ÅRSPLAN GRANÅSEN. - En barnehage med sjel HIPP HURRA BARNEHAGENVÅR GRANÅSEN 10 ÅR!

Transkript

1 ÅRSPLAN GRANÅSEN - En barnehage med sjel HIPP HURRA BARNEHAGENVÅR GRANÅSEN 10 ÅR! Granåsen Hosle Tlf , styrer: Blåbær: , Jordbær; , Tyttebær; Barnehagens hjemmeside: Mail til styrer: styrer.granaasen@barnehagenvaar.no Mail til avdelingsledere: pedagog.granaasen@barnehagenvaar.no 1

2 Innholdsfortegnelse Forord... 3 BarnehagenVår Granåsen Satsningsområder... 4 Temaarbeid - Dyrene i Hakkebakkeskogen... 7 Markeringer/tradisjoner i løpet av året... 9 Avdelingene Barnas Klubb Overgang barnehage skole Bærum kommunes satsingsområder for perioden Rammeplanens syv fagområder Progresjon i fagområdene Foreldresamarbeid Dokumentasjon og vurdering av barnehagens innhold Planleggingsdager Kalender

3 Forord Velkommen til oss i BarnehagenVår Granåsen! BarnehagenVår Granåsen var opprinnelig en bolig som fikk bruksendring til barnehage vinteren Barnehagen åpnet i januar Huset ligger i et villastrøk på Hosle i Bærum, Granåsen 20. BarnehagenVår består av åtte barnehager i Oslo og Bærum. Den første barnehagen ble startet i 1991 av initiativtaker og eier, Hanne Klamerholm. Barnehagens årsplan gir en oversikt over den pedagogiske virksomheten gjennom året og hvilke aktiviteter som er planlagt. Årsplanen er et styringsdokument som bygger på statlige føringer fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og St.meld. nr. 41 (Kvalitet i barnehagen), og kommunale føringer (som presenteres og følges opp på styrermøtene i kommunen) Årsplaner et grunnlag for det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Den gir informasjon om barnehagen utad, til foreldre og andre samarbeidspartnere. Årsplanen revideres og evalueres fortløpende gjennom et barnehageår. Årsplanen godkjennes i barnehagens samarbeidsutvalg. For mer detaljert informasjon til foreldrene gir avdelingene ut månedsbrev, slik at foreldre er godt informert om våre daglige gjøremål. Her finnes oversikt over aktiviteter, turer, bursdagsfeiring, viktige beskjeder osv. Følg også med på dagen-i-dag-lappen som henger på hver avdeling. Vi ønsker dere alle et fint barnehageår! Med vennlig hilsen Thea Tofte Barra, styrer BarnehagenVår Granåsen 3

4 BarnehagenVår Granåsen Satsningsområder Natur og friluft Natur og friluft har i mange år vært et av satsningsområdene i barnehagen. Naturopplevelser bidrar til barnas kreativitet, nysgjerrighet, fantasi og spontanitet og gjør at barna får et nytt spillerom for leken sin. Det er også bra for barnas fysiske og mentale helse å være ute i naturen. Barnehagen har en fantastisk beliggenhet for å kunne tilby unike naturopplevelser. Vi har skogsområder som nærmeste nabo, som byr på alle vanskelighetsgrader, så uansett alder og modningsnivå vil alle barna få oppleve at de mestrer. Bussen og t- banen benytter vi en del. Vi er bl.a. på biblioteket, museer og teater. Vi tilpasser turer og utfordringer ved å dele inn i grupper, og vi tar hensyn til hvert enkelt barn og dets behov og ønsker. Mål: Barna skal: - Bli glade i å være ute og få erfaring med de unike mulighetene naturen har å by på - Undre seg over naturens mangfold ved å se, lytte og føle - Bruke naturen på en fornuftig måte, ta vare på den - Lære å ha respekt for alt levende - Få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring - Lære seg trafikkregler. Få god holdning og respekt når de ferdes i trafikken Tiltak: - Gå på tur i all slags vær - Studere forandringene i naturen for hver årstid - Gjøre barna kjent med våre vanligste dyr, planter og insekter - Voksne skal være tilstede, utfordre og undre seg sammen med barna - Kombinasjon av frilek og voksenstyrt aktivitet på turene. - Barna er med å bestemme hvor vi skal gå og hva vi skal gjøre på tur. Vi ser hvilke aktiviteter som faller i smak og gjentar disse. - Avdeling Blåbær lager varm mat på tur en dag i uken. - Friluftskole (-07 barna) - Skiskole (-07 og -08 barna) - Brannopplæring (øvelse alle barna, ekstra opplegg for -07 barna) - Ta vare på barnas helse og sikkerhet og kunne utføre førstehjelp 4

5 Sosial kompetanse Kort fortalt handler sosial kompetanse om å lykkes i å omgås andre. Det gjenspeiles i evnen til å ta initiativ og opprettholde vennskap. I begrepet sosial kompetanse legger vi: Empati Selvbeherskelse Gode sosiale handlinger Selvhevdelse Å kunne sette seg inn i andres situasjon og deres følelser Sette egne behov til side, vente på tur, kompromisse, styre aggresjon Vise omtanke og ta hensyn, ønske å hjelpe andre Ta kontakt, ta initiativ til lek/samspill, kunne/tørre å stå frem med egne meninger på en positiv måte. Tidlig erfaring med jevnaldrende har stor betydning for barnas samspillferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse er ikke medfødt. Det læres gjennom målrettet læring blant annet gjennom empati, rolletaking, selvkontroll, lek, glede og humor. Sosial kompetanse handler om å kunne samspille positivt med andre i ulike situasjoner, og utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. I barnehagen jobbes det med sosial kompetanse hver dag både i form av barnas frilek og voksenstyrte aktiviteter Mål: - Kunne ta og opprettholde kontakt med andre - Ta hensyn til andre og lære å løse konflikter - Gjenkjenne følelser og kunne sette seg inn i en annens rolle - Kunne samarbeide Tiltak - Voksne skal være gode rollemodeller for barna ved å hjelpe, dele, inkludere, vise omsorg for, veilede og oppmuntre positiv atferd hos barna - Gi barna rom og tid til lek og samspill i hverdagen - Stimulere barna til å ta initiativ i forhold til andre barn, og kunne hevde sine egne meninger, ønsker og behov - Møte og støtte barna slik at den enkelte opplever mestring og glede - Gull av ring: Når barna gjør noe hyggelig mot en annen blir det skrevet opp på en gullring på døren/veggen. Dette oppfordrer til mer positiv handling 5

6 Barnehagens danning har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. Det oppstår ulike konflikter i en barnehage. Vi i BarnehagenVår Granåsen har nulltoleranse for mobbing, og personalet jobber jevnlig for å motvirke utvikling av problematferd. Vi mener at erting ofte skjer i en konflikt og barna trenger veiledning og hjelp med å lære seg å løse konflikter på en reflektert og god måte. Barnehagen skal utvikle barnas trygghet i og respektere seg selv og andre uansett kulturelle forskjeller. Gjennom veiledning kan vi voksne lære barna å løse en del av konfliktene på egen hånd til det beste for alle involverte. Voksne skal være ydmyke i møtet med barna og være bevisst sin rolle som forbilde. Vennskap er viktig. Sammen med venner gjør man uvurderlige sosiale erfaringer og bygger opp sin egen identitet. Steg for steg I barnehagen benytter vi Steg for steg, et pedagogisk opplegg som setter fokus på systematisk læring og trening av sosiale ferdigheter. Hovedmålet er å forebygge atferdsproblemer og negative konflikter ved positivt å styrke barnas evne til empati, mestring av sinne og evne til problemløsning. Det blir benyttet bilder av barn i ulike situasjoner som et visuelt hjelpemiddel. Barna deltar aktivt ved å fortelle hva de føler, de drar paralleller mellom bildene de ser og hva de selv har opplevd. Vi har lang og god erfaring med dette opplegget i barnehagen. Steg for steg leksjonene er delt inn i tre deler: 1) Empatitrening, hvor barna trener på: Kjenne igjen tegn på følelser, slik at det er lettere å forstå hva en selv og andre føler Sette seg inn i andres sted Vise medfølelse og omtanke 2) Mestring av sinne, hvor barna trener på: Legge merke til hvordan sinne føles Legge merker til hva som gjør en sint Trene på å bruke teknikker for å dempe sinne 3) Problemløsning, hvor barna trener på: Bruke metode for problemløsning i sosiale situasjoner Trene på sosiale ferdigheter Blåbær vil ta for seg alle leksjonene i år. Jordbær tar for seg empatitrening hvor barna blir godt kjent med de ulike følelsene vi innehar og hvordan de kommer til uttrykk. 6

7 Temaarbeid - Dyrene i Hakkebakkeskogen Thorbjørn Egner 100 år Dette barnehageåret skal vi ha Dyrene i Hakkebakkeskogen som felles temaarbeid i hele barnehagen. Dette er et univers som er skapt av vår folkekjære forfatter Thorbjørn Egner. Boken om Dyrene i Hakkebakkeskogen ble først utgitt i I forordet til boken beskriver Thorbjørn Egner så fint hvordan vi mennesker kan kjenne oss igjen og hva vi kan lære av dyrene i Hakkebakkeskogen: Hakkebakkeskogen er en diktet liten verden som på mange måter kan minne om vår egen store verden. Og Klatremus og Morten og Bamsefar og Mikkel og alle de andre i skogen er ikke vanskelige dyr, men fantasiskikkelser som låner litt i sin væremåte både fra dyr og mennesker. De har dyrenesnavn og litt av deres utsende, men har også klær på seg, går på to bein og bor i hus. De minner om oss menneske i mye av det de gjør, sier og tenker. I Hakkebakkeskogen finns og, liksom hos oss i den store verden, en lengsel etter fred og trygghet og respekt for hverandre Vi vil fokusere på temaet gjennom våres satsningsområder: Sosial kompetanse - Dyrene i Hakkebakkeskogen er sentrale. Alle har de sine egenskaper som vi sammen skal reflektere og undre oss over. - Finne løsninger på problemstillinger som dyrene kan komme opp i. Fokusere på vennskap, empati, det å hjelpe hverandre - Snakke om dyrenes følelser, som å være redd, glad, lei seg, sint osv. - Sosial trening gjennom lek og dramatisering - Voksne har teater for barna. Slik at de kan få inspirasjon, være kreativ og nytenkende i leken - Glede og humor Visdomsord fra Hakkebakkeskogen: «vi kunne ha det godt her i skogen hvis alle var venner og de store lot de små være i fred. Så kunne de store hjelpe de små, og de små hjelpe de store, for det er mye vi små kan, som ikke de store kan» - Morten Skogmus- 7

8 Natur og Friluft - Fokus på dyrene; rev, mus, bjørn og haren. Både karakterene i boka samt få innblikk i hvordan disse dyrene er i vår verden - Møte dyreskikkelsene på tur - Natursti - Dramatisering i skogen - Ta utgangspunkt i elementer vi møter i skogen til undring og oppdagelse. For eksempel kongler, blader, steiner, grener og blomster - Ta med naturen inn i barnehagen. Vi finner materialer vi kan jobbe videre med, for eksempel lage naturbilde - Observere naturens fenomen i forhold til årstidene Barnas medvirkning skal stå sentralt i arbeidet. Vi skal lytte til barnas initiativ underveis og benytte barnas forslag aktivt. Vi skal sette fokuset på prosessene. Vi voksne har en plan, men dette skal ikke være til hinder for at en eller flere avdelinger jobber lenger eller kortere med noen områder eller komme på sporet av noe annet de vil jobbe med. Dette vil avhenge av barnegruppen. I skogen skulle være fest hos Bamsefar i lia, for Bamse fyller femti år omtrent på denne tia. Gamle snille bamsen vår fyller femti år i år. Hei hurra for Bamsefar, som er så snill og rar! Temaet avsluttes med en fest (sommerfest) sammen med foreldre og søsken. 8

9 Markeringer/tradisjoner i løpet av året September/ oktober FN /FORUT: Hver høst har vi tema FN. FORUT`s barneaksjon lager hvert år et pedagogisk opplegg om et barn i et av deres prosjekter. Vi følger barnet gjennom film, CD og fortellerark. Opplegget avsluttes med underholdning, kafe og salg av selvlagde produkter med foreldre og søsken. Pengene går til FORUTs solidaritets- og utviklingsarbeid i deres samarbeidsland. Desember JUL: Bli kjent med juletradisjonen og hvorfor vi feirer jul. Luciatog: Blåbærbarna og Jordbærbarna går i Luciatog for de andre barna og foreldrene kl om morgenen. Luciatoget foregår utendørs. Etterpå er det servering av Lussekatter på avdelingene for barn og foreldre. Barna er kledd i hvitt. Nissefest: Barn og personal kler seg i rødt, vi spiser grøt, går rundt juletreet og synger julesanger. Nissen kommer på besøk. Februar Karneval: Barn og personal kommer utkledd til barnehagen. Vi har fellessamling hvor vi synger, danser, trommer og slår «katten av sekken» Mars Påske: Barna skal bli kjent med påsketradisjonen og hvorfor vi feirer påske. Vi har ulike formingsaktiviteter ofte med egg og kyllinger som utgangspunkt. Gul fest: Barna og personal kler seg i noe gult. Vi serverer påskelunsj og den sjenerte påskeharen kommer på besøk til barnehagen med et STORT egg med noe godt i. Mai Barna skal bli kjent med hvorfor vi feier 17.mai. I barnehagen feirer vi vår «lille 17.mai» 16. mai. Vi går i tog og koser oss med lek og annet gøy. JUNI Sommerfest med tema Hakkebakkeskogen. Vi feirer også at BarnehagenVår Granåsen er 10 år! HIPP HIPP HURRA!! 9

10 Avdelingene Barnehagen er godkjent for 39 barn i alderen 1-6 år. Fordelingen av store og små barn kan variere noe fra år til år, og dette har innvirkning på antall årsverk i barnehagen. I år har vi fordelt barnegruppen på avdelingene; BLÅBÆR som har 24 barn født JORDBÆR som har 7 barn født 2010 TYTTEBÆR som har 8 barn født 2011 UKEPLANER BLÅBÆR MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Møtedag Turdag Gruppedag Turdag Fellessamling kl Frilek ute/inne Alle ut kl Aldersinndeling Alle ut kl Frilek ute/inne. Blå gruppe ut på formiddagen Motorikkrommet (hver gruppe er der hver 3. uke). Grønn gruppe ut på formiddagen Matpakke Matpakke(legges i sekken ved levering) Husk: Sekk Sitteunderlag vannflaske Smøremat Varmmat på tur Husk: Sekk Sitteunderlag vannflaske Havregrøt 10

11 JORDBÆR MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Møtedag Turdag Tur til lekeplassen Leke på Blåbær Fellessamlingkl Frilek ute/inne Motorikkrom hver tredje tirsdag Lesestund Frilek ute/inne Frilek ute/inne Matpakke Matpakke(legges i sekken ved levering) Husk: Sekk Sitteunderlag Termos/vannflask e Smøremat Varmmat Havregrøt Tyttebær MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG Møtedag Frilek ute/inne Formingsdag Musikksamling Leke på Jordbæravd. Frilek ute/inne Fellessamling kl Frilek ute/inne Matpakke Matpakke Smøremat Varmmat Havregrøt 11

12 Tur Blåbær og Jordbær har to turdager i uken. Barna får minnerike turer med tilstedeværende voksne. Vi benytter fenomener i naturen som elementer til undring og oppdagelse. Ved kombinasjon av voksenstyrte aktiviteter og frilek motiveres barna til å bevege seg i forskjellig terreng og bruke kroppen sin. Aking, ski, skøyter, bål, latter, fart, spenning, natursti og orientering er bare noe av det barna opplever på tur. Vi tar også med naturen inn i barnehagen. Vi finner materialer vi kan jobbe videre med inne og tar gjerne frem fakta bøker om for eksempel dyr eller innsekter for å studere dem nærmere. Så snart barna er trygge i barnehagen går også Tyttebærbarna på tur. Motorikkrommet På tirsdager får barnehagen benytte motorikkrommet (liten gymsal) på Hosle skole. Barna blir delt i grupper, slik at de får vært på motorikkrommet hver tredje uke. Grovmotorikken kommer i fokus på en morsom måte. Barna elsker å være der! Stor stas med hinderløyper i ulike vanskelighetsgrader, og alle skal føle at de mestrer. Grupper Vi ønsker å gi barna bedre lekeforutsetninger ved å dele avdelingene i mindre grupper. De opplever ro og får bedre kontakt med voksne og andre barn. På den måten kan vi også tilrettelegge turer og aktiviteter på en best mulig måte og se hvert enkelt barns behov og ønsker. På Blåbær blir barna delt i fargegrupper: grønn og blå. Fargegruppene benyttes bl.a. på turer og i frilek ute og inne. Hver onsdag blir blåbærbarna delt etter alder. Vi ønsker at barna skal bli ekstra godt kjent med barn på samme alder, føle tilhørighet i gruppen, danne relasjoner og vennskap. Vi tilrettelegger for aktiviteter som kan øke potensialet for læring og progresjon. Barnas Klubb I år har 5 åringene valgt at 5 års gruppen skal hete: Barnas Klubb. Barnas Klubb skal få mange fine opplevelser og minner de skal ta med seg videre i livet. Barnas klubb har opplegg en dag i uken gjennom hele barnehageåret der det fokuseres på selvstendighet, organisert lek og utvikling av sosial kompetanse med fokus på samarbeid, inkludering og empati. Vi jobber også med skoleforberedende aktiviteter: - Bli kjent med bokstaver, tall og klokken - Lære å skrive navnet sitt - sitte i ro over en lengre periode - Lese bok som skal gjenfortelles - Øve på å ta i mot beskjeder og gjennomføre det - Ta ordet i en gruppe - Vi innfører friminutt Minnerike opplevelser dette barnehageåret: - Høsten: Frliuftskolen over en 4 ukers periode - Vinteren: Skiskole over en 6 ukers periode - Våren/sommeren: Det beryktede tre dagers oppholdet på Vangen Leirskole. 12

13 Overgang barnehage skole Bærum kommune utarbeidet i 07/08 en oppfølgingsplan Rutiner for overgangene for opplæringsløpet, som blant annet tar for seg overgangen barnehage og skole. Målet for oppfølgingsplanen er å ha utviklet samarbeid mellom barnehage, grunnskole og videregående skole for å gi et mer helhetlig og sammenhengende utdanningsløp for barn og unge i Bærum kommune. August September Oktober November Desember Foreldremøte i barnehagen Info overgangsrutiner og hvordan barnehagen forbereder barna til skolestart Innmelding grunnskolen (frist 1.11) Ansvar: Foreldre Ansvar: Styrer, ped.leder Januar Februar Mars April Mai/Juni Faglig samarbeidsmøte mellom ped.lederee i barnehagen og lærer med kjennskap til arbeid på 1. Trinn Ansvar: Rektor BarnehagenVår Granåsen Avslutningssamtale med utfylling av overgangsskjema Ansvar: Ped.leder i barnehagen Hosle skole Overføringsskjemaene sendes til skolen Ansvar: Barnehagen Besøksdag på skolen for nye elever. Her får de hilse på de som går i første klasse. De får også innblikk i hvordan skolen er og hvordan klasserommet og uteområdet ser ut Ansvar: Rektor Overføringsmøte ved behov 13

14 Bærum kommunes satsingsområder for perioden Bærum kommune vektlegger 5 satsningsområder som de ønsker at barnehagen skal jobbe med i forhold til tidlig innsats for barn i barnehagen. Her er en beskrivelse for hvordan vi jobber med disse områdene i BarnehagenVår Granåsen. Barn med behov for ekstra støtte i BarnehagenVår Granåsen er vi opptatt av å se hvert enkelt barn, og vi deler ofte barna i grupper. Alle barn har en primærkontakt som har spesielt ansvar for å ivareta barnet. Barnet blir sett, hørt, forstått og oppmuntret. På den måten vil det være store muligheter for at barn som trenger ekstra støtte blir oppdaget. Vi gjennomfører observasjoner av barn og vi følger opp evt. enkeltbarn. Personalet får kompetanseheving, spesielt rettet mot kartlegging av barns vansker på kurs gjennom Bærum kommune, gjennom nettverk for pedagogene og evt. personalmøter og planleggingsdager. Ved behov samarbeider barnehagen med Haug, PPT, fysioterapeut, logoped, helsestasjonen, barnevernstjenesten, BUP (Barne og ungdomspsykriatisk poliklinikk) og skole. Vi er opptatt av god dialog med foreldrene og avtaler samtale ved behov. Vi benytter oss aktivt av tverrfaglig team. Både personal og foreldre får informasjon om denne instansen. Barn under tre år I BarnehagenVår Granåsen fokuserer vi på å gi de yngste barna gode opplevelser for lek og læring. Av erfaring ser vi at det er et stort gap mellom 1 og 2 åringenes behov, og vi har dermed valgt å dele de yngste barna (1-3år) i to avdelinger etter alder. Det første året fokuserer vi på trygghet og omsorg. Alle barna har en primærkontakt som skaper en trygg og god ramme for barna. Dette mener vi er nødvendig for å knytte gode relasjoner til barn, voksne og omgivelsene rundt seg. Vi ser på barna som kompetente individer som trenger impulser i hverdagen. Musikk, dans, samlinger, forming, rim, regler, eventyr og turer er noe av det de opplever i hverdagen. Vi er spesielt opptatt av småbarnas kommunikasjon og vennskapets betydning for de aller minste. Kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av barnets måte å nærme seg andre på. Vi har et stort ansvar i å tolke og være lydhør ovenfor barnas ytringer. De yngste barna har stor glede av å være sammen med andre, samtidig som de er på sitt stadium av utvikling egosentriske, og trenger å øve seg på samhandling. I BarnehagenVår Granåsen skal barna få oppleve verdien av å være sammen. Gruppetilhørighet er viktig for de aller minste. Måltider og samlingsstunder skal være koselige møtepunkter hos oss. Barna skal få mye tid til frilek i hverdagen. Det er gjennom denne type lek barn blir kjent med egne og andres følelser. Personalet skal være med å bidra til positive lekeopplevelser, ved å være tilstede og gi inspirasjon til leken. Vi skal være sosiale rollemodeller, barna lærer ved å imitere. Voksne skal også være veileder i situasjoner der barna må trene på selvkontroll. (eks konflikter om samme lek) Barna skal forstå begreper som; vente, opptatt, låne bort. Da vi i år har satsningsområdet sosial kompetanse vil vi på småbarnsavdelingene legge vekt på empatitrening (se mer steg for steg s. 6). 14

15 Det stilles store krav til de voksne i barnehagen på en småbarnsavdeling. BarnehagenVår Granåsen legger stor vekt på personalets kunnskap om de yngste barnas behov. Vi har kompetanseheving av personal gjennom kurs, personalmøter, avdelingsmøter og planleggingsdager som bl.a. skal dreie seg om de yngste barnas behov i forhold til lek, omsorg og trygghet. Pedagogene på småbarnsavdelingene er i nettverksgrupper sammen med andre småbarnspedagoger i andre barnehager, slik at erfaringer kan deles. Mauren Liten? Jeg? Langt ifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje? - Inger Hagerup - Sammen for barn og unge I kommunen arbeides det med å styrke barnehagepersonalets kompetanse i arbeidet med å identifisere utsatte barn og se tegn på omsorgssvikt hos barn i førskolealder. BarnehagenVår Granåsen er med i prosjektet Barn i risiko -omsorgssvikt Barn med behov for ekstra støtte. To av pedagogene er med i prosjektet og var forrige barnehageår med på flere heldags kurs og veiledningsmøter. Dette barnehageåret avsluttes prosjektet og pedagogene vil være med på veiledningsmøter. Språk Språket har stor betydning for barnets identitet og tilhørighet til et fellesskap. Det hjelper barna å forstå seg selv og omverden som er avgjørende for barnets videre utvikling både intellektuelt, sosialt og emosjonelt. Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Barnehagen skal legge forholdene til rette slik at barna får mulighet til å uttrykke og utvikle seg i samspill med andre. Ved daglig observasjon av barna i barnegruppene vil vi kunne oppdage barn med språk og kommunikasjonsvansker. Vi vil utføre TRAS (Tidlig Registrering av Språk) med barn som muligens trenger ekstra språklig støtte, med foreldrenes tillatelse. Ved behov lager vi språkgrupper med fokus på spill, eventyr, lese bøker, samtaler m.m. Tiltak i BarnehagenVår Granåsen: - Anerkjenner vi barnets måte å kommunisere på - Kommunisere med barna - Vi er bevisst i vår forbildefunksjon for hvordan vi lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst i både formelle (som for eksempel 15

16 språkgrupper, samlingsstunder) og uformelle hverdagssituasjoner (som for eksempel stelleskift, garderobe, matsituasjoner). - Sette ord på følelser, opplevelser og handlinger - Gi barna mulighet til å møte mye og variert litteratur - Sangsamlinger - Utfordre barna på språket, spørre dem om hva de vil - Å være tilstede, tilgjengelig og ta seg god tid - Legge til rette for språkleker - Bruke snakkepakken som verktøy - Lese, dramatisere, høre og se eventyr - Synge sanger - Øve på å ta imot og gjennomføre felles beskjeder - Kompetanseheving i forhold til språkarbeidet gjennom kurs i Bærum kommune og veiledning på personalmøter ved behov - Språksenteret lekoteket på Haug SNAKKEPAKKEN Snakkepakken er et pedagogisk verktøy som styrkes barnas språkutvikling. Snakkepakken inneholder to og tre dimensjonalt materiell. Begrepene barna ser og hører knyttes til konkrete handlinger. På denne måten kan de oppfatte og utvikle større forståelse for språket. Innholdet i snakkepakken er lagt opp slik at språktilegnelsen skjer gjennom illustrasjoner, sanger, rim, regler, spill og fortellinger. Den baserer seg på syv tematiske områder som er meget aktuelle i barnas hverdag: Mat, kropp, klær, hus, dyr, farger og eventyr. Barnehagen som læringsarena I BarnehagenVår Granåsen er vi opptatt av at barna skal få gode utviklingsmuligheter. Danning gjennom omsorg, lek og læring. Danning er en livslang prosess som bl.a. handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling og skjer i samspill med omgivelsene og med andre. Ordet danning er et nytt begrep som erstatter og bygger ut begrepet oppdragelse. Under ordet danning legger vi i barnehagen også vekt på omsorg, utvikling, læring, oppdragelse og sosialisering. Vi jobber detaljert med danning gjennom Steg for steg og sosial kompetanse (se sosial kompetanse side 5). Vi mener også at danning er en prosess der de voksne veileder barna i det sosiale samspillet i hverdagen. Omsorg er en viktig del av samspillet i barnehagen. Med dette mener vi omsorg både for enkeltpersoner og for grupper. Omsorg innebærer stell og pleie, nærhet, varme, oppmerksomhet, tålmodighet og innlevelse. Omsorg skal prege alle situasjoner i barnehagehverdagen og komme til uttrykk når barn leker og lærer, under måltider og ved påkledning. Personalet i BarnehagenVår Granåsen skal handle omsorgsfullt ovenfor alle barna i barnehagen. Praktisk hjelp og beskyttelse fra de voksnes side forteller det enkelte 16

17 barn at de voksne er oppmerksomme og tilstede. Omsorg i barnehagen handler også om barnas omsorg for hverandre. Omsorg har verdi i seg selv, og er nært knyttet til oppdragelse. Gjennom oppdragelsen og danning overføres verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. I BarnehagenVår Granåsen skal barna lære høflighet for eksempel ved å lære å si takk, vise hverandre respekt, vente på tur og si unnskyld. Lek er barnas viktigste aktivitet! Barn møter andre barn gjennom lek og den sosiale leken krever visse ferdigheter. Gjennom leken fremmes også barnets utvikling på alle områder: Intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. I et lekefelleskap legges grunnlaget for barns vennskap med hverandre. Lekens betydning vies stor plass i Rammeplanen. De voksnes deltagelse og støtte rundt barnas lek er en av barnehagens viktigste oppgaver. Lek kan ikke bare sees som et pedagogisk virkemiddel. Å leke er et mål i seg selv. Leken som middel for å nå bestemte mål, må være underordnet lekens egenverdi. For barnehagen blir det viktig å legge forholdene til rette for at barna på sine ulike nivå kan få plass og tid til å leke på egne premisser. I BarnehagenVår Granåsen skal barna føle seg trygge og ha det gøy. Det skal være rom for latter, glede, tull og tøys. Lekende voksne er gode rollemodeller for barna. Voksne skal være der på barnas premisser, ha tålmodighet, veilede, observere og støtte dem i leken. Vi må ta leken på alvor og legge forholdene til rette for barna. Hvert enkelt barn skal bli sett og føle seg verdifull. For å stimulere leken er det viktig at barna får opplevelser og erfaringer av ulike slag. Gjennom for eksempel turer, lesing,dramatisering og musikk vil barna få næring i leken. Uteleken er en viktig del av dagen vår. Ute får barna trening i å bruke kroppen på forskjellige måter, og prøvd seg på balansen mellom trygghet/nærhet til de voksne og selvstendighet. Det er ingen selvfølge at alle barn kan leke. Voksnes rolle er å fange opp de som faller utenfor leken, og hjelpe disse barn til å komme inn i leken på en god måte. Det er jo veldig lenge til jeg blir så stor at jeg skal gå på jobben sånn som far og mor, men nå har jeg en jobb som ikke de får til, for jeg kan leke alt og være hva jeg vil -Sidsel Mørck - Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og miljøet, og er nært knyttet til lek, omsorg og danning. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring, er prosesser som er med på å skape mening i barns liv. Læringen vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personalet. Tidligere opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer avgjørende.vi i BarnehagenVår Granåsen skal skape rom for barnas undring, nysgjerrighet, vitebegjær og være aktivt tilstede med barna. Vi skal være bevisste på hvordan vi møter barnas uttrykk, både gjennom kroppsspråk, følelser og sosiale relasjoner. Vi skal gi barna oppgaver de mestrer, samtidig som vi skal gi 17

18 dem utfordringer. Vi mener den uformelle læringen er den viktigste læringen i barnehagen. Dette skjer spontant og knyttes til umiddelbare her og nå situasjoner. Barns medvirkning omtales i FNs barnekonvensjon, rammeplanen og Barnehageloven. Det vektlegges at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører dem, og barns meninger skal bli hørt. Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Det må tas hensyn til barnets utvikling og alder. Barn må hjelpes til å leve seg inn i andres situasjon og ta hensyn til andre. Tiltak i BarnehagenVår: Voksne skal ta barnas kroppslige og verbale uttrykk på alvor Voksne skal se hva slags aktiviteter som gir mening og som barna viser spesiell interesse for, og ta disse med videre i planleggingen Voksne skal ha samtaler med barna og stille spørsmål slik at de kan være med å påvirke hverdagen Ordensbarn: Hjelper i samlingstund. Hjelpe til med ulike arbeidsoppgaver i løpet av dagen; sortere søppel, dekke på/av bord, velge matsang, skjære frukt, gå i butikken, hente posten Barnesamtaler både i gruppe og enkeltvis La barna få bestemme hva og hvem de vil leke med i frileken Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge sin virksomhet prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett, hørt og oppmuntres til å delta i fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen. (rammeplanen) Tiltak I barnehagenvår: Være bevisste på at jenter ofte velger jenteting og guttene gutteting Kjønnsblandete barnegrupper, det blir da naturlig å leke på tvers av alder og kjønn I tilfeller der vi har sterk kjønnsdeling i daglig lek gjør vi grep for å få mer lek på tvers av kjønn Personalet skal sammen reflektere over egne holdninger og forventninger til gutter og jenter på personalmøter og planleggingsdager. Sats tidlig land trygt 18

19 Rammeplanens syv fagområder I barnehagens hverdagsaktiviteter ligger mye av barnas læringsprosesser. Læring skjer kontinuerlig og er ikke bare knyttet til strukturerte aktiviteter tilrettelagt av voksne. Barnehagen skal komme barna i møte i deres trang til å få vite og å kunne. Rammeplanen beskriver syv fagområder som alle barn i barnehagen skal ha erfaring med i løpet av barnehageåret: Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Språk, tekst og kommunikasjon Natur, miljø og teknikk Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Fagområdene opptrer ikke alene, og blir ofte berørt i samspillet mellom menneskene i barnehagen. Vi har mulighet til å flette fagområdene sammen og vi benytter oss ofte av her-og-nå situasjoner for å formidle kunnskap når barnet er interessert og oppmerksomt. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder og utviklingsnivå, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Planlegging, evaluering og dokumentasjon vil synliggjøre progresjon i arbeidet med fagområdene og barnas utvikling. Arbeid med de syv fagområdene i barnehagen Etikk, religion og filosofi Barnehagen formidler de etiske normene i kristendommen som representerer et sett av verdier som det norske samfunn i all hovedsak støtter opp om. Begreper som respekt for alt levende, vennskap og felleskap, menneskeverd, likeverd og toleranse står som et viktig grunnlag for vårt arbeid med etiske problemstillinger i forhold til barna. Det må tas hensyn til barnets forutsetninger og det enkelte hjems kulturelle og religiøse eller verdimessige tilknytning. Barna skal få muligheten til å reflektere, undre og samtale om det som opptar dem. Barnehagen er tradisjonsbærer. Vi vil formidle kjente samfunnstradisjoner og også lage våre egne. Vi vil markere det kristne budskapet rundt jul og påske. Kunst, kultur og kreativitet Dette fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og håndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Fagområdet har både en inntrykk- og en utrykkside, og er nært knyttet til erfaring. For barn er fagområdet et viktig redskap for sansing, opplevelse og kommunikasjon. 19

20 Kommunikasjon, språk og tekst Dreier seg om tilegnelse av non-verbal kommunikasjon og det muntlige språk som et helt sentralt område i førskolebarnets utvikling. Barnehagen arbeider med overlevert tekst (for eksempel eventyr), fortelling og rim og regler, poesi og dikt. Vi ser det som svært viktig i forhold til barns språkutvikling å snakke med barna, lytte til dem og også lære dem til å lytte til andre. Språkstimulering foregår på mange ulike nivåer; i omsorgs- og stellesituasjoner, ved påkledning, måltider, i lek og i mer strukturerte sammenhenger som samlingsstund, lesestund o.l. Natur, miljø og teknikk Handler om barns forhold til natur og faller svært godt sammen med satsningsområdet vårt om Natur og friluft. Barnehagen skal bidra til at barn blir kjent med planter og dyr, landskap, årstider og vær. Målet er å utvikle barns respekt for naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen. I tillegg til naturopplevelser vil vi gi barna erfaringer med lyd, lys og mørke, farger, vekt, varme og kulde og andre naturfenomener. Kropp, bevegelse og helse I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Dette har betydning for utviklingen av sosial kompetanse. Vi er opptatt av god hygiene. God hygiene er sykdomsforebyggende. Barn lærer seg viktigheten ved å vaske hender før de spiser, etter do-besøk og før matlaging. Vi ønsker å bidra til forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. Nærmiljø og samfunn Barnehagen er i seg selv et samfunn i miniatyr. Barna vil etter hvert få oppleve at de selv er medlemmer i dette fellesskapet ved å påta seg ansvar for enkle arbeidsoppgaver. Vi ønsker å bidra til at barn erfarer at alle, både store og små, tilhører barnehagen og er viktige for fellesskapet. BarnehagenVår Granåsen er en nærmiljøbarnehage, og vi vil gjøre oss kjent med dette miljøet ved å gå på turer i nærområdet. Barna skal få mulighet til å bearbeide aktuelle hendelser som har blitt presentert via media. Antall, rom og form Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig stimulering. I lek med klosser og byggesett gjør barna seg erfaringer med form, rom og posisjon. Ved deltaking i blant annet matlaging og baking praktiseres mål og vekt. 20

21 Progresjon i fagområdene Rammeplanen legger vekt på at det pedagogiske opplegget i barnehagen skal preges av sammenheng og progresjon. Barna må ha noe å strekke seg etter, lære noe nytt og erfare at dette bygger på kunnskaper, innsikt, ferdigheter og holdninger som de har tilegnet seg tidligere. Progresjon for fagområdene Blåbær - barn over 3 år Kommunikasjon, språk og tekst 3-4 år 4-5 år 5-6 år - sitte og høre på en fortelling over lengre tid - kunne fortelle enkle historier - hjelpe til med praktiske gjøremål - trøste andre - bevisste på følelser ved bruk av Steg for Steg - kunne ta imot og gjennomføre felles beskjeder - kunne fortelle mer detaljerte historier - bøye ordene riktig - leke med språket - mer bevisste på følelser ved bruk av Steg for Steg - kunne svare på henvendelser - kunne ta imot og gjennomfør felles beskjeder - kunne fortelle historier, hva de har gjort i helgen osv. - bli presentert for alfabetet og tall Kropp, bevegelse og helse 3-4 år 4-5 år 5-6 år - kunne smøre maten selv - kunne mestre enkle grov og fin motoriske ferdigheter som å perle med små perler og hoppe på ett ben - kunne vaske seg på hendene før og etter måltidene - kunne smøre maten selv - kunne respekt og forståelse for naturen - kunne vaske hendene før og etter måltider og do besøk - kunne øve på å tørke seg etter do besøk, med hjelp fra voksne - kunne smøre maten selv - ha god erfaring med ulike årstider og hvordan det er. - gå på do selv, tørke seg selv og vaske hendene selv etterpå. Kunst, kultur og kreativitet 3-4 år 4-5 år 5-6 år - kunne bruke ulike materialer for å få frem sitt uttrykk - kunne få glede av å prøve nye materialer - utvikle egen fantasi og skaper glede - kunne bevisst uttrykke seg gjennom ulike materialer - ta i bruk fantasi, kreativitet og skaperglede - utvikle elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form - kunne uttrykke seg bevisst gjennom ulike teknikker - bevisst kunne velge det uttrykket som passer best for dem selv - kunne uavhengig av andre vise hva de selv føler - vise skaper glede gjennom kunsten og ulike uttrykksformer Natur, miljø og teknikk 3-4 år 4-5 år 5-6 år - kunne bli glad i naturen - finne og studere nye planter og dyr -lære å iaktta, undre seg og eksperimentere om fenomener i den fysiske verden - erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og i hverdagslivet - vise glede av å være i naturen - oppleve og beskrive det de ser i naturen - ha grunnleggende innsikt i miljøvern, natur og samspillet i naturen - få kjennskap om dyr og vekster og deres betydning for matproduksjonen - erfare hvordan teknikk kan brukes i leken - vise glede av å være i naturen - kunne lære å bruke naturen og ta vare på naturen - få grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen - kunne iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere om beskrive fenomener i naturen - erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet 21

22 Etikk, religion og filosofi 3-4 år 4-5 år 5-6 år - Tilegne samfunnets grunnleggende normer og verdier - utvikle toleranse og respekt for hverandre - respektere hverandre selv om man er ulike - få innsikt i kristne grunnverdier og tradisjoner i forbindelse med høytidene - bli presentert for andres religion og kulturer - kunne tilegne seg grunnleggende normer og verdier i samfunnet - få innsikt i kristne verdier og tradisjoner i forbindelse med høytidene - bli kjente med andre religioner - kunne undre seg og filosofere over ting - behandle hverandre med respekt - respektere forskjeller hos hverandre - kunne tenke og reflektere over ting - kunne sette seg inn i hvordan andre føler eller tenker i ulike situasjoner - vite at det de gjør får konsekvenser - være trygge på og leve etter samfunnets normer og verdier Nærmiljø og samfunn 3-4 år 4-5 år 5-6 år - oppleve at barna skal ta hensyn til hverandre og - kunne få påvirke sin egen hverdag i barnehagen - erfare at alle menneskene inngår i barnehagens fellesskap - utvikle forståelser for ulike tradisjoner og levesett - få forståelse for at selv om man er forskjellig skal man respektere alle - få medvirke sin hverdag i barnehagen - vise respekt og hjelpe de som trenger det - bli kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn - få kjennskap i ulike kulturer og levesett Antall, rom og form 3-4 år 4-5 år 5-6 år - kunne motsetninger av ulike uttrykk som over og under - kunne telle i enkle sammenhenger. - få gleden av å bruke tall og begreper i hverdagen - kunne tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper - vise glede over tall - bruke ulike matematiske begreper bevisst i hverdag - kunne telle i enkle sammenhenger, som hvor mange som sitter rundt bordet - kunne bruke matte bevisst i hverdagen i form av telling og begrep - kunne sortere og sammenligne ulike størrelser, former og mål - få kjennskap i plasseringer og orientering og på den måten utvikle sin e evner til lokalisering Progresjon for fagområdene Barn under 3 år - voksne sette ord på det vi gjør - lære barna at ulike ting har et navn - lese bøker - snakke med barna - synge sanger Kommunikasjon, språk og tekst Tyttebær 1-2 år Jordbær 2-3 år Tyttebær 1-2 år - prøve å spise selv - vite hvor noen av kroppsdelene er - bruke kroppen ved å gå i trapper, hinderløype, bruke kroppen og bli bevisste på denne - venne seg til å vaske hender og ansikt før og etter mat snakke med barna - sette ord på det vi gjør - lese bøker - få barna til å sette ord på ting; si hva de vil - gjøre barna bevisste på språket sitt og på å bruke dette - bevisste på følelser, lære dem at andre blir lei seg, det de gjør får konsekvenser - øve på å ta imot og gjennomføre felles beskjeder Kropp, bevegelse og helse Jordbær 2-3 år - bruke kroppen ved å gå på tur, hinderløype, danse etc. - få prøve å smøre på maten sin selv - vaske hender og ansiktet før og etter måltidene - øve på enkle grovmotoriske ferdigheter som å hoppe med samlede ben. - beherske enkle fin motoriske ferdigheter som å perle med store perler 22

23 Tyttebær 1-2 år - prøve ulike uttrykksformer innenfor forming - få glede av musikk, dans og drama - utvikle gleden av ulike kunst og kultur former Tyttebær 1-2 år - få oppleve naturens mangfold - bli introdusert til alt som naturen kommer med i form av planter og dyr - oppleve gleden ved å være i naturen Tyttebær 1-2 år - bli presentert for de grunnleggende normer og verdier - lære å vise respekt og toleranse for hverandre - bli presentert for grunnleggende kristne tradisjoner som jul og påske Kunst, kultur og kreativitet Jordbær 2-3 år - få kjennskap til nye uttrykksformer innen for forming - begynne å utvikle egen fantasi og skaper glede - kjenne gleden ved å kunne skape noe selv Natur, miljø og teknikk Jordbær 2-3 år - vise glede over naturen - få mer kjennskap til naturens mangfold - lære seg å se etter ulike tegn i naturen - bli kjent med nye planter og dyr i naturen - begynne å erfare hvordan teknikken kan brukes i leken og hverdagslivet Etikk, religion og filosofi Jordbær 2-3 år - bli kjent med kristen tro og tradisjon i forbindelse med høytidene - tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier - utvikle toleranse og respekt for hverandre - få anledning til å undre seg og filosofere over ting i hverdagen Tyttebær 1-2 år - få lov å bestemme hva de har lyst til å leke med - få oppleve nærmiljøet ved å gå på turer - oppleve at de blir tatt hensyn til Tyttebær 1-2 år - bli kjent med enkle former - kunne finne formene når de blir spurt - få kjennskap til tall - erfare og utforske leker med form og mønster Nærmiljø og samfunn Jordbær 2-3 år - oppleve at de blir tatt hensyn til - bli kjent med nærmiljøet gjennom turer - kunne få påvirke sin egen hverdag i barnehagen - utvikle tillitt til egen deltagelse og påvirkning av fellesskapet Antall, rom og form Jordbær 2-3 år - kunne telle til tre før man gjør noe. For eksempel før man synger en sang - oppleve gleden over å utforske og leke med tall og former - få gleden av tall og former i form av ulike spill Foreldresamarbeid Den daglige kontakten med foreldrene er den viktigste kontaktarenaen. Ved henting og bringing utveksles det viktig informasjon om hvert enkelt barn, og det er både foreldrenes og de ansattes ansvar at denne infoen blir innhentet og gitt. Det blir gjennomført foreldresamtaler to ganger i året, samt en oppstarts-samtale for foreldre med nye barn i barnehagen. Det er lov å ønske seg en samtale når som helst på året dersom noen føler behov for det. Ta en telefon og prat med oss dersom det er noe dere lurer på eller vil ha klarhet i. Vi skal være en barnehage hvor foreldre opplever trygghet og anerkjennelse. I løpet av et barnehageår vil det bli arrangert to foreldremøter. Et om høsten og et på vårparten. I tillegg blir det også arrangert to dugnader. Ellers vil vi ønske foreldrene velkommen til deltagelse ved ulike arrangementer gjennom året. 23

24 For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg: Samarbeidsutvalget (SU) SU skal bestå av 2 valgte representanter fra foreldregruppen og 2 valgte representanter fra de ansatte. Dersom styrer ikke er blant de valgte representantene, har styrer møte- og talerett. SU har som oppgaver: Være bindeledd mellom barnehage og foreldre Kontrollere at barnehagen blir drevet innenfor rammen av Barnehageloven Behandle og godkjenne årsplanen Diskutere forenklet driftsbudsjett Uttale seg om endringer av evt. vedtekter og personalinstrukser Legge frem rapport om sin virksomhet ved barnehageårets utgang Være med å arrangere dugnad SU-representantene for barnehageåret 2012/2013 er som følger: TheaTofte Barra (styrer) Luba Koval (pedagogisk leder, disp) Hanne Klamerholm (eier, observatør) Sunniva Engh (Tyttebær) Jessica Embretsen (Blåbær) Styrer.granaasen@barnehagenvaar.no Pedagog.granaasen@barnehagenvaar.no Hanne.klamerholm@barnehagenvaar.no sunnivaengh@gmail.com Jessica.embretsen@no.iss.word.com Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) Foreldrenes arbeidsutvalg består av 4 valgte representanter fra foreldregruppen. FAU har som formål å fremme samarbeid mellom hjem og barnehage. FAU har som oppgave å: Arrangere ulike fester, bl.a. sommerfest Arrangere evt. temakvelder Evt. andre arrangementer FAU-representantene for barnehageåret 2011/2012 er som følger: Per Jonas Höglund(Blåbær) Camilla Olafsen (Jordbær) Julie Solum (Tyttebær) Fredrik christoffer Navveen-Saugdahl Per.hoglund@akersolution.com C_olafsen@hotmail.com juliesolum@gmail.com saugdahl@hansaword.com 24

25 Dokumentasjon og vurdering av barnehagens innhold Dokumentasjon Tiltak i barnehagen: - Dagen i dag lapp - Ukeplan som henges opp på tavlen i gangen - Månedsbrev (Hva har vi gjort forrige måned, hva skal skje neste måned) Legges ut på hjemmesiden og sendes på e-psot. - Hver høst/vår blir det skrevet evalueringer av hva vi har gjort, hva som var bra og hva som kunne vært bedre) - Bilder av barna som sendes på e-post - Barnas perm: Bilder og tegninger som barna har laget Vurdering Vurderingens hensikt er refleksjon, endring og utvikling av praksis. Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i rammeplanen og lokale retningslinjer og planer. Vurdering skal gjøres både av personalet, barn og foreldre. Vi i BarnehagenVår Granåsen har et foreldremøte hver vår hvor foreldre er med på å evaluere året som har gått. Personalet evaluerer planlagte aktiviteter jevnlig samt evaluerer hvert halvår. Barna får evaluere ut ifra sin modenhet gjennom enkle samtaler og spørsmål. Barnehagen er stengt Torsdag 16. august 2012 Fredag 17. august 2012 Fredag 2. november 2012 Onsdag 2. januar 2013 Tirsdag 2. april 2013 Planleggingsdager Tema Planlegging av høsten, halvårsplan, satsningsområdene. Kurs: Førstehjelp Kurs: - Hvordan lage god og sunn mat på tur - Små barn, store streker forming med de minste i barnehagen - Lek til utvikling av sosial kompetanse - Dette er vel de minste for små til? Evaluering av høsten og planlegging våren Evaluering av våren 25

26 Kalender Dato Hva 25. og 26. September Foreldremøtet 17. september Foreldrekaffe 18. oktober Dugnad 24. oktober FN dagen med foreldre 22. november Påmelding til juleopphold 13. desember Lucia feiring med foreldre 27-28desember Juleåpent for påmeldte ( ) Uke 3 (varighet 5 uker) Skiskole 4 og 5 åringer 8. februar Karneval m foreldrekaffe 22. februar Påmelding påskeopphold 13. mars Foreldremøtet Jordbær/Tyttebær 14. mars Foreldremøte Blåbær 22. mars Foreldrekaffe mars Påskeåpnet for påmeldte ( ) 22. april Dugnad 30.april Påmelding sommeropphold 3-5 juni Vangentur 5åringene Barnas Klubb Reservasjon for evt. endringer 26