KIWI HARESTUA STØYVURDERING

Transkript

1 Oppdragsgiver Harestua Eiendom KIWI HARESTUA STØYVURDERING

2 2 Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Støyvurdering Kivi Harestua Dokument nr.: Filnavn: _1.docx Revisjon 0 1 Dato Utarbeidet av Øivind Nilsen Øivind Nilsen Kontrollert av Godkjent av Øivind Nilsen Øivind Nilsen Beskrivelse Støyvurdering Støyvurdering Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Nye trafikktall fra trafikkanalysen Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes NO-3001 DRAMMEN T

3 3 INNHOLD 1. INNLEDNING OPPSUMMERING DEFINISJONER MYNDIGHETSKRAV LYDKRAV KONTORLOKALER INNGANGSDATA VEGTRAFIKK BEREGNINGER Støysonekart X1 Støysonekart, beregningspunkter 4m over mark X1 Støysonekart, beregningspunkter 4m over mark X3 utendørs støy fra vegtrafikk, fasadeberegninger Beregnet lydnivå utenfor fasade på Kiwi med ny Piperveien Fasadeberegninger tilstøtende bygg med/uten ny Piperveien Beregning av krav til innendørs lydnivå Fasadeisolasjon Veggkonstruksjon Andre konstruksjoner Ventilasjon Balkonger/terrasser APPENDIKS A Ramboll

4 4 1. INNLEDNING har på oppdrag Harestua Eiendom utarbeidet en støyvurdering i forbindelse med reguleringsplan for eiendommene gnr. 115 / bnr. 129, 130, 109 m.fl. i Lunner kommune. Harestua Eiendom ønsker å regulere eiendommene gnr. 115 / bnr. 129, 109 m.fl. for å legge til rette for næringsbebyggelse og eventuelt boliger. Planen samsvarer med overordnet plan. Spesielle tema for planprosessen er omlegging av den kommunale vegen Pipervegen og bygging av gang- og sykkelveg. Rapporten angir forskriftskrav som prosjektet er pålagt å rette seg etter i følge "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" med videre henvisning til norsk standard og gjeldende forskrifter. Formålet med denne rapporten er å påpeke kritiske konstruksjoner og løsninger med hensyn på lydforhold og støy som må etterfølges i den videre prosjekteringen. Forhåndsberegningene er gjennomført for reguleringsfase. Det må i senere faser av prosjektet gjennomføres mer detaljerte beregninger og vurdering av støyreduserende tiltak. Det er ikke tilstrekkelig kunnskap om valg av utforming av bygg, planløsninger etc. og derfor kan ikke disse beregningene gjennomføres i denne fasen av prosjektet. Rapporten er utarbeidet etter målsetningen om å tydeliggjøre hva planområdet påføres med hensyn på støy. Figur 1 Planområdet, stiplet linje opprinnelig varslet planavgrensning. Gult areal endelig planområde.

5 5 2. OPPSUMMERING Det er gjort beregninger for å kartlegge støynivåer i punkter ved aktuelle bygningsfasader. Det er vegtrafikkstøy som gjør seg gjeldende i planområdet. Beregningene viser at fasaden på tilbygget på Kiwi bygget mot Fv.16 Hadelandsveien i ligger i gul støysone med beregnet støynivå på L den 56 db og L den 58 db i 2 etasje. Nye leiligheter forutsettes oppført iht. TEK10. På bakgrunn av forutsetninger om konstruksjon, oppbygning, ventilasjon, planløsning, osv. er det utført beregning av innendørs støynivå for mest støyutsatte oppholdsrom i kommende boenhet i øverste plan, vendt mot Fv.16. Med så lave utendørs støynivåer behøves det ikke spesielle lydisolasjonskrav ut over det som er beskrevet i TEK10. Som Tabell 2 viser, så anbefales det at støynivået på uteplass ikke overskrider L den 55 db. I henhold til T-1442/2012 skal grenseverdien for uteplass være tilfredsstilt for et nærområde som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Dette bør ligge i tilknytning til bygningen. Hvis det etableres balkonger mot Fv.16 og Piperveien/parkeringsplass bør disse skjermes. Kontrollberegninger vil bli utført når plantegninger, utomhusplaer etc. foreligger Det er også gjennomført detaljerte støyberegninger på tilstøtende fasader. Se figur 6 for beliggenhet av beregningspunktene. Som det fremgår av beregningsresultatene i tabell 10 blir det liten eller ingen forskjell på støynivået ved flytting av Furuveien. ca. 1 db på fasaden mot nord (Harestua senter) i gnr/bnr 115/14 og 173/30, det er derfor ikke nødvendig med noen avbøtende tiltak på tilstøtende boliger. Handel vil bidra til at flere mennesker vil være i aktivitet rundt bygningene, med stemmebruk og lignende. For noen vil dette være negativt fordi støynivået øker, mens det for andre vil oppleves positivt og som et tegn på at det er mer liv i området. Dette vil heller ikke gi noe økt db-nivå. Vi ser at beregningsresultatene og våre forutsetninger gjør at «Kiwi bygget» egner seg som forretning, boliger, kontorer etc. ved de gitte retningslinjer. I reguleringsplanen er støyforholdene foreslått ivaretatt gjennom disse bestemmelsene: Støynivå ved ny arealbruk (inkl. vifter ventilasjonsanlegg og lignende) skal tilfredsstille grenseverdier gitt i Miljøverndepartementets "Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging" (MD T-1442/2012). For boligformål skal støynivå ikke overskride Lden=55 db på leke- og uteoppholdsareal. Minst halvparten av rom med støyfølsom bruk, og minst ett soverom, skal i hver boenhet ha vindu i fasade med støybelastning Lden=55 db eller lavere. Rom med støyfølsom bruk som har støybelastning over Lden=55 db ved støybelastet vindu, skal ha tilstrekkelig beskyttelse (med solbeskyttelse, kjøling, balansert ventilasjon, mv) til at innetemperaturen er behagelig ved alle temperatur- og solforhold uten at vinduene åpnes. Rom med støyfølsom bruk som har støybelastning over Lden=65dB ved støybelastet vindu, tillates ikke. Ramboll

6 6 2.1 Utdrag fra retningslinjen Som det fremgår av utdrag av TA-2115/2005 «Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen) vil være kommunen som skal beslutte om støytiltakene er tilstrekkelige til å oppfylle krav og vilkår som er stilt til prosjektet. Retningslinjene kommer til anvendelse ved: etablering av nye boliger eller annen støyfølsom arealbruk ved eksisterende eller planlagt støykilde etablering av ny støyende virksomhet (for eksempel ny veg) utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, forutsatt at endringene medfører krav om ny plan etter plan- og bygningsloven Det kan være vanskelig å avgjøre om en konkret endring av en kilde er stor nok til at støyretningslinjene kommer til anvendelse for tiltaket. Som hovedregel skal retningslinjen legges til grunn for gjennomføring av avbøtende tiltak i alle prosjekter der det kreves ny plan etter pbl, eller der eksisterende plan må endres. Det anbefales også generelt at retningslinjen legges til grunn ved alle endringer av virksomhet hvor støynivået endres merkbart (> 3dB) ved støyfølsom bebyggelse og nivået samtidig overskrider retningslinjens anbefalte grenser. Støysonekart utarbeidet etter retningslinjen bør oppdateres dersom endringene i ekvivalent støynivå er mer enn 3 db. Miljø- og sikkerhetstiltak som ikke forverrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet skal som hovedregel kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Dette er en videreføring av tidligere praksis nedfelt i retningslinjer om Fylkesmannens rolle i plansaker som omhandler støy (T-1/86). Et typisk eksempel på denne type tiltak er etablering av gang- og sykkelveg langs eksisterende veg.

7 7 3. DEFINISJONER Tabell 1 - Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn. Ramboll

8 8 4. MYNDIGHETSKRAV I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2008 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper". Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Klasse A og B kan brukes i tilfeller der man ønsker en høyere standard enn vanlig. Klasse C legges til grunn for utførelsen i dette prosjektet. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175:2008 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) som er beskrevet nedenfor. Det avventes avklaring fra bygningsmyndighetene hva gjelder bruk av ny utgave av NS 8175:2012. Foreløpig er NS 8175:2008 gjeldende med unntak av anbefalinger til preaksepterte ytelser for romakustiske forhold gitt i veileder til TEK i Veiledning om tekniske krav til byggverk gjøres gjeldende i prosjekter rammesøkt etter Disse kravene er skjerpet i forhold til kravene fra Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) som er beskrevet nedenfor. Figur 2 - Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje

9 9 Tabell 2 - Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175:2012 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 - Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks. soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442/2012 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175:2012 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksforemål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175:2012 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Ramboll

10 10 Tabell 4 - Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå Lp,AeqT og Lp,AFmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax (db) natt, kl L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. 5. LYDKRAV KONTORLOKALER Tabellene nedenfor er utdrag fra NS 8175 som angir gjeldende lydkrav. Videre gjelder arbeidsmiljøloven med Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen som i første rekke omfatter ansatte i butikklokaler og kontorer. Tabell 5 Utdrag fra NS 8175

11 Vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen, utgitt av Arbeidstilsynet, angir følgende krav i 7: 7 Tiltaksverdier Tiltaksverdiene for støyeksponering er: a) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe I: L EX,1h = 55 db b) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe II: L EX,1h = 70 db c) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe III: L EX,8h = 80 db d) øvre tiltaksverdier: L EX,8h = 85 db og L pc,peak = 130 db For arbeidsforhold i gruppene I og II skal støy fra egen aktivitet ikke inngå i vurderingen i forhold til nedre tiltaksverdi såfremt arbeidstakeren kan avbryte støyen. For spise- og hvilerom skal kun bakgrunnsstøy fra installasjoner, tilstøtende lokaler og omgivelser inngå i vurderingen. I 4 sier forskriften følgende om de ulike gruppene: - gruppe I: arbeidsforhold hvor det stilles store krav til vedvarende konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengt samtale og i spise- og hvilerom. - gruppe II: arbeidsforhold hvor det er viktig å føre samtale eller vedvarende store krav til presisjon, hurtighet og oppmerksomhet. - gruppe III: arbeidsforhold med støyende maskiner og utstyr under forhold som ikke går innunder arbeidsgruppe I og II. Videre heter det i 5: Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerne beskyttes mot støy og slik at støybelastningen søkes redusert til lavest mulig nivå og minst 10 db lavere i forhold til nedre tiltaksverdier i 7. Tiltak skal gjøres ved kilden så langt det er mulig med hensyn til den tekniske utviklingen, eller ved at støyeksponeringen på annen måte begrenses i varighet og intensitet Ramboll

12 Støy fra bygge- anleggsvirksomhet Regler for begrensning av støy fra bygg- og anleggsvirksomhet er tatt inn som Kapitel 4 i støyretningslinje T-1442/2012. Aktuelle, anbefalte støygrenser er vist i tabell 5. Reglene for BA-støy legger stor vekt på god informasjon og kommunikasjon med naboskapet om anleggsarbeidene. Det er kjent at BA-støy har stort potensiale for å forstyrre, større enn de fleste andre typer støy. God kommunikasjon øker toleransen for støy og forebygger støyplager. Støy fra større BA-aktiviteter skal prognoseres på forhånd, og konsekvenser for driftstid og eventuelle støyreduserende tiltak skal vurderes før anlegget starter. Det skal være en form for internkontroll (støyfaglig dokumentasjon av situasjon, logg for kommunikasjon og aktivitet, mv) med at reglene følges. Støygrensene er minst strenge på dagtid, og intensjonen bak støyreglene er at aktivitet på dagtid i stor grad må godtas. Kompromisser som tillater praktisk utførelse av arbeidet bør godtas for dagperioden. Støyende aktivitet på kveldstid har strengere grense og det bør ikke kompromisses i samme grad som på dagtid. Reglene for BA-støy har status som veiledning i T-1442/2012, men bestemmelsene kan gjøres juridisk bindende gjennom 1) arbeidskontrakt, 2) reguleringsbestemmelse (plan- og bygingsloven), 3) vedtak av miljømyndighet etter Forurensningsloven (for eksempel fra Fylkesmannens miljøvernavdeling) eller 4) gjennom vedtak fra lokal helsemyndighet (Kommunehelsetjenesteloven). Det er laget en utfyllende informasjon om reglene for BA-støy i veilederen til T-1442/2012, TA Tabell 6 - Tabellen viser anbefalte grenser for støy utenfor rom og innendørs i rom for støyfølsom bruk. Grensene for utendørs støy er strengere jo lengre anleggsperioden er (tabellen viser bare utvalgte periodelengder). Grensene for innendørs støy justeres ikke for anleggets varighet. Boliger, fritidsboliger Støykrav Driftsvarighet for anlegget Dagtid LAeq (db) Kveld LAeq eller søn-/helligdag (db) Natt LAeq (db) 0-7 uker uker - 6 mnd mnd mnd mnd mnd > 24 mnd Innedørs boliger, fritidsboliger Innedørs, arbeidsplass, med støykrav Inne 40 Inne db i brukstid Inne 30.

13 13 6. FORUTSETNINGER OG METODE 6.1 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). Tabell 7 - Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart Beregningshøyde punktberegninger 1 db 1000 m 4 m 5 x 5 m 2m og 5m 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok 064 Statens vegvesen, Ramboll

14 14 7. INNGANGSDATA VEGTRAFIKK Trafikkdata Trafikktall og fartsbegrensninger for vegene er hentet fra trafikkanalyse, utarbeidet av v/elin Børrud for Kiwi Harestua datert 15 januar Se trafikkanalyse for detaljer. Fordeling av trafikk på dag (kl.07 19), kveld (kl.19 23) og natt (kl.23 07) er antatt til prosent ( by og bynærme område, hentet fra veileder til retningslinjer T 1442). Tabell 8 - Dagens og framtidig trafikk i veinettet, ÅDT (kjt/døgn). Vei Trafikk Trafikk Hastighet Tungtrafikk ÅDT 2014 ÅDT 2024 Km/t % Fv.16 Hadelandsveien Piperveien, kunder til Harestua senter Piperveien BEREGNINGER Ved støyberegninger er programmet Novapoint støy benyttet. Beregningsgrunnlaget er basert på en digital kartmodell med tilhørende vegtraséer i terrenget. Vegene er modellert med vegbredder og høyder. For støysonekart er beregningshøyden satt til 4 meter, noe som er standard. Det er benyttet 1 refleksjon i støysoneberegningene og lydnivåene er gitt i enheten L den (day-eveningnight). Nivåene er da direkte sammenlignbare med grenseverdiene i T-1442, se tabell Støysonekart Tegning X1. Dagens situasjon i Beregningspunkter 4m over mark. Tegning X2. Beregning med trafikk fremskrevet til Beregningspunkter 4m over mark. Tegning X3. Punktberegninger ved fasade med trafikk fremskrevet til Beregningspunkter 2m og 5m over mark.

15 X1 Støysonekart, beregningspunkter 4m over mark. Figur 3 - Beregning med dagens trafikk, Ramboll

16 X1 Støysonekart, beregningspunkter 4m over mark. Figur 4 - Beregning med trafikk fremskrevet til 2023.

17 X3 utendørs støy fra vegtrafikk, fasadeberegninger Det er gjennomført detaljerte støyberegninger på bygningenes fasader og terasser. Punktberegninger benyttes til å bestemme tilstrekkelig fasadeisolasjon for å ivareta krav til innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Punktberegninger er oppgitt som frittfeltsverdier og det er benyttet 2 refleksjoner. Resultatene er angitt i A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (L den ). Det er beregnet støy i punkter på fasader i alle aktuelle etasjehøyder. Det er benyttet en generell etasjehøyde på 3 meter for beregningspunktene. Se tegning under der beregningspunktene er illustrert. Figur 5 Beregningspunkter ved fasade. (NB Piperveien (ny) og Piperveien (eks) skal være Furuveien) Ramboll

18 Beregnet lydnivå utenfor fasade på Kiwi med ny Furuveien Det er gjennomført detaljerte støyberegninger på fasader på Kiwi. Se figur 6 for beliggenhet av beregningspunktene.. Tabell 9 - Resultater punktberegninger på fasader, beregnet med trafikk fremskrevet til Beregnings punkt Plan/ Etasje Støynivå, L den (db) Merknader Pkt.1 Pkt.2 Pkt.3 Pkt.4 Pkt Fasade mot nord Fasade mot Hadelandsveien Fasade mot Hadelandsveien Fasade mot sør Fasade mot sør 8.6 Fasadeberegninger tilstøtende bygg med/uten ny Furuveien Det er gjennomført detaljerte støyberegninger på tilstøtende fasader. Se figur 6 for beliggenhet av beregningspunktene. Som det fremgår av beregningene i tabell 10 blir det liten eller ingen forskjell på støynivået ved flytting av Furuveien. Tabell 10 - Resultater punktberegninger på fasader, beregnet med trafikk fremskrevet til Beregnings punkt Pkt.6 Pkt.7 Pkt.8 Pkt.9 Gnr./Bnr. Adresse Gnr.115/Bnr.27 Piperveien 4 Gnr.173/Bnr.30 Piperveien 2 Gnr.115/Bnr.14 Piperveien 3 Gnr.115/Bnr.14 Piperveien 3 Plan/ Etasje Støynivå, ved fasade, dagens adkomst til Harestua senter L den (db) Støynivå, ved fasade, ny adkomst til Harestua senter L den (db) Merknader/ Beskrivelse Fasade mot vest, Harestua senter Fasade mot vest, Harestua senter Fasade mot nord, Harestua senter Fasade mot vest, Hadelandsveien

19 19 9. FASADEISOLASJON 9.1 Beregning av krav til innendørs lydnivå Ved beregning av innendørs støy er Håndbok 47 benyttet. Håndbok 47 er en forenklet beregningsmetode for isolering mot utendørs støy med datasamling over lydisolerende egenskaper til yttervegg, vinduer, ventiler og tak. Metoden avhenger av at man vet utendørs støynivå, og i beregningene kan man ha 3 deflater med fire delelementer. Man beregner delbidrag fra hver delflate og summerer til slutt innenivå. Størrelsen på skilleflatene har en grunnverdi på 10 m 2. En større skilleflate vil gi større bidrag til lydnivået og en mindre vil gi mindre bidrag. Volumet til rommet har mye å si for bidraget til lydnivået innendørs hvor små rom vil få høyere nivå enn større rom. De lyddempende egenskapene til de ulike konstruksjonen blir gitt som luftlydisolasjon uttrykt ved R w (db). En høyere R w -verdi vil bety en bedre isolering av støy gjennom konstruksjonen. I tillegg til R w blir det gitt en støyspekterkorreksjon (C), som varierer mellom ulike trafikkstøyspektrum. Standard er C 2 som er veitrafikk ved 50 km/t uten skjerming. Ved lavere hastigheter benyttes C 1 (30 km/t) og ved høyere hastigheter C 3 (90 km/t). Denne korreksjonen har ikke noe med lydnivået fra kildene å gjøre, men er en korreksjon om frekvenssammensetningen ved forskjellige støysituasjoner. Det finnes egne C-korreksjoner for fly og tog. 9.2 Fasadeisolasjon For beregning av innendørs lydnivå benyttes L eq24h som er en gjennomsnittsverdi som ikke har med straffetilleggene til L den. Differansen mellom L den og L eq24h er omtrent 3 db, så dimensjonerende fasadenivå er L eq24h = 55 db. Ved beregninger er det antatt et rom i andre etasje med lengde x bredde x høyde = 3,5 x 3 x 2,4 meter, som skal være et av de verre tilfellene innendørs. Det er forutsatt ingen ventiler i vegger og konstruksjonene er kun sett på ved hensyn til lydisolasjon. Forutsetninger som større/mindre rom og delflater og store vindusarealer er ikke tatt hensyn til og bør kontrolleres når endelig planløsning er bestemt. Tabell 11 Innendørsberegning. Utendørs lydnivå L eq24h Krav til vegg (Areal = 10,4 m 2 ) R w + C 2 Krav til vindu (Areal = 2 m 2 ) Krav til tak (Areal=) Beregnet innendørs lydnivå L eq24h 55 db 40 db 29 db - 28 db 9.3 Veggkonstruksjon Isolerte bindingsverkvegger har typiske lydreduksjonstall R w + C 2 på omtrent db. En vegg med to platelag på begge sider av veggen (1x9 mm utvendig gips) og 2x13 mm gips innendørs og 240 mm I-profil vil gi tilstrekkelig lydreduksjonstall R w + C 2 = 40 db. En veldig god løsning ved veggkonstruksjon er betongkonstruksjoner hvor 150 mm betong alene gir et lydreduksjonstall 50 db, og vil bli bedre med ekstra isolasjon og tilleggs konstruksjoner. Det samme gjelder for massive lettklinkerbetong som med eller uten tilleggs konstruksjon med bindingsverk som kan ha verdier R w + C tr = mellom db. Ramboll

20 Andre konstruksjoner Av komforthensyn (salgsargument) bør en vurdere å montere R w + C tr =32 db (4-15-6mm) montert med elasoplastisk fugemasse i alle vinduer, da en for en beskjeden merkostnad får et vesentlig bedre vindu støymessig. 9.5 Ventilasjon Da bygningene prosjekteres og bygges etter TEK10 er balansert ventilasjon påkrevd. Dette er følgelig lagt til grunn ved beregning av innendørs støynivå. 9.6 Balkonger/terrasser Disse skal skjermes og kan de klare seg med 1,5m høyt rekkverket (må være tett) og absorpsjon (himling). NS EN Lydforhold i bygninger Vurdering av produkters akustiske ytelse Del 3: Luftlydisolasjon mot utendørs støy er en standard som spesifiserer beregningsmetoder for å estimere lydisolasjon og endringer i lydtrykknivå knyttet til fasader eller andre utvendige elementer på bygninger. Det må benyttes en god absorbent i hele himlingsarealet (αw 0,9). Den støyreduserende effekten er høyere når siktlinjens høyde er høyest mulig. Høyde på rekkverket (må være tett) og absorpsjonsmengde i himlingen er også avgjørende. Sistnevnte innebærer at det bør benyttes et rekkverk som er noe høyere enn ordinære rekkverk. Figur 6 Parametre som benyttes i vurdering av fasadenivådifferanse. Hentet fra NS figur C.1.

21 21 APPENDIKS A Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en fordobling av opplevd lydnivå Tabell 12 - Endring i lydnivå og opplevd effekt. 2 Ramboll

22 db db 22 Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet Økning i kjørehastighet med samme trafikkmengde på samme veistrekning vil gi utslag som vist i Figur 4. Dette innebærer blant annet at å øke hastigheten fra 80 km/t til 100 km/t på en gitt strekning med samme trafikkmengde vil føre til en relativ økning i støynivå på 2,5 db. Relativ forskjell i støynivå for ulike trafikkhastigheter ,5 6 7, , km/t Figur 7 - Relativ forskjell i lydnivå ved ulike hastigheter. For økning i trafikkmengde gjelder logaritmisk addisjon som vist i Figur. Dette innebærer blant annet at en dobling i trafikkmengde, som tilsvarer en økning i trafikkmengde på 100 %, vil føre til en relativ økning i støynivå på 3 db. Relativ forskjell i støynivå for ulike trafikkmengder ,0 4,8 4,0 3,5 3,0 2,4 1,8 1, % økning i trafikk Figur 8 - Relativ forskjell i lydnivå ved økning i trafikkmengde.