i teksten som er for spesifikke til at de er tatt med i sammendraget. Som et motstykke til dette: ISI og Scopus gjør det mulig å lagre søk i søkesett og dermed lage kompliserte søkeprofiler med synonymer og omfattende boolske kombinasjoner. I GS må alt inn på én søkelinje. Forfatter og forfatteradresse: ISI har forfattersøk, men bare på initialene i forfatterens fornavn. GS og Scopus har hele fornavnet til forfatteren. Forfatterens adresse er lagt inn og er søkbar både i ISI og Scopus og gir meget verdifull informasjon om institusjoner og universiteter. Denne informasjonen er det ikke mulig å få i GS. Faglig innhold: Dette er meget vanskelig å vurdere generelt, det må testes ut for de forskjellige databasene og fagene. For å gjenta: Det er viktig at dette blir gjort av flest mulige, og hensikten med innlegget er å oppfordre til dette. Skriv og legg inn erfaringene på bloggen! Av førstebibliotekar Even Hartmann Flood, UBiT Flere artikler av Even Hartmann Flood: bibliotekforum

8 India: Bibliotekenes Taj Mahal Den splitter nye 9-etasjes glassbygningen får et blålig skjær av den loddrette tropiske sola. På en svært varm dag kan den glitre like mye som en Swarowskikrystall, selv om det den inneholder et bibliotek sjelden anses som glamorøst. Tekst og foto: Nachammai Raman, frilansjournalist Oversatt fra engelsk av Liv Evju The Anna Centenary Library ligger i den sør-indiske byen Chennai på en travel gate hvor man ellers finner tekniske og andre forskningsinstitusjoner, og det er et eksempel på Indias ambisjoner om å nå høye mål via kunnskap. La oss lære om verden gjennom bøker og dermed lese verden som en bok er slagordet på bibliotekets brosjyre. Det indiske biblioteket har tilnavnet bibliotekenes Taj Mahal og er Sør-Asias største. Det ble åpnet 15. september 2010 og vakte oppsikt med en bestilling på bøker for 2 millioner US dollars fra Cambridge University Press, noe som førte til verdens hittil lengste faktura. Biblioteket er bygget for å dekke et lenge følt behov. Antall lesekyndige i India har steget fra 12 til 74 % siden 1947, og dette har naturligvis ført til en stadig stigende etterspørsel etter bøker. I dag har India ett av verdens største bokmarkeder, som vokser med om lag 10 % årlig. I 2007 anslo Storbritannias byrå for handel og investering at det indiske bokmarkedet var verdt ca. 2,06 milliarder US dollar, og halvparten av dette gjelder engelskspråklige bøker. Men India har lenge vært på etterskudd med å etablere et godt system av offentlige bibliotek, og hittil har folk som ønsker å lese enten måttet være i stand til å kjøpe bøker selv, eller subskribere på private leiebibliotek. Dette er fordi de nesten offentlige bibliotekene fungerer dårlig og har problemer med å vedlikeholde sine samlinger. Dermed har de få brukere, og de som kommer, vil først og fremst lese aviser. Som en kontrast til dette har biblioteket i snitt ca brukere daglig og en samling på 1,2 millioner bøker fordelt på ni etasjer. Bygningen har aircondition La oss lære om verden gjennom bøker og dermed lese verden som en bok er slagordet på bibliotekets brosjyre. og er stor og rommelig. Store glassruter holder støvskyene fra gaten borte og slipper inn mengder med naturlig lys. Mens dette er normalt for offentlige bibliotek i de fleste land, er det ganske nytt i India. 14 år gamle Saran Kumar har aldri vært på en flyplassterminal, men hver gang han passerer alarmportene ved inngangen til biblioteket, føler han at han er på vei til et bedre sted. Han bor i et slumområde like ved, og hans mor som er enke, forsørger familien ved å sy. Han pleide å bare vandre omkring i fritiden og følte seg som en sinke, i et India i sterk utvikling. Men dette er blitt annerledes etter at biblioteket åpnet i september i fjor. Nå kommer han til barne- og ungdomsavdelingen så ofte han kan. Jeg bruker bøkene her til å lære meg engelsk på egen hånd", sier han. Noen få timer engelsk er inkludert i timeplanen på den offentlige skolen han går på, men ikke nok til å få ham opp på samme nivå som privatskoleelevene. Dette biblioteket gir ham tilgang til de samme læremidlene som mer priviligerte barn har adgang til. Han mener at hvis han kan engelsk godt, vil det øke hans sjanser for å få en god jobb. Barne- og ungdomsavdelingen er en av de mest populære etasjene. Siden åpningen har mødre som for eksempel Jaya Bharati tatt med seg barna sine hit i stedet for å gå og sitte på en benk i parken. Vi må forbedre barnas lesevaner, og derfor kommer vi hit jevnlig, sier hun. Hennes fire år gamle sønn Elamparuthi tar ut store fremmedspråklige bøker fra hyllene. Med en ordbok skjønner du ordene bedre, sier han og løper fram og tilbake mellom reolene med en tykk fransk ordbok i hendene. Barnas avdeling er like mye et lekeområde som et leserom. Et kunstig tre med utstoppede aper og fugler står midt i området, og både barn og voksne synes det er koselig å sitte under treet. Jeg har aldri sett maken til dette biblioteket, sier Neykantha Devan, som er her for første gang. Han tok med seg sin søsters barn for han hadde hørt så mye om biblioteket i lokale media. C. Palaswani er advokat, og han sier at før dette biblioteket åpnet, var det ikke noe sted i nærheten hvor han kunne få gratis tilgang til referanselitteratur. Nå kan han konsultere en stor samling juridiske bøker på ett sted, kostnadsfritt. Som skattebetaler er han ikke bekymret over hva det koster å bygge et slikt bibliotek. Det er verdt pengene fordi det er nyttig. En annen gruppe som har stor glede av biblioteket er de blinde. Dette biblioteket har en av de mest omfattende samlinger av litteratur i blindeskrift (Braille) i hele India. Dette har åpnet uendelige muligheter for lesning for Navarasan, en blind universitetsstudent som ikke vil oppgi hele navnet sitt. Jeg leser både pensum og for å øke mine personlige kunnskaper, sier han. Jeg ønsker å bli lærer. Tidligere måtte han og noen andre spleise på innkjøp av bøker i Braille og lese dem på skift. Biblioteket har en stasjon med et datastyrt leseapparat som kalles Braille Mitra, og her er Navarasans annet hjem. Han kommer hit nesten daglig. En stor tropp renholdere jobber for å holde glassbygningen prikkfri, og det kan være en antydning om hvorfor lokalbefolkningen er så takknemlig for dette biblioteket. Det er flott og veldrevet både i form og innhold. Det er 96 bibliotekarer som flyter omkring i bygningen. Her er ingen hauger av støvete bøker, men her hersker orden. Alt er klassifisert i henhold til Deweys desimalsystem og kan dermed gjenfinnes. Men det aller beste ved Anna Centenary Library er at det slår opp dørene til selvutvikling for alle og holder fram en bok som et adgangstegn til forandringen, selv for de mest marginaliserte i India. The Anna Centenary Library er et nytt landemerke i den sørindiske byen Chennai. 14 bibliotekforum 6 11 bibliotekforum

9 IFLA Bibliotekene i et åpent og demokratisk samfunn Under årets IFLA-kongress var det mange som uttrykte sorg og fortvilelse over det som skjedde i Norge 22. juli og samtidig beundring over det norske samfunnets svar på terroren. Tekst: Anne Hustad, biblioteksjef ved Høgskolen i Molde, medlem i NBFs ytringsfrihetsutvalg og i IFLAs FAIFE-komité Foto: Ross Becker/IFLA Sesjonen How to fix the world ble omorganisert og åpnet for ti minutters innledning om situasjonen i Norge. Dette var en sesjon arrangert av FAIFE (Committee on Freedom of Access to Information and Freedom of Expression) som er en av IFLAs kjerneaktiviteter og har utgangspunkt i Artikkel 19 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter: "Enhver har rett til meningsog ytringsfrihet:" Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser." Det var NBF som ble bedt om å holde innlegget, og som medlem i FAIFE-komiteen, var det jeg som fikk oppgaven. Både WikiLeaks og den arabiske våren var blant tema i samme sesjon hvor vi fikk høre dr. Serageldin fra biblioteket i Alexandria holde et gripende foredrag om bibliotekets rolle under hendelsene i Egypt. Norway the importance of an open society in a time of crisis. What role can libraries play in keeping society open and informed in the aftermath of a tragedy. Dette var tittelen som var satt på innlegget jeg skulle holde. Jeg prøvde å formidle at Norge ikke er i krise, men står styrket som nasjon. Jeg la vekt på å få fram det norske svaret på terroren, på stemninger under rosemarsjen i Oslo og alle lysene som ble tent over hele landet. Jeg fortalte om begravelsene hvor regjeringsmedlemmer deltok i alle, og om minneordene, men jeg kunne ikke greie å formidle Vårt lille land og sitatet fra en av de unge som overlevde Utøya: Om én mann kan vise så mye hat, tenk så mye kjærlighet vi alle kan vise sammen. Dette var et angrep på ytringsfriheten og på vårt demokrati. Det norske svaret er mer åpenhet og mer demokrati. Dette svaret utfordrer bibliotekene og andre samfunnsaktører. Bibliotekene har en viktig rolle i å støtte demokratiet. Bibliotekene verden over er ansvarlige for å gi fri tilgang til bøker, tidsskrifter og digitale informasjonskilder som et grunnlag for kunnskap. Bibliotekenes organisering av informasjonen gjør det enklere å søke fram bakgrunnsinformasjon for å gjøre seg opp egne uavhengige meninger basert på kunnskap og fakta. En kritisk holdning til og kunnskap om kilder er nødvendig. Som kjent er mye av det som er publisert ikke alltid basert på fakta og forskning, det finnes mye uredelig stoff innen alle emner både på internett og i andre kilder. Diskusjoner bør baseres på kunnskap og fakta, uavhengig av politiske og religiøse synspunkter. Vi må være de motsatte av ekstremistene som ønsker å skremme til stillhet ved å gi tilgang til kunnskap (A2K Access to Knowledege som er en del av IFLA-presidentens slagord). Høgskole- og universitetsbibliotekene er læringssentra som gir studenter og ansatte tilgang til kvalitetssikrede læringsressurser. De lærer studentene informasjons- kompetanse som inkluderer kritisk holdning til kilder. Fag- og forskningsbibliotekene bidrar også aktivt i de åpne institusjonelle arkivene som er under etablering, og de bidrar med funksjonelle studieplasser og møteplasser. Ytringsfrihet inkluderer også kontroversielle meninger og tilgang til kontroversielle informasjonskilder. Bibliotekene må ikke tie stille av frykt: Bibliotekene må slåss for ytringsfrihet og invitere til debatt, for eksempel ved å arrangere møter hvor kontroversielle tema blir debattert og lage utstillinger med spesielle bøker og digitale kilder. Ytringsfrihed bør finde Sted er slått fast i den norske grunnloven, og bibliotekene er blant de institusjonene som er viktige for å implementere denne retten i samfunnet. Bibliotekene er offentlige møteplasser for mennesker, både etnisk og sosialt. Samtidig representerer og presenterer bibliotekene de tradisjonelle, nasjonale og demokratiske verdiene for alle (dersom tiden hadde strukket til, ville jeg her ha vist til Ragnar Audunsons artikler om lavintensive møteplasser). Denne spesielle situasjonen i Norge har vist at bibliotekene påtar seg nye oppdrag når det er nødvendig for eksempel ved å ha kondolanseprotokoller, å være et møtested for mennesker og å lage utstillinger av aktuelle bøker om hvordan bearbeide sorg. Mange bibliotek utvidet åpningstiden med det samme dette ble kjent. Barneombudets nettsider gav råd til bibliotekansatte om hvordan møte barn etter terroren. Bibliotekene er for alle og de er gratis. Min mening er at dette er det viktigste aspektet i bibliotekpolitikken. Bibliotekene må gi alle tilgang til alle typer litteratur og til utstyr som er nødvendig for å søke informasjon i digitale kilder uten å måtte betale for det. Bibliotekene må også gi kyndig veiledning og tilby oppdatert IKT-utstyr. Mange mennesker har ikke tilgang til internett hjemme. En selvsagt oppgave er å bidra til kulturell berikelse, for bibliotekene er arena både for læring og kultur og bibliotekene bidrar til å styrke leseferdigheter. En norsk stortingsmelding uttrykker bibliotekets oppdrag: "Kunnskapsallmenning, møtested og kulturarena i ei digital tid". Det er på tide å trekke fram IFLAs manifester, som det er flere av (http://www.ifla.org/publications/ highlights?20). Jeg vil særlig nevne IFLAs flerkulturelle bibliotekmanifest (IFLA/UNESCO Multicultural Library Manifesto) og IFLAS internettmanifest (The IFLA Internet Manifesto). Vi må være modige og realisere disse i bibliotekene, vi må gå sammen og gjøre oss klar for handling! Da jeg ble spurt om å holde denne appellen, tenkte jeg at jeg måtte være modig og tørre å gjøre det. Til slutt takket jeg tilhørerne for alle de kondolansene og varme hilsenene vi norske fikk. For det var helt overveldende. Jeg sa at det varmet og rørte oss. 16 bibliotekforum 6 11 bibliotekforum

10 IFLA bibliotekverdenens globale stemme Fra presesjonen for parlamentsbibliotek. IFLA er den internasjonale bibliotekverdenens globale stemme. Store bibliotek, som Library of Congress i USA og symbolbibliotek som biblioteket i Alexandria, står sammen med små spirer til folke- og skolebibliotek i verdens mindre ressurssterke land, når bibliotek settes på dagsorden. IFLA er også foreningen for de nasjonale bibliotekforeningene, så når IFLA uttaler seg, er det med en solid ryggdekning i et internasjonalt biblioteklandskap. Det finnes ingen annen internasjonal bibliotekorganisasjon som samler både organisasjoner, institusjoner og også enkeltmedlemmer fra absolutt alle typer bibliotek. Nettopp derfor har IFLA gjennomslagskraft. Tekst: Tone Moseid, medlem av Govering Board og Professional Committe. Foto: Ross Becker/IFLA Bibliotek av alle slag står foran de samme store utfordringene i dag: det mange kaller den digitale revolusjonen, globaliseringen av informasjonssamfunnet, og den nye økonomien. Disse utfordringene kan skape nye skiller, og bibliotek kan spille en viktig rolle for å bygge bro over digitale skillelinjer. Opphavsrett og nye økonomiske modeller i kunnskapsøkonomien krever at vi tenker nytt og annerledes for å finne løsninger. IFLA synes i landskapet, og er tydelig på de internasjonale arenaene der dette debatteres, og der framtida formes. Sammen med de andre nordiske landene har Norge lenge nytt respekt innen IFLA som organisasjon. Det er mange norske medlemsbibliotek, men ikke minst er det mange norske aktive medlemmer mange av komiteene har hatt norske bidragsytere gjennom mange år. I forhold til folketallet gjør vi en innsats, selv om det i anstendighetens navn også må sies at vi som et av verdens rikeste land bør ha råd til det. Min vei inn i IFLA var slik jeg tror mange har opplevd det. Etter å ha deltatt på en av de årlige konferansene ble jeg nominert inn i en komité, ble raskt sekretær og så leder, og fanget av IFLA-nettverket. Et nettverk fullt av fargerike, kunnskapsrike og fantastisk flotte bibliotek-kolleger fra hele verden. Det åpnet dører for meg som jeg ikke var klar over fantes en gang. Norge er en del av verden, og verden er en del av Norge. De to siste årene har jeg hatt gleden av å være medlem av IFLAs øverste organ, Governing Board (GB), som direkte valgt medlem. En av oppgavene dette har ført med seg, har vært å være medlem også av Professional Committee (PC), som blant annet koordinerer mye av arbeidet som gjøres av de ulike enhetene innen IFLA. Takket være at Nasjonalbiblioteket i Norge prioriterer norsk deltakelse i IFLA-verv, er det flere enn meg som har muligheten for å kunne bidra aktivt innen IFLAs mange enheter. Jeg er svært glad for å kunne fortsette i GB og PC to nye år. Noe av det viktigste GB har fått på plass de siste to årene, er den nye strategiske planen for Nettopp i tider med økonomisk usikkerhet og store utfordringer er det viktig å ha et langsiktig perspektiv for hvordan organisasjonen skal utvikle seg videre. I tida framover skal denne planen forankres i alle deler av IFLA, helt ut i den enkelte seksjon og interessegruppe. IFLA er en robust organisasjon. Det er ingen selvfølge. Vi har fått på plass en mer forutsigbar utvelgelsesprosess for hvem som arrangerer den årlige konferansen, og takket være en meget dyktig generalsekretær har også organisasjonen fått gode systemer for risikohåndtering. Dette er viktig for å gi tilstrekkelig handlingsrom for det viktige arbeidet som skjer gjennom blant annet FAIFE og CLM de to kjerneaktivitetene knyttet til opphavsrett og ytringsfrihet. Et viktig bidrag for å styrke utviklingen av robuste, nasjonale bibliotekorganisasjoner er programmet BSLA Building Strong Library Associations. Som representant for det internasjonale biblioteksamfunnet bidrar IFLA aktivt til å bygge opp bibliotekforeninger i land som trenger drahjelp for å få dette i gang og opp og stå. Midt oppe i alt dette som styrker organisasjonen, og midt oppe i alle de store satsingene på å sette bibliotekpolitikk på dagsorden, er jeg opptatt av at alle som bidrar inn i IFLA på en eller annen måte, er viktige. Alle de mange hundre aktive tillitsvalgte, kanskje tusener, hvis vi regner med de som bidrar med faglig innhold på de årlige konferansene, utgjør selve ryggraden i IFLA. Uten den dugnadsinnsatsen dette utgjør, hadde det neppe vært mulig å drive IFLA som en ren interesseorganisasjon, og IFLA hadde ikke evnet å være den internasjonale bibliotekverdenens globale stemme. Derfor betyr det faktisk noe at norske bibliotekarer deltar aktivt i IFLA-sammenheng. Jeg er spesielt glad for at IFLA nå jobber for større fleksibilitet i medlemsrekrutteringen. Ett skritt i riktig retning er Adopt a Student -programmet. Vi trenger nye og friske krefter i IFLA. Gjerne fra Norge! I 2012 møtes vi i Helsinki! VIS FILM I BIBLIOTEKET DITT EGET KINOTEK Filmrommet er en løsning for lovlig visning av film i folke- og skolebilbliotek Du tegner abonnement på BS hjemmesider og får tilgang til 1200 filmer og dokumentarer. Nye filmer legges til hver uke. Du kan velge: Spillefilmer Barnefilmer Kortfilmer Dokumentarfilmer Historiske filmer Reklamefilmer Prøv GRATIS i oktober Filmrommet er et samarbeid mellom Biblioteksentralen, Norgesfilm og Norsk Filminstitutt. -også på nett 18 bibliotekforum 6 11

11 Fra biblioteket i Alexandria til Halifax i Canada: To høydepunkter fra årets IFLA-konferanse Logisk og brukervennlig RIMELIGE PRISER PÅ SYSTEM OG VEDLIKEHOLD... EasyLoan Slim! Utlånsautomat Selvbetjeningsautomat med touchscreen til en rimelig pris! Passer for alle moderne biblioteksystem/bibsys Produksjon, salg, service og support i Norge Klare svar og rask hjelp når du trenger det Svært brukervennlig og driftssikker Ergonomisk avrundet arbeidsplate Slank, stilrent og elegant design Ingen løse deler eller ledninger Enkle og logiske skjermbilder Trenger minimalt med plass Lagervare/Kort leveringstid Skjult kabelføring Norsk produkt Plug and play Støyfri Biblioteket i Alexandria spiller en viktig rolle i oppbyggingen av det nye demokratiet. Tekst: Anne Kristin Undlien, Sekretær for Section for Multicultural Library Services og biblioteksjef I Kristiansand. Foto: Jenny Mackness/Flickr.CC-2.0-lisens. Ismail Serageldin fra biblioteket i Alexandria fortalte om bibliotekets rolle under revolusjonen i Egypt. Han deltok aktivt i avisdebatten i forkant av revolusjonen og talte ytringsfrihetens sak. Folk slo ring rundt biblioteket slik at det ikke skulle bli utsatt for hærverk når massene i seiersrus totalt ødela regjeringskvartalet. Regjeringskvartalet ligger ikke langt unna biblioteket. I ettertid er det blitt diskutert om man vil døpe plassen utenfor biblioteket for Demokratiets plass. Det er en tydelig stolt biblioteksjef som forteller om egypternes oppgjør. Serageldin påpeker det er en stor jobb som ligger foran egypterne, og at biblioteket har en viktig rolle å spille i oppbygging av det nye demokratiet. Det er noe helt annet å få formidlet slike begivenheter fra en som står midt oppi dem enn via en vestlig reporter. Dette gjorde sterkt inntrykk på forsamlingen. Jeg har sjelden vært så stolt over mitt yrkesvalg. Sett på bakgrunn av sommerens dramatiske begivenheter er det uhyggelig klart at biblioteket har en viktig demokratibyggende funksjon også i vårt land. Judith Hare fra Halifax folkebibliotek tok opp brukermedvirkning. En del av hennes virkemidler har jeg sett praktisert i planprosesser i Kristiansand kommune, men jeg har ikke vært borti et folkebibliotek som har gjort dette så profesjonelt. Utgangspunktet til Hare var vi snakker til folk om biblioteket, men vi hører ikke på dem. Et nytt bibliotek skulle bygges i Halifax. Arkitekten fastslo etter endt prosess at for første gang var kunden virkelig bibliotekets brukere. Halifax har fått et flott nytt bibliotek med lokalt særpreg. Kontorer som ikke trenger å være sentralt og kostbart lokalisert, er plassert i mer perifere kontorlokaler. I sin jakt på brukere og ikke-brukere tilbød biblioteket barnevakt for småbarnsforeldre. Møtene ble innledet med musikk, og servering var en selvfølge. Judith Hare understrekte at hun ikke skapte falske forhåpninger. For eksempel var alternativt tomtevalg et ikke-tema. Og de styrte med jernhånd for å unngå at kun noen få kom til orde på møtene. Sosiale medier ble brukt. Møtene ble streamet og lagt ut for visning i etterkant. Barn lagde sitt drømmebibliotek i lego. Ungdommens møter foregikk ute på plenen. Min viktigste begrunnelse for å delta under IFLAkonferansene er at jeg er valgt inn som representant for en seksjon: Section for Mulitcultural Library Services. Arbeidet i seksjonen med fagområdet sammen med dyktige bibliotekansatte fra hele verden, er det jeg finner mest meningsfullt. Denne aktiviteten finner til dels sted under de årlige IFLA-konferansene. Blir du noen gang spurt om å ta et slikt verv vil jeg sterkt anbefale deg å stille til valg, forutsatt at du har en leder som skjønner at arbeidsstedet tjener på ditt internasjonale engasjement. Jeg skal ikke stikke under en stol at innlegg holdt under IFLA-konferansene kan være av varierende kvalitet. Heldigvis er det også mange høydepunkter, to av årets har jeg nå nevnt. Jeg håper mange norske folkebiblioteksjefer deltar på neste års konferanse i Finland. Internasjonalt biblioteksarbeid er spennende og bidrar til å utvide ens horisont! navnet på god service Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen Tlf Faks SCANNERE FOR DIGITALISERING OG LAGRING Scannere for publikum, med mulighet for direkte utskrift og lagring på USB minnepinne! OS Scanner: For digitalisering og lagring av egne bøker og dokumenter OS Bookcopy: Publikum scanner selv, og kan velge: direkteutskrift lagring på USB pinne navnet på god service Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen Tlf Faks navnet på god service Kniveveien 31, Pb 9102, 3036 Drammen Tlf Faks bibliotekforum 6 11

12 Biblioteket i Alexandria og den egyptiske og globale revolusjonen Biblioteket i Alexsandria. Foto: Victoria Vasilieva / Flickr, CC2.0 Bibliotheca Alexandrina (BA) i Alexandria, Egypt, er arving og namnebror til det legendariske gamle sentrum for lærdom, biblioteket i Alexandria. Biblioteket har spelt ei rolle i to revolusjonar: det egyptiske opprøret i byrjinga av 2011 og den virvlande globale kunnskapsrevolusjonen. Tekst: Ismail Serageldin, direktør for Bibliotheca Alexandrina. Biblioteket i Alexandria, gjenfødt i oktober 2002, for å gjenvinne statusen til sin gamle namnebror, har raskt blitt synonymt med pluralisme, ytringsfridom og fremming av ungdommelig forteneste og kjønnsleg likestilling. Det er ikkje berre eit stort og uvanleg vakkert bygg, det er også eit stort kompleks som inneheld 19 musé og permanente utstillingar, ni forskingsinstitutt, eitt planetarium, eitt vitskapssenter, fire kunstgalleri, eitt konferansesenter for tusenvis av personar og seks spesialiserte bibliotek i tillegg til det store biblioteket. BA skal vere eit kompetansesenter for produksjon og formidling av kunnskap og har vedtatt fire konkrete mål: Å vere verdas vindauge mot Egypt, Egypts vindauge mot verda, ein leiande institusjon i den digitale tidsalderen, og ein stad for dialog og forståing mellom folkeslag og kulturar. Født digitalt BA er eit born av byrjinga av det tredje tusenåret, og slik omfamna vi den nye digitale teknologien heilt frå starten. Vi sikra oss at det ville fungere i "hybrid" modus. Over 3300 datamaskiner er spreidde i salar og kontor, og i tillegg har vi Culturama (eit patentert system med ni interaktive multimediaskjermar), VISTA (ei virtuell realityhole for vitskaps- og teknologiapplikasjonar), ein superdatamaskin, og den einaste kopien av Internet Archive utanfor California, med milliardar av sider med digital tekst og tusenvis av timar med digital film og video. Innan mindre enn to år hadde Bibliotheca Alexandrina lykkast i å bli godtatt som ein seriøs partner for mange felles prosjekt med institusjonar som US National Academy of Sciences, det franske vitskapsakademiet og dei mange kjende universiteta som jamleg tar del i hundrevis av årlege seminar, konferansar og foredragsseriar. BA er allereie ein etablert institusjon, med samlinga si av om lag 1,3 millionar bøker. Det har blitt det uomtvista fyrtårnet for humanistiske verdiar i Egypt og i regionen. Sidan opninga fekk det både tilhengarar og motstandarar av Mubarak-regimet, og er i dag staden for open debatt, diskusjon, dialog og forståing i det raskt utviklande egyptiske landskapet. Biblioteket er ein leiande arrangør innan visse vitskaplege felt, av til dømes BioVision Alexandria, som er i partnarskap med BioVision (Lyon, Frankrike) og arrangert skiftevis annakvart år. BioVision fokuserer spesielt på biovitskap og miljø. Dei 2300 tilsette i BA er gjennomsnittleg 29 år gamle, og den ungdommelege og kjønnsbalanserte leiinga held rundt 700 kulturarrangement i dette enorme og imponerande komplekset, og får omlag 1,4 millionar besøkande og lesarar kvart år. Nettstadane våre har omkring 450 millionar treff per år, og BA er aktivt involvert med nokre av dei største og viktigaste digitale prosjekta i verda, inkludert World Digital Library, Encyclopedia of Life og Universal Networking Language. BA og reformrørsla Mindre enn 18 månader etter opninga har Bibliotheca Alexandrina vore åstad for fleire egyptiske og panarabiske tilstellingar som har mana til reform av dei politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle systema i Egypt og den arabiske verda. Spesielt etter Alexandria-erklæringa i mars 2004 har det blitt eit fyrtårn for slike idear blant mange ungdomar. Denne erklæringa krev politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle reformer og er underteikna av over 160 framståande arabarar frå 18 arabiske land og har blitt eit viktig landemerke i reformprosessen. Men vi unngikk medvite opne politiske handlingar til fordel for å pleie det vi kallar "djupe straumdrag" for å få sosiale idear til slå rot i samfunnet. Vi har jobba utrøytteleg mot fordommar, fanatisme, framandfrykt og hemmeleghald, mens vi har fremja verdiane av menneskerettar, likestilling, pluralisme, fred, rasjonalitet, dialog og forståing. Skilnaden er påfallande mellom to typar av krefter som påverkar hendingar eller aktivitetar. Det er dei som får overskriftene, som det blir intens debatt om og som kan fremje eller øydelegge karrierar. Dei er utvilsamt viktige, men dei har inga berekraft, ingen varig effekt som ekte samfunnsendring er basert på. Den andre typen av makt er det djupe straumdraget som påverkar samfunnsverdiar, der haldningsendringar lenge kan verke usannsynlege, for så ein dag å bli vanlege. Nokre gonger samhandlar desse djupe straumdraga med voksande teknologiar for å initiere djuptgripande endringar. Parallellen til diskusjonen om politisk revolusjon er klår. Det er det djupe straumdraget som har varig effekt. Det er på nivå med dei djupe havstraumane at BA ønskjer å handle i Egypt, den arabiske verda og gjennom dei i den muslimske verda. Å organisere ein debatt mellom politiske kandidatar ville lage godt tv, men ville ikkje ha varig effekt på linje med å føre gjennomtenkte diskusjonar om konstitusjonell reform eller å leggje til rette for ekspertar så dei kan å foreslå utdanningsreformer eller endre prioriteringa til det nasjonale vitskapelege forskingsprogrammet, for å nemne berre nokre tema som vi jamleg tar opp. Til sjuande og sist kjemper vi for å pleie humane verdiar av den typen verkeleg moderne demokratiske samfunn må ha. Mange klaga over at desse endelause møta, foredraga og fora ikkje produserte noko. Tilliten vår til ungdomen var likevel urokkeleg, og ganske riktig, det var dei som utløyste den latente krafta i det egyptiske folket under dei historiske hendingane i januar Den egyptiske revolusjonen og "den arabiske våren" Så ein hyllest til Egypts fantastiske ungdom som endra historias løp 22 bibliotekforum 6 11 bibliotekforum Forts. neste side

13 gjennom 18 dagar med fredelige demonstrasjonar. Aldri har den moralske krafta ikkjevald vore brukt så effektivt i kampen for auka fridom, meir rettvise og for å leggje grunnlaget for ein betre morgondag. I disse 18 dagane som skaka verda, kom menn og kvinner, unge og gamle, muslimar og kristne, rike og fattige, saman som aldri før. Hæren løyste aldri ein salve mot nokre av millionane av demonstrantar. Alt smelta saman og synte den sanne styrken til folket. I løpet av dagane som kampane stod på, då politistyrkar angreip demonstrantane eller var heilt fråverande, var det ikkje eitt tilfelle av brenning av kyrker, ja, vi såg kristne og muslimar be saman i tusenvis i Tahrirplassen i Kairo, der alle verna og respekterte kvarandre. Frivillige garanterte for tryggleik og orden, og grannar kom saman for å danne lokale vaktlag og for å tilby offentlige tenester, i form av deling, som aldri før. Demonstrantane knytte armane og danna ei menneskeleg kjede for å verne biblioteket. Etter kvart laga dei unge eit enormt flagg som dei la på trappa til biblioteket som ein moralsk barriere og eit signal til demonstrantane. Likevel aukar islamistiske kjensler og fanatisme i delar av den offentlige sfæren. Men ein forsvarer seg ikkje mot ekstremisme med sensur eller autokrati, men gjennom å omfamne pluralisme og nedkjempe idear med idear. Idet vi går frå politisk revolusjon til samfunnsomforming er det dei rivande, interagerande straumane av politiske tankar og konkurrerande visjonar som vil forme framtida for samfunna våre. BA, det nye biblioteket i Alexandria, er både en observatør og deltakar i denne prosessen. I stormens auge Ser vi bort frå revolusjonsdagane var BA meir eller mindre ei fredelig øy i eit hav av kamp. Det var bokstaveleg talt som i det stille auget i ein tropisk syklon! Dei tilsette er no engasjerte i organiseringa av arrangement som fokuserer på dei verkelege problema til folket og landet: kva slags konstitusjonelt system skal vi ha? Korleis blir dei institusjonelle garantiane for ytringsfridom? Kva med rettsvernet for 24 bibliotekforum 6 11 grupper eller individ? Og i tillegg fleire spørsmål som eit urøynd demokrati vil måtte konfrontere. BA vil bli ein tilfluktsstad for reflekterte akademikarar som treng ein fristad i denne tida med skrikande overskrifter, offentlige demonstrasjonar, og tweets med 140 teikn. Men det er også ein annan storm som endrar verda vår. Denne er teknologidriven og intens, og han lover å bli langt meir øydeleggande enn den "Arabiske våren" i sin rekkevidde og transformative effektar på hele verda. Det er den nye kunnskapsrevolusjonen. Her igjen sit BA i auget av stormen. Biblioteket er svært engasjert i å tenkje gjennom utfordringane framover, og er blant dei store avgjerdstakarane som arbeider på dei store Ismail Serageldin, direktør for Bibliotheca Alexandrina, på talerstolen under IFLA-konferansen. Foto: Hege Newth Nouri. problema som kan representere dei viktige "djupe straumdraga" i den store omdanninga, sjølv om det ikkje er direkte involvert i dei store kampane som gjev styrke til stormen, som rettskonflikten mellom Google og forlagsverda, eller kommersialiseringa av dei nye teknologiane for kommunikasjon og bevaring og spreiing av dokument. Lat oss sjå litt på den globale kunnskapsrevolusjonen. Vi er ved ein vegkross mellom to epokar, frå den augneblinken då orden regjerte til kompleksitet og kaos (i vitskapeleg forstand) er norma. Det er ein augneblink når den menneskelege sivilisasjonen vaklar på randen av eit nytt verdssystem, for vi er vitne til ein strukturrevolusjon og ei tyding av kunnskap som er djupare enn noko menneska har kjent sidan oppfinninga av skrivekunsten! Skrivekunsten, ikkje trykkekunsten. For den siste tillèt akkumulering og overføring av kunnskap på tvers av tid og rom, og tillèt primitive småsamfunn å bli blomstrande sivilisasjonar. Trykkekunsten berre spreidde fordelane av å kunne lese ved å multiplisere talet på kopiar av manuskript som kunne produserast ordrett og rimelig. Det er ingen dårlig prestasjon i seg sjølv, men er langt mindre viktig enn oppfinninga av skrivekunsten. setje den kvelande statsmakta i namnet til "lov og orden", eller dei som søkjer å innpote former for religiøst styre som kan truge rettane til kvinner og ikkje-muslimske minoritetar, eller dei som i namnet til revolusjonær glød ønskjer å skape ein ny form for McCarthyisme. Likevel er eg ikkje i tvil om at i den enorme kampen mot konservative, anti-reformistiske krefter om hjartet og sinnet til folket vårt, skal vi til slutt vinne. Historias bølgje er på vår side. Kreftene som ville prøve å stoppe marsjen for fridom skal ikkje lykkast. Dei prøver, som Knut den Store, å tvinge bølgjene attende. Heile verdas historie handlar om den aukande frigjøringa av menneske, og respekten for umistelege menneskerettar. Dei som forsøker å snu bølgja av demokrati er redde. Redde for pluralisme og mangfald, redde for å miste kontroll, redde for å tolerere kontrære synsmåtar, redde for å opne seg opp for den andre. Desse tvangstankane og denne frykta vil ikkje avle ein politikk som kan møte morgondagens utfordringar. Det nye hundreåret krev tilgang til vitskap, ikkje berre forbruk eller meistring av teknologi. Det krev rom av fridom for å skape, til å drøyme og å tenkje på det nye og det uprøvde, ikkje avgrensingar som dogme og tradisjonar. Det krev ein framtidsretta visjon om ei betre framtid for å rettleie handlingane våre i samtida. Vi må sikre at denne augneblinken av eufori og solidaritet, skapt av den revolusjonære rørsla våre unge stod for 25. januar, blir effektivt forvandla til dei institusjonar og lover som vil bli dei verkelege garantistane for eit sant demokrati. Etter demonstrasjonane, kampane og feiringa i gatene må vi no gjere det like krevjande arbeidet med å utforme nye institusjonar, velje nye leiarar og skape nye lover for å skape dei kloke hemningane som gjer menneska frie. Men eg har uavgrensa tillit til ungdommen. Det er byrjinga på ein ny dag, for Egypt og verda, og samtidig for biblioteket i Alexandria. Og snart, i dette nye hundreåret, vil vi forandre landet vårt, slik at det vil faktisk bli slik Tagore sa: Where the mind is without fear and the head is held high; Where knowledge is free; Where the world has not been broken into fragments by narrow domestic walls; Where words come from the depth of truth; Where tireless striving stretches its arms towards perfection; Where the dear stream of reason has not lost its way into the desert sand of dead habit; Where the mind is led by thee into ever-widening thought and action - Into that heaven of freedom, my father, let my country awake. Artikkelen er basert på foredraget Serageldin heldt på IFLA-konferansen i Puerto Rico i august 2011 og ein artikkel han skreiv i tidsskriftet Lifelong Learning in Europe, nr. 2 / Forkorta og omsett frå engelsk av Anders Ericson, med forfattarens samtykke. Farger løfter inntrykket Klassiske, funksjonelle bokvogner nå i nytt slitesterkt laminat i friske farger som løfter inntrykket. Se alle våre tilbud og nyheter Til framtida I disse rasande straumdraga står biblioteket i Alexandria i auget av stormen, ein oase av ro i eit turbulent hav av transformative straumar som omformer verda på utallege måtar. Både globalt og lokalt er BA både ein observatør og deltakar i endringsprosessen, men det er ikkje i fronten av konflikten. Det er ein tilfluktsstad for den reflekterte og eit bolverk for dei tidlause verdiane som må vernast trass i alle endringar om vi skal kunne oppnå demokrati i Egypt. BA er også en bidragsytar, i ein mye mindre målestokk, til den globale innsatsen for å halde menneska på vegen mot aksept for det felles menneskeverdet, for vern av miljøet og for å avskaffe ekstrem fattigdom og svolt i verda. I Egypt feirar folk starten på ein ny æra. Men vegen fram vil bli vanskeleg. Synet på kva slags system landet bør ha varierer. Verre er det med dei som trur dei har ein gudgjeven rett til å påtvinge sine snevre perspektiv på alle andre ved hjelp av makt eller list. Nokre gongar er dei upåverkelege, som trur dei har rett til å trampe på rettane til andre fordi dei meiner sjølv å sitje med svaret, som trur at målet heilagar midla. Men om dei er upåverkelege gjennom høge ideal og gjennom avvising av personleg rikdom, er dei øydelagde av makt. Dei er sjølve symbolet på den berømte utsegna til Lord Acton: "Makt korrumperer og absolutt makt korrumperer absolutt." Revolusjonens sjel, som så briljant blei lekamleggjort av ungdomen 25. januar 2011, er i dag eit stridsmål for dei kreftene som ønskjer å gjeninnwww.bseurobib.no

14 Samler alle språkets viktigste bøker: A r m e n e r n e s " N o a h s a r k " f o r b ø k e r Ødeleggelsen av språkets bøker var en viktig del av det ottomanske imperiets forsøk på å utrydde armenerne som kultur. Armenerne overlevde folkemordet, blant annet takket være Fridtjof Nansens humanitære innsats. Mange armenske bøker ble tapt, men de overlevende bøker er i dag samlet i et sentralt "bokdepot" armenernes kulturelle "ark". Tekst: Henrik Pryser Libell. Foto: Thomas Haugersveen Jerevan, Armenia. Noahs ark strandet på Ararat, som i dag er armenernes hellige fjell. Ararat ruver over Armenias hovedstad Jerevan. Der ligger også Armenias egen "ark" for landets og språkets bøker, Matenadaran. Matenadaran er både et riksarkiv, et bibliotek, et språk- og litteraturforskningsinstitutt og et depot samtidig. Omviser Tatev Adanyan forklarer og viser frem høydepunktene i samlingen. - Agathengalos verk, "Armenias historie", fra 400-tallet er den første beretningen på arameisk om at aramerne ble kristnet, sier hun til Bibliotekforum. Verket er skrevet med gullskrift på papir, som festes med hvitløkssaft og forteller om kristningen av Armenia verdens første kristning av et land. Armenias konge lot seg døpe og utnevnte kristendommen til statsreligion i år 301, ti år før religion ble tillatt i Romerriket, og 24 år før den ble romersk statsreligion. Rødfarge fra innsekter Agathengalos Armeniahistorie er et av hovedverkene Adanyan viser frem til besøkende i "museumsdelen" av bokdepotet Matenadaran. I sin moderne form ble det opprettet i 1957, bygget på forgjengerne fra år verk er utstilt. I forskningsavdelingen, i etasjen under og over, sitter omlag hundre lingvister og litteraturforskere og gransker resten av de verkene depotet rommer totalt. Det er tidvis komplisert materiale å sette seg inn i. Blant de mer "sære" forskningsoppgavene er vedlikeholdet av den gamle måten å føre slike verk i pennen på. Gullfarger var gull, kurant nok. Med den armenske rødfargen i oldtiden ble laget av knuste insekter, en viss type som bare lever én dag i september, da de velter frem i tusentall i tre timer. Fargeekspertene på farger reiser den dag i dag til dalen der insektene lever og venter i dagevis på de gyllne tre timene, som skaffer dem farger til året som kommer, forteller Adanyan. Blant de andre høydepunktene i hennes omvisninger er de første armenske bøker fra en trykkpresse, trykket av eksil-armenere i India, og det lazarianske testamentet fra 887. Her er fargene laget av valnøtter, forklarer hun. 28 kilo bok Den største boka i Matenadaran derimot i ren størrelse er en religiøs bok som kalles "Taler fra Mushk", en by det tidligere Armenia. Boka veier 28 kilo og ankom depotet i to deler. Boken ble med flyktningene som rømte fra de tyrkiske massakrene i 1915, i det daværende ottomanske riket, og boka ble delt opp i to av to kvinner. Den ene døde på veien, den andre overlevde, men begge bøkene fant sin vei til Matenadaran i Jerevan. Den minste boken er 19 gram, det er en religiøs sangbok. Den er så liten at skriften bare kan leses med forstørrelsesapparat. - Hvorfor den er så liten, det vet vi ikke, men vi vet at de brukte forstørrelsesglass i klostrene, sier Adanyan. I samlingen inngår også utenlandske manuskripter, til sammen 3000, hvorav blant de mest "gjeve" er et dekret underskrevet av Napoleon og gamle assyriske, arabiske og etiopiske tekster. Den armenske kirke tilhører nemlig en egen "subsjanger" av kirkene, som hverken inngår i den ortodokse østkirke, den katolske vestkirke eller den protestantiske del av kristendommen. I stedet tilhører den en tradisjon som er nær kopterne i Egypt og de tidlige kristne i Etiopia. Fridtjof Nansen Verkene har stort sett kommet hit fra klostere eller private samlere. Arbeidet med å systematisk samle alle armenske bøker på ett, samlende sentralt sted begynte i 1957 under Krustsjov. Stalin hadde på forhånd lukket de fleste klostrene, der mye av den armenske bokarven var oppbevart i 1400 år, og depotet ble løsningen på hvor de nå oppbevares. Kald temperatur og god, tørr luft er avgjørende faktorer for å oppbevare manuskriptene. Men at disse bøkene nå ligger trygt i et armensk arkiv i et armensk land var ingen selvfølge for hundre år siden. Da var armenerne bare et folk blant mange i det ottomanske imperiet, og etter at mange av armenerne, som er kristne, tok russernes side under første verdenskrig, startet imperiet en klappjakt på armenske menn. Armenerne regner det som et folkemord, selv om Tyrkia arvtakeren til det ottomanske imperiet aldri har gått med på å bruke dette ordet. Sikkert er det i alle fall at armenerne er Fridtjof Nansen takknemlig for hans arbeid med å stanse forfølgelsen. Det er bilde av Nansen på mange av landets barneskoler, og de fleste armenere kjenner navnet og omtaler det med respekt for hans forsøk på å stoppe folkemordet. Eksil-armenere Bøkene er også en del av folkemordshistorien. - Å brenne og ødelegge bøker var en del av tyrkernes folkemord, sier Adanyan. - De brente armenske bøker og det "var som å se sine barn bli brent", sa de gamle som hadde voktet bøkene på vegne av sitt folk. Den gang fantes ikke noen armensk stat eller depot å sikre dem i. I dag finnes altså et slikt depot, og etter Sovjetunionens sammenbrudd, da Armenia endelig ble en selvstendig stat, er den såkalte armener-diasporaen blant Matenadarans viktigste inntektskilder og donatorer. En stor andel av Armenias befolkning forlot landet etter massakrene i 1915, og i dag bor det rundt regnet ti millioner bindestreksarmenere i verden ellers og bare tre og en halv i selve Armenia. Blant diasporaarmenerne er det mange vellykkede forretningsfolk, og blant dem er det mange som er velgjørere for armensk kultur også i hjemlandet. Den armenske kirke, som er "gjenoppstartet" i Armenia etter 70 års ateistisk kommunisme, har for eksempel 85% av inntektene sine fra slike velgjørere. Matenadaran skylder dem også stor takk for sin samling. Den rike diasporaarmeneren Marytyun Mararyan for eksempel, leverte inn 400 verker fra sin private samling til depotet. Langt fra "alle" armenske bøker er kommet "hjem". Mye er fortsatt i andre lands arkiver og museer, ikke minst i Israel, i Wien, i Venezia og Moskva, foreller Adanyan. - Håpet, sier hun, er på lang sikt å hente hjem også disse, slik at hele den armenske bokskatten kan samles i Matenadaran, som uten sammenlikning er verdens største samling armenske bøker, men også blant verdens største samlinger av middelalderbøker. UNESCO har støttet biblioteket, og neste store skritt i utviklingen av "arken" er å legge ut samlingene digitalt, slik at de blir tilgjengelige over hele verden. Armenias bokdepot Verdens største bokdepot (samling viktige tekster fra ett språk). Kombinert museum og forskningsinstitutt. Antall bøker: Tyngste bok: 28 kilo Letteste bok: 19 gram 26 bibliotekforum 6 11 bibliotekforum

15 IFLA gir påfyll og inspirasjon om bokbusser Tekst: Ruth Ørnholt, fylkesbiblioteksjef Hordaland og medlem av of Public Library Section På slutten av 90-tallet var jeg engasjert i NBFs spesialgruppe for mobil bibliotekvirksomhet. Vi følte vi arbeidet i motvind i kamp for fortsatt statlige drifts- Et morsomt oppdrag var da jeg i Glasgow i 2002 ble bedt om å være med i juryen som skulle plukke ut de fineste bokbussene i Storbritannia i forbindelse med at det ble arrangert et Mobile Meet i tilknytning til konferansen. I 2005 var jeg med å arrangere nordisk bokbusstreff og prekonferanse om mobile bibliotektjenester før IFLA i Oslo. Hovedoppslaget i Aftenposten dagen etter åpningen var de fargerike bussene som var samlet på Holmenkollensletta. Fra 2005 gikk Round Table on Mobile Libraries inn i Public Library Section slik at perspektivet ble utvidet til å gjelde hele folkebibliotekfeltet. Jeg er nå inne i min andre periode i denne seksjonen og er valgt fram til Seksjonen min møtes om våren i tillegg til den årlig konferansen. Det har ført til at vi har blitt godt kjent, og jeg har fått venner og kollegaer fra hele verden. Jeg har ikke vært officer, men tar på meg arbeid i forbindelse med det faglige arbeidet i seksjonen og konferansene hvert år. Bl.a. har jeg vært med å arbeide med Public Library Guidelines og Guidelines for Mobile Libraries. I 2010 tok jeg initiativ til og samarbeidet tett med en gruppe i Malmö som arrangerte en prekonferanse før hovedkonferansen i Göteborg. I år har jeg vært koordinator for hovedprogrammet til Public Library Section og Metropolitan Library Section i Puerto Rico. Deltagelse på de årlige konferansene og arbeid i en av IFLAs komiteer har tilført meg mye, både faglig og personlig. Jeg er del av en global organisasjon med medlemsland som beveger seg i samme retning, men som befinner seg på ulike steg i utviklingen. Jeg lærer av andre, men opplever også at jeg kan tilføre mye på bakgrunn av de erfaringene jeg har med meg fra Norge. Les mer: Mikromarc 3 brukere ser seg ikke tilbake! Foto: Akershus fylkesbibliotek Foto: Jan Stringer og investeringstilskudd, og tallet på bokbusser gikk ned. Det var vanskelig å få saken opp på den politiske agendaen. Det var heller ikke mange som kjempet bokbussenes sak i det norske bibliotekmiljøet. Min daværende sjef, Tove Pemmer Sætre, anbefalte meg å ta kontakt med IFLAs Round Table on Mobile Libraries. Jeg fikk antatt paperet Mobile Libraries in the Scandinavian Countries: Development in View of Legislation and Financial Support, og dro av gårde til IFLA-konferansen i Boston i Arbeidsgruppen som arbeidet med mobile bibliotektjenester mottok meg med åpne armer. Og jeg dro derfra med fornyet tro på mobile bibliotektjenester og som information coordinator for gruppen. Senere har jeg holdt innlegg på flere konferanser om mobile tjenester og om bibliotekutvikling i små kommuner. 28 bibliotekforum 6 11 Stadig flere går over til Mikromarc 3 det helt nye og banebrytende systemet for nordiske bibliotek. Med et helt nytt og behagelig brukergrensesnitt er Mikromarc 3 svært enkelt å forstå. Den pedagogisk riktige oppbygningen leder deg gjennom de ulike funksjonene på en intuitiv og ukomplisert måte nesten som om systemet selv aner hva du ønsker eller hvor du vil gå. Mikromarc 3 møter dine behov på en enestående måte; helintegrert, intuitivt og moderne. Ta kontakt med oss, så får du vite mer om bibliotekenes aller beste venn! Tlf.: Bibliotekenes IT-senter AS Malerhaugveien 20 Pb Etterstad 0605 Oslo Tlf: Faks:

16 Hvorfor IFLA har endret livet mitt! Puerto Rico var vertsby for IFLA-konferansen i Foto: Hege Newth Nouri. Tekst: Almuth Gastinger, førstebibliotekar ved NTNU og styremedlem i IFLAs seksjon for Information Literacy (IL). Høres det overdrevent ut? Kanskje, men for meg er det slik. Siden jeg begynte å dra på IFLA-konferanser og jobbe på internasjonalt nivå har livet bare blitt rikere. Jeg har fått utallige venner fra mange forskjellige land, jeg har blitt inspirert, fått mange nye ideer til jobben min, blitt god i engelsk, fått større selvtillit, jeg har publisert mer, og fått invitasjoner til å holde foredrag på internasjonale konferanser. Alt takket være IFLA! Årets konferanse var min syvende, og som alltid fikk jeg nye ideer og nye venner. Vanligvis er hovedfokuset mitt på arbeidet i seksjonen for informasjonskompetanse, hvor jeg er styremedlem (Standing Committee). Det betyr komitémøter, gjennomføring av våre egne sesjoner og besøk av andre sesjoner som er viktige for temaet. Dessuten har jeg vært aktiv i to såkalte Special Interest Groups (SIG): New Professionals SIG og National Organisations and International Relations SIG. Den sistnevnte jobber jeg fortsatt i. I år gjennomførte jeg i tillegg, sammen med kollega Solveig Taylor, et lite prosjekt for å undersøke hva som hindrer at flere ansatte på NTNU Universitetsbiblioteket reiser på studieopphold i utlandet, og vi laget en poster for å fortelle om prosjektet og dets resultater. Vi som har jobbet internasjonalt vet at utveksling og samarbeid bringer ny kunnskap, viser nye perspektiver og er viktig for læring, nytenking, motivasjon og økt forståelse. Alt dette er nødvendig for å være innovativ, drive vår institusjon frem og for å bidra til å nå bibliotekets viktigste mål, nemlig å fremme forskning, undervisning og læring. Spørreundersøkelsen vår blant 56 ansatte viste at barrierene ikke bare handler om økonomi, men også om språk, familie, manglende støtte og motivasjon fra ledelsen og bekymringer som hvem gjør jobben min mens jeg er borte? Resultatene gir grunnlag for forslag om hva man burde gjøre for å øke den internasjonale mobiliteten. Bl.a. skal vi lage en Wiki med nyttig informasjon for slike studieopphold, og vi ønsker å arrangere et årlig informasjonsmøte med NTNUs Internasjonal Seksjon. Vi skal også diskutere dette med NBF, og vi vil minne ledelsen på hvor viktig det er å motivere sine ansatte. Se hele posteren: IFLAs IL Section er relativt ung, men initiativrik. Jeg ble medlem i styret i 2007 og ble gjenvalgt i år. Med Maria-Carme Torras i Calvo fra Bergen som leder har vi vært veldig aktive de siste årene. For tiden jobber vi sammen med IFAP (Information for All Programme) i UNESCO om informasjonskompetanseindikatorer og om Government Action Recommendations. Seksjonen har laget databasen International Information Literacy Resources Directory (http://infolitglobal.net/en/) som inneholder kurs o.l. fra hele verden. Vi initierte også en konkurranse om en logo som nå er i bruk for å markedsføre temaet. Jeg kan bare anbefale alle å dra på en IFLA-konferanse en gang for å oppleve selv hvor spennende det er. 30 bibliotekforum 6 11

17 Fornyelse i bibliotekkatalogens dyp IFLA-konferansens høydepunkt for undertegnede var satellittkonferansen om det nye katalogregelverket RDA (Resource Description and Access) som skal erstatte AACR2 (Anglo-American Cataloguing Rules). Jeg tror neppe noe tidligere katalogregelverk har vært så omdiskutert. De siste årene har frontene stått hardt mot hverandre og debatten vært nærmest eksistensiell. Tekst: Unni Knutsen, medlem av IFLAs Cataloguing Section, høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Fram til 2005 var Joint Steering Committee for Revision of AACR2 i gang med en omorganisering av regelverket. Et av siktemålene var å gjøre det lettere å katalogisere hybride dokumenter som elektroniske kart eller e-bøker, men andre endringer var også på beddingen. Etter en verdensomspennende høring på et førsteutkast til AACR3, ble det klart at for å kunne tilpasse bibliotekenes metadata til nye digitale omgivelser, måtte endringene være langt mer dyptgripende. Dermed ble RDA unnfanget. Ganske snart ble det klart at det fantes en utbredt skepsis til RDA i USA. Konflikten ble særlig synlig i 2008 da en arbeidsgruppe nedsatt av Library of Congress anbefalte at man la utredningsarbeidet på is. Denne situasjonen førte til at de tre nasjonalbibliotekene i USA (Library of Congress, National Agricultural Library, National Library of Medicine) initierte en omfattende brukertest. Resultatet fra denne testen, som forelå i juni, er stort sett positive sett fra et RDAståsted: 85 % mener at RDA-postene dekker deres behov. Feilmarginene er omtrent som ved AACR2. 25 % av testkatalogisatorene mente USA skulle implementere RDA, og ytterligere 45 % sa ja, forutsatt at det ble gjort visse endringer. Institusjonene (lederne) var noe mer ambivalente, men bare 14 % svarte nei til RDA. Beslutningen til de tre nasjonalbibliotekene er å ta i bruk RDA fra 2013, etter nødvendige endringer, dvs. forenklinger i språk og innhold og forbedring av funksjonaliteten i RDA toolkit. Library of Congress har som ledd i implementeringen av RDA startet opp et arbeid for å erstatte MARCformatet. MARC kan ikke understøtte relasjoner i metadata i tilstrekkelig grad og heller ikke være informasjonsbærer i en moderne, webbasert kontekst. For ikke å forsinke RDA ytterligere, vil MARC-formatet fremdeles «tøyes» så langt som mulig til et alternativ er på plass. På satellittkonferansen kom det fram at Australia, Storbritannia, Canada og Tyskland vil ta i bruk regelverket samtidig med USA. RDA er, som sin forgjenger, ganske preget av sitt angloamerikanske opphav, noe både det tyske og franske oversetterteamet har fått erfare. Det som fremdeles lurer i bakhodet mitt er om formatet fullt ut vil legge til rette for data som er maskintolkbare, ikke bare forståelige for det menneskelige øye. Jeg er heller ikke helt overbevist om at brukernes informasjonssøkebehov er godt nok ivaretatt. Jeg ble imidlertid noe beroliget da jeg hørte hvor stort fokus det var på linked data, både på denne satellittkonferansen og på IFLA-konferansen forøvrig. I Cataloguing Section, hvor jeg er nyvalgt medlem og nyhetsbrevredaktør, setter vi nå i gang et samarbeidsprosjekt for å harmonisere ISBDregelverket og RDA. Det ideelle ville imidlertid være om man kunne komme fram til et felles katalogregelverk, det etterlengtede International Cataloguing Code. Siste ord er definitivt ikke sagt i denne saken! Unique Library Furniture 32 bibliotekforum 6 11

18 Å være en IFLA Chair IFLAs konferanse var altså i den varme og svært fuktige hovedstaden San Juan i Puerto Rico. Ser du for deg et yrende badeliv, palmer og tropenetter nå, så er det riktig, men ser du for deg lederen av IFLA SLRC i det samme bildet, så stemmer det ikke helt. Da er det heller en temmelig frossen deltager med lag på lag av klær som haster rundt inne på det iskalde konferansesenteret, du bør forestille deg. For slik var det denne gangen. Tekst: Randi Lundvall, leder av IFLAs Standing Committee for School Libraries and Resource Centers, og tidligere leder av NBF avdeling Skole. En leder (Chair) må forberede og avholde to komitémøter under selve konferansen. Det er omtrent som årsmøter og styremøter i NBF skole, men med flere deltagere. Så kommer møter i den avdelingen (Division) som min seksjon tilhører, samt et stort felles møte for alle seksjonene. Her legges grunnlaget for kontakten oppover i organisasjonen, til Professional Committee, Governing Board og IFLAs President. Les mer om organisasjonens oppbygging på Men konferansen består ikke bare av styremøter. Det faglige arbeidet skal også gi seg uttrykk i foredrag og sesjoner. Vanligvis har hver seksjon en to timers bolk med presentasjoner, paneldebatter og spørsmål fra salen. Vårt tema denne gang var Student Access to New and Emerging Technologies, og Joyce Valenza fra Philadelphia, USA, var hovedtaler. I tillegg var det tre foredrag på skolebibliotekfeltet, av Ray Doiron og Dianne Oberg fra Canada og Leslie Farmer fra California, USA. Valenza ble bedt om å komme, mens de andre hadde sendt inn sine bidrag. Å sette sammen programmet er også en del av lederens jobb. Vi sender som oftest ut Call for Papers i januar og må gjennom en utvelgelsesprosess i løpet av vinteren. Noen typiske temaer for skolebibliotekfeltet kan være digitale ressurser, informasjonskompetanse, det offentliges syn på nødvendigheten av skolebiblioteket i utdanningsinstitusjonene, politikken osv. IFLA utgir årlig en rekke publikasjoner. I år har IFLA SLRC i samarbeid med IASL, The International Association of School Librarianship, publisert en bok, Global Perspectives on School Libraries, som tar for seg forskjellige temaer vedrørende skolebibliotek verden over. Her fins blant annet en artikkel av Siri Ingvaldsen fra Universitetet i Agder om Utviklingsprogrammet for skolebibliotek. Alle seksjonene publiserer i tillegg et nyhetsbrev to ganger i året på hjemmesiden. Seksjonens faglige arbeid kan også være i form av en pre- eller postkonferanse til hovedkonferansen. I år arrangerte vi en prekonferanse på The University of the West Indies i Kingston, Jamaica, i samarbeid med IASL og bibliotekforeningen på Jamaica. Forberedelsene foregikk i løpet av vinteren og våren, for det meste via e-post og Skype, der forbindelsen mellom deltagerne i Kingston, Yorkshire, Amsterdam, Roma og Canada varierte etter vær- og vindforhold. Temaet var School Libraries: Best practices for e-learning, og flere gode lokale forelesere fra universitetet og utdanningsdepartementet bidro sammen med bidrag fra seksjonens egne medlemmer. Prekonferansene skal ha lokal tilknytning. Under IFLA-konferansen er det også mitt ansvar å knytte kontakter med andre seksjonsledere og prøve å få til samarbeid på tvers om tema og gjennomføring av sesjonene, noe som krever mange mer eller mindre uformelle møter. Det er nødvendig å tenke et par konferanser framover for å få alt klart. Altså er det meste av planleggingen for IFLA 2012 i Helsinki i gang. Vi har også begynt å tenke på en mulig prekonferanse, samt innholdet i vår bolk på IFLA 2013 i Singapore. Arbeidet i seksjonen ligger mye på sekretæren og lederen. Dessverre tar ikke alle på seg oppgaver, og en del møter ikke regelmessig, selv om det tydelig forventes når du blir nominert og sier ja til å være medlem. Derfor kan en seksjons arbeid være noe ustabilt. På hjemmesiden kommer dette tydelig fram. Alle seksjoner har en egen nettansvarlig og en hjemmeside, som ofte varierer i kvalitet og aktualitet. Det som gjør at jeg liker å være leder i seksjonen, selv om det kan være slitsomt og tar mye av fritida mi, er at jeg lærer mye om fagfeltet og møter mange kunnskapsrike og hyggelige mennesker som deler min interesse for skolebibliotek. Det utvikles også vennskap som varer lenger enn engasjementet i IFLA. Å være engasjert i IFLA gir deg sjansen til å besøke steder i verden du kanskje ikke hadde sett ellers, i tillegg til faglig utvikling og internasjonal erfaring. Stor nytte av IFLA-deltagelse Tekst: Ingvild Monsen, medlem av IFLAs seksjon for Library Buildings and Equipment. Avdelingsbibliotekar ved Høgskolen i Bergen, Biblioteket-Nordnes. Høgskolen har siden 1994 planlagt nybygg. Behovsanalyser ble foretatt, arkitektkonkurranse ble avholdt, og pengene lot vente på seg, men nå skal innflytting skje våren Som en konsekvens av disse planene meldte vi oss inn i IFLAs seksjon for Library Buildings and Equipment. I 2005 ble jeg valgt inn i seksjonens Standing Committee, og min første IFLA-konferanse var i Oslo. Så har jeg deltatt årlig, også på seksjonens prekonferanser. Noe av det meste spennende med dette er å møte både andre yrkesgrupper og ikke minst mange nasjonaliteter. I vår seksjon er det bibliotekplanleggere på både nasjonalt og regionalt nivå, konsulenter og arkitekter på bibliotekbygg og selvfølgelig også bibliotekarer som jobber med egne bygg; både helt nye og renovering av gamle, samt ombygging av bygninger med opprinnelig helt andre formål. Her befinner HiBs nye bibliotek seg. Flere av medlemmene i vår komité har vært jurymedlemmer i internasjonale arkitektkonkurranser. I 2009 ble jeg utfordret på å ta jobben som redaktør av seksjonens Newsletter. Målsettingen er to nummer i året, noe vi har klart. I hvert nummer skal vi ha en større presentasjon av et bibliotek, og vi har nå dekket bl.a. Saltire Center, Glasgow Caledonian University Library, Biblioteca Tea på Tenerife, Rolex Center i Sveits og Hangzhou Library i Kina. Nå publiserer vi nyhetsbrevet kun digitalt, som gjør at vi kan øke sidetallet og ha større og bedre bildestoff. Årets IFLA-konferanse startet for meg allerede i Atlanta på en prekonferanse som vår seksjon arrangerte: «The effect of new technologies on library design: Building the 21st century library», et spennende tema for oss som nå er i starten med inventarprosjektet for det nye biblioteket. Trender som gikk igjen i foredragene var: Lag proft materiell med bilder av norske og utenlandske forfattere! Bygg grønt; beliggenhet, materialer, energibruk, innendørskvaliteter, tenk gjenbruk Sett brukeren i sentrum og la dem være med i planleggingsprosessen Gjør biblioteket til et lære- og arbeidssted for studentene fra boklager til møteplass Automatiser mest mulig og planlegg automatiseringen samtidig med byggeprosessen Funksjonalitet viktigere enn størrelse Tenk innovativt På selve IFLA-konferansen hadde vår seksjon sin åpne sesjon med tittelen: «Sustainability issues in the design of libraries: the importance of creating environmentally responsible library facilities and spaces in the 21st century. Både foredragene fra Atlanta og den åpne sesjonen blir tilgjengelige via seksjonens nettside: Mange og spennende temaer ble belyst på de forskjellige sesjonene, men noe av det som ga meg mest var to sesjoner på første dag, etter åpningen. Først var det «Disaster Recovery Country Update», der bibliotekarer fra bl.a. New Zealand og Japan fortalte om arbeidet med gjenreising av bibliotektjenestene etter katastrofen. Det var rystende å se hvor mye som var ødelagt, og fantastisk å se hvor kreative man kan bli i slike situasjoner. Neste sesjon var fra FAIFE, der bl.a. situasjonen i Egypt ble presentert med en fantastisk billedkavalkade. Det var sterkt å se igjen bildene av alle de personene som hånd i hånd sto for beskyttelse av biblioteket i Alexandria. Sist i den sesjonen snakket Anne Hustad om situasjonen i Norge etter 22. juli. Hun gjorde en fantastisk innsats og gjorde sterkt inntrykk på forsamlingen. I Bibclick finner du nå hundrevis av høyoppløste bilder av norske og utenlanske forfattere som du kan bruke i malene. Sett fokus på utvalgte bøker eller aktuelle forfattere på en profesjonell måte. Tekst og bilde velger du selv! Du kan også laste ned ferdig materiell til merkedager og høytider - eller til generell markedsføring av biblioteket. Vil du teste bibliotekenes egen markedsføringsportal helt gratis? Registrer deg på og få tilgang til portalen nå! Møt Karl Ove Knausgård i biblioteket! Vi har hele "MIN KAMP"-serien... Her kan du skrive en hyggelig tekst enten du skal ha forfatterbesøk eller fokuserer på bøkene til en spesiell forfatter. Husk at du kan velge større eller mindre skrift, endre farge på teksten og plassering av teksten på plakaten. tlf.: TULLEBIBLIOTEKET 34 bibliotekforum 6 11

19 IFLA-komité for kompetanseutvikling og læring Bibliotekforum på Nett på arbeidsplassen I konkurransen om IFLA-komiteer med lengst navn vinner trolig min seksjon. Den forkortes gjerne til CPDWL. Jeg har vært medlem i komiteen siden Komiteen ble dannet i 2002 og dekker ulike former for kompetanseutvikling i bibliotek og for bibliotekarer. Aktiviteten i komiteen er basert på en strategiplan. Tekst: Arne Gundersen, medlem av styret for IFLAs seksjon for Continuing Professional Development and Workplace Learning Section, seniorrådgiver i Nasjonalbiblioteket. Hovedaktivitetene til IFLA-komiteene er vanligvis å arrangere parallellsesjoner på de årlige IFLAkonferansene, å arrangere satelittkonferanser før eller etter hovedkonferansen og å drive prosjekter. På årets konferanse arrangerte CPDWL-komiteen to sesjoner; Continuing professional development as a strategy to build strong libraries and library associations og Weaving continuing professional development into every library organisation. Komiteen planlegger å arrangere en fagkonferanse om informasjonskompetanse i forkant av IFLA-konferansen i Helsinki neste år. Fagkonferansen vil hete The road to information literacy: librarians as facilitators for learning og finne sted i Tampere august. Invitasjon til konferansebidrag er under forberedelse, og innsendingsfrist vil være 9. november. Komiteen har tidligere produsert retningslinjer for kompetanseutvikling i bibliotek. I San Juan i år ble det presentert en ny håndbok for hvordan arrangere konferanser. Selv om den er spesielt vinklet mot IFLA-baserte arrangementer, kan den også brukes mer generelt. To ganger i året utgir komiteen et nyhetsbrev, og det finnes en diskusjonsliste som er åpen for alle. Dette og mer er tilgjengelig på komiteens nettsider: cpdwl. Bibliotektjenester til innvandrerkvinner IFLA har en egen interessegruppe for Women, Information and Libraries. Gruppen arrangerte en parallellsesjon i San Juan, og her holdt jeg et foredrag, sammen med bidragsytere fra Namibia, Uganda og Mexico. Bidraget mitt var basert på artikkelen "Norwegian libraries and special services for immigrant women", Denne gir en kort beskrivelse av utviklingen i innvandringen til Norge, av integrering og sosial inkludering som norsk politikkområde og av innvandrernes bibliotekbruk. Jeg viser spesielt til undersøkelsen gjennomført av Sophie Essmat, owdayl, om biblioteket som møteplass for innvandrerkvinner. Den viser at innvandrerkvinner bruker biblioteket både til integrering i det norske samfunnet og til å holde kontakt med sin egen kultur. Det ble presentert fem eksempler på prosjekter eller tiltak med innvandrerkvinner som viktig målgruppe: Barnehagebibliotek Samarbeid mellom folkebibliotek og barnehager om litteraturformidling og lesestimulering Språkkafe i biblioteket Samtalegrupper i biblioteket der målet er bedre norsk-kunnskaper og bedre kunnskap om det norske samfunnet, ved siden av sosialt samvær Lesesirkler for innvandrerkvinner Prosjekter gjennomført ved bibliotekfilialene på Furuset og Stovner Det flerkulturelle bibliotek i Tromsø Prosjekt der prosjektleder har delt sin stilling mellom biblioteket og den kommunale voksenopplæringen Prosjektet PATHWAYS to intercultural and political education. Europeisk prosjekt med fylkesbiblioteket i Oppland som deltaker 1mars i år fekk Bibliotekforum si eiga nettutgåve, med løypande nyheiter frå bibliotekfeltet. Nettversjonen redigerast uavhengig av papirutgåva, men også dei trykte artiklane blir publiserte på nettet, med eit etterslep på eit par veker. Eit døme på breaking news i nettutgåva handla om NBF-leiar Svein Arne Tinnesand sin reaksjon på Vetle Lid Larssen og kronikken hans i Aftenposten 23. mai, framført frå talarstolen under den Nordnorske bibliotekkonferansen i Alta dagen etter. Etter massakren 22. juli presenterte bibliotekforum.no professor Ragnar Audunsons kronikk i Aftenposten, der han minna om bibliotekets potensial som møteplass på tvers av etniske og sosiale skiljeliner. Følg med på der ein blant anna også kan abonnere på gratis nyheitsbrev på e-post. Samtidig som desse nyheitene blei flytta frå Norsk Bibliotekforening til Bibliotekforum.no, trappa NBF kraftig opp informasjonsverksemda si på nett. Nesten kvar vyrkedag har dei hatt notisar på om ting som skjer i ulike delar av organisasjonen, frå annonsering av NBF Østfold sitt sommar-arrangement med grilling av Dag Solstad, via NBF-leiinga si deltaking på EBLIDA sitt rådsmøte, til offentleggjering av leiar Tinnesand sitt svar til FpU, som ville privatisere biblioteka. Det er også grunn til å minne om andre nyttige nettenester frå NBF, som Bibliotek-SATS, ein wiki for bibliotekaktivisme, og Bibliotekbygg på 2000-tallet, ein aktuell lysbildeserie der dei aller fleste fotoa kan lastast ned og gjenbrukast fritt. AE Utsnitt frå norskbibliotekforening.no. Undergraves allmenningene? I Bibliotekforum nr. 5 i år polemiserte Thomas Gramstad, leder av Elektronisk Forpost Norge, mot Siv Wold-Karlsen når hun i det svenske tidsskriftet BiS (s ), hevder at bl.a. Creative Commons-baserte (CC) digitale allmenninger blir ødelagt ved at man åpner for kommersiell utnyttelse - også. Gramstad mener derimot at CC gjør sitt viktigste bidrag (som én aktør blant mange andre) [i] å skape de teknologiske byggesteinene som binder sammen det individuelle og det kollektive i den nye digitale økonomien. Siv Wold-Karlsen svarer tilbake, men av plasshensyn fortsetter denne debatten på bibliotekforum.no. AE 36 bibliotekforum 6 11 bibliotekforum

20 Ledig stilling Norsk Bibliotekforening er en fri og partipolitisk uavhengig pådriver for bibliotekutvikling. Gode bibliotek fremmer kunnskap, kunst og kultur. Men bibliotekene trenger en sterk og tydelig stemme for å bli hørt! Flere medlemmer i NBF gir oss økt legitimitet og større styrke. Er du bibliotekbruker, politiker, Universitetet for miljø- og biovitenskap UMB har 3800 studenter, 400 doktorgradsstudenter og 1050 ansatte med en årlig omsetning på nær 1 mrd. kroner. UMB ligger i Ås kommune, ca 30 minutter sør for Oslo. Mer informasjon på Leder - Universitetsbibliotek UMB søker en engasjert person med faglig autoritet som leder for Universitetsbiblioteket. Universitetsbiblioteket står sentralt i UMBs organisasjon. Universitetet faglige ambisjonsnivå, den digitale utviklingen og endringer i studentatferd og studentmengde skaper nye rammevilkår og utfordringer for biblioteket. Det samme gjør fusjonen mellom Norges veterinærhøgskole (NVH) og UMB. Vil du være med å utvikle et fremtidsrettet universitetsbibliotek på campus Ås? Fullstendig beskrivelse av stillingen finnes på Jobbnorge.no TIL MEDLEMMER AV NBF - hjelp oss å hjelpe deg! Vi oppdaterer medlemsregisteret vårt i disse dager og for å finne ut om vi har din korrekte e-postadresse sender vi deg en e-post. Hvis du ikke har mottatt en e-post fra oss i løpet av de tre siste ukene, betyr det at vi har feil adresse på deg. Da ville vi sette enormt pris på om du kan sende oss din korrekte e-postadresse til: bibliotekansatt, student, lærer eller forfatter bli med i NBF! Mange fordeler som medlem i NBF Faglig og politisk nettverk Sosialt nettverk Bibliotekforum Fagforbundet for alle som jobber i bibliotek Rabatt på Morgenbladet Rabatt på NBFs seminarer og arrangementer Stipendmuligheter Rabatt ved kjøp av norske bøker hos Forlagsentralen og Norli i Oslo Institusjonsmedlemmer kan benytte NBF Tidsskriftformidlingen: Sort Pantone 186 Les mer om oss på Her finner du også oversikt over lokalavdelingene og spesialgruppene. omtanke solidaritet samhold Norsk Bibliotekforening er åpen for alle som har interesse for bibliotekfaglige og bibliotekpolitiske spørsmål. Gjør som 3400 andre. Meld deg inn! E-post: Fagforbundets bibliosofi: Folkebibliotekene skal være en arena for kultur og kunnskap, og være tilgjengelige for alle. Biblioteket skal være en sosial møteplass. Gi skolebibliotekene en sentral rolle i den helhetlige skoledagen. Oppretthold og videreutvikle mobile bibliotektjenester. Sikre bibliotekene digitale kunnskapsressurser. Fagforbundet ivaretar bibliotekarers og bibliotek ansattes faglige interesser og lønns- og arbeidsvilkår. Som medlem får du også gunstig forsikring og medlemsbladet Fagbladet. Velkommen som medlem! Send SMS Fagforbundet medlem til Fagforbundet info, feb2010 Foto: Trond Isaksen

1989: BIBSYS fornyer seg

1989: BIBSYS fornyer seg 1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid

Detaljer

Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi?

Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi? Tidsskriftpakker hva betaler vi og hva får vi? Even Hartmann Flood, førstebibliotekar, UBiT Powerpoint presentasjonen finnes på http://folk.ntnu.no/flood/brukstatistikk.ppt 1 Disposisjon Bruk økning 2006

Detaljer

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN

Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Hør en bok! Biblioteket for alle som strever med å lese trykt tekst VOKSEN Vanskelig å lese trykt tekst? Vi har en bok til deg NLB er biblioteket for alle som har problemer med å lese trykt tekst og vanlige

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Tverrfaglig litteratursøking Google Scholar. Medisinsk bibliotek. Mai 2011

Tverrfaglig litteratursøking Google Scholar. Medisinsk bibliotek. Mai 2011 1 Tverrfaglig litteratursøking Google Scholar Medisinsk bibliotek Mai 2011 2 Hva er Google Scholar? Søkemotor Database Åpent digitalt bibliotek: Det søkes bla i trykte og elektroniske tidsskrifter, åpne

Detaljer

Program våren 2015 Askim bibliotek

Program våren 2015 Askim bibliotek Program våren 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til Askim bibliotek! Vi gleder oss over å kunne tilby varierte aktiviteter i vårens program. Det blir alt fra hagedag

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019. Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08.

Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019. Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08. Strategidokument for utvikling av bibliotektjenester i Rakkestad 2016-2019 Saksnr. 15/1531 Journalnr. 11285/15 Arkiv C60 Dato: 20.08.2015 Innhold: Bakgrunn - Historikk - Mål - Statlige føringer - Generelt

Detaljer

Forord til den norske utgaven

Forord til den norske utgaven Forord til den norske utgaven Blant de bøkene vi hver sommer drar med oss hjem fra Frankrike, befant det seg i fjor ei lita bok med tittelen Adoption. Comment répondre aux questions des enfants. På norsk

Detaljer

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring Folkebibliotek I innbyggerundersøkelsens første del svarte du at du hadde erfaring med et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Har du brukt flere folkebibliotek, så svar ut fra din erfaring

Detaljer

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar

Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene. Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Nasjonalbiblioteket og de små bibliotekene Vigdis Moe Skarstein, Nasjonalbibliotekar Namsos bibliotek 100 år - Nasjonalbiblioteket Multimedialt kunnskaps- og kultursenter 400 medarbeidere fordelt 50/50

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

FutureLab - Søking på nett

FutureLab - Søking på nett Oppgavehefte FutureLab - Søking på nett 3 timer kurs i søkemetodikk og -verktøy 18. oktober 2012 Kursholdere: Nora MacLaren STAR, Avdeling for IT, Universitetet i Tromsø Vibeke Bårnes KS-biblioteket, Universitetsbiblioteket,

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo

Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo Orientering for driftskomiteen 10. desember 2014 ved Guri M. Sivertsen, Siri O. Bævre og Vivi-Ann S. Rotmo 1 Myter om bibliotek Vi trenger ikke bibliotek, nå som all informasjon finnes på nettet. Vi trenger

Detaljer

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011

Innledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011 Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING

Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 KUNNSKAP KULTUR NYSKAPING STRATEGI FOR UTVIKLING AV BIBLIOTEKET 2011-2015 Strategi for utvikling av biblioteket 2011-2015 er forankret i Strategisk plan

Detaljer

Høstprogram 2015 Askim bibliotek

Høstprogram 2015 Askim bibliotek Høstprogram 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til biblioteket Høstens program byr på et mangfold av aktiviteter for alle aldersgrupper. Du får de tradisjonelle lesestundene

Detaljer

Avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. Ny/utsatt eksamen i Bibliotek og samfunn: Bibliotekutvikling: Fagbibliotek.

Avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag. Ny/utsatt eksamen i Bibliotek og samfunn: Bibliotekutvikling: Fagbibliotek. www.hio.no Avdeling for Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag Ny/utsatt eksamen i Bibliotek og samfunn: Bibliotekutvikling: Fagbibliotek Februar 2008 Dato: Torsdag 21. februar Tid: 0900-1500 / 6

Detaljer

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN

IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN DIGITAL STORYTELLING I ENGELSKFAGET. DEL 1: IDÉER FOR ELEV ARBEIDER PÅ UNGDOMS SKOLEN Av: Anita Normann, lærer ved Charlottenlund ungdomsskole, Trondheim. Alle skoler har i dag teknologien som trengs for

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2014

Bibliotekstatistikk for 2014 Bibliotekstatistikk for 2014 Adresseinformasjon Institusjonens Navn Postadresse Telefon Kontaktperson Kontaktperson Telefonnummer E-post Statistikk - fag- og forskningsbibliotek Side: 1 av 6 Samlinger

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET

VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET VISJON Bibliotekets faglige styrke og relevans bidrar til å gjøre BI til en ledende europeisk handelshøyskole HANDELSHØYSKOLEN BI BIBLIOTEKET August 2008 Foto: Jurgita Kunigiškyt Foto: Kai Myhre Daglig

Detaljer

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016

Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Strategi for Universitetsbiblioteket i Nordland 2012-2016 Gitte Kolstrup Universitetsbiblioteket i Nordland 09.08.2012 Innholdsfortegnelse Visjon...3 Satsingsområder...3 Satsingsområde 1: tilpasning...4

Detaljer

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter

Hur finansiera och driva open accesstidskrifter Hur finansiera och driva open accesstidskrifter vid ett universitet? Kungliga biblioteket, Stockholm 25. oktober 2012 Jan Erik Frantsvåg Open Access-rådgiver Universitetsbiblioteket i Tromsø Litt om meg

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2015

Bibliotekstatistikk for 2015 Bibliotekstatistikk for 2015 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Telefonnummer 1 Telefonnummer 2 E-post Besøksadresse Vei/gate Besøksadresse linje 2 Postnummer Poststed Postadresse Vei/gate/postboks

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek

E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014 Rigmor Haug Larvik bibliotek Hva er e-bøker? Definisjon Hvilken duppedings for å lese e-bøker? Nettbrett, lesebrett, smarttelefoner, pc Kjøpe e-bøker Ett eksempel

Detaljer

BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur

BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur Hvor finner du BIBSYS Ask? Side 2 Hvordan søke i Enkelt søk? Side 3 Hvordan søke etter bøker/titler? Side 3-4 Hvordan søke etter

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Skjerm eller papir? Lesing c læring c mestring

Skjerm eller papir? Lesing c læring c mestring Skjerm eller papir? 3 6. å r g a n g 7 2 0 1 1 Lesing c læring c mestring Mjølner selvbetjent innleveringsenhet Nå tilbyr vi nok en variant av selvbetjening i biblioteket. Mjølner er en ren innleveringsenhet

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

Finne kilder og litteratur til din masteroppgave

Finne kilder og litteratur til din masteroppgave Finne kilder og litteratur til din masteroppgave Hvor bør du starte? UBs nettsider: ub.uio.no og ub.uio.no/jus Hvilke rettskilder trenger du? Hvilke rettskilder du bør hente argumenter fra vil variere

Detaljer

VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen

VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen Prosjektrapport 2012 Innledning Er det lov å lese på dialekt? Kan man hoppe over tekst om noe ikke føles rett å lese høyt? Er

Detaljer

En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II

En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II En undersøkelse om norske folkebiblioteks arbeid med fjernlån, innlån og samlingsutvikling Del II «Sharing is caring», Stockholm 24. april 2015 Ruth Ørnholt, Hordaland fylkesbibliotek Foto: Sigrid Furnes

Detaljer

Innføring i bruk av Klikker 4

Innføring i bruk av Klikker 4 www.normedia.no Postboks 24 1451 Nesoddtangen. Tlf 66915440 Fax 66912045 e-post: kontakt@normedia.no www.cricksoft.com Innføring i bruk av Klikker 4 Det vil bare ta deg noen få minutter å lese denne lille

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Det nye året er allerede godt i gang, og vinteren har kommet for fullt med snø og kulde. Det er nydelig ute, men også en fin tid å sitte inne med kirkebøker og folketellinger.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

CINAHL. En veiledning fra Medisinsk bibliotek

CINAHL. En veiledning fra Medisinsk bibliotek CINAHL En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke søkeveiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre bibliotek, eller

Detaljer

DEICHMANSKE BIBLIOTEK

DEICHMANSKE BIBLIOTEK DEICHMANSKE BIBLIOTEK Deichmanske biblioteks strategi 2014 2018 BIBLIOTEK Biblioteket utvider våre horisonter og endrer våre liv. Det er en arena for kunnskap og inspirasjon. Det gir oss mennesker tilgang

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE I UTDANNING OG LÆRING FOR ALLE IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å

Detaljer

Aktive hyller (Ref #1307884069102)

Aktive hyller (Ref #1307884069102) Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET.

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. -ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. Galleri - utprøving av spesialavdeling for ungdom og unge voksne ved Bergen Off. Bibliotek, hovedbiblioteket. Ved utbyggingen av hovedbiblioteket i 999/2, ble det mulig

Detaljer

Faglige seminar på Det 73. norske bibliotekmøte, Stavanger, 21. 23. mars 2012

Faglige seminar på Det 73. norske bibliotekmøte, Stavanger, 21. 23. mars 2012 POSTADRESSE: 7491 Trondheim BESØKSADRESSE: Abelsgt. 5, Teknobyen TELEFON: 90 25 40 00 FAKS: 73 59 68 48 E-POST: asbjorn.risan@bibsys.no ORGANISASJONSNR: 974 767 880 INTERNETT: www.bibsys.no SAKSBEHANDLER:

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres?

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Generell informasjon om biblioteket Svar for hovedbiblioteket 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Akershus Aust-Agder Buskerud Finmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene

Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene Erfaringer med norgeslån fredag 19. mars 2010 Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus Bakgrunn Norgeslån

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010

ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett

E-handelstrender i Norden 2015. Slik handler vi på nett E-handelstrender i Norden 2015 Slik handler vi på nett 1 3 4 5 6-8 Anna Borg Enkelhet er enkelt eller? Rapporten kort oppsummert Fakta Sverige, Danmark, Finland og Norge Sterk netthandel i Norden 9-12

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket Roman Om forfatteren: Karine Nyborg er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Hun gikk på Aschehougs forfatterskole i 2007 og fikk samme år pris

Detaljer

Undersøkelse for Rogaland Fylkeskommune Bibliotektjenestene. 23. mai 2013

Undersøkelse for Rogaland Fylkeskommune Bibliotektjenestene. 23. mai 2013 Undersøkelse for Rogaland Fylkeskommune Bibliotektjenestene 23. mai 2013 Prosjektinformasjon OPPDRAGSGIVER FORMÅL DATAINNSAMLINGSMETODE Rogaland Fylkeskommune, Bibliotektjenestene Formålet med undersøkelsen

Detaljer

Studietur til Stockholm og København 17. 18.juni 2014

Studietur til Stockholm og København 17. 18.juni 2014 Studietur til Stockholm og København 17. 18.juni 2014 Tio Tretton, Kulturhuset Sköndal folkebibliotek Stockholms Stadsbibliotek Rentemestervej bibliotek Kulturhuset Valby Vigerslev bibliotek Tio Tretton

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

http://gpweb.us/vlcoldwarindex.htm The Cold War Museum er et virtuelt museum med en utstilling viet denne epoken: www.coldwar.org/index.

http://gpweb.us/vlcoldwarindex.htm The Cold War Museum er et virtuelt museum med en utstilling viet denne epoken: www.coldwar.org/index. 226 Velkommen til Internett på midten av 1990-tallet, hadde det gått mindre enn fem år siden den kalde krigens slutt. Konfrontasjonen mellom de to politiske og militære blokkene hadde preget livet til

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet oktober 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet oktober 2014 Heisann! November er også fløyet forbi, og plutselig så var desember og juletiden over oss igjen. Utrolig hvor fort det går. Vi har fått gjort masse spennende

Detaljer

Hjemmesider og blogger

Hjemmesider og blogger Publiseringsarenaer Publiseringsarenaer Ulike publiserings- og delingsarenaer er ypperlig for å dele ulike filer med andre. Ofte kan man bruke embedkode for å vise fram filer (bilder, videoer, presentasjoner)

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget 5. mai Fylkesutvalget Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 21.04.2009 2009/456-7720/2009 / C45 Saksframlegg Saksbehandler: Mari Senumstad Hauge Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget 4. mai Administrasjonsutvalget

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945.

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE JANUAR 2012 Hei alle sammen! Vi har lagt bort julesangene og har pakket vekk julepynten og vi har tatt fatt på den første halvdelen av dette året. Noen av barna hadde blitt

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN

KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN 1 KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN FOR LÆRERE PÅ 8. TRINN MÅL: Elevene skal kunne bruke både digitale og trykte kilder, i arbeidet med fagtekster, i alle fag. De skal kunne skille mellom relevante og mindre

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress Sist oppdatert 05.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Hva er Wordpress?... 3 2. Hvordan logger jeg inn i kontrollpanelet?...

Detaljer