Fra Antibiotika til Clostridium Difficile
|
|
- Steffen Askeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fra Antibiotika til Clostridium Difficile
2
3 1. Clostridium difficile her og nå Det siste tiåret har vi sett en dramatisk økning i bruken av bredspektret antibiotika i de nordiske landene. Dette skyldes hovedsakelig at flere pasienter trenger behandling mot diverse alvorlige infeksjoner. En indirekte konsekvens av den økte bruken av bredspektret antibiotika er økningen i antallet pasienter som pådrar seg infeksjoner forårsaket av bakterien Clostridium difficile. Denne diskusjonsartikkelen vil belyse årsakene til og konsekvensene av dette. Vi blir stadig eldre. Slik har det vært hele det siste århundret. Alt tyder dessuten på at utviklingen vil fortsette i samme retning de neste årene. Økt forventet levealder betyr også at andelen av eldre i befolkningen øker, og eldre krever mer medisinsk behandling. Samtidig bidrar også tilgangen til flere behandlingsmåter til høyere forventet levealder. Helsevesenet i de nordiske landene vil også få flere pasienter med kroniske og alvorlige sykdommer, for eksempel kreftsyke, samt flere organtransplantasjoner å hanskes med. En direkte følge av disse utviklingstrekkene er at flere pasienter vil måtte behandles for livstruende infeksjoner, og at større mengder bredspektret antibiotika vil bli brukt til å forebygge sykdommer. Dette bekymrer eksperter som arbeider i helsevesenet til daglig, fordi overdreven bruk av disse antibiotikaene har medført økende problemer med resistens noe som også er blitt observert på nordiske sykehus. Farlig bakterie er blitt mer vanlig En indirekte følge av den økende bruken av bredspektret antibiotika er at den utrivelige bakterien Clostridium difficile (C.diff) forekommer oftere. C.diff har forårsaket stadig flere alvorlige infeksjoner (CDI) på sykehus det siste tiåret. Bruk av bredspektret antibiotika er ikke en direkte årsak til CDI, men det fører til at tarmfloraen utryddes, og dette er en av betingelsene for at C.diff skal kunne blomstre opp. I denne diskusjonsartikkelen vil en rekke eksperter beskrive et helsesystem som møter stadig flere pasienter som trenger behandling for komplekse infeksjoner. For disse pasientene er det behov for nye behandlingsmåter som takler problemene forbundet med C.diff. Livstruende og kostbar Hvert år tar denne bakterien flere liv på nordiske sykehus og antallet tilfeller av C.diff-relatert infeksjon (CDI) i sykehus anslås i Norden til Denne trenden forsterkes blant annet av en meget høy gjentakelsesprosent. Ca. 25 prosent av pasientene opplever minst ett residiv 2-3. Videre legger Clostridium difficile beslag på en økende andel av budsjettene til nordiske sykehus. Det anslås at ett tilfelle av CDI koster ca. ti ekstra sengedager per pasient. I tillegg må pasientene isoleres, med alle kostnadene dette medfører i form av personale, utstyr osv Trender i bruken av antibiotika i de nordiske landene det siste tiåret Noen av de ledende ekspertene i Norden på infeksjonssykdommer og mikrobiologi har deltatt i utformingen av denne rapporten. Alle oppgir at bruken av antibiotika i de nordiske landene øker, og at denne trenden virkelig har skutt fart de siste ti årene. Ekspertene som ble intervjuet, bygger funnene sine på egen erfaring, men de henviser også til registrerte data. Økningen er særlig å finne i bruken av bredspektret antibiotika, og trenden finnes både i sykehussektoren og i primærhelsetjenesten. [ Helsesektoren gjenspeiler et samfunn som i allmennhet er under økende press. Både leger og pasienter føler et enormt press, og det kan føre til at det skrives ut antibiotika i tilfeller der dette ikke er påkrevd. Dr. med. Torbjörn Norén, Universitetssjukhuset Örebro] Bredspektret antibiotika forsterker trenden I de nordiske landene er det blitt tydelig at bruken av bredspektret antibiotika øker. Bruken av bredspektret antibiotika er en følge av økt bruk av empirisk diagnostikk og behandling, og dette skaper behov for å behandle mot så mange mikrober som mulig på en gang. [ Daglig må vi velge mellom å redde pasientene eller bakteriene i økosystemet. Dr. med. Lars Østergaard, Aarhus Universitetshospital, Skejby) Flere av ekspertene som ble intervjuet, la til at det kan være for enkelt å påstå at bruken av bredspektret antibiotika per pasient har økt. En studie av pasientsammensetningen avslører at en økende andel består av pasienter med behov for behandling med bredspektret antibiotika. Tar vi imidlertid med i beregningen den økende andelen av sykehusinnlegginger som krever antibiotika, ser vi at kurven for antibiotikabruk synes å ha flatet ut. Utfordring fra globaliseringen I tillegg til det demografisk betingede behovet for å behandle pasienter med bredspektret antibiotika peker ekspertene på at den økende mobiliteten mellom kontinentene gir nye utfordringer. Hver dag møter sykehusene i de nordiske landene pasienter som har med seg resistente bakterier fra andre deler av verden. Det er bred enighet blant ekspertene om at den største utfordringen ved bruken av antibiotika i Norden i fremtiden vil komme fra gramnegative bakterier, eksempelvis fra asiatiske land. 1
4 3. De nordiske landene har ulik tilnærming til antibiotikaspørsmålene I dag er det i stor utstrekning opp til den enkelte lege eller sykehusavdeling å bestemme hvordan retningslinjene som gjelder for behandlingen, skal tolkes. I Danmark er legene bevisste på økningen i bruken av antibiotika. Enkelte betoner at det er åpenbare fordeler med behandlinger som er så effektive som mulig i å avverge angrep fra ulike mikroorganismer. De danske og de andre nordiske ekspertene mener at av de fire nordiske landene er det Danmark som er minst restriktivt når det gjelder bruken av bredspektret antibiotika i helsevesenet. Det er noe uenighet om hvorvidt dette bare er et problem eller faktisk er alvorlig. I Danmark finnes det ingen felles, sanksjonerte retningslinjer som institusjoner som for eksempel sykehus må følge. På enkelte sykehus er det imidlertid blitt dannet spesielle grupper som har i oppdrag å overvåke bruken av antibiotika og formulere retningslinjer for den. På regionnivå er det dessuten blitt etablert et sett med retningslinjer for hvordan bredspektret antibiotika skal brukes, der målet er å redusere bruken. Foreløpig finnes det imidlertid ingen nasjonale retningslinjer på dette området. I Sverige er prosessen med å overvåke og kontrollere bruken av antibiotika blitt delegert til organisasjonen Strama (Strategigruppen för rationell antibiotikaanvändning och minskad antibiotikaresistens). Strama, som er underlagt Smittskyddsinstitutet, har komiteer i alle landets fylker og én representant ved hvert sykehus for å sikre at retningslinjene blir fulgt. Svenske leger er meget bevisste på økningen i bruken av bredspektret antibiotika. I Sverige kan den økte bruken, ifølge sykehusleger, hovedsakelig tilskrives primærhelsetjenesten. Strama fokuserer sterkt på å sikre detaljerte gjennomganger av pasientjournaler og hurtig diagnostisering av hvilken mikrobe som utløste den bestemte behandlingen. Stramas retningslinjer er godkjente som behandlingsretningslinjer på nasjonalt plan og overholdes generelt av alle svenske sykehus. Leger i Norge rapporterer i likhet med sine nordiske kollegaer om økt bruk av særlig bredspektret antibiotika. Norge har vedtatt nasjonale intensjonserklæringer for å redusere bruken av bredspektret antibiotika, og disse ligger til grunn for nasjonale behandlingsretningslinjer som forventes å være på plass høsten Finland opplever også økt bruk av bredspektret antibiotika, og i likhet med i de andre nordiske landene anser ekspertene utviklingen som uunngåelig. Det finnes ingen behandlingsretningslinjer for bruken av (bredspektret) antibiotika i Finland. Blant finske leger er det imidlertid svært stor bevissthet om hvordan man kan unngå unødvendig bruk av bredspektret antibiotika. De finske ekspertene understreker at den generelle innstillingen i hele det finske behandlingsparadigmet er å unngå å skrive ut bredspektret antibiotika. Sett under ett er antibiotikafeltet i Finland et prioritert handlingsområde preget av betydelig ekspertise og mange leger med ekspertkunnskap om antibiotika. Ifølge de finske ekspertene er Finland det nordiske landet som i realiteten har størst restriksjoner på bruken av bredspektret antibiotika. 4. Clostridium difficile og fremtiden Hele den nordiske regionen har opplevd en økning i forekomsten av Clostridium difficile. I tiåret frem til 2000 observerte nordiske eksperter en moderat økning i antallet tilfeller, men det siste tiåret er alle enige om at antallet tilfeller har steget dramatisk. Epidemi med demografiske årsaker C.diff anses som en spesielt problematisk bakterie når den opptrer i giftig form, for eksempel variantene 027, 039 og 078, som stadig oftere observeres på sykehusene. Det er bred enighet blant de nordiske ekspertene om at den økte forekomsten av Clostridium difficile er en naturlig følge av den høyere forventede levealderen i befolkningen som helhet. En indirekte konsekvens av at folk lever lenger, er økningen i antallet vanskelige og svekkede pasienter i helsesystemet. En betydelig andel av det økte antallet svekkede pasienter har et sykdomsbilde som gjør det nærliggende å behandle med bredspektret antibiotika. De nordiske ekspertene spår at fremtiden vil bringe betydelig flere tilfeller av Clostridium difficile. De begrunner dette med at selv om det gjøres en helhjertet innsats for å redusere bruken av bredspektret antibiotika, vil veksten i gruppen av ekstremt svake pasienter som trenger denne behandlingsformen, fortsette. 2
5 Trender i utviklingen av infeksjonen Behandling med bredspektret antibiotika er en forutsetning for utvikling av CDI og har derfor potensial til å utsette pasienter for denne svært alvorlige infeksjonen. Grunnen er at behandling med bredspektret antibiotika dreper alle bakteriene i fordøyelsessystemet. Med en normal tarmflora holdes bakterien i sjakk. Hos befolkningen generelt kan Clostridium difficile vokse frem naturlig i tarmene uten å føre til problemer. Men når en svekket pasient behandles med bredspektret antibiotika, oppstår de betingelsene som er nødvendige for at Clostridium difficile skal kunne utvikle seg i en livstruende retning, fordi tarmfloraen kommer ut av balanse. For disse pasientene er CDI svært farlig og forårsaker alvorlig diaré hos pasienter som ofte allerede er ekstremt svekket. Fra sykehus til fastlegen Historisk har CDI primært rammet pasienter på sykehus. Grunnen er at de medisinske tilstandene pasienter er blitt behandlet med bredspektret antibiotika for, stort sett har vært av en type som krever sykehusinnlegging. Det har også vært på sykehus at vilkårene for spredning har vært til stede, siden sykehus har større konsentrasjon av pasienter som får bredspektret antibiotika. Dette har vært det generelle bildet til nå. Ekspertene fra de nordiske landene er imidlertid enige om at dette bildet synes å være i endring. Det er ekspertenes oppfatning at økt medisinering med bredspektret antibiotika i primærhelsetjenesten har gjort mønsteret for spredning av CDI mer komplisert. Stadig flere sykehus observerer et økende antall pasienter som har CDI allerede når de legges inn. Pasienter fra primærhelsetjenesten kan generelt deles inn i to hovedgrupper. En gruppe den minste består av pasienter med infeksjoner som kan søke behandling hos en allmennpraktiserende lege. Dette dreier seg i typiske tilfeller om urinveisinfeksjoner eller halsbetennelse. Leger skriver ut bredspektret antibiotika til stadig flere av disse pasientene. Og noen av disse pasientene kan utvikle CDI uten å ha befunnet seg i smittefarlige omgivelser, simpelthen fordi de er naturlige bærere av bakterien. Den andre og potensielt større gruppen pasienter kommer fra sykehjem. Her er beboerne eldre, som også blir svakere og svakere og typisk lider av en rekke infeksjoner som krever behandling og som ofte behandles med bredspektret antibiotika. På sykehjem er det også gode betingelser for spredning av bakterier, fordi det ofte vil være flere beboere som behandles med bredspektret antibiotika samtidig. Dessuten er det mange sykehjem som ikke kan opprettholde den isolasjonen av pasienter som er nødvendig for å unngå spredning. Image of C.difficile spore. Source: Wikipedia. Behandlingsregimer I dag er det primært tre dominerende metoder for å behandle pasienter med CDI 2 : 1. Stanse behandlingen med bredspektret antibiotika. Dette er effektivt men forutsetter at det er trygt å stanse antibiotikabehandlingen. Fordi CDI-pasienter i de aller fleste tilfeller er ekstremt svekket og under behandling for en rekke livstruende infeksjoner, brukes denne metoden sjeldent. 2. Behandling med metronidazol (Flagyl), hvis det er første gang pasienten har CDI eller ved en første gjentakelse av CDI som ikke er alvorlig. Pasienter som får flere residiv, behandles med et annet antibiotikum, vancomycin. Noen mener det ligger et paradoks her, siden den dominerende behandlingen av CDI er med et bredspektret antibiotikum, som er akkurat det som gjør det mulig for Clostridium difficile å utvikle seg på en potensielt livstruende måte. 3. Etter flere residiv er det mange leger som anser behandling med såkalt fekal transplantasjon som eneste mulighet. Transplantasjonen består av tarmfloraen til noen som står pasienten nær, for eksempel en nær slektning. Disse bakteriene trekkes ut av donorens avføring. Dette bidrar til å gjenopprette balansen i tarmfloraen med en bakteriekultur som pasienten tåler. Meningene om denne behandlingsformen er imidlertid svært delte. Residivsprosenter Ekspertene har generelt stor tillit til de eksisterende behandlingsmetodene. For førstegangstilfeller er residivsprosenten ca. 25 prosent. Etter første residiv øker risikoen til 40 prosent, etter det andre øker den til 60 prosent og så videre 2-3. Til tross for den allmenne tilliten til de behandlingsmetodene som finnes, er ekspertene enige om at det ville vært ønskelig å behandle CDI med et legemiddel rettet direkte mot Clostridium difficile. Grunnen er både den økte oppmerksomheten rundt behovet for å senke bruken av 3
6 bredspektret antibiotika og fordi det ville vært en fordel for de pasientene som er mest utsatt for CDI. Disse pasientene er ofte ekstremt svekket og har vært under behandling i sykehussystemet i mange år. Det er bred enighet blant leger om at det er svært ønskelig med en mer målrettet behandling for de svakeste pasientene. Dette betyr at av 100 CDI-pasienter: vil 25 oppleve et første residiv vil 10 oppleve et andre residiv vil 6 oppleve et tredje residiv vil 5 oppleve et fjerde residiv Ref: Bauer et al. ESCMID guidelines for treatment of CDI. Microbiol infect 2009;15: och McFarland et al. Am J Gastroenterol 2002;97: Ekspertene understreker at en slik behandling, til tross for den økte kostnaden den vil innebære, vil være fordelaktig både for pasientene og for sykehusene. Den vil gi pasienter et bedre sykdomsbilde, mens sykehusene får frigjort verdifulle ressurser som senger. 5. CDI i de nordiske landene Danmark har opplevd reelle utbrudd, det vil si at infeksjonen har spredd seg epidemisk på et sykehus. Disse utbruddene har primært skjedd i hovedstadsregionen. Det mest omtalte tilfellet inntraff i perioden , og man regner med at minst 27 mennesker døde som en direkte følge av infeksjonen 1,5. I Danmark meldes det om 18 alvorlige tilfeller av CDI per sykehusinnleggelser. Dette betyr at det på danske sykehus er minst 6000 tilfeller av CDI hvert år, og det er allmenn enighet om at det faktiske tallet er høyere. De fleste ekspertene anslår tallet til å ligge nærmere per år på danske sykehus. I Danmark blir alle tilfeller av resistente 027-varianter av Clostridium difficile og særlig alvorlige tilfeller eller utbrudd av CDI registrert sentralt av Statens Serum Institut (SSI). Dette tallet bestrides ikke av ekspertene, selv om de sier at det reelle tallet kan ligge noe høyere. Ifølge legene bidrar Stramas arbeid til å holde antallet tilfeller på et akseptabelt nivå. I Sverige er det opp til sykehusene om de vil rapportere tilfeller av CDI. Ekspertene er imidlertid enige om at rapporteringsprosenten er høy og på linje med det som ville vært tilfellet hvis rapporteringen var obligatorisk. I Norge er det ikke rapportert om noen utbrudd. I Norge anslår man at det er 56 tilfeller av CDI per sykehusinnleggelser, noe som tilsvarer 3000 tilfeller i året 1. Noen norske sykehus registrerer CDI-tilfeller, men det er ingen systematisk prosess, og vurderingen er at mørketallene kan være store. I Finland har det vært rapportert utbrudd. Den mest alvorlige epidemi som hevdet mer enn 100 pasientenes liv ble forårsaket av 027 subtype og fant sted i Helsinki og Uusimaa Hospital District i Fleste av pasientene hadde en høy alder og mer underliggende sykdommer. I Finland rapporterte mikrobiologisk verifiserte C. diff tilfeller og utbrudd til myndighetene. Rapporterte tilfeller av C.Diff har eksistert per år. Men noen eksperter mener at tallet er høyere, sannsynligvis nærmere per år 1,7. 6. Residiv Blant de nordiske ekspertene er det bred enighet om at den høye risikoen for residiv er en av de alvorligste konsekvensene av CDI. Et av hovedproblemene med residiv av CDI er at bakterien avgir sporer som kan reaktiveres under gitte vilkår, selv etter at de har tørket ut. Dette betyr at etter fullført behandling har disse pasientene økt risiko for å utvikle infeksjonen igjen. Grunnen er enten at de er bærere av sporer eller at de er i et miljø der sporene finnes på gulvet, i senger eller på andre overflater. Det er nesten umulig å få bukt med disse sporene etter et CDI-utbrudd for eksempel på en sengepost. Sverige fikk et utbrudd av CDI i Eksjö i 2011/2012. Først brøt det ut legionærsykdom på sykehuset. Den ble behandlet med bredspektret antibiotika, som la grunnlaget for et utbrudd av CDI som i skrivende stund ikke er stanset. I Sverige går anslag ut på at det er 50 alvorlige tilfeller av CDI per sykehusinnleggelser. Det betyr at det er ca tilfeller av CDI i Sverige hvert år 1,6. Clostridium difficile: Gram-positive, anaerobic bacillus. 4
7 Sporer er det største problemet Ekspertene har uttrykt sterk interesse for en behandling som hindrer bakteriens evne til å produsere de smittsomme sporene, fordi de mener dette vil ha en positiv effekt på behandlingen av CDI, særlig ved at den vil senke den høye residivsprosenten. Med tanke på de enorme ressursene som brukes til å behandle CDI, har ekspertene store forventninger til enhver behandling som retter seg spesifikt mot denne bakterien, og dermed ikke påvirker resten av pasientens skjøre bakterielle balanse. Lengre innleggelser For pasientene utgjør lengre innleggelser som følge av CDI samt residivsinfeksjoner en ekstra byrde. De er allerede på sykehuset fordi de lider av noe annet, og CDI tvinger dem til å bli der lenger. Den demografiske utviklingen vil føre til at flere blir rammet av tilbakevendende CDI i fremtiden. 7. Økonomiske aspekter Ekspertene er enige om at tilfeller av CDI på en sykehusavdeling er svært kostnadskrevende, fordi en pasient med CDI utløser behov for en rekke forholdsregler for å forebygge at andre pasienter smittes. Dette har en betydelig effekt på avdelingens infrastruktur. Alt dette er en stor belastning for pasientene og avdelingen, for ikke å snakke om kostnaden for sykehuset i kroner og øre. Kostbar innleggingsperiode Et tilfelle av CDI forlenger i typiske tilfeller pasientens sykehusopphold med ca. ti dager. Det innebærer dermed en betydelig ekstrabelastning på avdelingens ressurser. Med andre ord opptar de ekstra rutinene forbundet med isolasjonen en svært stor andel av helsepersonalets tid. [ Det er ikke bare kostbart å ha pasienter med CDI på avdelingene tiden personalet må bruke på dem, reduserer tiden de har til overs for andre pasienter. Til sammen får det en svært negativ virkning på avdelingens effektivitet, sier dr. med. Jan Kristian Damås, Universitetssykehuset i Trondheim] I tillegg utgjør det en betydelig belastning på avdelingenes økonomi. Et forsiktig anslag tilsier at hvert tilfelle av CDI i gjennomsnitt fører til ti ekstra dager på sykehus. De vanligste forholdsreglene er: [ Mitt omtrentlige anslag er at ett CDI-tilfelle medfører tilleggskostnader på rundt danske kroner i tillegg til kostnadene forbundet med den lidelsen pasienten opprinnelig ble innlagt for, sier dr. med. Michael Tvede, Københavns Universitshospital Rigshospitalet] Basert på estimater av kostnaden per CDI-pasient kan vi anslå at helsesystemet kan spare 6 millioner danske kroner per 100 tilfeller av CDI som unngås. I tillegg kommer økt effektivitet på de enkelte sykehusavdelingene. 8. Takk 1. Isolasjon: Hver pasient får enerom og må bli der i minst fire dager. Formålet er å hindre at pasientene kommer i kontakt med hverandre, og dermed redusere faren for at infeksjonen spres til andre pasienter. 2. Beskyttelse: Helsepersonale som har vært i kontakt med pasientene, må bruke beskyttelse og delvis skifte klær før de møter andre pasienter. 3. Rengjøring: Isolasjonsrommet bør rengjøres med en spesialutviklet maskin som bruker en spesiell blanding av klor og sølvioner. En rekke nordiske eksperter på infeksjonssykdommer og mikrobiologi har bidratt til denne rapporten. Vi ønsker å takke: Danmark: Michael Tvede, Københavns Universitetshospital, Rigshospitalet Ida Gjørup, Herlev Hospital Lars Østergaard, Aarhus Universitetshospital, Skejby Niels Frimodt Møller, Hvidovre Hospital Finland: Professor Martti Vaara, HUSLAB Professor Ville Valtonen Førsteamanuensis Asko Järvinen, HUCH Førsteamanuensis Veli-Jukka Anttila, HUCH Eero Mattila, HUCH 5
8 Norge: Jan Erik Berdahl, Akershus universitetssykehus Jan Kristian Damås, Universitetssykehuset i Trondheim Egil Lingås, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet Sverige: Malene Wullt, Skånes universitetssjukhus, Malmö Torbjörn Norén, Universitetssjukhuset Örebro Olav Säll, Universitetssjukhuset Örebro 9. Om Astellas Pharma: Astellas er et av verdens 20 største legemiddelselskaper, med ansatte over hele verden. Astellas er et ungt, fremtidsorientert selskap som arbeider globalt for å bedre menneskers liv ved å utvikle innovative og pålitelige medisiner. Astellas er resultatet av sammenslåingen av Yamanouchi og Fujisawa og fortsetter å utvikle førsteklasses produkter innen viktige behandlingsområder. For å sikre vekst i det globale legemiddelmarkedet kombinerer Astellas forskning og utvikling med fremragende markedsføring. Astellas Europe konsentrerer seg om seks vesentlige behandlingsområder: transplantasjoner, urologi, dermatologi, infeksjonshemmende legemidler, onkologi og smertebehandling. Dette er fokusområdene for Astellas Europe, og organisasjonen arbeider kontinuerlig for å utforske nye muligheter og utvikle nye produkter som kan hjelpe pasienter med sykdommer innenfor disse områdene. Les mer om hva vi arbeider med på disse feltene. Referanser: 1. Bauer et al. Clostridium difficile infections in Europe. Lancet 2011;377: Bauer et al. ESCMID guidelines for treatment of CDI. Microbiol infect 2009;15: McFarland et al. Am J Gastroenterol 2002;97: Norén et al. Length of stay and costs for recurrent CDI in Sweden. Abstract ISPOR mars
Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende
Informasjon om CDI (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende N oen bakterier er livsviktige for vår eksistens. Alle mennesker har sin egen sammensetning av bakterier som lever i symbiose
DetaljerAntibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?
Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene? Overlege Ragnhild Raastad Regionalt kompetansesenter for smittevern HSØ Disposisjon Hva er antibiotikaresistens? Hvordan oppstår det?
DetaljerStortingets president Stortinget 0026 OSLO
Statsråden Stortingets president Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/5371-26.9.2016 Spørsmål nr 1581 til skriftlig besvarelse - Pasienter med antibiotikaresistente er siste fem årene. Jeg viser
DetaljerUndervisning på Dialysen 27/2
Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles
DetaljerAntibiotikaresistens og resistensmekanismer
Antibiotikaresistens og resistensmekanismer RELIS Fagseminar 290118 Overlege Hege Enger Avd. for medisinsk mikrobiologi St Olavs hospital Disposisjon Introduksjon Hva er antibiotikaresistens? Eksempler
DetaljerSkal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus. 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik
Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus 29.09.2011 Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik 1 Bakgrunn Generell indremedisin / infeksjonsmedisin (Gjøvik, Lillehammer,
DetaljerInfeksjoner på sykehjem
Infeksjoner på sykehjem Tromsø 19.11.09 Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus Sykehjem Største institusjonsvesen 38.000 plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt
DetaljerNOIS, Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og utbrudd på sykehjem
NOIS, Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og utbrudd på sykehjem Smittevernkonferanse i Førde, Sogn og Fjordane 2014 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Relevant ramme- og
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-
DetaljerGjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler
Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier
DetaljerAntibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk. Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus
Antibiotikastyring og rasjonell antibiotikabruk Bjørn Brandsæter Avdelingsoverlege, dr med Lovisenberg diakonale sykehus Disposisjon Definisjon av rasjonell antibiotikabruk Antibiotikastyringsprogram Hvorfor
DetaljerCLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN
CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN 19. 20. og 27. april 2016 Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål CLOSTRIDIUM DIFFICILE Gram positiv, anaerob stav Sporedanner Isolert første gang i 1935, Hall & O`Toole
DetaljerAntimikrobiell resistens (AMR) Global trussel lokalt arbeid
Antimikrobiell resistens (AMR) Global trussel lokalt arbeid Kun 3 ganger tidligere er et helsetema tatt opp i en FN fullforsamling Nasjonal handlingsplan - lokalt arbeid Helse Stavanger HFs strategi mot
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
Detaljer«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»
1 Tale fra Camilla Stoltenberg på Tuberkulosedagen, Oslo kongressenter 25. mars 2019 «Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?» Globalt hvis vi vender blikket ut i verden - er dette lett å svare på dette
DetaljerRasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS
Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS Disposisjon Definisjon hva er rasjonell antibiotikabehandling Hvorfor lære om det ABC om infeksjoner og
DetaljerÅrsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012.
Smittevernseksjonen Årsrapport vedr. smittevernbistand gitt fra Akershus universitetssykehus til kommuner med samarbeidsavtale innen smittevern i 2012. Først av alt godt nytt år til dere alle. I 2012 har
DetaljerInfeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009
Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner
DetaljerGår vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen?
Går vi mot slutten på den antibiotiske antibiotikaæraen? Smitteverndag 13.10.2014 Per Espen Akselsen P.E.Akselsen 2014 All bruk av antibiotika setter spor Stor bruk setter store spor Den enkelte pasient
DetaljerTabell 1. Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus 4. kvartal 2014, etter infeksjonstype
Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner høsten 2014 Hensikten med prevalensundersøkelsene er på en enkel måte å få en oversikt over
DetaljerKap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1
Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner
DetaljerLepraregisteret. Opprettelsen
Lepraregisteret Opprettelsen Tekst og illustrasjoner på denne og de følgende sidene er hentet fra en utstilling åpnet i oktober 1998 ved Locus for Registry- Based Epidemiology, Bergen. Overlege Ove Guldberg
DetaljerHvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl
Hvilke lederutfordringer gir antibiotikaresistens? Tone Ikdahl 28.02.2018 Da jeg var nyutdannet: Antibiotikabehandling angikk ikke sykehusdirektører Antibiotikaeventyret startet med Flemmings Lancetartikkel
DetaljerLegemiddelgjennomgang i boliger.
Legemiddelgjennomgang i boliger monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerIndikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet. Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging
Indikatorer for handlingsplan for bedre smittevern orientering om arbeidet som pågår i regi av HOD Oliver Kacelnik Avdeling for resistens og infeksjonsforebygging Handlingsplan for et bedre smittevern
DetaljerNOIS PIAHnett -Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk
NOIS PIAHnett -Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk Fylkeskonferanse i Møre og Romsdal, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Hensikten
DetaljerAntibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet
Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet Disposisjon Forbruk av antibiotika Forekomst av resistente bakterier
DetaljerClostridium difficile
Clostridium difficile -antibiotikaens svøbe Jørgen Vildershøj Bjørnholt Avdeling for mikrobiologi, OUS og Institutt for klinisk medisin, UiO Disclosures: None. The author is solely responsible for the
DetaljerInfeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen
Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn
DetaljerVankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus
Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus Kristin Stenhaug Kilhus LIS, Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus 2 Enterokokker Gram positive
DetaljerEpidemiologi og overvåking av ESBL. Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet
Epidemiologi og overvåking av ESBL Temadag om ESBL, 26. november 2008 Bjørn G. Iversen, Overlege, Folkehelseinstituttet Bakgrunn 1980-tallet: Første rapporterte tilfeller av pasienter med ESBL-dannende
DetaljerIntrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil
Intrahospital transport av smittepasienter ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil Vidundermedisinen kan bli en forbannelse Alexander Fleming,
DetaljerHøringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035
St. Olavs hospital HF utviklingsplan@stolav.no. Deres ref. Vår ref. Dato 1.2.2018 Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan
DetaljerRASK Vestfold. RASK Vestfold
Tønsberg 12.02.2019 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Sykehjemspopulasjon Beboere
DetaljerBruken av nasjonale prøver en evaluering
Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt
DetaljerVIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler
VIRKON OG PERASAFE Tredje generasjons desinfeksjonsmidler 1 Mikroorganismer er et økende problem Farlig bakterie på Ullevål - avdeling stengt En hel avdeling er stengt av på Ullevål universitetssykehus
DetaljerImmunologiens Dag 2019
Immunologiens Dag 2019 Litteraturhuset Wergelandsveien 29, Oslo Mandag 29. april, kl. 11:00-14:30 Norsk Selskap for Immunologi og Turning the Tide of Antimicrobial resistance Tid/sted: Mandag 29 april
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerStyresak Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF
Direktøren Styresak 071-2019 Antibiotikaforbruk i Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje E. Hansen Dato dok: 07.08.2019 Møtedato: 29.08.2019 Vår ref: 2019/5956 Vedlegg (t): Innstilling til vedtak:
DetaljerStyresak Pasientskader i Nordlandssykehuset 2017 resultater fra Global Trigger Tool (GTT) analysen
Direktøren Styresak 4-218 Pasientskader i Nordlandssykehuset 217 resultater fra Global Trigger Tool (GTT) analysen Saksbehandler: Benedikte Dyrhaug Stoknes, Berit Enoksen, Ida Bakke Dato dok: 1.6.218 Møtedato:
DetaljerBokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak
DetaljerMalen Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) i sykehus brukes også for rehabiliteringsinstitusjoner.
Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre (PIAH) høsten 2011 Hensikten med prevalensundersøkelsene (endagsundersøkelser)
DetaljerVirus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
DetaljerNeglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M
Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp
DetaljerSkrøpelige syke eldre
Skrøpelige syke eldre Akuttmedisin eller terminal omsorg? Etiske og faglige aspekter Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Annen relevant erfaring:
DetaljerClostridium Difficile - Meldingsbeskrivelse for kommaseparert filformat
Nasjonalt folkehelseinstitutt IT og ehelse avdelingen Clostridium difficile Clostridium Difficile - Meldingsbeskrivelse for kommaseparert filformat INTRODUKSJON... 2 1.1 OM DOKUMENTET... 2 1.2 AVGRENSNINGER...
DetaljerFremtidens utfordringsbilde for de prehospitale tjenestene. Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet
prehospitale tjenestene Bjørn Jamtli, Helsedirektoratet Befolkningsøkning Økt levealder Levealderen er ventet å øke fra dagens 80 år til rundt 87 år i 2060 for menn, og for kvinner fra 84 til 89 år. Frem
DetaljerAntibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell
Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst
DetaljerInfeksjoner i helsetjenesten Omfang og betydning
Infeksjoner i helsetjenesten Omfang og betydning Kurs nr. 25841 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Per Espen Akselsen Litt terminologi Nosokomiale infeksjoner Sykehusinfeksjoner Infeksjoner i
DetaljerKlamydia i Norge 2012
Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller
DetaljerHiv og straffeloven i de nordiske land
&A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.
DetaljerESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015
ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015 ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika
DetaljerHvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?
Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas? Pål Friis Klinikksjef Medisinsk klinikk Sørlandet sykehus Norsk kongress i geriatri 26.04.05 Budskap Sykehusene
DetaljerKartlegging Region Midt- Norge
tilsynet i Nord Trøndelag, Sør Trøndelag og Møre og Romsdal Kartlegging 2006 basert på skademeldinger fra spesialiserte institusjoner i Region Midt- Rapporten er basert på data som er registrert i Meldesentralen
DetaljerHelsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem
Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
Detaljer1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv
Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert
DetaljerLifeClean Overflatedesinfeksjon
Produktkatalog: 2014-5 LifeClean Overflatedesinfeksjon MED SPORICIDAL EFFEKT Verdensunik løsning for all rengjøring og overflateinfeksjon Total avdødning av Clostridium difficile på 60 sekunder Ferdigblandet
DetaljerNOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk
NOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk Fylkeskonferanse i Hedmark og Oppland, Biri 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Relevant
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerDiagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt
Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en
DetaljerBrystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim
Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende
DetaljerLondon-Malaga-deklarasjonen om. investering i astmaforskning
London-Malaga-deklarasjonen om investering i astmaforskning Innledning Astma er en kronisk sykdom som påvirker hverdagen til 30 millioner europeere og 300 millioner mennesker over hele verden. Den globale
DetaljerRESISTENSPROBLEMATIKK. Pål A. Jenum. september 2015
RESISTENSPROBLEMATIKK Pål A. Jenum september 2015 1 Hva er resistens? Motstandskraft mot ytre påvirkning Mikrober antibiotika desinfeksjonsmidler 2 Hva er naturlig resistens? Iboende egenskaper: Villtype
DetaljerMalen Prevalens av helsetjenesteervervete infeksjoner og antibiotikabruk (PIAH) i sykehus brukes også for rehabiliteringsinstitusjoner.
Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og helseinstitusjoner for eldre (PIAH) høsten 2010 Prevalensundersøkelsene ble utført 1. desember
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerRasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB
Rasjonell antibiotikabruk Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB Problembakterier Grampositive MRSA VRE Penicillinresistente pneumokokker Gramnegative ESBL-produserende Enterobacteriaceae
DetaljerOvervåking av influensa i sykehus
Influensasesongen 2015/16 Overvåking av influensa i sykehus Område Smittevern, miljø og helse Avdeling for influensa Sammendrag 2 067 pasienter ble innlagt i sykehus med influensa i influensasesongen 2015/16
DetaljerPrevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015
Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk i sykehjem våren 2015 Prevalensundersøkelsene skal gi en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og bruken
DetaljerKorreksjoner i årsavregningen 2013
Korreksjoner i årsavregningen 2013 I vedlegget beskrives de enkelte korreksjonene. Det er 25 ulike korreksjoner i årsavregningen for 2013. Kommentar: Enkelte av korreksjonene fra nr.6 til og med nr.14
DetaljerEffekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler
Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Ingeborg Lidal, Berg RC, Austvoll-Dahlgren A, GH Straumann, Vist GE Problemstilling Hva er den dokumenterte effekten av
DetaljerHåndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015
Håndtering av ESBL i sykehjem Tore W Steen 21.04.2015 ESBL-holdige bakterier Extended Spectrum BetaLactamase Hovedtyper: - ESBL A(mbler) - ESBL M(iscellaneous) - ESBL CARBA ESBL A, ESBL M resistente mot
DetaljerHar vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid
Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell
DetaljerDeres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
DetaljerImmunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015
Immunitet mot rubella Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Utgangspunktet: Forespørsel fra en mikrobiologisk avdeling: Hvordan skal vi tolke prøvesvar der vi finner antistoff mot rubella,
DetaljerPRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,
1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett
DetaljerBasale smittevernrutiner holder! Andreas Radtke Overlege smittevern St.Olavs Hospital HF
Basale smittevernrutiner holder! Andreas Radtke Overlege smittevern St.Olavs Hospital HF 1 Horisontale smitteverntiltak Vertikale smitteverntiltak Smittekilde Ikke-smitte Kontaminering Direkte smitte Bærerskap
Detaljer1 Sentrale resultat i årets rapport
1 Sentrale resultat i årets rapport 1.1 Fortsatt en del mangelfulle pasientdata I 2003 hadde man pasientdata av en akseptabel kvalitet for i overkant av 73 prosent av innleggelsene. Vi vet med andre ord
DetaljerEnerom, et smitte- og sykdomsforebyggende tiltak i sykehus?
Enerom, et smitte- og sykdomsforebyggende tiltak i sykehus? - En deskriptiv retrospektiv epidemiologisk studie Master of Public Health (Godkjent NHV 23. September 2011) Anita Wang Børseth Regional smittevernrådgiver
DetaljerInfeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner
Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner Fagdag Folkehelseinstituttet 20.september 2018 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Innhold Infeksjonskontrollprogram
DetaljerStyring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB
Styring av antibiotikabruk i sykehus INGRID SMITH, OVERLEGE/ 1. AMAN. KAS, FOU- AVD, HELSE-BERGEN/ KLIN. INST. 2, UIB Transplantasjon Prematur Intensiv Kreft Protese Brannskade Antibiotikagrupper norske
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerUtfordringer i en hemodialyseavdeling
Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser
DetaljerAntibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015
Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/
DetaljerSmittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
DetaljerSENTER FOR ELDREMEDISIN
SENTER FOR ELDREMEDISIN OPPTAKSOMRÅDE 20 kommuner på Øvre - og Nedre Romerike og Follo 3 bydeler i Oslo Befolkningsgrunnlag 515 000 Befolkningsvekst per år ca. 8000 Kilde: Årlig melding 2017 NØKKELTALL
Detaljer«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerErfaringer fra SARS av relevans for MERS?
Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og NBC-senteret Oslo universitetssykehus Fagseminar 25.09.2013 Innhold SARS Kort historikk Svikt Suksess SARS
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i 1 sykehjem 20.-22.05.19 Kjellaug Enoksen, spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin
DetaljerForedragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet.
Foredragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet. Frode Forland Fagdirektør Smittevern, Folkehelseinstituttet Hva er kunnskap? Evidensbasert Smalt: A B
DetaljerESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13
ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer
DetaljerFørste resultater fra NOIS-1
Første resultater fra NOIS-1 Den første overvåkingsperioden i det nye nasjonale overvåkingssystemet, Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS), ble gjennomført i 2005. Pasienter
DetaljerNOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk
NOIS PIAHnett - Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk Fylkeskonferanse Nordland, mars 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Relevant ramme-
DetaljerBakgrunn for studien
Produksjon og formidling av mikrobiologiske prøvesvar vedrørende antibiotikaresistens Kvalitetsutfordringer sett fra et laboratorieperspektiv Fritt foredrag : Presentasjon av studie/masteroppgave Helsevitenskap,
DetaljerResistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?
Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen? Resistens mot antibiotika medieskapt frykt eller dødsens alvor? 9. sept 2015 Trine L Abée-Lund Resistens mot antibiotika Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerSelvmord i psykiatrien. Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise
Selvmord i psykiatrien Et graveprosjekt av Lajla Ellingsen og Mari K. By Rise http://www.adressa.no/spesial/article9695973.ece STARTEN: GUTTEN PÅ BRUA Vikåsen, mai 2008. Han var bare 12 år, gutten som
DetaljerHåndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten
Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 17.09.2018 Innhold 1. MRSA Epidemiologisk endringer Smitteoppsporing Screening Isolering?
Detaljer