Bok i bruk. på første til fjerde trinn. Lesesenter et

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bok i bruk. på første til fjerde trinn. Lesesenter et"

Transkript

1 Bok i bruk på første til fjerde trinn 2006 Lesesenter et

2 Redaktør og prosjektleder: Anne Håland Utgitt i 2006 av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger, 4036 Stavanger Telefon: E-post: Hjemmeside: Layout: Melvær&Lien Idé-entreprenør Forsideillustrasjon: Ingela Petrson Arrhenius ISBN

3 Bok i bruk på første til fjerde trinn 3

4 Forord Gjennom arbeidet vårt med lesestimulering og leseopplæring opplever me stadig at lærarar melder om stort behov for kjennskap til ny barne- og ungdomslitteratur. Dette har me lyst til å gjera noko med. Bok i bruk er tenkt å vera ei hjelp i arbeidet med å inspirera lærarar til å lesa ny barnelitteratur for elevane sine, og ei hjelp til å stimulera elevane sjølv til å lesa barnelitteratur av nyare dato. Det å oppdatera lærarar på ny barnelitteratur er også eit av måla i tiltaksplanen Gi rom for lesing. Litteraturheftet er det første i ein serie me har kalla Bok i bruk. Dette første heftet rettar seg mot trinn, medan dei komande hefta vil retta seg mot andre trinn i grunnskulen. Me har delt heftet inn i tre delar som alle presenterer litteratur på ulike måtar. Den første delen har me kalla elevbiblioteket. Her finn du korte presentasjonar av ny barnelitteratur av både norske og utanlandske forfattarar. Slik har me i tråd med den nye læreplanen valt å inkludera omsett litteratur i den norske tekstkulturen. Me vil gjerne takka Foreningen!les som har kome med innspel til litteratur i elevbiblioteket. Den midtre delen i heftet er eit intervju med forfattarane Gro Dahle og Svein Nyhus. Den siste delen presenterer bøker ved å visa konkrete døme på bruk av bøker i klasserommet. Desse presentasjonane er alle skrivne av lærarar som har teke vidareutdanning i norsk ved Universitetet i Stavanger. Me vil gjerne takka for bidraga! Bok i bruk er delvis skriven på nynorsk, delvis på bokmål. Lesesenteret er eit nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking som skal ivareta brukarar av båe målformer. Tekstane vekslar difor mellom bokmål og nynorsk. Me håpar at denne vekslinga ikkje verkar forstyrrande på lesinga. God lesing! Stavanger, 10. desember 2005 Anne Håland og Trude Hoel 4

5 Innhald Side Forord 4 Innhald 5 Bøkene 6 Elevbiblioteket 8 Uerfarne lesere 11 Mer erfarne lesere 14 Enda mer erfarne lesere 17 Svært erfarne lesere 19 Det lukter som svidd gummi! 20 Boka i bruk 24 Gitte og elgbrødrene 25 Snill 27 Flekkmonsteret 28 Flugepapir 30 Gull-rot! 31 Veneziamysteriet 33 Heksa 34 Å vera i litteraturen 36 Litteraturliste 39 5

6 Bøkene Bøkene Kvart år kjem det ut ei mengd nye barnebøker, både norske og oversette, og det kan vera vanskeleg å finna fram blant alle desse bøkene. Som lærar bør ein kjenna til ny litteratur, litteratur som elevane opplever som aktuell, nyskapande og spennande, og litteratur som er tilpassa samtidslesaren sine krav. Utfordringa er å finna den gode litteraturen i den nye litteraturen. Men kva er god litteratur? For oss er god litteratur litteratur som gir lesaren noko, altså som er god for den einskilde eleven. Men etter vår meining er sjølve målet med lesinga også med på å avgjera om ei bok er god eller ikkje. Nokre bøker les me med opplevinga og underhaldninga som mål. I andre bøker leitar me etter moglegheiter for meddikting eller leik med språket. Bøkene kan òg bli valt fordi dei har kvalitetar som kan inspirera elevane til å laga eigne tekstar. Hvorfor det, da? av Lila Prap og Alt kan begynne med kvitt av Eva Jensen og Gry Moursund kan vera slike bøker. Elles trur me at elevane bevisst eller ubevisst nyttar litteraturen som inspirasjonskjelde i si eiga skriving. Eit stort mangfald av litteratur, både tematisk og språkleg, vil såleis påverka elevane sitt språklege repertoar og gi dei tilgang til fleire litterære stemmer. Somme bøker les me for å læra om spesielle tema, eller me nyttar bøkene som inspirasjon til tematiske diskusjonar i klasserommet. Kort til ein engel av Geirdis Bjørlo og Inger Lise Belsvik er eit eksempel på ei bok som ein kan knyta til tematikk omkring saknet av å ha mista ein person ein er glad i. Men temaet i bøker kan ikkje alltid vera utgangspunktet for bokvalet. I mange bøker for barn er det eit spel med ord som framfor alt stimulerer til samtalar om språk. Det er synd om elevane skal gå glipp av gode bøker berre fordi dei ikkje passar inn i temaet som klassen arbeider med. Nokre nye bøker formidlar seg sjølv. Slike bøker har ofte forfattarar som elevane kjenner, eller kanskje aller helst, dei skildrar figurar og personar som elevane har kjennskap til. Dette er ofte bøker som blir gitt ut i ein serie. Svein og rotta-bøkene av Marit Nicolaysen og Otto monster-bøkene av Jon Ewo er for mange elevar slike bøker. Dei bøkene som formidlar seg sjølv er i lita grad nemnde i heftet. Ikkje fordi dei er av dårleg kvalitet, men nettopp fordi mange elevar og lærarar kjenner til desse bøkene. Andre bøker er avhengige av ein som kan vera bindeleddet mellom litteraturen og eleven, ein som overleverer teksten på ulike måtar. Denne formidlaren av litteratur er ofte deg som lærar. Me ynskjer å visa deg ulike måtar å bruka litteratur på. Litteraturen i bruk i klasserommet er difor ein viktig del av bokpresentasjonane i dette heftet. Me trur at me ved å halda fram relativt få titlar kan gi inntrykk av kva som finst. Me står sjølvsagt dermed i fare for å utelata gode og viktige titlar. Den sjansen tek me! Bøkene me har valt, er av nyare dato og viser ei litterær breidd, men litteraturvalet er også prega av vår personlege smak. Men slik er det med all litteraturformidling, ein kan ikkje skilja litteraturen frå formidlaren som presenterer den. Val av litteratur er alltid også eit personleg val. Når du har lese dette heftet, håpar me at du seier som Den store Trasten: Eg skal lesa dei, eg skal ha dei i hyllene mine. Så skal vi snakkast! 6

7 Bøkene Alle desse bøkene. Kven skal skriva dei og kven skal gi dei ut? Eg, sa haren, eg skal skrive bøkene. Eg, sa reven, eg skal gi dei ut. Men kven skal lese bøkene, kven skal ha dei i hyllene sine? Eg, sa Den store Trasten. Eg skal lese dei, og eg skal også ha dei i hyllene mine. Så skal vi snakkast! Ragnar Hovland (1996): Katten til Ivar Aasen møter hunden frå Baskerville, Det Norske Samlaget 7

8 Elevbiblioteket Elevbiblioteket Klassifisering av litteratur Det er vanlig å klassifisere litteratur for barn og unge etter alder og plassering i skoleløpet: Denne boka passer for 7-9-åringer., Boka kan leses på trinn. eller Her er ei bok for alle fra 10 år og oppover! Denne klassifiseringen er enkel å bruke når man skal lage orden i en bokhylle og kan gjøre det enklere for den som skal plukke ut bøker på ulike trinn. Spørsmålet er om alder og trinn egentlig er den beste måten å klassifisere litteratur på, og om det enkle alltid er det rette? Når det gjelder formidling av litteratur for voksne, har vi lenge tatt høyde for at de individuelle variasjonene er for store til at for eksempel alder eller fartstid i arbeidslivet kan brukes til å klassifisere. Vi sier for eksempel ikke at Berlinerpoplene passer for alle som jobber i servicenæringer, Da Vinci-koden kan leses av alle som har fullført videregående skole, allmennfaglig linje eller Lars Saabye Christensen er en forfatter som passer for alle fra 16 år og oppover. Når vi klassifiserer litteratur etter alder og plassering i skoleløpet, tar vi for lite hensyn til lesernes leseferdigheter og leseinteresser. De individuelle variasjonene blant barn og unge er like store som blant voksne lesere. Leseerfaringene i en elevgruppe på for eksempel 3. trinn strekker seg vidt, fra Arne som leser Skammar-serien til Anne som sliter med å lydere enkeltord og som aldri har lest en bok alene. Som lærere og litteraturformidlere skal vi kunne tilby både Arne og Anne litteratur som passer for dem: Bøker de har lyst til å lese, som de har forutsetninger for å lese og som de vil ha glede av. Klassifisering med utgangspunkt i elevenes leseerfaring Et alternativ kunne være å presentere tittel for tittel uten å gruppere dem. Men fordi ikke alle trenger, eller har mulighet til, å ha oversikt over all litteratur, har vi valgt å klassifisere bøkene med utgangspunkt i elevenes leseerfaring. Vi understreker at kategoriene er retningsgivende og ikke normative. De skal først og fremst hjelpe dere å få et innblikk i ny og aktuell litteratur, samtidig som dere har elevene og deres lesekompetanse og leseinteresser i tankene. Utfordringen er alltid å få den rette boka fram til den rette leseren. I kategorien Uerfarne lesere finner vi ofte elever som nettopp har begynt på skolen, og som har relativt få erfaringer med lesing. Men elever som har gått noen år på skolen, kan også være uerfarne lesere. Kanskje fordi de ikke er særlig interesserte, eller fordi de sliter med lesingen. I kategorien Mer erfarne lesere kan vi finne elever som nettopp har begynt på skolen, og som har lang erfaring med lesing både fra hjem og barnehage. Disse elevene trenger ikke nødvendigvis å kunne lese selv, men de har stor tekstkompetanse, og de er gjerne vante med relativt komplekse og lange historier. Å være en erfaren leser er altså ikke bare knyttet til den tekniske siden ved lesingen. I denne kategorien finner vi også elever som har gått på skolen i noen år og som har stor leseinteresse, og vi finner elever uten særlig leseinteresse, men som leser ivrig når de får den rette boka. I kategorien Enda mer erfarne lesere finner vi elever med lang lesehistorie og stor interesse for lesing, og i kategorien Svært erfarne lesere finner vi dem som simpelthen ikke får nok. For å ha fullt utbytte av denne kategoriseringen, må læreren ha kjennskap til den enkelte elevs lesehistorie, interesse for lesing og leseferdigheter. Dette fordrer en dialog om lesing mellom lærer og elev: Likte du å bli lest for da du var liten? Hvorfor synes du boka er kjedelig? Har du lest denne boka før? Vil du anbefale den til meg? Likeså vel som vi observerer og registrerer elevenes leseferdighet, bør vi kartlegge elevenes lesehistorier. (Dette kan dere lese mer om i Perlejakten, Lesesenteret 2005.) 8

9 Elevbiblioteket Elever som har eller som kan stå i fare for å utvikle lesevansker Elever som sliter med lesing, for eksempel de som har lesevansker, de som har treg leseutvikling og de som lærer norsk som andrespråk, trenger tekster som gir mestringsopplevelser i tillegg til gode leseopplevelser. Vi må derfor kunne tilby tekster som er lettleste samtidig som de interesserer den enkelte eleven. Det er ulike kriterier som har betydning for om tekster er lettleste eller ikke. Språket bør ikke være for avansert, med for eksempel lange og komplekse setninger. Det betyr likevel ikke at setningsoppbyggingen må være kjedelig. Gjentakingsmønstre, både på ord-, setnings- og handlingsnivå, er element som kan gjøre bøkene enklere å lese. Noen bøker som har slike gode gjentakingsmønstre er Kan jeg..? av Petter Lidbeck og Lisen Adbåge, Hvorfor det, da? av Lila Prap, Mormors maskin av Jukka Laajarinne og Martti Ruokonen og Venner av Trond Brænne og Per Dybvig (titlene er mer inngående presentert i oversikten nedenfor). Lange ord med konsonantkombinasjoner gjør også teksten vanskeligere å lese, og derfor bør ikke teksten ha mange og lange ord per side. Det er også en fordel med tydelig bokstav-lyd-forbindelse. Det er ikke bare strukturelle element som bidrar til å gjøre en tekst mer lesbar. Tekstene bør også ha oversiktelig tematikk og persongalleri. Tematikken og elevens bakgrunnskunnskaper kan enten lette eller vanskeliggjøre lesingen. For eksempel opplever hovedpersonen i boka Badedrakten av Åsa Storck at det er vanskelig å ha svømming sammen med gutter fordi hun har muslimsk bakgrunn. Denne tematikken letter ikke nødvendigvis lesingen for noen som ikke har tilsvarende erfaringer selv. Men for andre lesere, som kjenner seg igjen i tematikken, vil dette kunne være ei lettlest bok. Flere forlag har utviklet egne serier med lettlesthefter (se oversikt over lettlesthefter på men det finnes også annen litteratur enn lettlesthefter som egner seg bra for elever som har eller som står i fare for å utvikle lesevansker. For noen elever kan nettopp det å fullføre en tekst med bokkvaliteter i innbinding, papirkvalitet og tykkelse øke mestringsopplevelsen. Å høre bøkene opplest som lydbøker kan også gi gode leseopplevelser, og flere av bøkene i elevbiblioteket er å få som lydbok. Hva er elevbiblioteket? Bøkene vi presenterer kaller vi for elevbiblioteket. Dette ordet har vi valgt fordi vi gjennom litteraturutvalget forsøker å speile det mangfoldet av lesere som finnes på trinn. Elevbiblioteket favner vidt både i sjangrer, språk og tematikk. Elevbiblioteket inneholder både noe for elevene med minst leseerfaring og noe for elevene med mest leseerfaring. Det er dette som er elevtilpasset litteraturformidling. I tre av de fire kategoriene finner dere bildebøker. Det er en myte at bildebøker er beregnet på dem som ikke er så flinke å lese, og det er en myte at bildeboksjangeren går ut på dato når vi har lært å lese selv. Mange tror at illustrasjoner er lesestøtte - at bildene er der for å lette lesingen og gjøre bøkene enklere. I mange bildebøker er illustrasjonene meningsbærende ved siden av teksten, og den fullstendige teksten oppstår i samspillet mellom illustrasjoner og tekst. Det finnes bildebøker for lesere med ulik leseerfaring, og både tematikk og kompleksitet i tekstene varierer. Et illustrerende eksempel er bildeboka Glefs av Henrik Hovland og Tone K. Lileng: Glefs, med dekknavnet Doffen, ser på seg selv som verdens farligste, slemmeste og skumleste hund. Han sammenlikner seg med sjakalene i den arabiske ørken og med drapsulvene i Sibir. For menneskene han møter er Doffen verdens søteste og mykeste valp. I boka følger vi blodtørstige Glefs i teksten og kosete Doffen i bildene. Når Glefs tenker at han er en livsfarlig morderhund som aldri logrer, viser illustrasjonen Doffen som villig ruller over på ryggen for å bli klødd på brystet. Bokas meningsuttrykk ligger i kontrastene vi finner mellom tekst og bilde, og samtidig kan vi finne uventede spor i illustrasjonene. Leseren bør nok ha en viss leseerfaring for å ha utbytte av kompleksiteten i denne teksten. Flere av bøkene som er presentert i elevbiblioteket, egner seg godt til høytlesing for elevgrupper, som et utgangspunkt for felles leseopplevelser. Høytlesing gir elevene gode lesemodeller i tillegg til glede ved selve lesestunden. Tekster som egner seg til høytlesing, har gjerne avsnitt med en slik lengde at de passer bra for en høytlesingsøkt (uten at det går på tålmodigheten løs), og de er ofte bygd på en spenningskurve som trekker tilhørerne fra høytlesingsøkt til høytlesingsøkt. Det viktigste er kanskje likevel at formidleren den som skal lese høyt liker teksten selv, og dermed gir en 9

10 Elevbiblioteket engasjert og ektefølt presentasjon av den. Litteraturformidlere bør ikke begynne å lese tekster høyt uten å ha gjort en selvstendig vurdering av dem på forhånd. (Dere kan lese mer om høytlesing i Perlejakten, Lesesenteret 2005). Det er få fagbøker i elevbiblioteket. De fagbøkene vi har valgt å ta med, er ikke klassiske fagbøker, men bryter snarere med sjangeren, som for eksempel Hvorfor det, da? av Lila Prap. Vi leser fagbøker på en annen måte enn skjønnlitterære bøker. Vi leser ikke nødvendigvis hele boka. Ofte skumleser eller punktleser vi for å finne opplysninger vi søker, eller fordi vi er nysgjerrige på temaet. Denne måten å lese på åpner for at også fagbøker for voksne blir lest av barn. Det har derfor vært vanskelig å inkludere fagbøker i dette elevbiblioteket. De bøkene som er fyldig presentert andre steder i dette heftet, har vi ikke gitt plass til i elevbiblioteket. 10

11 Elevbiblioteket Uerfarne lesere Tor og traktoren av Bjørn Arild Ersland og Lars M. Aurtande Tor er torghandler. Han selger grønnsaker på torget. Men en dag skjer det noe skikkelig dumt. Noen har parkert en traktor rett foran torghandlernes do. Tor må på do, men han kommer ikke inn! Boka om Tor er bygd opp som en klassisk krim: Hvem har parkert traktoren sin framfor dodøra? Vil Tor løse mysteriet før det går galt? I traktoren finner Tor ulike spor, for eksempel en rosinbolle og et brukt plaster, og leserne kan være med å gjette hvem sporene kommer fra. Boka kombinerer spenning (mysteriet) og humor (noen holder på å tisse i buksa), og har paralleller til lesersuksessen Den lille muldvarpen som lurte på hvem som hadde bæsjet på hodet hans med tekst av Werner Holzwarth og illustrasjoner av Wolf Erlbruch. Tor og traktoren har et overraskende sluttpoeng som blir vist i illustrasjonen, teksten sier ikke noe. Dette understreker hvordan tekstens mening oppstår i samspillet mellom bilde og tekst. Kasper tar straffe av Jørn Jensen Kasper spiller fotballkamp med laget sitt. Etter en spennende kamp blir resultatet uavgjort. Det blir straffekonk Siste del av boka er fakta om fotball, spill og teknikk. Det finnes 12 bøker om Kasper. Bøkene er enkeltstående i serie. Det vil si at en ikke nødvendigvis trenger å begynne med den første boka. Det å bli oppslukt av en serie vil for noen lesere gi umiddelbar mersmak på lesing. Tekstene er enkle med miljø og hendelser som lesere kan kjenne seg igjen i. Dette er ei bok for fotballgale gutter og jenter. Dustefjerten og den store sommarferieturen av Rune Belsvik Sommaren kjem til det vesle landet ved bekken, og då er det tid for den store sommarferieturen. Dustefjerten og naboane hans planlegg, pakkar og reiser. Dei reiser ikkje særleg langt, men langt nok. Dette er ei fin bok om plassar ein aldri har vore, om saker og ting ein aldri har prøvd før og om nye tankar. Forteljingane om Dustefjerten og naboane hans (dette er bok nummer 6) er klassikarar i norsk barnelitteratur. Dustefjertenbøkene passar svært godt til høgtlesing, og Rune Belsvik sin forfattarskap er fin å setja seg inn i, til dømes i samband med prosjektarbeid. Om ein har moglegheit til å fordjupa seg i samtala som fenomen, både den gode og den vanskelege, finn de mange fine døme i Dustefjertenbøkene, og språket er leikande og nyansert. Kan jeg? av Petter Lidbeck og Lisen Adbåge Kan jeg? er en absurd og fengslende opplevelse som gir svar på viktige spørsmål som: Lurer på om jeg kan klatre i trærne uten å holde meg fast? og Lurer på om jeg kan krølle håret med en drill? Teksten er realistisk med spørsmål og svar: Kan jeg?, Nei, det kan jeg ikke! Svaret blir videreført i illustrasjoner av tenkte resultat - og illustrasjonene går langt ut over teksten. Boken er humoristisk med enkle tusjtegninger. Den gjentar spørsmålsformuleringen og det avkreftende svaret, og den åpner for fantasifull oppfølging: Hva annet kan jeg ikke gjøre? og Hvorfor ikke det, da? 11

12 Elevbiblioteket Hvorfor det, da? av Lila Prap Hvorfor har sebraer striper? Er det fordi de har rømt fra fengsel? Eller fordi de ikke kan bestemme seg for om de vil være svarte eller hvite? I denne boka finnes spørsmål om forskjellige dyr, og det blir gitt flere ulike svar til hvert spørsmål: Det svaret som er merket med stjerne, er det svaret vitenskapsfolk gir. Hvert oppslag presenterer et nytt dyr med en fargerik illustrasjon og tekst i ulike skrifttyper. Men her har alle mulighet til å finne på bedre eller morsomme eller merkelige svar. Teksten danner et godt mønster for spørsmål og svar også om helt andre dyr enn de som finnes i boka. Jeg vil spise et barn av Sylviane Donnio og Dorothée de Monfreid Hver morgen henter krokodillemamma bananer som Akrilles spiser til frokost, men en morgen har Akrilles bestemt seg: I dag vil han ikke spise bananer, han vil heller spise et barn! Krokodillene i teksten står i kontrast til de blodtørstige beistene vi kan lese om i faktabøker. Krokodillemamma og -pappa bekymrer seg synlig og lokker med alt det gode de kan komme på - både pølse og kake - og den eneste som vil spise et barn, er et trassig barn selv. Teksten er preget av gjentakelsesmønster, og slutten er både overraskende og morsom. Denne boka tilbyr dessuten noe som få bildebøker gjør, for her finner vi et farget barn som er med i boka uten at hudfargen er hovedpoenget. Mormors maskin av Jukka Laajarinne og Martti Ruokonen Hva er det egentlig mulig å putte i en kjøkkenmaskin? Historien om Laura og kjøkkenmaskinen starter med en advarsel: Maskinen er ikke farlig, bare du ikke stikker fingrene ned i den. Advarselen skaper en nerve i boken, for kommer Laura til å stikke fingrene nedi likevel? Men hun gjør ikke det. Dette er en bok om jente mot maskin - og jenta vinner! I illustrasjonene skjuler det seg mange flotte detaljer, og teksten er preget av gjentakelse og lydmalende ord: Hvilken lyd lager vel egentlig en kokebok i en kjøkkenmaskin? Mormors maskin var vinner av Nordisk bildebokkonkurranse i Venner av Trond Brænne og Per Dybvig Venner handler om dyra på gården slik Brænne og Dybvig ser dem. Skjæra, hesten, høna, kaninen og grisen går alle på besøk til hverandre. (Ikke ulikt hjemmebesøk på 1. trinn.) - Vil dere bli med hjem til meg? spurte kaninen. Det ville de alle sammen. Så dro de hjem til kaninen. Det ble ganske trangt i kaninburet. Synes dere jeg har det fint? spurte den. Absolutt, svarte skjæra. ( ) Men kanskje litt trangt, sa hesten. llustrasjonene er karakteristiske for Per Dybvig. Boka er fin til høytlesing, og den kan også gi modeller for barns egen skriving. Bli sammen av Thomas Halling Kalle er på frierferd. Den nye jenta i klassen, Ellen, er det søteste han har sett. Han forsøker å imponere i kantina, i skolegården, på diskoteket og i svømmehallen, men ingenting blir som han har planlagt. Kalle er 11 år og går i 5. klasse, og tematisk passer denne boka godt for dem som har litt erfaring med forelskelse og flørt. Teksten og designet er lagt godt til rette for uerfarne lesere, både når det gjelder setningslengde, ordvalg, avsnittsinndeling, illustrasjoner og skriftstørrelse. 12

13 Elevbiblioteket Tigli av Bjørn Arild Ersland og Annlaug Auestad Jenta Tigli har et kjempestort rosa hår som smaker jordbær og bringebær. I håret finnes alt det godtet du kan tenke deg, og alle får spise så mye de vil! Men en dag skjer det noe skikkelig dumt i håret til Tigli: Brannmesteren forsvinner da han klatrer opp etter coladropsene som henger aller høyest. I all sin rosahet frister Tigli både øyet og øret, og lesingen gir vann i munnen og et stort sug etter tyggiskuler. Både tekst og illustrasjoner inspirerer til egen skapende aktivitet: tegne (Annlaug Auestad har laget illustrasjonene på datamaskin), forme og lage godter, ramse opp, dikte nye, sette sammen fantastiske ord, fabulere om godtemuligheter eller lage en fortsettelse. Ett av oppslagene i boken er en avisartikkel: et intervju med en helikoptermann som har funnet en helt ny is i Tiglis hår. Her gir boken en fristende mulighet til å snakke om avisartikler og intervjuet som sjanger. Elever kan for eksempel intervjue hverandre om godteoppdagelser eller forsøke å beskrive verdens beste smak. Johannes Jensen og kjærligheten av Henrik Hovland og Torill Kove Johannes Jensen er alene. Om kvelden når han skal legge seg, er det ingen som brer over ham. Han må gjøre det selv. Når han våkner er han alene i sengen. En søndag får han øye på en pike som han gjerne kunne kastet snøball på. Hvis det hadde vært snø Boka handler om forskjeller mellom å være alene og å være to. Johannes Jensens ensomhet er så stor og parallellene til Gullhår og de tre bjørnene er tydelige når han leter etter livstegn i leiligheten: Ingen har sittet i stolen, ingen har dusjet i dusjen og ingen har spist grøten. Boka åpner for dramatisering av det å være én når alle andre er to, og Johannes Jensen får virkelig vist at man må være to for å danse tango. Illustrasjonene viser bymenneskers hverdagsliv, og det blir tydelig at to hører sammen når Johannes Jensen, som er en krokodille, møter vakre Frida, som også er en krokodille. Det har kommet én bok om Johannes Jensen tidligere: Johannes Jensen føler seg annerledes. Vaffelhjarte av Maria Parr Dette er ei bok om kvardagslege hendingar - for dei som er så heldige å ha ein nabo som Lena Lid. Hovudpersonen Trille er så heldig. Trille og Lena er 9 år og me får følja dei gjennom eit år med oppfinnsame innfall og leik: Dei bygg taubane, dei sløkkjer sankthansbålet med møkkaspreiaren og dei samlar to og to dyr på Noas sjark. Og enno har sommaren berre så vidt begynt. Innimellom all leiken og levenet fortel Trille også om alvor og sorg. Denne boka er både humoristisk og alvorleg, og det er lett å bli glad i personane. Kapitla er små episodar og boka passar bra til høgtlesing. Forfattaren er ein ung debutant og boka blei nominert til Brageprisen for beste barne- og ungdomsbok i

14 Elevbiblioteket Mer erfarne lesere Historien om Potet-Isaksen av Eoin Colfer Brødrene Alex og Tobben plager vettet av foreldrene sine. Derfor blir det bestemt at de må være på biblioteket tre ettermiddager i uka som straff og fordi Dere har godt av det. Men alle vet at bibliotekaren er livsfarlig: Hun hater barn og hun har et gassdrevet gevær som hun lader med poteter. Er det mulig å komme overens med en bibliotekar som hater lyd og rot og som har en fortid i militæret? Historien er morsom og har stor underholdningsverdi. Å lese historien høyt kan være med på å etablere viktige forventninger før et bibliotekbesøk! Boken er lettlest og kan passe bra for dem som trenger en overkommelig utfordring. Forfatteren Eoin Colfer er det absolutt verdt å følge videre, for eksempel med serien om forbrytergeniet Arthemis Fowl. Felthåndboka, bok 1 i Spiderwick-krønikene av Tony Di Terlizzi og Holly Black Tvillingene Jared og Simon og søsteren Mallory flytter sammen med moren sin inn i den gale grandtanten Lucindas falleferdige villa. Her kommer de over et skjult bibliotek og en gammel bok som viser seg å være en oversikt over alle de overnaturlige vesenene som omgir oss, som husnisser, vetter og nymfer. Og så havner barna i klammeri med en husbuse! Spiderwick-krønikene består av fem spennende, lettleste og delikate bøker, med tusjtegninger av hendelser i historien og illustrasjoner av ulike overnaturlige vesener. Dette er bøker som baserer seg på leselyst og dragningen mot det magiske og ukjente, og som kan gi gode mestringsopplevelser for dem som trenger en kort og fengslende bok som ligger godt i hånden. Spiderwick-krønikene er et flott utgangspunkt for å utvikle en egen krønike med tekst og illustrasjoner. Badedrakten av Åsa Storck Hver fredag har lassen til Faduma svømming, og hver fredag sitter Faduma og ser på. Hun får ikke lov til å bade med gutter og jenter sammen, men hun har så utrolig lyst! Badedrakten er en aktuell fortelling fra et hverdagslig miljø som barn kan kjenne seg igjen i. Teksten åpner på en naturlig måte for samtaler om kulturforskjeller og hvordan vi kan prøve å finne løsninger sammen. Beskrivelsen av Fadumas første bad er inspirerende lesing som kan være en god vitamininnsprøyting i forhold til egen skriving: Hvordan kjennes det egentlig å bevege seg i vann? Krusedullen av Simon Stranger og Eivind Gulliksen Da tegneren Eivind Gulliksen skal kaste og brenne noen gamle ark, rømmer drodlingen Krusedullen, og begir seg ut i den store verden. Verden er et kaotisk og skremmende sted, og heldigvis møter Krusedullen noen som hjelper både med mat og jobb. Krusedullen blir kjendis og får sitt eget TV-program, men suksessen går ham til hodet I boka følger vi fortelleren, Krusedullen, på let: først etter mat, og siden etter innhold i tilværelsen. Vandringsmotivet er aktuelt og problematiserer et ideal som dominerer TV-mediene: Jakten på ære og berømmelse. Men gjør rikdom og berømmelse oss lykkelige? Teksten er preget av ulike sjangrer som kan inspirere til egen skriving, for eksempel kart, avisoppslag, liste og tegneserie. 14

15 Elevbiblioteket Maja i Lakkskobakken av Kjersti Scheen Maja savner noen å være med. Hjemme er alle opptatt med de yngre tvillingsøsknene, og storesøster bryr seg bare om den nye kjæresten sin. Maja får kjeft av alle, men hun later som ingenting. Etter skolen går Maja til Senteret i stedet for å gå hjem, og en fryktelig dag møter hun en gutt som blir skyld i at hun kommer til å stjele en løk! Tyveriet er helt klart guttens feil, mener Maja, så dette må hevnes. Og plutselig er ikke dagene så kjedelige lenger Maja i Lakkskobakken handler om mer enn ei jente som bor i en bratt bakke: Den handler om å finne en venn. Handlingen strekker seg fra vinter til vår, og det gjør Maja også. Fra å være en som går omkring og føler seg usynlig, blir hun Maja med en plan! Etter at Maja bestemmer seg for hevn, er boken preget av spenning, konfrontasjoner og kiling i magen. Per Dybviks illustrasjoner gir et humoristisk bilde av furte-maja. Boka er relativt lett å lese. Hanne og jenta med rulleskøytene av Ragnhild Røren Hanne er øyenvitne til at en gammel dame blir robbet av ei jente på rulleskøyter. Hanne ser jenta som strekker seg fram etter veska, hun ser at den gamle dama prøver å holde igjen, hun ser at dama faller i asfalten og hun hører den ekle lyden av menneske som treffer asfalt. Så blir Hanne oppdaga: Din lille drittunge! Du har ikke sett noe, skjønner du det? Hvis du forteller dette til en levende sjel, så så kverker jeg deg! Dette er ei lettlest bok og de stadige spenningselementene trekker leseren med fra side til side. Harehjerte av Anne B. Ragde. Illustrert av Charlotte Helgeland Martine er redd for det meste: edderkopper, veps, humler, meitemark, store hunder og voksne menn med digert skjegg. Men morfaren til Martine er en tøffing. Du får jo harehjerte av ingenting du! sier morfar til Martine. En dag er Martine borte. Hun plukker steiner i bekken til mammaen sin som er gal etter steiner. Da er det morfar som blir redd, og Martine sin tur til å si: Du får jo harehjerte av INGENTING, du morfar! Harehjerte er ei varm og troverdig bok om det å være engstelig og redd for små og store ting. Døden lyser blått av Ole-Mikal Nilsen Silje og Wenche er på ferie hos Wenches mormor på Måsvær. Her får de høre historien om en fiskerbåt som gikk ned en uværsnatt for hundre år siden. Fem av de sju fiskerne ble funnet på det som nå har navnet Daumannsholmen. Men ingen har en god forklaring på hvordan fiskerne havnet på holmen. Hva skjedde egentlig? Kan jentene klare å løse mysteriet etter hundre år? Døden lyser blått er den tredje boka om Silje og Wenche. Silje er stadig på jakt etter mysterier som hun kan finne forklaringer på, og Wenche følger med. Der Silje finner naturlige løsninger, føler Wenche at uforklarlige saker ligger på lur. Disse bøkene er mat til de leselystne, og de føyer seg fint inn i tradisjonen etter Bobseybarna og Fem-serien. Mysterier setter fantasien i sving og er opphavet til mang en detektivklubb. Mystikk går aldri av moten og inspirerer til egne fortellinger, både muntlige og skriftlige. 15

16 Elevbiblioteket Kort til ein engel av Geirdis Bjørlo. Illustrert av Inger Lise Belsvik Far til Oskar døydde då Oskar var liten, og no er faren ein engel: Han er usynleg, og han er alltid på Oskar sitt lag. Saman med 12 andre englar passar englefaren på Oskar når han søv. Men Oskar saknar far sin. Han saknar ein å sparka fotball med, og han saknar ein å senda farsdagskort til. Kort til ein engel er ei fin forteljing om sorg og glede, om død og liv, om redsler og trøyst. Teksten opnar for viktige samtalar mellom ungar og vaksne. Både ungar og vaksne har tankar om kva som skjer når nokon døyr, og det er ikkje berre når nokon har døydd at me kan snakka om sakn. Boka gjev òg rom til eiga tekstskaping, til dømes ved at elevane skriv eit farsdagskort frå Oskar til faren, eller at dei skriv til nokon dei er glade i eller nokon dei saknar. Inger Lise Belsvik fekk Kultur- og kyrkjedepartementet sin illustrasjonspris for bileta ho har teikna til boka. Legg merke til korleis ho har teikna eit sakn etter nokon som ikkje er der. Alt kan begynne med kvitt av Eva Jensen og Inger Lise Belsvik I denne boka møter me andreklassingen Tanja, venene hennar, familien og den nye læraren. Hendingane er kvardagslege: nokre skoletimar, matlaging og leik i snøen, ting som alle kan kjenna seg igjen i. Det er ikkje dei store sakene som skjer, men hendingane dannar ei fin ramme rundt leik, læring og tankar om fargar og former, og innbyr til eigenaktivitet som å skriva, teikna, lesa og samtala. Teksten er poetisk, og fargar og former er hovudtema på kvar sine oppslag: Grønt for håpet! Og grønt for Tanjas nye kåpe. Her er også gode døme på lesing i alle fag. Ikkje ein dag utan at eg les for dokker!, seier den nye læraren, og så hentar han biblioteket sitt som ligg i ein stor gammal koffert. Boka har parallellutgåve på bokmål. For dei som vil ha meir av same slag, vil me anbefala talboka Tre høns på plenen og fire egg med same forfattar og illustratør. New York-mysteriet, fjerde bok i serien om Kunstdetektivene av Bjørn Sortland David og familien hans er påspandert en ferie til New York. Onkel William betaler. Moren har planlagt å se på kunst, faren vil skrive en reiseguide for familier, og ellers er planen å slappe av og oppleve storbyen. Men allerede på hotellet ser lillebror Thor en skurk som familien har møtt på før, og et livsfarlig spill, hvor familien blir brukt som brikker, er i gang. Kunstdetektivene bygger på hverandre, derfor kan det være lurt å lese de foregående bøkene før en går løs på denne. Innenfor rammen av spenningslitteratur møter leserne nye steder, nye kulturer og kunst. Handlingen er preget av et raskt tempo, og Bjørn Sortland klarer å trekke leserne med, både i thrilleren som utvikler seg og i kulturmøtet. Bøkene avsluttes med en oversikt over Ting og tips, hvor forfatteren kommenterer stedene hvor handlingen utspiller seg: geografi, fakta, viktige hendelser, språk og severdigheter. Ting og tips kan være et godt utgangspunkt for egen skriving, for eksempel fra Stedet jeg bor på eller En plass jeg har vært. Trond Bredesens oversiktskart på innsiden av omslaget er også med på å gjøre bøkene til kulturmøter i fiksjonsformat, eller kanskje til og med små reiseguider? Les om bruken av Venezia-mysteriet i siste del av heftet. 16

17 Elevbiblioteket Enda mer erfarne lesere Ulvene i veggen av Neil Gaiman og Dave McKean Lucy hører snikende, krypende og luskende lyder fra inne i veggen. Mamma tror det er mus, pappa tror det er rotter og bror tror det er flaggermus. Men Lucy vet at lydene kommer fra ulver, og hvis ulvene kommer ut av veggen, er det slutt. Det er noe alle vet. Og så kommer ulvene Ulvene i veggen er bygd opp som et eventyr - et eventyr av den sorten som får oss til å legge øret mot veggen. Historien bygges opp fra snikende uhygge, når vi bare hører om ulvene, til mer spenningsfylt og morsom handling når ulvene har kommet ut av veggen, og vi kan se hvem de er og hva de gjør. Historien er basert på en blanding av fantasi og drømmelogikk, for i drømmer finnes det ingen hindringer: I en drøm er det for eksempel mulig å gå inn i veggen, og det gjør også personene i denne boken. Illustrasjonene er en inspirerende blanding av foto, maling og tegning. Forlaget kaller Ulvene i veggen for en bildebok, men mange tegneserielesere står fast på at dette er en tegneserie, og det er utvilsomt brukt mange trekk fra tegneserien i boka. Zoo logisk av Kai Gjelseth Kai Gjelseth ser dyr i de rareste ting. En gammel høvel er blitt en elefant som høvler i seg gress, en gammel kleshenger har blitt til lianehengefuglen og en meterstokk til en sammenleggbar sjiraff. Gjelseth leker med ord og former på en måte vi aldri har sett tidligere. Som et element i den grafiske formgivingen av boka, er teksten skrevet med håndskrift. Det kompliserer lesingen. Vi vil tro at boka kan inspirere til elevenes egen skriving og til lek med tekst, former og bokstaver. Sara vil bli stjerne av Eldrid Johansen. Illustrasjoner av Birgitte Kolbeinsen Sara, den usynlige jenta i klassen, har et brennende ønske om å synge i skolens egen musikal. Men først er det audition. Jøss har du også meldt deg på, er reaksjonene hun får fra klassekameratene. Og Sara får synge, som korist. Hun er både skuffet og glad. Men hun blir mer synlig på skolen: Kan du også danse? og Så kule sko du har forresten! Sara vil bli stjerne er ei lettlestbok med modent tema. Slike bøker finnes det ikke så mange av. Bøker for elever som strever med lesingen, blir ofte for umodne intellektuelt sett; det er ikke tilfelle med denne boka. Charlotte Helgelands spreke illustrasjoner og collagen med bilde av Beyonce understreker drømmen om å bli stjerne. Edderkoppkrigen av Anders A. Johansen En enorm edderkoppsverm invaderer først skogen og deretter småbyen hvor Frans bor. Edderkoppnettet legger seg over alt, og Frans merker at noen mennesker blir fjerne og rare. Hvem kan han stole på? Hvem har sin egen vilje? Er edderkoppene slutten - eller er de rett og slett begynnelsen på noe enda verre? Sammen med vennen Jar fra nattefolket, begynner Frans å nøste opp trådene. I den første boka om Frans, Tre drager (2004), møtte Frans nattefolket, og han lærte litt om deres mytiske historie, deres oppgaver og om den onde Mandegat som har som mål å kontrollere verden. Edderkoppkrigen er enda et steg inn i denne magiske verdenen sammen med Frans, som både er en vanlig gutt og en tapper helt. For å få svar på spørsmålene sine må Frans løse en utfordrende gåte med elementer fra Einsteins relativitetsteori. Den gule stjernen av Carmen Agra Deedy og Henri Sørensen Legenden forteller at for å skjule jødene fra nazistene under andre verdenskrig, oppfordret Kong Christian den tiende av Danmark alle danske 17

18 Elevbiblioteket borgere til å sy gule Davidsstjerner på klærne sine. Denne gripende fortellingen gir oss et innblikk i jødenes skjebne under nazistenes regime, og historien om Christian den tiende følges av faktaopplysninger om dette. Fortellingen er et svært godt utgangspunkt for samtaler om nazisme, menneskerettigheter og viktigheten av engasjement og samhold. Rent norskfaglig åpner boka for arbeid med ulike sjangrer. Hva skiller for eksempel en legende fra et sagn? Au da av Bjørn Ingvaldsen Bestemoren til Elias har kommet med noen svært tydelige hint om at en tur til et varmt land er det hun ønsker seg aller mest. Og Elias forteller: Hva ville du sagt hvis noen hadde gitt deg det du ønsket deg aller, aller mest i hele verden? Takk, kanskje? Eller muligens Tusen takk? ( ) Men hva tror du bestemor sa? Det var på tide, sa hun. Bestemor er spesiell. Ferieturen går galt fra første stund, og så blir alt bare verre Au da, som handler om den samme Elias og en samme bestemoren som i Jada, jada, jada og Neivel, da, er hysterisk morsom lesing. Dette er bestemoren som alle vil høre om, men som ingen vil være i familie med. Helt uten hemninger slipper hun seg løs på mopeden, på flyplassen, på hotellet og over alt hvor hun ellers kommer. Denne elleville boka er svært muntlig, har et raskt tempo og oser av lystlesing. Coraline av Neil Gaiman og med illustrasjoner av Dave McKean Coraline har flyttet inn i en ny leilighet sammen med foreldrene sine. Foreldrene jobber hele tiden, og Coraline er mye alene. En kjedelig regnværsdag finner hun ut at en av dørene i huset åpner mot en mur. Når muren åpner seg, finner Coraline en verden som likner hennes egen, bare mye bedre - til å begynne med. Maten er bedre, lekene er fantastiske, og her er en dame og en mann som har tid og lyst til å være med henne. Men alt blir ekkelt og skremmende når damen, som likner Coralines mor, vil at Coraline skal bli hennes datter. Og da Coralines ekte foreldre plutselig forsvinner, tar Coraline opp kampen for foreldrene og sitt eget liv. Spenningen i historien tar utgangspunkt i forholdet mellom Coraline og foreldrene: Coraline ønsker at foreldrene skal ha tid til henne, men når hun får tilbud om en ny familie, vil hun ikke bytte. Historien er ekstra nifs fordi det onde i utgangspunktet likner på det Coraline lengter etter, men heldigvis lar hun seg ikke lure. Coraline er en modig og snartenkt eventyrheltinne, som det er lett å identifisere seg med. Denne teksten kan inspirere både til egen skriving og fortelling av grøsserhistorier. Konkyliebæreren av Chitra Banerjee Divakaruni Anand blir bedt om å føre den magiske konkylien trygt tilbake til Sølvdalens brorskap. Reisen er lang og farefull, og med seg har han den gamle healeren Abhaydatta og jenta Nisha, som har bodd hele sitt liv under en brusvogn. Mot seg har han den onde og mektige forræderen Surabhanu som vil gjøre alt for å stoppe følget. Konkyliebæreren er en variasjon over Ringenes herre tilpasset mindre erfarne lesere. Hovedpersonen er den utvalgte som får et oppdrag, og som vokser på det. Boka bygger på en lang reise med mange hinder som må overvinnes: både fysiske og moralske. Vennskap og svik får en svært sentral plass, og konkylien er som ringen: den kan brukes til både godt og vondt. Jakob og Fugleskremselet av Philip Pullman En fryktelig uværsnatt slår lynet ned i et fillete og frynsete fugleskremsel som våkner til liv. Morgenen etter møter Fugleskremselet den foreldreløse fattiggutten Jakob, og tilbyr ham stillingen som personlig tjener - i bytte mot spenning og heder. Sammen legger de to ut på landeveien, der Fugleskremselet roter dem opp i både landeveisrøveri og teaterskandale, og Jakob ordner opp som best han kan. Jakob og Fugleskremselet er en ypperlig anledning til å presentere det som gjerne blir kalt for verdens beste roman - og snakke om tema som aldri går ut på dato: I både handling og språktone er Fugleskremselet en Don Quijote og Jakob er hans trofaste væpner, Sancho Panza. Fugleskremselet er ikke altfor gløgg, men han er høflig og galant. Han er en forsvarer av de forsvarsløse, han har en hang til konspirasjonsteorier og han har en mesterlig evne til å feiltolke situasjoner. Philip Pullman er en historieforteller av rang, og Jacob og Fugleskremselet er vinner av Astrid Lindgren-prisen

19 Elevbiblioteket Svært erfarne lesere uhyggeleg. Det realistiske bakteppet for historia er ein amputert familie som sit att etter at mora har forsvunne. Men forteljinga er fantastisk: Her finn me både portalar til ein parallell dimensjon og ein kamp mellom gode og vonde krefter utan at det kjem tydeleg fram kven som representerer kva. Slutten er open, og her er det gode mulegheiter for lesaren å dikta vidare. Skammarkrigen av Lene Kaaberbøl Dina er skammarens dotter. Ho har vorte biten i armen av ein drake. Ho har blitt bortført av den vonde Valdracu. Og ho har ein far som er svartmeister. I Skammarkrigen, som er den fjerde boka i Skammarserien, er Dina og familien tilbake der alt starta. Motstanden mot herskaren Valdracu er stor, og det byggjer opp mot krig. Det byggjer opp mot eit opprør i Dina òg: Kan ho velja å vera dotter til mor si eller far sin? Er ho skammar eller svartmeister? Skammarserien er ein særs vellykka fantasyserie som fråtsar i forteljeglede og set leselysta i sentrum. Dette er bøker som er vanskelege å leggja vekk. Fantasy blir frå tid til anna skulda for å vera ein føreseieleg kamp mellom det gode og det vonde, akkurat som i dei tradisjonelle eventyra. Men i Skammarserien er ikkje menneska eindimensjonale: dei er ikkje anten gode eller vonde, men fasetterte, som i det verkelege livet. Shauzia av Deborah Ellis år gamle Shauzia bor i en flyktningleir for afghanere i den pakistanske grensebyen Peshawar. Hun ser ingen fremtid i den overfylte leiren, og velger livet blant gatebarna i sentrum av byen. Shauzias gjør det som er nødvendig for å overleve, og historien hennes er troverdig. Forfatteren lar ikke leseren få vite mer om forholdene omkring enn Shauzia selv vet. Først i etterordet kommer en kort innføring i den politiske situasjonen i Afghanistan. Her peker også forfatteren på afghanske barns behov for hjelp utenfra, og Afghanistankomiteen i Norge informerer om sitt arbeid. Shauzia er oppdiktet, men forfatteren har bygd handlingen på besøk blant Afghanistans flyktninger. Tidligere har hun skrevet Parvana (om et dramatisk familieliv i Kabul under taliban) og Parvanas reise (reisen for å finne igjen den bortkomne moren). Shauzia fungerer bra selvstendig. Ulvestova av Atle Hansen Kven er det som sender kryptiske tekstmeldingar til Alf, og kva er Ulvestova? Dette er historia om 13 år gamle Alf, som liker einsame turar i skogen, om mor hans som forsvann sporlaust for fleire år sidan og om ei myr kor segner fortel om ein huldregard. Ulvestova er snikande 19

20 Det lukter som svidd gummi! Radarparet Gro Dahle & Svein Nyhus har en stor produksjon. Bøkene deres representerer alle lesekategorier fra de uerfarne til de mer erfarne leserne. Her er noe av det de har laget: Simon og Kaia kler på seg 1995 Den grådige ungen 1997 Pappa 1998 og 2005 Verden har ingen hjørner 1999 Lille Lu og trollmannen Bulibar 2001 Bak Mumme bor Moni 2001 Snill 2002 Ingen 2002 Fem vinder over Tamalon 2002 Sinna mann 2003 Jeg 2004 Tikk takk, sier tiden 2005 Velkommen til språket: Skriveøvelser for lærere, elever og andre skrivelystene 2005 På spørsmålet om hvordan de får ideer til barnebøkene, svarer Gro Dahle at hun får ideer fra ting hun har erfaring med. De fleste bøkene hennes bygger på konkrete hendelser. I Simon og Kaia-bøkene, skrevet på bestilling fra sønnen Simon, kunne hun skrive historier om barna sine, slik de var. Fantasy-boka Fem vinder over Tamalon, som ble bestilt av eldstedatteren, er et godt eksempel på at de fleste av tekstene har sin basis i virkelige hendelser, som blir omarbeidet på ulike måter. Selv om Fem vinder over Tamalon handler om en annen verden, finnes det mange gjenkjennelige motiv fra den dagligdagse virkeligheten i den. Alt er fantastisk utrolig! utbryter Svein Nyhus. Han forteller oss at det er denne barnlige undringen, og den barnlige nyskapingen som har vært hans forfatterintensjon. Jeg vil at barna skal få det bedre! Gro Dahle forteller at hun har ambisjoner om å redde verden i barnebøkene sine: -I bøkene jeg har skrevet for voksne, har jeg ikke noe budskap, retning, eller mål i samme grad. Men i barnebøkene vil jeg at barna skal få det bedre, presiserer hun. Hennes intensjon med bøkene er at barn skal få anledning til å markere seg. Jeg vil at de som har problemer med aggresjon, skal få det bedre med sinnet sitt. Jeg vil at de som har problemer med familievold, skal få det bedre i forhold til familievold. -Jeg har vært mye rundt på skoler, og da vil jeg ha noe ordentlig å snakke med elevene om, fortsetter hun. -Jeg har ikke lyst til å bare reise rundt og underholde. Jeg har lyst til å si noe som kan være viktig for elever som strever. Hvis jeg er i en klasse som har veldig mange stille elever, så leser jeg opp fra boka Snill. (Boka Snill handler om ei lita jente som heter Lussi som er så flink og stille, og som er så vant med å bli oversett at hun tilslutt forsvinner.) Mange av bøkene til Gro Dahle og Svein Nyhus er samtale-bøker. De er ikke like lette å skjønne for alle barn, men kan anspore til viktige samtaler. -Hvis det sitter noen der som har opplevd vonde ting, må de få anledning til å dele dette med noen., sier Gro Dahle. I bøkene til Gro Dahle og Svein Nyhus gis det rom for samtaler om vanskelige tema og tabuområder. Gi barnet et språk om det ubehagelige! Når Gro Dahle er på skolebesøk, tar hun ofte utgangspunkt i boken Bak Mumme bor Moni, der hun forteller om en liten gutt som heter Mumme som kan bli så sint at han nesten ikke er til å kjenne igjen. Hun viser elevene lysbilder fra bøkene sine og leser for dem. Som en introduksjon pleier hun ofte begynne med en lek der hun spør barna: -Hvordan ser kjedsomhet ut? -Hvordan lukter kjedsomhet? -Hvordan smaker kjedsomhet? -På samme måte jobber jeg med sinne, forteller hun. For å hjelpe barna i gang kommer hun også med egne forslag: -Sinne kan se ut som en vulkan. Sinne kan lukte som svidd gummi. Beskrivelsene knytter hun til konkrete sanser, fordi hun vil at barna skal bruke sansene til å sette ord på egne opplevelser. Målet er å lære barna å bruke sansene når de skal beskrive ting og gi dem et språk for det som er vanskelig å sette ord på. 21

21 Det lukter som svidd gummi! Når Svein Nyhus reiser på skolebesøk, har han ikke som mål å ta opp vanskelige tema med elevene. Han forsøker i stedet å underholde og gi barn nye forestillinger og opplevelser med bøkene. Han er opptatt av å bevisstgjøre barna på hvordan de opplever verden rundt seg, og hvordan han kan gi barn et rom for undring. -Det viktigste er undringen og det å se hvor fantastisk verden er. Bare lufta mellom oss er utrolig, utbryter Svein Nyhus. Skaper rom for undring hos lesere i alle aldre -Problemet for meg som tegner er at jeg fort kan risikere å låse historien og noen ganger skape mindre rom for leserens egen opplevelse og innlevelse i teksten. Det er et stort problem at bildene binder og låser opplevelsen. De flinke jentene kan fort bli mest opptatt av min billedlige tolkning av teksten, sier Svein Nyhus. Når han spør dem om hvordan sinne ser ut, får han noen ganger svar av typen: -Sinne er en stor svart hest, med seksten bein. Slike flinke svar er jo for så vidt riktige i forhold til tegningene som han har laget, men disse flinke elevenes egen undring forsvinner i jakten på å forstå ting på den riktige måten. Det viktigste for disse elevene blir å presentere det rette svaret som jo egentlig vil si hvordan noen andre har forstått en sammenheng. Slike flinke elever blir ofte flinkere til å referere andres opplevelser enn å oppleve selv. Svein Nyhus forteller at han i bøkene sine også har ambisjoner om å treffe den voksne leseren. Forfatterparets barnebøker kan gjerne karakteriseres som allalderlitteratur, dvs. at en bok godt kan treffe både voksne og barn. -Jeg prøver alltid å legge inn flere nivåer og dimensjoner i bøkene mine, legger Gro Dahle til. I tillegg til en historie som kan forstås om den leses overfladisk, har hun også med andre underliggende tekstdimensjoner basert på tema som er mer psykologiske og eksistensielle. For Svein Nyhus handler det om å prøve å gi barn noe som er litt uvanlig. Det er ikke så farlig om barn ikke skjønner alt i hele boken. Det handler om å sette i gang en tankeprosess hos barna, gi dem noe nytt, noe annet enn de er vant til. -Du kan ikke bare gi dem pølser, selv om det er pølser de vil ha! Jeg vil heller gi dem en rar smak som de kanskje spytter ut igjen, enn bare å servere dem det som er trygt og velkjent. Jeg vil berike leserne, sier Svein Nyhus. Historien om barna som fikk møte kongen -Skriveprosessen i Sinna mann ble en annerledes skriveprosess med mer forarbeid enn i tidligere bøker. Sinna mann er skrevet på oppdrag fra familieterapeut Øyvind Aschjem i Alternativ til Vold. Boken handler om vold i familien, og hvordan barn skal slippe å gå helt alene med slike opplevelser. -Vi fikk eksempler fra Aschjem på hva barn hadde sagt i terapi, og vi leste gjennom barns egne utsagn om deres opplevelser og skapte dette om til en fortelling, til en historie som kunne brukes i terapeutisk sammenheng, fortsetter hun. -Enkelte episoder i Sinna mann kan virke veldig urealistiske, kommenterer Svein Nyhus. For eksempel der hovedpersonen i boken får møte kongen og fortelle at faren slår. Episoden i boka bygger på en sann historie, fra barnegruppen i Alternativ til vold, der det ble stilt spørsmål om hva barn kan gjøre med de vonde opplevelsene sine: -Vi kan skrive til noen, svarte en av jentene i barnegruppen. Barna i barnegruppen skrev brev til kongen, og en gruppe på seks barn fikk audiens på slottet. I boken Sinna mann kommer kongen med det viktige budskapet om at det ikke er barns skyld at de opplever vold, noe som i virkeligheten også ble formidlet til de barna som fikk audiens på slottet. Å undre seg i språket -Jeg prøver konsekvent å bruke barnespråk, forklarer Gro Dahle. -Jeg forsøker å gå ned på et annet nivå språklig. Språket blir poetisk. Vi kikker i boka Den grådige ungen og ser hvordan det barnlige språket bryter gjennom i fortellestilen: -Spise nå! Roper Åse. Nå, nå, nå! -Men Åse da! sier skrukkemormor og ser rart på Gullskatt-Åse. Du må vente, skjønner du. -Da dytter Åse masemormor bort. Og Åse heller i seg hele suppegryta. Og spiser treskjea på tvers. Og spiser hele trollmormor med. Og lenestolen og hele liggesofaen. (Utdrag fra Den grådige ungen) 22

22 Det lukter som svidd gummi! -Jeg forsøker å etterlikne barns språk før de begynner å bruke språket slik man skal bruke språket, sier Gro Dahle. Barn har en friere måte å bruke språket på, og den barnlige fortellermåten benytter hun for at barna skal kjenne seg hjemme i historien. I bøkene finnes mange gjentakelser som understreker hovedpersonenes perspektiv i bøkene. Dette er svært tydelig både i Snill og Bak Mumme bor Moni. Gro Dahle bruker en slik jeg-sentrering i bøkene helt bevisst, fordi dette er beskrivende for barns ståsted. Barn opplever seg selv som midten av verden. Små barn har ikke noe forhold til størrelse, mengde eller alder. -Jeg prøver å bruke det språket som barn har, og som vi voksne synes er poetisk, som vi oppfatter som et eventyrlig språk. Gjennom barns språklighet kan følelsene besjeles slik at følelsene kan omtales som om de var levende vesener, sier hun. Svein Nyhus legger til at Gro er psykologisk og pedagogisk bevisst. Nesten alt bygger på noe helt konkret som hun har opplevd i familien. -Det er veldig lite fri fantasi hos Gro, sier han. Gro Dahle og Svein Nyhus prater i munnen på hverandre, når de skal karakterisere hvordan de skriver og jobber forskjellig. Dette er tydeligvis noe som er fullstendig avklart dem imellom. -Du skriver små punkter, sier Gro til Svein før hun stolt vender seg til oss og sier: -Svein har en egen evne til poengterthet. Han er enig, og forteller ivrig om hvordan boken Verden har ingen hjørner ble til. som ny. Med denne boken ville han vise hvordan verden kan fremstå som helt ny. Boken Verden har ingen hjørner er skrevet som en hyllest til undringen, og er ikke ment å skulle leses fra begynnelse til slutt. Med små nummererte sitater kan hver bokside dveles ved nærmest som andaktspunkt. -Å filosofere med små barn er fint, fordi de ikke har de samme fordommene som voksne. De overtar gjerne etter noen sider, eller midtveis i en fortelling, og begynner å fortelle selv, sier Svein Nyhus. Spesielt fungerer bøkene hans slik for mange barn i barnehagealder: Svein Nyhus forteller at han ofte opplever når han leser for barn at barna selv bryter inn med sine egne historier: -Men vet du hva jeg har opplevd. I havet bor hvalen og fiskene og, og så er de små fortellerne i gang, flirer Svein Nyhus. Han mener selv at han har en lekende tilnærming i bøkene sine. -Jeg har ikke ambisjoner om å skape en bedre verden, slik Gro har, avslutter Svein Nyhus. -Jeg er veldig fascinert av barn, sier Svein Nyhus. -Barn kan si mye rart. Vår niese sa om tiden: -Tiden går, men jeg går fortere. Det er så godt sagt, fortsetter han smilende. -Hva betyr tiden? Slik snakker ofte barn. Svein Nyhus ler begeistret. -I Verden har ingen hjørner ville jeg bruke slike barnlige funderinger. Når barn leker, fremstår verden 23

23

24 Boka i bruk Boka i bruk I det følgjande presenterer me ulike bøker i bruk. Desse presentasjonane er ikkje meint som ei normativ eksemplifisering av korleis du skal arbeida med litteratur i klasserommet, men meir som ei inspirasjonskjelde og ein idébank. Mange av metodane er svært enkle og let seg lett overføra til annan litteratur som du måtte velja. Sams for alle bøkene i bruk er at det er læraren som overleverer teksten til elevane ved å lesa bøkene høgt. Høgtlesing er ein viktig del av litteraturformidlinga i skulen. Gjennom høgtlesing gir ein alle elevane lik tilgang til teksten. Det er viktig, ikkje minst for dei elevane som strevar med lesekunsten og elles ikkje ville hatt same tilgangen til tekst. Gjennom høgtlesinga får ein høve til å stoppa opp og diskutera tematikken, eller til å undra seg over ord og vendingar. Slik kan høgtlesinga utvikla elevane sine erfaringsområde både tematisk og språkleg. Samstundes kan høgtlesinga som aktivitet fungera som eit sosialt bindemiddel i gruppa: Me er saman om denne teksten. Det er eit bindemiddel som også mange vaksne lesarar opplever når dei deler lesaropplevingar med kvarandre. Gitte og elgbrødrene av Pija Lindenbaum på 1. trinn. Sissel Sværen Presentasjon Gitte og elgbrødrene er tredje bok i den frodige og morosame serien om Gitte. Tidlegare er Gitte og Gråulvene (2000) og Gitte og sydensauene (2003) utgitt. Gitte er ei jente eg trur mange barn kan identifisere seg med. Svenske Pija Lindenbaum er både forfattar og illustratør. Teikningar og tekst utfyller kvarandre og begge deler er med på å fortelje historia. Gitte og elgbrødrene handlar om Gitte som ynskjer seg sysken. Ho tykkjer det er keisamt å vere åleine, og det er alt for stilt på rommet hennar. Ein dag ho kjem heim sit det tre elgar på trappa, og dei vil gjerne vere storebrørne hennar. Elgbrørne tykkjer det er kjempekult å ta heisen opp til Gitte, og dei får vere med inn. Vi får sjå korleis det går då elgbrørne og Gitte skal leike og sjå på tv, og korleis Gitte opplever det å ha brør. Det blir ikkje heilt som ho hadde tenkt seg. Også i denne boka leiker Lindenbaum med ulike tema ved å bruke dyr som aktørar. Dermed klarer ho å fortelje om ulike tema på ein humoristisk måte utan at identifikasjonen blir for tydeleg. Boka i bruk Det første eg gjorde i klassen var å vise framsida på boka og late elevane fabulere rundt kva boka handla om. Eg fekk mange forslag frå elevane: 25

Bruk av ny og eksperimentell barnelitteratur i praksis

Bruk av ny og eksperimentell barnelitteratur i praksis Bruk av ny og eksperimentell barnelitteratur i praksis Bergen, 7. mars 2008 Trude Hoel Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Eksperimentell barnelitteratur, forsøk på en definisjon bryter

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

BOKPRESENTASJON NYE BØKER

BOKPRESENTASJON NYE BØKER BOKPRESENTASJON NYE BØKER v/ lesegledere 2008; Astrid Rue, Brita Øslebø, Stine Sløgedal og Janne Wigemyr LETTLESTE BØKER: Mer å lese Fotballaget Froskene 2: Landskampen Bjørn Ingvaldsen Blå lesehest Korsfarerne

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty.

Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty. Handlingsplan for biblioteket ved Sylte skule, perioden 2009-2010 Skulebiblioteket eit pedagogisk verkty. 1. Biblioteket skal vere ein viktig aktør når det gjeld å stimulere elevane til leselyst, og vere

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Nye bøker fra kulturfondet juni 2013

Nye bøker fra kulturfondet juni 2013 Nye bøker fra kulturfondet juni 2013 Fluesommer Arne Svingen En klok og varm og spillevende roman om et mørkt tema. Og om Kasper. Og om hva vennskap kan føre til. Pris: 249,- Fluesommer er historien om

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke

Detaljer

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Månadens tema;.«nysgjerrigper» - vann, trafikk Månadens sang: To dråper vann Sosial kompetanse; Vennskap Fagområde: natur, miljø og teknikk og nærmiljø

Detaljer

«Les høyt for oss» Den viktigste av alle grunner er at det gir gode opplevelser. Derfor er det også viktig å vise barna at man selv er glad i å lese.

«Les høyt for oss» Den viktigste av alle grunner er at det gir gode opplevelser. Derfor er det også viktig å vise barna at man selv er glad i å lese. Referat fra foreldremøte 2.3.16. Agnes M. Bjorvand, forsker på barnelitteratur fra UiA. Hvorfor skal vi lese? «Les høyt for oss» Det er mange grunner til hvorfor vi skal lese for barn, og her er noen:

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Lese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk

Lese snakke skrive. OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk Lese snakke skrive OS BARNESKULE, Os, Hordaland (1 7) Av Mari-Anne Mørk Som tittel på sitt ressursprosjekt har Os barneskule i Hordaland valt Lese snakke skrive, der den sentrale tanken er at elevane må

Detaljer

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn?

Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Korleis stimulera til ein god språkutvikling hjå barn? Gode tips og idear, til alle oss som er saman med barn. Korleis stimulera til eit godt talespråk? Bruk språket Snakk med barnet. Snakk tydeleg Bruk

Detaljer

Naiv.Super. av Erlend Loe

Naiv.Super. av Erlend Loe Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997.

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Bøker for 1. og 2. Trinn

Bøker for 1. og 2. Trinn Bøker for 1. og 2. Trinn Her har vi forberedt to lister. Den første listen er over bøker som elevene kan lese selv. Den andre listen har forslag til bøker som egner seg til høytlesing. Tittel Forfatter

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

AKTUELL NYNORSK LITTERATUR FOR SKULEN B A R N E L I T T E R A T U R E N O V E R L E V E M Å H A N V E R E B E S T

AKTUELL NYNORSK LITTERATUR FOR SKULEN B A R N E L I T T E R A T U R E N O V E R L E V E M Å H A N V E R E B E S T AKTUELL NYNORSK LITTERATUR FOR SKULEN S K A L D E N N Y N O R S K E B A R N E L I T T E R A T U R E N O V E R L E V E M Å H A N V E R E B E S T EI GOD BOK FOR DEN DET GJELD Men da den egentlige bruker

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

KLUMPEN OG VESLEBROR

KLUMPEN OG VESLEBROR KLUMPEN OG VESLEBROR - en utstilling for barnehagen og småskolen Oddmund Hagen og Akin Düzakin har sammen laget 3 flotte billedbøker om Veslebror og Klumpen. Bøkene Over jordet, Bort fra jordet og Rundt

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 33 og 34 Tre på rad kap.1 Finna stoff til eigne skrive- og biblioteket og internett.

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016

Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016 Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016 Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin språkbok 6 og arbeidsbok Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin lesebok 6 og arbeidsbok

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage

INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage INFORMASJONSHEFTE OM Flatdal barnehage Seljord kommune Adresse: Flatdalsvegen 1139, 3841 Flatdal Telefon: 350 51365 E-post: heddeli.barnehage@seljord.kommune.no Styrar: Kristin Gaarder Opningstid: Måndag

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

MAX OG SPØKELSESSKOGEN

MAX OG SPØKELSESSKOGEN MAX OG SPØKELSESSKOGEN Et eventyr laget av skolestarterne ved Elgeseter barnehager, våren 2012 Firkanten barnehage Gartneriet barnehage Max (Marius) Forord I henhold til Rammeplanen for barnehagens innhold

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

BOKANBEFALINGER. Lettlest for ferske lesere

BOKANBEFALINGER. Lettlest for ferske lesere BOKANBEFALINGER Lettlest for ferske lesere VENNER Henry Bronken (2013) Løveunge serien Kåre, Kari og Kurr leker sammen. De spiller i band og Kurr er trommeslager. I dag spiller Kurr for fort, kanskje fordi

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no. Omslagsillustrasjon: Christian Fjeldbu Omslagsdesign: Laila Mjøs

Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no. Omslagsillustrasjon: Christian Fjeldbu Omslagsdesign: Laila Mjøs Om denne boka kvar sommar reiser Ea og mora til campingplassen Frøppeldunk for å fiske, bade og ikkje minst treffe alle dei andre feriegjestane igjen. Men denne sommaren skjer det noko uventa: fargane

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015

Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 Halvårsrapport grøn gruppe- haust 2015 I denne rapporten vil eg ta føre meg dei 7 fagområda i rammeplanen. Eg vil skrive litt om kva rammeplanen seier og deretter gjere greie for korleis me har arbeida

Detaljer

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen Utgangspunkt Få elevar til å skrive forklaringar etter å ha gjort eit praktisk arbeid. Kom

Detaljer

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok

Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet

Detaljer

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014

Å byggja stillas rundt elevane si skriving. Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas rundt elevane si skriving Anne Håland, Ny Giv Finnmark, 2014 Å byggja stillas i skriveopplæringa: 1. Emnebygging Innhald, emne, sjanger 2. Modellering Læraren modellerer korleis ho tenkjer

Detaljer

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7

INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 GUNNHILD VEGGE: VESLA... 4 BIRGIT JAKOBSEN: STOPP... 5 ELI HOVDENAK: EN BLIR TO... 6 DANG VAN TY: MOT ØST... 7 BJØRN SAASTAD: ØYEBLIKKETS IDYLL... 8 MONTAROU: PAR...

Detaljer

Tips til lettlestbøker

Tips til lettlestbøker Tips til lettlestbøker av lesegleder Åse Grimsby For de yngste leserne Verdens beste Tor (2014) Anneli Klepp og Camilla Billett Tor og Mia er gode venner. Nå må Mia stille opp for Tor og ta et alvorsord

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores

Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. Ordlesing på første læreside lyd/tegn Korlesing leses i kor Sporing og skriving av ord spores Lærerveiledning Rekkefølgen i bokstavinnlæringen. I OLE OG EVA LESER er rekkefølgen av bokstavene først og fremst bestemt av bokstavens bindingsvillighet. O, L og E er lettere å få til å henge sammen med

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

"Purriot og den forsvunne bronsehesten" av Bjørn Rørvik og Ragnar Aalbu (ill.)

Purriot og den forsvunne bronsehesten av Bjørn Rørvik og Ragnar Aalbu (ill.) "Purriot og den forsvunne bronsehesten" av Bjørn Rørvik og Ragnar Aalbu (ill.) En ekte detektiv dukket opp da Katrin Handeland presenterte denne boken til en andreklasse. Presentasjon av boka Boken er

Detaljer

Halvårsplan i norsk 2. trinn VÅR Nynorsk

Halvårsplan i norsk 2. trinn VÅR Nynorsk Kunnskapsmål Zeppelin 2B Elevbok 2B Arbeidsbok 2B ha skrive ein tekst om «det beste som hende i fjor» ha vore med på å lage ein gruppetekst ha arbeidd med orda på fargelinja kunne fortelje kven teksten

Detaljer

DYBDESTRATEGIER i møte med skjønnlitterære samtidstekster * vgo

DYBDESTRATEGIER i møte med skjønnlitterære samtidstekster * vgo DYBDESTRATEGIER i møte med skjønnlitterære samtidstekster * vgo Litteraturundervisningen bør heller handle om å forstå estetiske tekster som del av en utforsking av selve språket.. (Laila Aase if Fjørtoft)

Detaljer

LONGYEARBYENLOKALSTYRE Oppvekstforetak KF

LONGYEARBYENLOKALSTYRE Oppvekstforetak KF LONGYEARBYENLOKALSTYRE Oppvekstforetak KF Longyearbyen skole Verdens nordligste skole på 78 nord Statlig skole fram til 2007 Grunnskole 1-10, 225 elever SFO, 70 elever Vgavd. 35 elever Kulturskole Norskopplæring

Detaljer

DE GODE HJELPERNE. Et eventyr laget av skolestarterne ved Firkanten barnehage, våren 2015. Sylvelin (Den grønne kongen med de fire hodene)

DE GODE HJELPERNE. Et eventyr laget av skolestarterne ved Firkanten barnehage, våren 2015. Sylvelin (Den grønne kongen med de fire hodene) DE GODE HJELPERNE Et eventyr laget av skolestarterne ved Firkanten barnehage, våren 2015 Sylvelin (Den grønne kongen med de fire hodene) Firkanten barnehage Forord I henhold til Rammeplan for barnehagens

Detaljer