fokus tidende misjon nr /166 årgang Elleve år er over Nytt studietilbud på MHS Religiøse trender i Japan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "fokus tidende misjon nr 4-2011/166 årgang Elleve år er over Nytt studietilbud på MHS Religiøse trender i Japan"

Transkript

1 fokus misjon s tidende nr /166 årgang Elleve år er over Nytt studietilbud på MHS Religiøse trender i Japan

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: Marit Rødland (60 %) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (70 %) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 380,- Studenter kr 190,- Utlandet utenom Skandinavia kr 440,- (med fly kr 540,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 380,- Bankgironr.: Annonser: Halsne Reklame & Media tlf kjære lesar Eg har aldri vore i Japan, men landet har alltid fascinert meg. Det er omtrent like stort som Noreg, men har godt og vel 25 gonger så mange innbyggarar. Dersom ein prøver å rekne ut folketalet ut frå kva religion den enkelte japanar kryssar av på, finn ein noko som er merkeleg: 84 % seier eivind hauglid dei tilhøyrer shintoismen og 72 % tilhøyrer buddhismen, 2 % er kristne og ca 8 % tilhøyrer andre religionar. Dette blir 166 %, og er altså eit reknestykke som ikkje går opp. Misjonær Odd Bjarne Ellefsen forklarar at shintoismen tek seg av ritene knytt til fødsel, barndom og ekteskapsinngåing, medan buddhismen i hovudsak tek seg av død og gravferd. Mange japanarar vil derfor krysse av for å tilhøyre både shintoismen og buddhismen. Ellefsen har skrive ein interessant artikkel om religiøse trendar i Japan. Blant anna fortel han at folk får mindre og mindre tru på religion. Når det i tillegg er dyrt å engasjere buddhistmunkar til ei gravferd eller representantar frå shintoismen til ei ekteskapsinngåing, har det blitt meir og meir vanleg med seremoniar der religiøst innhald er fråverande. Misjonsarbeidet i Japan har lært meg noko om kor viktig arbeid blant barn og unge er. Eg har inntrykk av at veldig ofte når vaksne blir kristne i Japan, kan dei fortelje at dei hadde kontakt med ei kristen kyrkje som born. Dei har gjerne hatt kontakt med ein søndagsskule eller fått ein kristen traktat ein gong. Når dei vert vaksne og livet buttar imot, har dei hugsa på kva dei ein gong høyrde. I eit samfunn som er blitt svært materialistisk, kan den kristne kyrkja med fellesskap som bryr seg og viser omsorg, få mykje å bety for mange. Vår samarbeidskyrkje i Japan, Kinki evangelisk-lutherske kyrkje, var på 80-talet svært interessert i misjonsarbeidet i Thailand. Representantar for kyrkja vitja Thailand fleire gonger. I 1995 vart dei partnarar i det lutherske misjonsarbeidet og har i dag ein samarbeidsavtale med Den evangelisk-lutherske kyrkja i Thailand. I fleire år hadde kyrkja også ein misjonærfamilie i landet. Denne misjonærfamilien, Hiroko og Naoki Sugioka, kjem som gjester på sommarens generalforsamling. Les meir om Japan i dette bladet frå mange ulike synsvinklar. Misjonstidende er trykt på svanegodkjent, miljøvennlig papir hos Gunnarshaug Trykkeri AS. MILJØMERKET neste utgåve av misjonstidende er årboka, som blir nummer 4b og kjem rett etter påske. forsiden: brudepar i en park i japan foto: ole henrik kalviknes 241 Trykksak 782

3 innhold i dette nummer 4 4 norge: Spennande og krevande NMS er ein spennande organisasjon som har evna å endre seg ganske mykje, synes avtroppande generalsekretær, Kjetil Aano. 7 norge: Ope brev om tverrkulturelle ekteskap i NMS Eit oppgjer med NMS si historie når det gjeld tverrkulturelle ekteskap, og dei haldningane som ikkje reflekterer likeverd mhs: Tenker nytt Samfunnsfag er ett av de nye fagene man kan ta på Misjonshøgskolen. Studiet gir et redskap til å forstå den verden vi lever i, sier Marianne Skjortnes. japan: Religion - dårlig rykte Etter et terrorangrep fra en ekstrem religiøs gruppe i Tokyo i 1995 endret mange japanere holdning til religion. Religion er blitt noe skummelt japan: Japanske perler fokus japan: Rasteplass for hjemløse gf 2011: Sammen for misjon 8 faste spalter 2 14 Kjære lesar Min vei til Jesus Bokomtaler Misjonærkontakten Utgangspunkt 28 Rundturen/kryssord 16 Nistepakken 32 Nytt 17 Bønnesiden 34 NMS U-sidene misjonstidende

4 Billedtekst kjetil aano sluttar etter elleve år som generalsekretær i nms: Spennande & krevande

5 Den 12. desember 2009, seier Kjetil Aano, og brått renn tårene på kinna hans. Misjonstidende er på kontoret hans for å ta ein prat før han sluttar etter elleve spennande, arbeidssame, interessante og til tider krevande år i Det Norske Misjonsselskap (NMS). tekst: marit rødland foto: eivind hauglid norge: Kontoret til Kjetil er stort og godt. Det inneheld sjølvsagt eit skrivebord med stol og pc, og skrivebordsflaten er full av papir, små gåver frå reisene han har vore på, flagg og kontorutstyr. Det er hyller på veggene til bøker og permar, og ei lita sittegruppe med eit bord der han har lagt ein liten duk. Det er ein batikkduk han har fått i gåve, og motivet er Moses med staven. Ein Guds mann med store leiaroppgåver. Misjonstidende har nettopp spurt den avtroppande generalen om kva som har gjort mest inntrykk på han gjennom dei elleve åra han har vore øvste leiar i NMS. Han brukar ikkje eitt sekund på å tenke seg om: Viktig steg Den 12. desember 2009 i Oslo, seier han, og fortset: Då presenterte NMS rapporten om oppvekstvilkår for misjonærbarn. Etter presentasjonen kom eg med ei lågmælt men ærleg oppsummering om kva vi som organisasjon hadde lært av dette. Og eg uttrykte også kva vondt dette har påført mange. Misjonen har aldri hatt noko ønske om å gjere nokon noko vondt, og likevel har mange hatt det veldig vondt. Eg beklaga det som oppvekstvilkåra hadde medført av smerte for mange. Og så opplevde eg at desse menneska faktisk trudde meg! Det er det som har gjort mest inntrykk på meg. Vi veit likevel at dette ikkje betyr at alt det vonde er borte, vi er ikkje ferdige med det. Men vi har tatt eit viktig steg, og prosjektet på dette er ferdig, seier Aano. Då Kjetil Aano begynte som generalsekretær for elleve år sidan, sa han at NMS er ein spennande organisasjon. Synes han det fortsatt? Spennande Ja! Det Norske Misjonsselskap er ein spennande organisasjon, og eg tykkjer eg har vore heldig og fått vere med på å gjere den endå meir spennande! Det å drive misjon ER spennande, men også krevande. Det krev mot og finkjensle. Det er spennande fordi vi har eit veldig stort nettverk med dei organisasjonane og kyrkjesamfunna vi samarbeider med. Mange av kyrkjene vi har eit samarbeid med, står ofte midt oppe i veldig vanskelege ting. Eit døme her er situasjonen kyrkja i Egypt er i nå under den uroa som har vore og er, og som gjorde at Mubarak måtte gå. Ofte får eg mail frå Egypt. Dei kristne er spente og glade, men dei ber om forbønn. Og dei ønsker å kunne bli tydelegare eksempel i landet sitt enn dei har kunna vere til nå, seier Aano. Eit anna land som har opplevd mykje uro dette året er Thailand. Våren 2010 var det som vi hugsar stor uro der, med to sider i folket som ikkje var samde. Kristne var representerte på begge sider av konflikten. Korleis kan ein vere ei kristen kyrkje utan splitting når ein er veldig uenig om kva som er best for landet? Eg har også lyst til å nemne Mali. Der veks det fram ei fulani-talande kyrkje som resultatet av innsatsen til norsk luthersk misjon og afrikanske baptistar. Dette er spennande og krevande. Men det er det vi gjer, vi bygger kyrkje der. Og medan Aano er inne på kva han synes er spennande, seier han: Eg må nemne Misjonshøgskolen (MHS) her! NMS er mest den einaste misjonsorganisasjonen eg har møtt som eig og driv ein utdanningsinstitusjon på det nivået som MHS er på. Det er veldig utfordrande, og veldig spennande! 9 misjonstidende

6 Endring Då du skulle starta gjerninga di her som generalsekretær sa du også at NMS hadde ein sterk evne til å endre seg. Synes du organisasjonen har endra seg nok i di tid? Eg synes NMS har evna å endre seg ganske mykje. Vi har klart å sjå at misjonsmarka ikkje bare er noko langt borte. Samstundes har NMS ein veldig trufast givarskare som er trufaste både mot visjon og arbeidsformer/struktur, seier Kjetil Aano, og fortset: Men eg som generalsekretær, og vi som administrasjon, har ikkje klart å fornye givarskaren i takt med dei endringane som har skjedd i samfunnet elles. Det er vår store utfordring. Her vil eg bidra så langt eg kan, både som givar og som forbedar når eg nå sluttar her. Men det er Jeffrey Huseby som må ta dette vidare. Utfordringa varer ved, seier Aano, som legg til at det fortsatt finst område i NMS for vidare endring. NMS er ikkje ferdig med arbeidet som gjeld strukturelle former, og heller ikkje arbeidet med å nå ut med bodskapen om å få fleire gjevarar, forbedarar og misjonsvenner. Glede og sorg Kva er det mest gledelege du har opplevd i tida di i NMS? Det er å møte stolte, sjølvstendige og frimodige representantar frå kristne kyrkjelydar rundt om i verda som er blitt til, heilt eller delvis på grunn av NMS sitt arbeid! Når eg møter desse blir eg stolt av å stå i ein tradisjon som trufast har formidla evangeliet. Og då kjenner eg også at eg er stolt av og glad for tusenvis av forbedarar og gjevarar gjennom mange generasjonar. Dette merka eg veldig godt under kyrkjeleiar-konferansen i oktober. Vi har bidratt, og så har noko vakse fram. Dette noko er mykje større enn oss. Vi har planta eit frø, og nå er det blitt til ein heil skog, seier Kjetil Aano. Det minst gledelege, då? Det har vore å vere ansvarleg for ein organisasjon i nedbemanning, der dyktige og trufaste medarbeidarar har mista jobben, svarar han. Kva har NMS sine samarbeidskyrkjer verda over å tilføre organisasjonen? Samarbeidskyrkjene våre er ikkje bare viktige for NMS, men for heile Den norske kyrkja (Dnk). Dei har ei eiga kristen innsikt og livserfaring å gi oss. Andre kristne sitt møte med den levande Kristus har mykje å tilføre oss. Den afrikanske eller asiatiske forståinga av Jesus berikar vårt Jesus-bilete. Samarbeidskyrkjene sin song har til dømes berika kyrkjemusikken og songen her hos oss. Ofte har dei ei begeistring og ein optimisme dei kan dele med oss. Dei lever i ein røyndom der vekst er problemet, og ikkje det motsatte. Dei gjev oss impulsar og inspirasjon til å finne nye måtar å jobbe på. Europa Europa har i lang tid blitt meir og meir sekularisert og avkristna. Nå byrjar ein enkelte stader å sjå at antalet kyrjebesøk har flata ut i staden for bare å gå nedover. Er dette ein ny trend? Og har NMS ei rolle å spele her? Norge er mindre sekulært enn det vi ofte trur. Men deler av Europa er svært sekulære. Det er fleire grunnar til at europeiske kyrkjer nå får den negative trenden til å snu. For det første er verda blitt meir sekulær, men også meir religiøs. Folk seier dei trur på englar, til dømes. Noko av dette fangar kyrkjene opp og tek vare på, seier Aano. Og han fortset: I tillegg gjer innvandringa frå sør at vi får eit svært forandra kyrkjelandskap. Migrant-kyrkjelydane utgjer betydelege delar av kyrkjelivet, og inspirerer langt ut over eigne kyrkjelydar. Dessutan er det framvekst av nye kyrkjelydstypar; kristne senter og pinsemenigheter. Dei har ein profil som eg ikkje kan vere enig med alt i, men dei er der, og dei er viktige. Det veks fram eit samvirke mellom dei gamle kyrkjelydane (Dnk) og dei nye (t.d. Sarons Dal), seier Aano. Og Det er trua som ber meg meir enn det er eg som ber trua. han fortset: NMS har i mange år peika på at det som skjer i Europa også er ei misjonsutfordring, og vi har konsekvent sagt at for å møte denne utfordringa er det svært viktig at dei historiske kyrkjene og dei nye kyrkjelydstypane/ forsamlingane får til eit samvirke framover. Trua Kjetil Aano har opplevd mykje i NMS i si regjeringstid. Når det var som vanskelegast, følte han då at Gud var med? Eller kjente han det som om Gud trakk seg tilbake? For meg er det ikkje slik at trua vert borte når eg opplever vanskar, men eg får ikkje eit meir intenst trus- og bønneliv heller. Når trykket er stort kan konsentrasjonsevna mi bli noko svakare. Men eg opplever at det i periodar der eg er sliten, er det trua som ber meg meir enn det er eg som ber trua. Ein katolsk venn sa ein gong til meg då han var ganske frustrert over kyrkja si: Du skjønner det, Kjetil, at det er ikke jeg som bærer kirken. Det er kirken som bærer meg. Kanskje heng det saman med det største privilegiet ein har som generalsekretær: Ein blir bedt for av så utruleg mange! Kjetil Aano har opplevd elleve meiningsfylte år som generalsekretær. Dei er han svært takknemlig for. Samstundes er han også glad for at han skal over i noko anna nå. Eg kjem til å sakne mykje i NMS: Medarbeidarar, oppgåver, møter med den verdsvide kyrkja. Eg vil hugse alt med glede. Og når eg nå går inn i ny jobb (prost i Tungenes prosti) er det dei nye oppgåvene og menneska som engasjerer meg. Eg gler meg veldig! Men eg er ein NMSar heile livet Seier ein smilande Kjetil Aano til slutt. 6 misjonstidende

7 ope brev om tverrkulturelle ekteskap i nms: Kjære vener og medarbeidarar Dette er eit brev til alle som har gifta seg på tvers av kultur, rase og nasjonalitet i NMS. Eg skriv det fordi det frå tid til annan er påkrevd å foreta oppryddingar i forhold til eiga historie. Eg håpar at eg med dette kan bidra litt til ei slik opprydding. NMS har ei lang og stolt historie. Den skal vi frimodig halde fram. Vi har vore med å gjera kyrkja meir global enn før, vi har vore med på å bygga levande kyrkjer i mange land. Og desse kyrkjene har endra livet til ei lang rekke menneske. Samstundes har NMS gjennom snart 175 år bidratt til djupe endringar i det norske samfunnet. Vi var i starten på vår historie ein sterk faktor i demokratibygginga i samfunnet. Gjennom kvinneforeningar har vi faktisk endra kvinnenes rolle utan at vi har fått for mye ære av det. Og vi har gjennom vårt verdsvide arbeid vore med på å teikna nye, nyanserte og rettare bilete av dei andre. Misjonærane var slik sett dei første utanrikskorrespondentane. Alt dette har vi grunn til å vera takksame for og stolte over. Men vi har ikkje alltid makta å trekka dei rette eller nødvendige konsekvensane av det vi har lært og sett. Det er ikkje utan ubehag eg går gjennom vår historie og ser på kva slags reglar vi har praktisert for t.d. giftemål og ekteskap på tvers av kultur-, rase- og nasjonsgrenser, og korleis praktiseringa av desse har påført menneske mye smerte og tunge påkjenningar. I 2002 kjørte NRK TV eit program med tittelen Kvit misjon svart kjærlighet. Der blei ein del av dette vist på ein tydeleg måte. I samband med det programmet lova eg i eit intervju i Misjonstidende (nr 02/2002) at eg som generalsekretær ville ta eit oppgjer med dette. Det gjer eg nå, i audmjuk erkjenning av at det har gått alt for lang tid. For vi må trass i vår stolte historie vedkjenna at vi har hatt ordningar som ikkje har reflektert alle menneskes likeverd; vi har hatt avgrensingar og reglar som vanskeleg kan lesast som anna en dårleg skjult rasisme eller etnosentrisme. Det passar dårleg saman med det likeverd menneske imellom som vi har forkynt. Eg er skamfull over sjølv å ha forsvart og å vera del av ein tradisjon som har hatt eit ukritisk forhold til eigne fordommar. Eg veit at det finst mange gode forklaringar på dette. Men det er ikkje godt nok. Dette er eit svik i forhold til dei ideala vi som kristen organisasjon står for. Vi trur at alle menneske er skapte Hvit misjon, svart kjærlighet i det same Guds bilete, vi trur at vi skal leva i same kyrkje, og synga hans pris saman under den nye himmel og på den nye jord. Men vi har altså hatt reglar som gjer det vanskeleg for dei same menneska å dela bord og seng her i livet. Slik skal det ikkje vera. De som er målgruppe for dette brevet har alle ulike historier. Kanskje vil mange tenka at dette ikkje gjeld dykk. I så fall håpar eg de er takksame for det. Men om de kjenner at dette faktisk er noe som rammar eller har ramma dykk, vil eg så sterkt eg kan uttrykka på vegne av den organisasjonen eg tener, at det beklagar eg djupt. Slik vil vi ikkje det skal vera. Vi vil ta eit oppgjer med det i vår historie som legitimerer diskriminering og ulikebehandling. Og vi ønsker at dei ordningane vi har, skal stadfesta det vi trur på og bekjenner kvar søndag om alle menneske: At vi er skapte i det same gudsbiletet, at vi er skapte for å høyra til i den same kristne kyrkje og i det same Gudsriket, og at vi derfor kan leva saman i ordna forhold trass i alle ytre forskjeller, her på jord. Så langt eg kjenner til, oppfyller dei reglane som gjeld i dag ei slik målsetting. Men det vil alltid vera rom for forbetringar. Eg håpar at vi saman kan bygga eit NMS der likeverd og rettferd også i dette spørsmålet ikkje bare blir festtale, men blir praktisert kvardagsliv. kjetil aano

8 MHS tenker nytt Marianne Skjortnes er førsteamanuensis i kulturkunnskap ved MHS. Et spennende fag som kan være interessant for mange, uansett bakgrunn, sier hun om det nye årsstudiet i samfunnsfag. Foto: Anne Lise Norheim Høsten 2010 ble det satt i gang flere nye studietilbud ved Misjonshøgskolen (MHS) i Stavanger. Ett av dem var årsstudium i samfunnsfag. Tekst: Marit J. Skorve Årsstudiet i samfunnsfag gir en unik mulighet til å forstå hvordan samfunnet rundt oss dannes. Studiet er svært anvendbart og gir oss redskap til å analysere og forstå den verden vi lever i, sier Marianne Skjortnes, som er førsteamanuensis i kulturkunnskap ved MHS. Allerede første høsten hadde det nye årsstudiet god søkning, nærmere 30 studenter tok eksamen etter første semester. De fleste studentene er i 20-årene, men vi har også noen yrkesaktive som ønsker faglig påfyll og tar faget i tillegg til jobb, forteller Marianne Skjortnes. Veien videre Hva kan studentene bruke faget til? Tidligere tenkte en ofte på en bestemt profesjon når en tok utdannelse. I dag kan en like gjerne bygge opp mot en mastergrad og spesialisere seg innen et bestemt temaområde. Årsstudiet i samfunnsfag kan inngå i bachelorgraden i religion og interkulturell kommunikasjon, som igjen gir mulighet til å ta mastergrad i globale studier ved MHS. Samfunnsfaget, slik vi har lagt det opp her ved skolen, vil også kunne gå inn i en lektorutdanning, forklarer Marianne Skjortnes. Ulike yrker Hun syns det er spennende å se alle de forskjellige yrkene studentene havner i etter endt utdanning. Noen ønsker å bruke kunnskapen sin lokalt i kommune og nærmiljø, for eksempel gjennom arbeid blant innvandrere. Andre ser utover landegrensene og ønsker jobber innen utviklingsarbeid og internasjonalt arbeid. Gjennom årsstudiet i samfunnsfag får studentene kunnskap om tema som er etterspurt i arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, sier Marianne Skjortnes. Spesiell kompetanse Hva er unikt med dette studiet i forhold til samfunnsfagstudier ved andre universiteter eller høgskoler? MHS står i en tradisjon der en gjennom lang tid har vært opptatt av nord-sør spørsmål og verden utenfor Norges grenser. Vi tar opp temaer som internasjonal politikk og menneskerettigheter, sosiale og kulturelle prosesser, og vi analyserer hvordan ulike samfunn er blitt til. Studiet fokuserer mest på det globale samfunn, men vi har også fokus på den norske velferdsstaten og det flerkulturelle Norge og spør etter hva det er som utfordrer oss i et komplekst, flerkulturelt samfunn. Marianne Skjortnes, som selv er utdannet sosialantropolog, tar en liten pause før hun fortsetter: Vi tar opp spørsmål som: Hvilke spilleregler finnes i samfunnet vårt? Hvordan opptrer folk? Hva kan vi finne ut om f.eks verdier, livsstil og kjønnsrollemønster ved å analysere innredning og organisering av hjemmet som folk bor i? Vi har et spenn i temaer fra de store internasjonale spørsmål til det mer nære og konkrete. Studieopphold Studentene ved samfunnsfagstudiet får i høstsemesteret også tilbud om en måneds studieopphold i Thailand eller Uganda. Ved Markerere University i Kampala eller Chulalongkorn i Bangkok får de delta på forelesninger om samfun- 8 misjonstidende

9 Om Studiet omfang 1 år/ 60 studiepoeng opptakskrav Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse søknad innen 15. april net i det landet de er i. I tillegg får studentene besøke hjem i ulike lokalmiljøer. De som ikke har anledning til å reise, får et studieopplegg ved MHS. Videre planer Ved MHS jobbes det stadig med å få nye fag på programmet. Vi ønsker å tilby mer undervisning, og det er aktuelt med flere nye årsstudier. Utfordringen er kapasitet, forklarer Marianne Skjortnes. Alt kan ikke komme på en gang, men vi planlegger fra høsten 2011 å tilby fordypning i disse temaene: Menneskerettigheter Kjønn og utvikling Politisk islam Internasjonal politikk perspektiver fra sør Dialog, fred og forsoning Søknad til MHS sendes Samordna Opptak (www.samordnaopptak. no). Søknadsfrist er 15. april, men hvis det er ledige plasser er det mulig å søke helt fram til 1. august. (SAMF) aktuelt og anvendbart Tilfeldigheter kan føre til noe minst like bra som planlagte valg. Torild Hansen havnet tilfeldig på årsstudiet i samfunnsfag ved MHS. Hun stortrives. Torild Hansen hadde bestemt seg for å studere sosiologi, men manglet to vekttall. Derfor satt hun våren 2010 og surfet på nettet for å finne et studium i samfunnsfag. Helt tilfeldig kom hun over det nye samfunnsfagstudiet ved MHS. Hun hadde ikke noe særlig kjennskap til skolen, men søkte og kom inn. Her trives jeg så godt at jeg godt kan tenke meg å fortsette, forteller hun. Årsstudiet i samfunn har gitt mersmak, sier Torild Hansen. Foto: Marit J. Skorve Aktuelt Torild Hansen bobler av entusiasme når hun forteller om studiet. Det er så aktuelt og relevant for tiden vi lever i. Når jeg nå hører nyheter trekker jeg stadig paralleller til det jeg har lært. Jeg opplever nyhetene på en helt annen måte fordi jeg har fått en ny og grundig bakgrunnskunnskap, sier hun. Samfunnsfagstudenten må tenke seg om når hun får spørsmål om hva som har vært mest interessant så langt. Sosialantropologi har vært veldig spennende, men også forelesninger om det globale samfunn og menneskerettigheter, sier hun. Vil jobbe med mennesker Da Torild Hansen var ferdig med videregående skole, begynte hun å jobbe i barnehage. Etter hvert fikk hun mann og barn, og årene gikk fort. Men da hun nærmet seg 35, bestemte hun seg for å gjøre alvor av drømmen om å studere sosiologi. Et stykke uti andre semester av samfunnsfagstudiet lurer hun på om hun heller skal fortsette ved MHS og ta bachelorgraden i religion og interkulturell kommunikasjon. - Jeg liker å jobbe med mennesker, og med en slik utdannelse kan jeg for eksempel jobbe med innvandrere, noe jeg godt kan tenke meg, sier hun. På grunn av familiesituasjonen hadde Torild Hansen ikke anledning til å bli med på studieoppholdet i Thailand eller Uganda, et tilbud som studentene får i høstsemesteret. Godt miljø MHS er en del av studentbyen Stavanger, men på grunn av at skolen ligger litt for seg selv, blir miljøet litt mer oversiktelig og intimt. Dette opplever Torild Hansen som svært positivt. Det er lett å bli kjent med andre studenter, og det er en god atmosfære her. Miljøet er åpent og inkluderende, sier hun og føyer til: Jeg har også bare godt å si om veilederne og lærerne våre. De er engasjerte og bryr seg om studentene. Det kjennes godt å være student når veilederne sier bare kom hvis det er noe jeg kan hjelpe med! misjonstidende

10 Religion - dårlig rykte Et terrorangrep fra en religiøs sekt i Tokyo i 1995 har endret mange japaneres holdning til religion. Etter det har religion blitt noe skummelt i manges øyne. tekst & foto: odd bjarne ellefsen japan: En stor majoritet av japanerne har tilknytning til både shintoismen og buddhismen. Enkelt forklart kan man si at shintoismen tar seg av ritene knyttet til fødsel, barndom og ekteskapsinngåelse, mens buddhismen i hovedsak tar seg av ritene knyttet til død og begravelse. Man ser imidlertid i dag en tydelig trend der mange velger bort de tradisjonelle religionene til fordel for en religionsfri tilværelse. Japanske Yukiko Yamaoka Idland har vært misjonær i Japan siden Fra 1998 har hun arbeidet som prest i NMS samarbeidskirke i Japan, og på nært hold sett utviklingen i japanernes holdning til religion. Religion har fått et dårlig rykte i Japan de siste årene, forteller hun. Det skjedde en tydelig endring i folks forhold til religion i 1995, da en religiøs sekt utførte et terrorangrep mot T-banen i Tokyo. Det har også vært flere overgrepssaker og andre alvorlige hendelser knyttet til ulike religioner. Alle disse skandalene har ført til en stor skepsis mot religiøse organisasjoner. Religion har blitt noe skummelt i mange japaneres øyne. Kulturell religiøsitet Veldig mange japanere sier at de ikke tror på noe. Likevel kommer religiøse bindinger til syne ved mange anledninger, forteller Yukiko. Før eksamener og ved fødsler er det mange som går i templene for å be om lykke og beskyttelse. Når nye hus bygges gjennomfører mange religiøse seremonier. Ved inngangen til et nytt år er det hvert år millioner av mennesker som trekker til shinto-templene. Der ofrer de penger og kjøper beskyttelsesamuletter for det nye året. Det er imidlertid svært mange som sier at dette ikke er uttrykk for tro, men heller en del av japansk kultur. Jeg tror vi har en form for kulturell religiøsitet i Japan, sier John Olav Straume, som sammen med Dagny Harkmark Straume var misjonærer i Japan på hele åtti-tallet. I 2004 kom de tilbake til Japan, og arbeider i dag som misjonærer i Mukonoso menighet. 10 misjonstidende

11 t Religion har blitt noe skummelt i mange japaneres øyne. Mange ser ikke at det er religion de utøver. De er med på mye de selv ikke vil definere som religiøsitet, men som reelt sett er det. De gjør som de andre. Men om de tror på det, det er uklart. Jeg opplever vel at mange japanere ikke er bevisste i sin religiøsitet. Det er nok reelt sett materialismen som er den sterkeste religionen i Japan, sier Dagny. Om det har vært noen utvikling i løpet av vår tid i Japan er vanskelig å si, men det er mange unge mennesker som har shopping både som hobby og interesse. Individuell orientering Religionene har opp gjennom historien spilt en viktig rolle som et sted som knytter sammen mennesker i Japan. I takt med at samfunnet har endret seg i individualistisk retning, har også religionenes relasjonsbyggende funksjon blitt svekket. Dagens japanere søker i mindre grad enn før fellesskap med andre. Dette er også en medvirkende faktor i den svekkede interessen for religion. Mens de tradisjonelle religionene har en fastsatt lære som er forankret utenfor den enkelte, ser det ut som at dagens japanere vil ha en mer individuell orientering. Den religiøse søkningen skal ha en umiddelbar og personlig effekt. Den moderne japaner ser ut til å være mer interessert i det mystiske og det spirituelle. Healing og kontakt med de døde er sterkt til stede nå. Mange tror at de døde har makt og innflytelse overfor de levende, sier Yukiko. Mer enn tidligere er det nå en allmenn oppfatning at man er ett med naturen og kan få krefter fra den. På mange måter kan vi si at man har gått fra en dogmatisk religion til en individuell religion. Religionsfrie seremonier Yukiko forteller videre at det de senere år har vært en tendens til at folk velger bort de tradisjonelle religionene til fordel for religionsfrie seremonier. Det er flere som ønsker religionsfrie begravelser. Disse begravelsene blir egentlig minnemøter, der man spiller meditativ musikk, og snakker om og minnes den avdøde. Det er da ikke en prest, men en seremonimester som leder samlingen. Dette handler også om økonomi. Buddhistiske begravelser er svært kostbare. Etter begravelsen må man etter et fastsatt skjema ha bønner i hjemmet som forrettes av en buddhistprest. Også dette koster masse penger. Når man ikke egentlig tror på de seremoniene som blir utført, føles det derfor som bortkastede penger, og mange velger det altså bort. Denne tendensen kan sees også i forbindelse med bryllup. Flere bryllupsseremonier blir holdt uten religiøst innhold. Selv om vielsene ofte er på et hotell i et kirkelignende rom, er selve seremonien uten religiøst innhold. Folks tilnærming til kirken De tre opplever at folks motivasjon for å komme til kirken ikke har endret seg nevneverdig i den perioden de har vært i Japan. Yukiko forteller imidlertid at det eksotiske elementet kirken representerte i etterkrigstiden var et trekkplaster. I kirken kunne man lære både engelsk og få litt moralsk oppdragelse. Barna kom nok også på juletilstelninger fordi de fikk godterier der. Det var ikke så vanlig andre steder. Noen kom for å få smake prestekonas kaker. Dette er nok ikke så viktig som før, men fremdeles ser vi at de eksotiske elementene kan trekke folk til kirken. Japanerne går fra en dogmatisk til en individuell religion. Vi opplever nok ikke at lengsel etter trygghet for evigheten eller søken etter sannhet er den viktigste motivasjonsfaktoren for å komme til kirken, sier Dagny. Men sånn er det vel kanskje i Norge også? Ofte er det et sosialt behov som fører folk til kirken. Så kommer den åndelige motivasjonen etter hvert som man blir kjent med evangeliet. John Olav sier at både før og nå har folk med ulike problemer kommet til kirken. Det kan være problemer knyttet til f.eks. sykdom, depresjon og økonomi. Vi har hørt folk fortelle at de ser på kirken som et sted der folk går når de har problemer. Misjonærene forteller at de har inntrykk av at folk opplever å bli tatt imot i kirken. I kirken er det noen som hører på dem og som vil dem vel. Arbeid blant barn er viktig Yukiko trekker fram betydningen av arbeid blant barn. Mange av de voksne som kommer til kirken i dag har før vært der som barn. De opplevde å få noe viktig i kirken som barn. Hos disse kan vi nok skimte en åndelig motivasjon bak kirkesøkningen, sier Yukiko. Møtet de hadde med kirken som barn har etter at de ble voksne skapt en lengsel etter sannheten. Terrorangrepet i 1995 markerte et tydelig skille også for kirkens arbeid. I tiden etterpå har det i kirker over hele Japan vært sterk nedgang i arbeid blant barn. Men menighetene har ikke gitt opp. Mange steder arbeides det godt med barnearbeid. Mukonoso menighet er en av menighetene som de siste årene har lykkes med å få en stor gruppe barn på barnesamlingene sine. Det er vanskelig å vite hvorfor de kommer. Men det ser ut som om barna liker seg. Vi ønsker de skal føle seg sett, og oppleve kirken som et positivt sted. Hvor mye de får med seg, vet vi ikke. Men vi håper at noe vil sitte igjen, og at de vil fortsette å komme. Kommer de bort, så håper jeg møtet med kirken som barn kan bli en bro inn i kirken når de blir voksne, avslutter Dagny Harkmark Straume. misjonstidende

12 Japanske foto: ole henrik kalviknes tekst: astrid harbo/marit rødland perler Det er tusenvis av vakre templer i Japan. Og japanerne ser mer og mer på templene sine som vakre bygninger. Den jevne japaner er blitt mer og mer sekularisert, og ofte er de kun kulturelle shintoer og buddhister. Troen er ikke så sterk lenger. De kristne kirkene prøver å tenke nytt for å trekke nye mennesker inn til sine menigheter. p Buddhistmunk på Koya-san, Japans hellige fjell og hovedsete for den buddhistiske sekten Shingon. p En vakker lykt ved ett av Japans mange templer. u Maikodans i Gion i Kyoto. Her er det ikke rom for tilfeldigheter. 12 misjonstidende

13 p Glade barnehagebarn fra Nishinara lutherske daghjem er ute og beundrer kirsebærblomstringen. t Hovedtempelet på Koya-san, Kongobuji. q Saketønner ofret til tempelet. Sake er et japansk risbrennevin. q Fullt av sykler på kirkens gårdsplass når det er Kids Club i Mukonoso kirke lørdag ettermiddag. misjonstidende

14 min vei til jesus Gud gir meg glede u Fru Ohta (t.v.) ledet Chiharu Kuwabara (t.h.) til tro. Kjære alle i Norge! Jeg heter Chiharu Kuwabara og er en japansk dame på 40 år. Det er bare tre måneder siden jeg møtte Gud. Men nå kjenner jeg fra dypet av mitt hjerte hvordan Gud alltid er sammen med meg, og dette gir meg glede hver dag! tekst: chiharu kuwabara oversettelse og foto: odd bjarne ellefsen Jeg er gift og har arbeidet som sykepleier i 20 år. Slik som de fleste japanere har jeg levd et liv med arbeidet i sentrum. Men da jeg ifjor fikk problemer i et medmenneskelig forhold, ble jeg syk både fysisk og psykisk. Jeg måtte slutte å arbeide. Arbeidet hadde vært sentrum i livet mitt, og da jeg mistet det, fikk jeg vanskeligheter med å finne mening med livet. Livet ble egosentrisk, og jeg begynte å bli bitter og hate henne som hadde forårsaket dette. Samtidig var jeg fortvilet over meg selv. Kristen nabo Så en dag var det en kristen nabo som tok med seg en norsk misjonær på besøk til meg. Hun heter Ingrid Aske, og jeg fikk anledning til å høre tanker fra Bibelen. Jeg trodde ikke på Gud i det hele tatt, men mens vi snakket fikk jeg en dyp trang til å overgi hele meg til Ham. Plutselig hørte jeg meg selv si Jeg ønsker å bli døpt! Det føltes nesten som om det ikke var meg selv som sa det. Ennå føles det uvirkelig når jeg tenker på det. Så begynte jeg å gå til Kawage lutherske kirke. Her opplevde jeg en fri atmosfære. Jeg deltok på alt som fantes: Gudstjenester, cellegrupper, dåpsopplæring og bønnemøter. Hatet forsvant Noe som forundret meg var at de kristne stadig ba med egne ord om selv bitte små ting i livet. Dette ville jeg også gjøre! Jeg begynte å be til Gud hver dag. Jeg ba om tilgivelse for bitterheten i hjertet, og om kjærlighet - tross motgan- gen. En morgen da jeg våknet, kjente jeg meg fornyet. Bitterhet og hat som hadde fylt hjertet, var plutselig helt borte. Dette må være Guds kraft. Takk kjære Gud! Tårene bare strømmet, og jeg kjente at Gud elsket meg og var helt nær meg. Nå har jeg et nytt mål for livet! Jesus i sentrum I mitt nye arbeid vil jeg yte mitt ytterste, men Jesus skal være sentrum i livet! Jeg skal få prise Ham, studere Guds Ord og sette det ut i livet. Bare ved tanken på at Han alltid er med meg, blir jeg fylt av fryd! 14 misjonstidende

15 utgangspunkt kari skår sørheim, landsstyreleiar i det norske misjonsselskap Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør- Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 75, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av ca for eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har 596 misjonsavtaler med 562 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2011: ca. 86,7 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: utgangspunkt Generalsekretærskifte Generalsekretærstillinga er ei sentral og viktig stilling i NMS, og mange markerte personar har hatt denne stillinga fram gjennom NMS si historie. Dei første blir omtalt som sekretærar, men frå 1887 vart tittelen generalsekretær brukt. Den første med generalsekretærtittel var Lars Dahle, og han var utvilsamt ein av dei mest markerte generalsekretærane i NMS si historie. Det har blitt forventa mykje av ein generalsekretær både av strategiske, administrative og åndelege evner, og trykket kan til tider ha vore stort på dei som til no har hatt dette ansvaret. Men det har ikkje berre vore tungt ansvar, det har også vore oppgåver fylt av inspirerande møte mellom menneske, kulturar og kyrkjer rundt i verda. For den som har visjonar om å byggja Guds kyrkje, må denne stillinga vera ein draumejobb. I desse dagar leverer Kjetil Aano stafettpinnen vidare til Jeffrey Huseby. Kjetil Aano sluttar etter 11 år som generalsekretær, og Jeffrey Huseby startar. Det er tid å takka og til å helsa velkomen! NMS har mykje å takka Kjetil Aano for. Visjonen Ei levande, handlande og misjonerande kyrkje i alle land er Kjetil sin visjon. Gjennom sine strategiske evner har han bygd gode relasjonar mellom NMS og samarbeidskyrkjene, og han har med sin kompetanse vist veg inn i Guds verdensvide kyrkje. Hans arbeid for å fornya misjonsengasjementet i Den norske kyrkja har også vore eit strategisk viktig arbeid. Kjetil har ein god penn og ei venlege form, og han har hatt evne til å byggja bruer. Dei siste åra har vore tunge. Misjonærbarnsaka og økonomisk vanskelege tider med oppseiingar av gode medarbeidarar har vore spesielt krevjande. Kjetil har tatt ansvar, og det tener han til ære. Hans inspirerande forkynning og evne til å setja fokus på oppdraget har vore viktig for oss i desse åra. Vi takkar Kjetil for hans store innsats, og vi takkar Gud som har latt NMS få bruka hans store kapasitet. Takk Kjetil, og Guds rike signing! Klar til å overta stafettpinnen vidare står ein nytilsett generalsekretær, og det er vi svært takksame for. Jeffrey Huseby er for mange eit nytt namn, men vi er overtydd om at han vil bli tatt godt i mot, og at det skal bli mange gode møte mellom han og misjonsfolket. Vi helsar prosten frå Ryfylke velkomen, og omsluttar han i våre bøner. Vi trur NMS med den nye generalsekretæren får nye nyttige blikk og erfaringar inn i organisasjonen, og vi veit vi får ein generalsekretær som har stort engasjement for oppdraget. Lukke til og Guds signing. Bibelen til den første generalsekretæren, Lars Dahle, har nett kome frå heimstaden hans i Romsdalen til Misjonshøgskolen. Denne Bibelen har ei eiga historie om ungguten som hadde den som vegvisar då skodda kom på han i fjellet, og den historia har gjort inntrykk på mange. Både han vi takkar av og han vi helsar velkomen, har sitt oppdrag frå denne boka. Med denne boka som grunnlag skal NMS formidla evangeliet i ord og handling. Bibelen gjev menneske det aller beste - den gjev oss framtid og håp! misjonstidende

16 nistepakken kaori kurisaki bibelskolestudent i kobe, japan Et møte ansikt til ansikt Jeg liker å gå på kafé. Der leser jeg bøker, gjør lekser og slapper av. Når jeg er på kafé og det er mange ledige bord, tar jeg meg god tid og drikker kaffe alene på et tomannsbord. Det er alltid mange forskjellige folk på kaféen. Men det er én ting jeg ofte har lagt merke til: Mange par som kommer inn sitter ofte oppslukt i hver sin mobil uten å snakke sammen. Og mødre som er på kafé med barnet sitt, ser ut til å være mer opptatt av mobilen enn barnet. Der jeg sitter helt alene ved mitt tomannsbord og ser utover kaféen tar jeg meg i å tenke: Hva betyr det egentlig å møtes, ansikt til ansikt? I to år har jeg gått på bibelskole i Kobe. Da jeg begynte der, satte jeg meg ett mål: Det var at jeg fra da av skulle være ærlig og helt til stede i møtene som lå foran. Både i møte med meg selv, med mennesker og med Gud. Jeg ville ærlig og helt til stede møte de utfordringene som lå foran meg, utfordringer knyttet til relasjoner, utfordringer om hvilken vei jeg skulle velge for framtiden. Jeg bestemte meg for å gå framfor Gud og snakke seriøst med ham om disse tingene. Det begynte med at jeg måtte innse at Gud faktisk satt rett foran meg, akkurat som vi gjør på kafé, og at Han alltid hadde ansiktet rettet mot meg. I stedet for bare å se på mobilen eller være opptatt av egne ting, måtte jeg løfte blikket litt. Og der, rett foran øynene mine, kunne jeg glede meg over samtaler med Herren. Gjennom studiene på bibelskolen, møter med mennesker og alle ordene som jeg har fått fra bibelen, har jeg opplevd at Gud har snakket til meg. I alt dette har jeg gang på gang lært om både bredden og lengden, høyden og dybden i Guds kjærlighet. Når jeg har vært bekymret eller langt nede, har jeg opplevd at jeg har kunnet snakke ærlig med Gud. Og Gud har hørt på meg. Med ordene jeg er alltid med deg har jeg blitt trøstet og oppmuntret. Disse møtene har imidlertid ikke bare vært lette. Noen ganger har de krevd mye krefter. For da jeg innså min egen syndefullhet fikk jeg lyst til å rømme. I møte med Jesu store kjærlighet forstod jeg hvor liten jeg var. Men Jesus har tatt imot meg akkurat sånn jeg er. Og Han har fortsatt å tørke tårene i øynene mine. Jeg har kunnet se for meg, og oppleve, bredden og lengden, høyden og dybden i Herrens kjærlighet. Også på veien videre vil jeg gå sammen med Herren og glede meg. Og møte Herren ansikt til ansikt. Ef 3,14-21 oversatt av odd bjarne ellefsen illustrasjonsfoto: ole henrik kalviknes Kaori Kurisaki har vært student ved Bibelskolen i Kobe fra sommeren 2009, og har tidligere vært sør-sør-ettåring i Japan for Det Norske Misjonsselskap.

17 bønnesiden Japan Påsken Takk for påsken, og for at Jesus døde for vår skyld Takk og be for alle barn og unge som kommer på leir Be for alle som skal være ledere på leir, at de klarer å formidle Guds kjærlighet i ord og handling Be om at mange denne påsken virkelig kan få et glimt av Jesus, og forstå at Han døde på korset for vår skyld Norge Takk og be for årets Hald-studenter og avslutningen av praksisperioden Be om at vi må klare å se fremover og jobbe sammen med Gud og hverandre for at NMS fortsatt skal være en sterk og solid misjonsorganisasjon Team Nord-Norge Takk for leirarbeidet i regionen, for barn, unge og ledere Takk for de mange unge som ønsker å være ledere på leir Takk for at familieleirer har kommet godt i gang Takk for de mange som tar på seg ulike frivillige oppgaver Takk for foreningene som så trofast holder på, år etter år Be for barn og unge vi treffer på leir, i barnegrupper og på andre arrangementer at det som er sådd må spire og gro i unge sinn Be om at Gud må kalle voksne til lederansvar på leirene våre Be for gamle og nye foreninger, at det må være gode møteplasser der mennesker får påfyll i sitt kristenliv og inspirasjon i misjonsarbeidet Be for menighetene i Nord-Norge, at misjonsprosjektene må være til inspirasjon Be for leirstedene våre, at de må være gode møteplasser for misjonsarbeidet Be for alle som tar på seg frivillige oppgaver i regionen, unge og gamle Be for styrer og råd Be for ansatte, både på leirstedene og de som er i regionarbeid Be om at ansatte og frivillige har åpne øyne og sinn for nye muligheter til misjonsengasjement I Japan arbeider NMS innen programmet Budskap (Evangelisering og menighetsbygging). Lokal samarbeidspartner er Kinki evangelisk-lutherske kirke (KELK). Takk for Kinki evangelisk-lutherske kirke som feirer 50-årsjubileum i september i år Takk for kirkepresidenten Shigeo Sueoka og alle i kirkestyret Takk for prester og arbeidere i Kinkikirken Takk for misjonærene og arbeidet som de driver i menighetene Takk for alle de frivillige som tar del i menighetslivet Takk for alle som ble døpt sist år Takk for de forskjellige aktivitetene i menighetene Be for det japanske folk Be for kirkeledelsen Be for prestene i kirken, at de ikke sliter seg ut og mister motet Be for Kobe Lutheran Seminary som utdanner prestene i Kinkikirken og for studentene og lærerne der Be for rekruttering til arbeidet i kirken Be for samarbeidet mellom NMS og KELK Be om at Gud må kalle nye misjonærer til Japan Be for det diakonale arbeidet som drives i menighetene Be for kirkens barnehager og daghjem Be for Soul Children-kor i flere menigheter Be for alle barnegruppene og søndagsskolene Be for ungdomsarbeidet i kirken og ettåringene Silje Amland og Geir Strandenæs Larsen Be for misjonærene Astrid Harbo, Yukiko Yamaoka Idland, Orlaug Fukuzawa, Dagny og John Olav Straume, Odd Bjarne Ellefsen, Rut Terese og Ivan Fjeld Bønneemnene finner du også på NMS-Gjenbruk Takk og be for alle butikkene og for Knausen lysstøperi Takk og be for de over 1300 frivillige medarbeiderne Be om at medarbeiderne må få formidle et kristent menneskesyn og smittende misjonsengasjement Be for nyrekruttering av medarbeidere Be om at en må lykkes med å starte opp flere butikker i de ulike landsdelene Takk og be for alle givere og kunder som er med på å støtte NMS Takk og be for forretningsstyret misjonstidende

18 Rasteplass for hjemløse I flere år har Mukonoso menighet vært engasjert i matutdeling til hjemløse. Dette gjøres sammen med flere menigheter i området. japan: tekst: astrid harbo/dagny og john olav straume Dagny og John Olav Straume arbeider i Mukonoso, og de er med på å dele ut mat til hjemløse i byen en søndag i måneden pluss en uke i januar. Det er et trist faktum at selv i det relativt velstående Japan er det mange som faller utenfor samfunnet og blir hjemløse. Mange av dem bor i enkle skur eller telt i parker eller langs elver. Flere steder i byene kan en se telt laget av blå presenninger. Rasteplassen Dagny og John Olav ønsker at menigheten skal ha et diakonalt engasjement som er rettet mot denne gruppen, og de startet derfor høsten 2010 opp med et nytt tilbud i kirken. De forteller dette om arbeidet sitt: Fra midten av september har vi invitert til gratis middag i kirken hver onsdag ettermiddag fra klokken to til fem. Rasteplassen kaller vi arrangementet. I utgangspunktet var det med tanke på hjemløse, men alle som dropper inn er selvsagt hjertelig velkommen. Til forskjell fra alt annet kirkearbeid er det mennene som dominerer. En eneste dame hører med til de faste, resten er menn. De som kommer har det til felles at de har det tøft økonomisk. Noen kan en virkelig se er hjemløse. En av dem bærer på alt sitt jordiske gods i to bæreposer samt en liten, slitt ryggsekk. Mat og prat Noe spesielt program har vi ikke, bare måltid og prat om løst og fast. Enkelte har veldig behov for å ha noen å prate med og kan bli sittende hele ettermiddagen. Menyen er enkel: Ris og karri eller Ramen (en slags nudelsuppe). I tillegg er det kaffe og kjeks. De fleste damene i kvinneforeningen jobber frivillig med dette en dag hver, i tillegg til Dagny som er fast inventar. To ganger i måneden kommer en pensjonist som har jobbet på sosialkontor i 44 år. Han kjenner godt til lover og regler og kan gi råd og hjelp angående eventuelle sosiale ytelser. Glade jul Frammøtet kan variere fra uke til uke. Forrige gang kom det faktisk 16 gjester! Det er utrolig meningsfylt å være med på dette. Praten kan dreie seg om alt fra oljeutvinning utenfor norskekysten til det som har med kristendom å gjøre. Selv måtte vi på internett for å sjekke opp hvem som hadde skrevet Glade jul og når den ble skrevet. Godt at det er noen som spør, slik at en får oppdatert egne kunnskaper også. 22. desember 2010 var det julefeiring på Rasteplassen. Tolv menn og en dame spiste karri, drakk bøttevis med kaffe og spiste bløtkake. De som kommer der, blir selvsagt også 18 misjonstidende

19 10 Lyden av små føtter JAPAN Kirkelig undervisning Ung i Japan japan Våg å tenke nytt Nybakte mødre i Japan går ofte fra familieidyll til ensomhet. Derfor åpner Nishi-Nara kirke nå døren til et spesielt fellesskap. japan Tekst: Rut Terese K Fjeld Foto: Ivan Reidar Fjeld Du kan gi til: Prosj. nr. Gravide i Japan reiser hjem til foreldrene og og blir tatt godt vare på både før og etter fødselen. Men hverdagen kommer, og den er ofte krevende. De færreste japanske menn har mulighet for, eller samvittighet til, å ta ut fødselspermisjon. De jobber seint og tidlig, og enkelte er kun hjemme i helgene. Kvinnene blir overlatt til seg selv, og mange sliter også med fødselsdepresjon Det Norske Misjonsselskap (NMS) vil sammen med kirken i Japan møte folk som lever i et kravstort samfunn med nåde og raushet. Vi vil bygge fellesskap der både hverdagslige og åndelige utfordringer har en naturlig plass, og som utruster japanske kristne til å bringe håpets evangelium ut i sitt eget samfunn. NMS startet arbeid i Japan i 1951 og arbeider innen programmet Budskap. t I Mukonoso deler kirken ut mat til hjemløse i området. invitert til andre ting som skjer i kirken. Ekstra koselig var det derfor at fire av de faste gjestene dukket opp på julefesten 23. desember. Og de var så fornøyd. Tenk å få så mye gratis, var kommentaren. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre. 1. Johannes Mor og barn ønskes velkommen til Nishi-Nara kirke. I Nishi-Nara kirke er vi nå i oppstartsfasen med et opplegg for de aller minste i alderen 0-2 år, nemlig Babysang, der barna får oppleve sang og musikk gjennom ulike sanseinntrykk. Vi har fått med oss både en pensjonert barnehagepedagog som er aktiv medlem av menigheten og en jordmor. På denne måten kan mødrene få råd fra fagpersoner, og de kan dele erfaringer med hverandre og stifte nye bekjentskaper. Til kirke skal vi gå For oss her i Nishi-Nara er det rom for både trofaste kirkegjengere og for de som våger å ta steget inn kanskje for første gang. Slik kan vi bety noe for samfunnet rundt oss. Både foreldre og barn kan få et positivt forhold til kirke og tro, og hvem vet, - kanskje de senere dukker opp på gudstjeneste eller noen av de andre aktivitetene som drives for barn og unge i menigheten? Våg mer! Støtt opp om et tilbud for liten og stor i Japan. Les mer om prosjektene på side 35 og på Våg å tenke nytt Nybakte mødre i Japan går ofte fra familieidyll til ensomhet. Derfor åpner Nishi-Nara kirke nå døren til et spesielt fellesskap. Tekst: Rut Terese K Fjeld, Foto: Ivan Reidar Fjeld t Budskap Japan presenteres også i årets giverkatalog, her er forkuset på Babysang i Nishi- Nara menighet. Gravide i Japan reiser hjem til foreldrene og blir tatt godt vare på både før og etter fødselen. Men hverdagen kommer, og den er ofte krevende. De færreste japanske menn har mulighet for, eller samvittighet til, å ta ut fødselspermisjon. De jobber sent og tidlig, og enkelte er kun hjemme i helgene. Kvinnene blir overlatt til seg selv, og mange sliter også med fødselsdepresjon. Lyden av små føtter I Nishi-Nara kirke er vi nå i oppstartsfasen med et opplegg for de aller minste i alderen 0-2 år, nemlig babysang, der barna får oppleve sang og musikk gjennom ulike sanseinntrykk. Vi har fått med oss både en pensjonert barnehagepedagog, som er aktiv medlem av menigheten, og en jordmor. På denne måten kan mødrene få råd fra fagpersoner, og de kan dele erfaringer med hverandre og stifte nye bekjentskaper. Til kirke skal vi gå For oss her i Nishi-Nara er det rom for både trofaste kirkegjengere og for de som våger å ta steget inn kanskje for første gang. Slik kan vi bety noe for samfunnet rundt oss. Både foreldre og barn kan få et positivt forhold til kirke og tro, og hvem vet, - kanskje de senere dukker opp på gudstjeneste eller noen av de andre aktivitetene som drives for barn og unge i menigheten? Ta utfordringen støtt Budskap Japan... prosjektnr Bruk kontonummer: Les om arbeidet i Japan på misjonstidende

20 Sammen for misjon Det er viktig å sette pris på de egenskapene som finnes i hver generasjon, sier organisasjonssjef i NMS U, Merete Heintz. Sammen med misjonsmann Olav Egeland (84) håper hun på større kontakt mellom generasjonene i norsk kristenliv. tekst & foto: håvard skattum GF 2011: Praten går lett på det spartanske pauserommet til NMSstaben i Kristiansand. Det er tydelig å merke respekten Merete Heintz og Olav Egeland har seg i mellom, der de snakker rett frem om hvordan ting har blitt som det har blitt i misjonen og veien inn i fremtiden. Jeg tror at kirke og misjon har en utfordring i å løfte fram det kristne fellesskapet som en familierelasjon, hvor det finnes et bredt spekter av alder. Vi er ikke flinke nok til å formidle videre hvor viktig og lærerikt dette fellesskapet er, sier Merete Heintz. Olav Egeland har vært med i NMS gjennom hele livet, og han opplever at det kan være tyngre å samle folk til innsats for misjon i dag enn det var tidligere. Materialisme Jeg tror nedgangen i kristen aktivitet i Norge og andre land i Europa dessverre er noe som følger i kjølvannet av den økende levestandarden vi har sett. Vi blir så opptatt av Guds gaver at vi glemmer Gud, sier Egeland. Tidligere var det ikke uvanlig at flere tusen mennesker kunne møte opp på misjonsstevner og møter. Da Egeland var ung mann i Kristiansand på 1950-tallet, var det mye liv i misjonen, både blant unge og eldre. Vi i den eldre generasjonen har latt våre barn og barnebarn fødes inn i en situasjon hvor det materielle betyr veldig mye. Vi har ikke klart å sette grenser for materiell velstand, men har heller fokusert på at våre barn skal ha det bedre enn oss, sier Egeland. Merete Heintz er opptatt av alle endringene som har skjedd i samfunnslivet, ikke minst at kristendommen i stor grad har forsvunnet ut av skolen. Slikt får konsekvenser for barns kunnskap om kristen tro. Trenger kunnskap Det er ting som vi tok for gitt at barn kunne for tjue år siden, som de ikke kan i dag. Det dreier seg om helt grunnleggende kristendomskunnskap. Her ser jeg et stort potensial for kristne barne- og ungdomsorganisasjoner å drive misjon og opplæring i Norge, sier Heintz. 20 misjonstidende

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Strategidokument 2016-2018

Strategidokument 2016-2018 Strategidokument 2016-2018 Årsmøtet Varhaug Misjonshus 2015 12. Mars 2015 www.varhaug-misjonshus.no 1. Om Varhaug Misjonshus Varhaug Misjonshus er eit flott anlegg midt i Varhaug sentrum. Misjonshuset

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon.

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon. Visitasforedrag i Vik 6. mars 2016 Kjære kyrkjelyd! Takk for flotte dagar her i Vik! Det er ei fantastisk vakker bygd. Og det handlar ikkje berre om naturen. Her har forfedrene dykkar bygd dei vakraste

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad

Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad Ledersamling Betania 19.1.2011 Av Olav Vestbøstad 2 Kor 9,6-8 Men det seier eg: Den som sparsamt sår, skal òg hausta sparsamt, og den som sår med velsigning, skal òg hausta med velsigning. 7 Kvar må gje

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING

GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING NYNORSK INNHALD GRAVFERD I BEDEHUSFORSAMLING... 2 GRAVFERDSORDNING:... 2 1. MENS VI SAMLAST... 2 2. FELLES SALME... 2 3. INNLEIING VED LEIAR... 2 4. BØN... 2 5. MINNEORD...

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera stille

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP

FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP BOKMÅL INNHOLD FORBØNN FOR BORGERLIG INNGÅTT EKTESKAP... 2 1. MUSIKK MED EVENTUELL INNGANG... 2 2. SANG/SALME... 2 3. NÅDEHILSEN/ÅPNINGSORD... 2 4. SKRIFTLESNING...

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 v0.2.docx2 under arbeid Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2015-2018 Innhald 1. Om Varhaug Misjonshus...

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017

Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017 Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje 2015-2017 Visjon: Vi vil gjere Jesus synleg I perioden 2015-2017 skal visjonen synleggjerast gjennom fire utvalde satsingar. I tillegg vil vi vidareføre gudstenester,

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje

Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Utviklingsplan 2015-2017 for Ørsta frikyrkje Visjon: Å gjere Jesus synleg I perioden 2015-2017 skal visjonen synleggjerast gjennom fire utvalde satsingar. Gudstenester, offerdagar, misjonsmesse og andre

Detaljer

STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID

STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID I. samling 1 Førebuing Kyrkjerommet kan vera ope ei stund før gudstenesta, med høve til å tenna lys og sitja stille,

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2011-2013 Strategidokument_Varhaug_Misjonshus_2011-2013_v1-0.doc Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2010-2015 Innhold 1.Om Varhaug Misjonshus...3 1.1.Visjon...3

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto Skattejakt og Salmeskatt Av Sjømannsprest Knut Inge Bergem 3-2007 Den store hobbyen i Norge de siste ukene, har vært å sjekke hva familie, venner og naboen tjener. En

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde. Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Draugveien 111 Tid: Onsdag

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Vår grøne. kyrkjelyd

Vår grøne. kyrkjelyd Vår grøne kyrkjelyd Vår grøne kyrkjelyd ønskjer å medverke til glede, takksemd og undring i kyrkjelydane over å vere ein del av skaparverket, og å forløyse engasjement og kreativitet til å ta vare på den

Detaljer

2 Inngangsord. 1 Preludium/Inngang. ORDNING FOR Vigsel. Anten A. L I namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande. Eller B

2 Inngangsord. 1 Preludium/Inngang. ORDNING FOR Vigsel. Anten A. L I namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande. Eller B ORDNING FOR Vigsel Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå bryllaupsfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda, og det kan vera tillegg til handlinga

Detaljer

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD 2 S 2 S 3 S 4 S 5 S 6 S 7 LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI AT NYE MENNESKER SKAL KOMME TIL

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

VI DELER Trusopplæring i Den norske kyrkja

VI DELER Trusopplæring i Den norske kyrkja VI DELER Trusopplæring i Den norske kyrkja Vi deler tru og undring Vi deler kristne tradisjonar og verdiar Vi deler opplevingar og fellesskap Vi deler håp og kjærleik 2 Gjennom eit år skjer det om lag

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste ORDNING FOR Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja Orientering 1. Til tenesta med Ord og sakrament (hyrdingtenesta) kallar og ordinerer

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Alterets hellige Sakrament.

Alterets hellige Sakrament. Alterets hellige Sakrament. Den hellige kommunion. Helt siden den hellige pave Pius X har latt de små barna få lov å motta Jesus i den hellige kommunion, er Herrens eget store ønske blitt oppfylt, det

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Fag KRLE 3. trinn 2015 2016

Fag KRLE 3. trinn 2015 2016 Fag KRLE 3. trinn 2015 2016 Tid Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 35 36 Filosofi og etikk Å leve saman: løgn, mobbing, samvit Sokrates Eg veit kven Sokrates var og nokre av meiningane hans

Detaljer

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7 Bønn «Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet: «I ein by var det ein dommar som ikkje hadde ærefrykt for Gud og ikkje tok omsyn til noko menneske.i same byen var det

Detaljer

Årsplan i KRLE 1. klasse 2015/2016

Årsplan i KRLE 1. klasse 2015/2016 Årsplan i KRLE 1. klasse 2015/2016 Veke Tema Kompetansemål Læringsmål Metode 36-37 Å vekse og gro uttrykke tankarr om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi respons på andre sine tankar. - Samtale om familieskikkar

Detaljer

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp

Kandidater til MUF-styret. Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp Kandidater til MUF-styret Inger Elise Kjøndal Margot Fosen Astrid Rydland Bjørke Eivind Bø Sven Arne Lundeby Eirik Nyfeldt-Bø Hanne Asp 1.Mars 2010 Astrid Rydland Bjørke Navn: Astrid Rydland Bjørke Alder:

Detaljer

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!!

Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad. Lyngmo-Glytten22. årgang GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Lyngmo-Glytten 22. årgang August 2013 Medlemsblad GLYTTEN SOMMAR PÅ LYNGMO, OG SNART ER DET TID FOR HAUSTLEIR!! Side 1 Helsing frå Lyngmo Det er siste tysdag i august og strålande sol ute. Hafslovatnet

Detaljer

Engasjert av troen, for mennesket, i hele verden.

Engasjert av troen, for mennesket, i hele verden. 1 Engasjert av troen, for mennesket, i hele verden. Misjonshøgskolen (MHS) er et globalt knutepunkt for utdanning og forskning i et mangfoldig og omfattende nettverk. Hos oss skapes engasjement og relasjoner

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013

Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 & Bibeltimer for barn (7-12 år) Sommeren 2013 Bibeltimeopplegg Kjære bibeltimeholder! Her kommer et opplegg for bibeltimer for sommerleirene 2013. Temaet for sommeren er La ditt rike komme. Bibelfortellingen

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

I dag er starten på resten av K15. www.t-dagen.no. Ei helsing til deg på konfirmasjonsdagen. - dagen. trus pplæringsdagen i Fjell

I dag er starten på resten av K15. www.t-dagen.no. Ei helsing til deg på konfirmasjonsdagen. - dagen. trus pplæringsdagen i Fjell K15 I dag er starten på resten av livet www.t-dagen.no Ei helsing til deg på konfirmasjonsdagen trus pplæringsdagen i Fjell Eg trur på Gud Fader... Velkomen heim! Innimellom kan foreldre vere ei utfordring!

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL)

-sanger -utenatlæring av bibelord -tegning -muntlig fortelling - -Ordkart (MILL) 3 timer pr.uke Bibelen, utgave 2011, og salmeboka Katekisme Kristendomshefter 3A, 3B, 3C, 3D, 3E, 3F og 3G. Tidsplanukenr. Innhold og fagmomenter Arbeidsmåter og aktiviteter Kompetansemål Salmer og bibelvers

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Strategiplan for Nordhordland Indremisjon 2011-2020

Strategiplan for Nordhordland Indremisjon 2011-2020 Strategiplan for Nordhordland Indremisjon 2011-2020 Vi vil DISIPPELGJERE ved å vinne, utruste og sende! Denne strategiplanen er vorten til for at vi saman skal verte inspirerte og utfordra til å gå vidare

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Brødsbrytelsen - Nattverden

Brødsbrytelsen - Nattverden Brødsbrytelsen - Nattverden 1.Kor 11:17-34 17 Men når eg gjev dykk desse påboda, kan eg ikkje rosa at de kjem saman til skade, og ikkje til gagn. 18 For det fyrste høyrer eg at det er usemje mellom dykk

Detaljer

Tema: Vegen, sanninga og livet. Han som veit alt om meg og som er glad i meg - han vil eg fylgje! GLYTTEN

Tema: Vegen, sanninga og livet. Han som veit alt om meg og som er glad i meg - han vil eg fylgje! GLYTTEN Mai 2012 Medlemsblad GLYTTEN...med sommar og sol, og tærne i sanden ønsker me Velkommen til sommarleir 2012!!! Tema: Vegen, sanninga og livet. Han som veit alt om meg og som er glad i meg - han vil eg

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Er Jesus den einaste vegen til frelse?

Er Jesus den einaste vegen til frelse? 1 Er Jesus den einaste vegen til frelse? Innleiing på opningsseminaret på Misjonsveka, MF, 5. Februar 2008 Munntleg form, Anne Anita Lillebø Takk for invitasjonen! Er Jesus den einaste vegen til frelse?

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON NYNORSK INNHALD KVA ER KONFIRMASJONEN?... 2 MÅLSETJING FOR KONFIRMASJONSTIDA... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGA... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovudstyret mai 2011. 1

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Kandidater til Fana sokneråd 2015

Kandidater til Fana sokneråd 2015 Kandidater til Fana sokneråd 2015 Fire spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor vil du bli medlem av Fana sokneråd? 2. Hva mener du er det viktigste for soknerådet i de neste fire årene? 3. Hvilke områder

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer