PLANPROGRAM FOR BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER

Transkript

1 PLANPROGRAM FOR BARN I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER

2 Innhold 1. INNLEDNING AVGRENSNINGER SITUASJONSBESKRIVELSE FOR BYDEL GRORUD Fakta om befolkningen Barneverntjenesten NAV Seksjon psykisk helse Familie- og læringssenteret Åpen barnehage International child development program (ICDP) Tverrfaglig familieteam Norskkurs Helsestasjons- og skolehelsetjenesten STOVNER POLITISTASJON Etterforskningstjenesten Forebyggende avsnitt Familievoldskoordinator Barnehuset Salto UTFORDRINGER I PLANPERIODEN MÅL FOR PLANPERIODEN TILTAK I PLANPERIODEN DEFINISJONER Tvangsekteskap Kjønnslemlestelse Vold Omsorgssvikt LOVHJEMLER Tvangsekteskap Kjønnslemlestelse Barn som er utsatt for, eller vitne til, vold - omsorgssvikt FNs konvensjon om barns rettigheter Retten til liv uten vold (NOU 2003:31) Lov om barneverntjenester Lovfestet krav om individuell plan Bestemmelser om samarbeid ORDLISTE

3 1. Innledning Intensjonen med handlingsplanen er å bidra til en bedre samhandling mellom bydelens tjenester og styrke kunnskap og kompetanse som kan bidra til tidlig intervensjon. Dette er en rullering av den forrige handlingsplanen, som gjaldt for perioden Handlingsplanen omhandler tiltaksapparatet rette mot barn og unge som: Lever med foreldre som misbruker rusmidler Har psykisk syke foreldre Lever med vold i nære relasjoner Står i fare for å bli utsatt for tvangsekteskap Står i fare for å bli utsatt for kjønnslemlestelse Brukerne skal oppleve å få hjelp av rett instans til rett tid. Det skal være enkelt å få oversikt over, og kontakt med, et samordnet og helhetlig tjenesteapparat. Videre er formålet at ansatte i bydelens tjenester får bedre kunnskap om hverandres tjenestetilbud. Planen beskriver det eksisterende tjenestetilbudet, og foreslår nye tiltak 2. Avgrensninger Bydelen har tidligere utarbeidet Rusmiddelpolitisk handlingsplan, Handlingsplan for psykisk helsearbeid og Boligsosial handlingsplan. Disse omhandler tiltak som også berører områder i denne planen. Denne planen legger vekt på den samordning som må til for å iverksette tiltak rettet mot barna og deres familier. Bydelens ansatte ser en økning i rapporterte forekomster av vold i nære relasjoner. Dette byr på en ekstra utfordring i forhold til samordning av tjenestene. Handlingsplanen har derfor et ekstra fokus på dette området. Arbeidsgruppen har vært opptatt av hvordan denne planen skal beskrive samarbeidet, hvordan systemet bedre kan ivareta barna i familiene, samt hvordan samarbeidsformer kan bidra til tidligere intervensjon. 3. Situasjonsbeskrivelse for Bydel Grorud 3.1. Fakta om befolkningen Det forventes fortsatt vekst i antall innbyggere i Bydel Grorud, men at denne veksten er lavere enn for resten av Oslo. Blant barn i barnehagealder forventes en fortsatt marginal vekst i antall innbyggere, mens veksten blant ungdom er høyere. Ved inngangen til 2011 bodde det 3

4 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Bydel Grorud. Det utgjør 42,3 % av befolkningen. (Oslostatistikken 2010). For alle de sosioøkonomiske variablene ligger verdiene for Grorud høyere enn i byen som helhet. De fleste sosioøkonomiske variablene i Grorud ligger svært nær verdiene i Groruddalen som helhet. Størst avvik er det for variablene berørt av sosialhjelp og enslige forsørgere. Grorud ligger høyere enn Groruddalen som helhet på begge disse variablene. I Bydel Grorud mottar 369 familier med barn sosialhjelp. 765 barn er berørt. Det utgjør 12,5 % av alle barn i bydelen. (Oslostatistikken 2010). I 2006 kom 18,5 % av barna i bydelen inn under kategorien fattige. Barnefattigdom bryter med barnas rettigheter i barnekonvensjonen, som gir alle barn rett til gode levekår og rett til lek og fritid. Dette er faktorer som vurderes å gjøre barn mer utsatt. (Fafo-rapport 2009:38) Barneverntjenesten Barnevernet mottar et økende antall bekymringsmeldinger. Sammenlignet med 2. tertial 2010 er økningen i antall bekymringsmeldinger i %. Til sammenligning var økningen i antall bekymringsmeldinger hele 30 % per 2. tertial Fra januar til oktober 2011 omhandlet ca 37 % av alle bekymringsmeldinger vold i nære relasjon og det arbeides per medio oktober med 52 voldssaker. Meldingene omhandler frem for alt vold i nære relasjoner. Meldingenes karakter er komplekse og alvorlige, og det er i særlig grad voldsproblematikken i bekymringsmeldingene som er økende. Den kraftige økningen i bekymringsmeldinger i 2010 resulterte i at flere undersøkelsessaker ble opprettet. Innvandrerbarn representerer 68 % av alle nye undersøkelsessaker frem til og med Til sammenligning var andelen 58 % i Det er skolene, foreldrene selv, politi og barnevernsvakt som sender flest meldinger til barnevernstjenesten. Antallet meldinger fra barnehagen og helsestasjonen øker også. Barnevernstjenesten samarbeider med andre instanser i saker som omhandler vold. Dette er blant annet Oslo krisesenter, NAV, Alternativ til vold, og politiet. Samarbeidet kan omhandle alt fra et sted å være for de som er utsatt for volden, til hjelpetiltak og støtte videre for bearbeiding av voldshendelsene. Barnevernstjenesten er en lovpålagt tjeneste i bydelen, med store krav og forventninger om å tilpasse sine tjenester til et stadig økende behov og kompleksitet. Derfor har barnevernstjenesten opprettet et egen mottak for voldssaker, mens alt tiltaks- og forebyggende arbeidet er samlet i et Ressursteam som består av PMTO-terapeuter, miljøterapeuter og familierådskoordinator. 4

5 Tiltak i barnevernet PMTO Individuell behandling og terapi. Målgruppen er familier med barn i alderen 3-12 år med alvorlige adferdsvansker (indikert gruppe). Barnets adferdsproblemer har vart i minimum 1 år. Miljøterapeuter Målgruppen er familier med barn i alderen 0-23 år. Dette er foreldrearbeid direkte i hjemmet, hvor målet er å styrke foreldrerollen i forhold til å samtale med barn, styrke samspillet mellom foreldre og barn, og øke foreldres forståelse av barns behov. Videre gis praktisk bistand til foreldre, og ettervernsarbeid i forhold til ungdom er også et av arbeidsfeltene til miljøterapeutene. Empowerment og selvstendiggjøring er viktig i den miljøterapeutiske arbeidet. Familieråd Målgruppen er barn i alle aldre, fra 0-23 år. Familieråd er barn og ungdommens eget møte, hvor familien samles med slekt og andre personer som er betydningsfulle for barnet. Møtet skal komme fram til en forpliktende plan som skal bedre situasjonen for barnet. Løsningen man kommer fram til evalueres som oftest med et eller flere oppfølgende familieråd. TIBIR I tillegg til å ivareta behandlingsdelen i forhold til adferdssaker, har PMTO-terapeutene ansvar for opplæring, implementering og vedlikehold av TIBIR-programmet i bydelen. TIBIR er avledet av PMTO, og står for Tidlig Intervensjon for Barn I Risiko. TIBIR består av: Rådgivere, foreldregrupper, konsultasjoner, sosial ferdighetstrening og kartlegging. Målgruppe for TIBIR er barn i alderen 3-12 år. I arbeidet med disse familiene/barna må det ikke være barnevernssak. I tråd med kompleksiteten i arbeidet med sakene, har barnevernstjenesten fokus på å styrke egen kompetanse for på best mulig måte imøtekomme behovet til det beste for barna og familiene deres. Det tverrfaglige arbeidet med andre instanser i bydelen er også innlemmet i dette arbeidet, blant annet ved at ansatte i barnehager, pedagogisk team, sosiallærere og flere helsesøstre er en del av TIBIR-satsingen i bydelen NAV NAV kommune møter for det meste foreldrene, og ikke barna. NAV får jevnlig henvendelser fra Oslo krisesenter vedrørende kvinner som oppholder seg der og har tilhørighet i Bydel Grorud. Henvendelsene gjelder gjerne økonomisk bistand eller ønske om å fremskaffe bolig. Ved mistanke/opplysninger om vold eller voldsrelatert problematikk, samarbeides det med hjelpeinstanser som Oslo krisesenter, barnevernstjenesten, politiet med flere. NAV vurderer 5

6 bekymringsmelding til barnevernstjenesten hvis forsørger unnlater å betale husleie og strøm, og dermed utsetter barna for å måtte flytte fra hjemmet Seksjon psykisk helse Bydel Groruds seksjon psykisk helse har voksne som målgruppe. Å hjelpe de voksne til å ha det bedre med seg selv, kan gi barna en bedre hjemmesituasjon. Noen av brukerne av tjenesten har omsorg for barn. Psykiske lidelser gir ikke automatisk dårlig omsorgsevne, men det er en risikofaktor. De ansatte i seksjonen er svært oppmerksomme på oppvekstforhold for barn av psykisk syke. Seksjonen har månedlige møter med bestillerenheten, hvor fokuset er på brukerne og deres barn. I bestillerenhetens første undersøkelse ved søknad om psykisk helsearbeid, kartlegges det også hvorvidt søkerne har barn og hvordan disse barna har det. Søkere med små barn prioriteres av tjenesten, også ved henvisning til distriktspsykiatriske sentra (dersom de fyller andre behandlingskriterier). I enkeltsaker samarbeider seksjon psykisk helse med bydelens andre tjenester fastleger, Distriktspsykiatrisk senter og eventuelle sykehusavdelinger. Det er etablert et samarbeidsforum - hvor seksjon psykisk helse, barnevernet, NAV og bestillerenheten deltar - hvor generelle problemstillinger, men også enkeltsaker, drøftes anonymt Familie- og læringssenteret Familie- og læringssenteret er et lavterskeltilbud og en møteplass i nærmiljøet. Arbeidet mot barn, unge og deres familier foregår ved tverrfaglig samarbeid mellom tjenestene. Tilbudet er lett tilgjengelig og en støtte for de som trenger det, samt nettverksbyggende Åpen barnehage Åpen barnehage er en møteplass for foreldre med barn i alderen 0-3 år og er godt besøkt. I tilbudet har foreldrene selv ansvaret for sine barn, men personalet tilbyr ulike aktiviteter og felles samling med sang og bevegelser. I Åpen barnehage blir foreldre kjent med andre familier og barna sosialiseres. Helsestasjonen og barnevernet er aktive samarbeidspartnere, og informerer om sine tilbud. Øvrige tjenester gir melding til personalet når det kommer nye familier, slik at de kan tas imot på en god og trygg måte. Det gis mulighet for familier å ta opp utfordringer eller problemer gjennom henvendelse til koordinator for familiearbeid i huset, som også er TIBIRforeldrerådgiver (se Kap 9 Definisjoner). 6

7 International Child Development Programmer (ICDP) Alle ansatte i familie- og læringssenteret er utdannet ICDP-veiledere, og foreldrene får tilbud om å delta i foreldregrupper. Tilbudet blir ledet av veiledere på ulike språk blant annet norsk, urdu og tamil. Programmet fokuserer på å styrke og støtte foreldre i samspill og relasjon med sine barn, slik at barn og unges psykiske og fysiske helse og deres kognitive utvikling forbedres. Bydelen anser dette som et viktig forebyggende tiltak for barn, unge og deres familier. ICDP-foreldreveiledningsprogrammet ligger nå under Bufetat, som er ansvarlig for implementering og kompetanseheving i alle landets kommuner. Forebygging av tvangsekteskap og vold som oppdragermetode er tatt inn i programmet. Disse temaene tas opp i foreldregrupper hvor dette er kulturelt relevant eller etter foreldrenes eget ønske. Familie- og læringssenteret har 3-4 foreldregrupper i ICDP-programmet hvert år. Rekruttering skjer i samarbeide med andre tjenester og med familiene i senteret. Foreldregruppene har 12 møter, og senteret tilbyr barnepass under møtene. 3-4 måneder etter at programmet er ferdig får foreldrene igjen mulighet til å treffes for å snakke om hvordan samspill og relasjon med barna har blitt styrket eller endret etter kurset. Familier blir også tilbudt individuell veiledning i etterkant Tverrfaglig familieteam Ved flere anledninger har småbarnsmødre ved Familie- og læringssenteret fortalt at de lever i en vanskelig livssituasjon. Senteret tilbyr samtale og hjelp til å kontakt tjenester i hjelpeapparatet ved behov. Behovet for samtale og oppfølging øker, og personer som ber om slik støtte henvises til tverrfaglig familieteam. Tverrfaglig familieteam er et lavterskel forebyggende tilbud. Det faste teamet består av koordinator, leder av Familie- og læringssenteret, helsesøster, familieveileder og barnevernet. Teamet kan utvides med eksterne ressurspersoner ved behov. Målgruppen er familier med barn i alderen 0-18 år som har behov for ulike tjenester, og som har sammensatte utfordringer. Familier kan, ved å henvende seg til Familie- og læringssenteret eller andre ansatte i bydelen, bringe sin sak inn for teamet. I Tverrfaglig familieteam kan søker få hjelp til å reflektere rundt sin aktuelle problemstilling med ulike fagpersoner tilstede. Familier har muligheter til å ha flere møter med teamet Norskkurs I familie- og læringssenteret er det også lavterskel norskkurs/grunnskole for voksne, samt NOG (norskkurs i Groruddalssatsingen) i regi av Oslo Voksenopplæring Smedstua. De fleste elevene ved norskkursene har barn i barnehage eller skole, og senteret kommer i kontakt med 7

8 mange familier med hjelpebehov. Familie- og læringssenteret kan derfor fange opp og informere om bydelens tjenester når barn lider p.g.a. de voksnes problemer. Dette tilbudet og tiltaket kan sees i sammenheng med bydelens Handlingsplan for psykisk helse, Folkehelsestrategi og Strategier for levekårsforbedring Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Helsestasjonstjenesten for barn 0-5 år møter nær 100 % av barnefamiliene i bydelen. Hovedoppgaven er forebyggende og helsefremmende arbeid. Helsesøster møter foreldre med nyfødte barn 10 ganger første leveår, og tre ganger videre frem til skolestart. Mange familier blir fulgt opp oftere enn standardprogrammet. Helsesøster og helsestasjonslege får dermed en unik mulighet til å vurdere omsorgsevne hos foreldre og omsorgssituasjonen for barn. Helsestasjonen kan tilby oppfølging hos familieveileder og TIBIR-rådgiver. Helsesøstrene bruker et tilpasset ICDP-verktøy i veiledning av alle foreldre. Barnefysioterapeutene har langvarig oppfølging av mange barn med nedsatt funksjonsevne, og har en unik mulighet til å vurdere foreldre-barnrelasjonen og omsorgen for disse barna. Helsestasjonstjenesten har nært samarbeid med barnevernstjenesten og barnehagene i enkeltsaker, samt med småbarnsteamet ved Grorud barne- og ungdomspsykiatriske senter. Voldssaker, mistanke om seksuelle overgrep og kjønnslemlestelse meldes barnevernstjenesten. Jordmødre og helsesøstre tar opp temaet kjønnslemlestelse rutinemessige med foreldre som kommer fra områder hvor dette praktiseres. Det har ikke blitt avdekket eller meldt saker innenfor disse kategoriene de to siste år. Helsestasjonstjenesten har imidlertid blitt kontaktet og vært rådgivere overfor skoler og barnehager i hvordan håndtere mistanke om kjønnslemlestelse. Skolehelsetjenesten er lett tilgjengelig og får henvendelser fra elever i forhold til vold og annen problematikk. Her samarbeider helsesøstrene tett med barnevernstjenesten og med sosiallærer på skolene. Helsesøstrene har kompetanse til å følge opp barn av psykisk syke og rusmisbrukere individuelt. Skolehelsetjenesten tar opp kjønnslemlestelse rutinemessig med foreldre på skolestartundersøkelsen, når foreldrene kommer fra et område hvor dette praktiseres. Det samme skjer på 5. klassetrinn. På 8. klassetrinn tas det opp med jentene uten foreldre til stede. Metoden anonym drøfting brukes som samarbeidsform mellom helsestasjons- og skolehelsetjenesten og barnevernstjenesten. Dette har ført til et tettere samarbeid og bedre utnyttelse av hverandres kompetanse. I 2008 ble det sendt 9 meldinger til barnevernet fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2010 økte dette tallet til 19. Skolebarn henvender seg til helsesøster blant annet om vold i hjemmet og foreldrekonflikter. Utfordringen i skolehelsetjenesten er henvisningsmuligheter videre av alvorlige problemer (som ikke er barnevern eller klar psykiatri) som krever langsiktig intervensjon. Etter pålegg fra Helse- og velferdsetaten i 2011, rapporterer skolehelsetjenesten i ungdomsskolen spesifikt 8

9 på henvendelser fra elever som gjelder psykisk helse. 250 elever på barne- og ungdomsskolene henvendte seg til skolehelsetjenesten om psykisk helse. Det førte til oppfølgingssamtaler. I tillegg ble 40 elever fulgt opp av psykolog gjennom 150 konsultasjoner. 4. Stovner politistasjon Politiets hovedoppgaver i tilknytning til vold i nære relasjoner er å: Hindre nye straffbare handlinger (iverksette beskyttelsestiltak/pågripelse av mistenkte.) Ivareta de(n) voldsrammede (empati, informasjon, formidle kontakt med hjelpeinstanser). Gjennomføre etterforskning og iretteføring, jfr. Bestemmelsen om ubetinget offentlig påtale 4.1. Etterforskningstjenesten Stovner politistasjon har over tid viet vold i nære relasjoner spesiell oppmerksomhet. I erkjennelsen av at saksfeltet er komplekst og krevende, har stasjonen opprettet en særskilt etterforskningsgruppe som behandler alle familievoldssaker. Saker som omhandler unge lovbrytere etterforskes også ved denne gruppen. Ved stasjonens påtalegruppe inngår en jurist med fagansvar for vold i nære relasjoner Forebyggende avsnitt Forebyggende avsnitt ved Stovner politistasjon har et nært samarbeid med Bydel Grorud, både via Salto, og direkte mellom skoler, barnehager, fritidsklubber, idrettslag og andre aktuelle samarbeidspartnere (Næringsetaten, Rusmiddeletaten, Utdanningsetaten, Oslo kommunale foreldreutvalg). Avsnittet har faste polititjenestemenn som jobber forebyggende opp mot bydelen. På foreldremøter i 6. klassetrinn holder politiet foredrag om foreldrerollen, konsekvenser ved vold og andre aktuelle temaer i forbindelse med overgangen til ungdomsskolen. Politiet bidrar også med informasjon i forbindelse med Ungdom og rus - Rusmiddeletatens obligatoriske opplæringsprogram om rusmiddelmisbruk blant unge på 8. klassetrinn, og samarbeider med den enkelte skole i aktuelle saker. Avsnittet erfarer at der er viktig å komme tidlig inn for å forebygge rus blant unge, men ser at det i enkelte tilfeller er nødvendig med en samordnet innsats over tid. Sommeren 2010 ble det ansatt en leder for oppfølgingsteam i satsningsarbeidet overfor mindreårige som er anmeldt for kriminalitet. Arbeidet i oppfølgingsteam er nå godt i gang. Det er per tre ungdommer fra Bydel Grorud som er tilknyttet oppfølgingsteam. 9

10 Når barn rammes av familievold eller indirekte berøres av vold i nære relasjoner skal politiet snarest mulig vurdere om det er grunnlag for bekymringsmelding til barnevernstjenesten. Det er opprettet en egen rutine som beskriver samhandlingen mellom politiet og barnevernstjenesten i den enkelte sak. For blant annet å styrke og effektivisere samarbeidet mellom politiet og barnevernstjenesten har bydelene innenfor Stovner politistasjons krets en barnevernfaglig konsulent i fast stilling ved stasjonen Familievoldskoordinator Funksjonen skal blant annet sikre at ofre for vold i nære relasjoner møtes med respekt, kunnskap og forståelse når de henvender seg til politiet. Opplæring av personell, metodeutvikling og tverrfaglig samarbeid er sentrale arbeidsoppgaver. Funksjonen er plassert ved Stovner politistasjon Barnehuset Barnehuset Oslo er et tverrfaglig kompetansehus for blant annet barn mellom 0-18 år som kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep, vold og/eller har vært vitne til vold i nære relasjoner. Barnehuset Oslo skal tilby helhetlig ivaretakelse av barnet, og er et supplement til det eksisterende hjelpe- og behandlingstilbudet. Sentrale oppgaver som gjennomføres på Barnehuset Oslo er dommeravhør, medisinske undersøkelser, terapeutisk tilbud og videre oppfølging av barnet. Barnehuset Oslo er administrativt underlagt Oslo politidistrikt Salto Salto er en samordningsmodell som innebærer et tett samarbeid mellom bydelens tjenester, politiet, skoler i bydelen og barne- og ungdomspsykiatrien. Salto sitt hovedmål er å samordne ressursene i arbeidet for å sikre barn og unge et koordinert tilbud, redusere barne- og ungdomskriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge. Salto har det siste året arbeidet for å gi kompetanse til ansatte vedrørende å oppdage barn og unge som trenger hjelp på et tidlig tidspunkt. Brosjyren Det ekstra blikket er et verktøy i denne prosessen. 5. Utfordringer i planperioden Utfordringer i forhold til det å yte hjelp til barn i vanskelige livssituasjoner er i hovedsak knyttet til kompleksiteten i forhold til barns utsatte posisjon. Ansatte i tjenesteapparatet må være barnas talspersoner, da barn ikke hevder sine rettigheter og er sårbare. 10

11 Den største utfordringen er faktisk å avdekke at barn er i vanskelige livssituasjoner. Mange foreldre er brukere av bydelens hjelpeapparat, uten at det nødvendigvis blir kartlagt om det er barn i familien som også trenger hjelp. Andelen i befolkningen som har dårlige levekår er høyere i Bydel Grorud enn i de fleste andre bydeler og kommuner. Personer med dårlige levekår er overrepresentert i bydelen samlet sett, samtidig som vanskeligstilte gjerne bor konsentrert i bestemte geografiske områder i bydelen og med boligforhold som ikke er optimale verken for barn eller voksne. En stor andel av de vanskeligstilte i bydelen er foreldre med barn for eksempel flyktninge- og innvandrerfamilier som er relativt nyankomne eller som er dårlig integrerte, foreldre med psykiske eller sosiale problemer, eller foreldre uten utdanning og inntekt. Det er også en utfordring å fange opp depresjon blant mødre. Dette for å hindre at barn lever med en psykisk syk forelder uten at tiltak blir satt inn. Arbeidsgruppen har vektlagt at handlingsplanen skal bidra til en bedre samhandling mellom tjenestene og styrking av kunnskap og kompetanse som kan bidra til tidlig intervensjon. 6. Mål for planperioden Bydel Grorud har følgene hoved- og delmål for planperioden: Hovedmål 1 Barn som utsettes for vold i nære relasjoner skal få hjelp, slik at volden opphører og barnets rettigheter ivaretas. Delmål Politiet og barneverntjenesten har samarbeid i saker som omhandler vold i familien. Alle voldssaker i barnefamilier meldes barneverntjenesten. Befolkningen i Bydel Grorud skal vite hvor de kan få hjelp ved vold i familien. Individuell plan er en rettighet bydelens utsatte familier har. Dette skal bydelen ivareta. Ansatte i Bydel Grorud som arbeider med barn, unge og familier har kompetanse om vold i familien. Bevisstgjøring av tema Vold i familien til ungdom med informasjon om hvor de kan få hjelp. 11

12 Hovedmål 2 Barn som står i fare for å bli tvangsgiftet tilbys veiledning og hjelp, slik at de får andre handlingsmuligheter. Delmål Det enkelte barn får hjelp ved frykt for tvangsekteskap. Ansatte i Bydel Grorud som arbeider med barn, unge og familier har kompetanse om vold i familien. Bevisstgjøring av tema Vold i familien til ungdom med informasjon om hvor de kan få hjelp. Hovedmål 3 Barn som kan bli utsatt for kjønnslemlestelse blir gitt hjelp, slik at lemlestelse avverges. Delmål Avverge kjønnslemlestelse hos barn. Ansatte i Bydel Grorud har kompetanse vedrørende kjønnslemlestelse. Hovedmål 4 Barn i vanskelige livssituasjoner og deres familier møter et kompetent og samordnet hjelpetilbud. Delmål Handle i forhold til bekymring overfor barn som kan være utsatt for risiko. Utsatte barn får rett hjelp til rett tid Kvinner som blir henvist til Krisesenteret får en kontaktperson i bydelen etter et opphold på senteret. Tverrfaglig team koordinerer tjenester, tilbyr lavterskeltilbud og sørger for tidlig intervensjon. Tjenestene har god kjennskap til hverandre og har en samordnet tiltakskjede. 7. Tiltak i planperioden Metoder og tiltak utvikles og iverksettes fortløpende, etter faglige vurderinger under bydelsdirektørens ledelse. 12

13 8. Definisjoner 8.1. Tvangsekteskap Som tvangsekteskap regnes forhold der unge mennesker som utsettes for press til å gifte seg mot sin vilje eller der det er begrunnet frykt for at han/hun kan bli det (Tvangsekteskapssaker i hjelpeapparatet - omfang og utfordringer. Senter for kvinne- og kjønnsforskning, UniO 2007, Anja Bredal/Lill Salole.) Den utsattes egen opplevelse av tvang må tillegges stor vekt (Arbeid mot tvangsekteskap en veileder. IMDI Bufdri 2008) 8.2. Kjønnslemlestelse Kjønnslemlestelse omfatter alle prosedyrer/handlinger som involvere delvis eller total fjerning av eksterne kvinnelige kjønnsorganer, eller som påfører kjønnsorganene annen skade. (Jf. WHOs definisjon av kjønnslemlestelse.) 8.3. Vold Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom handlingen skader smerter eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre noe den vil. (Isdal, Meningen med volden 2000:36) Vold i nære relasjoner er handlinger som har til hensikt å utøve eller opprettholde makt i en familiestruktur, og omfatter trusler, tvang, psykisk og fysisk vold, begrensning av bevegelsesfriheten, eller andre former for krenkelser av en nærstående person. Vold i nære relasjoner mot barn kan ramme både direkte og indirekte Omsorgssvikt I hovedsak har vi fire hovedkategorier av omsorgssvikt: Vanskjøtsel/forsømmelse Fysiske overgrep Psykiske overgrep Seksuelle overgrep 13

14 9. Lovhjemler 9.1. Tvangsekteskap Lov om ekteskap 1a Kvinner og menn har samme rett til fritt å velge ektefelle. Ekteskap skal inngås av egen fri vilje og med eget samtykke. Straffeloven 222, annet ledd For tvangsekteskap straffes den som ved vold, frihetsberøvelse, utilbørlig press eller annen rettsstridig adferd eller ved å true med slik adferd tvinger noen til å inngå ekteskap. Straffen for tvangsekteskap er 6 år. Medvirkning straffes på samme måte. Internasjonal konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 23 Intet ekteskap må inngås uten de fremtidige ektefellers frie og uforbeholdne samtykke. FNs konvensjon om barns rettigheter (barnekonvensjonen), artikkel 12 Barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt Kjønnslemlestelse Lov om forbud mot kjønnslemlestelse 1 og 2 a. 1 Den som forsettelig utfører et inngrep i en kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsorganet eller påfører det varige forandringer straffes for kjønnslemlestelse. Straffen er fengsel i inntil 3 år, men inntil 6 år dersom inngrepet har som følge sykdom eller arbeidsudyktighet som varer over 2 uker, eller en uhelbredelig lyte, feil eller skade er voldt, og inntil 8 år dersom inngrepet har som følge død eller betydelig skade på legeme eller helbred. Medvirkning straffes på samme måte. Rekonstruksjon av kjønnslemlestelse straffes som nevnt i første ledd. Samtykke fritar ikke for straff. b. 2 Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes yrkesutøvere og ansatte i barnehage, barnevernet, helse- og sosialtjenesten, skoler, skolefritidsordninger og trossamfunn, som forsettelig unnlater, ved anmeldelse eller på annen måte, å sørge avverget en kjønnslemlestelse, jf. 1. Tilsvarende gjelder for forstandere og religiøse ledere i trossamfunn. Avvergelsesplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikt. Unnlatelsen er ikke straffbar hvis kjønnslemlestelsen ikke kommer til fullbyrdelse eller til straffbart forsøk Barn som er utsatt for, eller vitne til, vold - omsorgssvikt Straffeloven 219 Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til utøve vold mot eller på annen 14

15 måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler Sin tidligere eller nåværende ektefelle Sin eller tidligere eller nåværende ektefelles slektning i rett nedstigende linje Sin slektning i rett oppstigende linje Noen i sin husstand, eller Noen i sin omsorg straffes med fengsel i inntil 3 år. Dersom mishandlingen er grov eller fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse, er straffen fengsel i 6 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har vart over tid og om det foreligger forhold som nevnt i Straffelovens 232. Straffeloven 390a Den som ved skremmende eller plagsom eller annen hensynsløs adferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år. Straffeloven 33..domstolen gis anledning til å beskytte fornærmede mot uønsket oppmerksomhet i form av brev, telefon, SMS eller e-post i tillegg til fysisk kontakt. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder, eller begge deler, og kan kvalifisere for pågripelse eller varetekstfengsling FNs konvensjon om barns rettigheter Barnevernkonvensjonen (1989) er bygget på fire grunnprinsipper: Ikke diskriminering Barnets beste Barnets rett til liv og utvikling Barnets rett til å delta og bli hørt 9.5. Retten til liv uten vold (NOU 2003:31) Kvinner og barn har en grunnleggende rett til å leve et liv uten frykt for vold. Det er en menneskerett og er en overordnet målsetting i arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner og barn i nære relasjoner Lov om barneverntjenester 1-1 Lovens formål Formålet med denne loven er Å sikre at barn og unge lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, 15

16 Å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår 4-1 Hensynet til barnets beste Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapittelet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. 6-4, annet ledd Offentlig myndighet skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jfr. 4-10, 4-11, og 4-12, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige adferdsvansker jf Like med offentlige myndigheter regnes organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Også etter på legg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av loven plikter offentlige myndigheter i forbindelse med sak som fylkesnemnda skal avgjøres etter 4-19, 4-20 og 4-21, også å gi de opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere om en flytting tilbake til foreldrene, eller samvær med dem, vil kunne føre til en situasjon eller risiko for barnet som nevnt i 4-10, 4-11 eller Opplysningsplikt til barneverntjenesten er i tillegg hjemlet i: Helsepersonelloven 33 Opplæringslova 15-3 Barnehageloven 22 Sosialtjenesteloven 8-8a Forvaltningsloven 13f 9.7. Lovfestet krav om individuell plan Sosialtjenesteloven 4-3a og kommunehelsetjenesteloven 6-2a gir personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester rett på en individuell plan. Videre skal sosialtjenesten og kommunehelsetjenesten etter samme bestemmelser samarbeide for å bidra til et helhetlig tilbud til den voldsutsatte. Barneverntjenesten skal ta stilling til igangsettelse av hjelpetiltak og i tilefelle utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan for voldsutsatte barn eller voldsutsatte familier. Dersom barneverntjenesten igangsetter frivillige hjelpetiltak, skal det utarbeides tidsavgrenset tiltaksplan jfr. bvl 4-5 og Individuell plan og tiltaksplan for barn forplikter den kommunal tjenesten til å ta et ansvar i en konkret situasjon. Videre vil en slik plan ofte inkludere tettere samarbeid mellom den enkelte tjenesten, brukeren og det øvrige kommunale hjelpeapparatet. 16

17 9.8. Bestemmelser om samarbeid I henhold til sosialtjenesteloven og barnevernsloven 3-2 og 3-3 skal sosialtjenesten og barneverntjenesten medvirke til at hensyn til de voldsutsatte blir ivaretatt av andre offentlige organer samt samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer. Videre bør sosialtjenesten og barnevernet samarbeide med brukergrupper og frivillige organisasjoner som hører inn under etatens oppgaver. Kommunehelsetjenesten skal etter kommunehelsetjenestelovens 6-6a samarbeide med sosialtjenesten. Etter disse lovebestemmelsene har kommunen et overordnet ansvar for å påse at samarbeid mellom de forskjellige forvaltningsetatene og nivåene sikrer voldsutsatte et helhetlig tilbud. 10. Ordliste ICDP International Child Development Programmer. Et foreldreveiledningsprogram for foreldre med barn i alderen 0-18 år. PMTO Parent Management Training Oregon. Et behandlingstilbud til foreldre med barn mellom 3 og 12 år med alvorlig adferdsvansker. TIBIR Tidlig Innsats for Barn I Risiko for å utvikle adferdsproblemer. Familieråd Et tiltak i regi av barnevernstjeneste, nærmere forklart under punkt Tiltak i barnevernet. BUP Grorud barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikk. 17