OSLO TINGRETT. tingrettsdommer. Krav om utbetaling for produsentrettigheter og artistrettigheter

Transkript

1 OSLO TINGRETT -- DELDOMDOM OG BESLUTNING -- Avsagt: Saksnr.: 27. mars 2012 i Oslo tingrett TVI-OTIR/06 Dommer: konstituert tingrettsdommer Ingeborg Kristin Sunde Saken gjelder: Krav om utbetaling for produsentrettigheter og artistrettigheter TMS Mangement OU Advokat Thomas Klevenberg mot Gramo Advokat Arne Ringnes v/advokatfullmektig Pål Grøndalen Palmer Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

2 DELDOM OG BESLUTNING Saken gjelder krav om utbetaling av vederlag for produsentrettigheter og artistrettigheter. Fremstilling av saken Gramo er en forening som innkrever vederlag for offentlige fremføringer av lydopptak av utøvende kunstneres prestasjoner etter åndsverkloven 45 b. Offentlig fremføring er eksempelvis fremføring i radio og fremføring på offentlige steder som restauranter, treningssentre, butikker osv. Innkrevd vederlag skal utbetales til rettighetshaverne, som er utøverne (artistene) og produsentene (plateprodusentene). Utbetalingen skjer til medlemmene av Gramo, enten via medlemmets rettighetshaverorganisasjon (eksempelvis IFPI eller MONO) eller direkte til et individuelt medlem. Vederlag kan bare utbetales til den som faktisk er rettighetshaver. Dette kan være artisten, produsenten eller et selskap som har fått overdratt rettighetene til seg etter åndsverkloven 39, 39 a eller 39 b. Rettighetene knytter seg til originalinnspillingen masteren. Gramo har ansvar for at vederlag ikke utbetales til noen som ikke er rettighetshaver. Fordeling og utbetaling reguleres av Gramos fordelingsreglement og forskriftene til åndsverksloven, 3-5. Størrelsen av vederlaget til den enkelte rettighetshaver utregnes etter en bestemt nøkkel, hvor det avgjørende er registrert fremføringstid og rettighetshaverens andel av innspillingen. Sekundpoeng pr. innspilling og kanal akkumuleres pr. rettighetshaver. Utgangspunktet for fastsettelse av vederlag er de enkelte masterrettigheter. Disse rettighetene er omsettelige, og de kan selges/overdras på flere forskjellige måter, for eksempel med og uten rett til å reve vederlag for offentlig fremføring. Det gjelder et dokumentasjonskrav i tilknytning til denne type rettigheter. Gramos praksis baserer seg normalt på hvem den sannsynlige rettighetshaveren er. Den person eller enhet som står oppført som rettighetshaver på det eksemplar (normalt en cd) som Gramo mottar, legges derfor normalt til grunn. Ved overdragelse av rettigheter, er det en forutsetning at overdragelsen dokumenteres på et vis, slik at Gramo ikke utbetaler vederlag til feil person eller enhet. Hovedavregning av vederlag til Gramos medlemmer skjer normalt ½ - 3/4 år etter utløpet av inntjeningsåret, slik at vederlag for repertoar eksempelvis spilt i 2010 utbetales sommeren I tillegg gjennomføres slutt- og etteravregninger med korrigeringer, samt utenlandsavregninger. Ved slike etteravregninger kan det variere hvilket år fremføringen har skjedd. Bakgrunnen for dette er at det i Gramos systemer kan ligge såkalte "restlister" som inneholder avspillinger som ikke automatisk har blitt knyttet opp mot Gramos registre TVI-OTIR/06

3 Dette kan eksempelvis skyldes at et artistnavn er skrevet feil i de oversikter Gramo mottar fra fremføreren. I informasjonen til produsentmedlemmene på Gramos hjemmesider fremgår følgende informasjon: For at Gramo skal kunne fordele og utbetale det vederlag dere har krav på er det viktig at dere: Er medlem av Gramo Sender inn fysisk eksemplar av nyutgivelser, alternativt sender inn ISRCskjema Melder fra om kjøp, leie og salg av rettigheter til platemerker (labeler) og innspillinger Informerer om inngåtte avtaler om flere enn en rettighetshaver til et platemerke (label) eller innspillinger TMS Management OU (fra nå benevnt TMS) forvalter produsentrettigheter til musikkstykker, både i kraft av eierskap og i kraft av forvaltningsavtaler med eierne til rettigheter. TMS inntektskilde er blant annet altså lisensiering av rettigheter. Gerard Helders har en fremtredende rolle i selskapsstrukturen rundt TMS. Han var sterkt involvert i EMG Records Sweden AB og EMG Records Norway AS, og disse to selskapene satt inntil 9. desember 2001 på store porteføljer av masterrettigheter. Disse rettighetene skal ha blitt videresolgt nevnte dato til et annet selskap under Helders kontroll. Det har gjennom årene vært gjennomført flere overdragelser mellom selskaper i denne Helders-sfæren. I advokat Terje Sverdrup Mårs brev til Gramo av 30. januar 2009 er ulike overdragelser innenfor denne selskapsstrukturen beskrevet på følgende måte: TMS Management OU forvalter alle de rettighetene som selskapet Face Holding AS kjøpte fra EMG Records Sweden og EMG Records Norway AS den 9. desember Disse kjøpene omfattet samtlige immateriale rettigheter, herunder alle musikkrettigheter innen Master og Lisens. Kjøpene har gått via selskapene Face Holding AS, EMG Records Denmark AS, Traffic Trading ApS og TX2 Holland B.V, og porteføljen er i dag eid av selskapet Tallinn Music Service AS. Jeg viser til vedlagte kontraktskopier: Bilag 1: Kontrakt av 9/ med salg fra EMG Records Sweden AB Bilag 2: Kontrakt av 9/ med salg fra EMG Records Norway AS Bilag 3: Kontrakt av 9/ med salg fra Face Holding AS Bilag 4: Kontrakt av 9/ med salg fra EMG Records Denmark AS Bilag 5: Kontrakt 11/ med salg fra Traffic Trading ApS TVI-OTIR/06

4 Bilag 6: Kontrakt av 9/ med salg fra TX2 Holland BV Bilag 7: Kontrakt av 9/ med salg fra TX2 Holland BV. Tallinn Music Service AS skiftet i 2008 navn til Target Music Group AS. Selskapet er hjemmehørende i Estland, og porteføljen blir forvaltet av TMS Management OU, som er datterselskap til Target Music Group AS. På tilnærmet alle av de ovennevnte avtalene er det inntatt at det som selges står oppført på vedheftet bilag. Det er i saken ikke fremlagt slike spesifiserte bilag, og det er omstridt om slike i det hele tatt eksisterer. Dette har vært stridens kjerne i tvisten mellom Gramo og TMS. For øvrig gikk EMG Records Sweden AB konkurs 17. november Konkursboet er fortsatt åpent. Det er inngått en forvaltningsavtale mellom TMS og konkursboet 8. mai Det er ellers i saken fremlagt fullmakt som gir TMS rett til å forvalte noen av Scana Sverige ABs masterrettigheter. Det er uenighet om denne forvaltningsavtalen fortsatt står seg, da det er omstridt om fullmakten formelt sett er trukket tilbake. Det er videre fremlagt fullmakt som gir TMS rett til å forvalte masterrettigheter tilhørende Raymond Dorset/Mungo Jerry. Gramo har frem til hovedforhandlingen ikke bestridt at Dorset har krav på vederlag ut fra sin rettighetssituasjon. Saksøkte har imidlertid stilt spørsmålstegn ved gyldighet og omfang av den fremlagte fullmakt. I tillegg er det stilt krav fra Gramo om at Dorset må melde seg inn i Gramo eller en annen rettighetsorganisasjon som Gramo har utvekslingsavtale med, for å få utbetalt vederlag. Retten vil berøre forholdet rundt Raymond Dorset/Mungo Jerry mer utførlig i et eget punkt under rettens premisser. Det er videre fremlagt styreprotokoll som viser at Face Holding AS ble omdannet til driftsselskapet Arcade Music Company AS 1. februar For øvrig er det fremlagt en lisenavtale mellom Tallin Music Service og TX2 Holland B.V av 9. juli 2004 som gjelder TX2-katalogen. Saksøkte har under sakens forhandlinger fremlagt hjelpetegning for å illustrere selskapsstrukturen i Helder- sfæren og overdragelser av rettigheter mellom selskapene. Her fremgår også at tilnærmet samtlige selskaper har gått konkurs underveis. Denne hjelpetegningen er ikke bestridt av saksøker, og legges til grunn av retten som en oversikt over selskapsstrukturen. Hjelpetegningen ser slik ut: TVI-OTIR/06

5 Det helt sentrale i denne selskapsstrukturen er overdragelse av EMG-katalogen som skal skrive seg fra selskapene EMG Records Norway AS og EMG Records Sweden AB. TMS har i første omgang krevet vederlag for ca 5000 innspillinger. I senere prosesskriv er dette tallet oppjustert til å omfatte vederlag for ca 8400 innspillinger. Gramo har gjennom prosessen fastholdt at dokumentasjonen for de pretenderte rettigheter har vært for svak til at vederlag kan utbetales. Det vises blant annet til e-post fra Grøndahl i Gramo til Gerard Helders av 23. desember 2004 hvor det kreves grundig dokumentasjon for å kunne få tilkjent vederlag. Dette er også blant annet gjentatt i brev av 8. januar 2007 fra Grøndahl til advokat Lunde, som på den tiden representerte Helders. For øvrig fremkommer også det samme i brev fra Sæmund Fiskvik av 24. april 2009, da ansatt i Gramo. Fra brevet siteres følgende: [ ] Tematikken har i årevis dreid seg om de to hovedpunktene; innsyn i registre og vederlagskrav. Gramo/IFPI har ved hver anledning avslått begjæringen om innsyn. Mer om det nedenfor. Vederlagskravene er blitt registrert som omtvistede. En vesentlig årsak til dette har vært at TMS/Helders aldri ønsket å fremlegge dokumentasjon for de TVI-OTIR/06

6 påståtte ervervelsene, og heller ikke har bidratt med oversikt over hvilke selskap kjøpene har gått via. IFPI/Gramo har gang på gang anmodet om å få dette oversendt. Som eksempel siteres fra IFPIs mail av 20. januar 2005: Det er meget mulig at Deres selskap og oppdragsgivere sitter på rettigheter, men for å realisere dette i form av ubestridt utbetaling kreves det at De bidrar til å oppklare og dokumentere tematikken. Vi etterlyser derfor: Dokumentasjon for selskapsoverdragelsene (inkludert radiorettigheter og skjæringstidspunkt) Utførlige lister over hvilke labels og masters som De mener å ha rettighetene til. Artistkontrakter (særlig for de norske) for å se om overdragelsene av masters skulle være avtaleregulert. Den samme argumentasjonen om krav til ytterligere dokumentasjon fastholdes fortsatt fra Gramos side. For øvrig har Gramex som tilsvarer Gramo i Danmark i likhet med Gramo kommet til at det ikke kan utbetales vederlag til TMS i Danmark for de samme rettigheter som er krevet i Norge i herværende sak. I løpet av prosessen som har vært mellom partene er det imidlertid konstatert at TMS har noen ubestridte rettigheter, som det nå også er utbetalt vederlag for. Dette gjelder til sammen 424 innspillinger hvorav 186 er egeneide, 45 har opprinnelig tilhørt Lollipop, 11 innspillinger har opprinnelig tilhørt Noah og 182 innspillinger har opprinnelig tilhørt Noahs Ark. Det er fremlagt overdragelsesavtaler som klart spesifiserer hvilke rettigheter som er overdratt. Disse rettighetene vil ikke berøres ytterligere i det følgende. Konflikten mellom partene har pågått siden 2004, og saken ble 1. desember 2009 behandlet i Oslo forliksråd, som innstilte saken. TMS Management OU gikk til søksmål mot Gramo i stevning til Oslo tingrett av 17. desember Gramo tok til motmæle i tilsvar av 2. mars Det er senere utvekslet flere prosesskriv i saken. Hovedforhandling ble holdt i Oslo tingrett januar Det ble avgitt partsforklaringer fra henholdsvis Gerard Helder og Nils Peter Haglund på saksøkers side og Martin Grøndahl på saksøktes side. For øvrig ble det avhørt 9 vitner. Det vises til rettsboken for øvrig prosessualia. Saksøker, TMS Management OU, har i det alt vesentlige anført: Det gjøres gjeldende at TMS Management OU har krav på vederlag for produsentrettigheter til inntil ca 8400 titler i medhold av åndsverkloven 45 b. Bestemmelsen er slik at en produsent har krav på vederlag så lenge vilkårene for dette TVI-OTIR/06

7 objektivt er til stede. Det er nok med alminnelig sannsynlighetsovervekt for å konstatere et slikt vederlagskrav. Slik sannsynlighetsovervekt foreligger her. Gramo er et organ opprettet av Kulturdepartementet, og foreningens viktigste oppgave er nettopp å utbetale vederlag til produsenter og artister. Det er Gramos oppgave å oppklare hva som er den reelle rettighetssituasjonen for produsenter og artister som pretenderer å ha et vederlagskrav. Gramo har herunder en plikt til å medvirke til å avdekke det korrekte eierskap, og videre har Gramo en plikt til å utlevere informasjon til den som hevder å være rettighetshaver. Gramo hadde med andre ord en plikt til å bistå TMS med å klarlegge hva som er det reelle eierforholdet til ulike rettigheter. Det fremholdes at Gramo er pålagt å utbetale vederlag i forhold til listen på 8400 titler idet det ikke har vært grunn til å mistro denne. TMS har hele tiden gjort rede for hjemmelskjeden for de ulike overdragelser av rettigheter og fullmaktsforhold, men Gramo har urettmessig nektet å godta dette. Når Gramo velger å ikke bistå med å avklare rettighetssituasjonen, må konsekvensen bli at man må konstatere at TMS har et økonomisk krav mot Gramo. Dette kravet må settes skjønnsmessig. De fremlagte syv avtalene i saken gjelder alle aktiva i de enkelte selskapene. Det er altså tale om en komplett overdragelse av samtlige rettigheter. Porteføljene er de samme som EMG Records Norway AS og EMG Records Sweden AB hadde pr. 9. desember Årsaken til de enkelte overdragelsene var videre at Helder ønsket å overføre alle rettighetene til det danske selskapet. Til tross for at det ligger i dagen at alle rettighetene er overført under ett, har Gramo hele veien vært lite samarbeidsvillige og ikke fulgt vanlig prosedyre for å kartlegge rettighetsforholdet. Gramo har blant annet ikke tatt kontakt med selgere av rettigheter for å verifisere at overdragelse faktisk har skjedd. Listen over titler fremlagt av TMS er ikke feilfri, men det fremholdes at brorparten av titlene er korrekte. Det vises herunder til at tilnærmet ingen krav om bruk av forkjøpsrett er fremmet fra andre personer eller enheter. Videre er alle de oppgitte opplysninger om rettighetsforhold verifiserbare. Bilagene til de ulike avtalene ble ikke fremlagt som følge av at de impliserte avtaleparter aldri har bestridt at samtlige rettigheter som er påberopt i herværende sak var omfattet av avtaleverkene. Hvis man skulle legge til grunn den bevisbyrden som Gramo hevder, da ville en overdragelse i praksis være umulig. Det fremholdes at Gramo har utvist en diskriminerende holdning mot TMS. Gramo har forskjellsbehandlet TMS idet foreningen ikke har foretatt selvstendige undersøkelser. Dette er også kommet tydelig frem under forhandlingene ved at blant annet Universal Music har fått vederlag for rettigheter overdratt fra Helder sfæren, mens TMS som ligger bak Universal Music i hjemmelskjeden altså ikke har fått utbetalt vederlag. Det gjøres gjeldende at Gramo har motarbeidet TMS ved Helder i denne prosessen TVI-OTIR/06

8 Ut fra den informasjon som foreligger, må Gramo kunne godta vederlagskravene som gjøres gjeldende fra saksøkers side. Det vises til at IFPI Sverige har utbetalt vederlag for EMG-porteføljen til TMS. Videre er rettighetsoverdragelser mellom følgende selskaper tilstrekkelig dokumentert: EMG Records Sweden AB til Face Holding AS EMG Records Norway AS til Face Holding AS Face Holding AS til EMG Records Danmark AS EMG Records Danmark til Trafic Trading ApS Traffic Trading ApS til TX2 Holland B.V. TX2 Holland B.V til Tallin Music Service Dessuten er forvaltningsavtalen med konkursboet i EMG Records Sweden AB tilstrekkelig for å kunne kreve rettighetsvederlag. Det anføres videre at Gramo har unnlatt å bistå TMS med å utarbeide en liste over registrert portefølje hos EMG Records Sweden AB og EMG Records Norway AS per 9. desember 2001 porteføljer som altså er kjøpt av TMS i desember Dette til tross for at Tor Bernhardsen hos Gramo har uttalt at det ikke er noe teknisk i veien for å lage en slik utskrift. Det er ikke fremkommet noen god forklaring for hvorfor dette ikke er gjort. Dersom retten skulle komme til at rettighetene som følger av EMG-katalogen må aksepteres for TMS vedkommende, så må også Gramo akseptere disse. TMS har hatt et økonomisk tap som følge av Gramos opptreden. Dette tapet kreves nå erstattet. Erstatningskravet utgjorde pr. juni 2009 som følger: Krav knyttet til rettigheter kjøpt 9. desember 2001 av TMS AS fra EMG Records Sweden AB og EMG Records Norway AS og EMG Records Danmark: Hovedstol på kroner og forsinkelsesrenter på kroner. Krav knyttet til rettigheter fra Scana Sverige AB, som omfatter Scana Labell og Mix Label. TMS forvalter disse rettighetene: Hovedstol kroner og forsinkelsesrenter på kroner. Krav knyttet til rettigheter til artisten Ray Dorset, som i Norge forvaltes av TMS. Rettighetene omfatter både artistrettigheter og masterettigheter. Det er vanskelig å anslå en sikker sum, men et utgangspunkt kan være kroner pr. år x 22 år (fra ) = kroner. Som følge av tiden som er gått, må forsinkelsesrentene oppjusteres TVI-OTIR/06

9 Det fremholdes at retten skjønnsmessig må ta stilling til hva erstatningskravet skal lyde på. Retten kan foreta en slik skjønnsmessig beregning så lenge Gramo ikke har gjort noe for å beregne vederlagskravet. Det gjøres gjeldende at erstatningskravet oppad kan begrenses til 5 millioner kroner. Saksøker har nedlagt slik påstand: 1. Gramo plikter å betale til TMS Management OU oppad begrenset kr ,- med tillegg av forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer. 2. TMS Management OU tilkjennes saksomkostninger. Saksøkte, Gramo, har i det alt vesentlige anført: Det fremholdes at det etter Gramos fordelingsreglementet ikke er grunnlag for å utbetale vederlag etter åndsverkloven 45 b. Prinsipalt gjøres gjeldende at domstolene ikke kan overprøve Gramos vurdering av rettighetssituasjonen. Beslutningen hører under Gramos foreningsrettslige selvstyre, hvorunder domstolen har en begrenset prøvingsadgang. Det er ikke ført bevis for noen usaklig forskjellsbehandling som kan endre dette. Det følger av Gramos fordelingsreglement punkt 4.1 at foreningen kan kreve skriftlig dokumentasjon for vederlagskravet dersom dette er tvilsomt. Gramo er forpliktet til å utbetale vederlag til riktig rettighetshaver. Det gjelder også når ingen andre har meldt kravet. Regelverket slår fast at det er opp til Gramo å vurdere om det må kreves nærmere dokumentasjon og hvilken dokumentasjon som kan kreves. Det ligger innenfor Gramos frie skjønn, basert på Gramos faglige kompetanse og erfaring, å fastsette kravene til dokumentasjon i det enkelte tilfelle. Kravene til dokumentasjon må fastsettes konkret ut fra faktum i den enkelte sak. Domstolene kan etter foreningsrettslige regler ikke overprøve Gramos vurdering av om det må kreves nærmere dokumentasjon og hvilken dokumentasjon som kan kreves. Retten kan heller ikke overprøve Gramos vurdering av at rettighetene ikke anses dokumentert. Dette er bevisvurderinger og subsumsjon som faller innenfor Gramos forretningsrettslige selvstyre. Domstolen har imidlertid anledning til å prøve om det har foregått myndighetsmisbruk fra Gramos side. Det fremholdes at det ikke er grunnlag for å sette Gramos vedtak til side som følge av slik myndighetsmisbruk TVI-OTIR/06

10 Fra saksøkers side er det anført at det foreligger ett tilfelle av vilkårlighet; nemlig det faktum at Universal Music AS har fått utbetalt vederlag fra Gramo for mastere overdratt fra saksøker. Dette gjelder mastere fra Anita Skorgan, Benny Borg og Broadway News. Dette avvises av saksøkte idet disse rettighetene er dokumentert ved et spesifisert bilag til kontrakten av 6. juni 2006 mellom kjøper, Universal Music AS, og selger, Gerard Helders/Tallin Music Services AS. Dette skiller tilfellet fra de øvrige kontraktene som er fremlagt i saken og det er således ikke tale om forskjellsbehandling. Det hefter videre ikke saksbehandlingsfeil ved Gramos beslutningsprosess. Gramo har tvert i mot fulgt sitt fordelingsreglement. Det er en produsents plikt å dokumentere sine rettigheter, og det er ingen andre som kan gjøre dette. Gramo har vært i en langvarig prosess med saksøker og foreningen har stilt de krav til dokumentasjon som etter en konkret vurdering er berettiget og påkrevet. TMS har hatt alle muligheter til å fremlegge dokumentasjon og ivareta sine interesser, og det kan ikke lastes Gramo at den påkrevde dokumentasjonen ikke er fremlagt. Det er ikke Gramos oppgave å finne relevant dokumentasjon. Det vises herunder til at Gramos registre er ikke et notorisk register for eierskap. TMS kan heller ikke få innsyn i registrene hos Gramo så lenge rettighetssituasjonen er tvilsom. Det vises til at Gramo har en konfidensialitetsforpliktelse, og et slikt fritt innsyn kan potensielt krenke andres rettigheter. Men som ledd i herværende sak har likevel Gramo imøtekommet alt TMS har bedt om og endatil rekonstruert materialet langt utover det som kreves gjennom bevisfremleggelsesplikten. Gjennomgangen av bevissituasjonen viser imidlertid at rettighetssituasjonen er mer uklar en noen gang. Til slutt fremholdes at bevisbedømmelsen i denne saken faller innenfor foreningens selvstyre, da det nettopp et faktumbedømmelsen som er styrende for vurderingen av skjønnet. Domstolen kan derfor ikke prøve denne delen av Gramos faktumvurdering. Domstolen har imidlertid adgang til å overprøve om Gramo har bygget sin avgjørelse uriktige bevisvurderinger. Dette er det imidlertid ingen holdepunkter for her. Subsidiært gjøres gjeldende at TMS ikke har dokumentert sine rettigheter. I henhold til fordelingsreglementet punkt 4.1 er beviskravet skriftlig dokumentasjon. Vitneutsagn er ikke særlig viktig i en type sak som dette. Uansett så har flere av de vitner som er ført i retten vært involvert i konserninterne kontrakter i selskapenes insolvenssituasjon. Det vises blant annet til vitnet Eriksen som forklarte at han ikke ville undertegne på de kontraktene hvor han ikke hadde rolle som daglig leder, noe som underbygger dette inntrykket. Dette er ikke disposisjoner det kan festes stor tillit til uten sterkere skriftlig dokumentasjon TVI-OTIR/06

11 Som det klare utgangspunktet må Gramo ha klar og spesifikk dokumentasjon for hvilke masterrettigheter selskapet eier, idet det er disse som gir rett til vederlag etter åndsverkloven 45 b. Alternativt kan selskapet sitte på lisensrettigheter, men om disse avtalene også gir rett til 45b-vederlag kan bare avklares ved å se på avtalene. I henhold til vitnet Singsaas forklaring skal det ved overdragelse av mastere fremgå spesifikt av avtalen hvilke mastere som overdras. Hva gjelder lisensavtaler er dette noe mer usikkert, men vitnet Thorsby fremholdt i hvert fall i retten at lisensavtaler som hovedregel ikke kan overdras. For øvrig bortfaller disse lisensavtalene ved konkurs. Retten kan i lys av dette ikke basere seg på de lisenslister som foreligger fra 2001 da det åpenbart har skjedd store endringer siden den gang. I 2001 og tiden forut for dette drev Helders virksomheten gjennom en rekke selskaper i Norge, Sverige, Danmark og Holland. Denne selskapsturen er vanskelig å få oversikt over og siden det er foregått flere konserninterne transaksjoner i selskapsstrukturen, er det desto vanskeligere å få oversikt over hvor rettighetene lå og hvilke rettigheter det enkelte selskap hadde. Samtlige av de aktuelle selskapene har dessuten gått konkurs, og dette skaper ytterligere tvil om rettighetsforholdene. Dette underbygges også av at de ulike involverte i Helders sfæren ikke hadde oversikt over rettighetene, og bevisførselen har også vist at det er uklarhet knyttet til om det i hele tatt ble laget bilag med oversikt over hva som skulle overdras til de ulike kontrakter. Helder forklarte blant annet i retten at det ikke var laget noen bilag til de ulike kontrakter om overdragelser, mens andre vitner har forklart seg annerledes. Under enhver omstendighet kan ikke saksøker høres med at de skal kunne kreve vederlag for den fremlagte listen på ca 8500 innspillinger. Det er tvil om rettighetene til disse innspillingene, og dette underbygges særlig ved en nærmere gjennomgang av listen. I forhold til dagens registreringer, er det mange som har byttet eier. Dessuten er det flere klare feiloppføringer. Blant annet vises til at Helders i retten forklarte at han faktisk ikke hadde masterrettighetene til Jimmy Cliff, som altså står oppført på listen. Videre må samlealbum sorteres ut av listen idet dette ikke kan gi Gramo-vederlag da de aktuelle titlene på samlealbumene åpenbart har andre produsenter enn TMS. Saksøkte fremholder videre at remasters heller ikke gir nye 45- rettigheter. Det kreves vesentlig mer produsentinnsats enn bare digitalisering eller rensing. Dessuten foreligger det ingen alminnelig presumsjon for at en lisenstaker har Gramorettigheter. Dette må avklares særskilt. For øvrige er disse avtalene tidsbegrensede, og de kan ikke videreoverdras TVI-OTIR/06

12 På listen finnes også innspillinger uten vern etter åndsverkloven, idet det er tale om amerikanske innspillinger. Alt i alt hefter det så vidt stor tvil ved vurderingen rundt rettighetsforholdene at Gramo ikke har grunnlag for å utbetale vederlag. Det vises i denne sammenhengen også til at Gramex som er Danmarks svar på Gramo har behandlet vederlagskravene fra TMS på nøyaktig samme måte som Gramo. Hva gjelder Ray Dorset (alias Mungo Jerry), inntas anførslene under ett eget punkt nedenfor. Saksøkte har nedlagt slik påstand: 1. Gramo frikjennes. 2. Gramo tilkjennes sakens omkostninger. Retten bemerker: Retten skal i det følgende ta stilling til om det er grunnlag for å slå fast at saksøker har krav på vederlag for offentlig fremføring av lydopptak av utøvende kunstneres prestasjoner etter åndsverkloven 45 b. Innkrevd vederlag utbetales til rettighetshaverne, som er utøvere (artister) og tilvirkere (plate-/fonogramprodusentene), jf. henholdsvis åndsverkloven 42 og 45. Saken gjelder krav om vederlag for tilvirkerretten. Gramo som er et vederlagsbyrå - er i medhold av vedtektene organisert som en forening. Gramo skal i tråd med sin organisering ikke ha egeninteresse av å holde vederlag tilbake. Gramo har med andre ord ikke økonomisk overskudd til formål for sin virksomhet. Tvert i mot har foreningen en plikt til å utbetale vederlag til de produsentene og artistene som innehar vederlagsrett etter åndsverkloven 45 b. Av Gramos fordelingsreglement punkt 4.1 fremgår blant annet følgende: Kravprosedyre: Produsentene gjør selv krav på de innspillinger eller platemerker (labler) de mener å ha vederlagsrett til direkte eller som representant/fullmektig. Gramo kan kreve skriftlig dokumentasjon (kontrakt) for vederlagskravet når administrasjonen finner kravet tvilsomt. [ ] Av dette følger med andre ord at det er opp til Gramo å vurdere om det må kreves nærmere dokumentasjon for et krav og eventuelt hvilken dokumentasjon som kreves. Gramo er forpliktet til å være sikker på at vederlag utbetales til riktig rettighetshaver og dette gjelder TVI-OTIR/06

13 uavhengig av om ingen andre har meldt kravet. Det vises her til både Grøndahl og Haugens rettslige forklaringer. Det er videre flere bestemmelser i fordelingsreglementet som nettopp reflekterer dette utgangspunktet. Av punkt 7.4 i dette reglementet fremgår følgende: Etterutbetalinger Avregnede vederlag uten tidligere kjent utbetalingsadresse utbetales fortløpende så snart tilstrekkelig informasjon tilflyter Gramo. Tilsvarende gjelder for utbetaling til utlandet ved inngåelse av nye A-avtaler. Av punkt 7.2 og punkt 7.5 følger for øvrig at det skal foretas korreksjonsavregning og tilbakebetaling av urettmessig mottatt beløp. Videre følger det av vedlegg 2 til fordelingsreglementet at overdragelse av vederlagsretten normalt må gjøres i medhold av inngått avtale mellom partene, med nødvendig dokumentasjon overfor Gramo. Gramos fordelingsreglement er vedtatt av styret, som representerer både utøvere og produsenter, og dette er også offentlig tilgjengelig på Gramos hjemmeside. Reglementet fra 2008, som nå gjelder, svarer til tidligere versjoner. Dette er videre bindende for både medlemmer og ikke-medlemmer. Retten må ta stilling til om den har anledning til å overprøve beslutningen om å ikke utbetale vederlag for rettigheter, som krevet av saksøker. Denne beslutningen er fattet av Gramos administrerende direktør, Grøndahl, og må anses som et foreningsvedtak. Dette innebærer i første omgang at retten skal ta stilling til om den er kompetent til å overprøve Gramos subsumsjon vedrørende om kravet fra TMS var tvilsomt og om det var grunnlag for å kreve fremlagt "skriftlig dokumentasjon (kontrakt), jf. fordelingsreglementet punkt 4.1 og for så vidt også om det var fremlagt "nødvendig dokumentasjon", jf. fordelingsreglementet vedlegg 2. Det er i teori og rettspraksis lagt til grunn at det er visse sider av foreningsvedtak som i utgangspunktet ikke kan overprøves av domstolen. Dette har sin bakgrunn i at domstolene tradisjonelt har ansett seg som avskåret fra å prøve sider av vedtak som hører under foreningens selvstyre. Geir Woxholth skriver i sin bok Foreningsrett, side 528 at domstolen ikke kan overprøve hvorvidt et medlem av et balalaikaorkester har utvist "dårlig orkesterkultur". Han har begrunnet dette med at denne siden av rettsanvendelsen som det klare utgangspunkt hører under foreningens selvstyre. Woxholth har imidlertid understreket at det kan komme på tale å gjøre unntak fra utgangspunktet hvor medlemsskapet er tvungent eller må regnes som et velferdsgode, eller hvor vedtaket av andre grunner har inngripende følger som eksempelvis eksklusjon TVI-OTIR/06

14 Retten finner at Gramos subsumsjon om at kravet fra TMS var tvilsomt og at det derfor behøvdes ytterligere, skriftlig dokumentasjon som vilkår for utbetaling av vederlag for produsentrettigheter hører under Gramos selvstyre. Det vises til at en slik avgjørelse nettopp omfattes av foreningens kjerneområde; å utbetale vederlag til riktig rettighetshaver. Selv om Gramos vedtaket naturlig nok er inngripende overfor TMS, finner retten ikke holdepunkter for at subsumsjonen likevel kan overprøves som følge av tungtveiende grunner som nevnt over. Det vises til at det i Gramos reglementsstruktur en inntatt en passus om at skriftlig dokumentasjon kan kreves dersom " administrasjonen finner..". Etter en alminnelig språklig forståelse innebærer dette at subsumsjonen om å kreve ytterligere dokumentasjon nettopp hører eksklusivt inn under Gramos eget selvstyre uten unntak. Domstolene skal være ytterst forsiktig med å overprøve subsumsjonen i et tilfelle som dette. Det vises til tilsvarende synspunkter som gjør seg gjeldende på forvaltningsrettens område. Vurderingene som ligger bak et slikt vedtak er basert på særlig ekspertise og fagkyndighet. Hov sier det slik at dersom det er tale om handlefrihet innenfor rammene av selvstyre, og så lenge foreningen handler innenfor denne, finnes det ikke noe grunnlag for domstolprøvelse. I denne konkrete saken er vedtaket nettopp bygget på en mangeårig vurdering av bevisbildet i saken, og personene i Gramo som har bidratt til å falle ned på dette standpunktet har en særlig ekspertise og fagkyndighet innenfor fagfeltet. Dette underbygger at domstolene skal holde seg fra å overprøve subsumsjonen, idet det er et overordnet hensyn at man har en fast praksis og kontinuitet på området. For øvrig bemerkes at saken heller ikke er fremstilt for retten på en slik måte at det gjør det praktisk mulig å overprøve om dokumentasjon for eiendomsrett til hver enkelt av de mange tusen innspillingene som saken gjelder, er tilstrekkelig. Alt i alt er retten således kommet til at domstolene etter foreningsrettslige regler ikke kan overprøve Gramos vurdering av om det må kreves nærmere dokumentasjon og hvilken dokumentasjon som kan kreves. Retten kan heller ikke overprøve Gramos vurdering av at rettigheter ikke anses dokumentert. Dette er bevisvurderinger og subsumsjon som faller innenfor Gramos foreningsrettslige selvstyre. Domstolene har imidlertid anledning til å prøve at rettighetshavernes rettssikkerhet ivaretas. Dette innebærer prøving av om vedtaket er vilkårlig; altså såkalt myndighetsmisbruk, feil i faktum og om det foreligger saksbehandlingsfeil. Fra saksøkers side er det anført at det foreligger ett tilfelle av vilkårlighet; nemlig det faktum at Universal Music AS har fått utbetalt vederlag fra Gramo for mastere overdratt fra TMS. Dette gjelder mastere fra Anita Skorgan, Benny Borg og Broadway News. Retten er etter en konkret vurdering kommet til at dette ikke er en vilkårlig beslutning fra Gramos TVI-OTIR/06

15 side. Det vises til at disse rettighetene er dokumentert ved et spesifisert bilag til kontrakten av 6. juni 2006 mellom kjøper, Universal Music AS, og selger, Gerard Helders/Tallin Music Services AS. At det til kontrakten er vedlagt et spesifisert bilag skiller denne fra de øvrige kontrakter om overdragelser av mastere som retten har fått seg forelagt. Spesifikasjonen har gitt Gramo et betraktelig bedre beslutningsgrunnlag enn hva angår de andre fremlagte kontraktene, og det kan således ikke være tale om vilkårlig forskjellsbehandling. Retten bemerker at en ut fra sakens opplysning heller ikke kan finne holdepunkter for at Gramo for øvrig har utvist myndighetsmisbruk. Det bemerkes herunder at det ikke er ført noen beviser for at Gramo skulle ha "et horn i siden" på Gerard Helders, som antydet av saksøker. Retten går så over til å vurdere om det er feil ved Gramos saksbehandling i beslutningsprosessen som kan antas å ha virket inn på avgjørelsen om ikke honorere TMS. Som redegjort for over, har Gramo en plikt til å sikre at de aktuelle rettigheter er tilstrekkelig dokumentert før vederlag utbetales. Retten vurderer bevisførselen slik at det ikke har vært forhold på Gramos side av kritikkverdig art som har ledet til at vederlag ikke er utbetalt TMS. Tvert i mot finner retten at dette har vært en ekstraordinær sak som Gramos medarbeidere har brukt mye tid og ressurser på. Både vitnebevis og dokumentbevis i saken viser at Gramo har stilt spesifikke krav til dokumentasjon. Det vises blant annet til e-post fra Grøndahl til Helders av 23. desember 2004, hvor blant annet følgende fremgår: Heller ikke Gramo kan se at det er tilstrekkelig dokumentert at TMS har vederlagskrav, hvilke rettigheter dette eventuelt omfatter og fra hvilke vederlagsmessige tidspunkt ervervene skal effektueres. Etter en helhetsvurdering kan Gramo ikke i denne saken basere seg på forenklet rettighetsoppføring, men må falle tilbake på hovedregelen om grundig dokumentasjon. Sammen med utfylt søknadsskjema ber Gramo i første omgang kun om å motta en oversikt over de rettigheter TMS kan kreve vederlag for. Oversikten må i tillegg til å angi navn på de selskaper som TMS har ervervet også dokumentere omtalte selskapsoverføringer frem til TMS, herunder tidspunktene for selskapsoverføringene. Videre skal oppstillingen angi selskapenes labler/platemerker, samt lablenes artist/album/katalognummer/innspillinger. For hver innspilling må det angis om den eies av TMS eller om det er en lisens, distribusjon eller alminnelig videresalg. Alle skjæringspunkter for TMS sine vederlagskrav må også opplyses. Eventuelt vil vi senere be om ytterligere skriftlig dokumentasjon på innspillingsnivå. Lignende oppfordringer om dokumentasjon fremgår videre av brev fra Grøndahl til advokat Lunde av 8. januar 2007 og advokat Mårs brev til advokatfirmaet Nordia av 24. april For øvrig ble det avholdt flere møter mellom partene. Grøndahl forklarte i retten at Gramo i hans tid aldri har benyttet så store ressurser og så mye TVI-OTIR/06

16 tid som tilfellet har vært i denne saken. Dette til tross for at det altså er produsentens plikt til å dokumentere sine rettigheter - ikke Gramo. Som understreket av saksøkte, viser retten til at TMS ikke kan kreve å få innsyn i Gramos registre. Dette er ikke registre med notoritet, som til sammenligning et tinglysningsregister. For øvrig setter konfidensialitetshensyn slike skranker. Uansett finner retten at Gramo har strukket seg langt for å bistå saksøker i kartleggingen av rettigheter. Det vises i særlig grad til det arbeidet vitnet Haugen har gjort for å gjennomgå de omstridte titlene (8400 stk.) i saken forut for hovedforhandling. For øvrig har Gramo i forbindelse med denne rettssaken besvart alle provokasjoner fra TMS side. Saksøker har etter dette hatt alle muligheter til å fremlegge dokumentasjon og ivareta sine interesser. Det er ikke forhold på Gramos side som har forhindret dette, og det er således ikke holdepunkter for å konstatere saksbehandlingsfeil. Til slutt finner retten at selve bevisbedømmelsen i denne saken faller innenfor foreningens selvstyre, da det nettopp er faktumbedømmelsen som er styrende for vurderingen av skjønnet om dokumentasjonsplikten er oppfylt. Bevisbedømmelsen og subsumsjonen går med andre ord over i hverandre. Begrunnelsen for hvorfor domstolen ikke kan overprøve bevisbedømmelsen er således i det alt vesentlige tilsvarende for hvorfor domstolen ikke kan prøve selve subsumsjonen, jf. over. Domstolen kan etter dette ikke prøve Gramos bevisbedømmelse hva angår kravet til dokumentasjon. Domstolen har imidlertid adgang til å overprøve om Gramo har bygget sin avgjørelse på uriktige faktum. Med ett unntak Raymond Dorset alias Mungo Jerry- finner retten ingen klare holdepunkter for at Gramo har bygget sitt vedtak på feil faktum. I all hovedsak er det dokumentasjonen knyttet til hjemmelskjedene og fullmaktsforhold som har vært avgjørende for Gramos bevisvurderinger. Omstendighetene rundt disse forholdene har vært åpenbart vanskelig tilgjengelige og uoversiktlige. Det vises til den kompliserte selskapsstrukturen som har vært bakgrunnsteppet for de ulike rettighetsoverdragelser. Retten kan ikke finne holdepunkter for at Gramo har lagt til grunn åpenbart uriktig faktum i forbindelse med avgjørelsen om å kreve ytterligere dokumentasjon. Domstolen finner etter dette at det ikke hefter feil ved Gramos beslutning om å ikke utbetale vederlag til saksøker TMS med forbehold for rettighetene knyttet til Raymond Dorset/Mungo Jerry; omstendigheter som vil behandles i det det følgende. Raymond Dorset/Mungo Jerry For retten er det fremlagt erklæring av 21. mars 2008 fra Raymond Dorset/Mungo Jerry. Fra denne hitsettes: Gerry Helders of Tallin Music Service and Baltic Music Services of Estonia is my TVI-OTIR/06

17 exclusive music broker and is hereby authorized [ ] to act on my behalf and secure all information as necessary to negotiate and investigate all contracts appertaining to the use of all master recordings [ ] containing my musical performances and also to the use of all master recordings [ ]. Saksøker har underveis i prosessen hevdet at selskapet på bakgrunn av fullmakten har krav på vederlag for både Dorsets artistrettigheter og produsentrettigheter. Saksøkte har etter rettens forståelse stilt seg tvilende til fullmaktens realitet. For øvrig har saksøker uansett gjort gjeldende at vederlag ikke kan kreves så lenge Dorset ikke er medlem av Gramo eller en annen rettighetshaverorganisasjon som Gramo har utvekslingsavtale med. Under hovedforhandlingen bekreftet Raymond Dorset selv at det eksisterer et fullmaktsforhold mellom ham og TMS både hva gjelder artistrettigheter og produsentrettigheter. Saksøkte erkjente etter dette at inngangsvilkårene for utbetaling av vederlag er til stede. Det var likevel to forhold som måtte avklares for at denne delen av sakskomplekset kunne løftes ut av saken som forlikt: For det første stilte saksøkte et krav om at TMS måtte registrere seg som agent for Dorset. For det annet måtte faktum oversikter vedrørende det vederlag Dorset skulle være berettiget til utarbeides. Herunder var det avgjørende at man kunne få en oversikt over hvor mange innspillinger det finnes av "in the Summertime", hvilken sammensetning den enkelte innspilling har hatt og hvilken versjon/hvilke versjoner som er blitt kringkastet gjennom årenes løp. Retten satte frist for partene til 30. januar 2012 for å klargjøre om denne delen av saken kunne forlikes. Fristen ble senere forlenget muntlig overfor partene. Av advokat Klevenbergs prosesskriv av 10. februar 2012 fremgår at det ikke har vært mulig for partene å komme til enighet om spørsmålet. Det er derfor gjort gjeldende at retten må ta stilling til også dette spørsmålet basert på de tall som det ble prosedert på under hovedforhandlingen. Advokat Klevenberg har gjort gjeldende at Dorset skal ha utbetalt et skjønnsmessig vederlag på omkring 1.1 millioner kroner i tillegg til forsinkelsesrenter. Advokat Klevenberg motsatte seg at spørsmålet skulle gjøres til gjenstand for reassumering av saken for så vidt gjelder dette spørsmålet. Advokat Ringnes har i prosesskriv av 14. februar 2012 fremholdt at det ikke har vært mulig å utarbeide oversikter over det vederlag Dorset eventuelt skulle være berettiget tid innenfor den tid som har vært satt av til dette. Han har begrunnet dette med at det eksisterer flere ulike innspillinger av låten "In the Summertime", samt at det er fremkommet opplysninger om at de nye innspillingene av låten er foretatt med en annen besetning enn originalinnspillingen. Saksøkte har fremholdt at man må få oversikt over hvilke versjoner som er blitt spilt på gjennom årenes løp, noe som blant annet må gjøres i samarbeid med NRK TVI-OTIR/06

18 Advokat Ringnes har i lys av den utilfredsstillende bevissituasjonen for så vidt gjelder Raymond Dorset/Mungo Jerry bedt om at retten foretar en reassumering, jf. tvisteloven 9-17 annet ledd. Retten er av den oppfatning at TMS kan kreve vederlag på vegne av Dorset i hvert fall under forutsetning av at TMS formelt registrerer seg som agent for ham. Imidlertid finner retten at det vil være "nødvendig med ytterligere forhandlinger for å få et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag i saken" hva gjelder Raymond Dorset/Mungo Jerry, jf. tvisteloven 9-17 annet ledd. Etter rettens mening ville det fremstå vilkårlig om retten ut fra den bevisførsel som har vært rundt vederlagsspørsmålet under hovedforhandlingen skulle danne grunnlag for utmåling av et vederlagskrav. Hva gjelder saken for øvrig, avises dermed deldom som følge av at en del av saken reassumeres, jf. tvisteloven 16-1 annet ledd. Konklusjon I deldommen blir Gramo å frifinne. Retten understreker at dette ikke betyr at TMS ikke har krav på vederlag eller vil få krav på vederlag for disse pretenderte rettigheter. TMS må bare dokumentere rettighetene på en mer utførlig måte. Saken hva gjelder Raymond Dorset/Mungo Jerry reassumeres, jf. tvisteloven 9-17 annet ledd. Sakskostnader Idet retten nå avsier en deldom, blir sakskostnadsspørsmålet utsatt til denne delen av saken er avgjort. Det vises til at kostnadsavgjørelsen avhenger av utfallet av deler av saken som ikke er avgjort, jf. tvisteloven 20-8 tredje ledd. Dommen er ikke avsagt innen lovens frist. Grunnen er dels at retten avventet forliksdrøftelser mellom partene, dels stor arbeidsbyrde og sykefravær for rettens leder TVI-OTIR/06

19 SLUTNING I BESLUTNING: 1. Saken for så vidt gjelder vederlagskrav for rettigheter knyttet til Raymond Dorset (Mungo Jerry), reassumeres. For øvrig avsies deldom i saken. SLUTNING I DELDOM: 1. Gramo frifinnes. 2. Sakskostnadsspørsmålet utsettes i påvente av reassumering av deler av saken. *** Retten hevet Ingeborg Kristin Sunde Konstituert tingrettsdommer Rettledning om ankeadgangen i sivile saker vedlegges TVI-OTIR/06

20 Rettledning om ankeadgangen i sivile saker Reglene i tvisteloven kapitler 29 og 30 om anke til lagmannsretten og Høyesterett regulerer den adgangen partene har til å få avgjørelser overprøvd av høyere domstol. Tvisteloven har noe ulike regler for anke over dommer, anke over kjennelser og anke over beslutninger. Ankefristen er én måned fra den dagen avgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe annet er uttrykkelig bestemt av retten. Den som anker må betale behandlingsgebyr. Den domstolen som har avsagt avgjørelsen kan gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordan det skal betales. Anke til lagmannsretten over dom i tingretten Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. En dom fra tingretten kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen, eller den saksbehandlingen som ligger til grunn for avgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i ankeadgangen. Anke over dom i sak om formuesverdi tas ikke under behandling uten samtykke fra lagmannsretten hvis verdien av ankegjenstanden er under kroner. Ved vurderingen av om samtykke skal gis skal det blant annet tas hensyn til sakens karakter, partenes behov for overprøving, og om det synes å være svakheter ved den avgjørelsen som er anket eller ved behandlingen av saken. I tillegg kan anke uavhengig av verdien av ankegjenstanden nektes fremmet når lagmannsretten finner det klart at anken ikke vil føre fram. Slik nekting kan begrenses til enkelte krav eller enkelte ankegrunner. Anke framsettes ved skriftlig ankeerklæring til den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Selvprosederende parter kan inngi anke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kan tillate at også prosessfullmektiger som ikke er advokater inngir muntlig anke. I ankeerklæringen skal det særlig påpekes hva som bestrides i den avgjørelsen som ankes, og hva som i tilfelle er ny faktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skal angi: - ankedomstolen - navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken avgjørelse som ankes - om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare deler av den - det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultatet den ankende parten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den avgjørelsen som ankes - den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det har vært tvil om det - den ankende parts syn på den videre behandlingen av anken Anke over dom avgjøres normalt ved dom etter muntlig forhandling i lagmannsretten. Ankebehandlingen skal konsentreres om de delene av tingrettens avgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når saken står for lagmannsretten TVI-OTIR/06

21 Anke til lagmannsretten over kjennelser og beslutninger i tingretten Som hovedregel kan en kjennelse ankes på grunn av feil i bevisbedømmelsen, rettsanvendelsen eller saksbehandlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en saksbehandlingsavgjørelse som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan avgjørelsen for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlaget at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig. En beslutning kan bare ankes på det grunnlaget at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelsen, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig. Kravene til innholdet i ankeerklæringen er som hovedregel som for anke over dommer. Etter at tingretten har avgjort saken ved dom, kan tingrettens avgjørelser over saksbehandlingen ikke ankes særskilt. I et slikt tilfelle kan dommen isteden ankes på grunnlag av feil i saksbehandlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes fram for den tingretten som har avsagt avgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger avgjøres normalt ved kjennelse etter ren skriftlig behandling i lagmannsretten. Anke til Høyesterett Høyesterett er ankeinstans for lagmannsrettens avgjørelser. Anke til Høyesterett over dommer krever alltid samtykke fra Høyesteretts ankeutvalg. Slikt samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende saken, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken behandlet av Høyesterett. Anke over dommer avgjøres normalt etter muntlig forhandling. Høyesteretts ankeutvalg kan nekte å ta til behandling anker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål av betydning utenfor den foreliggende saken, og heller ikke andre hensyn taler for at anken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfattende bevisspørsmål. Når en anke over kjennelser og beslutninger i tingretten er avgjort ved kjennelse i lagmannsretten, kan avgjørelsen som hovedregel ikke ankes videre til Høyesterett. Anke over lagmannsrettens kjennelse og beslutninger avgjøres normalt etter skriftlig behandling i Høyesteretts ankeutvalg TVI-OTIR/06