Hovedfunn fra rapporten

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hovedfunn fra rapporten"

Transkript

1 Barnevern i Norge Hovedfunn fra rapporten Kirsti Valset NOVA, Velferdsforskningsinstituttet Høgskolen i Oslo og Akershus Seminar Bufetat Sør

2 Innholdet i presentasjonen I. Kort om datagrunnlaget. II. Gode overganger til voksenlivet. III. Skoleprestasjoner hos ungdom utsatt for omsorgssvikt. IV. Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet. V. Barn og unge i fosterhjem og institusjon.

3 I. Datagrunnlaget Databasen inneholder alle barn og unge som har fått tiltak fra barnevernet mellom 1990 og 2010, og Utgjør totalt ca personer mellom 0 og 43 år SSB har trukket et landsrepresentativt sammenlikningsutvalg, totalt ca personer med lik kjønn og alderssammensetning

4 II. Datagrunnlaget I tillegg har vi brukt data fra FD-trygd Inntektsregisteret, Utdanningsregisteret De ulike analysene bygger på skreddersydde uttrekk fra databasen

5 Store fordeler med registerdata Tilgang til hele populasjonen o Unngår frafall og seleksjonsproblemer survey og intervju data er beheftet med o Lavprevalente tilfeller er vanskelig å fange opp gjennom survey o Statistisk kraft Longitudinelt design følge over mange år o Betydning av reformer og systemendringer o Skille kohorte fra livsfaseeffekter o Følge personene gjennom oppvekst og inn i voksenlivet

6 II. Gode overganger til voksenlivet

7 Tidligere forskning viser at ungdom som har vært under offentlig omsorg: Lavere utdanningsnivå enn den generelle ungdomsbefolkningen Mindre integrert i arbeidsmarkedet Er mer sårbare for midlertidig bosituasjon Dårligere helsetilstand

8 Ungdom som har vært under offentlig omsorg: Er oftere i risikosonen for rusmisbruk og kriminell atferd Flytter generelt tidligere for seg selv sammenliknet med annen ungdom Har ofte et begrenset støttenettverk sammenliknet med befolkningsgjennomsnittet

9 Gode overganger til voksenliv? Bygger på rapport fra 2008

10 Barnevernsklienter i Norge (Clausen & Kristofersen, 2008) Sammenlikner barnevernspopulasjonen født og majoritetsbefolkning født i samme tidsrom Fire levekårsindikatorer for å konstruere en indeks for positiv eller god voksenkarriere: Utdanning (minst fullført videregående utdanning i 2005). Brutto inntekt (mer enn gjennomsnittet i befolkningen i 2004). Arbeidsledighet (ikke vært registrert i perioden ). Sosialhjelp (ikke mottatt hjelp i perioden ).

11 Hovedfunn i 2008 Jevnt over skåret barnevernutvalget lavere enn sammenlikningsutvalget. Samlet sett oppnådde mange færre i barnevernutvalget en positiv eller god voksenkarriere i henhold til de utvalgte sammenlikningskriteriene.

12 Hva har skjedd fire år senere? Har flere oppnådd god overgang? Er det store forskjeller innad i barnevernsutvalget?

13 Barnevern i Norge (Backe-Hansen, Madsen, Kristofersen og Hvinden, 2014) Barnevernutvalget består av av totalt unge voksne som inngikk i analysene til Clausen & Kristofersen. Frafallet på 7 prosent skyldes dødsfall, samt mangelfulle registeropplysninger på forhold i perioden

14 Barnevern i Norge (Backe-Hansen, Madsen, Kristofersen og Hvinden, 2014) 20 år og eldre etter år og eldre i år og eldre i 2009

15 Forsinket etablering? En viktig hypotese er at potensielt marginaliserte unge voksne kanskje trenger mer tid til å etablere seg (Furlong et al., 2003) Vi undersøker hvordan situasjoner er fire år senere for de samme individene Ihht hypotesen forvente en høyere relativ økning i barnevernutvalget som har oppnådd gode overganger til voksenlivet sammenliknet med øvrig befolkning

16 Hva finner vi?

17 Barnevernutvalget skårer jevnt over lavere sammenliknet med jevngamle

18 Begge gruppene skårer langt høyere i 2009 sammenliknet med Utvalgte indikatorer på god overgang til voksenlivet for barnevernsutvalget (N=10.088) og sammenlikningsutvalget (N= i 2005, N= i 2009). Prosentandel. 18,5 prosentpoeng 25,1 prosentpoeng

19 Men andelen som skårer høyere fra 2005 til 2009 er større innad i barnevernsutvalget + 78% + 43%

20 Hva skyldes økningen? I barnevernutvalget o o mange flere som har fullført videregående langt færre som har mottatt sosialhjelp I sammenlikningsutvalget er det langt flere som har oppnådd inntekt over gjennomsnittet I begge utvalgene er det arbeidsledighet som avtar mest

21 Hvorfor øker barnevernutvalget sin relative andel mer enn jevnaldrende? Sårbar gruppe som trenger mer tid Sammenlikningsutvalget skårer høyt på gode overganger til voksenlivet allerede i 2005 nivået kan ikke forbedres like mye som hos barnevernutvalget

22 Oppnådd videregående utdanning kan forklare bedre skåre Sammenheng mellom oppnådd utdanning og betydning for å skåre bedre på de andre kriteriene over tid. (+) Utdanning Arbeidsledighet (+) Sosial hjelp (+) Arbeid (-) (+) (-) (-) (-) Inntekt

23 Betydning av ha fullført videregående utdanning for å få god overgang Ikke oppnådd videregående utdanning i 2005: Omtrent en av fem klarer å forbedre sin skåre i Fullført videregående utdanning etter 2005: Syv av ti klarer å forbedre sin skåre. Fullført videregående utdanning allerede før 2005: Nesten fire av fem klarer å forbedre sin skåre.

24 Betydning av alder innad i barnevernsutvalget: De eldste skårer høyest i både 2005 og 2009, men de yngste har hatt størst endring i perioden Alder i barnevernsutvalget (N=10.088). Antall og prosentandel i 2005 og 2009 med minst tre av fire kriterier. Totalt Merk at variasjonen i alder går fra i 2005, og således i 2009.

25 Forskjeller ut fra viktigste saksgrunnlag: Barn og unge som er registrert med saksgrunnlagene døde foreldre psykiske lidelse hos foreldre eller rusmisbruk hos foreldrene skårer høyest: prosent har god overgang Gruppen med saksgrunnlagene «barnets atferdsavvik» eller «barnets rusmisbruk» har lavest andel: 1 av 3 har god overgang.

26 Tiltaksgrupper* 1. Kun bistandstiltak (økonomisk hjelp, støttekontakt, barnehage, besøkshjem, skolefritidsordning, fritidsaktiviteter, utdanning/arbeid). 2. Kun veiledningstiltak (hjemkonsulent, råd og veiledning, MST, PMTO, poliklinisk psykiatrisk behandling, ansvarsgruppe, medisinsk behandling, egen bolig/hybel, tilsyn i hjemmet, behandling av barn med særlige behov, andre hjemmebaserte tiltak). 3. Kun fosterhjemstiltak (beredskapshjem, fosterhjem (utenom familien), fosterhjem (familieplassering), forsterket fosterhjem (utenom familien), forsterket fosterhjem (familieplassering)). 4. Kun institusjonstiltak (senter for foreldre og barn, bolig med oppfølging, barneverninstitusjon, plassering i institusjon etter annen lov). 5. Kun tiltak kategorisert innunder «annet». 6. De med ulike kombinasjoner (1-5). *I delvis overenstemmelse med tiltaksprofilene til Clifford og Øyen (2014).

27 Forskjeller ut fra tiltaksgruppe: Barn og unge som kun fikk fosterhjemstiltak har høyeste andel med minst 3 av 4 kriterier i hele perioden. Denne gruppen har flere med god overgang enn hjemmeboende Totalt

28 Forskjeller ut fra ettervern/oppfølging: Omtrent 30 prosent av utvalget fikk ettervern, og disse skåret jevnt over høyere. Men forskjellene mellom gruppene er noe mindre i 2009.

29 God overgang: Ettervern og tiltaksgruppe Spesielt for de som har bodd på institusjon eller fosterhjem/institusjon er det stor forskjell mellom de som mottar ettervern eller ei: nesten 10 prosentpoeng endring fra 2005 til 2009

30 God overgang etter innvandringsgruppe Barn og unge med innvandrerbakgrunn skårer høyere enn norskfødte med norskfødte foreldre 2. generasjon har 7 prosentpoeng høyere andel

31 Små forskjeller ut fra kjønn andel totalt: Utvalget er likt i forhold til hele barnevernpopulasjonen, med en liten overvekt av gutter/menn. Fra 2005 til 2009 har mennene hatt en noe større forbedring i sine skårer, men kvinnene skårer fremdeles høyere.

32 Forskjeller ut fra kjønn: Utdanning: kvinnene gjør det bedre i utdanningssystemet alt i alt, og de utgjør en større andel av dem som har høyest utdanning i barnevernutvalget. Brutto inntekt: mennene tjener mer. Arbeidsledighet: mennene i overkant høyere arbeidsledighet. Sosialhjelp: mennene lå noe høyere andelsmessig i forhold til sosialhjelp. Dette er forskjeller vi også finner for sammenlikningsutvalget.

33 Oppsummerende kommentarer: Tidligere barnevernsklienter har i mye mindre grad god overgang til voksenlivet sammenliknet med jevnaldrende i øvrig befolkning Begge gruppene har hatt en sterk økning, men forskjellen mellom gruppene er større i 2009 enn i 2005 Samtidig: Relativ sett har barnevernspopulasjonen hatt en sterkere forbedring

34 Oppsummerende kommentarer Det er til dels store forskjeller etter tiltaksgrupper: Tidligere fosterhjemsbarn har i mye større grad gode overganger Ettervern har sterk sammenheng med god overgang for plasserte unge og spesielt for dem med «kombinasjonsplasseringer» Barnevernspopulasjonen trenger mer tid på å etablere et voksenliv

35 III. Skoleprestasjoner hos ungdom utsatt for omsorgssvikt

36 Bakteppe: Hvorfor studere skolekarakterer? Tidligere forskning indikerer at 1) skolekarakterer på ungdomsskolen har stor betydning for videre livssjanser 2) barn og unge med barnevernserfaring har lavere skoleprestasjoner enn jevnaldrende Mangler studier av representativ utvalg som kan ta høyde for mangfold

37 Spørsmålene vi stiller: Hvordan presterer unge som har vært utsatt for omsorgssvikt på ungdomsskolen? Hvilken sammenheng er det mellom skolekarakterer og - ulike typer omsorgssvikt - ulike typer tiltak Finner vi de samme mønstrene for jenter og gutter?

38 Hva menes med omsorgssvikt? Avgrenset til følgende saksgrunnlag: foreldres manglende omsorgsevne foreldres rusmisbruk psykisk lidelse hos foreldre vanskjøtsel fysisk mishandling psykisk mishandling seksuelt overgrep.

39 Hvem er ungdommene? Født i perioden 1986 til 1995 Totalt (like mange gutter og jenter) Utgjør om lag 41 prosent av alle som har mottatt tiltak fra barnevernet og ca 5 prosent av befolkningen i samme kohorter

40 Omfang av ulike typer omsorgssvikt Manglende omsorgsevne Foreldre psykiske lidelse Foreldres rusmisbruk Vanskjøtsel Fysisk mishandling Seksuelle overgrep Psykisk mishandling Jenter Gutter

41 Hvilke tiltak mottar de? Kun hjelpetiltak (ingen plassering) Bare fosterhjem Fosterhjem og institusjon Bare institusjon Jenter Gutter

42 Hvordan presterer unge som har vært utsatt for omsorgssvikt på ungdomsskolen? Prestasjon = gjennomsnittlig standpunktkarakter ved avgang fra 10. klasse

43 Hvordan presterer unge som har vært utsatt for omsorgssvikt på ungdomsskolen? 3,46 3,16 4,28 3,91 Jenter Gutter Jenter Gutter Barnevern Sammenligningsutvalg

44 Hvilken sammenheng finner vi mellom ulike typer av omsorgssvikt og skolekarakterer?

45 Hvilken sammenheng finner vi mellom ulike typer av omsorgssvikt og skolekarakterer? Foreldre psykiske lidelse Seksuelle overgrep Foreldrer rusmisbruk Psykisk mishandling Fysisk mishandling Manglende omsorgsevne Vanskjøtsel 2,8 2,9 3 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 3,6 Gutter BVU Jenter BVU

46 Hvilken sammenheng er det mellom tiltak og skolekarakterer?

47 Hvilken sammenheng er det mellom tiltak og skolekarakterer? Bare fosterhjem Kun hjelpetiltak i hjemmet Fosterhjem og institusjon Bare institusjon 2,5 2,7 2,9 3,1 3,3 3,5 Gutter BVU Jenter BVU

48 Hittil: Sammenlignet uten å ta hensyn til at gruppene er ulikt belastet NÅ: Hva skjer når vi sammenligner grupper som er like med hensyn til 1) foreldres sosioøkonomisk status 2) saksgrunnlag 3) tiltaksgruppe

49 Sosioøkonomiske forskjeller Foreldres sosioøkonomiske ressurser har like stor betydning for skolekarakterene også til ungdom med tiltak fra barnevernet Før sammenligning av like grupper: 0,8 Etter sammenligning: 0,6 Foreldres utdannelse kan forklare om lag en firedel av karakterforskjellen til ungdom med og uten tiltak fra barnevernet

50 Til dels store forskjeller mellom tiltaksgruppene Fosterhjemsgruppen presterer en del bedre enn de andre tiltaksgruppene Karakterforskjellen mellom fosterhjemgruppen og de andre tiltaksgruppene blir større når vi sammenligner grupper som er like med hensyn til saksgrunnlag og foreldres utdanningsnivå

51 Avgangskarakter etter tiltak og kjønn Estimert lavere avgangskarakter for gruppen registrert ned manglende omsorgsevne, kontrollert for foreldres utdannelsesnivå og alle saksgrunnlag

52 Analysene indikerer: Ungdom som blir boende hjemme en mer sårbar gruppe enn tiltakene skulle tilsi? Stabile fosterhjemsplasseringer gir gode skoleprestasjoner - fosterfamiliene lykkes i å kompensere for negative effekt av omsorgssvikt Gruppen bosatt både i fosterhjem og institusjon = belastet gruppe

53 Videre forskning Hvordan kan forskjeller mellom tiltaksgruppene forklares? Artikkel under arbeid: Comparing educational outcomes from out-ofhome care: The role of uneven distribution of risk-factors between youth in foster and institutional care. Tidskrift: Nordic Social Work reasearch

54 I hvilken grad kan ulik opphopning av risikofaktorer (=alder ved debut i barnevernet, alder ved plassering utenfor hjemmet, atferdsproblematikk, lavere sosioøkonomiske ressurser hos opphavsfamilie) mellom ungdom bosatt i fosterhjem og ungdom på institusjon eller komb inst/foster forklare hvorfor sistnevnte gruppe presterer dårligere på skolen og dermed har større sjanse for sosial eksklusjon i voksen alder?

55 Avgangskarakter ungdomsskolen i tre tiltaksgrupper og majoritetsbefolkningen, før og etter kontroll sosioøkonomiske og demografiske egenskaper hos foreldre. 4 3,8 3,6 3,4 3,2 3 2,8 2,6 2,4 2,2 2 Majority population In home intervention Foster care Institution Not adjusted Adjusted

56 Differanse og mellom avgangskarakterer til ungdom kun bosatt i fosterhjem eller kun bosatt på institusjon, etter kontroll for ulik fordeling av risikofaktorer. % reduksjon angir hvor mye modellene kan forklare av karakterforskjell i modell 1. 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Modell 1 Kontrollert for foreldres sosøk og landbakgrunn Ulike typer omsorgssvikt (11 % reduksjon) Atferdsproblemer (39 % reduksjon) Alder ved førstegangspassering (53 % reduksjon)

57 Videre forskning II Kan opphopning av angst, depresjon og lav resiliens hos ungdom med barnevernserfaring forklare forskjeller i skoleprestasjoner siste året på videregående skole? Hovedfunn: Over dobbelt så høy andel oppgir symptomer på angst og depresjon blant ungdom som har barnevernserfaring enn hos jevnaldrende

58 Andel som oppgir å være plaget av symptomer på angst og depresjon (HSCL) Kontakt med barnevernet Jenter (n = 298) Gutter (n=163) Ikke kontakt med barnevernet Jenter (n=3477) Gutter (n=2604) Angstanfall Redd/engstelig Svimmel/matthet Nervøsitet/indre uro Grått mye Klandre seg selv Følt at alt er et slit Søvnproblemer Ulykkelig eller deprimert Håpløshet for fremtiden Stiv/anspent Bekymret for mye Selvmordstanker

59 Men denne opphopningen av angst og depresjon hos ungdom med barnevernserfaring kan statistisk sett ikke forklare forskjellene i skoleprestasjoner I tillegg: Hos jevnaldrende: Sterk sammenheng mellom skoleprestasjoner, angst og depresjon. Hos barnevernsungdom: Ingen sammenheng

60 Videre forskning III Betydning av tidlig intervensjon for skoleprestasjoner Utvalg: Registrert av barnevernet før fylte 3 år og plassert utenfor hjemmet innen de har fylt 15 år. Hovedfunn: Dess tidligere barnet plasseres utenfor hjemmet, dess bedre skolekarakterer

61 IV. Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet

62 Barn og unge med innvandrerbakgrunn Hvor stor andel utgjør denne gruppen? Hvorfor kommer de i kontakt med barnevernet? Hvor gamle er de når dette skjer? Hva slags tiltak mottar de?

63 Barn og unge med innvandrerbakgrunn Per 2013 var i det ifølge SSB i overkant innvandrere og norskfødte med to innvandrede foreldre registrert bosatt i Norge. Dette tilsvarer 14 prosent av befolkningen.

64 Hva mener vi med «barn og ungdom med innvandrerbakgrunn»? A) Barn som selv er innvandrere 1. generasjon B) Barn som er født i Norge av innvandrerforeldre 2. generasjon C) Barn som har en norskfødt og en innvandrerforelder transnasjonale familier med en norskfødt forelder

65 Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn A) Barn som selv er innvandrere («1. generasjon») Den største gruppen av innvandrerbarn og ungdom. Færre førskolebarn og relativt mange tenåringer sammenlignet med andre med tiltak fra barnevernet. De fleste kommer fra krigsherjede land i regionene Asia, Afrika og Øst-Europa. Ifølge SSB er over halvparten av barn med innvandrerbakgrunn i 2009 på flukt, mens 2 av 5 kommer som følge av familiegjenforening En større andel kommer fra Afrika og færre fra Øst-Europa mot slutten av perioden

66 Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn B) Barn som er født i Norge av innvandrerforeldre («2. generasjon») Mange førskolebarn og færre tenåringer, noe som gjør dem relativt likere gruppen med barn født i Norge av to norskfødte foreldre. De fleste kommer fra land som ikke er krigsherjede, og har således i større grad foreldre som kom til Norge på grunnlag av arbeidsinnvandring og familierelatert innvandring. De kommer fra de samme regionene som barn som selv er innvandrere (Asia, Afrika og Øst-Europa). Prosentfordelingen mellom regionene har vært nokså stabil i hele perioden

67 Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn C) Barn som har en norskfødt og en innvandrerforelder Nær 9 av 10 barn og unge i denne kategorien er født i Norge. De foreldrene som ikke er født i Norge er i hovedsak fra andre nordiske land eller fra land i Nord- og Vest-Europa.

68 Hvor stor andel utgjør de ulike innvandrergruppene i barnevernet i forhold til tilsvarende grupper i befolkningen generelt? I fremstillingen er det andel per 1000 innbygger som presenteres:

69 Andel per i gruppen

70 Andel per i gruppen

71 Andel per i gruppen

72 Andel per i gruppen

73 Andel per i gruppen

74 Figuren avspeiler to viktige aspekter: 1) Barn og unge med innvandrerbakgrunn har større sannsynlighet for å motta tiltak fra barnevernet spesielt gruppen karakterisert som 1. generasjon Denne overrepresentasjonen gjelder for hele perioden 1993 til 2010, 2) Innvandrergruppene øker relativt sett mer enn norskfødte barn med norskfødte foreldre.

75 Innvandrergruppenes andel % 90% 80% 70% 60% 9% 5% 10% 12% 15% 7% 11% 11% 12% 50% 40% 30% 76% 71% 63% 20% 10% 0% Norskfødte barn med norskfødte foreldre Norskfødte barn med innvandrerbakgrunn Barn med en norskfødt og en innvandrerforelder Barn som selv er innvandrere

76 Antall ved debut i barnevernet og endring generasjon (129 %) 2. generasjon (187 %) Barn med en norskfødt og en innvandrerforelder (64 %)

77 Saksgrunnlag Forhold i hjemmet, særlige behov Barnets atferd Foreldrenes rusmisbruk Foreldrenes psykiske sykdom Fysisk mishandling 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Barn født i Norge av norskfødte foreldre Barn født i Norge av innvandrerforeldre Barn som selv er innvandrere Barn med en norskfødt og en innvandrerforelder

78 Gjennomsnittlig alder for iverksetting av tiltak En norskfødt forelder og en En norsk og en innvandrerforelder innvandrerforelder 7,5 7,5 7,4 2. generasjon Norskfødte med innvandrerforeldre 6 5,7 5,1 1. generasjon Selv innvandrere 11,8 11,9 11,2 Norskfødte med norskfødte Norskfødte foreldre 8,7 8,3 8,

79 Gjennomsnittlig antall år med tiltak for de yngste En norskfødt forelder og en En norsk og en innvandrerforelder innvandrerforelder 4,5 5,1 Norskfødte 2. generasjon med innvandrerforeldre 3,6 4,2 1. generasjon Selv innvandrere 3,8 3,5 Norskfødte med norskfødte 4,9 Norskfødte foreldre 5, år 0-2 år

80 Små variasjoner? (Gjennomsnitt i 2009 og 2010) Råd og veiledning Økonomisk hjelp Besøkshjem Støttekontakt 0% 10% 20% 30% 40% Barn født i Norge av norskfødte foreldre Barn som selv er innvandrere Barn født i Norge av innvandrerforeldre Barn med en norskfødt og en innvandrerforelder

81 V. Barn og unge i fosterhjem og institusjon

82 Store endringer i fosterhjemstiltaket over tid En formidabel økning i antallet fosterbarn; fra 3200 i 1987 til 9600 i 2012 Dette har skjedd parallelt med en tilsiktet reduksjon i bruken av institusjon som plasseringsalternativ etter forvaltningsrevisjonen av 2004 Bruken av forsterket fosterhjem har endret seg fra å gjelde 25 prosent av plasseringene i 2000 til 44 prosent i 2012.

83 Store endringer i fosterhjemstiltaket over tid En ny bestemmelse i retningslinjene i 2004 medførte at man alltid skal undersøke mulighetene for plassering i slekt og nettverk først I løpet av det siste tiåret har man også sett en utvikling i retning av at private, kommersielle aktører rekrutterer og følger opp fosterhjem. Dette kan tolkes i retning av en mer profesjonalisering av fosterforeldre som et omsorgsyrke.

84 Store endringer i fosterhjemstiltaket over tid Barnevernloven av 1992 åpnet opp for at man kan plassere barn og unge i fosterhjem som hjelpetiltak, i samarbeid med foreldrene ( 4-4, 5. ledd). Fra første årgang etter loven kom har man sett en endring fra 3 prosent (1993) til 30 prosent (2010) i bruken av fosterhjemsplassering som hjelpetiltak.

85 Barn og unge i fosterhjem og institusjon ut fra kohortene født Følger plasserte barn og unge fra de er født til de er 18 år. Totalt 6759 (31 prosent) fra kohortene hadde vært plassert utenfor hjemmet. Vi har undersøkt hvordan plasseringstiltakene fordeler seg over en 18 års periode: Hvor mange opplever ustabilitet i plasseringene? Definisjon ustabilitet = mer enn en type plasseringstiltak

86 Ulike plasseringskombinasjoner 1617 barn og unge hadde kun bodd i fosterhjem, Av disse hadde 33 prosent vært i kombinasjoner av flere typer fosterhjem hadde kun vært institusjon (inkl. beredskapshjem), Av disse hadde 19 prosent vært i en kombinasjon av flere typer institusjoner og beredskapshjem.

87 Mange opplever ustabilitet 2192 hadde vært i både institusjon og fosterhjem, hvorav 18 prosent i flere kombinasjoner av begge plasseringstyper. Samlet betyr dette at 22 prosent av de i alt 6759 barna har hatt en mer eller mindre ustabil karriere.

88 Hva slags forskning trenger vi framover? Et enda mer langvarig, longitudinelt design: Bedre muligheter for å avklare tydelige hovedmønstre. Enda bedre svar på hvordan det går som voksne når de samme personene kan følges over lenger tid. Flere studier av interessante undergrupper: Innvandrere i barnevernet. De som mottar hjelpetiltak. Risikogrupper blant barn og unge under omsorg. Ettervernet. Flere studier som kombinerer analyser av registerdata med andre metoder.

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Store forskjeller i plasseringer av barn og unge med og uten innvandrerbakgrunn

Store forskjeller i plasseringer av barn og unge med og uten innvandrerbakgrunn Plasseringer i barnevernstjenesten Store forskjeller i plasseringer av barn og unge med og uten innvandrerbakgrunn og ungdom plasseres oftere både i fosterhjem og institusjon enn andre. som er født og

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

15. Barnevern Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer. Kommunenavn. Bydelsnummer. Bydelsnavn.

15. Barnevern Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer. Kommunenavn. Bydelsnummer. Bydelsnavn. 15. Barnevern 2012 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Kommunenummer Kommunenavn Bydelsnummer Bydelsnavn Distriktsnummer Navn skjemaansvarlig Telefonnummer skjemaansvarlig E-post

Detaljer

Linda M. Allertsen og Trygve Kalve

Linda M. Allertsen og Trygve Kalve 2006/19 Rapporter Reports Linda M. Allertsen og Trygve Kalve Innvandrerbarn i barnevernet 2004 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne serien publiseres statistiske

Detaljer

Innvandrerbarn i barnevernet - oftere hjelp, men færre under omsorg

Innvandrerbarn i barnevernet - oftere hjelp, men færre under omsorg Innvandrerbarn i barnevernet - oftere hjelp, men færre under omsorg Det iverksettes oftere barnevernstiltak overfor innvandrerbarn enn til "norske" barn. Særlig gjelder dette andregenerasjonsinnvandrere.

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Barnevernets fokus på fysisk helse hos barn og unge?

Barnevernets fokus på fysisk helse hos barn og unge? 1 Barnevernets fokus på fysisk helse hos barn og unge? Dag Skilbred, RKBU Uni Helse Energisenter for barn og unge Brann stadion, februar 2015 2 Bruk av grunn- og hjelpestønad, uførepensjon og dødelighet

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV?

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Inger Oterholm Diakonhjemmet høgskole Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Nettverkssamling om bomiljøarbeid Husbanken 9. Oktober 2015 1 Temaer i presentasjonen Ungdom

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Forskning knyttet til fosterhjem. Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor. Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid

Forskning knyttet til fosterhjem. Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor. Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid Forskning knyttet til fosterhjem Bjørn Øystein Angel Førsteamanuensis, Ph. doctor Universitetet i Agder Institutt for sosiologi og sosialt arbeid Litt om meg selv 1. Evidensbaserte programmer- kunnskapsformer

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Barnevernsklienter i Norge 1990 2005

Barnevernsklienter i Norge 1990 2005 ISBN 978-82-78-94277-2 ISSN 0808-5013 En longitudinell studie Sten-Erik Clausen Lars B. Kristofersen 3/2008 Rapport nr 3/08 Postadresse: pb 3223 Elisenberg, 0208 Oslo Besøksadresse: Munthesgt. 29, 0260

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten?

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten? Ungdataundersøkelsen - Verdal Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) 496 Hva er svarprosenten? 91 % Hvem står bak Ungdata? Antall gutter og jenter på ulike klassetrinn som besvarte

Detaljer

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus

Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus Sosial mobilitet og kulturell tilpasning blant ungdom i det flerkulturelle Oslo og Akershus Foreløpige funn fra The Children of Immigrants Longitudinal Study in Norway (CILSNOR) Modul I Jon Horgen Friberg

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn

Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn Unge innvandrerbakgrunn i Skandinavia i arbeid og Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn Den fullførte en har mye å si for om en ung person er i arbeid eller fortsetter å utdanne seg. For skjellen mellom

Detaljer

BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN

BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN Møte med Komite for helse og sosial 31. januar 2017 Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Hvem er barnevernsbarna? Familiene i barnevernet: Kjennetegnes ofte ved lavere inntekt

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Barnevern i Norge 1990 2010

Barnevern i Norge 1990 2010 Barnevern i Norge 1990 2010 En longitudinell studie ELISABETH BACKE-HANSEN CHRISTIAN MADSEN LARS B. KRISTOFERSEN BJØRN HVINDEN (RED.) Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Hva vet vi om barn som bor i fosterhjem i dag? - Hva vet vi om behov og virksome tiltak?

Hva vet vi om barn som bor i fosterhjem i dag? - Hva vet vi om behov og virksome tiltak? Hva vet vi om barn som bor i fosterhjem i dag? - Hva vet vi om behov og virksome tiltak? Stine Lehmann PhD / spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Forsker II, RKBU-Vest Flyttinger ut av hjemmet

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

est brukt minst forsket på

est brukt minst forsket på Mest est brukt minst forsket på Det er et paradoks at de tiltak som barnevernet benytter mest, er minst forsket på. Som et bidrag til å gjøre noe med dette, gjennomføres prosjektet «Forskningskunnskap

Detaljer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Ungdomsskoleelever i Levanger kommune Kommunestyret 22. november 2017 Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Levanger 2017 Hvor mange deltok i undersøkelsen? Antall gutter

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Versjon 30.10.2015 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2015 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Felles barn, felles utfordringer og felles mål Skole og barnevern hånd i hånd

Felles barn, felles utfordringer og felles mål Skole og barnevern hånd i hånd Felles barn, felles utfordringer og felles mål Skole og barnevern hånd i hånd Fagsamling Namsos 29.september 2016 Seniorrådgiver Oppvekst- og utdanningsavdelingen Standpunktkarakterer i 10 klasse for barn

Detaljer

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012

Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslo vokser #1 Hva kjennetegner befolkningen i Oslo? Kjetil Sørlie (NIBR) og Inger Texmon (SSB) Norsk Form, 16. februar 2012 Oslofolk» Hvem er det? Oslofolk hvem er de? Fulgt fra de var 15 år 30 år 40

Detaljer

NORSK BARNEVERNLEDERORGANISASJON Faglig plattform 2010-2012.

NORSK BARNEVERNLEDERORGANISASJON Faglig plattform 2010-2012. NORSK BARNEVERNLEDERORGANISASJON Faglig plattform 2010-2012. Norsk Barnevernlederorganisasjon skal være en pådriver i den barnevernspolitiske utvikling i Norge. Organisasjonen skal arbeide for en barnevernspolitikk

Detaljer

SKOLE OG BARNEVERN Målrettet innsats bedrer skoleprestasjoner til barn og ungdom

SKOLE OG BARNEVERN Målrettet innsats bedrer skoleprestasjoner til barn og ungdom SKOLE OG BARNEVERN Målrettet innsats bedrer skoleprestasjoner til barn og ungdom Faglig forum for helse- og sosialtjenesten/ mars 2015 Foredragsholder: Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Detaljer

Efterværn i Norge barneverntiltak for unge mellom 18-23 år. Hege Sundt 23. november 2010 Ilulissat

Efterværn i Norge barneverntiltak for unge mellom 18-23 år. Hege Sundt 23. november 2010 Ilulissat Efterværn i Norge barneverntiltak for unge mellom 18-23 år Hege Sundt 23. november 2010 Ilulissat Disponering 1. Det norske barnevern -organisering og lovverk 2. Historikken ved efterværn i Norge 3. Lovverket

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Tjenester til unge år med barnevernerfaring. Tema for egenmeldingstilsyn 2017

Tjenester til unge år med barnevernerfaring. Tema for egenmeldingstilsyn 2017 Tjenester til unge 17 23 år med barnevernerfaring Tema for egenmeldingstilsyn 2017 Tema for timen Unge med barnevernerfaring hva vet vi? Kommunens ansvar for å yte tjenester til de unge Krav til samarbeid

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Mange innvandrere digitalt ekskludert

Mange innvandrere digitalt ekskludert Mange innvandrere digitalt ekskludert Nær halvparten av innvandrerne i Norge har svake digitale ferdigheter. Pc og Internett utgjør en viktig del av hverdagen både privat og på jobb, men kompetansen til

Detaljer

Ungdomstid og endring Skole, familie og fritid

Ungdomstid og endring Skole, familie og fritid Ungdomstid og endring Skole, familie og fritid Fellesmøte i rammeplanutvalgene for LU 8-13 19. oktober 2011 Anders Bakken, NOVA Sammenheng mellom skoleprestasjoner 7. og 10. trinn Grunnskolepoeng etter

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2012

Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2012 Rapporter Reports 2015/16 Tone Dyrhaug og Vibeke Sky Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2012 Rapporter 2015/16 Tone Dyrhaug og Vibeke Sky Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

3. Utdanning. Utdanning. Innvandring og innvandrere 2000

3. Utdanning. Utdanning. Innvandring og innvandrere 2000 3. Ÿ Antall minoritetsspråklige elever i grunnskolen er mer enn fordoblet i løpet av de siste ti årene. I 1998 talte denne gruppen 35 945 personer. De minoritetsspråklige elevene fordeler seg på 75 prosent

Detaljer

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4.1 Valg av plasseringssted Når fylkesnemnda og barnevernet har bestemt at et barn må flytte, skal det vurderes grundig hvor barnet skal flytte

Detaljer

Framskriving av antall innvandrere

Framskriving av antall innvandrere Framskriving av antall innvandrere Nico Keilman Demografi, videregående, I-land ECON 3720 Vår 2016 Pensum Brunborg: Hvor mange innvandrere er det og blir det i Norge? Samfunnsspeilet 3/2013 s. 2-9 Tønnessen:

Detaljer

Informasjon om Barneverntjenesten

Informasjon om Barneverntjenesten Informasjon om Barneverntjenesten 18.02.2016 Lise Deinboll, Bergenhus barneverntjeneste Kristin Ottesen Senter for Familieveiledning, Årstad og Bergenhus Norges første barnevern Vergerådsloven 1896 Barna

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

60 % Arbeid mål og arena for integrering. sysselsatt etter år i Norge

60 % Arbeid mål og arena for integrering. sysselsatt etter år i Norge Arbeid mål og arena for integrering % sysselsatt etter i Norge Å gå ut i jobb, og bli integrert på arbeidsplassen, er et sentralt mål n flyktninger bosettes i norske kommuner. Yrkesdeltakelsen for flyktninger

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Ung i Norge 2011. Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011. Anders Bakken, NOVA

Ung i Norge 2011. Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011. Anders Bakken, NOVA Ung i Norge 2011 Skuleleiarkonferansen 2011 29. september 2011 Anders Bakken, NOVA Bekymringer om ungdommen Frafall i skolen Kriminalitet og mobbing Rus Seksualitet og kropp Ungdomsopprør Nye medier Psykiske

Detaljer

Barnevern og sosialhjelp

Barnevern og sosialhjelp Barnevern og sosialhjelp LARS B. KRISTOFERSEN STEN-ERIK CLAUSEN notat nr 3/08 NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Barnevern og sosialhjelp LARS B. KRISTOFERSEN STEN-ERIK

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden

Detaljer

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008

Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 Melding til utvalg for kultur og oppvekst 20.04.2009-28/09 Brukerundersøkelse, fosterhjem Sandnes barneverntjeneste høsten 2008 I henhold til barnevernlovens internkontroll-forskrift samt barneverntjenestens

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i ÅS kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten, Nøsted skole, Habilitering og Enslige mindreårige flyktninger. Vi er nå samlet under samme

Detaljer

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Re kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som omfatter

Detaljer

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Tønsberg kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Sandefjord kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD

Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende Kristine Amlund Hagen, PhD Oversikt Hva menes med psykososial situasjon? Kort om utvalget av barna og ungdommene Hva målte vi? Forskjeller mellom

Detaljer

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Horten kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Flere tar utdanning og stadig lengre

Flere tar utdanning og stadig lengre Utdanning Flere tar utdanning og stadig lengre Siden 1980 har befolkningens utdanningsnivå økt mye. Aldri før har så stor andel av befolkningen hatt høyere utdanning. Dette gjelder særlig for kvinner.

Detaljer

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Herøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema som

Detaljer

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Videregåendeelever i Nøtterøy kommune Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det? Ungdataundersøkelsen Ungdata gjennomføres ved at skoleelever over hele landet svarer på et elektronisk spørreskjema

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Detaljer

Psykisk helse og muskelsykdommer

Psykisk helse og muskelsykdommer Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung

Detaljer

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger

Ung i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger Ung i Rogaland 2016 Ung i Rogaland - Noen fakta 25 kommuner deltok i undersøkelsen. 23014 elever har gitt oss viktig informasjon. Vi har tilgang til svar fra 15244 ungdomsskoleelever og fra 7770 elever

Detaljer

Færre barn med kontantstøtte

Færre barn med kontantstøtte Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov

Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

9. Sosialhjelp blant unge

9. Sosialhjelp blant unge Sosialhjelp blant unge Ungdoms levekår Grete Dahl 9. Sosialhjelp blant unge De unge er sterkt overrepresentert blant sosialhjelpsmottakerne. Av de i alt 126 200 bosatte personene som mottok økonomisk sosialhjelp

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Bufdir sitt strategiske program for forskning om fosterhjem NOVA Bus-V Fafo

Bufdir sitt strategiske program for forskning om fosterhjem NOVA Bus-V Fafo Bufdir sitt strategiske program for forskning om fosterhjem NOVA Bus-V Fafo Delprosjektet Sammen for læring To overordnede målsettinger Styrke fosterbarns mestring av skolen gjennom målrettet samarbeid

Detaljer

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid Røros hotell 25.5.2016 Jan Vaage fylkeslege Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hva slags samfunn vil vi ha? Trygt Helsefremmende

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR

Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR 1 Bostedsløse i Drammen 2008 (med referanse til 2012). Evelyn Dyb, NIBR Notatet er en analyse av dataene fra kartleggingen av bostedsløse i 2008 for Drammen kommune. NIBR har tidligere laget et notat med

Detaljer

FUNKSJONSEVNE BLANT LANGTIDSMOTTAKERE AV SOSIALHJELP

FUNKSJONSEVNE BLANT LANGTIDSMOTTAKERE AV SOSIALHJELP ARBEID OG VELFERD MELLOM ORD OG POLITIKK 2006 FUNKSJONSEVNE BLANT LANGTIDSMOTTAKERE AV SOSIALHJELP KJETIL VAN DER WEL & BORGHILD LØYLAND BASERT PÅ SAMARBEID MED: ESPEN DAHL - IVAR LØDEMEL - SILLE OHREM

Detaljer

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede 6. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede innvandrerne ved stortingsvalget i 2001 enn i 1997. 52 prosent av de norske statsborgerne med innvandrerbakgrunn benyttet stemmeretten ved stortingsvalget

Detaljer

Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater

Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater 1 Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater Lars Kirkebøen (SSB), Marte Rønning (SSB), Edwin Leuven (UiO), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret), Gaute Eielsen (SSB) Evalueringsseminar, 30. november

Detaljer

Trygve Kalve og Tone Dyrhaug Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2009

Trygve Kalve og Tone Dyrhaug Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2009 Rapporter 39/2011 Trygve Kalve og Tone Dyrhaug Barn og unge med innvandrerbakgrunn i barnevernet 2009 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres analyser

Detaljer

ganske forskjellige i de to tilfellene.

ganske forskjellige i de to tilfellene. Hvem har det verst? Arne Andersen 2 Når en skal sammenligne levekårene til ulike grupper eller studere utviklingen i en gruppes levekår, tar en gjerne utgangspunkt i et stort antall levekårsmål som dekker

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no

Knut Røed. Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning. www.frisch.uio.no Veien til uføretrygd i Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Spørsmålene Hvilke kjennetegn og begivenheter er forbundet

Detaljer

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig Innvandring og innvandrere 2000 Inntekt 5. Inntekt Ÿ Yrkesinntekt var den viktigste kilde til livsopphold for de fleste innvandrergrupper i Norge i 1997. For innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land utgjorde

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2015 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 15 Sammendrag I snitt presterer elevene likt i engelsk og regning i 14 og 15. Endringen i prestasjoner fra 14 til 15 i engelsk

Detaljer