I tillegg skal det jobbes med barnehagens satsningsområder /fokusområder.

Transkript

1 ÅS KOMMUNE

2 1. INNLEDNING Velkommen til Grana! Vi sier velkommen til alle nye og gamle barn på Grana! Nå er vi 26 barn på avdeling: 15 gutter og 11 jenter. Det er en fantastisk gjeng! Grana har nå barn på forskjellig alderstrinn(05 og 06), som så gir oss voksne på avdelingen muligheter til å se det unike og aldersspesielle hos hvert enkelt barn. Alle barna på avdelingen har hovedkompetanse i hver sitt fagfelt: for eksempel, teppe hytte arkitektur, royalty og kjendiser, geofysikk i sandkassen eller idrett. Vi ser at barna undrer seg og blir inspirert av hverandre. I samspill med andre mennesker og miljøet rundt, skaper barn ny kunnskap og identitet. Vi følger Ås kommunes visjon: Småforskene i Ås kan, vil og våger, Rammeplan med fagområder, inspirasjonslinjer fra Regio Emilia i Italia og barnehagens årsplan. I barnehagen og på Grana arbeides det med et pedagogisk plattform som er inspirert av tenkingen om barn i Regio Emilia i Nord Italia. Plattformen består av fire hovedkomponenter som er: - barnesyn / kunnskapssyn - voksenrollen - fysisk miljø - pedagogisk dokumentasjon I tillegg skal det jobbes med barnehagens satsningsområder /fokusområder. Barnehagens årsplan går fra januar til januar. Dette skal være en periodeplan for september, oktober og november. I desember skal det være en plan for Juleaktiviteter. Personalet på Grana er: Inga/ teamleder, Kirsten/pedagogisk leder, Jette/ fagarbeider- assistent, Kari og Mar./ assistenter.

3 2. EVALUERING AV FORRIGE PERIODE(august og september) Vi driver fortsatt med tilvenning av de nye barna og ser at våre innarbeidete rutiner fungerer. Barna ser ut til å trives veldig godt. Både barn og voksne er blitt bedre kjent og barna er fortrolige med rutinene vi har i barnehagen. Hovedfokus har vært målet om at: alle barn opplever glede og mestring i et sosialt fellesskap. For å få til dette, har vi brukt virkemidler som: en forutsigbar dags rytme. Vi har lagt stor vekt på tydelige rutinene inne på avdelingen. Som for eksempel, rydding av leker, at alt har sin plass, selvstendighet ved på og avkledning, måltid god bordskikk, hjelpe hverandre med mat og drikke, snakke lavt. Sitte rolig ved bordet til en del av barna er ferdige å spise. Felles samlingsstund i garderoben hvor barna øver seg på å følge med på litt lengre bøker og sanger, sitte i ro, snakke en om gangen, lytte til andre, snakke i en større gruppe, og lignende. Som endring i rutinene er den nye frokost ordningen fra Nå skal barna spis frokost på barnehagens felles - rommet mellom kl Dette for å ha bedre samarbeid mellom avdelingene på tvers av huset, og for at store og små barn blir bedre kjent med hverandre. Barna som kom fra Furua har funnet seg godt til rette og har blitt kjent med det fysiske miljøet, med andre barn og voksne på Grana. Barna får bruke mye av sin fantasi og kreativitet i frileken. Det er viktig at de voksne deltar i samspill med barna, og dette ser ut til å fungere bra. Vi setter fokus på det positive og det er svært viktig å bygge gode relasjoner i fredstid ( når barnet er avslappet og i godt humør, og den voksne er delaktig i situasjonen).

4 PROSJEKTER Vi på avdelingen er opptatte av å søke etter barnas egne spor. Vi ser hva er barna interessert i, vi undrer oss sammen med de, og vi følger deres tankegang videre. Vi ser at det gir oss voksne muligheter til å bistå og hjelpe barna i utvikling av ulike tema. Ofte er det spontane utrykk som danner grunnlag til diverse prosjekter. Prosjektene i barnehagen varierer i omfang og størrelse. Vi har tenkt at hver gruppe kan ha sitt eget prosjekt. Vi starter med Jettes gruppe. Barna går ut med fotokamera og tar bilder av det de er interessert i. Jette dokumenterer og bringer inn til kollektiv drøfting og refleksjon. Ut fra refleksjonsarbeidet kommer det nye perspektiver og interesser som bidrar til at ting kan gjøres på nytt og på nye måter. Alle grupper skal begynne med prosjekter så snart det er avklart hva barna er spesielt interesserte i. Vi kommer tilbake senere med mer informasjon om prosjekter. I prosjektarbeidet legges det stor vekt på dokumentasjon. Dette vil foregå ved bilder av barna under prosessen. Dette for at vi og barna kan reflektere over prosjektet og hvordan vi kan drive det videre. Frydenhaug barnehage jobber også med et felles prosjekt om det fysiske miljøet. Avdelingene skal samarbeide om å tilrettelegge det fysiske miljøet og utstyr som er tilpasset hver aldersgruppe. Slik blir det progresjon og barna opplever noe nytt og får nye utfordringer når de starter på ny avdeling.

5 BARNS MEDVIRKNING Ved organisering av dagen prøver vi å legge til rette for barnas medvirkning. Det er viktig at barna kan være med på å bestemme hva de vil holde på med og at vi voksne er lyttende til barnas tanker og aktiviteter. Vi kan også undre oss sammen med barna. For eksempel, noen barn ønsker å snakke om vulkaner, noen ønsker å være med på å dekke bordet til lunsj, være med på tur med en annet avdeling, være med på språkgruppe, leke inne eller være ute og lignende. Rammeplanen sier følgende: Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske utrykk og språk. Barnehagen må gi rom for ulike barns perspektiv og vise respekt for deres intensjoner og opplevelsesverden. SPRÅK Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Rammeplanen understreker dette: Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. At voksne oppfatter og bekrefter barns utrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelse, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Personalet på Grana fokuserer på å være gode språklige modeller og setter ord på nesten alt det barnet gjør. For eksempel: Nå vasker du hendene dine godt. Da vasker du deg inni hendene, opp på hendene, mellom fingrene, og lignende. Vi tenker at særlig betydningsfullt er dette for de flerspråklige barna, at de blir oppmuntret og støttet i sin tilegnelse av det norske språket. Det er også viktig å lære sitt morsmål godt, også for den norskspråklige utviklingen. Vi tilstreber oss til at personalet har et godt samarbeid med foreldre, og at man tar opp emner eller bekymringer som gjelder barn i forhold til deres språkutvikling. I tillegg har Grana satt av tid til språkstimulerings - grupper for enspråklige og flerspråklige barn sammen med en spesialpedagog. Arena for språkstimulering er: bøker, høytlesning, lydbøker, pc, diverse spill og musikk, regler, samtaler, rolle - lek.

6 ØVRIGE FAGOMRÅDER Rammeplanens fagområder er som perler på snor, som tar seg mer eller mindre synlig gjennom hele leke og lære prosessen i barnehagen. Kommunikasjon, språk og tekst Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Det er viktig at barna får varierte og rike erfaringer da dette er avgjørende for å forstå begreper. Vi vil legge vekt på dette i våre aktiviteter og har dette som et av satsingsområdene for hele året. Natur, miljø og teknikk Vi bruker naturen innenfor og utenfor barnehagen som læringsarena, og tar utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger. Vi stimulerer dem til å oppleve med alle sanser, og gir dem rom for å undre seg over fenomener i naturen. Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslige aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse og gjenspeiler seg i våre satsingsområder for perioden. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Vi vil også organisere hverdagen slik at barna har mulighet for å tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost og hygiene. Kunst, kultur og kreativitet Barnehagen gir barna mulighet til å oppleve kunst og kultur og til seg selv å utrykke seg estetisk. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Vi har delt opp avdelingen slik at barn blir motivert til forskjellige kunstneriske utrykksmåter. For eksempel, drama og utklednings - rom, malehjørnet på badet, diverse formingsmateriell inne på avdelingen. Vi vil bidra til at barna skal ta i bruk sin fantasi, kreativ tenkning og motet til å skape noe nytt.

7 Etikk, religion og filosofi Dette fagområdet setter de grunnleggende filosofiske spørsmål i fokus: hvem er vi, hva er våre verdier og normer, hva er likestilling og hva er likeverd? Ved høytider løfter vi opp de kristlige tradisjoner, og samtidig viser respekt for andres tradisjoner og kulturer. Barnehagen følger etter demokratiske og humanetiske prinsipper i det daglige arbeidet med barn. Nærmiljø og samfunn alt det som er rundt oss gir oss inntrykk og følelser. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt familie, venner, barnehage, butikken, UMB. Barnas ulike erfaringer vil gi dem kunnskap om hvordan samfunn fungerer. Barns medvirkning i barnehagen kan være første skritt på vei til deltakelsen i et demokratisk samfunn. På Grana skal dette gjøres gjennom prosjektarbeid, samtaler med barna, samlingsstunder. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og forsking utvikler barna sin matematiske kompetanse. På avdelingen finnes det et matematisk hjørne som rommer diverse materialer: spill, tellematerial, vekt, klokke, kort. Vi voksne er lyttende og engasjerte i barnas vitebegjær angående diverse spill, byggeprosess på byggerommet. Vi bruker begrepene bevist, for å så innføre nye etter hvert. For eksempel, ved bordsituasjon kan man bruke matematiske begreper som: Gaffelen ligger på høyre side av tallarken din. Hvilke farger har blomstene på din kopp? Kan du sende den brune brødkurven rundt bordet?, o.s.v. Flere fagområder vil som regel være representert i prosjekter, i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet.

8 3. NESTE PERIODE UKES - OG DAGS - RYTME DAGS - RYTME Planlagte aktiviteter:kl kl Kl Barnehagen åpner. Fri lek på avdelingen. Lesestund. Kl Frokost på fellesrommet. Barn spiser medbrakt mat, barnehagen servere drikke. Etter barna har spist ferdig går de tilbake til sine avdelinger og leker der. Kl Prosjektarbeid, gruppearbeid, språkgrupper, turer og annet aktivitet. Ryddetid, håndvask, bøk lesning i garderoben. ca Samlingsstund. ca ca og drikke. ca Lunsj. Barnehagen serverer mat og drikke. Lek ute eller inne. Ryddetid, håndvask, bøk - lesning i garderoben. Ettermiddagsmat. Medbrakt mat. Barnehagen serverer frukt Lesestund/ aktivitetsstund. Fri lek. Kl Barnehagen stenger. Barn og foreldre må være ute av barnehagen innen Bot blir gitt ved for sen henting.

9 UKES - RYTME Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Avdelingsmøter Lederteammøte Gigantklubben Prosjektarbeid Biblioteket Gigantklubben Gruppearbeid Turer Prosjektarbeid Prosjektarbeid Samlingsstund Tur/prosjekt Samlingsstund Tur/prosjekt Samlingsstund Organisering av gruppearbeid/ prosjektarbeid Grana har delt barna i fire grupper. I forhold til sammensetting av barnegrupper tok vi utgangspunkt i våre observasjoner hvilke type relasjoner barn har til hverandre. Gruppene ble formet slikt at barn har glede av hverandre å være sammen i en gruppe, og at barn kan lære noe nytt sammen. I tillegg er små grupper bra når en skal jobbe i prosjekt og gå på tur. Da blir det mer plass og ro rundt aktivitetene. Barna blir godt kjent med voksne, hverandre og læringsutbyttet blir større. Barnegrupper: Gruppe 1 Gruppe 2 Gruppe 3 Gruppe 4 Finn Tore Amalia Daniel Jonathan Toralf Marko Ronja Maria Eloel Lukas Aurora Emilie Viljar Webjørn Sondre Kristian Jakob Hjørdis Cecilia Anja Rayan Just Ida Helene Mari Michias Malin Jette Inga Kirsten Kari

10 SATSINGSOMRÅDER/FOKUSOMRÅDER MÅL: ALLE BARN FÅR VARIERTE ERFARINGER MED Å BRUKE SPRÅKET SOM KOMMUNIKASJONSMIDDEL OG SOM UTTRYKK FOR EGNE TANKER OG FØLELSER. Vi er gode språklige forbilder og bruker situasjoner som oppstår i løpet dagen. o vi setter ord på det vi gjør, og det barnet gjør o vi organiserer gode og forutsigbare overgangssituasjoner og hverdagssituasjoner/ dags - rytmen Vi setter ord på det barna er opptatt av og knytter ord til handling. o vi er engasjerte og lyttende voksne o voksne er til stede i situasjonen o vi bruker konkreter i samlingsstund (objekter fra snakkepakken) o vi setter ord på emosjonelle uttrykk, bruker humør Vi bruker barnegruppene som ressurs i det pedagogiske arbeidet. o vi organiserer gode gruppeinndelinger, i år er det fire grupper o vi bruker gode rollemodeller bevisst Vi gir systematisk språk og begrepsopplæring. o egen klubb for 5 åringer Gigantklubb. o bruke konkreter/snakkepakken/språkposer o bruke skoggruppemodell o samlingsstund med språk leker o lesestunder o prosjektgrupper o språkgruppe med en spesialpedagog for barn som trenger det Vi bruker prosjektarbeid som metode o vi bestreber oss på å bruke barnesamtaler i prosjekt o vi undrer oss sammen med barna, stiller åpne spørsmål, lytter til barnas tanker og dokumenterer dette for vårt pedagogiske arbeid o Vi bruker pedagogisk dokumentasjon. o vi observerer, dokumenterer og reflekterer rundt barnas kommunikasjon o vi reflekterer over egen språkbruk o vi bruker dokumentasjon i forbindelse med gjenkalling av opplevelser

11 MÅL: ALLE BARN OPPLEVER ET LÆRINGSMILJØ SOM UTFORDRER, INSPIRERER OG SKAPER NYSGJERRIGHET. Vi tilrettelegger det fysiske miljøet ute og inne slik at det utfordrer alle barn, skaper sammenheng og gir struktur. o legge til rette for at fagområdene skal synliggjøres på avdelingen o lage utemiljø som inspirer til lek, bevegelse og forskning o dele miljøer opp i tema områder(bygge, skog, kjøkkenhagen) o vi lager prosjektplan på det fysiske rommet o vi lager læringsmiljø på avdeling som viser progresjon og sammenheng o Barna er med på å utforme felles regler for bruk av det fysiske rom Vi synliggjør prosjektene. o Vi henger opp prosjekter i definerte områder o Vi lager bøker Vi bruker pedagogisk dokumentasjon. o dokumentere bruken av det fysiske miljø o dokumentere struktur kontra ustruktur

12 MÅL: ALLE BARN FÅR VARIERTE ERFARINGER MED ANTALL, ROM OG FORM. Vi bruker matematiske begreper bevisst. o det fysiske miljøet har fokus på matematikk tall og symboler o avdeling har et matematisk hjørne o å være bevisst hvilke begreper barna bruker for så å innføre nye etter hvert. o gi foreldrene informasjon, slik at de kan gjøre det samme hjemme Vi støtter barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. o voksne viser interesse for barnets arbeidsprosess o voksne er lyttende og engasjerte Vi gir utfordringer med utgangspunkt i barns interesser, kunnskaper og ferdigheter. o gi barn oppgaver de kan løse, og som utfordrer kreativiteten o bruke biblioteket aktivt o legge til rette for bygg- og konstruksjon Vi bruker prosjektarbeid som metode. o vi gjennomfører prosjekt med fokus på matematikk o vi undrer oss sammen med barna, stiller åpne spørsmål, lytter til barnas tanker og dokumenterer dette Vi bruker pedagogisk dokumentasjon. o vi reflekterer rundt hvordan barn eksperimenterer med antall, rom og form o vi reflekterer rundt egen praksis og tilrettelegging og utvikling av det fysiske miljø

13 4. VIKTIGE DATOER Mnd Juli Dato Aktivitet Aug Sept Tirs 7 Ons Okt (?) Nov Fre Des Ons Mari 4 år Plandag, bhg stengt Toralf 5 år Marko 5 år Ta med dag siste fredag i måneden. Foreldremøte for Grana og Furua Foreldremøte for Eika og Bjørka Eloel 5 år Ronja 4 år Michias 4 år Ta med dag siste fredag i måneden. Besøk i Gigantklubben(datoen kommer senere) Foreldresamtaler Malin 4 år Sondre 4 år Ida Helene 4 år Ta med dag siste fredag i måneden. Plandag, bhg stengt Foreldresamtaler Hjørdis Ylva 5 år Maria 5 år Ta med dag siste fredag i måneden. Julegrantenning, foreldrene inviteres Lucia-feiring, foreldrene inviteres Nissefest Kirkebesøk Daniel 5 år Ta med dag siste fredag i måneden. Barnehagens adresse : Skogveien 16, 1430 Ås epost: randi.johannessen@as.kommune.no styrer inga.petrick@as.kommune.no temleder Telefon: Grana