Årsplan for. Orrestien. Barnehage AS

Transkript

1 Årsplan for Orrestien Barnehage AS 1

2 VELKOMMEN TIL ORRESTIEN BARNEHAGE AS! Orrestien er en privateid 3-avdeling barnehage med barn i alderen ett til seks år. Vi har søskenprioritet. Dette bidrar til at mange søsken får tilbringe mye tid sammen i småbarnstiden. Plasser tildeles primært barn i skolekretsen og vi ser at mange vennskap som knyttes i Orrestien, følger barna videre inn i barneskole og senere ungdomsskole. Barnehagen består av hensiktsmessige rom og er omkranset av et mangfoldig uteområde som innbyr til kreativitet og variert lek. Skogen og marka som ligger rundt barnehagen, brukes svært ofte. Barnehagen har opparbeidet sin egen leirplass i skogen. I Orrestien jobber det mennesker som er stolte av jobben sin, er glade og positive, er kunnskapsrike, tilegner seg gjerne ny kunnskap, er imøtekommende og god på god omsorg og god kundebehandling. Vi forsøker å gjøre/ leve som vi prediker! Barnehagen er barns arena hvor de tilbringer store deler av sitt liv frem til skolestart. Vårt mandat og ansvar er å gjøre denne arena til et godt sted å være, hvor det stimuleres for utvikling, læring, danning og helsefremmende tiltak i henhold til lover, forskrifter og regler som foreligger. I Orrestien Barnehage skal: Alle barn og voksne sees, få anerkjennelse og respekteres. Alle barn og voksne oppleve vennskap Alle investere i hverandre Alle ha det moro og latteren skal sitte løst. Vi ønsker våre brukere en fin tid i Orrestien Barnehage! Merete Soløy Daglig leder 2 3

3 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, neste kjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 1a. Særlig formål Eiere av private barnehager kan i vedtektene bestemme at verdiene i loven 1 ikke skal forankres i den kristne og humanistiske arv og tradisjon. Private barnehager og barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om tros- eller livssynsformål. 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Barns og foreldres medvirkning. 3. Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Er det i forskrift etter 15 satt maksimalgrense for foreldrebetaling, kan bare foreldrerådet samtykke i foreldrebetaling ut over dette. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. 4 5

4 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT. Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø som er til barns beste. Den skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud for småbarnsforeldre. Barnehagen skal støtte og ta hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Barnehagen skal sikre barn under opplæringspliktig alder et oppvekstmiljø som både gir utfordringer som er tilpasset barnets alder og funksjonsnivå og trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Barnehagen skal styrke barns muligheter for læring og aktiv deltakelse i et fellesskap med jevnaldrende. Barnehagen skal ha de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap og innsikt om barndom og barns behov. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. Det norske samfunnet består i tillegg til majoritetsbefolkningen av det samiske urfolket, de nasjonale minoritetene og minoritetene med innvandrerbakgrunn. Geografisk mobilitet og en økende internasjonalisering har medført at det norske samfunnet er langt mer sammensatt enn tidligere. Det er derfor mange måter å være norsk på. Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. 6 7

5 MÅL FOR ARBEID. Orrestien barnehage skal jobbe for at alle barn som går i vår barnehage skal trives og få egen- og fellesopplevelser og utfordringer. Barna skal lære å vise omsorg og empati. Barna skal få oppgaver etter sitt utviklingsnivå slik at alle føler at de mestrer. Personalet skal være gode rollemodeller for barna. Vi skal gi ros og anerkjennelse slik at barna forstår at positiv atferd belønnes. Vi har få, men klare regler. Barna skal vise respekt for seg selv, andre og barnehagens inventar. Vi skaper trygghet ved å ha fast dagsrytme og ukeplan. Personalet skal være tilgjengelig for hvert enkelt barn slik at alle har samme mulighet til å gå ut av Orrestien barnehage som hele og lykkelige barn med et stort spekter av gode minner. Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil. ( Kardemommebyloven) Vår visjon: Ingen over, ingen ved siden, søker vi å etterleve etter beste evne. Barnehagen har et personale som setter sin ære i å utføre et arbeide som alle, - foreldre, barn og en selv kan være bekjente og stolte av. Med andre ord: Vi jobber ut fra det faktum at vårt levebrød baseres i stor grad på kundetilfredshet. Barnehagen er barns arena hvor de tilbringer store deler av sitt liv frem til skolestart. Vår oppgave er da å sørge for at dette er et godt sted å være. Det er mange utviklingsområder som skal følges opp og mange behov som skal dekkes. Vi vektlegger folkeskikk som grunnlag i sosial samhandling. Med folkeskikk mener vi rutiner og holdninger som er en del av samfunnets grunnleggende verdier: Hilse når vi kommer og si hadet når vi går. Takke for maten. Lytte når noen snakker til oss. Svare når noen snakker til oss. Respektere barnehagens område, ute og inne. Vise empati, omsorg og respekt. 8 9

6 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd) Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas. Anerkjennelse av barndommens egenverdi står sentralt i denne tradisjonen. Den helhetlige og integrerte tilnærmingen som karakteriserer barnehagens virksomhet, ivaretas i formålet blant annet gjennom begrepene omsorg, lek, læring og danning. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling

7 Barn har rett til omsorg og nærhet. For barnehagen er det en primæroppgave å gi omsorg og nærhet og sørge for at barna ut fra alder og individuelle forutsetninger blir møtt med lydhørhet, innlevelse og vilje til samspill. Barnehagen skal gi rom for barns utøvelse av empati og omsorg i hverdagen. Barn kan uttrykke seg på mange måter i lek, og leken har en selvskreven og viktig plass i barnehagen. Barnehagen skal bidra til den gode barndommen ved å gi alle barn muligheter for lek. Leken har betydning for barns trivsel og som en grunnleggende livs- og læringsform. I barnehagen skal barna få oppleve lek både som egenverdi og som grunnlag for læring og allsidig utvikling. Læring skal foregå i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet og være nært sammenvevd med omsorg, lek og danning. De fleste barn har barnehageerfaring før de begynner på skolen. Det er derfor viktig å sørge for helhet og sammenheng i omsorgs- og læringstilbudet. Barnehagen skal være retnings givende for den brede kompetansen det enkelte barn senere skal videreutvikle i opplæringen. Samtidig skal barnet selv ha mulighet for å søke erfaringer og opplevelser, alene og i samspill med andre. Gjennom utforsking og samtale skaffer barn seg kunnskap og innsikt på mange områder. EVALUERING AV PEDAGOGISK ARBEID. Å evaluere vårt arbeid er en stor og viktig del av det pedagogiske arbeidet. I en evalueringsprosess blir man klokere på seg selv, egne handlinger, egen og gruppas kompetanse, barnas handlinger, samspill, og samarbeid. Gjennom å evaluere det vi gjør finner vi ut om det pedagogiske målet er nådd, hvordan det ble nådd, hvordan har barnas og personalets engasjement og motivasjon vært i prosessen, og hva vi sitter igjen med av erfaring etter endt pedagogisk opplegg. Evalueringen hjelper oss i arbeidet med å skape et godt pedagogisk tilbud til alle. RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og de vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktviteter. I sosialt samspill i lek og ellers i hverdagen skjer det ofte spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Alle skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utviklingsnivå. Dette sier rammeplanen om fagområdene: Kommunikasjon, språk og tekst. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og og selv være avsender av et budskap. Både den non-verbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved kulturoverføring er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. Rammeplanen kap. 3.1 Kropp, bevegelse og helse. I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn seg selv og verden å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barns seg erfaringer, ferdigheter og kunnskap på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utikling av sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Aktiv bruk av natur og nærmiljø gir mange muligheter. Rammeplanen kap. 3.2 Kunst, kultur og kreativitet. Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til kulturelle uttrykksformer. Rammeplanen kap Natur, miljø og teknikk. Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent med og får forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. Rammeplanen kap

8 Etikk, religion og filosofi. Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppa, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Den etiske veiledningen barnehagen gir barn, må ta hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. Rammeplanen kap. 3.5 Nærmiljø og samfunn. Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barnas ulike erfaringer fra hjem, omgangskrets og reiser vil kunne gi kunnskap om ulike samfunn. Fagområdet omfatter også medienes betydning for barns hverdag. Rammeplanen kap 3.6 Antall, rom og form. Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering. Rammeplanen kap 3.7 SPOR: Barns medvirkning: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehageloven

9 DEFINISJON AV SPOR! Spor er det barnet er interessert i, opptatt av, forteller om, tegner, leker eller er motivert for å arbeide med. Å finne barnas spor krever at personalet er observerende og i stand til å tolke barna spor og omsette disse til en konkret, pedagogisk praksis. Slik finner vi barnas spor: Formelle observasjonsskjema. Daglige uformelle observasjoner. Intervju med barna. Sommerferiemappen. Barnets fortellinger og historier. Tolke barnas tegninger I Orrestien Barnehage jobber vi med barns medvirkning og danning gjennom: SPOR Personalet må sortere og nå fram til kjernen eller summen av barnas interesser slik at vi står igjen med ett eller flere tydelige og brukbare spor. Vi kan finne et spor som flere er opptatt av, f.eks vi velger å fordype oss i sporet biler dersom store deler av gruppa er opptatt av dette, eller vi kan velge ett barns unike spor, f.eks sporet kanin dersom et barn har interesse for det. Sporet kan også bli til ved at personalet ser at det er nødvendig å jobbe med f. eks vennskap. Hensikten med å jobbe med barnas SPOR er nettopp barns rett til medvirkning. Vi opplever at barna er meget engasjerte og lærevillige når vi tar utgangspunkt i det de interesserer seg for. Praktisk-pedagogisk gjennomføring av SPOR : Når personalet har funnet et spor så omsettes dette i en pedagogisk plan som kan gjennomføres i løpet av 1 eller flere måneder. Sporet blir et tema som skal gjennomsyre de fleste aktiviteter vi gjennomfører i denne perioden. La oss si at vi har funnet sporet:bondegården. (dette er kun et eksempel) Barnas egne interesser og spørsmål har nå dannet grunnlaget for temaet Bondegården. Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnas interesser, kunnskap og ferdigheter. Barnehageloven

10 SPOR OG DE 7 FAGOMRÅDENE! Fagområde Kommunikasjon, språk og tekst: Kropp, bevegelse, og helse: Kunst, kultur og kreativitet: Natur, miljø og teknikk: Etikk, religion og filosofi: Nærmiljø og samfunn: Antall, rom og form: Eksempel på gjennomføring av sporet BONDEGÅRD Lytte til barnas tanker om bondegården samt foreta intervju og sjekke ut kunnskapen i forkant og i etterkant av sporet. Lese bøker, rim og regler, dikte opp egne historier, synge sanger, samlingsstunder som omhandler bondegården, vise fram bilder av kua, hvordan skriver vi ku. Bli kjent med menneskekroppen og dyrenes anatomi, bondegårdens matproduksjon bidrar til et sunt kosthold, aktiv bruk av nærmiljøet gir god fysisk aktivitet. Tegne, male dyrene på gården, dramatisere, lage skulpturer, lage kunst av materiale fra bondegård, dyr i pappmasjè, tolke kunst, dra på landsbruksmuseum, etc. Dra på tur til bondegård for å møte/ se dyra, få innsikt i produksjon av matvarer, innføring i utstyr bonden bruker i sitt daglige arbeid på gården, forståelse for det norske kulturlandskapet og hvor viktig bondegården er for samfunnet generelt. Være åpne for barns undring, personalet tar alle spørsmål på alvor, vi tar hensyn til livstro og barnas egne tanker om livet og døden. Tur til bondegård i nærmiljøet, hvordan jobber bonden, hvorfor er bondegårder viktig for Norge. Utforske og leke med tall og former, tilegne seg matematiske begreper som f. eks. sto r-liten, over -under, telle dyr, lære form ved å tegne dyrene, lage bondegård av klosser, etc. DOKUMENTASJON AV SPOR Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få frem ulike oppfatninger og åpne for kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling. I Orrestien barnehage jobber vi aktivt med å dokumentere barnas lek, læring og utvikling. Vi tar utgangspunkt i at dokumentasjon er en naturlig del av arbeidsprosessen, dvs at dokumentasjon skal være en del av arbeidet med barna slik at barna er delaktige i dokumentasjonsprosessen. Slik må barna reflektere og sette ord på sine handlinger. Dette gjør det også enklere for barnet å sette ord på hva han/hun har opplevd i barnehagen. Dokumentasjonen blir et verktøy for å formidle en historie til mor og far. Eksempler på hvordan vi dokumenterer vårt arbeid: Dagsrapportbok med bilder og referat av dagen. Plansjer med digitalbilder og utdypende tekst og sitater. Sommerferiemapper som dokumentasjon av barnets primære miljø. Dokumentasjons-billedbøker barna har laget selv, f.eks det blir laget en kort bok, med digitalbilder og tekst, om da barnegruppa var på besøk på bondegården. Utstilling av tredimensjonalt arbeid, f.eks hvis barna lager en bondegård av kongledyr

11 INDIVIDUELL DOKUMENTASJON I tillegg til den kollektive dokumentasjonen, jobber vi også med individuell dokumentasjon som TRAS, Feriemapper og Drømmelommer, TRAS TRAS representerer en faglig forståelsesramme som omtaler åtte ulike språkområder. Det Blå området, omhandler Samspill, Kommunikasjon og Oppmerksomhet og er nært knyttet opp mot brukssiden av språket. Det Røde området består av Språkforståelse og Språklig bevissthet og representerer innholdssiden og bevisstheten om språket. Det Grønne området er Uttale, Ordproduksjon og Setningsproduksjon, som er formsiden av språket. Språkforståelse handler om hva barnet begriper av begreper, sammen med språklig bevissthet. Språkets formside refererer til hva barnet produserer av setninger, ord og uttale. Språk i bruk omfatter det sosiale aspektet, kommunikasjon og oppmerksomhet. TRAS observasjonen sikrer dermed at en viss bredde av barns språk blir fanget opp, samtidig som en dybde sikres ved at TRAS har flere observasjonspunkter innen hvert område og for hver alder. TRAS! Er for oss et godt verktøy, som gir en god oversikt over både barns språkutvikling samt flere andre utviklingsområder. Trasobservasjonen bruker vi fra barnet er rundt 2 år gammel og frem til skolestart. Legges også til grunn ved foreldresamtaler

12 SOMMERFERIEMAPPEN Sommerferiemappene sendes med barna når de går i ferie. Mappene sendes også til barn som starter i barnehagen ved nytt barnehageår. Det er foreldrene og barna som i fellesskap utarbeider dokumentasjonen til sommerferiemappene og barna får dem med til barnehagen etter ferien og nytt barnehageår begynner. Mappene henger i barnehagen hele året. Mappene er svært populære og barna kikker ofte i dem, viser dem til de andre barna og til de voksne. Personalet bruker mappene i samlingsstunder, leser høyt og får enkeltbarnet i fokus. Mappene kan også brukes til å finne nye spor

13 DRØMMELOMME FOR Tegning av meg selv! Jeg heter og jeg er år,- og måneder. Jeg går i barnehage og min beste venn er Min mamma heter og min DRØMMELOMME Drømmelommene begynner vi å jobbe med når barnet er rundt 3 år. Drømmelommene oppbevares sammen med Sommerferiemappene og barn og foreldre kan når de ønsker det, ta dette frem og kikke på det. Når vi legger barnets ett-års samling eller flere års samling av drømmelommer frem, blir det veldig tydelig og oversiktlig at barnet utvikler seg. Vi kan bla se: Tegneutvikling Vennerelasjoner Familiestruktur Intellektuell utvikling Språkforståelse Persepsjon Drømmelommer synliggjør barnets allsidige personlighetsutvikling. pappa heter og jeg har søsken som heter Familien min! Jeg har en drøm: 24

14 ØVRIG PEDAGOGISK ARBEID PÅ GJØKEREDET OG BJØRNEHIET BARNAS OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Aldersbestemte klubber: Barna på Bjørnehiet og Gjøkeredet blir delt opp i klubber etter hvilket årstall de er født. Disse klubbene møtes hver onsdag fra Barna vil bli bedre kjent med barn på egen alder på tvers av avdelingene, og de vil få utfordringer etter sitt utviklingsnivå. Hver klubb har sitt tema. 3 ÅRS KLUBBEN/ MUSEKLUBBEN. Hovedtema: Snakkepakken. Snakkepakken er et språkutviklingsverktøy for barnehage og skole. Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Når barn er i et godt språklig samspill med andre, tilegner de seg språk. De skal lære hva språket brukes til og hvordan det brukes. 4-ÅRS KLUBBEN/ EKORNKLUBBEN. Hovedtema: Natur og friluft. Vi går tur til turplassen vår i skogen. Der skal vi lære mer om naturen, årstider og riktige klær til de forskjellige årstidene. Barna skal bli glade i, samt ha respekt for naturen. Vi skal lære om hvordan vi best kan ta vare på miljøet. 5 ÅRS KLUBBEN/ ULVEKLUBBEN. Hovedtema: Vennskap og Egenverd. Barna blir bedre kjent med hverandre før de begynner på skolen. De vil få oppgaver som er relatert til skolen og vi besøker skolens uteområde for å bli bedre kjent. Vi legger vekt på at barna skal bli trygge på seg selv. Vi snakker om å tro på seg selv, stå for egne meninger, respekterer at alle er forskjellige og ha orden på egne saker. For at overgangen mellom barnehage og skole skal bli en positiv opplevelse for alle barna som går ut av Orrestien, starter vi forberedelsene tidlig. 5-årsklubben er tilrettelagt slik at barna skal få en innføring i hva som møter dem av utfordringer på skolen, både faglig og sosialt. Vi søker å ha et godt samarbeid med Nordby skole, Sjøskogen skole og evt. andre skoler barna tilhører. I 5-årsklubben blir barna presentert for skolerelaterte oppgaver slik at de har kjennskap til oppgaveformen før de begynner på skolen, dette gir en trygghet i form av å mestre og barna ser en sammenheng mellom barnehage og skole. Samtidig passer vi på at nysgjerrigheten opprettholdes slik at de ikke vil kjede seg med oppgavene de får på skolen. Skolen inviterer oss på besøk i mai/juni. Da møter vi læreren, får besøke klasserommet og bli bedre kjent med området. Dette besøket forbereder vi barna på gjennom hele året og er et høydepunkt for dem. For at barna skal få en skikkelig avskjed med den epoken det har vært å være barnehagebarn inviterer vi til en høytidelig avslutning på kveldstid her i barnehagen. Familien blir invitert til servering og et show som 5-årsklubben har forberedt i lang tid. Etter barnas fremføring blir hvert barn satt pris på ved at det overrekkes et diplom. På denne måten får barna en fin avslutning på sin tid her i Orrestien barnehage. Det sendes overføringsskjema til gjeldende skole for hvert enkelt barn, og det holdes overføringsmøter mellom barnehagen og skolen. Barna skal bli mer bevisste på at de er eldst i barnehagen. For å forsterke følelsen av å være størst får 5-åringene dra på turer og delta på aktiviteter som er lagt opp spesielt for dem, for eksempel kinotur. Vi har en formell avslutning før skolestart. Det å være eldst medfører også ansvar overfor de yngste barna. Derfor vil vi ha en fadderordning som innebærer at de passer på og hjelper 3-åringene. De vil også få oppgaver av oss voksne, for eksempel å holde uteområdet rent og ordentlig samt hjelpe til i det daglige.

15 ØVRIG PEDAGOGISK ARBEID PÅ GJØKEREDET OG BJØRNEHIET Aldersbestemte klubber: Barna på Bjørnehiet og Gjøkeredet blir delt opp i klubber etter hvilket årstall de er født. Disse klubbene møtes hver onsdag fra Barna vil bli bedre kjent med barn på egen alder på tvers av avdelingene, og de vil få utfordringer etter sitt utviklingsnivå. Hver klubb har sitt tema. 3 ÅRS KLUBBEN/ MUSEKLUBBEN. Hovedtema: Snakkepakken. Snakkepakken er et språkutviklingsverktøy for barnehage og skole. Å lære språk er noe av det viktigste som skjer i et barns liv. Når barn er i et godt språklig samspill med andre, tilegner de seg språk. De skal lære hva språket brukes til og hvordan det brukes. 4-ÅRS KLUBBEN/ EKORNKLUBBEN. Hovedtema: Natur og friluft. Vi går tur til turplassen vår i skogen. Der skal vi lære mer om naturen, årstider og riktige klær til de forskjellige årstidene. Barna skal bli glade i, samt ha respekt for naturen. Vi skal lære om hvordan vi best kan ta vare på miljøet. 5 ÅRS KLUBBEN/ ULVEKLUBBEN. Hovedtema: Vennskap og Egenverd. Barna blir bedre kjent med hverandre før de begynner på skolen. De vil få oppgaver som er relatert til skolen og vi besøker skolens uteområde for å bli bedre kjent. Vi legger vekt på at barna skal bli trygge på seg selv. Vi snakker om å tro på seg selv, stå for egne meninger, respekterer at alle er forskjellige og ha orden på egne saker. Barna skal bli mer bevisste på at de er eldst i barnehagen. For å forsterke følelsen av å være størst får 5-åringene dra på turer og delta på aktiviteter som er lagt opp spesielt for dem, for eksempel kinotur. Vi har en formell avslutning før skolestart. Det å være eldst medfører også ansvar overfor de yngste barna. Derfor vil vi ha en fadderordning som innebærer at de passer på og hjelper 3-åringene. De vil også få oppgaver av oss voksne, for eksempel å holde uteområdet rent og ordentlig samt hjelpe til i det daglige.

16 GJØKEREDET OG BJØRNEHIETS DAGSRYTME KLOKKESLETT HVA Frokost HVORDAN Frokostbord dekt på fellesrommet HVORFOR Dagens viktigste måltid. Vi lærer gode matvaner og god bordskikk. Vi opplever fellesskapet og vi blir kjent med hverandre Frilek Valgfrie aktiviteter Barna får en myk start på dagen. De tar egne valg og får trening i sosial omgang Samling Samtale/informasjon, eventyr og sang Forberede barna på dagens aktiviteter, gi informasjon, mulighet for barna å komme med sine synspunkter samt fortelle.. Fin start på dagen med felles sang og eventyr Organiserte aktiviteter Pedagogisk tilrettelagt aktivitet i grupper. En rolig setting gir bedre forutsetning for læring. Færre barn per gruppe gir personalet mulighet til å se hvert barns behov Lunsj Lunsjen foregår i hovedsak avdelingsvis Barna får et positivt forhold til mat samt oppleve måltidet som en hyggelig stund. Lære bordskikk Utelek Leker på barnehagens uteområde. Grovmotorisk øvelse og utviklinng. Bli vant til samt like å være ute i all slags vær Frukt Spiser på avdelingen Frukt og grønt gir en sunn kropp. Lære bordskikk ca Hvilestund Samles på lillerommet til musikk og eventyr Barna trenger en rolig stund i en ellers hektisk hverdag. Lærer å lytte samt sitte rolig7 slappe av Frilek Selvvalgte aktiviteter innenfor de rammer vi har Godt å få gjøre akkurat det en selv ønsker etter en hektisk dag

17 TROLLUNGENES DAGSRYTME KLOKKESLETT HVA Frokost HVORDAN Frokostbord dekt på fellesrommet HVORFOR Dagens viktigste måltid. Vi lærer gode matvaner og god bordskikk. Vi opplever fellesskapet og vi blir kjent med hverandre Frilek ute/inne eller organiserte aktiviteter. Valgfrie aktiviteter eller pedagogisk tilrettelagte aktiviteter i grupper Barna får en myk start på dagen. De tar egne valg og får trening i sosial omgang Rydding, bleieskift, håndvask Alle rydder avdelingen, vi går på badet, skifter og vasker Barna lærer å rydde etter endt lek. Vi skifter bleier og har do-trening før håndvask. Vi lærer hygiene. Bleieskift og do-trening gir fin mulighet for en-en kontakt mellom barn og voksen Samlingsstund Vi samles til sang, eventyr, undring og samtale. Barna lærer seg sanger, de lærer å lytte, vente på tur, opplevelsen og gleden ved å samles til sang og fellesskap Lunsj Spiser på avdelingen Barna får et positivt forhold til mat samt oppleve måltidet som en hyggelig stund. Lære bordskikk Soving Barna sover utendørs i egne vogner. Viktig med søvn og hvile for å samle krefter til resten av barnehagedagen og dens gjøremål Frukt Spiser på avdelingen Frukt og grønt gir en sunn kropp. Lære bordskikk Bleieskift Barna får tørr bleie ved behov Vi skifter bleier og har do-trening før håndvask. Vi lærer hygiene. Bleieskift og do-trening gir fin mulighet for en-en kontakt mellom barn og voksen Frilek Selvvalgte aktiviteter innenfor de rammer vi har Godt å få gjøre akkurat det en selv ønsker etter en hektisk dag

18 ØVRIG PEDAGOGISK ARBEIDE PÅ TROLLUNGENE På Trollungene er det engasjerte voksne som hver eneste dag ser alle barna. Personalet er bevisst sine tanker om små barns utvikling og behov. Vi har respekt for barns lek og det de holder på med der og da. Med hjelp fra de voksne skal de minste i barnehagen stimuleres slik at de utvikler sin evne til fantasi, refleksjon og tenkning, noe som er med på å bidra til en optimal utvikling. Vi følger opp barnas initiativ gjennom hele dagen og gjennom lek stimulerer vi til læring og språkutvikling. De minste i barnehagen får også medvirkning til egen hverdag ved at vi følger opp og videreutvikler leken gjennom fantasi og konkreter. Vi jobber hele tiden med å skape trygghet, da dette er viktig for alle barn i barnehagen. Barna skal få oppleve at det er trygge voksne i barnehagen som ser og hører dem og som dekker de behovene barnet måtte ha. Gjennom å skape trygghet og å jobbe med en trygg innkjøring danner vi grunnlag for gode samspillforhold mellom voksne og barn. En fast dagsrytme er også med på å skape denne tryggheten, den gjør dagen mer forutsigbar for de minste. Barnegruppa blir ofte delt i mindre grupper der det er maks 3-5 barn. Da får vi et bedre samspill med hver enkelt og en flott mulighet til å kunne observere det enkelte barnet s utvikling. De minste barna får i mindre grupper et bedre samspill, både med voksne og andre barn. Og de får ro rundt leken eller de aktivitetene vi holder på med. Sang og drama brukes på Trollungene gjennom hele barnehage - dagen. Og før lunsj har vi alltid en sangstund der barna lærer forskjellige sanger ut i fra det vi jobber med eller årstiden.

19 ÅRETS RYTME PERIODE August September-November Desember Januar-Mars April- Mai Juni Juli HVA SKJER De nye barna begynner i Orrestien og vi blir kjent med dem. Vi priser høsten og vi lager bla grønnsaksuppe samt markerer FN-dagen. Opplever naturen med sine fantastiske farger. Foreldremøte! Foreldrefest? Advent markeres, julebudskap, Julebord for barna, Lucia, Nissefest, julebakst, hemmelige aktiviteter Julefrokost der foreldre blir invitert. Samefolkets dag, 6. februar/ Samisk uke. Vinter og snø..,. Karneval, påskebudskap, markerer påsken, Påskefrokost der foreldre blir invitert. Vår og 17. Mai Fordyper oss i årstiden og forundrer oss over hvordan verden og naturen våkner til liv. Forbereder 17.mai Temakveld Sommer og avslutnin. Høytidelig avslutning for avgangsbarna hvor foreldre og familie deltar. Barna underholder. Foreldrefest? Sommer Sommerferieavvikling og rolige, late barnehagedager, hvor vi tar dagen på sparket TIL SLUTT, NOEN REFLEKSJONER OG ERFARINGER! En vibrasjon er en bevegelse som ikke vet hvilken vei den skal gå. (Rune 8 år) Vann plystrer ved hundre grader. (Mons 9 år) Arsenikk er et sterkt krydder som lett kan ødelegge hele middagen. (Jeanette 10 år) Kroppen må ha mat for å overleve. Italiensk salat koster over fem kroner kvadratmeteren. (Henrik 7 år) Det går ikke an å gjemme brokkolien i melkeglasset. (Jonny 6 år) Blåbær er innmari godt, fordi det er syltetøy inni dem. (Bjørn 5 år) Når man gifter seg, gir man hverandre et taushetsløfte. Hvis man ikke holder det, blir man skilt, og da må man dele på lampene og knivene, og som regel blir man ikke enige om hvem som skal ha barna. De som ikke blir enige om det, må gå til en børsmegler. Han bestemmer at den ene skal ha barna, så får heller den andre et spisebord ekstra. Når man er sånn førti eller femti år, slutter damene å legge egg. Det vil si at de ikke lenger kan produsere folk. Hekkingen begynner sånn i fjortenårsalderen og varer helt til middelalderen Øl gjør ofte at kroppen blir usymmetrisk. (Halvdan, 9 år) Noen mennesker har appelsinhud. Det er særlig arabere og utvandrere. (Tora, 7 år)

20 Den Hellige Ånd er Ånden som går. Å være engel er et typisk kvinneyrke. Man kan bruke gondol eller P-piller. Katten min velger P-piller, men den skal steriliseres når faren min bare får et prosjekt i boks. Før det har han ikke tid. Katten min har forresten ikke hatt tid den heller. (Mathilde 6 år) Det kan være farlig å føde. En dame vi kjenner, ble lam fra anklene og ned etterpå. Jeg tror fortsatt hun har problemer med å bruke høyhalsa sko. (Lisen 6 år) Man kan være død når man blir født. Da er man dødfødt. Det er veldig dumt for jordmoren som går glipp av et poeng. (Anna, 6 år) Det er dumt å le av pappa når han er sinna på deg. (Karina 8 år) Pappa sier mamma n min er bevisstløs når hun kjøper klær. (Tor 6 år) Mamma n min er så veldig pen, for hun har så veldig lange pupper. (Bjarne 6 år) Når jeg blir voksen vil jeg bli akkurat som pappa, bortsett fra at jeg ikke vil ha hår over hele meg. (Tony 8 år) En ektefelle er noe som er laget av jern og ofte henger ute i skogen. (Tobias 6 år) I en familie kan man si akkurat hva man mener uten å være redd for at noen andre skal mene det samme. (Haakon 6 år) Pappaen min er veldig glad i meg. Han er så glad i meg at han skriker til meg i butikken. (Stine Marie 6 år Familieplanlegging er noe moren driver med når hun flytter på møbler mens de andre sover. (Elina 6 år) Familieplanlegging var noe de drev med i gamle dager før lyden ble funnet opp. Da hadde man bare stumfilm og da måtte man skrive brev til hverandre. (Terje 6 år)

21 Produsert av Nordby Advertising Agency & Marketing Industry