Kartlegging av karrieretjenester i høyere utdanning

Transkript

1 Kartlegging av karrieretjenester i høyere utdanning

2 Kartlegging av karrieretjenester i høyere utdanning Forfattere: Mari Thorbjørnsrud, Camilla Alfsen og Sigrid Holm Vox 2015 ISBN: Design/produksjon: Vox

3 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 3 Innhold Sammendrag...5 Innledning Metode Om respondentene Organisering av tjenestene Rammer for tjenesten Organisering Kommentar Karrieretjenestenes tilbud og aktivitet Tilbud som også ivaretas av andre aktører Veiledningsformer ved karrieretjenestene Samarbeid Frafall og feilvalg Ledernes vurdering av tjenestene Kommentar Målgrupper og omfang Statistikk Informasjon om karrieretjenesten Tilgjengelighet Bruk av sosiale medier Kommentar Opplevd etterspørsel fra studentene Utdanningskrav og jobbmuligheter Kurs Temaer i karriereveiledningssamtalen Når benytter studentene karrieretjenestens tilbud? Kommentar Ansattes arbeidssituasjon og arbeidsoppgaver Ressurs Lønn Stabilitet Arbeidsoppgaver Kurs Drop-in-veiledninger Avtalte veiledninger Kommentar...36

4 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 4 8. Kompetanse hos de ansatte ved tjenestene Formell kompetanse Kommentar Fagutvikling Kvalitetssikring og kvalitetsheving Brukerundersøkelser Kompetanseheving blant de ansatte Fagutviklingsmetoder Karriereveiledningsverktøy Kommentar Sluttkommentar og anbefalinger...44 Vedlegg 1 Oversikt over læresteder tilknyttet SiO og SiB...46 Vedlegg 2 Spørreskjemaer Tabeller...60 Figurer...60

5 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 5 Sammendrag Dette er første gang en nasjonal undersøkelse av karrieretjenester i høgskoler og universiteter gjennomføres i Norge. Hensikten med undersøkelsen er å gi et overblikk over status for karrieretjenester i denne utdanningssektoren og å peke fremover mot en videre utvikling av disse tjenestene. Tjenestene er preget av institusjonenes ulike behov og ulike rammevilkår, som hva slags fag de tilbyr, hvor store de er og hvor de ligger i landet. Felles mål for alle tjenestene er å bidra til at studenter ved landets høgskoler og universiteter gjør gode valg, gjennomfører studier på best mulig måte og finner seg relevant arbeid etter fullførte studier. Denne rapporten er basert på tre undersøkelser. En forundersøkelse for å avklare hvilke institusjoner som har karrieretjenester, en lederundersøkelse og en ansattundersøkelse. Undersøkelsene ble gjennomført våren 2014 og baserer seg på data fra Rapporten avdekker at 27 institusjoner i høyere utdanning i Norge har rapportert at de har karrieretjenester. 17 av disse karrieretjenestene deltar i lederundersøkelsen. 51 ansatte i disse tjenestene, derav 13 ledere og 38 øvrige ansatte, deltar i ansattundersøkelsen. Alle universitetene i Norge og ni høgskoler er representert i undersøkelsen. Studentene møter tjenesten hovedsakelig på karriereveiledningskurs, i karrieretjenestens lokaler eller online. Et flertall av karrieretjenestene har tre eller fire ansatte. Alle de 17 karrieretjenestene tilbyr individuell karriereveiledning for veisøkere. Et klart flertall tilbyr også informasjon om arbeidsmarkedet og karrieremuligheter, karrieremesser/aktivitetsdager og karriererelaterte kurs til studentene. Omlag halvparten av karrieretjenestene leverer skreddersydde kurs til studieprogrammene ved institusjonen. 15 av 17 ledere oppgir at karrieretjenestene samarbeider med lærestedet på fakultets- eller instituttnivå, og alle karrieretjenestene har studenter i alle faser av studieløpet i sin målgruppe. I 2013 har 12 karrieretjenester gjennomført fra tre til 120 kurs, seks karrieretjenester har gjennomført mellom 300 og 400 avtalte veiledningssamtaler og tre karrieretjenester har gjennomført mellom 800 og 1500 drop-in-veiledninger. Studentene etterspør hovedsakelig informasjon om jobbmuligheter knyttet til spesifikke utdanninger, ulike veier å nå fram til jobber, kunnskap om arbeidsmarked og kompetansekrav. 31 av de 51 ansatte oppgir at studentene etterspør i høy grad både CV- og søknadskurs. Det mest populære temaet blant studentene i karriereveiledningssamtalen er utforsking av jobbmuligheter, deretter følger utforming av CV og søknad. Studentene oppsøker i hovedsak karrieretjenestens tilbud ved avslutningen av en grad, eller når de vurderer å endre utdanningsløp.

6 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 6 49 av 51 ansatte oppgir at de er ansatt i full stilling, men kun 21 av dem jobber full tid med karriereveiledning. 47 av 51 ansatte har mer enn fire års utdanning fra universitet eller høgskole. Flest oppgir behov for kompetanseheving innen veiledningsferdigheter, test- og veiledningsverktøy, karriereferdigheter/career Management Skills (CMS) og arbeidsmarkedskunnskap. 13 av 17 ledere oppgir at de evaluerer tilbudet og har etiske retningslinjer. Noen bruker mange virkemidler for å kvalitetssikre og heve kvalitetene på tjenesten, andre gjennomfører kun evaluering. Erfaringsdeling dominerer som metodikk for intern fagutvikling. Basert på resultatene i denne undersøkelsen fremmer vi følgende anbefalinger: Fortsette å innhente kunnskap. Vi anbefaler at Karriereforum for høyere utdanning (KFH) drøfter behov for videre undersøkelser, både for å følge opp utviklingen kvantitativt og innhente kvalitativ kunnskap om tilbud og behov for videre utvikling. Innføre en nasjonal brukerundersøkelse. Vi anbefaler at KFH tar initiativ til et samarbeid med Vox om å forberede og eventuelt utvikle en nasjonal brukerundersøkelse for karrieretjenestene i universitetene.

7 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 7 Innledning Nasjonal enhet for karriereveiledning i Vox utvikler og koordinerer karriereveiledningsfeltet i Norge for å øke tilgangen til tjenestene, styrke kvaliteten i karriereveiledningen og bidra til likeverdige tilbud for unge og voksne i alle livsfaser. Enheten ble opprettet 1. januar Karrieretjenester i høyere utdanning er et tilbud for studenter ved norske universiteter og høgskoler. Studentene representerer en stor andel av unge voksne i en viktig overgangsfase mellom utdanning og arbeidsliv. For å kunne styrke kvaliteten i disse tjenestene, trenger vi mer kunnskap om dagens praksis. Dette er første gang en nasjonal undersøkelse av karrieretjenester i høgskoler og universiteter gjennomføres i Norge. Hensikten med undersøkelsen er å gi et overblikk over status for karrieretjenester i denne utdanningssektoren og å peke fremover mot en videre utvikling av disse tjenestene. Egne karrieretjenester i høyere utdanning har relativt kort historie. De første ble utviklet i 1990 (BI) og 1992 (UiO), de seneste er opprettet i 2013 (NHH). Tjenestene er preget av institusjonenes ulike behov og ulike rammevilkår, som hva slags fag de tilbyr, hvor store de er og hvor de ligger i landet. Felles mål for alle tjenestene er å bidra til at studenter ved landets høgskoler og universiteter gjør gode valg, gjennomfører studier på best mulig måte og finner seg relevant arbeid etter fullførte studier. Det finnes mange definisjoner av begrepet karriereveiledning. Den svenske forskeren Gunnel Lindh peker på at det kan være nyttig å snakke om et smalt og et bredt perspektiv i karriereveiledning, hvor det smale omhandler selve karriereveiledningssamtalen, mens det brede omfatter alle karriereveiledningsaktiviteter som kan inngå i en karrieretjeneste. OECDs definisjon legger det brede perspektivet til grunn, og kan være et godt utgangspunkt for å forstå bredden av aktiviteter som kan falle inn under karrieretjenester: Karriereveiledning viser til tjenester og aktiviteter som skal hjelpe personer, uavhengig av alder og tidspunkt i livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere. Tjenestene kan finnes i skoler, på universiteter og høgskoler, i opplæringsinstitusjoner og i arbeidsmarkedstjenester, på arbeidsplassen, i frivillig eller i privat sektor. Aktivitetene kan foregå på individuell basis eller i grupper, og i samme rom eller over avstand (inkludert telefon og nettbaserte tjenester). Disse kan inkludere informasjon (i trykket form, på nett eller annet), tester, veiledningssamtaler, karriereutviklingskurs og -programmer (for å hjelpe personer til å utvikle selvbevissthet, bevissthet om muligheter og karrierehåndteringsferdigheter), smakebitkurs (for å sammenligne alternativer før valg), jobbsøkerkurs og hjelp i overgangsfaser. (OECD 2004) I denne rapporten tar Vox utgangspunkt i OECDs definisjon når vi her beskriver resultatet av en undersøkelse om karrieretjenester i høgskoler og universiteter, gjennomført våren 2014.

8 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 8 I arbeidet med undersøkelsen har Vox samarbeidet med en referansegruppe bestående av Gisle Hellsten, leder for Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo, Camilla Sønstabø Thorkildsen, seksjonssjef i Seksjon for opptak og veiledning på Høgskolen i Oslo og Akershus, Mirjana Hodnekvam, karriereveileder ved Karrieresenteret på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Inger Marie Skinderhaug fra Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet.

9 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 9 1Metode Vox gjennomførte tre spørreundersøkelser våren 2014: en forundersøkelse, en lederundersøkelse og en ansattundersøkelse. Undersøkelsene ble gjennomført ved hjelp av elektroniske spørreskjema sendt til respondenter via e-post fra Vox. Forundersøkelsen brukte vi for å kartlegge hvilke institusjoner som har en karrieretjeneste, og samle inn kontaktinformasjon til ledere og øvrige ansatte ved disse. Vi tok utgangspunkt i oversikten over alle universiteter og høgskoler som var akkreditert, eller hadde et akkreditert studietilbud hos NOKUT 1, og sendte forundersøkelsen til kontaktpersoner for hver institusjon. 47 av 70 svarte, det gir en svarprosent på 67. For å tydeliggjøre hva slags tjeneste vi etterspurte, spesifiserte vi innholdet i en karrieretjeneste på følgende måte: Med karriereveiledningstjeneste menes tjenester og aktiviteter som skal hjelpe studenter til å ta valg når det gjelder utdanning og arbeid, og til å håndtere spørsmål knyttet til egen karriereutvikling. Tjenestene må i denne sammenheng tilbys via en organisatorisk enhet med formell tilknytning til institusjonen. Med karrieretjenester menes i denne sammenheng ikke veiledning som foregår på institutt- og fakultetsnivå om eget studietilbud (studieveiledning). Karrieretjenestene kan inkludere individuelle karriereveiledningssamtaler, gruppeveiledning, ulike typer kurs (eks. jobbsøkerkurs, CV-, søknad- og intervjukurs osv), karriere- og arbeidslivsdager, mentorordning og traineeopplegg. 1 Se oversikt her:

10 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 10 Lederundersøkelsen ble sendt til ledere ved karrieretjenesten ved de studiestedene som oppga å ha en slik tjeneste i forundersøkelsen. 17 av 27 svarte, det gir en svarprosent på 63. Ansattundersøkelsen ble sendt til alle registrerte ansatte i karrieretjenesten, inklusive ledere. Undersøkelsen gikk til 73 mottakere. 51 svarte. Dette gir en svarprosent på 70. Av de 51 svarene var 13 fra ledere og 38 fra øvrige ansatte. Alle undersøkelsene ble sendt ut som elektroniske spørreskjemaer, og respondentene som ikke svarte, fikk inntil to purringer. Svarprosentene på 63 på lederundersøkelsen og 70 på ansattundersøkelsen anser vi som gode nok for å gi et representativt bilde av status. I de følgende kapitlene presenterer vi resultatene fra undersøkelsene. Innsamlet data er fra Ettersom det er få respondenter, har vi stort sett oppgitt resultatene i antall. Enkelte steder har vi også brukt prosentandeler og gjennomsnitt.

11 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 11 2Om respondentene i 47 av 70 institusjoner svarte på forundersøkelsen. 17 av 27 karrieresenterledere er med i lederundersøkelsen. 51 ansatte, derav 13 ledere og 38 øvrige ansatte, svarte på ansattundersøkelsen. 20 institusjoner er representert i undersøkelsene totalt. I forundersøkelsen ba vi respondentene krysse av for hvilke karriererelaterte tilbud institusjonen ga. Hensikten var å konkretisere karrieretjenestetilbudet og få et inntrykk av variasjonen. Et flertall av institusjonene oppgir at de tilbyr informasjon til egne studenter om jobbmuligheter og karriere-/arbeidslivsdager. I underkant av halvparten oppgir også at de tilbyr individuelle karriereveiledningssamtaler og bedriftspresentasjoner. 47 institusjoner besvarte forundersøkelsen.

12 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 12 Figur 1. Forundersøkelsen: Tilbud ved institusjonen. Flere svar mulig. Antall. N=47. Informasjon til egne studenter om jobbmuligheter og karriere 30 Karriere-/arbeidslivsdager 27 Bedriftspresentasjoner Individuelle karriereveiledningssamtaler Jobbsøkerkurs CV-, søknad- og/eller intervjukurs Hospiteringsordninger 9 Mentorordning eller lignende Andre karriereutviklingskurs 7 7 Traineeordninger Karriereveiledning i grupper 5 5 Annet Lederundersøkelsen ble sendt ut til 27 senterledere og vi fikk inn 17 relevante svar. Institusjonene som deltok i lederundersøkelsen var: Universitet Universitetet i Stavanger (UiS) Universitetet i Agder (UiA) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Universitetet i Nordland (UiN) Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet (UiT) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Studentsamskipnader: Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) 2 Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) 3 Vitenskapelige høgskoler: Norges idrettshøgskole (NIH) Norges handelshøyskole (NHH) Handelshøyskolen BI (BI) 2 SiOs 26 medlemsinstitusjoner er tilknyttet tjenesten, med unntak av BI og HIOA som har egne tjenester. UiOs studenter utgjør imidlertid mer enn 98 % av brukerne. For oversikt over læresteder tilknyttet SiO, se vedlegg 1. 3 Karrieretjenesten ved SiB ligger lokalisert ved UiB, men betjener alle SiBs medlemsinstitusjoner. Norges handelshøyskole har i tillegg en egen tjeneste. For oversikt over medlemmer i Studentsamskipnaden i Bergen, se vedlegg 1.

13 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 13 Høgskoler Høgskolen i Buskerud og Vestfold (gjelder Campus Vestfold) (HiBV) Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Høgskolen i Gjøvik (HiG) Høgskolen i Lillehammer (HiL) Høgskoler med akkrediterte studietilbud Barratt Due musikkinstitutt 4 (BDM) I tillegg til disse fikk vi svar fra to institusjoner som ikke er med videre i denne rapporten fordi de ikke er sammenliknbare med de andre. Det er: Høgskolen i Telemark. De har ikke egen karrieretjeneste men samarbeider med det fylkesvise karrieresenteret i Telemark. Forsvarets Høgskole. De henvender seg til alle vernepliktige i tillegg til egne studenter og har derfor en større målgruppe enn resten av institusjonene i denne rapporten og er derfor vanskelig å sammenlikne med de andre i undersøkelsen. Ansattundersøkelsen ble sendt ut til totalt 73 mottakere. 51 svarte. Av de 51 svarene var 13 fra ledere og 38 fra øvrige ansatte. Alle institusjoner som var representert i lederundersøkelsen er også med i ansattundersøkelsen, i tillegg svarte: Norges Informasjonsteknologiske høgskole (NITH) Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO) 4 Barratt Due oppgir ikke Karrieresenteret ved UiO som sin karrieretjeneste, men oppgir i stedet et tilbud ved institusjonen hvor studieleder og studiekonsulent veileder.

14 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 14 3Organisering av tjenestene i 16 av 17 ledere sier karrieretjenesten er i ordinær drift og tolv av disse er helt finansiert av lærestedet. Studentene møter tjenesten hovedsakelig på karriereveiledningskurs, i karrieretjenestens lokaler eller online. Et flertall av karrieretjenestene har tre eller fire ansatte, der 42 prosent er heltidsansatt og 58 prosent ansatt på deltid. De 17 lederne som har besvart lederundersøkelsen, representerer hver sin karrieretjeneste. Ti av lederne har både personal- og budsjettansvar for karrieretjenesten, to har kun personalansvar, to har kun budsjettansvar, mens tre har ingen av delene. 3.1 Rammer for tjenesten Nesten alle karrieretjenestene er i ordinær drift. Kun en av tjenestene er prosjektorganisert ut 2015, men skal bli en permanent tjeneste fra Karrieretjenestene ved UiO, UiB, HiNT og HiBV drives av studentsamskipnaden, de andre av lærestedet.

15 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 15 Tolv av de totalt 17 karrieretjenestene i undersøkelsen er helt finansiert av lærestedet. Fem er delvis finansiert av lærestedet, delvis av studentsamskipnad, og to av dem også av egen inntjening. Ingen av tjenestene har eksterne aktører som finansieringskilde. 13 av 17 lederne oppgir at de ansatte er ansatt ved lærestedet. Kun tre sier de er ansatt i studentsamskipnaden og en rapporterer at de ansatte er ansatt begge steder. En leder svarer at de ansatte også er ansatt i et samarbeid med eksterne. 3.2 Organisering Tabell 1 nedenfor viser en samlet oversikt over organiseringen av tjenestene i undersøkelsen. Karrieretjenesten ved de ulike institusjonene har i gjennomsnitt holdt på i 9 år, men det er store variasjoner. Karrieretjenesten i BI ble opprettet ca. 1990, UiO fikk karrieretjeneste i 1992 og Høgskolen i Nord-Trøndelag i UiN har den nyeste tjenesten, som ble startet i 2014, mens NHH startet opp i UiO, UiB, UiT og HiNT oppgir å ha flere læresteder tilknyttet karrieretjenesten. HiNT sier studenter ved de fire lærestedene tilknyttet høgskolen oppsøker karrieretjenesten ofte, de andre har av og til eller sjeldent besøk fra de andre lærestedene. Syv universiteter og en høgskole oppgir å ha karrieretjenesten med egne lokaler med fast bemanning og faste åpningstider, fem svarer at de ikke har dette, mens fire svarer at de er samlokalisert med servicetorg/studenttorg. Antall ansatte ved den enkelte karrieretjeneste varierer fra en til tolv. Fire høgskoler har ingen ansatte i 100 % stilling, de andre har minst en ansatt i full stilling. Antall ansatte i karrieretjenesten kan se ut til å ha en sammenheng med antall studenter. Høgskolen i Nord-Trøndelag skiller seg litt fra dette ved å ha relativt mange ansatte sett i forhold til studenttallet, men det kan forklares med at de har karrieretjenesten knyttet til studieveiledningstjenesten og har flere læresteder knyttet til tjenesten.

16 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 16 Tabell 1 Oversikt over organisering av tjenestene. Antall studenter illustrerer størrelsen på institusjonene. Tallene er hentet fra institusjonenes hjemmesider, der ikke annet er oppgitt. Universiteter Antall studenter Når tjenesten ble opprettet Er flere læresteder tilknyttet tjenesten? Har egne lokaler Antall personer ansatt i karrieretjenesten Antall personer ansatt i 100 % stilling UiO/SiO * 1992 Ja Ja 12 8 NTNU , se 1 Nei Ja 4 4 UiB/SiB ** 2001 Ja Ja 6 4 UiT Ja Ja 4 3 UiA Nei Nei 3 2 UiS Nei Ja 1 1 UiN Nei Ja 1 1 NMBU Nei Ja 1 1 Høgskoler BI ca Nei se HiOA Nei se HiBV Nei Ja 3 0 HiL Nei Nei 3 0 HiNT 4110*** 1994 Ja se NHH Nei se 5 2, se 6 2 HiG Ca 2006 Nei Nei 4 0 NIH 1250*** se 7 Nei Nei 3 1 BDM 70**** Ikke aktuelt Nei Nei 2 0 *Antall studenter ved UiO **Antall studenter ved UiB ***Antall studenter i 2014 ****Antall studenter i I 2001, i forbindelse med oppretting av Studentservice. 2. Felles front med studieveiledning, inntakskontor og studentpartner. 3. Servicetorg for studenter - der bookes og gjennomføres også karriereveiledningene. 4. Knyttet til studieveiledningstjenesten. 5. Lokalene er samlokalisert med studieinformasjonen. Vi er to ansatte på midlertidige kontrakter. 6. Vi er 2 på NHH, men også Karrieresenteret til SiB gir tjenester til NHH studentene. Også andre ansatte på NHH bidrar til tjenesten. 7. Karriereveiledning har vært en del av studieadministrasjonen. 3.3 Kommentar Karrieretjenestene som beskrives i denne rapporten, har ulik alder og ressurstilgang. Det er positivt at alle tjenestene som er med i undersøkelsen, er etablert som en del av ordinær drift, selv om noen tjenester er lavt bemannet. Det er imidlertid verdt å merke seg at bare 17 institusjoner i høyere utdanning i Norge oppgir å ha en slik tjeneste. Det kan være uklare skiller mellom karrieretjenester og studieveiledning. Vi ser av kommentarene i tabell 1 at noen karrieretjenester er samlokalisert med studieveilendingstjenesten. Denne samlokaliseringen og mulige uklare skiller mellom de to oppgavene kan være medvirkende til at såpass få institusjoner har rapportert å ha en karrieretjeneste og derved blitt inkludert i denne undersøkelsen.

17 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 17 4Karrieretjenestenes tilbud og aktivitet i Alle de 17 karrieretjenestene tilbyr individuell karriereveiledning for veisøkere. Et klart flertall tilbyr også informasjon om arbeidsmarkedet og karrieremuligheter, karrieremesser/aktivitetsdager og karriererelaterte kurs til studentene. Omlag halvparten av karrieretjenestene leverer skreddersydde kurs til studieprogrammene ved institusjonen. I tillegg til tradisjonell veiledning ansikt-til-ansikt oppgir 16 av 17 at de tilbyr veiledning over telefon, mens 13 tilbyr veiledning via e-post. 15 av 17 ledere oppgir at karrieretjenestene samarbeider med lærestedet på fakultets- eller instituttnivå. Alle karrieretjenestene i undersøkelsen oppgir at de tilbyr individuell karriereveiledning for veisøkere. Et klart flertall melder også at de tilbyr informasjon om arbeidsmarkedet og karrieremuligheter, karrieremesser/aktivitetsdager og karriererelaterte kurs til studentene. Et fåtall oppgir å tilby E-veiledning (karriereveiledning på nett), informasjon om realkompetansevurdering inn mot fagskole og høyere utdanning, egne karriereveiledningstilbud til studenter med funksjonshemninger og karriererelaterte kurs til andre grupper (eks. tidligere/ potensielle studenter). Ingen har egne karriereveiledningstilbud til minoriteter. De tre siste kategoriene gjenspeiler at tjenestene er ment for alle og at det derfor ikke er behov for spesiell tilrettelegging for egne grupper; alle veisøkere møtes som likeverdige og utfra sitt eget ståsted.

18 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 18 Figur 2. Lederundersøkelsen: Hvilke tilbud karrieretjenesten har, eller er involvert i. Flere svar mulig. N=17. Individuell karriereveiledning for veisøkere 17 Informasjon om arbeidsmarkedet og karrieremuligheter 15 Karrieremesser/aktivitetsdager (eks. karrieredag/karriereuke) Karriererelaterte kurs for studenter Informasjon om utdanningssystemet og muligheter 10 Skreddersydde tiltak til spesifikke enheter på institusjonene 9 Jobb- og karriereportal 7 Karriereveiledning i gruppe for veisøkere 7 Bedriftsbesøk / -presentasjoner 6 Kurs levert av arbeidsgivere 4 Kurs i entreprenørskap 4 E-veiledning (karriereveiledning på nett) Informasjon om realkompetansevurdering inn mot fagskole og høyere utdanning Egne karriereveiledningstilbud til studenter med funksjonshemninger Karriererelaterte kurs for andre grupper (eks. tidligere/potensielle studenter) Egne karriereveiledningstilbud til minoriteter Tilbud som også ivaretas av andre aktører Ettersom karrieretjenestene er en del av en større helhet med til dels overlappende aktører, slik som studiekonsulenter, ble det også stilt spørsmål til lederne ved karrieretjenestene om institusjonen eller andre aktører på studiestedet ivaretar noen av tilbudene over. Et flertall svarte at informasjon om utdanningssystemet og muligheter, karrieremesser/aktivitetsdager (karrieredag/-uke), bedriftsbesøk/-presentasjoner og kurs i entreprenørskap er tilbud som også ivaretas av studiested eller andre aktører. Når det gjelder informasjon om utdanningssystemet og muligheter og karrieremesser/aktivitetsdager, ser vi at det er et overlappende antall som svarer at det ivaretas av karrieretjenesten selv og studiested eller andre aktører. Informasjon om utdanningssystemet er jo et kjerneområde for både karrieretjeneste og studiested, så dette er ikke et overraskende funn. Når vi ser på svarene som omfatter karrieremesser og lignende, kan disse være et uttrykk for samarbeid mellom karrieretjenestene og studiestedene, men de kan også tyde på at det foregår parallelle arrangementer, med til dels lik utforming.

19 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING Veiledningsformer ved karrieretjenestene Alle lederne oppga at det tilbys individuell karriereveiledning for veisøkere ved tjenestene. Med unntak av én tjeneste suppleres ansikt-til-ansikt-veiledningen med veiledning over telefon. 13 ledere svarer at det tilbys veiledning via e-post, mens fire tilbyr veiledning i sosiale medier og via Skype eller videokonferanseutstyr. To ledere oppgir at det ved tjenesten tilbys veiledning via chat, men ingen benytter spørsmål-svartjeneste på nettside. En leder svarte i tillegg at de vurderer å ta i bruk nettmøte. Hvor omfattende veiledning det er snakk om her, er det vanskelig å si noe om ettersom det kan være både informasjonsutveksling og veiledningssamtaler som har gitt grunnlaget for svarene. Det er heller ikke mulig å si noe om hvor mye dette tilbudet benyttes av studentene ettersom det bare ble spurt om form, og ikke om omfang. 4.3 Samarbeid Med unntak av en har alle tjenestene, enten på nåværende tidspunkt eller i løpet av det siste året, samarbeid med tre eller flere eksterne aktører. Flertallet, 15 av 17 ledere, oppgir at karrieretjenestene samarbeider med lærestedet på fakultets- eller instituttnivå. 13 oppgir også samarbeid med arbeidsliv, mens tolv samarbeider med karrieretjenester ved andre universiteter og høgskoler. Også andre veiledningsinstitusjoner ved eget læringssted, som helse- og tilretteleggingstjenester og lignende, skårer høyt. Figur 3. Lederundersøkelsen: Samarbeidspartnere til karrieretjenesten. Antall. N=17. Fakultet eller institutt på lærestedet 15 Arbeidsliv 13 Karrieretjenester ved andre universiteter/høgskoler Andre veiledningsinstitusjoner ved eget lærested (helse, tilretteleggingstjeneste etc.) Videregående skoler Fylkeskommune Bemanningsbyråer 6 6 Fylkesvise karrieresentre 5 Arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner Nav 4 4 Fylkesvise partnerskap for karriereveiledning Kommune 3 3 Voksenopplæring Attføringsbedrifter Annet: Linjeforening og studentorganisasjon

20 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 20 I underkant av halvparten av tjenestene samarbeider med videregående skoler, fylkeskommuner og bemanningsbyråer. Et fåtall samarbeider med fylkesvise karrieresentre, arbeidstakerog arbeidsgiverorganisasjoner, Nav, fylkesvise partnerskap for karriereveiledning, kommuner, voksenopplæring og attføringsbedrifter. En av lederne oppgir i tillegg at de samarbeider med linjeforeninger og studentorganisasjoner. På spørsmål om karrieretjenestens integrering på lærestedet, svarer halvparten av lederne at de leverer skreddersydde kurs til studieprogrammene på lærestedet. Enkelte oppgir at de står på stand på fakultet, institutt eller avdeling, mens fem svarer at deres tjeneste inngår i undervisningsløpet på ett eller flere programmer. Når det gjelder grad av samarbeid mellom karrieretjenesten og det vitenskapelige personalet i utvikling av karrieretjenestene, forekommer dette i lavere grad. Hele tolv ledere oppgir at dette skjer i lav grad eller svært lav grad, mens kun to svarer at dette skjer i høy grad. Tre svarer nøytralt på dette spørsmålet. Til sammenligning svarer noen flere av lederne at det vitenskapelige personalet bidrar i å markedsføre tjenesten, men også her er det generelle trekket at det er lite samarbeid. Åtte av 17 ledere svarer at dette skjer i lav eller svært lav grad, mens fem svarer nøytralt. Fire svarer at dette skjer i høy grad. Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) I 2010 ble det vedtatt at alle UH-institusjoner skulle opprette et Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) innen 2011, samt at rådet skulle vedta en strategi for institusjonens samarbeid med arbeidslivet. 5 Bakgrunnen for opprettelsen av RSA er at institusjonene skal få bedre samhandling og dialog med samfunnet rundt, for dermed å få til en bedre match mellom arbeidslivets kompetansebehov og UH-sektorens utvikling av studietilbud. 6 Karrieretjenesten er i varierende grad involvert i institusjonens samarbeid med RSA. Seks av 17 ledere oppgir at dette arbeidet ikke er igangsatt ennå, fem svarer at de ikke deltar, mens en svarer at dette er ukjent. Av de fire som svarer at de deltar i RSA sitt arbeid svarer to at de deltar på møter, en svarer at de deltar i strategiarbeid, samt at de sitter i sekretariatet, mens en svarer at de bidrar med kompetanse i tillegg til at de påvirker agendaen for møtene. Karriereforum for høyere utdanning (KFH) Karriereforum for høyere utdanning (KFH) er et faglig nettverk for enheter som driver karriereveiledning og annen karriereservice ved universiteter og høgskoler i Norge. KFH jobber for å bidra til å utvikle gode og helhetlige karrieretjenester for karriereplanlegging og jobbsøking for institusjonenes studenter. KFH jobber også for å styrke samarbeidsrelasjonene mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivets aktører. For å delta i KFH, må man være en karriereserviceenhet ved godkjente høyere utdanningsinstitusjoner i Norge. Med «karriereserviceenheter» menes i denne sammenheng en organisatorisk enhet med formell tilknytning til en høyere utdanningsinstitusjon, som driver individuell karriereveiledning og annen karriereservice overfor studenter i løpet av deres studier. 7 5 St.meld. 44 ( ) Utdanningslinja 6 Prop. 1 S ( ) 7 KFHs vedtekter, vedtatt med virkning fra

21 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING av de 17 ledere oppgir at de kjenner til KFH, og 13 svarer at de deltar på fellessamlinger i dette forumet. Ti oppgir også at de deltar på de årlige ledersamlingene. To svarer at de ikke er medlem, mens en oppgir å være medlem, men uten å delta aktivt. 4.4 Frafall og feilvalg Frafall og feilvalg har vært et sentralt tema i senere diskusjoner om høyere utdanning. Vi spurte lederne om på hvilken måte karrieretjenesten har aktivitet spesielt rettet mot frafall og feilvalg. Noen kommenterer at karrieretjenesten ikke er direkte involvert i studentenes valg av studier og at frafall og feilvalg er lagt til studieveiledningen. Andre ledere oppgir at dette gjøres i et samarbeid mellom studieveiledere og karriereveiledere: I samarbeid med studieveilederne jobber vi for et godt veiledningstilbud for veisøkere gjennom hele studieløpet (også i forkant) for å bidra til at søkere og studenter tar kunnskapsbevisste valg og dermed er bedre forberedt på hva som venter dem. Vi har også pilotprosjekter på gruppeveiledninger ved fagvalg underveis i studieløpet, samt pilotprosjekter rettet mot potensielle søkere for å gjøre dem bedre kjent med studieporteføljen og hva som venter dem som student. Noen ledere oppgir at de ikke jobber spesielt med dette, men tar det opp i den grad veisøker ber om det. Andre karrieretjenester har spesifikke aktiviteter, som for eksempel interne frafallsprosjekter der studentene med lav studiepoengproduksjon innkalles til samtaler. Noen av svarene antyder at det er uklar oppgavefordeling mellom karriereveiledere og studieveiledere ved noen institusjoner. En klarere oppgavefordeling kan kanskje gi flere og bedre aktiviteter som kan bidra til at frafall og feilvalg reduseres. 4.5 Ledernes vurdering av tjenestene Lederne ble bedt om å vurdere syv ulike påstander om karrieretjenestene i lederundersøkelsen. Alle lederne var enig eller helt enig i at veiledningen som tilbys, er av høy faglig kvalitet. 15 av 17 var enig eller helt enig i at de ansatte bidrar til utviklingen av tjenestens tilbud og aktiviteter, mens to var nøytrale til denne påstanden. 12 av 17 var enig eller helt enig i at tjenestens åpningstider er tilpasset brukernes behov. Kun tre svarer hverken eller, mens to er uenig. Ni er enig eller helt enig i at innholdet i karrieretjenestens tilbud er i samsvar med etterspørselen fra studentene. Fem svarte nøytralt, mens tre var uenig eller helt uenig i dette. Syv av lederne er enig eller helt enig i at verktøyene de har tilgang til, er tilstrekkelige i forhold til behovet. Syv svarte hverken eller, mens tre var uenige i dette.

22 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 22 Syv ledere var helt enig i at karrieretjenesten er et aktivt fagmiljø innen karriereveiledning. Fem var nøytrale, mens fem var enten helt eller delvis uenig i dette. Ingen av lederne sa seg helt enig i at karrieretjenesten har nok ressurser til å dekke etterspørselen, fem svarte enten enig, midt på treet eller uenig. To var helt uenig i denne påstanden. 4.6 Kommentar Karrieretjenestene i denne undersøkelsen har totalt et stort utvalg tilbud og samarbeider med både interne og eksterne aktører. Det kan imidlertid se ut som om det er et potensiale for et bedre samarbeid internt med fagmiljøene om både innhold i karrieretjenestene og markedsføringen av dem. Det er også bemerkelsesverdig at mange ledere svarer at karrieretjenesten er lite involvert i RSA. Her er det definitivt et potensiale for forbedring. Bare ni av 17 ledere er enig i at innholdet i karrieretjenesten er i samsvar med etterspørselen fra studentene. Og kun syv av lederne mener de har tilstrekkelige verktøy. Dette kan tyde på at mange karrieretjenester er i utvikling og fremdeles har mange utfordringer. Vi vet lite om hva slags verktøy og hvilke utfordringer det her er snakk om.

23 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 23 5Målgrupper og omfang i Alle karrieretjenestene har studenter i alle faser av studieløpet i sin målgruppe. 12 karrieretjenester har gjennomført fra 3 til 120 kurs i 2013 Seks karrieretjenester har gjennomført mellom 300 og 400 avtalte veiledningssamtaler i 2013 Tre karrieretjenester har gjennomført mellom 800 og 1500 drop-in-veiledninger. Alle 17 karrieretjenester har studenter på alle tidspunkt i studieløpet i sin målgruppe. Flertallet har også ordinære internasjonale studenter og deltidsstudenter som målgruppe. Noe under halvparten inkluderer også potensielle studenter og studenter som nylig har avsluttet utdanningen. Studenter ved andre læresteder og voksne som ønsker karriereveiledning uten nødvendigvis å være studenter, er i lav grad i målgruppen til karrieretjenestene.

24 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 24 Figur 4. Lederundersøkelsen: Hvilke målgrupper karrieretjenesten har. Flere svar mulig. N=17. Studenter midtveis i studieløpet 17 Studenter tidlig i studieløpet 17 Studenter som holder på å avslutte sin grad 17 Ordinære internasjonale studenter 11 Deltidsstudenter 10 Internasjonale utvekslingsstudenter 8 Potensielle studenter 8 Internasjonale kvotestudenter Tidligere studenter i et begrenset tidsrom etter avsluttet utdanning Norske studenter som studerer (eller har studert) i utlandet Fjernstudenter Doktorgradsstipendiater 4 Alle tidligere studenter Voksne som ønsker karriereveiledning (uten å nødvendigvisskulle benytte institusjonens tilbud) Studenter ved andre læresteder Annet Statistikk De fleste karrieretjenestene fører statistikk over ulike veiledningstilbud. Vi har spurt etter antall kurs, avtalte veiledninger, drop-in-veiledninger og gruppeveiledninger som ble gjennomført i Kurs er tilbud karrieretjenesten lager for studentene, og som annonseres i tilknytning til studietilbudet. Kursene inneholder sentrale karriere-elementer som skriving av CV og jobbsøknad, samling til portfolio, forberedelse av intervju, orientering om arbeidsmarked osv. Kursene når et vidt spekter av studenter og kan tilbys i alle deler av studieforløpet. Avtalte veiledninger er individuelle karriereveiledningssamtaler veisøker bestiller fra karrieretjenesten. Rutinene for bestillingen kan variere, men felles for dem er at dette er avtaler som gjøres på forhånd og der det er satt av tid til en lengre samtale med en karriereveileder ut fra veisøkers behov. Drop-in-veiledninger er tilbud der veisøker får individuell veiledning uten å ha avtalt dette på forhånd. Lengden på samtalen kan variere, men er vanligvis mellom et kvarter og en halv time. En drop-in-samtale kan følges opp av en avtalt veiledning, hvis det viser seg nødvendig. I gruppeveiledninger veileder en karriereveileder flere veisøkere samtidig. Disse er vanligvis avtalt på forhånd og kan ha definerte tema, som for eksempel skriving av CV og søknad eller trening for jobbintervju. Det kan også være grupper der veisøkerne har samme fagbakgrunn og derfor har liknende behov for veiledning om arbeidsmarked og jobbønsker.

25 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 25 Gruppeveiledninger kan også senke terskelen for veisøkere som kvier seg for å bestille en individuell veiledningssamtale. Det registrerte omfanget at disse tilbudene er gjengitt i tabell 2. Alle universitetene tilbyr kurs til sine studenter. Antall kurs i 2013 varierte fra 120 (UiO/SiO) til tre (NMBU). Kursene når mange studenter og er av den grunn et viktig tilbud. Det er imidlertid ikke uventet at det er en sammenheng mellom antall ansatte i karrieretjenesten og antall kurs de tilbyr. I tjenester med få ansatte tilbys færre kurs enn i tjenester med flere ansatte. Alle universitetene utenom ett (UiS) har registrert antall avtalte veiledninger. Antallene er ganske like selv om bemanningen er ulik. Dette kan ha mange forklaringer, og en av dem kan være at noen ikke skiller mellom drop-in- og avtalte veiledninger. Det er kun tre universiteter som har registrert antall drop-in i 2013 (UiT, UiO/SiO og UiB/SiB). Gruppeveiledninger er ikke mye brukt i universitetenes karrieretjenester. Kun tre har hatt slike i 2013 (UiT, UiO/SiO og UiA), og antallet er lite. Det kan ha sammenheng med det gode kurstilbudet som kanskje gjør gruppeveiledninger mindre aktuelt. Kun fire av de ni høgskolene som deltar i undersøkelsen, har oppgitt at de holder kurs (NHH, HiOA, HiBV og BI). Kun en av dem har oppgitt antall deltakere (HiOA). Her kan det være et potensiale for å nå flere studenter. Fire av høgskolene i undersøkelsen (HiOA, HiG, HiL og HiBV) har oppgitt antall avtalte veiledninger i Antallet ligger på samme nivå som antallet i universitetene. HiOA oppgir i tillegg å ha gjennomført 10 gruppeveiledninger. BI skiller seg ut ved å være eneste høgskole med mange drop-in-veiledninger. Det betyr trolig at BI tilbyr alle sine veisøkere drop-in-veiledninger og ikke legger opp til et system med forhåndsbestillinger.

26 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 26 Tabell 2 Lederundersøkelsen: Oversikt over registrert omfang ved karrieretjenestene i Universiteter Antall studenter Antall personer ansatt i karrieretjenesten Antall kurs Antall kursdeltakere Antall avtalte veiledninger gjennomført Antall drop-in Antall gruppeveiledninger Antall deltakere, gruppeveiledninger UiO/SiO * ca 300 ca NTNU UiB/SiB ** 6 27, se ca. 400 ca. 800 UiT UiA UiS ca. 300 UiN NMBU , se Høgskoler BI ca. 20+ ca HiOA ca 500 ca HiBV ca 8 ca 350 HiL ca 200 HiNT 4 110*** 8 NHH , se HiG Ca 390 NIH 1 250*** 3 BDM 70**** 2 * Antall studenter ved UiO **Antall studenter ved UiB ***Antall studenter i 2014 ****Antall studenter i En stor del av vår virksomhet er «bestillingskurs/foredrag» fra studentmiljøer. Vi kaller det eksterne oppdrag, som vi hadde nærmere 50 av i fjor. 9. MNBU startet kurstilbud høsten Vi er 2 på NHH, men også Karrieresenteret til SiB gir tjenester til NHH studentene. Også andre ansatte på NHH bidrar til tjenesten (til sammen ca 30 %) 5.2 Informasjon om karrieretjenesten Alle lederne som har svart på undersøkelsen, oppgir at karrieretjenesten informerer om sitt tilbud til studentene gjennom en eller flere kanaler. 16 av 17 ledere ved karrieretjenestene oppgir at de informerer om karrieretjenestens tilbud til studentene på lærestedets egen nettside. Ytterligere elleve oppgir at det informeres via sosiale medier, på arbeidslivs- og karrieredager, på karrieretjenestens nettsider og via studentforeninger. Syv informerer også via foldere og flygeblader på forelesninger. Et fåtall informerer på samskipnadens nettside eller informasjonskanaler, i lærestedets egen avis, i nyhetsbrev, gjennom annen eksponering i presse eller via annonser i lokale medier. 8 Høgskolen i Nord-Trøndelag, Norges idrettshøgskole og Barratt Due musikkinstitutt har ikke oppgitt noen tall til denne tabellen.

27 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING Tilgjengelighet Karrieretjenestene som har egne lokaler med faste åpningstider, holder stort sett åpent mandag til fredag i vanlig arbeidstid. Ett av dem har åpent fire dager i uka, i et begrenset tidsrom på dagtid. En leder rapporterer at de har utvidete åpningstid enkelte dager og en sier de også har åpent ved behov. Studentene møter hovedsakelig karrieretjenesten på karriereveiledningskurs og i tjenestens lokaler. Et flertall oppgir også at studentene møter tjenesten online. Omtrent en fjerdedel oppgir stand, forelesninger og studenttorg som møtesteder mellom tjenesten og studentene. De som svarer «Annet», nevner her karrieredager og studieleders kontor. Figur 5. Lederundersøkelsen: Hvor studentene møter karrieretjenesten. Flere svar mulig. Antall. N=17. Karriereveiledningskurs 13 I karrieretjenestens lokaler 12 Online 10 På stand 7 På forelesning 5 Studenttorg 4 Fellesområde på lærested f. eks bibliotek 2 Annet Bruk av sosiale medier Tolv av lederne oppgir at tjenesten bruker sosiale medier til informasjon, ni bruker det til markedsføring av tjenesten, mens fem svarer kommunikasjon (dialog). Av de tolv som svarer at de bruker sosiale medier, svarer alle at de er på Facebook. Fem svarer at de er på Twitter, mens fire svarer LinkedIn. Ingen bruker Instagram, bare en bruker YouTube. Fem ledere svarer at karrieretjenestene ikke er aktive på sosiale medier. 5.5 Kommentar Karrieretjenestene har mange tilbud og møter mange studenter. Som vi ser av tabellen over statistikk, når kurs mange studenter og har trolig et potensiale for mer bruk i høgskolesektoren. Det er positivt at såpass mange av karrieretjenestene i undersøkelsen har samlet statistikk. Det er imidlertid også her et rom for forbedring.

28 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 28 6Opplevd etterspørsel fra studentene i Studentene etterspør hovedsakelig informasjon om jobbmuligheter knyttet til spesifikke utdanninger, ulike veier å nå fram til jobber, kunnskap om arbeidsmarked og kompetansekrav. 31 av 51 ansatte oppgir at studentene etterspør i høy grad både CV- og søknadskurs. Det mest populære temaet blant studentene i karriereveiledningssamtalen er utforsking av jobbmuligheter, deretter følger utforming av CV og søknad. Studentene oppsøker i hovedsak karrieretjenestens tilbud ved avslutningen av en grad, eller når de vurderer å endre utdanningsløp. I ansattundersøkelsen ble de ansatte (51 totalt, derav 13 ledere og 38 øvrige ansatte) spurt om hva de opplevde at studentene etterspurte når de var i kontakt med karrieretjenesten. Svarene vi gjengir her, er altså ikke fra studentene selv, men fra veiledere og ledere. 6.1 Utdanningskrav og jobbmuligheter Nesten alle de ansatte opplever at studentene etterspør informasjon om jobbmuligheter knyttet til spesifikk utdanning i høy eller svært høy grad. Deretter kommer utdanningskrav og ulike veier å nå fram til jobber, kunnskap om arbeidsmarkedet nasjonalt og kompetansekrav i ulike jobber.

29 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 29 Studentene etterspør i lavest grad informasjon om entreprenørskap og informasjon om realkompetansevurdering. Dette kan henge sammen med at studentene gis disse tilbudene andre steder i institusjonen. Figur 6. Ansattundersøkelsen: Antall respondenter som opplever at dette etterspørres i høy eller svært høy grad (4 eller 5 på en skala fra 1 til 5). N=51. Informasjon om jobbmuligheter knyttet til spesifikke utdanninger Kunnskap om arbeidsmarkedet nasjonalt Utdanningskrav og ulike veier å nå fram til jobber Kompetansekrav i ulike jobber Kunnskap om arbeidsmarkedet lokalt 33 Informasjon om utdanningsløp på høyere nivåer 31 Kunnskap om fremtidig arbeidsmarked 28 Kunnskap om situasjonen på arbeidsmarkedet internasjonalt 12 Informasjon om utdanningsmuligheter i utlandet 9 Informasjon om realkompetansevurdering 7 Informasjon om entreprenørskap Kurs Både CV- og søknadskurs møter stor etterspørsel blant studentene. Her oppgir 31 av 51 ansatte at dette etterspørres i høy eller svært høy grad. Rene CV-kurs har ikke like stor oppslutning. Seks ansatte svarer at etterspørselen er midt på treet, mens åtte opplever at dette etterspørres i lav eller svært lav grad. Seks svarer at de ikke vet. Ni ansatte oppgir at etterspøreselen etter søknadskurs er midt på treet, og seks opplever at dette etterspørres i lav eller svært lav grad. Fem svarer at de ikke vet. Selv om alle kursene karrieresentrene tilbyr er etterspurt i relativt stor grad, er intervjukurs det kurset som etterspørres i lavest grad. 25 av de 51 svarer at dette etterspørres i høy eller svært høy grad, ti svarer midt på treet, mens elleve svarer at dette etterspørres i lav eller svært lav grad. Fem vet ikke. 6.3 Temaer i karriereveiledningssamtalen Ansatte ble bedt om å vurdere i hvilken grad ulike karriererelaterte temaer etterspørres av studentene i karriereveiledningssamtalen. Her kom det frem at utforsking av jobbmuligheter er temaet studentene i høyest grad etterspør, hele 37 av 51 svarte at dette etterspørres i høy eller svært høy grad. Deretter følger utforming av CV og søknad, noe som antyder at de spør mer om dette i karriereveiledningssamtalen enn de etterspør kurs om det samme.

30 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 30 Intervjutrening og særskilte utfordringer er minst etterspurt, men henholdsvis 20 og 15 av de ansatte svarer at dette etterspørres i høy eller svært høy grad, så dette er også temaer studentene er interessert i og vil tematisere i veiledningssamtalen. En av de ansatte kommenterte dette spørsmålet på følgende måte «Det er ikke sikkert at studentene ville si at de etterspurte dette, fordi de ikke vet at det finnes. Men når vi leverer det, blir de svært fornøyde.» At alle temaene blir etterspurt i noen grad, kan være en indikasjon på den tematiske bredden i karriereveiledningssamtalene og at studentene opplever ulike utfordringer som de bringer inn i møtet med karrieretjenesten. Figur 7. Ansattundersøkelsen: Antall respondenter som opplever at disse temaene etterspørres i høy eller svært høy grad (4 eller 5 på en skala fra 1 til 5). N=51. Utforsking av jobbmuligheter 37 Utforming av CV og søknad 33 Karriereutvikling/planlegging 29 Kompetanserefleksjon 25 Klargjøring av motivasjon 23 Intervjutrening 20 Særskilte utfordringer Når benytter studentene karrieretjenestens tilbud? Et klart flertall av de ansatte svarer at studentene i hovedsak benytter seg av karrieretjenestens tilbud ved avslutningen av en grad (43 av 51). Det er også mange studenter som benytter seg av tilbudet når de vurderer å endre utdanningsløp. Et fåtall av de ansatte opplever at studentene benytter seg av karrieretjenesten ved semesterstart eller jevnt i løpet av studieløpet. Det kan med andre ord synes som om studentene hovedsakelig henvender seg til karrieretjenesten når de har et direkte behov, og at de i mindre grad bruker karrieretjenestene til langsiktig karriereplanlegging i løpet av studiene. De to som har svart annet her, har svart «I forbindelse med karrieredager» og «Vi tilbyr i dag kun karriereveiledning til nåværende studenter, men ønsker å tilby karriereveiledningstjenester i overgangen mellom videregående opplæring og høyere utdanning, ved studiestart og gjennom hele studieløpet til studenten er i relevant jobb.»

31 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 31 Figur 8. Ansattundersøkelsen: Når i studieløpet studentene i hovedsak benytter karrieretjenestens tilbud. Flere svar mulig. N=51. Ved avslutning av grad 43 Når de vurderer å endre utdanningsløp 35 Midtveis i grad 24 Når de vurderer å droppe ut 19 Semesterslutt 19 Ved påbegynnelse av grad 19 Semesterstart 14 Jevnt over 11 Annet 2 Vet ikke Kommentar Hva studentene etterspør, kan se ut til å samsvare godt med tilbudet slik det er beskrevet i denne rapporten. Hva studentene etterspør, kan imidlertid være påvirket av hva de mottar av tilbud og ikke nødvendigvis hva de faktisk har behov for. Karrieretjenesten kan bidra til å skape en mer relevant etterspørsel fra studentene ved å bli mer synlig og motivere studentene til å arbeide mer aktivt med sin egen karriereplanlegging.

32 KARTLEGGING AV KARRIERETJENESTER I HØYERE UTDANNING 32 7Ansattes arbeidssituasjon og arbeidsoppgaver i 49 av 51 oppgir at de er ansatt i full stilling, men kun 21 av dem jobber full tid med karriereveiledning. 20 av 51 har jobbet ved tjenesten i mellom to og fem år, 18 ser for seg å bli i 2-4 år til. De fleste ansatte tjener mellom kr i året. Ledere og øvrige ansatte svarer noe ulikt på spørsmål om hvilke oppgaver de bruker mest tid på. Ledere bruker mer tid på administrasjon og øvrige ansatte mer tid på veiledning. Av de 51 som svarte på ansattundersøkelsen, er 35 ansatt ved utdanningsinstitusjonen og elleve i studentsamskipnaden. De resterende fem oppgir ulike kombinasjoner mellom utdanningsinstitusjonen og samskipnaden.