Koblingen mellom. naturmangfoldloven og. plan- og bygningsloven. Forholdet mellom. naturmangfoldloven kap. 2 og. plan- og bygningsloven

Transkript

1 Forholdet mellom Koblingen mellom naturmangfoldloven kap. 2 og naturmangfoldloven og Av juridiske rådgivere Magnhild plan- og bygningsloven Børsting Røe og Grete Elverum plan- og bygningsloven Planfaglig nettverkssamling 21. september 2012 v/gunnar Ogwyn Lindaas og Ole Martin Aanonsen Lillesand kommune 1

2 Disposisjon 1. Grensesnitt nml og pbl 2. Verktøykassa i PBL 3. Eksempel kommuneplan 4. Eksempler enkeltsak 2

3 1 Lovenes karakter og formål PBL er en samordningslov som skal fremme bærekraftig utvikling i samfunnsplanleggingen til det beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Prinsipper, mål og prosessregler (krav om planlegging) NML er en tematisk lov om bærekraftig bruk og vern (forvaltning) av naturmangfoldet, dvs biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold. Generelle prinsipper og mål 3

4 1 Plan- og bygningsloven Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven ( 3-1) a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer Kommunal planstrategi Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Kommuneplan Samfunnsdelen skal angi oppgaver og mål i kommunen. Kommuneplanens arealdel skal angi rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. 4

5 1 Naturmangfoldloven kap. 2 Forvaltningsmål (systemer ( 4) og arter ( 5)) Aktsomhetsplikt ( 6) Prinsipper for offentlig beslutningstaking ( 7) -skal legges til grunn for bl.a. pbl: 8: Kunnskapsgrunnlag 9: Føre-var (mangel på kunnskap ingen unnskyldning) 10: Økosystemtenkning (sumvurdering av belastning) 11: Kostnader skal dekkes av tiltakshaver (krav til rimelighet) 12: Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Kvalitetsnormer for naturmangfold ( 13) Vektlegging av andre viktige samfunnsinteresser og samiske interesser ( 14) 5

6 2 Verktøykassa i PBL Prosessuelle krav/virkemidler: Utredningskrav (kap 4) Planprogram Konsekvensutredning Planbeskrivelse Medvirkningskrav (kap 5) Krav om tilrettelegging for medvirkning ( 5-1) Høring og offentlig ettersyn ( 5-2) Regionalt planforum ( 5-3) Innsigelsessystemet ( 5-4) Spesielt for reguleringsplaner Krav om oppstartsmøte ( 12-8) Spesielt for byggesaker Forhåndskonferanse (frivilling, men kan kreves, jf. 21-1) 6

7 2 Verktøykassa i PBL Tekniske virkemidler: Bestemmelser i loven Plan: Arealformål Hensynssoner Bestemmelser til planer Retningslinjer til planer Byggesak: Vilkår 7

8 3 Kommuneplanprosessen i Lillesand 1. Vi fastla overordnede mål som skulle inn i samfunnsdelen, og ble enige om en strategi/prinsipper for utbygging i arealdelen. Hvor?, hvor mye?, hvor ikke? 2. Vi gjennomførte datafangst Forberedte kunnskapsgrunnlaget ved å innhente tilgjengelig info. 3. Vi ga en (mest mulig) klar bestilling gjennom planprogram. 4. Vi lagde en sjekkliste for innspill. 5. Vi gjennomførte en relativt grundig KU-prosess og la vekt på involvering av politisk nivå hele veien. 8

9 3 Mål Naturmangfold (kapittel 7.7) 9

10 1. Fortetting sentrum Reiseavstander (snitt): Lillesand sentrum: <1 km (2 min) Sørlandsparken: 23 km (19 min) Kvadraturen: 30 km (25 min) Kollektivbetjening: Bra Teknisk infrastruktur: Bra Sosial infrastruktur: Bra Utbyggingsstrategi 2. Flørenes Reiseavstander (snitt): Lillesand sentrum: 4-5,5 km (5-8 min) Sørlandsparken: 28 km (23 min) Kvadraturen: 34 km (29 min) Kollektivbetjening: Middels. Krever matebuss frem til regional busslinje Teknisk infrastruktur: Krever ny g/s-tilknytning sentrum: 2-3,5 km Sosial infrastruktur: Middels/krever ny og/eller utvidelse av eksisterende 3. Vest Reiseavstander (Skuggevik): Lillesand sentrum: 3 km (3 min) Sørlandsparken: 20 km (16 min) Kvadraturen: 26 km (22 min) Kollektivbetjening: Bra. Nærhet til regional busslinje Teknisk infrastruktur: Bra g/s-tilknytning sentrum: 2,5-3 km (eksisterende) Sosial infrastruktur: Middels/krever ny og/eller utvidelse av eksisterende

11 3 Datafangst Kunnskapsgrunnlaget: MIS og bestandskartlegginger Naturtyper på land og i sjø (supplerende kartlegging i samarbeid med FM) Artsdatabanken Landskapstyper langs kysten i AA Sulfidholdig berggrunn... Støysonekart fra statens vegvesen Radonmålinger (kommunelege, statens strålevern) Ymse annet som finnes på Norge digitalt... 11

12 3 Bestilling 12

13 3 Sjekkliste Forslagsstiller MÅ gjøre en jobb 13

14 Konsekvensutredning Historien om B41 Et område som ikke kom med 14

15 Konsekvensutredning av B

16 3 Men, KU til kommuneplan avklarer ikke alt... Kommuneplanen er en grovmasket oversiktsplan, og alle vurderinger ble foretatt ut fra kjent og lokal kunnskap. Ca daa nye byggeområder er lagt inn uten å komme i konflikt med kjente naturmangfoldsinteresser. Der det har allikevel har forekommet noe tvil, fremgår dette av konsekvensutredningen. Bestemmelse til arealdelen sikrer oppfølging av KU ved detaljregulering (gitt i medhold av 11-8 nr. 8): 2: Oppfølging av konsekvensutredning Oppfølgingspunkter som følger av konsekvensutredning til de enkelte områder i kommuneplanen skal avklares nærmere og ivaretas i reguleringsplan. 16

17 3 Arealdelen skal forvaltes med bakgrunn i konsekvensutredning og planbeskrivelse 17

18 3 Bestemmelser til kommuneplanen Plan- og bygningsloven gir et svært vide muligheter til å sette bestemmelser til arealdelen. Lillesand har utforsket dette handlingsrommet. Kpl skal evalueres og revideres , jf kommunal planstrategi. I det følgende eksempler på noen bestemmelser. 18

19 3 Generell bestemmelse etter 11-9 nr. 6 Kan gis til hele eller deler av kommunen nr. 6 miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur, herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg, hensyn til naturtyper og andre viktige forekomster av naturens mangfold 1: Naturmangfold a) Hensynet til naturmangfoldet på stedet skal alltid avklares før tiltak, jf. naturmangfoldloven 7 (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12). b) For å ivareta naturmangfoldet skal det ikke gjennomføres tiltak i viktige naturtyper og økologiske funksjonsområder, med mindre dette er avklart gjennom utarbeiding av reguleringsplan i samsvar med prinsippene over. 19

20 3 Generell bestemmelse etter 11-9 nr. 8 Kan gis til hele eller deler av kommunen nr. 8 forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid, herunder bestemmelser om miljøoppfølging og overvåking 1: Dokumentasjonskrav til reguleringsplaner. I nødvendig utstrekning skal reguleringsplaner blant annet: l) Utrede og dokumentere viktige naturmangfoldkvaliteter og innfri naturmangfoldlovens krav. Planer skal også vise hvordan større terrenginngrep løses i overganger mellom utbyggingsareal og grønnstruktur, evt. i teknisk plan. 20

21 3 Bestemmelse til arealformål etter nr. 1 Landbruks-, natur- og friluftsformål Bruk og vern av sjø og vassdrag nr. 1 omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk og reindrift som nevnt i 11-7 første ledd nr : Lokalisering av landbruksbebyggelse (pbl nr. 1) a) Ny landbruksbebyggelse tillates ikke plassert på dyrket mark der det finnes alternativ lokalisering på eiendommen. b) Plasseringen skal tilpasses kulturlandskapet og avklares i samsvar med naturmangfoldloven 7. c) Søknader om tiltak i disse områdene skal sendes kulturvernmyndigheten til uttale før tiltak kan settes i verk jf. krav om undersøkelsesplikt i kulturminneloven 9. d) Ny landbruksbebyggelse tillates ikke oppført innenfor 100- metersbeltet langs sjø og vassdrag der det finnes alternativ lokalisering på eiendommen. 21

22 3 Bestemmelse til arealformål etter nr. 3 Landbruks-, natur- og friluftsformål Bruk og vern av sjø og vassdrag 7 kjente ledninger krysser denne ålegrasenga. Ledningene skal stort sett samme vei 22

23 3 Bestemmelse til arealformål etter nr. 3 Landbruks-, natur- og friluftsformål Bruk og vern av sjø og vassdrag nr. 3 bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn hensyn til naturtyper og andre viktige forekomster av naturens mangfold 1: Generelle bestemmelser a) Arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag i sjøområdene innbefatter natur, friluftsliv, ferdsel og fiske, men ikke akvakultur. b) Graving, mudring, utfylling og andre tiltak som kan endre et områdes verneverdi eller friluftsverdi kan bare tillates med hjemmel i godkjent reguleringsplan. VA-anlegg skal samlokaliseres. c) Innenfor arealformålet naturområde i sjø og vassdrag tillates ikke tiltak som forringer 23 naturmangfoldinteressene på stedet.

24 Hensynssoner og retningslinjer 5 PBL 08 KP/RP 11-8 c, jf sone med angitte særlige hensyn ("LNFR-sone") (9 typer) 500 hensyn grønnstruktur 540 hensyn landskap 550 bevaring naturmiljø 560 randområder til nasjonalpark/landskapsvernområde d, jf båndleggingsone (6 typer) 700 båndlegging for regulering etter plan- og bygningsloven 710 båndlegging etter lov om naturvern e, jf gjennomføringssone (4 typer) 800 krav om felles planlegging 810 Kartlagte naturtyper (utvalgte eller ikke) og kunnskap om viktige miljøverdier (MIS, (prioriterte) arter, økologiske funksjonsområder for arter m.v) er det viktigste grunnlaget for utpeking av bevaringssone naturmiljø 24

25 25 3

26 3 Hensynssone: Faresone Formål: Naturområder Hensynssone: Landbruk Hensynssone: Natur Hensynssone: Friluftsliv 26

27 27 3

28 4 Byggesaker enkeltsaker - NML i offentlig forvaltning er fortsatt en forholdsvis ny oppgave for kommunene. - Stor endring og forbedring i hvordan saksbehandlere har håndtert 8 12 fra starten og fram til i dag. - Fremdeles et forbedringspotensial både for struktur og innhold - men vi er på rett vei!

29 4 Noen eksempler - på godt og vondt «Tiltakets virkning på naturen Ved behandling av byggesaker skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn. Tiltaket vil ikke forringe naturmangfoldet.» Her mangler det informasjon om hva en faktisk har undersøkt, en vurdering av om kunnskapsgrunnlaget er godt nok, eller om «føre-var»- prinsippet bør vektlegges. Opplysninger om dokumentasjon bør alltid kunne etterprøves av andre. En slik formulering alene tilfredsstiller ikke kravet i 7 uten en utfyllende redegjørelse.

30 4 Eksempel 1: Etablering av landbruksvei. Stikkord: Krysser sjøørretførende bekk Registrert naturtype langs vassdraget Prioritert kulturlandskap

31 4 -Etablering av landbruksvei 8: Kunnskapsgrunnlaget: Det foreligger god dokumentasjon om hvilke kvaliteter Steindalsbekken har som sjøørretførende elv, og hvilke naturtyper og arter som er registrert langs elveløpet, jamfør naturbase. Det vil være uheldig å utføre tiltak i og omkring vassdraget som kan redusere disse kvalitetene, og konsekvensene av etablering av bro må veies opp mot den landbruksfaglige nytten tiltaket kan få. Administrasjonen mener det ikke vil medføre uforholdsmessig store negative konsekvenser hverken for naturtypene i området, eller for elva som sjørretførende vassdrag ved å etablere et krysningspunkt, dersom dette gjøres på en skånsom måte. Steindalsbekkens vannføring og bekkeløp skal ikke påvirkes under anleggsperioden.

32 4 -Etablering av landbruksvei 9: Føre-var-prinsippet: Ut i fra saksopplysningene og innhentede høringsuttalelser er administrasjonens oppfatning at det foreligger tilstrekkelig informasjon om naturgrunnlaget i området, til å kunne saksbehandle søknaden, uten å stille krav om ytterligere kartlegging. 10: Økosystemtilnærming og samlet belastning: Tiltaket vil påvirke kulturlandskapet i tilknytning til Steindalsbekken. Tiltaket slik det er omsøkt, vil som følge av de vilkår som er satt, ikke kunne påvirke elvesystemet eller eventuelle sårbare vegetasjonstyper i en slik grad at økosystemer knyttes til disse vil kunne anses å være i fare for redusert økologisk funksjon.

33 4 -Etablering av landbruksvei Det er ikke tilgjengelig masse i tilknytning til omsøkt veilinje. Den massen som trengs til veiens bæreevne må tilkjøres. Det settes som et vilkår at det ikke skal benyttes sulfidholdig masse til veien. I henhold til naturmangfoldsloven 11: kostnadsbyrde ved miljøforringelse; er det tiltakshaver som må bære de eventuelle kostnadene ved å skaffe egnet masse, og ved tilbakeføring dersom tiltaket medfører en form for miljøforringelse. Det må påregnes tilsyn i anleggsperioden. For å forhindre reduksjon av gytekvalitet i elva og erosjon langs elveløpet/bekkekanter er det fastsatt vilkår i vedtaket. Det viktigste er at fiskens vandring i bekken ikke blir hindret og at eventuelle gravearbeider gjøres skånsomt slik at bekken ikke tilslammes unødig, jamfør NML 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. For kostnadsbyrden ved disse tiltakene vises det til forrige avsnitt.

34 4 Eksempel 2: Enebolig med garasje og etablering av vei. Stikkord: Boligområde i kommuneplan. Dispensasjon fra plankrav.

35 4 Enebolig m.m Kommunen har vurdert det foreliggende kunnskapsgrunnlaget i henhold til NML 8 12, jf 7. Ved gjennomgang av naturbase og øvrig tilgjengelig informasjon er det ikke funnet registrerte forekomster av viktige naturtyper. Sjansene vurderes som små for at det skal være forekomster av spesielle arter eller naturtyper som bør vernes. Tiltaket anses å være av en slik art og størrelse at ytterligere kartlegging ikke vil kreves, jamfør 8, første ledd, siste punktum. Kunnskapsgrunnlaget er vurdert å være tilstrekkelig og det foreligger ikke betydelig risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet. Føre-var-prinsippet i 9 er ivaretatt. Tiltaket er av en slik karakter at det ikke vil ha en betydelig samlet negativ belastning for økosystemet i henhold til 10. Da tiltaket er vurdert å ikke volde skade på naturmangfoldet ilegges ikke tiltakshaver å foreta spesielle tiltak for å verne dette etter 11. Det er ikke vurdert å være nødvendig med særskilte vilkår etter 12.

36 4 Hvilken informasjon er gitt i utredningen? Det vises til lovkravet Det vises til hvor en har lett etter informasjon Det vises til hva som (ikke) ble funnet Det vises til erfaringsbasert kunnskap om sannsynlighet for at det finnes sårbare naturtyper eller lignende i området Det gjøres en vurdering av tiltakets karakter og hvorvidt det er et behov for supplerende kartlegging Det vurderes hvorvidt «føre-var»-prinsippet skal vektlegges Til sist gjøres en kort vurdering av

37 4 Utfordringer videre Det er %-vis få saker til behandling med negativ effekt på naturmangfoldet, spesielt for saker etter PBL. Synliggjøring i utredningen av hvordan tilgjengelig informasjon om naturmangfoldet vektes opp mot fordeler og ulemper blir derfor en uvant øvelse for den enkelte saksbehandler. Det vil være en fordel for forvaltningsorganene å jevnlig ha en gjennomgang av saker for å fokusere på hva som kan forbedres til neste lignende sak. NML 8 12 skal benyttes i alle saker som kan berøre naturmangfoldet, ikke bare i saker etter PBL. Eksempler er viltforvaltning, fiskeforvaltning, utslippstillatelser, skogsbilveger, motorferdsel, akvakultur, tilskuddsordninger osv. Her er det trolig fremdeles en liten vei å gå før vi er i mål. Eller..?