Møteinnkalling. Utvalg: Høgskolestyret Møtested: Quality Hotel Waterfront, Ålesund Dato: Tid: 15:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Høgskolestyret Møtested: Quality Hotel Waterfront, Ålesund Dato: Tid: 15:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Hallgeir Gammelsæter Kjetil Haugen Leder Nestleder Morten Christoffer Dahl Medlem Heidi Fjellså Hærem Medlem Svein Bråthen Medlem Jeanette Varpen Unhjem Medlem Grete Notøy Medlem Anna Mette Fuglseth Medlem Terje Dyrseth Medlem Toril Hovdenak Medlem Odd Einar Folland Medlem

2 Saksliste Utvalgssaksnr ST 13/54 Innhold Godkjenning av innkalling og saksliste Lukket Arkivsaknr ST 13/55 Styreprotokoll /174 ST 13/56 Orienteringssaker OS 13/17 Orientering om virksomheten 13/5 2013/58 ST 13/57 Tertialrapport pr 2. tertial 2013 og regnskapsoversikt pr (driftsregnskapet) 2013/111 ST 13/58 Foreløpig om budsjett /520 ST 13/59 Forslag til endringer i studieprogrammet for studieåret 2014/ /403 ST 13/60 Budsjettforslag 2015 Satsingsforslag utenfor rammen 2013/521 ST 13/61 Økt stillingsressurs og utlysning av stilling som Personal- og økonomidirektør 2013/341 ST 13/62 Faglig organisering - deling av ØIS 2010/620 ST 13/63 Forslag til avtaleskjema ved opptak til ph.d.-utdanning 2013/517 ST 13/64 ST 13/65 HiM sitt engasjement på Høgskolesenteret i Kristiansund Eventuelt 2007/91

3 ST13/54Godkjenningavinnkallingogsaksliste

4 Møteprotokoll Utvalg: Høgskolestyret Møtested: B101, Høgskolen i Molde Dato: Tid: 10:00 13:45 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representere r Hallgeir Gammelsæter Kjetil Haugen LEDER NESTL Anna Mette Fuglseth MEDL Jeanette Varpen Unhjem MEDL Toril Hovdenak MEDL Odd Einar Folland MEDL Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Terje Dyrseth Svein Bråthen Grete Notøy Heidi Fjellså Hærem Morten Christoffer Dahl Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Lars Rønhovde Svein Bråthen Stian Andersen Heidi Fjellså Hærem Fra administrasjonen møtte: Navn Gerd Marit Langøy Sissel A. Waagbø Jens Petter Straumsheim Merete Ludviksen Stilling Høgskoledirektør Studiesjef Informasjonssjef Sekretariat og arkivleder

5 Saksliste Utvalgs- saksnr ST 13/44 Innhold Lukket Arkivsaknr Godkjenning av innkalling og saksliste ST 13/45 Styreprotokoll /174 ST 13/46 Styreprotokoll /174 ST 13/47 Orienteringssaker OS 13/11 Orientering om virksomheten 13/4 2013/58 OS 13/12 Vedtak om avvisning - søknad om akkreditering av ph.d-studium i Helse- og sosialfag: fellesgrad ved Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda (180 studiepoeng) 2012/585 OS 13/13 Legemeldt sykefravær 2. kvartal /392 OS 13/14 Egenmeldt sykefravær 2. kvartal /392 OS 13/15 Opptak høsten /472 OS 13/16 Orienteringssak - faglig organisering 2010/620 ST 13/48 Regnskapsoversikt pr (driftsregnskapet) 2013/111 ST 13/49 Etatsstyring /304 ST 13/50 ST 13/51 ST 13/52 ST 13/53 Oppdatering av rutinebeskrivelse for tildeling av forskningstermin og utenlandsopphold Tilsetting i stilling som professor i tverrprofesjonelt samarbeid Drøftingssak - HiM sitt engasjement på Høgskolesenteret i Kristiansund Eventuelt 2013/231 X 2012/ /91

6 ST 13/44 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak: Innkalling og saksliste ble godkjent. ST 13/45 Styreprotokoll Vedtak: Styreprotokoll 3 fra ble godkjent. ST 13/46 Styreprotokoll Vedtak: Styreprotokoll 4 fra ble godkjent. ST 13/47 Orienteringssaker OS 13/11 Orientering om virksomheten 13/4 OS 13/12 Vedtak om avvisning - søknad om akkreditering av ph.d-studium i Helse- og sosialfag: fellesgrad ved Høgskolen i Molde og Høgskulen i Volda (180 studiepoeng) OS 13/13 Legemeldt sykefravær 2. kvartal 2013 OS 13/14 Egenmeldt sykefravær 2. kvartal 2013 OS 13/15 Opptak høsten 2013 OS 13/16 Orienteringssak - faglig organisering Nyvalgt rektor, Hallgeir Gammelsæter, delte noen av sine tanker om HiMolde med styret: Gjøre høgskolen mer synlig. Være med på omdømmebygging av Molderegionen. Være en dynamisk organisasjon og ikke bli middelmådige. Være med på utviklingen av næringslivet og forvaltningen i regionen. Organisasjonene hadde bedt styret om å la Arild Hervik orientere om O-sak 13/16 Faglig organisering. Styret sa seg villig til dette, og Arild Hervik gav styret en historisk bakgrunn for dagens organiseringsmodell. Vedtak: Orienteringssakene ble tatt til etterretning ST 13/48 Regnskapsoversikt pr (driftsregnskapet)

7 Høyskoledirektørens tilråding: Regnskapsoversikt (driftsregnskapet) pr tas til etterretning. Vedtak: Regnskapsoversikten (driftsregnskapet) pr ble tatt til etterretning ST 13/49 Etatsstyring 2013 Høyskoledirektørens tilråding: Styret tar "Etatstyring 2013 Tilbakemelding til Høgskolen i Molde, vitenskapelig høgskole i logistikk" til etterretning. Styret ber om at man følger opp i tråd med høgskoledirektørens forslag i saksnotatet. Vedtak: Høyskoledirektørens tilråding ble tatt til etterretning. ST 13/50 Oppdatering av rutinebeskrivelse for tildeling av forskningstermin og utenlandsopphold Høyskoledirektørens tilråding: Styret vedtar forslaget til "Tildeling av forskningstermin" som ny rutine. Høgskoledirektøren gis fullmakt til å kunne gjøre mindre vesentlige endringer i rutinen, dersom det skulle være behov for det. Styret vedtar forslaget til "Retningslinjer for støtte ved utenlandsopphold" som nye retningslinjer. Høgskoledirektøren gis fullmakt til å gjøre senere endringer i retningslinjene. Vedtak: Høyskoledirektørens tilråding ble enstemmig vedtatt. ST 13/51 Tilsetting i stilling som professor i tverrprofesjonelt samarbeid Høyskoledirektørens tilråding: Atle Ødegård tilsettes i stilling som professor i tverrprofesjonelt samarbeid med tiltredelse 1. oktober Dersom Ødegård ikke tar stillingen lyses den ut på nytt. Vedtak: Høyskoledirektørens tilråding ble enstemmig vedtatt.

8 ST 13/52 Drøftingssak - HiM sitt engasjement på Høgskolesenteret i Kristiansund Daglig leder ved Høgskolesenteret i Kristiansund, Jøran Gården, orienterte styret i forkant av drøftingen. Toril Hovdenak forlot møtet under behandlingen av denne saken. Høyskoledirektørens tilråding: Styret tar orienteringen til etterretning og ber høgskoledirektøren jobbe videre i tråd med de signaler styret har gitt under debatten, med mål om å fremme en beslutningssak til styret i møtet i oktober Vedtak: Høgskoledirektørens tilråding ble tatt til etterretning. ST 13/53 Eventuelt Vedtak: Ingen saker meldt.

9 ST13/56Orienteringssaker

10 HØGSKOLEN I MOLDE Høgskoledirektør INTERNT NOTAT (X) Saksbehandler Telefon Dato Deres referanse Gerd Marit Langøy Orientering om virksomheten 13/5 Det er kort tid siden siste styremøte (19.sept), men vi kan kort nevne følgende: Tilskudd til internasjonal samarbeid med Russland HiMolde har lyktes i å oppnå støtte fra SIU (Senter for internasjonalisering av utdanning) til utvikling av master- og doktorgradssamarbeid med ledende russiske utdanningsinstitusjoner i Moskva og St. Petersburg. I overkant av 2.7 millioner kroner kan dermed anvendes til videreutvikling av nettverk mot Russland. Hovedmålet med prosjektet er å utvikle et felles mastergradsprogram i petroleumslogistikk der studenter kan nyte godt av et utmerket kontaktnett i både norsk og russisk petroleumsvirksomhet. Prosjektet er en videreføring av et avsluttet prosjekt, men prosjektrammen er betydelig større denne gangen. Professor Irina Gribkovskaia har ledet søknadsprosessen, med god hjelp av prorektor Kjetil Haugen og førsteamanuensis Øyvind Halskau. Minnestund Ola Bø Torsdag 3.oktober arrangerte Høgskolen nok en minnestund. Førsteamanuensis Ola Bø døde 1.oktober etter å ha vært syk et drøyt år. Han ble bare 59 år. Deler av hans nærmeste familie var også til stede. Rektor Hallgeir Gammelsæter holdt minnetalen. Dekan Ottar Ohren og flere andre kollegaer mintes Ola med taler. Det ble en fin og verdig minnestund. Studenttall ved Høgskolen i Molde pr. 1. oktober i perioden Vedlagte tabell viser studenttall (antall hoder) per avdeling og per studieprogram ved tellingstidspunktet 1. oktober høsten 2006 til høsten Innen hver avdeling har vi sett på studenttallet på studier finansiert over høgskolens eget budsjett, og på studier med ekstern finansiering. De eksternt finansierte studiene ved avdeling ØIS er stort sett finansiert gjennom egenbetaling fra studentene. All undervisning og daglig administrasjon er stort sett administrert av ekstern institusjon (NKS, NIMA, Speditørhøgskolen). Høgskolen i Molde har det faglige ansvaret for studiene og skriver ut vitnemål og karakterutskrifter. Ved avdeling HS er videreutdanningen i psykososialt arbeid med barn og unge finansiert med oppdragsmidler fra departementet. Studiet er lokalisert til Høgskolen i Molde, som også har ansvar for all administrasjon og undervisning, og som også skriver ut vitnemål for studentene.

11 Internt notat 2 Det totale studenttallet ved de internt finansierte studiene ved avdeling HS har holdt seg relativt stabilt i perioden, med en topp høsten Ved avdeling ØIS har studenttallet økt for hvert år i perioden 2006 til Til tross for at vi i 2013 hadde den største søkningen til studier i hele perioden, så sank det totale studenttallet på avdelingen fra 1356 studenter høsten 2012 til 1315 studenter høsten Økningen i søkertallet høsten 2013 førte ikke til opptak av flere studenter, fordi en stor del av økningen i søkertallet var på bachelorstudiet i petroleumslogistikk der vi måtte avvise mange søkere på grunn av begrenset antall studieplasser. Noe av nedgangen i studenttallet ved de internt finansierte studiene ved avdeling ØIS skyldes også at vi ikke lenger tar opp studenter til bachelorstudier innen IT. Som nevnt ovenfor fører stor søkning til at vi må avvise en del kvalifiserte studenter. Dette fører til høyere opptaksgrenser på de studier der vi avviser studenter. Forhåpentligvis kan dette igjen føre til en liten økning i den gjennomsnittlige studiepoengproduksjon per student ved avdelingen.

12 Internt notat 3 Studenttall ved Høgskolen i Molde (per 1. oktober) Avdeling HS- Internt finansierte studieprogram Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie (deltid over 4 år). Studiet er utgått Bachelor i vernepleie Bachelor i vernepleie, deltid Master i helse- og sosialfag Videreutd. i sykepl. Dokum. og elektronisk pasientjournal (utgått) Videreutdanning i aldring og eldreomsorg Videreutdanning i omsorg ved alvorlig sykdom og død Videreutdanning i praksisveiledning Videreutdanning i psykisk helsearbeid Videreutdanning Kunnskapsbasert praksis (ikke opptak siden 2011) Voldsrisikohåndtering Sum Avdeling HS- Internt Finansierte studieprogram Avd. HS - eksternt finansierte studieprogram Videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge Sum avd. HS - eksternt finansierte studieprogram Sum avdeling HS- eksternt og int. finansierte studieprogram Avdeling ØIS- Internt finansierte studieprogram /2-årig studium i Ledelse i helse- og sosialtj. (neste opptak h 2014) årig studium i Logistikk (utgått) Bachelor i Informasjonsbehandling (utgått) Bachelor i internasjonal logistikk Bachelor i IT og logistikk Bachelor i IT-basert bedriftsutvikling (utgått) Bachelor i Juss og administrasjon Bachelor i logistikk og Supply Chain Management Bachelor i petroleumslogistikk Bachelor i revisjon Bachelor i Sport Management (idrettsledelse) Bachelor i statsvitenskap (utgått) Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor siviløkonom, 1. avdeling Bachelorstudium i Informatikk (utgått) Emnestudenter avdeling ØIS (tar diverse enkeltkurs) Erfaringsbasert master i anvendt informatikk Erfaringsbasert master i logistikk Erfaringsbasert master i samferdselsplanlegging Erfaringsbasert mastergradsstudium i helselogistikk (utgått) Høgskolekandidat i regnskap (regnskapsfører (utgått) Høgskolekandidat i økonomi og administrasjon (utgått) Ikkebetalende EVU-studenter (diverse kurs) Internasjonalt studieprogram (utenlandske studenter) Master i anvendt informatikk (utgått) Master i samfunnsendring, organisasjon og ledelse Master of Science in Logistics Master of Science in Event Management Master of Science in Team Sport Management Påbygging i logistikk og forsyning (utgått) Påbygging revisjon (utgått) Videreutdanning i Helselogistikk (utgått) Årsstudium i bedriftsøkonomi Årsstudium i elektronisk handel og innkjøpsledelse (utgått) Årsstudium i idrett Årsstudium i Informasjonsbehandling Årsstudium i juss Årsstudium i petroleumslogistikk Årsstudium i Statsvitenskap Sum Avdeling ØIS- Internt finansierte studieprogram Avd. ØIS - eksternt finansierte studieprogram Bachelor rettsvitenskap Betalingsstudier-EVU Årsstudium i beredskapsledelse Årsstudium i logistikk (ikke fått tall fra eksternt ansvarlig ) 11 Årsstudium i offentlig innkjøp (ikke fått tall fra eksternt ansvarlig ) 21 Årsstudium i petroleumslogistikk (ikke fått tall fra eksternt ansvarlig ) Sum eksternt finaniserte studieprogram avd. ØIS Sum avdeling ØIS- eksternt og int. finansierte studieprogram Antall studenter himolde: Sum HiMolde Internt finansierte studieprogram Sum HiMolde Eksternt finansierte studieprogram Sum HiMolde tot. Ant. studenter internt og eksternt finansierte

13 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / / Gerd Marit Langøy Gerd.M.Langoy@himolde.no Saknsnr Utvalg Møtedato 13/57 Høgskolestyret Tertialrapport pr 2. tertial 2013 og regnskapsoversikt pr (driftsregnskapet) Saksutredning Tertialrapport for Høgskolen i Molde, 2. tertial 2013 ( ) Tertialrapporten ble godkjent av høyskoledirektøren i henhold til styrets fullmakt og oversendt KD med kopi til Riksrevisjonen innen fristen (vedlegg 3). Tertialregnskapet er satt opp i tråd med prinsippene i regnskapsloven, men med tilpasninger i samsvar med retningslinjer fra KD. Det knytter seg ikke spesielle usikkerhetsmomenter til regnskapet. Det vises forøvrig til ledelseskommentarene (vedlegg 1). Status i forhold til driftsbudsjett Høyskolens budsjett ble vedtatt i styremøte jf sak 12/73, med budsjettrevisjon i styremøte jf sak 13/5. Vedlagte regnskapsoversikt pr utgangen av september viser driftsregnskapets utgiftsside. Universitets- og høyskolesektoren innførte ny kontoplan ved årsskiftet og med vesentlige endringer, noe som dessverre gjør at tallene for 2012 og 2013 ikke uten videre er sammenlignbare. Pr viser regnskapsoversikten (vedlegg 2) et forbruk på ' (2012: '). Dette utgjør 68,6 % av årsbudsjettet (2012: 71,6 %) og 94,8 % av periodisert budsjett (2012: 100,1 %). Lønnskostnadene på 96 % av periodisert budsjett ligger 5,3 prosentpoeng lavere enn for 2012 (2012: 101,3 %), i forhold til årsbudsjettet utgjør differansen 3,0 prosentpoeng. Forskjellen skyldes at periodiseringen er gjort annerledes og antatt mer korrekt i Det er verd å merke seg at samlede lønnskostnader ligger 4,7 mill kr lavere enn ved samme periode i fjor. Vi har dermed lyktes i arbeidet med å redusere antall ansatte og oppfylle de vedtatte stillingsrammene. I tillegg har vi flere vakante stillinger som etter hvert blir besatt, slik at noe av mindreforbruket vil være av midlertidig karakter. Som vi ser er det sykepengerefusjoner på til sammen 2.904', som er noe høyere enn i 2012 (2.304'), til tross for at sykefraværet er lavere enn på lenge. Økningen skyldes innføring av automatiske refusjoner fra NAV ved årsskiftet, som innebærer at innbetalingene kommer raskere enn før (opphopning). I 2013 har vi ikke budsjettert med sykepengeinntekter så disse går direkte til utgiftsreduksjon på lønnsbudsjettet, i den grad de ikke benyttes fullt ut til innleie av vikar mv. For driftskostnadene ligger forbruket på 92,2 % av periodisert budsjett (2012: 97,2 %). Oppsummert er forbruket i forhold til budsjett jevnt over vesentlig lavere i 2013 enn i 2012, og godt innenfor budsjett for samtlige budsjettenheter med unntak av IT-senteret (-370 ). Det forventes at dette retter seg innen utgangen av året. Det må samtidig nevnes at IT-senteret har et mindreforbruk på investeringer (1.296 ).

14 Det generelle mindreforbruket kan ha flere forklaringer blant annet periodiseringsproblematikk, senvirkninger av ansettelses- og innkjøpsstopp og den ekstra fokus som var på budsjettkontroll og sparetiltak i Det antas at det vil skje noe utjevning i løpet av året, da noen tiltak har stått "på vent". Det er som nevnt i forrige regnskapsrapport til styret ikke tatt høyde for verken inntekter eller kostnader på Sportssenteret i driftsbudsjettet for Dette betyr også at økonomien til senteret direkte vil påvirke høyskolens årsresultat. Sportssenteret har budsjettert med et overskudd på 229', mens resultatet så langt viser merforbruk på 364'. En antar at dette vil rette seg noe gjennom året, men representerer likevel et usikkerhetsmoment. Vi kommer til å få et betydelig overskudd fra avsatte midler til årets lønnsoppgjør, der kostnaden for høyskolens del ligger på en tredjedel av et normalår. Det var opprinnelig avsatt 3,5 mill kr mens kostnaden etter det sentrale oppgjøret blir godt i underkant av 1 mill kr. Det er ikke lagt opp til justeringer eller lokale lønnsforhandlinger. Dette innebærer da at vi har ubrukte midler på ca 2,5 mill kr. Om ikke disse omdisponeres av styret til andre formål vil de inngå i årets resultat og dermed øke avsetningsnivået. Fordi vi har et vesentlig mindreforbruk på lønn, har vi foreløpig ikke lagt de avsatte lønnsmidlene inn i budsjettet. Avsetningsnivået pr ble ved inngangen av året budsjettert til '. Utviklingen så langt tyder altså på at dette vil øke ytterligere. Oppsummert vurderes budsjett og regnskap som å være under god kontroll og med et balansert forhold mellom lønn, drift, investeringer og avsetninger, som er i tråd med høyskolens mål om økt strategisk handlingsrom. Høyskoledirektørens tilråding: Tertialrapport pr 2 tertial 2013 og regnskapsoversikt (driftsregnskapet) pr tas til etterretning. Gerd Marit Langøy Høyskoledirektør Vedlegg 1 Ledelseskommentar - 2. tertial Driftsregnskap pr Resultatregnskap (tertialrapport) pr

15 Høgskoleni Molde øvitenskapelighøgskolei logistikk LEDELSESKOMMENTAR 2. TERTIAL 2013 Institusjonens formål Høgskolen i Molde (HiMolde) er en statlig vitenskaplig høyskole i logistikk. HiMolde skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet, drive egen FoU-aktivitet i samarbeid med samfunns- og næringsliv, samt virke til formidling/samfunnskontakt. HiMoldes faglige basisområder er sykepleie, vernepleie, logistikk, økonomi, organisasjon og ledelse samt sport management. HiMolde har som mål å levere et vitenskapelig basert utdanningstilbud på høyt internasjonalt nivå innenfor disse områdene. Bekreftelse på at regnskapet er avlagt iht. SRS Vi bekrefter at tertialregnskapet er avlagt i samsvar med reglene i de statlige regnskapsstandardene som gjelder for et statlig periodisert regnskap, og presentert i samsvar med standard rapporteringspakke fra Kunnskapsdepartementet. Det er opplyst om eventuelle avvik. Det bemerkes at endring av regnskapsprinsipp for avregning av NFR-midler er gjennomført og sammenligningstall er omarbeidet. Det vises for øvrig til regnskapsprinsippene. Inntekter Vesentlige endringer i resultat og balanseposter i forhold til tidligere år Inntekter viser totalt en nedgang i forhold til samme periode i fjor på kr 777'. Inntekt fra bevilgninger, fratrukket poster knyttet til forpliktelsesmodellen (investeringer), har en økning på kr 4.597'. Totalt sett er det etter dette en nedgang i øvrige inntekter på kr 5.374'. Nedgangen er i hovedsak knyttet til tilskudd og overføringer fra andre, men det er også noe nedgang i salgs- og leieinntekter. Kostnader Kostnader ligger totalt sett kr 6.108' lavere enn for samme periode i fjor. Særlig gjelder dette lønnskostnader, som har en nedgang på kr 5.208'. Andre driftskostnader ligger kr 556' lavere enn på samme tid i fjor. For lønn er det reduksjon både på ordinær virksomhet og BOA, men størst er nedgangen på ordinær virksomhet. For andre driftskostnader er største delen av reduksjonen på BOA-aktivitet.

16 Balansen Det vil alltid være naturlige variasjoner i balansetallene, og endringer i gjelds- og fordringsposter gjenspeiles gjerne i endringer i likviditet. I tillegg vil det oppstå naturlige endringer i forbindelse med prosjekter og periodisering av prosjektene, avhengig av når bidrag blir betalt inn og når utgiftene påløper på de enkelte prosjektene. Det anses ikke å foreligge unormale eller vesentlige variasjoner i HiMoldes balanse. Vesentlige avvik mellom budsjett og regnskap Inntekt fra bevilgninger ligger over budsjett. Tildelte midler fra KD er i henhold til bevilgning og budsjett, men fordi vi ikke budsjetterer med avskrivninger fremkommer det en differanse mellom budsjett og regnskap, i tillegg til differanse mellom budsjetterte og faktiske investeringer. Dette skyldes at enkelte investeringer er forsinket og vil først bli realisert i tredje tertial. Det er ikke budsjettert med verken inntekter eller kostnader på BOA-prosjekter, og dette utgjør en vesentlig del av budsjettavviket på andre inntekter, lønn og kostnader. HiMolde har imidlertid også avvik på både inntekter og kostnader til ordinær virksomhet i forhold til budsjett. Inntekter ligger foreløpig noe under budsjett, men dette antas i hovedsak å være knyttet til ulik periodisering i budsjett og regnskap, og gir ingen spesiell grunn til bekymring. Kostnader til ordinær virksomhet ligger ca 2.150' under budsjett for driftskostnader og ca 2.806' for lønnskostnader. Dette kan ha flere årsaker. Blant annet ble det i styrevedtak i februar tildelt flere midler på årets budsjett, og disse ble budsjettmessig periodisert jevnt over hele året. De enkelte enhetene har brukt noe tid på å få i gang aktiviteter, og det antas at underforbruket vil jevne seg noe ut i siste tertial. I tillegg var det fokus på å få en mer nøyaktig periodisering av kostnadene for 2012, og det kan være at færre kostnader som vedrører fjoråret har blitt belastet inneværende år enn hva som har vært tilfelle tidligere. Gjennomføringen av budsjett inkl, utvikling i avsetninger HiMolde har så langt gjennomført sine aktiviteter som planlagt og forutsatt i tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet for I henhold til note 15 har HiMolde noe utsatt aktivitet. Dette består blant annet av forsinkelse i stipendiatperiode grunnet sykefravær, aktiviteter knyttet til praksisplasser i Helseforetaket og opparbeidelse av parkeringsplasser på campusområdet, hvor HiMolde vil bidra med en andel. Avsetning til styrets disposisjon (KD) utgjorde ' pr (ihht. omarbeidede sammenligningstall, hvor avregning NFR er trukket ut av note 15 del 1, og flyttet til note 15 del 2). I tillegg er det pr. 2. tertial en økning på kr 8.497', totalt kr pr. utgangen av 2. tertial. Det er budsjettert med en økning i avsetningsnivået på kr 1 mill totalt for 2013, som innebærer et budsjettert avsetningsnivå på '. Styret har tidligere fastsatt et minimumsnivå på avsetningene (til styrets disposisjon/frie midler) på 4 % av bevilgning, dvs, i underkant av 7 mill pr. utgangen av 2013, som vi med dette ligger an til å ligge betydelig over. Foreløpige prognoser viser at det også ligger an til å bli et bedre resultat enn budsjettert, blant annet fordi lønnsoppgjøret ble langt rimeligere enn forventet. Forutsatt at disse ledige lønnsmidlene ikke omdisponeres til andre formål, så vil avsetningsnivået øke

17 tilsvarende med ca 2,5 mill kr ved utgangen av 2013, i tillegg til eventuelle andre netto mindreforbruk. Gjennomførte og planlagte investeringer Det er i budsjettet for 2013 satt av kr 3.110' til investeringer. Foreløpige investeringer er på kun 815'. Som nevnt i pkt. 4 er enkelte investeringer utsatt og vil bli realisert i 3 tertial. Dette gjelder i hovedsak pc'er og annet IKT-utstyr. En har en målsetning om å opprettholde investeringene på et nivå som minst tilsvarer avskrivningene, og slik sikre en tilstrekkelig god standard på inventar og utstyr. Trender og utvikling i inntekter og sentrale kostnader I tildelingsbrev for 2013 er HiMolde tildelt bevilgning med en økning på ca 5 % i forhold til Dette kommer som følge av økt studiepoengproduksjon, konsekvensjustering av studieplasser tildelt i 2011, og noe dekning av pris- og lønnsvekst. Over noen år nå har vi sett at det er en sterk trend i retning av at lønnskostnadene øker relativt mer enn driftskostnadene, og at lønnskostnadene øker mer enn det kompenseres for i rammetildelingen vedrørende lønnsvekst. HiMolde har tatt konsekvensen av dette, og i 2012 ble det gjennomført tiltak med sikte på å oppnå en bedre og mer levedyktig balanse mellom lønn og drift, noe vi nå ser resultatet av både i forhold til budsjett og regnskapstall. Vi må imidlertid fortsatt ha fokus på dette fremover for å sikre en sunn og balansert økonomi med strategisk handlingsrom. På vegne av styret godkjenner høyskoledirektøren tertialregnskapet for 2. tertial Molde 30. september 2013 Gert( Gerd Marit Langø høyskoledirektør

18 Vedlegg 2 DRIFTSREGNSKAP, HiM - pr Regnskap Budsjett R/B Budsjett R/Bår Regnskap Budsjett R/B Budsjett R/Bår pr pr pr pr pr pr Lønn fast ansatte % % ,6 % ,0 % 51 Lønn midlertidig ansatte % % ,9 % ,6 % 52 Fordeler i arbeidsforhold % % ,5 % ,6 % 53 Annen oppgavepliktig godtgjørelse % % ,6 % ,1 % 54 Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie % % ,8 % ,0 % 57 Offentlige tilskudd vedr. arbeidskraft Offentlige refusjoner vedr. arbeidskraft % % Annen personalkostnad % % ,8 % ,1 % SUM lønn og godtgjørelser (kto.klasse 5) ,3 % ,2 % ,0 % ,7 % 61 Frakt og transport % % ,8 % ,7 % 63 Kostnader lokaler % % ,8 % ,1 % 64 Leie maskiner, inventar o.l % % ,2 % ,2 % 65 Verktøy, inventar og driftsmaterialer (som ikke aktiveres) % % ,8 % ,3 % 66 Reparasjon og vedlikehold % % ,8 % ,1 % 67 Kjøp av fremmede tjenester % % ,3 % ,2 % 68 Kontorrekvisita, bøker, møter og kurs % % ,4 % ,8 % 69 Telefon, porto o.l % % ,2 % ,4 % 70 Kostnad transportmidler % % ,1 % ,6 % 71 Kostnader og godtgj. for reise, diett, bil o.l % % ,5 % ,5 % 73 Salg,reklame og representasjon % % ,7 % ,2 % 74 Kontingent og gave % % ,4 % ,6 % 76 Lisenser og patenter % % ,2 % ,7 % 77 Annen kostnad % % ,6 % ,2 % 78 Tap o.l SUM andre driftskostnader (kto.klasse 6 og 7) ,2 % ,6 % ,2 % ,3 % DRIFTSREGNSKAP, HiM ,1 % ,6 % ,8 % ,6 %

19 Res uitatreg ns kap Irkkeetnhet: Hagekelen Driftsinntekter Inntekt fra bevil nin er Geb rer o lisenser Tilskudd o overførin er fra andre Gevinst ved sal av eiendom, anle o maskiner Sal s- o leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Note Referanse RE.1 1 RE RE RE RE RE RE.7 Driftskostnader Lønn o sosiale kostnader RE.8 Varekostnader 18 RE.9 Andre driftskostnader RE.10 Kostnadsførte investeringer o åkostninger 4,5 RE.11 Avskrivnin er 4, RE.12 Nedskrivnin er 4,5 RE.13 Sum driftskostnader RE.14 Ordinært driftsresultat RE.15 Finansinntekter o finanskostnader Finansinntekter RE.16 Finanskostnader RE.17 Sum finansinntekter o finanskostnader RE.18 Inntekter fra eierandeler i selska er m.v. Utb te fra selska er m.v. RE.19 Sum inntekter fra eierandeler i selska er m.v. 0 0 o RE.20 Resultat av ordinære aktiviteter RE.21 Avre nin er Avre nin med statskassen bruttobuds'etterte 7 RE.22 Avre ninq statli o bidra sfinansiert aktivitet nettobuds'etterte RE.23 Sum avre nin er RE.24 Periodens resultat -567 o 0 RE.25 Dis onerin er Tilført annen o tent virksomhetska ital RE.26 Sum dis onerin er RE.27 Innkrevnin svirksomhet Inntekter av av ifter o eb rer direkte til statskassen Andre inntekter fra innkrevnin svirksomhet Overførin er til statskassen Sum innkrevningsvirksomhet 9 RE.28 9 RE.29 9 RE.30 o RE.31 Tilskuddsforvaltnin Overfarincier fra statskassen til tilskudd til andre io RE.32 Utbetalin er av tilskudd til andre 10 RE.33 Sum tilskuddsforvaltnin o RE :50

20 Balanse Virksomhet: Høgskolen i Molde EIENDELER Note Referanse A. Anle smidler I Immaterielle eiendeler Forsknin o utviklin 4 A1.01 Retti heter o li nende immaterielle eiendeler A1.02 Sum immaterielle eiendeler AI.1 Il Vari e driftsmidler B gnin er, tomter o annen fast eiendom 5 A11.01 Maskiner o trans ortmidler A11.02 Driftsløsøre inventar verktø o li nende A11.03 Anle under utførelse 5 A11.04 Beredska sanskaffelser 5 A11.05 Sum vari e driftsmidler AII.1 III Finansielle anle smidler Investerin er i datterselska er 11 A Investerin er i tilkn et selska 11 A Investerin er i aks'er o andeler A Obli as'oner o andre fordrin er A Sum finansielle anle smidler AIII.1 Sum anle smidler A1V1 B. Omlø smidler I Varebeholdnin er o forskudd til leverandører Varebeholdnin er 12 BI.1 Forskuddsbetalin er til leverandører 12 BI.2 Sum varebeholdnin er o forskudd til leverandører 0 BI.3 Il Fordrin_ er Kundefordrin er II.1 Andre fordrin er BII.2 0 t ente ikke fakturerte inntekter BII.3 Sum fordringer BII.4 III Investerin er Tø enfondet o Observatoriefondet 8 BI11.01 Sum finansielle omlø smidler 0 o BIII.1 IV Kasse o bank Bankinnskudd å konsemkonto i Nor es Bank BIV.1 Andre bankinnskudd BIV.2 Andre kontanter o kontantekvivalenter 17 BIV.3 Sum kasse o bank B1V.4 Sum omlø smidler B1V.5 Sum eiendeler BV :50

21 Balanse Virksomhet: Høgskolen I Molde VIRKSOMHETSKAPITAL OG GJELD C. Virksomhetskapital Note Referanse I Innskutt virksomhetska ital Innskutt virksomhetska ital C.01 Sum innskutt virksomhetska ital /6 16 C.02 II 0 fent virksomhetska ital 0 tent virksomhetskapital C.03 Sum o fent virksomhetska ital C.04 Sum virksomhetska ital C.1 D. G'eld I Avsetnin for lan sikti e for liktelser Ikke inntektsført bevil nin kn et til anle smidler 4, DI.1 Andre avsetnin er for for liktelser 0 o 0I.2 Sum avsetnin for lan sikti e for liktelser DI.3 Il Annen lan sikti 'eld Øvri lan sikti eld DI1.01 Sum annen lan sikti "eld 0 o DII 1 III Kortsikti 'eld Leverandør 'eld DI11.1 Sk Idi skattetrekk III.2 Sk Idi e offentli e av ifter DIII.3 Avsatte ferie en er DIII.4 Forskuddsbetalte, ikke o t ente inntekter DIII.5 Annen kortsikti 'eld DIII.6 Sum kortsikti DIII.7 IV Avre nin med statskassen Avre nin med statskassen bruttobuds'etterte 7 DIV.1 Avsetnin statli o bidra sfinansiert aktivitet nettobuds'etterte DIV.2 Ikke inntektsførte bevil nin er o bidrag (nettobuds'etterte DIV.3 Ikke inntektsførte aver o aveforsterknin er 15 DIV.4 Sum avre nin er DIV.5 Sum 'eld DV.1 Sum virksomhetska ital o "eld DV :50

22 Kontantstromoppstillingetterdendirektemodellen Virksomhet:Hogskoleni Molde Note Bud Referanse Kontantstrommerfra operasjonelleaktiviteter Innbetalinger innbetalinger av bevilgning (nettobudsjetterte) KS.1 innbetalinger av skatter, avgifter og gebyrer til statskassen KS.2 innbetalinger fra statskassen til tilskudd til andre KS.3 innbetalinger fra salg av varer og tjenester KS.4 innbetalinger av avgifter, gebyrer og lisenser KS.5 innbetalinger av tilskudd og overføringer fra andre statsetater KS.6 innbetalinger av utbytte KS.7 innbetalinger av renter Ks,8 innbetaling av refusjoner KS.9 andre innbetalin er KS.10 Sum innbetalin er KS.INN Utbetalinger utbetalinger av lønn og sosiale kostnader KS.11 utbetalinger for varer og tjenester for videresalg og eget forbruk KS.12 utbetalinger av renter KS.13 utbetalinger av skatter og offentlige avgifter KS.14 utbetalinger og overføringer til andre statsetater KS.14A utbetalinger og overføringer til andre virksomheter KS.14B andre utbetalin er KS.15 Sum utbetalin er KS.UT Nettokontantstremfra o eras'onelleaktiviteter KS.OP Kontantstrommerfra investeringsaktiviteter innbetalinger ved salg av varige driftsmidler KS.16 - utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler (+) KS.17 innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak KS.18 - utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak (+) KS.19 - utbetalinger ved kjøp av andre investeringsobjekter (+) KS.20 innbetalin er ved sal av andre investerin sob 'ekter KS.21 Nettokontantstromfra investerin saktiviteter KS.INV Kontantstrommerfra finansieringsaktiviteter(nettobudsjetterte) innbetalinger av virksomhetskapital KS.22 - tilbakebetalinger av virksomhetskapital (+) KS.23 - utbetalin er av utb e til statskassen o 0 KS.24 Nettokontantstromfra fmansierin saktiviteter KS. FIN Effekt av valutakursendrin er å kontanter o kontantekvivalenter +/ KS.24A Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter (+/-) KS25 Beholdnin av kontanter o kontantekvivalenter ved eriodens be else KS.26 Beholdnin av kontantero kontantekvivalenterved eriodensslutt KS.BEH :39

23 * Avstemming Note periodens resultat KS.27 bokført verdi avhendede anleggsmidler KS.28 ordinære avskrivninger KS.29 nedskrivning av anleggsmidler KS.30 netto avregninger KS.31 inntekt fra bevilgning (gjelder vanligvis bruttobudsjetterte virksomheter) KS.32 arbeidsgiveravgift/gruppeliv ført på kap 5700/ KS.33 avsetning utsatte inntekter (tilgang anleggsmidler) KS.34 resultatandel i datterselskap KS.35 resultatandel tilknyttet selskap KS.36 endring i ikke inntektsført bevilgning knyttet til anleggsmidler KS.37 endring i varelager KS.38 endring i kundefordringer KS.39 endring i ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag KS.40 endring i ikke inntektsførte gaver og gaveforsterkninger KS.41 endring i leverandørgjeld KS.42 effekt av valutakursendringer KS.43 inntekter til pensjoner (kalkulatoriske) KS.44 pensjonskostnader (kalkulatoriske) KS.45 poster klassifisert som investerings- eller fmansieringsaktiviteter KS.46 korrigering av avsetning for feriepenger når ansatte går over i annen statsstilling KS.46A endring i andre tidsavgrensningsposter KS A7 Netto kontantstrom fra o eras'onelle aktiviteter KS.AVS :39

24 Statsregnskapsrapporteringfor nettobudsjettertevirksomheter Virksomhet: Høgskolen I Molde Periode: Regnskapsførerkonto: 8202)ot I Inn ående beholdnin II Endrin i erioden +/-) III Ut ående beholdnin Re nska Referanse SR SR SR.3 Merknad: Inngåendebeholdningskal oppgis pr. 1.januar i regnskapsåret. Endringi periodenskal oppgispr. balansedagen. Utgåendebeholdningskaloppgis på balansedagen :39

25 Virksomhet: Høgskolen i Molde ] Generelle regnskapsprinsipper Regnskapet er satt opp i samsvar med de anbefalte Statlige Regnskapsstandarderne (SRS)og de tilhørende veiledningsnotater som er utarbeidet av Finansdepartementet og Direktoratet for økonomistyring med Kunnskapsdepartementets tilpasninger for universitets- og høyskolesektoren. Anvendte regnskapsprinsipper Inntekter Tildelinger uten motytelse eller med utsatt motytelse er behandlet etter bestemmelsene i SRS10. Dette innebærer at bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og andre departementer er presentert i regnskapet i den perioden tilskuddet er mottatt. Bevilgninger og tilskudd fra Kunnskapsdepartementet og andre departement som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forpliktelse og ført opp i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for andre statlige bevilgninger og tilskudd som gjelder vedkommende periode som skal behandles som bevilgninger etter bestemmelsene i SRS10 og som ikke er benyttet på balansedagen. Bevilgninger og tilskudd fra statlige virksomheter som uttrykkelig er forutsatt benyttet i senere perioder, er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsført bevilgning i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen. Bidrag og tilskudd fra statlige etater og tilskudd fra Norges forskningsråd samt bidrag og tilskudd fra andre som ikke er benyttet på balansedagen er klassifisert som forskudd og presentert som ikke inntektsførte bidrag i avsnitt D IV Avregning med statskassen i balanseoppstillingen (motsatt sammenstilling). Tilsvarende gjelder for gaver og gaveforsterkninger. Inntekter som forutsetter en motytelse behandlet etter bestemmelsene i SRS9 og er resultatført i den perioden rettigheten til inntekten er opptjent. Slike inntekter måles til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter fra salg av tjenester anses som opptjent på det tidspunktet krav om vederlag oppstår. Kostnader Kostnader ved virksomhet som er finansiert av bevilgninger eller midler som skal behandles tilsvarende, er resultatført i den perioden kostnaden er pådratt eller når det er identifisert en forpliktelse. Kostnader som vedrører transaksjonsbaserte inntekter er sammenstilt med de tilsvarende inntekter og kostnadsført i samme periode. Prosjekter innen oppdragsvirksomhet er behandlet etter metoden løpende avregning uten fortjeneste. Fullføringsgraden er målt som forholdet mellom påløpte kostnader og totalt estimerte kontraktskostnader. Top Det er ikke foretatt en generell vurdering knyttet til latente tap i aktive oppdragsprosjekter. Eventuelle tap konstateres først ved avslutning av prosjektet og er som hovedregel kostnadsført når en eventuell underdekning i prosjektet er endelig konstatert. For aktive prosjekter hvor det er konstatert sannsynlig tap, er det avsatt for latente tap. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Fordringer er klassifisert som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales i løpet av ett år etter utbetalingstidspunktet Omløpsmidler er vurdert til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet

26 Aksjer og andre finansielle eiendeler Aksjer og andre finansielle eiendeler er balanseført til historisk anskaffelseskost på transaksjonstidspunktet. Aksjer og andeler som er anskaffet med dekning i bevilgning over 90-post og aksjer anskaffet før 1. januar 2003 og som ble overført fra gruppe 1 til gruppe 2 fra 1. januar 2009, har motpost i Innskutt virksomhetskapital. Aksjer og andeler som er finansiert av overskudd av eksternt oppdragsvirksomhet, har motpost i Opptjent virksomhetskapital. Dette gjelder både langsiktige og kortsiktige investeringer. Mottatt utbytte og andre utdelinger er inntektsført som annen finansinntekt. Når verdifallet ikke er forventet å være forbigående, er det foretatt nedskrivning til virkelig verdi. Varige driftsmidler Alternativ 1 (gjelder NOKUT i 2013) Investeringer og påkostninger i eiendom, bygg og utstyr som har en kostpris som overstiger kr og en økonomisk levetid på over tre år, er kostnadsført fortløpende og presentert på linjen Kostnadsførte investeringer og påkostninger. Mindre anskaffelser er kostnadsført som andre driftskostnader. Balanse- og resultatregnskapet inkluderer derfor ikke poster for henholdsvis varige driftsmidler eller avskrivninger. Tilsvarende gjelder for immaterielle eiendeler. Alternativ 2 (gjelder alle institusjoner som balansefører sine anleggsmidler) Varige driftsmidler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Varig driftsmidler balanseføres med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed resultatvirkningen av avskrivningene. Ved realisasjon/avgang av driftsmidler resultatføres regnskapsmessig gevinst/tap. Gevinst/tap beregnes som forskjellen mellom salgsvederlaget og balanseført verdi på realisasjonstidspunktet. Resterende bokført verdi av forpliktelse knyttet til anleggsmiddelet på realisasjonstidspunktet er vist som Utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet til investeringer, bokført verdi avhendede anleggsmidler i note 1. For eiendeler som inngår i åpningsbalansen er bruksverdi basert på gjenanskaffelsesverdi lagt til grunn for verdifastsettelsen, mens virkelig verdi benyttes når det gjelder finansielle eiendeler. Ved fastsettelse av gjenanskaffelsesverdi er det tatt hensyn til slit og elde, teknisk funksjonell standard og andre forhold av betydning for verdifastsettelsen. For tomter, bygninger, infrastruktur er gjenanskaffelsesverdien dels basert på estimater utarbeidet og dokumentert av virksomheten selv, og dels på kvalitetssikring fra og verdivurderinger utarbeidet av uavhengige tekniske miljøer. Verdi knyttet til nasjonaleiendom og kulturminner, samt kunst og bøker er i utgangspunktet ikke inkludert i åpningsbalansen. Slike eiendeler er inkludert i den grad det foreligger en reell bruksverdi for virksomheten. Finansieringen av varige driftsmidler, som er inkludert i åpningsbalansen for første gang, er klassifisert som en langsiktig forpliktelse. Denne forpliktelsen løses opp i takt med avskrivnirtgen på de anleggsmidler som finansieringen dekker. For omløpsmidler, kortsiktig gjeld samt eventuelle øvrige forpliktelser som inkluderes i åpningsbalansen, er virkelig verdi benyttet som grunnlag for verdifastsettelsen. Immaterielle eiendeler Alternativ i (gjelder NOKUT i 2013) Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler som har en kostpris som overstiger kr og en økonomisk levetid på mer enn tre år, er kostnadsført løpende og presentert på linjen Investeringer og påkostninger. Mindre anskaffelser er kostnadsført under andre driftskostnader. Alternativ 2 (gjelder alle institusjoner som balansefører sine anleggsmidler) Eksternt innkjøpte immaterielle eiendeler er vurdert til anskaffelseskost og avskrives over driftsmidlets forventede levetid, men nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som ikke forventes å være forbigående. Immaterielle eiendeler er balanseført med motpost Forpliktelser knyttet til anleggsmidler. Forpliktelsen som etableres på investeringstidspunktet oppløses i takt med avskrivningene og utligner dermed

27 Varebeholdninger Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Egentilvirkede ferdigvarer og varer under tilvirkning er vurdert til full tilvirkningskost. Det er foretatt nedskriving for påregnelig ukurans. Fordringer, Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap er gjort på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg er det for kundefordringer gjort en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Internhandel Alle vesentlige interne transaksjoner og mellomværender innen virksomheten er eliminert i regnskapet. Pensjoner De ansatte er tilknyttet Statens Pensjonskasse (SPK).Det er lagt til grunn en forenklet regnskapsmessig tilnærming, og det er ikke foretatt beregning eller avsetning for eventuell over- eller underdekning i pensjonsordningen. Årets pensjonskostnad tilsvarer årlig premie til SPK. Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert etter kursen ved regnskapsårets slutt. Virksomhetskapital Universiteter og høyskoler kan bare opptjene virksomhetskapital innenfor sin oppdragsvirksomhet.. Deler av de midlene som opptjenes innenfor oppdragsvirksomhet kan føres tilbake til og inngå i virksomhetens tilgjengelige midler til dekning av drift, anskaffelser eller andre forhold innenfor formålet til institusjonen. Midler som gjennom interne disponeringer er, øremerket slike formål, er klassifisert som virksomhetskapital ved enhetene. KontantstrØm Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den direkte metode tilpasset statlige virksomheter. Kontoplan Standard kontoplan og Kunnskapsdepartementets anbefalte føringskontoplan for virksomheter i universitets- og høyskolesektoren er lagt til grunn. I SelvassurandØrprinsipp Staten er selvassurandør. Det er følgelig ikke inkludert poster i balanse eller resultatregnskap som søker å reflektere alternative netto forsikringskostnader eller forpliktelser. Statens konsernkontoordning Statlige virksomheter omfattes av statens konsernkontoordning. Konsernkontoordningen innebærer at alle bankinnskudd / utbetalinger daglig gjøres opp mot virksomhetens oppgjørskontoer i Norges Bank. Bankkonti utenfor konsernkontordningen er presentert på linjen Andre bankinnskudd i avnitt IV i balanseoppstillingen.

28 Virksomhet: Høgskolen i Molde Bud Referanse Inntekt fra bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet Overført bevilgning fra foregående år (bruttobudsjetterte virksomheter) N1.1 Periodens bevilgningfra Kunnskapsdepartementet Ill 176 N1.2 - brutto benyttet til investeringsformål/ varige drit1smidlerav periodens bevilgning/ driftstilskudd (-) N1.3 + utsatt inntekt fra forpliktelseknyttet til investeringer (avskrivninger)(+) N1.5 + utsatt inntekt fra forpliktelseknyttet til investeringer,bokført verdi avhendedeanleggsmidler(+) N1.6 - utbetaling av tilskudd til andre (-) N1.8 Andre poster som vedrører bevilgningerfra Kunnskapsdepartementet N1.9 Sum inntekt ra bevil nm er ra Kunnska s artementet N1.10 * Vesentlige tildelinger skal spestfiseres på egne linjer under oppstillingen. Tilskudd og overforinger fra andre departement Periodens tilskudd/overføringfra andre departement N brutto benyttet til investeringsformål/ varige driftsmidlerav periodens bevilgning/ driftstilskudd () N utsatt inntekt fra forpliktelseknyttet til investeringer (avskrivninger)(+) N utsatt inntekt fra forpliktelseknyttet til investeringer, bokført verdi avhendedeanleggsmidler(+) N utbetaling av tilskudd til andre (-) N1.17 Andre poster som vedrører tilskudd og overføringerfra andre departement (spesifiseres) N1.18 Sum tilskudd o over oringer ra andre de artement N1.19 * Vesentlige tilskudd/overforinger skal spesifiseres på egne linjer under oppstillingen. Sum inntekt fra bevilgninger qinje RE. I i resultatregnskapet) N1.20 Tilskudd og ovelforinger fra andre statlige forvaltningsorganer. Periodens tilskudd /overføring 1, Statens Vegvesen N1.21 Periodens tilskudd /overføring 2, Helsedirektoratet N1.21 Andre tilskudd /overføringeri perioden N1.21A - utbetaling av tilskudd til andre (-) N1.21B Periodens tilskudd /overføringfra Utdanningsdirektoratet N1.21C - utbetalingav tilskudd fra Utdanningsdirektoratet til andre (-) N1.21D Periodens tilskudd /overføringfra NFR N utbetaling av periodens tilskudd/overføringfra NFR til andre (-) N1.29 Andre poster som vedrører tilskudd/overføringerfra andre statlige forvaltningsorganer(spesifiseres) N1.30 Sum tilskudd o ov min er ra andre statli e orvaltnin sor aner N1.31 *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstilhngen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter (orpliktelsesmodellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Tilskudd til annen bidragsfinansiert aktivitete Periodens tilskudd/overføringfra regionale forskningsfond (RFF) N1.22A - utbetaling av tilskudd/overføringfra regionale forskningsfondtil andre (-) N1.22B Periodens tilskudd/overføringfra kommunaleog fylkeskommunaleetater N1.32 Periodens tilskudd/overføringfra organisasjoner og stiftelser N1.33 Periodens tilskudd/overføringfra næringslivog private N1.34 Periodens tilskudd/overføringfra EUs rammeprogramfor forskning N utbetaling av periodens tilskudd/overføringfra EUs rammeprogramfor forskning til andre (-) N1.35A Periodens tilskudd/overføringfra EU til undervisningog annet N utbetalingav periodens tilskudd/overføringfra EU til undervisningog annet til andre (-) N1.36A Periodens tilskudd/overføringfra andre N1.37 Sum tilskudd til annen bidra s mansiert aktivitet N1.38 *Vesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler som benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmodellen og spestfisreres i KD-avsnittet. Tilskudd fra gaver og gaveforsterkningere Mottatte gaver/gaveforsterkningeri perioden N ikke inntektsfen-tegaver og gaveforsterkninger (-) N utsatt inntekt fra mottatte gaver/gaveforsterkninger (+) N1.42 Sum tilskudd ra aver o ave orsterknin er N1.43 Wesentlige bidrag skal spesifiseres på egne linjer eller i egne avsnitt under oppstillingen. Midler sorn benyttes til investeringer skal behandles etter forpliktelsesmadellen og spesifiseres i KD-avsnittet. Sum tilskudd o over orinaer ra andre in e RE.3 i resultalre ska et N1.44 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg, maskiner mv.. Salg av eiendom N1.45 Salg av maskiner,utstyr mv N1.46 Salg av andre driftsmidler N1.47 Gevinst ved salg av eiendom, anlegg og maskiner mv. ainje RE.4 i resultatregnskapet) N1.48 * Vesentlige salgstransaksjoner skal kommenteres og det skal angis eventuell øremerking av midlene. Merk at det er den rponckansme.c.cion orn,inet no ikke calavgynn.snm skal cnecificeree undar drilicinntelen, if navå nnta :39

29 ... I 5i,e1-11,,,jon Salgs- og leieinntekter Inntekt fra oppdragsfinansiert aktivitet: Statlige etater N1.49 Kommunale og fylkeskommunaleetater N1.50 Organisasjonerog stiftelser N1.51 Næringsliv/privat N1.52 Andre N1.54 Sum inntekt ra o dra s mansiert aktivitet N1 55 Andre salgs- og lelemntekter Andre salgs- og leieinntekter 1, salgsinntekter N1.56 Andre salgs- og leieinntekter2, leieinntekter N1.56 Andre salgs- og leieinntekter N1.57 Sum andre sal s- o leieinntekter N1.59 Sum salgs- og leieinntekter (linje 5E.5 i resultatregnskapet) N1.60 Andre inntekter: Gaver som skal inntektsføres N1.61 Øvrige andre inntekter 1, erstatning bøker/video/plater N1.62 Øvrige andre inntekter2, refusjoner N1.62 Øvrige andre inntekter N1.63 Sum andre inntekter ffinje RE.6 i resultatregnskapet) N1.65 Gebyrer og lisenser* Gebyrer N1.661 Lisenser N1.662 Sum gebyrer og lisenser (linje 5E.2 i resultatregnskapet) N1.66 *vesentlige inntekter av denne typen skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Dette avsnittet skal bare brukes når gebyrerene eller lisensene skal klassifiseres som driftsinntelafor institusjonen. Dersom institusjonen krever inn gebyrer eller mottar midler knyttet til lisenser på vegne av staten og som skal ovelføres til statskassen, skal slike midler klassifiseres som innkrevningsvirksomhet og presenteres i avsnittet for innkrevningsvirksomhel i resultatregnskapet og spesifiseres i note 9. Sum driftsinntekter N1.67 Tilskudd og overforinger fra andre statlige forvaltningsorganer, Norges forskningsråd og de regionale forskningsfondene skal som hovedregel behandies regnskapsmessig som bidrag i regnskapet for :39

30 Virksomhet: Hegskolen i Molde Referanse Lønninger N2.1 Feriepenger N2.2 Arbeidsgiyeravgift N2.3 Pensjonskostnader N2.4 Sykepenger og andre refusjoner N2.5 Andre ytelser N2.6 Sum lønnskostnader N2.7 Antall årsverk: N2.8 *Gjelder virksomheter som betaler pensjonspremie selv (alle som har unntak fra bruttoprinsippet): Pensjoner kostnadsføres i resultatregnskapet basert på faktisk påløpt premie for regnskapsåret. Premiesats for 2013 er 12,16 prosent. Premiesats for 2012 har vært 12,09 prosent :39

31 Virksomhet: Flegskolen 1Molde 3 Andre dri Refranse Husleie N3.1 Vedlikehold egne bygg og anlegg N3.2 Vedlikehold og ombygging av leide lokaler N3.3 Andre kostnader til drift av eiendom og lokaler N3.4 Reparasjon og vedlikehold av maskiner, utstyr mv N3.5 Mindre utstyrsanskaffelser N3.6 Leie av maskiner, inventar og lignende N3.7 Konsulenter og andre kjøp av tjenester fra eksteme N3.8 Reiser og diett N3.9 Øvrige driftskostnader N3.10 Sum andre driftskostnader N3.11 Spesifiseresytterligereunderoppstillingendersomdet er andre vesentligeposter som børfremgå av regnskapet :40

32 Virksomhet: Høgskolen I Molde ott, 4 hunritel irliv F&U Rettigheter mv. Under utførelse SUM Referanse Anskaffelseskost N4.1 + tilgangpr (+) N4.2 - avganganskaffelseskostpr ,2013(-) N4.3 +/- fra eiendelunderutferelsetilannen ru e +/ N4.3A Anskaffelseskost N4.4 - akkumulertenedskrivninger (-) N4.5 - nedskrivningerpr (-) N4.6 - akkumulerteavskrivninger (-) N4.7 - ordinæreavskrivningerpr (-) N4.8 + akkumulertavskrivnin a an r N4.9 Balansefort verdi N4.10 Avskrivningsatser(levetider) spestfikt 5 år / lineært Universiteter og høyskoler m.v. som kostnadsfører anskaffelser av anleggsmidler, skal oppgi hvilke immaterielle eiendeler institusjonene har anskaffet i perioden når kostprisen overstiger kr (dersomdetteavviker fra benyttet sats, skal faktisk sats oppgis) og levetiden er over 3 år. Vedlikehold og mindre investeringer og påkostninger kostnadsføres som andre driftskostnader. Regnskapsposten består av investeringer og påkostninger for: Immaterielle eiendeler Sum investeringer og påkostninger i immaterielle eiendeler N :40

33 Virksomhet:liegskolen i Molde 5 V:irie dritrmuidkr Tomter Drifts- bygninger Anleggunder Øvrigebygninger utførelse Infrastruktur- eiendeler Beredskaps- anskaffelser Maskiner, Annetinventar transportmidler og utstyr Sum Referanse Anskaffelseskost N5.1 + tilgangpr (+) N5.2 - avganganskaffelseskostpr (-) N5.3 +/- fra anle underutførelsetilannen ru e +/ N5.4 Anskaffelseskost N5.5 - akkumulertenedskrivningerpr (-) N5.6 - nedskrivningerpr (-) N5.7 - akkumulerteavskrivninger (-) o o o N5.8 - ordinæreavskrivninger.pr (-) N5.9 + akkumulertauskrivnin av an r N5.10 Balansefort verdi N5.11 Avskrivningsatser(levetider) Ingen 10-60år år Ingen Virksomhets- Virksomhetsavskrivning dekomponert dekomponert avskrivning spesifikt spesifikt 3-15 år lineært 3-15 år lineært Tilleggsopplysninger når deter avhendetanleggsmidler: Vederlagved avhendingavanleggsmidler bokførtverdiavavhendedeanle smidler* Re ska smessi evinst/ta I I N N N5.14 * Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen tilfallervirksomheten: Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er inntektsført og vist inote 1 som "utsatt inntekt fra forpliktelse knyttet tilinvesteringer, bokført verdi avhendede anleggsrnidler". * Når det er sannsynlighetsovervekt for at salgssummen ikke tilfallervirksomheten: Resterende forpliktelse vedrørende bokført verdi av avhendede anleggsmidler er regnskapsført direkte mot "avregning med statskassen" ibalansen. Universiteterog høyskolerm.v.somkostnadsføreranskaffelserogpåkostnnger,skaloppgianskaffelserav andrevarigedriftsmidlersom har enkostprisstørreennkr (dersomdetteavvikerfrabenyttetsats,skalfaktisksatsoppgis)og økonomisklevetidover3 år. Vedlikeholdogmindreinvesteringerogpåkostningerskalkostnadsføressomandredriftskostnader. Regnskapspostenbestårav investeringerogpåkostningertil: Eiendomogbygg(benytteskunavde someieregnebygg) Tekniskdataogundervisningsutstyr Anleggsmaskinerogtransportmidler Kontormaskinerog annetinventar Sum investerin er o åkostnin er av vari e driftsmidler N :40

34 Virksomhet: Høgskolen I Molde Finansinntekter Renteinntekter Agio gevinst Oppskrivning av aksjer Annen finansinntekt Sum Fmansinntekter Referanse 0 0 N N N6.2A N N6.4 Finanskostnader Rentekostnad Nedskrivning av aksjer Agio tap Annen finanskostnad Sum finanskostnader N N N N N6.9 Utbytte fra selskaper m.v. Mottatt utbytte fra selskap XX N6.010 Mottatt utbytte fra selskap YY N6.010 Mottatt utbytte fra selskap ZZ N6.010 Mottatt utbytte fra selska andre selskap N6.011 Sum mottatt utbytte N6.11 * Spesifiseres om nødvendig på egne linjer under oppstillingen. Grunnla bere nin av rentekostnad å investert ka ital: Gjennomsnitt I perloden Balanseført verdi immaterielle eiendeler Balanseført verdi varige driftsmidler Sum Antall måneder på rapporteringsfidspunktet: (må fylles ut) Gjennomsnittlig kapitalbinding i år 2013: Fastsatt rente for år 2013: ,73 % Beregnet rentekostnad på Investert kapital*: 53 Beregning av rentekostnader på den kapitalen som er investert i virksomheten vises her i henhold til "Utkast til veiledningsnotat om renter på kapitar. * Gjelder bare institusjoner som balansefører anleggsmidler. Beregnet rentekostnad på investert kapital skal kun gis som noteopplysning. Den beregnede rentekostnaden skal ikke regnskapsføres :40

35 Virksomhet: Høgskolen I Molde opptjent virksom NettoMidsjeueite vuksoutheter kan ikke etablere virksomhetskapital innenfor den bevilgningsfmansierte aktiviteten, se note 15. Opptjent virksomhetskapital tilsvarer detmed resultatet fra oppdragsfmansiert aktivitet. Universitet og høyskoler kan anvende opptjent virksomhetskapital til å fmansiere investeringer i randsonevirksomhet. Når virksomhetskapital er anvendt til dette fonnålet, er den å anse som bundet virksomhetskapital, dvs den kan ikke anvendes til å dekke eventuelle underskudd innenfor den løpende driften. Innskutt og bunden virksomhetskapital: Innskutt virksomhetskapital Bunden virksomhetskapital pr Kjøp av aksjer i perioden Salg av aksjer i perioden (-) Oppskrivning av aksjer i perioden Nedskrivning av aksjer i perioden (-) Innskutt o bunden virksomhetska ital Beløp Referanse 16 N N8.1A 0 N8.2 0 N8.3 0 N8.3A 0 N N8.5 Annen opptjent virksomhetskapital: Annen opptjent virksomhetskapital Underskudd bevilgningsfmansiert aktivitet belastet annen opptjent virksomhetskapital (-) Overført fra periodens resultat Overført til/fra bunden virksomhetskapital (+/- Annen opptjent virksomhetskapital N8.6 0 N N8.8 0 N N8.10 Sum virksomhetskapital N8.11 Nettobudsjetterte virksomheter kan eventuelt supplere med ytterligere spesifikasjon og gruppering av opptjent virksomhetskapital på egne linjer under oppstillingen. (Gjelder f. eks, virksomheter som fordeler opptjent virksomhetskapital til underliggende driftsenheter) :40

36 Virksørnhet Høgskolen i Molde NoteII Inveteringer i a I;sjer og selskapsandeler Balanseført Rapportert verdii til kapital- Antall virksom- regnskapet Forretnings- aksjer/ Stemme- Årets Balanseført hetensregnkontor Ervervsdato andeler Eierandel andel resultat* egenkapital** skap Referanse Aksjer Høgskolesenteret i KristiansundAS Kristiansund ,1 % 9,1 % N MøreforskingAS Volda ,0 % 18,0% N Knudtzon Senteret AS Kristiansund ,5% 4,5% N MoldeKunnskapsparkAS Molde ,5 % 0,5 % N MøreforskingMoldeAS Molde ,0% 49,0% N X2X Maritime AS Molde ,5 % 2,5 % N Sum aksjer -I N11.1 Andeler (herunder leieboerinnskudd) MoldeBoligbyggelag,MOBARN Molde N MoldeBoligbyggelag,MOBO Molde N Sum andeler N11.2 Balanseført verdi N11.3 * Gjelder bokført resultat i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap ** Gjelder bokført egenkapital i vedkommende selskaps siste avlagte årsregnskap Rapportering av aksjer og andeler til statens kapitalregnskap skal følger reglene i kapittel 4.4 i Meld. St :40

37 Virksomhet: Høgskolen I Molde Kundefordringe, Referanse Kundefordringer til pålydende N13.1 Avsatt tl latent ta N13.2 Sum kundefordrin er N :41

38 Virksomhet: Hegskolen 1Molde Fordringer Referanse Forskuddsbetalt lønn N14.1 Reiseforskudd N14.2 Personallån N14.3 Andre fordringer på ansatte N14.4 Forskuddsbetalte kostnader N14.5 Andre fordringer N14.6 Fordring på datterselska m.v* N14.7 Sum I 107 N14.8 * gjelder også tilknyttet selskap (TS) og felleskontrollert virksombet :41

39 Virksomhet: Hegskolen 1Molde Note 15 Avregning statlig og bidragsfinansiert ALLisitet mv. (nett Den andel av bevilgninger og midler som skal behandles tilsvarende som ikke er benyttet ved regnskapsavslumingen, er å anse som en forpliktelse. Det skal spesifiseres hvilke formål bevilgningen forutsettes å dekke i påfolgende termin. Vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen. Det er foretatt følgende interne avsetninger til de ang tte p 'oriterte oppgaver/formål innenfor bevilgningsfmans ert aktiv' et og aktivitet som skal behandles tilsvarende: Inntektsførte bevilgninger: Avsetning pr Overført fra virksomhets- Avsetning pr. Endring i kapital perioden Referanse Kunnskapsdepartementet Utsatt virksomhet Samarbeid om praksisutdanning - HNR N Molde Campus parkering N Stipendiater N Andre prioriterte oppgaver* N SUM utsatt virksomhet N151.1 Strategiske formål Prioritert oppgave N Prioritert oppgave N Prioritert oppgave N Andre prioriterte oppgaver* N SUM strategiske formål N151.2 Større investeringer Prioritert oppgave N Prioritert oppgave N Prioritert oppgave N Andre prionterte oppgaver* N SUM større investeringer N151.3 Andre avsetninger Styrets disposisjoner N Formål N Formål N Andre formål* N SUM andre avsetninger N151.4 Sum Kunnskapsdepartementet N15I.KD Andre departementer Utsatt virksomhet N Strategiske formal N Større investeringer N Andre avsetninger N Sum andre departementer N151.5 Sum avsatt andel av bevilgningsfinansiert aktivitet N1515A Inntektsførte bidrag: Andre statlige etater Utsatt virksomhet N Strategiske formål N Større investeringer N Andre avsetninger N Sum andre statlige etater N151.6 Norges forskningsråd Utsatt virksomhet N Strategiske formål N Storre investeringer N Andre avsetnin er N Sum Norges forskningsråd N151.7 Regionale forskningsfond Utsatt virksomhet N Strategiske formål N Større investeringer N Andre avsetninger N Sum regiuonale forskningsfond N151.8 Andre bidragsytere. Utsatt virksomhet N Strategiske formål N Større investeringer N Andre avsetnin er N Sum andre bidragsytere N :41

40 Direkte posterte statsinteme feriepengeforpliktelser - inkl. arbeidsgiveravgift (underkonto 2168) 0 0 N15I.FPF Sum avsatt andel av tilskudd til statlig og bidragsfinansiert aktivitet N Korreksjon feriepengeforpliktelser 0 N151.10A Tilført fra annen opptjent virksomhetskapital - se note 8 esu a ør en nng av avsa an e av is u i i rags- og bevilgningsfiansiert aktivitet 0 N N :41

41 '7,,IoteIS Avregning statlig og bidra:::,,finansiert aktivitet m,. (net tobodsjetterte Ikke inntektsførte bevil nm er bidra o aver: Avsetning pr Avsetning pr Endring i perioden Referanse Kunnskapsdepartementet Tiltak/oppgave/formål N Tiltak/oppgave/formål N Tiltak/o gave/formål* N Sum Kunnskapsdepartementet N Andre departementer Bidragsfinansierte aktiviteter (statlige forvaltningsorgan) N Tiltak/oppgave/formål N Tiltak/oppgave/fonnål* N Sum andre departementer N Andre statlige etater (unntatt NFR) Tiltak/oppgave/formål N Tiltak/oppgave/formål N Tiltak/oppgave/formål* N Sum andre statlige etater N Norges forskningsråd Tiltak/oppgave/formål N Tiltak/oppgave/formål N Tiltak/opp ave/formål* N Sum Norges forskningsråd N Regionale forskningsfond Tiltak/oppgave/formål N Tiltak/oppgave/formål N Tiltak/oppgave/formål* N Sum regionale forskningsfond N Andre bidragsytere Tiltak/oppgave/formål N Tiltak/oppgave/formål 0 0 N Tiltak/o ave/formål* N Sum andre bidragsytere N Sum ikke inntektsførte bevilgnin er og bidrag N1511BB Gaver og gaveforsterkninger Tiltak/oppgave/fonnållgiver N Tiltak/oppgave/formål/giver N Tiltak/oppgave/formåll iver* N15I1.071 Sum gaver og gaveforsterkninger N Sum ikke inntektsførte bevilgninger, bidra o gaver mv N15II.BBG * Vesentlige poster spesifiseres iegne avsnitt under oppstillingen. Avsnittet "Ikke inntektsførte bevilgninger, bidrag og gaver" skal primært brukes tilperiodisering av bevilgninger m.v. iforbindelse med presentasjon av delårsregnskap. Ved årsavslutningen kan avsnittet bare brukes når det kan dokumenteres at midlene er forutsatt brukt i påfølgende termin fra bevilgnende myndighets side. Vesentlige poster bør presenteres på egne linjer. Iavsnittet "Inntektsførte bevilgninger og bidrag" skal de prioriterte oppgavene grupperes i kategorier som vist under den delen av note som spesifiserer avsetningene under Kunnskapsdepartementet Iavsnittet "Utsatt virksomher skal institusjonene føre opp tilderinger tilplanlagt virksomhet som ikke ble gjennomført iperioden. Iavsnittet "Strategiske formål" skal institusjonene føre opp avsetninger tiltiltak som i henhold til institusjonens strategiske plan eller annet planverk er forutsatt gjennomført isenere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger ide terminer tiltakene planlegges gjennomført. Iavsnittet "Større investeringer skal institusjonene føre opp avsetninger tilutstyr tilnybygg eller andre bevilgninger tileller itilslutningtilbyggevirksomhet som er forutsatt gjennomført isenere perioder og som ikke er dekket gjennom bevilgninger i de terminer investeringene er planlagt gjennomført. I avsnittet "Andre avsetninger skal institusjonene føre opp avsetninger uten spesifisert formål eller formål som som ikke hører inn under de tre kategoriene som er omtalt ovenfor. * Iavsnittet "Andre bidragsytere" skal vesentlige poster spesifiseres etter bidragsyter i kategoriene "Utsatt virksomher, "Strategiske formår, "Større investeringer og eventuelt "Andre avsetninger, jf. oppstillingen iavsnittet for NFR :41

42 Virksomhet: Høgskolen I Molde Note / forskuddsb,rahe. kic p1umu.. innteku, Opptjente, ikke fakturerte inntekter Referanse Div. undervisning EUV N Folkeuniversitetet Vestlandet Helhetlig pasientforløp Petrobras - Supply Base Training Dong Energies Petrobras Logistics Benchmarking PhD Course Administrasjon X2X Maritime Øvrige prosjekter N Sum fordrin er N16.1 Forskuddsbetalte, ikke opptjente inntekter Folkeuniversitetet Vestlandet N Educational Collaboration related to palliative care Folkeuniversitetet Midt-Norge Bachelor i Rettsvitenskap Prosjektledelse Metier Psykiatrisk rehabilitering NKS-midler By- og Kollektivtransport Øvrige prosjekter N Sum gjeld N16.2 Prosjektene spesifiseres etter sin art. * Vesentlige poster spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen :41

43 Virksomhet: Høgskolen I Molde 17B Referanse Innskudd statens konsernkonto (nettobudsjetterte virksomheter) N17.1 Øvrige bankkonti N17.2 Håndkasser og andre kontantbeholdninger N17.3 Sum bankinnskudd og kontanter N17.4 * Vesentlige beholdninger skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen :41

44 Virksomhet: Høgskolen I Molde, I nnen Gjeld Referanse Skyldig lønn N18.1 Skyldige reiseutgifter N18.2 Annen gjeld til ansatte N18.3 Påløpte kostnader N18.4 Annen kortsiktig gjeld N18.5 Gjeld til datterselska m.v* N18.6 Sum N18.7 * Gjelder også tilknyttet selskap (7S) ogfelleskontrollert virksomhet. Alle vesentlige poster skal spesifiseres i egne avsnitt under oppstillingen :41

45 Virksomhet:HøgskolenI Molde Note 21 S Andre innbetalinger Bud Referanse DEL I Tilskudd til diverse bidragsfinansiert aktivitet Innbetalinger frakommunaleogfylkeskommunale etater N21.1 Innbetalinger fraorganisasjoner ogstiftelser N21.2 Innbetalinger franæringsliv/private N21.3 Innbetalinger fra EU til undervisning og andre formål N21.5 Innbetalinerfraandre N21.7 Sum tilskudd til diverse bidra s mansiert aktivitet N21.8 DEL II Innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning m.v. Direkte innbetalinger fra EUs rammeprogram for forskning - FP N21.9 Direkte innbetalinger fra randsoneprogrammer til FP7 (JTI) N21.10 Direkte innbetalinger fra aktiviteter med hjemmel i art N21.11 Direkte innbetalin er fra andre randsone rogrammer N21.12 Sum direkte tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v N21.13 DEL HI Direkte innbetaling fra EUs rammeprogjam for forskning (linje 23) N utbetaling av tilskudd fra EU til andre (-) N innbetalinger av tilskudd fra EU fra statlige etater (+) N innbetalinger av tilskudd fra EU fra andre (+) N21.17 Sum netto tilskudd fra EUs rammeprogram for orskning tn.v N21.18 DEL IV(oppsummering) Tilskudd til diverse bidragsfmansiert aktivitet (linje 15) N21.19 Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje 23) N21.20 Øvrige innbetalinger N21.21 Sum andre innbetalinger N21.22 Merknad: Formålet med note 21 er å etablere beregningsgrunnlaget for parametrene knyttet til de tilskudd og overføringer fra EUs rammeprogram for forskning m.v. (linje N21.18) som inngår i finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Sum andre innbetalinger (linje N21.22) skal samsvare med linje KS.10 i kontantstrømoppstillingen :41

46 Virksomhet: Høgskolen I Molde starse kostantstral' DEL I Tilskudd og overføringer fra andre statsetater Bud Referanse Direkte Mnbetalinger fra NFR N innbetalinger fra NFR via andre statlige etater N innbetalin er fra NFR via andre N Sum innbetalinger (brutto ra NFR N22.1 DEL 8 Sum innbetalinger (brutto) fra NFR (linje 12) N mbetalin er av tilskudd fra NFR til andre N Sum innbetalin er netto a NFR N22.3 DEL III Direkte innbetalinger fra RFF + innbetalinger fra RFF via andre statlige etater + innbetalin er fra RFF via andre Sum innbetalin er rutto a RFF N I N N22.4 DEL IV Sum innbetalinger (brutto) fra RFF (linje 23) - utbetalin av tilskudd fra RFF til andre - Sum innbetalin er netto a RFF N N N22.5 DEL V Direkte innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet + immetalinger fra UtdamUngsdirektoratet via andre statlige etater + innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre - utbetalin av tilskudd fra Utdannin direktoratet til andre Sum innbetalin er netto a Utdannin sdirektoratet N N N N N22.6 DEL VI (Oppsummering) Innbetalinger direkte fra NFR (linje 9) N Innbetalinger fra NFR via andre statlige etater (linje 10) N Innbetalinger direkte fra RFF (linje 20) N Innbetalinger fra RFF via andre statlige etater (linje 21) N Innbetalinger direkte fra Utdaninningsdirektoratet (Imje 31) N Innbetalinger fra Utdanningsdirektoratet via andre statlige etater (linje 32) N Øvri e innbetaiin er fra andre statli e etater Sum innbetalin er a andrestatli e etater N22.7 Merknad:Formåletmed note22 er å etablereberegningsgrunnlagetfor parametreneknyttettil tilskuddog ovetforingerfra Norgesforskningsråd og regionale orskningsfond(rif) som inngårifinansieringssystemetfor universitets-og heyskoleselaoren.tilskuddog ovetforingerfia Utdanningsdirektoratetinngårikkei nansieringssystemet,men bruttoognettokontantstromfin direktorateter tattmedfor oversikmnsskyldogfor de institusjonersom ønskerå spesifiseredisse tildelingene,jf ogsånote 1. Værellersoppmerksompå at Sum innbetalingerfra andre statligeetater (linjen22.7) skal værelik linjeks.6 ikontantstromoppstillingen :41

47 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /520-0 / 113 Gerd Marit Langøy Gerd.M.Langoy@himolde.no Saknsnr Utvalg Møtedato 13/58 Høgskolestyret Foreløpig om budsjett 2014 Saksutredning Forslaget til statsbudsjett blir lagt frem 14.oktober. Pr. i dag vet vi derfor ikke hvilken ramme vi har å arbeide ut fra. I brev til departementet høsten 2012 ba HiMolde om følgende nye tiltak i 2014: 1. Nye studieplasser generelt 2. Nye rekrutteringsstillinger med hovedvekt på utvikling av PhD-program i helse 3. Bygningsmessige behov ny kantine/møteplass/fellesareal eventuelt oppgradering av eksisterende fasiliteter 4. Tiltak for å fremme psykisk helse, egnethet og mestring i studentmassen Vi vet ikke om noen av disse ønskene innfris. Det vi imidlertid vet noe om er at vi hadde en fin oppgang i studiepoengsproduksjonen i 2012, og at dette vil gi positiv effekt i Vi hadde også 5 disputaser i 2012 (mot null i 2011), og vi hadde en fin økning i publiseringspoengene. Alt dette medfører at vi forventer en økning i tildelingen. Et grovt anslag for denne økningen er på ca. 5 mill kr i I tillegg vil det ligge inne en generell kompensasjonen for pris- og lønnsjusteringen. Økningen vil gi oss noe handlingsrom, men det er viktig å passe på at vi i gode år ikke hever driftsnivået til et nivå som gir vanskeligheter i mindre gode år. Dersom vi, mot formodning, igjen får et år uten disputaser og samtidig en liten nedgang i studiepoengsproduksjonenen og publiseringspoengene, vil vi fort få en nedgang i bevilgningen på 3-4 millioner igjen. Slike endringer må vi være i stand til å møte uten stor dramatikk. En god avsetning vil da være viktig, både for å kunne møte svingninger og ha midler til å gjøre de strategiske valg man ønsker. Pr var avsetningen ca. 10,3 mill. Slik regnskapet nå ser ut vil en avsetning ved utgangen av året på ca. 14 mill kr være realistisk å tro på. Da har vi en avsetning opp mot 8%, og et godt handlingsrom. Avsetningen vil da være betydelig over styrets tidligere minimumsmål på 4% (ca. 7 mill). Departementet har tidligere uttalt at 4% er at lavt nivå. Høgskoledirektøren vil anbefale styret å høyne minimumskravet til avsetningen, til f.eks. 6%. Selv om minimumsnivået da trolig settes under faktisk nivå betyr ikke det at høgskoledirektøren mener at vi skal bruke av avsetningen i budsjettet for Vi er godt i gang med budsjettarbeidet. Så langt har vi hatt møter med de fleste avdelinger, samt første møte med fagorganisjonene. Det fremkommer mange behov og ønsker, både hva gjelder ansettelser, driftsrammer og investeringer. Til tross for forventet økt bevilgning vil det være behov for stram prioritering. Prioriteringene henger også nøye sammen med arbeidet med studieprogrammet for høsten 2014 (ref. egen sak om dette arbeidet). Videre vil det være viktig å avsette en tilstrekkelig pott til investeringer. I budsjettarbeidet vil høgskoledirektøren søke å utvide den noe i forhold til tidligere år. På styremøtet vil høgskoledirektøren gi styret en nærmere orientering om statsbudsjettet (legges frem dagen før styremøtet), fremdriften i budsjettarbeidet og diskutere utfordringer og prioriteringer i det videre budsjettarbeidet.

48 Høyskoledirektørens tilråding: Styret tar orienteringen til etterretning, og ber høgskoledirektøren jobbe videre med budsjettet i tråd med forslaget og justert for de signaler og prioriteringer styret ga under møtet. Styret fastslår at avsetningsnivået for høgskolen skal være på minimum 6% av bevilgningen for Gerd Marit Langøy Høyskoledirektør

49 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /403-0 / 421 Sissel Anne Waagbø 130 sissel.waagbo@himolde.no Saknsnr Utvalg Møtedato 13/59 Høgskolestyret Forslag til endringer i studieprogrammet for studieåret 2014/15 Saksutredning Til styremøtet i oktober skal det legges frem forslag til endringer i studieprogrammet for kommende studieår som har strategiske og/eller budsjettmessige konsekvenser. Studieprogrammet for 2014/15 skal vedtas av styret i desembermøtet. Studieplaner for nye studier og studieplaner med vesentlige endringer skal legges frem for studieutvalget til godkjenning. Studiesjefen sendte tidlig i september brev til avdelingene med plan for arbeidet med studieprogram og utarbeidelse av studieplaner for 2014/15. Avdelingens forslag til endringer i studieprogrammet er vedlagt. Nedenfor er forslagene fra avdelingene oppsummert og høgskoledirektøren har kommentert avdelingenes endringsforslag og forslag til nye studier. Statsbudsjettet for 2014 Statsbudsjettet for 2014 blir lagt frem 14. oktober, men signaler høgskolen har fått tyder ikke på at høgskolen vil få tildelt nye studieplasser med budsjettvirkning for Høgskolen fikk fra budsjettåret 2011 tildelt 15 studieplasser på masternivå, som fra 2013 gir full uttelling av de strategiske midlene. Høsten 2010 ble det vedtatt av 10 plasser skulle brukes til oppstart av master i økonomi og administrasjon. Forslag til nye studier 2014 Avdeling ØIS har fått akkreditering av master masterstudium i økonomi og administrasjon (120 stp), og ønsker å igangsette studiet høsten Finansieringen av studiet er på plass ved tildeling av studieplasser i Midlene er benyttet til tilsetting i nytt professorat. Avdeling ØIS foreslår også igangsetting av nytt studium i MSc in Engineering Logistics (120 stp) høsten Finansieringen av studiet er i hovedsak omdisponering av interne ressurser som følge av nedleggelse av bachelor i IT og logistikk, men det behov for økning av avdelingens budsjettramme til timelærer. Studieplanen skal legges frem for Studieutvalget til godkjenning i høst. Forslag til endringer i studieprogrammet for 2014 Videreutdanningene og masterstudiet ved avdeling HS har opptak annethvert år, og neste opptak er høsten Avdelingen vil søke Helsedirektoratet om midler for nytt opptak til videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge høsten Avdeling HS ønsker å få til nytt opptak til deltidsutdanningen i vernepleie (bachelorstudium over 4 år) allerede i Deltidsutdanningen ble tilbudt første gang høsten 2008, og hadde nytt opptak høsten Studiet har hatt svært god søkning og etterspørselen fra kommunene er stor. Avdelingen viser til at det er stor underdekning av vernepleiere i fylket, og deltidsutdanningen er tilrettelagt for å kombinere arbeid og utdanning. Fra samarbeidende kommuner og fylkesmyndigheter fremheves studiet som et godt eksempel på hva ulike aktører kan oppnå ved å samhandle. For å kunne ta inn et nytt kull på ca. 50 studenter høsten 2014 anslår avdelingen det samla ressursbehovet til 1,5 årsverk over 4 år og kr til årlig til drift. I 2014 vil behovet være 0,75 årsverk og kr ,- til drift. Avdelingen mener det ikke er mulig å få til oppstart av studiet innen for dagens avdelingsbudsjett.

50 Årsstudium i beredskapsledelse (60 stp) har vært gjennomført som deltidsstudium over to år. Studiet er finansiert med studieavgift og lagt til Kristiansund. Studiet startet opp våren 2012 med 36 studenter og til jul 2013 er det 32 studenter som har gjennomført utdanningen. Avdelingen ønsker å tilby studiet på nytt fra høsten 2014 finansiert med studieavgifter. Høgskolen har i 10 år hatt en fellesgrad i Bachelor i internasjonal logistikk i samarbeid med Høgskolen i Ålesund, lagt til Ålesund. Studiet har tatt opp rundt 30 studenter årlig, men gjennomstrømningen i studiet har vært dårlig og våren 2013 ble bare 5 studenter uteksaminert. Avdeling ØIS ønsker å diskutere med Høgskolen i Ålesund årsaker til den lave gjennomstrømningen og hva som kan gjøres for øke antall studenter som gjennomfører studiet. Slik studiet fremstår gir det et negativt dekningsbidrag til høgskolen. Se også vedlagt skriv fra avdelingen. I forbindelse med styresak om studieprogrammet for 2013/14, ba ledelsen avdeling ØIS om å utrede studiene MSc in Team Sport Management og MSc in Event Mangement for å belyse faglige innhold, målgruppe og rekrutteringsgrunnlag. Utredningen skulle danne grunnlag for å vurdere videre satsing på disse studiene. Avdeling ØIS v. dekanen har laget et notat som er vedlagt. Dekanen konkluderer under tvil, med å anbefale at begge studiene lyses ut med tanke på oppstart høsten 2014, under forutsetning av at det melder seg tilstrekkelig antall søkere slik at måltallet fylles. Avdelingen foreslår at det minst må være 20 søkere som takker ja til studieplassen for at studiet skal igangsettes. Dersom studiene ikke skal tilbys anslår avdelingen en årlig besparelse i avdelingens driftsbudsjett på ca kr ,-. Andre endringer og foreløpige planer for 2015 Høgskolen skal i samarbeid med Høgskulen i Volda, sende inn ny søknad om felles ph.d.-studium i helse og sosialfag til NOKUT Avdeling HS håper studiet vil bli akkreditert i 2014, og trenger midler til videre planlegging og utredninger tilsvarende kr ,- i Avdeling HS arbeider med ulike modeller for en omlegging av eksisterende master i helse- og sosialfag (deltid) til heltidsstudium. Omleggingen vil innebære at studiet skal ha årlige opptak, og ta inn studenter direkte fra bachelor. Avdelingen har ikke utredet de kostnadsmessige konsekvensene, men omleggingen vil kreve nye ressurser både til stillinger og drift. Avdeling HS arbeider med å utvikle en ny videreutdanning i profesjonelt miljøarbeid (60 stp), som skal inngå som valgbar modul i første studieår av master i helse- og sosialfag. Studiet er i utgangspunktet planlagt som deltidsstudium over to år, men avdelingen vil også vurdere modulen inn i planene om heltidsutdanningen av master i helse- og sosialfag. Videreutdanningen må akkrediteres av NOKUT, og avdelingen er i gang med å utarbeide en søknad. Oppstart av studiet vil være i 2015 og avdelingen anslår ressursbehovet til en stilling og økning av avdelingsbudsjettet til drift av studiet. Høgskoledirektørens vurderinger Høgskoledirektøren er glad for at masterstudium i økonomi og administrasjon nå er akkreditert og kan igangsettes fra høsten Nytt professorat ble utlyst i 2013 og det ble gjort en intern tilsetting da Per Bjarte Solibakke fikk professorkompetanse. Det skal lyses ut ledig førsteamanuensisstilling i økonomi så snart som mulig med tilsetting i Avdeling ØIS mener å kunne igangsette nytt MSc in Engineering Logistics høsten 2014 i hovedsak innenfor dagens budsjettramme. Årsaken til dette er at avdelingen omdisponerer ressurser i forbindelse med avviklingen av bachelorstudiet i IT og logistikk (siste opptak høsten 2012) og reduserer valgfagstilbudet i logistikkemner på bachelornivå. Avdelingen vil i tillegg ha behov for økning av budsjettrammen til timelærermidler. Høgskoledirektøren er positiv til at studiet nå kan igangsettes, særlig med tanke på at studiet er utviklet i nært samarbeid med lokalt næringsliv og kan bidra til å dekke behovet for høyt kvalifiserte ingeniører lokalt. Høgskoledirektøren mener i utgangspunktet at høgskolen bør strekke seg langt for å prøve å få igangsatt deltidsutdanning i vernepleie høsten Studiet svarer på behov om kompetanse i kommunene i fylket og er tilrettelagt for arbeidstakere i relevante stillinger. Ressursbehovet for igangsetting av studiet er en utfordring, og vil særlig ha konsekvenser fra 2015 med 1,5 årsverk og midler til drift på kr ,-. Høgskoledirektøren mener det må vurderes nøye om høgskolen har økonomi til å igangsette nye studier uten tildeling av nye studieplasser. Med opptak av 50 studenter vil studiepoengsinntektene til høgskolen være

51 omkring kr 1,5 millioner per år, og med avdelingens anslåtte ressursbehov vil dette gi et negativt dekningsbidrag. Høgskoledirektøren mener avdelingen må gå igjennom ressursbehovet på nytt med tanke på å redusere kostnadene, før det man kan anbefale nytt opptak til studiet høsten Høgskoledirektøren støtter at avdeling HS søker Helsedirektoratet om midler til nytt opptak til videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, og at avdeling ØIS tilbyr årsstudium i beredskapsledelse (60 stp) fra høsten 2014 finansiert med studieavgift. Det er positivt at avdeling HS vil utrede ulike modeller for masterstudiet i helse- og sosialfag fra en deltidsutdanning til et heltidstilbud. Antallet som har fullført masterutdanningen har ligget på studenter annethvert år (til sammen 35 i perioden ). En omlegging av studiet kan øke rekrutteringen til studiet og også gjennomstrømningen og antall fullførte. Dette er viktig også med tanke på oppstart av ph.dstudium i helse- og sosialfag. Høgskoledirektøren ser at omleggingen kan bli vanskelig å realisere uten tildeling av nye studieplasser. Samtidig kan en slik omlegging være strategisk viktig å få gjennomført, slik at høgskolen må vurdere mulighetene for å få dette til innenfor høgskolens ramme. Dette må utredes nærmere og legges frem for styret i Høgskoledirektøren ser at det er behov for et videreutdanningstilbud innenfor vernepleierens fagområde. Ny studietilsynsforskrift fastslår at endringer i allerede akkrediterte masterstudier som omfatter nye fag skal akkrediteres av NOKUT. Den nye videreutdanningen er planlagt som en modul (første studieår) i master i helse- og sosialfag, og må derfor akkrediteres av NOKUT. Høgskoledirektøren ser med bekymring på utviklingen av fellesgrad i bachelor i internasjonal logistikk. Avdelingen må så snart som mulig diskutere situasjonen med Høgskolen i Ålesund og vurdere ulike løsninger. Høgskoledirektøren deler dekanen på ØIS sin tvil om det er riktig å lyse ut MSc in Team Sport Management og MSc in Event Mangement med tanke på oppstart høsten Hovedårsaken til dette er at begge studiene har vært lyst ut to ganger med dårlig studenttilgang, høyt frafall og lave studenttall. Samtidig kan det være riktig å gi studiene en siste sjanse til å befeste seg i markedet. Dersom styret kommer til at studiene skal lyses ut, bør det gis helt klare forventninger om antall studenter som skal til for at studiene skal igangsettes, og tidsfrister for når bestemmelsen om kanselleres skal tas. Det bør gjøres en vurdering så snart søknadsfristene går ut, om det er realistisk med oppstart på studiene slik at søkerne så raskt som mulig får beskjed om en evt. kansellering av opptaket. Avdelingen beskriver i notatet at arbeidsgruppa har foreslått navneendring av MSc in Team Sport Management til MSc in Sport Management. Høgskoledirektøren støtter dette forslaget, som også er i tråd med akkrediteringskomiteens anbefaling. Høyskoledirektørens tilråding: Styret slutter seg til at det eksisterende studieprogrammet gjennomføres i 2014/15 med følgende endringer: Oppstart av masterstudium i økonomi og administrasjon. Nødvendige budsjettmidler til ansettelse av førsteamanuensis legges inn i budsjettet fra Oppstart av MSc in Engineering logistics i hovedsak innenfor dagens budsjettramme. Det legges inn kr til timelærere i avdelingens ramme. Oppstart av videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge (60 stp) under forutsetning av finansiering fra Helsedirektoratet Oppstart av årsstudium i beredskapsledelse (60 stp) finansiert med studieavgift MSc in Team Sport Management endrer navn til MSc in Sport Management. MSc in Sport Management og MSc in Event Mangement lyses ut med tanke på oppstart høsten 2014 under forutsetning av at det er minimum 20 studenter på hvert studium som takker ja til studieplass innen 1. juni Administrasjonen utreder i samarbeid med avdeling HS de kostnadsmessige konsekvensene med tanke på nytt opptak til deltid vernepleie høsten Avdeling ØIS må snarest diskutere ulike løsninger for fellesgraden i Bachelor i internasjonal logistikk med Høgskolen i Ålesund, og legge dette frem for styret i desembermøtet. Avdelingene utarbeider forslag til studieprogram for 2014/15 på grunnlag av disse forutsetningene, som legges fram for styre i desember.

52 Styret ber avdeling HS arbeide videre med ulike modeller for masterstudium i helse- og sosialfag over 2 år, fra deltidsstudium til et heltidsstudium med opptak direkte fra bachelor, og utrede de budsjettmessige konsekvensene. Styret støtter at det utarbeides søknad om akkreditering av videreutdanning i profesjonelt miljøarbeid (60 stp), som en modul inn i eksisterende master med sikte på innsending til NOKUT innen søknadsfristen De budsjettmessige konsekvensene for 2015 må utredes i sammenheng med omlegging av masterstudium i helse- og sosialfag. Nødvendige utgifter til planlegging og utredninger i forbindelse med fellesgrad ph.d.-studium i helse- og sosialfag innarbeides i avdelingens budsjett. Gerd Marit Langøy høyskoledirektør Sissel Anne Waagbø Studiesjef Vedlegg 1 Innspill fra avd HS 2 Innspill fra avd ØIS 3 Notat fra ØIS vedr masterstudier i sport og event management 4 Notat fra ØIS vedr Internasjonal logistikk

53 Til Studiesjefen Fra HS Sak: Endringer i studieprogramarbeidet for 2014/15 som har strategiske og/eller budsjettmessige konsekvenser. Avdeling HS planlegger ikke endringer i eksisterende studier for studieåret 2014/15 som vil ha budsjettmessige konsekvenser eksisterende studietilbud med nytt opptak høsten 2014 videreføres. Avdelingen har flere studier under planlegging. 1. Videreføring av eksisterende studier med opptak høsten 2014: Bachelorutdanning i sykepleie Bachelorutdanning i vernepleie (heltid) Videreutdanning i psykisk helsearbeid Videreutdanning i aldring og eldreomsorg Videreutdanning i omsorg ved alvorlig sykdom og død. Videreutdanning i voldsrisikovurdering hos mennesker med psykiske lidelser (Vivo I) Videreutdanning i behandling og risikohåndtering av vold hos mennesker med psykiske lidelser (Vivo II) Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge. Oppstart høsten 2014 vil være avhengig av statlig finansiering da utdanningen i sin helhet er statlig finansiert. Høgskolen vil legg inn anbud i løpet av desember d.å. Mastergradsstudium i helse- og sosialfag Avdelingen har også som målsetting å videreføre videreutdanningene Kunnskapsbasert praksis (15 studiepoeng) og videreutdanning i Praksisveiledning (10 studiepoeng) i studieåret 2014/ Nye studietilbud som har budsjettmessige konsekvenser for 2014: A. Bachelorutdanning Vernepleie deltid over fire år. Høgskolen i Molde har som eneste høgskole i fylket tilbud om bachelorutdanning i vernepleie. I tillegg til fulltidsstudium etablerte høgskolen deltidsstudiet - over fire år - i 2008, og andre kull ble tatt opp høsten Rammene for studieopplegget ble vedtatt i høgskolestyret i februar Studiet er studiepoengfinansiert og spesielt innrettet på å dekke kommuners behov for å skaffe seg høgskoleutdannet personale i sine helse- og sosialtjenester. M.a. hadde flere kommuner tatt kontakt for å få etablert deltidsutdanningen for å sikre tilgang på vernepleiere i egne kommuner. Det ble registrerte stor mangel på yrkesgruppen i hele fylket. 1

54 Avdelingen ønsker nå å starte opp nytt kull høsten 2014 med 50 studenter ett kull i tillegg til kullet som ble tatt opp høsten da vi mener det er stor etterspørsel etter denne kompetansen. Det er kun behov for justeringer på allerede godkjent studieplan. Både studenter og fagansatte har evaluert utdanningen svært positivt. Studietilbudet har stor betydning for kommunene som får utdannet vernepleiere. Studiet tiltrekker seg søkere som kan kombinere arbeid og utdanning, og som ikke av ulike årsaker ikke kan ta heltidsutdanning. Vi har lykkes i å få til et samarbeid som utnytter studentenes læringspotensiale i kommunene på en god måte, og kommunene hjelper til med praktisk tilrettelegging f.eks. i forhold til praksisstudier. For høgskolen er dagens deltidsutdanning totalt sett innteksgivende, og det har stor samfunnsmessig betydning. Fra samarbeidende kommuner og fylkesmyndigheter framheves dette som et godt eksempel på hva ulike aktører kan oppnå ved å samhandle. Tilføring av ekstraressurser til fagmiljøet på vernepleierstudiet har også gjort fagmiljøet langt mer robust. Fylkesmannen v/ helse- og sosialavdeling har vært/er en viktig samarbeidspart og har gitt midler fra Kompetanseløftet til delfinansiering av en fagstilling ved høyskolen. Avdelingen fikk i 2012 tilført 1,6 midlertidig årsverk for å drive deltidsutdanningen, og tilført ytterlige 0,5 midlertidig årsverk høsten 2012 ved oppstart av nytt kull - p.g.a. økt antall studenter i forhold til det som var stipulert. Høgskolen har lagt inn/legger inn en egenfinansiering av deltidsstudiet frem til 2014 p.g.a. etterslep på studiepoengfinansieringen (to års forsinkelse), men dette vil bli tilbakeført høgskolen i form av studiepoenginntekter. Når det gjelder medfinansiering fra fylkesmannen til oppstart av nytt kull i 2014 har høgskolen fått avslag på det. Tall fra SSB kan tolkes som om Møre og Romsdal har en underdekning på om lag 150 vernepleiere(i forhold til gjennomsnitt i landet), og en fylkesoversikt viser også at mange kommuner har svært lav dekning. Det er stor søknad til studiet, ved siste opptak ble det tatt opp 57 studenter av 108 søkere. 42 studenter fullførte studiet våren Kostnader/inntekter. Avdelingen vil ha behov for ekstra stillingsressurs tilsvarende ca 1,5 årverk engasjement over fire år. For 2014 vil behovet være ca 0,75 årsverk, tillegg er det behov for økning på avdelingsbudsjettet til drift om lag samme nivå som dagens deltidsutdanning om lag kr pr år på årsbasis (2013 tall) for 2014 en økning på om lag kr pr. år. Avdelingen vil fremover arbeide med å sette opp detaljert budsjett for utdanningen - kostnader og studiepoenginntekter. Avdelingen har vurdert mulighetene for «intern ressursallokering» for å finne ressurser til å gjennomføre deltidsutdanningen innenfor gjeldende rammer. Avdelingens svar på dette er at det ikke er mulig innenfor dagens ramme. B. Studiepoenggivende kurs: Videreutdanning i Tverrprofesjonelt samarbeid koordinering og samhandling (10 studiep.) Utdanningen skal gi studenten utvidet kunnskaper og ferdigheter innen området tverrprofesjonelt samarbeid. Dette vil gi studentene større muligheter til å arbeide sammen med andre tjenesteytere på en kompetent måte. Gjennom kurset vil studentene få trening i å forstå og analysere ulike problemstillinger knyttet til samhandlingskompetanse utfra en klinisk og vitenskapelig bakgrunn. Utdanningen er samlingsbasert, og blir lagt opp som en kombinasjon av undervisning og veiledning, planlagt studenttall 30. 2

55 Kostnader: Utdanningen kan gjennomføres uten tilførsel av nye stillingsressurser. Avdelingen har kompetanse på fagområdet, men det blir økte utgifter til innleie som erstatning for internt tilsette sin tidsbruk i på utdanningen. 3. Utdanningstilbud under planlegging. Phd - studium i helse.- og sosialfag Høgskolen i Molde, Vitenskapelig høgskole i logistikk og Høgskulen i Volda søker om akkreditert av felles PhD-studium i helse- og sosialfag med tittelen: Profesjonsutøvelse mellom forvaltning, bruker og fagautonomi. Høgskolene har frist til 1. november for innsending av andre gangs søknad. Studiet fokuserer på brukerorientert profesjonsutøvelse i spenningsfeltet mellom forvaltning og faglig autonomi. Studiet er unikt i nasjonal sammenheng ved at det reflekterer myndighetenes sammensatte målsetting for utdanning av helse- og sosialfaglige profesjonsutøvelse. Arbeidet med søknaden er svært ressurskrevende og det er sannsynlig at det også i 2014 vil være behov for videre planlegging/utredninger. Det er behov for å frikjøpe personellressurser tilsvarende kr til dette arbeidet, ressurser som må tilføres avdelingen i Masterutdanning i helse og sosialfag - 2-årig løp på heltid. Avdelingen har i dag tilbud om mastergradsutdanning på deltid i helse- og sosialfag med fokus på kliniske hjelperelasjoner. Første del består av fire valgfrie moduler som er organisert som videreutdanninger - 2 år på deltid. Andre del av studiet består i hovedsak av en fordypning på et generelt og overordnet teoretisk nivå, og avsluttes med å skrive masteroppgaven 2 år på deltid til sammen 4 år. I tråd med samfunnsutviklingen har det den senere tid blitt etterspørsel fra studenter om mastergradsutdanning med direkte opptak fra bachelornivå - og studium over to år på heltid. Avdelingen vil fremover se på muligheter for å etablere slikt tilbud. Opptak av heltidsstudenter hvert år vil kreve ekstra ressurser både på personellsiden og til drift. Pr. i dag mister høgskolen studenter til andre høgskoler da vi mangler dette studietilbudet. Videreutdanning i profesjonelt miljøarbeid og tverrprofesjonelt samarbeid (60 studiep.) Det er pr. i dag ikke tilbud om videreutdanning innenfor dette fagområdet innen vernepleie i fylket. Fagmiljøet i avdelingen har over flere år arbeidet for å etablere slikt tilbud, og studieplan for en slik videreutdanning er nå ferdigstilt. Utdanningen er planlagt som en deltidsutdanning over to år, og vil være ett supplement til, og på lik linje med de andre videreutdanningene(60 studiepoeng) som utgjør første del av masterutdanning innenfor helse og sosialfag. Det er behov for å øke kunnskapsnivået om mennesker med multifunksjonshemming. Utfordrende atferd er et stort problem, og kunnskap om forebygging og endring er derfor nødvendig. Mange av 3

56 utfordringene tjenesteytere møter handler om samspill og kontakt, der relasjonen er selve kjernen. Relasjonen til tjenestemottaker vil i tillegg i de fleste tilfeller være en "døråpner"; det er gjennom samarbeid og tillit at endring kan skje. Også ved inngripende tiltak, f.eks. bruk av tvang, vil relasjonen være avgjørende for hvordan personen opplever og nyttiggjør seg tiltaket, og ikke minst for hvordan dette kan påvirke relasjonen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker i etterkant. Videreutdanningen har som mål å styrke handlings-, relasjons- og refleksjonskompetansen nærmest bruker. Samtidig skal studenten oppnå en begynnende forskningskompetanse. Videreutdanningen vil møte kompetansebehov knyttet til samhandlingsreformens særskilte krav til tverrprofesjonelt samarbeid for å sikre koordinerte og gode tjenester. Utgangspunkt for opptak skal være gjennomført relevant høgskoleutdanning på bachelornivå (180 sp). Aktuelle profesjonsutdanninger kan være: vernepleier, sykepleier, barnevernpedagog, sosionom, førskolelærer, velferdsarbeider, ergoterapeut, lærer. Det er viktig for avdelingen å kunne tilby videreutdanning på masternivå innenfor fagområdet i vernepleie (og på sikt phd-utdanning). Utdanningen vil være med på å profilere høgskolen og vil kunne rekruttere studenter fra hele fylket. Avdelingen tar sikte på å sende søknad om akkreditering av studiet til NOKUT slik søkerhåndboken og akkrediteringsforskriften for syklus 2/master krever, innen 1. februar 2014, med oppstart i Søknaden vil bli sett i sammenheng med forrige punkt i denne oversikten "Masterutdanning i helse- og sosialfag 2 årig løp." Kostnader/inntekter: Avdelingen har behov for økt stillingsramme på omlag 1 årsverk. I tillegg er det behov for økning på avdelingsbudsjettet til drift. Avdelingen vil fremover utarbeide budsjett for utdanningen. Videreutdanning i legemiddelbruk og pasientsikkerhet (10 studiep.). Videreutdanningen er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Molde og Rokilde Utviklingssenter for sykehjem (USH), og en videreføring av Nasjonale Pasientsikkerhetskampanjen i Stortingsmelding 10, 13 og 29 gir sentrale føringer for det å legge til rette for kompetanseheving i sykehjem. Stortingsmelding nr 10 ( ) sier om opplæring og kompetanseheving i helsetjenesten: Kommuner og helseforetak skal inngå samarbeidsavtaler som legger til rette for å bygge opp kunnskap og kompetanse. Avtalene kan for eksempel omfatte samarbeid med utdanningsinstitusjoner om utdanning, praksisplasser og praksisopplæring til studenter. Samarbeidsavtalene kan være en arena for å etablere samarbeid om å øke kvalitet og sikkerhet på legemiddelhåndtering i institusjoner og i hjemmetjenesten (HOD s 127, ) Målet er å tilby sykepleiere og vernepleiere i sykehjem kompetanseheving gjennom et nytt videreutdanningstilbud innen legemiddelbruk, legemiddelhåndtering og pasientsikkerhet. Videreutdanningen skal være praksisnær og deltakerne skal samtidig få en innføring i utviklingsarbeid, og gjøre forbedringsarbeid på egen arbeidsplass. Økt samarbeid mellom utdanningsinstitusjon og praksisfeltet, med den hensikt å gjøre utdanningen mer praksisnær og praksis mer kunnskapsbasert. Studenttall 20. 4

57 Studiet er samlingsbasert, og en kombinasjon av undervisning og veiledning koblet opp i mot egen praksis. Kostnader: Dette er ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskole i Molde og Rokilde Utviklingssenter for sykehjem i Kristiansund. Det er søkt om midler til oppstart og planlegging gjennom Samarbeidsmidlene som avdelingen disponerer. Prioritering: 1. Videre arbeid med pdh-søknad/studium - kostnad kr Oppstart nytt kull deltid vernepleie høsten 2014 under forutsetning av tilførsel av ressurser til midlertidige stillinger og til drift. 3. Avdelingen arbeider videre med mulighet for etablering av Masterutdanning i helse- og sosialfag på heltid. 4. Videre arbeid med NOKUT-søknad for Videreutdanningen i profesjonelt miljøarbeid og tverrprofesjonelt samarbeid med oppstart Palma R. Sigerseth Heidi V. Haavardsen Dekan 5

58 Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag Til studiesjefen Forslag til endringer i studieprogrammet for studieåret 2014/2015. Avdelingen legger med dette fram forslag til endringer i kommende års studieprogram. I tillegg til de endringene som er nevnt her, vil det på vanlig måte bli foretatt mindre innholdsmessige justeringer i enkelte av studieprogrammene. Masterstudiet i økonomi og administrasjon er endelig godkjent av NOKUT, og KD har gitt tillatelse til at studiet startes opp. Avdelingen satser på å starte opp studiet høsten 2014, med et måltall på 25 studenter. Avdelingen vurderer dette som et strategisk svært viktig studium for høgskolen. Siviløkonomtittelen er fortsatt svært ettertraktet, og studiet bidrar til å øke bredden i våre mastertilbud. Masterstudiene i Event Management og Team Sport Management er forutsatt å ha opptak annethvert år, og neste planlagte opptak på disse er derfor høsten Studiene har ikke fått den rekruttering vi hadde håpet på. Opptak på Team Sport Management denne høsten måtte kanselleres på grunn av for få søkere og heller ikke masterstudiet i Event Management oppnådde et tilfredsstillende studenttall. Med utgangspunkt i denne situasjonen har en arbeidsgruppe ved avdelingen gått gjennom studiene og sett på mulige tiltak for å øke rekrutteringen til studiene. Arbeidsgruppens konklusjoner og avdelings vurderinger er beskrevet i et eget notat. Avdelingen konkluderer under tvil med at man bør gi studiene nok en sjanse og foreslår derfor å satse på nytt opptak høsten Forutsetningen må imidlertid være at man oppnår måltallet for studiene med god margin. Masterstudiet for ingeniører ("logistikkingeniørstudiet") planlegges startet opp høsten Studiet vil markedsføres internasjonalt under navnet MSc in Engineering Logistics. All undervisning er på engelsk. Studiet er utviklet i samarbeid med lokal industri, og avdelingen ser fram til et godt samarbeid med industrien også når det gjelder rekruttering til, og markedsføring av, studiet. Årsstudiet i beredskapsledelse må sies å ha vært en suksess. Studiet er på deltid over to år, og det er 32 studenter som vil fullføre studiet dette semesteret. Endelig evaluering av studiet gjenstår, men vi har mottatt svært mange forespørsler om når et nytt opptak vil skje. Avdelingen ønsker derfor å gjennomføre nytt opptak med sikte på oppstart høsten Studiet er et betalingsstudium og gjennomføres i samarbeid med enhet for utadrettet virksomhet (EUV). Avdelingen har sett med bekymring på den lave gjennomstrømningen på bachelorstudiet i internasjonal logistikk som gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Ålesund. Det har vært avholdt et møte med avdeling for internasjonal markedsføring i Ålesund for å se på hva som eventuelt kan gjøres med dette studiet. Avdelingen har utarbeidet et eget notat som beskriver situasjonen i studiet. Økonomiske konsekvenser I forbindelse med planene om et masterstudium i økonomi og administrasjon ble det opprettet en professorstilling til studiet. En av våre førsteamanuenser i økonomi ble tilsatt i stillingen, og vi har således en vakant førsteamanuensisstilling i økonomi. Oppstart av masterstudiet i økonomi og administrasjon forutsetter at denne stillingen blir besatt. Ut over dette vil oppstart ikke kreve ytterligere ressurser i og 1

59 med at en del emner som i dag er på bachelornivå blir løftet til masternivå. Vi gjennomfører med andre ord en viss ressursoverføring fra bachelor- til masterstudiet. Masterstudiet i logistikk for ingeniører inneholder til sammen 3 emner som er nye for dette studiet. Også her vil ressursbehovet i stor grad bli dekket inn via omdisponeringer innenfor avdelingens driftsbudsjett. Det vil likevel bli nødvendig å øke timelærerbudsjettet med kr i 2014, og kr i Masterstudiene i Team Sport Management og Event Management er opprinnelig planlagt startet opp høsten Av denne grunn er de teknisk sett inne i budsjettet. Men dersom studiene ikke startes opp vil en naturligvis oppnå besparelser på 2014 og 2015 budsjettet. Dette gjelder blant annet to bistillinger (professorer) som i tilfelle ikke blir forlenget. Det vil utgjøre 0,2 årsverk i 2014 og 0,3 årsverk i I kroner vil dette utgjøre hhv. ca kr og kr Videre vil besparelsene på timelærerbudsjettet og reiser i undervisningen utgjøre følgende beløp for hhv TSM og EM: Team Sport Management Kr Kr Event Management Kr Kr Forslag På bakgrunn av det som er nevnt ovenfor foreslår avdelingen at følgende nye studier startes opp fra og med studieåret 2014/ Master i økonomi og administrasjon. Måltall 25 studenter. 2. MSc i Engineering Logistics. Måltall 20 studenter. Av eksisterende studier som ikke har fast opptak hvert år foreslår avdelingen at følgende studier startes opp høsten MSc i Team Sport Management. Navnet endres til Sport Management. Måltall 15 studenter. 2. MSc i Event Management. Måltall 15 studenter 3. Årsstudium i beredskapsledelse. Deltidsstudium over to år basert på egenbetaling. Molde Ottar Ohren 2

60 Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag Til studiesjefen Master i Event Management og Team Sport Management Masterstudiene i Team Sport Management (TSM) og Event Management (EM) har fått en trangere start enn vi alle håpet på. Begge studiene har vært utlyst to ganger, men hverken søkertall eller endelige studenttall har nådd et tilfredsstillende nivå. Historikken til begge studiene er vist i tabellene nedenfor. Fra starten av har studiene vært planlagt med sekvensiell gjennomføring, dvs at ny studentgruppe skulle tas opp når foregående gruppe var ferdig. Videre har det vært planlagt å kjøre opptak i EM og TSM annethvert år, slik at opptak i TSM skjer i år 1,3,5, etc., og opptak i EM skjer i år 2,4,6, osv. Fra høsten 2012 ble studiene samordnet slik at opptak på begge studiene skjer samme høst, men altså fortsatt annethvert år. Et eventuelt nytt opptak i både EM og TSM er planlagt høsten Master i Team Sport Management Høst 2011 Første opptak. Det var 14 norske og 5 utenlandske søkere (etter at frist for utenlandske søkere var utvidet til 1. april). 11 studenter startet på studiet. Vår 2012 Det er 7 aktive studenter på studiet. Høst 2012 Nytt opptak (etter samkjøring med EM). 6 studenter sa ja til tilbud om studieplass. 3 studenter sa senere fra seg plassen. Igangsetting av studiet ble kansellert. Vår 2013 Av de studentene som var aktive i 2012 har 3 levert masteroppgave innenfor normert tid. 2 studenter leverte noe senere på sommeren. Det er nå 2 aktive studenter på studiet. Master i Event Management Høst 2010 Første opptak. Tilbud gitt til 27 søkere. 17 studenter startet. Høst studenter er aktive på studiet. 2 har i mellomtiden fått innvilget overgang til master i logistikk. Vår 2012 Det er 7 aktive studenter på studiet. 3 studenter leverte masteroppgave innenfor normert tid. Høst 2012 Våren 2013 Nytt opptak. 15 studenter har akseptert tilbud om studieplass. 7 studenter møtte fram til studiestart. En student søkte overgang til master i logistikk. Det er nå 6 aktive studenter fra det siste opptaket. Fra det første skullet har ingen flere levert masteroppgave. De studentene som ble tatt opp høsten 2012 har alle hatt normal studieprogresjon. 1

61 Vi har altså et problem med både lavt studenttall og et ikke ubetydelig frafall underveis. Begge studiene har vært utlyst to ganger, og begge gangene har interessen vært lav. Måltallene har på langt nær vært nådd. Avdelingen oppnevnte høsten 2012 en arbeidsgruppe som fikk i oppgave å se på mulighetene for videreføring av studiene. Gruppen ble ledet av studieleder Oskar Solenes. Gruppen har lagt fram en foreløpig evalueringsrapport. I rapporten beskrives det en del utdanninger i Skandinavia og (vest-) Europa som kan tenkes å danne et rekrutteringsgrunnlag for masterstudier i Sport Management eller Event Management. Selv om Event Management studiet også nevnes i rapporten er det lagt mest vekt å drøfte mulighetene for at Sport Management kan ha en framtid ved høgskolen. På bakgrunn av at opptaket høsten 2012 ble kansellert er dette forståelig. Når det gjelder konkurrerende studier konkluderer arbeidsgruppen med at det egentlig bare er masterstudiet i Sport Management ved NIH som kan sies å være en direkte konkurrent til vårt studium. Gruppen foreslår videre at studiet skifter navn til Sport Management. Studiet er blitt betydelig omorganisert, men innholdet er ikke endret. Omorganiseringen fører til at studentene i 3. semester kan få to ulike valg: 1. Utenlandsopphold, eller 2. Seminarer (IDR803, 15 stp) og opphold i en idrettsorganisasjon (internship), 15 stp. Seminarene blir satt sammen slik at man dekker to ulike faglige profiler, Managing Football og Marketing, Media and Sponsorship, og det legges opp til at studentene i sitt praksisopphold fokuserer på en av disse profilene. Når det gjelder utenlandsopphold er det foreløpig inngått avtale med 4 institusjoner, blant annet med Høgskolan i Malmø og Coventry University. Både praksisopphold og muligheter for internasjonalisering var etterlyst av den komiteen som i sin tid evaluerte studiet. De endringene som er gjort nå er derfor en imøtekommelse av disse anbefalingene. Det samme gjelder forslaget om å endre navnet til Sport Management. Videre har gruppen drøftet hva som eventuelt vil være årsaken til at studenter skulle komme til Molde for å studere Sport eller Event Management. Konklusjonen er at man må spille mye på de kvalitetene som Molde har å by på, herunder muligheter for naturopplevelser og friluftsliv, slik at studenter skal foretrekke Molde framfor Berlin, Barcelona eller Bergen. Koblingen til Norges Fotballforbund og Molde Fotballklubb blir også vektlagt. Videre er det arbeid på gang for å undersøke årsaken til at mange av de studentene som søkte TSM likevel valgte ikke å begynne på studiet. Når det gjelder Sport Management viser rapporten til følgende utviklingstrekk som etter gruppens mening viser behovet eller berettigelsen for et slikt studium: Økt profesjonalisering og kompleksitet i sportsindustrien Økt interesse fra media Globalisering Økt bruk og innflytelse av teknologi 2

62 Med dette som utgangspunkt mener gruppen at sportsindustrien har behov for denne type kompetanse, og at det derfor vil være et stort nok studentmarked. Forutsetningen er relevant og riktig markedsføring. Samtidig er gruppen klar på at studiet bare bør igangsettes dersom man oppnår et tilstrekkelig antall studenter, og nevner studenter som en nedre grense. Ut fra erfaringen med tidligere utlysinger er avdelingen i tvil om det er fornuftig å lyse ut disse studiene en gang til. Vi har tidligere avviklet masterstudier som har hatt lav etterspørsel og må kunne gjøre det også i denne sammenheng. Det er studentmarkedet som er avgjørende for om studier kan gjennomføres, og søkningen til disse studiene har så langt gitt grunn til å tvile på om markedet er stort nok. Avdelingen er heller ikke overbevist om at økt markedsføring ville ha bedret situasjonen vesentlig. Samtidig har vi et vellykket bachelorprogram i Sport Management og det burde av den grunn være mulig å oppnå god rekruttering til et masterprogram. Det er også grunn til å tro at den foreslåtte endringen av TSM vil gjøre studiet mer attraktivt og dermed tiltrekke seg flere søkere. Ut fra dette er avdelingen kommet til at det vil være fornuftig å gjøre nok et forsøk og anbefaler at begge de aktuelle studiene lyses ut med tanke på oppstart høsten Forutsetningen må imidlertid være at studiene bare igangsettes dersom man er sikker på å oppnå måltallet. Måltallet for begge studiene er 15 studenter (totalt 30). Tidligere erfaring med opptak viser at et måltall på 15 studenter bare oppnås hvis minst 20 søkere sier ja til studieplass for hvert av de to studiene. I denne sammenhengen er det et praktisk problem at internasjonale studier har to søknadsfrister: 1. februar for utenlandske søkere og 15. april for norske. Molde Ottar Ohren dekan 3

63 Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag Til HiM's ledergruppe Bachelorstudium i internasjonal logistikk Bachelorstudiet i internasjonal logistikk ble startet høsten Studiet er lokalisert til Ålesund, men det er Høgskolen i Molde som foretar opptak, og som har det praktiske ansvar for gjennomføring av studiet. Studieleder for studiet er tilsatt ved Høgskolen i Molde. Begge høgskolene gir lik andel undervisning i studiet. Bachelor i internasjonal logistikk er knyttet til avdeling for internasjonal markedsføring ved Høgskolen i Ålesund. Et par år etter oppstart ble det inngått avtale om bachelorstudiet i shipping og logistikk mellom de samme institusjonene. Denne avtalen innebærer at Høgskolen i Ålesund bruker to emner som gis av Høgskolen i Molde i dette studiet. Bachelorstudiet i shipping og logistikk hører inn under avdeling for maritim teknologi og operasjoner. Interessen for internasjonal logistikk har vært noe vekslende. De to siste årene har søkertallet til dette studiet også økt noe. Høsten 2013 ble det opptatt 37 studenter. Det som har vært mer bekymringsfullt er den lave gjennomstrømningen. Tabellen nedenfor viser antall uteksaminerte kandidater i årene Tabell 1. Uteksaminerte kandidater i bachelor i internasjonal logistikk i Til og med vårsemesteret 2013 Kilde: DBH Dette er en produksjon som ikke er bærekraftig. Vi har det meste av undervisningen i siste studieår, og merker derfor frafallet i studiet godt. Situasjonen har vært drøftet i ulike fora på avdelingen og det er enighet om at vi ikke lenger kan fortsette på denne måten. Våre kostnader i dette studiet er blant annet knyttet til at vi underviser 3 emner (45 studiepoeng) bare for dette studiet. Emner som ikke inngår i andre studier. I tillegg har vi mange emner som vi også benytter i våre øvrige studier. I ett tilfelle leier vi en av de ansatte i Ålesund som timelærer. Dessuten bruker jo våre folk tid på å reise til og fra Ålesund for å undervise. Situasjonen for Høgskolen i Ålesund er noe annerledes. Alle emner som de har i dette studiet inngår også i andre av deres bachelorstudier. De har slik sett ingen vesentlig ekstra kostnader med studiet. Dermed oppleves nok lav gjennomstrømning som et større problem for Høgskolen i Molde enn for Høgskolen i Ålesund. I forbindelse med oppstart av masterstudiet i økonomi og administrasjon blir enkelte økonomikurs som i dag inngår i bachelorstudier, oppgradert til masternivå. Det vil også berøre minst ett kurs som i dag inngår i bachelor i internasjonal logistikk. Skal vi fortsette studiet må vi derfor inn med et nytt emne for å erstatte dette. 1

64 På den administrative siden er det også en del utfordringer som en må ta i betraktning. Studentene tas opp ved Høgskolen i Molde, men er lokalisert i Ålesund. Både når det gjelder studieadministrative rutiner (oppmelding i emner og eksamen) og bruk av læringsplattform (Fronter) medfører denne doble tilhørigheten en del ekstraarbeid. Både på den faglige og administrative siden fungerer samarbeidet godt og det har slik sett vært uproblematisk, men det står ikke til å nekte at studentene av og til har gitt uttrykk for en viss frustrasjon over hvor de egentlig hører til. Vi kan ikke se bort fra at den lave gjennomstrømningen har sin årsak i noe av dette. I avtalen mellom institusjonene om dette studiet heter det i pkt 10: Denne avtalen gjelder inntil videre, men med adgang til oppsigelse eller reforhandling for hver av partene innen hvert år, med virkning for det påfølgende studieår. Dersom avtalen blir sagt opp, vil begge høgskolene medvirke til at studenter som er i gang med studiet, gis anledning til å fullføre. Det er med andre ord ganske kort tid til å ta en beslutning om veien videre. For å sikre full handlefrihet kan det være en aktuell strategi å si opp avtalen slik den nå foreligger. Så kan vi diskutere på fritt grunnlag om, og eventuelt hvordan, et samarbeid med Høgskolen i Ålesund om logistikkstudier skal videreføres. I den forbindelse må også samarbeidet om bachelorstudiet i shipping og logistikk avklares. Molde Ottar Ohren Dekan Vedlegg: 1. Avtale mellom Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Molde om bachelorstudium i internasjonal logistikk lagt til Ålesund. 2. Avtale mellom Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Molde om bachelorstudium i shipping og logistikk lagt til Ålesund 2

65

66

67 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /521-0 / 113 Gerd Marit Langøy Gerd.M.Langoy@himolde.no Saknsnr Utvalg Møtedato 13/60 Høgskolestyret Budsjettforslag 2015 Satsingsforslag utenfor rammen Saksutredning Frist for innsendelse av forslag til budsjett 2014 med satsingsforslag utenfor rammen er 1. november, jf departementets tildelingsbrev for 2013 datert Høgskoledirektøren ser at vi har signalisert det samme behovet flere år, men foreslår allikevel at vi stort sett trekker frem de samme ønskene også denne gangen, da disse viser langsiktighet i planene våre. I tillegg foreslås det at nye studieplasser i Kristiansund trekkes spesielt frem. Dette er noe det er stort politisk fokus på, og flere har jobbet mot de bevilgende myndigheter i den forbindelse. Høgskoledirektøren vil derfor argumentere for følgende behov: 1. Nye studieplasser, petroleumslogistikk i Kristiansund 2. Nye studieplasser, master i logistikk og bachelor i vernepleie 3. Nye rekrutteringsstillinger med hovedvekt på utvikling av PhD-program i helse 4. Bygningsmessige behov ny kantine/møteplass/fellesareal, eller eventuelt oppgradering av eksisterende fasiliteter 1 Nye studieplasser, petroleumslogistikk i Kristiansund Høgskolen i Molde har lykkes godt med bachelorstudiet i petroleumslogistikk i Kristiansund. I dag har vi totalt 154 studenter på studiet, derav 57 som begynte i år. Nedenfor vises økningen siden 2006: Program - antall studenter totalt Bachelor i petroleumslogistikk I denne perioden har ikke Høgskolen i Molde fått tildelt nye studieplasser, med unntak av 15 studieplasser på masternivå (tildelt 2011). Hele satsingen på petroleumslogistikk er basert på studiepoengsfinansiering. Dette er lite bærekraftig. Om vi hadde fått 30 plasser innenfor kategori F vil vi i det 4.året oppnå full effekt med ca. 4,6 mill kr. Strategisk tildeling (60%), i 1000 kr År 1 År 2 År 3 År 4 30 plasser i kategori F

68 2 Nye studieplasser, master i logistikk og bachelor i vernepleie Høgskolen i Molde mener det er marked for å utvide studiene på flere områder, deriblant master i logistikk og bachelor i vernepleie. På førstnevnte finnes det et godt marked både nasjonalt og internasjonalt, og på sistnevnte har vi konkret etterspørsel fra det offentlige. Det er et udekket behov i Møre og Romsdal for vernepleiere. Vi bør kunne søke om følgende: Nye studieplasser Plasser Kategori D, master 20 Kategori E, vernepleie 30 3 Nye rekrutteringsstillinger I sammenheng med at HiMolde i 2010 ble vitenskapelig høyskole så ser vi det som vesentlig å styrke fagmiljøene generelt, samt å ha full tyngde i realiseringen av planene for etablering av et nytt doktorgradsprogram innenfor helse og sosialfag. Søknad om godkjenning av doktorgradsprogrammet sendes inn for andre gang november 2013, i samarbeid med Høgskulen i Volda. En slik satsning krever bl.a. at flere av våre høyskolestipendiatstillinger dedikeres inn mot dette nye området, og samtidig har vi behov for fortsatt å bygge opp å utvikle vårt eksisterende doktorgradsprogram i logistikk. Vi har rekrutteringsutfordringer til faglige stillinger både innenfor helsefag og logistikk, og trenger å rekruttere noen av disse internt via egne doktorgradsprogram for å opprettholde og videreutvikle kompetansen og fortsette å bygge robuste fagmiljø. Vi registrerer god søkning til vårt doktorgradsprogram i logistikk og økende interesse for å ta doktorgrad innenfor helse og sosialfag, samt flere interessante fagområder som utvikler seg ved institusjonen. HiMolde ber derfor om at vi tildeles 4 nye rekrutteringsstillinger (høgskolestipendiater) i Bygningsmessige behov HiMolde opplever en god rekruttering av studenter. Dette setter press på bygningsmassen, og det er behov for både flere undervisningsrom og flere kontorplasser, samt å utvide kantinekapasiteten. Ikke minst er det nødvendig å oppgradere kantinen iht krav gitt fra Mattilsynet og Arbeidstilsynet. HiMolde ønsker videre å lage bedre møteplasser og arenaer som er felles for de to fagavdelingene som per i dag er relativt adskilt og har mindre interaksjon og/eller faglige samarbeid enn det som er ønskelig. Et nytt bygg vil frigjøre areal til kontorplasser, få på plass en ny og moderne kantine med tilstrekkelig plass til ansatte og studenter, samt medvirke til å bryte ned skillet mellom de to avdelingene gjennom å etablere en felles møteplass. Siste 10 år, siden bygg B ble ferdigstilt, har vi hatt en studentøkning på over 400 studenter. Ut fra dagens opptakstall og en generell økning i studentkullene, vil vi forvente fortsatt vekst. Antall ansatte har i samme periode økt med ca. 50 (til 180). Vi disponerer til sammen et areal på , fordelt på Bygg A med og Bygg B med Dette utgjør 7,3 kvadratmeter pr student/ansatt, som er det laveste forholdstallet innenfor høyskolesektoren. Eksisterende kantine var bygget for bygg A og betjener nå også bygg B, samt øvrig utvidelse ved Molde Campus. Uavhengig av kapasitetsvurderinger er det et sterkt behov for modernisering og vedlikehold. Det kan nevnes at Arbeidstilsynet har gjennomført tilsyn og har gitt pålegg om utbedringer, både når det gjelder luftkvalitet og fysiske arbeidsforhold. Ventilasjonsanlegget må bl.a. skiftes/bygges om for å tilfredsstille kravet. Molde Campus ble offisielt åpnet i 2011 og er være en arena for kunnskapsbygging og innovasjon i regionen. Vi er i god vekst og med ca 300 ansatte fordelt på 20 ulike bedrifter og 2000 studenter er vi en av Moldes større virksomheter. Målet er å bidra til økt nyskaping, bedriftsetablering og kunnskapsdeling, til beste for regionens næringsliv og innbyggerne. Høsten 2013 fikk Molde Campus ytterligere økt aktivitet da 160 nye studentboliger ble ferdigstilt på campus. Det er regulert for det dobbelte. Aktiviteten på Campus øker presset på kantina og andre fellesrom. Det er derfor vårt ønske å bidra til at Campus framstår som et fullverdig og attraktivt oppholdssted både på dag- og kveldstid for studenter, ansatte og andre som har sitt virke her. Vårt mål med prosjektet er flerdelt: i) en nødvendig modernisering av eksisterende kantine og ii) å bidra til en nødvendig kapasitetsøkning både mtp kantineløsning, kontorplasser og

69 undervisningsrom for å møte dagens og framtidas behov mht godt læringsmiljø, gode arbeidsforhold og trivsel for studenter og ansatte. En løsning med et mellombygg vil både gi en større og mer tidsriktig kantine, og med tilstøtende areal som kan benyttes til større arrangement og undervisningsformål. Frigjort areal i eksisterende bygg gir mulighet for ombygging til flere kontor og gruppe- og undervisningsrom. Og sist, men ikke minst, så vil plasseringen av et kantinebygg mellom de eksisterende byggende og avdelingene, skape én felles naturlig møteplass for alle studenter og ansatte. Statsbygg har på vår anmodning etablert et forprosjekt. Vi har nedsatt en brukergruppe som har vært engasjert i å beskrive arealbehov og løsninger. Vi har bedt om departementets medvirkning til å realisere prosjektet og om økning i husleiekostnadene med anslagsvis 5-7 mill kr per år (jf brev av ). Departementet svarer at en ikke må påregne å få dekket mer enn inntil 75% av husleieøkningen. Statsbyggs programetsimat innebærer en byggekostnad rundt 110 mill kr og en årlig husleie på opp mot 8,5 mill kr. Her får vi altså uansett en ikke ubetydelig egenandel som må dekkes på rundt 2 mill kr. Alternativkostnaden til nybygg er imidlertid ikke null, da en er tvunget til å oppgradere eksisterende lokaler. Vi har dette alternativet til utredning hos Statsbygg nå. Det forventes at en slik minimumsløsning vil gi investering på min 10 mill, og en ikke ubetydelig økning i vår husleiekostnad. Andre satsingsområder? Høgskoledirektøren ber styret diskutere evt nye satsingsområder som bør skisseres. Høyskoledirektørens tilråding: Styret slutter seg til forslagene om satsing utenfor rammen, og ber høgskoledirektøren utforme og sende en begrunnet søknad til Kunnskapsdepartementet innen fristen 1.november. 1. Nye studieplasser, petroleumslogistikk i Kristiansund 2. Nye studieplasser, master i logistikk og bachelor i vernepleie 3. Nye rekrutteringsstillinger med hovedvekt på utvikling av PhD-program i helse 4. Bygningsmessige behov ny kantine/møteplass/fellesareal, eller eventuelt oppgradering av eksisterende fasiliteter Gerd Marit Langøy Høyskoledirektør

70 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /341-0 / Gerd Marit Langøy Gerd.M.Langoy@himolde.no Saknsnr Utvalg Møtedato 13/61 Høgskolestyret Økt stillingsressurs og utlysning av stilling som Personal- og økonomidirektør Saksutredning Det vises til sak nr. 13/43 som ble sendt ut på epost i juli. Saken ble utsatt. Dette saksnotatet bygger på saksnotatet fra den forrige saken, med noen endringer. Utvidelsen av stillingsressursen har vært forhandlet med organisasjonene, og den vesentlige endringen er at vi nå innstiller på at stillingen som Personal- og økonomidirektør utlyses som vikariat, med mulighet for forlengelse. I forrige saksnotat var innstillingen at stillingen ble utlyst fast. Problemstilling Personal- og økonomidirektøren ivaretar svært sentrale funksjoner for høgskolen, og er en av direktørens aller nærmeste medarbeidere. Det er naturlig at vedkommende deltar i administrativ ledergruppe og bistår høgskoledirektøren i forbindelse med rapportering til styret. Dette er en omfattende stilling der en skal fylle både funksjonen som økonomidirektør og personaldirektør. Spesielt kan rollen som personaldirektør være krevende, f.eks. i forhandlinger og ellers når det oppstår personalmessige utfordringer. Høgskolen er nå i en situasjon der rektor er gift med personal- og økonomidirektøren. En ser for seg at det kan oppstå situasjoner som kan bli utfordrende for de to impliserte, men også for høgskoledirektøren og organisasjonen for øvrig. Høgskoledirektøren har mottatt en del signaler fra organisasjonen at en kan stå overfor saker hvor inhabilitetsspørsmål reises. Høgskoledirektøren har diskutert situasjonen med personal- og økonomidirektøren. Hun har selv vært svært bevisst problemstillingen, og signaliserte tidlig til høgskoledirektøren at dette måtte håndteres. Det hadde også vært diskutert i ledelsen før dagens høgskoledirektør startet. Videre har ledelsen tidligere diskutert om denne stillingen burde deles i to pga at den egentlig omfatter to krevende kompetansefelt. I den sammenheng bemerkes det at de fleste andre høgskoler (unntatt Harstad og Nesna) nå har både økonomidirektør og personaldirektør. Hvert område er et omfattende fagområde for seg selv, og det er krevende å fylle begge rollene på en tilfredsstillende måte. Dette er en sak en vil komme tilbake til senere. Denne saken burde vært tatt opp tidligere. Høgskoledirektøren har imidlertid følt behov for å bli kjent med organisasjonen generelt, få bedre oversikt over arbeidsoppgaver, arbeidsbelastning og kompetanse på økonomi- og personalkontoret (ØP-kontoret) spesielt, samt få bedre oversikt over høgskolens økonomi på kort og lengre sikt. Høgskoledirektøren har også diskutert saken med ledergruppa, og spesielt lyttet til råd fra faglig ledelse.

71 Forhandlinger med organisasjonene Organisasjonene forlangte forhandlinger etter HA , punkt 2-b (et utdrag vises nedenfor): ". Organisasjonene ved de tillitsvalgte kan kreve opptatt forhandlinger om de samme sakene. Opplistingen nedenfor er uttømmende: a.. b. opprettelse av ny stilling (bemanningsøking) Merknad til b: Punktet gjelder fordeling av nye stillinger hvor dette ikke allerede er avgjort gjennom budsjettbehandlingen, alternativt av den som har budsjettdisponeringsmyndigheten. c.." Forhandlinger med organisasjonene startet 4.september. På grunn av uenighet, samt en del reisefravær, ble de ikke avsluttet før 30.september. Arbeidsgiver opplevde at arbeidstakerorganisasjonene viste forståelse for situasjonen og habilitetsutfordringene som kan oppstå. Man var derimot noe uenig i valg av løsning. Etter forhandlinger kom vi allikevel frem til en løsning som både arbeidsgiver og organisasjonene kunne enes om. Protokollen er vedlagt. Høgskoledirektørens forslag til løsning Etter forhandlinger med organisasjonene konkluderer høgskoledirektørens at saken bør løses ved at dagens personal- og økonomidirektør tilbys en nyopprettet, midlertidig stilling på økonomi- og personalkontoret, og at stillingen som ny personal og økonomidirektør utlyses eksternt. ØP-direktøren går tilbake til sin nåværende stilling når habilitetsproblematikken ikke lenger er et tema, dvs. den dagen vi har en ny rektor. Høgskoledirektøren har vært skeptisk til løsningen med vikar. Dette har kun vært begrunnet i at søkerlista til et vikariat trolig ikke blir like god som ved en fast utlysning. Organisasjonene var imidlertid skeptisk til en slik løsning, bl.a. fordi det la føringer for fremtiden (f.eks. en fremtidig deling av fagområdene personal og økonomi). Høgskoledirektøren er villig til å prøve vikarløsningen først. Vi får heller ta en "fot i bakken" dersom det viser seg at vi ikke får gode nok søkere. Den foreslåtte løsningen vil innebære at ØP-kontoret midlertidig får en ekstra stilling i forhold til i dag. Dette vil styrke kapasiteten og en slik økning i stillingsrammen må godkjennes av styret. Utnyttelse av økt kapasitet Styrket kapasitet på avdelingen vil ha flere positive sideeffekter. Det kan kort nevnes: Styrking av kapasiteten på personalområdet med generelt sikrere og raskere drift og utvikling, samt mulighet for mer fokus på HMS/IA og arbeidsmiljø. Styrket kapasitet innenfor flere økonomiprosjekter. Dette viser seg i dag ved innkjøpsområdet, der HiM er med i et SAK-prosjekt, sammen med høgskolene i Volda, Ålesund, Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag, samt NTNU. Dette er et KD-finansiert prosjekt som har pågått en stund, og har midler frem til neste sommer. Prosjektet bistås av opplæringsansvarlig på innkjøp fra Universitetet i Oslo. HiMolde har bl.a. nylig vært med på et felles anbud på kontorrekvisita, der man har oppnådd betydelige innsparinger. Det er ønskelig å ha en gjennomgang av våre innkjøpsrutiner og innkjøpsavtaler, og etablere flere og bedre rammeavtaler. Begrunnelsen for dette er primært å ligge trygt innenfor lovverket for offentlig anskaffelser, men også å få bedre oversikt, oppfølging og kontroll. En positiv effekt bør også være lavere anskaffelseskostnader. En slik gjennomgang, samt utarbeidelse av anbudsinnbydelser mm, vil ressurser innenfor SAK-prosjektet kunne bistå oss med. I tillegg vil vi kunne få assistanse på elektronifisering av hele innkjøpsprosessen fra bestilling til betaling (implementering av konkurransegjennomføringssystem, bestillingssystem, mottak av elektroniske faktura mv). Imidlertid vil dette også kreve økte interne ressurser på ØP-kontoret over en lengre periode. Vi har derfor vært avventende pga. manglende arbeidskapasitet. Vi bør imidlertid sette inn disse ressursene. På den måten vil vi også få nyttiggjort oss prosjektstøtten, mens det ennå er mulig. Høgskoledirektøren ser derfor at økt kapasitet på ØP-kontoret vil være svært positivt i forhold til SAK-prosjektet på innkjøp. Styrket kapasitet på økonomisiden vil medføre at en utvikler bedre rutiner og bedre oversikt over BOA-prosjekter (Bidrags- og Oppdragsfinansiert Aktivitet), samt implementering av den nye fullkostmodellen/tdi-modellen som er utarbeidet. TDI-modellen skal synliggjøre de totale kostnadene i forskningsprosjekter, både direkte og indirekte kostnader (interne og eksterne). Modellen kreves brukt i alle prosjekter som rapporteres til Forskningsrådet. I praksis vil det være hensiktsmessig å

72 bruke modellen på alle BOA-prosjekter. Administrativ støtte til prosjektleder i forbindelse med søknadsprosess, budsjettoppfølging mv er sentrale oppgaver i dette. Styrket kapasitet til oppfølging av andre pågående prosjekter, som f.eks. vurderinger vedr.arealbehov/arealutnyttelse ved høgskolen, samt kapasitet ifm nye prosjekter. Styrket utredningskapasitet. Vi har generelt begrenset med utredningskapasitet i administrasjonen. Høgskoledirektøren føler seg trygg på at ØP-kontoret skal kunne nyttiggjøre seg den økte kapasiteten på en god måte, til nytte for hele høgskolen. Høgskoledirektøren er imidlertid klar over at organisasjonene mener at det er andre administrative avdelinger hvor arbeidsmengden er stor, og at man ønsker at disse heller burde blitt tilgodesett med økte ressurser. Dette er signaler det er viktig å lytte til, men de hører hjemme i budsjettprosessen. Det vil være viktig å kjøre en inkluderende budsjettprosess. Organisasjonene tas med tidlig i prosessen. Første møte med organisasjonene er avtalt til 2. oktober. Når det gjelder utlysning og tilsetting av personal- og økonomidirektør så er myndighet gitt til tilsettingsrådet jf personalreglementet 11 a (ved tilsetting av ledere i administrative stilling trer en dekan inn i studiesjefens sted i rådet). Tilsettingsrådet ledes av høgskoledirektøren. Kostander ved foreslått løsning Det blir trolig ingen budsjettmessige konsekvenser i 2013, da vi neppe kan regne med tiltredelse før over nyttår. For 2014 må kostnaden tas inn i budsjettprosessen på vanlig måte med ca kr (inkl. sos.kost). I den forbindelse bemerkes det at avdelingen har oppnådd kostnadsreduserende tiltak på andre områder, og at det forventes at økt kapasitet bør gi noe redusert behov for overtid. Netto økning i budsjettet for ØPkontoret forventes derfor å ligge lavere. Løsning i "mellomperioden" I forrige saksnotat foreslo høgskoledirektøren å overta det overordnede ansvaret for avdelingen når rektor trådte til. Til tross for utsettelsen i denne saken gjennomførte høgskoledirektøren dette fra 15. august (første dag rektor og ØP-direktør var på jobb etter ferien). Høgskoledirektøren deltar nå på avdelingsmøter o.l, og tidligere personal- og økonomidirektør deltar ikke lenger på HIM-ledermøter. Hun deltar derimot fortsatt på Adm-ledermøter (der rektor ikke deltar). Høgskoledirektøren mener dette er en grei løsning inntil vi har en mer varig løsning på plass. Høgskoledirektøren mener derimot ikke dette er en akseptabel løsning i hele perioden habilitetsproblematikken er aktuell. Høyskoledirektørens tilråding: Styret godkjenner en midlertidig oppbemanning med 1 stilling på økonomi- og personalkontoret. Denne stillingen tilbys dagens personal- og økonomidirektør. Det utlyses et vikariat som Personal- og økonomidirektør til 1.august 2015, med mulighet for forlengelse. Kostnadene dekkes inn som redegjort for i saksframlegget. Gerd Marit Langøy Høgskoledirektør

73

74 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /620-0 / 010 Gerd Marit Langøy Gerd.M.Langoy@himolde.no Saknsnr Utvalg Møtedato 13/62 Høgskolestyret Faglig organisering - deling av ØIS Saksutredning Det vises til tidligere prosess vedr. faglig organisering, samt til orientering gitt til styret på møte 19. september Innledning I forbindelse med valg til ny rektor i mai 2013 lovet kandidaten Hallgeir Gammelsæter at han ville fortsette arbeidet med omorganiseringen av den faglige virksomheten. Han signaliserte tidlig at han ønsket å dele ØIS i to avdelinger og på sikt se på mulige endringer også på HS. Ved utlysning av stilling som dekan på avd ØIS fikk man ingen søkere. Etter vedtak i styret ble det inngått avtale med dekan Ottar Ohren om forlengelse ut året. Ohren har nå sagt opp sin stilling ved høgskolen fra Høgskoledirektøren mener at det er viktig at man får en snarlig avklaring i forhold til faglig organisering, slik at man slipper en periode med en midlertidig dekan på avdeling ØIS. Utsendelse til alle ansatte 4. september Rektor og direktør innkalte alle ansatte til allmøte 18.september. Innkallingen og et notat fra rektor, ble sendt ut 4.september. Rektors notat er vedlagt. Allmøte 18.september Rektors presenterte sine tanker på møtet, og la opp til en åpen diskusjon. Hans presentasjon er vedlagt. På møtet la også de to "null pluss"-gruppene frem resultatet av sitt arbeid. Det var en konstruktiv tone på allmøtet. Sett fra høgskoledirektørens ståsted var det spesielt fem spørsmål det var viktig å få tilbakemelding på: 1. Struktur er det ønskelig å dele ØIS i to avdelinger? Her var det ingen unison tilbakemelding. En var klar på "ikke gjør noe", mens andre igjen uttalte at "dette vil bli bra". Flere mente at denne endringen var relativt liten, og greit gjennomførbart. Det ble også uttrykt et ønske om at man nå måtte komme i mål, og avslutte prosessen med faglig organisering. 2. Ved evt. deling hvordan skal man dele? Det ble poengtert at man måtte huske på historien, og at det fortsatt er viktig at fagfelt som IT, økonomi og ledelse støtter opp om vår spydspiss logistikk. Noe av grunnen til at vi greide å bli vitenskapelig høgskole i logistikk var at man tolket fagfeltet bredt. Det er viktig å ivareta dette. Ved en deling av avd ØIS vil det være naturlig at samfunnsøkonomi/transportøkonomi bør tilhøre logistikk, mens revisjon og bedriftsøkonomi kan plasseres sammen med samfunnsfagene. Det kan også være en viss mulighet for personlige valg her.

75 3. Dekan i 50% stilling er det tilstrekkelig? Det er en viss skepsis til om det er mulig å ivareta oppgaven på 50%. Noen mener imidlertid at det bør være lettere å rekruttere til stillingen dersom man f.eks kan ivareta forskning og sitt faglige nettverk ved siden av stillingen som dekan. Noen mener at det er behovet for en slik faglig del som gjør at vi helt manglet søkere til dekan-stillingen i vår. Det ble poengtert at det vil være viktig å redusere antall "oppmøtepunkt" (møter mm) for dekanene ved 50% stilling. 4. Avdelingsrådet hvilke oppgaver bør det ha? Rektors forslag er å legge flere og konkrete oppgaver til avdelingsrådet, for på den måten å gi et større engasjement og mer innflytelse. Dette var også i tråd med ØIS sin "null pluss" gruppe, men de ønsket primært et avdelingsstyre. 5. Tempoet i prosessen slik vi har foreslått det er det greit? Det ble gitt uttrykk for at tempoet som har vært skissert i prosessen, med endelig behandling i styret 15. oktober, var greit. Styremøte 19.september Dagen etter allmøtet ble styret orientert om prosessen så langt, og etter henstilling fra fagorganisasjonene fikk professor Arild Hervik holde et innlegg på styremøtet. Det fokuserte på historien rundt etablering av PhD i logistikk, og oppnåelsen av status som vitenskapelig høgskole. Hervik minte styret på hva som hadde vært viktig i den prosessen mht å fokusere på et bredt, faglig miljø, der økonomi, IT og ledelse var "byggeklosser" for logistikk. Møte med "null pluss"-gruppene 24.september Etter allmøtet var det spesielt punkt 4 ovenfor (organisering og oppgaver for avdelingsrådet) som var viktig å diskutere nærmere med "null pluss"-gruppene. Rektor og direktør hadde derfor et møte med disse 24.september. Det er enighet om det er viktig at organet har myndighet og påvirkning. Det ble diskutert både avdelingsråd og avdelingsstyre, og det ble diskutert dekan-leder og valgt leder. Fra ØIS sin side mente man at det er viktig at dekanen fremtrer som en tydelig leder, både innad og utad, og at dekanen derfor burde være leder. Flere oppgaver kan/bør legges til rådet, f.eks Uttalelser vedr. utlysningstekster og ansettelser (endelig beslutning i tilsettingsutvalg el. styret) Uttalelse vedr. nye studieprogram (endelig beslutning i styret) Justeringer innenfor eksisterende studieprogram Uttalelser vedr. budsjettmessige prioriteringer (endelig beslutning i styret) Disponering innenfor avdelingens tildelte budsjett Lista er ikke uttømmende. Forhandlinger med fagorganisasjonene 2.oktober I Hovedavtalen fremgår det hva som skal forhandles. I punkt 2 fremgår følgende: "Arbeidsgiver plikter å ta til forhandling med organisasjonene ved de tillitsvalgte : a. interne organisasjonsendringer der følgende tre vilkår er oppfylt samtidig: - Organisasjonskartet endres. - Endringen er ment å vare over seks måneder. - Endringen medfører omdisponering av personale og/eller utstyr." Alle tre punktene skal altså oppfylles samtidig. De to første punktene er helt klart oppfylt. Det tredje kan kanskje diskuteres. Høgskoledirektøren ønsker imidlertid ikke å prøve å holde organisasjonene utenfor på noen måte, og ønsket derfor å forhandle endringen. Forhandlingsmøtet 2.oktober førte ikke frem til enighet. Organisasjonene mente at prosessen gikk for raskt, forslaget var for dårlig utredet og at høgskolens ansatte ikke var tilstrekkelig hørt underveis. På grunn av dette måtte derfor organisasjonene få tid til å ta en runde med sine medlemmer før man kunne gå videre i forhandlingene. Dagen etter sendte høgskoledirektøren ut innkalling til nytt forhandlingsmøte mandag 14.oktober kl Samtidig ble det satt frist for forhandlingene til 14.oktober kl Dette er altså dagen før styremøtet. En avklaring med organisasjonene bør derfor foreligge innen styremøtet. Høgskoledirektøren håper og tror det vil være en enighetsprotokoll. Alternativet er brudd.

76 For å ikke tape tid fremmer høgskoledirektøren denne saken for styret, til tross for en uavklart situasjon med organisasjonene. Ved et eventuelt brudd må styret uansett diskutere saken. Høgskoledirektørens vurderinger Prosessen På grunn av hensynet til at det haster å få ny(e) dekan(er) på plass har denne prosessen blitt kjørt raskt. Når man ser på den prosessen som tidligere har vært på faglig organisering, samt endringens moderate karakter denne gangen, mener allikevel høgskoledirektøren at prosessen har vært forsvarlig. Økonomiske vurderinger av faglig omorganisering Høgskoledirektøren vurderer de økonomiske konsekvensene omorganiseringen evt kan medføre som små. På faglig side skal ikke endringen medføre økonomiske endringer, så sant de to nye dekanene ansettes i 50% stillinger. De bør få mulighet til å velge oppgaver ved siden av, men det mest opplagte er trolig at de ønsker forskning i den andre delen av sin fulle stilling. Dette vil trolig gi større fleksibilitet enn en kombinasjon med undervisning, men dette bør altså være opp til den enkeltes ønsker. Det er heller ikke tenkt at avdelingenes budsjetter skal neddeles utover det som er tilfelle i dag. Administrativ organisering Etter at en beslutning om faglig organisering er vedtatt vil høgskoledirektøren vurdere om man bør se på organiseringen av administrasjonen. Dette vil skje i nært samarbeid med de administrativt ansatte, og fagorganisasjonene. Høgskoledirektøren ser ikke for seg at det vil medføre økt behov for stillinger. Derimot kan det medføre noen endringer av oppgaver for enkelte, og kanskje også nye muligheter/utfordringer for de som ønsker det. Det utelukkes ikke at dette kan medføre mindre økonomiske konsekvenser, men ikke vesentlige. Høgskoledirektøren vurderer det ikke slik at en avklaring av administrativ organisering er avgjørende for om vi kan gjennomføre endret faglig organisering nå. Forslag Etter høgskoledirektørens vurdering vil en deling av avdeling ØIS i to mindre avdelinger være fornuftig, og gi de nye dekanene et smalere kontrollspenn. Dagens avd ØIS deles i to avdelinger: Logistikk, transport og IT Økonomi, idrett, juss og samfunnsfag Med denne delingen vil hver avdeling ha mellom 20 og 30 fast ansatte, og ca. 600 studenter hver. Det er viktig å påpeke at det forutsetter åpne grenser mellom avdelingene og at studieprogram fortsatt skal kunne gå på tvers av avdelingene. Hver avdeling ledes av en dekan i 50% stilling. Dekanene ansettes av styret og rapporterer, som i dag, til rektor og direktør. Avdelingsråd Hver av de nye avdelingene skal ha et avdelingsråd bestående av 8 personer: Dekan (leder), 4 faglig ansatte, 1 administrativt ansatt og 2 studenter. Avdelingsrådene skal ha videre fullmakter enn i dag (ref. eksempler ovenfor). Dagens regler for avdelingsrådene er som følger: 1.2. Avdelingsråd Hver av avdelingene skal ha et avdelingsråd, som er et rådgivende organ. Avdelingsrådet har 9 medlemmer og er slik sammensatt: Avdeling for helse- og sosialfag: Dekan (rådets leder), 4 medlemmer fra tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, 1 medlem fra teknisk/administrativt tilsatte, 2 medlemmer fra studentene og 1 eksternt medlem. Avdeling for økonomi, informatikk og samfunnsfag: Dekan (rådets leder), 5 medlemmer fra tilsatte i undervisnings- og forskerstilling, 1 medlem fra teknisk/administrativt tilsatte og 2 medlemmer fra studentene.

77 Funksjonstiden er 2 år med start 1.8. Nærmere regler om valg m.v. fastsettes i valgreglement. Avdelingsrådet velger selv eventuell nestleder. Avdelingsrådet er et samrådings- og kontaktorgan, først og fremst til støtte for dekanen i ledelsen av avdelingen. Rådet skal drøfte og eventuelt gi uttalelse om viktige spørsmål for arbeidet i avdelingen, med særlig vekt på planlegging og videre utvikling av den faglige aktiviteten. Eksempel på slike saksområder er strategi- og planarbeid, utvikling av studier og studieplaner, forskningsog kompetanseprofil, kvalitetssikring, ressursbruk og budsjettspørsmål. Avdelingsrådet behandler til vanlig ikke løpende enkeltsaker. En oppdatert instruks for avdelingsrådene bør behandles på neste styremøte (i samme møte som styret ansetter dekaner). Den sendes først på høring til avdelingene og organisasjonene. Høyskoledirektørens tilråding: Dagens avdeling ØIS deles i to nye avdelinger: Logistikk, transport og IT Økonomi, idrett, juss og samfunnsfag Som leder for hver avdeling utlyses nye stillinger: Dekan i 50% stilling, åremål over 4 år fra 1.januar Rektor gis fullmakt fra styret til å godkjenne utlysningstekstene, etter forutgående behandling i tilsettingsutvalget. Ansettelsene skal behandles i styret på neste møte. Høgskoledirektøren bes fremme en oppdatert instruks for avdelingsrådene til neste styremøte. Gerd Marit Langøy Høyskoledirektør Vedlegg 1 Rammer for ny avdelingsstruktur 2 Allmøte omorganisering

78 Rammer for ny avdelingsstruktur ved HiM Jeg har tidligere uttalt jeg som rektor ønsker å videreføre prosessen om faglig organisering, konkret ved i første omgang å dele nåværende ØIS. Dette bygger på resonnementet om at den fagkollegiale dimensjonen ikke kommer til sin rett på ØIS. Jeg mener arbeidsmiljøundersøkelsene har vist dette, og dette har da også ligget til grunn for omorganiseringsprosessen de siste to årene. Jeg tror opplevelsen av manglende informasjon og deltakelse dels har med avdelingens størrelse å gjøre, men også med at det i vår struktur ikke er lagt til rette for gode formelle kollegiale organ. I styrets vedtak om utredning av 0+ alternativet spørres det om dette kan løses via studielederne. Jeg har vært skeptisk til dette fordi at det å legge nye oppgaver og mer myndighet til studieledernivået i praksis vil føre til at det opprettes et formelt nivå under avdelingsnivået. Studielederne vil i praksis bli ansatte instituttledere/seksjonsledere, og vi får et formelt 3. nivå i pyramiden. Dessuten, siden studieledelsen primært er organisert etter studier og ikke etter fag/fagmiljø, ville det sannsynligvis også tvinge seg fram to typer studieledere, de som får ansvar for fagmiljø og de som får ansvar for studier. Med andre ord, de førstnevnte ville nok blitt noe annet enn det vi i dag kjenner som studieledere. Virksomheten ved en høgskole/et universitet baserer seg på tre autoritetssøyler som både støtter hverandre og som kan være i konflikt. For at det skal bli minst mulig av det siste eller mer riktig, for at konfliktene skal forbli av den konstruktive sorten er den formelle strukturen som fordeler roller og makt mellom søylene viktig. De tre søylene er: Styringspyramiden Her hentes autoriteten fra Lov om universiteter og høgskoler og det hierarkiet som er bygget opp for å styre høyere utdanning og forskning i Norge. Lokalt forvaltes denne autoriteten av styret/rektor, direktør, ansatte dekaner og evt. ansatte studieledere. Medbestemmelsesdemokratiet Dette forvaltes normalt av fagforeninger og fagforeningenes tillitsvalgte som opererer med hjemmel i arbeidsmiljøloven. Denne gir oss som arbeidstakere definerte rettigheter knyttet til ansettelse, arbeidstid, arbeidsmiljø osv. Det fagkollegiale hierarkiet Dette forvaltes av de faglig ansatte og er både et hierarki og et kollegium. Kollegiet skal ivareta ideen om at kollegaer bedømmes av likesinnede ut fra faglige kriterier. Hierarkiet består i at faglig bedømmelse leder til faglig rangering, og at denne rangeringen skaper faglige autoritetsrelasjoner. Til tross for dette har mange faglige miljø utviklet beslutningsstrukturer som legger vekt på bred deltakelse, men dette varierer innenfor sektoren. De tre søylene representerer ulike verdier; om effektiv (økonomisk) styring, om medbestemmelse på arbeidsplassen og om faglig frihet. Selv om disse verdiene ikke alltid er presist definert, handler debatten om hvordan høyere utdanningsinstitusjoner skal organiseres i stor grad om hvordan disse verdiene skal forsvares gjennom den formelle strukturen, og dermed om hvordan alle skal kunne realiseres samtidig til tross for at de tilsynelatende er i konflikt. Organisatoriske utfordringer knyttes dermed til hvordan de kan eller bør blandes sammen.

79 Styrets sammensetning er et eksempel på dette, med eksterne representanter oppnevnt av departementet ut fra en ide om effektiv styring, men også med ansatte- og studentvalgt styreleder (rektor) og interne styrerepresentanter som skal ivareta faglig frihet og medbestemmelse. I styret er det reist spørsmål om det er riktig å velge rektor, og om man ikke vil får mer effektiv styring med ansatt rektor. Dette kan det komme en debatt på. Diskusjonen rundt faglig organisering ved HiM har i stor grad handlet om i hvilken grad den faglige friheten i tilstrekkelig grad ivaretas på lavere nivå, og kanskje spesielt om informasjonen i avdelingene, både oppad og nedad, er tilstrekkelig til at den faglige friheten, og dermed faglig kvalitet og kreativitet, kan realiseres. Spørsmålet om ansatt vs. valgt dekan og om avdelingsstørrelse (og dermed antall avdelinger) er langt på vei et spørsmål om effektiv styring vs. faglig frihet, og om disse verdiene kan forenes på bedre måter enn i dag. Som alternativ er rammene for mitt forslag følgende: 1. ØIS deles i to avdelinger, en som springer ut fra transportøkonomi, matematikk og logistikk og en som springer ut av samfunnsfag, juss og idrettsfag. Siden noen fagmiljø (f.eks. øk.adm) kanskje ikke naturlig hører hjemme i noen av disse "ytterpunktene" bør disse miljøene selv bidra til å velge seg makker. 2. Dekaner ansettes, men i 50% stilling (åremål). Dette ivaretar styringsargumentet, men delt stilling gjør at kostnadene holdes nede. Dekanens øvrige 50% disponeres til undervisning og/eller forskning. Dette fastsettes i arbeidsavtale. Bortfall av undervisningskapasitet kan påføre en ekstra kostnad som høgskolen dekker. 3. Avdelingene disponerer en administrativ ressurs på linje med dagens nivå. Et arbeid med fordeling og organisering ifht. de to avdelingene må utredes og drøftes. 4. Dekanene deltar i ledelsen/ledermøtet 5. Avdelingene velger avdelingsråd, og rådene velger sin egen leder. Avdelingsrådene gis visse konkrete fullmakter (dette kan f.eks. være å innstille i ansettelsessaker på avdelingen, uttale seg om studiesaker, myndighet til å kalle inn til avdelingsmøter osv?), og i tilfelle uenighet med egen dekan kan rådsleder kreve å presenteres sin sak i ledermøtet. Det antas at dette ikke vil skje særlig ofte, men at det er en spore til at rådet og dekanen diskuterer sakene i forkant og at synspunktene fra avdelingen fremmes omforent. Det antas at dette også fører til at saker diskuteres mer spontant og bredt i fagmiljøene, og at en slik organisering fremmer kollegialiteten i fagmiljøene. Ovenforstående punkter er å forstå som en ramme. Det er fremdeles en del åpne ender, ikke minst på detaljnivå. Ved både HS og ØIS er det opprettet 0+ utvalg (rapporter foreligger ikke ennå). Det er naturlig å ta med innspillene fra disse i det videre arbeidet. Det inviteres til innspill fra alle som ønsker det fram til og under personalmøte onsdag den 18. september kl Temaet der vil være omorganiseringen på ØIS. Dagen etter, den 19., er det styremøte, og saken vil bli tatt opp diskusjon i styret. Nytt vedtak i styret forventes under styremøtet 15/16. oktober. Mvh Hallgeir

80 Allmøte 18. sept Tema: Faglig organisering

81 Neste allmøte 30. okt. Kl

82 Omorganisering ØIS - begrunnelser Flatere organisasjon større engasjement Et svar på miljøundersøkelsene Lande en prosess som kom skeivt ut og skeivt i mål Nullpluss et reelt alternativ? Bedre vårt rykte i omgivelsene i en politisert situasjon om vår framtid

83 Forslaget Deling ØIS i to avdelinger Forutsettes åpne grenser og at studieprogram fortsatt skal gå på tvers av miljøene Dekaner tilsatt på åremål i (foreløpig) 50% stilling. Dekanenes øvrige plikt ifht. forskning og undervisning avtales med den enkelte ut fra deres faglige interesser og avdelingenes behov Hver avdeling har adm. stillingsressurs Avdelingsrådene har definerte fullmakter Avdelingsrådene kan på selvstendig grunnlag kalle inn til personalmøter og be om å få legge fram saker i ledermøtet, evt. også i styret når ledermøtet anbefaler dette

84 Tempoplan Ønskelig iverksetting til Forhandlinger Styrebehandling 15. okt. Utlysninger/ansettelser i nov./des. Arbeid med å definere avd.rådenes fullmakter (arb.gruppe) Alternativet Iverksetting helst etter undervisningsslutt våren

85 De to avdelingene foreslås med følgende fagmiljøer Avd. for logistikk, transportøkonomi og informatikk (arb.tittel): Logistikk/SCM Samfunnsøkonomi/ transportøkonomi Informatikk/IT Matematikk Avd. for økonomi, idrett, og samfunnsfag (arb.tittel): Samfunnsfag Juss Økonomi og administrasjon/revisjon Sport management/idrett Avd. vil ha ca. 40 ansatte og 600 studenter Avd. vil ha ca. 25 antall ansatte og 600 studenter

86 ALTERNATIV A IT, transportøkonomi og logistikk Økonomi, idrett, juss og samfunnsfag STILLINGER Professor 7 4 Førsteamanuensis/førstelektor 17 7 Amanuensis/høgskolelektor/høgskolelærer 2 8,9 Sum faste stillinger 26 19,9 Rekrutteringsstillinger (stipendiat/post doc) 15 2 Bistillinger 1,4 0,7 Sum U/F stillinger 42,4 22,6 STUDIER OG STUDENTTALL 1 STUDIER STUDENTER STUDIER STUDENTER Årsstudier Bachelorstudier Masterstudier PhD Sum studieprogram og studenter Årsstudium i beredskapsledelse og LIHS er ikke tatt med her FORSKNINGSGRUPPER Antall grupper

87 ALTERNATIV B STILLINGER IT, logistikk og økonomi Idrett, juss og samfunnsfag Professor 8 3 Førsteamanuensis/førstelektor 20 4 Amanuensis/høgskolelektor/høgskolelærer 3 7,9 Sum faste stillinger 31 14,9 Rekrutteringsstillinger (stipendiat/post doc) 16 1 Bistillinger 1,4 0,7 Sum U/F stillinger 48,4 16,6 STUDIER OG STUDENTTALL 1 STUDIER STUDENTER STUDIER STUDENTER Årsstudier Bachelorstudier Masterstudier PhD Sum studieprogram og studenter Årsstudium i beredskapsledelse og LIHS er ikke tatt med her FORSKNINGSGRUPPER Antall grupper

88 ST 12/46 Faglig organisering Høyskoledirektørens fremmer følgende tilråding på vegne av rektoratet: 1. De problemstillingene som tas opp i arbeidsgruppas rapport tas med i den videre prosessen. 2. Det gjøres en nærmere utredning av O+-modellen (en organisering innenfor dagens to avdelinger) med hovedvekt på å tydeliggjøre: a. Toppledelsens ansvar for å gjennomføre faste dialogmøter med faggruppene. b. Dekanens instruks, med vekt på faglig funksjon og delegering av oppgaver til administrasjonen, herunder også jevnlige faggruppemøter. c. Avdelingsrådets myndighet mht. til oppnevning av representanter til utvalg og prosjekt og andre vesentlige forhold for avdelingen. d. Studieleders rolle mht. til å fungere som leder av en faggruppe for utdanning, herunder også være representert på rektors ledermøte ved strategiske og andre relevante diskusjoner. e. Forhold rundt neddeling av budsjett og håndtering av tidsressursen. Det gjøres et videre arbeid for å utrede muligheten for flere avdelinger og avdelinger på tvers. Dette arbeidet skal inkludere forhold nevnt under 0+ ovenfor. Vedtak: Høyskoledirektørens tilråding ble enstemmig vedtatt. Styret annullerer vedtaket fra styremøtet

89 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /517-0 / Sissel Anne Waagbø 130 sissel.waagbo@himolde.no Saknsnr Utvalg Møtedato 13/63 Høgskolestyret Forslag til avtaleskjema ved opptak til ph.d.-utdanning Saksutredning I forbindelse med igangsetting av doktorgradsutdanning i logistikk ble det i 2003 utarbeidet avtale ved opptak til doktorgradsutdanning. Avtalen ble endret i 2005, og det er nå nødvendig med en ny oppdatering. Avtalens formål er å supplere og konkretisere doktorgradsutvalgets vedtak om opptak til ph.d.-utdanningen. Avtalen skal bidra til å sikre at kandidater som blir tatt opp til ph.d.-utdanning, har arbeidsbetingelser som gjør det mulig å gjennomføre innen avtalt tid. Avtalen skal inngås mellom høgskolen ved avdelingen, kandidaten, veileder(e) og evt. ekstern part, og består av fire deler (A-D). Avtalen er utarbeidet på grunnlag av Universitets- og høgskolerådets (UHR) mal, og er i all hovedsak likelydende. Den viktigste endringen er å plassere internt ansvar, og å påse at dette er i samsvar med høgskolens nye forskrift om ph.d.-utdanning (vedtatt av styret i april 2013). UHRs mal består av tre deler (A- C). Høgskolen har i tillegg utarbeidet en del D til bruk for ph.d.-kandidater som er fulltidstilsatt ved ekstern arbeidsgiver. Del D skal benyttes istedenfor del C når arbeidsgiver ikke er part i ph.d.-utdanningen, og skal sikre at ekstern arbeidsgiver er informert om ph.d.-kandidatens utdanningsløp, og avklare i hvor stor grad arbeidsgiver er villig til å legge forholdene til rette. D-delen kan f.eks. brukes når en ph.d.-kandidat blir ansatt hos ekstern arbeidsgiver etter at finansiering som stipendiat er slutt, og kandidaten ønsker å fullføre utdanningen. Høgskolen vil normalt ikke ta opp ph.d.-kandidater uten full finansiering. Den vesentligste endringen i avtalen i forhold til dagens avtale, er at i alle delene (A-C) er et eget punkt om opphavs-, patent- og andre immaterielle rettigheter. I del A er det kommet inn et punkt om etikk og redelighet i bruken av forskningsresultater, forskningsdata m.v., og et punkt om avslutning før avtalt tid. I del B er regler ved skifte av veileder presisert. Kunnskapsdepartementet har på høring forslag til endringer i Universitets- og høgskoleloven, som bl.a. omfatter tvungen avslutning av ph.d.-utdanning. Når disse endringene blir gjort gjeldende kan det komme forslag til endringer i UHRs avtalemal. Høgskoledirektøren foreslår derfor at rektor får fullmakt til å gjøre mindre endringer i avtalen i tråd med regelverk og UHRs mal. Høyskoledirektørens tilråding: Høgskolestyret fastsetter ny avtale ved opptak til ph.d.-utdanning bestående av del A, B, C og D. Rektor får fullmakt til å gjøre mindre endringer i avtalen i tråd med regelverk og UHRs mal. Gerd Marit Langøy høyskoledirektør Vedlegg 1 Avtaleskjema ved opptak til ph.d.-utdanning Sissel Anne Waagbø Studiesjef

90 HØGSKOLEN I MOLDE AVTALE VED OPPTAK TIL PH.D.-UTDANNING AVTALEN BESTÅR AV DELENE A, B, C OG D Vedtatt av styret ved Høgskolen i Molde DEL A: GENERELL DEL 1 FORMÅL Avtalen gjelder kandidater som gjennom enkeltvedtak er tatt opp til en ph.d.-utdanning. Avtalen har som formål å sikre gjennomføring av ph.d.-utdanningen, og regulere partenes rettigheter og plikter innenfor rammen av lover, forskrifter og opptaksvedtaket. 2 OPPTAKSVEDTAKET Avtalen er inngått mellom ph.d.-kandidaten, heretter "kandidaten", og høgskolen ved avdelingen: Kandidat: som (dato) er tatt opp til ph.d.-program i ved Høgskolen i Molde, avdeling 3 AVTALENS VARIGHET Avtalen gjelder f.o.m.(finansieringsstart) t.o.m.(finansieringsslutt). Avtaleperioden forlenges automatisk for permisjoner som er hjemlet i lov, i hovedtariffavtalen eller i hovedavtalen for statsansatte. Avtalen kan i særlige tilfeller avsluttes før avtalt tid jf OPPLÆRINGSDELEN OG AVHANDLINGEN Kandidaten skal i avtaleperioden gjennomføre en opplæringsdel og et forskningsarbeid/prosjekt. Ph.d.- utdanningen skal lede fram til en avhandling med arbeidstittel:. Grunnlaget for ph.d.-utdanningen framgår av opptaksvedtaket, de kravene som er gitt i Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Molde av , med utfyllende regler, godkjent prosjektbeskrivelse og plan for opplæringsdelen. 1

91 Det er anledning til å gjøre endringer eller suppleringer i kandidatens prosjektbeskrivelse eller plan for opplæringsdelen, såfremt det ikke er tale om så store endringer at avtalen her ikke lenger gir et reelt bilde av partsforholdet, finansieringen, innholdet og framdriften i forskningsprosjektet, eller andre vesentlige forhold. I så fall kan avdelingen kreve at avtalen opphører eller erstattes av en ny avtale. Andre, mindre vesentlige endringer kan gjøres uten å endre avtalen her. Slike endringer skal dokumenteres skriftlig og skal oppbevares på en slik måte at tilknytningen til avtalen her er klar og entydig. Endringer som nevnt i forrige avsnitt, skal forelegges programmets doktorgradsutvalg for skriftlig godkjenning. 5 VEILEDNING Kandidaten har rett og plikt til veiledning i avtaleperioden. Det skal inngås en egen veiledningsavtale mellom kandidaten, veilederne og avdelingen. Veiledningsavtalen utgjør del B i denne avtalen. Eventuelle endringer i veiledningsavtalen vil framgå av del B. 6 FINANSIERING OG TILSETTING Ph.d.-utdanningen gjennomføres med finansiering og tilsettingsforhold som angitt i det følgende: Tilsetting og arbeidsplass: I avtaleperioden skal kandidaten være tilsatt ved: I avtaleperioden skal kandidaten ha arbeidsplass ved: Finansiering: Kandidaten er finansiert av (finansieringskilde): for perioden angitt i 3 eller i følgende periode: F.o.m. t.o.m. Eventuelle vilkår knyttet til finansieringen: (Dersom vilkårene går fram i avtalens del C eller i et separat dokument, vises til dette. Legg om nødvendig ved det aktuelle dokumentet.) Tilsetting som stipendiat og vilkår knyttet til dette (fylles ut for de som har slik tilsetting i avtaleperioden): Kandidaten er tilsatt i stilling som stipendiat ved: (arbeidsgiverinstitusjon) 2

92 Vilkår knytte til tilsetting med pliktarbeid: Pliktarbeidet utføres ved: (arbeidssted) Pliktarbeidet utgjør i prosent av arbeidstid: % Andre vilkår knyttet til tilsettingen (f.eks. residensplikt): Ved tilsetting i stilling som stipendiat der høgskolen er arbeidsgiver, inngås det egen avtale som regulerer arbeidsforholdet. For øvrig gjelder forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat, fastsatt av Kunnskapsdepartementet , samt de alminnelige reglene i tjenestemannsloven med tilhørende forskrifter. 7 AVTALE MELLOM HØGSKOLEN OG EKSTERN INSTITUSJON ELLER VIRKSOMHET Når en ekstern institusjon eller virksomhet bidrar til ph.d.-utdanningen ved tilsetting, finansiering eller ved å stille arbeidsplass til rådighet, skal avtalens del C fylles ut. Dersom ph.d.-kandidaten er fulltidsengasjert hos en ekstern arbeidsgiver, skal avtalens del D inngås mellom arbeidsgiver og ph.d.-kandidaten. 8 INFRASTRUKTUR Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig utstyr for gjennomføring av ph.d.-utdanningen. Avgjørelse om hva som anses som nødvendig utstyr tas av avdelingen. Dersom kandidaten har ekstern finansiering og/eller arbeidsplass skal det inngås avtale mellom høgskolen og den eksterne part om infrastruktur og andre driftskostnader. Supplerende bestemmelser går fram av del C. Avtaler som nevnt i andre ledd skal foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå. Andre særlige vilkår: 9 OPPHAVS-, PATENT- OG ANDRE IMMATERIELLE RETTIGHETER Det som går fram i det følgende, kan ikke forstås i strid med åndsverkloven av eller dens forskrifter. 3

93 Dersom kandidaten er eneforfatter av ph.d.-avhandlingen har vedkommende alene opphavsretten til verket. Artikler eller andre bidrag skrevet av flere uten at det er mulig å skille den enkeltes bidrag ut som eget verk, vil være fellesverk. For slike artikler har forfatterne i fellesskap opphavsrett. For de delene av ph.d.-avhandlingen som kandidaten alene har opphavsrett til, samt andre verk som er resultat av arbeidet med avhandlingen og som kandidatene alene har opphavsrett til, kan høgskolen vederlagsfritt framstille kopier av til bruk i sin undervisnings- og forskningsvirksomhet. Ved slik bruk skal kandidaten informeres i rimelig tid på forhånd. På ethvert eksemplar som framstilles som nevnt her, skal kandidaten navngis slik lovgivning og god skikk tilsier. Hvis kandidaten i forbindelse med ph.d.-prosjektet gjør en patenterbar oppfinnelse, skal skriftlig melding om oppfinnelsen gis til høgskolen uten unødig opphold, i samsvar med lov av , 5, om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere. Etter samme lovs 4, jf. 6, 1. og 2. ledd, har høgskolen rett til å kreve retten til oppfinnelsen overført til seg. Er oppfinnelsen frambrakt i samarbeid med veileder, skal kandidat og veileder sammen fastsette sine respektive andeler i den patenterbare oppfinnelsen. Kandidaten har likevel rett til å publisere oppfinnelsen på de vilkårene som går fram av arbeidstakeroppfinnelseslovens 6, 3. ledd. Publiseringsretten etter forrige avsnitt gjelder tilsvarende for veilederen, dersom oppfinnelsen er gjort i fellesskap og kandidatens eller tredjeparts rett ikke er til hinder for det. Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring og publisering av en ph.d.-avhandling, med unntak av en forhåndsavtalt utsettelse, for at en eventuell ekstern part kan ta stilling til patentering, jf. del C, 7. Ved offentliggjøring eller publisering av avhandlingen skal normalt høgskolen krediteres dersom høgskolen har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for kandidatens medvirkning til det offentliggjorte eller publiserte arbeidet. Dersom kandidaten er tilsatt ved høgskolen under utførelsen av forskningsarbeidet, anses dette som et nødvendig og vesentlig bidrag. For kandidater med tilsetting og/eller oppnevnt(e) veileder(e) ved flere institusjoner/virksomheter, gjelder bestemmelsene i del C, 7, siste ledd. For øvrig vises det til UHRs veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner. Avvik fra plikten til kreditering som er nevnt i paragrafen her, kan gjøres i samsvar med nevnte retningslinjer for kreditering. 10 ETIKK OG REDELIGHET I BRUKEN AV FORSKNINGSRESULTATER, FORSKNINGSDATA, M.V. All bruk av resultater, data etc. skal være i samsvar med lov, gjeldende etiske retningslinjer, inngåtte avtaler, vilkår fastsatt av forskningsetiske komiteer og andre kompetente organer, og ellers god forskningsskikk. For resultater som ikke, eller ikke alene, reguleres av opphavsrettsreglene, vises til lovgivningen på vedkommende område. 11 INFORMASJONSPLIKT OG OPPFØLGINGSANSVAR 4

94 Kandidaten skal i løpet av ph.d.- utdanningen årlig levere skriftlige rapporter om framdriften. Rapportene legges fram for godkjenning for doktorgradsutvalget. Veilederne skal også legge fram rapport som nevnt i forrige ledd. Hovedveilederen har ansvaret for at samlet rapport blir lagt fram. Partene plikter å gi hverandre løpende informasjon om alle forhold av betydning og om gjennomføring av ph.d.-utdanningen. Partene plikter aktivt å følge opp forhold som kan medføre forsinket eller manglende gjennomføring. 12 AVSLUTNING AV PH.D.-UTDANNING FØR AVTALT TID Frivillig avslutning Kandidaten og høgskolen kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.-utdanningen skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering, rettigheter til resultater m.v. skal ordnes. Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet, jf. 4, 3. ledd. Tvungen avslutning Høgskolen kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid. Slik tvungen avslutning kan besluttes hvis ett eller flere av følgende forhold foreligger: Gjentatte og vesentlige brudd fra kandidatens side av informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt herunder unnlatt innsending av framdriftsrapport, jf. 11. Vesentlig forsinkelse i framdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen i det vesentlige skyldes forhold som kandidaten selv har herredømme over. Slike forhold kan være: - at kandidatens kvalifikasjoner viser seg å være vesentlig svakere enn det som ble antatt på bakgrunn av søknaden om opptak, prosjektbeskrivelsen og de opplysningene som ellers forelå på opptakstidspunktet - at kandidaten klart misbruker sin tid og at progresjonen som følge av dette blir sterkt redusert i forhold til det som med rimelighet kan forventes - at kandidaten pga. sviktende motivasjon eller lignende forhold ikke makter å opprettholde en rimelig framdrift Forhold som nevnt like ovenfor, skal som hovedregel søkes avhjulpet i samråd med kandidaten, f.eks. gjennom tilretteleggingstiltak eller lignende. Tvungen avslutning kan først bestemmes når avhjelpingstiltak ikke har lyktes, eller det er åpenbart at de har liten mulighet for å lykkes. Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, herunder fusk som rammes av reglene i lov om universiteter og høgskoler 4-7. Opptreden fra kandidaten som bryter med den tillit som må foreligge mellom høgskolen og kandidaten under gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen. Vedtak om tvungen avslutning fattes av opptaksmyndighet etter innstilling fra avdelingen. 5

95 Dersom ph.d.-kandidaten er tilsatt, kan avtalen kun avsluttes dersom vilkårene i tjenestemannsloven er oppfylt (se også forskriften 5-6). 13 AVSLUTTENDE BESTEMMELSER Denne avtalen er inngått innenfor rammene av de til enhver tid gjeldende regler for ph.d.-utdanning, herunder Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Molde av Endringer i avtalen skal dokumenteres og oppbevares i samsvar med 4., den / 20. kandidat Høgskolen i Molde ved (avdeling) 6

96 ENDRINGER OG PRESISERINGER AV AVTALEN Følgende endringer/presiseringer er inntatt i avtalen:, den / 20. kandidat avdeling 7

97 AVTALE VED OPPTAK TIL PH.D.-UTDANNING AVTALEN BESTÅR AV DELENE A, B, C OG D DEL B: AVTALE OM FAGLIG VEILEDNING Avtalen skal signeres av kandidaten og alle veiledere 1 FORMÅL Denne avtalen gjelder veiledning av ph.d.-prosjekt med arbeidstittelen:, og faglig oppfølging av den avtalte plan for ph.d.-utdanningen (jf. del A, 4). Avtalen fastsetter partenes rettigheter og plikter vedrørende veiledning i avtaleperioden. 2 AVTALENS PARTER Avtalens parter er ph.d.-kandidaten, veiledere og avdeling: Oppnevnt hovedveileder i avtaleperioden er: (navn) (fra avdeling/institusjon) Oppnevnte medveiledere i avtaleperioden er: (navn) (fra avdeling/institusjon) Eventuelt ytterligere medveiledere: 3 GRUNNLAG FOR UTDANNINGEN Til grunn for veiledningen ligger prosjektbeskrivelse og plan for opplæringsdelen, jf. del A 4. 4 RAPPORTERINGS- OG INFORMASJONSPLIKT Kandidaten og hovedveilederen plikter å holde hverandre løpende informert om alle forhold av betydning for gjennomføringen av veiledningen. Partene plikter aktivt å følge opp i forhold som kan medføre fare for at veiledningen ikke blir gjennomført slik det er avtalt i 5 nedenfor. 8

98 Kandidaten og hovedveilederen plikter å levere framdriftsrapporter i samsvar med det som er bestemt i avtalens del A. 5 KANDIDAT OG VEILEDERS PLIKTER VED GJENNOMFØRING AV VEILEDNINGEN Veileder skal: gi råd om formulering og avgrensing av tema og problemstilling drøfte og vurdere hypoteser og metoder gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag (bibliotek, arkiv, etc.) drøfte opplegg og gjennomføring av framstillingen (disposisjon, språklig form, dokumentasjon m.v.) holde seg orientert om framdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til den planlagte framdriften hjelpe med å føre kandidaten inn i relevante vitenskapelige miljøer drøfte resultater og tolkningen av disse gi veiledning i faglig formidling gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til avhandlingen Kandidaten skal: legge fram utkast til deler av avhandlingen etter avtale med veilederen, og i samsvar med prosjektbeskrivelsen. Deler av avhandlingen kan legges fram i sammenheng med seminar gjennomføre opplæringsdelen i samsvar med framdriftsplanen etterleve forskningsetiske prinsipper som gjelder for fagområdet 6 OPPHAVS-, PATENT- OG ANDRE IMMATERIELLE RETTIGHETER Dersom kandidaten er eneforfatter av doktorgradsarbeidene har vedkommende alene opphavsretten til verket. Dersom ph.d.-avhandlingen består av en artikkelsamling og et sammendrag, vil kandidaten alene ha opphavsretten til de deler som er resultatet av vedkommendes selvstendige, skapende innsats. Artikler skrevet av flere uten at det er mulig å skille de enkeltes bidrag ut som eget verk, vil være fellesverk. For slike artikler har forfatterne i fellesskap opphavsrett. Hvis kandidaten i forbindelse med ph.d.-prosjektet gjør en patenterbar oppfinnelse, skal skriftlig melding om oppfinnelsen gis til høgskolen uten unødig opphold i samsvar med lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere av Etter samme lovs 4, jf. 6.1 og 2. ledd, har høgskolen rett til å kreve retten til oppfinnelsen overført til seg. Er oppfinnelsen frambrakt i samarbeid med veileder, skal kandidat og veileder sammen fastsette sine respektive andeler i den patenterbare oppfinnelsen. Kandidaten har likevel rett til å publisere oppfinnelsen på de vilkårene som går fram av arbeidstakeroppfinnelseslovens 6, 3. ledd. Publiseringsretten etter forrige avsnitt gjelder tilsvarende for veilederen, dersom oppfinnelsen er gjort i fellesskap, og kandidatens eller tredjeparts rett ikke er til hinder for det. Om kreditering av institusjoner/virksomheter ved offentliggjøring eller publisering, se del A, 9. 9

99 7 SKIFTE AV VEILEDER Kandidaten og veilederen kan ved enighet anmode doktorgradsutvalget om å oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny veileder er oppnevnt. Hvis kandidaten eller veilederen finner at den andre parten ikke oppfyller sine forpliktelser etter 4 og 5, plikter den parten som hevder at det foreligger brudd på forpliktelser å ta dette opp med den andre parten. Kandidat og veileder skal i fellesskap søke å finne en løsning på den situasjonen som er oppstått. Avdelingen skal om nødvendig bistå. Hvis kandidaten eller veilederen finner at den andre parten ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne avtalens 4 og 5, og partene etter drøfting ikke er kommet fram til enighet om hvordan situasjonen skal løses, kan kandidaten eller veilederen be om å bli løst fra veiledningsavtalen. En anmodning om å bli løst fra veiledningsavtalen skal stiles til doktorgradsutvalget. Den parten som reiser saken skal sende kopi til den andre parten. Beslutningen om å løse kandidaten og veilederen fra veilederavtalen tas av avdelingen. I forbindelse med slikt vedtak skal avdelingen påse at ph.d.-kandidaten skriver under veilederavtale med ny veileder. Eventuelle eksterne parter skal informeres om forhold som nevnt i paragrafen her. 8 TVISTER Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter i henhold til denne avtalen kan bringes inn av partene til behandling og avgjørelse ved avdelingen. Dersom avdelingen fatter enkeltvedtak i saken, kan vedtaket påklages til høgskolens klagenemnd. 9 AVSLUTTENDE BESTEMMELSER Denne avtale (del B) er inngått innenfor rammene av gjeldende regler og retningslinjer for ph.d.- utdanning, herunder Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Molde av Avtalens originaldokumenter arkiveres, jf. også bestemmelsene om arkivering i del A, 4.., den / 20. kandidat hovedveileder avdeling medveileder medveileder 10

100 ENDRINGER OG PRESISERINGER AV AVTALEN Følgende endringer/presiseringer er inntatt i avtalen:, den / 20. kandidat hovedveileder avdeling medveileder medveileder 11

101 AVTALE VED OPPTAK TIL PH.D.-UTDANNING AVTALEN BESTÅR AV DELENE A, B, C OG D DEL C: AVTALE MELLOM EKSTERN INSTITUSJON OG HØGSKOLEN I MOLDE (HiMolde) OM GJENNOMFØRING AV PH.D.-UTDANNING For nærings-ph.d. skal det i tillegg inngås særskilt samarbeidsavtale, jf. retningslinjer fra Norges forskningsråd. 1 AVTALENS PARTER Det er inngått én avtale for hver ekstern part, jf. nedenfor. I hver av disse avtalene er høgskolen part. Denne avtale er inngått mellom: Høgskolen i Molde (heretter kalt høgskolen) Ph.d.-kandidat (heretter kalt kandidaten) (ekstern institusjon, bedrift, heretter kalt Ekstern part) Ekstern part er kjent med avtalens del A og del B. 2 AVTALENS FORMÅL OG VARIGHET Denne avtalen har som mål å sikre at kandidaten har tilfredsstillende arbeidsbetingelser for gjennomføring av ph.d.-utdanningen. Avtalen fastsetter partenes respektive rettigheter og plikter i avtaleperioden. Kandidatens prosjekt har arbeidstittelen: Grunnlaget for utdanningen og avhandlingen framgår av 4 i del A: Generell avtale ved opptak. Denne avtalen har samme varighet som avtalen mellom kandidaten og høgskolen (jf. del A 3). Avtalen opphører å gjelde hvis ph.d.-utdanningen frivillig eller tvungent avsluttes før avtalt tid. Hver av partene skal i slike tilfeller søke en ordnet avvikling av sine forpliktelser i forhold til de andre partene. 3 PARTENES SAMARBEID 12

102 Partene forplikter seg til å samarbeide nært om å bidra til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen som nevnt i 2. Partene plikter å holde hverandre informert om alle forhold av betydning for gjennomføringen. Partene skal så tidlig som mulig informere hverandre om forhold som kan påvirke gjennomføringen av ph.d.-utdanningen. Partene plikter å samarbeide aktivt for å finne løsning på de problemene som måtte oppstå. 4 PARTENES RETTIGHETER OG PLIKTER NÅR KANDIDATEN ER ANSATT VED HØGSKOLEN Kandidaten er tilsatt ved: med lønnstrinn som brutto for tiden utgjør kr. pr. år/måned i den perioden avtalen varer, dvs. for perioden f.o.m. t.o.m. Ekstern part betaler beløpet inn månedlig/kvartalsvis/halvårlig på konto nr. Kandidaten skal i avtaleperioden ha arbeidsplass ved: (institusjon, avdeling) I tillegg til lønn som nevnt ovenfor, kommer driftskostnader til følgende formål: De samlede kostnader er beregnet til kr., som finansieres/stilles til disposisjon av (høgskolen, ekstern part) Høgskolen og ekstern part inngår ved behov avtale om finansiering av ekstra midler til utstyr og drift. Slik tilleggsavtale skal arkiveres sammen med avtalen her. For tilsettingen gjelder de vilkårene som går fram av tjenestemannsloven med forskrifter, særlig forskrift om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat, fastsatt av Kunnskapsdepartementet , samt de utfyllende bestemmelsene som gjelder til enhver tid. Ved tilsetting inngås en egen avtale som regulerer tilsettingsforholdet. Videre skal høgskolen ta kandidaten opp til ph.d.-utdanning og oppnevne veiledere for kandidaten i samsvar med sin egen ph.d.-forskrift og avtalens del A og B. 5 PARTENES RETTIGHETER OG PLIKTER NÅR KANDIDATEN ER TILSATT HOS EKSTERN PART Kandidaten er tilsatt ved: 13

103 med lønnstrinn/lønnsplassering som brutto for tiden utgjør kr. pr. år/måned i den perioden avtalen varer, dvs. for perioden f.o.m. t.o.m. Kandidaten skal i avtaleperioden ha arbeidsplass ved: (institusjon) (avdeling) I tillegg til lønn som nevnt ovenfor, kommer driftskostnader til følgende formål: De samlede kostnader er beregnet til kr. som finansieres/stilles til disposisjon av (høgskolen, ekstern part) Høgskolen og ekstern part inngår ved behov avtale om finansiering av ekstra midler til utstyr og drift. Slik tilleggsavtale skal arkiveres sammen med avtalen her. 6 INFRASTRUKTUR Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig utstyr for gjennomføring av ph.d.-utdanningen, jf. 9 i avtalens del A. Avdelingen skal i samråd med ekstern part avgjøre hva som er nødvendig infrastruktur og hvordan den skal finansieres. Den institusjonen/enheten hvor kandidaten har sin arbeidsplass er ansvarlig for å oppfylle forpliktelsene på dette området.. 7 OPPHAVS-, PATENT- OG ANDRE IMMATERIELLE RETTIGHETER (Intellectual Property Rights; IPR) Dersom kandidaten er eneforfatter av ph.d.-avhandlingen, har vedkommende alene opphavsretten til verket. Dersom ph.d.-avhandlingen består av en artikkelsamling og et sammendrag, vil kandidaten alene ha opphavsretten til de deler som er resultatet av vedkommendes selvstendige skapende innsats. Artikler skrevet av flere uten at det er mulig å skille den enkeltes bidrag ut som eget verk, vil være fellesverk. For slike artikler har forfatterne i fellesskap opphavsrett. De deler av ph.d.-avhandlingen som kandidaten alene har opphavsrett til, samt andre faglitterære verk som er resultat av arbeidet med avhandlingen og som kandidaten alene har opphavsrett til, kan vederlagsfritt benyttes ved framstilling av kopier til bruk i den eksterne parts virksomhet. Det samme skal gjelde framføring av verkene for den eksterne parts ansatte (og eventuelt studenter, hvis den eksterne part er en undervisningsinstitusjon) i forbindelse med den eksterne parts vanlige virksomhet. Ved slik bruk av kandidatens publiserte avhandling skal kandidaten navngis slik lovgivning og god skikk tilsier. 14

104 Hvis kandidaten under utførelsen av avhandlingen gjør en patenterbar oppfinnelse, skal skriftlig melding om oppfinnelsen gis, uten unødig opphold, til den av partene kandidaten har inngått tilsettingsavtale med, i samsvar med lov om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere, av , 5. Den andre institusjonsparten skal ha kopi til orientering. Høgskolen har rett til vederlagsfri utnyttelse i forsknings- og undervisningsøyemed, jf. del A 10. For øvrig kan partene, på forhånd eller på annen måte, avtale å overdra rettighetene til kommersiell utnytting av oppfinnelsen til ekstern part. Slik avtale skal arkiveres sammen med avtalen her. Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring og publisering av en ph.d.-avhandling, med unntak av en på forhånd avtalt utsettelse av datoen for offentliggjørelse/publisering slik at Ekstern part kan ta stilling til patentering/kommersialisering. Ekstern part kan ikke stille vilkår om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres eller publiseres. Ved offentliggjøring eller publisering av avhandlingen skal høgskolen krediteres dersom høgskolen har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til eller grunnlag for kandidatens medvirkning til det offentliggjorte eller publiserte arbeidet. Det samme gjelder for ekstern part, dersom også denne har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag. Normalt vil både kandidatens arbeidsgiver og den gradsgivende institusjonen anses å ha gitt slikt nødvendig og vesentlig bidrag. Også andre institusjoner/virksomheter kan anses å ha gitt slike bidrag. Det vises til UHRs veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner. Avvik fra plikten til kreditering som nevnt i paragrafen her, kan gjøres i samsvar med UHRs retningslinjer. 8 AVSLUTTENDE BESTEMMELSER Partene kan ved skriftlig tilleggsavtale foreta endringer eller tilføyelser i denne avtale. Tvist om forståelsen av denne avtale skal søkes løst ved forhandlinger., den / 20. For Høgskolen i Molde Kandidat For Ekstern part ENDRINGER OG PRESISERINGER AV AVTALEN Følgende endringer/presiseringer er inntatt i avtalen: 15

105 Lønn reguleres i henhold til enhver tid gjeldende hovedtariffavtale i staten., den / 20. For Høgskolen i Molde Kandidat For Ekstern part 16

106 AVTALE VED OPPTAK TIL PHD-UTDANNING AVTALEN BESTÅR AV DELENE A, B, C OG D DEL D: AVTALE MELLOM PH.D.-KANDIDAT OG EKSTERN ARBEIDSGIVER Dersom ph.d.-kandidaten er fulltidsengasjert hos en ekstern arbeidsgiver, skal det inngås avtale mellom ekstern arbeidsgiver og kandidaten. 1 AVTALENS PARTER Denne avtalen er inngått mellom: Ph.d.-kandidat og ekstern arbeidsgiver Det forutsettes at ekstern arbeidsgiver er kjent med avtalens del A og del B. 2 AVTALENS FORMÅL OG VARIGHET Denne avtalen har som mål å sikre at ekstern arbeidsgiver er informert om ph.d.-kandidatens ph.d.- utdanning, og å tilrettelegge forholdene for partene slik at kandidaten får tilfredsstillende arbeidsbetingelser for gjennomføring av ph.d.-utdanningen og avhandlingen. Ph.d.-kandidatens prosjekt har arbeidstittelen: Plan for utdanningen og avhandlingen framgår av 4 i del A: Generell avtale ved opptak. Denne avtalen har samme varighet som avtalen mellom ph.d.-kandidaten og høgskolen (jf. del A 3). Avtalen opphører dersom kandidatens arbeidsforhold hos ekstern arbeidsgiver avsluttes. Avtalen gis kortere varighet i foregående ledd hvis ph.d.-kandidaten frivillig eller tvungent avslutter ph.d.- utdanningen før avtalt tid. Hver av partene skal i slike tilfeller søke en ordnet avvikling av sine forpliktelser i forhold til de andre partene. 17

107 3 ARBEIDSTID Ph.d.-kandidatene skal i utdanningsperioden ha % arbeidstid hos ekstern arbeidsgiver. Det innvilges % permisjon med/uten lønn (stryk det som ikke passer) i forbindelse med gjennomføring av ph.d.-arbeidet i avtaleperioden. Følgende perioder planlegger kandidaten å delta på kurs i forbindelse med utdanningsdelen: Tidsrom Kurs/emne Ekstern arbeidsgiver innvilger permisjon med/uten lønn (stryk det som ikke passer) i disse periodene. Utenlandsopphold Kandidaten planlegger følgende utenlandsopphold i forbindelse med ph.d.-utdanningen: Tidsrom: Sted: Ekstern arbeidsgiver innvilger permisjon med/uten lønn (stryk det som ikke passer) i denne perioden. For øvrig gjøres følgende avtale i forbindelse med arbeidstid hos ekstern arbeidsgiver: 4 KONTORPLASS ETC. Det gjøres følgende avtale om kandidatens bruk av kontorplass, datautstyr, kopimaskin etc. hos ekstern arbeidsgiver: 5 AVSLUTTENDE BESTEMMELSER Tvist om forståelsen av denne avtalen skal søkes løst ved forhandlinger., den / 20 kandidat ekstern arbeidsgiver 18

108 Saksfremlegg Dato: Arkivref: /91-0 / 321 Gerd Marit Langøy Gerd.M.Langoy@himolde.no Saknsnr Utvalg Møtedato 13/64 Høgskolestyret HiM sitt engasjement på Høgskolesenteret i Kristiansund Saksutredning Det henvises til sak 52/2013 "Drøftingssak HiM sitt engasjement på Høgskolesenteret i Kristiansund". På møtet fikk styret en presentasjon fra leder på Høgskolesenteret i Kristiansund(HiKsu), Jøran Gården, og styret diskuterte saken. Det ble fattet følgende vedtak: Styret tar orienteringen til etterretning og ber høgskoledirektøren jobbe videre i tråd med de signaler styret har gitt under debatten, med mål om å fremme en beslutningssak til styret i møtet i oktober Bakgrunnen for saken var at det var behov for større arealer ved HiKsu. Det er tilgjengelige lokaler i samme bygg, men den finansielle situasjonen ved HiKsu er slik at Høgskolesenteret i Kristiansund AS ikke vil være i stand til å påta seg dette ansvaret uten noen form for forpliktelser/garantier fra eierne eller HiM. I praksis er det kun HiM som har studenter ved senteret i dag, pt ca. 270 studenter. På styremøtet ble det anslått at økt kostnad for utvidelse ville dreie seg om en årlig kostnad på 0,8 mill kr, samt en del andre økte kostnader (inventer, økt renhold, økte driftskostnader mm) som på det tidspunktet ikke var beregnet. I ettertid har det vært jobbet med å avklare en del tall, både hva gjelder inntekter og kostnader for Høgskolen i Molde i forhold til studentene i Kristiansund, samt situasjonen for HiKsu og hvilke forpliktelser HiKsu vil påta seg ved en utvidelse av lokalene. Slik høgskoledirektøren vurderer saken viser tallene at situasjonen for HiKsu er alvorlig, og saken fremstår som noe mer kompleks enn først antatt. Inntekter og kostnader for HiM i Kristiansund Vi har ikke et eget regnskap for Kristiansund, men har jobbet med å få oversikt over tallene. Noen få ansatte jobber i sin helhet i Kristiansund, mens mange jobber en del timer der. For de siste har vi beregnet kostnader pr. time, inkludert forberedelser. I tillegg kommer selvfølgelig alle direkte kostnader. Oversikten nedenfor er altså ikke ment som et fullstendig regnskap, men skal gi et bilde av inntekter og kostnader tilknyttet Kristiansund pr. i dag.

109 Høgskolesenteret i Kristiansund (tall i tusen kr) Inntekter: Studiepoengproduksjon (2012) KD Husleiestøtte "øremerket" 960 HiKsu (salg av ekspedisjon-, bibliotek-, it-tjenester til HiKsu) 890 Sum inntekter Kostnader: ØIS Avdelingsbudsjettet (50002) ØIS Stillingsressurser (5101) HS Avdelingsbudsjettet -115 HS Stillingsressurser (4101) HiKsu Husleiestøtte -960 HiKsu (ekspedisjon-, bibliotek-, it) -890 HiKsu (driftsavtale infrastruktur) -875 Demoavdelingen, husleie -220 Sum kostnader Resultat På inntektssiden er det kun tatt med inntekter fra studiepoeng. All den tid vi ikke har fått nye studieplasser etter etableringen at HiKsu i 2007 (med unntak av 15 studieplasser til Masterstudier i 2011) kan det argumenteres for at en slik marginalbetraktning er riktig. Alternativet ville vært at man la til en forholdsmessig andel (antall studenter i Kristiansund delt på antall studenter totalt) av grunnbevilgningen (etter fratrekk av husleie i Molde), men da måtte man også fått tillagt en andel av en hel del indirekte kostnader (f.eks. ledelse/dekaner, infoavd, studiekontor mm). Høgskoledirektøren har landet på at oversikten ovenfor gir et godt nok bilde av inntekter og kostnader for Kristiansund. Nedenfor gjøres det en vurdering av hvor mange studieplasser vi måtte fått tildelt for å få et positivt resultat, under forskjellige forutsetninger. Høgskolesenteret i Kristiansund (HiKsu) HiKsu er organisert som et aksjeselskap med følgende aksjonærer: Aksjonærer Antall aksjer Aksjeandel Nordmøre Næringsråd % Kristiansund og Omegn Vekst AS % Kristiansund Kommune % Møre og Romsdal Fylkeskommune % Høgskolen I Molde % Høgskolen I Ålesund % Høgskulen I Volda Fellesadministrasjonen % SUM ,00 % HiM eier altså kun 9,09% av selskapet. Kjetil Haugen er styremedlem, som representant fra alle de tre høgskolene.

110 Tall hentet fra det offisielle regnskapet i Brønnøysund viser følgende for HiKsu : Resultatregnskap (tall i tusen kr) Sum driftsinntekter Lønnskostnader Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Sum finansinntekter Resultat før skatt Sum skatt Årsresultat Balanse (tall i tusen kr) Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre/ inventar/ verktøy Sum varelager Sum fordringer Kasse/Bank/Post Sum eiendeler Sum egenkapital Sum kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld

111 Som vi ser av resultatregnskapet greier ikke HiKsu ikke å drive i balanse, og situasjonen vil bli ytterligere utfordrende da det nå er vanskelig å skaffe tilskudd fra næringslivet. De har bidratt gjennom mange år, men har nok sett på sine bidrag som hjelp til å komme i gang, og ikke som en varig bidragsyter til den daglige driften av senteret. Man kan derfor ikke basere seg på dette bidraget fremover. Nedenfor vises en fremstilling av bidragene fra fylkeskommunen, kommunen(e) og næringslivet siden 2007: Alt i alt utgjør dette 17,16 mill kr over ca 7,5 år. I tillegg kommer statens årlige bidrag som går via HiM og utgjør pt ca. kr Det ble i sin tid lagt inn med kr ekstra i HiM sin grunnbevilgning. Beløpet justeres hvert år tilvarende indeksreguleringen i grunnbevilgningen. Fra balansen ser vi at egenkapitalen var kr ved utgangen av Det gir liten styrke til å møte fremtidige utfordringer med reduserte tilskudd og økte kostnader.