RAKKESTAD KOMMUNE Tertialrapport nr. 2, 2015

Transkript

1 RAKKESTAD KOMMUNE Tertialrapport nr. 2, 2015 Saksnr. 15/2016 Journalnr /15 Arkiv 153 Dato: Innledende 1

2 Innledende Tertialrapport nr. 2 for 2015 legges fram for vedtak i formannskapet og kommunestyret. I de siste tre årene har Rakkestad kommune hatt ganske store økonomiske utfordringer. Regnskapene er gjort opp med plusstall. Like fullt er den økonomiske balansen utsatt og svak. Resultatene (overskudd mindre utgifter): Overskudd - mindre utgifter, kr Kroner. Situasjonen er bekymringsfull. Fra , er resultatene i mer enn halvert. Hvis denne utviklingen vedvarer, er Rakkestad kommunes driftsmessige bærekraft og stabilitet truet selv på kort sikt. Som rådmannen vurderer det, forverrer Rakkestad kommune sin stilling ytterligere i Det går mot underskudd i driftsregnskapet. Prognosene er fortsatt noe usikker, men det er snakk om 4 6 millioner kroner/5 7,5 millioner kroner på årsbasis. For rådmannen er det vitalt at tiltak settes i verk i tide slik at kommuneøkonomien igjen er i balanse og styrket i Dette er Rakkestad kommune sin fremste utfordring i år og for neste år. Disposisjonsfondet (driftsreservene) skrumper stadig vekk inn og utgjorde etter årsoppgjørsdisposisjoner knappe 20 millioner kroner. I langt mindre grad enn tidligere, er det i dag en stabilisator og trygghet for kommunens drift og utvikling utover et år. Som rapportene også illustrerer, går ytterligere 5 7,5 millioner kroner av disposisjonsfondet med for «å redde» regnskapsresultatet for Rakkestad kommune har på denne måte bare driftsreserver tilbake på 12,5 15 millioner kroner pr Til sammenligning var disposisjonsfondet for sju år siden på ca. 33 millioner kroner 8,9 prosent av brutto driftsinntekter. For neste år er det en absolutt nødvendighet at kommuneøkonomien igjen er i god balanse. Rådmannen trekker jf. første tertialrapport og denne rapport fram de viktigste årsakene til kommunens vanskeligere økonomiske stilling: - Sviktende, ikke kompenserte nasjonale skatteinntekter som for Rakkestad kommune beløper seg til kr fra Store utfordringer i «Barnevern» av ulikt slag som utgjør ca. kr p.a. i

3 - Høyere utgifter til spesialpedagogiske og forsterkede tiltak i barnehagene nærmere 1 million kroner på årsbasis. - Økte netto utgifter til mellomværendet med andre kommuner «barn fra Rakkestad kommune som har barnehageplass i andre kommuner vs. barn fra andre kommuner som har barnehageplass i Rakkestad kommune.» - Voksende utfordringer i «Hjembaserte tjenester» kvantifisert pr til kr p.a. - Større utgifter i «Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter kr pr. år inklusive spisepauser fase en. - Økte utgifter i «Bo- og aktivitetstjenester» - netto effekt kr p.a. og kr i Større engangsutgifter i «Teknikk, miljø og landbruk» - kr som er dekket av disposisjonsfondet. - Voksende pensjonskostnader i «Kommunal Landspensjonskasse» kr sammenlignet med opprinnelig budsjett Som følge av at det er «de økonomiske utfordringer» som for tiden er mest framtredende, er denne tertialrapporten primært konsentrert om regnskaps- og budsjettmessige spørsmål. Først i økonomisk rapport , gjør rådmannen revisjonen av investeringsbudsjettet for Enkelte brikker i dette puslespillet er ennå såpass usikre at det ikke er hensiktsmessig å gjøre noen korreksjoner pr Rådmannens Team I 2015 omfatter «Rådmannens Team» følgende ansvar: «Rådmannens Team», «Stillingsbank», «Lønns- og prisvekst», «Premieavvik», «Amortisering av premieavvik», «Kommunale prosjekter», «Stabsstillinger», Folkehelse», «Leger» og «Forebyggende avdeling». For samtlige ansvar med unntak for tjenestepensjonsordningene er det ganske bra balanse mellom budsjett og regnskap pr Av spesielle momenter trekkes fram pr. andre tertial d.å.: I Statens Pensjonskasse (SPK) blir netto pensjonskostnader kr (eksklusive arbeidsgiveravgift) lavere enn kalkulert i gjeldende budsjett. Avviket skyldes endringer i uførtrygdeordningen og lavere lønnsstigning enn forventet i fjor høst. For Kommunal Pensjonskasse (KLP) påløper utgifter til pensjon med ytterligere kr i

4 Rådmannen vurderer videre at kr på «Lønns- og prisstigning» ikke blir brukt til sitt formål pr Bevilgningen trekkes av den grunn inn i denne rapporten. Kjøp av «0,5 KAD plass» i Helsehuset i Sarpsborg utgjør kr finansiert av statlig tilskudd til «KAD plasser» jf. avsnittet «Felles tilskudd» nedenfor. I «Forebyggende avdeling Brann- og Feiervesen» blir det et merforbruk på ca. kr i 2015 relatert til først og fremst beredskaps-, vakt- og utrykningsaktivitetene i enheten. Det er flere årsaker til utgiftsveksten: - Oppfølgning av automatiske brannalarmer. - Utrykningsoppdrag lokal legevakt kl kl på hverdager. - Utrykningsoppdrag hjertestans. - Brannalarm og brannslokking. - Redningsoppdrag for eksempel trafikkulykker. Over bare noen få år, har «Brann- og Redningsvesenet» en meget stor vekst i oppgavene sine. Det genererer naturlig nok en betydelig kostnadsvekst. Rådmannen fikk for øvrig tidligere i høst laget en rapport som dokumenterer at materialog utstyrssituasjonen ikke er tilfredsstillende i forhold til de brann- og redningsoppdrag som enheten har. Det blir videre fulgt opp i budsjett 2016 og økonomiplan Som rådmannen ser det, blir det mindre utgifter innen Rådmannens team på kr i inne-værende år. Stabene I 2015 omfatter «Dokument og forvaltning» følgende ansvar: «Valg», «Folkevalgte», «17. maiarrangementer», «Kontrollorganer», «Sentralarkiv», «Dokument og forvaltning», «Kirkelig Fellesråd» og «Andre Trossamfunn». For «Servicekontor og IKT» er ansvarene: «Servicekontor» og «IKT». I «Personal» inngår følgende ansvar: «Personal», Personalpolitiske tiltak» og «Lærlinger». For «Økonomi» er det bare et ansvar: «Økonomi». Rådmannen vurderer at det for stabene under ett, er balanse mellom forbruk og budsjett pr Som følge av driftssituasjonen og driftsutviklingen, gjør rådmannen likevel noen budsjettkorreksjoner internt i og mellom stabene. 4

5 NAV Rakkestad Ny NAV leder Christian Hjulstad ble tilsatt i juni Seksjonens enheter «Arbeid og aktivitet» og «Kvalifisering» - ble i den sammenheng slått sammen. NAV Rakkestad er nå ledet av seksjonsleder og nestleder. Fra rådmannens side ble det rapportert balanse mellom forbruk og budsjett i seksjonen pr Bildet er nå i hovedtrekk som følger: Ved utgangen av andre tertial s.å. er budsjettstillingen fortsatt lite forutsigbar og vanskelig, men rådmannen mener at det ligger an til mindre utgifter i NAV Rakkestad på kr på årsbasis (sammenlignet med første tertial d.å.). Ennå er et slikt resultat høyst usikkert. Situasjonen kan forandre seg mye i siste tertial Sosialhjelpsutgiftene følger budsjett ( ). En økende arbeidsledighet øker kommunen sine utfordringer på det aktuelle området. NAV Rakkestad hadde ansvar for «avlastning m.m.» for unge omsorgstrengende mennesker fram til medio Utgiftene sorterer under seksjonen til det kommende årsskiftet. Det er en økende etterspørsel etter slike kommunale tjenestetilbud. Utgiftene til formålet vokser av den grunn i Fra er «avlastning m.m.» i sin helhet overført til Bo- og aktivitetstjenester. Rakkestad kommune bosetter 15 flykninger i 2015 samsvarende med formannskapets behandling av spørsmålet rett før sommerferien. Det legges opp til et ytterligere mottak av 15 flyktninger i 2016 jf. utkast til budsjett 2016 og økonomiplan Integrerings- og mangfoldsdirektoratet uttrykker i et brev til kommunene at behovene for å bosette flyktninger i de nærmeste årene allerede er stort og dessuten kan øke ytterligere. I det perspektiv blir den enkelte kommune bedt om å gjøre et rammevedtak for sin innsats på dette området i Rådmannen forelegger spørsmålet som enkeltsak for kommunestyret innen 30. november Skole I 2015 omfatter «Skole» følgende enheter: «Rakkestad ungdomsskole», «Bergenhus skole», «Os skole» og «Kirkeng skole». Fra rådmannens side ble det rapport om balanse mellom forbruk og budsjett pr Situasjonen er noenlunde den samme i dag. Siste gjennomgang pr d.å. indikerer 5

6 dog mindre utgifter uten at det har blitt satt i verk aktivitets- eller utgiftsreduserende tiltak på kr. 0 kr i seksjonen på årsbasis. Bildet er i hovedtrekk som følger: For «voksenopplæring» er det ventet balanse mellom regnskap og budsjett pr Rakkestad kommune får trolig færre elever ved «Mortenstua skole» en tid framover noe som i så fall gir en større budsjetteffekt og bidrar til å rette opp budsjettbalansen fra Som ledd i kommunene sin eierskapsstyring og strategi for de interkommunale selskapene, har driften av «Mortenstua skole» blitt evaluert og gjennomgått i det siste året. Det kan resultere i endringer for institusjonen i alle fall fra skoleåret Innen utgangen av året, vil rådmannen orientere oppvekst- og kulturutvalget særskilt om denne saken. For «PP Tjenesten», blir det merutgifter på kr i Østfold fylkeskommune har hentet inn nytt anbud på skoleskyss. Det kan gi kommunen noe mindre utgifter til dette formålet totalt sett fra Avtale mellom Rakkestad kommune og «Rakkestad Taxi» er avviklet. Rådmannen regner like fullt med at kommunen også fremover vil ha «noe egen skoleskyss». Rakkestad kommune har merinntekter av «gjesteelevoppgjøret» med andre kommuner. For skolefritidsordningene, kalkulerer rådmannen med balanse mellom regnskap og budsjett totalt sett. I sommer åpnet «Aleris» et bofellesskap på «Gjulem Gård» i første omgang for asylbarn, men etter hvert som et regulært hjelpetiltak for barn. Rakkestad kommune er ansvarlig for å yte lovpålagte tjenester til beboerne. Til grunnskole-, norsk- og morsmålsundervisning, kan kommunen søke særskilt statlig tilskudd. Fra rådmannens side, forutsettes det at «skoledelen» av det aktuelle tiltak går i økonomisk balanse. Rådmannen regner med mindre utgifter i «Skole» på kr i Barnehage I 2015 omfatter «Barnehage» følgende enheter: «Bergenhus barnehage», «Fladstad barnehage», «Kirkeng barnehage», «Byggeklossen barnehage» og «Elle Melle barnehage». I første tertialrapport d.å., ble «Barnehage» styrket med kr Årsakene var som følger: - Tiltak (1,5 millioner kroner) for barn som trenger «et forsterket barnehagetilbud». - Oppgjør med andre kommuner (kr ) barn fra Rakkestad kommune som har barnehageplass i andre kommuner og barn fra andre kommuner som har barnehageplass i Rakkestad kommune. 6

7 - Utvidelse av Kirkeng barnehage med en avdeling (kr ). Budsjettsituasjonen for «Barnehage» fortoner seg noe bedre pr Det skyldes: - Oppgjør med andre kommuner barn fra Rakkestad kommune som har barnehageplass i andre kommuner og barn fra andre kommuner som har barnehageplass i Rakkestad kommune kan bli ca. kr bedre enn prognostisert pr Tiltak for barn som trenger «et forsterket barnehagetilbud», genererer merutgifter på kr på årsbasis. Det er kr lavere enn forventet i første tertialrapport d.å. Rådmannen ser på prognosene som svært usikre. Små endringer i forutsetningene, kan gi betydelige økonomiske utslag. Fra etablerte «Utdanningsdirektoratet» «en ny nasjonal ordning for reduksjon av foreldrebetaling» som betyr at ingen husholdninger skal betale mer enn 6 prosent av inntekten sin for en barnehageplass. Ennå er omfanget av tiltaket uklart. Rådmannen regner pr med at det gir Rakkestad kommune en inntektssvikt på kr kr i For neste år, blir effekten større. Rakkestad kommune har fortsatt full barnehagedekning i lovens forstand: Alle barn som har fylt ett år 1. september 2015 har rett til plass i barnehage innen utgangen av august 2015 forutsatt at de har søkt om barnehageplass innen 1. mars Fremdeles er kommunens barnehager blant de mest effektive i landet. Rakkestad kommune tok i bruk «Kirkeng barnehage» etter utbyggingen I «Barnehage» regner rådmannen med mindre utgifter på kr i Kultur I 2015 omfatter «Kultur» følgende enheter: «Bibliotek», «Kulturskole» og «Kino/KUA (Kultur, ungdom og aktivitet)». Pr. andre tertial d.å. er det balanse mellom regnskap og budsjett i seksjonen. «Kultur» ligger likeledes an til å kunne gjennomføre all sin planlagte aktivitet i inneværende år. Nye lokaler for «Rakkestad kulturskole» ble behandlet som investeringssak i oppvekst- og kulturutvalget og kommunestyret , og blir videre fulgt opp av den nye byggekomiteen når den er valgt og har trådt i kraft i oktober I budsjett 2016 og økonomiplan , er «Kulturskole» for øvrig et prioritert tiltak. 7

8 Rakkestad Familiesenter I 2015 omfatter «Familiesenter» disse enheter: «Helsestasjon/skolehelsetjenesten», «Fysioterapi- og ergoterapitjenesten», «Psykisk helsearbeid», «Aktivitet» og «Barnevern». Av spesielle momenter pr , trekker rådmannen fram: For «Helsestasjon/skolehelsetjenesten», «Fysioterapi- og ergoterapitjenesten», «Psykisk helsearbeid» og «Aktivitet» er drift og virksomhet noenlunde i samsvar med budsjettforutsetningene. Dog er psykologstillingen fremdeles vakant idet det sannsynligvis på grunn av fagmiljøenes bredde og kommunens størrelse er vanskelig først å rekruttere og dernest beholde kvalifisert personell i denne stillingen. I budsjett 2016 og økonomiplan , blir psykologfunksjonen videreføring og mulige tilleggstiltak særskilt tema. Fra «NAV Rakkestad», fikk «Familiesenter» - «Psykisk helsearbeid» seg i første tertialrapport overført en ruskonsulentstilling. Det gjenstår å flytte de regulære driftsmidler/det regulære driftsbudsjettet fra «NAV Rakkestad» til «Familiesenter». I «Barnevern» er situasjonen som det er orientert om til politisk nivå flere ganger atskillig vanskeligere. Fra ble en rekke tiltak satt i verk: - Store interne ressurser (administrasjon, forvaltning, økonomi m.m.) arbeider hyppig med spørsmål som gjelder «Barnevern». - Tidligere i høst leverte «Agenda Kaupang» en statusanalyse og tiltaksrapport for «Barnevern». - Som politisk nivå er informert om, har det skjedd endringer i ledelse, drift, personal og oppfølgning av «Barnevern» siden første tertialrapport d.å. Rakkestad kommune har fremdeles store utfordringer i «Barnevernet», og det tar temmelig sikkert enda flere måneder før driftssituasjonen er akseptabel og stabil. Ledelsen arbeider hele tiden med problemstillinger i enheten. Politisk nivå blir orientert om status og utvikling i «Barnevern» i fjerde kvartal Innen «Rakkestad familiesenter» «Psykisk helse» er flere prosjekter over en periode satt i gang: - To erfaringskonsulenter ble rekruttert i sommer (2015) for på basis av sin brukererfaring å arbeide med spørsmål på «psykisk helsefeltet». - Via «Korus Øst» deltar kommunen på programmene «Rus i barnefamilier» og «Tidlig inn». 8

9 - Prosjektet «Familiehjelpen i Rakkestad» (0,5 årsverk) er under etablering som «et tilbud for brukere med sammensatte behov». - «LOS funksjonen for ungdom» (legger til rette for tettere oppfølgning og samordnede tilbud til ungdom en i vanskelig livssituasjon) har blitt utvidet. - «Dagskole» som er et samarbeid mellom «Psykisk helse» og «Skole». - «En Frisklivssentral for barn og unge» i kommunen er under planlegging. Til prosjektene, er det hentet inn statlige tilskuddsmidler. Når det gjelder økonomi/budsjett, er det ingen endringer for «Familiesenter» fra Hjembaserte tjenester I 2015 omfatter «Hjembaserte tjenester» følgende enheter: «Hjemmesykepleie» og «Omsorgsboliger». Ved forrige korsvei, rapporterte rådmannen om et overforbruk i «Hjembaserte tjenester» på kr på årsbasis. Det skyldes i grove trekk: - Arbeidstilsynet hadde i fjor et HMS tilsyn i seksjonen, og ga avvik på arbeidstøysordninger og garderobeløsninger for ansatte. De bygningsmessige pålegg «Bankgården Rakkestad» (garderober og andre tiltak) ble i hovedtrekk utført i forrige regnskaps- og budsjettår (2014). I 2015 er «arbeidstøysdelen» av det aktuelle tiltak gjennomført. Det koster knappe kr fordelt på kjøp av arbeidstøy med kr (engangsutgifter) og vaskeritjenester med kr (løpende utgifter). - Et ressurskrevende tiltak som staten ikke yter tilskudd til (> 67 år) har blitt mer kostbart kr enn tidligere prognostisert. - To mindre anskaffelser (PDA er viktige elektroniske hjelpemidler for ansatte i seksjonen og «t-shirts» til bruk for ansatte om sommeren) krevde knappe kr «Omsorgslønn» og «Brukerstyrt personlig assistent» er i sterk utvikling og vekst, og etablerer ytterligere press på «Hjembaserte tjenester» sine ressurser. Rådmannen karakteriserte prognosene for «Hjembaserte tjenester» som usikre pr som følge av primært «omsorgslønn, «brukerstyrt personlig assistent» og «ferieavvikling» i seksjonen. I det store og hele, er det det samme bildet som er oppe og går pr

10 Rådmannen mener at overforbruket blir kr kr høyere enn det som var forventet for fire måneder siden. Det relaterer seg til de problemstillinger som er nevnt ovenfor for lavt budsjetterte helligdagstillegg, mer kostbar ferieavvikling («vikarbyrå problemer») og økende utfordringer med omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistent. For «Hjembaserte tjenester» som gir tilbud til innbyggere som trenger hjemmesykepleie og praktisk bistand og hjelp i hjemmet er status som rådmannen ser det at etterspørselen etter tjenester vokser raskere enn kommunens ressurser formålet. For seksjonen isolert sett er det alvorlig nok, men det er også et element som gjør at helse- og omsorgstjenester som en helhet ikke kan fungere som ønskelig. Dette dilemmaet står sentralt i budsjett 2016 og økonomiplan I denne rapporten er «Hjembaserte tjenester» styrket med kr Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter I 2015 omfatter «Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter» følgende enheter: «Langtidsenhet», Korttidsenhet», «Demensenhet» og «Kjøkken- og vaskerienhet». Ved den forrige korsvei, rapporterte rådmannen balanse mellom forbruk og budsjett for «Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter». Prognosene var usikre: - Ferieavvikling kunne blant annet som følge av «en vanskeligere tilgang på vikarbyråtjenester» bli kr kr dyrere enn budsjettert. - Å rekruttere tilstrekkelig fagkompetanse til sykehjemmet er vanskeligere enn tidligere noe som innebærer at blant annet sykepleiere i større grad må leies inn fra vikarbyråer. Det er kostbart. - Andre deler av driftsbudsjettet for eksempel medisiner/medikamenter, lisenser og husleie er under større press og utfordrer budsjettbalansen stadig sterkere. Fra 1. juni d.å. ble spisepauser fase en satt i verk. Tiltaket har altså effekt fra andre tertial d.å. I hovedtrekk, er bildet pr d.å. som det var pr Rådmannen oppsummer den økonomiske status i sykehjemmet som følger: - Spisepauser fase en koster kr i Merutgifter til vikarer ferieavvikling m.m. på kr på årsbasis. - For lavt budsjetterte helligdagstillegg utgjør kr p.a. Ennå er prognosene usikre i den forstand at det enda er «en oppside» for merforbruk i seksjonen. Det kan dreie seg om ca. kr relatert til et ressurskrevende tiltak på institusjonen på høstparten. Rådmannen kommer tilbake til dette i økonomisk rapport pr

11 I «Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter» kalkulerer rådmannen med merutgifter inklusive spisepauser fase en på kr i Rådmannen viser til sine kommentarer under «Hjembaserte tjenester», og gjentar dem for sykehjemmets vedkommende: For «Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter» som tilbyr forskjellige sykehjemstjenester (avlastnings-, rehabiliterings-, korttids- og langtidsopphold) til innbyggere er status som rådmannen ser det at etterspørsel etter og forventninger til tjenester vokser raskere enn kommunens ressurser til formålet. For seksjonen isolert sett er det utfordrende. Samtidig er sykehjemstjenester blant de øverste trinn i «omsorgstrappen», og uten at kommunen lykkes i å løse flere omsorgsoppgaver på lavere trinn i sin tiltakskjede vil Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter alltid slite kapasitetsmessig og økonomisk. Av den grunn er det sentralt at Rakkestad kommune nå i budsjett 2016 og økonomiplan og annet aktuelt planverk gjør avstemte og helhetlige avveininger mellom seksjonene på helse- og omsorgsområdet. Det er en forutsetning for å realisere de mål for tjenesteytelser og økonomi/budsjett som er satt i denne del av kommunens virksomhet. Overfor politisk nivå, blir denne problemstillingen konkret reist når helse- og omsorgsplanen blir behandlet om kort tid. Bo- og aktivitetstjenester I 2015 omfatter «Bo- og aktivitetstjenester» følgende enheter: «Sentrum», «Kleven» og «Lundborg». For «Bo- og aktivitetstjenester» rapporterte rådmannen balanse mellom forbruk og budsjett pr Av spesielle momenter, var det trukket fram: - Seksjonen ble styrket med ca. 1,5 millioner kroner fra for å finansiere utvidet og ny aktivitet i tidsrommet på en tilfredsstillende og forsvarlig måte. I 2013 og 2014 var midlertidige løsninger tatt i bruk for å løse enkelte permanente oppgaver i enhetene. Som status ble beskrevet ved inngangen til 2015, var det for så vidt godt samsvar mellom drift og finansiering av «Bo- og aktivitetstjenester» på det tidspunktet. - I første halvår d.å. har seksjonen tatt over fullt bo-, aktivitets- og omsorgsansvar for en ny bruker. Fredrikstad kommune dekker halvparten av utgiftene til formålet fra ca ca Fra ca faller det aktuelle tiltak mest sannsynlig inn under ordningen for statlige tilskudd til ressurskrevende tjenester. 11

12 Samlede utgifter ved ny aktivitet som nevnt er ca. kr på årsbasis for 2015 ca. kr Fredrikstad kommune finansierer halvparten av tiltaket ca. kr for 2015 og ca. kr på årsbasis. Som for «Hjembaserte tjenester» og «Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter», er også helligdagstillegg budsjettert for lavt i «Bo- og aktivitetstjenester» i inneværende år. Effekten er på ca. kr i denne seksjonen. For «Bo- og aktivitetstjenester» regner rådmannen med merutgifter på kr på årsbasis sammenlignet med det gjeldende budsjett. Ifølge interne beregninger, kan Rakkestad kommune effektivisere sin drift (nattjeneste) i «Bo- og aktivitetstjenester» vesentlig 1,1 1,25 millioner kroner p.a. ved å rive de eksisterende boenheter på «Lundborg» og erstatte dem med tidsmessige, nye omsorgsleiligheter på samme sted. All nattjeneste konsentreres i denne modell på «Lundborg og Kleven omsorgsboliger» i stedet for at det er slik døgntjeneste på fire lokaliteter som nå. Tiltaket (åtte leiligheter) koster brutto ca. 25 millioner kroner, mens netto investeringer etter at investeringstilskudd og momsrefusjoner til formålet er trukket fra beløper seg til omkring 8 millioner kroner. Husleie dekker renter og avdrag på låneopptak til prosjektet. Rådmannen legger i fjerde kvartal d.å. fram en enkeltsak for helse- og omsorgsutvalget, byggekomiteen og kommunestyret om denne investeringen og dette tilbudet. Rakkestad kommune har besluttet å bosette 15 flyktninger i både 2015 og Som informert om i forrige formannskapsmøte, er hovedvekten av de mennesker som ønsker opphold i Norge enslige mindreårige menn. Av den grunn forbereder kommunen nå et nytt bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger som er tenkt åpnet i januar eller februar til neste år. «Bo- og aktivitetstjenester» vil drive bofellesskapet. For Rakkestad kommune koster tiltaket egenandel ca. kr p.a. som i alle fall i de første par år blir dekket av de integreringstilskudd som kommunen mottar for bosetting av flyktninger. Teknikk, miljø og landbruk I 2015 omfatter «Teknikk, miljø og landbruk» disse enheter: «Areal, byggesak, landbruk og eiendom» og «Kommunal teknikk». Rådmannen rapporterte balanse mellom forbruk og budsjett pr , men det ble understreket at prognosene var usikre. Avhengig av hvordan iverksatte tiltak fungerte antydet rådmannen risiko for merutgifter i seksjonen på kr. 0 kr på årsbasis. 12

13 Bildet pr er noe annerledes: - Seksjonen bruker lengre tid hele 2015 på å tilpasse seg ny stillingsramme (47,85 årsverk). Det gir merutgifter på kr i inneværende år. Fra er Teknikk, miljø og landbruks aktivitet fullt ut i samsvar med budsjett på dette området. - Teknikk, miljø og landbruk overtok eiendomsskatteforvaltningen fra Det gir utgifter på kr p.a. til utskrivning av skatt, klagebehandling, taksering av nye eiendommer og tapt arbeidsfortjeneste og møtegodtgjørelser til skattenemnd og klagenemnd. Rådmannens team dekket disse utgiftene i , men fra i år er det ikke rom for tiltaket på dette budsjettet. Av den grunn gjøres denne korreksjonen nå. Den nye ordning er videreført i budsjett 2016 og økonomiplan Pr. andre tertial varsler Teknikk, miljø og landbruk sviktende husleieinntekter på kr på årsbasis. - Rakkestad kommune bygget vei-/gatelys i «krysset rv. 111 Rudskogen Næringsområde» i 2014 og Statens Vegvesen tok over eier- og driftsansvaret for anlegget straks det var ferdigstilt. Rakkestad kommune må av den grunn bokføre prosjektet (ikke kommunalt anlegg) i driftsregnskapet i stedet for investeringsregnskapet. Totale utgifter ved tiltaket er på kr hvorav halvparten kr er kommunens andel. Utgiftene dekkes av kommunens disposisjonsfond. - Rakkestad kommune og Industrieiendom Øst AS hadde et mellomværende etter at leieavtalen på «Industriveien 11» løp ut Sarpsborg Tingrett avviklet rettsmegling mellom partene , og det ble enighet om at Rakkestad kommune betaler Industrieiendom Øst AS en erstatning på kr som et fullt og endelig oppgjør i saken. Utgiftene er finansiert av disposisjonsfondet. - «Teknikk-, miljø- og landbruk» disponerer kr av «grusfondet» i Rådmannen foreslår i denne forbindelse at kr overføres fra disposisjonsfondet og til grusfondet. - Energikostnader blir ca. kr lavere enn budsjettert. 13

14 Rådmannen styrker Teknikk, miljø og landbruks budsjett med kr i denne rapporten i tillegg til at «vei-/gatelys Rudskogen Næringsområde», «erstatning Industriveien 11» og «materialer til veiarbeider» fordi det er engangskostnader dekkes av disposisjonsfondet og grusfondet. Næring Rakkestad Næringsråd og Vekst i Rakkestad Forpliktelser over «Rakkestad Næringsråd» - kr p.a. og «Vekst i Rakkestad» - kr p.a. dekkes av andre utgifter under Rådmannens team. For «Rakkestad Næringsråd» og «Vekst i Rakkestad» leveres det rapporter til formannskap og kommunestyret pr Fellesområder I 2015 omfatter «Fellesområder» følgende ansvar: «Frie inntekter», «Felles tilskudd», «Renter, avdrag, utbytte og plassering», «Fond, overføring og avskrivninger» og «Mindre forbruk». Frie inntekter Som følge av nasjonalt sviktende skatteinntekter, ble Rakkestad kommunes frie inntekter i fjor kr lavere enn budsjettert. Situasjonen er usikker i Rådmannen beregnet på grunnlag av Statistisk Sentralbyrå og Kommunesektorens Organisasjon sine tall (april) at det for Rakkestad kommune pr lå an til en ytterligere skattesvikt på kr i inneværende år. Ifølge revidert nasjonalbudsjett dekker staten kr av dette inntektsbortfallet slik at Rakkestad kommune altså satt tilbake med en nedgang i frie inntekter på kr p.a. Det var status pr Som det ser ut ved utgangen av andre tertial, vil kommunesektoren og Rakkestad kommune oppnå sine frie inntekter ifølge revidert nasjonalbudsjett. Det er bra om enn prognosen er fersk og usikker. Rådmannen påpeker like fullt at inntektssvikten fra i fjor kr ikke har blitt kompensert. Den representerer et varig tap for kommunen. Felles tilskudd I 2015 omfatter «Felles tilskudd»: - Statlige «integreringstilskudd, - Amortiseringstilskudd (omsorgsboliger og skolebygg), - Tilskudd til KAD plasser (kommunale akutte døgnplasser). 14

15 Som følge av høyere bosetting av flyktninger (15), øker integreringstilskuddet med ca. kr Det følger også større direkte utgifter med tiltaket. I den økonomiske rapport pr , kommer rådmannen mer konkret tilbake til dette spørsmålet. Statlig tilskudd til «KAD plasser», er et element av samhandlingsreformen. Rakkestad kommune mottar ca. kr i slike midler i inneværende år. Det finansierer blant annet kjøp av «0,5 KAD plass» kr i Helsehuset i Sarpsborg. Renter, avdrag, utbytte og plassering For dette ansvaret er situasjonen noenlunde uendret fra første tertialrapport Tabeller Rådmannen regulerer budsjettet samsvarende med tabellen nedenfor: Større inntekter - mindre utgifter Endringer Rådmannens team, kr Stabene, " 0 NAV Rakkestad, " Skole, " Barnehage, " Kultur, " 0 Rakkestad Familiesenter, " 0 Hjembaserte tjenester, " 0 Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter, " 0 Bo- og aktivitetstjenester, " 0 Teknikk, miljø og landbruk " 0 Frie inntekter, " 0 Felles tilskudd, " Renter, avdrag, utbytte og plassering, " 0 Bruk av disposisjonsfond, " Sum, kr Større utgifter - mindre inntekter - Endringer Rådmannens team, kr. 0 Stabene, " 0 NAV Rakkestad, " 0 Skole, " 0 Barnehage, " 0 Kultur, " 0 Rakkestad Familiesenter, " 0 Hjembaserte tjenester, " Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter, "

16 Bo- og aktivitetstjenester, " Teknikk, miljø og landbruk " Frie inntekter, " 0 Felles tilskudd, " 0 Renter, avdrag, utbytte og plassering, " 0 Avsetning til disposisjonsfond, " 0 Sum, kr Andre utgifter - Rådmannens team, kr Kroner. Andre utgifter er en reservert bevilgning som spesielt blir brukt til å finansiere bosetting av flyktninger og «Rakkestad Næringsråd» og «Vekst i Rakkestad» i inneværende år. 16