Retningslinjer for foresatte/besteforeldre som ønsker retningslinjer for barn og ungdoms nettbruk, og hvilke utfordringer man bør ta hensyn til.

Transkript

1 Nettvettregler og nettets ABC Retningslinjer for foresatte/besteforeldre som ønsker retningslinjer for barn og ungdoms nettbruk, og hvilke utfordringer man bør ta hensyn til.

2 I - Generelle nettvettregler for foreldre Det er lurt å ha datamaskinen i et fellesrom og vær gjerne i nærheten når barna bruker Internett. Introduser Internett for barna dine ved å finne gode nettsider. Bli enig om noen regler for barnas internettbruk. Forklar barna at de må være forsiktige med å gi fra seg personlig informasjon og bilder, og helst ikke uten din godkjenning. Ikke la barna treffe nye nett-venner alene. Forsøk å lære barna at de skal være kritiske til den informasjonen de finner på nettet. Ikke alle nettsteder er hva de utgir seg for å være. Vis interesse og diskuter informasjonen barna finner. Diskuter god nettskikk med barna og ha en realistisk oppfatning av hva de bruker nettet til. Minn om at alt som er mulig via nettet ikke er lov. Du kan bruke forskjellige filtre som blokkerer tilgang til uønskede sider (for eksempel kidsfiltre og/ brannvegg). Sørg for at datamaskinen har brannmur og antivirusprogram og lær deg selv mest mulig om Internettsikkerhet. II Generelle nettvettregler for barn og unge Du må aldri fortelle noen du ikke kjenner på Internett hva du heter, hvor du bor hvilken skole du går på. Ikke send bilder av deg selv. Bruk en anonym e-postadresse når du surfer på Internett og chatter med folk du ikke kjenner. Hvis du skal møte en person du har chattet med på Internett, må du ta med en voksen du stoler på. Husk at personer du snakker med i en chat-gruppe ikke alltid snakker sant og lett kan lyve på alder. Du skal ikke svare hvis du får skummel e-post blir redd når du chatter. Si fra til en voksen og bytt gjerne e- postadresse. Når du skal laste ned spill lignende, gjør det sammen med en voksen. Hvis du opplever noe skummelt ubehagelig, meld fra til en voksen du stoler på. Du kan også ta kontakt med Redd Barna tips politiet ( III - Hva kan/bør man installere for å sikre seg selv og barna? Brannmur For å beskytte din datamaskin mot for eksempel inntrengningsforsøk, bør du ha en brannmur installert. Brannmuren overvåker trafikken inn og ut fra din datamaskin, og sier i fra dersom det er noe som virker mistenkelig. Brannmuren kan følge med som en del av operativsystemet, det kan være et eget program som må installeres, det er en egen boks som kobles mellom din datamaskin og din internettilkobling. Har du kun en datamaskin som kobler seg til Internett i ditt hjem, kan det holde med en brannmur som er installert som et program på datamaskinen. Dersom du har flere datamaskiner hjemme, og de bruker samme tilkobling til Internett, kan det være praktisk å ha en brannmur som er i en separat fysisk boks som er koblet mellom nettverket og internettilkoblingen. Da kan alle innstillinger gjøres på denne ene brannmuren.

3 Et godt grunnlag for sikkerhet på Internett er en kombinasjon av et oppdatert antivirusprogram og en oppdatert brannmur. Antivirusprogrammet leter etter virus på alle filer som kommer til din datamaskin. Programmet bør også være stilt inn slik at det automatisk og med jevne mellomrom kontrollerer hele harddisken din. Brannmuren kontrollerer all elektronisk trafikk til og fra datamaskinen din og informerer brukeren om mistenkelige hendelser. For de som bare har én datamaskin som er koblet til Internett, er det vanlig at brannmuren er et program som en installerer direkte på egen datamaskin. Det finns også brannmurer som kommer i en egen boks, som dermed kan benyttes til flere datamaskiner du har hjemme. Den kan brukes også dersom du av og til kobler en bærbar datamaskin på ditt hjemmenettverk. Her er noen forslag til brannvegg: Kun en PC direkte mot internett; Hvis man har Windows XP (helst med SP2 kan lastes ned gratis fra internett), kan man benytte den som ligger i operativsystemet. Flere av dagens internett leverandører har gratis brannvegg software til sine abonnenter (for eksempel BlueCom, Telenor og Sandefjord bredbånd). I de fleste tilfelene er det Symantec Norman som benyttes. Sjekk med deres bredbåndsleverandør om dere har tilgang på gratis sikkerhetsprogramvare og hvordan dere kan få denne installert. Norton Personal Firewall 2006 (kun brannvegg) Pris ca. kr. 520,- Undertegnede anbefaler Symantec, i.o.m. dette er enklere å forholde seg til for den vanlige bruker. Flere PC`er i hjemmet som er koblet opp via et kablet nettverk trådløs ruter I disse tilfellene vil jeg anbefale en brannvegg som kommer i en egen boks. Brannvegg finnes ofte på dagens trådløse kablete rutere. På disse ruterne kan man også sette opp regner for bruk av internett for den enkelte PC. (For eksempel når internett skal være tilgjenglig, Hva det er lov å søke etter på internett m.m.) Linksys Trådløs ruter og brannvegg Pris ca. kr. 695,- Linksys Kablet ruter og brannvegg Pris ca. kr. 595,- Virus, ormer og trojanere For å beskytte deg mot virus og annen skadelig kode, bør du anskaffe et antivirusprogram og en brannmur. I tillegg bør du være forsiktig når du surfer på Internett leser e-post. Du bør ikke åpne vedlegg som du ikke vet hva inneholder, selv om e-posten kommer fra noen du kjenner. Virus bruker e-postadresser til å spre seg videre, og viruset kan derfor også finnes i en e-post fra noen du kjenner. Det er viktig at antivirusprogrammet og brannmuren alltid er oppdatert, slik at de kan beskytte datamaskinen din mot de nyeste virusene. Mange antivirusprogrammer og brannmurer har mulighet til å oppdatere seg automatisk når du er på Internett. Dette anbefales.

4 Antivirusprogrammer og brannmurer gir imidlertid ingen absolutt garanti for at datamaskinen din er helt sikker. Når nye virus dukker opp, vil datamaskinen din kunne være sårbar en kort periode til antivirusselskapet har oppdatert antivirusprogrammet og du har lastet ned disse oppdateringene. Du bør uansett lage sikkerhetskopier til innholdet på datamaskinen din, slik at du ikke mister dette i tilfellet virus ødelegger maskinen din Norton AntiVirus 2006 (Virus, ormer og trojanere) Pris ca. kr. 520,- Spam - uønsket e-post Uønsket e-post, også kalt spam, er ofte mer irriterende enn det er et sikkerhetsproblem, selv om virus kan komme som spam. Spam er en e-postmelding, som ofte innholder reklame mottakeren ikke har bedt om å få tilsendt. Forklaringen på at uønsket e-post også kalles spam skyldes en amerikansk kjøttprodusent, Hormel Foods. Hormel Foods begynte i 1937 å produsere og selge oppkvernet svinekjøtt tilsatt krydder. På engelsk het produktet først Spicy Ham, men disse to ordene ble etter hvert slått sammen til ett ord (SPicy ham), derav spam. Spam ble siden brukt i en sketsj av Monty Pyton, der noen restaurantgjester blir tilbudt spam gjentatte ganger, til tross for at de ikke ønsket å spise spam. Siden har fenomenet om at man gjentatte ganger blir tilbudt noe man ikke vil ha, blitt en treffende betegnelse på uønsket e-post. Norton AntiSpam 2005 (Spam) Pris ca. 290,- Spyware Spionprogrammer og reklameprogram Spionprogram (Spyware) og reklameprogram (Adware) er i løpet av kort tid blitt et stort problem for databrukere. Årsaken til at disse ofte nevnes sammen, er at forskjellen mellom dem er flytende. Reklameprogram viser forskjellig type reklame, ofte ved nettleservinduer som spretter opp og som er forsøkt spesielt tilpasset for deg. Spionprogrammer er program som spionerer på hva du gjør på datamaskinen din. Dette kan være alvorlig, ved at man f.eks. registrerer det kredittkortnummer du bruker ved kjøpe av varer på Internett, registrerer dine surfevaner. I sistnevnte tilfelle kan informasjon om dine surfevaner benyttes til å gi deg spesialtilpasset reklame. Microsoft Windows AntiSpyware (Gratis programvare i Beta versjon) Les mer last - Spy Sweeper (Spy Sweeper er markedets besteselgende anti-spionvareprogram) Pris ca. kr. 265,-

5 IV - Hva kan man gjøre på nettet? Surfing (forslag til aldersgrense 7 år) Surfing på nettet kaller man det når man besøker forskjellige nettsider og gjerne søker seg frem til interessant informasjon følger lenker fra ett nettsted til et annet. Å surfe på Internett innebærer at du kan hente informasjon fra nettsider fra hele verden. For å surfe må du ha en nettleser som for eksempel Internet Explorer, Opera, Firefox, Mozilla Netscape Navigator. Få å få tilgang til en side på Internett skrives en adresse i adresse-feltet i nettleseren. Et eksempel på en adresse vil være der www står for World Wide Web og kalles ofte for webben. Informasjonen som du henter ved å surfe, ligger på såkalte web-servere. Dette er datamaskiner som er koblet opp slik at de kan nås fra Internett. På disse datamaskinene ligger informasjonen som forskjellige typer filer. Når noen vil se på informasjonen, kan den hentes med en standard nettleser. Snakk med deres barn om hva som er loverlig og hva som er ulovlig på internett. Finn ut hva de har vært inne på, og snakk med dem om hva nettet bør benyttes til, og vis dem bra sider på nettet som du/dere har kvalitetsjekket. For alle internettbrukere mellom 2 og 12 år anbefales Magic Desktop. Dette programmet sikrer internett og har en meget god foreldrekontroll. Det følger også med morsomme spill og musikk. Programmet koster ca. kr. 150,- Nyhetsgrupper (forslag til aldersgrense 16 år) Nyhetsgrupper er en type diskusjonsforum oppslagstavle på Internett. Systemet er inndelt i en rekke emneområder nyhetsgrupper hvor innlegg med nyheter innen det relevante emnet er plassert. Med en nyhetsgruppeklient som for eksempel Outlook Express Netscape kan brukerne hente en liste over alle nyhetsgruppene fra dedikerte servere (nyhetsservere) plassert hos Internett-tilbyderne. Brukerne kan da abonnere på de gruppene hvor nyhetsinnlegg ønskes lest fra. Det fins ingen sentralt plassert logg hvor det er mulig å spore hvem som har lest de enkelte innlegg. Derimot kan den enkelte nyhetsserver lagre opplysninger vedrørende lesing av innlegg. Noen nyhetsgrupper kan inneholde skjulte elementer (web bugs) som kan gjøre det mulig å spore brukerens bevegelser og lage brukerprofiler. Slike opplysninger kan være sensitive, særlig når det dreier seg om en nyhetsgruppe som tar for seg politiske andre følsomme emner. Snakk med deres barn og spør om de kjenner til, er med i noen nyhetsgrupper. Gå nærmere inn på dem hvis de har kjennskap til dette! Finn ut hva de har vært inne på, og foretell dem at denne type aktivitet ikke er lov før de har fått godkjenning av dere som foresatte. Fildeling (forslag til aldersgrense 18 år) Fildelingsprogrammer gjør det mulig for andre internettbrukere å laste ned filer som ligger på din datamaskin. Dette medfører økt risiko for at andre kan gjøre innbrudd i datamaskinen din. For å dele filer med andre på Internett må man ha et fildelingsprogram, benytte de muligheter som finnes i operativsystemet på datamaskinen din. Det mest vanlige, når en snakker om fildeling på Internett, er bruk av fildelingsprogrammer. Eksempel på fildelingsprogrammer er Kazaa og Direct Connect. Et fildelingsprogram gjør at når du er tilknyttet Internett, så kan du hente fram filer fra andre, og andre kan hente filer fra deg. Teknikken kalles "peer to peer" (P2P). Fildelingsprogrammer brukes ofte til å spre virus, ormer og trojanere. Det er derfor viktig å kontrollere at de filene du henter hos andre og laster ned på din datamaskin ikke inneholder slike skadelige programmer. Navnet på filene du laster ned kan også være misvisende. Tenk deg derfor nøye om før du laster ned filer. Med fildelingsprogrammer følger det iblant med spionprogrammer. Dette er programmer som uten at du legger merke til det samler inn informasjon om for eksempel din e-postbruk hvor du surfer på Internett, og

6 deretter sender denne informasjonen til de som har sendt ut spionprogrammet. Denne informasjonen brukes ofte til markedsføring, noe som kan medføre at du mottar mer spam. Et annet aspekt ved fildelig er at du må være oppmerksom på reglene om opphavsrettigher. Laster du ned filer legger dine filer tilgjengelig på en fildelingstjeneste, kan det hende at du bryter med opphavsrettsreglene. Snakk med deres barn og spør om de kjenner til, om de benytter fildeling. Gå nærmere inn på dem hvis de har kjennskap til dette! Finn ut hva de har vært inne på, og foretell dem at denne type aktivitet ikke er lov før de har fått godkjenning av dere som foresatte. Nedlasting (forslag til aldersgrense 9 år) Internett har gjort det mulig å overføre informasjon mellom tilknyttede datamaskiner, uansett hvor de befinner seg. Mange bruker Internett for å laste ned filer som programmer, musikk, filmer og dokumenter. Det å laste ned filer til datamaskinen er i seg selv en sikkerhetsrisiko, siden dette innebærer at brannmur og andre sikkerhetsforanstaltninger settes ut av spill. Derfor er det viktig at du er forsiktig og kontrollerer hva det er du laster ned. I tillegg til å hente filer fra www-adresser er det vanlig å laste ned filer fra ftp-arkiv. Ftp er en filoverføringsprotokoll som gjør at filoverføringen går raskere. Du kan laste ned filer fra ftp-arkiv ved hjelp av din vanlige webleser med særskilte ftp-program. Filene du laster ned kan inneholde for eksempel virus, trojanske hester og ormer. Dessuten kan såkalte spionprogram ligge skjult i filene. Disse programmene installeres i ditt system og sender informasjon om datamaskinen om de programmene du bruker til en server på Internett. Dette betyr at andre kan registrere for eksempel hvilke nettsider du har surfet på. Oppringningsprogram, tilsvarende modemoppkopling som tar kontroll over modemet ditt og ringer til for eksempel betalingsnummer, forekommer også. En annen fare er at du kan komme til å krenke andres opphavsrettrettigheter. Mye av materialet som finnes tilgjengelig på Internett koster penger og er derfor ofte beskyttet. Hvis du laster ned filer fra Internett, er det derfor mulig at du gjør noe ulovlig. Snakk med deres barn og spør om de har lastet ned data og programer. Gå nærmere inn på dem hvis de har kjennskap til dette! Finn ut hva de har vært inne på, og foretell dem at denne type aktivitet ikke er lov før de har fått godkjenning av dere som foresatte. Spill på internett (forslag til aldersgrense 7 år) Spill på Internett innebærer at man spiller med mot andre personer som er koblet opp mot samme websted på Internett, at man spiller mot et program. Det finnes mange ulike typer spill på Internett så vel grafiske som tekstbaserte. For at du skal få tilgang til et nettverksspill kreves normalt at du laster ned en startpakke i form av et program. Dette programmet kan inneholde virus spionprogrammer (webbugs og spyware). I noen tilfelle kreves det at du åpner en ny port i din brannmur for å laste ned spillet. Dette gjør at din datamaskin kan bli eksponert for inntrengingsforsøk. I andre tilfelle, særlig for rollespill, fins det mulighet for å utveksle ressurser. Vær oppmerksom på at disse ressursene kan inneholde virus. Dessuten inneholder en rekke spill et "chattemoment" og det er da viktig å være oppmerksom på å ta samme forholdsregler som når det gjelder bruk av vanlige "chatterom". Vær forsiktig når du laster ned programmer. Last bare ned spill fra kjente websteder og kontroller dem ved hjelp av antivirusprogram. Du bør ta samme sikkerhetsforanstaltninger som når du laster ned filer i andre sammenhenger. Snakk med deres barn og spør om de spiller spill på internett. Gå nærmere inn på dem hvis de har kjennskap til dette! Finn ut hva de har vært inne på, og foretell dem at denne type aktivitet ikke er lov før de har fått godkjenning av dere som foresatte. Mange internett spillsider ser i utgangspunket ut til å være veldig uskyldige. Men på disse sidene kan det også være spill og aktiviteter deres barn ikke bør benytte. Sjekk alle spill de benytter, og kontroller at de ikke trykker på linker som fører dem til nye sider.

7 Forhold dere til de aldersgrensene som er satt på de forsjellige spillene. Ikke bli styrt av at barne sier følgene. Ja men alle andre Chatting (forslag til aldersgrense Lynmeldingstjenesten 9 år Webchatting 16 år) Chatting er en type kommunikasjon over Internett som skjer i sanntid. Ved hjelp av chat-systemer kan to flere brukere "snakke" sammen ved å skrive direkte til hverandre i et virtuelt rom (også kalt chatterom, snakkegruppe pratelinje). Brukerne kommer i kontakt med hverandre via en sentral datamaskin, også kalt server, som inneholder oversikt over de personer som er koblet opp i øyeblikket. Når du benytter chatterommet vil den sentrale server registrere dette, og andre brukere vil som regel kunne se at du er logget på. Når du skriver inn en beskjed i chatterommet, kan andre brukere umiddelbart lese beskjeden. Chatting kan være basert på både tekst og lyd. Det finnes ulike typer av chatting; som Webchatting, IRC (Internet Relay Chat) og lynmeldinger (Instant messaging). Dersom det benyttes et særskilt program til IRC, vil chat-serveren ha tilgang til de opplysninger som er inntastet i programmet. Det kan for eksempel være navnet på den som bruker chatterommet. Noen chatterom lagrer alle samtaler som foregår på chatterommet og vil kunne gi denne informasjonen til politiet i forbindelse med etterforskning. Lynmeldingstjenesten krever også at du laster ned et program - MSN Messenger og Yahoo Messenger er blant de vanligste - og at du knytter deg til en fast server. Snakk med deres barn og spør om de Chatter på internett. Gå nærmere inn på dem hvis de har kjennskap til dette! Finn ut hva de har vært inne på, og foretell dem at denne type aktivitet ikke er lov før de har fått godkjenning av dere som foresatte. I det generelle er jeg skeptisk til Chatting Webchatting, IRC (Internet Relay Chat). Når det gjelder Lynmeldingstjenesten mener jeg dette er nye sikrere og i utgangspunktet en positiv form for kommunikasjon. Dette dokumentet er utarbeidet av Lars Brustad. Mye av informasjonen er hentet fra diverse kilder på internett for eksempel og andre sider på internett. Dette er ment som en generell informasjon til oss som foresatte. Jeg har ikke ansvar for evt. feil informasjon i dette dokumentet. ITfokus AS Lars Brustad E-post: lars.brustad@itfokus.no Telefon: Mobil: